[ { "id": "2820", "document_id": "221", "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.", "question": "Hvordan har det vært for Dan Coats å finne seg en god posisjon i Donald Trumps administrasjon?", "answers": { "answer_start": [ 1056 ], "text": [ "vanskelig" ] } }, { "id": "2663", "document_id": "584", "context": "Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale\nJeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix\nPå Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.\n– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.\n– Prisgitt Trump\n– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»\n– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.\nSelv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.\nSamles neste uke\nParlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.\nJohnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.\nCorbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.", "question": "Når lover Boris Johnson å ta Strobritannia ut av EU?", "answers": { "answer_start": [ 1445 ], "text": [ "31. oktober" ] } }, { "id": "299", "document_id": "51", "context": "Call of Duty 4: Modern Warfare\nCall of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter.\nI motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer.\nSpillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013.\nSpillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.\n\n\n", "question": "Hva heter det meste solgte videospillet i 2007?", "answers": { "answer_start": [ 0 ], "text": [ "Call of Duty 4: Modern Warfare" ] } }, { "id": "2756", "document_id": "207", "context": "Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly\nEn Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington.\nSuspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag.\n– Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse.\nHan beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først.\nFortsetter å fly\nLuftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette.\nEn rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen.\nEthiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly.\nNektet å fly\nFlygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart.\nNorwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI.\nHeller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen.\nI India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly.\n157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.", "question": "Hvor mange Boeing 737 MAX har Norwegian?", "answers": { "answer_start": [ 1745 ], "text": [ "18" ] } }, { "id": "1946", "document_id": "472", "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)", "question": "Hvilken plass tok Stjernen i normalbakkerennet i Seefeld på fredag?", "answers": { "answer_start": [ 1893 ], "text": [ "25.-plass" ] } }, { "id": "122", "document_id": "18", "context": "Unionsoppløsningen\nUnionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.\nBakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.\n\n\n", "question": "Når ble Norge et selvstendig land?", "answers": { "answer_start": [ 978 ], "text": [ "i 1814" ] } }, { "id": "1521", "document_id": "200", "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n", "question": "Hvor ble Homer født, ifølge tradisjonen?", "answers": { "answer_start": [ 919 ], "text": [ "i Khíos" ] } }, { "id": "1396", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hva heter sneglen som gir en kostbar purpurfarge?", "answers": { "answer_start": [ 660 ], "text": [ "murex" ] } }, { "id": "1287", "document_id": "168", "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", "question": "Når ble Jugendkvarteret i Trondheim bygget?", "answers": { "answer_start": [ 1268 ], "text": [ "i 1908" ] } }, { "id": "2503", "document_id": "158", "context": "Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren\nErna på mobilen.\n«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»\nFørste kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:\n«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»\nKlassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.\nAndre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:\n«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.\n«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.\nAndre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.\nErna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.\n– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.\nIfølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.", "question": "Hva kaller brukeren med den voldsomme ytringen seg på Instagram?", "answers": { "answer_start": [ 591 ], "text": [ "akmal_mark7" ] } }, { "id": "39", "document_id": "3", "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n", "question": "Hvor mange galakser finnes det i universet?", "answers": { "answer_start": [ 1787 ], "text": [ "mer enn 170 milliarder" ] } }, { "id": "3202", "document_id": "320", "context": "Demonstrasjonene raser videre i Beirut\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret.\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister.\nHelgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige.\nLandets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon.\nSikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet.\nÅpner granskning\nInnenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk.\nAl-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning.\nDemonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier.\nHariri kan komme tilbake\nMandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister.\nEtter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister.\nDemonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert.\n– Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.", "question": "Hvorfor returnerte Chaikb i dag?", "answers": { "answer_start": [ 2031 ], "text": [ "for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene" ] } }, { "id": "3694", "document_id": "643", "context": "Beto O'Rourke trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp\nBeto O'Rourke sier han ikke lenger vil være med i Demokratenes nominasjonskamp. Foto: AP / NTB scanpix\nOppdatert i dag 01:39\nNTB\nDen 47 år gamle demokraten fra Texas har blitt beskrevet som et stjerneskudd i partiet, og han meldte seg på i Demokratenes nominasjonskamp i mars.\nMen han har slitt med oppslutningen i det siste, og fredag kunngjorde han på Twitter at han gir opp kampen.\n– Selv om det er vanskelig å akseptere, er det klart for meg nå at denne kampanjen ikke har midler til å gå videre, sa den tidligere kongressmannen i en uttalelse.\n– Min innsats for landet vil ikke være som en kandidat eller som den nominerte, konstaterer han.\nKlarte ikke å innfri\nHan var innvalgt i Representantens hus fra 2013, men tapte på målstreken i mellomvalget i fjor mot republikaneren Ted Cruz.\nDa han kunngjorde at han ville prøve å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020, ble han sett på som en av favorittene. Han har likevel mislyktes i å tenne de store massene og dermed i å samle inn de økonomiske midlene som må til for å drive et valgkampapparat i USA.\nDe siste månedene er det blitt svært tydelig at han henger langt bak triangelet Joe Biden, Elizabeth Warren og Bernie Sanders. O'Rourkes valgkampapparat har foreløpig utelukket et nytt forsøk på å få ham inn i Senatet også.\nHånet av Trump\nO'Rourke har vært en hard kritiker av president Donald Trump. Ved flere anledninger har han stemplet Trump som «rasist» og hevdet at presidenten er motivert av troen på den hvite rases overlegenhet, noe Trump har svært lite sans for å bli assosiert med.\nBare minutter etter O'Rourkes kunngjøring, hånet Trump sin politiske motstander på Twitter\n– Å nei, Beto trakk seg fra presidentkampen til tross for at han sa at han var «født til å gjøre dette». Jeg tror ikke det!, skriver Trump.\nO'Rourke var spesielt krass mot Trump etter masseskytingen i hjembyen El Paso i Texas, i begynnelsen av august, og sa at massakren var en konsekvens av Trumps fiendtlige retorikk mot innvandrere.\nDemokraten har også vært svært negativ til Trumps våpenpolitikk.", "question": "Hvor gammel er Beto O'Rourke?", "answers": { "answer_start": [ 192 ], "text": [ "47 år" ] } }, { "id": "554", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hvordan kom strenge krav til faste til Norge?", "answers": { "answer_start": [ 1153 ], "text": [ "Med innføringen av kristendommen" ] } }, { "id": "2695", "document_id": "195", "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", "question": "Hvor mange er savnede per lørdag?", "answers": { "answer_start": [ 426 ], "text": [ "300" ] } }, { "id": "1198", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Hvem var Peter Damian?", "answers": { "answer_start": [ 133 ], "text": [ "en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer" ] } }, { "id": "3797", "document_id": "661", "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.", "question": "Hvilket religiøse bygg befinner seg på Skui i Bærum?", "answers": { "answer_start": [ 140 ], "text": [ "Al-Noor-moskeen" ] } }, { "id": "2273", "document_id": "522", "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.", "question": "Hvor i Tyskland ligger Nürburgring?", "answers": { "answer_start": [ 1307 ], "text": [ "i Nordschleife" ] } }, { "id": "107", "document_id": "15", "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n", "question": "Hva er Veronal?", "answers": { "answer_start": [ 1993 ], "text": [ "et medikament brukt mot søvnløshet" ] } }, { "id": "1430", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Når utgis Kubuntu?", "answers": { "answer_start": [ 636 ], "text": [ "regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt" ] } }, { "id": "209", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Hvem var artillerioffiser i Nasjonalgarden under første verdenskrig?", "answers": { "answer_start": [ 402 ], "text": [ "Truman" ] } }, { "id": "2967", "document_id": "261", "context": "Demokrati fortsatt under press\nBildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck\nByggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa.\n30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet.\nDet var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand.\nDa det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland.\nEtter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.", "question": "Hva var hensikten med Berlinermuren?", "answers": { "answer_start": [ 957 ], "text": [ "å stanse den store flyktningstrømmen mot vest" ] } }, { "id": "2893", "document_id": "622", "context": "Foreldrekoden: Slik unngår du at familieferien kollapser\nFOTO: Morten Uglum Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen er vertskap i Foreldrekoden.\nDu har brent av alle feriepengene på hvit sand og palmesus, eller safari og klatre-action. Og hva skjer? Klaging, syting og grining fra barna. Resultat: bitterhet og store skuffelser. «Det var den ferien».\nJo da, det er lett å spenne forventningene høyt når familien skal på ferietur. Fri. Avkobling. Alle skal kose seg sammen. Så: kollaps.\n– Det handler om å legge forventningene på et levelig nivå, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i sesongens siste episode av podkasten Foreldrekoden.\nHør episoden i Itunes her eller Spotify her.\nDu kan også lytte i spilleren nedenfor:\nMen hva innebærer det?\n– Det du skal bruke tid på i forkant er å tenke over: «Passer ferien til den gjengen vi er?»\nKort oppsummert:\nReiser du med barnehagebarn? Da handler det om å gjøre ferien langsom nok. Barna må føle seg trygge på feriestedet. Ikke for mange og ikke for korte stopp underveis.\nReiser du med 10-åring? En gullalder. De synes fortsatt du er et fint reisefølge. Og de er nysgjerrige og klare for å prøve nye ting.\nPå tur med tenåring? Straks mer utfordrende. De vil ikke nødvendigvis gjøre det samme som dere «alltid har gjort». Et generelt råd: Sørg for trådløst nettverk!\nHer er høydepunktene\nDette er bare noen av rådene som serveres i en sommerferie-spesial av Foreldrekoden.\nI denne episoden får du vite hva du bør gjøre for å komme helskinnet gjennom. Og hva du absolutt ikke bør gjøre.\nGod sommer!\nNedenfor finner du våre mest populære episoder denne sesongen\nVil du høre flere? Her er en samleside med alle episodene\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon, få et innblikk bak spakene og være med å diskutere temaer og få tips fra andre. Bli med!\nVi er selvsagt også på Instagram. Følg oss gjerne for bakgrunnsbilder og ekstra info.", "question": "Hvordan bør en ferie med barnehagebarn være?", "answers": { "answer_start": [ 972 ], "text": [ "langsom nok" ] } }, { "id": "550", "document_id": "100", "context": "Trombone\nEn trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.\nOrdet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders.\nTrombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering\nEn trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.\nNoen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret.\nDet finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.\n\n\n", "question": "Hvor stor boring har som regel en trombone?", "answers": { "answer_start": [ 1527 ], "text": [ "12 – 14 mm" ] } }, { "id": "695", "document_id": "131", "context": "Elektrisk isolator\nEn strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data.\nKeramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane\nElektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller. Isolatorer skal hindre strømgjennomgang, derfor velges materialer der indre elektrisk ladninger ikke flyter fritt, og som ikke fører strøm under påvirkning av et elektrisk felt gjennom stoffet.\nMaterialegenskapen som skiller et isolerende medium fra andre stoffer er dets resistivitet. En isolator kan være en gass, en væske eller et fast stoff. En perfekt isolator eksisterer ikke; selv materialer med høy resitivitet inneholder små mengder mobile (ladningsbærere) som kan lede en elektrisk strøm. I tillegg blir alle isolatorer elektrisk ledende om en tilstrekkelig stor spenning påtrykkes. Da vil det elektriske feltet rive elektroner bort fra atomkjernene. Dette er kjent som elektrisk gjennomslag i en isolator. Noen materialer, som glass, papir og teflon, har svært høy resistivitet og er svært gode elektriske isolatorer. En mengde materialer brukes som isolatorer selv om de har lavere resistivitet enn de beste isolatorene. Disse er allikevel gode nok til å hindre en betydelig strøm fra å gå gjennom dem ved de spenninger som brukes, og dermed anvendes de som isolasjon for elektriske ledninger. Eksempler er gummilignende polymere og de fleste plaststoffer.\nIsolatorer brukes i elektrisk utstyr for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene. Et isolerende materiale som brukes som vikling rundt elektriske kabler eller annet utstyr, kalles isolasjon. Begrepet isolator brukes også mer spesifikt for å referere til isolerende komponenter som brukes til å feste de elektriske lederne i en kraftlinje til masten. Kraftlinjer med høyspenning ville vært en umulighet om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade.\n\n\n", "question": "Hva skal isolatorer hindre?", "answers": { "answer_start": [ 466 ], "text": [ "strømgjennomgang" ] } }, { "id": "1106", "document_id": "142", "context": "Realkonjunkturteori\nRealkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger.\nEn standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd. Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene:\n* Produksjonstilnærmingen for å måle BNP\n* Inntektstilnærmingen for å måle BNP\n* Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP\n* Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk\n* En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier\nMålet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon. Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi.\nDet er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse. Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er:\n* «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»: I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig. I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen\n* «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte. Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger\n* «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»: Igjen, feil. Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner.\n* «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»: Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.\n\n\n", "question": "Hva er en standard realkonjunkturmodell?", "answers": { "answer_start": [ 188 ], "text": [ "en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd" ] } }, { "id": "1926", "document_id": "469", "context": "Kalte Siv Jensen «forskjellsdronning» – da reagerte stortingspresidenten\nBjørnar Moxnes (Rødt) kalte Siv Jensen (t.v.) for «forskjellsdronning» fra talerstolen på Stortinget. Det fikk stortingspresidenten til å reagere.\n– Dette er enda et budsjett som øker forskjellene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det nye statsbudsjettet.\nHan sier regjeringen ser ut til å tenke mer på at de sliter med dårlige målinger, enn på dem som sliter i samfunnet.\n– De på arbeidsavklaringspenger får nye kutt, og veksten i kommuneøkonomien på 1,3 milliarder nulles ut i et såkalt effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp. Statsbudsjettet øker forskjellene, både etter lommebok og postnummer, framholder Moxnes.\nHan trekker fram at det aldri før har vært så mange milliardærer i Norge. Under Solberg-regjeringen har antallet økt fra 200 til 341.\n– Dette statsbudsjettet har fortsatt deres navn på gavelappen. Det er barnehagebaronene som tjener seg rike på skattepenger bevilget til velferd, og hotellhøvdingene som slipper unna utgifter til lokale lønnsoppgjør og pensjon fra første krone, sier Moxnes.\n– Siv Jensen er, med rette, ofte blitt kalt «bompengedronningen». Vi kan godt kalle henne, like treffende mener jeg, for «forskjellsdronningen», sa Moxnes i sin replikk under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.\nKarakteristikken av finansministeren fikk stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til å reagere.\n– Presidenten vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere representanter, eller en statsråd, for eksempel ...\n– Dronning?, skjøt Moxnes inn.\n– Nå er det presidenten som har ordet, og jeg vil ikke ha den typen karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre i stortingssalen.\nI paragraf 55 i Stortingets forretningsorden heter det at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten».\n– La meg først si at jeg ikke skal gi Siv Jensen rojale titler. I hvert fall ikke i den salen her. Det skal jeg forbeholde de kongelige, sa Rødt-lederen etter Siv Jensens svar.", "question": "Hvem var det som reagerte på at Moxnes kalte Jensen for forskjellsdronning?", "answers": { "answer_start": [ 1362 ], "text": [ "stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen" ] } }, { "id": "134", "document_id": "20", "context": "Leonid Bresjnev\nLeonid Iljitsj Bresjnev (russisk: , født (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.\nBresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.\nSom generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.\n\n\n", "question": "Hvor ligger Kamenskoje?", "answers": { "answer_start": [ 95 ], "text": [ "i Det russiske keiserdømmet" ] } }, { "id": "3676", "document_id": "641", "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)", "question": "Hvem skal grilles i kveld?", "answers": { "answer_start": [ 883 ], "text": [ "en annen mann i Manchester" ] } }, { "id": "2812", "document_id": "610", "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»", "question": "Når skal lederne i togselskapene møte samferdselsministeren for redgjørelse av togstansene i sommer?", "answers": { "answer_start": [ 1747 ], "text": [ "klokken 09.00. fredag" ] } }, { "id": "3050", "document_id": "278", "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.", "question": "Hva anbefales hundeeiere?", "answers": { "answer_start": [ 1877 ], "text": [ "å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem" ] } }, { "id": "736", "document_id": "95", "context": "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Førsteutgaven med nissebindet, utgitt i København i 1879.\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.\nNorske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her.\nDet dreier seg om fortellinger der folk har kommet ut for ulike slags vetter til lands og til vanns. Vettene opptrer i folketradisjonen dels enkeltvis, dels i større samfunn og kalles gjerne huldrefolk, tussefolk/tusser, tuftefolk, haugfolk osv.. Gjengangere/dauinger/landdrauger og sjødrauger, dvs gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord, utgjør egne grupper. Huldra kan opptre både alene og i samfunn med andre underjordsfolk. På tilsvarende måte kan Draugen opptre som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger (jf. «Tuftefolket paa Sandflesen»). Slike vesener opptrer både i sagn/fabulat, og i personlige opplevelser fra manns minne, dvs. memorat. Asbjørnsens betegnelse huldreeventyr, kan forstås som noe i retning av memorat. Asbjørnsen skilte imidlertid ikke helt klart mellom memorat og fabulat/sagn, slik det er vanlig i moderne folkloristikk. Verken hulder eller draug hører til i eventyrgenren, mens troll og trollkjerringer kan forekomme begge steder. I Huldreeventyr og folkesagn forekommer det imidlertid enkelte fortellinger fra grenselandet mellom eventyr og sagn.\nLitterær metode\nAsbjørnsens metode var å sette fortellinger av denne typen inn i rammefortellinger, med en jeg-person (oftest han sjøl), som opptrer som skogs- eller fjellvandrer, skiløper, gjerne med rifle eller fiskestang, gjest i et lag, folkeminnesamler – og, i blant, som forteller. I rammefortellingene legges det til rette for naturlige fortellesituasjoner. Framgangsmåten kan minne noe om en form som er kjent fra romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur. Asbjørnsen utnytter imidlertid formen på en særegen måte. I naturskildringene røper Asbjørnsen skarp observasjonsevne, lyrisk sans og naturhistoriske realkunnskaper.\n\n\n", "question": "Hva er landdrauger?", "answers": { "answer_start": [ 883 ], "text": [ "gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord" ] } }, { "id": "2922", "document_id": "251", "context": "En av landets mest verdifulle festivaler\nTawakkol Karman, som fikk Nobels fredspris i 2011, besøkter Isfit på åpningsdagen. Foto: Morten Antonsen\nEn av Europas viktigste studentfestivaler pågår i Trondheim. Når Isfit blir avsluttet lørdag, har deltakerne vært gjennom en rekke debatter om brennbare temaer. Innvandring, bølgen av mennesker som flytter og flykter fra den fattige til den rike verden, er årets hovedtema.\nStudentersamfundet og deres medarrangører fortjener ros for at de har sydd sammen et sterkt program med innledere som i mange tilfeller er internasjonale kapasiteter på temaene de snakker om. Isfit har dermed større perspektiver å by på enn mange av debattene som preger norske medier.\nI kveld kommer for eksempel den sørsudanesiske legen Evan Atar Adaha til Samfundet. Han har hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan og skal delta i en debatt om verden har behov for et bedre flyktningesystem.\nArbeidsinnvandring og menneskehandel er blitt diskutert de siste dagene, og lørdag skal studentene debattere høyreekstremisme og islamisme. Lørdag blir det også markert at studentenes fredspris er blitt utdelt under Isfit i 20 år. Debattene er åpne for et vanlig publikum, og vi anbefaler et besøk, for ordskiftet er preget av høyt kunnskapsnivå og har ofte høyere temperatur enn vi er vant til.\nSiden festivalen ble arrangert første gang i 1990, har over 6000 studenter fra 115 land kommet til Trondheim for å diskutere aktuelle spørsmål. Studenter fra land som har vært i alvorlige konflikter, har møttes i Trondheim for å snakke fredelig sammen.\nPå 90-tallet møttes for eksempel serbiske og kroatiske studenter i Trondheim mens folkeslagene deres lå i bitter borgerkrig. De ble gode venner under Isfit og var enige om at krigen var den verst tenkelige løsningen på problemene.\nIsfit bidrar til å gi oss bedre innsikt i internasjonale konflikter. Denne innsikten tar studentene med seg hjem. Mange av dem blir ressurspersoner i landene de kommer fra, og noen går inn i politikken. Derfor er Isfit en av de mest verdifulle festivalene vi har i Norge.", "question": "Hvilken dag slutter Isfit?", "answers": { "answer_start": [ 232 ], "text": [ "lørdag" ] } }, { "id": "211", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Hvem avslørte sløsing og korrpusjon blant leverandørene til det amerikanske militæret under andre verdenskrig?", "answers": { "answer_start": [ 790 ], "text": [ "Truman-komiteen" ] } }, { "id": "1394", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hva er en bireme?", "answers": { "answer_start": [ 433 ], "text": [ "et oldtidsfartøy med to dekk med årer" ] } }, { "id": "1076", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hva heter hovedstaden i Sør-Korea?", "answers": { "answer_start": [ 542 ], "text": [ "Seoul" ] } }, { "id": "2370", "document_id": "541", "context": "Slik så hjelmen ut etter fallet som felte Norge: – Vi skal aldri tulle med det igjen\nHege Bøkko (t.v.) var glad for at Bjørn Magnussen hadde på seg hjelm. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix/Mette Bugge\nLandslagstrener Jeremy Wotherspoon med Magnussens hjelm. Foto: Mette Bugge\nDet norske laget i aksjon under lagsprinten. Bjørn Magnussen i front. Deretter Henrik Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN\nINZELL/OSLO: Magnussen, Henrik Fagerli Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen skulle gå for medalje da det ble konkurrert i lagsprint for første gang i enkeltdistanse-VM.\nMen Norge var aldri i nærheten av medaljene.\nMagnussen falt i den andre svingen. Dermed fikk det norske laget aldri fullført.\n21-åringen måtte sjekkes av lege etter fallet. Etter at han mistet balansen, suste Magnussen inn i putene i stor hastighet.\n– Vi skal aldri tulle med den igjen\nEtterpå var Magnussen usikker på hvorfor han falt, men han fryktet at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.\n– Han falt stygt, sa landslagstrener Jeremy Wotherspoon.\nWotherspoon viste frem Magnussens hjelm. Den fikk en stor bulk i fallet.\nLandslagsløper Hege Bøkko konkurrerte tidligere på ettermiddagen da kvinnene endte på sisteplass i deres lagsprint.\nHun hadde følgende å si etter Magnussens fall.\n– Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen, sa Bøkko.\nLite skremmende tider\nLandslagstrener Wotherspoon var klar på at Norge ville hatt muligheter til å ta medalje, dersom det ikke hadde gått skeis.\nNederlands vinnertid på 1:19.053 var ikke akkurat avskrekkende.\n– Hvis du ser på det endelige resultatet, ville en medalje her vært lett å ta, sa Wotherspoon.\nDet var Lorentzen enig i.\n– Vi hadde kjempet om medalje i dag, i hvert fall sølv. Disse tidene var ikke skremmende, sa Lorentzen.\nFikk grønt lys for 500 meter\nLegesjekken senere på kvelden viste at alt gikk bra. Dermed kunne en lettet, men fortsatt lei seg Bjørn Magnussen snakke med far Øystein og bestefar Bjørn på tribunen, og få litt trøst av dem.\nDeretter dro han tilbake til hotellet. Det betyr at de samme tre som var på teamsprintlaget, får gå 500 meter fredag.", "question": "Hva sa Hege Bøkko om Magnussens fall?", "answers": { "answer_start": [ 1305 ], "text": [ "Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen" ] } }, { "id": "552", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Når kom den første nedgangen i Lofotfisket?", "answers": { "answer_start": [ 1941 ], "text": [ "Utover på 1600-tallet" ] } }, { "id": "413", "document_id": "75", "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n", "question": "Hvordan lyder staten Rwandas franske navn?", "answers": { "answer_start": [ 105 ], "text": [ "République Rwandaise" ] } }, { "id": "1393", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Ved hvilket hav lå mange av de fønikiske byene?", "answers": { "answer_start": [ 202 ], "text": [ "Middelhavet" ] } }, { "id": "2778", "document_id": "212", "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.", "question": "Hvor høy er norsk oljeproduksjon til sammen?", "answers": { "answer_start": [ 1982 ], "text": [ "1,3 millioner fat olje per dag" ] } }, { "id": "97", "document_id": "14", "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n", "question": "Hvem leder Jehovas vitner?", "answers": { "answer_start": [ 118 ], "text": [ "Jehovas vitners styrende råd" ] } }, { "id": "2368", "document_id": "541", "context": "Slik så hjelmen ut etter fallet som felte Norge: – Vi skal aldri tulle med det igjen\nHege Bøkko (t.v.) var glad for at Bjørn Magnussen hadde på seg hjelm. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix/Mette Bugge\nLandslagstrener Jeremy Wotherspoon med Magnussens hjelm. Foto: Mette Bugge\nDet norske laget i aksjon under lagsprinten. Bjørn Magnussen i front. Deretter Henrik Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN\nINZELL/OSLO: Magnussen, Henrik Fagerli Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen skulle gå for medalje da det ble konkurrert i lagsprint for første gang i enkeltdistanse-VM.\nMen Norge var aldri i nærheten av medaljene.\nMagnussen falt i den andre svingen. Dermed fikk det norske laget aldri fullført.\n21-åringen måtte sjekkes av lege etter fallet. Etter at han mistet balansen, suste Magnussen inn i putene i stor hastighet.\n– Vi skal aldri tulle med den igjen\nEtterpå var Magnussen usikker på hvorfor han falt, men han fryktet at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.\n– Han falt stygt, sa landslagstrener Jeremy Wotherspoon.\nWotherspoon viste frem Magnussens hjelm. Den fikk en stor bulk i fallet.\nLandslagsløper Hege Bøkko konkurrerte tidligere på ettermiddagen da kvinnene endte på sisteplass i deres lagsprint.\nHun hadde følgende å si etter Magnussens fall.\n– Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen, sa Bøkko.\nLite skremmende tider\nLandslagstrener Wotherspoon var klar på at Norge ville hatt muligheter til å ta medalje, dersom det ikke hadde gått skeis.\nNederlands vinnertid på 1:19.053 var ikke akkurat avskrekkende.\n– Hvis du ser på det endelige resultatet, ville en medalje her vært lett å ta, sa Wotherspoon.\nDet var Lorentzen enig i.\n– Vi hadde kjempet om medalje i dag, i hvert fall sølv. Disse tidene var ikke skremmende, sa Lorentzen.\nFikk grønt lys for 500 meter\nLegesjekken senere på kvelden viste at alt gikk bra. Dermed kunne en lettet, men fortsatt lei seg Bjørn Magnussen snakke med far Øystein og bestefar Bjørn på tribunen, og få litt trøst av dem.\nDeretter dro han tilbake til hotellet. Det betyr at de samme tre som var på teamsprintlaget, får gå 500 meter fredag.", "question": "Hvilken skade trodde Magnussen han hadde fått etter fallet?", "answers": { "answer_start": [ 991 ], "text": [ "en hjernerystelse" ] } }, { "id": "2156", "document_id": "505", "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", "question": "Hvor ble kampen mellom Houston Astros og Washington Nationals spilt?", "answers": { "answer_start": [ 530 ], "text": [ "på Nationals Park" ] } }, { "id": "2887", "document_id": "234", "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.", "question": "Hvorfor har Spanias landslagstrener vært fraværende i det siste?", "answers": { "answer_start": [ 1412 ], "text": [ "som følge av personlige årsaker" ] } }, { "id": "2609", "document_id": "181", "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)", "question": "Hvilken platform bruker politiet for å kunngjøre fyrverkeribruken i en stall?", "answers": { "answer_start": [ 940 ], "text": [ "Twitter" ] } }, { "id": "714", "document_id": "139", "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.", "question": "Hvor er Olav Thon oppvokst?", "answers": { "answer_start": [ 980 ], "text": [ "på en gård i Ål i Hallingdal" ] } }, { "id": "3025", "document_id": "276", "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.", "question": "Hvilket lag skal Amanda begynne å spille for?", "answers": { "answer_start": [ 356 ], "text": [ "Györ" ] } }, { "id": "208", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Når ga Truman ordren om å bruke atomvåpen mot Japan?", "answers": { "answer_start": [ 1065 ], "text": [ "I sluttfasen av den andre verdenskrig" ] } }, { "id": "534", "document_id": "97", "context": "Zevs\nZevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.\nZevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.\nSom Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.\nHans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske \"skysamleren\" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.\n\n\n", "question": "Hvem er Zevs gift med ved orakelet i Dodona?", "answers": { "answer_start": [ 734 ], "text": [ "Dione" ] } }, { "id": "2722", "document_id": "199", "context": "Ny nedtur for Ruud\nCasper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.\nAv Ole Henrik Tveten\nDet ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.\nI andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.\nDen norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.\nDet startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.\nI andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.\nNordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.\nNordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.\nNederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.\nÅ ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)", "question": "Hvordan endte 3. sett mellom Ruud og Griekspoor?", "answers": { "answer_start": [ 431 ], "text": [ "2-6" ] } }, { "id": "37", "document_id": "2", "context": "Loke\n:For mannsnavnet, se Loke (navn)\nLoke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.\nLoke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».\nLokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.\nLoke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.\n\n\n", "question": "Når er mytene som omga Loke hovedsakelig skrevet ned?", "answers": { "answer_start": [ 1419 ], "text": [ "på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale" ] } }, { "id": "1945", "document_id": "472", "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)", "question": "Hvordan kommenterer Andreas Stjernen at Maren Lundby blir kaptein på det norske laget?", "answers": { "answer_start": [ 1736 ], "text": [ "Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt" ] } }, { "id": "2558", "document_id": "171", "context": "Phil Neville – en gentleman\nSJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX\nIkke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef?\nPå grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes.\nIngen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM.\nHan er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget.\nDet første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian.\nBroren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013.\nDa Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten.\nDa drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå.\nÅrets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?", "question": "Hvor mange landskamper fikk Phil Neville for England?", "answers": { "answer_start": [ 1397 ], "text": [ "59" ] } }, { "id": "1082", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hva er Goryeo?", "answers": { "answer_start": [ 665 ], "text": [ "et tidligere koreansk kongedømme" ] } }, { "id": "757", "document_id": "147", "context": "Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur\nAmerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nDet framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag.\nAmerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35.\nPresident Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter.\nHurtig reaksjon\nNyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa.\nSA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa.\nInitiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI.\nOmfattende kuttliste\n– Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende.\nKuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP.\nDet er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.", "question": "Hvor ligger Råde?", "answers": { "answer_start": [ 1089 ], "text": [ "i Østfold" ] } }, { "id": "472", "document_id": "85", "context": "George Harrison\nGeorge Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.\nHarrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».\nI løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.\nHarrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.\nHan ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.\nHarrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.\n\n\n", "question": "Hva er The Rutles?", "answers": { "answer_start": [ 1967 ], "text": [ "en uhøytidelig parodi på The Beatles" ] } }, { "id": "3151", "document_id": "310", "context": "Fikk unikt nærmøte med bjørnemor og to unger\nUnikt møte med bjørnemor og to unger Ben-Arne Sotkajærvi fikk et spesielt nærmøte med en bjørnemor med to fjorårsunger lørdag formiddag og lagde denne videoen fra hendelsen.\nMidt på grusveien i Pasvikdalen kom bjørnemor og to unger ruslende.\nBjørnemor var helt inntil vindusruten for å sjekke ut bilen som kom på grusveien ved Øvre Pasvik.\nHan var på tur og guidet to britiske fugleturister i den unike naturen langs den norsk-russiske grensen, og følget hadde akkurat hatt observasjoner av tiur og røyer da dagens store bonus dukket opp på grusveien de kjørte på.\n– Ut av svingen kom en bjørnemor gående med to fjorårsunger. Vi stoppet bilen og forholdt oss helt stille, forteller Sotkajærvi til Aftenposten om opplevelsen ved 9.30-tiden like ved stedet Øvre Pasvik.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nKom helt inn til vindusruten\nBjørnemoren og ungene fortsatte ufortrødent mot bilen, men ble mer forsiktige da de hørte brummingen fra bilmotoren.\n– Mens ungene ble stående litt på avstand, kom moren helt opp til vindusruta på førersiden der jeg satt for å sjekke hva dette var. Da en av britene åpnet bakvinduet for å se bjørnen bedre, reiste den seg umiddelbart på to ben, før bjørnene stakk til skogs, forteller han.\nHan fikk filmet hele seansen da bjørnemor bestemte seg for å sjekke ut bilen, mens bjørneungene sto i bakgrunnen - tydelig urolige av fremmedelementet i skogen.\n– De var likevel aldri aggressive mot oss, men betraktet oss mer med nysgjerrighet. Mye av grunnen til det var nok at vi hadde vinduene lukket helt til mot slutten. På den måten fikk bjørnene aldri ferten av oss, forklarer Sotkajærvi.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nSønn av bjørnejeger\nBen-Arne er sønn av den legendariske bjørnejegeren Hermann Sotkajærvi, og har selv vært med på å skyte bjørner i jaktlaget til faren. Det er heller ikke særlig uvanlig å se bjørn i skogene i Pasvikdalen.\n– Men lørdagens opplevelse var veldig spesiell, og noe jeg kanskje bare får se en gang i livet. Så nær har jeg aldri vært en levende bjørn i skogen, sier han.", "question": "Hvem er faren til Ben-Arne Sotkajærvi?", "answers": { "answer_start": [ 1741 ], "text": [ "Hermann Sotkajærvi" ] } }, { "id": "162", "document_id": "26", "context": "Zachary Taylor\nZachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.\nTaylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.\nTaylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.\n\n\n", "question": "Når begynte krigen mellom USA og Mexico?", "answers": { "answer_start": [ 1044 ], "text": [ "i 1846" ] } }, { "id": "2740", "document_id": "202", "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)", "question": "Når ble Julija Belorukova gravid?", "answers": { "answer_start": [ 355 ], "text": [ "like etter VM i Seefeld" ] } }, { "id": "2301", "document_id": "528", "context": "Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake\nSenator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo)\nElizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer.\nWarren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle:\nTirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico.\n«Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren.\nHar kranglet før\nI et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president.\n«Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket.\n«Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til.\nDette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser.\nWarren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.", "question": "Når angrep Warren Zuckerberg på Twitter?", "answers": { "answer_start": [ 612 ], "text": [ "Tirsdag morgen" ] } }, { "id": "1399", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hva kalte fønikerne seg selv?", "answers": { "answer_start": [ 1706 ], "text": [ "kanaanere" ] } }, { "id": "665", "document_id": "123", "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n", "question": "Hvor lå fristaten Preussen?", "answers": { "answer_start": [ 81 ], "text": [ "i Weimarrepublikken" ] } }, { "id": "436", "document_id": "79", "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n", "question": "Hvem var Robert Schumanns pianolærer?", "answers": { "answer_start": [ 647 ], "text": [ "Friedrich Wieck" ] } }, { "id": "500", "document_id": "91", "context": "Borgerkrigstiden\nBorgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.\nBakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.\nDet er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.\nDen urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).\nInnbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er\nfullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.\n\n\n", "question": "I hvilket år endte borgerkrigstiden?", "answers": { "answer_start": [ 126 ], "text": [ "1240" ] } }, { "id": "785", "document_id": "154", "context": "Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad\n«Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.»\nSlik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli.\n– En veldig riktig booking\nModdi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi».\nNå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen.\n– Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding.\nGratis for alle\nKulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen.\n– Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun.\nHun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten.\n– Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun.\nHele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.", "question": "Hva mener Åshild van Nuys at Moddi vil gi byen Fredrikstad?", "answers": { "answer_start": [ 1550 ], "text": [ "en unik og flott konsertopplevelse" ] } }, { "id": "372", "document_id": "65", "context": "Guignol\nGuignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.\nGuignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865\nDe tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol\nGuignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.\nGuignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert.\nGuignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret.\nGuignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.\n\n\n", "question": "Hvem lagde karakteren Guignol?", "answers": { "answer_start": [ 845 ], "text": [ "den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet" ] } }, { "id": "2751", "document_id": "206", "context": "Trakassering på jobb\nArbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images\nDagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering.\nKvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen.\nSeksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar.\nArbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.", "question": "Hvordan tok kvinnens sjef grep til å begynne med?", "answers": { "answer_start": [ 382 ], "text": [ "ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften" ] } }, { "id": "850", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvor ligger byen Ingolstadt?", "answers": { "answer_start": [ 207 ], "text": [ "i Bayern" ] } }, { "id": "2776", "document_id": "212", "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.", "question": "Hvem er konsernsjef i Saudi Aramco?", "answers": { "answer_start": [ 1708 ], "text": [ "Amin Nasser" ] } }, { "id": "546", "document_id": "99", "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n", "question": "Hvem ble presset ut av Pink Floyd av R. Waters?", "answers": { "answer_start": [ 870 ], "text": [ "Richard Wright" ] } }, { "id": "636", "document_id": "117", "context": "Østfronten (andre verdenskrig)\nØstfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.\nKrigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.\nMassedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere.\n\n\n", "question": "Hvordan omtales Holocausts første fase?", "answers": { "answer_start": [ 2008 ], "text": [ "som «geværkulenes holocaust»" ] } }, { "id": "579", "document_id": "106", "context": "Alkoholisme\nAlkoholisme, eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse.\nLidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.\nAlkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.\nBegrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss.\nDe nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.\nLangvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet.\nSlike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.\nAlkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.\nAlkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste.\nNår en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.\nSpørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.\nAvrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene.\nEttervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.\nOfte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.\nEnkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.\n\n\n", "question": "Hvorfor gjennomføres avrusning?", "answers": { "answer_start": [ 1641 ], "text": [ "for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet" ] } }, { "id": "3772", "document_id": "656", "context": "Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke\nVanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nMye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nLøypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nSlik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nKronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix\nÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa.\nEt kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30.\nUtsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet.\nDet har også startet å snø igjen i VM-bakken.\nDet snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start.\nSvindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre.\nKronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste.\nAt kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor.\nDet er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn.\nPå fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11.\nFølg rennet direkte her fra 13.30:", "question": "Når skal Svindal gi seg som alpinist?", "answers": { "answer_start": [ 1197 ], "text": [ "etter fartsdisiplinene i Åre" ] } }, { "id": "3172", "document_id": "315", "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)", "question": "Hvor mange mål fikk Crystal Palace på søndag?", "answers": { "answer_start": [ 211 ], "text": [ "1" ] } }, { "id": "2944", "document_id": "255", "context": "Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere\nHJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv)\nSPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum\n– Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde.\nFor noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess.\n– Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han.\nBedre enn sudoku og kryssord\n– Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord?\n– Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle.\nHan forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre.\nForskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet.\n– Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet.\nFå opp pulsen\nForskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv.\nHjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen.\n– Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle.\nHør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.", "question": "Hva senker fysisk aktivitet risikoen for?", "answers": { "answer_start": [ 1531 ], "text": [ "depresjon og demens" ] } }, { "id": "3211", "document_id": "323", "context": "Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken\nFOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav.\nSolberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.\nNav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.\nSkattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.\n– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.\nIfølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.\nPapirløse kan være rammet\nNå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen.\nDet er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne.\n– Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse.\nFrem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden.\nI brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales».\nSkattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.", "question": "Når oppdaget Skattedirektoratet feilen?", "answers": { "answer_start": [ 860 ], "text": [ "da det gikk gjennom etterbetalinger" ] } }, { "id": "3840", "document_id": "669", "context": "Bompengepartiet bytter navn\nNATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri\nEtter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland.\n– I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK.\n– Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum\nTrym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver.\n– Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy.\nSelv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn.\n– Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy.\nHan har ikke noe forslag til navn.\n– Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy.\n– En vanskelig prosess\nTil NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015.\n– Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen.\nHan forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti.\n– Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.", "question": "Hvor lenge har Frode Myrhol tenkt på navnebytte for FNB?", "answers": { "answer_start": [ 1375 ], "text": [ "siden 2015" ] } }, { "id": "2369", "document_id": "541", "context": "Slik så hjelmen ut etter fallet som felte Norge: – Vi skal aldri tulle med det igjen\nHege Bøkko (t.v.) var glad for at Bjørn Magnussen hadde på seg hjelm. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix/Mette Bugge\nLandslagstrener Jeremy Wotherspoon med Magnussens hjelm. Foto: Mette Bugge\nDet norske laget i aksjon under lagsprinten. Bjørn Magnussen i front. Deretter Henrik Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN\nINZELL/OSLO: Magnussen, Henrik Fagerli Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen skulle gå for medalje da det ble konkurrert i lagsprint for første gang i enkeltdistanse-VM.\nMen Norge var aldri i nærheten av medaljene.\nMagnussen falt i den andre svingen. Dermed fikk det norske laget aldri fullført.\n21-åringen måtte sjekkes av lege etter fallet. Etter at han mistet balansen, suste Magnussen inn i putene i stor hastighet.\n– Vi skal aldri tulle med den igjen\nEtterpå var Magnussen usikker på hvorfor han falt, men han fryktet at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.\n– Han falt stygt, sa landslagstrener Jeremy Wotherspoon.\nWotherspoon viste frem Magnussens hjelm. Den fikk en stor bulk i fallet.\nLandslagsløper Hege Bøkko konkurrerte tidligere på ettermiddagen da kvinnene endte på sisteplass i deres lagsprint.\nHun hadde følgende å si etter Magnussens fall.\n– Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen, sa Bøkko.\nLite skremmende tider\nLandslagstrener Wotherspoon var klar på at Norge ville hatt muligheter til å ta medalje, dersom det ikke hadde gått skeis.\nNederlands vinnertid på 1:19.053 var ikke akkurat avskrekkende.\n– Hvis du ser på det endelige resultatet, ville en medalje her vært lett å ta, sa Wotherspoon.\nDet var Lorentzen enig i.\n– Vi hadde kjempet om medalje i dag, i hvert fall sølv. Disse tidene var ikke skremmende, sa Lorentzen.\nFikk grønt lys for 500 meter\nLegesjekken senere på kvelden viste at alt gikk bra. Dermed kunne en lettet, men fortsatt lei seg Bjørn Magnussen snakke med far Øystein og bestefar Bjørn på tribunen, og få litt trøst av dem.\nDeretter dro han tilbake til hotellet. Det betyr at de samme tre som var på teamsprintlaget, får gå 500 meter fredag.", "question": "Hvordan gikk det med Magnussens hjelm?", "answers": { "answer_start": [ 1108 ], "text": [ "Den fikk en stor bulk i fallet" ] } }, { "id": "307", "document_id": "36", "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n", "question": "Hvor vanlig er klasehodepine?", "answers": { "answer_start": [ 395 ], "text": [ "relativt sjelden" ] } }, { "id": "3855", "document_id": "671", "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.", "question": "Hvilke typer behandling kan legene på Haukeland tilby Mona?", "answers": { "answer_start": [ 1875 ], "text": [ "mer stråling og mer cellegift" ] } }, { "id": "319", "document_id": "55", "context": "Tidlig moderne tid\nTidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.\nDen tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.\nPeriodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.\nEuropa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.\n\n\n", "question": "I hvilket år begynte den tidlige moderne tida i Europa?", "answers": { "answer_start": [ 763 ], "text": [ "omtrent 1450" ] } }, { "id": "2579", "document_id": "571", "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.", "question": "Når ble det oppdaget 76 tilfeller av botulisme?", "answers": { "answer_start": [ 1179 ], "text": [ "I perioden 1977 til 2017" ] } }, { "id": "2267", "document_id": "522", "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.", "question": "Hvilken pris vil nye Taycan ligge på i Norge?", "answers": { "answer_start": [ 465 ], "text": [ "over én million kroner" ] } }, { "id": "859", "document_id": "110", "context": "Énskinnebane\nEn énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:\n* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.\n* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).\nI praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.\nDet er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:\n* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.\n* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.\n\n\n", "question": "Hva er en monorail?", "answers": { "answer_start": [ 80 ], "text": [ "en jernbane med bare én skinne" ] } }, { "id": "2918", "document_id": "250", "context": "WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium\nFlasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN\nDopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT /\nI januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst.\nRusserne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett.\nWADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen.\nTester 2262 prøver\nWADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes.\nNår dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer.\nDersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.\nEnorm datamengde\nWADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket.\nDet er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater.\nDet er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai.\n(©NTB)", "question": "Hvor ligger laboratoriet hvor prøvene skal testes?", "answers": { "answer_start": [ 1043 ], "text": [ "utenfor Russland" ] } }, { "id": "362", "document_id": "63", "context": "Eurovision Song Contest 2019\nEurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).\nFørtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.\nVinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.\nDe tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n", "question": "Hvorfor stilte ikke Bulgaria med et bidrag til Eurovision Song Contest 2019?", "answers": { "answer_start": [ 832 ], "text": [ "av økonomiske årsaker" ] } }, { "id": "71", "document_id": "9", "context": "Den tyske demokratiske republikk\nDen tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.\nEtter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.\nMens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.\nLandet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.\nDDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).\n\n\n", "question": "Når opphørte den økonomiske veksten i DDR?", "answers": { "answer_start": [ 2039 ], "text": [ "1970-tallet" ] } }, { "id": "549", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Når begynner lofotfiskets historie?", "answers": { "answer_start": [ 109 ], "text": [ "rundt år 1000" ] } }, { "id": "783", "document_id": "154", "context": "Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad\n«Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.»\nSlik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli.\n– En veldig riktig booking\nModdi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi».\nNå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen.\n– Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding.\nGratis for alle\nKulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen.\n– Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun.\nHun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten.\n– Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun.\nHele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.", "question": "Hva er hovedfokuset for regattaen?", "answers": { "answer_start": [ 776 ], "text": [ "økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur" ] } }, { "id": "470", "document_id": "85", "context": "George Harrison\nGeorge Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.\nHarrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».\nI løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.\nHarrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.\nHan ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.\nHarrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.\n\n\n", "question": "Hvem stod bak førstestemmene i de fleste av sangene til The Beatles?", "answers": { "answer_start": [ 324 ], "text": [ "John Lennon og Paul McCartney" ] } }, { "id": "2670", "document_id": "190", "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.", "question": "Hvordan ble stillinga mellom Norge og Honduras?", "answers": { "answer_start": [ 532 ], "text": [ "12-0" ] } }, { "id": "1947", "document_id": "472", "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)", "question": "Hvem ble beste norske i normalbakkerennet på fredag?", "answers": { "answer_start": [ 1958 ], "text": [ "Johansson" ] } }, { "id": "704", "document_id": "137", "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning\nEn amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nJohnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nMotsetter seg utvisning\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nPST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.\nAmerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.\n– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nVed 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.", "question": "Hvorfor anholdt politiet tjuefem personer utenfor konferansen på Sinsen?", "answers": { "answer_start": [ 1617 ], "text": [ "for å ha brutt sperringene på stedet" ] } }, { "id": "2990", "document_id": "266", "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.", "question": "Hvem tok tredjeplass i 5000 meter?", "answers": { "answer_start": [ 263 ], "text": [ "Sverre Lunde Pedersen" ] } }, { "id": "2155", "document_id": "505", "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", "question": "Når tok Abu Bakr al-Baghdadi sitt eget liv?", "answers": { "answer_start": [ 893 ], "text": [ "da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria" ] } }, { "id": "2665", "document_id": "189", "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.", "question": "Hva er Tefaye utdannet som?", "answers": { "answer_start": [ 1909 ], "text": [ "murer" ] } }, { "id": "1523", "document_id": "200", "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n", "question": "Når ble byen Khíos opprettet av grekerne?", "answers": { "answer_start": [ 865 ], "text": [ "rundt 1000 f.Kr" ] } }, { "id": "595", "document_id": "109", "context": "Skottlands historie\nSkottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor.\nSkottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt.\nSkottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.\n\n\n", "question": "Når mistet Storbritannia sin naturlige fastlandsforbindelse?", "answers": { "answer_start": [ 587 ], "text": [ "Fra omkring 6500 f.Kr." ] } }, { "id": "2040", "document_id": "486", "context": "Fiskeriministeren har svart chilensk urfolksgruppe\nFiskeriminister Harald T. Nesvik skriver til urfolksgruppen at det er Chiles myndigheter som må fastsette reglene for oppdrettsnæringen i landet. Han minner også om at tilstrekkelig matforsyning inngår i FNs bærekraftmål.\nHarald T. Nesvik (Frp) skriver til lederen for yaganerne at kong Harald har lest brevet han fikk av demonstranter sør i Chile.\nUrfolksgruppen vil stanse laksenæringen og sier den ødelegger miljøet i området.\n– Destruktiv industri\n– Vi, yagan-samfunnet, verdens sørligste urfolk, vil gi dere dette brevet fordi vi i tusenvis av år har brydd oss om miljøet på dette sørlige stedet, skriver de.\nI brevet henvender de seg direkte til kongeparet.\n– Vi ber om at dere kan bestemme å ikke innføre denne destruktive industrien, lakseoppdrettsnæringen, i våre kanaler og vårt territorium, skriver de.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nFN-mål\nNesvik åpner med å si at han er enig i at vi må ta vare på naturen og havene. Deretter går han rett over til FNs bærekraftmål og påpeker at matsikkerhet – altså tilstrekkelig forsyning av mat – er en del av disse målene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av havene.\nHan påpeker at 5 prosent av verdens mat kommer fra havet og FNs landbruksorganisasjon har sagt at mer av maten i fremtiden må komme fra blant annet fiskeoppdrett.\nDeretter påpeker fiskeriministeren det samme som han sa etter at han og kongeparet ble møtt av demonstranter under statsbesøket i Chile de siste dagene.\n– Forventer at de følger reglene\n– Det er chilenske myndigheters suverene rett å fastsette lover og reguleringer for oppdrettsnæringen i Chile, samt bestemme hvilke områder som skal åpnes for næringen, skriver Nesvik.\nHan sier at verken han eller kongen dermed har noen myndighet til å påvirke dette.\n– Men i møter med norske ledere som har virksomhet i Chile og andre land, gjør jeg det klart at jeg forventer at norske firmaer i utlandet følger reglene der de er. Jeg forventer også at norske bedrifter i utlandet er bevisst ansvaret de har overfor naturen og samfunnet der de er aktive, avslutter Frp-statsråden.", "question": "Hva har FNs landbruksorganisasjon uttalt?", "answers": { "answer_start": [ 1277 ], "text": [ "at mer av maten i fremtiden må komme fra blant annet fiskeoppdrett" ] } }, { "id": "1286", "document_id": "168", "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", "question": "Hvem tegnet det nye Folkets hus i Trondheim?", "answers": { "answer_start": [ 878 ], "text": [ "Jakob Holmgren" ] } }, { "id": "369", "document_id": "65", "context": "Guignol\nGuignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.\nGuignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865\nDe tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol\nGuignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.\nGuignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert.\nGuignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret.\nGuignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.\n\n\n", "question": "Hva er originaltittelen til stykket \"Syltetøykrukken\"?", "answers": { "answer_start": [ 111 ], "text": [ "Le Pot de confiture" ] } }, { "id": "310", "document_id": "53", "context": "Den italienske renessansen\nItaliensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.\nGud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen.\nDen italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.\n\n\n", "question": "Hva betyr \"renessanse\"?", "answers": { "answer_start": [ 869 ], "text": [ "«gjenfødelse»" ] } }, { "id": "2618", "document_id": "182", "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.", "question": "Hvor hentet gjerningskvinnen en kniv fra?", "answers": { "answer_start": [ 778 ], "text": [ "kjøkkenet" ] } }, { "id": "1806", "document_id": "452", "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", "question": "Hva satte stormen etter metoo-kampanjen fokus på?", "answers": { "answer_start": [ 920 ], "text": [ "seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over" ] } }, { "id": "2976", "document_id": "263", "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.", "question": "Hvor langt unna Trondheim sentrum ligger Kastbrekka?", "answers": { "answer_start": [ 233 ], "text": [ "sju kilometer" ] } }, { "id": "558", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hva ble påkrevd da kristendommen kom til Norge?", "answers": { "answer_start": [ 1212 ], "text": [ "faste" ] } }, { "id": "646", "document_id": "119", "context": "Russlands historie\nRusslands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.\nEtter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.\nDe ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.\nDen russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.\n\n\n", "question": "Hvordan reagerte 1800-tallets regjeringer i Russland på forventningene om modernisering?", "answers": { "answer_start": [ 940 ], "text": [ "med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand" ] } }, { "id": "95", "document_id": "13", "context": "Malaysia\nMalaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.\nDen tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.\nMer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.\n\n\n", "question": "Hvilken rolle spiller engelsk i dagens Malaysia?", "answers": { "answer_start": [ 1834 ], "text": [ "Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk" ] } }, { "id": "1078", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hvem grunnla Korea?", "answers": { "answer_start": [ 754 ], "text": [ "Dangun Wanggeom" ] } }, { "id": "659", "document_id": "121", "context": "Den europeiske union\nDen europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.\nEU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.\nInnenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.\nUnionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).\n\n\n", "question": "Hvor mange land er med i NATO?", "answers": { "answer_start": [ 2567 ], "text": [ "21" ] } }, { "id": "598", "document_id": "109", "context": "Skottlands historie\nSkottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor.\nSkottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt.\nSkottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.\n\n\n", "question": "Hva bidro til kulturell og økonomisk oppgang i Skottland?", "answers": { "answer_start": [ 1951 ], "text": [ "unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon" ] } }, { "id": "2737", "document_id": "598", "context": "Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden\nFOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.\n– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.\nNår Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.\nHadde forventninger\n– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.\nSprint den største medaljesjansen\nSprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.\n– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.", "question": "Hvem kom på tredjeplass på sprinten på søndag?", "answers": { "answer_start": [ 129 ], "text": [ "Haakon Skaanes" ] } }, { "id": "1668", "document_id": "227", "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n", "question": "Hvem giftet Johan Reiersen seg med etter at hans første kone døde?", "answers": { "answer_start": [ 2003 ], "text": [ "sin brors enke Ouline Jacobine" ] } }, { "id": "3089", "document_id": "289", "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB", "question": "Hvor mange av Babcocks ambulansefly har ikke kunnet brukes sida lørdag?", "answers": { "answer_start": [ 997 ], "text": [ "fire" ] } }, { "id": "2669", "document_id": "190", "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.", "question": "Hvem er sjef for det norske landslaget?", "answers": { "answer_start": [ 276 ], "text": [ "Pål Arne Johansen" ] } }, { "id": "2339", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvorfor har Norway cup i år ekstra vannposter og dusjtelt?", "answers": { "answer_start": [ 716 ], "text": [ "så folk kan gå inn og kjøle seg ned" ] } }, { "id": "182", "document_id": "29", "context": "William McKinley\nWilliam McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.\nMcKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.\nMcKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.\n\n\n", "question": "Hvordan ble McKinley-tollen mottatt av folket?", "answers": { "answer_start": [ 888 ], "text": [ "meget omstridt" ] } }, { "id": "2917", "document_id": "250", "context": "WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium\nFlasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN\nDopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT /\nI januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst.\nRusserne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett.\nWADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen.\nTester 2262 prøver\nWADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes.\nNår dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer.\nDersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.\nEnorm datamengde\nWADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket.\nDet er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater.\nDet er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai.\n(©NTB)", "question": "Når fant OL sted i Sotsji?", "answers": { "answer_start": [ 771 ], "text": [ "i 2014" ] } }, { "id": "2747", "document_id": "599", "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.", "question": "Hvilken bok skal Ståle Solbakken lese ferdig før han leser boka til Bendtner?", "answers": { "answer_start": [ 1719 ], "text": [ "boka om Reiulf Steen" ] } }, { "id": "738", "document_id": "95", "context": "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Førsteutgaven med nissebindet, utgitt i København i 1879.\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.\nNorske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her.\nDet dreier seg om fortellinger der folk har kommet ut for ulike slags vetter til lands og til vanns. Vettene opptrer i folketradisjonen dels enkeltvis, dels i større samfunn og kalles gjerne huldrefolk, tussefolk/tusser, tuftefolk, haugfolk osv.. Gjengangere/dauinger/landdrauger og sjødrauger, dvs gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord, utgjør egne grupper. Huldra kan opptre både alene og i samfunn med andre underjordsfolk. På tilsvarende måte kan Draugen opptre som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger (jf. «Tuftefolket paa Sandflesen»). Slike vesener opptrer både i sagn/fabulat, og i personlige opplevelser fra manns minne, dvs. memorat. Asbjørnsens betegnelse huldreeventyr, kan forstås som noe i retning av memorat. Asbjørnsen skilte imidlertid ikke helt klart mellom memorat og fabulat/sagn, slik det er vanlig i moderne folkloristikk. Verken hulder eller draug hører til i eventyrgenren, mens troll og trollkjerringer kan forekomme begge steder. I Huldreeventyr og folkesagn forekommer det imidlertid enkelte fortellinger fra grenselandet mellom eventyr og sagn.\nLitterær metode\nAsbjørnsens metode var å sette fortellinger av denne typen inn i rammefortellinger, med en jeg-person (oftest han sjøl), som opptrer som skogs- eller fjellvandrer, skiløper, gjerne med rifle eller fiskestang, gjest i et lag, folkeminnesamler – og, i blant, som forteller. I rammefortellingene legges det til rette for naturlige fortellesituasjoner. Framgangsmåten kan minne noe om en form som er kjent fra romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur. Asbjørnsen utnytter imidlertid formen på en særegen måte. I naturskildringene røper Asbjørnsen skarp observasjonsevne, lyrisk sans og naturhistoriske realkunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvordan kan Draugen opptre?", "answers": { "answer_start": [ 1080 ], "text": [ "som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger" ] } }, { "id": "3781", "document_id": "658", "context": "Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten\nSPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard\nDet nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer.\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine.\nIkke begynn dagen før\n– Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun.\n– Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker?\n– Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør.\nHvor trykker skoen?\nHun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste.\n– Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør.\nHun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene.\n– Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun.\n5:2 og keto-dietten\nI podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten.\nFunker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen?\nHør mer i årets første episode av Sprekpodden.", "question": "Hva heter arbeidsplassen til Tine Sundfør?", "answers": { "answer_start": [ 467 ], "text": [ "Oslo universitetssykehus" ] } }, { "id": "73", "document_id": "9", "context": "Den tyske demokratiske republikk\nDen tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.\nEtter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.\nMens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.\nLandet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.\nDDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).\n\n\n", "question": "I hvilke områder ble Forbundsrepublikken Tyskland opprettet?", "answers": { "answer_start": [ 661 ], "text": [ "i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte" ] } }, { "id": "3804", "document_id": "661", "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.", "question": "Hvor gammel er stesøsteren til Philip?", "answers": { "answer_start": [ 1173 ], "text": [ "17" ] } }, { "id": "1666", "document_id": "227", "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n", "question": "Hvem var Johan Reinert Reisersens kone frem til 1951?", "answers": { "answer_start": [ 1936 ], "text": [ "Henrietta Christine" ] } }, { "id": "471", "document_id": "85", "context": "George Harrison\nGeorge Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.\nHarrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».\nI løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.\nHarrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.\nHan ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.\nHarrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.\n\n\n", "question": "Når ble The Beatles-medlemmene utnevnt medlemmer av Order of the British Empire?", "answers": { "answer_start": [ 1668 ], "text": [ "i 1965" ] } }, { "id": "2557", "document_id": "171", "context": "Phil Neville – en gentleman\nSJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX\nIkke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef?\nPå grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes.\nIngen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM.\nHan er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget.\nDet første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian.\nBroren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013.\nDa Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten.\nDa drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå.\nÅrets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?", "question": "Hvor mange landskamper fikk Gary Neville for England?", "answers": { "answer_start": [ 1364 ], "text": [ "85" ] } }, { "id": "242", "document_id": "40", "context": "Spanias herrelandslag i fotball\nSpanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen under EM i fotball 1960.\nFram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.\nSiden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo 1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.\nLandslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.\n\n\n", "question": "Hvordan endte stillingen i finalekampen under EM i 2012?", "answers": { "answer_start": [ 1445 ], "text": [ "4–0" ] } }, { "id": "620", "document_id": "114", "context": "Tulipankrakket\nTulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).\nHendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.\nForskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.\n\n\n", "question": "Når nådde tulipanmanien toppen sin?", "answers": { "answer_start": [ 341 ], "text": [ "i februar 1637" ] } }, { "id": "3883", "document_id": "676", "context": "– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt\nDRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO)\nSTORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde\nDet er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet.\n– Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun.\nVæret på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule.\n– Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen.\nMen temperaturene vil holde seg høye.\nVarmerekord?\nVarmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\n– Kan det bli ny varmerekord på 17. mai?\n– Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen.\nTil sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor.\n– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule.\nFakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai\nVarmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\nKulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977.\nKulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909.\nVåteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00):\nBergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993.\nHordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989.\nKilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester\n– Fint vær fremover\n– Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule.\nFrem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør.\n– Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her", "question": "Hvem kan synes det blir litt for varmt på 17. mai?", "answers": { "answer_start": [ 1140 ], "text": [ "Noen med bunad" ] } }, { "id": "1206", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Når ble Avellanerne og Kamaldulenserne slått sammen?", "answers": { "answer_start": [ 1551 ], "text": [ "i 1569" ] } }, { "id": "318", "document_id": "55", "context": "Tidlig moderne tid\nTidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.\nDen tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.\nPeriodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.\nEuropa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.\n\n\n", "question": "Hva preget tidlig mordene tid i Europa?", "answers": { "answer_start": [ 273 ], "text": [ "en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten" ] } }, { "id": "1519", "document_id": "200", "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n", "question": "Hvor på øya Khíos ligger byen Khíos?", "answers": { "answer_start": [ 189 ], "text": [ "på østkysten" ] } }, { "id": "3832", "document_id": "667", "context": "Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år\nTALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN\nRUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003\nSTORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN\nFrankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.\nDer lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.\n– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.\n– Vi vil lykkes\nDet har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.\nEn tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.\nMen nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.\n– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.\nMacron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.\n30 personer avhørt\nDet kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.\nEtterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.\nEn kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.\nRettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.\nDen første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.\nHan legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.", "question": "Hvordan var skadene på Notre-Dame etter brannen mandag?", "answers": { "answer_start": [ 1179 ], "text": [ "omfattende" ] } }, { "id": "339", "document_id": "58", "context": "Svensk\nSvensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.\nRikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.\n\n\n", "question": "Hva menes med \"sockenmål\"?", "answers": { "answer_start": [ 1371 ], "text": [ "de mer tradisjonelle bygdedialektene" ] } }, { "id": "551", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hvem organiserte utenrikshandelen med tørrfisk på 1500-tallet?", "answers": { "answer_start": [ 1905 ], "text": [ "Hansaforbundet" ] } }, { "id": "3851", "document_id": "671", "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.", "question": "Hvorfor har de ansatte på cannabis-klinikken tidvis på seg spesialbriller?", "answers": { "answer_start": [ 717 ], "text": [ "på grunn av det skarpe lyset" ] } }, { "id": "2946", "document_id": "630", "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.", "question": "Når fikk kvinnen i saken rier?", "answers": { "answer_start": [ 301 ], "text": [ "i romjulen" ] } }, { "id": "2779", "document_id": "213", "context": "Stjerneforvalter i trøbbel har begynt nedsalget i Thin Film\nNeil Woodford måtte i juni stenge sitt største fond på grunn av massiv kundeflukt. Ifølge selskapet ble avgjørelsen tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. (Foto: HANDOUT/Reuters/NTB Scanpix)\nEn rekke dårlige investeringer over de siste årene har i sommer innhentet en av Storbritannias mest kjente fondsforvaltere, Neil Woodford. Kundene begynte i år for alvor å bli lei av dårlige resultater, og trakk pengene sine ut av Woodford-fondene. Det skapte problemer for fondet som sitter på en rekke sure investeringer i små selskaper med illikvide aksjer.\nI begynnelsen av juni sjokkerte Woodford kundene og hele finansbransjen i London med å stenge nødutgangen i hans største fond, ifølge Financial Times. Kundene ble låst inne, for å gi Woodford tid til å kvitte seg med lite likvide investeringer i et storstilt brannsalg.\nNyheten bidro til kursfall i de to Oslo Børs-noterte selskapene Idex og Thin Film Electronics der Woodford-fond er blant de største aksjonærene. Begge disse selskapene har ikke vært noen god investering for Woodford de siste årene.\nMens Thin Film-aksjen har falt nær 95 prosent i verdi de siste tre årene, har Idex falt 77 prosent i den samme perioden.\nDumper Thin Film\nOnsdag kveld flagget Woodford Investment Management at fond de forvalter har solgt nær 50 millioner aksjer i Thin Film Electronics. Woodfords totale eierandel i Thin Film faller dermed til 23,2 prosent.\nDN har kontaktet Woodford og fikk torsdag ettermiddag et svar fra selskapets eksterne PR-rådgivere.\n– Woodford vil ikke kommentere denne saken, skriver Matthew Jones i kommunikasjonsbyrået Four.\n– Avgjørelsen om å forlenge stengningen av handelen i fondet ble tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. Det gir Neil og hans team den nødvendige tiden til å gjennomføre endringer i porteføljen som tidligere skissert for å levere det best mulige utfallet for investorene, skrev Woodford i en pressemelding i begynnelsen av juli.", "question": "Hvorfor måtte Neil Woodford stenge det største fondet sitt?", "answers": { "answer_start": [ 112 ], "text": [ "på grunn av massiv kundeflukt" ] } }, { "id": "371", "document_id": "65", "context": "Guignol\nGuignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.\nGuignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865\nDe tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol\nGuignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.\nGuignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert.\nGuignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret.\nGuignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.\n\n\n", "question": "Hvorfor bruker Guignol kraftige uttrykk og dialektord?", "answers": { "answer_start": [ 1087 ], "text": [ "for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata" ] } }, { "id": "973", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Når startet Somme-OL 2012?", "answers": { "answer_start": [ 103 ], "text": [ "27. juli" ] } }, { "id": "139", "document_id": "21", "context": "Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004\nAnimasjon av tsunamien i Indiahavet.\nFullstendig animasjon.\nSkala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken)\nJordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke\n, og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.\nDet største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\nHyposenteret var vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og dypt.\nTsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.\nKraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n\n", "question": "Hva forårsakte den store tsunamien i Indiahavet 2004?", "answers": { "answer_start": [ 242 ], "text": [ "en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004" ] } }, { "id": "844", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvor mange medlemmer hadde Illuminatus-ordenen sannsynligvis på sitt meste?", "answers": { "answer_start": [ 532 ], "text": [ "2 000" ] } }, { "id": "1290", "document_id": "168", "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", "question": "Hvor løper Olav Tryggvassons gate i Trondheim?", "answers": { "answer_start": [ 366 ], "text": [ "fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest" ] } }, { "id": "2641", "document_id": "581", "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", "question": "Hvilken folkehøgskole har Manshaus gått på?", "answers": { "answer_start": [ 1980 ], "text": [ "Fosen folkehøyskole" ] } }, { "id": "1058", "document_id": "135", "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n", "question": "Hvorfor var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri på 1600- og 1700-tallet?", "answers": { "answer_start": [ 1229 ], "text": [ "fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet" ] } }, { "id": "637", "document_id": "117", "context": "Østfronten (andre verdenskrig)\nØstfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.\nKrigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.\nMassedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere.\n\n\n", "question": "Hvor lang var østfronten da den var som lengst?", "answers": { "answer_start": [ 628 ], "text": [ "over 6000 km lang" ] } }, { "id": "2534", "document_id": "164", "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.", "question": "Hvor mange klassiske sjakkpartier har Magnus Carles spilt på rad nå uten å tape?", "answers": { "answer_start": [ 1189 ], "text": [ "67" ] } }, { "id": "280", "document_id": "48", "context": "Kellsboken\nKellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken.\nKellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene.\nBoken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.\n\n\n", "question": "Hvilket språk brukes i Kellsboken?", "answers": { "answer_start": [ 352 ], "text": [ "latin" ] } }, { "id": "1660", "document_id": "225", "context": "Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi)\nNepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi) (NKP (MLM)) – engelsk Communist Party of Nepal (Marxist-Leninist-Maoist), på norsk Nepals Kommunistiske Parti (marxist-leninist-maoistisk), var et lite kommunistparti i Nepal fra 1981 til 2005.\nPartiet oppsto ved en splittelse i NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1981.\nDet ble opprinnelig kalt NKP (Krishna Das) etter Krishna Das Shresta, som var partileder i hele partiets levetid. Senere brukte det navnet NKP (MLM), og ble også kalt NKP (Malema).\nEn gruppe som splittet seg ut av NKP(MLM) på 1980-tallet, dannet partiet Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi) – NSP (MLM). (Navnet kan virke forvirrende, fordi engelsk og norsk oversettelse av partinavnet er identisk med navnet til morpartiet. Ordet som brukes for kommunisme i partinavnet – samyabadi – er mer typisk for partipolitisk navneskikk i India enn i Nepal.)\nUnder demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var partiet med i den revolusjonære fronten Samyukta Rashtriya Janaandolan, der de dominerende partnerne var NKP (Mashal) og NKP (Masal).\nVed valget i 1991 deltok partiet i valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal, der det dominerende partiet var NKP (Ekda Kendra). NKP (MLM) gikk ut av valgfronten ikke lenge etter valget.\nAt det alt fantes et parti som kalte seg NKP (Marksbadi Leninbadi Maobadi) var trolig en grunn til at Prachandas og Baburam Bhattarais flertallsfløy av NKP (Ekda Kendra) i mars 1995 valgte å omdøpe partiet sitt til bare NKP (Maobadi). (Å bruke (maoistisk) i et partinavn var den gangen nokså uvanlig, både i Nepal og ellers i verden, og å bruke bare maoistisk uten å sette (marxist-leninistisk) foran hadde få eller ingen partier gjort før. Den ekstreme mengden kommunistpartier i Nepal som hadde nokså like navn, og spesielt eksistensen av NKP (MLM), fikk kanskje Prachandas parti til å velge den uvanlige navneformen med bare (maoistisk) i parentes.) I så fall kan dette være det kraftigste sporet NKP (MLM) har satt etter seg i nepalsk politikk.\n\n\n", "question": "Hva het det dominerende partiet i valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal i 1991?", "answers": { "answer_start": [ 1224 ], "text": [ "NKP (Ekda Kendra)" ] } }, { "id": "1397", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvorfor er purpur en farge som er forbundet med kongelige klær?", "answers": { "answer_start": [ 667 ], "text": [ "Ettersom denne fargen var såpass kostbar" ] } }, { "id": "727", "document_id": "141", "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.", "question": "Når er produksjonen av Cybertruck planlagt å starte?", "answers": { "answer_start": [ 1773 ], "text": [ "i slutten av 2021" ] } }, { "id": "1374", "document_id": "181", "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", "question": "I hvilken by var Edgar von Wahl matematikk- og fysikklærer?", "answers": { "answer_start": [ 222 ], "text": [ "i Reval (i dag Tallinn)" ] } }, { "id": "33", "document_id": "1", "context": "Johann Sebastian Bach\nBachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre\nJohann Sebastian Bach (født i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.\nBach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.\nI sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.\nPå slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.\nI årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.\n\n\n", "question": "Hvor mange sønner hadde J.S. Bach?", "answers": { "answer_start": [ 1184 ], "text": [ "fire" ] } }, { "id": "737", "document_id": "143", "context": "Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale\nStadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix\nDen tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben.\nManchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager.\n– Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs.\nGiggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona.\nHeiko Junge / NTB scanpix\n– Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs.\nManchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale.\n– Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs.\n– Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs.\nGiggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales.\nGiggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år.\n– Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen.\n(©NTB)", "question": "I hvilket land ligger Johannesburg?", "answers": { "answer_start": [ 675 ], "text": [ "Sør-Afrika" ] } }, { "id": "268", "document_id": "45", "context": "Alien – den 8. passasjeren\nAlien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.\nDan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.\nFilmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.\n\n\n", "question": "Når er Alien-filmen fra?", "answers": { "answer_start": [ 131 ], "text": [ "1979" ] } }, { "id": "2981", "document_id": "263", "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.", "question": "Hvordan sier politikerne at Trondheim skal vokse?", "answers": { "answer_start": [ 2024 ], "text": [ "innenfra" ] } }, { "id": "1522", "document_id": "200", "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n", "question": "Hva finnes i sentrum av byen Khíos?", "answers": { "answer_start": [ 1778 ], "text": [ "administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene" ] } }, { "id": "1426", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Hva er det Ubuntu og Kubuntu deler?", "answers": { "answer_start": [ 347 ], "text": [ "de samme pakkekildene" ] } }, { "id": "3693", "document_id": "643", "context": "Beto O'Rourke trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp\nBeto O'Rourke sier han ikke lenger vil være med i Demokratenes nominasjonskamp. Foto: AP / NTB scanpix\nOppdatert i dag 01:39\nNTB\nDen 47 år gamle demokraten fra Texas har blitt beskrevet som et stjerneskudd i partiet, og han meldte seg på i Demokratenes nominasjonskamp i mars.\nMen han har slitt med oppslutningen i det siste, og fredag kunngjorde han på Twitter at han gir opp kampen.\n– Selv om det er vanskelig å akseptere, er det klart for meg nå at denne kampanjen ikke har midler til å gå videre, sa den tidligere kongressmannen i en uttalelse.\n– Min innsats for landet vil ikke være som en kandidat eller som den nominerte, konstaterer han.\nKlarte ikke å innfri\nHan var innvalgt i Representantens hus fra 2013, men tapte på målstreken i mellomvalget i fjor mot republikaneren Ted Cruz.\nDa han kunngjorde at han ville prøve å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020, ble han sett på som en av favorittene. Han har likevel mislyktes i å tenne de store massene og dermed i å samle inn de økonomiske midlene som må til for å drive et valgkampapparat i USA.\nDe siste månedene er det blitt svært tydelig at han henger langt bak triangelet Joe Biden, Elizabeth Warren og Bernie Sanders. O'Rourkes valgkampapparat har foreløpig utelukket et nytt forsøk på å få ham inn i Senatet også.\nHånet av Trump\nO'Rourke har vært en hard kritiker av president Donald Trump. Ved flere anledninger har han stemplet Trump som «rasist» og hevdet at presidenten er motivert av troen på den hvite rases overlegenhet, noe Trump har svært lite sans for å bli assosiert med.\nBare minutter etter O'Rourkes kunngjøring, hånet Trump sin politiske motstander på Twitter\n– Å nei, Beto trakk seg fra presidentkampen til tross for at han sa at han var «født til å gjøre dette». Jeg tror ikke det!, skriver Trump.\nO'Rourke var spesielt krass mot Trump etter masseskytingen i hjembyen El Paso i Texas, i begynnelsen av august, og sa at massakren var en konsekvens av Trumps fiendtlige retorikk mot innvandrere.\nDemokraten har også vært svært negativ til Trumps våpenpolitikk.", "question": "Hvor var den en skyteepisode i begynnelsen av august?", "answers": { "answer_start": [ 1913 ], "text": [ "El Paso i Texas" ] } }, { "id": "1702", "document_id": "232", "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n", "question": "Når spiser markmusa blant annet gress, starr og urter?", "answers": { "answer_start": [ 1076 ], "text": [ "Sommerstid" ] } }, { "id": "267", "document_id": "45", "context": "Alien – den 8. passasjeren\nAlien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.\nDan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.\nFilmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.\n\n\n", "question": "Hvordan tolker datamaskinen på skipet signalet fra den øde planeten?", "answers": { "answer_start": [ 480 ], "text": [ "som et nødsignal" ] } }, { "id": "3845", "document_id": "670", "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.", "question": "Fra hvilke to land kommer foreldrene til Kamala Harris?", "answers": { "answer_start": [ 663 ], "text": [ "fra Jamaica og India" ] } }, { "id": "3844", "document_id": "670", "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.", "question": "Hvor gammel er Bernie Sanders?", "answers": { "answer_start": [ 633 ], "text": [ "77" ] } }, { "id": "647", "document_id": "119", "context": "Russlands historie\nRusslands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.\nEtter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.\nDe ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.\nDen russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.\n\n\n", "question": "Hva utløste den russiske revolusjonen i 1917?", "answers": { "answer_start": [ 1458 ], "text": [ "en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet" ] } }, { "id": "1284", "document_id": "168", "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", "question": "Hva het Olav Tryggvasons gate før?", "answers": { "answer_start": [ 495 ], "text": [ "Strandgaten" ] } }, { "id": "2847", "document_id": "615", "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.", "question": "Når ble aksjonen mot West Hercules avsluttet?", "answers": { "answer_start": [ 607 ], "text": [ "etter 16 timer" ] } }, { "id": "2396", "document_id": "546", "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.", "question": "I hvilken polske by spilles finalen i EL?", "answers": { "answer_start": [ 2190 ], "text": [ "Gdansk" ] } }, { "id": "588", "document_id": "107", "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n", "question": "Hvor mange album har Bruce Springsteen solgt i USA?", "answers": { "answer_start": [ 1421 ], "text": [ "mer enn 65 millioner" ] } }, { "id": "217", "document_id": "36", "context": "Callisto (måne)\nCallisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km.\nMånen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming.\nCallisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.\nMånen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt,\nog hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.\nCallisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km.\nOverflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag.\nFormasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer.\nSmå, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer,\nog antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse.\nAlderen til landformene er ikke kjent.\nEn ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid\n\n\n", "question": "Hva består månen Callistos atmosfære av?", "answers": { "answer_start": [ 2033 ], "text": [ "karbondioksid" ] } }, { "id": "3160", "document_id": "312", "context": "Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel.\nFOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag.\nSølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen.\nGrunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri.\nHorton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene.\nBAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nHorton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018.\nSun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS).\nHadde møte\nStyret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding.\n– FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det.\nNORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense\nLee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN\nTidligere utestengt\nSun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse.\n– Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun.\nKineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem.\nUnder OL i Rio banket Horton ham på distansen.\n(©NTB/100% Sport)", "question": "Hvordan forkortes \"Verdens antidopingbyrå\"?", "answers": { "answer_start": [ 1013 ], "text": [ "WADA" ] } }, { "id": "3882", "document_id": "676", "context": "– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt\nDRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO)\nSTORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde\nDet er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet.\n– Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun.\nVæret på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule.\n– Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen.\nMen temperaturene vil holde seg høye.\nVarmerekord?\nVarmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\n– Kan det bli ny varmerekord på 17. mai?\n– Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen.\nTil sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor.\n– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule.\nFakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai\nVarmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\nKulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977.\nKulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909.\nVåteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00):\nBergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993.\nHordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989.\nKilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester\n– Fint vær fremover\n– Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule.\nFrem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør.\n– Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her", "question": "Når kan det bli frisk bris på kysten?", "answers": { "answer_start": [ 650 ], "text": [ "På kvelden" ] } }, { "id": "2746", "document_id": "599", "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.", "question": "Hvem hadde Reiulf Steen et supert forhold til?", "answers": { "answer_start": [ 1802 ], "text": [ "til pressen" ] } }, { "id": "1107", "document_id": "142", "context": "Realkonjunkturteori\nRealkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger.\nEn standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd. Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene:\n* Produksjonstilnærmingen for å måle BNP\n* Inntektstilnærmingen for å måle BNP\n* Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP\n* Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk\n* En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier\nMålet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon. Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi.\nDet er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse. Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er:\n* «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»: I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig. I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen\n* «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte. Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger\n* «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»: Igjen, feil. Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner.\n* «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»: Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.\n\n\n", "question": "Hva er forkortelsen for realkonjunkturteori?", "answers": { "answer_start": [ 61 ], "text": [ "RBC" ] } }, { "id": "2271", "document_id": "522", "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.", "question": "Hvor har bilmerket Porche sin hjemmebane?", "answers": { "answer_start": [ 1173 ], "text": [ "i Tyskland" ] } }, { "id": "845", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvilke historiske hendelser har Illuminatus-ordenen senere blitt beskyldt for å stå bak?", "answers": { "answer_start": [ 2039 ], "text": [ "første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende" ] } }, { "id": "526", "document_id": "95", "context": "Elizabeth I av England\nElizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess; født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet.\nEtter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.\nMaria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.\n\n\n", "question": "Hvordan lød Elizabeth den førstes tittel som kirkeleder?", "answers": { "answer_start": [ 1566 ], "text": [ "«Supreme Governor»" ] } }, { "id": "14", "document_id": "3", "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n", "question": "Hvor store er galakser?", "answers": { "answer_start": [ 225 ], "text": [ "Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum" ] } }, { "id": "3879", "document_id": "676", "context": "– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt\nDRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO)\nSTORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde\nDet er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet.\n– Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun.\nVæret på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule.\n– Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen.\nMen temperaturene vil holde seg høye.\nVarmerekord?\nVarmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\n– Kan det bli ny varmerekord på 17. mai?\n– Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen.\nTil sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor.\n– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule.\nFakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai\nVarmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\nKulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977.\nKulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909.\nVåteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00):\nBergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993.\nHordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989.\nKilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester\n– Fint vær fremover\n– Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule.\nFrem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør.\n– Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her", "question": "Hvordan var været på 17. mai i fjor?", "answers": { "answer_start": [ 90 ], "text": [ "veldig bra" ] } }, { "id": "1943", "document_id": "472", "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)", "question": "Hva har de norske hoppjentene levert denne sesongen?", "answers": { "answer_start": [ 871 ], "text": [ "sterke resultater" ] } }, { "id": "555", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hvor hadde Hansaforbundet sine kontorer i Norge?", "answers": { "answer_start": [ 1931 ], "text": [ "i Bergen" ] } }, { "id": "326", "document_id": "56", "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n", "question": "Hor mye skrei har det på det meste blitt fisket opp gjennom ett lofotfiske?", "answers": { "answer_start": [ 417 ], "text": [ "145 000 tonn skrei" ] } }, { "id": "326", "document_id": "39", "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n", "question": "Hvilket hus tilhørte Henrik II?", "answers": { "answer_start": [ 343 ], "text": [ "Plantagenet" ] } }, { "id": "2739", "document_id": "598", "context": "Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden\nFOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.\n– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.\nNår Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.\nHadde forventninger\n– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.\nSprint den største medaljesjansen\nSprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.\n– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.", "question": "Hva heter faren til Haakon Skaanes?", "answers": { "answer_start": [ 396 ], "text": [ "Øyvind Skaanes" ] } }, { "id": "2846", "document_id": "227", "context": "FN tror EU vil tjene stort på handelskrig mellom USA og Kina\nEU kan tjene stort hvis det skulle bli en full handelskrig mellom USA og Kina, ifølge ny FN-rapport. (Foto: Bela Szandelszky/AP/NTB Scanpix)\nUNCTAD – FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål – har sett på konsekvensene av handelskrigen mellom USA og Kina, samt de ventede effektene av en betydelig tolløkning som kan tre i kraft 1. mars.\nI rapporten heter det at «bilaterale tollavgifter endrer global konkurranseevne til fordel for bedrifter som opererer i land som ikke er direkte berørt av dem».\nUNCTAD-rapporten spår at EU kan bli den største vinneren som følge av konflikten mellom stormaktene Kina og USA. Unionen anslås å kunne tjene 70 milliarder dollar.\nTollsatsene kan øke\nPartene har tatt en pause fra handelskrigen for å forhandle om en handelsavtale. Hvis ingen avtale når fram 1. mars, vil USA øke tollavgiftene fra 10 til 25 prosent på kinesiske varer.\n– De landene som forventes å ha størst nytte av konflikten mellom USA og Kina, er de som er mer konkurransedyktige og har økonomisk kapasitet til å erstatte amerikanske og kinesiske firmaer, heter det i rapporten.\nIfølge rapporten kan Japan, Mexico og Canada tjene 20 milliarder dollar hver ekstra. Også Australia, Brasil, India og Filippinene har også merket «betydelige effekter».\nValutakrig\nHandelskrigen har imidlertid også hatt negative konsekvenser for den globale handelen, noe som særlig har gått utover markedene.\nDen største bekymringen, ifølge rapportens forfattere, er effekten handelskrigen vil ha på en fortsatt skjør global økonomi. Dette er spesielt bekymringsfullt hvis handelsspenningen ender med en valutakrig, noe som vil true muligheten til mennesker og selskaper over hele verden å betale dollar-dominert gjeld, heter det i rapporten.\nI rapporten trekkes soyabønnemarkedet fram, hvor Brasil nå har blitt den største leverandøren til Kina. Siden omfanget og varigheten er uklar, har de brasilianske produsentene vært motvillige til å ta investeringsbeslutninger de kan tape på dersom avgiftene fjernes. Brasilianske selskaper som kjøper soyabønner, kommer derimot til å tape når prisene ubønnhørlig går opp.", "question": "Hvem tjener på bilaterale tollavgifter?", "answers": { "answer_start": [ 537 ], "text": [ "bedrifter som opererer i land som ikke er direkte berørt av dem" ] } }, { "id": "657", "document_id": "121", "context": "Den europeiske union\nDen europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.\nEU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.\nInnenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.\nUnionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).\n\n\n", "question": "Hvor mange av medlemslandene i EU bruker euroen?", "answers": { "answer_start": [ 1876 ], "text": [ "Nitten" ] } }, { "id": "196", "document_id": "32", "context": "The Sims 2\nThe Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå.\nTil forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D.\nSpilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm.\nEtter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic.\nI etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.\n\n\n", "question": "Hvem er The Sims 2-figurene i Veronavik basert på?", "answers": { "answer_start": [ 1287 ], "text": [ "Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm" ] } }, { "id": "2435", "document_id": "552", "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.", "question": "Hvorfor ble det tatt blodprøve av begge de involverte i ulykken i Steinkjer?", "answers": { "answer_start": [ 1177 ], "text": [ "Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen" ] } }, { "id": "17", "document_id": "3", "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n", "question": "Hvordan ser galakser ut?", "answers": { "answer_start": [ 1180 ], "text": [ "En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser" ] } }, { "id": "343", "document_id": "59", "context": "Nytte-kostnadsanalyse\nNytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten.\nNytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. I en helhetlig vurdering av lønnsomhet må man også se på usikkerheten i beregningene og effekter som ikke lar seg verdsette i penger.\nVed beregningen av lønnsomhet ser man normalt ikke på fordelingsvirkninger, det vil si hvem som blir vinnerne og taperne av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten. En viktig årsak er at det er vanskelig å bli enig om en matematisk måte som representerer hvordan samfunnet veier ulike interesser mot hverandre. En følge av dette er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke automatisk sier at tiltaket er noe samfunnet ønsker. Det er altså ikke en beslutningsregel, men en del av et beslutningsgrunnlag. I Norge har Finansdepartementet bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene. Utelatingen av fordelingsvirkninger i beregningen har likevel vært gjenstand for en del faglig kritikk. En annen kritikk går på at nytte i økonomisk forstand ikke nødvendigvis er den riktige måten å vurdere om hvorvidt tiltaket er bra eller ei.\n\n\n", "question": "Når er er et prosjekt å ansees som lønnsomt?", "answers": { "answer_start": [ 1455 ], "text": [ "så lenge nytten overstiger kostnaden" ] } }, { "id": "2533", "document_id": "164", "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.", "question": "I hvilken by avholdes Norway Chess?", "answers": { "answer_start": [ 124 ], "text": [ "Stavanger" ] } }, { "id": "1379", "document_id": "181", "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", "question": "Hva het språket occidental fra 1949?", "answers": { "answer_start": [ 1014 ], "text": [ "interlingue" ] } }, { "id": "765", "document_id": "149", "context": "Solberg avviser distriktsopprør mot Høyre\nStatsminister Erna Solberg (H) tror Ap kan komme til å gi andre partier gjennomslag lokalt, som velgere kan komme til å si nei takk til når det er stortingsvalg i 2021.\nAv: Kristian Skårdalsmo\n– Høyre gjør det ikke dårligere i distriktene enn i mange av byene, vi gjør det faktisk bedre i mange distriktskommuner enn i byene, sier Solberg til NTB.\nHun forklarer Høyres tilbakegang med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene.\nSolberg avviser også at valgresultatet for Høyre betyr noe for hennes posisjon som partileder og statsminister.\n– Jeg opplever at det ikke er noen diskusjon, sier hun.\n– God stemning\nHun mener det har vært god stemning i partiet gjennom valgkampen, og at partiet har vært enig om hva som er de viktigste sakene for dem.\nPå spørsmål om hvem som har ansvaret for nedgangen, svarer hun:\n– Vi har alle et medansvar for dette. Vi har jobbet hardt med våre politiske saker, våre løsninger. Det tror jeg hele partiet er enig om, sier hun.\n– Mer radikalt\nSolberg mener mange kommuner etter valget vil bli styrt av et «broket flertall» og tror politikken blir mer radikal flere steder.\n– Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021, sa Solberg da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkesvalget.\n– Det blir i en del kommuner et mer radikalt styre enn tidligere, fortsatte hun.\nSolberg sier hun mener Høyre burde gjort det bedre, men mener partiet klarte å mobilisere mot slutten.\n– Vi mener dette danner grunnlaget for en god valgseier i 2021. Men vi vet jo at det er et krevende løp etter to perioder i regjeringskontorene. Vi skal jobbe hardt for å vise resultatene og at vi er sultne på å løse de store utfordringene, sa hun.\n(NTB)", "question": "Hvem er statsminister?", "answers": { "answer_start": [ 56 ], "text": [ "Erna Solberg" ] } }, { "id": "2154", "document_id": "505", "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", "question": "Hvordan tok al-Baghdadi selvmord?", "answers": { "answer_start": [ 867 ], "text": [ "ved å utløse en bombevest" ] } }, { "id": "120", "document_id": "17", "context": "Dampmaskin\nEn dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.\nOfte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen.\nBruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve.\nI 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver. Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.\n\n\n", "question": "Hva slags dampmaskiner ble etter hvert de mest brukte?", "answers": { "answer_start": [ 2302 ], "text": [ "dampmaskiner som opererte med høyt trykk" ] } }, { "id": "3201", "document_id": "320", "context": "Demonstrasjonene raser videre i Beirut\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret.\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister.\nHelgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige.\nLandets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon.\nSikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet.\nÅpner granskning\nInnenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk.\nAl-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning.\nDemonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier.\nHariri kan komme tilbake\nMandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister.\nEtter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister.\nDemonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert.\n– Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.", "question": "Hvorfor har sikkerhetsstyrkene tatt i bruk tåregass?", "answers": { "answer_start": [ 869 ], "text": [ "for å holde demonstrantene unna" ] } }, { "id": "383", "document_id": "67", "context": "Murbyen (Oslo)\nMurbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin.\nMurbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.\nRammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder.\nDet lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv.\nDen voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig.\nLeiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.\n\n\n", "question": "Når fikk en avløp og innlagt vann på plass i boligene?", "answers": { "answer_start": [ 2182 ], "text": [ "fra rundt 1860" ] } }, { "id": "960", "document_id": "122", "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", "question": "Hvorfor var Endurance-ekspedisjonen avhengig av Rosshavsgruppend deopter?", "answers": { "answer_start": [ 633 ], "text": [ "Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen" ] } }, { "id": "2036", "document_id": "485", "context": "TV-drama som hjernetrim\n«Legion» tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion, spilt av David Haller, og er en sjangerlek hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i figurens hode.\nLOS ANGELES (Dagsavisen): Tidligere var det viktig for serieskapere å lage TV som favnet bredest mulig, men i takt med at etterspørselen etter sofistikerte TV-dramaer har økt betraktelig, har det vokst frem en underskog av smale serier som utfordrer seeren intellektuelt på en helt ny måte. TV er blitt hjernetrim.\n– Det som er så fint med «Legion» er at selv om jeg forteller deg hva som skjer, så vet du fremdeles ikke hva som har skjer. Det er takknemlig i en spoiler-sammenheng, ler Noah Hawley, da vi møter ham i Los Angeles.\nSelv om serieskaperen åpenbart har det litt moro på egen bekostning, så er han inne på noe. Den surrealistiske og kritikerroste serien «Legion» er banebrytende både filmatisk og historiefortellende sett, og kan vel best beskrives som en visuell syretripp. Kort fortalt handler serien om David Haller, som har fått diagnosen schizofreni, men så viser det seg at det som egentlig feiler ham er at han har superkrefter, eller er det kanskje begge deler? Historien tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion (Haller), men dette er ingen vanlig superheltserie. I stedet er «Legion» en sjangerlek, hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i Davids hode. Scenografien er et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår, så vi vet aldri helt hvor vi er eller når vi er. Og hvis dette høres komplisert ut, så er det helt riktig, selv om hovedplottene (som for eksempel klappjakt på legemet til en skurk) er rimelig lettfattelig i hver sesong.\n– Og min oppfatning er at hvis grunnmuren i fortellingen er sterk nok, så kan man leke seg med resten. Jeg tenker også at folk ikke trenger å skjønne alt heller, i stedet håper jeg de bare lar seg rive med, forklarer Hawley.", "question": "Hvordan er scenografien i Legion?", "answers": { "answer_start": [ 1427 ], "text": [ "et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår" ] } }, { "id": "92", "document_id": "13", "context": "Malaysia\nMalaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.\nDen tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.\nMer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.\n\n\n", "question": "Hvor bor majoriteten av Malaysias befolkning.", "answers": { "answer_start": [ 676 ], "text": [ "på den malayiske halvøy" ] } }, { "id": "192", "document_id": "31", "context": "Parthenon\nParthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.\nParthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru).\nEtter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.\n\n\n", "question": "Hvem var den kirkelige delen av Parthenon til ære for?", "answers": { "answer_start": [ 1561 ], "text": [ "jomfru Maria" ] } }, { "id": "205", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Hva var hensikten med Marshallplanen?", "answers": { "answer_start": [ 1331 ], "text": [ "sikre gjenreisningen av Vest-Europa" ] } }, { "id": "1049", "document_id": "134", "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n", "question": "Hvordan ble Star Wars-filmene endret med \"Special Edition\"-utgaven fra 1997?", "answers": { "answer_start": [ 880 ], "text": [ "ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener" ] } }, { "id": "556", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hvilke fiskeredskapet ble tatt i bruk for lofotfisket på 1700-tallet?", "answers": { "answer_start": [ 2361 ], "text": [ "line og garn" ] } }, { "id": "2111", "document_id": "498", "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.", "question": "Når begynner Hege Kosberg i Dagens Næringsliv?", "answers": { "answer_start": [ 789 ], "text": [ "i oktober" ] } }, { "id": "114", "document_id": "16", "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n", "question": "Når fikk kvinner for første gang delta i langrenn under OL?", "answers": { "answer_start": [ 10 ], "text": [ "1952" ] } }, { "id": "2346", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Når går temperaturene i Oslo ned igjen?", "answers": { "answer_start": [ 1681 ], "text": [ "Fra tirsdag" ] } }, { "id": "939", "document_id": "119", "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n", "question": "Hvorfor ble Elenore fengslet av Henrik II?", "answers": { "answer_start": [ 1928 ], "text": [ "fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham" ] } }, { "id": "1381", "document_id": "181", "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", "question": "Når hadde Esperanto en sterk stilling i Sovjetunionen?", "answers": { "answer_start": [ 1850 ], "text": [ "før 1936" ] } }, { "id": "2436", "document_id": "552", "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.", "question": "Når ble togtrafikken gjenopptatt etter ulykken?", "answers": { "answer_start": [ 1502 ], "text": [ "før midnatt" ] } }, { "id": "586", "document_id": "107", "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n", "question": "Hvordan var albumet Born to Run?", "answers": { "answer_start": [ 710 ], "text": [ "mer rock-preget" ] } }, { "id": "2916", "document_id": "250", "context": "WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium\nFlasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN\nDopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT /\nI januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst.\nRusserne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett.\nWADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen.\nTester 2262 prøver\nWADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes.\nNår dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer.\nDersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.\nEnorm datamengde\nWADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket.\nDet er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater.\nDet er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai.\n(©NTB)", "question": "Hvorfor var RUSADA utestengt fra WADA?", "answers": { "answer_start": [ 548 ], "text": [ "som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett" ] } }, { "id": "2039", "document_id": "486", "context": "Fiskeriministeren har svart chilensk urfolksgruppe\nFiskeriminister Harald T. Nesvik skriver til urfolksgruppen at det er Chiles myndigheter som må fastsette reglene for oppdrettsnæringen i landet. Han minner også om at tilstrekkelig matforsyning inngår i FNs bærekraftmål.\nHarald T. Nesvik (Frp) skriver til lederen for yaganerne at kong Harald har lest brevet han fikk av demonstranter sør i Chile.\nUrfolksgruppen vil stanse laksenæringen og sier den ødelegger miljøet i området.\n– Destruktiv industri\n– Vi, yagan-samfunnet, verdens sørligste urfolk, vil gi dere dette brevet fordi vi i tusenvis av år har brydd oss om miljøet på dette sørlige stedet, skriver de.\nI brevet henvender de seg direkte til kongeparet.\n– Vi ber om at dere kan bestemme å ikke innføre denne destruktive industrien, lakseoppdrettsnæringen, i våre kanaler og vårt territorium, skriver de.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nFN-mål\nNesvik åpner med å si at han er enig i at vi må ta vare på naturen og havene. Deretter går han rett over til FNs bærekraftmål og påpeker at matsikkerhet – altså tilstrekkelig forsyning av mat – er en del av disse målene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av havene.\nHan påpeker at 5 prosent av verdens mat kommer fra havet og FNs landbruksorganisasjon har sagt at mer av maten i fremtiden må komme fra blant annet fiskeoppdrett.\nDeretter påpeker fiskeriministeren det samme som han sa etter at han og kongeparet ble møtt av demonstranter under statsbesøket i Chile de siste dagene.\n– Forventer at de følger reglene\n– Det er chilenske myndigheters suverene rett å fastsette lover og reguleringer for oppdrettsnæringen i Chile, samt bestemme hvilke områder som skal åpnes for næringen, skriver Nesvik.\nHan sier at verken han eller kongen dermed har noen myndighet til å påvirke dette.\n– Men i møter med norske ledere som har virksomhet i Chile og andre land, gjør jeg det klart at jeg forventer at norske firmaer i utlandet følger reglene der de er. Jeg forventer også at norske bedrifter i utlandet er bevisst ansvaret de har overfor naturen og samfunnet der de er aktive, avslutter Frp-statsråden.", "question": "Hvilken industri er det det chilenske urfolket mener er destruktiv?", "answers": { "answer_start": [ 793 ], "text": [ "lakseoppdrettsnæringen" ] } }, { "id": "360", "document_id": "63", "context": "Eurovision Song Contest 2019\nEurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).\nFørtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.\nVinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.\nDe tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n", "question": "Hvordan forkortes \"Den europeiske kringkastingsunion\"?", "answers": { "answer_start": [ 142 ], "text": [ "EBU" ] } }, { "id": "722", "document_id": "141", "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.", "question": "Hva heter sjefen i Tesla?", "answers": { "answer_start": [ 189 ], "text": [ "Elon Musk" ] } }, { "id": "849", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hva heter Dan Browns underholdningsroman fra år 2000?", "answers": { "answer_start": [ 2408 ], "text": [ "Engler og demoner" ] } }, { "id": "305", "document_id": "36", "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n", "question": "Når kan klasehodepineanfall utløses av små mengder alkohol?", "answers": { "answer_start": [ 1752 ], "text": [ "I sykdomsaktive perioder" ] } }, { "id": "2856", "document_id": "229", "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.", "question": "Hvem er Ugland i kontakt med?", "answers": { "answer_start": [ 590 ], "text": [ "relevante myndigheter" ] } }, { "id": "1802", "document_id": "452", "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", "question": "Hvem er leder i Kvinnegruppa Ottar?", "answers": { "answer_start": [ 1547 ], "text": [ "Ane Stø" ] } }, { "id": "363", "document_id": "63", "context": "Eurovision Song Contest 2019\nEurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).\nFørtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.\nVinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.\nDe tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n", "question": "Hvorfor trakk Ukraina seg fra Eurovision Song Contest i 2019?", "answers": { "answer_start": [ 911 ], "text": [ "på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet" ] } }, { "id": "3919", "document_id": "687", "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.", "question": "Hva heter erkerivalen til Manchester United?", "answers": { "answer_start": [ 291 ], "text": [ "Liverpool" ] } }, { "id": "1808", "document_id": "452", "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", "question": "Når var den internasjonale kvinnedagen?", "answers": { "answer_start": [ 209 ], "text": [ "fredag" ] } }, { "id": "1427", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Hvordan kan Ubuntu og Kubuntu fungere ved siden av hverandre?", "answers": { "answer_start": [ 263 ], "text": [ "ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene" ] } }, { "id": "1200", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Når døde foreldrene til Peter Damian?", "answers": { "answer_start": [ 309 ], "text": [ "tidlig" ] } }, { "id": "132", "document_id": "19", "context": "Ulv\n:Se også ulver\nEurasiske ulver:\n* Arabisk ulv\n* Asiatisk ulv\n* Himalayaulv\n* Hvitulv\n* Iberisk ulv\n* Italiensk ulv\n* Kaspisk ulv\n* Vanlig ulv\nAmerikanske ulver:\n* Mackenzie Valley ulv\n* Nordamerikansk steppeulv\n* Østlig tømmerulv\n* Arktisk ulv\n* Meksikansk ulv\nHunder:\n* Dingo ?\n* Tamhund ?\nUlv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.\nUlv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.\nI norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.\n\n\n", "question": "Hvilke andre dyr enn ulv tilhører gruppen \"Europas fem store\"?", "answers": { "answer_start": [ 999 ], "text": [ "brunbjørn, gaupe, jerv og visent" ] } }, { "id": "2674", "document_id": "190", "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.", "question": "Hvordan gjennomførte spillerne kampplanen?", "answers": { "answer_start": [ 1744 ], "text": [ "til punkt og prikke og mer enn det" ] } }, { "id": "3029", "document_id": "276", "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.", "question": "Hvem er president i håndballklubben Györ?", "answers": { "answer_start": [ 1012 ], "text": [ "Csaba Bartha" ] } }, { "id": "1664", "document_id": "227", "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n", "question": "Når dro Johan Reiersen til USA for første gang?", "answers": { "answer_start": [ 510 ], "text": [ "I 1843" ] } }, { "id": "478", "document_id": "87", "context": "Che Guevara\nChe Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.\nI studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.\nOpplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.\nSenere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.\n\n\n", "question": "Hvem var Che Guevara?", "answers": { "answer_start": [ 96 ], "text": [ "en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder" ] } }, { "id": "2848", "document_id": "615", "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.", "question": "Hvorfor ble aksjonen mot West Hercules stoppet etter 16 timer?", "answers": { "answer_start": [ 623 ], "text": [ "grunnet dårlig vær" ] } }, { "id": "1425", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Hva er kubuntu en versjon av?", "answers": { "answer_start": [ 43 ], "text": [ "operativsystemet Ubuntu" ] } }, { "id": "1697", "document_id": "232", "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n", "question": "Hvor mange kull kan en markmushunn få i løpet av en sesong?", "answers": { "answer_start": [ 734 ], "text": [ "tre til sju" ] } }, { "id": "2504", "document_id": "158", "context": "Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren\nErna på mobilen.\n«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»\nFørste kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:\n«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»\nKlassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.\nAndre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:\n«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.\n«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.\nAndre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.\nErna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.\n– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.\nIfølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.", "question": "Hva annet kaller akmal_mark7 seg på profilen sin?", "answers": { "answer_start": [ 1183 ], "text": [ "the killer boy" ] } }, { "id": "153", "document_id": "24", "context": "Perserkrigene\nPerserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.\nDet som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.\nKong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.\n\n\n", "question": "Fra hvilke kilder stammer dagens informasjon om Perserkrigene?", "answers": { "answer_start": [ 737 ], "text": [ "hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere" ] } }, { "id": "3734", "document_id": "651", "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.", "question": "Når skrev Barene sitt opprinnelige innlegg i BT?", "answers": { "answer_start": [ 575 ], "text": [ "15. juli" ] } }, { "id": "2743", "document_id": "599", "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.", "question": "Når blir boka \"Begge sider\" gitt ut?", "answers": { "answer_start": [ 449 ], "text": [ "tirsdag" ] } }, { "id": "3739", "document_id": "651", "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.", "question": "Hvordan er flaskene til Rinaldi?", "answers": { "answer_start": [ 2023 ], "text": [ "nydelige og lovlige" ] } }, { "id": "848", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Når var den franske revolusjonen?", "answers": { "answer_start": [ 1915 ], "text": [ "1789–1799" ] } }, { "id": "2366", "document_id": "541", "context": "Slik så hjelmen ut etter fallet som felte Norge: – Vi skal aldri tulle med det igjen\nHege Bøkko (t.v.) var glad for at Bjørn Magnussen hadde på seg hjelm. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix/Mette Bugge\nLandslagstrener Jeremy Wotherspoon med Magnussens hjelm. Foto: Mette Bugge\nDet norske laget i aksjon under lagsprinten. Bjørn Magnussen i front. Deretter Henrik Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN\nINZELL/OSLO: Magnussen, Henrik Fagerli Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen skulle gå for medalje da det ble konkurrert i lagsprint for første gang i enkeltdistanse-VM.\nMen Norge var aldri i nærheten av medaljene.\nMagnussen falt i den andre svingen. Dermed fikk det norske laget aldri fullført.\n21-åringen måtte sjekkes av lege etter fallet. Etter at han mistet balansen, suste Magnussen inn i putene i stor hastighet.\n– Vi skal aldri tulle med den igjen\nEtterpå var Magnussen usikker på hvorfor han falt, men han fryktet at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.\n– Han falt stygt, sa landslagstrener Jeremy Wotherspoon.\nWotherspoon viste frem Magnussens hjelm. Den fikk en stor bulk i fallet.\nLandslagsløper Hege Bøkko konkurrerte tidligere på ettermiddagen da kvinnene endte på sisteplass i deres lagsprint.\nHun hadde følgende å si etter Magnussens fall.\n– Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen, sa Bøkko.\nLite skremmende tider\nLandslagstrener Wotherspoon var klar på at Norge ville hatt muligheter til å ta medalje, dersom det ikke hadde gått skeis.\nNederlands vinnertid på 1:19.053 var ikke akkurat avskrekkende.\n– Hvis du ser på det endelige resultatet, ville en medalje her vært lett å ta, sa Wotherspoon.\nDet var Lorentzen enig i.\n– Vi hadde kjempet om medalje i dag, i hvert fall sølv. Disse tidene var ikke skremmende, sa Lorentzen.\nFikk grønt lys for 500 meter\nLegesjekken senere på kvelden viste at alt gikk bra. Dermed kunne en lettet, men fortsatt lei seg Bjørn Magnussen snakke med far Øystein og bestefar Bjørn på tribunen, og få litt trøst av dem.\nDeretter dro han tilbake til hotellet. Det betyr at de samme tre som var på teamsprintlaget, får gå 500 meter fredag.", "question": "Hvor dro Bjørn Magnussen etter å ha snakket med bestefar og far på tribunen?", "answers": { "answer_start": [ 2096 ], "text": [ "tilbake til hotellet" ] } }, { "id": "101", "document_id": "14", "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n", "question": "Hva er, ifølge Jehovas vitner, den eneste løsningen på menneskenes problemer?", "answers": { "answer_start": [ 780 ], "text": [ "innføringen av Guds rike" ] } }, { "id": "1924", "document_id": "469", "context": "Kalte Siv Jensen «forskjellsdronning» – da reagerte stortingspresidenten\nBjørnar Moxnes (Rødt) kalte Siv Jensen (t.v.) for «forskjellsdronning» fra talerstolen på Stortinget. Det fikk stortingspresidenten til å reagere.\n– Dette er enda et budsjett som øker forskjellene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det nye statsbudsjettet.\nHan sier regjeringen ser ut til å tenke mer på at de sliter med dårlige målinger, enn på dem som sliter i samfunnet.\n– De på arbeidsavklaringspenger får nye kutt, og veksten i kommuneøkonomien på 1,3 milliarder nulles ut i et såkalt effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp. Statsbudsjettet øker forskjellene, både etter lommebok og postnummer, framholder Moxnes.\nHan trekker fram at det aldri før har vært så mange milliardærer i Norge. Under Solberg-regjeringen har antallet økt fra 200 til 341.\n– Dette statsbudsjettet har fortsatt deres navn på gavelappen. Det er barnehagebaronene som tjener seg rike på skattepenger bevilget til velferd, og hotellhøvdingene som slipper unna utgifter til lokale lønnsoppgjør og pensjon fra første krone, sier Moxnes.\n– Siv Jensen er, med rette, ofte blitt kalt «bompengedronningen». Vi kan godt kalle henne, like treffende mener jeg, for «forskjellsdronningen», sa Moxnes i sin replikk under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.\nKarakteristikken av finansministeren fikk stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til å reagere.\n– Presidenten vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere representanter, eller en statsråd, for eksempel ...\n– Dronning?, skjøt Moxnes inn.\n– Nå er det presidenten som har ordet, og jeg vil ikke ha den typen karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre i stortingssalen.\nI paragraf 55 i Stortingets forretningsorden heter det at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten».\n– La meg først si at jeg ikke skal gi Siv Jensen rojale titler. I hvert fall ikke i den salen her. Det skal jeg forbeholde de kongelige, sa Rødt-lederen etter Siv Jensens svar.", "question": "Hva kalte Bjørnar Moxnes minister Siv Jensen?", "answers": { "answer_start": [ 119 ], "text": [ "for «forskjellsdronning»" ] } }, { "id": "664", "document_id": "122", "context": "Black Swan\nBlack Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.\nDen første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.\nBlack Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.\n\n\n", "question": "Hva mottok Natalie Portman en pris for?", "answers": { "answer_start": [ 1833 ], "text": [ "beste kvinnelige hovedrolle" ] } }, { "id": "741", "document_id": "95", "context": "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Førsteutgaven med nissebindet, utgitt i København i 1879.\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.\nNorske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her.\nDet dreier seg om fortellinger der folk har kommet ut for ulike slags vetter til lands og til vanns. Vettene opptrer i folketradisjonen dels enkeltvis, dels i større samfunn og kalles gjerne huldrefolk, tussefolk/tusser, tuftefolk, haugfolk osv.. Gjengangere/dauinger/landdrauger og sjødrauger, dvs gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord, utgjør egne grupper. Huldra kan opptre både alene og i samfunn med andre underjordsfolk. På tilsvarende måte kan Draugen opptre som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger (jf. «Tuftefolket paa Sandflesen»). Slike vesener opptrer både i sagn/fabulat, og i personlige opplevelser fra manns minne, dvs. memorat. Asbjørnsens betegnelse huldreeventyr, kan forstås som noe i retning av memorat. Asbjørnsen skilte imidlertid ikke helt klart mellom memorat og fabulat/sagn, slik det er vanlig i moderne folkloristikk. Verken hulder eller draug hører til i eventyrgenren, mens troll og trollkjerringer kan forekomme begge steder. I Huldreeventyr og folkesagn forekommer det imidlertid enkelte fortellinger fra grenselandet mellom eventyr og sagn.\nLitterær metode\nAsbjørnsens metode var å sette fortellinger av denne typen inn i rammefortellinger, med en jeg-person (oftest han sjøl), som opptrer som skogs- eller fjellvandrer, skiløper, gjerne med rifle eller fiskestang, gjest i et lag, folkeminnesamler – og, i blant, som forteller. I rammefortellingene legges det til rette for naturlige fortellesituasjoner. Framgangsmåten kan minne noe om en form som er kjent fra romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur. Asbjørnsen utnytter imidlertid formen på en særegen måte. I naturskildringene røper Asbjørnsen skarp observasjonsevne, lyrisk sans og naturhistoriske realkunnskaper.\n\n\n", "question": "Når kom Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn ut for første gang?", "answers": { "answer_start": [ 399 ], "text": [ "i 1845" ] } }, { "id": "169", "document_id": "27", "context": "Marilyn Monroe\nMarilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.\nEtter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.\nMonroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).\nDe siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.\nSom en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.\n\n\n", "question": "Hva preget slutten av livet til Marilyn Monroes?", "answers": { "answer_start": [ 1357 ], "text": [ "sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med" ] } }, { "id": "843", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvordan ønsket Illuminati å gjøre menneskers kontroll over andre mennesker overflødig?", "answers": { "answer_start": [ 429 ], "text": [ "gjennom opplysning og moralsk forbedring" ] } }, { "id": "3115", "document_id": "293", "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina", "question": "Hvor kjøpte Dmitrij ammunisjon og kikkerter?", "answers": { "answer_start": [ 972 ], "text": [ "hos et Florida-selskap" ] } }, { "id": "2972", "document_id": "262", "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.", "question": "Hvilken klubb spiller Svendsen egentlig for?", "answers": { "answer_start": [ 469 ], "text": [ "svenske Hammarby" ] } }, { "id": "2110", "document_id": "498", "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.", "question": "I hvilket konsulentselskap har Kosberg jobbet?", "answers": { "answer_start": [ 327 ], "text": [ "Bouvet" ] } }, { "id": "782", "document_id": "154", "context": "Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad\n«Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.»\nSlik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli.\n– En veldig riktig booking\nModdi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi».\nNå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen.\n– Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding.\nGratis for alle\nKulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen.\n– Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun.\nHun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten.\n– Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun.\nHele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.", "question": "Hvor mange sanger er det i albumet Unsongs?", "answers": { "answer_start": [ 432 ], "text": [ "12" ] } }, { "id": "2819", "document_id": "221", "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.", "question": "Hvor lenge har det gått rykter om avgangen blant de øverste politikerne?", "answers": { "answer_start": [ 806 ], "text": [ "i flere måneder" ] } }, { "id": "964", "document_id": "122", "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", "question": "Når kom Aurora tilbake for å hente de strandede fra Rosshavsgruppen?", "answers": { "answer_start": [ 2150 ], "text": [ "januar 1917" ] } }, { "id": "419", "document_id": "76", "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n", "question": "Hvilke industrier står sentralt i Stjørdal?", "answers": { "answer_start": [ 1611 ], "text": [ "korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk" ] } }, { "id": "1052", "document_id": "134", "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n", "question": "Hvor ble Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig i 2011?", "answers": { "answer_start": [ 1974 ], "text": [ "på internett" ] } }, { "id": "1805", "document_id": "452", "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", "question": "Hvilke kommentarer får unge jenter slengt etter seg, i følge Aure, Baklund og Fyhn?", "answers": { "answer_start": [ 753 ], "text": [ "«Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende" ] } }, { "id": "1696", "document_id": "232", "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n", "question": "Hvorfor når markmusa sjelden 3 års alder i naturen?", "answers": { "answer_start": [ 601 ], "text": [ "på grunn av den store dødeligheten" ] } }, { "id": "2701", "document_id": "195", "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", "question": "Hvor mange personer bor i Brumadinho?", "answers": { "answer_start": [ 1263 ], "text": [ "39.000" ] } }, { "id": "1051", "document_id": "134", "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n", "question": "Hvem har satt sammen Star Wars: Despecialized?", "answers": { "answer_start": [ 488 ], "text": [ "en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček" ] } }, { "id": "2785", "document_id": "606", "context": "IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet\nFOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett.\n2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden.\n1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003.\n«Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet.\nLegger på røret\nNår den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum:\n– Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden.\nTil tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter.\nMedicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland.\nSom en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt.\nLastet ned mange\nSaken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner.\nMedicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før.\n– Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB.\nEtter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.", "question": "Hvem eier 1177 Vårdguiden?", "answers": { "answer_start": [ 611 ], "text": [ "Sveriges kommuner og Landsting" ] } }, { "id": "212", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Hvor jobbet Harry Truman under første verdenskrig?", "answers": { "answer_start": [ 430 ], "text": [ "i Nasjonalgarden" ] } }, { "id": "3852", "document_id": "671", "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.", "question": "Hvor i Danmark ligger den omtalte smerteklinikken?", "answers": { "answer_start": [ 966 ], "text": [ "i utkanten av Odense" ] } }, { "id": "3163", "document_id": "312", "context": "Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel.\nFOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag.\nSølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen.\nGrunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri.\nHorton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene.\nBAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nHorton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018.\nSun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS).\nHadde møte\nStyret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding.\n– FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det.\nNORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense\nLee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN\nTidligere utestengt\nSun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse.\n– Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun.\nKineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem.\nUnder OL i Rio banket Horton ham på distansen.\n(©NTB/100% Sport)", "question": "Når hadde FINA-styret møte i Gwangju?", "answers": { "answer_start": [ 1116 ], "text": [ "mandag" ] } }, { "id": "2677", "document_id": "191", "context": "Søvn på skinner\nDet er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX.\nTidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget.\nI en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig.\nSom Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv.\nDette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.", "question": "Hva foreslo MDG?", "answers": { "answer_start": [ 1241 ], "text": [ "å styrke nattogtilbudet til Europa" ] } }, { "id": "2367", "document_id": "541", "context": "Slik så hjelmen ut etter fallet som felte Norge: – Vi skal aldri tulle med det igjen\nHege Bøkko (t.v.) var glad for at Bjørn Magnussen hadde på seg hjelm. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix/Mette Bugge\nLandslagstrener Jeremy Wotherspoon med Magnussens hjelm. Foto: Mette Bugge\nDet norske laget i aksjon under lagsprinten. Bjørn Magnussen i front. Deretter Henrik Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN\nINZELL/OSLO: Magnussen, Henrik Fagerli Rukke og Håvard Holmefjord Lorentzen skulle gå for medalje da det ble konkurrert i lagsprint for første gang i enkeltdistanse-VM.\nMen Norge var aldri i nærheten av medaljene.\nMagnussen falt i den andre svingen. Dermed fikk det norske laget aldri fullført.\n21-åringen måtte sjekkes av lege etter fallet. Etter at han mistet balansen, suste Magnussen inn i putene i stor hastighet.\n– Vi skal aldri tulle med den igjen\nEtterpå var Magnussen usikker på hvorfor han falt, men han fryktet at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.\n– Han falt stygt, sa landslagstrener Jeremy Wotherspoon.\nWotherspoon viste frem Magnussens hjelm. Den fikk en stor bulk i fallet.\nLandslagsløper Hege Bøkko konkurrerte tidligere på ettermiddagen da kvinnene endte på sisteplass i deres lagsprint.\nHun hadde følgende å si etter Magnussens fall.\n– Vi har tullet litt med den hjelmen, men i dag så vi hvor viktig den var. Vi skal aldri tulle med det igjen, sa Bøkko.\nLite skremmende tider\nLandslagstrener Wotherspoon var klar på at Norge ville hatt muligheter til å ta medalje, dersom det ikke hadde gått skeis.\nNederlands vinnertid på 1:19.053 var ikke akkurat avskrekkende.\n– Hvis du ser på det endelige resultatet, ville en medalje her vært lett å ta, sa Wotherspoon.\nDet var Lorentzen enig i.\n– Vi hadde kjempet om medalje i dag, i hvert fall sølv. Disse tidene var ikke skremmende, sa Lorentzen.\nFikk grønt lys for 500 meter\nLegesjekken senere på kvelden viste at alt gikk bra. Dermed kunne en lettet, men fortsatt lei seg Bjørn Magnussen snakke med far Øystein og bestefar Bjørn på tribunen, og få litt trøst av dem.\nDeretter dro han tilbake til hotellet. Det betyr at de samme tre som var på teamsprintlaget, får gå 500 meter fredag.", "question": "Hvordan fløy Magnussen inn i putene etter at han mistet balansen?", "answers": { "answer_start": [ 845 ], "text": [ "i stor hastighet" ] } }, { "id": "697", "document_id": "131", "context": "Elektrisk isolator\nEn strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data.\nKeramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane\nElektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller. Isolatorer skal hindre strømgjennomgang, derfor velges materialer der indre elektrisk ladninger ikke flyter fritt, og som ikke fører strøm under påvirkning av et elektrisk felt gjennom stoffet.\nMaterialegenskapen som skiller et isolerende medium fra andre stoffer er dets resistivitet. En isolator kan være en gass, en væske eller et fast stoff. En perfekt isolator eksisterer ikke; selv materialer med høy resitivitet inneholder små mengder mobile (ladningsbærere) som kan lede en elektrisk strøm. I tillegg blir alle isolatorer elektrisk ledende om en tilstrekkelig stor spenning påtrykkes. Da vil det elektriske feltet rive elektroner bort fra atomkjernene. Dette er kjent som elektrisk gjennomslag i en isolator. Noen materialer, som glass, papir og teflon, har svært høy resistivitet og er svært gode elektriske isolatorer. En mengde materialer brukes som isolatorer selv om de har lavere resistivitet enn de beste isolatorene. Disse er allikevel gode nok til å hindre en betydelig strøm fra å gå gjennom dem ved de spenninger som brukes, og dermed anvendes de som isolasjon for elektriske ledninger. Eksempler er gummilignende polymere og de fleste plaststoffer.\nIsolatorer brukes i elektrisk utstyr for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene. Et isolerende materiale som brukes som vikling rundt elektriske kabler eller annet utstyr, kalles isolasjon. Begrepet isolator brukes også mer spesifikt for å referere til isolerende komponenter som brukes til å feste de elektriske lederne i en kraftlinje til masten. Kraftlinjer med høyspenning ville vært en umulighet om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade.\n\n\n", "question": "Hvilken materialegenskap skiller isolerende medium fra andre stoffer?", "answers": { "answer_start": [ 710 ], "text": [ "dets resistivitet" ] } }, { "id": "2508", "document_id": "159", "context": "Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett\nNancy Pelosi frykter at en riksrettssak mot Donald Trump vil splitte den amerikanske befolkningen.\n– Det vil splitte landet. Og han er rett og slett ikke verdt det, sier hun i et intervju med avisa Washington Post.\nPelosi antyder at hun kun vil støtte en riksrettssak hvis det kommer fram opplysninger som fører til tverrpolitisk enighet om at Trump bør avsettes.\nRepublikanere i Kongressen har reagert positivt på Pelosis uttalelser, mens andre republikanere har påpekt at utspillet ikke vil tas godt imot av demokrater. Trumps talskvinne Sarah Sanders sier hun er «enig» med Pelosi.\n– Riksrett bør ikke være et alternativ her, sier hun.\nAvventer Mueller\nHovedgrunnen til at andre medlemmer av Det demokratiske partiet ønsker en riksrettssak, er mistankene om at Trumps medarbeidere samarbeidet med Russland i valgkampen i 2016. Formålet hevdes å ha vært å undergrave valgkampen til Hillary Clinton.\nSå langt har ikke mistankene ført til stor aktiv motstand mot Trump i Det republikanske partiet. Spesialetterforsker Robert Mueller forsøker å finne ut om det er hold i mistankene, og det er ventet at han snart vil legge fram en rapport om hva han har avdekket.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nPelosi får støtte\nSamtidig har demokratene via kontrollkomiteen i Kongressen, ført en bred og høyprofilert etterforskning av Trumps utenlandsinvesteringer i blant annet Russland. Leder for kontrollkomiteen i Kongressen, demokraten Elijah Cummings, sier han i likhet med Pelosi ikke ønsker riksrett.\n– Kongressen må gjøre hjemmeleksen. En riksrettssak krever tverrpolitisk samarbeid, noe vi ikke har nå. Jeg har inntrykk av at denne saken kun kan avgjøres i valglokalene, sier Cummings.\nDemokrater reagerer\nPelosis utspill vil imidlertid skape spenninger med demokrater som ønsket riksrett fra dagen demokratene fikk flertall i Representantenes hus. Flere i partiet så på resultatet fra mellomvalget i fjor som en god mulighet til å sette politisk press på Trump.\n– Pelosi sier han ikke er verdt det. Er det å forsvare vårt rettssystem, verdt det? Er ikke det å holde presidenten ansvarlig for kriminalitet, verdt det? Eller skal USA bare gi opp kampen for prinsipper? spør demokraten Tom Steyer, som har lansert en kampanje for å stille Trump for riksrett.", "question": "Hvem er leder for Kongressens kontrollkomité?", "answers": { "answer_start": [ 1465 ], "text": [ "demokraten Elijah Cummings" ] } }, { "id": "962", "document_id": "122", "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", "question": "Hva skrev Shackleton om de som omkom på Endurance-ekspedisjonen?", "answers": { "answer_start": [ 2406 ], "text": [ "at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»" ] } }, { "id": "1661", "document_id": "227", "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n", "question": "Hva var Johan Reinert Reiersen en foregangsmann for?", "answers": { "answer_start": [ 199 ], "text": [ "norsk utvandring til USA" ] } }, { "id": "348", "document_id": "60", "context": "Hyderabad (fyrstestat)\nHyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.\nUnder nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.\nVed Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.\nEtymologi\nStaten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».\nPå norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.\nSiden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.\n\n\n", "question": "Hva betyr \"Hyderabad\", direkte oversatt?", "answers": { "answer_start": [ 1421 ], "text": [ "«løvebyen»" ] } }, { "id": "1046", "document_id": "134", "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n", "question": "Hva heter de tre først utgitte filmene i Star Wars-serien?", "answers": { "answer_start": [ 395 ], "text": [ "Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake" ] } }, { "id": "123", "document_id": "1", "context": "Johann Sebastian Bach\nBachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre\nJohann Sebastian Bach (født i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.\nBach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.\nI sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.\nPå slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.\nI årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.\n\n\n", "question": "Hva var Johann Sebastian Bach best kjent som i sin egen levetid?", "answers": { "answer_start": [ 921 ], "text": [ "som klaviaturvirtuos og orgelekspert" ] } }, { "id": "610", "document_id": "112", "context": "Ordspråk\nOrdspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.\nMange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter.\nOrdspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.\nStudiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.\n\n\n", "question": "Hva heter studiet av ordspråk?", "answers": { "answer_start": [ 875 ], "text": [ "parømiologi" ] } }, { "id": "3843", "document_id": "670", "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.", "question": "Hvor mange deltakere var det i torsdagens debatt?", "answers": { "answer_start": [ 330 ], "text": [ "Ti" ] } }, { "id": "846", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvorfor flyktet Adam Weishaupt fra Bayern?", "answers": { "answer_start": [ 945 ], "text": [ "Illuminati ble forbudt" ] } }, { "id": "967", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvor ble Sommer-OL arrangert i 1980?", "answers": { "answer_start": [ 356 ], "text": [ "i Moskva" ] } }, { "id": "3154", "document_id": "310", "context": "Fikk unikt nærmøte med bjørnemor og to unger\nUnikt møte med bjørnemor og to unger Ben-Arne Sotkajærvi fikk et spesielt nærmøte med en bjørnemor med to fjorårsunger lørdag formiddag og lagde denne videoen fra hendelsen.\nMidt på grusveien i Pasvikdalen kom bjørnemor og to unger ruslende.\nBjørnemor var helt inntil vindusruten for å sjekke ut bilen som kom på grusveien ved Øvre Pasvik.\nHan var på tur og guidet to britiske fugleturister i den unike naturen langs den norsk-russiske grensen, og følget hadde akkurat hatt observasjoner av tiur og røyer da dagens store bonus dukket opp på grusveien de kjørte på.\n– Ut av svingen kom en bjørnemor gående med to fjorårsunger. Vi stoppet bilen og forholdt oss helt stille, forteller Sotkajærvi til Aftenposten om opplevelsen ved 9.30-tiden like ved stedet Øvre Pasvik.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nKom helt inn til vindusruten\nBjørnemoren og ungene fortsatte ufortrødent mot bilen, men ble mer forsiktige da de hørte brummingen fra bilmotoren.\n– Mens ungene ble stående litt på avstand, kom moren helt opp til vindusruta på førersiden der jeg satt for å sjekke hva dette var. Da en av britene åpnet bakvinduet for å se bjørnen bedre, reiste den seg umiddelbart på to ben, før bjørnene stakk til skogs, forteller han.\nHan fikk filmet hele seansen da bjørnemor bestemte seg for å sjekke ut bilen, mens bjørneungene sto i bakgrunnen - tydelig urolige av fremmedelementet i skogen.\n– De var likevel aldri aggressive mot oss, men betraktet oss mer med nysgjerrighet. Mye av grunnen til det var nok at vi hadde vinduene lukket helt til mot slutten. På den måten fikk bjørnene aldri ferten av oss, forklarer Sotkajærvi.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nSønn av bjørnejeger\nBen-Arne er sønn av den legendariske bjørnejegeren Hermann Sotkajærvi, og har selv vært med på å skyte bjørner i jaktlaget til faren. Det er heller ikke særlig uvanlig å se bjørn i skogene i Pasvikdalen.\n– Men lørdagens opplevelse var veldig spesiell, og noe jeg kanskje bare får se en gang i livet. Så nær har jeg aldri vært en levende bjørn i skogen, sier han.", "question": "Når møtte Ben-Arne på bjørnefamilien?", "answers": { "answer_start": [ 164 ], "text": [ "lørdag formiddag" ] } }, { "id": "1778", "document_id": "447", "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.", "question": "Hva fant Philips i oktober 1969?", "answers": { "answer_start": [ 1553 ], "text": [ "Ekofisk-feltet" ] } }, { "id": "638", "document_id": "117", "context": "Østfronten (andre verdenskrig)\nØstfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.\nKrigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.\nMassedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere.\n\n\n", "question": "Hva protesterte Sovjetunionen mot i løpet av krigen?", "answers": { "answer_start": [ 1699 ], "text": [ "tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning" ] } }, { "id": "431", "document_id": "78", "context": "Angela Merkel\nAngela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.\nMerkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.\nEtter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.\nMerkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.\nHun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.\nMerkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.\n\n\n", "question": "Hva er Angela Merkel utdannet som?", "answers": { "answer_start": [ 128 ], "text": [ "fysiker" ] } }, { "id": "3737", "document_id": "651", "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.", "question": "Hvordan beskriver Nævdal-Bolstad medarbeiderne på Vinmonopolet?", "answers": { "answer_start": [ 1318 ], "text": [ "svært kunnskapsrike og serviceinnstilte" ] } }, { "id": "2923", "document_id": "251", "context": "En av landets mest verdifulle festivaler\nTawakkol Karman, som fikk Nobels fredspris i 2011, besøkter Isfit på åpningsdagen. Foto: Morten Antonsen\nEn av Europas viktigste studentfestivaler pågår i Trondheim. Når Isfit blir avsluttet lørdag, har deltakerne vært gjennom en rekke debatter om brennbare temaer. Innvandring, bølgen av mennesker som flytter og flykter fra den fattige til den rike verden, er årets hovedtema.\nStudentersamfundet og deres medarrangører fortjener ros for at de har sydd sammen et sterkt program med innledere som i mange tilfeller er internasjonale kapasiteter på temaene de snakker om. Isfit har dermed større perspektiver å by på enn mange av debattene som preger norske medier.\nI kveld kommer for eksempel den sørsudanesiske legen Evan Atar Adaha til Samfundet. Han har hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan og skal delta i en debatt om verden har behov for et bedre flyktningesystem.\nArbeidsinnvandring og menneskehandel er blitt diskutert de siste dagene, og lørdag skal studentene debattere høyreekstremisme og islamisme. Lørdag blir det også markert at studentenes fredspris er blitt utdelt under Isfit i 20 år. Debattene er åpne for et vanlig publikum, og vi anbefaler et besøk, for ordskiftet er preget av høyt kunnskapsnivå og har ofte høyere temperatur enn vi er vant til.\nSiden festivalen ble arrangert første gang i 1990, har over 6000 studenter fra 115 land kommet til Trondheim for å diskutere aktuelle spørsmål. Studenter fra land som har vært i alvorlige konflikter, har møttes i Trondheim for å snakke fredelig sammen.\nPå 90-tallet møttes for eksempel serbiske og kroatiske studenter i Trondheim mens folkeslagene deres lå i bitter borgerkrig. De ble gode venner under Isfit og var enige om at krigen var den verst tenkelige løsningen på problemene.\nIsfit bidrar til å gi oss bedre innsikt i internasjonale konflikter. Denne innsikten tar studentene med seg hjem. Mange av dem blir ressurspersoner i landene de kommer fra, og noen går inn i politikken. Derfor er Isfit en av de mest verdifulle festivalene vi har i Norge.", "question": "Hva har Evan Atar Adaha gjort?", "answers": { "answer_start": [ 798 ], "text": [ "hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan" ] } }, { "id": "2978", "document_id": "263", "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.", "question": "Når ble det avgjort at Kastbrekka kunne bygges ut med boliger?", "answers": { "answer_start": [ 385 ], "text": [ "i 2012" ] } }, { "id": "440", "document_id": "79", "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n", "question": "Når døde Clara Wiecks søster?", "answers": { "answer_start": [ 1523 ], "text": [ "i 1833" ] } }, { "id": "737", "document_id": "95", "context": "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Førsteutgaven med nissebindet, utgitt i København i 1879.\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.\nNorske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her.\nDet dreier seg om fortellinger der folk har kommet ut for ulike slags vetter til lands og til vanns. Vettene opptrer i folketradisjonen dels enkeltvis, dels i større samfunn og kalles gjerne huldrefolk, tussefolk/tusser, tuftefolk, haugfolk osv.. Gjengangere/dauinger/landdrauger og sjødrauger, dvs gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord, utgjør egne grupper. Huldra kan opptre både alene og i samfunn med andre underjordsfolk. På tilsvarende måte kan Draugen opptre som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger (jf. «Tuftefolket paa Sandflesen»). Slike vesener opptrer både i sagn/fabulat, og i personlige opplevelser fra manns minne, dvs. memorat. Asbjørnsens betegnelse huldreeventyr, kan forstås som noe i retning av memorat. Asbjørnsen skilte imidlertid ikke helt klart mellom memorat og fabulat/sagn, slik det er vanlig i moderne folkloristikk. Verken hulder eller draug hører til i eventyrgenren, mens troll og trollkjerringer kan forekomme begge steder. I Huldreeventyr og folkesagn forekommer det imidlertid enkelte fortellinger fra grenselandet mellom eventyr og sagn.\nLitterær metode\nAsbjørnsens metode var å sette fortellinger av denne typen inn i rammefortellinger, med en jeg-person (oftest han sjøl), som opptrer som skogs- eller fjellvandrer, skiløper, gjerne med rifle eller fiskestang, gjest i et lag, folkeminnesamler – og, i blant, som forteller. I rammefortellingene legges det til rette for naturlige fortellesituasjoner. Framgangsmåten kan minne noe om en form som er kjent fra romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur. Asbjørnsen utnytter imidlertid formen på en særegen måte. I naturskildringene røper Asbjørnsen skarp observasjonsevne, lyrisk sans og naturhistoriske realkunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvor fant Asbjørnsen folkefortellinger som ikke fikk plass i eventyrsamlingene?", "answers": { "answer_start": [ 500 ], "text": [ "på ferdene sine" ] } }, { "id": "553", "document_id": "70", "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", "question": "Hva er lofotfisket?", "answers": { "answer_start": [ 139 ], "text": [ "et kommersielt sesongfiskeri" ] } }, { "id": "2704", "document_id": "195", "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", "question": "Hva forårsakte ulykken ifølge miljøorganisasjoner?", "answers": { "answer_start": [ 1689 ], "text": [ "manglende regulering" ] } }, { "id": "302", "document_id": "52", "context": "Aliens\nAliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.\nWeavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.\nGordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.\nFilmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.\n\n\n", "question": "Hvorfor kunne ikke oppfølgeren til den første Alien-filmen lages med en gang?", "answers": { "answer_start": [ 1060 ], "text": [ "på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox" ] } }, { "id": "2698", "document_id": "195", "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", "question": "I hvilken by holder selskapet Vale SA til?", "answers": { "answer_start": [ 788 ], "text": [ "Vila Ferteco" ] } }, { "id": "2975", "document_id": "263", "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.", "question": "Hvorfor må nye innbyggere bo sentralt?", "answers": { "answer_start": [ 1089 ], "text": [ "slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb" ] } }, { "id": "90", "document_id": "13", "context": "Malaysia\nMalaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.\nDen tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.\nMer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.\n\n\n", "question": "Hvor mange delstater er det i Malaysia?", "answers": { "answer_start": [ 120 ], "text": [ "Malaysia består av tretten delstater" ] } }, { "id": "1199", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Hvor ble Peter Damian født?", "answers": { "answer_start": [ 222 ], "text": [ "i Ravenna i Italia" ] } }, { "id": "3175", "document_id": "315", "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)", "question": "Hvilket lag spilte Luka Milivojevic for?", "answers": { "answer_start": [ 180 ], "text": [ "Crystal Palace" ] } }, { "id": "137", "document_id": "20", "context": "Leonid Bresjnev\nLeonid Iljitsj Bresjnev (russisk: , født (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.\nBresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.\nSom generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.\n\n\n", "question": "Hva førte til stagnering i sovjetisk økonomi fra 70-tallet?", "answers": { "answer_start": [ 1944 ], "text": [ "en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse" ] } }, { "id": "2847", "document_id": "227", "context": "FN tror EU vil tjene stort på handelskrig mellom USA og Kina\nEU kan tjene stort hvis det skulle bli en full handelskrig mellom USA og Kina, ifølge ny FN-rapport. (Foto: Bela Szandelszky/AP/NTB Scanpix)\nUNCTAD – FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål – har sett på konsekvensene av handelskrigen mellom USA og Kina, samt de ventede effektene av en betydelig tolløkning som kan tre i kraft 1. mars.\nI rapporten heter det at «bilaterale tollavgifter endrer global konkurranseevne til fordel for bedrifter som opererer i land som ikke er direkte berørt av dem».\nUNCTAD-rapporten spår at EU kan bli den største vinneren som følge av konflikten mellom stormaktene Kina og USA. Unionen anslås å kunne tjene 70 milliarder dollar.\nTollsatsene kan øke\nPartene har tatt en pause fra handelskrigen for å forhandle om en handelsavtale. Hvis ingen avtale når fram 1. mars, vil USA øke tollavgiftene fra 10 til 25 prosent på kinesiske varer.\n– De landene som forventes å ha størst nytte av konflikten mellom USA og Kina, er de som er mer konkurransedyktige og har økonomisk kapasitet til å erstatte amerikanske og kinesiske firmaer, heter det i rapporten.\nIfølge rapporten kan Japan, Mexico og Canada tjene 20 milliarder dollar hver ekstra. Også Australia, Brasil, India og Filippinene har også merket «betydelige effekter».\nValutakrig\nHandelskrigen har imidlertid også hatt negative konsekvenser for den globale handelen, noe som særlig har gått utover markedene.\nDen største bekymringen, ifølge rapportens forfattere, er effekten handelskrigen vil ha på en fortsatt skjør global økonomi. Dette er spesielt bekymringsfullt hvis handelsspenningen ender med en valutakrig, noe som vil true muligheten til mennesker og selskaper over hele verden å betale dollar-dominert gjeld, heter det i rapporten.\nI rapporten trekkes soyabønnemarkedet fram, hvor Brasil nå har blitt den største leverandøren til Kina. Siden omfanget og varigheten er uklar, har de brasilianske produsentene vært motvillige til å ta investeringsbeslutninger de kan tape på dersom avgiftene fjernes. Brasilianske selskaper som kjøper soyabønner, kommer derimot til å tape når prisene ubønnhørlig går opp.", "question": "Hvilket land er den største leverandøren av soyabønner til Kina?", "answers": { "answer_start": [ 1878 ], "text": [ "Brasil" ] } }, { "id": "2929", "document_id": "252", "context": "Farevarsel: Advarer om vanskelige kjøreforhold fra torsdag kveld\nStorm. Det er varslet full vestlig storm fredag morgen, en vindretning som vil merkes veldig godt langt inn o ver land, slik som her i Trondheim under et uvær i februar 2015. Foto: Frank Lervik\nVindfullt. Det vil blåse vestlig storm i Trøndelag fredag. Kartet viser vindsituasjonen klokken 03 natt til fredag. Feltene med lilla er områdene med sterkest vind. Foto: Kart: wxcharts.eu\nVærsituasjonen. Dette lavtrykket langt nord i Norskehavet vil prege værsituasjonen i Trøndelag det neste døgnet. Foto: Kart: wxcharts.eu\nSnøbyger. Meteorologisk institutt varsler sludd - og snøbgyger i Trøndelag fredag, til dels som regnbyger på kysten. Foto: Glen Musk\nMeteorologisk institutt sendte torsdag formiddag ut et gult farevarsel for landsdelen.\nKombinasjonen sterk vind opp i full vestlig storm og snø vil gi vanskelige kjøreforhold i Trøndelag fra torsdag kveld.\nDet heter i farevarselet at det «fra sent torsdag kveld og til fredag kveld er det ventet lokalt vanskelige kjøreforhold på grunn av snø i kombinasjon med sterk vind».\nAdvarer om lokale forsinkelser\nDet advares mot at de vanskelige kjøreforholdene kan gi lokale forsinkelser.\nSå kraftig vind fører normalt også til innstillinger og forsinkelser for båt - og fergeruter.\nDet blåser torsdag ettermiddag sørvestlig sterk kuling til liten storm på kysten.\nI kveld dreier vinden på vest. Dette er en vindretning som merkes godt også langt inn over land. Vinden vil øke gradvis utover ettermiddagen og kvelden.\nFull vestlig storm fredag morgen\nI morgentimene fredag vil det blåse full vestlig storm, vinden minker etter hvert til liten storm. Om ettermiddagen dreier vinden på nordvest og minker til sterk kuling og om kvelden til liten kuling.\nVarsler sludd og snø fredag\nRegnet i Trøndelag går fra torsdag kveld over til snøbyger i høyere strøk. Snøgrensen vil ligge mellom 300 og 600 meter, melder Meteorologisk institutt.\nPå fredag viser varselet sluddbyger og snøbyger. Nedbøren kommer til dels som regnbyger på kysten.\nPrognosene viser fem til 15 millimeter nedbør fredag. Der all nedbøren kommer som snø betyr det 15 centimeter.\nFå de siste værnyhetene: Gjør som 20 100 andre - følg VærAdressa på Facebook", "question": "Hvor mange følger VærAdressa på Facebook?", "answers": { "answer_start": [ 2188 ], "text": [ "20 100" ] } }, { "id": "966", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvor ble Sommer-OL arrangert i 2012?", "answers": { "answer_start": [ 89 ], "text": [ "i London" ] } }, { "id": "3220", "document_id": "324", "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.", "question": "Hva jobber Stine Hartmann som?", "answers": { "answer_start": [ 1121 ], "text": [ "kommunikasjonsansvarlig" ] } }, { "id": "2692", "document_id": "194", "context": "Giuseppe Conte\nGiuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia.\n– Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia.\nLandet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset.\nDet er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen.\n– Kinkig periode\nBakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor.\nConte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i.\nSamtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker.\n– Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han.\nSkal avgjøres på nettet\nOnsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister.\nDi Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken.\nDe to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute.\nHvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.", "question": "Hvilket parti er ifølge meningsmålinger mest populært?", "answers": { "answer_start": [ 2229 ], "text": [ "Ligaen" ] } }, { "id": "1429", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Hvem gir kundestøtte for de aller fleste Kubuntu-versjoner?", "answers": { "answer_start": [ 1085 ], "text": [ "Canonical" ] } }, { "id": "2112", "document_id": "498", "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.", "question": "Hvor mye skal DN spare i den kommende omorganiseringsprosessen?", "answers": { "answer_start": [ 915 ], "text": [ "30 millioner kroner" ] } }, { "id": "2664", "document_id": "584", "context": "Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale\nJeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix\nPå Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.\n– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.\n– Prisgitt Trump\n– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»\n– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.\nSelv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.\nSamles neste uke\nParlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.\nJohnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.\nCorbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.", "question": "Hvem er Donald Trump?", "answers": { "answer_start": [ 741 ], "text": [ "USAs president" ] } }, { "id": "2950", "document_id": "630", "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.", "question": "Hvor mange er pågrepet i saken?", "answers": { "answer_start": [ 1153 ], "text": [ "Ingen" ] } }, { "id": "965", "document_id": "122", "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", "question": "Hvor seilte Shackleton fra i august 1914?", "answers": { "answer_start": [ 828 ], "text": [ "fra London" ] } }, { "id": "3775", "document_id": "656", "context": "Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke\nVanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nMye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nLøypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nSlik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nKronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix\nÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa.\nEt kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30.\nUtsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet.\nDet har også startet å snø igjen i VM-bakken.\nDet snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start.\nSvindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre.\nKronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste.\nAt kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor.\nDet er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn.\nPå fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11.\nFølg rennet direkte her fra 13.30:", "question": "Når varslet Svindal at han skal avslutte karrieren?", "answers": { "answer_start": [ 1175 ], "text": [ "før VM" ] } }, { "id": "3853", "document_id": "671", "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.", "question": "Hvorfor er det høye hekker rundt klinikken i Odense?", "answers": { "answer_start": [ 1075 ], "text": [ "for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning" ] } }, { "id": "2973", "document_id": "262", "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.", "question": "Hva synes Svendsen er bedre enn å slå Rosenborg?", "answers": { "answer_start": [ 789 ], "text": [ "Ingenting" ] } }, { "id": "2644", "document_id": "581", "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", "question": "Når ble Manshaus fremstilt for fire ukers varetekstfengsling?", "answers": { "answer_start": [ 415 ], "text": [ "Mandag" ] } }, { "id": "2883", "document_id": "234", "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.", "question": "Hvordan endte kampen mellom Spania og Sverige?", "answers": { "answer_start": [ 165 ], "text": [ "3 – 0" ] } }, { "id": "1050", "document_id": "134", "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n", "question": "Når ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition utgitt?", "answers": { "answer_start": [ 1852 ], "text": [ "I 2011" ] } }, { "id": "2840", "document_id": "226", "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.", "question": "Hva symboliserer duene som skal slippes ut?", "answers": { "answer_start": [ 1710 ], "text": [ "fred" ] } }, { "id": "306", "document_id": "52", "context": "Aliens\nAliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.\nWeavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.\nGordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.\nFilmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.\n\n\n", "question": "Hva heter karakteren som spilles av Sigourney Weaver i Aliens?", "answers": { "answer_start": [ 475 ], "text": [ "Ellen Ripley" ] } }, { "id": "2794", "document_id": "216", "context": "Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager\nUrsula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)\n– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.\n– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.\nMålet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.\nI talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.\nVon der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.\nUtfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.\nHun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.\nUnder debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».\n- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.\nHan trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.\nParlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.\nDe store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.", "question": "Hva ønsker Ursula von der Leyen spesifikt å fremme?", "answers": { "answer_start": [ 529 ], "text": [ "tidenes første europeiske klimalov" ] } }, { "id": "2342", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvor mange land er representert i turneringen?", "answers": { "answer_start": [ 1194 ], "text": [ "40" ] } }, { "id": "2158", "document_id": "505", "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", "question": "Hvor ligger Washington?", "answers": { "answer_start": [ 1857 ], "text": [ "I District of Columbia" ] } }, { "id": "1804", "document_id": "452", "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", "question": "Hvor var Ellisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn blant appellantene?", "answers": { "answer_start": [ 134 ], "text": [ "under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo" ] } }, { "id": "398", "document_id": "72", "context": "Atom\nAtom\nHeliumatomets grunntilstand\nFiguren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.\nKlassifisering\nMinste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans\nEgenskaper\nAtommasse :\n≈ 1,67 × 10−27 til 4,52 × 10−25 kg\nElektrisk ladning :\nNøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)\nRadius :\n≈ 31 pm - 215 pm\n100 pm 1 Angstrom\nInnen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.\nTidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:\n* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;\n* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og\n* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.\nKvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.\nBeskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.\n\n\n", "question": "Hvor mange partikeltyper foreslo Bohr at atomer består av?", "answers": { "answer_start": [ 935 ], "text": [ "tre" ] } }, { "id": "729", "document_id": "142", "context": "Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold\nTor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix\nTor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag.\n– Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen.\nStart skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet.\n– Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland.\nLangeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag.\n– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson.\nIfølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka.\nIfølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund.\nStart opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.\nKarlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.", "question": "Hvor var Tor-Kristian Karlsen på vei hen da han ble utsatt for vold?", "answers": { "answer_start": [ 279 ], "text": [ "hjem til sin leilighet i Oslo" ] } }, { "id": "961", "document_id": "122", "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", "question": "Hva het fartøyet til Rosshavsgruppen?", "answers": { "answer_start": [ 1042 ], "text": [ "«Aurora»" ] } }, { "id": "702", "document_id": "137", "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning\nEn amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nJohnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nMotsetter seg utvisning\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nPST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.\nAmerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.\n– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nVed 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.", "question": "Hva heter den pågrepne høyreekstremisten?", "answers": { "answer_start": [ 277 ], "text": [ "Greg Johnson" ] } }, { "id": "562", "document_id": "102", "context": "Oldtidens Egypt\nOldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.\nOldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.\nDen vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.\n\n\n", "question": "I hvilket år ble Egypt en provins i Romerriket?", "answers": { "answer_start": [ 1196 ], "text": [ "30 f.Kr." ] } }, { "id": "3218", "document_id": "324", "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.", "question": "Hvor stor er pågangen på nettsidene til Oslo maraton?", "answers": { "answer_start": [ 883 ], "text": [ "så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen" ] } }, { "id": "627", "document_id": "115", "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg. Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon. Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n", "question": "Hvor langt unna Kreml var Tysklands styrker i starten av desember 1941?", "answers": { "answer_start": [ 1997 ], "text": [ "30 kilometer" ] } }, { "id": "3677", "document_id": "641", "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)", "question": "Når kan dommeren stoppe spillet for å se på video?", "answers": { "answer_start": [ 1343 ], "text": [ "dersom han er i tvil om en avgjørelse" ] } }, { "id": "3887", "document_id": "677", "context": "Her overrasker superstjernen Ruud: – Så du jeg hilste på ham, mamma?\nCasper Ruud møtte tennislegenden Roger Federer onsdag. FOTO: Mette Bugge\nCasper Ruud møter Roger Federer\nFlere hundre fans ville overvære Federers trening onsdag. Mette Bugge\nParis: Casper Ruud var ferdig med sin treningsøkt på bane 16, som ligger lengst vekk på tennisanlegget Roland-Garros.\nDet var kun 10-15 mennesker som var til stede da Ruud varmet opp før sitt møte med italienske Matteo Berrettini (nummer 31 på verdensrankingen) senere onsdag. Så ble det plutselig kaos.\nLEST DENNE? En uventet forespørsel løftet Casper Ruud mot verdenstoppen\nTennislegenden Roger Federer ankom plutselig treningsfeltet med et kobbel på hundre pressefolk og fans på slep.\nDa Ruud gikk forbi sveitseren, hilste de to på hverandre (se video):\nKan bli storkamp\nHvis begge vinner onsdagens kamp, er det nettopp nordmannen og den 17 år eldre spilleren som skal møtes på én av hovedbanene i runde tre.\nTrolig ikke den største, men likevel en som tar vel 12.000 tilskuere.\n– Det er en guttedrøm, sier Casper Ruud.\nVerken han eller noen av de andre i teamet så for seg dette møtet, men de syntes det var riktig så gøy.\nMor Lele, farmor, kjæresten, fetteren og onkelen fikk ikke lov til å komme inn på treningsbanen. De så det hele noen meter unna. Da Casper Ruud gikk forbi moren etter møte med Federer, sa han strålende:\n– Så du at jeg hilste på ham, mamma?\nFÅTT MED DEG DENNE? Casper Ruud fikk en ny opplevelse i French Open: – Jeg har lyst til å være grådig\nTar én ting av gangen\nTrener Christian Ruud var også på plass med hånden for å hilse på sveitseren og hans folk.\n– I første omgang nå må vi ha fokus på det som skal skje i neste kamp, sier treneren.\n– Hvis Ruud og Federer kommer til å møtes i kamp, blir det nok det største som har skjedd i norsk tennis, sier idrettssjef Øivind Sørvald i Norges Tennisforbund.\nRuud møter italienske Matteo Berrettini i den 2. runden av Roland-Garros rundt kl. 15 onsdag.", "question": "Hvilket tidspunkt skal Berrettini spille mot Ruud på onsdag?", "answers": { "answer_start": [ 1953 ], "text": [ "kl. 15" ] } }, { "id": "2754", "document_id": "206", "context": "Trakassering på jobb\nArbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images\nDagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering.\nKvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen.\nSeksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar.\nArbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.", "question": "Hva plikter arbeidsgivere?", "answers": { "answer_start": [ 1697 ], "text": [ "å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen" ] } }, { "id": "2159", "document_id": "505", "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", "question": "Hvem var det som ikke lot seg affisere av buingen på stadion?", "answers": { "answer_start": [ 1512 ], "text": [ "Presidentparet" ] } }, { "id": "561", "document_id": "102", "context": "Oldtidens Egypt\nOldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.\nOldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.\nDen vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.\n\n\n", "question": "Hvem ble hersker over Egypt etter at Aleksander den store døde?", "answers": { "answer_start": [ 1088 ], "text": [ "Ptolemaios I Soter" ] } }, { "id": "2734", "document_id": "201", "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!", "question": "Hva slags allergener er det som gir allergiske symptomer hos flest?", "answers": { "answer_start": [ 1766 ], "text": [ "Pollen fra gress, bjørk og burot" ] } }, { "id": "560", "document_id": "102", "context": "Oldtidens Egypt\nOldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.\nOldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.\nDen vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.\n\n\n", "question": "Når utfordret oldtidens Egypt det hettittiske rike?", "answers": { "answer_start": [ 619 ], "text": [ "i Ramses-epoken" ] } }, { "id": "3638", "document_id": "635", "context": "Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten\nFOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent.\nRikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året.\nDen japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea.\nHun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet.\nEtter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee.\nDRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nI tårer\nPå hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk.\n– Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström.\nSelv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte.\n– Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken.\nNORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense\nJEREMY LEE / Reuters\n– Kan heldigvis bli frisk\nIkee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen.\n– Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.", "question": "Når ble Rikako Ikee sjokkert?", "answers": { "answer_start": [ 1616 ], "text": [ "da hun fikk beskjeden om sykdommen" ] } }, { "id": "2577", "document_id": "175", "context": "Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg\nAtomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.\nIran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.\nI henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.\nUSAs avtalebrudd\nSjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.\nUSA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.\nI år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.\nEt viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.\nPresser EU\nMed avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.\n– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.\nSå langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.", "question": "Hvorfor tas avanserte sentrifuger i bruk?", "answers": { "answer_start": [ 751 ], "text": [ "for å anrike uran i atomanlegget Natanz" ] } }, { "id": "1395", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvor var fønikerne kjent som \"handlere i purpur\"?", "answers": { "answer_start": [ 512 ], "text": [ "i antikkens Hellas og Roma" ] } }, { "id": "128", "document_id": "18", "context": "Unionsoppløsningen\nUnionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.\nBakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.\n\n\n", "question": "Hvilke saker opptok nordmenn utover unionstiden med Sverige?", "answers": { "answer_start": [ 1687 ], "text": [ "en rekke symbolsaker" ] } }, { "id": "525", "document_id": "95", "context": "Elizabeth I av England\nElizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess; født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet.\nEtter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.\nMaria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.\n\n\n", "question": "Hvem ledet rådgivergruppen til dronning Elizabeth den første?", "answers": { "answer_start": [ 1359 ], "text": [ "William Cecil, 1. baron Burghley" ] } }, { "id": "161", "document_id": "26", "context": "Zachary Taylor\nZachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.\nTaylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.\nTaylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.\n\n\n", "question": "Hva sikret Zachary Taylor presidentrollen i USA?", "answers": { "answer_start": [ 291 ], "text": [ "Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen" ] } }, { "id": "2758", "document_id": "207", "context": "Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly\nEn Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington.\nSuspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag.\n– Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse.\nHan beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først.\nFortsetter å fly\nLuftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette.\nEn rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen.\nEthiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly.\nNektet å fly\nFlygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart.\nNorwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI.\nHeller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen.\nI India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly.\n157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.", "question": "Hvor mange mennesker mistet livet i ulykka?", "answers": { "answer_start": [ 2228 ], "text": [ "157" ] } }, { "id": "1701", "document_id": "232", "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n", "question": "Hvorfor er det bare de 10-15 nederste cm. av trærne som blir skadet av barking fra markmus?", "answers": { "answer_start": [ 1284 ], "text": [ "Siden markmusa ikke klatrer i trær" ] } }, { "id": "3219", "document_id": "324", "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.", "question": "Hvem har ansvar for kommunikasjon i Oslo maraton?", "answers": { "answer_start": [ 1105 ], "text": [ "Stine Hartmann" ] } }, { "id": "2643", "document_id": "581", "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", "question": "Hvorfor mente Manshaus at han hadde behov for våpen?", "answers": { "answer_start": [ 2194 ], "text": [ "for å beskytte seg" ] } }, { "id": "2979", "document_id": "263", "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.", "question": "Hvorfor er det i siste liten å endre mening om et nytt boligområde på Kastbrekka nå?", "answers": { "answer_start": [ 507 ], "text": [ "siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt" ] } }, { "id": "3783", "document_id": "658", "context": "Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten\nSPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard\nDet nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer.\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine.\nIkke begynn dagen før\n– Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun.\n– Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker?\n– Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør.\nHvor trykker skoen?\nHun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste.\n– Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør.\nHun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene.\n– Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun.\n5:2 og keto-dietten\nI podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten.\nFunker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen?\nHør mer i årets første episode av Sprekpodden.", "question": "Hva heter storebroren til lavkarbodietten?", "answers": { "answer_start": [ 1853 ], "text": [ "Keto-dietten" ] } }, { "id": "3847", "document_id": "670", "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.", "question": "Hvem er politisk kommentator i CNN?", "answers": { "answer_start": [ 1625 ], "text": [ "Chris Cillizza" ] } }, { "id": "2506", "document_id": "158", "context": "Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren\nErna på mobilen.\n«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»\nFørste kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:\n«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»\nKlassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.\nAndre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:\n«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.\n«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.\nAndre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.\nErna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.\n– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.\nIfølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.", "question": "Hvorfor begrenser rundt halvparten av kvinner seg på nett?", "answers": { "answer_start": [ 2023 ], "text": [ "fordi de frykter netthets" ] } }, { "id": "2969", "document_id": "262", "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.", "question": "Hvor møtes Molde og Odd til kamp?", "answers": { "answer_start": [ 1643 ], "text": [ "på Skagerak Arena" ] } }, { "id": "2393", "document_id": "546", "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.", "question": "Hvem skal Solskjær og United møte i 16-delsfinalen i Europa League?", "answers": { "answer_start": [ 80 ], "text": [ "Club Brugge" ] } }, { "id": "2962", "document_id": "260", "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)", "question": "Hvilke bakterier er funnet i de fleste av de obduserte hundene?", "answers": { "answer_start": [ 1936 ], "text": [ "Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens" ] } }, { "id": "3639", "document_id": "635", "context": "Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten\nFOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent.\nRikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året.\nDen japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea.\nHun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet.\nEtter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee.\nDRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nI tårer\nPå hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk.\n– Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström.\nSelv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte.\n– Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken.\nNORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense\nJEREMY LEE / Reuters\n– Kan heldigvis bli frisk\nIkee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen.\n– Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.", "question": "Hvor foregår verdensmesterskapet i svømming for øyeblikket?", "answers": { "answer_start": [ 568 ], "text": [ "i Sør-Korea" ] } }, { "id": "3738", "document_id": "651", "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.", "question": "Hvordan har Høyre blant annet jobbet for å styrke Vinmonopolet?", "answers": { "answer_start": [ 1764 ], "text": [ "gjennom utviding av åpningstider" ] } }, { "id": "860", "document_id": "110", "context": "Énskinnebane\nEn énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:\n* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.\n* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).\nI praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.\nDet er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:\n* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.\n* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.\n\n\n", "question": "Hvilket prisnipp for balansering brukes av enskinnebanen i Wuppertal?", "answers": { "answer_start": [ 364 ], "text": [ "Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden" ] } }, { "id": "739", "document_id": "95", "context": "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Førsteutgaven med nissebindet, utgitt i København i 1879.\nNorske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Andreutgaven med huldrebindet, utgitt i København i 1896.\nNorske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Christen Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro fra levende folketradisjon, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her.\nDet dreier seg om fortellinger der folk har kommet ut for ulike slags vetter til lands og til vanns. Vettene opptrer i folketradisjonen dels enkeltvis, dels i større samfunn og kalles gjerne huldrefolk, tussefolk/tusser, tuftefolk, haugfolk osv.. Gjengangere/dauinger/landdrauger og sjødrauger, dvs gjengangere etter druknede mennesker som ikke er kommet i viet jord, utgjør egne grupper. Huldra kan opptre både alene og i samfunn med andre underjordsfolk. På tilsvarende måte kan Draugen opptre som enkeltvesen, men og sammen med andre drauger (jf. «Tuftefolket paa Sandflesen»). Slike vesener opptrer både i sagn/fabulat, og i personlige opplevelser fra manns minne, dvs. memorat. Asbjørnsens betegnelse huldreeventyr, kan forstås som noe i retning av memorat. Asbjørnsen skilte imidlertid ikke helt klart mellom memorat og fabulat/sagn, slik det er vanlig i moderne folkloristikk. Verken hulder eller draug hører til i eventyrgenren, mens troll og trollkjerringer kan forekomme begge steder. I Huldreeventyr og folkesagn forekommer det imidlertid enkelte fortellinger fra grenselandet mellom eventyr og sagn.\nLitterær metode\nAsbjørnsens metode var å sette fortellinger av denne typen inn i rammefortellinger, med en jeg-person (oftest han sjøl), som opptrer som skogs- eller fjellvandrer, skiløper, gjerne med rifle eller fiskestang, gjest i et lag, folkeminnesamler – og, i blant, som forteller. I rammefortellingene legges det til rette for naturlige fortellesituasjoner. Framgangsmåten kan minne noe om en form som er kjent fra romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur. Asbjørnsen utnytter imidlertid formen på en særegen måte. I naturskildringene røper Asbjørnsen skarp observasjonsevne, lyrisk sans og naturhistoriske realkunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvem er ofte jeg-personen i Asbjørnsens rammefortellinger?", "answers": { "answer_start": [ 1822 ], "text": [ "han sjøl" ] } }, { "id": "2541", "document_id": "165", "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.", "question": "Hvem scoret for Røa i kampen mot Sandviken?", "answers": { "answer_start": [ 954 ], "text": [ "Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen" ] } }, { "id": "341", "document_id": "59", "context": "Nytte-kostnadsanalyse\nNytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten.\nNytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. I en helhetlig vurdering av lønnsomhet må man også se på usikkerheten i beregningene og effekter som ikke lar seg verdsette i penger.\nVed beregningen av lønnsomhet ser man normalt ikke på fordelingsvirkninger, det vil si hvem som blir vinnerne og taperne av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten. En viktig årsak er at det er vanskelig å bli enig om en matematisk måte som representerer hvordan samfunnet veier ulike interesser mot hverandre. En følge av dette er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke automatisk sier at tiltaket er noe samfunnet ønsker. Det er altså ikke en beslutningsregel, men en del av et beslutningsgrunnlag. I Norge har Finansdepartementet bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene. Utelatingen av fordelingsvirkninger i beregningen har likevel vært gjenstand for en del faglig kritikk. En annen kritikk går på at nytte i økonomisk forstand ikke nødvendigvis er den riktige måten å vurdere om hvorvidt tiltaket er bra eller ei.\n\n\n", "question": "Hva bruker man en såkalt nytte-kostnadsanalyse til?", "answers": { "answer_start": [ 79 ], "text": [ "å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak" ] } }, { "id": "2640", "document_id": "581", "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", "question": "Hvem er Philip Manshaus stesøster?", "answers": { "answer_start": [ 859 ], "text": [ "Johanne Zhangjia Ihle-Hansen" ] } }, { "id": "2813", "document_id": "610", "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»", "question": "Hva har Bane Nor ansvaret for?", "answers": { "answer_start": [ 1029 ], "text": [ "for jernbaneinfrastrukturen" ] } }, { "id": "1662", "document_id": "227", "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n", "question": "Hvem var grunnlegger av avisa Christianssandsposten, som eksisterte frem til 1846?", "answers": { "answer_start": [ 23 ], "text": [ "Johan Reinert Reiersen" ] } }, { "id": "1077", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hvilket land ble Sør-Korea okkupert av frem til 1945?", "answers": { "answer_start": [ 1022 ], "text": [ "Japan" ] } }, { "id": "557", "document_id": "101", "context": "Afghanistans historie\nAfghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India.\nSelv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?»\nIslam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.\n\n\n", "question": "Hvilken religion hadde mye å si for etableringen av Afghanistans historie?", "answers": { "answer_start": [ 1311 ], "text": [ "Islam" ] } }, { "id": "2580", "document_id": "571", "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.", "question": "Når oppstår botulisme, ifølge Mattilsynet?", "answers": { "answer_start": [ 1371 ], "text": [ "under produksjonsprosessen av rakfisken" ] } }, { "id": "3032", "document_id": "277", "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.", "question": "Hva het pappaen til Lars Fredrik Norum?", "answers": { "answer_start": [ 389 ], "text": [ "Kaare R. Norum" ] } }, { "id": "1201", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Hva studerte Damian før 1028?", "answers": { "answer_start": [ 631 ], "text": [ "grammatikk, retorikk og jus" ] } }, { "id": "3216", "document_id": "324", "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.", "question": "Når startet de første deltakerne å løpe?", "answers": { "answer_start": [ 184 ], "text": [ "ved 09.30-tiden" ] } }, { "id": "503", "document_id": "91", "context": "Borgerkrigstiden\nBorgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.\nBakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.\nDet er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.\nDen urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).\nInnbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er\nfullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.\n\n\n", "question": "Hva var målet til de ulike partene i borgerkrigstiden?", "answers": { "answer_start": [ 537 ], "text": [ "å få plassert sin mann på tronen" ] } }, { "id": "2736", "document_id": "201", "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!", "question": "Når frigjør planter pollen?", "answers": { "answer_start": [ 1657 ], "text": [ "i ulike perioder på våren og sommeren" ] } }, { "id": "3679", "document_id": "641", "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)", "question": "Hvorfor er VAR fremdeles omdiskutert?", "answers": { "answer_start": [ 1735 ], "text": [ "både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet" ] } }, { "id": "1392", "document_id": "183", "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n", "question": "Hvilket område dekket sivilisasjonen Fønikia?", "answers": { "answer_start": [ 109 ], "text": [ "den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne" ] } }, { "id": "631", "document_id": "116", "context": "Carsten Borchgrevink\nCarsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen.\nHan ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig.\nEtter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.\n\n\n", "question": "Hvilken ekspedisjon ledet C. E. Borchgrevink fra 1898 til 1900?", "answers": { "answer_start": [ 726 ], "text": [ "den britiske Southern Cross-ekspedisjonen" ] } }, { "id": "3149", "document_id": "309", "context": "Maradona går hardt ut mot Alzheimer-spekulasjonene: – Jeg er ikke døende\nFOTO: HENRY ROMERO / REUTERS / NTB SCANPIX Diego Maradona tilbakeviser rykter om at han er dødelig syk.\nDiego Maradona i aksjon på sidelinjen fra tiden som trener i Dorados de Sinaloa.\nNylig ga Diego Maradona seg som hovedtrener i mexicanske Dorados de Sinaloa. Avgangen kom etter bare ni måneder i jobben. Det ble opplyst at han sluttet for å prioritere helsen.\nI Argentina begynte det kjapt å sirkulere rykter om at 58-åringen lider av Alzheimers sykdom. Spredningen av spekulasjonene ble til slutt så stor, at Maradona har sett seg nødt til å berolige fansen.\nI videoklippet angriper han samtidig dem som har hevdet at han er diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen.\n– De lyver. De snakker om Alzheimer, men mange av dem vet ikke hva ordet betyr engang. Det er noe fryktelig. Personer med Alzheimer dør. Jeg er ikke døende!\n– Mange ønsker å skape forvirring. Slikt liker jeg ikke, sier Maradona videre.\nEduardo Verdugo / AP / NTB scanpix\nLEST DENNE? Maradona vil erstatte Solskjær: – Jeg er mannen til å gjøre jobben\nHelsetrøbbel gjentatte ganger\nLegendens agent Matias Morla har også rykket ut mot ryktene.\n– Han har aldri blitt testet for Alzheimers sykdom. Han forlot Dorados fordi han trenger å operere skulderen og kneet, opplyser Morla.\nMaradona, som var helt sentral da Argentina vant VM-gull i 1986, har flere ganger vært plaget med helseplager etter at han la opp som fotballspiller. Tidligere i år ble han innlagt på sykehus på grunn av en mageblødning.\nGjorde inntrykk\nSelv om perioden i Dorados de Sinaloa ble av det kortvarige slaget, rakk Maradona å markere seg i Mexicos nest beste liga. Han tok klubben fra bunn- til toppsjiktet.\n– Sammen sjokkerte vi verden. Vi viste at fotball handler om lidenskap og hjerte, og du vil for alltid være en Dorado. Takk for alt, Diego. Bli frisk, vi sees snart, skrev klubben på Twitter da Maradonas avgang ble kjent.\nMaradona var argentinsk landslagssjef fra 2008 til 2010. Senere har han hatt flere trenerjobber, blant annet i Forente arabiske emirater og i hjemlandet.", "question": "Hvem vant VM i 1986?", "answers": { "answer_start": [ 1360 ], "text": [ "Argentina" ] } }, { "id": "347", "document_id": "60", "context": "Hyderabad (fyrstestat)\nHyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.\nUnder nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.\nVed Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.\nEtymologi\nStaten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».\nPå norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.\nSiden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.\n\n\n", "question": "Hvordan forklares navnet \"Hyderabad\"?", "answers": { "answer_start": [ 1145 ], "text": [ "som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif" ] } }, { "id": "345", "document_id": "60", "context": "Hyderabad (fyrstestat)\nHyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.\nUnder nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.\nVed Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.\nEtymologi\nStaten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».\nPå norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.\nSiden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.\n\n\n", "question": "Hvor mange mennesker bodde i Hyderabad i året før den ble en del av India?", "answers": { "answer_start": [ 247 ], "text": [ "over 16 millioner" ] } }, { "id": "3833", "document_id": "667", "context": "Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år\nTALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN\nRUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003\nSTORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN\nFrankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.\nDer lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.\n– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.\n– Vi vil lykkes\nDet har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.\nEn tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.\nMen nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.\n– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.\nMacron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.\n30 personer avhørt\nDet kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.\nEtterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.\nEn kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.\nRettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.\nDen første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.\nHan legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.", "question": "Hvilken del av katedralen kollapset i brannen?", "answers": { "answer_start": [ 276 ], "text": [ "spiret" ] } }, { "id": "3951", "document_id": "692", "context": "Kritiserer reiseregningsordning: - Åpenbart at systemet ikke er godt nok\nKRITIKK: – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere, sier revisor Per Hanstad. Foto: Morten Brakestad\n– Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG.\nTirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette.\nHanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene.\n– Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere.\nHanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen.\n– Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han.\n– Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket?\n– Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.", "question": "Hvem er Hege Liadal?", "answers": { "answer_start": [ 640 ], "text": [ "Ap-politiker" ] } }, { "id": "3799", "document_id": "661", "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.", "question": "Hva heter stesøsteren til Philip Manshaus?", "answers": { "answer_start": [ 1143 ], "text": [ "Johanne Zhangjia Ihle-Hansen" ] } }, { "id": "793", "document_id": "156", "context": "Ap, politikk og penger\nJonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX\nEn del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.\nSaken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.\nOvertrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.\nMen når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.\nDet skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.\nStøre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.\nHeldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.", "question": "Hvordan er saken presentert i NRK?", "answers": { "answer_start": [ 382 ], "text": [ "som en het nyhet" ] } }, { "id": "2606", "document_id": "180", "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)", "question": "Hvor mange liv har De hvite hjelmer angivelig reddet?", "answers": { "answer_start": [ 1623 ], "text": [ "tusenvis" ] } }, { "id": "707", "document_id": "138", "context": "Haugesund langer ut mot Rosenborg: – Særdeles uprofesjonelt\nEirik Horneland har trent Haugesund siden 2016. Nå tar han over Rosenborg. FOTO: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix\nHaugesunds styreleder Leiv Helge Kaldheim.\n– Vi føler at dialogen med Haugesund har vært profesjonell hele veien, sa RBK-styreleder Ivar Koteng til Adresseavisen, etter at Rosenborg bekreftet at Eirik Horneland blir klubbens ny hovedtrener.\nAssistenttrener Karl Oskar Emberland blir også med til Lerkendal.\nLES MER: Her er Rosenborgs nye trenerduo\nHorneland har trent Haugesund siden oktober 2016.\nDer er de lite fornøyde med RBKs fremgangsmåte.\n– I går ettermiddag/kveld fikk vi en henvendelse fra Rosenborg med et ønske om et møte i dag morges, hvor det ble gjennomført. Utover dagen har det vært konkrete forhandlinger mellom partene. Vi opplever at vår siste henvendelse til Rosenborg ikke ble besvart, men at de istedenfor gikk ut og presenterte sine nye trenere, våre kontraktsbundne trenere, sier styreleder Leiv Helge Kaldheim til TV 2, før han legger til:\n– Vi føler det er særdeles uprofesjonelt og vi tenker én ting i forbindelse med FK Haugesunds situasjon, men det er andre klubber i Norge som opererer på det samme nivået som oss, og som bør ta dette til ettertanke, når Rosenborg, som Norges største klubb våger å opptre på denne måten overfor oss andre.\nNess, Jan Kåre / NTB scanpix\nHaugesund er med andre ord ikke enige med Rosenborg om en overgang for de to trenerne. Horneland skrev under på en ny treårskontrakt med Haugesund i november.\nIvar Koteng forteller til VG at han har forståelse for at Haugesund ikke er glade for å miste de to trenerne, men at han ikke forstår Kaldheims kritikk. Han synes ikke Rosenborg har handlet klanderverdig.\n– De har jo en vanlig ansettelseskontrakt som de har sagt opp og vi er blitt enige med dem. Det er ikke så komplisert. Hvis vi ikke får kjøpt dem ut av oppsigelsestiden, tar de over 1. februar, sier han til VG.", "question": "Hvem er styreleder i Haugesund?", "answers": { "answer_start": [ 199 ], "text": [ "Leiv Helge Kaldheim" ] } }, { "id": "3773", "document_id": "656", "context": "Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke\nVanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nMye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nLøypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nSlik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nKronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix\nÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa.\nEt kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30.\nUtsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet.\nDet har også startet å snø igjen i VM-bakken.\nDet snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start.\nSvindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre.\nKronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste.\nAt kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor.\nDet er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn.\nPå fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11.\nFølg rennet direkte her fra 13.30:", "question": "Hvem var raskest under fredagens treningi Åre?", "answers": { "answer_start": [ 1727 ], "text": [ "Dominik Paris" ] } }, { "id": "2300", "document_id": "528", "context": "Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake\nSenator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo)\nElizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer.\nWarren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle:\nTirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico.\n«Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren.\nHar kranglet før\nI et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president.\n«Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket.\n«Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til.\nDette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser.\nWarren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.", "question": "Hvilken delstat representerer Elizabeth Warren i Senatet?", "answers": { "answer_start": [ 146 ], "text": [ "Massachusetts" ] } }, { "id": "2532", "document_id": "164", "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.", "question": "Hvem var vinneren av Norway Chess?", "answers": { "answer_start": [ 26 ], "text": [ "Magnus Carlsen" ] } }, { "id": "1382", "document_id": "181", "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", "question": "Hvor døde Edgar de Wahl?", "answers": { "answer_start": [ 134 ], "text": [ "i Estland i Sovjetunionen" ] } }, { "id": "1432", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "Hva er kodenavnet til Kubuntu 5.04?", "answers": { "answer_start": [ 1262 ], "text": [ "Hoary Hedgehog" ] } }, { "id": "1204", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Hvem grunnla orderen Avellanerne?", "answers": { "answer_start": [ 1379 ], "text": [ "Romuald av Ravenna" ] } }, { "id": "2850", "document_id": "228", "context": "Bestill rom direkte, så får barna plass\nTom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom.\nHotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig.\nI vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen.\nEn annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre.\nSom nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene.\nBare husk å ta kontakt med oss direkte.", "question": "I hvilken by kan gjester velge rom selv før ankomst?", "answers": { "answer_start": [ 758 ], "text": [ "Stockholm" ] } }, { "id": "3079", "document_id": "286", "context": "Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.\nNok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.\nJohannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.\n– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.\nPappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.\nVG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.\n– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.\nUtsatt frist\nAvtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.\n– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.\nBjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.\nDet var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.\nVi oppdaterer saken.\n(©NTB/100 % Sport)", "question": "Hva heter faren til Johannes?", "answers": { "answer_start": [ 611 ], "text": [ "Haakon" ] } }, { "id": "2347", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvem er Marianne Andersen?", "answers": { "answer_start": [ 1877 ], "text": [ "statsmeteorolog" ] } }, { "id": "207", "document_id": "25", "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n", "question": "Hvorfor var Trumans periode som president et vendepunkt i USAs utenrikspolitikk?", "answers": { "answer_start": [ 980 ], "text": [ "USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte" ] } }, { "id": "2348", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvilken turnering regnes som en av verdens største fotballturneringer?", "answers": { "answer_start": [ 1934 ], "text": [ "Norway Cup" ] } }, { "id": "970", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvem vant Norges første medalje i fekting noen sinne?", "answers": { "answer_start": [ 1795 ], "text": [ "Bartosz Piasecki" ] } }, { "id": "3771", "document_id": "656", "context": "Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke\nVanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nMye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nLøypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nSlik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nKronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix\nÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa.\nEt kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30.\nUtsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet.\nDet har også startet å snø igjen i VM-bakken.\nDet snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start.\nSvindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre.\nKronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste.\nAt kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor.\nDet er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn.\nPå fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11.\nFølg rennet direkte her fra 13.30:", "question": "Hvorfor forkortet juryen løypa i Åre?", "answers": { "answer_start": [ 844 ], "text": [ "Det snødde kraftig i Åre natt til lørdag" ] } }, { "id": "495", "document_id": "90", "context": "Paul McCartney\nJames Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer.\nMcCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA.\nLennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.\n\n\n", "question": "Hvor møttes John Lennon og Paul McCartney?", "answers": { "answer_start": [ 470 ], "text": [ "på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool" ] } }, { "id": "2341", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvem opptrådte på åpningsshowet til Norway cup?", "answers": { "answer_start": [ 1061 ], "text": [ "TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa" ] } }, { "id": "1944", "document_id": "472", "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)", "question": "Hvem blir kaptein på det norske laget i mixed-konkurransen?", "answers": { "answer_start": [ 1671 ], "text": [ "Maren Lundby" ] } }, { "id": "286", "document_id": "49", "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n", "question": "Hvordan tjenestegjorde Jan Smut under den andre verdenskrig?", "answers": { "answer_start": [ 410 ], "text": [ "som feltmarskalk" ] } }, { "id": "1285", "document_id": "168", "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", "question": "Når ble all bebyggelsen i Olav Tryggvasons gate ødelagt i brann?", "answers": { "answer_start": [ 516 ], "text": [ "i 1841" ] } }, { "id": "373", "document_id": "65", "context": "Guignol\nGuignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.\nGuignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865\nDe tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol\nGuignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.\nGuignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert.\nGuignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret.\nGuignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.\n\n\n", "question": "Hvem ble gjort til latter i Guignol-stykkene?", "answers": { "answer_start": [ 1336 ], "text": [ "øvrighetspersoner" ] } }, { "id": "232", "document_id": "39", "context": "Nederlands herrelandslag i fotball\nNederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.\nNederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.\nNederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).\nNederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.\n\n\n", "question": "Hvor mange VM-finaler har det nederlandske herrelandslaget i fotball vært med i?", "answers": { "answer_start": [ 462 ], "text": [ "tre" ] } }, { "id": "2810", "document_id": "610", "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»", "question": "Hvem er nå samferdselsminister?", "answers": { "answer_start": [ 1671 ], "text": [ "Jon Georg Dale" ] } }, { "id": "2928", "document_id": "252", "context": "Farevarsel: Advarer om vanskelige kjøreforhold fra torsdag kveld\nStorm. Det er varslet full vestlig storm fredag morgen, en vindretning som vil merkes veldig godt langt inn o ver land, slik som her i Trondheim under et uvær i februar 2015. Foto: Frank Lervik\nVindfullt. Det vil blåse vestlig storm i Trøndelag fredag. Kartet viser vindsituasjonen klokken 03 natt til fredag. Feltene med lilla er områdene med sterkest vind. Foto: Kart: wxcharts.eu\nVærsituasjonen. Dette lavtrykket langt nord i Norskehavet vil prege værsituasjonen i Trøndelag det neste døgnet. Foto: Kart: wxcharts.eu\nSnøbyger. Meteorologisk institutt varsler sludd - og snøbgyger i Trøndelag fredag, til dels som regnbyger på kysten. Foto: Glen Musk\nMeteorologisk institutt sendte torsdag formiddag ut et gult farevarsel for landsdelen.\nKombinasjonen sterk vind opp i full vestlig storm og snø vil gi vanskelige kjøreforhold i Trøndelag fra torsdag kveld.\nDet heter i farevarselet at det «fra sent torsdag kveld og til fredag kveld er det ventet lokalt vanskelige kjøreforhold på grunn av snø i kombinasjon med sterk vind».\nAdvarer om lokale forsinkelser\nDet advares mot at de vanskelige kjøreforholdene kan gi lokale forsinkelser.\nSå kraftig vind fører normalt også til innstillinger og forsinkelser for båt - og fergeruter.\nDet blåser torsdag ettermiddag sørvestlig sterk kuling til liten storm på kysten.\nI kveld dreier vinden på vest. Dette er en vindretning som merkes godt også langt inn over land. Vinden vil øke gradvis utover ettermiddagen og kvelden.\nFull vestlig storm fredag morgen\nI morgentimene fredag vil det blåse full vestlig storm, vinden minker etter hvert til liten storm. Om ettermiddagen dreier vinden på nordvest og minker til sterk kuling og om kvelden til liten kuling.\nVarsler sludd og snø fredag\nRegnet i Trøndelag går fra torsdag kveld over til snøbyger i høyere strøk. Snøgrensen vil ligge mellom 300 og 600 meter, melder Meteorologisk institutt.\nPå fredag viser varselet sluddbyger og snøbyger. Nedbøren kommer til dels som regnbyger på kysten.\nPrognosene viser fem til 15 millimeter nedbør fredag. Der all nedbøren kommer som snø betyr det 15 centimeter.\nFå de siste værnyhetene: Gjør som 20 100 andre - følg VærAdressa på Facebook", "question": "Hvor mye regn er det meldt på fredag?", "answers": { "answer_start": [ 2060 ], "text": [ "fem til 15 millimeter" ] } }, { "id": "2645", "document_id": "581", "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", "question": "Hvilke av Manshaus sine eiendeler skal politiet gå gjennom?", "answers": { "answer_start": [ 618 ], "text": [ "lagringsenheter, PC og mobil" ] } }, { "id": "55", "document_id": "6", "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe» blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n", "question": "Hvem var John Lennons første kone?", "answers": { "answer_start": [ 1752 ], "text": [ "Cynthia Powell" ] } }, { "id": "2544", "document_id": "165", "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.", "question": "Hvor mange tilskuere var til stede på kampen mellom Lyn og Fart?", "answers": { "answer_start": [ 2005 ], "text": [ "298" ] } }, { "id": "155", "document_id": "24", "context": "Perserkrigene\nPerserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.\nDet som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.\nKong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.\n\n\n", "question": "Hvorhen reiste Xerxes fra Mardonios etter slaget ved Salamis?", "answers": { "answer_start": [ 1962 ], "text": [ "til Lilleasia" ] } }, { "id": "842", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Når levde Adam Weishaupt?", "answers": { "answer_start": [ 183 ], "text": [ "1748–1830" ] } }, { "id": "3923", "document_id": "687", "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.", "question": "Når spilte PSG mot Manchester United sist?", "answers": { "answer_start": [ 1750 ], "text": [ "for halvannen uke siden" ] } }, { "id": "974", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvem var Andreas Thorkildsen?", "answers": { "answer_start": [ 759 ], "text": [ "spydkaster" ] } }, { "id": "3102", "document_id": "291", "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.", "question": "Hvor mye leder Nate?", "answers": { "answer_start": [ 997 ], "text": [ "med 14 under par totalt" ] } }, { "id": "3880", "document_id": "676", "context": "– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt\nDRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO)\nSTORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde\nDet er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet.\n– Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun.\nVæret på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule.\n– Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen.\nMen temperaturene vil holde seg høye.\nVarmerekord?\nVarmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\n– Kan det bli ny varmerekord på 17. mai?\n– Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen.\nTil sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor.\n– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule.\nFakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai\nVarmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\nKulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977.\nKulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909.\nVåteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00):\nBergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993.\nHordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989.\nKilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester\n– Fint vær fremover\n– Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule.\nFrem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør.\n– Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her", "question": "Når ble den våteste 17. mai i Bergen målt?", "answers": { "answer_start": [ 1630 ], "text": [ "i 1993" ] } }, { "id": "3069", "document_id": "282", "context": "Endelig gjensyn med storscoreren i Sandnes\nFOTO: Pål Christensen Kent Håvard Eriksen spiller søndag sin første seriekamp i Sandnes siden 21. mai i fjor.\nOg det betyr et etterlengtet gjensyn med Kent Håvard Eriksen for hjemmefansen. Spissen har ikke spilt seriekamp i Sandnes siden 21. mai i fjor.\nFØLG KAMPEN DIREKTE HER.\nStartsikre Axel Kryger er derimot på sidelinjen. Han måtte stå over i serieåpningen grunnet rødt kort i en tidlig treningskamp.\nNå er straffen sonet, men Kryger er innforstått med at han starter årets første seriekamp som innbytter.\n– Jeg har forståelse for det, sier 21-åringen til Aftenbladet og er klar til å tre inn om noen av de elleve som starter får problemer.\nDet kan faktisk skje tidlig.\nI utgangspunktet har trenerne Bengt Sæternes og Bojan Zajic skadefri tropp med unntak av langtidsskadde Ári Mohr Jónsson og Daniel Edvardsen, men midtstopper Jasmin Bogdanovic har pådratt seg en forkjølelse og kan måtte kaste inn håndkleet tidlig. I så fall åpner det for Kryger.\nMotstander Nest-Sotra endte på 6.-plass forrige sesong da Sandnes Ulf endte som nummer ti.\nStrilene tapte sesongåpningen hjemme på Sotra og Ågotnes 1 – 2 for Raufoss. En Raufoss-spiller fikk for øvrig gult kort nummer for andre gang to minutter før full tid uten at dommeren viste ham av banen.\nNest-Sotra har protestert og ønsker omkamp, men tidligere avgjørelser antyder at fotballforbundet ikke invilger protesten.\nNest-Sotra hadde for øvrig Sandnes Ulfs Egil Selvik på lån hele fjorårssesongen. Selvik var en viktig årsak til den gode sesongen. Nå er Ganddal-gutten som kjent i Odd.\nSandnes Ulf stiller med tre spillere som en fortid i Viking FK, Pål Vestly Heigre, Herman Kleppa og Christian Landu Landu:\nPål Vestly Heigre - Herman Kleppa, Jasmin Bogdanovic, Akinshola Akinyemi, Bjørnar P. Holmvik - Christian Landu Landu, Johannes Laaksonen, Simon Colina - Vegard Østraat Erlien - Sanel Kapidzic, Kent Håvard Eriksen.\nNest-Sotra stiller slik:\nRenze Jagger Fij - Erlend Hellevik Olsen, Bjarte Haugsdal, Peter Sørensen Nergaard, Andreas Hoven, Izuchukwu Jude Anthony - Lee Rochester Sørensen, Kristoffer Nesse Stephensen - Jo Sondre Aas, Alexander Dang, Marcu Johansen Mehnert.", "question": "Hva har Jasmin klart å pådra seg?", "answers": { "answer_start": [ 911 ], "text": [ "en forkjølelse" ] } }, { "id": "2919", "document_id": "250", "context": "WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium\nFlasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN\nDopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT /\nI januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst.\nRusserne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett.\nWADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen.\nTester 2262 prøver\nWADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes.\nNår dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer.\nDersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.\nEnorm datamengde\nWADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket.\nDet er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater.\nDet er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai.\n(©NTB)", "question": "Hvor mye data samlet WADA inn i Moskva?", "answers": { "answer_start": [ 1968 ], "text": [ "24 terabyte" ] } }, { "id": "2614", "document_id": "182", "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.", "question": "Hvorfor hadde gjerningskvinnen og offeret truffet hverandre jevnlig?", "answers": { "answer_start": [ 260 ], "text": [ "for å ha sex" ] } }, { "id": "3692", "document_id": "643", "context": "Beto O'Rourke trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp\nBeto O'Rourke sier han ikke lenger vil være med i Demokratenes nominasjonskamp. Foto: AP / NTB scanpix\nOppdatert i dag 01:39\nNTB\nDen 47 år gamle demokraten fra Texas har blitt beskrevet som et stjerneskudd i partiet, og han meldte seg på i Demokratenes nominasjonskamp i mars.\nMen han har slitt med oppslutningen i det siste, og fredag kunngjorde han på Twitter at han gir opp kampen.\n– Selv om det er vanskelig å akseptere, er det klart for meg nå at denne kampanjen ikke har midler til å gå videre, sa den tidligere kongressmannen i en uttalelse.\n– Min innsats for landet vil ikke være som en kandidat eller som den nominerte, konstaterer han.\nKlarte ikke å innfri\nHan var innvalgt i Representantens hus fra 2013, men tapte på målstreken i mellomvalget i fjor mot republikaneren Ted Cruz.\nDa han kunngjorde at han ville prøve å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020, ble han sett på som en av favorittene. Han har likevel mislyktes i å tenne de store massene og dermed i å samle inn de økonomiske midlene som må til for å drive et valgkampapparat i USA.\nDe siste månedene er det blitt svært tydelig at han henger langt bak triangelet Joe Biden, Elizabeth Warren og Bernie Sanders. O'Rourkes valgkampapparat har foreløpig utelukket et nytt forsøk på å få ham inn i Senatet også.\nHånet av Trump\nO'Rourke har vært en hard kritiker av president Donald Trump. Ved flere anledninger har han stemplet Trump som «rasist» og hevdet at presidenten er motivert av troen på den hvite rases overlegenhet, noe Trump har svært lite sans for å bli assosiert med.\nBare minutter etter O'Rourkes kunngjøring, hånet Trump sin politiske motstander på Twitter\n– Å nei, Beto trakk seg fra presidentkampen til tross for at han sa at han var «født til å gjøre dette». Jeg tror ikke det!, skriver Trump.\nO'Rourke var spesielt krass mot Trump etter masseskytingen i hjembyen El Paso i Texas, i begynnelsen av august, og sa at massakren var en konsekvens av Trumps fiendtlige retorikk mot innvandrere.\nDemokraten har også vært svært negativ til Trumps våpenpolitikk.", "question": "Hvordan har O'Rourke beskrevet Trump?", "answers": { "answer_start": [ 1465 ], "text": [ "som «rasist»" ] } }, { "id": "105", "document_id": "15", "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n", "question": "Hvor mange ganger ble Kristian Birkeland nominert til Nobelprisen i fysikk?", "answers": { "answer_start": [ 1684 ], "text": [ "fire ganger" ] } }, { "id": "2703", "document_id": "195", "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", "question": "Hvordan gikk Bolsonaro inn for å styrke den brasilianske økonomien?", "answers": { "answer_start": [ 1548 ], "text": [ "blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri" ] } }, { "id": "938", "document_id": "119", "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n", "question": "Når giftet Eleonore seg med den elleve år yngre Henrik av Normandie?", "answers": { "answer_start": [ 1441 ], "text": [ "18. mai 1152" ] } }, { "id": "1614", "document_id": "217", "context": "Guangxu-keiseren\nGuangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.\nHan besteg dragetronen som treåring i februar 1875.\nGuāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.\nHans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.\nHan regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.\n\n\n", "question": "Hvor regjerte Qing-keiserne?", "answers": { "answer_start": [ 382 ], "text": [ "i Kina" ] } }, { "id": "2937", "document_id": "254", "context": "Du grønne glitrende tre, god dag!\nPlastjuletre, dansk juletre eller selvhogd. Det er spørsmålet før jul. Dagens innleggsforfatter er ikke i tvil. Foto: NTB / Scanpix\nKa inn i granskauen e` det som skjer, på herre tida, år ætter år! Skogbrukslandet Norge, som består av 37 prosent skog, importerer hundretusenvis av «broiler-juletrær» fra jordbrukslandet Danmark. Landet som knapt nok har skog. Ser ikke de danske trærne ut som om de er utstoppet på samlebånd, av gamle «svart-sekker»?\nImporten ble tatt opp i NRK Dagsnytt 18.00 mandag 18. november der daglig leder av Opaker Gård AS, Kjersti Rinde Omsted, fortalte om sine planer for å ta opp konkurransen med danskene. Hun sa: «Vi må få med yngre generasjoner til å satse på juletreproduksjon». Hæ, skal bondeungdommen i Norge satse på å produsere juletrær på jordbruksareal?\nNorges jordbruksareal utgjør da kun fire prosent av vårt totale areal. Vi har da mer enn nok juletrær til hele verden - på rot - klar til hugging, akkurat her og nå! Kjør fem minutter ut av byen, hvor som helst, det står millioner av juletrær der!\nEgentlig er det jo bare å gå ut i grøftekanten og hente seg et fint ett! Det kommer knapt til å vises, og er dessuten en tjeneste til både vegvesenet og skogseierne, som da slipper å tynne ut skogen selv! De store skogeierne gidder jo ikke å hente juletrær selv om de tjener flere hundrede kroner pr. tre. Så kjøper de seg kanskje selv et plastjuletre fra Kina! Apropos plast, har ikke norske myndigheter vedtatt konkrete tiltak for å innskrenke plastbruken? Hvor er fornuften, moralen og etikken blitt av?\nÆre være de få bøndene som årlig kommer til byen med sine selvhogde trær! De skaper en julestemning som i alle fall kan minne om det å hente sitt eget juletre i skogen, noe som for ikke lenge siden var et av julens koseligste og mest uforglemmelige ritual!\nDerfor tar jeg snart med meg barnebarna til mine gårdbrukervenn ved Jonsvatnet. Han henter hesten, sleden og øksa si - og så bli det ordentlig jul - i år også!", "question": "Hva slags juletrær importerer Norge fra Danmark?", "answers": { "answer_start": [ 316 ], "text": [ "broiler-juletrær" ] } }, { "id": "3203", "document_id": "320", "context": "Demonstrasjonene raser videre i Beirut\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret.\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister.\nHelgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige.\nLandets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon.\nSikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet.\nÅpner granskning\nInnenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk.\nAl-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning.\nDemonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier.\nHariri kan komme tilbake\nMandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister.\nEtter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister.\nDemonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert.\n– Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.", "question": "Hvem er innenriksminister i Libanon?", "answers": { "answer_start": [ 1053 ], "text": [ "Raya al-Hassan" ] } }, { "id": "3156", "document_id": "311", "context": "USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten\nFOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år.\nDet var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank.\nUSAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt.\nMen økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon.\nJay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator!\n— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019\nUsikkerhet\nSelv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene.\nAnalytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld.\nPresident Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt.\n– Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring.\nTrumps innblanding\nOgså i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger.\nTrump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.\nPresidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.", "question": "Hva rammes USAs økonomi av?", "answers": { "answer_start": [ 672 ], "text": [ "president Donald Trumps handelskrig med Kina" ] } }, { "id": "2948", "document_id": "630", "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.", "question": "Hvilket selskap driver pleiehjemmet som kvinenn var innlagt på?", "answers": { "answer_start": [ 880 ], "text": [ "Hacienda Helthcare" ] } }, { "id": "2788", "document_id": "606", "context": "IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet\nFOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett.\n2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden.\n1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003.\n«Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet.\nLegger på røret\nNår den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum:\n– Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden.\nTil tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter.\nMedicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland.\nSom en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt.\nLastet ned mange\nSaken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner.\nMedicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før.\n– Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB.\nEtter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.", "question": "Hvor lenge har Medicall tatt imot samtaleopptakene for 1177 Vårdguiden?", "answers": { "answer_start": [ 724 ], "text": [ "fra og med 2003" ] } }, { "id": "64", "document_id": "8", "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n", "question": "Hvor kommer ordet \"romantikken\" fra?", "answers": { "answer_start": [ 1738 ], "text": [ "det franske «romance»" ] } }, { "id": "331", "document_id": "39", "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n", "question": "Når overtok Henrik II tronen i England?", "answers": { "answer_start": [ 790 ], "text": [ "i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til" ] } }, { "id": "1616", "document_id": "217", "context": "Guangxu-keiseren\nGuangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.\nHan besteg dragetronen som treåring i februar 1875.\nGuāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.\nHans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.\nHan regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.\n\n\n", "question": "Når ble Guangxu keiser i Kina?", "answers": { "answer_start": [ 133 ], "text": [ "25. februar 1875" ] } }, { "id": "1205", "document_id": "156", "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n", "question": "Hvem var Kamaldulenserne?", "answers": { "answer_start": [ 1470 ], "text": [ "en reformert gren av Benediktinerordenen" ] } }, { "id": "3099", "document_id": "291", "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.", "question": "Hvordan henta Hovland seg inn igjen etter det første hullet?", "answers": { "answer_start": [ 367 ], "text": [ "med par og fire birdies på de andre hullene" ] } }, { "id": "533", "document_id": "97", "context": "Zevs\nZevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.\nZevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.\nSom Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.\nHans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske \"skysamleren\" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.\n\n\n", "question": "Hvem er Zevs' foreldre?", "answers": { "answer_start": [ 598 ], "text": [ "Kronos og Rhea" ] } }, { "id": "1057", "document_id": "135", "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n", "question": "Hvor ble det realistiske vedutemaleriet først utviklet?", "answers": { "answer_start": [ 951 ], "text": [ "i Italia" ] } }, { "id": "1056", "document_id": "135", "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n", "question": "Når ble de første rene landskapsprospektene produsert?", "answers": { "answer_start": [ 837 ], "text": [ "på slutten av 1500-tallet" ] } }, { "id": "2965", "document_id": "261", "context": "Demokrati fortsatt under press\nBildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck\nByggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa.\n30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet.\nDet var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand.\nDa det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland.\nEtter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.", "question": "Når falt Berlinermuren?", "answers": { "answer_start": [ 371 ], "text": [ "i 1989" ] } }, { "id": "2038", "document_id": "486", "context": "Fiskeriministeren har svart chilensk urfolksgruppe\nFiskeriminister Harald T. Nesvik skriver til urfolksgruppen at det er Chiles myndigheter som må fastsette reglene for oppdrettsnæringen i landet. Han minner også om at tilstrekkelig matforsyning inngår i FNs bærekraftmål.\nHarald T. Nesvik (Frp) skriver til lederen for yaganerne at kong Harald har lest brevet han fikk av demonstranter sør i Chile.\nUrfolksgruppen vil stanse laksenæringen og sier den ødelegger miljøet i området.\n– Destruktiv industri\n– Vi, yagan-samfunnet, verdens sørligste urfolk, vil gi dere dette brevet fordi vi i tusenvis av år har brydd oss om miljøet på dette sørlige stedet, skriver de.\nI brevet henvender de seg direkte til kongeparet.\n– Vi ber om at dere kan bestemme å ikke innføre denne destruktive industrien, lakseoppdrettsnæringen, i våre kanaler og vårt territorium, skriver de.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nFN-mål\nNesvik åpner med å si at han er enig i at vi må ta vare på naturen og havene. Deretter går han rett over til FNs bærekraftmål og påpeker at matsikkerhet – altså tilstrekkelig forsyning av mat – er en del av disse målene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av havene.\nHan påpeker at 5 prosent av verdens mat kommer fra havet og FNs landbruksorganisasjon har sagt at mer av maten i fremtiden må komme fra blant annet fiskeoppdrett.\nDeretter påpeker fiskeriministeren det samme som han sa etter at han og kongeparet ble møtt av demonstranter under statsbesøket i Chile de siste dagene.\n– Forventer at de følger reglene\n– Det er chilenske myndigheters suverene rett å fastsette lover og reguleringer for oppdrettsnæringen i Chile, samt bestemme hvilke områder som skal åpnes for næringen, skriver Nesvik.\nHan sier at verken han eller kongen dermed har noen myndighet til å påvirke dette.\n– Men i møter med norske ledere som har virksomhet i Chile og andre land, gjør jeg det klart at jeg forventer at norske firmaer i utlandet følger reglene der de er. Jeg forventer også at norske bedrifter i utlandet er bevisst ansvaret de har overfor naturen og samfunnet der de er aktive, avslutter Frp-statsråden.", "question": "Fra hvilket parti er Nesvik?", "answers": { "answer_start": [ 291 ], "text": [ "Frp" ] } }, { "id": "304", "document_id": "36", "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n", "question": "Hvem lager klassifiseringen for klasehodepine?", "answers": { "answer_start": [ 287 ], "text": [ "Headache Classification Committee" ] } }, { "id": "252", "document_id": "42", "context": "Curaçao\nKaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.\nStrandscene. Turisme er viktig for økonomien.\nKonteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.\nCuraçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.\nDe første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.\nFra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.\nI 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.\n\n\n", "question": "Når mistet Spania kontroll over øya Curacao?", "answers": { "answer_start": [ 1006 ], "text": [ "i 1634" ] } }, { "id": "1658", "document_id": "225", "context": "Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi)\nNepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi) (NKP (MLM)) – engelsk Communist Party of Nepal (Marxist-Leninist-Maoist), på norsk Nepals Kommunistiske Parti (marxist-leninist-maoistisk), var et lite kommunistparti i Nepal fra 1981 til 2005.\nPartiet oppsto ved en splittelse i NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1981.\nDet ble opprinnelig kalt NKP (Krishna Das) etter Krishna Das Shresta, som var partileder i hele partiets levetid. Senere brukte det navnet NKP (MLM), og ble også kalt NKP (Malema).\nEn gruppe som splittet seg ut av NKP(MLM) på 1980-tallet, dannet partiet Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi) – NSP (MLM). (Navnet kan virke forvirrende, fordi engelsk og norsk oversettelse av partinavnet er identisk med navnet til morpartiet. Ordet som brukes for kommunisme i partinavnet – samyabadi – er mer typisk for partipolitisk navneskikk i India enn i Nepal.)\nUnder demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var partiet med i den revolusjonære fronten Samyukta Rashtriya Janaandolan, der de dominerende partnerne var NKP (Mashal) og NKP (Masal).\nVed valget i 1991 deltok partiet i valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal, der det dominerende partiet var NKP (Ekda Kendra). NKP (MLM) gikk ut av valgfronten ikke lenge etter valget.\nAt det alt fantes et parti som kalte seg NKP (Marksbadi Leninbadi Maobadi) var trolig en grunn til at Prachandas og Baburam Bhattarais flertallsfløy av NKP (Ekda Kendra) i mars 1995 valgte å omdøpe partiet sitt til bare NKP (Maobadi). (Å bruke (maoistisk) i et partinavn var den gangen nokså uvanlig, både i Nepal og ellers i verden, og å bruke bare maoistisk uten å sette (marxist-leninistisk) foran hadde få eller ingen partier gjort før. Den ekstreme mengden kommunistpartier i Nepal som hadde nokså like navn, og spesielt eksistensen av NKP (MLM), fikk kanskje Prachandas parti til å velge den uvanlige navneformen med bare (maoistisk) i parentes.) I så fall kan dette være det kraftigste sporet NKP (MLM) har satt etter seg i nepalsk politikk.\n\n\n", "question": "Hvordan oppstod det nepalesiske partiet Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi) (NKP (MLM))?", "answers": { "answer_start": [ 317 ], "text": [ "ved en splittelse i NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1981" ] } }, { "id": "971", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvem var Norges motstander i finalen i håndball for kvinner i Sommer-OL 2012?", "answers": { "answer_start": [ 1948 ], "text": [ "Montenegro" ] } }, { "id": "1518", "document_id": "200", "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n", "question": "I hvilket hav ligger den greske øya Khios?", "answers": { "answer_start": [ 67 ], "text": [ "Egeerhavet" ] } }, { "id": "2831", "document_id": "225", "context": "EU-toppjobbene kan glippe for danskene\nToppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer...\nMandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag.\nEuropeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort.\n– Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim.\nVestager ute, eller?\nVervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk.\nStillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles.\nJobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat.\nMaktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper.\n– Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.", "question": "Hvem jobber som konkurransekommissær i EU?", "answers": { "answer_start": [ 103 ], "text": [ "Margrethe Vestager" ] } }, { "id": "2924", "document_id": "251", "context": "En av landets mest verdifulle festivaler\nTawakkol Karman, som fikk Nobels fredspris i 2011, besøkter Isfit på åpningsdagen. Foto: Morten Antonsen\nEn av Europas viktigste studentfestivaler pågår i Trondheim. Når Isfit blir avsluttet lørdag, har deltakerne vært gjennom en rekke debatter om brennbare temaer. Innvandring, bølgen av mennesker som flytter og flykter fra den fattige til den rike verden, er årets hovedtema.\nStudentersamfundet og deres medarrangører fortjener ros for at de har sydd sammen et sterkt program med innledere som i mange tilfeller er internasjonale kapasiteter på temaene de snakker om. Isfit har dermed større perspektiver å by på enn mange av debattene som preger norske medier.\nI kveld kommer for eksempel den sørsudanesiske legen Evan Atar Adaha til Samfundet. Han har hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan og skal delta i en debatt om verden har behov for et bedre flyktningesystem.\nArbeidsinnvandring og menneskehandel er blitt diskutert de siste dagene, og lørdag skal studentene debattere høyreekstremisme og islamisme. Lørdag blir det også markert at studentenes fredspris er blitt utdelt under Isfit i 20 år. Debattene er åpne for et vanlig publikum, og vi anbefaler et besøk, for ordskiftet er preget av høyt kunnskapsnivå og har ofte høyere temperatur enn vi er vant til.\nSiden festivalen ble arrangert første gang i 1990, har over 6000 studenter fra 115 land kommet til Trondheim for å diskutere aktuelle spørsmål. Studenter fra land som har vært i alvorlige konflikter, har møttes i Trondheim for å snakke fredelig sammen.\nPå 90-tallet møttes for eksempel serbiske og kroatiske studenter i Trondheim mens folkeslagene deres lå i bitter borgerkrig. De ble gode venner under Isfit og var enige om at krigen var den verst tenkelige løsningen på problemene.\nIsfit bidrar til å gi oss bedre innsikt i internasjonale konflikter. Denne innsikten tar studentene med seg hjem. Mange av dem blir ressurspersoner i landene de kommer fra, og noen går inn i politikken. Derfor er Isfit en av de mest verdifulle festivalene vi har i Norge.", "question": "Hvor lenge har studentenes fredspris blitt delt ut under Isfit?", "answers": { "answer_start": [ 1155 ], "text": [ "i 20 år" ] } }, { "id": "2809", "document_id": "610", "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»", "question": "Hvorfor ble flere tusen reisende forsinket på torsdag?", "answers": { "answer_start": [ 146 ], "text": [ "på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet" ] } }, { "id": "1776", "document_id": "447", "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.", "question": "Hvilken jobb har Yngve Slyngstad?", "answers": { "answer_start": [ 48 ], "text": [ "Oljefondet-sjef" ] } }, { "id": "3640", "document_id": "635", "context": "Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten\nFOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent.\nRikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året.\nDen japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea.\nHun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet.\nEtter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee.\nDRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nI tårer\nPå hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk.\n– Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström.\nSelv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte.\n– Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken.\nNORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense\nJEREMY LEE / Reuters\n– Kan heldigvis bli frisk\nIkee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen.\n– Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.", "question": "Hva hadde Sarah Sjöström skrevet på sin høyre hånd?", "answers": { "answer_start": [ 1315 ], "text": [ "japanerens fornavn" ] } }, { "id": "3637", "document_id": "635", "context": "Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten\nFOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent.\nRikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året.\nDen japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea.\nHun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet.\nEtter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee.\nDRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nI tårer\nPå hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk.\n– Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström.\nSelv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte.\n– Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken.\nNORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense\nJEREMY LEE / Reuters\n– Kan heldigvis bli frisk\nIkee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen.\n– Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.", "question": "Hvilken status har Rikako Ikee i Japan?", "answers": { "answer_start": [ 629 ], "text": [ "superstjerne" ] } }, { "id": "3849", "document_id": "670", "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.", "question": "Hvilken type helseforsikring må amerikanere ha?", "answers": { "answer_start": [ 1971 ], "text": [ "privat" ] } }, { "id": "269", "document_id": "46", "context": "Saturns måner\nCassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012\nSaturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn. 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.\n24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.\n38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.\n\n\n", "question": "Hvor mange måner har Saturn?", "answers": { "answer_start": [ 91 ], "text": [ "minst 82" ] } }, { "id": "2799", "document_id": "218", "context": "Vår Energi kjøper ExxonMobils norske virksomhet\nRinghorne er et av oljefeltene der ExxonMobil er på eiersiden. (Foto: ExxonMobil) Ole Ertvaag i Hitecvision på besøk på oljefeltet Ringhorne i 2017 - et av feltene som Exxonmobil har solgt. Da Ertvaag besøkte feltet var det forgjengeren til Vår Energi, Point Resources, som var operatør på feltet. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer...\nBåde de ansatte i Vår Energi og ExxonMobil ble i dag orientert om en av de største transaksjonene på norsk sokkel noensinne. Vår Energi betaler rundt 38 milliarder kroner for andelene til ExxonMobil, ifølge DNs kilder.\nKjøpet av de gjenværende andelene til den amerikanske giganten ExxonMobil på norsk sokkel vil gjøre Vår Energi til det nest største selskapet på norsk sokkel med en produksjon på mellom 300.000 og 350.000 fat per dag.\nDet er rundt dobbelt så mye som den samlede produksjonen i dag fra Aker BP.\nDagens Næringsliv har ikke lykkes å få kontakt med noen representanter fra de involverte selskapene. Etter det DN får bekreftet vil en endelig avtale bli offentliggjort i slutten av denne måneden.\nDet var i juni det ble kjent at ExxonMobil planla å selge alle sine gjenværende andeler på norsk sokkel. Tidligere har selskapet solgt sine opererte felt.\nI 2017 solgte ExxonMobil sine opererte felt til oppkjøpsfondet HitecVision. Senere fusjonerte HitecVision virksomheten med ENIs norske virksomhet og dannet selskapet Vår Energi.\nOppbyggingen av Vår Energi har vært en gedigen suksess for Ole Ertvaag-ledede HitecVision. Trolig har oppkjøpsfondet en urealisert gevinst på rundt 10 milliarder kroner på oppbyggingen av Vår Energi.\nTidligere i år kunne DN melde at ExxonMobil forberedte tidenes største opphørssalg i Norge. En bransjeekspert antydet ovenfor DN den gang at prisen trolig ville ligge i størrelsesorden tre til fire milliarder dollar.\n– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sa selskapets pressekontakt Terje Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt.", "question": "Hvor mye punger Vår Energi ut med for ExxonMobils andeler?", "answers": { "answer_start": [ 521 ], "text": [ "rundt 38 milliarder kroner" ] } }, { "id": "135", "document_id": "20", "context": "Leonid Bresjnev\nLeonid Iljitsj Bresjnev (russisk: , født (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.\nBresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.\nSom generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.\n\n\n", "question": "Hva slags stilling hadde Leonid Bresjnev?", "answers": { "answer_start": [ 201 ], "text": [ "generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti" ] } }, { "id": "315", "document_id": "54", "context": "Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644\nDen kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.\nI kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.\nPatronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.\n\n\n", "question": "Når ble Patronatssystemet opprettet?", "answers": { "answer_start": [ 1087 ], "text": [ "på 1500-tallet" ] } }, { "id": "969", "document_id": "123", "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n", "question": "Hvor mange medaljer fikk Norge i OL 2012?", "answers": { "answer_start": [ 1607 ], "text": [ "fire" ] } }, { "id": "1373", "document_id": "181", "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", "question": "Hva heter byen Olwiopol i dag?", "answers": { "answer_start": [ 83 ], "text": [ "Pervomajsk" ] } }, { "id": "847", "document_id": "108", "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n", "question": "Hvem ga ut Proofs of a Conspiracy i 1797?", "answers": { "answer_start": [ 1641 ], "text": [ "John Robison" ] } }, { "id": "423", "document_id": "76", "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n", "question": "Hvilken kommune i Trøndelag har flest innbyggere?", "answers": { "answer_start": [ 234 ], "text": [ "Trondheim" ] } }, { "id": "1431", "document_id": "187", "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n", "question": "På hvilket språk betyr Kubuntu \"til menneskeheten\"?", "answers": { "answer_start": [ 803 ], "text": [ "på bemba" ] } }, { "id": "2991", "document_id": "266", "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.", "question": "Når kan Simen sannsynligvis dra fra sykehuset?", "answers": { "answer_start": [ 1193 ], "text": [ "enten torsdag eller fredag" ] } }, { "id": "424", "document_id": "76", "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n", "question": "Hvor mange mennesker bor i Stjørdal kommune?", "answers": { "answer_start": [ 255 ], "text": [ "24 000" ] } }, { "id": "669", "document_id": "123", "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n", "question": "Hvordan oppløste rikspresident Paul von Hindenburg den prøyssiske regjeringa?", "answers": { "answer_start": [ 1525 ], "text": [ "ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen" ] } }, { "id": "112", "document_id": "16", "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n", "question": "Hvem mottok inntektene av OL i 1952?", "answers": { "answer_start": [ 587 ], "text": [ "Oslo kommune" ] } }, { "id": "452", "document_id": "82", "context": "Norge under andre verdenskrig\nNorge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.\nEtter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.\nDet okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.\nDet er registrert over norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge. tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).\nEtter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.\n\n\n", "question": "Når tok Tyskland seg inn i Danmark og Norge?", "answers": { "answer_start": [ 579 ], "text": [ "9. april 1940" ] } }, { "id": "1618", "document_id": "217", "context": "Guangxu-keiseren\nGuangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.\nHan besteg dragetronen som treåring i februar 1875.\nGuāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.\nHans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.\nHan regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.\n\n\n", "question": "Hvem regjerte i Kina frem til keiser Guangxu ble myndig?", "answers": { "answer_start": [ 940 ], "text": [ "enkekeiserinnen Cixi" ] } }, { "id": "2345", "document_id": "536", "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", "question": "Hvordan var temperaturene i Oslo på lørdag?", "answers": { "answer_start": [ 1659 ], "text": [ "særdeles høye" ] } }, { "id": "706", "document_id": "137", "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning\nEn amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nJohnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nMotsetter seg utvisning\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nPST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.\nAmerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.\n– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nVed 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.", "question": "Hvem er Greg Johnsons advokat?", "answers": { "answer_start": [ 1035 ], "text": [ "John Christian Elden" ] } }, { "id": "151", "document_id": "24", "context": "Perserkrigene\nPerserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.\nDet som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.\nKong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.\n\n\n", "question": "Hvilke parter var involvert i Perserkrigene?", "answers": { "answer_start": [ 91 ], "text": [ "den greske verden og Det persiske riket" ] } }, { "id": "1075", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hvor mange mennesker bor i Sør-Korea?", "answers": { "answer_start": [ 512 ], "text": [ "vel 50 millioner" ] } }, { "id": "1055", "document_id": "135", "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n", "question": "Når oppstod prospektet som sjanger?", "answers": { "answer_start": [ 367 ], "text": [ "på slutten av 1400-tallet" ] } }, { "id": "2744", "document_id": "599", "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.", "question": "Hva handler side 10 i boka til Nicklas Bendtner om?", "answers": { "answer_start": [ 1155 ], "text": [ "om damene" ] } }, { "id": "709", "document_id": "138", "context": "Haugesund langer ut mot Rosenborg: – Særdeles uprofesjonelt\nEirik Horneland har trent Haugesund siden 2016. Nå tar han over Rosenborg. FOTO: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix\nHaugesunds styreleder Leiv Helge Kaldheim.\n– Vi føler at dialogen med Haugesund har vært profesjonell hele veien, sa RBK-styreleder Ivar Koteng til Adresseavisen, etter at Rosenborg bekreftet at Eirik Horneland blir klubbens ny hovedtrener.\nAssistenttrener Karl Oskar Emberland blir også med til Lerkendal.\nLES MER: Her er Rosenborgs nye trenerduo\nHorneland har trent Haugesund siden oktober 2016.\nDer er de lite fornøyde med RBKs fremgangsmåte.\n– I går ettermiddag/kveld fikk vi en henvendelse fra Rosenborg med et ønske om et møte i dag morges, hvor det ble gjennomført. Utover dagen har det vært konkrete forhandlinger mellom partene. Vi opplever at vår siste henvendelse til Rosenborg ikke ble besvart, men at de istedenfor gikk ut og presenterte sine nye trenere, våre kontraktsbundne trenere, sier styreleder Leiv Helge Kaldheim til TV 2, før han legger til:\n– Vi føler det er særdeles uprofesjonelt og vi tenker én ting i forbindelse med FK Haugesunds situasjon, men det er andre klubber i Norge som opererer på det samme nivået som oss, og som bør ta dette til ettertanke, når Rosenborg, som Norges største klubb våger å opptre på denne måten overfor oss andre.\nNess, Jan Kåre / NTB scanpix\nHaugesund er med andre ord ikke enige med Rosenborg om en overgang for de to trenerne. Horneland skrev under på en ny treårskontrakt med Haugesund i november.\nIvar Koteng forteller til VG at han har forståelse for at Haugesund ikke er glade for å miste de to trenerne, men at han ikke forstår Kaldheims kritikk. Han synes ikke Rosenborg har handlet klanderverdig.\n– De har jo en vanlig ansettelseskontrakt som de har sagt opp og vi er blitt enige med dem. Det er ikke så komplisert. Hvis vi ikke får kjøpt dem ut av oppsigelsestiden, tar de over 1. februar, sier han til VG.", "question": "I hvilket år begynte Erik Horneland å trene FK Haugesund?", "answers": { "answer_start": [ 569 ], "text": [ "2016" ] } }, { "id": "3090", "document_id": "289", "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB", "question": "Hva slags feil ble oppdaget på fire av ambulanseflya?", "answers": { "answer_start": [ 1103 ], "text": [ "tekniske uregelmessigheter" ] } }, { "id": "480", "document_id": "87", "context": "Che Guevara\nChe Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.\nI studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.\nOpplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.\nSenere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.\n\n\n", "question": "Hva slags rolle fikk Guevara i 26. juli-bevegelsen?", "answers": { "answer_start": [ 1243 ], "text": [ "kommandant" ] } }, { "id": "1695", "document_id": "232", "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n", "question": "Hva skiller markmusa fra klatremusa?", "answers": { "answer_start": [ 241 ], "text": [ "Pelsfargen på oversiden er gråbrun" ] } }, { "id": "3043", "document_id": "278", "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.", "question": "Hvilke virus utelukkes som årsaker til hundesykdomstilfellene?", "answers": { "answer_start": [ 243 ], "text": [ "valpesyke, circovirus og coronavirus" ] } }, { "id": "498", "document_id": "90", "context": "Paul McCartney\nJames Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer.\nMcCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA.\nLennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.\n\n\n", "question": "Hva slags musikkinstrumenter brukte George Harrison, John Lennon og Paul McCartney?", "answers": { "answer_start": [ 1047 ], "text": [ "andre instrumenter enn de tradisjonelle" ] } }, { "id": "3831", "document_id": "667", "context": "Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år\nTALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN\nRUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003\nSTORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN\nFrankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.\nDer lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.\n– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.\n– Vi vil lykkes\nDet har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.\nEn tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.\nMen nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.\n– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.\nMacron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.\n30 personer avhørt\nDet kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.\nEtterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.\nEn kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.\nRettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.\nDen første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.\nHan legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.", "question": "Hvor mange år tok det å bygge Notre-Dame opprinnelig?", "answers": { "answer_start": [ 772 ], "text": [ "mange hundre år" ] } }, { "id": "2811", "document_id": "610", "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»", "question": "Hvorfor må ledere fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos Jon Georg Dale (Frp) på fredag?", "answers": { "answer_start": [ 1692 ], "text": [ "for å redegjøre for sommerens togstans" ] } }, { "id": "3101", "document_id": "291", "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.", "question": "Hvordan endte hull 7?", "answers": { "answer_start": [ 649 ], "text": [ "med birdie" ] } }, { "id": "1081", "document_id": "138", "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", "question": "Hva heter landet som ligger på den sørlige halvdelen av Koreahalvøya?", "answers": { "answer_start": [ 10 ], "text": [ "Sør-Korea" ] } }, { "id": "51", "document_id": "6", "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe» blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n", "question": "Hvilket band var John Lennon med i?", "answers": { "answer_start": [ 238 ], "text": [ "The Beatles" ] } } ]