url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Camilleri | 2023-02-04 | Andrea Camilleri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Italienske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Agrigento', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Andrea Camilleri (født 6. september 1925 i Porto Empèdocle, død 17. juli 2019 i Roma) var en italiensk forfatter og regissør.
Camilleri er kjent for sin romanhelt commissario (kommissær) Montalbano. Forfatteren bokdebuterte i moden alder, etter et langt liv som teatermann og tv-regissør, blant annet kjent for sine dramatiseringer av Maigret-romaner. I tillegg til kriminalfortellingene skrev Camilleri en rekke historiske skildringer fra Sicilia. Typisk i forfatterskapet var den raffinerte bruken av ulike italienske dialekter for å karakterisere romanpersonene, rammet inn av en prosa med et stort tilfang av regionale uttrykksmåter. Mange av Montalbano-bøkene er filmatisert.
De tre første romanene i Montalbano-serien er oversatt til norsk, Slik vann tar form (2003), Terrakottahunden (2005) og Matpakketyven (2009) og utgitt på Gyldendal.
| Andrea Camilleri (født 6. september 1925 i Porto Empèdocle, død 17. juli 2019 i Roma) var en italiensk forfatter og regissør.
Camilleri er kjent for sin romanhelt commissario (kommissær) Montalbano. Forfatteren bokdebuterte i moden alder, etter et langt liv som teatermann og tv-regissør, blant annet kjent for sine dramatiseringer av Maigret-romaner. I tillegg til kriminalfortellingene skrev Camilleri en rekke historiske skildringer fra Sicilia. Typisk i forfatterskapet var den raffinerte bruken av ulike italienske dialekter for å karakterisere romanpersonene, rammet inn av en prosa med et stort tilfang av regionale uttrykksmåter. Mange av Montalbano-bøkene er filmatisert.
De tre første romanene i Montalbano-serien er oversatt til norsk, Slik vann tar form (2003), Terrakottahunden (2005) og Matpakketyven (2009) og utgitt på Gyldendal.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mariantonia Cerrato, L'alzata d'ingegno: analisi sociolinguistica dei romanzi di Andrea Camilleri, Franco Cesati Editore, Firenze, 2012 ISBN 9788876674419
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Andrea Camilleri i BIBSYS
(en) Andrea Camilleri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andrea Camilleri på Internet Movie Database
(en) Andrea Camilleri hos The Movie Database
(en) Andrea Camilleri på Discogs
(en) Andrea Camilleri på MusicBrainz | Andrea Camilleri (født 6. september 1925 i Porto Empèdocle, død 17. | 0 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remi_Hereide | 2023-02-04 | Remi Hereide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Enkeltdistanse', 'Kategori:Norske eiendomsmeglere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Skøyteløpere for Fana Idrettslag', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1998'] | Remi André Hereide (født 25. mars 1973 i Bergen) er en norsk tidligere skøyteløper.
| Remi André Hereide (født 25. mars 1973 i Bergen) er en norsk tidligere skøyteløper.
== Karriere ==
Hereide tilhørte verdenstoppen på de lange skøytedistansene på slutten av 1990-tallet. Foran Vinter-OL 1998 i Nagano var det derfor knyttet store forventninger til ham, men han presterte sesongens dårligste løp og endte på 12.- og 15.-plass på henholdsvis 5 000 og 10 000 meter.I VM-sammenheng gikk det noe bedre selv om han aldri klarte å ta medalje. Han endte på fjerdeplass både på 5 000 og 10 000 meter under VM i enkeltdistanser 1998.Hans beste resultater i verdenscupen er to andreplasser, 30. november 1997 på 5 000 meter i Berlin, og 18. januar 1998 i Innsbruck.
Hereide ble norsk mester seks ganger på enkeltdistanser, på 5 000 meter i 1997 og 1998, og på 10 000 meter i 1994, 1997, 1998 og 1999. Hans beste allroundplassering er en 2.-plass fra 1998, kun slått av Lasse Sætre.
Hereide la opp som aktiv skøyteløper i 2001.
== Personlige rekorder ==
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
== Annet ==
I episode nr 10 av 12 i NRK-programserien Solgt! i 2012 var Hereide med som en av to eiendomsmeglere fra Eiendomsmegler Vest, Nesttun og vurderte boliger i ytre bydeler av Oslo. Det var derimot Garanti Eiendomsmegling, Molde som gikk av med den innbyrdes seieren i programmet med 2-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Remi Hereide – Olympics.com
(en) Remi Hereide – Olympic.org
(en) Remi Hereide – Olympedia
(en) Remi Hereide – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Remi Hereide – Speedskatingbase.eu
(en) Remi Hereide – SpeedSkatingNews.info
(en) Remi Hereide – SpeedSkatingStats.com
(en) Remi Hereide på ISU sine nettsider. (distanseresultater)
(en) Remi Hereide på SpeedskatingResults.com (personlige rekorder)
(en) Profil som Remi Hereide og Remi Andre Hereide på The-Sports.org (noen resultater) | Bergen | 1 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Saviano | 2023-02-04 | Roberto Saviano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Olof Palme-prisen', 'Kategori:Personer fra Napoli', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roberto Saviano (født 1979 i Napoli) er en italiensk forfatter.
Med sin dokumentarroman Gomorra, som utkom i 2006, greide Roberto Saviano å kaste lys over den lokale organiserte kriminaliteten, La Camorra, på en måte som har gjort at han nå er truet på livet av klanene og må leve med konstant politibeskyttelse på hemmelig adresse. Saviano er selv vokst opp i det napolitanske hinterland, og beskriver folk og begivenheter med en særlig nær intensitet og et beskt raseri. Gomorra har bare i Italia solgt i over 1,3 millioner eksemplarer, og har oppnådd høye salgstall i en rekke land.Aschehoug forlag utga den norske oversettelsen i 2008.
Gomorra er også filmatisert, med regi av Matteo Garrone.
Saviano kom i 2013 ut med en dokumentarroman om internasjonal kokainhandel med tittelen ZeroZeroZero, og boken ble den mest solgte i Italia i 2013.
| Roberto Saviano (født 1979 i Napoli) er en italiensk forfatter.
Med sin dokumentarroman Gomorra, som utkom i 2006, greide Roberto Saviano å kaste lys over den lokale organiserte kriminaliteten, La Camorra, på en måte som har gjort at han nå er truet på livet av klanene og må leve med konstant politibeskyttelse på hemmelig adresse. Saviano er selv vokst opp i det napolitanske hinterland, og beskriver folk og begivenheter med en særlig nær intensitet og et beskt raseri. Gomorra har bare i Italia solgt i over 1,3 millioner eksemplarer, og har oppnådd høye salgstall i en rekke land.Aschehoug forlag utga den norske oversettelsen i 2008.
Gomorra er også filmatisert, med regi av Matteo Garrone.
Saviano kom i 2013 ut med en dokumentarroman om internasjonal kokainhandel med tittelen ZeroZeroZero, og boken ble den mest solgte i Italia i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Roberto Saviano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roberto Saviano på Internet Movie Database
(sv) Roberto Saviano i Svensk Filmdatabas
(da) Roberto Saviano på Filmdatabasen
(da) Roberto Saviano på Scope
(fr) Roberto Saviano på Allociné
(en) Roberto Saviano på AllMovie
(en) Roberto Saviano hos The Movie Database
(en) Roberto Saviano på Discogs
(it) Roberto Saviano på Twitter
(it) Roberto Saviano på Facebook
(es) Universidad Internacional Menéndez Pelayo (UIMP). Santander, Spania, 2009 | Roberto Saviano (født 1979 i Napoli) er en italiensk forfatter. | 2 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighetens_matadorer | 2023-02-04 | Kjærlighetens matadorer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Erotiske thrillere', 'Kategori:Filmer fra 1986', 'Kategori:Spanskspråklige filmer'] | Kjærlighetens matadorer (originaltittel: Matador) er en spansk erotisk thriller fra 1986 regissert av Pedro Almodóvar. Filmen har også blitt beskrevet som en svart komedie. Hovedrollene spilles av Assumpta Serna og Nacho Martínez.
| Kjærlighetens matadorer (originaltittel: Matador) er en spansk erotisk thriller fra 1986 regissert av Pedro Almodóvar. Filmen har også blitt beskrevet som en svart komedie. Hovedrollene spilles av Assumpta Serna og Nacho Martínez.
== Handling ==
Diego er en tidligere tyrefekter og Maria en kvinnelig advokat. Begge driver hver for seg med sadistiske leker med dødelig utgang. Diego har trukket seg tilbake etter å ha blitt såret av en okse. Han klarer imidlertid ikke å leve uten å drepe, og dreper derfor sine elskerinner. Diego har en elev som har læreren som sitt store forbilde, også i det seksuelle. Men mens Diego utfører sine mord uten at politiet får mistanke, så mislykkes den unge eleven under et voldtektsforsøk. Tilfeldigvis blir Maria blir hans forsvarer.
== Rollebesetning ==
Nacho Martínez - Diego Montes
Assumpta Serna - María Cardinal
Antonio Banderas - Ángel Gimenez
Eva Cobo - Eva
Julieta Serrano - Berta
Chus Lampreave - Pilar
Carmen Maura - Julia
Eusebio Poncela - Politiinspektør
Luis Ciges - Politimann
Eva Siva - Marias assistent
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kjærlighetens matadorer på Internet Movie Database
(no) Kjærlighetens matadorer hos Filmfront
(sv) Kjærlighetens matadorer i Svensk Filmdatabas
(da) Kjærlighetens matadorer i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Kjærlighetens matadorer på Allociné
(nl) Kjærlighetens matadorer på MovieMeter
(en) Kjærlighetens matadorer på AllMovie
(en) Kjærlighetens matadorer på Turner Classic Movies
(en) Kjærlighetens matadorer på Rotten Tomatoes
(en) Kjærlighetens matadorer på Box Office Mojo | Kjærlighetens matadorer (originaltittel: Matador) er en spansk erotisk thriller fra 1986 regissert av Pedro Almodóvar. Filmen har også blitt beskrevet som en svart komedie. | 3 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diriks | 2023-02-04 | Diriks | ['Kategori:Pekere'] | Navnet Diriks kan sikte til:
Carl Fredrik Diriks (1814–1895), norsk tegner, illustratør og fyrdirektør
Christian Adolph Diriks (1775–1837), norsk jurist og deltager på riksforsamlingen i 1814
Christian Ludvig Diriks (1802–1873), norsk minister
Karl Edvard Diriks (1855–1930), norsk maler | Navnet Diriks kan sikte til:
Carl Fredrik Diriks (1814–1895), norsk tegner, illustratør og fyrdirektør
Christian Adolph Diriks (1775–1837), norsk jurist og deltager på riksforsamlingen i 1814
Christian Ludvig Diriks (1802–1873), norsk minister
Karl Edvard Diriks (1855–1930), norsk maler | Navnet Diriks kan sikte til: | 4 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Houlder | 2023-02-04 | William Houlder | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Menn'] | William S. Houlder (født 13. oktober 1917 i Sauherad i Telemark, død 4. mars 1984) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet løytnant i Kompani Linge.
| William S. Houlder (født 13. oktober 1917 i Sauherad i Telemark, død 4. mars 1984) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet løytnant i Kompani Linge.
== Oppvekst og tiden før krigen ==
Han var sønn av James Houlder. William Houlder ble født i Sauherad i Telemark, men vokste opp i Hausmannsgate i Oslo. Etter middelskole og handelskurs ble Houlder jernvareekspeditør hos Ingwald Nielsen, Oslos ledende forretning i bransjen.
== Krigsinnsats ==
William Houlder var med i kampene i Norge i 1940 og ble tidlig med i motstandbevegelsen. Houlder ble en viktig kurer mellom Sverige og Norge, til han til slutt ble arrestert i Sverige i slutten av 1941 og utvist til Storbritannia tre måneder senere. Her ble han innrullert i Kompani Linge 23. mars 1942.
17. april 1943 kom Houlder sammen med Svein Blindheim til Norge under kodenavnet Puffin. De skulle drive instruksjonsvirksomhet i Oslo- og Drammensområdet for Milorg. Fra august 1944 var Houlder nestkommanderende aksjonsoffiser i D13, og fra begynnelsen av januar 1945 tok han over kommandoen som aksjonsoffiser i D13. Houlder var en av de mest aktive sabotører i Milorg og Oslogjengen. Houlder ble tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i første del av Operasjon Puffin.
William Houlder var med på sabotasjeaksjonen mot Luftwaffes hovedverksted for Messerschmitt jagerfly i Moldegata 1, Bjølsenhallen på Bjølsen i Oslo. Aksjonen måtte gjennomføres på en søndag for å ikke ramme nordmenn på jobb i bygget, og aksjonen måtte gjentas hele tre ganger. Første forsøk den 29. juli 1944 måtte avbrytes fordi vaktmannen i bygget ikke reagerte da sabotørene banket på døren. Andre gangen, den 7. august 1944, møtte ikke Houlder opp. Houlder, som hadde ansvaret for hovedlunten til sprengladningene, hadde ikke hørt vekkerklokken og hadde forsovet seg. Ved tredje forsøk den 14. august 1944 lyktes det Max Manus (som ledet aksjonen), Gunnar Sønsteby, Roy Nielsen, Andreas Aubert, Henrik Hop og William Houlder å ødelegge 25 Messerschmitt Bf 109-jagerfly, 150 byttemotorer og tyskernes største lager av reservedeler for jagerfly i Norge. Bjølsenhallen brant langt ut i det tredje døgnet etter angrepet.
William Houlder deltok i 74 vellykkede og 28 resultatløse aksjoner. Samtlige aksjoner ble gjennomført uten tap av en eneste jeger fra Milorg.
== Tiden etter krigen ==
William Houlder giftet seg etter krigens slutt med Tordis Lindskog. Sammen overtok de en jernvareforretning i Oslo sentrum.
Houlder døde i 1984 – 66 år gammel. Han ble bisatt 9. mars samme år på Vestre gravlund.
== Utmerkelser ==
I statsråd 7. mars 1947 ble løytnant William Houlder tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i krigsårene. Houlder ble tildelt Distinguished Conduct Medal høsten 1945 for sin innsats i Operasjonen Puffin. Houlder var tidligere (3. mars 1944) blitt dekorert med Krigsmedaljen.
For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Houlder, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal
Erik Gjems-Onstad (1995). Erik Gjems-Onstad, red. Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Grøndahl Dreyer. s. 178. ISBN 8250421906. | William S. Houlder (født 13. | 5 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Fosse | 2023-02-04 | Erik Fosse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kirurger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Norske nødhjelpsarbeidere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Erik Torgeir Fosse (født 2. desember 1950) er en norsk musiker, lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi, og er avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Han ble ansatt som professor i annenstilling ved UiO i 1999.
Fosse tok doktorgraden i 1987 ved UiO med avhandlingen Complement activation and alterations in white blood cell populations following major surgery and trauma.
Han ble landskjent i 2008–9 da han sammen med Mads Gilbert tok seg inn i Gaza under konflikten mellom Israel og Hamas, og hjalp til med skadebehandling av ofrene etter bombingen av Gazastripen. Innsatsen innbrakte ham og Gilbert Fritt Ords honnør med begrunnelsen «enestående øyevitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza».Kongen utnevnte i 2013 Fosse til kommandør av St. Olavs Orden for medisinsk og samfunnsnyttig innsats.
| Erik Torgeir Fosse (født 2. desember 1950) er en norsk musiker, lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi, og er avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Han ble ansatt som professor i annenstilling ved UiO i 1999.
Fosse tok doktorgraden i 1987 ved UiO med avhandlingen Complement activation and alterations in white blood cell populations following major surgery and trauma.
Han ble landskjent i 2008–9 da han sammen med Mads Gilbert tok seg inn i Gaza under konflikten mellom Israel og Hamas, og hjalp til med skadebehandling av ofrene etter bombingen av Gazastripen. Innsatsen innbrakte ham og Gilbert Fritt Ords honnør med begrunnelsen «enestående øyevitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza».Kongen utnevnte i 2013 Fosse til kommandør av St. Olavs Orden for medisinsk og samfunnsnyttig innsats.
== Annet ==
Han er også gitarist og vokalist i bandet Sagene Ring, som stort sett synger sanger om området rundt Sagene og Grünerløkka. Noen av CD-utgivelsene: Nattas fløyel blir til stål, Sporskift, Rett opp fra elva.
Erik Fosse er president i hjelpeorganisasjonen NORWAC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Erik Fosse i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Erik Fosse i BIBSYSPortrettintervju med Erik Fosse, studentavisen Universitas 26.5.2010 Tittel: "Action Man", journalist Axel M.K. Hærland (besøkt 17. juli 2014) | | utdannelse = Cand.med. | 6 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haukelifjell | 2023-02-04 | Haukelifjell | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hardangervidda', 'Kategori:Ullensvangs geografi', 'Kategori:Vinjes geografi'] | Haukelifjell er en skidestinasjon og en gammel fjellovergang i Sør-Norge. Området ligger i Vinje kommune i Vestfold og Telemark og Ullensvang kommune i Vestland. Fjellovergangen er dele mellom Hardangervidda og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, og avgrenses av tettstedene Røldal i vest og Haukeligrend i øst.
Europavei E134 over Haukelifjell er den viktigste transportåren mellom Haugesund og Oslo, og er det eldste vinteråpne veisambandet mellom Øst- og Vestlandet. Fjellovergangen ble åpnet i 1886, og går gjennom Haukelitunnelen, som var Norges lengste veitunnel fra den åpnet i 1968 frem til 1982. På gamleveien over Dyrskar ligger en av Norges eldste veitunneler, åpnet i 1900.
Overnattingsstedet Haukeliseter ligger ved veien. Det drives av Stavanger Turistforening, og er landets mest besøkte turisthytte. Haukelifjell Skisenter ligger på østsiden av fjellet. | Haukelifjell er en skidestinasjon og en gammel fjellovergang i Sør-Norge. Området ligger i Vinje kommune i Vestfold og Telemark og Ullensvang kommune i Vestland. Fjellovergangen er dele mellom Hardangervidda og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, og avgrenses av tettstedene Røldal i vest og Haukeligrend i øst.
Europavei E134 over Haukelifjell er den viktigste transportåren mellom Haugesund og Oslo, og er det eldste vinteråpne veisambandet mellom Øst- og Vestlandet. Fjellovergangen ble åpnet i 1886, og går gjennom Haukelitunnelen, som var Norges lengste veitunnel fra den åpnet i 1968 frem til 1982. På gamleveien over Dyrskar ligger en av Norges eldste veitunneler, åpnet i 1900.
Overnattingsstedet Haukeliseter ligger ved veien. Det drives av Stavanger Turistforening, og er landets mest besøkte turisthytte. Haukelifjell Skisenter ligger på østsiden av fjellet.
== Klima ==
Meteorologisk institutt har siden 1994 drevet målestasjon på Vågsli,
Klimaet er preget av nokså kalde vintre, hvor nattemperaturen på klarværsdager vinterstid ofte går under -20 °C, og med månedsmiddeltemperatur lavest i januar på -9 °C. Sommerværet er relativt kjølig hvor juli har varmeste månedsmiddeltemperatur med +11 °C, dette grunnet områdets høye beliggenhet over havet. Kaldeste målt er -35,9 °C i februar 2001. Varmeste målt er +26,8 °C i juli 2018. Haukelifjell er kjent for sine snørike vintre og blir ansett som en "snøsikker" destinasjon, klimaet har som ellers i Norge tendert til å være 1-2 grader varmere både sommer og vinter de senere årene sammenliknet med månedsmiddeltemperaturene nevnt her.
== Se også ==
Gamle Dyrskartunnel
Veiruter mellom Bergen og Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Haukeliseter
Haukelifjell Skisenter Arkivert 7. januar 2009 hos Wayback Machine. | Haukelifjell er en skidestinasjon og en gammel fjellovergang i Sør-Norge. Området ligger i Vinje kommune i Vestfold og Telemark og Ullensvang kommune i Vestland. | 7 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Margrethe_Hausken_Nordberg | 2023-02-04 | Anne Margrethe Hausken Nordberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Best av de beste-deltakere', 'Kategori:Europamestere i orientering', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kongepokalvinnere i orientering', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i orientering', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske orienteringsløpere', 'Kategori:Norske skiorienterere', 'Kategori:Personer fra Karmøy kommune', 'Kategori:Verdensmestere i orientering', 'Kategori:Vinnere av O-ringen', 'Kategori:Vinnere av verdenscupen i orientering'] | Anne Margrethe Hausken Nordberg (født 23. januar 1976 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk orienteringsløper. Hausken er bosatt på Kringsjå i Oslo, og er farmasøyt av yrke.
| Anne Margrethe Hausken Nordberg (født 23. januar 1976 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk orienteringsløper. Hausken er bosatt på Kringsjå i Oslo, og er farmasøyt av yrke.
== Orienteringskarriere ==
Hausken Nordberg løper nå for Nydalens Skiklub. Tidligere har hun representert både Halden Skiklubb og Bækkelagets SK. Med Bækkelagets SK har hun bl.a. vunnet seks NM-gull i stafett.
I 2005 tok hun VM-sølv på sprintdistansen og på stafetten. Samme år kom hun på tredjeplass i sammendraget i verdenscupen. I 2008 tok hun sine første gull i internasjonale mesterskap med EM-gull i både sprint og langdistanse. På VMs åpningsdag gikk hun til topps i sprinten. I 2009 løp hun for det norske laget som vant VM-gull i stafett. Laget som gikk til topps i ungarske Miskolc besto av Betty-Ann Bjerkreim Nilsen, Hausken selv og ankerkvinne Marianne Andersen.
I 2006 ble hun valgt til leder i Olympiatoppens utøverkomité etter skiskytteren Halvard Hanevold. Hun var den første utøveren fra en ikke-olympisk idrett som bekledde dette vervet.
I 2013 ble det gull på VM-stafetten sammen med Heidi Østlid Bagstevold og Mari Fasting.
Under VM i 2015 var hun ankerkvinne da Norge tok sin aller første mesterskapsmedalje i sprintstafett. Sammen med Elise Egseth, Håkon Jarvis Westergård og Øystein Kvaal Østerbø løp hun inn til en historisk sølvmedalje. Det ble også sølvmedalje på stafett sammen de andre gulljentene fra 2013-VM. På begge stafettøvelsene i Skottland var det Danmark som ble for sterke.
Hun har vunnet O-Ringen sammenlagt ved to anledninger. Seirene kom i 2008 og 2015.
Hausken er medlem av Olympiatoppens utøverkomité samt ambassadør for Right To Play.
== Personlig ==
Hun er gift med orienteringsløperen Anders Nordberg. Sammen har de tre barn. Den tidligere friidrettsutøveren Veslemøy Hausken er hennes eldre søster.
== Meritter ==
2016: VM-bronse langdistanse
2016: EM-sølv langdistanse
2015: VM-sølv stafett
2015: VM-sølv sprintstafett
2013: VM-gull stafett
2008: Vinner av Verdenscupen i orientering
2008: VM-gull sprint
2008: EM-gull langdistanse
2008: EM-gull sprint
2007: VM-bronse stafett
2005: VM-sølv stafett
2005: VM-sølv sprint
2005: Gull nordisk mesterskap, sprint
=== Verdenscupseire ===
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Andre idretter ==
Hausken drev tidligere også med skiorientering og friidrett. I 1996 deltok hun på den norske laget som tok stafett-gull i junior-VM i skiorientering sammen med Kristin Uggen og Stine Kirkevik. Hun tok også en individuell sølvmedalje på den klassiske distansen samme år, samt stafett-sølv i 1994.På friidrettsbanen har hun bl.a. sølv (3000 m) og bronse (1500 m) fra junior-NM. Hun deltok også på Tjalves vinnerlag i Holmenkollstafetten i 2003 og 2005.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Margrethe Hausken Nordberg – IOF
(en) Anne Margrethe Hausken Nordberg – World of O
(en) Anne Margrethe Hausken Nordberg – World of O
Hauskens hjemmeside | Veslemøy Hausken (født 1. februar 1973 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk tidligere friidrettsutøver. | 8 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urslavisk | 2023-02-04 | Urslavisk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Slaviske språk', 'Kategori:Urspråk'] | Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene. Det ble talt før 600-tallet. Som tilfellet er med alle andre urspråk, har man ikke funnet noen skriftlige vitnesbyrd om dette språket; det har blitt rekonstruert ved å benytte den den komparative metoden på alle attesterte slaviske språk samt andre indoeuropeiske språk.
| Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene. Det ble talt før 600-tallet. Som tilfellet er med alle andre urspråk, har man ikke funnet noen skriftlige vitnesbyrd om dette språket; det har blitt rekonstruert ved å benytte den den komparative metoden på alle attesterte slaviske språk samt andre indoeuropeiske språk.
== Opphav ==
Urslavisk gjennomgikk et urbaltoslavisk stadium, da det utviklet flere leksikale, fonologiske og morfologiske isoglosser med dagens baltiske språk, som er de slaviske språkenes nærmeste levende indoeuropeiske slektninger. Et baltoslavisk språkkontinuum utviklet seg i tre forskjellige genetiske undergrupper: østbaltisk, vestbaltisk og en dialekt som kom forut for urslavisk. Basert på arkeologiske og glottokronologiske kriterier antas det at de urslavisk-talende brøt ut fra det språklige fellesskapet med de andre to gruppene en eller annen gang mellom 1500 og 1000 f.Kr.De urslavisk-talendes opprinnelige hjemland er noe kontroversielt. De eldste gjenkjennelige slaviske hydronymene (elvenavn) finnes i det nordre og vestlige Ukraina og i det sydlige Hviterussland (se kartet). Dette stemmer godt overens med det faktum at det nedarvede fellesslaviske ordforrådet ikke omfatter detaljert terminologi for naturlige fenomener som forekommer i fjellene eller på steppen, heller ikke for havet, kysten kystfloraen og -faunanen eller saltvannsfisker. På den annen side omfatter det et velutviklet ordforråd for vannansamlinger (sjøer, elver, sumper) og skoger (løvskog og barskog) i innlandet, samt for trær, planter, dyr, fisk og fugler man finner i den tempererte skogsonen.
Det «egentlige» urslavisk kan rekonstrueres for et tidspunkt omkring 600 e.Kr. Fra et typologisk synspunkt var dette språket fortsatt meget likt de baltiske språkene. På denne tiden antas det at urlavisk var temmelig ensartet, ettersom onomastiske vitnesbyrd og slaviske lånord i andre språk ikke viser noen påviselige regionale forskjeller i 400- og 500-tallets slavisk. Senere, i løpet av den såkalte fellesslaviske perioden, kom det nydannelser, og enkelte av disse påvirket ikke visse perifere dialekter (for eksempel utviser ikke den gammelnovgorodisk dialekten den andre palatalisering av velarer, som alle de andre slaviske dialektene gjorde). Språklig differensiering tiltok fordi de slaviske folkene spredte seg over et stort område, men fellesslaviske lydendringer forekom ennå gjennom minst fire eller fem århundrer. Senere folkevandringer av uralisk- og romansktalende folk dannet geografiske skiller mellom de slaviske dialektene. Den fellesslaviske «lov» som vanligvis angis som den siste er tapet av svak jer, som fant sted en gang mellom 900- og 1200-tallet, og da heller ikke fullstendig i enkelte slaviske dialekter. Skrevne dokumenter fra 800-, 900- og 1000-tallet utviser enkelte lokale egenheter. For eksempel er Freising-håndskriftene skrevet i en dialekt som inneholder fonetiske og leksikalske elementer som er særegne for slovenske dialekter (for eksempel rotasisme, ordet krilatec).
I andre halvdel av 800-tallet ble dialekten som ble talt nord for Thessaloniki, i det makedonske opplandet, grunnlaget for det første skrevne slaviske språket. Dette ble dannet av brødrene Kyrillos og Methodios, som oversatte deler av Bibelen og andre kirkelig bøker. Språket de nedtegnet er kjent under navnet gammelkirkeslavisk. Gammelkirkeslavisk er ikke identisk med urslavisk, ettersom det ble nedtegnet minst to hundre år etter at urslavisk begynte å brytes opp, og det utviser særegenheter som tydelig skiller det fra urslavisk. Likevel er det fortsatt ganske likt, og at gammelkirkeslavisk og andre slaviske dialekter var innbyrdes forståelige språk på denne tiden bevises av Kyrillos' og Methodios' misjonsreise til Stor-Moravia og Pannonia. Den tidlige sydslaviske dialekten de brukte i sine oversettelser var åpenbart forståelig for lokalbefolkningen, som talte en tidlig vestslavisk dialekt.
== Historisk utvikling ==
Urslavisk er med i gruppen av satem-språk blant de indoeuropeiske språkene (sammen med indoiranske språk, albansk og baltiske språk), der palatovelare konsonanter ble affrikater eller frikativer som ble uttalt lenger frem i munnen. I urslavisk ble de tidligere palatovelare plosivene koronale frikativer:
*ḱ → *s
*ǵ → *z
*ǵʰ → *zAndre endringer som er felles med de andre språkene i satem-gruppen er delabialisering av labiovelare konsonanter og ruki-lydloven, som i de slaviske språkene førte til at *s gikk over til *x (sannsynligvis med *š som et mellomstadium) etter trange vokaler.
En annen viktig endring er sammenfallet mellom aspiererte og stemte konsonanter:
*bʰ → *b
*dʰ → *d
*gʰ → *gEtter dette gikk lang og kort *o og *a sammen: som i de baltiske språkene falt kort *o og *a sammen, mens lang *ō og *ā forble forskjellige i baltisk og falt sammen i slavisk. På et eller annet tidspunkt gikk urindoeuropeisk *ə tapt i alle stavelser unntatt den første i et ord, og skillet mellom lange og korte diftonger forsvant.
Etter at urslavisk hadde brutt ut av fellesskapet med baltisk, gjennomgikk det en 2000 år lang stabil periode med bare noen århundres raske endringer før den slaviske språkenheten brøt sammen på grunn av de slaviske folkevandringene i begynnelsen av 500-tallet. Dermed defineres den fellesslaviske perioden av en tidsskala som omfatter de tre palataliseringene og slutter med endringen av *ě til *a i visse kontekster.
== Progressiv palatalisering ==
Den palataliseringen som antagelig er eldst, blir ofte kalt den «tredje» palataliseringen (heretter kalt progressiv palatalisering) på grunn av forvirring om de eksakte fonetiske omstendighetene som forårsaket den, samt på grunn av former som nominativ entall *otĭcĭ (fra *otĭk-os), mot vokativ entall *otĭče (fra *otĭk-e), som fikk det til å synes som om den progressive palataliseringen fant sted etter denne første regressive palataliseringen (se under). Imidlertid kan man ved å ta hensyn til og ordne andre diakroniske endringer (slik som det faktum at bakre vokaler ble mer fremre etter palatale konsonanter) på en tilfredsstillende måte forklare de fleste av disse uregelmessighetene, samtidig som man setter den «tredje» palataliseringen før de to andre i tid.
Den progressive palataliseringen foregikk slik: Velare konsonanter ble palataliserte (*k, *g, *x → *ḱ, *ǵ, *x́) når de kom etter en fremre trang vokal (lang eller kort) og sto foran en midtre bakre vokal (lang eller kort) over en morfemgrense. En *n eller *r mellom velaren og den trange vokalen synes ikke å hindre denne palataliseringen. Dessuten må den foregående fremre trange vokalen selv komme etter en konsonant.
Slavisk kontakt med germanske stammer (slik som de vandrende goterne) omkring 100- eller 200-tallet er det tidligste tidspunktet da den progressive palataliseringen kan ha foregått, ettersom slike lånord som *kuning → kŭnędzĭ («konge») og *pfenning → *pěnędzĭ («penning») reflekterer denne palataliseringen. Etter 800-tallet var palataliseringen antagelig ikke lenger virksom, ettersom væringene (*varying-) var kjent som варѧгъ (varęgŭ) i den østslaviske språkgrenen (ukrainsk og russisk, uten palatalisering av *g til *z), mens nominativ flertall варѧзи (varęzi) og lokativ entall viser at den andre regressive palataliseringen fortsatt var virksom, eller at formene er dannet ved analogi med andre substantiver som endte på velar konsonant.
== Syllabisk synharmoni ==
Etter at den progressive palataliseringen fant sted, oppsto det i den fellesslaviske perioden en tendens til at suksessive segmentalfonemer i en stavelse assimilerte artikulatoriske egenskaper (først og fremst artikulasjonssted). En annen tendens, generelt kjent som «de åpne stavelsers lov», markerer begynnelsen på den fellesslaviske perioden. En ordning av fonemene i en stavelse (fra lav til høy sonoritet) førte til at endekonsonanter falt vekk og at konsonantgrupper ble forenklet (enten ved at de falt vekk eller ved epentese), diftonger ble til monoftonger, nasale konsonanter i slutten av stavelsen ble til nasalering av den forutgående vokalen (*ę og *ǫ), og så videre. Etter disse endringene oppsto det en CV-stavelsesstruktur (konsonant-vokal, segmentene var altså ordnet fra lav til høy sonoritet), og stavelsen ble språkets grunnleggende strukturelle enhet. Slik ble stavelser (ikke bare konsonanten eller vokalen) markert som enten «bløte» eller «harde», ettersom de fleste konsonanter hadde utviklet palataliserte allofoner i bløte stavelser (en situasjon som kalles «syllabisk synharmoni» eller «syllabem».
=== Regressive palataliseringer ===
Hovedartikkel: Den første slaviske palataliseringenSom en utvidelse av systemet med syllabisk synharmoni, ble velarer palatalisert til postalveolarer forant fremre vokaler (*i, *ĭ, *e, *ę) og *j.
*k → *č [tʃ]
*g → *ž [ʒ] (muligens via [dʒ])
*x → *š [ʃ]Dette var den første regressive palataliseringen. Siden forekom flere vokalendringer: *ū mistet labialiseringen (muligens [ɨ], heretter skrevet <y>, som i moderne polsk), både *ou og *eu ble *u, og bakre vokaler ble fremre etter palataler (inkludert *j). Dette ble tett fulgt av monoftongisering av diftonger i alle omgivelser.
*ū → *y
*ou → *u
*eu → *u
*o → *e / J_
*ŭ → *ĭ / J_
*y → *i / J_
*oi → *ei / J_
*ei → *i
*oi → *ěPå dette tidspunktet hadde urslavisk det følgende vokalsystemet:
Urslavisk opererte fremdeles under systemet med syllavisk synharmoni, og fordi det hadde en ny fremre vokal, jat (muligens en åpen fremre vokal, [æː]) gjennomgikk språket den andre regressive palataliseringen, da velarer foran *ě ble palatalisert. Som ved den progressive palataliseringen ble disse til palatovelarer. Snart etter ble palatovelarene fra både den progressive palataliseringen og den andre regressive palataliseringen sibilanter.
ḱ → *c ([ts])
ǵ → *dz → *z
x́ → *s/*šVed deklinasjonen av substantiver forekom den andre regressive palataliseringen bare i to viktige slaviske stammeklasser: o-stammene (maskuline eller nøytrale konsonantstammer) og a-stammer (feminine eller maskuline vokalstammer). Denne regelen påvirket de maskuline o-stammenes paradigme på tre steder: foran endelsene i nominativ flertall og i lokativ entall og flertall.
== Differensiering blant dialektene ==
På dette tidspunktet ble variasjonen mellom dialektene mer synlige. Enkelte dialekter (slik som dem som senere ga opphav til gammeløstslavisk tillot at den andre regressive palataliseringen virket over en mellomstående *v.
Russisk: *gwojzda → *gwězda → zvězda → [zʲvʲɪˈzda] («stjerne»)
Polsk: *gwojzda → *gwězda → gwiazda → [ˈɡvʲazda] («stjerne»)
Tsjekkisk: *gwojzda → *gwězda → hvězda → [hvʲezda] («stjerne»)
Sydslaviske språk: *gwojzda → *gwězda → zvezda → [zvezda] («stjerne»)Den fonetiske realisasjonen av de nyoppståtte sibilantene variererte fra dialekte. Ifølge Aleksandar Belić var palataliseringenes fonetiske karakter uniform gjennom hele den fellesslaviske perioden, mens de vestslaviske språkene utviklet *š senere gjennom analogi. I alle dialekter (unntatt lekhittisk) ble [dz] til [z]. Den nedenstående tabellen illustrerer forskjellene mellom de forskjellige dialektene hva gjelder fonetisk realisasjon av palataliseringene.
Den urslaviske perioden endte da den syllabiske synharmonien gikk tapt. Den første årsaken var endringen av *ě til *a etter palataler og *j, som førte til kontraster mellom *ča og *ka. Videre ble svak jer (*ь/ĭ og *ъ/ŭ) forkortet før de falt vekk (se Havlíks lov), slik at det ble skapt nye lukkede stavelser, og gruppene *tl og *dl gikk tapt overalt unntatt i vestslavisk, idet de ble forenklet til *l eller erstattet av henholdsvis *kl og *gl. På dette tidspunktet hadde fellesslavisk de følgende konsonantene.
For mange fellesslaviske dialekter, inkludert de fleste av de vestslaviske, alle de østslaviske unntatt de lengst mot nord, og enkelte av de vestlige sydslaviske, ble *g lenisert fra en stemt velar plosiv til en stemt velar frikativ ([g] → [ɣ]). Fordi denne endringen ikke var universell, og frodi den ikke fant sted i flere østslaviske dialekter (slik som hviterussisk og sydrussisk) før etter at Havlíks lov hadde virket, stiller George Shevelov spørsmålstegn ved projeksjoner av denne endringen til et tidlig tidspunkt, og postulerer tre uavhengige tilfeller av lenisjon, idet han tidfester den tidligste til før 900 e.Kr. og den siste til begynnelsen av 1200-tallet.
== Lånord ==
Hovedartikkel: Urslaviske lånordOrdforrådet i urslavisk omfatter også en del lånord fra språkene hos de forskjellige stammene og folkene de urslavisk-talende kom i kontakt med. Disse var for det meste indoeuropeisk-talende, først og fremst talte de germanske språk (gotisk og gammelhøytysk), vulgærlatin eller tidlige romanske dialekter, mellomgresk eller i mindre grad iransk og keltisk.
Mange uttrykk av gresk-romersk opphav vant veien inn i slavisk med gotisk som formidler. Analyser har vist at de germanske lånordene i slavisk viser minst fire distinkte kronologiske lag, og må ha tilflytt urslavisk gjennom en lang periode.
Blant de ikke-indoeuropeiske språkene er det mulig at det har bestått forbindelser med forskjellige tyrkiske avariske språk, men rekonstruksjoner er meget upålitelige på grunn av det ringe bevisgrunnlaget og på grunn av de forholdsvis sene nedtegnelsene av både slaviske og tyrkiske språk.
Den eldre litteraturen, samt enkelte eldre etymologiske ordbøker, foreslår ofte iransk eller keltisk opphav for alle slaviske ord med uklar etymologi. I virkeligheten møter disse forslagene liten støtte blant lingvister.
== Referanser ==
== Kilder ==
Novotná, Petra og Blažek, Vaclav (2007). «Glottochronolgy and its application to the Balto-Slavic languages» (PDF). Baltistica. XLII (2): 185–210. Arkivert fra originalen (PDF) 31. oktober 2008. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Litteratur ==
Jooseppi Julius Mikkola sitt hovedverk er Urslavische Grammatik i tre deler («Urslavisk grammatikk», 1913–1950).
Kiparsky, Valentin: Russische Historische Grammatik, 3 bd., 1963, 1967, 1975.
Schenker, Alexander M.: The Dawn of Slavic. Yale Language Series, 1995.
Vasmer, Max: Russisches etymologisches Wörterbuch. Heidelberg, 1950–1958.
== Se også ==
Baltoslaviske språk
Gammelkirkeslavisk
== Eksterne lenker ==
The Indo-European Etymological Dictionary (IEED) (indoeuropeiske etymologiske ordbøker)
From Proto-Indo-European to Slavic, Frederik Kortlandt 1983 | Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene. Det ble talt før 600-tallet. | 9 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Sylta | 2023-02-04 | Øystein Sylta | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsutøvere for SK Vidar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske hinderløpere', 'Kategori:Norske langdistanseløpere', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske terrengløpere', 'Kategori:Personer fra Meland kommune'] | Øystein Sylta (født 3. mars 1978) er en norsk friidrettsutøver og terrengløper som representerer Sportsklubben Vidar. Han er opprinnelig fra Holsnøy i Hordaland.
Han utmerket seg først i militær femkamp hvor han etter ha blitt norsk mester både i 2001 og 2002 ble europamester i 2003. For den innsatsen ble han belønnet med utmerkelsen Beste militære idrettsutøver 2003.
Senere har han spesialisert seg på 3000 meter hinder hvor han tok NM-gullet i 2008.
I 2008 ble Sylta nordisk mester i terrengløp. Han har også vunnet mange mosjonsløp som Knarvikmila, Stoltzekleiven opp, Svalandsgubben og Tryvann Opp.
I 2009 klarte han B-kravet til VM i 3000 meter hinder, men siden Norge bare kunne sende én løper på B-kravet, og en annen hinderløper (Bjørnar Ustad Kristensen) hadde løpt raskere, kom han ikke med.
| Øystein Sylta (født 3. mars 1978) er en norsk friidrettsutøver og terrengløper som representerer Sportsklubben Vidar. Han er opprinnelig fra Holsnøy i Hordaland.
Han utmerket seg først i militær femkamp hvor han etter ha blitt norsk mester både i 2001 og 2002 ble europamester i 2003. For den innsatsen ble han belønnet med utmerkelsen Beste militære idrettsutøver 2003.
Senere har han spesialisert seg på 3000 meter hinder hvor han tok NM-gullet i 2008.
I 2008 ble Sylta nordisk mester i terrengløp. Han har også vunnet mange mosjonsløp som Knarvikmila, Stoltzekleiven opp, Svalandsgubben og Tryvann Opp.
I 2009 klarte han B-kravet til VM i 3000 meter hinder, men siden Norge bare kunne sende én løper på B-kravet, og en annen hinderløper (Bjørnar Ustad Kristensen) hadde løpt raskere, kom han ikke med.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øystein Sylta vant Tryvann Opp skvidar.no
Sylta tok 1. plassen hegnar.no Arkivert 26. mai 2012 hos Wayback Machine. | | fødested = Meland Øystein Sylta nærmer seg EM-billett Bergens Tidende | 10 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Algeries_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Algeries kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Algeriske landslag', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Algerie', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Algeries kvinnelandslag i fotball representerer Algerie i internasjonal fotball.
Algerie debuterte i 1998, samme år som nabo og rival Marokko. Algerie var imidlertid ikke med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998. Algerie møtte imidlertid Marokko til kvalifisering til Afrikamesterskapet i 2000, et oppgjør Algerie tapte klart. Det ble ingen kvalifisering i 2002, men i 2004 kvalifiserte Algerie seg til Afrikamesterskapet ved å slå ut Mali med ett mål sammenlagt. I gruppespillet kom Algerie i gruppe med nettopp Mali, i tillegg til Nigeria og Kamerun. Algerie greide nok en gang å slå Mali, men tapte for de to favorittene.
Denne hederlige innsatsen satte spor, og Algerie vant det første (riktignok ble det arrangert et i 2001, men det regnes ikke av alle) arabiske mesterskapeti 2006 gjennom å slå Marokko i finalen. Algerie kvalifiserte seg også til Afrikamesterskapet det året, men kom sist i sin gruppe i gruppespillet. Algerie kom også andre runde av kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 på bekostning av Marokko, men tapte noe overraskende for Tunisia. Algerie er rangert som et av Afrikas beste kvinnelandslag i fotball, per september 2009 på 5.-plass på FIFAs CAF-rangering. | Algeries kvinnelandslag i fotball representerer Algerie i internasjonal fotball.
Algerie debuterte i 1998, samme år som nabo og rival Marokko. Algerie var imidlertid ikke med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998. Algerie møtte imidlertid Marokko til kvalifisering til Afrikamesterskapet i 2000, et oppgjør Algerie tapte klart. Det ble ingen kvalifisering i 2002, men i 2004 kvalifiserte Algerie seg til Afrikamesterskapet ved å slå ut Mali med ett mål sammenlagt. I gruppespillet kom Algerie i gruppe med nettopp Mali, i tillegg til Nigeria og Kamerun. Algerie greide nok en gang å slå Mali, men tapte for de to favorittene.
Denne hederlige innsatsen satte spor, og Algerie vant det første (riktignok ble det arrangert et i 2001, men det regnes ikke av alle) arabiske mesterskapeti 2006 gjennom å slå Marokko i finalen. Algerie kvalifiserte seg også til Afrikamesterskapet det året, men kom sist i sin gruppe i gruppespillet. Algerie kom også andre runde av kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 på bekostning av Marokko, men tapte noe overraskende for Tunisia. Algerie er rangert som et av Afrikas beste kvinnelandslag i fotball, per september 2009 på 5.-plass på FIFAs CAF-rangering. | Algeries kvinnelandslag i fotball representerer Algerie i internasjonal fotball. | 11 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Morgan | 2023-02-04 | William Morgan | ['Kategori:Anti-frimureri', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 1826', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1774', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Culpeper County i Virginia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Morgan (født 7. august 1774 i Culpeper i Virginia, død 10. september 1826) var en innbygger i den lille byen Batavia i New York som sporløst forsvant etter å ha blitt arrestert i 1826. Etter å ha offentliggjort sin intensjon om å publisere en bok om frimureriets «hemmeligheter», ble han arrestert, kidnappet og trolig myrdet. Hans forsvinning utløste opptøyer og demonstrasjoner og førte i 1828 til grunnleggelsen av Anti-Masonic Party.
| William Morgan (født 7. august 1774 i Culpeper i Virginia, død 10. september 1826) var en innbygger i den lille byen Batavia i New York som sporløst forsvant etter å ha blitt arrestert i 1826. Etter å ha offentliggjort sin intensjon om å publisere en bok om frimureriets «hemmeligheter», ble han arrestert, kidnappet og trolig myrdet. Hans forsvinning utløste opptøyer og demonstrasjoner og førte i 1828 til grunnleggelsen av Anti-Masonic Party.
== Referanser == | thumb | 12 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnved_Nedkvitne | 2023-02-04 | Arnved Nedkvitne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske middelalderhistorikere', 'Kategori:Personer fra Haugesund kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo. Han har forsket på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen, middelalderbyen Oslo, religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia og skandinaviske bosetninger på Grønland i norrøn tid.
Nedkvitne ble dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1983 og var ansatt som forsker der frem til 1991. I 1991 ble han utnevnt til professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. Han hadde samme lærestol ved Universitetet i Oslo fra 1993 til 2009. I 1993 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt, men Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Lagmannsretten kom i juni 2011 frem til at oppsigelsen var gyldig fordi Nedkvitne hadde unnlatt å stille på møter med dekanen. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge.
| Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo. Han har forsket på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen, middelalderbyen Oslo, religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia og skandinaviske bosetninger på Grønland i norrøn tid.
Nedkvitne ble dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1983 og var ansatt som forsker der frem til 1991. I 1991 ble han utnevnt til professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. Han hadde samme lærestol ved Universitetet i Oslo fra 1993 til 2009. I 1993 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt, men Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Lagmannsretten kom i juni 2011 frem til at oppsigelsen var gyldig fordi Nedkvitne hadde unnlatt å stille på møter med dekanen. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge.
== Utdannelse og karriere ==
Han ble cand. philol. i historie med hovedoppgaven Handelssjøfarten mellom England og Norge i høymiddelalderen ved Universitetet i Bergen i 1975, og ble dr. philos. i 1983 med avhandlingen Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100–1600. Han var ansatt ved Universitetet i Bergen fra midten av 1970-årene til 1991, først som vitenskapelig assistent mens han arbeidet med doktorgraden og deretter med forskningstipend fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd.
I 1991 ble han utnevnt til professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. I 1993 overtok han lærestolen i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker.
Nedkvitne har veiledet over 40 hovedfag og mastergrader og to doktorgrader frem til eksamen.
== Forskning ==
Forskningen hans har særlig fokusert på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen. Han har også levert betydelige bidrag til Oslos historie i middelalderen, og folkereligiøsitet og religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia, særlig knyttet til religionsskiftet og overgangen til kristendommen.
Nedkvitnes tidlige forskning handlet om Skandinavias økonomiske historie i middelalderen, og særlig om forholdet til Hansaforbundet. Nedkvitne var bidragsyter til boken Tyskland-Norge: den lange historien, der han argumenterte for at «hanseatene gav Norge en uunnværlig kanal til det europeiske marked, og drev en handel som dannet selve grunnlaget for bosetningen i Nord-Norge.» Nedkvitne konkluderte med at «uten hanseatene er det ikke sikkert Finnmark ville vært norsk.» Fra 1990-årene har Nedkvitne utgitt flere arbeider om middelalderbyen Oslo. Sammen med Per G. Norseng har han utgitt boken Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536 (1991) revidert utgave Middelalderbyen ved Bjørvika (Cappelen, 2000).
Ifølge Kåre Lunden har Nedkvitne skrevet «ei rekkje arbeid som må bli ståande som hovudverk i norsk økonomisk historie. I seinare år har han vore ein viktig fagleg fornyar, knytt til 'den kulturelle vendinga' i faget». Ian Peter Grohse har uttalt at «gjennom de siste tre tiårene har Arnved Nedkvitnes omfattende forskning på norsk fiskeri, skipsfart og utenrikshandel bekreftet hans stilling som en av Norges aller fremste økonomiske historikere og en ledende forsker på norsk–hanseatiske relasjoner».I boken The social consequences of literacy in medieval Scandinavia (Brepols, 2004) viser Nedkvitne at kirke og stat brukte utbredelsen av lesekyndighet for å styrke den sosiale kontrollen på det rettslige, religiøse og økonomiske området i middelalderens Skandinavia, som mellom 1000 og 1536 bestod av et konglomerat av protostatlige samfunn. I boken Lay Belief in Norse Society 1000–1350 (Museum Tusculanums Forlag, 2009) undersøker Nedkvitne betydningen av troen på det overnaturlige i norrøn middelalder. Han har vært den fremste representanten i norsk middelalder-forskning for mentalitetshistorie og historisk antropologi i tradisjonen etter Annales-skolen.
I 2011 utgav Nedkvitne en bok om ære, lov og religiøs etikk i Norge de siste tusen årene. Boken The German Hansa and Bergen 1100–1600 (Böhlau, 2014) er en omarbeidet versjon av den norskspråklige doktoravhandlingen fra 1983, beregnet for et internasjonalt publikum.Boken Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic (Routledge, 2018) handler om vikingbosetninger på Grønland i perioden 985–1415. Nedkvitne viser at bosetterne møtte store økologiske utfordringer og overlevde i det harde klimaet gjennom å tilpasse praksiser de hadde med seg fra kystsamfunn i Norge. Han argumenterer for at det norrøne Grønland var et springbrett for europeerne som først oppdaget Amerika og at bosetningene hadde en betydning som langt oversteg deres beskjedne størrelse.
== Faglig formidling ==
Nedkvitne har blant annet engasjert seg i formidling av kunnskap om middelalderbyen Oslo og i diskusjonene om Middelalderparken. Han har blitt beskrevet av Dagsavisen som en av de fremste kjennerne av Oslos historie.
== Utmerkelser ==
Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i den humanistiske klasse, og ble innvalgt i 1993.
== Avskjedssaken mot Nedkvitne ==
24. februar 2009 ble Nedkvitne avskjediget som professor av Universitetsstyret. Det hadde ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet. Professorene var tidligere embedsmenn og kunne bare avsettes ved dom.
Universitetsstyret mente Nedkvitne hadde «grovt [...] krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse». Ifølge Nedkvitne selv var bakgrunnen for avskjeden at han i leserinnlegg i Universitas og Uniforum og i e-poster hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved sitt institutt, om dekana Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet og til dels om kolleger ved instituttet. 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han gikk til sak mot universitetet, med støtte fra Forskerforbundet, for å få omgjort oppsigelsen. Saken kom opp i januar 2010, og 29. januar 2010 falt dommen i Oslo tingrett, som frifant UiO på alle punkter og påla saksøker å betale statens omkostninger. Jan Fridthjof Bernt mener saken «kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer», mens Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet». 18. februar avgjorde hovedstyret i Forskerforbundet at de betaler for anken av saken fordi saken har «prinsipiell karakter» knyttet til bl.a. ytringsfrihet og akademisk frihet.Nedkvitne har registrert seg som student ved UiO for å få tilgang til universitetets fasiliteter.Borgating lagmannsrett behandlet ankesaken fra 18. januar 2011 til 26. februar 2011. I dommen som ble offentliggjort 11. mars 2011, fikk Universitetet medhold i saken. I juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig.
== Nedkvitne i universitets- og forskningsdebatt ==
Nedkvitne har etter 2011 vært aktiv i universitets- og forskningsdebatt, både gjennom faglige bidrag og diskusjon i media. Han har blant annet kritisert store satsinger på såkalt «fremragende forskning» i humaniora. Han har også stilt spørsmål ved pengebruken på det nye senteret for livsvitenskap ved UiO.
== Utvalgte publikasjoner (på norsk, svensk, tysk eller engelsk) ==
=== Bøker ===
Handelssjøfarten mellom Norge og England i høymiddelalderen (avhandling, cand. philol.), trykt Sjøfartshistorisk årbok 1976, utg. Bergen Sjøfartsmuseum 1977: 7-254
Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600, 1983 (avhandling, dr. philos. Universitetet i Bergen)
«Mens bønderne seilte og jægterne for» : nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo: Universitetsforlaget, 1988
Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536, kapitlene 6-16: Oslo 1991 (med Per G. Norseng)
Norwegen und die Hanse : wirtschaftliche und kulturelle Aspekte im europäischen Vergleich, Frankfurt am Main: Peter Lang, 1994 (red., med Volker Henn)
Møte med døden i norrøn middelalder, Oslo: Cappelen, 1997, 151 s., ISBN 82-456-0202-7, utgitt på svensk i 2004
Middelalderbyen ved Bjørvika, Oslo: Cappelen, 2000. Nyutgave med nytt navn av Byen under Eikaberg, ISBN 82-02-19100-9
The social consequences of literacy in medieval Scandinavia, Turnhout: Brepols, 2004, 290 s., ISBN 2-503-51450-2
Lay belief in Norse society 1000–1350, København: Museum Tusculanum Press, 2009, 401 s., ISBN 978-87-635-0786-8
Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år, Oslo: Spartacus Forlag, 2011, 444 s., ISBN 978-82-304-0070-8
The German Hansa and Bergen 1100–1600, Köln: Böhlau, 2014, 785 s., ISBN 978-3-412-22202-4. Revidert og oversatt nyutgivelse av Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge
Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic, Routledge, 2018, 4440 s. ISBN 978-0815366294
=== Vitenskapelige artikler og kapitler ===
Omfanget av tørrfiskeksporten fra Bergen på 1300-tallet Historisk tidsskrift 1976, 55: 340-355
Stapelreguleringer, handelsveier og varekvanta i bergenshandelen i seinmiddelalderen Historisk tidsskrift 1978, 57: 53-92
Fiskerier og økonomisk politikk under eneveldet: Islands- og Finnmarks-monopolene Historisk tidsskrift 1984, 63: 430-438
Globalhistoriske problemstillinger Historisk tidsskrift 1985, 64: 183-195
Die Hanse und Nordeuropa: Handel – Politik – Kultur. Bericht Historikertreffen in Berlin 1989, utg. Stiftverband für die Deutsche Wissenschaft, 1990: 52-64
Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789 Historisk tidsskrift 1991, 70: 566-581
Kystøkologi og historie Rapport XXI Nordiska Historikermøtet 1991: 61-68
Mentalitetshistorie – en historiografisk blindgate Historisk tidsskrift 1991, 70: 62-71
Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789, Nordnorsk historie 1991 nr. 4 s. 566-581
Det norske riksrådet og utenlandske kjøpmenn 1440-1455 Kongsmenn og krossmenn, Festskrift til Grethe Authen Blom, Trondheim 1992: 231-254
Gotlandske bondekjøpmenn og hanseater i nordeuropeisk fjernhandel i høymiddelalderen, Collegium medievale : tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning vol. 8 (1995), nr. 2.
Annales-skolen – en tradisjon i oppløsning? Historisk tidsskrift 1996, 75: 361
Siviliseringsprosesen – en modell for middelalderforskere? (med Anton Rygg) Tid og Tanke 1/1997, utg. Historisk institutt UiO, 19-30
Die Hanse und Norwegen - Neue Perspektiven, i Deutschland – Norwegen, die lange Geschichte, red. Jarle Simensen, utg. Tano Aschehoug 1999: 20-33. Utgitt samtidig på norsk: Tyskland – Norge, den lange historien.
Bagge, Sverre: Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000-1300, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1999, 78: 416
Hvorfor dro middelalderens skandinaver på korstog? Den jyske historiker, nr. 96, Århus 2002: 114-129
Katharsis og ære. To middelalderlige diskurser om døden Rapport til 25e Nordiska historikermøtet i Stockholm 2004, red. Yvonne Maria Werner: 43-64
Bønder og skrift i norsk middelalder Historisk tidsskrift 2005, 84: 97
Skriftkultur i skandinavisk middelalder – metoder og resultater Scripta Islandica 5/2006, Uppsala 111-120.
Trusting writing in Medieval Scandinavia, i Petra Schulte, Marco Mostert og Irene van Renswoude (red.), Strategies of writing : studies on text and trust in the Middle Ages, Turnhout: Brepols, 2008: 337-353
Hvordan skapes fremragende humanistisk forskning? Nytt Norsk Tidsskrift 2012, 2: 168-181
A post-national perspective on the German Hansa in Scandinavia, i Lennart Elmevik og Ernst Håkon Jahr (red), Contacts between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages, Acta Academicae Regiae Gustavi Adolphi CXXI, Uppsala 2012: 17-38
Linguistic tension between Germans and Natives in Scandinavia compared to Eastern Europe, i Marco Mostert og Anna Adamska (red.), Uses of the written word in medieval towns, Turnhout: Brepols, 2014, ISBN 978-2-503-54960-6
Håkon 5 og hovedstaden Oslo, i Byminner (Oslo), 2014, nr. 4
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Arnved Nedkvitne i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Arnved Nedkvitne i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo. | 13 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polykrystallinsk | 2023-02-04 | Polykrystallinsk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krystallografi'] | Polykrystallinsk eller multikrystallinsk er en betegnelse for et krystallinsk materiale med flere krystallkorn som gror inn i hverandre, slik at de danner et fast stykke. I motsetning til monokrystallinsk materiale, som bare består av en enkel krystall, er et polykrystallinsk materiale sammensatt av mange monokrystaller (krystallitter).
| Polykrystallinsk eller multikrystallinsk er en betegnelse for et krystallinsk materiale med flere krystallkorn som gror inn i hverandre, slik at de danner et fast stykke. I motsetning til monokrystallinsk materiale, som bare består av en enkel krystall, er et polykrystallinsk materiale sammensatt av mange monokrystaller (krystallitter).
== Metallurgi ==
Vanligvis er mesteparten av alt metall som blir brukt polykrystallinsk. Når metallene er monokrystallinske eller inneholder få og store mineralkorn blir de mer formbare (duktilitet) og mister litt styrke, mens når krystallkornene blir mindre øker hardheten og styrken. I tidligere tider når smedene brukte å varme opp metaller over ilden for å gjøre de mer formbare, vokste også krystallkornene i metallet sammen til større korn. Dette gjorde i tillegg til oppvarmingen metallet enda mer formbart, men når smeden bearbeidet metallet gjorde hammerslagene at krystallene delte seg i mindre korn og metallet ble sterkere igjen.
== Solcelleindustri ==
I solcelleindustrien har polykrystallinske silisiumwafere vært det mest anvendte materialet til produksjon av solceller. Polykrystallinske silisiumwafere gir ikke like god effekt som monokrystallinske silisiumwafere, men er billigere å produsere.
== Se også ==
Monokrystallinsk
Krystall
Krystallisering
amorf
== Referanser == | Polykrystallinsk eller multikrystallinsk er en betegnelse for et krystallinsk materiale med flere krystallkorn som gror inn i hverandre, slik at de danner et fast stykke. I motsetning til monokrystallinsk materiale, som bare består av en enkel krystall, er et polykrystallinsk materiale sammensatt av mange monokrystaller (krystallitter). | 14 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Flanagan | 2023-02-04 | Patrick Flanagan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Patrick Flanagan var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Flanagan ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Milwaukee Athletic Club som beseiret Southwest Turnverein of St. Louis 1 i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Conrad Magnusson, Sidney Johnson og Henry Seiling.
| Patrick Flanagan var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Flanagan ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Milwaukee Athletic Club som beseiret Southwest Turnverein of St. Louis 1 i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Conrad Magnusson, Sidney Johnson og Henry Seiling.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick Flanagan – Olympedia
(en) Patrick Flanagan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrick Flanagan – databaseOlympics.com (arkivert) | Patrick Flanagan var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. | 15 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Residens | 2023-02-04 | Residens | ['Kategori:Adel', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-03', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slott'] | En residens (latin: residentia/residere, å sitte, slå seg ned, bo) er et fyrstelig eller kongelig regjeringssete. Vanligvis forstås det som den faste bopelen til en verdslig eller kirkelig fyrste, i motsetning til det administrative setet til en regjering eller et midlertidig besøkt herresete som middelalderens tyske pfalz-fyrster.
Residensbygningen er oppført som slott eller palass, hvorav begrepet residensslott er avledet.
| En residens (latin: residentia/residere, å sitte, slå seg ned, bo) er et fyrstelig eller kongelig regjeringssete. Vanligvis forstås det som den faste bopelen til en verdslig eller kirkelig fyrste, i motsetning til det administrative setet til en regjering eller et midlertidig besøkt herresete som middelalderens tyske pfalz-fyrster.
Residensbygningen er oppført som slott eller palass, hvorav begrepet residensslott er avledet.
== Dagens betydning ==
En ambassadørs representative bolig blir i dag ofte kalt en residens. Begrepet blir nå også brukt i forbindelse med luksuriøse bosteder for personer med høye krav. Eksempelvis er en seniorresidens et hotellignende boligkompleks med høyeste komfort for (velstående) pensjonister (en eufemisme for eldrebolig). En strandresidens eller jaktresidens er et luksushotell eller et eksklusivt ferieboliganlegg med direkte tilgang til en strand eller jaktområder. En fyrstes sommersete blir ofte kalt sommerresidens.
== Residensby ==
En residensby er betegnelsen på stedet hvor en aristokratisk hersker hadde sitt sete. I middelalderens og nyere tids klassiske residensbyer var ofte det geistige og økonomiske potensialet til herskerens område konsentrert. Fremfor alt er de tidligere residensbyenes arkitektur preget av deres funksjon som herskerens representative bosted.
Et klassisk eksempel på en residensby er München, som var setet til Wittelsbachene, og som utviklet seg til å bli Bayerns sentrum, og som følge av dette også sentrum for politikk, næringsliv og kultur i Bayern. I dag blir bygninger fra tiden som residensby ofte benyttet til offentlige formål.
== Litteratur ==
Hans Joachim Kessler: Thüringer Residenzen. Verlag Mitteldeutsche Editionen 2001, ISBN 3-934967-01-9 | En residens (latin: residentia/residere, å sitte, slå seg ned, bo) er et fyrstelig eller kongelig regjeringssete. Vanligvis forstås det som den faste bopelen til en verdslig eller kirkelig fyrste, i motsetning til det administrative setet til en regjering eller et midlertidig besøkt herresete som middelalderens tyske pfalz-fyrster. | 16 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veikartet_for_fred | 2023-02-04 | Veikartet for fred | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Midtøsten-konflikten'] | Veikartet for fred er en plan som behandler hvordan Israel-Palestina-konflikten skal løses. Initiativet til planen ble tatt av USAs president George W. Bush i en tale den 24. juni 2002, hvor han tok til orde for en uavhengig palestinsk stat i fredelig sameksistens med Israel. Planen ble presentert i april 2003 av en «kvartett» av internasjonale aktører: USA, EU, Russland og FN. Partene i avtalen kom til uoverensstemmelse i gjennomføringen av planens første fase i løpet av 2003. Partene bekreftet sine ønsker om å gjenoppta Veikartet for fred i 2005 og 2007, men forhandlingene førte ikke frem, og planen ble aldri satt ut i livet.
| Veikartet for fred er en plan som behandler hvordan Israel-Palestina-konflikten skal løses. Initiativet til planen ble tatt av USAs president George W. Bush i en tale den 24. juni 2002, hvor han tok til orde for en uavhengig palestinsk stat i fredelig sameksistens med Israel. Planen ble presentert i april 2003 av en «kvartett» av internasjonale aktører: USA, EU, Russland og FN. Partene i avtalen kom til uoverensstemmelse i gjennomføringen av planens første fase i løpet av 2003. Partene bekreftet sine ønsker om å gjenoppta Veikartet for fred i 2005 og 2007, men forhandlingene førte ikke frem, og planen ble aldri satt ut i livet.
== Referanser == | Veikartet for fred er en plan som behandler hvordan Israel-Palestina-konflikten skal løses. Initiativet til planen ble tatt av USAs president George W. | 17 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Ernst_Heltzen | 2023-02-04 | Christian Ernst Heltzen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekarer ved Gunnerusbiblioteket', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1825', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1745', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christian Ernst Heltzen (født 12. september 1745 i København, død 24. mars 1825 i Trondheim) var konferensråd og embetsmann.
Heltzen var sønn av konferensråd og direktør Poul Heltzen og Karen Collett. Han gjorde hurtig embetskarriere. Etter å ha studert ved universitetet i København og Bergseminaret på Kongsberg ble han kun 19 år gammel assessor auscultans ved Oberbergamtet i Kongsberg og fikk få år etter et kongelig stipend til utenlandsreise for videre studier innenfor bergvitenskapen. I 1771 ble Christian Ernst Heltzen justisråd og oberbergamtsassessor på Kongsberg, og i 1788 berghauptmann og bergamtsforvalter Nordenfjelds med sete i Trondheim. I 1812 ble Heltzen utnevnt til konferensråd.
| Christian Ernst Heltzen (født 12. september 1745 i København, død 24. mars 1825 i Trondheim) var konferensråd og embetsmann.
Heltzen var sønn av konferensråd og direktør Poul Heltzen og Karen Collett. Han gjorde hurtig embetskarriere. Etter å ha studert ved universitetet i København og Bergseminaret på Kongsberg ble han kun 19 år gammel assessor auscultans ved Oberbergamtet i Kongsberg og fikk få år etter et kongelig stipend til utenlandsreise for videre studier innenfor bergvitenskapen. I 1771 ble Christian Ernst Heltzen justisråd og oberbergamtsassessor på Kongsberg, og i 1788 berghauptmann og bergamtsforvalter Nordenfjelds med sete i Trondheim. I 1812 ble Heltzen utnevnt til konferensråd.
== Vitenskapelig arbeid ==
Heltzen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og var selskapets sekretær fra 1797 til 1818. I 1782 hadde Heltzen tatt initiativet til opprettelse av et selskap som skulle medvirke til økt utnyttelse av mineralforekomster og større innsats innen forskning og bearbeidelse av malmer; Norskt skierper og bergbygnings Gewerckskab. Heltzen ledet personlig en rekke tekniske eksperimenter ved norske bergverk, blant annet gjennomførte han i 1794-1797 omfattende forsøk for å forbedre prosedyrene for malmsmeltingen ved Røros Kobberverk. Han medvirket også i forsøk på å fremstille svovelsyre fra svovelkis brutt i kisgruvene på Ytterøya i Trondheimsfjorden.
=== Societät der Bergbaukunde ===
I 1786 etablerte den østerrikske bergingeniøren Ignaz von Born den internasjonale foreningen Societät der Bergbaukunde med sekretariat i Clausthal, Tyskland. Christian Ernst Heltzen var blant de første fem ordinerte medlemmer av denne foreningen, som også fikk representanter fra de fleste europeiske land, samt Mexico. Foreningen hadde som formål å spre faglig kunnskap på tvers av landegrensene.
== Publikasjoner ==
I 1792 la Heltzen frem avhandlingen Geologiske og deraf anledigede andre Betragtninger (Det Norske Vidensk. Selskabs Skrifter, I, 1798, Trondheim).
I 1805 utga han et skrift som sterkt vitner om en embetsmanns samkjensle med sitt folk og hans engasjement til å hjelpe i nødsårene som følge av krig og handelsembargo på begynnelsen av 1800-tallet. Heltzen ville lære det norske folk å nytte spiselige urter, gress og mose av mangel på korn; Urter, Græs- og Lav- eller Mosarter anvendelige i Nødsfald til Menneskers Føde (Trondheim 1805).
Heltzen har også forfattet Forsøk til Metallers, Stenes og Mineraliers lettere påskjønnelse (Trondheim 1790).
== Familie ==
Christian Ernst Heltzen ble i 1772 gift med Anne Christine von Haxthausen (f. 1743 København, d. 1815 Trondheim), datter av generalmajor og kommandant på Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden) Friedrich Maximillian Gottschalk von Haxthausen og Juliane Dorothea f. von Eldern. Christian Ernst Heltzen og hustru hadde følgende barn;
Karen Juliane Mathea Heltzen g.m. generalauditør Sigismund Christian Selmer
Louise Sophie Charlotte Heltzen g.m. offiser Christian Fredrik Bernhoft
Pauline Heltzen g.m. skipsreder konsul Carsten Schjødt Due (foreldre til statsminister Frederik Due)
Anna Christine Ulriche Heltzen g.m. krigsråd stiftsrevisor Hans Henrich Collin
Fredrikke Christiane Ditlevine Heltzen g.m. sogneprest Andreas Qvale
sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen g.m. Gustave Henrikke Ørum
Christiane Helene Heltzen g.m. sogneprest Poul Fredrik Gaarder (foreldre til "statsforfatter" og statsrevisor Peder Krabbe Gaarder)
sogneprest Iver Ancher Heltzen g.m. Christence Elisabeth Dass
oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen g.m. baronesse Marie Elisabeth Knuth af Conradsborg (foreldre til justisminister Eugenius Sophus Ernst Heltzen).
== Referanser ==
== Kilder ==
Halvorsen, Norsk Forf. Lex., Nyerup, Lit. Lex., K. Rørdam.
Adresseavisen Trondheim 29. august 1953,
Historien om Røros Kobberverk s 181,
C. Strøms artikkel i Magazin for Naturvitenskaberne bd. IX, Christiania 1824,
Faximile utgitt i 1986 i Wien av professor Gunnar Dalgren (Sverige) og instituttsjef A.M.Heltzen,
Faximile utgitt av NTH 1962,
Dansk biografisk lexikon,
Dansk leksikon,
Skrifter i Det norske Vitenskapers Selskap, Trondheim,
Notater fra slekten Heltzen.
(no) Christian Ernst Heltzen i Folketellingen 1801 fra Digitalarkivet. (Munkegaden Trondheim kjøpstad) | Christian Ernst Heltzen (født 12. september 1745 i København, død 24. | 18 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ana_Pauker | 2023-02-04 | Ana Pauker | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra București', 'Kategori:Personer fra Vaslui', 'Kategori:Rumenske kommunister', 'Kategori:Rumenske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ana Pauker (født Hannah Rabinsohn; 13. februar 1893 i Codăești i Romania, død 14. juni 1960 i București) var en rumensk kommunistleder som var landets utenriksminister på slutten av 1940-årene og på begynnelsen av 1950-årene. Hun var det rumenske kommunistpartiets uoffisielle leder rett etter den annen verdenskrig.
| Ana Pauker (født Hannah Rabinsohn; 13. februar 1893 i Codăești i Romania, død 14. juni 1960 i București) var en rumensk kommunistleder som var landets utenriksminister på slutten av 1940-årene og på begynnelsen av 1950-årene. Hun var det rumenske kommunistpartiets uoffisielle leder rett etter den annen verdenskrig.
== Biografi ==
Pauker ble antagelig født i Codăești, Vaslui, der hennes besteforeldre bodde, men vokste opp i București, der hennes foreldre, Sarah and Zvi Hersh Kaufman Rabinsohn, bodde. De hadde fire barn som ble voksne, mens ytterligere to døde som spedbarn. Ana ble med i Romanias sosialdemokratiske parti i 1915 og dets etterfølger, Romanias Sosialistparti, i 1916. Dette skjedde mens hun arbeidet som lærer for hebraisk og jødisk kultur på den samme skolen som hun hadde vært elev ved. Der ble hun indoktrinert i sosialistisk ideologi av Henry Steinberg, historielæreren, som hun ble forelsket i. Etter en stund begynte hun å lære elevene revolusjonære sanger og nektet å undervise dem i religion. Hun fikk en advarsel av skoleledelsen, men ble til slutt avskjediget i 1917. Hun forsørget seg deretter ved å være privatlærer for barn av rike jødiske familier. Hennes yngre bror, Zalman, som var sionist, forble religiøs hele sitt liv. I september 1919 reiste hun til Genève i Sveits etter at hun hadde hørt at hun kunne ta artium der fortere enn i Romania. Hennes plan var å returnere deretter til Romania og studere medisin. Hennes fremtidige mann, Marcel Pauker, hadde også reist til Zürich noen måneder i forveien for å fullføre sine sivilingeniørstudier. På grunn av økonomiske problemer (bl. a. begikk hennes bror Jakob, som hadde regelmessig sendt henne penger, selvmord), måtte hun avbryte sine studier, reiste til Zürich til Marcel, giftet seg med ham og reiste sammen med ham tilbake til Romania i august 1921, da han avsluttet sine studier. Ana var aktiv i den pro-bolsjevikiske fløyen av partiet som tok kontrollen i partiorganisasjonen etter kongressen mellom 8. og 12. mai 1921. Partiet ble da medlem av Komintern under navnet Det Sosialist-Kommunistiske Partiet. Det skulle senere utvikle seg til Romanias Kommunistiske Parti. Pauker og hennes mann var ledende medlemmer i partiet.
Hun ble arrestert for første gang i 1923 og for andre gang i 1924. Hun ble løslatt i midten av 1925, kunne ikke finne noe arbeid, og åpnet derfor en skredderbutikk, men ble igjen arrestert i 1925 på grunn av at hun hadde delt ut radikale manifester. Hun ble løslatt etter ti dager, og fikk lov av partiledelsen å reise til utlandet for å føde, ettersom hun var gravid i åttende måned.
=== Eksil ===
Først reiste hun til Praha, der Marcel var innlagt på et sykehus. Så dro hun videre til Berlin, Paris og Wien. Sønnen Vlad ble født i Wien enten i 1925 eller i 1926. Uten å returnere til Romania, reiste hun i 1928 til Moskva for å gå på Kominterns internasjonale Lenin-skole, der hun hadde bl. a. Dmitrij Manuilskij som lærer. Datteren Tatiana ble født i 1928 i Moskva. I 1930 ble hun sendt til Paris, under navnet Marina, for å drive organisatorisk arbeid i det franske kommunistpartiet. Hun tilbrakte to år der før hun reiste tilbake til Moskva, der hennes datter Masha (Marie) ble født i desember 1932 (noen kilder påstår at hun er født i Frankrike i 1934). Mashas far var den tsjekkiske kommunisten Eugen Fried, som også hadde vært kominterninstruktør for det franske kommunistpartiet i Paris. I mars 1934 ble hun sendt av Komintern tilbake til Romania for å drive subversiv undergrunnsarbeid, men ble arrestert i juli 1935. I juli 1936 ble hun dømt til 10 års fengsel «for medlemskap i en forbudt organisasjon». Mens hun satt i fengsel ble Marcel arrestert av NKVD sammen med andre rumenske kommunister i Moskva i 1937 og antakelig drept i 1938. I 1941 (eller høsten 1940, ifølge noen kilder) ble hun utvekslet mot Ion Codreanu, en bondepartileder fra Bessarabia (som Sovjetunionen hadde annektert sommeren 1940 fra Romania), som satt fengslet i Sovjetunionen, og reiste til Moskva. Alt i alt tilbrakte hun 6 år i fengsel og 11 i eksil. Hun returnerte til Romania i 1944, etter at Romania skiftet side fra aksemaktene til de alierte.
=== Utenriksminister ===
I november 1947 ble hun utenriksminister, den første kvinnelige utenriksministeren i verden. På grunn av hennes autoritære lederstil ble hun kalt «Stalin i skjørt». I en artikkel i TIME i 1948, ble hun kalt til «den mektigste kvinnen i live». I sitt virke som utenriksminister (og samtidig viseforman for ministerrådet) var hun «en stalinist som dissenterte fra Moskvas ordre når hun måtte velge å gjøre det, en universalistisk kommunist som viste noe sympati for den vanskelige situasjonen som folkegruppen som hun tilhørte befant seg i.» Mens hun var utenriksminister spilte hun en avgjørende rolle i å tillate over 100 000 jøder å emigrere fra Romania til Palestina.
=== Fall ===
I 1952 ble hun avskjediget fra sin stilling som utenriks- og første visestatsminister, utvist fra alle offentlige stillinger i partiet, (eller fra politbyrået, ifølge andre kilder) etter å ha blitt anklaget for «høyreavvik» og for å være medlem av en «antiparti fraksjon» sammen med økonomiminister Vasile Luca og innenriksminister Teohari Georgescu. Hun satt arrestert fra februar til mars 1953, og ble utvist fra partiet i 1954. Hun arbeidet senere som russisk-, tysk- og franskoversetter ved forlaget Editura Politică («det politiske forlaget»), og bodde sammen med datteren Tatiana, dennes mann, dr. Gheorghe Brătescu, og deres barn, Stella og Tudor, i en villa i bydelen Cotroceni i București.Hun ble (eller ble ikke) rehabilitert i 1968.
=== Død ===
Hun døde av brystkreft i 1960, og urnen med hennes aske ble satt ned i mausoleet i Carol-parken i București i 1963 (da denne ble ferdigbygd), men ble overtatt av familien i 1991 og overført til Israel i 1991.
== Litteratur ==
Marcel Pauker, William Totok (Hrsg.): Ein Lebenslauf: jüdisches Schicksal in Rumänien 1896 – 1938; mit einer Dokumentation zu Ana Pauker. Hartung-Gorre, Konstanz 1999, ISBN 3-89649-371-X.
Robert Levy: Ana Pauker – The Rise and Fall of a Jewish Communist, University of California Press, 2001, ISBN 0-520-22395-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Ana Pauker (født Hannah Rabinsohn; 13. februar 1893 i Codăești i Romania, død 14. | 19 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poul_Heltzen | 2023-02-04 | Poul Heltzen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1772', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1711', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Poul Heltzen (født 25. mars 1711 i Christiania, død 10. mai 1772 på Lilliendal i Vordingborg kommune i Danmark) var en dansk-norsk embetsmann.Han var embedsmann i Rentekammeret i København fra 1740 til 1771. Ble i 1761 konferensråd og direktør med ansvaret for begge Nordenfjelske stifter (Norge), Island og Færøyene, samt ansvaret for Berg- og Forstindustrien i Rentekammeret. Han fikk senere utvidet sitt virkefelt til også å inkludere ansvaret og styret for Københavns Civiletats og Sjællands Stifts kontorer m.m., samt Den kongelige Enkekasse.
Heltzen var sønn av kjøpmann og rådmann i Christiania Helle Mikkelsen og Sophie Cathrine Poulsdatter Vogt. På både fars- og morssiden tilhørte Heltzen rike og anerkjente eldre slekter. Poul Heltzen var gift med Karen Collett og fikk flere barn, men hvorav kun 2 vokste opp; Christian Ernst Heltzen og Sophia Charlotte Heltzen, gift med kommandør kammerherre Hans Gustav Lillienskjold til Lilliendal. Poul Heltzen oppførte i 1755-1757 paleet i Amaliegade 7, København.
Sammen med sin yngre bror Michael Heltzen ble Poul i 1729 immatrikulert ved universitetet i København. I 1733 mottok brødrene et kongelig reisestipendium for å studere berg- og forstvitenskap i Tyskland, en reise som varte i 7 år. En sterk pådriver for brødrenes studieretning antas å være deres tante Anna Krefting, født Vogt, som eide og drev Bærums Verk. I utstedelse av et kongelig reisepass og i kongelig anbefaling til flere tyske fyrster var deres navn endret til Heltzen. Dette ble siden antatt som familienavn, også av deres søstre Anne-Cathrine g.m. Peder Leuch og Cathrine g.m. Niels Leuch til Bogstad. Både den danske og norske slekt Heltzen nedstammer fra Poul Heltzens sønn berghauptmann Christian Ernst Heltzen, og dennes 3 sønner; sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen, sogneprest Iver Ancher Heltzen og oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen.
| Poul Heltzen (født 25. mars 1711 i Christiania, død 10. mai 1772 på Lilliendal i Vordingborg kommune i Danmark) var en dansk-norsk embetsmann.Han var embedsmann i Rentekammeret i København fra 1740 til 1771. Ble i 1761 konferensråd og direktør med ansvaret for begge Nordenfjelske stifter (Norge), Island og Færøyene, samt ansvaret for Berg- og Forstindustrien i Rentekammeret. Han fikk senere utvidet sitt virkefelt til også å inkludere ansvaret og styret for Københavns Civiletats og Sjællands Stifts kontorer m.m., samt Den kongelige Enkekasse.
Heltzen var sønn av kjøpmann og rådmann i Christiania Helle Mikkelsen og Sophie Cathrine Poulsdatter Vogt. På både fars- og morssiden tilhørte Heltzen rike og anerkjente eldre slekter. Poul Heltzen var gift med Karen Collett og fikk flere barn, men hvorav kun 2 vokste opp; Christian Ernst Heltzen og Sophia Charlotte Heltzen, gift med kommandør kammerherre Hans Gustav Lillienskjold til Lilliendal. Poul Heltzen oppførte i 1755-1757 paleet i Amaliegade 7, København.
Sammen med sin yngre bror Michael Heltzen ble Poul i 1729 immatrikulert ved universitetet i København. I 1733 mottok brødrene et kongelig reisestipendium for å studere berg- og forstvitenskap i Tyskland, en reise som varte i 7 år. En sterk pådriver for brødrenes studieretning antas å være deres tante Anna Krefting, født Vogt, som eide og drev Bærums Verk. I utstedelse av et kongelig reisepass og i kongelig anbefaling til flere tyske fyrster var deres navn endret til Heltzen. Dette ble siden antatt som familienavn, også av deres søstre Anne-Cathrine g.m. Peder Leuch og Cathrine g.m. Niels Leuch til Bogstad. Både den danske og norske slekt Heltzen nedstammer fra Poul Heltzens sønn berghauptmann Christian Ernst Heltzen, og dennes 3 sønner; sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen, sogneprest Iver Ancher Heltzen og oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen.
== Referanser == | Poul Heltzen (født 25. mars 1711 i Christiania, død 10. | 20 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_rumenske_kommunistparti | 2023-02-04 | Det rumenske kommunistparti | ['Kategori:1920-årene i Romania', 'Kategori:1989 i Romania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunistiske partier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1921', 'Kategori:Politiske partier i Romania', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 1989', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Det rumenske kommunistpartiet (rumensk: Partidul Comunist Român, forkortet til PCR) var et kommunistisk politisk parti i Romania. Dets historie gikk tilbake til bolsjevikfraksjonen i Romanias sosialistparti. PCR var et lite og forbudt parti mesteparten av mellomkrigstiden og var underlagt Kominterns direkte kontroll. I 1930-årene var de fleste av partiets aktivister enten fengslet eller i Sovjetunionen, noe som ledet til dannelse av flere konkurrerende fraksjoner i partiet. Disse eksisterte til begynnelsen av 1950-årene, da Gheorghe Gheorghiu-Dej sin fraksjon vant.Mellom 1948 og 1965 het partiet Partidul Muncitoresc Român («Romanias arbeiderparti»).
| Det rumenske kommunistpartiet (rumensk: Partidul Comunist Român, forkortet til PCR) var et kommunistisk politisk parti i Romania. Dets historie gikk tilbake til bolsjevikfraksjonen i Romanias sosialistparti. PCR var et lite og forbudt parti mesteparten av mellomkrigstiden og var underlagt Kominterns direkte kontroll. I 1930-årene var de fleste av partiets aktivister enten fengslet eller i Sovjetunionen, noe som ledet til dannelse av flere konkurrerende fraksjoner i partiet. Disse eksisterte til begynnelsen av 1950-årene, da Gheorghe Gheorghiu-Dej sin fraksjon vant.Mellom 1948 og 1965 het partiet Partidul Muncitoresc Român («Romanias arbeiderparti»).
== Generalsekretærer (1921–1989) ==
Gheorghe Cristescu (1921–1924)
Elek Köblös (1921–1924)
Vitali Holostenco (1927–1931)
Alexander Danieliuk-Stefanski (1931–1936)
Boris Stefanov (1936–1940)
Ștefan Foriș (1940–1944)
Midlertidig sekretariat: Emil Bodnăraș, Iosif Rangheț og Constantin Pîrvulescu (april–september 1944)
Gheorghe Gheorghiu-Dej (1944–1954)
Gheorghe Apostol (1954–1955)
Gheorghe Gheorghiu-Dej (1955–1965)
Nicolae Ceaușescu (1965–1989)
=== Partikongresser ===
== Referanser == | Det rumenske kommunistpartiet (rumensk: Partidul Comunist Român, forkortet til PCR) var et kommunistisk politisk parti i Romania. Dets historie gikk tilbake til bolsjevikfraksjonen i Romanias sosialistparti. | 21 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | | | 22 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Philipp_Hackert | 2023-02-04 | Jacob Philipp Hackert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 1807', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1737', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Uckermark', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Tyske malere'] | Jacob Philipp Hackert (født 15. september 1737 i Prenzlau – død 28. april 1807 i San Piero di Careggio ved Firenze) var en tysk landskapsmaler. Han kom til Roma i 1768 og tilbrakte en stor del av sin karriere der, samt i Tivoli.
Johann Wolfgang von Goethe var en venn av Hackert og skrev hans biografi, som ble utgitt i 1811.
| Jacob Philipp Hackert (født 15. september 1737 i Prenzlau – død 28. april 1807 i San Piero di Careggio ved Firenze) var en tysk landskapsmaler. Han kom til Roma i 1768 og tilbrakte en stor del av sin karriere der, samt i Tivoli.
Johann Wolfgang von Goethe var en venn av Hackert og skrev hans biografi, som ble utgitt i 1811.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacob Philipp Hackert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jacob Philipp Hackert (født 15. september 1737 i Prenzlau – død 28. | 23 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quicksilver_Messenger_Service | 2023-02-04 | Quicksilver Messenger Service | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Quicksilver Messenger Service er et amerikansk, psykedelisk rockeband, dannet i San Francisco i 1965.
Bandet har siden debutalbumet i 1968 med samme navn utgitt en rekke musikkalbum med skiftende bandbesetning. De er mest kjent for deres fremste hitsingel, «Fresh Air (song)» (fra albumet Just for Love), som nådde plass #49 på hitlistene i 1970.
Quicksilver Messenger Service ble på slutten av 1960-tallet omfattende kjent i området rundt San Francisco-bukta og via deres plateinnspillinger med psykedelisk rock for lyttere verden over. Flere av deres album kom på Topp 30 av Billboard-listene. Selv om gruppa ikke var så kommersielt suksessfull som de samtidige gruppene Jefferson Airplane og The Grateful Dead, var Quicksilver definerende for begynnelsen av deres sjangre. Med Quicksilvers påvirkninger fra jazz og klassisk musikk, og samtidig med sterke undertoner fra folkemusikk, forsøkte gruppa å skape et individuelt og nyskapende lydbilde. Medlem Dino Valenti trakk tungt fra den musikalsk innflytelse han plukket opp fra folkemusikk under sine grunnleggende musikalske år. Den stilen han utviklet fra disse kildene er merkbare i Quicksilver Messenger Services svingende rytmer og syngende gitarlyder.Etter mange år har bandet forsøkt å komme sammen igjen til tross for at mange medlemmene ikke lenger lever. I de siste årene har de opprinnelige medlemmene Gary Duncan og David Freiberg turnert som Quicksilver Messenger Service, men ved å benytte ulike innleide musikere.
| Quicksilver Messenger Service er et amerikansk, psykedelisk rockeband, dannet i San Francisco i 1965.
Bandet har siden debutalbumet i 1968 med samme navn utgitt en rekke musikkalbum med skiftende bandbesetning. De er mest kjent for deres fremste hitsingel, «Fresh Air (song)» (fra albumet Just for Love), som nådde plass #49 på hitlistene i 1970.
Quicksilver Messenger Service ble på slutten av 1960-tallet omfattende kjent i området rundt San Francisco-bukta og via deres plateinnspillinger med psykedelisk rock for lyttere verden over. Flere av deres album kom på Topp 30 av Billboard-listene. Selv om gruppa ikke var så kommersielt suksessfull som de samtidige gruppene Jefferson Airplane og The Grateful Dead, var Quicksilver definerende for begynnelsen av deres sjangre. Med Quicksilvers påvirkninger fra jazz og klassisk musikk, og samtidig med sterke undertoner fra folkemusikk, forsøkte gruppa å skape et individuelt og nyskapende lydbilde. Medlem Dino Valenti trakk tungt fra den musikalsk innflytelse han plukket opp fra folkemusikk under sine grunnleggende musikalske år. Den stilen han utviklet fra disse kildene er merkbare i Quicksilver Messenger Services svingende rytmer og syngende gitarlyder.Etter mange år har bandet forsøkt å komme sammen igjen til tross for at mange medlemmene ikke lenger lever. I de siste årene har de opprinnelige medlemmene Gary Duncan og David Freiberg turnert som Quicksilver Messenger Service, men ved å benytte ulike innleide musikere.
== Diskografi ==
StudioalbumQuicksilver Messenger Service (1968)
Happy Trails (1969)
Shady Grove (1970)
Just For Love (1970)
What About Me(1970)
Quicksilver (1971)
Comin' Thru (1972)
Solid Silver (1975)Gary Duncans QuicksilverPeace By Piece (1986)
Shape Shifter Vols. 1 & 2 (1996)
Three in the Side (1998)
Shapeshifter Vols. 3 & 4 (2006)
Strange Trim (2006)
Six String Voodoo (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Quicksilver Messenger Service – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Quicksilver Messenger Service på Discogs
(en) Quicksilver Messenger Service på MusicBrainz
(en) Quicksilver Messenger Service på Spotify
(en) Quicksilver Messenger Service på Songkick
(en) Quicksilver Messenger Service på Genius — sangtekster
(en) Quicksilver Messenger Service på AllMusic
Quicksilver Messenger Service på Facebook | San Francisco, USA| | 24 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryptokrystallinsk | 2023-02-04 | Kryptokrystallinsk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Krystallografi'] | kryptokrystallinsk (fra gresk kryptos, skjult, hemmelig) er en betegnelse på en bergart, mineralklump eller substans der mineralkornene er for små for å bli sett i et vanlig mikroskop, men som likevel kan påvises på en annen måte for eksempel i et røntgenmikroskop.
| kryptokrystallinsk (fra gresk kryptos, skjult, hemmelig) er en betegnelse på en bergart, mineralklump eller substans der mineralkornene er for små for å bli sett i et vanlig mikroskop, men som likevel kan påvises på en annen måte for eksempel i et røntgenmikroskop.
== se også ==
Amorf
Mikrokrystallinsk
== Referanser == | kryptokrystallinsk (fra gresk kryptos, skjult, hemmelig) er en betegnelse på en bergart, mineralklump eller substans der mineralkornene er for små for å bli sett i et vanlig mikroskop, men som likevel kan påvises på en annen måte for eksempel i et røntgenmikroskop.Kryptokrystallinsk. | 25 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gail_Ann_Dorsey | 2023-02-04 | Gail Ann Dorsey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gail Ann Dorsey (født 20. november 1962) er en amerikansk bassist, tidvis også vokalist og gitarist. Dorsey er mest kjent for sitt samarbeid med David Bowie, både som bassist og vokalist/«backing-vokalist», men har også spilt med utallige andre artister. Hun har også gitt ut gitt ut tre soloalbum.
| Gail Ann Dorsey (født 20. november 1962) er en amerikansk bassist, tidvis også vokalist og gitarist. Dorsey er mest kjent for sitt samarbeid med David Bowie, både som bassist og vokalist/«backing-vokalist», men har også spilt med utallige andre artister. Hun har også gitt ut gitt ut tre soloalbum.
== Diskografi (utvalg) ==
Soloalbum
The Corporate World (1988)
Rude Blue (1992)
I Used To Be... (2003)Med David Bowie
Earthling (1997)
Bowie at the Beeb (2001)
Heathen (2002)
Reality (2003)
A Reality Tour (2010)
The Next Day (2013)Med Thrashing Doves
Trouble in the Home (1989)Med The The
Hanky Panky (1995)Med Tears for Fears
Raoul & The Kings of Spain (1995)Med Michael Hutchence
Michael Hutchence (2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gail Ann Dorsey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gail Ann Dorsey på Internet Movie Database
(en) Gail Ann Dorsey på Discogs
(en) Gail Ann Dorsey på MusicBrainz
(en) Gail Ann Dorsey på Spotify
(en) Gail Ann Dorsey på Songkick | Gail Ann Dorsey (født 20. november 1962) er en amerikansk bassist, tidvis også vokalist og gitarist. | 26 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Moriarty | 2023-02-04 | Magnus Moriarty | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere'] | Magnus Gommerud Nielsen, med artistnavnet Magnus Moriarty, (født 16. oktober 1981) er en norsk sanger, multiinstrumentalist og låtskriver.
Som soloartist debuterte han i 2002 med albumet Drive fast slow right left. Flere album har kommet siden, og albumet Perhaps Interior Heart Politeness (2008) fikk høyeste terningkast i Dagbladet. Soloplatene blir utgitt av det Oslo-baserte selskapet Metronomicon Audio.
Magnus Moriarty har også deltatt i en rekke andre band, blant annet Now We've Got Members, og han har medvirket på album med band som The Samuel Jackson Five, Lukestar og Thulsa Doom.
| Magnus Gommerud Nielsen, med artistnavnet Magnus Moriarty, (født 16. oktober 1981) er en norsk sanger, multiinstrumentalist og låtskriver.
Som soloartist debuterte han i 2002 med albumet Drive fast slow right left. Flere album har kommet siden, og albumet Perhaps Interior Heart Politeness (2008) fikk høyeste terningkast i Dagbladet. Soloplatene blir utgitt av det Oslo-baserte selskapet Metronomicon Audio.
Magnus Moriarty har også deltatt i en rekke andre band, blant annet Now We've Got Members, og han har medvirket på album med band som The Samuel Jackson Five, Lukestar og Thulsa Doom.
== Diskografi ==
Album - SoloDrive fast slow right left (2002)
...And the hippos were boiled in their tanks... (2003)
Crash Into Denver Now (2004)
Sky-Fi Beatitude (2005)
Did U Order a Radar? (2006)
Perhaps Interior Heart Politeness (2008)
Kodachromerockopera (2011)
In Search of the Archetype (2015)Singler/EP-erU R On A Radar (2004)
Sad Surf No's 1, 2 & 3 (2005)
A Great Waster of Time (2011)
Easy Over (2015)
Earscapism (2015)
=== Now We've Got Members ===
AlbumCurious Yellow (2001)
Le Jardin (2003)
Tiny Disasters On/Off (or) There Is No Sound in Space, There Is No Wind on the Moon (2004)
There Is Just Another Kind of Now (2007)
Repulsive Force (2009)
Teleologies (2012)Singler/EP-erRepulsive Force (2009)
Unchronological Rhythm/Mysterious Paths (2011)
NWGM (2016)
=== Truls & the Trees ===
AlbumAilanthus (2007)
=== Meta Forever ===
AlbumAstroid Antics (2006)Singler/EP-erEmerald Mind Games Part One (2012)
Emerald Mind Games Part Two (2012)
=== Jetsetnjet ===
Jetsetnjet (2006)
=== Insomniac Bears ===
Singler/EP-erHypercolor (2018)
=== Deltar på ===
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 1.0 (2002)
Passive Fist Productions: Sivil ulyd 2: Sivilarbeiderplata (2003)
Cyrano: You Sensualize My Soul (2003)
The Samuel Jackson Five: Same, Same, But Different (2004)
Cyrano: I Cannot Smell It (2005)
Jawohl Recordings: Lyd fra et veikryss 2 (2005)
Retronomicon: Retronomicon 1 (2005)
Thulsa Doom: Keyboard, Oh Lord! Why Don't We? (2005)
The Samuel Jackson Five: Easily Misunderstood (2005)
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 2.0 (2005)
Micronomicon: Merry Floppydiscmas (2005)
Center of the Universe: Anachronisma (2006)
Marius Ergo: Reclaim the Mall! (2006)
Black Debbath: Naar vi døde rocker (2006)
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 3.0 (2006)
Micronomicon: Sherry Nihilistmas (2006)
Snöras: Heart of Weakness (2006)
Warship: The Contrary Wind (2007)
Snuten: We Never Learn (2007)
Lower Than Lo-Fi, But Higher: No Need for Ladders (2007)
Lukestar: Lake Toba (2008)
Snöras: Plague Waters (2008)
The Samuel Jackson Five: Goodbye Melody Mountain (2008)
Spoon Train Audio: Oslo! (2008)
Øyafestivalen: Öya Oslo 2008 (2008)
Snöras: Plague Waters/H.O.W. (2009)
Marius Ergo: Mountaineering (2009)
Kaospilot: Shadows (2009)
dBut: Blårollinger – Mer musikk for rocke unger! (2009)
Center of the Universe: Apokryfa (2009)
Fysisk Format: Bransjevelter 4 (2010)
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 4.0 (2010)
Goodfight: Goodfight (2010)
The Samuel Jackson Five: The Samuel Jackson Five Collection (2010)
Micronomicon: Christmas Postmas (2010)
Lukestar: Taiga (2011)
You Are Here/Jacob Robbins: Mr. Special (2011)
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 5.0 (2011)
Micronomicon: Great Beardmas (2011)
The Samuel Jackson Five: Ten Crept In (2012)
The Samuel Jackson Five: The Samuel Jackson Five (2012)
The Samuel Jackson Five: Mid-Fi Winter Wonderland EP (2012)
Hanny: Uncanny Twilight (2013)
Truls Heggero: TRVLS (2013)
The Samuel Jackson Five: Seasons In the Hum (2014)
Micronomicon: So Six Units Ago – Micronomicons Sommerkassett (2015)
Sondre Justad: Riv i hjertet (2015)
Mt. Mélodie: The Sea of Trees (2016)
Metronomicon Audio: Metronomicon Compilation 7.0 & 8.0 (2016)
Bransjevelter: Bransjevelter 10 (2016)
Mt. Mélodie: Burn Down This City/One Step Forward Two Steps Back (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Magnus Moriarty på Discogs
(en) Magnus Moriarty på MusicBrainz
(en) Magnus Moriarty på Songkick
(en) Magnus Moriarty på AllMusic
(en) Myspace/magnusmoriarty
(en) Magnus Moriarty™ på Metronomicon Audio | Magnus Gommerud Nielsen, med artistnavnet Magnus Moriarty, (født 16. oktober 1981) er en norsk sanger, multiinstrumentalist og låtskriver. | 27 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Yang_Libai | 2023-02-04 | Philip Yang Libai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wuwei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Philip Yang Libai eller Yang Libo (født 15. juni 1919 i fylket Gulang i Gansu i Kina, død 15. februar 1998 i Wuwei) var katolsk biskop av Lanzhou. Han var den første kineser fra provinsen Gansu som ble katolsk biskop.
Han gikk på juniorseminar i Wuwei og presteseminar i Lanzhou. Han ble presteviet i 1949, og tilbragte mer enn 30 av sine nesten 50 års prestelige liv i fengsel. Han satt i fengsel fra 1950-årene til 1979.
I 1981 ble han hemmelig bispeviet til erkebiskop av Lanzhou i provinsen Gansu. Ikke lenge etter ble han fengslet på nytt.
| Philip Yang Libai eller Yang Libo (født 15. juni 1919 i fylket Gulang i Gansu i Kina, død 15. februar 1998 i Wuwei) var katolsk biskop av Lanzhou. Han var den første kineser fra provinsen Gansu som ble katolsk biskop.
Han gikk på juniorseminar i Wuwei og presteseminar i Lanzhou. Han ble presteviet i 1949, og tilbragte mer enn 30 av sine nesten 50 års prestelige liv i fengsel. Han satt i fengsel fra 1950-årene til 1979.
I 1981 ble han hemmelig bispeviet til erkebiskop av Lanzhou i provinsen Gansu. Ikke lenge etter ble han fengslet på nytt.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Philip Yang Libai (1919-1998) *1988
== Referanser == | Philip Yang Libai eller Yang Libo (født 15. juni 1919 i fylket Gulang i Gansu i Kina, død 15. | 28 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hem | 2023-02-04 | Tore Hem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kongepokalvinnere i bryting', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i bryting', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Tore Hem (født 12. november 1944 i Oslo) er en norsk idrettsutøver som har deltatt i forskjellige øvelser i OL (gresk-romersk bryting og fristil-bryting). Han er norges mestvinnende bryter med 20 NM-gull og 10 nordiske mesterskap. Både NM og de nordiske gullene er rekorder. Han vant kongepokalen i 1970, 1971, 1974 og 1977. I 2014 tok han sølv i Veteran-VM. Dette skjedde i Beograd.
Han representerte Sportsklubben av 09.
| Tore Hem (født 12. november 1944 i Oslo) er en norsk idrettsutøver som har deltatt i forskjellige øvelser i OL (gresk-romersk bryting og fristil-bryting). Han er norges mestvinnende bryter med 20 NM-gull og 10 nordiske mesterskap. Både NM og de nordiske gullene er rekorder. Han vant kongepokalen i 1970, 1971, 1974 og 1977. I 2014 tok han sølv i Veteran-VM. Dette skjedde i Beograd.
Han representerte Sportsklubben av 09.
== Internasjonale resultater ==
EM 1969: Sølv, Gresk-romersk stil
OL 1968: 5.-plass, Gresk-romersk stil
OL 1972: 6.-plass, Gresk-romersk stil
OL 1976: 2. runde, Fristil – seier i 1. runde
OL 1976: 5.-plass, Gresk-romersk stil
Nordisk mester: 1968, 1969 og 1971
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Profil hos Norges Bryteforbund.
== Eksterne lenker ==
(en) Tore Hem – Olympedia
(en) Tore Hem – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tore Hem – FILA | Tore Hem (født 12. november 1944 i Oslo) er en norsk idrettsutøver som har deltatt i forskjellige øvelser i OL (gresk-romersk bryting og fristil-bryting). | 29 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Copeland | 2023-02-04 | William Copeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bryggere', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav'] | William Copeland (født Johan Martinius Thoresen 10. januar 1834 i Arendal, Aust-Agder, død 11. februar 1902 i Yokohama, Japan) var en norskfødt amerikansk entreprenør som hovedsakelig drev som ølbrygger.
| William Copeland (født Johan Martinius Thoresen 10. januar 1834 i Arendal, Aust-Agder, død 11. februar 1902 i Yokohama, Japan) var en norskfødt amerikansk entreprenør som hovedsakelig drev som ølbrygger.
== Liv og virke ==
Han var født og døpt som Johan Martinius Thoresen, og etter å ha gått gradene som sjømann, reiste han som ung mann til USA, der han tok amerikansk statsborgerskap og forandret navn til «William Copeland».
I 1864 bestemte han seg for å prøve sin lykke i Japan, som fra 1859 hadde åpnet seg til omverdenen etter flere hundreårs isolasjon. Det er uklart hva han drev med i Japan de første årene: ifølge noen kilder startet han først et hestevogntransportfirma og senere et melkeproduktfirma, men ifølge andre kilder arbeidet han først på en gård som drev med melkeproduksjon og deretter i et transportfirma. I 1869 kjøpte han en tomt i bydelen Yamate i Yokohama, og i 1870, etter å ha funnet en god vannkilde, startet han et bryggeri. Denne vannkilden eksisterer i dag som en tildekket brønn. Han kalte bryggeriet Spring Valley Brewery (Izumi no tani på japansk). Bydelen Yamate hadde på den tiden ekstraterritoriell status, ettersom det var i Kannai («innenfor vollen»), noe som gjorde det mulig for utlendinger å etablere firmaer.
Ølet som Copeland brygget ble meget populært blant japanere, ettersom han lagde øl som var mindre bittert enn det som ble brygget av konkurrentene. Han laget lagerøl, bayersk øl og bokkøl, i motsetningen til konkurrentene som lagde engelske ølsorter. Japanerne kalte ølet hans for «Amanuma beer sake».I 1872 reiste han hjem til Norge for å finne seg en brud. Han giftet seg med femten år gamle Anne Kristine Olsen fra Lillesand, og de reiste tilbake til Japan, men hun døde der i 1879. Under hjemreisen studerte han også nye bryggemetoder i England og på kontinentet.I 1876 inngikk han et partnerskap med tyskeren Emil Wiegand, som var en av konkurrentene, men dette varte ikke lenge.
Som resultat av at Spring Valley Brewery ikke klarte å få ordentlig fotfeste på det japanske distribusjonsmarkedet, noe som førte til økonomiske vanskeligheter, gikk bryggeriet konkurs i 1884. Han reiste da tilbake til USA. Ett år senere ble bryggeriet gjenåpnet av to engelske og to japanske entreprenører under navnet Japan Breweries Company. Firmaet heter i dag Kirin Brewery Company, Limited, og er et av Japans største ølprodusenter. I slutten av 1880-årene reiste han tilbake til Yokohama. Han giftet seg med en japansk kvinne i 1889, og åpnet Spring Valley Beer Garden ved siden av sin gamle bryggeribygning.
I 1893 emigrerte han sammen med sin japanske kone til Guatemala, der han prøvde seg med salg av japanskproduserte varer. Det ble ingen stor suksess. Ekteparet reiste tilbake til Japan i 1901, og han døde der et år senere. Kirins ansatte viser sin respekt for ham ved å legge Kirin ølbokser på hans grav i Yokohama Foreign General Cemetery hvert år på hans dødsdag den 11. februar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Copeland - Ølbryggeren ved verdens ende, Hans Morten Sundnes, Bokbyen, 2016. | William Copeland (født Johan Martinius Thoresen 10. januar 1834 i Arendal, Aust-Agder, død 11. | 30 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernetopologi | 2023-02-04 | Stjernetopologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettverksarkitektur'] | Stjernetopologi er den vanligste nettverkstopologien. I sin enkleste form har et stjernenettverk alle nodene koplet sammen i et felles punkt, som for eksempel kan være en svitsj (switch). Denne sentrale kommunikasjonssentralen og nodene som kobles til den vil kunne visualiseres som en stjerne.
Sentralen kan være enten aktiv (en switch) eller passiv (en hub). En passiv sentral videresender blindt data som mottas fra en node til alle andre noder, også tilbake til opprinnelsesnoden, noe som gjør at noden dermed må være i stand til å håndtere et 'ekko' av sine egne signaler. I en aktiv sentral styres trafikken til målnoden.
Med denne topologien vil en utstyrsfeil ved en node ikke påvirke tilkoblingen til de andre nodene, med mindre en feil oppstår med sentralen.
| Stjernetopologi er den vanligste nettverkstopologien. I sin enkleste form har et stjernenettverk alle nodene koplet sammen i et felles punkt, som for eksempel kan være en svitsj (switch). Denne sentrale kommunikasjonssentralen og nodene som kobles til den vil kunne visualiseres som en stjerne.
Sentralen kan være enten aktiv (en switch) eller passiv (en hub). En passiv sentral videresender blindt data som mottas fra en node til alle andre noder, også tilbake til opprinnelsesnoden, noe som gjør at noden dermed må være i stand til å håndtere et 'ekko' av sine egne signaler. I en aktiv sentral styres trafikken til målnoden.
Med denne topologien vil en utstyrsfeil ved en node ikke påvirke tilkoblingen til de andre nodene, med mindre en feil oppstår med sentralen.
== Fordeler ==
Bedre effektivitet: I et stjernenettverk med en aktiv sentral styres trafikken fra en node til den andre. De andre nodene trenger ikke å håndtere trafikken.
Isolasjon: For å fjerne en node fra nettverket kan den ganske enkelt kobles fra, uten at andre noder påvirkes.
Sentralisert: Da all trafikk går igjennom sentralen, er det enkelt å inspisere trafikk på nettverket.
Det er lettere å finne feil i nettverket. En kabelfeil mellom node og sentral påvirker ikke andre noder.
Å koble fra en node fra nettverket påvirker ikke de andre enhetene.
== Ulemper ==
Systemet har ingen redundans. Hvis den sentrale enheten slutter å fungere, slutter nettverket å fungere.
== Se også ==
Datanett
Ringtopologi
Busstopologi | Stjernetopologi er den vanligste nettverkstopologien. I sin enkleste form har et stjernenettverk alle nodene koplet sammen i et felles punkt, som for eksempel kan være en svitsj (switch). | 31 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amputasjon | 2023-02-04 | Amputasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgiske inngrep', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Amputasjon er fjernelse av en kroppsdel ved et traume eller ved et kirurgisk inngrep.
| Amputasjon er fjernelse av en kroppsdel ved et traume eller ved et kirurgisk inngrep.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Amputation fra Cooper's 1835 "Practice of Surgery"
Amputee Disability Federation Ireland
Amputee Coalition of America | Amputasjon er fjernelse av en kroppsdel ved et traume eller ved et kirurgisk inngrep. | 32 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhang_Side | 2023-02-04 | Zhang Side | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nanchong'] | Zhang Side (forenklet kinesisk: 张思德, tradisjonell kinesisk: 張思德, pinyin: Zhāng Sīdé; født 19. april 1915 i fylket Yilong i provinsen Sichuan i Kina, død 5. september 1944 i Ansai nær Yan'an i provinsen Shaanxi) var en soldat i Folkets frigjøringshær, den kommunistiske revolusjonshæren i Kina. Fra 1934 var han en av soldatene Mao Zedongs livgarde. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1937.
Han omkom i 1944 mens han forsøkte å berge medsoldater da en ovn brøt sammen.
Ved en berømt tale tre dager etter, med tittelen «Tjen folket», ble han minnet av Mao og fremhevet som et sinnbilde for selvoppofrelse og edelmot.
I talen siterte Mao den berømte historiker Sima Qian fra Han-dynastiets tid: «Om enn døden rammer alle mann likt, kan den være vektigere enn Taifjellet eller lettere enn en fjær» (人固有一死，或重于泰山，或轻于鸿毛。). Mao fortsatte:
«Å dø for folket er vektigere enn Taifjellet, men å arbeide for fascistene og dø for undertrykkerne er lettere enn en fjær. Kamerat Zhang Side døde for folket, og hans død var i sannhet vektigere enn Taifjellet».Devisen Tjen folket ble sammen med andre som særlig «Aldri for å gagne seg selv, alltid for å gagne andre» og «Utrettelig kamp» kjerneprinsipper innen Det kinesiske kommunistparti.
Det var i 1963 at Zhang Side ble løftet frem for alvor som et forbilde; det året opphøyet den kommunistiske partipropaganda også andre som eksempler til etterfølgelse primært for soldater, men også for folket generelt: An Yemin, Dong Cunrui, Lei Feng, Huang Jiguang og Norman Bethune. Fremhevelsen av Zhang Side skjøt fart under kulturrevolusjonen fra 1966 og fremover.
| Zhang Side (forenklet kinesisk: 张思德, tradisjonell kinesisk: 張思德, pinyin: Zhāng Sīdé; født 19. april 1915 i fylket Yilong i provinsen Sichuan i Kina, død 5. september 1944 i Ansai nær Yan'an i provinsen Shaanxi) var en soldat i Folkets frigjøringshær, den kommunistiske revolusjonshæren i Kina. Fra 1934 var han en av soldatene Mao Zedongs livgarde. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1937.
Han omkom i 1944 mens han forsøkte å berge medsoldater da en ovn brøt sammen.
Ved en berømt tale tre dager etter, med tittelen «Tjen folket», ble han minnet av Mao og fremhevet som et sinnbilde for selvoppofrelse og edelmot.
I talen siterte Mao den berømte historiker Sima Qian fra Han-dynastiets tid: «Om enn døden rammer alle mann likt, kan den være vektigere enn Taifjellet eller lettere enn en fjær» (人固有一死，或重于泰山，或轻于鸿毛。). Mao fortsatte:
«Å dø for folket er vektigere enn Taifjellet, men å arbeide for fascistene og dø for undertrykkerne er lettere enn en fjær. Kamerat Zhang Side døde for folket, og hans død var i sannhet vektigere enn Taifjellet».Devisen Tjen folket ble sammen med andre som særlig «Aldri for å gagne seg selv, alltid for å gagne andre» og «Utrettelig kamp» kjerneprinsipper innen Det kinesiske kommunistparti.
Det var i 1963 at Zhang Side ble løftet frem for alvor som et forbilde; det året opphøyet den kommunistiske partipropaganda også andre som eksempler til etterfølgelse primært for soldater, men også for folket generelt: An Yemin, Dong Cunrui, Lei Feng, Huang Jiguang og Norman Bethune. Fremhevelsen av Zhang Side skjøt fart under kulturrevolusjonen fra 1966 og fremover.
== Eksterne lenker ==
Posters med Zhang Side
Talen Tjen Folket til minne om Zhang Side | Zhang Side (forenklet kinesisk: 张思德, tradisjonell kinesisk: 張思德, pinyin: Zhāng Sīdé; født 19. april 1915 i fylket Yilong i provinsen Sichuan i Kina, død 5. | 33 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utdanningsniv%C3%A5 | 2023-02-04 | Utdanningsnivå | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanning'] | Utdanningsnivå er en internasjonal term som, basert på antall års skolegang, og høyeste fullførte utdanning, defineres i gruppene:
Grunnskolenivå
Videregående nivå
Universitets- og høyskolenivå
| Utdanningsnivå er en internasjonal term som, basert på antall års skolegang, og høyeste fullførte utdanning, defineres i gruppene:
Grunnskolenivå
Videregående nivå
Universitets- og høyskolenivå
== Bruk ==
Utdanningsnivået brukes blant annet for å måle sosiale ulikheter i helse. Generelt sagt har befolkningsgrupper med større andel grunnskolenivå dårligere sosial helse enn grupper med høyere utdanningsnivå. I Norge viser statistikk at Oslo og Akershus har størst representasjon innenfor høyt utdanningsnivå, mens Nord-Norge og Hedmark har størst representasjon innenfor lavt utdanningsnivå.
== Referanser == | Utdanningsnivå er en internasjonal term som, basert på antall års skolegang, og høyeste fullførte utdanning, defineres i gruppene: | 34 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevgenij_Nabokov | 2023-02-04 | Jevgenij Nabokov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Ishockeyspillere for San Jose Sharks', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Øst-Kasakhstan oblast', 'Kategori:Russiske ishockeyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-07'] | Jevgenij Viktorovitsj Nabokov (russisk: Евге́ний Ви́кторович Набо́ков; født 25. juli, 1975 i Ust-Kamenogorsk, U.S.S.R., nå Kasakhstan), er en profesjonell ishockey målvakt som spiller for San Jose Sharks i National Hockey League.
Nabokov ble valgt av San Jose i NHL Entry Draft 1994 (9 runde, 219 over alle). Når han startet å spille i Nord-Amerika, kalte han seg John, i stedet for Evgeni i frykt for at engelsk-talende ville ha problemer med uttalelsen av navnet. Uansett varte denne forandringen ikke lenge.
Gjennom seks sesonger i NHL, alle med San Jose, har Nabokov blitt the Sharks leder i nesten alle målvakt-kategorier, inkludert kamper spilt, seiere og holdte nuller.
| Jevgenij Viktorovitsj Nabokov (russisk: Евге́ний Ви́кторович Набо́ков; født 25. juli, 1975 i Ust-Kamenogorsk, U.S.S.R., nå Kasakhstan), er en profesjonell ishockey målvakt som spiller for San Jose Sharks i National Hockey League.
Nabokov ble valgt av San Jose i NHL Entry Draft 1994 (9 runde, 219 over alle). Når han startet å spille i Nord-Amerika, kalte han seg John, i stedet for Evgeni i frykt for at engelsk-talende ville ha problemer med uttalelsen av navnet. Uansett varte denne forandringen ikke lenge.
Gjennom seks sesonger i NHL, alle med San Jose, har Nabokov blitt the Sharks leder i nesten alle målvakt-kategorier, inkludert kamper spilt, seiere og holdte nuller.
== Karriere ==
=== Russland og juniorhockey ===
San Jose's hovedspeider Tim Burke så Nabokov på en reise til Russland når Burke egentlig skulle speide på en annen spiller. Han ble valgt sent i den niende runden, og da hadde the Sharks aldri sett han spille; uansett var de mer interessert i kunstene til Nabokovs far, en profesjonell målvakt som spilte 18 år i Kasakhstan.
=== San Jose Sharks ===
Etter noen få år i AHL spilte Nabokov sin første NHL-kamp den 1. januar 2000 stoppet han sine første fire skudd og alle straffene, når han erstattet Steve Shields i en kamp mot Nashville Predators.
== Karrierestatistikk ==
=== Grunnserie ===
=== Internasjonal statistikk ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jevgenij Nabokov – Olympedia
(en) Jevgenij Nabokov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jevgenij Nabokov – National Hockey League (NHL)
(en) Jevgenij Nabokov – Eurohockey.com
(en) Jevgenij Nabokov – Hockeydb.com
(en) Jevgenij Nabokov – Hockey-Reference.com
(en) Jevgenij Nabokov – Eliteprospects.com | Russland Kasakhstan | 35 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario | 2023-02-04 | Mario | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor designer hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skuespiller hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor stemme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Mario-serien', 'Kategori:Mario', 'Kategori:Rørleggere'] | Mario (マリオ, Mario) er en videospillfigur skapt av Shigeru Miyamoto for Nintendo. Han dukket først opp i Donkey Kong, hvor hans offisielle navn var Jumpman. Mario var opprinnelig avbildet med todimensjonelle strukturer, men i senere spill er han en tredimensjonal, polygonal figur. På grunn av den vanlige henvisningen til at han og den yngre broren hans Luigi blir kalt «Mario Brothers» (norsk: Mariobrødrene), i tillegg til at Luigi har blitt referert til som Luigi Mario, har det blitt spekulert i at hans fulle navn er Mario Mario. Mario ble i 2011 kåret til tidenes beste spillfigur i en undersøkelse gjennomført for Guinness rekordbok: Gamer's Edition.Mario fremstilles oftest som en kort og lubben italiensk rørlegger bosatt i Mushroom Kingdom (norsk: Soppriket), hvor han anses som en helt blant innbyggerne. Han er best kjent for stadig å forpurre den onde Bowsers planer, som i de fleste tilfeller innebærer å kidnappe Prinsesse Peach og ta over makten i Mushroom Kingdom. Mario er også godt kjent for hans modige personlighet, entusiastiske holdning og uventede smidighet. Mario samarbeider ofte med broren Luigi, og har et nært forhold til Prinsesse Peach som han ved flere anledninger har reddet. Mario har også en ond dobbeltgjenger ved navn Wario.
Som Nintendos maskot er Mario en av de lettest gjenkjennelige figurene i videospillhistorien, og hans visuelle fremtoning assosieres sterkt med videospill. Mario har vært med i over 200 spill, hvorav flere storselgere. Foruten plattformspillene som han tradisjonelt knyttes til, har Mario også opptrådt i videospill tilhørende andre sjangre. Blant disse kan nevnes Mario Kart-serien, flere av Nintendos arkadesportsspill (eks. Mario Tennis- og Mario Golf-seriene) og en rekke Mario-rollespill (RPG-er) (blant annet Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars, Paper Mario-serien, Mario & Luigi: Superstar Saga og oppfølgeren Mario & Luigi: Partners in Time). Ved siden av de originale spillene, TV-serier, film og tegneserieblader, har Mario også gitt opphav til en rekke andre produkter.
| Mario (マリオ, Mario) er en videospillfigur skapt av Shigeru Miyamoto for Nintendo. Han dukket først opp i Donkey Kong, hvor hans offisielle navn var Jumpman. Mario var opprinnelig avbildet med todimensjonelle strukturer, men i senere spill er han en tredimensjonal, polygonal figur. På grunn av den vanlige henvisningen til at han og den yngre broren hans Luigi blir kalt «Mario Brothers» (norsk: Mariobrødrene), i tillegg til at Luigi har blitt referert til som Luigi Mario, har det blitt spekulert i at hans fulle navn er Mario Mario. Mario ble i 2011 kåret til tidenes beste spillfigur i en undersøkelse gjennomført for Guinness rekordbok: Gamer's Edition.Mario fremstilles oftest som en kort og lubben italiensk rørlegger bosatt i Mushroom Kingdom (norsk: Soppriket), hvor han anses som en helt blant innbyggerne. Han er best kjent for stadig å forpurre den onde Bowsers planer, som i de fleste tilfeller innebærer å kidnappe Prinsesse Peach og ta over makten i Mushroom Kingdom. Mario er også godt kjent for hans modige personlighet, entusiastiske holdning og uventede smidighet. Mario samarbeider ofte med broren Luigi, og har et nært forhold til Prinsesse Peach som han ved flere anledninger har reddet. Mario har også en ond dobbeltgjenger ved navn Wario.
Som Nintendos maskot er Mario en av de lettest gjenkjennelige figurene i videospillhistorien, og hans visuelle fremtoning assosieres sterkt med videospill. Mario har vært med i over 200 spill, hvorav flere storselgere. Foruten plattformspillene som han tradisjonelt knyttes til, har Mario også opptrådt i videospill tilhørende andre sjangre. Blant disse kan nevnes Mario Kart-serien, flere av Nintendos arkadesportsspill (eks. Mario Tennis- og Mario Golf-seriene) og en rekke Mario-rollespill (RPG-er) (blant annet Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars, Paper Mario-serien, Mario & Luigi: Superstar Saga og oppfølgeren Mario & Luigi: Partners in Time). Ved siden av de originale spillene, TV-serier, film og tegneserieblader, har Mario også gitt opphav til en rekke andre produkter.
== Opptredener ==
=== I videospill ===
Marios første rolle var som helten i Donkey Kong fra 1981. I Japan var han bare kjent som «Jumpman». Spillet var så vellykket at han fikk hovedrollen sammen med sin høyere, yngre bror Luigi i spin-off-en, Mario Bros., som inkluderte en simultan tospillermodus. I Donkey Kong Junior var han en skurk, og i sluttscenen ble han beseiret. Hans neste opptreden var i Super Mario Bros. for den vellykkede konsollen Nintendo Entertainment System (NES). Super Mario Bros. solgte over 40 millioner kopier og ble det best selgende videospillet noensinne. Spillet har siden vært på mange andre forskjellige Nintendo-konsoller. Tilsammen har Mario-spill solgt omtrent 281 millioner kopier over hele verden. Super Mario Bros. 3 holder rekorden for flest solgte kopier, med 18 millioner kopier solgt. Mario og vennene hans opptrådte også i noen av de senere Game & Watch-spillene. I 1996 hadde Mario hovedrollen i det tredimensjonelle Nintendo 64-spillet Super Mario 64. Spillet ble vurdert av mange som det beste videospillet noensinne.
så er det mariospillene til GameCube. deriblant har vi 3Dspillet Super Mario Sunshine, Mario Golf, Mario Tennis, Mario Fotball, og dansespillet Dance Dance Revolution Mario Mix.. Mario har utforsket nesten alle videospillsjangre. Ved siden av plattformspill, har den modige rørleggeren også vært med i puslespill, bilspill, sportsspill, slåss-spill, rollespill, undervisningsspill og mange flere. Mario-spill til Nintendo Wii inkluderer følgende: Super Smash Bros. Brawl, Mario Kart Wii,
Super Mario Galaxy,New Super Mario Bros Wii, Super Mario Galaxy 2, Mario and Sonic at the olympic winter games. Til konsollen Wii U er det Super Smash Bros., New Super Mario Bros. U, Super Luigi Bros. og Super Mario 3D World.
=== Opptredener ved siden av Nintendo-konsoller ===
Nintendo holder opphavsretten til Mario i mange nasjoner og beholdt disse rettighetene for deres egen bruk med få utelatelser. Likevel opptrådte Mario i noen få utdannings PC-spill i USA, som for eksempel Mario Teaches Typing. Philips lagde flere spill, som for eksempel Hotel Mario, med Nintendo-figurer for deres CD-i. Mario Is Missing!, enda et PC-spill, ble senere tilgjengelig til NES og Super NES.
== Karakteristikker ==
Mario er en rørlegger motivert av en rettsbevissthet, selv om han til tider har blitt beskrevet som en doktor og en rekke andre profesjoner. Han startet med ferdigheten å hoppe høyt, og fikk flere ferdigheter, som for eksempel å kaste ildkuler og evnen til å fly, i påfølgende spill. Han ble også til forskjellige spillbare versjoner, inkludert «Frog suit Mario», «Tanooki suit Mario» og «Metal Mario», gjennom bruk av power-ups. I eventyrspill har Mario brukt forskjellige teknikker for å beseire fiender og løse mysterier i sine spill. Marios utseende har forandret seg opp gjennom årene.
Mario fikk de spesielle hoppe-evnene sine en dag han skulle fikse et rør på slottet i Mushroom Kingdom. Som belønning fikk Mario og Luigi lov til å se seg rundt i slottet. Der lå en eldgammel sopp med utrolige krefter. Og storspisere tar gjerne det som ingen har tatt noe av. Mario har gjennom tidene fått nye egenskaper som høydehopp, spinning, kraftige hammerslag og mange andre unike egenskaper.
== Mario på TV ==
Mario var med i den animerte TV-serien The Super Mario Bros. Super Show!, hvor tidligere World Wrestling Federation-manager «Captain» Lou Albano spilte rollen som Mario. Serien ble sendt på Fox Kids.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mario hos Giant Bomb
Super Mario Wiki | Mario kan vise til: | 36 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario | 2023-02-04 | Mario | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor designer hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skuespiller hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor stemme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Mario-serien', 'Kategori:Mario', 'Kategori:Rørleggere'] | Mario (マリオ, Mario) er en videospillfigur skapt av Shigeru Miyamoto for Nintendo. Han dukket først opp i Donkey Kong, hvor hans offisielle navn var Jumpman. Mario var opprinnelig avbildet med todimensjonelle strukturer, men i senere spill er han en tredimensjonal, polygonal figur. På grunn av den vanlige henvisningen til at han og den yngre broren hans Luigi blir kalt «Mario Brothers» (norsk: Mariobrødrene), i tillegg til at Luigi har blitt referert til som Luigi Mario, har det blitt spekulert i at hans fulle navn er Mario Mario. Mario ble i 2011 kåret til tidenes beste spillfigur i en undersøkelse gjennomført for Guinness rekordbok: Gamer's Edition.Mario fremstilles oftest som en kort og lubben italiensk rørlegger bosatt i Mushroom Kingdom (norsk: Soppriket), hvor han anses som en helt blant innbyggerne. Han er best kjent for stadig å forpurre den onde Bowsers planer, som i de fleste tilfeller innebærer å kidnappe Prinsesse Peach og ta over makten i Mushroom Kingdom. Mario er også godt kjent for hans modige personlighet, entusiastiske holdning og uventede smidighet. Mario samarbeider ofte med broren Luigi, og har et nært forhold til Prinsesse Peach som han ved flere anledninger har reddet. Mario har også en ond dobbeltgjenger ved navn Wario.
Som Nintendos maskot er Mario en av de lettest gjenkjennelige figurene i videospillhistorien, og hans visuelle fremtoning assosieres sterkt med videospill. Mario har vært med i over 200 spill, hvorav flere storselgere. Foruten plattformspillene som han tradisjonelt knyttes til, har Mario også opptrådt i videospill tilhørende andre sjangre. Blant disse kan nevnes Mario Kart-serien, flere av Nintendos arkadesportsspill (eks. Mario Tennis- og Mario Golf-seriene) og en rekke Mario-rollespill (RPG-er) (blant annet Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars, Paper Mario-serien, Mario & Luigi: Superstar Saga og oppfølgeren Mario & Luigi: Partners in Time). Ved siden av de originale spillene, TV-serier, film og tegneserieblader, har Mario også gitt opphav til en rekke andre produkter.
| Mario (マリオ, Mario) er en videospillfigur skapt av Shigeru Miyamoto for Nintendo. Han dukket først opp i Donkey Kong, hvor hans offisielle navn var Jumpman. Mario var opprinnelig avbildet med todimensjonelle strukturer, men i senere spill er han en tredimensjonal, polygonal figur. På grunn av den vanlige henvisningen til at han og den yngre broren hans Luigi blir kalt «Mario Brothers» (norsk: Mariobrødrene), i tillegg til at Luigi har blitt referert til som Luigi Mario, har det blitt spekulert i at hans fulle navn er Mario Mario. Mario ble i 2011 kåret til tidenes beste spillfigur i en undersøkelse gjennomført for Guinness rekordbok: Gamer's Edition.Mario fremstilles oftest som en kort og lubben italiensk rørlegger bosatt i Mushroom Kingdom (norsk: Soppriket), hvor han anses som en helt blant innbyggerne. Han er best kjent for stadig å forpurre den onde Bowsers planer, som i de fleste tilfeller innebærer å kidnappe Prinsesse Peach og ta over makten i Mushroom Kingdom. Mario er også godt kjent for hans modige personlighet, entusiastiske holdning og uventede smidighet. Mario samarbeider ofte med broren Luigi, og har et nært forhold til Prinsesse Peach som han ved flere anledninger har reddet. Mario har også en ond dobbeltgjenger ved navn Wario.
Som Nintendos maskot er Mario en av de lettest gjenkjennelige figurene i videospillhistorien, og hans visuelle fremtoning assosieres sterkt med videospill. Mario har vært med i over 200 spill, hvorav flere storselgere. Foruten plattformspillene som han tradisjonelt knyttes til, har Mario også opptrådt i videospill tilhørende andre sjangre. Blant disse kan nevnes Mario Kart-serien, flere av Nintendos arkadesportsspill (eks. Mario Tennis- og Mario Golf-seriene) og en rekke Mario-rollespill (RPG-er) (blant annet Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars, Paper Mario-serien, Mario & Luigi: Superstar Saga og oppfølgeren Mario & Luigi: Partners in Time). Ved siden av de originale spillene, TV-serier, film og tegneserieblader, har Mario også gitt opphav til en rekke andre produkter.
== Opptredener ==
=== I videospill ===
Marios første rolle var som helten i Donkey Kong fra 1981. I Japan var han bare kjent som «Jumpman». Spillet var så vellykket at han fikk hovedrollen sammen med sin høyere, yngre bror Luigi i spin-off-en, Mario Bros., som inkluderte en simultan tospillermodus. I Donkey Kong Junior var han en skurk, og i sluttscenen ble han beseiret. Hans neste opptreden var i Super Mario Bros. for den vellykkede konsollen Nintendo Entertainment System (NES). Super Mario Bros. solgte over 40 millioner kopier og ble det best selgende videospillet noensinne. Spillet har siden vært på mange andre forskjellige Nintendo-konsoller. Tilsammen har Mario-spill solgt omtrent 281 millioner kopier over hele verden. Super Mario Bros. 3 holder rekorden for flest solgte kopier, med 18 millioner kopier solgt. Mario og vennene hans opptrådte også i noen av de senere Game & Watch-spillene. I 1996 hadde Mario hovedrollen i det tredimensjonelle Nintendo 64-spillet Super Mario 64. Spillet ble vurdert av mange som det beste videospillet noensinne.
så er det mariospillene til GameCube. deriblant har vi 3Dspillet Super Mario Sunshine, Mario Golf, Mario Tennis, Mario Fotball, og dansespillet Dance Dance Revolution Mario Mix.. Mario har utforsket nesten alle videospillsjangre. Ved siden av plattformspill, har den modige rørleggeren også vært med i puslespill, bilspill, sportsspill, slåss-spill, rollespill, undervisningsspill og mange flere. Mario-spill til Nintendo Wii inkluderer følgende: Super Smash Bros. Brawl, Mario Kart Wii,
Super Mario Galaxy,New Super Mario Bros Wii, Super Mario Galaxy 2, Mario and Sonic at the olympic winter games. Til konsollen Wii U er det Super Smash Bros., New Super Mario Bros. U, Super Luigi Bros. og Super Mario 3D World.
=== Opptredener ved siden av Nintendo-konsoller ===
Nintendo holder opphavsretten til Mario i mange nasjoner og beholdt disse rettighetene for deres egen bruk med få utelatelser. Likevel opptrådte Mario i noen få utdannings PC-spill i USA, som for eksempel Mario Teaches Typing. Philips lagde flere spill, som for eksempel Hotel Mario, med Nintendo-figurer for deres CD-i. Mario Is Missing!, enda et PC-spill, ble senere tilgjengelig til NES og Super NES.
== Karakteristikker ==
Mario er en rørlegger motivert av en rettsbevissthet, selv om han til tider har blitt beskrevet som en doktor og en rekke andre profesjoner. Han startet med ferdigheten å hoppe høyt, og fikk flere ferdigheter, som for eksempel å kaste ildkuler og evnen til å fly, i påfølgende spill. Han ble også til forskjellige spillbare versjoner, inkludert «Frog suit Mario», «Tanooki suit Mario» og «Metal Mario», gjennom bruk av power-ups. I eventyrspill har Mario brukt forskjellige teknikker for å beseire fiender og løse mysterier i sine spill. Marios utseende har forandret seg opp gjennom årene.
Mario fikk de spesielle hoppe-evnene sine en dag han skulle fikse et rør på slottet i Mushroom Kingdom. Som belønning fikk Mario og Luigi lov til å se seg rundt i slottet. Der lå en eldgammel sopp med utrolige krefter. Og storspisere tar gjerne det som ingen har tatt noe av. Mario har gjennom tidene fått nye egenskaper som høydehopp, spinning, kraftige hammerslag og mange andre unike egenskaper.
== Mario på TV ==
Mario var med i den animerte TV-serien The Super Mario Bros. Super Show!, hvor tidligere World Wrestling Federation-manager «Captain» Lou Albano spilte rollen som Mario. Serien ble sendt på Fox Kids.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mario hos Giant Bomb
Super Mario Wiki | Mario er en italiensk og spansk form av mannsnavnet Marius, som kan ha opphav i det romerske slektsnavnet Marius eller det kan være en maskulin form av kvinnenavnet Maria. Betydningen av navnet er usikker. | 37 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chenla | 2023-02-04 | Chenla | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kambodsjas historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere land i Asia'] | Chenla (khmer: ចេនឡា), bedre kjent som Zhenla (真腊) på kinesisk og Chân Lạp på vietnamesisk, var et tidlig kambodsjansk kongedømme som eksisterte fra 550 – 802 e.Kr.
Chenla var til å begynne med en vasallstat til Funan (ca. 550 e.Kr), men oppnådde over de neste 60 årene sin uavhengighet og til slutt erobret det hele Funan og absorberte dets folk og kultur. Svekkelsen av Funan på dette tidspunktet kan i stor grad forklares ved fjerntliggende hendelser: sammenbruddet av Romerriket og senere handelsruter mellom Middelhavet og Kina.
I 613 ble Isanapura den første hovedstaden i det nye imperiet. Chenla ble senere delt i en nordlig og en sørlig stat, kjent som «Innlands-Chenla» og «Chenla ved havet». Champassakprovinsen i det som i dag er Laos var sentrum i den nordlige delen, mens territoriene ved Mekongdeltaet og langs kysten tilhørte den sørlige delen. Flere mindre stater brøt av fra Nord- og Sør-Chenla i 715, noe som førte til en ytterligere svekkelse av regionen.
| Chenla (khmer: ចេនឡា), bedre kjent som Zhenla (真腊) på kinesisk og Chân Lạp på vietnamesisk, var et tidlig kambodsjansk kongedømme som eksisterte fra 550 – 802 e.Kr.
Chenla var til å begynne med en vasallstat til Funan (ca. 550 e.Kr), men oppnådde over de neste 60 årene sin uavhengighet og til slutt erobret det hele Funan og absorberte dets folk og kultur. Svekkelsen av Funan på dette tidspunktet kan i stor grad forklares ved fjerntliggende hendelser: sammenbruddet av Romerriket og senere handelsruter mellom Middelhavet og Kina.
I 613 ble Isanapura den første hovedstaden i det nye imperiet. Chenla ble senere delt i en nordlig og en sørlig stat, kjent som «Innlands-Chenla» og «Chenla ved havet». Champassakprovinsen i det som i dag er Laos var sentrum i den nordlige delen, mens territoriene ved Mekongdeltaet og langs kysten tilhørte den sørlige delen. Flere mindre stater brøt av fra Nord- og Sør-Chenla i 715, noe som førte til en ytterligere svekkelse av regionen.
== Kilder ==
«"Chenla (Pre-Angkor Era)". History of Cambodia». Besøkt 21. juni 2004.
«"The State of Zhenla" History of the Khmer People.». Arkivert fra originalen 26. april 2006. Besøkt 20. april 2006.
Marilia Albanese (2006): The Treasures of Angkor. ISBN 88-544-0117-X | Chenla (khmer: ចេនឡា), bedre kjent som Zhenla (真腊) på kinesisk og Chân Lạp på vietnamesisk, var et tidlig kambodsjansk kongedømme som eksisterte fra 550 – 802 e.Kr. | 38 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plen | 2023-02-04 | Plen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hagebruk', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | En plen er et område plantet med gress som er klippet til en lav og jevn høyde. Plener kan anlegges for forskjellige typer bruk, som rekreasjon, dekorasjon eller sport. En plen anlagt for bruk til idrettsformål kalles som regel en gressmatte. | En plen er et område plantet med gress som er klippet til en lav og jevn høyde. Plener kan anlegges for forskjellige typer bruk, som rekreasjon, dekorasjon eller sport. En plen anlagt for bruk til idrettsformål kalles som regel en gressmatte. | En plen er et område plantet med gress som er klippet til en lav og jevn høyde. Plener kan anlegges for forskjellige typer bruk, som rekreasjon, dekorasjon eller sport. | 39 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_M%C3%B8llerhaug | 2023-02-04 | Nicholas Møllerhaug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Norske låtskrivere'] | Nicholas H. Møllerhaug (født 8. oktober 1974) er en norsk kulturleder, skribent, kurator, konseptutvikler, låtskriver, DJ og musiker (cello og vokal) fra Haugesund. Han er medlem av Norsk kulturråd – utvalg for Rom for Kunst – og landsstyret i Ny Musikk.
Møllerhaug bor i Bergen, og vokste opp i Grinde, Tysvær kommune, Hammerfest og i Haugesund. Han har bodd lengre perioder i India, Tyrkia, Italia og USA.
| Nicholas H. Møllerhaug (født 8. oktober 1974) er en norsk kulturleder, skribent, kurator, konseptutvikler, låtskriver, DJ og musiker (cello og vokal) fra Haugesund. Han er medlem av Norsk kulturråd – utvalg for Rom for Kunst – og landsstyret i Ny Musikk.
Møllerhaug bor i Bergen, og vokste opp i Grinde, Tysvær kommune, Hammerfest og i Haugesund. Han har bodd lengre perioder i India, Tyrkia, Italia og USA.
== Arbeid ==
Programsjef (2008-2012) i Festspillene i Bergen
Festivalsjef i Borealisfestivalen (2005–2008).
Festivalsjef Music Factory (2002–2004)
Festivalsjef for Trollofonen (2001–2006)
Leder Ny Musikk Bergen (2003–05)
Skribent i en rekke norske aviser og tidsskrift; Morgenkåsør i NRK P2. Foredragsholder.
== Samarbeide ==
Møllerhaug har blant annet samarbeidet med artister/kunstnere/band som:
Mike Patton
Jon Fosse
Kjartan Slettemark
Frode Grytten
Matmos
Nils Økland
Gabriel Fliflet
Skatebård
Einar Økland
Lasse Marhaug
Datarock
Terry Riley
Christian Fennesz
Sigbjørn Apeland
Biosphere
Kjell Askildsen
Stephen O'Malley
Sunn O)))
== Konsept/Prosjekt ==
Møllerhaug har initiert/utviklet konsept og -prosjekt som Landmark, Rural Readers, Fuglemontage, Bergen Elektroniske Travpark, Trollofon, Pilota.fm, Motorferga OS (Kaptein Ragnar Hovland), Myggbase for Kalkutta og Finnmark, Arkivsirkus, Bollyfoni, Splatterkammer, Dømkirke feat Sunn O))), Biosphere vs Bergen Filharmoniske Orkester samt en rekke prosjekt for Festspillene i Bergen.
== Diskografi ==
Møllerhaug er assosiert medlem i elektronika-duoen Alog. Han medvirker på følgende plater (cello, vokal og låtskriving):
Miniatures (Rune Grammofon, 2005)
Catch That Totem! (1998–2005) (Melektronikk, 2005) Samleplate/remiks
Islands of Memory (Creaked Records, 2006) EP
Just Recording (2006) Kun utgitt som LP i begrenset opplag
Amateur (Rune Grammofon, 2007)
Every Word Was Once an Animal (Fat Cat Records, 2009)
Unemployed (Rune Grammofon, 2011)Deltar påPhonophani: Oak or Rock (2004)
Sunn O))): Dømkirke (2008)
Rune Grammofon: Twenty Centuries of Stony Sleep (2010)
Biosphere: N-Plants (2011)
== Priser/Nominasjoner ==
Bergensprisen 2003 (Nominert) (for Klubb Pilota)
Spellemannprisen 2005 for Alog sitt album Miniatures
Spellemannprisen 2007 (Nominert) for Alog sitt album Amateur
Visueltprisen 2008 Gull – for identitetsdesign Borealisfestivalen – i samarbeid med Magnus Voll Mathiassen
Visueltprisen 2008 Sølv – for typografi til Borealisfestivalen – i samarbeid med Magnus Voll Mathiassen
Trollofon kåret til et av 2000-tallets viktigste norske kunstprosjekt (Kunstkritikk.no – januar 2010)
== Bibliografi ==
Stupet - Leif Grungs krig (Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2016) | Nicholas H. Møllerhaug (født 8. | 40 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abaddon | 2023-02-04 | Abaddon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Engler', "Kategori:Johannes' åpenbaring"] | For black metal trommeslageren, se: Tony Bray
Abaddon eller Abbaton (hebraisk אבדון Avaddon, gresk Apollyon, latin Exterminans, som betyr «ødeleggeren») er en engel som omtales i Bibelens Johannes' åpenbaring 9:1-11 som «avgrunnens engel» og som herskeren over de ødeleggende gresshoppesvermene.
I tekstsamlinger fra det koptiske Merkuriusklosteret i Edfu i Egypt er det funnet en preken «Om dødsengelen Abbaton» som (trolig med urette) tilskrives biskop Timoteus av Alexandria, og hvor det omtales og siteres fra en ikke-eksisterende bok kalt Dødsengelen Abbatons innsettelse som skulle finnes i det like ikke-eksisterende «Apostlenes bibliotek» i Jerusalem. Hovedtemaet i teksten er at engelen Muriel er til stede ved skapelsen av menneskene og syndefallet, og at engelen etter syndefallet skifter navn til Abbaton og blir «konge over menneskeheten» og «selveste dødsengelen, som henter menneskenes sjeler når de dør.»Den andre oldkirkelige teksten som skildrer Abaddon er det apokryfe Bartolomeusevangeliet, hvor det sies at denne engelen er til stede i Jesu grav i oppstandelsesøyeblikket.
| For black metal trommeslageren, se: Tony Bray
Abaddon eller Abbaton (hebraisk אבדון Avaddon, gresk Apollyon, latin Exterminans, som betyr «ødeleggeren») er en engel som omtales i Bibelens Johannes' åpenbaring 9:1-11 som «avgrunnens engel» og som herskeren over de ødeleggende gresshoppesvermene.
I tekstsamlinger fra det koptiske Merkuriusklosteret i Edfu i Egypt er det funnet en preken «Om dødsengelen Abbaton» som (trolig med urette) tilskrives biskop Timoteus av Alexandria, og hvor det omtales og siteres fra en ikke-eksisterende bok kalt Dødsengelen Abbatons innsettelse som skulle finnes i det like ikke-eksisterende «Apostlenes bibliotek» i Jerusalem. Hovedtemaet i teksten er at engelen Muriel er til stede ved skapelsen av menneskene og syndefallet, og at engelen etter syndefallet skifter navn til Abbaton og blir «konge over menneskeheten» og «selveste dødsengelen, som henter menneskenes sjeler når de dør.»Den andre oldkirkelige teksten som skildrer Abaddon er det apokryfe Bartolomeusevangeliet, hvor det sies at denne engelen er til stede i Jesu grav i oppstandelsesøyeblikket.
== Referanser == | Abaddon eller Abbaton (hebraisk אבדון Avaddon, gresk Apollyon, latin Exterminans, som betyr «ødeleggeren») er en engel som omtales i Bibelens Johannes' åpenbaring 9:1-11 som «avgrunnens engel» og som herskeren over de ødeleggende gresshoppesvermenebibel.no Joh Åp 11. | 41 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_(navn) | 2023-02-04 | Helin (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Helin er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
en opprinnelig estisk kortform av kvinnenavnet Helene, et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «den skinnende».
et kurdisk kvinnenavn som betyr «fuglerede».Helin er også et etternavn.
| Helin er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
en opprinnelig estisk kortform av kvinnenavnet Helene, et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «den skinnende».
et kurdisk kvinnenavn som betyr «fuglerede».Helin er også et etternavn.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Helin og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Helin Avşar, tyrkisk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Helin
(en) Think Baby Names: Helin | | kjønn = kvinne | 42 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nessa_(Rogaland) | 2023-02-04 | Nessa (Rogaland) | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Hjelmeland', 'Kategori:Sider med kart'] | Nessa er ei lita bygd i Hjelmeland kommune i Rogaland. Den ligger ved nordsiden av Årdalsfjorden, og er endepunkt for fylkesvei 640. Bygda har 37 innbyggere, og har også mange besøkende hytteturister gjennom hele året. | Nessa er ei lita bygd i Hjelmeland kommune i Rogaland. Den ligger ved nordsiden av Årdalsfjorden, og er endepunkt for fylkesvei 640. Bygda har 37 innbyggere, og har også mange besøkende hytteturister gjennom hele året. | Nessa er ei lita bygd i Hjelmeland kommune i Rogaland. Den ligger ved nordsiden av Årdalsfjorden, og er endepunkt for fylkesvei 640. | 43 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papirkvaliteter | 2023-02-04 | Papirkvaliteter | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Papirsorter'] | Dette er en liste over papirkvaliteter og -typer. Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirtyper med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.
Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøket og bestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.
| Dette er en liste over papirkvaliteter og -typer. Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirtyper med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.
Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøket og bestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.
== Tegnepapir ==
Tegnepapir finnes i ei lang rekke kvaliteter, fra tykt akvarellpapir med ru overflate som tåler mye vann, solide, kartongliknende papirer til tynt, glatt skissepapir. Tegnepapir er tilpasset tegneredskapet, for eksempel mykt papir til blyant og hardere eller glattere til penn.
Kalkérpapir eller tracingpapir er gjennomsiktig papir brukt til kalkering, det vil si kopiering av mønstre og figurer ved å legge over originalen og etter etter. Oljepapir er påsmurt tynn oljefarge på den ene sida og dermed gjort gjennomsiktig.
== Skrivepapir og liknende ==
Skrivepapir er all slags papir til å skrive på. Det er som regel tynt, sterkt papir med eller uten linjer. Skrivepapir selges som kontorpapir i standardformater, i papirblokker eller hefter.
Brevpapir er skriveark i små formater til skrive brev på. Aerogram eller luftpostbrev var tidligere en type brevpapir som var lagd av svært tynt papir og kunne brettes til en konvolutt.
Forretningspapir var en tidligere betegnelse på fint, hvitt skrivepapir
Dokumentpapir er papir i et spesielt format og av god kvalitet til å skrive juridiske dokumenter på.
Protokollpapir er sterkt papir i protokollbøker.
Rute- eller millimeterpapir er tegne- og skivepapir påtrykt et rutemønster til teknisk tegning og annet.
Notepapir er påtrykt notelinjer.
Kladdepapir er tegne- eller skrivepapir av dårlig kvalitet beregnet til å kladde på.
Trekkpapir eller sugepapir inneholder ikke lim og fyllstoff og har stor sugeevne. Det brukes blant annet for å suge opp og tørke blekk når en skriver eller tegner. Betegnelsen trekkpapir ble tidligere også brukt om veggtapet.
== Formingspapir ==
Farget eller tonet papir er laget ved å tilsette fargepigmenter i papirmassen. Det kan også være papir som er påført et lag maling eller farget kritt (kridert).
Naturpapir er ufarget papir som likevel kan ha fargetoner etter for eksempel fargede kluter og bomullsstoffer som er brukt som papirmasse.
Gullpapir er forgylt papir.
Brokadepapir er varebetegnelse for papir med gull- eller sølvmønster.
Silkepapir er svært tynt papir uten lim. Det er ofte farget.
Kreppapir er papir som er kreppet, det vil si trukket sammen og gitt en krusete overflate. Det er ofte farget og brukes til dekorasjoner og annet.
Rispapir eller japanpapir er laget av risstrå, hamp eller andre plantematerialer.
Glanspapir er papir med skinnende fargebelegg på den ene sida. Det kan for eksempel brukes til å lage juletrepynt.
Glacépapir er farget papir med matt glans.
Perlemorpapir er grått, satengert papir som er belagt med perleessens.
Taftpapir er papir som er kraftig glittet og farget på én eller på begge sider.
Marmorert papir er papir som er påført marmorert maling. Det brukes som dekorasjonspapir, for eksempel til decoupage og som forsatspapir i gamle bøker.
Fernisspapir er papir gjennomtrukket med ferniss av linolje.
Skabelon- eller sjablongpapir er tjukt papir til å lage sjablonger av.
Kartongpapir er tynn kartong.
Gummipapir er gummiert på den ene sida og kan vætes og klistres fast.
== Trykkpapir ==
Trykkpapir er beregnet til å trykke bøker, blader og trykksaker. Trykkpapir varierer i tykkelse, vekt, farge og overflatestruktur, fra kostbart magasinpapir til billig avispapir.
Rotasjonspapir er papir som er framstilt i store ruller. Det brukes blant annet til avispapir.
Regalpapir er papir i stort format.
Indiapapir er sterkt, tynt papir. Det kan også kalles bibeltrykkpapir.
== Kopi- og fotopapir ==
Kopi- eller kopieringspapir kan enten være tynt kontorpapir i standardformater beregnet til å kopiere på, altså til å bruke i kopimaskiner og skrivere, eller tynt papir til å kopiere med, det vil si belagt med grafitt på baksida.
Karbonpapir er slikt karbonisert papir som en kan bruke til gjennomslagskopier når en skriver på skrivemaskin.
Grafittpapir er kopipapir som er overstrøket med et lag grafitt som gir en kopi som ligner vanlig blyantskrift.
Fargepapir eller blåpapir er tilsvarende papir til å overføre farge.
Gjennomslagspapir er tynt, ofte matt papir til kopi av maskinskrift.
Stensilpapir er papir som stensiler trykkes eller skrives på.
Bromidpapir er et slags fotopapir, det vil si lysfølsomt papir, som tidligere ble brukt til kopiering. Bromidpapir var dekket av en emulsjon av finfordelt sølvbromid i gelatin.
Fotopapir eller kopiérpapir er forskjellige typer lysfølsomt papir beregnet til å kopiere fotografier på.
Det finnes i tillegg utskriftspapir av forskjellig tykkelse, hvithet og glatthet beregnet for blekkskrivere og laserprintere.
Plotterpapir er beregnet for utskrifter ved hjelp av plottere, matrise- eller punktskrivere. Plotterpapir blir levert i en sammenhengende papirbane med hull i sidene for automatisk å kunne trekkes fram og mates inn i skriveren og ikke i enkeltark som annet kontorpapir for utskrifter og kopiering.
== Innpakkings-, mat- og tørkepapir ==
Innpakkings- og emballasjepapir er grovt og tykt, ofte sterkt papir.
Gavepapir er finere innpakningspapir påtrykt et mønster på den ene sida.
Gråpapir eller kraftpapir er gråbrunt omslags- eller pakkpapir framstilt av sulfatcellulose.
Sekkepapir kan være mer eller mindre slitesterkt. Papirposer og -sekker tåler ikke vann, men har ofte bedre strekkstyrke enn plastposer. Konvolutter er som regel lagd av finere papir enn grove papirposer.
Karduspapir er grovt, grått innpakningspapir. Det ble opprinnelig brukt til å lage en pose, en såkalt kardus, der en i gamle dager oppbevarte kruttladninga til skytevåpen.
Matpapir eller smørpapir er fett-tett papir som brukes til å pakke inn mat i.
Bake- eller steikepapir er kraftig matpapir som tåler varme. Det legges på bakeplatene for å hindre at bakverk brenner seg fast under steiking.
Mellomleggspapir eller smørbrødpapir er matpapir i brødskivestørrelse som legge smellom brødskivene i ei matpakke.
Frysepapir var tidligere et spesialpapir som egnet seg til innpakning av frysemat.
Sigarettpapir er tynt rispapir til å rulle sigaretter av.
Vokspapir er luft- og vanntett papir som er impregnert med voks.
Pergamentpapir er sterkt spesialpapir som er ugjennomtrengelig for fett og stort sett vann. Det likner derfor på pergament.
Tørkepapir, toalettpapir og serviettpapir er mykt og porøst og ofte perforert for å gi bedre tørke- og sugeevne.
== Annet spesialpapir ==
Papir og papp brukes også som bygningsmaterialer:
Tjærepapp eller -papir er innsatt med tjære og blir brukt som isolasjon mot fuktighet, særlig utvendig på tak eller som veggkledning.
Asfalt- og bek-papir skal også beskytte mot fukt
Asbestpapp eller -papir brukes til å isolere mot varmetap eller mot oppheting.
Reagenspapir er et filterpapir som er impregnert med kjemiske stoffer som forandrer farge når de blir påvirket av andre stoffe. De kan dermed brukes som reagensmiddel. Lakmuspapir er reagenspapir som er satt inn med lakmus for lakmustesting av syrer og baser.
Fluepapir er papir som er innsatt med lim og giftstoffer, og henges opp for å fange fluer.
Sandpapir eller smergelpapir er pålimt skarpe sandkorn på den ene sida og brukes til å pusse trearbeider. Glasspapir er pålimt finknust glass og brukes til å slipe med.
Røkelsepapir eller røkelsespapir er papir som er gjennomtrengt av en oppløsning av velluktende stoffer.
Termopapir er varmefølsomt og brukes blant annet for utskrifter i moderne kassaapparater
Blypapir er folie av bly.
Polpapir. Papir som farges av elektrisk strøm. Ble brukt til fysikkeksperimenter. | Dette er en liste over papirkvaliteter og -typer. Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. | 44 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunisias_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Tunisias kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Tunisia', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Tunisiske landslag'] | Tunisias kvinnelandslag i fotball representerer Tunisia i internasjonal fotball. Tunisia har en bronse fra det arabiske mesterskapet.
Tunisias første større turnering var det arabiske mesterskapet i 2006, der de havnet i gruppe med Egypt, Syria og Palestina. Tunisia kom på andreplass i gruppen etter to seire og tap for Egypt. I semifinalen møtte Tunisia Algerie og tapte 0-3. Tunisia møtte igjen Egypt i bronsefinalen, og denne gangen vant Tunisia.
I motsetning til de andre afrikanske landene i det arabiske mesterskapet, deltok ikke Tunisia i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet samme år, men imidlertid i mesterskapet 2008. Tunisia fikk møte begge de to siste motstanderne i de arabiske mesterskapet. Egypt trakk seg imidlertid, så Tunisia gikk rett til andre runde, der de møtte Algerie igjen. Tunisia slo overraskende de arabiske mestrene 2-1 på bortebane etter 0-0 hjemme, og var dermed klare for Afrikamesterskapet. Tunisia havnet imidlertid i en svært vanskelig pulje med tre av mesterskapets favoritter: sjudobbelt afrikamester Nigeria, Ghana og Sør-Afrika. Tunisia endte sist etter en del oppløftende resultater; 1-2 mot Sør-Afrika, 2-3 mot Ghana og overraskende 0-0 mot Nigeria.
Uavgjortkampen mot Nigeria sikret at Tunisia, som bare deltar i sitt andre mesterskap, er seedet inn i andre runde i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010. Her møter de enten Egypt eller Algerie. | Tunisias kvinnelandslag i fotball representerer Tunisia i internasjonal fotball. Tunisia har en bronse fra det arabiske mesterskapet.
Tunisias første større turnering var det arabiske mesterskapet i 2006, der de havnet i gruppe med Egypt, Syria og Palestina. Tunisia kom på andreplass i gruppen etter to seire og tap for Egypt. I semifinalen møtte Tunisia Algerie og tapte 0-3. Tunisia møtte igjen Egypt i bronsefinalen, og denne gangen vant Tunisia.
I motsetning til de andre afrikanske landene i det arabiske mesterskapet, deltok ikke Tunisia i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet samme år, men imidlertid i mesterskapet 2008. Tunisia fikk møte begge de to siste motstanderne i de arabiske mesterskapet. Egypt trakk seg imidlertid, så Tunisia gikk rett til andre runde, der de møtte Algerie igjen. Tunisia slo overraskende de arabiske mestrene 2-1 på bortebane etter 0-0 hjemme, og var dermed klare for Afrikamesterskapet. Tunisia havnet imidlertid i en svært vanskelig pulje med tre av mesterskapets favoritter: sjudobbelt afrikamester Nigeria, Ghana og Sør-Afrika. Tunisia endte sist etter en del oppløftende resultater; 1-2 mot Sør-Afrika, 2-3 mot Ghana og overraskende 0-0 mot Nigeria.
Uavgjortkampen mot Nigeria sikret at Tunisia, som bare deltar i sitt andre mesterskap, er seedet inn i andre runde i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010. Her møter de enten Egypt eller Algerie. | Tunisias kvinnelandslag i fotball representerer Tunisia i internasjonal fotball. Tunisia har en bronse fra det arabiske mesterskapet. | 45 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Richard_Brandtz%C3%A6g | 2023-02-04 | Svein Richard Brandtzæg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Personer fra Haugesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Svein Richard Brandtzæg (født 23. desember 1957 i Haugesund) er en norsk kjemiker og næringslivsleder. Han var konsernsjef i Norsk Hydro fra 2009 til 2019.
| Svein Richard Brandtzæg (født 23. desember 1957 i Haugesund) er en norsk kjemiker og næringslivsleder. Han var konsernsjef i Norsk Hydro fra 2009 til 2019.
== Biografi ==
Brandtzæg har sivilingeniørutdanning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, der han har doktorgrad i kjemi. Han er også utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI.
Han begynte i Hydro i 1979 da han begynte som cellepasser på Søderberg-anlegget på Karmøy. I 1985 begynte han i Årdal og Sunndal Verk, og har jobbet innenfor dette konsernet siden dette.
Han ble utnevnt til konsernsjef i Norsk Hydro 12. januar 2009, etter at Eivind Reiten valgte å trekke seg fra stillingen. Han overtok ledelsen av selskapet 1. april 2009 og var konsernsjef til 8. mai 2019 da han ble etterfulgt av Hilde Merete Aasheim.Fra 1. januar 2014 til 30. mars 2020 var Brandtzæg styreleder ved NTNU, etter Per-Kristian Foss. Foss trakk seg fordi han fra samme dato tiltrådte som riksrevisor. Nils Kristian Nakstad etterfulgte Brandtzæg.Han fortsetter som styreleder også i styreperioden 1. august 2017–31. juli 2021.I egenskap av konsernsjef i Norsk Hydro, er Brandtzæg medlem i European Round Table of Industrialists, den mektigste lobbygruppen i EU.
Han er gift og har tre barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon på Hydro.com | Svein Richard Brandtzæg (født 23. desember 1957 i Haugesund) er en norsk kjemiker og næringslivsleder. | 46 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bransfieldstredet | 2023-02-04 | Bransfieldstredet | ['Kategori:59°V', 'Kategori:63°S', 'Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk Antarktis', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Antarktis', 'Kategori:Verneområder i Antarktis'] | Bransfieldstredet er omtrent 100 km bredt og strekker seg 300 km fra sørvest til nordøst mellom Sør-Shetlandsøyene og Den antarktiske halvøy. Det ble navnsatt omkring 1825 av James Weddell etter Edward Bransfield som kartla Sør-Shetlandsøyene i 1820. Argentina kaller stredet Mar de la Flota.
Et område på 1021 kvadratkilometer av den vestlige delen av Bransfieldstredet, utenfor Low Island, er beskyttet som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 152). Dette er ett av bare to kjente steder i nærheten av USAs forskningsstasjon Palmer Station der det er mulig å gjennomføre bunntråling for bentiske studier.
23. november 2007 traff det liberiaregistrerte cruiseskipet (ombygd forskningsskip) MS «Explorer» et isfjell og sank i Bransfieldstredet utenfor King George Island. Alle de 154 passasjerene ble plukket opp av hurtigruteskipet MS «Nordnorge» som var et par timer unna.
| Bransfieldstredet er omtrent 100 km bredt og strekker seg 300 km fra sørvest til nordøst mellom Sør-Shetlandsøyene og Den antarktiske halvøy. Det ble navnsatt omkring 1825 av James Weddell etter Edward Bransfield som kartla Sør-Shetlandsøyene i 1820. Argentina kaller stredet Mar de la Flota.
Et område på 1021 kvadratkilometer av den vestlige delen av Bransfieldstredet, utenfor Low Island, er beskyttet som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 152). Dette er ett av bare to kjente steder i nærheten av USAs forskningsstasjon Palmer Station der det er mulig å gjennomføre bunntråling for bentiske studier.
23. november 2007 traff det liberiaregistrerte cruiseskipet (ombygd forskningsskip) MS «Explorer» et isfjell og sank i Bransfieldstredet utenfor King George Island. Alle de 154 passasjerene ble plukket opp av hurtigruteskipet MS «Nordnorge» som var et par timer unna.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Management Plan for Antarctic Specially Protected Area No 152 Antarktistraktatens sekretariat | Bransfieldstredet er omtrent 100 km bredt og strekker seg 300 km fra sørvest til nordøst mellom Sør-Shetlandsøyene og Den antarktiske halvøy. Det ble navnsatt omkring 1825 av James Weddell etter Edward Bransfield som kartla Sør-Shetlandsøyene i 1820. | 47 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nina_Husom | 2023-02-04 | Nina Husom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fysioterapeuter', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Nina Husom (født 1954) er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Husom er utdannet fysioterapeut. Hun var redaktør for fagbladet Fysioterapeuten 1992-1993 og arbeidet som journalist og nyhetsredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.
| Nina Husom (født 1954) er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Husom er utdannet fysioterapeut. Hun var redaktør for fagbladet Fysioterapeuten 1992-1993 og arbeidet som journalist og nyhetsredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.
== Referanser == | Nina Husom (født 1954) er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Husom er utdannet fysioterapeut. | 48 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papirgjenvinning | 2023-02-04 | Papirgjenvinning | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjenvinning', 'Kategori:Papir'] | Papirgjenvinning er prosessen for å gjenvinne innsamlet brukt papir (returpapir) til nye papirprodukter. Innsamlet papir kan anvendes til samme papirkvalitet eller lavere enn det papiret var i utgangspunktet. Innsamling foregår oftest ved bruk av egne beholdere som fylles opp fra husholdninger og næringsdrivende og tømmes enten av kommunal renovasjon, eller spesialiserte, private virksomheter.
For å lage nytt papir må trykksverte, fyllstoffer, papirbestrykning og andre forurensninger fjernes fra fibrene for å få papirmasse. De gjenvunnede papirfibrene kalles returfiber (DIP – deinked pulp)) og den industrielle prosessen for å lage dem kalles deinking.
Råstoff fra papirgjenvinning hentes fra tre kilder: Produksjonsrester (avskjær o.l) fra selve papirproduksjonen, ukonsumert papir (f.eks. retur av aviser og magasiner fra utsalgssteder) og papiravfall som samles inn etter bruk.
Gjenvinningsgraden av papir i Vest-Europa (EU, Norge og Sveits) har nådd 64,5 % i 2007.
| Papirgjenvinning er prosessen for å gjenvinne innsamlet brukt papir (returpapir) til nye papirprodukter. Innsamlet papir kan anvendes til samme papirkvalitet eller lavere enn det papiret var i utgangspunktet. Innsamling foregår oftest ved bruk av egne beholdere som fylles opp fra husholdninger og næringsdrivende og tømmes enten av kommunal renovasjon, eller spesialiserte, private virksomheter.
For å lage nytt papir må trykksverte, fyllstoffer, papirbestrykning og andre forurensninger fjernes fra fibrene for å få papirmasse. De gjenvunnede papirfibrene kalles returfiber (DIP – deinked pulp)) og den industrielle prosessen for å lage dem kalles deinking.
Råstoff fra papirgjenvinning hentes fra tre kilder: Produksjonsrester (avskjær o.l) fra selve papirproduksjonen, ukonsumert papir (f.eks. retur av aviser og magasiner fra utsalgssteder) og papiravfall som samles inn etter bruk.
Gjenvinningsgraden av papir i Vest-Europa (EU, Norge og Sveits) har nådd 64,5 % i 2007.
== Papirgjenvinning i Norge ==
=== Papir/trykksaker ===
Det anvendes ca. 500 000 tonn papir til trykksaker (aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir) i året i Norge. Ca 2/3 blir resirkulert og blir nye papirprodukter eller energi. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog Skogn eller blir eksportert til utlandet.
=== Drikkekartong ===
Det ble brukt nær 20 000 tonn drikkekartong i Norge i 2006. Det meste er emballasje for melk og juice, men fraksjonen inkluderer også kartong for vaskepulver, puddinger og annet. Omtrent halvparten ble samlet inn og gjenvunnet. Gjenvinning av drikkekartong i Norge foregikk frem til 2008 på Hurum Paper Mill. Dette bruket er nedlagt, og nå sendes drikkekartongen til Sverige til materialgjenvinning som emballasjekartong.
=== Emballasjekartong ===
Det ble brukt vel 38 000 tonn emballasjekartong (pizzaesker, esker for frokostblandinger, sko, egg og lignende, som ikke er bølgepapp) i Norge i 2006. Halvparten av dette blir materialgjenvunnet og ca. 20 % blir energiutnyttet. Av emballasjekartong blir det laget ny kartong, papp og andre papirprodukter.
=== Brunt papir/bølgepapp ===
Det blir brukt ca. 195 000 tonn brunt papir/bølgepapp hvert år i Norge. Størstedelen er bølgepapp og blir først og fremst brukt som transportemballasje. Gjenvinningsgraden for brunt papir/bølgepapp er over 90 %, og var 96,7 % i 2006. Det aller meste går til produksjon av ny emballasje, bare mindre andel energiutnyttes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: papiravfall og -gjenvinning | Papirgjenvinning er prosessen for å gjenvinne innsamlet brukt papir (returpapir) til nye papirprodukter. Innsamlet papir kan anvendes til samme papirkvalitet eller lavere enn det papiret var i utgangspunktet. | 49 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Agnelli_(1921%E2%80%932003) | 2023-02-04 | Giovanni Agnelli (1921–2003) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Italienske forretningsfolk', 'Kategori:Italienske livstidssenatorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torino', 'Kategori:Personer tilknyttet Fiat', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni «Gianni» Agnelli (12. mars 1921 i Torino, død 24. januar 2003 samme sted) var Italias rikeste mann og politiker.
Fiat ble startet i 1899 av farfaren Giovanni Agnelli (sen), mens faren Edoardo (1879–1935) også var tungt inne før sin tidlige død i en flyulykke. Gianni Agnelli studerte litt jus i hjembyen men praktiserte ikke. Etter å ha kjempet under den andre verdenskrig ble Gianni familieoverhode etter farfarens død i 1945, mens den gamle Vittorio Valletta (1883–1967) fortsatte som sjef for Fiat frem til 1966. Gianni var styreformann for Juventus 1947–55 og giftet seg i 1953 med den aristokratiske interiørarkitekt Donna Marella Caracciolo di Castagneto (født 1927).
Etter å ha tatt over ledelsen for Fiat i 1966 kontrollerte han til tider over fire prosent av Italia's bruttonasjonalprodukt. I 1991 ble han livstidssenator, og i 1996 ga han seg som sjef og ble etterfulgt av andre i familien da sønnen Edoardo (1954–2000) ikke var interessert. Dattersønnen John Elkann ble med i 1997 og overtok i 2010 som styreleder.
| Giovanni «Gianni» Agnelli (12. mars 1921 i Torino, død 24. januar 2003 samme sted) var Italias rikeste mann og politiker.
Fiat ble startet i 1899 av farfaren Giovanni Agnelli (sen), mens faren Edoardo (1879–1935) også var tungt inne før sin tidlige død i en flyulykke. Gianni Agnelli studerte litt jus i hjembyen men praktiserte ikke. Etter å ha kjempet under den andre verdenskrig ble Gianni familieoverhode etter farfarens død i 1945, mens den gamle Vittorio Valletta (1883–1967) fortsatte som sjef for Fiat frem til 1966. Gianni var styreformann for Juventus 1947–55 og giftet seg i 1953 med den aristokratiske interiørarkitekt Donna Marella Caracciolo di Castagneto (født 1927).
Etter å ha tatt over ledelsen for Fiat i 1966 kontrollerte han til tider over fire prosent av Italia's bruttonasjonalprodukt. I 1991 ble han livstidssenator, og i 1996 ga han seg som sjef og ble etterfulgt av andre i familien da sønnen Edoardo (1954–2000) ikke var interessert. Dattersønnen John Elkann ble med i 1997 og overtok i 2010 som styreleder.
== Referanser == | Giovanni Agnelli er navnet til flere personer: | 50 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrenning | 2023-02-04 | Forbrenning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Forbrenning', 'Kategori:Kjemiske prosesser'] | Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme. Oksygen er vanlig oksidasjonsmiddel og reaksjonene gir mye energi i form av varme og lys. Drivstoffet kan være i flytende, fast eller gass. Det samme gjelder for oksidasjonsmiddelet. Den varmemengden man får ved forbrenning måles gjerne i joule (J) eller megajoule (MJ), tidligere ble varmemengden målt i kalorier (cal) eller kilokalorier (kcal).
| Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme. Oksygen er vanlig oksidasjonsmiddel og reaksjonene gir mye energi i form av varme og lys. Drivstoffet kan være i flytende, fast eller gass. Det samme gjelder for oksidasjonsmiddelet. Den varmemengden man får ved forbrenning måles gjerne i joule (J) eller megajoule (MJ), tidligere ble varmemengden målt i kalorier (cal) eller kilokalorier (kcal).
== Redoks-reaksjon ==
Se hovedartikkel redoksreaksjonForbrenninger er reduksjon-oksidasjons reaksjoner, dette ser man ved å se på reaksjonen:
C + O2 → CO2 + varme
0 0 +4 -2
Når elektroner overføres til et annet atom som er mer elektronegativt frigjøres det energi. I tilfellet over overføres elektronene fra karbon til oksygenatomet. Lavoisier oppdaget forbrenning var en reaksjon mellom trevirke og oksygen i luften. Oksidasjon betyr en reaksjon mellom en reaktant og oksygen, men senere oppdaget man at dette var bare en av mange typer oksidasjon.
== Organiske forbindelser ==
Ved forbrenning av organisk materiale som olje, gass, kull m.m. går kjemisk energi i form av bindingsenergi i stoffene over til andre energiformer som varme og lys.
=== Fullstendig forbrenning ===
En fullstendig forbrenning skjer når det er tilstrekkelig med oksygen, og danner karbondioksid (CO2) og vann (H2O).
Fullstendig forbrenning av metan (CH4):
CH4 + 2O2 → CO2 + 2H2O + varme
=== Ufullstendig forbrenning ===
En ufullstendig forbrenning skjer når det er begrenset tilgang på oksygen. Når en slik reaksjon skjer dannes det karbonmonoksid (CO). Det dannes også PAH, polyaromatiske hydrokarboner.Ufullstendig forbrenning av metan:
CH4 + 3/2O2 → CO + 2H2O + varme
Karbonmonoksid er en giftig gass fordi det binder seg til og blokkerer det siste enzymet i respirasjonskjeden, cytokrom oksidase.
==== Forbrenning av karbonmonoksid ====
Når man forbrenner CO igjen. Denne reaksjonen er relativt eksoterm.
Δ
H
=
−
284
k
J
m
o
l
{\displaystyle {\Delta H}={-284kJ \over mol}}
I industrien utnytter man denne reaksjonen fordi det kan produseres billig fra kull, og transporteres lett gjennom rørledninger.
==== Svært begrenset tilgang på oksygen ====
Ved svært begrenset oksygentilgang reagerer hydrogenet og danner vann, og en sotete flamme som inneholder elementært karbon dannes.
CH4 + O2 → C + 2H2O + varme
På denne måten blir trekull laget ved å brenne tre i begrenset tilgang på oksygen. Når pipebranner oppstår kan en av årsakene være at trekullet blir antent.
== Uorganiske forbindelser ==
=== Forbrenning av metaller ===
Korrosjon av jern og aluminium i luft er relativt langsomme reaksjoner. Noen ganger kan imidlertid reaksjoner mellom metaller og oksygen være hurtigere. Slike reaksjoner med oksygen kalles forbrenning.
Når man forbrenner magnesium, en reaksjon som skaper mye varme og et intenst lys.
2Mg(s) + O2(g) → 2MgO(s) + varme
Dette benytter man seg av i fakler og blitspærer. Blitspærene inneholder en tynn magnesiumstråd i en atmosfære av rent oksygen. Tråden blir antent av at en liten elektrisk strøm sendes gjennom tråden slik at den varmes opp og setter i gang forbrenningsreaksjonen.
Jern korroderer tregt, men hvis man tilfører varme og øker oksygentilgangen reagerer jern hurtig. Når man skjærer stål med en sveiseflamme tilfører man varme med en oksygen-acetylen-flamme. Når metallet er varmt nok, fjernes tilførselen av acetylen og bader stålet i rent oksygen. Store mengder varme utvikles i prosessen, noe som fører til at stålet smelter og sender ut stråler med gnister.
=== Forbrenning av ikke-metaller ===
To ikke-metaller som lett reagerer med oksygen er svovel og fosfor. Når svovel brenner får den en blå flamme og danner svoveldioksidgass. Denne gassen har en irriterende og vond lukt.
Ikke-metaller har lett for å danne syrer når de reagerer med oksygen og videre i vann.
==== Forbrenning av svovel ====
En viktig kilde til svoveldioksid i forurenset luft er tilstedeværelsen av organiske komponenter i kull og brensel produsert fra svovelholding råolje. Når slike forbindelser forbrenner oksideres svovel til SO2. Et eksempel på dette er forbrenning av propylmerkaptan (C3H7SH).
C3H7SH + 6O2 → 4H2O + SO2 + varme
Andre svovelholdige forbindelser reagerer på en tilsvarende måte og de samme produktene dannes.
2SO2 + O2 +2H2O → 2H2SO4
SO2 reagerer med vann i atmosfæren og danner svovelsyre.
==== Forbrenning av fosfor ====
Når fosfor brenner ser man en veldig hvit flamme og en hvit sky med P2O5.
P4 + 5O2 → 2P2O5
P2O5 + 3H2O → 2H3PO4
Når P205 reager med vann dannes fosforsyre.
=== NOx ===
Ikke alle ikke-metaller reager direkte med oksygen. Nitrogen er et godt eksempel på dette. Noe av dette forklarer hvorfor atmosfæren vår er stabil, som består av en blanding av oksygen og nitrogen. Forsøk på å antenne O2 og N2 lykkes vanligvis ikke. Reaksjonen er endoterm. Hvis luft varmes opp til høye temperaturer, som for eksempel i en bilmotor, dannes små mengder av oksidet NO. Når dette skjer slippes det ut i atmosfæren og skaper en kjedereaksjon som i store byer forårsaker smog. Dette er en sterkt forurenset tåke.NOx som er en felles betegnelse på NO og NO2.
=== Knallgassreaksjon ===
Eksempel på dette er når vann blir dannet i en knallgassreaksjon med oksygen og hydrogen. Denne typen reaksjon er vanlig som rakettdrivstoff.
2H2(g) + O2(g) → 2H2O(g) + varme
Vann kan ikke antennes fordi det allerede er en «aske». Det skal store mengder med energi for å reversere denne reaksjonen.
== Temperatur ==
Høye temperaturer oppnås ved forbrenninger. Høyeste temperatur måles i et punkt i flammen og kalles maksimal flammetemperatur.
== Forbrenning i samfunnet ==
Av all energiforbruk på jorden består ca. 90% av forbrenningsreaksjoner. Gass og olje står for omtrent 55%. Forbrenning er viktig for vårt moderne samfunn og har en svært viktig rolle i mange forskjellige sammenhenger. Eksempel på dette er oppvarming, kraftproduksjon, transport og prosessindustri.
=== Forbrenningsteknologier ===
De vanligste teknologiene for forbrenning er; ristforbrenning, fluidisert sjikt-forbrenning, gassifisering og pyrolyse.
=== Forurensing ===
==== Sur nedbør ====
Se hovedartikkel sur nedbørHovedårsaken til sur nedbør er syrefremkallende stoffer som SO2 og NOx. Høyeste andelen av disse stoffene kommer fra forbrenning av fossilt brennstoff. Største andelen av NOx kommer fra veitransport, skipsfart og luftfart. Naturlige kilder er fra vulkaner, lynnedslag og biologisk forråtnelse. Sur nedbør er hovedsakelig menneskeskapt.
== Forbrenning i kroppen ==
=== Forbrenning i cellene ===
Se hovedartikkel celleåndingNår mennesket puster inn oksygen reagerer dette med glukose i cellene. Denne forbrenningen skjer ved kroppstemperatur og bruker enzymer som katalysator. Celleånding skjer i mange trinn. Sluttreaksjonen er:
C6H12O6 + 6O2(g) → 6CO2 + 6H2O(l) + ATP + energi
Cellene klarer ikke å omsette hele den kjemiske energien, omtrent 60%. De resterende 40% går over til varmeenergi.
== Referanser ==
== Litteratur ==
James E. Brady (2004). Generell Kjemi, Grunnlag og prinsipper 2. utgave. John Wiley & Sons. ISBN 82-519-1957-6.
Harold Hart, Lesilie E. Craine, David J. Hart, Christopher M. Hadad (2007). Organic Chemistry, A short course. Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-59073-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Olav Sand, Øystein V. Sjaastad og Egil Haug (2001). Menneskets fysiologi. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-28074-6. | Fluidisert sjikt-forbrenning (FSF) (omtales også som FBC, etter det engelske navnet; Fluidized bed combustion) er en forbrenningsteknologi benyttet for mellomstore og store forbrenningsanlegg (20 MW og oppover) for enten kull, biobrensel eller avfall. | 51 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Erbe | 2023-02-04 | Joakim Erbe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Ishockeyspillere for Astor Ishockeyklubb', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Nidaros Hockey', 'Kategori:Ishockeyspillere for Rosenborg IHK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Joakim Erbe (født 22. mai 1990 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Nidaros Hockey. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb. Joakim Erbe har blant annet Vunnet junior NM 2 ganger for Lillehammer, og han har også vunnet B-VM for Norges juniorlandslag både på U20 ogU18.
| Joakim Erbe (født 22. mai 1990 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Nidaros Hockey. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb. Joakim Erbe har blant annet Vunnet junior NM 2 ganger for Lillehammer, og han har også vunnet B-VM for Norges juniorlandslag både på U20 ogU18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joakim Erbe – Eurohockey.com
(en) Joakim Erbe – Eliteprospects.com | Joakim Erbe (født 22. mai 1990 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Nidaros Hockey. | 52 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ytemperaturkorrosjon | 2023-02-04 | Høytemperaturkorrosjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Kjemiske reaksjoner'] | Høytemperaturkorrosjon forekommer som regel i brennkammeret i forbrenningsanlegg, som en følge av temperatur og klorholdig røykgass. Klorgassen kommer av klor i brenselet, hvor biobrensel inneholder noe klor, mens avfall som regel inneholder mye.
Den overordnede korrosjonsmekanismen skjer ved at klor, kombinert med lite oksygen og høy temperatur, reagerer med metall og danner metallklorid. Metallkloridet vil ved kontakt med oksygen reagere til metalloksid, hvor samtidig klor blir frigjort og reagerer på nytt med metall til metallklorid.
| Høytemperaturkorrosjon forekommer som regel i brennkammeret i forbrenningsanlegg, som en følge av temperatur og klorholdig røykgass. Klorgassen kommer av klor i brenselet, hvor biobrensel inneholder noe klor, mens avfall som regel inneholder mye.
Den overordnede korrosjonsmekanismen skjer ved at klor, kombinert med lite oksygen og høy temperatur, reagerer med metall og danner metallklorid. Metallkloridet vil ved kontakt med oksygen reagere til metalloksid, hvor samtidig klor blir frigjort og reagerer på nytt med metall til metallklorid.
== Virkemåte ==
Klorholdig salt i røykgassen, som KCl og NaCl, vil feste seg på varmevekslende flater og danne et klebrig lag. Ved metalloverflaten er tilgangen på oksygen lav, og metallet og kloret vil reagere til metallklorid og senere danne metalloksid. Når overflaten først har blitt dekket av salter, blir den klebrig og KCl og NaCl vil lettere feste seg og øke korrosjonen. Når metallet først har blitt angrepet og fått et korrosjonslag, vil klorgass i røykgassen lettere trenge gjennom til metallet og danne metallklorid, som forklart over. Dette kalles aktiv oksidering. For temperaturer lavere enn 500 °C har denne korrosjonstypen mindre betydning, men for temperaturer over dette kan det virke som aktiv oksidering er den viktigste korrosjonsprosessen.
== Mottiltak ==
Som et primærtiltak er det ofte best å fjerne innholdet av klor i brenselet, hvor en mulighet er å vaske brenselet, som er vanlig med strå og halm i Danmark. Dette er derimot vanskelig for husholdningsavfall. Det er også vanlig å begrense temperaturen på overheteren til under 450 °C for å redusere problemet. Bruk av ulike legeringer i stålet og redusert hastighet på røykgassen mot de varmevekslende flatene vil senke korrosjonshastigheten. Innsprøyting av kjemikalier kan føre til mindre avsetninger og økt sulfatisering, som oppnås ved tilsette svoveldioksid til røykgassen. Svovelet vil da reagere med kaliumklorid eller natriumklorid og danne klorgass og saltsyregass som er mindre korroderende. Hvis korrosjonen er alvorlig må anlegget stanses og korrodert lag og avsetninger på de varmevekslende flatene må fjernes ved for
eksempel sandblåsing.
Ved å redusere temperaturen på varmevekslerflatene synker også strømproduksjonen som en følge av lavere temperatur på den overheta dampen. For å øke temperaturen på den overheta dampen er det mulig å bruke et rent brensel, som for eksempel biogass.
== Referanser ==
-Adams, B., Peeters, K., Diederen, H., & Wijnhoven, J. (2004, Oktober). Preventing boiler corrosion. Waste Management World, ss. 83-88.
-Nielsen, H., Frandsena, F., Dam-Johansena, K., & Baxterb, L. (2000, Januar). The implications of chlorine-associated corrosion on the operation of biomass-fired boilers. Progress in Energy and Combustion Science (26), ss. 283-298.
-Zahs, A., Spiegel, M., & Grabke, H. J. (2000, Oktober). Chloridation and oxidation of iron, chromium, nickel and their alloys in chloridizing and oxidizing atmospheres at 400-700 C. Corrosion Science, ss. 1093-1122. | Høytemperaturkorrosjon forekommer som regel i brennkammeret i forbrenningsanlegg, som en følge av temperatur og klorholdig røykgass. Klorgassen kommer av klor i brenselet, hvor biobrensel inneholder noe klor, mens avfall som regel inneholder mye. | 53 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malis_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Malis kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Mali', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Malis kvinnelandslag i fotball representerer Mali i internasjonal fotball.
Mali debuterte i mesterskapsøyemed med kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Mali kvalifiserte seg med minst mulig margin. De møtte først Elfenbenskysten, og vant på bortemålsregelen etter 4-4 sammenlagt. I andre kvalifiseringsrunde møtte de Marokko, og etter to kamper gikk det til straffesparkkonkurranse, som Mali vant. I selve mesterskapet i gruppe med Ghana, Nigeria og Etiopia. Mali havnet på tredjeplass etter to tap og uavgjort mot Etiopia. Neste mesterskap kvalifiserte Mali seg til på grunn av flaks, ettersom de egentlig tapte for Algerie i andre kvalifiseringskamp. Imidlertid trakk to landslag seg, og dermed ble det en ledig plass som Mali fikk som beste taper. Malis innsats i mesterskapet var omtrent som forrige innsats: uavgjort mot Kamerun imponerte, men to tap mot Algerie og Nigeria sikret sisteplassen.
I neste mesterskap var Mali bedre. Først slo de lett ut Marokko, så Benin (som selv hadde slått ut formsterke Elfenbenskysten) i andre kvalifiseringsrunde. I selve mesterskapet havnet Mali i gruppe med Ghana, Kamerun og Kongo (Dem. Rep). Mali slo Kongo og tapte hederlig mot Kamerun og Ghana. Mali kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2008, men endte der sist med tre tap, blant annet for Ekvatorial-Guinea, som senere vant mesterskapet.
Mali har en høy rang på FIFAs verdensrangering, men dette er delvis på grunn av at Mali har kvalifisert seg til fire mesterskap på rad. Med en seier, to uavgjort og tre tap er det imidlertid noe å hente på innsatsen i selve mesterskapet.
| Malis kvinnelandslag i fotball representerer Mali i internasjonal fotball.
Mali debuterte i mesterskapsøyemed med kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Mali kvalifiserte seg med minst mulig margin. De møtte først Elfenbenskysten, og vant på bortemålsregelen etter 4-4 sammenlagt. I andre kvalifiseringsrunde møtte de Marokko, og etter to kamper gikk det til straffesparkkonkurranse, som Mali vant. I selve mesterskapet i gruppe med Ghana, Nigeria og Etiopia. Mali havnet på tredjeplass etter to tap og uavgjort mot Etiopia. Neste mesterskap kvalifiserte Mali seg til på grunn av flaks, ettersom de egentlig tapte for Algerie i andre kvalifiseringskamp. Imidlertid trakk to landslag seg, og dermed ble det en ledig plass som Mali fikk som beste taper. Malis innsats i mesterskapet var omtrent som forrige innsats: uavgjort mot Kamerun imponerte, men to tap mot Algerie og Nigeria sikret sisteplassen.
I neste mesterskap var Mali bedre. Først slo de lett ut Marokko, så Benin (som selv hadde slått ut formsterke Elfenbenskysten) i andre kvalifiseringsrunde. I selve mesterskapet havnet Mali i gruppe med Ghana, Kamerun og Kongo (Dem. Rep). Mali slo Kongo og tapte hederlig mot Kamerun og Ghana. Mali kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2008, men endte der sist med tre tap, blant annet for Ekvatorial-Guinea, som senere vant mesterskapet.
Mali har en høy rang på FIFAs verdensrangering, men dette er delvis på grunn av at Mali har kvalifisert seg til fire mesterskap på rad. Med en seier, to uavgjort og tre tap er det imidlertid noe å hente på innsatsen i selve mesterskapet.
== Afrikamesterskapet == | Malis kvinnelandslag i fotball representerer Mali i internasjonal fotball. | 54 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauro_Pawlowski | 2023-02-04 | Mauro Pawlowski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske gitarister', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Hasselt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mauro Pawlowski er (født 24. april 1971) er en belgisk musiker. Han er mest kjent som gitaristen i det rockebandet dEUS. Han er også frontfiguren i sitt eget band, Kiss My Jazz i tillegg til at han er medlem av bandene Evil Superstars og The Love Substitutes.
| Mauro Pawlowski er (født 24. april 1971) er en belgisk musiker. Han er mest kjent som gitaristen i det rockebandet dEUS. Han er også frontfiguren i sitt eget band, Kiss My Jazz i tillegg til at han er medlem av bandene Evil Superstars og The Love Substitutes.
== Diskografi ==
Evil Superstars: Hairfacts EP (1994)
Evil Superstars: Love is Okay (1996)
Kiss My Jazz: In Doc's Place, Friday Evening (1996)
Evil Superstars: Remix Apocalyps EP (1996)
Mitsoobishy Jacson: Nougat in Koblenz (1996)
Evil Superstars: Boogie-Children-R-US (1998)
Kiss My Jazz: In the Lost Souls Convention (1998)
Mitsoobishy Jacson: Boys Together Outrageously (1999)
Kiss My Jazz: In a Service Station (1999)
Mauro: Songs from a Bad Hat (2001)
Monguito: Trompete in God (2001)
Kris De Bruyne: Buiten De Wet (2001)
Sue Daniels: Paris (2001)
Monguito: Operacion Megamix (2002)
Mauro Antonio Pawlowski: Secret Guitar (2003)
Mauro Pawlowski & The Grooms: Ghost Rock EP (2003)
Shadowgraphic City: Shadowgraphic City (2004)
Mauro Pawlowski & The Grooms: Black Europa (2004)
Alex Chilton: Live in Anvers (2004)
Somnabula: Swamps of Simulation (2004)
The Parallels: The Parallels (2004)
Mauro Pawlowski: Hallo, met Mauro (2004)
Club Moral: Living(stone) (2004)
Mauro Pawlowski & The Grooms: Tired of Being Young EP (2004)
The Love Substitutes: Meet The Love Substitutes While the House is on Fire (2004)
dEUS: Pocket Revolution (2005)
The Love Substitutes: More Songs about Hangovers & Sailors (2006)
OTOT: Truth & Style (2006)
Mauro Antonio Pawlowski: Possessed Factory Volume 1: Raised By Humans (2006)
Bum Collar: Versatile Styles (2006)
Club Moral: Lonely Weekends b/w Gun (2007)
Bum Collar: Topless Movies (DVD) (2007)
Harris Newman / Mauro Antonio Pawlowski: Harris Newman / Mauro Antonio Pawlowski split LP (2007)
Pawlowski / Trouvé / Ward: Pawlowski / Trouvé / Ward split cd (2007)
dEUS: Vantage Point (2008)
The Parallels: Arabia in Blue (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mauroworld | Mauro Pawlowski er (født 24. april 1971) er en belgisk musiker. | 55 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurvig_Hospital | 2023-02-04 | Laurvig Hospital | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Larvik', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Kulturminner i Larvik', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Larviks historie', 'Kategori:Tidligere sykehus i Norge'] | Laurvig Hospital kalles en gammel steinbygning som ligger på Tollerodden i Larvik, like ved Larvik kirke. Adressen er Colin Archers gate 5. Hospitalet ble opprettet tidlig på 1700-tallet som en institusjon som skulle gi opphold og understøttelse til fattige. Laurvigs Hospital var et såkalt godshospital, i motsetning til andre, mer private hospitaler. Den første bygningen var av tre, og var klar til innflytting i 1736. Nåværende bygg ble tatt i bruk i 1760. Bygningen ble fredet i 1922. Det går rykter om at det skal finnes en hemmelig underjordisk gang mellom Herregården og Hospitalet.
| Laurvig Hospital kalles en gammel steinbygning som ligger på Tollerodden i Larvik, like ved Larvik kirke. Adressen er Colin Archers gate 5. Hospitalet ble opprettet tidlig på 1700-tallet som en institusjon som skulle gi opphold og understøttelse til fattige. Laurvigs Hospital var et såkalt godshospital, i motsetning til andre, mer private hospitaler. Den første bygningen var av tre, og var klar til innflytting i 1736. Nåværende bygg ble tatt i bruk i 1760. Bygningen ble fredet i 1922. Det går rykter om at det skal finnes en hemmelig underjordisk gang mellom Herregården og Hospitalet.
== Hospitalets grunnlegger - grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig ==
Da greven Ulrik Fredrik Gyldenløve døde i 1704, arvet sønnen Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig grevskapet – Laurvig Grevskab. Ferdinand Anton har æren for at Laurvig Hospital ble opprettet. Han var født 1. juni 1688 og var ved farens død bare 16 år gammel. I 1711 ble han gift med Mette Cathrine Ahlefeldt (1686–1712). Hun døde imidlertid etter bare ett år – barnløs – og han giftet seg på nytt 20. desember 1713. Den nye hustruen var Ulrica Eleonore Reventlow, ei søster av kong Fredrik IV's elskerinne, seinere dronning, Anna Sophie.
Greven styrte grevskapet fra København. Han besøkte imidlertid Larvik i juli/august 1722. En dag ble befolkningen i Hedrum og Tjølling mobilisert for å jage fram bjørn for grevens jaktlag. Som takk for dette spanderte han 700 liter godt øl, 10 liter brennevin og 7 kg engelsk tobakk på bøndene. Ellers var han i Larvik på korte besøk bare to ganger til – i 1728 og i 1749.
I 1723 ble han direktør for Det vestindisk-guineiske kompani, og drev blant annet med slavetransport fra Vest-Afrika til de Vestindiske øyer.
Ferdinand Anton arvet Gyldenløves skip «Guldenlew» og «Grav von Laurvig». I 1715 forliste «Grav von Laurvig» og «Guldenlew» ble solgt i 1723 til James Baumann i Porsgrunn. Med disse to skipene hadde de tatt trelast til London, Skottland, Spania, Amsterdam og København.
Ferdinand reiste hammer på Moholt i Siljan i 1730. Han kjøpte Hagnes gård i Hedrum i 1735 og bygde da hammer nummer to der med en gang, men det hadde vært drift her helt fra 1688. På denne tiden var det kun en stangjernhammer på Nes jernverk Halle-verket. I 1740-åra kom det masovn i Barkevik (Helgeroa). Hit fikk de også kull fra fjordområdet inn mot Porsgrunn. På denne tiden var det 2 stangjernshammere ved Farriselva. Her var det også et «verk» som gikk under navnet Den liden Hammer, der det ble produsert spiker, plogjern, spader, sagblad, bolter og hjul. Mye var til lokalt bruk.
I 1750 solgte Ferdinand Anton grunn på fastlandet samt øyer og holmer ved Stavern til kong Fredrik V, som her anla Fredriksvern.
Grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig døde 18. september 1754, seks dager etter hustruen Ulrica Eleonore.
== Det første hospitalet 1736 ==
I et brev datert 22. januar 1735 ga grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig overinspektør Jens Kielman og bygningsinspektør Bluhme ordre om å bygge et hospital i Larvik. Greven oversendte tegninger av bygget som skulle settes opp, og plasseringen skulle være ved siden av kirka på Tollerodden.
Dette skulle bare være «en liden bygning for en del fattige lemmer». Tømmeret skulle tas av det som var blitt tilovers i forbindelse med en oppussing av Residensen, dvs Herregården i Larvik. Bygningen var i en etasje, upanelt og med en gang på midten. Her var det plass for 8-9 «lemmer», kjøkkenavdeling og rom for oppvarterske og oppvarter.
Greven fikk utarbeidet en fundats som han sendte opp til Larvik i august 1736. Han sendte samtidig med 10 danske salmebøker, 10 bønnebøker, Brochmanns huspostille, Johan Arndts Sande Christendom og Paradisets Urtegaard. I tillegg skulle inspektøren kjøpe inn en håndbibel til hver av «lemmene». Greven bestemte også hvem som skulle tas inn i hospitalet – i første omgang 4 menn og 5 kvinner. Det var 7 arbeidere eller enker etter arbeidere ved Fritsø (jernverk og sagbruk mv). 2 var fattige fra Tjølling. Han sørget også for inventar etc og gav hospitalet en kapital på 10 000 rdl. Dette var ment å skulle forrente seg med 500 riksdaler pr år og benyttes til driften hvert år «til evig tid». Det ble også tilsatt en mann og en kvinne som skulle oppvarte og føre tilsyn ved hospitalet. Disse to fikk gratis kost og losji, lys og varme, samt henholdsvis 24 og 10 riksdaler i lønn pr år.
=== Opptakskriterier ===
De som var berettiget til å bli opptatt i hospitalet var:
Malmbrydere og arbeidere saavel ved mine Arendalske og andre gruber som og ved Fritzøe jernverk med underliggende hammere, hytter og fabriqver, hvilke formedelst alderdom og svaghed sit brød ikke mere kand fortiene, mens lever i en nødlidende tilstand, eller og de, som ved mit arbeide nogen skade kand være tilføiet og derover maa søge at komme til sin sundhed og helbred igen.
Mit saugbrugs betientere eller arbeidere, som motte findes af lige beskaffenhed med de i ovenmelte punkt anførte.
Nødlidende bønder eller husfolk i mit grevskab Laurvigen, som sig alletider vel og skikkeligen udi liv og levnet har opført, og ei formedelst ladhed og drukkenskab eller anden liderlighed deres middel og formue haver forødet og derover i en slet og armelig tilstand er geraaden, hvilke ikke heller haver nogen bemidlede venner og blodsforvanter, som dennem vil eller kand antage og forsørge.
Og endelig, naar ikke nogen af de foranførte 3 punkter skulle findes, da af Laurvigs byes fattige og forarmede, som sit liv og levnet kristeligen og vel haver fremdraget, der formedelst alderdom og svaghed nu ei videre formaar at fortiene til sit ophold, eller haver nogen venner af formue til at hielpe sig. Hvilke forbenevnde 4 classers personer tillige med opvarteren og opvarterinden samtlige enhver for sig skal være forpligtede med sandfærdige attetster fra deres sognepræster og foresatte øvrighed eller forvaltere deres liv og levnets gode forhold at bevise, førend de til nogen indtagelse i Hospitalet maa foreslaaes.
=== Hospitalslemmenes vilkår ===
Fundatsens 9. artikkel beskriver følgende vilkår for «lemmene» i hospitalet:
Tvende tilsammen et kammer med een kakkel-ovn og en liden kamin eller skorstein udi samt enhver for sig et sengestæd, et bord og tvende smaa træstoler saavelsom ugentlig en halv rixdahler eller 48 skilling danske i rede penge, som dennem af Hospitalets beskikkede forstandere hver løverdag udi Hospitalet skal betales, hvoraf de da selv førflæger sig med nødtørftig mad og drikke. Mens hvad senge og gangklæder de behøver, indbringes og forsiuner de sig selv med udi Hospitalet, hvilket med hvad videre de eier eller kan vorde eiende, forbliver efter deres død ved Hospitalet og af forstanderen kassen til eiendom og indtægt bør bereignes.
Dernæst nyder de og til hver kammers fra primo Septembris og til ultimo Aprilis fornøden lys og brænde saavelsom brændeved vinter og sommer til deres mads kogning, hvilket alt dennem af forstanderen skal leveres, og brændeveden at tages af de ved Fritzøe saugbrugs faldende huun eller boghuuner, som ved saugbrugets hæster betideligen til Hospitalet bør fremkiøres.
Ligesaa fri præst udi deres svaghed og dødsstund saavelsom paa andre tider til at betiene dem i Hospitalet med det høiærværdige alterens sacramente, naar de ei ere af den førlighed, at de udi kirken kand hengaae.
Endnu fri medicamenter og tilsiun af en chirurgus eller feldskier udi deres svagheder. Og endelig
Fri ligkiste og alle andre udfordrende ting til deres begravelse, naar de ved døden afgaar. Hvilket alt, brændeveden undtagen, af Hospitalets casse, skal udredes og betahles.Betleri (tigging) var forbudt blant hospitalets lemmer, og ble bøtelagt med 12 shilling første gang, 24 shilling andre gang, og utvising tredje gang. Ondskap og «arrighet» var forbudt, sammen med annet forargeligt og uskickelig levnet.
=== Et gudfryktig liv – artikkel 13 ===
Angaaende Hospitalets lemmers og deres opvarteres daglige bøn og gudsfrygts øvelse, da skal hver morgen og aften, nemlig om sommermorgenen klokken 6 og om vintermorgenen klokken 8 samt baade sommer og vinter om aftenen kl 7 holdes bøn udi Hospitalet, saavelsom før og efter bønnen siunges en morgen- og aftenpsalme af de som til enhver dags brug anordnet er, og paa en tavle i opvarterens kammer bør være opslagen, hvorefter og hver gang, naar bønnen er sluttet, skal læses et kapitel af Bibelen.Fundatsen gir videre nøyaktig beskrivelser av hvordan den daglige gudstjenesten skal forrettes (av oppvarterne). Videre at alle lemmene måtte gå i Larvik kirke på søn- og helligdager og etterpå straks dra tilbake til hospitalet for å love og takke Gud. De skulle også være med naar bøn eller aftensang om eftermiddagen paa samme dage i Laurwigen kirke forrettes – osv. Det var kanskje – alle forbud/påbud tatt i betraktning – ikke så rart at tre personer takket nei da plasser skulle deles ut første gang.
== Nytt bygg 1760 ==
I 1743 opprettet enkedronning Anna Sophie et fond på 4000 rdl til fordel for hospitalet. Grevinnen solgte sin samling med porselen, og dette ga 1000 riksdaler som også gikk til hospitalet.
I 1755 ble det foreslått en utvidelse, noe den nye greven Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig stilte seg positiv til. Planene ble godkjent i 1756, og det endte med at det ble satt opp en ny murbygning. Stein ble bl.a. hentet fra den nye residensen Gyldenløve hadde startet å bygge, men som han aldri fullførte. Det ble hentet håndverkere både fra Sverige og Danmark. Det gamle trehuset ble solgt på auksjon. Den nye bygningen kom på 10 405 rdl.
Huset ble innflyttet i 1760 – før ferdigstillelse, og ny fundats ble satt opp to år seinere. Nå ble det to stiftelser, en grevelig med 12 lemmer og en for dronningen med 9. Stiftelsene skulle imidlertid ha felles styre og administrasjon. Dører, stoler mm ble i den ene avdelingen påmalt grevekrone og grevens initialer, mens den andre avdelingen fikk dronningkrone og dronningens initialer. Dette skillet kan observeres den dag i dag i Hospitalet. De økonomiske vilkårene for hospitalslemmene ble de samme, men oppvarterne fikk nå høyere lønn samtidig med at både sognepresten og forstanderen fikk en årlig godtgjørelse på henholdsvis 36 og 30 rdl.
== Hospitalet fra 1800-tallet og fram til i dag ==
Ved folketellingen i 1801 var det i hospitalet 23 personer som under rubrikken "yrke" kalles Hospitals lem – 3 menn og 20 kvinner (enker og ugifte). Det var 1 Bønholder – Hans Clausen Krag. 3 Opvartersker og 5 andre uten nærmere angivelse under "yrke".
Tidlig på 1800-tallet var Hospitalet også skolebygning. Det var greven Fredrik Ahlefeldt-Laurvig som under et besøk her sommeren 1800 planla ny skoleordning for barna til borgerskapet og de fattige. Den gamle fattigskolen på Fritsøbakken skulle fortsette som før, mens det nå ble opprettet to skoler på Hospitalet for resten av byen og Torstrand. Skolen på Storgata ble nedlagt. De nye skolene ble kalt Borgerskolen og Den grevelige friskole. Skoleholderen fikk 120 rdl i årlig lønn av grevens kasse. Tolv fattige barn skulle da ha gratis skole her. Friskolen ved Hospitalet ble imidlertid nedlagt i 1821, og elevene overført til Fritsøbakkens fattigskole.
Under krigen 1807-14 var det sykehus i Hospitalet. Fra midten av 1800-tallet ble det bestemt at det bare skulle tas inn kvinnelige lemmer af nærliggende Grunne. Navnet ble på folkemunne nå forandret til «Frøkenhospitalet».
I dag er det en kommunal stiftelse som eier bygningen, og det er 12 leiligheter her, hvorav 8 var bebodd pr mars 2009. Laurvig Hospital er blant de eldste sosiale institusjoner her i landet.
== Litteratur ==
Oscar Albert Johnsen: Larviks Historie, Larvik kommune 1923
Per Nyhus: Larvik A-Å, Østlands-Posten 1999
Aina Aske: Kulturminne Laurvigs Hospital, Artikkel i Østlands-Posten 11. april 2006
Carl Fredrik Bricka: Dansk biografisk Lexikon
Digitalarkivet: Folketellingene
== Eksterne lenker ==
«Laurvig Hospital». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Laurvig Hospital kalles en gammel steinbygning som ligger på Tollerodden i Larvik, like ved Larvik kirke. Adressen er Colin Archers gate 5. | 56 |
https://no.wikipedia.org/wiki/204_(tall) | 2023-02-04 | 204 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 204 (to hundre og fire) er det naturlige tallet som kommer etter 203 og før 205.
| 204 (to hundre og fire) er det naturlige tallet som kommer etter 203 og før 205.
== Bruk av tallet ==
204 Kallisto
Fylkesvei 204
== Se også ==
204 f.Kr.
år 204 | 204 (to hundre og fire) er det naturlige tallet som kommer etter 203 og før 205. | 57 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burfotball | 2023-02-04 | Burfotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Ballsport'] | Burfotball (engelsk: cageball) er en ballsport som ligner på tradisjonell innendørsfotball, men med en vri med at man spiller man i et bur (som navnet antyder). På grunn av det lukkede miljøet er spillet raskere og mer dynamisk, og legger større vekt på fotballteknikk.
| Burfotball (engelsk: cageball) er en ballsport som ligner på tradisjonell innendørsfotball, men med en vri med at man spiller man i et bur (som navnet antyder). På grunn av det lukkede miljøet er spillet raskere og mer dynamisk, og legger større vekt på fotballteknikk.
== Historie ==
Burfotball ble oppfunnet av fotballtreneren Jörg Berger, daværende trener for Schalke 04 i Bundesligaen, som søkte en måte å spille fotball på tross dårlige vinterforhold. Han ville holde regelverket så enkelt og kort som mulig for å sikre et raskt og spennende spill.
Den 19. oktober 2002 i Gelsenkirchen i Tyskland ble burfotball spilt for første gang da den tyske Bundesligaklubben Schalke 04 arrangerte det første offisielle mesterskapet. 16 lag kjempet om mester-tittelen. Noen av de største navnene innen tysk fotball har engasjert seg i burfotball, herunder navn som Jörg Berger, Rudi Assauer og Klaus Fischer.
== Banen ==
Burfotball spilles på kunstgress. Banen pleier å være 23 × 15 m, men dette kan variere noe. Hele banen er omringet av ett vant som er 1 meter høyt, i tillegg til dette er det et 4 meter høyt nett som strekker seg over hele banen. Dette fører til at ballen vanligvis aldri er ute av spill.
Målhøyden kan tilpasses antall spillere på banen eller om det spilles med eller uten målvakt.
== Lagene ==
Et lag består av 4 spillere (3 utespillere pluss målvakt). I tillegg kan det byttes inn så mange spillere som ønskelig. Burfotball er et intensivt og svært hurtig spill, så det kan være godt å ha noen innbyttere på benken.
== Spillereglene ==
Spill med veggen er ikke bare lov, det er litt av vitsen. Hands av spiller på banen, eller av målvakt utenfor målvaktområdet, gir straffespark: straffespark tas på hockeymåten, starter på midtbanen og spiller har 3 sekunder på å sette ballen i mål.
Man bruker stort sett samme regler som i vanlig fotball. Frispark gis som i vanlig fotball, og frispark må tas hurtig. Innkast, hjørnespark og offside er dog ikke gjeldende.
På utendørsbaner brukes det vanligvis kunstgress-sko. Andre typer innendørs-sko kan også brukes. Det er ikke tillat å bruke sko med skruknotter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside for Cageball i Norge | Burfotball (engelsk: cageball) er en ballsport som ligner på tradisjonell innendørsfotball, men med en vri med at man spiller man i et bur (som navnet antyder). På grunn av det lukkede miljøet er spillet raskere og mer dynamisk, og legger større vekt på fotballteknikk. | 58 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sirusho | 2023-02-04 | Sirusho | ['Kategori:Armenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2008', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Personer fra Jerevan', 'Kategori:Sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Siranusj Harutjunjan (armensk: Սիրանուշ Հարությունյան; født 7. januar 1987 i Jerevan i Armenia i Sovjetunionen) er en armensk sanger og komponist, bedre kjent som Sirusho.
Sirusho var med i Eurovision Song Contest 2008 med sangen «Qele Qele», som kom på 4.-plass med 199 poeng, og det er det beste resultatet Armenia har fått i Eurovision Song Contest.
| Siranusj Harutjunjan (armensk: Սիրանուշ Հարությունյան; født 7. januar 1987 i Jerevan i Armenia i Sovjetunionen) er en armensk sanger og komponist, bedre kjent som Sirusho.
Sirusho var med i Eurovision Song Contest 2008 med sangen «Qele Qele», som kom på 4.-plass med 199 poeng, og det er det beste resultatet Armenia har fått i Eurovision Song Contest.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sirusho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sirusho – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sirusho på Discogs
(en) Sirusho på MusicBrainz
(en) Sirusho på MusicBrainz
(en) Sirusho på Spotify
(en) Sirusho på Songkick
(en) Sirusho på Last.fm
Sirusho på Twitter
Sirusho på Facebook
Sirusho på Facebook
Sirusho på Myspace | Siranusj Harutjunjan (armensk: Սիրանուշ Հարությունյան; født 7. januar 1987 i Jerevan i Armenia i Sovjetunionen) er en armensk sanger og komponist, bedre kjent som Sirusho. | 59 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_Sk%C3%A5rild | 2023-02-04 | Torbjørn Skårild | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Torbjørn Skårild (født 24. juni 1964) er en norsk billedkunstner og kortfilmregissør. Han har mottatt en rekke priser for sine kortfilmer. Har foruten kortfilmer og videoarbeider også jobbet med installasjon og utsmykking. Han er idag lektor ved medier og kommunikasjon - og har i vært lærer ved HiOA tidligere.
| Torbjørn Skårild (født 24. juni 1964) er en norsk billedkunstner og kortfilmregissør. Han har mottatt en rekke priser for sine kortfilmer. Har foruten kortfilmer og videoarbeider også jobbet med installasjon og utsmykking. Han er idag lektor ved medier og kommunikasjon - og har i vært lærer ved HiOA tidligere.
== Utdanning ==
Kunstakademiet i Trondheim
Kunstakademie Düsseldorf
== Utstillinger i utvalg ==
Høstutstillingen
Trøndelagsutstillingen
Trondheim Kunstmuseum
Nordens hus, Reykjavik
Stenersenmuseet
Färgfabriken, Stockholm
Rogaland Kunstsenter
Liverpool Bienale
== Filmografi ==
Alt ialt
Alt som ingenting
== Priser ==
Amandaprisen
Gullstolen ved Den norske kortfilmfestivalen
Terje Vigen-prisen Den norske kortfilmfestivalen
Prix UIP
Canal+ pris
Nominert til European Film Award
== Utsmykkinger ==
«Hvite manns magi», St. Olavs hospital
«Halv tolv», Sverresborg ungdomsskole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torbjørn Skårild på Internet Movie Database
(en) Torbjørn Skårild hos The Movie Database | Torbjørn Skårild (født 24. juni 1964) er en norsk billedkunstner og kortfilmregissør. | 60 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jasmin_Wagner | 2023-02-04 | Jasmin Wagner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske sangere', 'Kategori:Tyske skuespillere'] | Jasmin Wagner (født 20. april 1980 i Hamburg) er en tysk sangerinne, skuespillerinne og programleder. Hun er ofte kjent under kunstnernavnet Blümchen, og dessuten som Blossom i engelskspråklige land og i Asia.
Wagner er halvt tysk og halvt kroatisk. Hun begynte karrieren allerede som barn, da som fotomodell i kataloger. Musikkarrièren begynte på midten av nittitallet, da hun som femtenåring gav ut singelen «Herz an Herz». Denne sangen nådde fjerdeplass på de tyske hitlistene. Debutalbumet Herzfrequenz (1996) holdt seg på de tyske listene i over ett år.
I 1996 ble Wagner lansert utenfor Tysklands grenser, og ble blant annet populær i Japan. I 1997 kom albumet Verliebt…. Denne platen inneholdt blant annet Nena-coverlåten «Nur geträumt». Wagners tredje studioalbum var Jasmin (1998). I 1999 søkte hun nye markeder, og slapp blant annet sangen «Tu es mon île» i Frankrike (i duett med Yta Farrow). Sangen «Heut' ist mein Tag» ble sluppet som singel i Skandinavia, og nådde førsteplassen på den norske Topp 20-listen. I 2000 kom Wagners fjerde studiealbum, Die Welt gehört dir. Dette albumet markerte slutten på Wagners karriere under navnet «Blümchen».
I desember 2001 kom Wagner tilbake, denne gangen under sitt eget navn, da hun utgav den kjente julesangen «Santa Claus Is Coming To Town» i techno-versjon. I 2003 kom hun med «Leb deinen Traum», i forbindelse med TV-programmet Popstars. I 2006 kom hun med albumet Die Versuchung, et album som brøt markant med Wagners tidligere sjangre.
Wagner har også gjort seg bemerket som programleder på tysk fjernsyn, blant annet i programmene Heart Attack, Mini Playback Show, Top of the Pops og flere andre. Hun har også spilt i såpeserien Gute Zeiten – Schlechte Zeiten, i Hollywood-filmen Driven og i musikalen Vom Geist der Weihnacht.
| Jasmin Wagner (født 20. april 1980 i Hamburg) er en tysk sangerinne, skuespillerinne og programleder. Hun er ofte kjent under kunstnernavnet Blümchen, og dessuten som Blossom i engelskspråklige land og i Asia.
Wagner er halvt tysk og halvt kroatisk. Hun begynte karrieren allerede som barn, da som fotomodell i kataloger. Musikkarrièren begynte på midten av nittitallet, da hun som femtenåring gav ut singelen «Herz an Herz». Denne sangen nådde fjerdeplass på de tyske hitlistene. Debutalbumet Herzfrequenz (1996) holdt seg på de tyske listene i over ett år.
I 1996 ble Wagner lansert utenfor Tysklands grenser, og ble blant annet populær i Japan. I 1997 kom albumet Verliebt…. Denne platen inneholdt blant annet Nena-coverlåten «Nur geträumt». Wagners tredje studioalbum var Jasmin (1998). I 1999 søkte hun nye markeder, og slapp blant annet sangen «Tu es mon île» i Frankrike (i duett med Yta Farrow). Sangen «Heut' ist mein Tag» ble sluppet som singel i Skandinavia, og nådde førsteplassen på den norske Topp 20-listen. I 2000 kom Wagners fjerde studiealbum, Die Welt gehört dir. Dette albumet markerte slutten på Wagners karriere under navnet «Blümchen».
I desember 2001 kom Wagner tilbake, denne gangen under sitt eget navn, da hun utgav den kjente julesangen «Santa Claus Is Coming To Town» i techno-versjon. I 2003 kom hun med «Leb deinen Traum», i forbindelse med TV-programmet Popstars. I 2006 kom hun med albumet Die Versuchung, et album som brøt markant med Wagners tidligere sjangre.
Wagner har også gjort seg bemerket som programleder på tysk fjernsyn, blant annet i programmene Heart Attack, Mini Playback Show, Top of the Pops og flere andre. Hun har også spilt i såpeserien Gute Zeiten – Schlechte Zeiten, i Hollywood-filmen Driven og i musikalen Vom Geist der Weihnacht.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Jasmin Wagner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jasmin Wagner på Internet Movie Database
(fr) Jasmin Wagner på Allociné
(en) Jasmin Wagner hos Rotten Tomatoes
(en) Jasmin Wagner hos The Movie Database
(en) Jasmin Wagner på Apple Music
(en) Jasmin Wagner på Discogs
(en) Jasmin Wagner på Discogs
(en) Jasmin Wagner på MusicBrainz
(en) Jasmin Wagner på MusicBrainz
(en) Jasmin Wagner på Spotify
(en) Jasmin Wagner på Last.fm
(en) Jasmin Wagner på Last.fm
(en) Jasmin Wagner på Genius — sangtekster
(en) Jasmin Wagner på AllMusic
(en) Jasmin Wagner på AllMusic | Jasmin Wagner (født 20. april 1980 i Hamburg) er en tysk sangerinne, skuespillerinne og programleder. | 61 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraguays_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Paraguays kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Paraguay', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Paraguays kvinnelandslag i fotball representerer Paraguay i internasjonal fotball.
Paraguay debuterte i 1998 i det søramerikanske mesterskapet, der de kom på en godkjent tredjeplass i sin gruppe, bak Ecuador og Argentina. Paraguay viste seg å greie seg uten stygge tap, noe som gjentok seg i 2003, da Paraguay igjen møtte Argentina i puljespillet. Paraguay tapte 0-3, men slo Uruguay, og endte på andreplass i puljen. I neste mesterskap kom Paraguay seg videre etter en enkel gruppe, men i den avgjørende gruppen endte Paraguay sist, altså på fjerdeplass, etter å ha tapt for Uruguay, laget de hadde slått i begge de foregående mesterskapene. Paraguay endte også sist i de Panamerikanske leker i 2007. | Paraguays kvinnelandslag i fotball representerer Paraguay i internasjonal fotball.
Paraguay debuterte i 1998 i det søramerikanske mesterskapet, der de kom på en godkjent tredjeplass i sin gruppe, bak Ecuador og Argentina. Paraguay viste seg å greie seg uten stygge tap, noe som gjentok seg i 2003, da Paraguay igjen møtte Argentina i puljespillet. Paraguay tapte 0-3, men slo Uruguay, og endte på andreplass i puljen. I neste mesterskap kom Paraguay seg videre etter en enkel gruppe, men i den avgjørende gruppen endte Paraguay sist, altså på fjerdeplass, etter å ha tapt for Uruguay, laget de hadde slått i begge de foregående mesterskapene. Paraguay endte også sist i de Panamerikanske leker i 2007. | Paraguays kvinnelandslag i fotball representerer Paraguay i internasjonal fotball. | 62 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopervik | 2023-02-04 | Kopervik | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Karmøy', 'Kategori:Karmøys historie', 'Kategori:Kopervik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Rogaland', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Rogaland'] | Kopervik er en by, tidligere kommune og administrasjonssenteret i Karmøy kommune i Rogaland. Byen - det vil si tettstedet Kopervik - hadde 11 596 innbyggere per 1. januar 2022, mens kommunen som helhet hadde 42 062 innbyggere per 1. januar 2015.
| Kopervik er en by, tidligere kommune og administrasjonssenteret i Karmøy kommune i Rogaland. Byen - det vil si tettstedet Kopervik - hadde 11 596 innbyggere per 1. januar 2022, mens kommunen som helhet hadde 42 062 innbyggere per 1. januar 2015.
== Historie ==
I middelalderen var Kopervik en liten by med en god havn. Ytterst mellom de to vågene, Vågen og Stangelandsvågen, som byen er bygget rundt, er Kopervik havn. På høyden ovenfor havna finner man Koperviks gamle bydel, hvor det også sies at Kong Sverre fikk bygget en borg av tre og torv. Nettopp derfor kalles denne delen av sentrum idag Treborg. Byen fikk en stor vekst på 1500- og 1600-tallet da det var flere gjestgivere og vertshus her. Sentral var gjestgiveren David Davidsen. Etterhvert ble også den første Kopervik kirke (1861) reist.
Kopervik var tidligere en selvstendig kommune i Rogaland fylke. Opprinnelig (1837) var Kopervik en del av Avaldsnes formannskapsdistrikt. 16. august 1866 ble Kopervik skilt ut fra Avaldsnes som egen kommune og status som ladested med 737 innbyggere. 1. januar 1965 ble Kopervik kommune sammen med Avaldsnes, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Kopervik hadde ved sammenslåingen 1 737 innbyggere, og mistet nå sin bystatus.
Kopervik var i sin tid den tredje største byen i Nord-Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og indre Haugalandet. Byen (ladestedet) hadde borgerrettigheter, som medførte handelsrettigheter, noe kun Skudeneshavn og Haugesund i regionen hadde. Det var ikke før 1866 Haugesund (mot alles forventninger) ved et politisk vedtak ble hovedbyen i regionen, noe som førte til mer fokus på utvikling der enn i Kopervik.
Kopervik var lossted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode Skandinavias største, med ca. 135 loser. Her kunne skip få hjelp til å loses inn til en trygg og god havn, eller videre langs skjærgården på Vestlandskysten. I dag er det en av de få losstasjonene som er igjen i Norge.
== Severdigheter ==
Kopervik kirke
Treborg
== Byen i dag ==
I dag er Kopervik en liten by, skjermet for det harde kystværet. Byen har en klassisk bystruktur med bypark, gågate og gatestruktur. Den gamle bydelen Treborg er det tidligere sentrumet av byen, mens den mest aktive delen av dagens sentrum ligger sørvest for Treborg med kort gangavstand.
Kopervik er administrasjonssenter for Karmøys 40 063 innbyggere. Rådhus, kino, NAV, folkebibliotek og en rekke andre offentlige funksjoner, sammen med butikker og andre private tilbud, finnes i Kopervik. Byen ligger sentralt, ca. midt på øya, slik at byen er øyas naturlige midtpunkt, og det er kort vei til alle kommunens severdigheter, som for eksempel vikinggården på Avaldsnes og Åkrasanden på Åkra.
Byen har i det siste hatt stor utvikling; stadig nye leilighetskomplekser og butikker kommer til. I tillegg til byens sentrum omfatter Kopervik delene Kalvatre/Stangeland, Stokkastrand, Østrem/Bygnes, Skår/Sund og Eide/Brekke.
== Økonomi og næringsliv ==
På begynnelsen av 1900-tallet var de viktigste industriene i byen skipsfart, fiske og hermetikkindustri med flere hermetikkfabrikker som lå langs vågene. På det meste var det over 800 ansatte i disse fabrikkene.
Kopervik har i dag butikker i sentrumsgatene, på mindre handlesentre og i næringsområder utenfor sentrum. Detaljhandelens tyngdepunkt ligger i byens hovedgate, Hovedgaten, hvor også deler av gaten er gågate. Nord for sentrum finner man Kopervik Næringspark hvor det er litt større bedrifter som for eksempel større detaljhandel som møbelbutikker og dekkforhandlere, håndverksbedrifter, bilforhandlere osv. Den desidert største arbeidsgiveren i området er Norsk Hydros aluminiumsverk, Hydro Aluminium Karmøy, som ligger ca. 7 minutter utenfor sentrum. At Hydro startet denne fabrikken på 1960-tallet har hatt en stor innvirkning på hvordan byen har utviklet seg. Av andre større bedrifter er entreprenørfirmaet Vassbakk & Stol, Kopervik Shipping, Espira (tidligere Barnebygg) og Karmøy Winch. Selskapet Gassco er ansvarlig for transport av gass fra norsk sokkel. Fiskeridirektoratet har et av sine lokalkontorer i havnegata i Kopervik sentrum.
Foreningen for utvikling av Kopervik kalles «Byen vår Kopervik». Byen vår Kopervik ble etablert i 1997 og er et andelslag som har valgt et byråd som igjen er sammensatt av representanter fra lag og organisasjoner, næringslivet, gårdeiere og husstandene. Formålsparagrafen er «å arbeide for at Kopervik skal være en trygg og livskraftig by som kan tilby sitt publikum de handels- , service- og kulturtilbud som det er behov for, samt arbeide for at alle aktører i Kopervik skal ha best mulig rammevilkår». Organisasjonen har sin egen nettside.
== Medier ==
Haugalandet er et område med en rekke lokale mediekanaler. Av medier som har Kopervik som del av sitt dekningsområde kan det nevnes Haugesunds Avis (regionavis), Karmøybladet, Karmøynytt, Radio 102 (hadde tidligere adresse i Kopervik), Radio Haugaland, TV Haugaland og NRK Rogaland. Ingen av disse mediene blir gitt ut fra Kopervik, men har byen som del av sitt dekningsområde. På 1900-tallet var også Karmøens Tidende, Karmøy-Posten og Kopervik Tidende en del av det lokale mediebildet.
== Kommunikasjon ==
Byen ligger midt i Karmøy kommune. Til nabobyen Åkrehamn tar det ca. 10 minutter med bil, til Skudeneshavn ca. 15 minutter og 15-20 minutter til Haugesund. Ellers tar det omtrent 15 minutter til Haugesund lufthavn, Karmøy, som blant annet har flyforbindelse med Storbritannia (London), Tyskland (Bremen), Spania (Allicante og Málaga), Bergen og Oslo, samt til flere chartermål i Syden.
== Kultur og rekreasjon ==
Karmøy Innebandyklubb spiller i Karmøyhallen. Foruten å ha en stor barneavdeling har klubben vunnet en gullmedalje i Special Olympics i 2017. Herrefotballaget til Kopervik Idrettslag spiller i tredje divisjon. Laget spiller sine kamper på Åsebøen Stadion på Stangeland, som er en av distriktets beste stadionanlegg med ca. 1 200 sitteplasser. I tillegg til idrettsparken rundt stadion, har Kopervik IL nylig bygget ny kunstgressbane ved Karmøyhallen og Kopervik videregående skole. Tilknyttet dette anlegget finner man sandvolleyballbaner, tennisbaner, basketballbane og idrettshall. Området er døpt Karmøyhallen Idrettspark. Selve idrettshallen har svømmehall, treningssenter og flerbrukshall med god tilskuerkapasitet. Før byggingen av Tysvær Arena var Karmøyhallen en av kamparenaene Haugaland Håndballklubb brukte i eliteserien og 1. divisjon.
Andre idrettslag er:
Kopervik Volleyballklubb
Karmøy Basketballklubb
Karmøy Seilforening
Karmøy Svømmeklubb
Karmøy Tennisklubb
Kopervik Idrettslag (håndball, allidrett, turn, fotball, orientering)Kopervik har turmuligheter i form av lynghei, samt lysløype i Stangelandsmarka på 2,4 kilometer som er fin å jogge i.
Kopervik har kommunens eneste kino, Karmøy Kommunale Kino.
== Kjente personer fra Kopervik ==
Tormod Torfæus (1636-1719), islandsk-norsk historiker
Knud Magnus Haaland (1876–1935), prisbelønt lege og kreftforsker
Sven (Swan) Ostewig (1884-1980), norsk-amerikansk racerfører og racerbilbygger
Magnus Gjertsen (1904-1987), kunstmaler
Asbjørn Sunde (1909-1985) motstandsmann, sabotør og kommunist
Jan Ivar Pedersen (1936-), professor i ernæringsvitenskap ved UiO
Svein Munkejord (1948-), statssekretær (1984-85), fiskerminister (H) 1989-1990
Øyvind Vaksdal (1952-), stortingsrepresentant (FrP) 1997-2013
Geir Toskedal (1954-), stortingsrepresentant (KrF) 2013-2017
Bjørn Kallevig (1952-), visesanger
Jostein Hveding (1962-2015), artist
Arvid Solvang (1969-), gitarist, låtskriver og musikkprodusent
Kjetil H. Dale (1970-), journalist, programleder (TV 2)
Karina Sævik (1996-), fotballspiller ( Avaldsnes Idrettslag )
Kristoffer Velde (1999-), fotballspiller (FKH)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Historisk video
Kopervik videregående skole
Byen vår Kopervik
Kopervik & Omegn Historielag
Kopervik Idrettslag
Kopervik fremdeles størst
Kinohistorien i Kopervik | | | 63 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pledge_of_Allegiance | 2023-02-04 | Pledge of Allegiance | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i USA', 'Kategori:Nasjonalisme', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:USA-stubber'] | Pledge of Allegiance (norsk «lojalitetsforpliktelse») til Amerikas forente staters flagg er en troskapsed til USA. Den blir berettet ved mange offentlige begivenheter. Kongress-samlinger åpner med sitering av forpliktelsen.
Edsavsigelsen kombinert med høyrearmen utstrakt i romersk hilsen, såkalt Bellamyhilsen, ble skapt av Francis Bellamy og første gang avsagt 1892. På grunn av likheten med «hitlerhilsen» ble gesten erstattet av høyre hånd på hjertet fra 1942. Andre gester har vært løftet høyrearm med håndflaten opp og utstrakt hånd lagt vannrett på tvers av brystet.
Den nåværende Pledge of Allegiance går slik:
I pledge allegiance
to the flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands:
one Nation under God,
indivisible,
With Liberty and Justice for all.
Teksten har blitt forandret noe i årenes løp. I den originale versjonen var ikke linjen One Nation under God med. På grunn av det store flertallet av kristne i USA ble denne linjen tatt med i 1954, og denne versjonen er den absolutt mest kjente. Det har også vært andre små endringer av mindre betydning, men den versjonen som brukes i dag har altså vært uendret siden 1954.
Den skal leses opp i giv akt med ansiktet mot flagget, med høyre hånd over hjertet. Hvis man ikke er iført uniform, skal menn fjerne alle ikke-religiøse hodeplagg med sin høyre hånd og holde den ved venstre skulder, med hånden over hjertet. Personer i uniform skal forbli stille, med ansiktet mot flagget, mens de utfører den militære hilsenen.
| Pledge of Allegiance (norsk «lojalitetsforpliktelse») til Amerikas forente staters flagg er en troskapsed til USA. Den blir berettet ved mange offentlige begivenheter. Kongress-samlinger åpner med sitering av forpliktelsen.
Edsavsigelsen kombinert med høyrearmen utstrakt i romersk hilsen, såkalt Bellamyhilsen, ble skapt av Francis Bellamy og første gang avsagt 1892. På grunn av likheten med «hitlerhilsen» ble gesten erstattet av høyre hånd på hjertet fra 1942. Andre gester har vært løftet høyrearm med håndflaten opp og utstrakt hånd lagt vannrett på tvers av brystet.
Den nåværende Pledge of Allegiance går slik:
I pledge allegiance
to the flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands:
one Nation under God,
indivisible,
With Liberty and Justice for all.
Teksten har blitt forandret noe i årenes løp. I den originale versjonen var ikke linjen One Nation under God med. På grunn av det store flertallet av kristne i USA ble denne linjen tatt med i 1954, og denne versjonen er den absolutt mest kjente. Det har også vært andre små endringer av mindre betydning, men den versjonen som brukes i dag har altså vært uendret siden 1954.
Den skal leses opp i giv akt med ansiktet mot flagget, med høyre hånd over hjertet. Hvis man ikke er iført uniform, skal menn fjerne alle ikke-religiøse hodeplagg med sin høyre hånd og holde den ved venstre skulder, med hånden over hjertet. Personer i uniform skal forbli stille, med ansiktet mot flagget, mens de utfører den militære hilsenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pledge of Allegiance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 250px|thumb|[[Immigranter til USA avlegger ed til landet i en rettsbygning i New York 1930 og får statsborgerskap og papirer.]] | 64 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konow | 2023-02-04 | Konow | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Konow er en norsk slekt fra Bergen, kjent fra handelshuset «Konow & Co». Slekten har sin opprinnelse i byen Konau på elven Elbens østside, en tre mils vei øst for Lüneburg. Friderich Ludvig Konow (død 1798) kom fra Mecklenburg til Bergen.
I 1937 utkom en stor slektshistorie.
| Konow er en norsk slekt fra Bergen, kjent fra handelshuset «Konow & Co». Slekten har sin opprinnelse i byen Konau på elven Elbens østside, en tre mils vei øst for Lüneburg. Friderich Ludvig Konow (død 1798) kom fra Mecklenburg til Bergen.
I 1937 utkom en stor slektshistorie.
== Noen kjente slektsmedlemmer ==
Frederik Konow Lund (1889–1970) arkitekt (Villa Blaauw og Villa Konow),
Fredrik Ludvig Konow (1864–1953), kjøpmann (overtok farens i 1885), skipsreder, konsul, statsråd.
Wollert Otto Halvard Keilhau (1894–1958) filolog og forfatter,
Sten Konow (1867–1948), språkprofessor (indolog) i Hamburg og fra 1919 Kristiania.
Wollert Konow (SB) (1845–1924), statsminister 1910–12,
Hans Konow (1815–96), jurist
Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972), skipsreder og seiler (flere OL-gull, en av svært få med seks OL-deltakelser),
Karsten Konow (1918–45), seiler (sølv Sommer-OL 1936)
Wollert Konow (H) (1847–1932), statsråd.
August Konow (1780–1873), kjøpmann, godseier (Gravdal lystgård), verkseier (Hesteviken glassverk), konsul og stortingsmann.
Henri Konow (1862–1939), dansk forsvarsminister og siste guvernør i Dansk Vestindia fra 1916.
Thomas Konow (1796–1881), kontreadmiral og eidsvollsmann.
Lotte Konow Lund (1967), arkitekt og kunstner
== Slektsvåpen ==
Innvandreren Friderich L. Konow (død 1798) skal ha ført det våpenet som deretter er brukt som slektsvåpen og som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Skjold kløvd i sølv og blått; i 1. felt en fremkommende rød ørn, i 2.felt tre røde roser. Som hjelmtegn to vinger vekselvis delt i sølv og blått. Også ført med «vannliljer» i 2.felt eller med femoddete stjerner.
== Galleri ==
== Referanser == | Hans Konow (født 3. oktober 1815 i Bergen, død 23. | 65 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FAMAE_SAF | 2023-02-04 | FAMAE SAF | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | FAMAE SAF er en chilensk maskinpistol.
Produksjonen startet i 1993 av Fábricas y Maestranzas del Ejército (FAMAE), som er den statlige chilenske våpenprodusenten. Den er i bruk hos det chilenske forsvar og politi, og blir eksportert til andre land.
SAF er et rekyloperert våpen som skyter med lukket sluttstykke. Den har omstiller mellom halv og helautomatisk ild, samt 3-skudds byger. Den er en forkortet versjon av den sveitsiske SIG SG 540 automatriflen, som ble produsert på lisens i Chile på 1980-tallet, men med et enkelt masseretardert sluttstykke istedenfor roterende sluttstykke. Den har gjennomsiktige 20 og 30 patroners våpenmagasiner som har spor slik at flere magasiner kan festes sammen.
| FAMAE SAF er en chilensk maskinpistol.
Produksjonen startet i 1993 av Fábricas y Maestranzas del Ejército (FAMAE), som er den statlige chilenske våpenprodusenten. Den er i bruk hos det chilenske forsvar og politi, og blir eksportert til andre land.
SAF er et rekyloperert våpen som skyter med lukket sluttstykke. Den har omstiller mellom halv og helautomatisk ild, samt 3-skudds byger. Den er en forkortet versjon av den sveitsiske SIG SG 540 automatriflen, som ble produsert på lisens i Chile på 1980-tallet, men med et enkelt masseretardert sluttstykke istedenfor roterende sluttstykke. Den har gjennomsiktige 20 og 30 patroners våpenmagasiner som har spor slik at flere magasiner kan festes sammen.
== Brukere ==
Chile
Brasil
Portugal
== Eksterne lenker ==
FAMAE
Modern Firearms – FAMAE SAF | Chile | 66 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Ole_Morken | 2023-02-04 | John Ole Morken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske folkemusikere', 'Kategori:Personer fra Holtålen kommune'] | John Ole Morken (født 25. september 1979 i Ålen) er en norsk folkemusiker (fele, hardingfele, gitar) og komponist.
| John Ole Morken (født 25. september 1979 i Ålen) er en norsk folkemusiker (fele, hardingfele, gitar) og komponist.
== Karrieren ==
Han er medlem av folkemusikkgrupper som Morka, Rim, JoJo og Lajla/John Ole og har tidligere vært medlem av Sie Gubba (1995–1999). Han har ledet flere spellemannslag, blant andre Søndre Trondhjems Spellmannslag som fikk Folkelarm i 2006 for albumet Den e grei ja.... Han har også laget flere bestillingsverk.
Januar 2008 ga han ut sitt første soloalbum Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen som består av folkemusikk fra Røros-området. Albumet ble produsert av Bjørn Aksdal og gitt ut på Etnisk musikklubb. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen folkemusikk/gammaldans.
== Diskografi ==
Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen (2008)SinglerDet hev ei rose sprunge (2014), med Lajla Renate Buer Storli
=== Sie Gubba ===
Jakta ti alle fjell (1998)
=== Musicus ===
Musicus – Folkbarokk fra Rørosområdet (2016)
=== Andre deltagelser ===
Jan Borseths: I godt lag (2001)
Søndre Trondhjems Spellmannslag: Den er grei ja (2006)
Folkelarm/Etnisk musikklubb: FolkeLarm Oslo2008 (2008)
Højbystævnet: Højbystævnet 2009 (2009)
Folkelarm/NorCD: FolkeLarm Oslo2009 (2009)
Major Parkinson: Songs from a Solitary Home (2010)
The Nordic Fiddlers Bloc: The Nordic Fiddlers Bloc (2011)
Jørgen Nyrønning: Jørgen Nyrønning (2013)
Lajla Renate Buer Storli: Møya som drøymde (2013)
Lothepus: Sallaren (2014)
Jack Stillwater: The Farmer Trilogy Part One: The Farmer (2015)
== Priser og utmerkelser ==
Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturstipend i 1999
Midtre Gauldal kommunes kulturstipend i 2000
Adresseavisens kulturstipend for unge og lovende talenter i 2000
Holtålen kommunes kulturpris i 2002
Bergstadstipendet fra Røros kommune sammen med Olav Luksengård Mjelva i 2006
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | John Ole Morken (født 25. september 1979 i Ålen) er en norsk folkemusiker (fele, hardingfele, gitar) og komponist. | 67 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Edvard_Diriks | 2023-02-04 | Karl Edvard Diriks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Karl Edvard Diriks (født 1855 i Christiania, død 1930 i Horten) var en norsk maler. Han var sønn av generalauditør Christian Ludvig Diriks (1802–1873) og Benedicte Henriette Munch (1823–1912). Moren var en søster av Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, far til maleren Edvard Munch. Edvard Diriks og Edvard Munch var fettere. Edvards Diriks var brorsønn av fyrdirektør Carl Frederik Diriks (1814–1895), «Fyr-Diriks», kjent for sine tegninger fra folkeliv langs kysten og fra reiselivet.
Edvard Diriks studerte til arkitekt i Karlsruhe da han høsten 1874 stiftet bekjentskap med Christian Krohg, Hans Gude og Frits Thaulow. Etter en tids vennskap leide han hybel sammen med Krohg og var dessuten omgangsvenn med Max Klinger. Dessuten bodde Edvard Diriks i lang tid i Paris (1882, 1899-21), og tilbragte der tid med Picasso og Modigliani.
1880-årene tilbragte Edvard Diriks somrene i Drøbak, og i 1892 giftet han seg med den svenskfødte kunstneren Anna Maria Diriks (f. Westerberg, 1870–1932). Deres tilholdssted sommerstid var ”Klausehytta” ovenfor Sprostranda, men i 1892-1894 var de fastboende i Drøbak. Etter dette bodde de mange år i Paris, men de siste årene av livet tilbragte de i Drøbak.
En av hans første verker fra Drøbak er maleriet Skrivergården i Drøbak (1880, i privat eie). Senere malte han Randersgården i Hølen (1885, eies av Det Norske Selskab) og Desemberdag ved Drøbak (1890, i Nasjonalgalleriet). Mens han bodde i Drøbak utførte han mange motiver av båtlivet. Skip på fjorden i storm eller stille vær er typiske motiver fra hans hånd. Han var en iherdig og trofast friluftsmaler. Først konsentrerte han seg om å gjengi sterkt sollys (i 1880-årene), og deretter tok han fatt på fremstillinger av regn, snestorm, vind og vinter.
| Karl Edvard Diriks (født 1855 i Christiania, død 1930 i Horten) var en norsk maler. Han var sønn av generalauditør Christian Ludvig Diriks (1802–1873) og Benedicte Henriette Munch (1823–1912). Moren var en søster av Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, far til maleren Edvard Munch. Edvard Diriks og Edvard Munch var fettere. Edvards Diriks var brorsønn av fyrdirektør Carl Frederik Diriks (1814–1895), «Fyr-Diriks», kjent for sine tegninger fra folkeliv langs kysten og fra reiselivet.
Edvard Diriks studerte til arkitekt i Karlsruhe da han høsten 1874 stiftet bekjentskap med Christian Krohg, Hans Gude og Frits Thaulow. Etter en tids vennskap leide han hybel sammen med Krohg og var dessuten omgangsvenn med Max Klinger. Dessuten bodde Edvard Diriks i lang tid i Paris (1882, 1899-21), og tilbragte der tid med Picasso og Modigliani.
1880-årene tilbragte Edvard Diriks somrene i Drøbak, og i 1892 giftet han seg med den svenskfødte kunstneren Anna Maria Diriks (f. Westerberg, 1870–1932). Deres tilholdssted sommerstid var ”Klausehytta” ovenfor Sprostranda, men i 1892-1894 var de fastboende i Drøbak. Etter dette bodde de mange år i Paris, men de siste årene av livet tilbragte de i Drøbak.
En av hans første verker fra Drøbak er maleriet Skrivergården i Drøbak (1880, i privat eie). Senere malte han Randersgården i Hølen (1885, eies av Det Norske Selskab) og Desemberdag ved Drøbak (1890, i Nasjonalgalleriet). Mens han bodde i Drøbak utførte han mange motiver av båtlivet. Skip på fjorden i storm eller stille vær er typiske motiver fra hans hånd. Han var en iherdig og trofast friluftsmaler. Først konsentrerte han seg om å gjengi sterkt sollys (i 1880-årene), og deretter tok han fatt på fremstillinger av regn, snestorm, vind og vinter.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(Karl) Edvard Diriks i Akershus
Nasjonalbiblioteket: Diriksfamiliens utklippsbøker
Kunstneres Drøbak (bilde) | Karl Edvard Diriks (født 1855 i Christiania, død 1930 i Horten) var en norsk maler. Han var sønn av generalauditør Christian Ludvig Diriks (1802–1873) og Benedicte Henriette Munch (1823–1912). | 68 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | EM på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Sport i Hamar'] | EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
| EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon
== Resultater ==
=== Sprint ===
Ble arrangert med 500 og 1000 meter fredag 5. januar og lørdag 6. januar for begge kjønn.
==== Kvinner ====
==== Menn ====
=== Allround ===
==== Kvinner ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 5000 meter gikk søndag 7. januar.
==== Menn ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 10000 meter gikk søndag 7. januar.
== Eksterne lenker ==
Offisiell resultatliste sprint kvinner
Offisiell resultatliste sprint menn
Offisiell resultatliste allround kvinner
Offisiell resultatliste allround menn | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) arrangerer årlige Europamesterskap på skøyter | 69 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panamas_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Panamas kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Panama', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Panamas kvinnelandslag i fotball representerer Panama i internasjonal fotball. Panama har spilt kvinnefotball siden 2002. De debuterte i kvalifiseringen til CONCACAF-mesterskapet med en knepen andreplass i gruppespillet i El Salvador bak overlegne Costa Rica. I mesterskapet var Panama bedre enn Trinidad og Tobago, men betydelig dårligere enn Mexico og USA. Panama gikk dermed ut av mesterskapet. Neste mesterskap var i 2006, og Panama kvalifiserte seg i gruppe med Costa Rica og Guatemala. Imidlertid gikk ikke ting like bra for Costa Rica som sist, og de endte sist. Panama vant gruppen og gikk til kvartfinalen i sluttspillet. Der ventet Jamaica. Panama tapte 0- 2. I Panamas første Pan-American Games i 2007 kom laget på en 8.-plass totalt etter å ha blitt nummer fire i gruppen. Panama spilte uavgjort mot Paraguay, og tapte pent for Argentina, Mexico og USA.
| Panamas kvinnelandslag i fotball representerer Panama i internasjonal fotball. Panama har spilt kvinnefotball siden 2002. De debuterte i kvalifiseringen til CONCACAF-mesterskapet med en knepen andreplass i gruppespillet i El Salvador bak overlegne Costa Rica. I mesterskapet var Panama bedre enn Trinidad og Tobago, men betydelig dårligere enn Mexico og USA. Panama gikk dermed ut av mesterskapet. Neste mesterskap var i 2006, og Panama kvalifiserte seg i gruppe med Costa Rica og Guatemala. Imidlertid gikk ikke ting like bra for Costa Rica som sist, og de endte sist. Panama vant gruppen og gikk til kvartfinalen i sluttspillet. Der ventet Jamaica. Panama tapte 0- 2. I Panamas første Pan-American Games i 2007 kom laget på en 8.-plass totalt etter å ha blitt nummer fire i gruppen. Panama spilte uavgjort mot Paraguay, og tapte pent for Argentina, Mexico og USA.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Panamas kvinnelandslag i fotball representerer Panama i internasjonal fotball. Panama har spilt kvinnefotball siden 2002. | 70 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Field_Service | 2023-02-04 | American Field Service | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1914', 'Kategori:Organisasjoner fra USA', 'Kategori:Studentforeninger'] | American Field Service, AFS, er verdens eldste og største utvekslingsorganisasjon. Organisasjonen har fred som formål, og ønsker å oppnå dette gjennom å legge til rette for større forståelse og mer kunnskap om andre kulturer. Hvert år sender organisasjonen ut rundt 350 elever til mer enn 50 land, samtidig som 175 norske familier åpner hjemmene sine for utenlandske utvekslingsstudenter. På verdensbasis jobber omtrent 30 000 frivillige for AFS, noe som gjør organisasjonen til en av verdens største frivillighetsorganisasjoner. Hvert år deltar over 12 000 ungdommer på AFS’ helårs utvekslingsprogrammer på verdensbasis. Hovedkontoret til AFS ligger i New York, mens medlemsorganisasjonene fordeler seg på omkring 60 land i alle verdensdeler.
| American Field Service, AFS, er verdens eldste og største utvekslingsorganisasjon. Organisasjonen har fred som formål, og ønsker å oppnå dette gjennom å legge til rette for større forståelse og mer kunnskap om andre kulturer. Hvert år sender organisasjonen ut rundt 350 elever til mer enn 50 land, samtidig som 175 norske familier åpner hjemmene sine for utenlandske utvekslingsstudenter. På verdensbasis jobber omtrent 30 000 frivillige for AFS, noe som gjør organisasjonen til en av verdens største frivillighetsorganisasjoner. Hvert år deltar over 12 000 ungdommer på AFS’ helårs utvekslingsprogrammer på verdensbasis. Hovedkontoret til AFS ligger i New York, mens medlemsorganisasjonene fordeler seg på omkring 60 land i alle verdensdeler.
== Historie ==
AFS ble opprettet i 1914 som et frivillig ambulansekorps i tjeneste hos de allierte tropper under første verdenskrig. Under krigen erfarte ambulansesjåførene at personlig kontakt over landegrensene bidrar til forståelse og vennskap. I mellomkrigstiden ga AFS universitetsstipendier til fransk og amerikansk ungdom. Etter aktiv innsats også under andre verdenskrig tok ambulansesjåførene i 1946 initiativet til å starte med utveksling av ungdom i videregående skole. Siden har over 325 000 ungdommer og like mange familier vært deltakere i denne internasjonale læringsopplevelsen.
Fra 1980-tallet har organisasjonen på verdensbasis hett AFS Intercultural Programs, og ikke American Field Service. Dette for å signalisere at AFS ikke er en amerikansk, men en internasjonal organisasjon, hvis hovedmål er å utdanne ungdom til å forstå og finne mening i kontakt på tvers av landegrenser og kulturelle skillelinjer.
På verdensbasis har AFS rundt 30 000 frivillige som gir av sin tid og sine ressurser for at organisasjonen skal kunne tilby programmer som er trygge og lærerike for så vel vertsfamilier som for AFSere. Mange frivillige er organisert i lokallag, men noen fungerer også mer som kontaktpersoner der det ikke finnes lokallag.
== Programmene ==
Selv om skoleprogrammet fremdeles er det største, har AFS på internasjonalt nivå flere typer programmer. På slutten av 1980-tallet ble et nytt program utviklet: 18+, eller Community Service Program, for ungdom mellom 18 og 29 år. Programmet varer i et halvt år, og deltakerne arbeider stort sett med prosjekter av humanitær karakter mens de bor hos vertsfamilier.
AFS arrangerer også lærerutvekslinger, bl.a. mellom Kina og Australia og mellom Costa Rica og USA. I tillegg berøres titusenvis av mennesker av AFS’ arbeid i lokalsamfunn verden over.
AFS Intercultural Programs har konsultativ status ved FNs Economic and Social Council. I 1989 mottok AFS et spesielt diplom fra FNs generalsekretær Javier Perez de Cuellar som anerkjennelse for organisasjonens internasjonale ungdomsarbeid.
== I Norge ==
I Norge ble AFS etablert i 1947 da de tre første norske deltakerne dro til USA. Over 3 000 utenlandske ungdommer har vært i Norge og bodd i vertsfamilier i et år eller en sommer. Siden den gang har også over 11 000 norske ungdommer reist til andre land, bodd hos vertsfamilier, gått på videregående skole, lært språket der og blitt kjent med kulturen.
AFS Norge Internasjonal Utveksling er en selvstendig partner i AFS Intercultural Programs. AFS Norge er medlem av Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) og enkelte andre organisasjoner.
== Kjente AFS-utvekslingsstudenter til og fra Norge ==
Tove Bjørgås, Journalist. Reiste til USA.
Børge Brende. Politiker. Reiste til USA.Catherine Coleman, amerikansk astronaut. Reiste fra USA.
Gudleiv Forr. Journalist. Reiste til USA.
Steinar Hansson. Journalist. Reiste til USA.
Per Hågå. Basketballspiller. Reiste til USA.
Torbjørn Røe Isaksen, Høyre-politiker. Statsråd.Reiste til USA
Hedda Kise. Journalist. Reiste til USA.
Geir Lundestad. Professor. Tidligere direktør for Det Norske Nobelinstitutt. Reiste til USA.
Silje Nordnes. Journalist. Reiste til Ecuador.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | AFS kan blant annet vise til: | 71 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lena_M._Bakke | 2023-02-04 | Lena M. Bakke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere'] | Lena Margrethe Bakke (født 24. januar 1971) er forfatter av bokserien Sverdkvinnens Ætt, en serie fra vikingtiden. Hun bor i Solør i Hedmark.
Bakke har en allsidig yrkes- og utdannelsesbakgrunn, og var i 2006/2007 student ved universitetet i Chichester i England hvor hun tok en mastergrad i Creative Writing. Det var i løpet av studietiden der at første bok i serien Sverdkvinnens Ætt ble påbegynt.
I februar 2008 vant Bakke en romankonkurranse hos forlaget Aller med denne boken, og første bok i serien ble publisert 27. oktober 2008.
| Lena Margrethe Bakke (født 24. januar 1971) er forfatter av bokserien Sverdkvinnens Ætt, en serie fra vikingtiden. Hun bor i Solør i Hedmark.
Bakke har en allsidig yrkes- og utdannelsesbakgrunn, og var i 2006/2007 student ved universitetet i Chichester i England hvor hun tok en mastergrad i Creative Writing. Det var i løpet av studietiden der at første bok i serien Sverdkvinnens Ætt ble påbegynt.
I februar 2008 vant Bakke en romankonkurranse hos forlaget Aller med denne boken, og første bok i serien ble publisert 27. oktober 2008.
== Sverdkvinnens Ætt ==
Sverdkvinnen – publisert 27. oktober 2008
Drømmen – publisert 24. november 2008
Jakten – publisert 19. desember 2008
Feiden – publisert 2. februar 2009
Flukten – publisert 16. mars 2009
Troen – publisert 2009
Reisen – publisert 2009
Kampen – publisert 2009
Hemmeligheten – publisert 2009
Æren – publisert 2009
Sviket – publisert 2009
Sverdet – publisert 2009 Siste bok i serien
== Eksterne lenker ==
Aller Forlag Arkivert 16. mai 2014 hos Wayback Machine. | Lena Margrethe Bakke (født 24. januar 1971) er forfatter av bokserien Sverdkvinnens Ætt, en serie fra vikingtiden. | 72 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huckleberry_Finn | 2023-02-04 | Huckleberry Finn | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1884', 'Kategori:Dannelsesromaner', 'Kategori:Mark Twain', 'Kategori:Romaner fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Huckleberry Finn (også Huck Finn, på engelsk The Adventures of Huckleberry Finn) er en roman fra 1884 av Mark Twain (1835–1910) og regnes som hans store mesterverk. Romanen handler for det meste om Huckleberry Finn og den rømte slaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen.
Romanen har blitt kalt «den store amerikanske romanen», «den amerikanske Odysseen» og «den amerikanske saga». «All amerikansk litteratur stammer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn», har Ernest Hemingway sagt om boka.
| Huckleberry Finn (også Huck Finn, på engelsk The Adventures of Huckleberry Finn) er en roman fra 1884 av Mark Twain (1835–1910) og regnes som hans store mesterverk. Romanen handler for det meste om Huckleberry Finn og den rømte slaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen.
Romanen har blitt kalt «den store amerikanske romanen», «den amerikanske Odysseen» og «den amerikanske saga». «All amerikansk litteratur stammer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn», har Ernest Hemingway sagt om boka.
== Handling ==
Handlingen i romanen fortsetter der romanen Tom Sawyer slutter. Handlingen i begge bøkene er lagt til en uspesifisert tid, som kan avgrenses ved at det må foregå etter av dampskipene begynte å trafikkere Mississippi tidlig på 1800-tallet, og før den amerikanske borgerkrigen (1861–65). «Det er nærliggende å tidfeste begge bøkene til Mark Twains barndom,» mener Kari Skjønsberg. Det vil si rundt 1845–1850. Handlingen i begge bøkene tar utgangspunkt i den fiktive byen «St. Petersburg», som er basert på Twains oppvekstby Hannibal (Missouri).
Huckleberry Finn blir adoptert av en gammel tante, Enkefru Douglas, og blir tvunget til å oppgi sitt landstrykerliv, noe han ikke er spesielt glad for. Det er ikke hans alkoholiserte far heller, han misliker at sønnen skal ha det bedre enn ham selv. En natt kidnapper han sønnen og tar ham med til et hemmelig hus i skogen der han blir innelåst. Der legger Huckleberry en slu plan som fører til at faren og alle de andre tror at han er død. Han rømmer og finner tilhold på Jackson’s Island; her møter han den rømte slaven Jim som er mistenkt for mordet på Huck.
Sammen reiser Jim og Huck nedover elven Mississippi for å komme til slavefrie soner. Blant opplevelsene underveis er et hus som flyter på elva etter en storm, med et lik i. Huck kler seg ut som ei jente. Huck skilles fra Jim, og kommer til familien Grangerford, hvor han opplever en slektsfeide mot Shepherdsons, med dødelig utgang. Huck og Jim blir kjent med to bedragere som kaller seg «Kongen» og «Hertugen». Bedragerne selger Jim som slave, og bruker Huck for å lure til seg penger fra tre unge arvinger.
Jim blir satt i forvaring for sin medvirkningen i svindelen. Tom Sawyer dukker opp, og klekker ut en infløkt plan for å befri ham. Toms tante Polly dukker opp og oppklarer forviklinger. Historien slutter med at Jim får vite at han er en fri mann, etter at hans siste eier er død. Huck får vite at den døde mannen i det flytende huset var faren. Huck vender tilbake til småbyen han rømte fra, men planlegger å reise vestover.
Mens Tom Sawyer er skrevet i tredjeperson, blir Huck Finn fortalt av selve Huckleberry Finn selv, i hans eget muntlige språk med innslag av feil grammatikk, stavefeil og feil bruk av fremmedord. Ved å skape litteratur ut av denne muntlige språktonen, greide Twain å skape et dikterspråk som spenner over alle tonearter, mener Sigmund Skard. Twains bruk av muntlig språk i romanen kan også sees som utforskning av sørstatsdialekten, og med det som en videreføring av hva Joel Chandler Harris gjøre med sine Uncle Remus-fortellinger (1881 mfl).
== Tema ==
Sigmund Skard mener at «Huck Finn er ein dei mest mang-tolka av amerikanske romanar»; både Skard og Kari Skjønsberg legger særlig vekt på to tema. Det ene er romanen sett som utviklingsroman med vekt på den modningen Huck Finn gjennomgår og de etiske dilemma han må ta stilling til. Rasespørsmål og det etiske ved slaveri drøftes både direkte og indirekte. Det andre er romanen sett som pikareskroman med vekt på det vilkårlige i de mange opplevelser de to reisende møter langs elva, og den oppfinnsomheten de bruker for å kunne ut av kniper.Et tredje tema et utviklingen av forholdet mellom Huck og Jim.Flere har pekt på at elva Mississippi er «den tredje hovedpersonen i romanen»; Skard peker på at romanen også skildrer hele samfunnet i Mississippi-dalen; Norman Mailer beskriver elva som en guddommelig kraft som griper inn i de to reisendes liv, holder dem oppe og nærer dem, men som også truer med å skade dem, fører dem fra hverandre og tilsist sammen igjen.Bruken av jeg-forteller, med Hucks «overtro, begrensede erfaringer og manglende kunnskaper» er med på å skape romanens komikk. Skjønsberg peker også på at boka er en «fargerik harselas over samfunnsforholdene i USA like før borgerkrigen,» med bitende utfall mot fordommer og svik.
== Etterliv ==
Romanen har lenge vært diskutert for bruken av orden «nigger», særlig har diskusjonen gått om dette gjør den uegnet i skolen. I senere tid har diskusjonen også handlet om hvorvidt fremstillingen av negrene i boka er stereotyp.Andre forfattere har nyskrevet historien sett fra synsvinkelen til Hucks far og Jims kone.
Film & TVRomanen er filmet en lang rekke ganger siden den første stumfilmversjonen Huck and Tom i 1918, med Robert Gordon i rollen som Huck. Her er et utvalg:
The Adventures of Huckleberry Finn (1939). Richard Thorpes regi; Mickey Rooney som Huckleberry Finn.
Tom Sawyer og Huckleberry Finn («Huckleberry Finn and His Friends»), en canadisk TV-serie fra 1979. Vist på NRK første gang fra høsten 1981 til 1982.
Rascals & Robbers - Secret Adventures of Tom & Huck (1982). Dick Lowrys regi
Huck Finns eventyr (1993). Stephen Sommers' regi; Elijah Wood som Huckleberry Finn og Courtney B. Vance som Jim.
Tom and Huck (1995). Peter Hewitts regi; Jonathan Taylor Thomas som Tom Sawyer og Brad Renfro som Huckleberry Finn.SceneDownriver, musikal fra 1975 med tekst og mysikk av John Braden
Big River, musikal fra 1985 med tekst og musikk av Roger Miller
== I Norge ==
I Norge ble romanen første gang gitt ut på Aschehoug i 1930 under tittelen «Huck Finns bedrifter», oversatt av Egil Hjorth-Jenssen. Romanen har siden den gangen kommet ut i en rekke forkortede barneutgaver på diverse forlag, hvorav den mest gjenutgitte barneutgaven er Eide Forlags utgave fra 1949, oversatt av Zinken Hopp. En fullstendig oversettelse av romanen, utgitt for en voksen målgruppe, ble første gang utgitt av Den norske Bokklubben i 1973 i Olav Angells oversettelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Adventures of Huckleberry Finn; study guide; gradesaver.com
The Adventures of Huckleberry Finn; study guide; sparknotes.com | Jim er en av to fiktive figurer som opptrer i romanen Huckleberry Finn av Mark Twain. Romanen bygger rundt Huckleberry Finns reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen. | 73 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeli_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Haukeli (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Haukeli kan sikte til:
Haukeligrend, en bygd i Vinje kommune i Telemark.
Haukelitunnelen, en tunnel på europavei 134 i Odda kommune i Hordaland.
Haukelifjell, et fjellområde og en fjellovergang i Sør-Norge. | Haukeli kan sikte til:
Haukeligrend, en bygd i Vinje kommune i Telemark.
Haukelitunnelen, en tunnel på europavei 134 i Odda kommune i Hordaland.
Haukelifjell, et fjellområde og en fjellovergang i Sør-Norge. | Haukeli kan sikte til: | 74 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monaco | 2023-02-04 | Monaco | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Monaco', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1297'] | Fyrstedømmet Monaco (Munegu på monegaskisk) er verdens nest minste stat målt i areal. Bare Vatikanstaten er mindre. Det ligger inntil Frankrikes kyst og Middelhavet ved den franske rivieraen (Côte d'Azur). Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100, hvorav 9 486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.
Landet består hovedsakelig av et byområde. Monaco er et av verdens mest folketette land.
I bydelen Monte-Carlo ligger Hôtel de Paris, Casino de Monte-Carlo og hovedgaten Boulevard d'Italie. Gamlebyen ligger på en høy og bratt halvøy, hvor slottet og det oseanografiske museet ligger.
Fyrst Albert II etterfulgte sin far som monark 6. april 2005. Selv om fyrst Albert II er en konstitusjonell monark i et representativt demokrati, har han stor politisk makt.
Rundt 90 % av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke.
Monaco har ikke skatt på personlig inntekt, har lave bedriftsskatter og landet er kjent som et skatteparadis.
| Fyrstedømmet Monaco (Munegu på monegaskisk) er verdens nest minste stat målt i areal. Bare Vatikanstaten er mindre. Det ligger inntil Frankrikes kyst og Middelhavet ved den franske rivieraen (Côte d'Azur). Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100, hvorav 9 486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.
Landet består hovedsakelig av et byområde. Monaco er et av verdens mest folketette land.
I bydelen Monte-Carlo ligger Hôtel de Paris, Casino de Monte-Carlo og hovedgaten Boulevard d'Italie. Gamlebyen ligger på en høy og bratt halvøy, hvor slottet og det oseanografiske museet ligger.
Fyrst Albert II etterfulgte sin far som monark 6. april 2005. Selv om fyrst Albert II er en konstitusjonell monark i et representativt demokrati, har han stor politisk makt.
Rundt 90 % av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke.
Monaco har ikke skatt på personlig inntekt, har lave bedriftsskatter og landet er kjent som et skatteparadis.
== Geografi ==
Monaco ligger på Côte d'Azur på Rivieraen ved Middelhavet. Gamlebyen med slottet, Monaco-Ville, ligger på en 62 meter høy kalksteinsklippe, Rocher de Monaco. Høyeste punkt er på 164,5 moh. og befinner seg ved innkjørselen til boligblokken Patio Palace i sørskråningen av Mont Agel.Landet grenser til det franske departementet Alpes-Maritimes og kommunene Cap d'Ail, La Turbie, Beausoleil og Roquebrune-Cap-Martin. Grensen til Frankrike er 5 469 meter lang. Kystlinjen er på 4 856 meter. Grensen til Frankrike ble fastsatt ved traktat mellom de to landene i 1861. Territorialfarvannet på 12 nautiske mil og den økonomiske sonen som strekker seg halvvegs til Korsika ble avgrenset gjennom konvensjon med Frankrike av 1984.
Hele Monaco har et areal på 2,084 km². Arealet er økt gjennom utfylling i sjøen. Arbeidet med utfylling i sjøen for å legge nytt areal til bydelen Fontvieille fant sted mellom 1966 og 1973. Utbyggingen la 22 hektar nytt land til Monaco. I 2017 begynte byggingen av en ny bydel, Le Portier, ved utfylling i havet utenfor Monte-Carlo og Le Larvotto.Monaco består nesten bare av byområde. Tradisjonelt var landet delt inn i fire seksjoner (quartiers), Monaco-Ville (gamlebyen), La Condamine (havneområdet), Monte-Carlo (viktigste boligområde og kasinoet) og Fontvieille (nybygd). De forskjellige delene av landet har følgende areal:
Monte Carlo: 0,437 km²
Fontvieille: 0,330 km²
La Condamine: 0,296 km²
Larvotto: 0,275 km²
Jardin Exotique: 0,235 km²
Monaco-Ville: 0,196 km²
La Rousse: 0,177 km²
Les Moneghetti: 0,115 km²
Ravin Sainte-Dévote: 0,230 km²
== Demografi ==
Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100. Monegaskerne er i mindretall i eget land: 9486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.Franskmenn var i 2019 den største gruppen innbyggere med utenlandsk statsborgerskap (9286 personer), etterfulgt av italienere (8172 personer). Blant innbyggerne var det ellers briter (2795 personer), sveitsere (1187 personer), belgiere (1073 personer), tyskere (907 personer), russere (749 personer), nederlendere (555 personer), portugisere (523 personer), grekere (401 personer), amerikanere (366 personer), svensker (323 personer), kanadiere (311 personer) og spaniere (294 personer).
=== Språk ===
Fransk er i henhold til grunnloven landets offisielle språk. De opprinnelige innbyggernes språk er monegaskisk.
=== Religion ===
Ifølge grunnloven er katolisismen statens offisielle religion, samtidig som religionsfrihet og religionsutøvelse er garantert.I 1981 inngikk Monaco og Den hellige stol en konvensjon som innebar at Monaco bispedømme, som fra 1887 var direkte underlagt paven i Roma, fikk status som erkebispedømme. Samtidig ga fyrsten fra seg privilegier knyttet til utnevnelse til kirkelige stillinger.
== Historie ==
Monaco ble grunnlagt som en genovesisk koloni i 1215. Monaco har blitt styrt av ætten Grimaldi siden 1297, da François Grimaldi inntok festningen som beskyttet byen, forkledd som en munk. Det eneste unntaket var i perioden 1789–1814, da Monaco var under fransk kontroll. Etter Wienkongressen ble Monaco protektorat av Sardinia frem til 1860. Monacos suverenitet ble anerkjent av den fransk-monegaskiske traktaten av 1861.
Fyrsten var eneveldig frem til grunnloven ble undertegnet i 1911. I juli 1918 ble det undertegnet en avtale som gav Frankrike et begrenset ansvar for å beskytte Monaco. Avtalen innebar at Monacos politikk måtte være koordinert med franske politikere, militære og økonomiske interesser.
En ny grunnlov ble undertegnet i 1962 som fjernet dødsstraff, sikret kvinner stemmerett og etablerte en høyesterett for å sikre rettssikkerheten.
I 1993 ble Monaco medlem av FN.
I 2002 ble det underskrevet en ny traktat mellom Monaco og Frankrike som sikret Monacos selvstendighet selv hvis det ikke er noen arving til tronen.
== Politikk og administrasjon ==
=== Politisk system ===
Monaco er et suverent fyrstedømme og konstitusjonelt monarki. Fyrsten har hånd om den utøvende makt. Det finnes en folkevalgt forsamling, Nasjonalrådet. Monacos første grunnlov stammer fra 1911. En ny grunnlov ble innført i 1962, og med revisjon av 2002, er den gjeldende. Grunnloven kan bare endres av fyrsten og Nasjonalrådet i fellesskap.
=== Statsoverhode og regjering ===
Fyrsten er statsoverhode. Monaco er et monarki der fyrsteverdigheten er arvelig innen Grimaldi-familien. Fra 2005 har også kvinner arverett til tronen.
Fyrsten er ansvarlig for den utøvende makt og statsministeren og regjeringen står ansvarlig overfor fyrsten. Nasjonalrådet har ingen rolle i regjeringsdannelsen, valg av statsminister eller statsråder og utøver heller ikke kontroll med regjeringen. Regjeringen består av seks medlemmer, som alle utpekes av fyrsten.Statsministeren og innenriksministeren har tradisjonelt vært franskmenn. Fram til 2005 valgte fyrsten statsminister blant tre kandidater av franske statstjenestemenn presentert av Frankrike. Deretter har det vært mulig også å utnevne en monegasker som statsminister. Etter dette er likevel tradisjonen med å utnevne franske embetsmenn fulgt.
==== Kronrådet ====
Kronrådet, Le Conseil de la Couronne, er en rådgivende forsamling utnevnt av fyrsten for en periode på tre år. Rådets sju medlemmer må være monegaskiske statsborgere. Fyrsten velger selv rådspresidenten og tre vanlige medlemmer, de tre øvrige nomineres av Nasjonalrådet blant personer som ikke selv er valgt til Nasjonalrådet. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer kan ikke være medlemmer av Kronrådet.
Kronrådet møtes minst to ganger i året. Fyrsten må rådføre seg med Kronrådet i saker som gjelder internasjonale traktater, oppløsning av Nasjonalrådet, benådning og amnesti, samt søknader om statsborgerskap. Rådets oppfatning er ikke bindende for fyrsten, som også kan rådføre seg med Kronrådet i andre saker som gjelder staten.Kronrådet, for anledningen ledet av statsministeren, har rett til å avgjøre om fyrsten ikke lenger er i stand til å utøve sine fullmakter, så fremt disse ikke allerede er delegert til arveprinsen.
==== Statsrådet ====
Statsrådet (Le Conseil d'État) gir uttalelser i lovsaker og kan rådføres av fyrsten i enhver annen sak. Dette rådet består av tolv medlemmer utnevnt av fyrsten i samråd med statsministeren og justisministeren, som også er rådsleder.
=== Parlamentet ===
Etter grunnloven deler fyrsten sin makt med Nasjonalrådet, Conseil national. Nasjonalrådet er Monacos folkevalgte organ. Det består av 24 representanter valgt for fem år. Antallet representanter ble økt fra 18 til 24 i 2003. Fyrsten kan, etter å ha rådført seg med Kronrådet, oppløse Nasjonalrådet og skrive ut nyvalg. Nasjonalrådet har lovgivingsmakt og vedtar statsbudsjett. Det har medinnflytelse på innvilgelse av statsborgerskap. I lovsaker ligger initiativretten hos fyrsten som gjennom regjeringen fremmer lovforslag for Nasjonalrådet.16 av 24 representanter i Nasjonalrådet velges i flertallsvalg der kandidatene som får flest stemmer er valgt. De resterende 8 velges i forholdstallsvalg. Partier og allianser kan stille valgliste, men velgerne står fritt til å stemme på kandidater på tvers av listene (panachage). Monegaskiske statsborgere over 18 år har stemmerett. Valgbare er statsborgere med stemmerett over 25 år. Ved nasjonalrådsvalget i 2019 var antallet stemmeberettigete 7245. Valgdeltakelsen lå i 2003 på 79,7 % og har siden gått ned. I 2018 var valgdeltakelsen 70,4 %.
Kvinner fikk stemmerett og rett til å stille til valg i 1962. Nasjonalrådsvalget i 2018 resulterte i en kvinneandel på 33,3 %.
=== Politiske partier ===
Partiene har historisk spilt liten rolle. Partisystemet har vært ustabilt og preget av skiftende partidannelser og allianser. Union Nationale et Démocratique (UND), grunnlagt i 1962, var etter etableringen lenge et dominerende parti som vant alle eller nesten alle setene i Nasjonalrådet fram til og med valget i 1998. Ved valget i 2003 ble UNDs dominans brutt. Tre partier gikk da sammen i koalisjonen Union pour Monaco (UPM). Koalisjonen UPM vant 21 av 24 seter i valget i 2003 og igjen i 2008. I 2013 fikk koalisjonen Horizon Monaco 20 av 24 representanter, mens valget i 2018 ga Priorité Monaco / Primo! 21 av 24 representanter. Til tross for skiftende valgvinnere, er det liten forskjell politisk mellom partiene og alliansene.
=== Administrativ inndeling ===
Kommunen Monaco dekker hele territoriet og blir styrt av kommunestyret med 15 valgte representanter ledet av borgermesteren.
Fra 2013 er Monaco inndelt i to vernede bydeler, Monaco-Ville og Sainte-Dévote, og sju vanlige bydeler: La Condamine, Fontvieille, Jardin Exotique, Larvotto, Les Moneghetti, Monte-Carlo og La Rousse.
== Økonomi og næringsliv ==
=== Valuta ===
Monaco benytter euro etter avtale med Den europeiske union. Monaco utgir euromynt med egne motiver.
=== Samferdsel ===
Monaco er knyttet til det franske vegnettets autoroute A8. I Monaco-Ville tillates kun biler som er registrert i fyrstedømmet eller i departementet Alpes-Maritimes.For å lette tilgjengeligheten for fotgjengere, finnes det 79 offentlige heiser, 35 rulletrapper og åtte rullefortau.Compagnie Autobus de Monaco opererer seks busslinjer og en båtrute (havnebuss) internt i fyrstedømmet. Det er flybussforbindelse til Nice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn og også regionale bussforbindelser til steder mellom Nice og Menton.Monaco er knyttet til jernbanelinjen mellom Marseille i Frankrike og Ventimiglia i Italia. Jernbanelinjen er i sin helhet underjordisk i likhet med den ene stasjonen på monegaskisk jord, Monaco-Monte Carlo. Det franske jernbaneselskapet SNCF driver høyhastighetsruten (TGV) Paris–Ventimiglia og regionale TER-forbindelser, mens operatøren Thello knytter Monaco til linjen fra Marseille via Cannes, Antibes og Nice til Genova og Milano. Reisetiden med tog til Marseille er 3 timer og 10 minutter, Cannes 65 minutter, Nice 25, mens reisetiden til Ventimiglia er 35 minutter, San Remo 50 minutter og Genova 3 timer. Stasjonen i Monaco betjenes også av jernbaneruten mellom Moskva og Nice drevet av det russiske jernbaneselskapet.
Monaco har to havner, Port Hercule med cruisehavn og Le Port de Fontvieille.Monaco heliport ligger i Fontvieille og forbinder fyrstedømmet med nærmeste flyplass, Nice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn i Frankrike sju minutter unna. Selskapet Monacair flyr helikopterrute med hyppige avganger til lufthavnen i Nice. Heliporten drives av den offentlige etaten Direction de l'Aviation Civile.
== Kultur ==
=== Sport ===
Siden 1929 har Monacos Grand Prix årlig blitt arrangert i Monacos Gater.
Rally Monte-Carlo er en begivenhet organisert hvert år av Automobile Club de Monaco. Rallyet finner sted langs den franske rivieraen i Monaco og sørøstlige Frankrike.
AS Monaco FC er en fotballklubb fra Monaco som spiller i den franske toppdivisjonen Ligue 1. Klubben ble stiftet i 1919, og ble profesjonell i 1948. Til tross for å komme fra Monaco, som er et land utenfor Frankrike, er den en av Frankrikes mest suksessfulle klubber, med åtte ligatitler og fem cuptitler.
Monte-Carlo Tennis Masters arrangeres på Monte-Carlo Country Club og er en av 11 årlige ATP World Tour 1000-turneringer og den første 1000-turneringen på grus. Turneringen innleder den europeiske grus-sesongen. Det spilles single og double med henholdsvis 56- og 32 spillere/double lag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Grinda, Georges: The Principality of Monaco. State, International Status, Institutions, 2. utgave, Haag: T.M.C. Asser, 2010
Monaco en Chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques
Stöver, Philip: «Monaco», i Dieter Nohlen og Philip Stöver (red.): Elections in Europe: A Data Handbook, Baden-Baden: Nomos, 2010, s. 1349–1364
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Monaco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Monaco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Monaco hos Wikivoyage
(no) Statistikk og andre data om Monaco i FN-sambandets nettsted Globalis.no | The International University of Monaco (IUM), tidligere University of Southern Europe, er en privat utdanningsinstitusjon i Fyrstedømmet Monaco og spesialiserer seg på utdanning innen bedriftsøkonomi og administrasjon. Universitetet ble opprettet i 1986. | 75 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jamaicas_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Jamaicas kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Jamaica', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Jamaicas kvinnelandslag i fotball representerer Jamaica i internasjonal fotball.
Jamaica debuterte i 1991 i mesterskapssammenheng, da de spilte i CONCACAF-mesterskapet. Jamaica tapte to av kampene med ett mål, og den siste, mot Canada. Jamaica deltok ikke i mesterskapet i 1993, men i 1994 kom Jamaica på sisteplass, etter å ha møtt svært vanskelig motstand som USA, Canada og Mexico. Et ettmålstap mot Trinidad og Tobago beseglet sisteplassen.
Jamaica var ikke med på de neste to mesterskapene, men i 2002 kvalifiserte Jamaica seg igjen ve å lå ut Haiti. Imidlertid ok Haiti igjen i gruppespilet og slo Jamaica, som også tapte for de to andre lagene, Costa Rica og Canada. I neste mesterskap i 2006, kom Jamaica seg til semifinalen, blant annet ved å slå ut Panama og Haiti. Jamaica tapte imidlertid semifinalen, om enn med «bare» 0-4, og senere bronsefinalen mot Mexico med 0-3. I sitt første Pan-amerikanske sluttspill kom Jamaica på tredjeplass i sin gruppe, etter et OK tap mot Brasil og et svært stygt 1-11 tap mot Canada.
Jamaica er ikke blant de aller beste lagene i CONCACAF, men de tilhører toppen, sammen med Haiti og Trinidad og Tobago, av De karibiske øyer. Jamaica har konsekvent holdt seg på 8.-plassen på FIFAs rangering for CONCACAF i samtlige utgaver av rangeringen så nær som ett (per desember 2008).
Kvinnelandslaget ble midlertidig nedlagt i 2010 grunnet dårlig økonomi i det jamaikanske forbundet, og laget deltok dermed ikke i kvalifiseringen til VM 2011. Trolig vil laget heller ikke stille opp i kvalifiseringen til OL 2012.
| Jamaicas kvinnelandslag i fotball representerer Jamaica i internasjonal fotball.
Jamaica debuterte i 1991 i mesterskapssammenheng, da de spilte i CONCACAF-mesterskapet. Jamaica tapte to av kampene med ett mål, og den siste, mot Canada. Jamaica deltok ikke i mesterskapet i 1993, men i 1994 kom Jamaica på sisteplass, etter å ha møtt svært vanskelig motstand som USA, Canada og Mexico. Et ettmålstap mot Trinidad og Tobago beseglet sisteplassen.
Jamaica var ikke med på de neste to mesterskapene, men i 2002 kvalifiserte Jamaica seg igjen ve å lå ut Haiti. Imidlertid ok Haiti igjen i gruppespilet og slo Jamaica, som også tapte for de to andre lagene, Costa Rica og Canada. I neste mesterskap i 2006, kom Jamaica seg til semifinalen, blant annet ved å slå ut Panama og Haiti. Jamaica tapte imidlertid semifinalen, om enn med «bare» 0-4, og senere bronsefinalen mot Mexico med 0-3. I sitt første Pan-amerikanske sluttspill kom Jamaica på tredjeplass i sin gruppe, etter et OK tap mot Brasil og et svært stygt 1-11 tap mot Canada.
Jamaica er ikke blant de aller beste lagene i CONCACAF, men de tilhører toppen, sammen med Haiti og Trinidad og Tobago, av De karibiske øyer. Jamaica har konsekvent holdt seg på 8.-plassen på FIFAs rangering for CONCACAF i samtlige utgaver av rangeringen så nær som ett (per desember 2008).
Kvinnelandslaget ble midlertidig nedlagt i 2010 grunnet dårlig økonomi i det jamaikanske forbundet, og laget deltok dermed ikke i kvalifiseringen til VM 2011. Trolig vil laget heller ikke stille opp i kvalifiseringen til OL 2012.
== Referanser == | Carlos Edwards | | 76 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anita_H%C3%A5kenstad_Evertsen | 2023-02-04 | Anita Håkenstad Evertsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 1997', 'Kategori:Friidrettsutøvere for IL i BUL', 'Kategori:Friidrettsutøvere for Minerva Friidrett', 'Kategori:Friidrettsutøvere for SK Vidar', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norgesmestere i motbakkeløp', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske langdistanseløpere', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske terrengløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anita Håkenstad Evertsen (født 19. februar 1968 i Oslo) er en norsk maratonløper og terrengløper.
Anita vant Stockholm Marathon i 1997 på tiden 2.33,26.
Hun ble verdensmester i langdistansefjelløp i Jungfrau Marathon i Sveits 8. september 2007.Evertsen hadde løyperekorden i motbakkeløpet Stoltzekleiven opp mellom 2006 og 2009, med tiden 09:56 satt i 2006, samt i Skåla Opp med tiden 1:20:06 satt i 2008.
| Anita Håkenstad Evertsen (født 19. februar 1968 i Oslo) er en norsk maratonløper og terrengløper.
Anita vant Stockholm Marathon i 1997 på tiden 2.33,26.
Hun ble verdensmester i langdistansefjelløp i Jungfrau Marathon i Sveits 8. september 2007.Evertsen hadde løyperekorden i motbakkeløpet Stoltzekleiven opp mellom 2006 og 2009, med tiden 09:56 satt i 2006, samt i Skåla Opp med tiden 1:20:06 satt i 2008.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anita Håkenstad Evertsen – Olympics.com
(en) Anita Håkenstad Evertsen – Olympic.org
(en) Anita Håkenstad Evertsen – Olympedia
(en) Anita Håkenstad Evertsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anita Håkenstad Evertsen – World Athletics
(en) Anita Håkenstad Evertsen – International Trail-Running Association
(en) Anita Håkenstad Evertsen – ARRS
Til topps for Håkenstad, Avisa Valdres | Anita Håkenstad Evertsen (født 19. februar 1968 i Oslo) er en norsk maratonløper og terrengløper. | 77 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mabel_Taylor | 2023-02-04 | Mabel Taylor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904'] | Mabel Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Taylor vant en olympisk sølvmedaljer i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med på det amerikanske laget Potomac Archers, Washington D. C. som kom på andreplass i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA
| Mabel Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Taylor vant en olympisk sølvmedaljer i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med på det amerikanske laget Potomac Archers, Washington D. C. som kom på andreplass i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i bueskyting, lagkonkurranse kvinner USA
== Eksterne lenker ==
(en) Mabel Taylor – Olympics.com
(en) Mabel Taylor – Olympic.org
(en) Mabel Taylor – Olympedia
(en) Mabel Taylor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mabel Taylor – databaseOlympics.com (arkivert) | Mabel Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. | 78 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Sch%C3%A4fer | 2023-02-04 | Werner Schäfer | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra Strasbourg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske politifolk', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Werner Schäfer (født 18. april 1904 i Straßburg, død 7. november 1973 i Lindenberg am Allgäu) var en tysk nazist og leder for konsentrasjonsleirene i Oranienburg og Börgermoor.
Werner Schäfer var født i Strasbourg og flyttet til Berlin i 1919. I 1926 ble han sivil tjenestemann i det lokale politiet i Berlin. Senere gikk han på politiskolen i Berlin-Brandenburg og ble politikonstabel i Berlin sentrum (Berlin-Mitte). 1. september 1928 sluttet han i Politiet på grunn av sin personlige overbevisning og begynte å arbeide i bank. Et par måneder senere ble han medlem av NSDAP. Fra oktober 1932 til mars 1933 var han arbeidsledig bortsett fra en jobb som avisbud for naziavisen ”der Angriff”. I januar 1932 ble han medlem av SA hvor han omsider nådde graden Oberführer (tilsvarer Oberst i Wehrmacht). I 1933 ble han leder for konsentrasjonsleiren Oranienburg. Denne ledet han frem til leiren ble lagt ned i mars 1934. Senere i 1934 tok han over ledelsen for konsentrasjonsleiren Börgermoor i Emsland, hvor han ble til mai 1942 hvor han deltok i krigstjeneste. Han fikk graden Oberführer
Schäfer ble etter krigen internert i Neuengamme. Han ble i 1951 dømt til fire års fengsel for mishandling av fanger. Denne dommen ble anket og i 1953 redusert til to og et halvt års fengsel. Den lave straffen ble ansatt som en skandale.Etter soning startet han reisebyrå i München.
| Werner Schäfer (født 18. april 1904 i Straßburg, død 7. november 1973 i Lindenberg am Allgäu) var en tysk nazist og leder for konsentrasjonsleirene i Oranienburg og Börgermoor.
Werner Schäfer var født i Strasbourg og flyttet til Berlin i 1919. I 1926 ble han sivil tjenestemann i det lokale politiet i Berlin. Senere gikk han på politiskolen i Berlin-Brandenburg og ble politikonstabel i Berlin sentrum (Berlin-Mitte). 1. september 1928 sluttet han i Politiet på grunn av sin personlige overbevisning og begynte å arbeide i bank. Et par måneder senere ble han medlem av NSDAP. Fra oktober 1932 til mars 1933 var han arbeidsledig bortsett fra en jobb som avisbud for naziavisen ”der Angriff”. I januar 1932 ble han medlem av SA hvor han omsider nådde graden Oberführer (tilsvarer Oberst i Wehrmacht). I 1933 ble han leder for konsentrasjonsleiren Oranienburg. Denne ledet han frem til leiren ble lagt ned i mars 1934. Senere i 1934 tok han over ledelsen for konsentrasjonsleiren Börgermoor i Emsland, hvor han ble til mai 1942 hvor han deltok i krigstjeneste. Han fikk graden Oberführer
Schäfer ble etter krigen internert i Neuengamme. Han ble i 1951 dømt til fire års fengsel for mishandling av fanger. Denne dommen ble anket og i 1953 redusert til to og et halvt års fengsel. Den lave straffen ble ansatt som en skandale.Etter soning startet han reisebyrå i München.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Schäfer, Werner: Konzentrationslager Oranienburg. Das Anti-Braunbuch über das erste deutsche Konzentrationslager. Berlin 1934, | Werner Schäfer (født 18. april 1904 i Straßburg, død 7. | 79 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitch%E2%80%99n | 2023-02-04 | Kitch’n | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske detaljistselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1995'] | Kitch'n er en norsk butikkjede som driver detaljsalg av kjøkkenredskap og -utstyr, serviser, stentøy og bestikk. Kjeden har i dag 140 butikker i Norge.. Kjeden er eid av Kitch'n Norge AS som har forretningskontor på Lura i Sandnes kommune.
Hovedeier er Ewa Holding AS, hvor Wiggo Erichsen Holding AS er hovedeier. Familien Velde er deleier i Ewa Holding AS med 40 %.
Den første butikken ble etablert i 1995 på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes, den hadde da navnet Bjørns kjøkkendesign. Bak etableringen stod søsknene Vigdis og Bjørn Reidar Mæland. Det ble etter noen år et startet tilsvarende butikker i Haugesund og Stavanger. I 2002 endret kjeden navn til Kitch'n.
I 2017 ble Tilbords-kjeden kjøpt av eierne av Kitch'n, for så å bli slått konkurs i februar 2018. Kitch'n-eierne kjøpte deretter opp konkursboet og reorganiserte driften av kjeden gjennom å legge ned ulønnsome butikker og flytte kontorer og grossistlager.
| Kitch'n er en norsk butikkjede som driver detaljsalg av kjøkkenredskap og -utstyr, serviser, stentøy og bestikk. Kjeden har i dag 140 butikker i Norge.. Kjeden er eid av Kitch'n Norge AS som har forretningskontor på Lura i Sandnes kommune.
Hovedeier er Ewa Holding AS, hvor Wiggo Erichsen Holding AS er hovedeier. Familien Velde er deleier i Ewa Holding AS med 40 %.
Den første butikken ble etablert i 1995 på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes, den hadde da navnet Bjørns kjøkkendesign. Bak etableringen stod søsknene Vigdis og Bjørn Reidar Mæland. Det ble etter noen år et startet tilsvarende butikker i Haugesund og Stavanger. I 2002 endret kjeden navn til Kitch'n.
I 2017 ble Tilbords-kjeden kjøpt av eierne av Kitch'n, for så å bli slått konkurs i februar 2018. Kitch'n-eierne kjøpte deretter opp konkursboet og reorganiserte driften av kjeden gjennom å legge ned ulønnsome butikker og flytte kontorer og grossistlager.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
kitchn.no- Info om kjedens butikker | Kitch'n er en norsk butikkjede som driver detaljsalg av kjøkkenredskap og -utstyr, serviser, stentøy og bestikk. Kjeden har i dag 140 butikker i Norge. | 80 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Taylor | 2023-02-04 | Louise Taylor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for USA'] | Louise Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Taylor ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget Cincinnati Archery Club som tok gull i lagkonkurransen for kvinner.
| Louise Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Taylor ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget Cincinnati Archery Club som tok gull i lagkonkurransen for kvinner.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull bueskyting, lagkonkurranse kvinner USA
== Eksterne lenker ==
(en) Leonie Taylor – Olympics.com
(en) Leonie Taylor – Olympic.org
(en) Leonie Taylor – Olympedia
(en) Leonie Taylor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Louise Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. | 81 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7360 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7360 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Hemnes'] | Fylkesvei 7360 går mellom Hestmyra og Bleikvassli Gruver i Hemnes kommune. Veien er 2,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 332.
| Fylkesvei 7360 går mellom Hestmyra og Bleikvassli Gruver i Hemnes kommune. Veien er 2,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 332.
== Kommuner og knutepunkter ==
Hemnes
Fv7356Fylkesvei 7356 Hestmyra
Endepunkt Bleikvassli Gruver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7360
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7360 går mellom Hestmyra og Bleikvassli Gruver i Hemnes kommune. Veien er 2,0 km lang. | 82 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laura_Woodruff | 2023-02-04 | Laura Woodruff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for USA'] | Laura Woodruff var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Woodruff ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget Cincinnati Archery Club som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA.
| Laura Woodruff var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.
Woodruff ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget Cincinnati Archery Club som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull bueskyting, lagkonkurranse kvinner USA
== Eksterne lenker ==
(en) Laura Woodruff – Olympedia
(en) Laura Woodruff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Laura Woodruff – databaseOlympics.com (arkivert) | Laura Woodruff var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. | 83 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Wyatt | 2023-02-04 | Jonathan Wyatt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Motbakkeløpere', 'Kategori:Newzealandske langdistanseløpere', 'Kategori:Personer fra Lower Hutt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jonathan Craig Wyatt (født 20. desember 1972 i Lower Hutt) er en friidrettsutøver og motbakkeløper fra New Zealand, som er seks ganger verdensmester i motbakkeløp.
Under Sommer-OL 1996 i Atlanta konkurrerte han på 5000 m. Hans bestenotering på halvmaraton pålydende 01.02.37 fra 2. juni 2002 i Christchurch, er også newzealandsk rekord.
I 2008 vant Wyatt det norske motbakkeløpet Skåla Opp foran avdøde Jon Tvedt.
Wyatt er gift med den italienske langrennsløperen Antonella Confortola.
| Jonathan Craig Wyatt (født 20. desember 1972 i Lower Hutt) er en friidrettsutøver og motbakkeløper fra New Zealand, som er seks ganger verdensmester i motbakkeløp.
Under Sommer-OL 1996 i Atlanta konkurrerte han på 5000 m. Hans bestenotering på halvmaraton pålydende 01.02.37 fra 2. juni 2002 i Christchurch, er også newzealandsk rekord.
I 2008 vant Wyatt det norske motbakkeløpet Skåla Opp foran avdøde Jon Tvedt.
Wyatt er gift med den italienske langrennsløperen Antonella Confortola.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonathan Wyatt – Olympics.com
(en) Jonathan Wyatt – Olympic.org
(en) Jonathan Wyatt – Olympedia
(en) Jonathan Wyatt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jonathan Wyatt – New Zealands olympiske komité
(en) Jonathan Wyatt – Commonwealth Games Federation
(en) Jonathan Wyatt – World Athletics
(en) Jonathan Wyatt – Deutsche Ultramarathon Vereinigung
(en) Jonathan Wyatt – TheSports.org
(en) Jonathan Wyatt – International Trail-Running Association | Jonathan Craig Wyatt (født 20. desember 1972 i Lower Hutt) er en friidrettsutøver og motbakkeløper fra New Zealand, som er seks ganger verdensmester i motbakkeløp. | 84 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edwin_Katzenellenbogen | 2023-02-04 | Edwin Katzenellenbogen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Tyskland', 'Kategori:Nazi-leger', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Ivano-Frankivsk', 'Kategori:Personer fra andre verdenskrig', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Psykiatere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Edwin Maria Katzenellenbogen (født 22. mai 1882 i Stanislau i Ukraina, død 1955) var en tysk-ukrainsk-amerikansk psykiater og fangelege i konsentrasjonsleiren Buchenwald under den annen verdenskrig. Han studerte i USA og flyttet til Tyskland i 1930.
Han hadde jødisk bakgrunn.
| Edwin Maria Katzenellenbogen (født 22. mai 1882 i Stanislau i Ukraina, død 1955) var en tysk-ukrainsk-amerikansk psykiater og fangelege i konsentrasjonsleiren Buchenwald under den annen verdenskrig. Han studerte i USA og flyttet til Tyskland i 1930.
Han hadde jødisk bakgrunn.
== Referanser == | thumb| Registreringskort til Edwin Katzenellenbogen som fange i nazistenes konsentrasjonsleir i Buchenwald | 85 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyber_Sunday | 2023-02-04 | Cyber Sunday | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sportsarrangementer', 'Kategori:World Wrestling Entertainment'] | Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW.
Taboo Tuesday var den eneste pay-per-view'en som ble holdt på en tirsdag, bortsett fra "This Tuesday In Texas" (Denne tirsdagen i Texas) i 1991.
Cyber Sunday gir dessuten tilskuerne muligheten for å stemme frem kamper, og dommere, samt hvem som skal bryte den dagen. Før var dette kun mulig over internett, men i 2008 åpnet de muligheten for å stemme over SMS.
| Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW.
Taboo Tuesday var den eneste pay-per-view'en som ble holdt på en tirsdag, bortsett fra "This Tuesday In Texas" (Denne tirsdagen i Texas) i 1991.
Cyber Sunday gir dessuten tilskuerne muligheten for å stemme frem kamper, og dommere, samt hvem som skal bryte den dagen. Før var dette kun mulig over internett, men i 2008 åpnet de muligheten for å stemme over SMS.
== Cyber Sunday datoer og sted ==
== Referanser == | Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW. | 86 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyber_Sunday | 2023-02-04 | Cyber Sunday | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sportsarrangementer', 'Kategori:World Wrestling Entertainment'] | Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW.
Taboo Tuesday var den eneste pay-per-view'en som ble holdt på en tirsdag, bortsett fra "This Tuesday In Texas" (Denne tirsdagen i Texas) i 1991.
Cyber Sunday gir dessuten tilskuerne muligheten for å stemme frem kamper, og dommere, samt hvem som skal bryte den dagen. Før var dette kun mulig over internett, men i 2008 åpnet de muligheten for å stemme over SMS.
| Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW.
Taboo Tuesday var den eneste pay-per-view'en som ble holdt på en tirsdag, bortsett fra "This Tuesday In Texas" (Denne tirsdagen i Texas) i 1991.
Cyber Sunday gir dessuten tilskuerne muligheten for å stemme frem kamper, og dommere, samt hvem som skal bryte den dagen. Før var dette kun mulig over internett, men i 2008 åpnet de muligheten for å stemme over SMS.
== Cyber Sunday datoer og sted ==
== Referanser == | Se Cyber Sunday for mer. | 87 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikansk_elg | 2023-02-04 | Amerikansk elg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjortedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1882'] | Amerikansk elg eller sibirsk elg (Alces americanus) er en spesielt stor utgave av elg som lever i det store barskogbeltet som finnes i Asia øst for Uralfjellene og i Nord-Amerika. Hannen kalles okse, mens hunnen kalles ku, kvige eller kolle. Avkommet kalles kalv. Hvorvidt amerikansk elg og vår hjemlige elg er samme art eller ikke er omstridt. De to gruppene har forskjellig kromosomtall, men det finnes en bred hybridiseringssone ved Uralfjellene der de to møtes.Elg som lever vest for Ural tilhører arten europeisk elg (Alces alces).
| Amerikansk elg eller sibirsk elg (Alces americanus) er en spesielt stor utgave av elg som lever i det store barskogbeltet som finnes i Asia øst for Uralfjellene og i Nord-Amerika. Hannen kalles okse, mens hunnen kalles ku, kvige eller kolle. Avkommet kalles kalv. Hvorvidt amerikansk elg og vår hjemlige elg er samme art eller ikke er omstridt. De to gruppene har forskjellig kromosomtall, men det finnes en bred hybridiseringssone ved Uralfjellene der de to møtes.Elg som lever vest for Ural tilhører arten europeisk elg (Alces alces).
== Beskrivelse ==
Elg er en relativt ung dyreart, antakelig omkring 2-2,6 millioner år gammel. Hjorteelgen (Cervalces scotti) var trolig en nær slektning av dagens elg, men den døde ut for omkring 11 500 år siden. Den var større enn elgen, men minnet mer om en krysning mellom elg og hjort.
Elg er et stort klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Sommerpelsen varierer fra rødbrun til mørkebrun i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer grålig. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hvert hår er hult. Både oksen og kua har hakeskjegg.
Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elggeviret dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.
Elgoksen blir omkring 2,5-3,2 m lang og ca. 190-220 cm i skulderhøyde. Oksen veier normalt ca. 200-600 kg. Kua blir gjerne ca. 10 cm kortere og er gjerne ikke like høy. Elgkua veier normalt 200-400 kg.
Elgen har, som alle drøvtyggere, tre molarer, tre premolarer og fire fortenner i den ene delen av underkjeven. Den siste av fortennene er en omdannet hjørnetann. I overkjeven har den også tre molarer og tre premolarer på hver side. Den har imidlertid ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot.
== Utbredelsesområde ==
Amerikansk elg er utbredt i barskogbeltet i Nord-Amerika og Asia, vest til Uralfjellene.
== Underarter ==
Det er beskrevet mange underarter av elg, men det hersker en viss uenighet omkring disse. Noen har ment at de amerikanske underartene egentlig var varianter av samme underart, som kunne samles til en. En tilsvarende uenighet har eksistert om de asiatiske. Wilson og Reeder (2005) argumenterte i 2005 for en deling av europeisk elg (Alces alces) og amerikansk elg/sibirsk elg (Alces americanus). Separasjon i to arter har blitt antatt av IUCNs rødliste, men det hersker fortsatt en viss uenighet omkring en slik deling. Både vanlig elg og sibirsk elg lever på samme måte og det foregår utstrakt hybridisering mellom dem i strøk der utbredelsesområdene overlapper. De er derfor ikke arter etter det biologiske artsbegrepet, selv om den fysiske forskjellen kan brukes til å argumentere for at de er forskjellige arter etter det morfologiske artsbegrepet.
=== Amerikansk elg/sibirsk elg (Alces americanus) ===
Sibir
Jakutisk elg (Alces americanus pfizenmayeri), Vestsibir
Kamtsjatkaelg (Alces americanus buturlini), Østsibir
Amurelg (Alces americanus cameloides), Amur, Mongolia, MansjuriaNord-Amerika
Østkanadisk elg (Alces americanus americanus), det østlige Canada og Maine
Vestkanadisk elg (Alces americanus andersoni), det vestlige Canada og Minnesota
Alaskaelg (Alces americanus gigas), Alaska til Yukon i Canada
Yellowstone-elg (Alces americanus shirasi), det nordvestlige USA, Sør-Alberta
=== Annet ===
I Kaukasus ble elgen (Alces alces/americanus caucasicus) utryddet tidlig på 1800-tallet.
Det engelske ordet for elg er elk i Europa, mens man i nordamerika kaller den moose. Nordamerikanerne bruker ordet elk om hjort. Ordet moose stammer fra det indianske (algonkinske) ordet musee som betyr kvistspiser.
== Forplantning og livsløp ==
Paringstiden starter normalt i september-oktober. Elgkua tiltrekker seg okser gjennom å avgi lukt og sine rautende klagelyder, som kan bære opp mot 3,2 km. Rivaliserende hanner av omtrent samme størrelse vil konkurrere om kuas gunst og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer.
Kua går drektig i ca. 9 måneder og føder vanligvis 1-2 kalver i mai-juni påfølgende år. Det ser ut som om næringstilgangen i vinterhalvåret har innvirkning på om kua bringer fram en eller to kalver. Elgkalven mangler de lyse prikkene i pelsen som er karakteristisk for andre hjortedyr. Den veier gjerne ca. 11-16 kg når den blir født, og legger på seg ca. 1 kg i døgnet så lenge den dier mora. Når kalven er ca. 3 uker gammel kan den følge mora. Når den er ca. 5 måneder gammel er den fullt avvendt. Kalven blir sammen med mora i omkring ett år, eller til hun føder en ny kalv. I denne tiden er mora svært beskyttende overfor kalven. Å komme mellom mora og kalven kan derfor være svært farlig, noe både dyr og mennesker har gjort erfaring med. Rett før kua skal kalve neste vår, jager hun bort ettåringen. Disse ettåringene blir ofte "frustrerte" og kan ha uberegnelig atferd. Ikke sjelden medfører dette trafikkulykker.
Kalven regnes som kjønnsmoden når den er omkring to år gammel, men den er ikke fullt utviklet før i 4-5-årsalderen. På den tiden er kuene mest reproduktive, samtidig som oksene utvikler de største gevirene.
Statistisk dør omkring halvparten av all elg i løpet av første leveår. De som når voksen alder er på topp når de er mellom 5 og 8 år gamle, mens levetiden i snitt gjerne er 5-12 år. Bare et fåtall okser lever til de blir 15 år eller mer, mens kua kan bli noe eldre.
== Ernæring og atferd ==
Elgen er drøvtygger og det er kjent at elg beiter på mer enn 1 000 ulike plantearter. Mange vannplanter er viktige næringskilder, eksempelvis planter i nøkkerosefamilien. Elgen er en dyktig svømmer, og opphold i vann gir dessuten beskyttelse mot insekter som mygg og klegg. I tillegg spiser elgen kvister, løv og røtter. Hvis man regner om til trevirke alt en voksen elg spiser av kvister og busker, vil en elg fortære rundt 8 favner ved hvert år. Den har to mager.
Elg ferdes helst alene. Den er aktiv hele dagen, men gjerne mer aktiv i grålysningen og skumringen. Elgen regnes som relativt stedbunden, men den migrerer vår og høst mellom sommer- og vinterbeite. Om vinteren forekommer det at elg samler seg i mindre flokker. Den beveger seg vanligvis i langsomt tempo, men kan nå en toppfart på ca. 60 km/t om den trenger det. Det er sjelden at elg gallopperer.
Bortsett fra mennesker er brunbjørn, svartbjørn og ulv elgens eneste naturlige fiender, i Nord-Amerika til en viss grad også puma. Jerven er også istand til å ta elgkalver. Bjørn og ulv tar først og fremst kalver samt skadde og syke dyr. Noen hevder også at spekkhuggere har tatt elg på svømmetur, men dette er ikke bekreftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) amerikansk elg i Encyclopedia of Life
(en) amerikansk elg i Global Biodiversity Information Facility
(en) amerikansk elg hos ITIS
(en) amerikansk elg hos NCBI
(en) Kategori:Alces alces americanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alces americanus – detaljert informasjon på Wikispecies
Animal Diversity Web
Smithsonian
theBIGzoo
Mooseworld | Yellowstone-elg (Alces americanus shirasi) er en underart av amerikansk elg som i hovedsak lever i det nordvestlige USA og Sør-Alberta i Canada. Den ble tidligere regnet som en underart av elg (Alces alces), men denne er nå delt i to arter. | 88 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M1_(Irland) | 2023-02-04 | M1 (Irland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Veier i Republikken Irland'] | M1 er en motorvei som går langs østkysten i Irland.
M1 er en del av veien mellom Dublin i Irland og Belfast i Nord-Irland. Den starter (2004) sør for ringveien M50 ved Dublin og går til Dundalk ved grensen mot Nord-Irland. Den ble bygd i seksjoner, som erstatning for N1
Sør for Drogheda er det en bomstasjon for å finansiere veien. Arbeid med å forlenge M1 fram til grensen til Nord-Irland begynte i 2004. Den skal der knyttes til A1 og så videre til den nordirske M1. Det er ikke planer om å oppgradere A1.
| M1 er en motorvei som går langs østkysten i Irland.
M1 er en del av veien mellom Dublin i Irland og Belfast i Nord-Irland. Den starter (2004) sør for ringveien M50 ved Dublin og går til Dundalk ved grensen mot Nord-Irland. Den ble bygd i seksjoner, som erstatning for N1
Sør for Drogheda er det en bomstasjon for å finansiere veien. Arbeid med å forlenge M1 fram til grensen til Nord-Irland begynte i 2004. Den skal der knyttes til A1 og så videre til den nordirske M1. Det er ikke planer om å oppgradere A1.
== Se også ==
M1 (Nord-Irland)
M1 (Storbritannia) | M1 er en motorvei som går langs østkysten i Irland. | 89 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M1_(Nord-Irland) | 2023-02-04 | M1 (Nord-Irland) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Nord-Irland'] | M1 er en motorvei som går mellom Belfast og Dungannon, forbi Lisburn, Craigavon og Portadown. Den har tilknytning til hovedveien til Dublin rett sør for Lisburn. Veien er del av Europavei 1 og Europavei 18.
Nord-Irland har et eget veinummersystem. Veien er derfor nummerert uavhengig av M1 i England og M1 i Irland.
| M1 er en motorvei som går mellom Belfast og Dungannon, forbi Lisburn, Craigavon og Portadown. Den har tilknytning til hovedveien til Dublin rett sør for Lisburn. Veien er del av Europavei 1 og Europavei 18.
Nord-Irland har et eget veinummersystem. Veien er derfor nummerert uavhengig av M1 i England og M1 i Irland.
== Se også ==
M1 (Irland)
M1 (England) | M1 er en motorvei som går mellom Belfast og Dungannon, forbi Lisburn, Craigavon og Portadown. Den har tilknytning til hovedveien til Dublin rett sør for Lisburn. | 90 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kn%C3%B8ttspissmus | 2023-02-04 | Knøttspissmus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eberhard August Wilhelm von Zimmermann', 'Kategori:Insektetere', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1780', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Knøttspissmus eller liten dvergspissmus (Sorex minutissimus) er den nest minste arten i gruppen Sorex, og det minste pattedyret som lever i Norden. Bare pygméspissmusa (Suncus etruscus) er mindre.
| Knøttspissmus eller liten dvergspissmus (Sorex minutissimus) er den nest minste arten i gruppen Sorex, og det minste pattedyret som lever i Norden. Bare pygméspissmusa (Suncus etruscus) er mindre.
== Beskrivelse ==
Knøttspissmus veier cirka 1,5–6 g og måler (snute–halerot) cirka 33–53 mm, mens halen i tillegg utgjør cirka 23–29 mm. Norsk pattedyrhåndbok oppgir knøttspissmus som nest minst av alle verdens kjente pattedyrarter, bare pygméspissmusa Suncus etruscus skal være mindre, men avhengig av hvordan størrelse defineres konkurrerer flaggermusarten Craseonycteris thonglongyai om tittelen som verdens minste. På grunn av knøttspissmusas beskjedne størrelse kan voksne eksemplarer bare forveksles med dvergspissmus. Artene kan skjelnes fra hverandre ved at knøttspissmusa har en forholdsvis kortere snute, halen er kortere, tynnere, ikke innsnevret ved roten og mindre behåret. Fargen på ryggen varierer etter årstidene, fra sjokoladebrun om sommeren til lysebrun om vinteren. Buken er lysegrå med skarp grense mot ryggens farge. Undersiden og føttene er lysegrå.
== Utbredelse ==
Norge er lengst vest i knøttspissmusas store utbredelsesområde. Den finnes i Norge, Sverige, Finland, det meste av Russland med Sibir, Kina og Hokkaido. Arten ble funnet i Norge allerede i 1926, og fem år senere også i Finland, men i begge tilfelle uten at funnene ble registrert som knøttspissmus. I 1967 ble arten registrert for første gang i Sverige. I alt er det nå gjort ca. 15–20 funn i Sør-Norge og Troms og noen færre i det nordlige Sverige. I Finland er knøttspissmus funnet spredt over det meste av landet innenfor mer enn 50 registreringskvadrater på l0 x l0 km. Antagelig vil det vise seg at arten har en større utbredelse i Skandinavia enn man før har trodd. Det antas at arten er utbredt i egnede miljøer over store deler av landet og at den reproduserende bestanden derfor overskrider 2 000 individer. Antatt andel av global bestand: < 1 %
== Habitat ==
Knøttspissmus er funnet i et vidt spekter av habitattyper, både i bar- og blandingsskog og i mer åpent terreng, og er tatt innendørs. Selv om den finnes over store områder registreres den bare ved tilfeldigheter, og dette har flere årsaker. Knøttspissmus er allsidig i valg av levested, og det er derfor ikke mulig å si i hvilke naturtyper man bør lete etter den. Dessuten er bestanden etter alt å dømme liten, og endelig er knøttspissmus vrien å fange. Takket være sin beskjedne vekt utløser den bare sjelden de fellene som brukes til fangst av smådyr i forbindelse med undersøkelser. Men arten er flere ganger funnet i fallgroper til fangst av insekter og andre virvelløse dyr som ferdes på bakken (barberfeller). I Norge ble det fanget fire dyr på 68 000 felledøgn (antall feller x antall døgn) og to på 20 000 felledøgn.
== Atferd ==
Knøttspissmus er aktive hele året, og har ingen strategi for å spare eller lagre næring. Fordi de er så små må de ha en meget høyt stoffskifte for å holde varmen, så de lever et meget hektisk liv for å klare å holde liv i seg: Etter noen minutters frenetisk jakt etter mat må den sove noen minutter, så våkner den skrubbsulten og det hele gjentar seg.
Knøttspissmus svømmer gjerne og klatrer bra. De har dårlig syn, men meget god hørsel.
== Forplantning ==
Antagelig to kull mai–august, hvert med 4–7 unger i hvert kull. Levealder i det fri er ukjent, antagelig mindre enn de 2,5 år som er oppnådd i fangenskap.
== Føde ==
I fangenskap tar arten forskjellige mindre insekter, billelarver, maurpupper og edderkopper, men ikke meitemarker. Fødeemnene er som regel ikke over 1,5 mm. Knøttspissmus spiser daglig helst mer enn sin egen vekt. Spissmus har evne til en viss grad til å benytte seg av ekkolokalisering ved hjelp av skarpe skrik, men knøttspissmusas frekvens ligger vanligvis over det vi mennesker kan høre. Den spiser og i fangenskap 120 måltider pr døgn. og 2–5 ganger sin egen vekt daglig. Dette er vanskelig om vinteren, så da krymper den – også rygghvirvlene og kraniet – antagelig på grunn av sult. Om våren vokser den igjen.
== Forholdet til rovdyr ==
Undersøkelser fra Finland har påvist rester av knøttspissmus i gulpeboller etter slagugle, spurveugle og varsler,, så de samme rovdyrene som spiser andre spissmusarter har ganske sikkert også knøttspissmus på menyen.
== Se også ==
Spissmus
== Referanser ==
== Litteratur ==
Værnesbranden, P. I. & Larsen, B. (2004). «Funn av liten dvergspissmus i Nord-Trøndelag.». Fauna (57(4) utg.). Oslo. s. 160–161. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998). «Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste.». Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [182 s.]
== Eksterne lenker ==
(en) knøttspissmus i Encyclopedia of Life
(en) knøttspissmus i Global Biodiversity Information Facility
(no) knøttspissmus hos Artsdatabanken
(sv) knøttspissmus hos Dyntaxa
(en) knøttspissmus hos Fauna Europaea
(en) knøttspissmus hos ITIS
(en) knøttspissmus hos NCBI
(en) Kategori:Sorex minutissimus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sorex minutissimus – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse= | 91 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7368 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7368 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Rana'] | Fylkesvei 7368 går mellom Bjørnneset og Svartisåga bru i Rana kommune. Veien er 9,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 354.
| Fylkesvei 7368 går mellom Bjørnneset og Svartisåga bru i Rana kommune. Veien er 9,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 354.
== Kommuner og knutepunkter ==
RanaRøvassdalveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7368
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7368 går mellom Bjørnneset og Svartisåga bru i Rana kommune. Veien er 9,4 km lang. | 92 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergspissmus | 2023-02-04 | Dvergspissmus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Insektetere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Zoologistubber'] | Dvergspissmus er en art av spissmus. Arten er som navnet antyder svært små, og har en gjennomsnittsvekt på bare 4 gram. I Norge er det bare knøttspissmus som er mindre.
Den er aktiv dag og natt. Den holder til i underskog og blant løv hvor den lever av små insekter og virvelløse dyr. Fordi den er så liten har den en svært høy forbrenning. Den må derfor ete jevnlig; ca. hver annen time.
Dvergspissmus er utbredt i Eurasia fra Irland og nordlige Portugal i vest til Jenisej og Bajkalsjøen i øst, og Middelhavet, Altaj og Tian Shan i sør. Det kan tenkes at noen av de små spissmusene som er funnet lenger sør i Himalaya og Kina, tilhører denne arten. Sorex volnuchini fra Kaukasus og Anatolia, og Sorex gracillimus fra Russlands fjerne østen, Korea, Sakhalin og Hokkaido er svært like, men skilles nå ut som egne arter på grunn av blant annet kromosomoppsettene.
| Dvergspissmus er en art av spissmus. Arten er som navnet antyder svært små, og har en gjennomsnittsvekt på bare 4 gram. I Norge er det bare knøttspissmus som er mindre.
Den er aktiv dag og natt. Den holder til i underskog og blant løv hvor den lever av små insekter og virvelløse dyr. Fordi den er så liten har den en svært høy forbrenning. Den må derfor ete jevnlig; ca. hver annen time.
Dvergspissmus er utbredt i Eurasia fra Irland og nordlige Portugal i vest til Jenisej og Bajkalsjøen i øst, og Middelhavet, Altaj og Tian Shan i sør. Det kan tenkes at noen av de små spissmusene som er funnet lenger sør i Himalaya og Kina, tilhører denne arten. Sorex volnuchini fra Kaukasus og Anatolia, og Sorex gracillimus fra Russlands fjerne østen, Korea, Sakhalin og Hokkaido er svært like, men skilles nå ut som egne arter på grunn av blant annet kromosomoppsettene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) dvergspissmus i Encyclopedia of Life
(en) dvergspissmus i Global Biodiversity Information Facility
(no) dvergspissmus hos Artsdatabanken
(sv) dvergspissmus hos Dyntaxa
(en) dvergspissmus hos Fauna Europaea
(en) dvergspissmus hos Fossilworks
(en) dvergspissmus hos Fossilworks
(en) dvergspissmus hos ITIS
(en) dvergspissmus hos NCBI
(en) Kategori:Sorex minutus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sorex minutus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Dvergspissmus er en art av spissmus. Arten er som navnet antyder svært små, og har en gjennomsnittsvekt på bare 4 gram. | 93 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haitis_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Haitis kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Haiti', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Haitis kvinnelandslag i fotball representerer Haiti i internasjonal fotball.
Haiti markerte seg allerede tidlig i kvinnefotball i CONCACAF. Ved det første mesterskapet kom Haiti på fjerdeplass etter å ha slått Costa Rica og Jamaica i gruppespillet. USA ble for sterke i semifinalen og Trinidad og Tobago i bronsefinalen, så Haiti endte på fjerdeplass. Imidlertid kom ikke Haiti til sluttspillet i Nordamerikamesterskapet igjen før i 1998, da de endte sist i sin gruppe, bak blant andre Costa Rica igjen. Haiti stilte ikke til mesterskapet i 2000, men i 2002 kom de til sluttspillet, men endte på tredjeplass, bak Costa Rica, men foran Jamaica, i gruppespillet. I 2003 fikk Haiti den umulige oppgaven å kvalifisere seg fra gruppespillet i Pan American Games sammen med Brasil og Canada. Det ble umulig, og Haiti endte sist i mesterskapet. I 2006 kom Haiti til Nordamerikamesterskapet igjen, men tapte overraskende for Jamaica, og kom ikke videre til kvartfinalen. Haiti var ikke med i Pan American Games i 2007.
Haiti, Jamaica og Trinidad og Tobago konkurrerer om å være det beste karibiske laget. For tiden har Haiti hatt en del uheldige resultater. I OL-kvalifiseringen ble det tap for overraskelseslaget Puerto Rico, som også har meldt seg på i knivingen om å være best i De karibiske øyer. Per januar 2009 er imidlertid Trinidad og Tobago det beste landet. | Haitis kvinnelandslag i fotball representerer Haiti i internasjonal fotball.
Haiti markerte seg allerede tidlig i kvinnefotball i CONCACAF. Ved det første mesterskapet kom Haiti på fjerdeplass etter å ha slått Costa Rica og Jamaica i gruppespillet. USA ble for sterke i semifinalen og Trinidad og Tobago i bronsefinalen, så Haiti endte på fjerdeplass. Imidlertid kom ikke Haiti til sluttspillet i Nordamerikamesterskapet igjen før i 1998, da de endte sist i sin gruppe, bak blant andre Costa Rica igjen. Haiti stilte ikke til mesterskapet i 2000, men i 2002 kom de til sluttspillet, men endte på tredjeplass, bak Costa Rica, men foran Jamaica, i gruppespillet. I 2003 fikk Haiti den umulige oppgaven å kvalifisere seg fra gruppespillet i Pan American Games sammen med Brasil og Canada. Det ble umulig, og Haiti endte sist i mesterskapet. I 2006 kom Haiti til Nordamerikamesterskapet igjen, men tapte overraskende for Jamaica, og kom ikke videre til kvartfinalen. Haiti var ikke med i Pan American Games i 2007.
Haiti, Jamaica og Trinidad og Tobago konkurrerer om å være det beste karibiske laget. For tiden har Haiti hatt en del uheldige resultater. I OL-kvalifiseringen ble det tap for overraskelseslaget Puerto Rico, som også har meldt seg på i knivingen om å være best i De karibiske øyer. Per januar 2009 er imidlertid Trinidad og Tobago det beste landet. | Haitis kvinnelandslag i fotball representerer Haiti i internasjonal fotball. | 94 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Interdikt_(kristendommen) | 2023-02-04 | Interdikt (kristendommen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Interdikt (av latin: interdictum, «forbud») eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse (kirkestraff) med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. Interdiktet innebærer forbud mot alle kirkelige handlinger, som gudstjenester og begravelser (med unntak for dåp samt absolusjon av og kommunion for døende). Et interdikt kan også rettes mot enkeltpersoner eller grupper fra å delta i bestemte ritualer, eller at kirkens ritualer og tjenester er utestengt fra og hadde gyldighet i visse områder for en begrenset eller lengre tid.I middelalderen hvor kirken hadde total kontroll over folks religiøsitet, var interdiktet en forferdelig straff. I Danmark medførte kong Erik Menveds fengsling av erkebiskop Jens Grand at pave Bonifatius VIII lyste interdikt over Danmark i 1299.Alene trusselen var som regel nok til at få konger, adelige og andre makthavere til å føye seg, men virkningen foretok seg etterhånden som geistligheten i de enkelte land ble mer lojale overfor statsmakten enn overfor paven. Eksempelvis overtalte Edvard I av England pave Klemens V til å bemyndige ekskommunikasjon av Robert Bruce som hadde latt seg krone som konge i Skottland. Den skotsk biskop Robert Wishart ga Bruce syndsforlatelse og deretter sverget det skotske presteskapet over hele landet om å forenes rundt Bruce som skottenes konge.Avstraffelsen har sine røtter i ekskommunikasjon eller «bannlysning», som vi kjenner eksempler på siden 800-tallet. Ordet interdikt ble tatt i bruk av pave Innocens III, som gjorde utstrakt bruk av det. I dag benyttes formen meget restriktivt i romersk-katolske kirke og i andre kirker er interdiktet svært sjeldent eller har helt forsvunnet. Et eksempel fra moderne tid er i 1955, da hvite sognebarn nektet å la en afroamerikansk prest gå inn i et kapell som ligger omtrent 32 km fra New Orleans, satte erkebiskop Joseph Rummel kapellet under interdikt.
| Interdikt (av latin: interdictum, «forbud») eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse (kirkestraff) med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. Interdiktet innebærer forbud mot alle kirkelige handlinger, som gudstjenester og begravelser (med unntak for dåp samt absolusjon av og kommunion for døende). Et interdikt kan også rettes mot enkeltpersoner eller grupper fra å delta i bestemte ritualer, eller at kirkens ritualer og tjenester er utestengt fra og hadde gyldighet i visse områder for en begrenset eller lengre tid.I middelalderen hvor kirken hadde total kontroll over folks religiøsitet, var interdiktet en forferdelig straff. I Danmark medførte kong Erik Menveds fengsling av erkebiskop Jens Grand at pave Bonifatius VIII lyste interdikt over Danmark i 1299.Alene trusselen var som regel nok til at få konger, adelige og andre makthavere til å føye seg, men virkningen foretok seg etterhånden som geistligheten i de enkelte land ble mer lojale overfor statsmakten enn overfor paven. Eksempelvis overtalte Edvard I av England pave Klemens V til å bemyndige ekskommunikasjon av Robert Bruce som hadde latt seg krone som konge i Skottland. Den skotsk biskop Robert Wishart ga Bruce syndsforlatelse og deretter sverget det skotske presteskapet over hele landet om å forenes rundt Bruce som skottenes konge.Avstraffelsen har sine røtter i ekskommunikasjon eller «bannlysning», som vi kjenner eksempler på siden 800-tallet. Ordet interdikt ble tatt i bruk av pave Innocens III, som gjorde utstrakt bruk av det. I dag benyttes formen meget restriktivt i romersk-katolske kirke og i andre kirker er interdiktet svært sjeldent eller har helt forsvunnet. Et eksempel fra moderne tid er i 1955, da hvite sognebarn nektet å la en afroamerikansk prest gå inn i et kapell som ligger omtrent 32 km fra New Orleans, satte erkebiskop Joseph Rummel kapellet under interdikt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«A Medieval Glossary of Terms», Renaissance Magazine. | Interdikt (av latin: interdictum, «forbud» «interdikt», NAOB) eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse (kirkestraff) med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. | 95 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shahid_Rasool | 2023-02-04 | Shahid Rasool | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kampsportutøvere', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Norske organisasjonsledere', 'Kategori:Pakistanske migranter til Norge', 'Kategori:Pengeinnkrevere', 'Kategori:Personer dømt for ran', 'Kategori:Personer tilknyttet Young Guns', 'Kategori:Thaiboksere'] | For medlemmet i B-gjengen, se Shahid Rasool (1982)Shahid Rasool (født 19. september 1964) er en tidligere kampsportutøver, instruktør i thaiboksing, og leder for Norges Thaiboksing Forbund. Han regnes av mange for å ha tidligere vært blant lederne av såvel Young Guns som A-gjengen.
| For medlemmet i B-gjengen, se Shahid Rasool (1982)Shahid Rasool (født 19. september 1964) er en tidligere kampsportutøver, instruktør i thaiboksing, og leder for Norges Thaiboksing Forbund. Han regnes av mange for å ha tidligere vært blant lederne av såvel Young Guns som A-gjengen.
== Tidlig liv ==
Rasool kom til Norge fra Pakistan som 11-åring og vokste opp på Bjølsen i Oslo.
== Kriminell løpebane ==
Rasool regnes av mange for å ha tidligere vært blant lederne av såvel Young Guns som A-gjengen. Selv hevdet Rasool i 2006 at disse gjengene ikke eksisterte, men var forestillinger skapt av politi og media. Rasool ble i en periode på slutten av 1990-årene karakterisert av politiet som «en av Norges farligste menn».Han ble tiltalt for psykisk medvirkning i det såkalte Romsås-drapet i 1988, men ble frikjent. I 1997 startet den såkalte Rasool-saken der Shahid Rasool sto tiltalt for i alt 157 lovbrudd, blant annet vold, trusler, ran og kidnapping. Rettsforhandlingene i Oslo byrett varte fra 18. januar til 25. juni 1999, og den endelige dommen i Høyesterett i 2002 lød på 12 års fengsel for de i alt 108 tiltalepunktene han ble dømt for. Da hadde Rasool sittet fem år i varetekt, lenger enn noen annen norsk fange. Rasool ble representert av advokat Fridtjof Feydt i byretten og siden av John Christian Elden. Under rettssaken kom det fram at Rasool, som også var tiltalt for vold mot sin tidligere norske kone, som han hadde vært gift med i ti år, hadde brukt anabole steroider i en årrekke. Ifølge hennes forklaring førte hans bruk av steroider til at han forandret personlighet totalt, og begynte å mishandle henne og andre grovt.I forbindelse med rettssaken gikk advokat Feydt kraftig ut mot Oslo-politiet og mente de fra første stund etter at saken ble anmeldt trakasserte Rasool, blant annet med anonym telefonsjikane fra et nummer som kunne spores til Oslo politidistrikt. Da Shahid Rasools fem år gamle datter omkom i en trafikkulykke mens Rasool satt i varetekt måtte han ha på seg håndjern da han bar datteren til graven, mens tungt bevæpnet politi ledsaget ham. Denne episoden ble innklaget til Europarådets torturovervåkningskomité av Feydt.
== Utspill om medias framstilling og meglingstilbud ==
Shahid Rasool har gått ut mot medias og politiets fremstilling av tilfeldige lovbrudd som organisert kriminalitet og har fått støtte for dette syn av såvel forskere som advokater. Han har også tilbudt seg å megle for å få slutt på konflikten mellom A-gjengen og B-gjengen.
== Kampsport ==
Med lang fartstid innen stående kampsporter har Shahid Rasool i mange år vært instruktør i thaiboksing. Han startet først å trene taekwondo i 1978 og kickboksing i 1980. Han er i dag leder for Norges Thaiboksing Forbund (må ikke forveksles med Norwegian Muay Thai Association). Han har også konkurrert i brasiliansk jiu-jitsu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«PFU-sak 085/99». Pressens faglige utvalg. 22. juni 1999. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 17. november 2006.
«Slipper forvaring: Rasool fornøyd med dommen». TV 2 Nettavisen. 6. september 2002. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 17. november 2006. | Shahid Rasool (født 1982) er omtalt som en av lederne i den kriminelle B-gjengen i Oslo.TV 2 Nyhetene, 10. | 96 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N3 | 2023-02-04 | N3 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver', 'Kategori:Tobokstavsord'] | N3 kan vise til
N3 (Irland), en hovedvei i Irland.
N3 (Sør-Afrika), en hovedvei i Sør-Afrika.
N.3 (luftskip) | N3 kan vise til
N3 (Irland), en hovedvei i Irland.
N3 (Sør-Afrika), en hovedvei i Sør-Afrika.
N.3 (luftskip) | N3 kan vise til | 97 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masih_ad-Dajjal | 2023-02-04 | Masih ad-Dajjal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islamsk teologi'] | Masih ad-Dajjal (arabisk: المسيح الدّجّال, «den falske messias», «anti-kristus») er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi, som vil opptre tett på dommedag. Han vil spre død, kaos og ødeleggelse. Dajjal kan ikke komme inn i byene Medina og Mekka, fordi to engler står og sperrer inngangen.
Dajjal vil påstå at han er Gud, men det er han ikke. Han vil lokke mennesket til helvete, og det sies at han vil vise porten til hhv. Jannah (paradis), og Jahanam (helvete), men hva man velger, blir det motsatte. Allah vil gi ham evner til at gjøre overnaturlige ting for at sette menneskene på prøve.
Ifølge Hadith kan Dajjal bare se med ett øye. Mellom øynene hans vil det stå bokstavene "Kaaf", "Fa" og "Raa" − kafir, som betyr ikke-muslim. Alle muslimer vil kunne lese ordet selv om de skulle være analfabeter.
Dajjal kan bl.a. vekke døde til live, skape gull og mat. Dette lar Allah ham gjøre, fordi det er en prøve.
Allah vil rettlede menneskene.
Innen Dommens Dag vil det komme 30 små dajjal, som alle vil påstå at de er profeter av Allah.
| Masih ad-Dajjal (arabisk: المسيح الدّجّال, «den falske messias», «anti-kristus») er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi, som vil opptre tett på dommedag. Han vil spre død, kaos og ødeleggelse. Dajjal kan ikke komme inn i byene Medina og Mekka, fordi to engler står og sperrer inngangen.
Dajjal vil påstå at han er Gud, men det er han ikke. Han vil lokke mennesket til helvete, og det sies at han vil vise porten til hhv. Jannah (paradis), og Jahanam (helvete), men hva man velger, blir det motsatte. Allah vil gi ham evner til at gjøre overnaturlige ting for at sette menneskene på prøve.
Ifølge Hadith kan Dajjal bare se med ett øye. Mellom øynene hans vil det stå bokstavene "Kaaf", "Fa" og "Raa" − kafir, som betyr ikke-muslim. Alle muslimer vil kunne lese ordet selv om de skulle være analfabeter.
Dajjal kan bl.a. vekke døde til live, skape gull og mat. Dette lar Allah ham gjøre, fordi det er en prøve.
Allah vil rettlede menneskene.
Innen Dommens Dag vil det komme 30 små dajjal, som alle vil påstå at de er profeter av Allah.
== Referanser == | Masih ad-Dajjal (arabisk: المسيح الدّجّال, «den falske messias», «anti-kristus») er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi, som vil opptre tett på dommedag. Han vil spre død, kaos og ødeleggelse. | 98 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_K%C3%B8ste | 2023-02-04 | Rolf Køste | ['Kategori:Ap-ordførere i Finnmark', 'Kategori:Ap-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Gamvik', 'Kategori:Ordførere i Røros', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Personer fra Kongsvinger kommune'] | Rolf Andreas Køste (født 12. januar 1929) var ordfører i Røros for Arbeiderpartiet fra 1972 til 1973. Han var ansatt i Televerket i 50 år, og fra 1947 til 1967 deltok han i gjenreisningen av Finnmark. I den tiden var han også ordfører i Gamvik. I alt hadde han 10 perioder i ulike kommunestyrer rundt om i landet.
Etter at han hadde vært i Finnmark, arbeidet Køste med teleutbygging i Røros, deretter i Sogn og Fjordane før han kom som telesjef til Kongsvinger, hvor han nå er bosatt. Fra 1992 deltok han i oppbyggingen av Norsk Telemuseum. Han er æresmedlem i Det norske Arbeiderparti, han er også Paul Harris Fellow. Rolf Køste er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
| Rolf Andreas Køste (født 12. januar 1929) var ordfører i Røros for Arbeiderpartiet fra 1972 til 1973. Han var ansatt i Televerket i 50 år, og fra 1947 til 1967 deltok han i gjenreisningen av Finnmark. I den tiden var han også ordfører i Gamvik. I alt hadde han 10 perioder i ulike kommunestyrer rundt om i landet.
Etter at han hadde vært i Finnmark, arbeidet Køste med teleutbygging i Røros, deretter i Sogn og Fjordane før han kom som telesjef til Kongsvinger, hvor han nå er bosatt. Fra 1992 deltok han i oppbyggingen av Norsk Telemuseum. Han er æresmedlem i Det norske Arbeiderparti, han er også Paul Harris Fellow. Rolf Køste er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
== Kilder ==
Køste, Rolf (2006). En søring nordpå. Fra gjenreisingstida og brakkeliv i Telegrafverket. Norsk Telemuseum. ISBN 978-82-91335-26-1.
Omtale i Aftenposten (12. januar 2009), seksjon Kultur, s. 14. | Rolf Andreas Køste (født 12. januar 1929) var ordfører i Røros for Arbeiderpartiet fra 1972 til 1973. | 99 |