name
stringlengths 8
35
| sex
stringclasses 2
values | party
stringclasses 12
values | text
stringlengths 2
59.8k
| date
stringlengths 10
10
|
|---|---|---|---|---|
Line Henriette Holten | F | Kristelig Folkeparti | Kristelig Folkeparti er mot atomkraft. Vi synes den utviklingen vi ser i landet, og den diskusjonen som går i andre land, er uheldig. Men atomkraft er på frammarsj, og når den er på frammarsj, er sikkerheten rundt atomkraftverkene våre veldig viktig. Det arbeidet som skjer på Institutt for energiteknikk i Halden og på Kjeller, som statsministeren har vist til, er av avgjørende betydning i forhold til den kompetansen de gir til ledende aktører innenfor dette markedet. Jeg hadde nylig en samtale med representanter for IFE. De er bekymret fordi det i Russland finnes 13 reaktorer med samme type teknologi som Tsjernobyl-reaktoren hadde. Vi må kunne stille spørsmål ved om vi har kommet noen steg videre de siste 20 årene, eller om vi har like store miljøbomber foran oss som vi hadde den gang. Vi har hørt om det på radio i dag. Vi skal ikke slappe av et eneste minutt. Vi skal ikke overlate dette til neste generasjon. Mitt spørsmål blir da: Vi har tatt naboansvar i forhold til det å bruke penger, men klarer vi å få innsikt i om pengene blir brukt på en riktig måte, slik at sikkerheten ved disse kraftverkene rustes opp, slik intensjonen med samarbeidet Russland–Norge er på dette området? | 2006-04-26 |
Gunnar Owe Gundersen | M | Høyre | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren: «Et av hovedargumentene mot impregnert trelast er at det brukes miljøgifter for å oppnå den nødvendige beskyttelse. Det er nå utviklet alternative metoder som gir samme effekt mot nedbryting uten negative miljøkonsekvenser. Kostnadsmessig kan imidlertid ikke de alternative metodene konkurrere med dagens impregneringsmetode, og det er derfor vanskelig/umulig å motivere noen til å foreta nødvendige investeringer. Vil statsråden vurdere å bruke virkemidler for å stimulere nye metoder i impregnering?» | 2006-04-26 |
Gunnar Owe Gundersen | M | Høyre | Jeg takker for en grundig gjennomgang av problematikken. Det er jo kobber det dreier seg om. Det er bra at statsråden følger opp og har fokus på området. Dette åpner jo på mange måter for nye muligheter innen norsk skogbruk, for det dreier seg både om å kunne erstatte regnskogmateriale, som brukes i dag, og om å fremme norsk miljøvennlig innovasjon. Jeg er imidlertid skeptisk til et forbud. Dette er materialer som er ganske viktige i et marked, og det er også mange produsenter som bruker disse i dag. Jeg vil henstille til miljøvernministeren heller å bruke avgiftsvirkemidlet. Det vil skape en helt annen, forsvarlig, overgang inn i et nytt system. Jeg tror det er full enighet om at denne innovasjonen som nå har dukket opp, bør fases raskest mulig inn i markedet, nettopp for å unngå uheldige miljøkonsekvenser. Jeg håper statsråden tar med seg det i de videre vurderingene. | 2006-04-26 |
Gunnar Owe Gundersen | M | Høyre | Det er godt å høre at det i denne sammenhengen er SFT som skal utrede dette, for de har allerede god innsikt i problematikken gjennom et arbeid de gjorde i 2005. Jeg føler meg derfor rimelig trygg på at det blir vurdert slik at man ikke stopper markedet og belaster dagens produsenter altfor mye uten å sikre at det blir en forsvarlig overgang. Det dreier seg også om ganske mange arbeidsplasser rundt omkring i landet. Med dette tror jeg at vi kan finne fram til fornuftige løsninger på denne problematikken. | 2006-04-26 |
Helen Bjørnøy | F | Sosialistisk Venstreparti | Kobber brukes i dag mest til treimpregnering, bunnstoff på båter og impregnering av nøter i oppdrettsnæringen. Disse tre bruksområdene gir til sammen årlige utslipp på 685 tonn, noe som tilsvarer rundt 80 pst. av alle kobberutslipp i Norge. Det er et nasjonalt mål at utslippene av kobber skal reduseres vesentlig innen 2010. Jeg tar sikte på å redusere bruken av kobber til treimpregnering, bunnstoff til båter og notimpregnering. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at den vil utrede forbud mot kobber til impregnering av trevirke og arbeide aktivt for å gjøre miljøvennlige alternativer lønnsomme. Statens forurensningstilsyn har vurdert virkemidlene forbud, avgift og utlekkingskrav for de tre hovedbruksområdene og mener flere virkemidler er mulig. Jeg vil nå be SFT utarbeide et konkret forslag til forbud mot kobber i treimpregnering og utrede konsekvensene av dette nærmere. Jeg vil også vurdere behovet og mulighetene for å innføre avgift på bruk av kobber overfor flere bruksområder. | 2006-04-26 |
Helen Bjørnøy | F | Sosialistisk Venstreparti | Jeg har lyst til å uttrykke stor glede over at vi har et felles anliggende i å få redusert bruk av kobber, fordi det er en så farlig miljøgift. SFT har vurdert både forbud, avgift og utlekkingskrav. Jeg tror at vi kommer til å ende på en kombinasjon av forbud og avgift, forbud på de områdene der bruken er mest omfattende, og avgift på de andre områdene. Jeg er glad for innspillet og lover representanten at jeg skal ta med meg det videre. | 2006-04-26 |
Helen Bjørnøy | F | Sosialistisk Venstreparti | Jeg vil understreke at en del av det vi gjør når vi ser på forbud, er å vurdere konsekvensene og eventuelle nødvendige unntak. Jeg tror at denne prosessen skal være godt ivaretatt, og at vi skal nå det målet som er viktig, nemlig å fase ut miljøgifter. | 2006-04-26 |
Torbjørn Hansen | M | Høyre | Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren: «Representanter fra Høyre har flere ganger forsøkt å stille spørsmål til kommunal- og regionalministeren om Regjeringens holdning til det kommunale selvstyret, med utgangspunkt i konkrete eksempler på statlig overstyring. Disse har konsekvent blitt besvart av den sektoransvarlige statsråd. Hvordan vil statsråden ta tak i det overordnede ansvaret i Regjeringen for å verne det kommunale selvstyret mot sektorinteressene?» | 2006-04-26 |
Torbjørn Hansen | M | Høyre | Jeg vil takke for svaret. De programformuleringer som statsråden kommer med nå og i andre sammenhenger om viktigheten av det lokale selvstyret, er lite verdt når praksisen er en annen. Hvis det lokale selvstyret har en egenverdi og rett til lik fordeling over hele landet, må Regjeringen kunne akseptere at det tas beslutninger i kommunene som Regjeringen er uenig i. Først da har man et reelt selvstyre. Nå har 42 kystordførere – med SV i spissen – levert et opprop mot Regjeringen om overprøving av det kommunale selvstyret i strandsonen. I senterpartistyrte Forsand får de ikke bygge nye hytter, som følge av Regjeringens politikk på dette området. Hva konkret har statsråden tenkt å foreta seg for å flytte makt fra fagstatsrådene og fylkesmennene ned til kommunene? | 2006-04-26 |
Torbjørn Hansen | M | Høyre | Jeg takker også for dette svaret. Jeg mener fortsatt at den reelle satsingen på selvstyret vil være et resultat av de konkrete beslutninger som Regjeringen gjør, og jeg registrerer at flere konkrete beslutninger som Regjeringen har gjort, har gått ut over det lokale selvstyret. I gårsdagens Politisk kvarter hadde Senterpartiets kommunalpolitiske talsmann, Trygve Slagsvold Vedum, et utspill om at Regjeringen ville frata fylkesmennene politisk makt. Vi regner med at det også gjelder i areal- og jordvernsaker. Høyre støtter dette. Men vi er ikke bare opptatt av å frata fylkesmennene makt. Vi er også opptatt av hvordan den makten blir flyttet i systemet. Flyttes makten til kommunene, skal Senterpartiet få full støtte fra Høyre. Men flyttes den bare opp til et nytt regionalt nivå, blir det bare verre for det lokale selvstyret. Så her vil jeg anbefale statsråden å lytte til den forrige senterpartilederen, som i dagens Aftenposten advarer mot de nye regionene. Spørsmålet er: Hvor skal makten flyttes når makten skal desentraliseres? | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Kommunene har overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere, og dette skal sikres ved at kommunene har tilstrekkelig med ressurser og handlefrihet til å kunne løse oppgavene. Kommunene skal i hovedsak få sine inntekter gjennom rammefinansiering, og Regjeringa vektlegger en større samhandling mellom stat og kommune gjennom dialog og konsultasjoner. Alt dette er basis for Regjeringas politikk for styring av kommunene og viser at grunnlaget for Regjeringas politikk i forhold til kommunesektoren er et helhetsperspektiv. Representanten Holmberg, som opprinnelig stilte spørsmålet, viser til at tidligere henvendelser rettet til meg er blitt besvart av den sektoransvarlige statsråd. Gjeldende system er bygd opp rundt sektoransvarsprinsippet, noe som innebærer at når en statsråd har ansvar for et område, gjelder dette også på kommunalt nivå. Dette gjør at det vil være sektorstatsrådene som besvarer henvendelser på sitt fagområde. Slik har det vært, og slik kommer det til å måtte bli. Som kommunalminister har jeg et særskilt ansvar for samordning av den statlige styringa av kommunesektoren, slik at helhetsperspektivet og det lokale sjølstyret ivaretas på en best mulig måte. Det pågår kontinuerlig et samordningsarbeid i departementssystemet, og i alle saker som berører kommunesektoren, skal Kommunal- og regionaldepartementet trekkes inn. Departementet er nå også i gang med å ferdigstille en veileder om reformer i kommunesektoren som skal legge til rette for at statlige myndigheter tar hensyn til de overordnede styringsprinsipper som gjelder i forhold til kommunesektoren når reformer gjennomføres. Det beste eksemplet på samordning mellom departementene er den årlige kommuneproposisjonen som legges fram i mai. Proposisjonen tar for seg de viktigste sakene for kommunene, og den blir til i et samspill mellom Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement, og fagdepartementene. Et annet eksempel er arbeid med videreutvikling av konsultasjonsordningen mellom staten og Kommunenes Sentralforbund, som skal sikre dialog og ivaretakelse av kommunesektorens interesser. Innen flere områder av betydning for kommunene tar jeg sikte på å legge fram saker for Stortinget framover, samordningssaker som altså legges fram av meg. Jeg vil bl.a. legge fram en odelstingsproposisjon om statlig tilsyn rettet mot kommunesektoren. Det vil også bli foretatt en gjennomgang av øremerkede tilskuddsordninger, som Stortinget vil bli involvert i. Lokaldemokratikommisjonen la fram sin siste delutredning like før påske, og den skal følges opp med en melding til Stortinget. Alle disse nevnte sakene vil gi rikelig anledning til å sette spørsmålet om det kommunale sjølstyret på dagsordenen, noe jeg ser fram til. | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Representanten og jeg er helt enige om at det lokale sjølstyret har egenverdi, og at vi skal hegne om det lokale sjølstyret. Det har vi som utgangspunkt, og det er det vi lever etter i vår daglige virksomhet. Så vil det alltid være slik at det er en del sektorer som vi er avhengige av å ha nasjonale planer for. Det er en kontinuerlig avveining av hvordan vi skal evne å håndtere det behovet som en har nasjonalt for nasjonale planer og nasjonal helhetstenkning, og det å gi kommunene handlefrihet. Vårt utgangspunkt er hele veien at vi skal finne det rette balansepunktet. Og når vi søker å foreta disse avveiningene, så er hensynet til det lokale sjølstyret helt avgjørende. | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Det foregår en stor og omfattende diskusjon om hvordan vi skal utvikle regionene i Norge, og vi hadde en interpellasjonsdebatt om dette i Stortinget i går. På dette feltet er det ulike synspunkter mellom partiene, og det er meget godt kjent at Høyre ønsker seg en tonivåmodell. Regjeringa har sagt at den ønsker seg en trenivåmodell. Kristelig Folkeparti og Venstre gjorde det klart i debatten i går at de ønsker å være konstruktive medspillere i å utvikle dette mellomnivået. Forvaltningsreformen/regionreformen skal være en folkestyrereform og en desentraliseringsreform. Makt skal flyttes fra sentrale organer til nærmere folk. Det vi hovedsakelig snakker om i forbindelse med forvaltningsreformen, er å styrke det regionale nivået, men det utelukker ikke at det også kan bli overført nye oppgaver til kommunene. | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Foreløpige tall for 2005 viser at grunnskolesektoren og pleie- og omsorgstjenesten økte tjenesteproduksjonen om lag i takt med økningen i elevtallet og antall eldre. I grunnskolen økte antall undervisningstimer pr. elev grunnet timetallsutvidelse, mens andelen timer til spesialundervisning ble noe redusert. Innen pleie- og omsorgstjenesten viser foreløpige tall en økning på mellom 500 og 2 100 årsverk, antakelig er økningen nærmere 500 enn 2 100. Det er store variasjoner kommunene imellom. Alle kommuner har ikke klart å opprettholde tjenestetilbudet like godt. Det er flere forhold som har bidratt til bedre netto driftsresultat i 2005. Kommuner som tapte på den nye momskompensasjonsordningen i 2004, ble kompensert for dette med en engangsbevilgning høsten 2005. Skatteinntektene ble høyere enn anslått ved nysalderingen av 2005-budsjettet. Den nye forskriften for føring av pensjonskostnader har gitt kommunene en besparelse i 2005 sammenlignet med hva utgiftene ville ha vært med den gamle forskriften. Det er videre brei enighet om at kommunene bruker for lite penger på vedlikehold. Dette bidrar også til et høyere netto driftsresultat. Mange kommuner har brukt deler av den betydelige inntektsveksten i 2005 til å styrke den finansielle situasjonen. Hele 80 pst. av kommunene som hadde et negativt resultat i 2004, kom ut med et positivt resultat i 2005. Dette tyder på at de fleste kommuner med svake resultater i 2004 har lagt vekt på å styrke den økonomiske balansen. Dette viser at kommunene opptrer ansvarlig i forhold til de økonomiske rammene, men det betyr ikke at tjenestetilbudet etter Regjeringas vurdering er godt nok. Det er behov for styrking av kommuneøkonomien slik at kommunene kan levere flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra innbyggere som opplever at deres nærmeste ikke får det tilbudet de har krav på. Bedre finansiell situasjon i kommunesektoren er et godt fundament for bedre kommunale tjenester framover. I 2006 har Regjeringa økt kommunesektorens inntekter betydelig, og ambisjonen er at de frie inntektene skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden. | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Som jeg sa i mitt svar, er det ulike grunner til at man kom ut med et godt netto driftsresultat i 2005. Jeg nevnte momskompensasjonsordningen, som kom mot slutten av året. Jeg nevnte skatteinntektene, som ble noe høyere enn anslått, og jeg nevnte nye regler for pensjonsføring. Dette er dels grep som den sittende regjeringa gjorde i fjor høst for å bedre situasjonen. Et netto driftsresultat på 3 pst. er viktig å ha, fordi man da har et stabilt økonomisk fundament i kommunene. Men dette sier ingenting om hvilke tjenestetilbud man har rundt omkring i kommunene. Dermed er ikke det å ha et netto driftsresultat på et visst nivå et mål i seg sjøl, men det er viktig for at man skal kunne ha en stabil økonomisk situasjon. | 2006-04-26 |
Åslaug Haga | F | Senterpartiet | Jeg kan ikke trekke tilbake den påstanden, fordi det er en helt korrekt beskrivelse av situasjonen. Det er ikke noe problem for en kommune å få et netto driftsresultat på 3 pst., på 5 pst., på 10 pst. Det er helt avhengig av hva man gjør med utgiftssida, og av hva man gjør med tjenestesektoren. Jeg kunne ha påtatt meg å få et netto driftsresultat på godt over 3 pst. i enhver kommune, helt uavhengig av hvilken økonomisk situasjon kommunen var i, men det ville ha fått noen konsekvenser for tjenestetilbudet. Det er jo dette Regjeringa og Høyre er dypt uenige om. Vi er dypt uenige om hvilke tjenestetilbud man skal ha i kommunene. Vi mener at tjenestetilbudet i dag ikke er godt nok. Vi mener at det skal styrkes innenfor skole, helse, omsorg og kultur. Vi er opptatt av at kommunene også skal ha mulighet til å utvikle den rollen som har blitt altfor dårlig ivaretatt i de seinere åra, nemlig samfunnsutviklerrollen. | 2006-04-26 |
Bent Høie | M | Høyre | Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren: «Statsråden har flere ganger uttalt: «Men det er altså ikke vanskelig å få et netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt ved å kutte i kommunale tjenester.» Det har i 2005 vært en samlet vekst i kommunenes driftsutgifter. Har kommunenes samlede andel til pleie- og omsorgstjenester og grunnskolen blitt redusert i 2005 for å bedre det samlede driftsresultat for kommunesektoren, og hva er hovedforklaringen på økningen i kommunenes netto driftsresultat i 2005?» | 2006-04-26 |
Bent Høie | M | Høyre | Svaret viser det som Det tekniske beregningsutvalget har kommet fram til når det gjelder utviklingen i 2005, at hovedårsaken til overskuddet, eller driftsresultatet, er inntektsveksten. Vil da kommunal- og regionalministeren nå benytte anledningen til å trekke tilbake den påstanden hun kom med i en muntlig spørretime før påske, om at hovedårsaken var kutt i de kommunale tjenestene? | 2006-04-26 |
Bent Høie | M | Høyre | Beskrivelsen av årsaken til driftsresultatet er helt riktig, men det er en helt annen beskrivelse enn følgende: «Men det er altså ikke noe vanskelig å få et netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt ved å kutte i kommunale tjenester.» Jeg ber igjen statsråden om å benytte anledningen til å trekke tilbake den feilaktige påstanden. | 2006-04-26 |
Øyvind Halleraker | M | Høyre | Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren: «Jeg har tatt opp Statoils konsesjonssøknad om nytt varmeenergiverk på Mongstad tidligere, og er overrasket over at statsråden kun redegjør for saksgangen og ikke kommer med et politisk signal eller holdning til prosjektet i et større perspektiv. Jeg er naturligvis klar over at saken er til behandling hos NVE. Har ikke statsråden og den regjering han tilhører, en politikk som kan tilkjennegi hvordan man vurderer en sak som altså er avgjørende for kraftsituasjonen, miljøet og nærings- og industriutviklingen?» | 2006-04-26 |
Øyvind Halleraker | M | Høyre | Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som atskillig mer positivt enn det jeg fikk skriftlig. Jeg håper at behandlingen vil føre til at Statoil kan få svar før utgangen av sommeren, noe de har ønsket. Mongstad er et av Nord-Europas største raffinerier. Oppgradering av fyrings- og energisystemet og overgang til gassbasert kraft vil gi store miljøgevinster, men vil også gi en betydelig styrking av kraftbalansen i et område som blir stadig mer presset for kraft. En kontroversiell overføringslinje gjennom Hardanger er varslet av Statnett som helt nødvendig hvis energisituasjonen ikke bedres i dette området. Jeg har derfor et oppfølgingsspørsmål: Ser statsråden den vinn-vinn-situasjonen for industriutviklingen, for kraftsituasjonen og for miljøsituasjonen som Mongstad-utbyggingen medvirker positivt til? | 2006-04-26 |
Øyvind Halleraker | M | Høyre | Jeg takker igjen for svaret, som jeg oppfatter som konstruktivt og positivt. Mongstad-utbyggingen vil medføre at det legges et gassrør fra Kolsnes i Øygarden til Mongstad. Dette gir gledelige muligheter for annen spennende industriutvikling i området, og representerer derfor en viktig del av helheten når dette spørsmålet skal vurderes. Både i Sløvåg i Gulen kommune og Lutelandet i Fjaler kommune er det store planer om spennende industriutvikling. Man er da avhengig av gasstilførsel, og primært ved en forlengelse av den nye gassrørledningen til Mongstad. Jeg regner med at statsråden kjenner til disse planene, og jeg spør derfor om denne mulige, spennende industriutviklingen vil bli tillagt vekt når Regjeringen skal gjøre sine vedtak om Mongstad. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | Statoils planlagte gasskraftprosjekt på Mongstad er et spennende prosjekt. Kraftvarmeverket skal forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme samt Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. I tillegg planlegges en ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad samt nødvendige tilkoblinger til og ombygginger i raffineriet. Jeg synes det er positivt at vi nå ser flere aktuelle energiprosjekter på Vestlandet. Utviklingen i kraftbalansen de senere årene har vist at det er behov for ny produksjonskapasitet, spesielt i forhold til de variasjonene vi kan oppleve i vannkraftproduksjonen fra år til år. Jeg har merket meg at det planlagte kraftvarmeverket forventes å kunne oppnå en meget høy virkningsgrad – 70 pst. Med koblingen til industriens energibehov på Mongstad-raffineriet og på Troll framstår Mongstad som et prosjekt der vi oppnår svært god utnyttelse av gassressursene. Som representanten Halleraker riktig påpeker, blir søknaden om konsesjon etter energiloven og om konsesjon for gassrørledningen Kollsnes–Mongstad nå behandlet i NVE, med eventuell påfølgende klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Søknaden om utslippstillatelse ligger nå til behandling i SFT. SFT vil gi en anbefaling til Miljøverndepartementet, som så behandler søknaden. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere søknaden nå, men jeg har forsøkt å gi uttrykk for mitt syn på prosjektet. Jeg håper det kan være tilfredsstillende for representanten. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | Det gjør statsråden, særlig hvis man på toppen av dette legger til de mange foreløpige resultater – som vi ser allerede – av Regjeringens arbeid for å få etablert en CO2-kjede. Det har ført til at industrien nå er offensivt på banen og ser på mulighetene for å anvende CO2 til å øke oljeutvinningen. Hvis man ser et godt energiprosjekt i sammenheng med mulighetene for å håndtere CO2 i en verdikjede – det bør gjøre det attraktivt også i dette området – kan dette bli et særdeles spennende prosjekt. Jeg har derfor store forventninger til det Statoil og Shell nå planlegger på Mongstad. Regjeringen er kommet et godt stykke med arbeidet på Kårstø. Også internasjonalt vekker håndteringen av CO2 både oppsikt og økt interesse. Dette betyr at vi på mange måter er på vei over i en ny tid når det gjelder å anvende gass til kraftproduksjon, noe som også vil kunne få implikasjoner for Mongstad. Det er et spennende prosjekt. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | Jeg har deltatt på et stort møte i dette området om de industriplanene som foreligger, og jeg ser også det som svært spennende. Vi vil selvsagt se grundig på hvordan det er mulig å bidra til å realisere disse planene når vi tar stilling til denne søknaden. Nå er det slik at denne søknaden skal behandles i de nevnte organer. Mulighetene for industriutvikling og de tingene som vi nå diskuterer, vil selvsagt bli fulgt opp, og beslutningene knyttet til konsesjon vil være avgjørende for hvordan vi skal følge opp de tingene som ligger her. Industriprosjektene som ligger i dette området, er svært spennende, og de gir muligheter for å utnytte gass industrielt. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | La meg bare innledningsvis vise til at dette spørsmålet, som var stilt til nærings- og handelsministeren om kraftsituasjonen i Midt-Norge, skal besvares av meg som ansvarlig på dette fagfeltet. Det står fast at en kraftig prisøkning på strøm i Midt-Norge ikke er noen måte å løse de utfordringene vi står overfor i dette området. Det har jeg også i alle mine svar bekreftet. Det jeg imidlertid er blitt spurt om i flere sammenhenger, er hvorvidt det er uaktuelt å opprette et eget prisområde i Midt-Norge. Det er noe annet, og jeg skal også prøve å besvare det spørsmålet. For Regjeringen er det en målsetting at kraftprisene i Norge ikke skal bli uakseptabelt høye. Store prisforskjeller mellom ulike deler av landet bør derfor ikke inntreffe, og spesielt ikke over lengre perioder. Tiltak for å oppfylle dette ble gjennomgått i mitt svar av 7. april på spørsmål til skriftlig besvarelse – nr. 688. Det er en rekke tiltak som skal brukes for å oppnå en mest mulig samfunnsmessig rasjonell kraftforsyning. Men det er i utgangspunktet ingen virkemidler som kan utelukkes helt, verken i Midt-Norge eller i andre deler av landet. Virkemidler må tas i bruk ut fra behovet i den aktuelle situasjonen. Opprettelse av prisområder er et viktig virkemiddel i kraftmarkedet. Statnett er gjennom NVEs forskrift pålagt å fastsette prisområder for å håndtere store og langvarige flaskehalser i regional- og sentralnettet. I tillegg skal Statnett normalt fastsette separate prisområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område. Eventuell opprettelse av nye prisområder har det vært fokusert på når det gjelder håndteringen av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette er et av de mulige virkemidlene Statnett har i dag, og jeg kan ikke utelukke at det blir aktuelt igjen i Midt-Norge med et slikt eget prisområde. Innføring av nye prisområder vil bl.a. bidra til å øke krafttilgangen i området, og vil gi signaler til produsenter og forbrukere, slik at de kan forholde seg til kraftsituasjonen i området på en effektiv måte. Uten bruk av prisområder vil Statnetts mulighet for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner bli betydelig begrenset, og Statnett har siden år 2000 innført prisområder som følge av kraftsituasjonen i Møre-området tre ganger. Altså tre ganger etter år 2000 i det området vi snakker om her. I St.meld. nr. 18 for 2003–2004 om forsyningssikkerhet for strøm mv., som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen, ble virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner diskutert. I tråd med meldingen er Statnetts mulighet til å etablere prisområder en forutsetning for at disse virkemidlene skal virke for å unngå rasjonering. Jeg vil også minne om at prisområder også benyttes for å håndtere flaskehalser i overføringsnettet i det nordiske kraftmarkedet, og også mellom Nord- og Sør-Norge. Bruken av prisområder er derfor et av mulige virkemidler som Regjeringen selvsagt stiller seg bak. Situasjonen i Midt-Norge er krevende, og jeg kan forsikre om at en samlet regjering er opptatt av å få en permanent og robust løsning for kraftsituasjonen i dette området, samtidig som vi nå også jobber for å ha best mulig midlertidige løsninger fram til en permanent produksjon kan være på plass. Det er, som nevnt innledningsvis, et mål at store prisforskjeller skal unngås, og jeg ser heller ikke prismekanismer som en ensidig måte å løse de utfordringene på som vi står overfor i dette området. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | Nei, statsråden har ikke endret oppfatning i det spørsmålet. Slik jeg også har understreket i mitt første svar nå: Å bruke skyhøy pris, som noen har sagt, for å løse situasjonen i Midt-Norge er ingen løsning. Den forrige regjering satte ikke i gang et nødvendig arbeid for å få permanent produksjon på plass raskt nok. Det betyr at vi får en mellomperiode. Uansett hvilke løsninger vi har for permanent produksjon, kan vi få en mellomperiode på et og halvt år hvor vi vil ha en krevende situasjon som det vil være behov for å håndtere med midlertidige løsninger. Den forrige regjering, som Høyre var en del av, har i St.meld. nr. 18 for 2003-2004 skissert et løp for hvordan det skal håndteres. Der sa regjeringen at det først og fremst skal håndteres med prisområder og bruk av prismekanismer for å få ned forbruket, dernest skal man inngå avtaler med industrien for å kjøpe strøm fra industrien og dermed også bidra til permitteringer i industrien. Midlertidig produksjon skal f.eks. kunne brukes for å unngå rasjonering. Det er en måte å håndtere dette på – hvis en ser på summen av disse faktorene – som denne regjering ikke ønsker å legge til grunn. Det vil gi for store konsekvenser i dette området hvis vi legger den forrige regjerings håndtering av denne type situasjoner til grunn. Vi vil måtte gjøre det på en annen måte. | 2006-04-26 |
Odd Roger Enoksen | M | Senterpartiet | For det første er det ingen grunn til å la spørsmålet om midlertidige prisområder ligge, for jeg sier ingenting annet i dag enn det jeg alltid har sagt. Det er ikke nok, og det vil på ingen måte være aktuelt å bruke kun midlertidige prisområder for å sikre den midlertidige situasjonen som vi har i dette området, fram til permanent produksjon kan være på plass. La meg slå det fast. Hvis vi skal følge den forrige regjeringen sitt opplegg, vil midlertidig pris være det virkemiddelet som skal tas i bruk for å løse situasjonen, skissert i St.meld. nr. 18 for 2003-2004. Men det vil ikke være aktuelt å gjøre det for denne regjeringen. Derfor ser vi på et sett av virkemidler som i kombinasjon må brukes for å sikre situasjonen i Midt-Norge. Det er altså slik at denne regjering har gitt forlenget konsesjon til Skogn. Vi er i nær dialog med søkerne for å se på mulighetene for å få realisert Skogn-prosjektet raskest mulig. Det har vi gjort uten å stille nye rensekrav. Men denne regjering har, i motsetning til den forrige, sagt at vi vil bidra til å håndtere CO2. Det betyr at vi vil bidra til å håndtere CO2 på Skogn. Forhåpentligvis er det et grunnlag for å kunne ta investeringsbeslutninger både på Skogn og på Tjeldbergodden som gjør at vi kan sikre permanent og langsiktig produksjon i dette området. Det arbeidet skulle ha vært satt i gang av den forrige regjering. Det ble ikke gjort. Derfor har vi dårlig tid. Derfor kan det bli aktuelt med midlertidige løsninger. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | Staten har investert i underkant av 403 mill. kr i IT Fornebu-selskapene. I tillegg bidrar staten bl.a. med midler til drift av forskningssenteret Simula og med midler til etablering av en framtidsrettet transportløsning på Fornebu. Statens innsats er med andre ord betydelig, og den er et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid. Den opprinnelige bevilgningen ble redusert med 22 mill. kr som følge av at dette beløpet ikke var benyttet da muligheten til ytterligere utsettelse av bruk utløp. Midlene ble med andre ord inndratt som følge av at de ikke var disponert innen den gitte tidsperioden, i tråd med bevilgningsreglementet fastsatt av Stortinget. Når IT Fornebu flere år senere fremmet et ønske om utbetaling av 22 mill. kr, blir det derfor et spørsmål om en ny bevilgning. Og samme hvor godt formålet er, må det vurderes opp mot andre gode formål. Regjeringen er kommet til at vi ikke ønsker å fremme forslag om gjenbevilgning. Det er likevel ikke slik at staten trekker seg ut av IT Fornebu-samarbeidet – tvert imot. Vi er inne med betydelige midler, og vi vil bidra til at IT Fornebu fortsatt skal lykkes i årene som kommer. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | Det er helt åpenbart at denne regjeringen følger opp alle de valgkampløftene vi har gitt knyttet til IT Fornebu. Det beviser også den betydelige satsingen som staten gjør. Vi har bevilget i overkant av 400 mill. kr til IT Fornebu, samtidig som vi har en statlig grunnfinansiering til Simula-senteret i størrelsesorden 50 mill. kr. Det skulle i seg selv innebære at vi ikke fører en passiv politikk i forhold til IT Fornebu. I tillegg er det slik at markedssituasjonen for denne bransjen er betydelig endret i positiv retning fra det tidspunktet staten gikk inn og bidrog til etableringen av IT Fornebu. Så veldig mye ligger til rette dersom styret tar det ansvaret styret har, og bidrar til at man bruker markedet for å øke aktiviteten, og stimulerer til videre satsing på IT Fornebu. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | Jeg vil gjerne gjenta at denne regjeringen har et særdeles aktivt engasjement i forhold til IT Fornebu. Jeg har selv besøkt senteret på Fornebu. Jeg har hatt møte i departementet med representanter fra styret. Vi har fra statens side bidratt til investeringer med over 400 mill. kr, og vi har en grunnfinansiering til Simula-senteret i størrelsesorden 50 mill. kr årlig. Dette betyr at vi har et aktivt forhold til utviklingen av IT Fornebu. Det er, som jeg sa, styrets ansvar å sørge for utviklingen av senteret. Jeg synes at styrets ambisjoner er særdeles beskjedne dersom man ikke er i stand til å se de betydelige mulighetene som ligger i markedet i dag, som nærmest er på topp. Hvis man ikke da ser mulighetene som ligger der, og benytter seg av dem, vil jeg beklage det sterkt. Men det er altså styrets ansvar, i tillegg til de betydelige beløpene som staten har bevilget til senteret. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi vil utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring. Jeg vil legge vekt på å bidra til at dette målet blir oppfylt. I fagmiljøet brukes begrepet geoturisme for å omtale det samme. I handlingsplanen som representanten Aspaker refererer til, er prinsippene bak Geo-turisme lagt til grunn for utviklingen av Norge som reisemål. Norge, ved Innovasjon Norge, er et av svært få land i verden som har underskrevet National Geographics charter for geoturisme. Som oppfølging av Handlingsplan for reiselivet ble det bevilget 1 mill. kr til Innovasjon Norge øremerket satsing på geoturisme. I etterkant av denne bevilgningen har Innovasjon Norge jobbet med å implementere geoturismens prinsipper i sin reiselivssatsing. Blant annet er geoturismebegrepet sterkt ivaretatt i Innovasjon Norges nylig lanserte merkevarestrategi. Denne strategien skal brukes for merkevarebygging av Norge som reisemål i utlandet, men også i Norge. Arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi basert på Soria Moria-erklæringen er også i gang. Vi har styrket budsjettene til Innovasjon Norges reiselivsarbeid med 72,5 mill. kr. i årets budsjett. Det er en økning fra i fjor med 72,5 pst. Jeg avholdt et samråd med viktige aktører i næringen i begynnelsen av denne måneden og fikk der viktige innspill til det arbeidet som skal skje videre. Vi vil igangsette et interdepartementalt arbeid for å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med reiselivsnæringens representanter. Satsingen på reiseliv er en prioritert oppgave for Innovasjon Norge. Dette omfatter innovasjon og produktutvikling, kunnskap og kompetanse og markedsføring og profilering. Innovasjon Norge har utviklet flere kompetanseverktøy for hvordan destinasjoner kan utvikle sitt reisemål i tråd med geoturismens prinsipper. Dette arbeidet vil intensiveres framover med flere kompetansetiltak. Når det gjelder det konkrete prosjektet som representanten Aspaker tar opp i sitt spørsmål, ser jeg det som naturlig at et slikt prosjekt i første rekke behandles av Innovasjon Norges lokale kontor. Innovasjon Norge har etter det jeg har fått opplyst, ennå ikke mottatt en søknad om støtte til prosjektet, men vil behandle den raskt når den eventuelt foreligger. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | Jeg har for så vidt forståelse for at representanten ønsker et forpliktende svar, men jeg vil gjerne understreke: Det foreligger ennå ingen søknad om støtte til prosjektet, og da er det vanskelig å håndtere spørsmålet her og nå. Men jeg vil også i denne sammenheng gi ros til aktørene i prosjektet i Troms for det arbeidet de har satt i gang. Det er inngått et samarbeid for utvikling av infrastruktur når det gjelder nasjonalpark, og det er gjennom samarbeid vi kan oppnå de beste resultatene. Det er også naturlig å se til Finland, som aktørene gjør, som har en mye lengre historie enn Norge når det gjelder arbeidet på dette feltet. Vi vet også at reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer, og denne regjeringen har en ambisjon om at Norge skal få sin del av denne veksten. Den veksten må fortrinnsvis komme bedriftene og næringene til gode gjennom økt lønnsomhet. | 2006-04-26 |
Odd Eriksen | M | Arbeiderpartiet | Det er vel ingen regjering før denne som så tydelig har sagt at den vil bidra til satsing i nordområdene. Denne regjeringen har pekt ut nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Det gjelder også næringsaktivitet som reiseliv. Vi vet jo også at et av våre fremste fortrinn for å selge Norge i reiselivssammenheng, er natur, kulturlandskap – og det Nord-Norge representerer i denne sammenhengen. Jeg har kontinuerlig møter med Innovasjon Norge for å forsikre meg om at de gjennom de disponeringer og det arbeidet de gjør, støtter opp under Regjeringens satsing i nordområdene. Jeg er veldig trygg på at når vi først får dette prosjektet på bordet, vil Innovasjon Norge i den utstrekning det er mulig, bidra til å få prosjektet realisert. | 2006-04-26 |
Peter Skovholt Gitmark | M | Høyre | Jeg har følgende spørsmål nå til arbeids- og inkluderingsministeren: «Stadig flere norske bedrifter opplever det vanskelig å finne og ansette høykompetent arbeidskraft fra EØS-området. Samtidig øker norsk næringsliv sin tilstedeværelse utenfor Europa og dermed også andelen ikke EØS-borgere blant sine ansatte. Hva vil statsråden gjøre for at norske bedrifter skal lettere få tilgang til utenlandsk høykompetent arbeidskraft, og vil statsråden arbeide for at multiple visum kan brukes for ansatte i norske selskap fra land som f.eks. India, Singapore og Kina?» | 2006-04-26 |
Peter Skovholt Gitmark | M | Høyre | Jeg takker for svaret. Jeg ønsker å henlede statsrådens oppmerksomhet mot en lokal bedrift, nemlig Aker Kværner MH i Kristiansand, som ligger midt i en sterk offshoreklynge som bygger og sammenstiller verdens mest avanserte boreparker. De har et sterkt behov for mer høyteknologisk arbeidskraft. Det er også mangelvare innenfor hele EØS-området. Det utstyret de bygger, testes i Norge, men det sammenstilles i Aserbajdsjan, i Singapore, i Korea og i Kina, og det personellet som de hyrer inn fra utlandet fra disse landene her, er, uavhengig av sin bakgrunn som er høykompetent, nødt til å få en opplæring i Norge. Problemet er at ingeniører kun får tre måneders visum til Norge før de må ut i tre nye måneder og så tilbake til Norge. Ser statsråden at dette er et stort problem for enkelte firmaer som ikke faller inn under det som statsråden sier om multinasjonale selskaper? Hva ønsker statsråden å gjøre for å løse dette problemet så raskt som mulig? | 2006-04-26 |
Peter Skovholt Gitmark | M | Høyre | Jeg takker for at statsråden ønsker å gripe tak i og komme med løsninger på det. Grunnen til at multiple visum har kommet fram, er at det har vært den eneste muligheten disse firmaene har hatt for å trekke inn arbeidskraft for et kortere opplæringstidsrom til Norge. Problemet har vært at man har måttet sende ingeniører ut av Norge etter tre måneder i landet. Det er lite hensiktsmessig, og det tjener ikke norsk industri på overhodet. Når tidsperspektivet her er budsjettet for 2007, er jeg fornøyd med det. Samtidig ser en at bl.a. norsk arbeidsinnvandringspolitikk i større grad må tilpasses at stadig flere kommer til å være ansatt av norske selskap, men i deres utenlandskontorer, og de trenger opplæring i Norge før de vil tilbake til det landet de kommer fra og har fått sin utdannelse fra. Det må også norsk arbeidsinnvandring tilpasse seg. Er statsråden enig i det? | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Regjeringen er opptatt av at tilgangen på nødvendig kompetent arbeidskraft ikke skal være hemmende for utviklingen av norske bedrifter. Blant annet skal regelverket for arbeidskraftmobilitet over landegrensene bidra til dette. Det er fri mulighet for borgere av EØS-land til å ta seg arbeid i Norge, likevel slik at borgere fra åtte av de nye EU-landene må ha tillatelse av UDI eller politiet i tråd med kravene i den norske overgangsordningen før de kan starte arbeidet. Vi har de siste par årene sett en sterk vekst i tilgangen på arbeidskraft fra EØS-land, særlig fra Polen og Litauen. Det har bidratt til å fylle stillinger hvor det har vært knapphet på norsk arbeidskraft. Utlendingsmyndighetene har de senere årene hatt en kvote på 5 000 arbeidstillatelser for faglærte personer fra land utenfor EØS uten krav om en vurdering av behovet for arbeidsinnvandring. Hensikten med denne kvoten har vært å sikre norske arbeidsgivere forutsigbarhet og gi dem mulighet til rask tilgang på nødvendig kompetanse. Denne kvoten har ikke vært noen begrensning for arbeidsgivernes mulighet til å ansette arbeidskraft fra land utenfor EØS. I 2005 ble det innvilget vel 1 200 tillatelser under denne ordningen. I de to første månedene i år ble det innvilget 254 tillatelser. Dette var om lag 100 flere enn i samme periode i fjor. Fra de tre landene representanten Gitmark nevner, India, Singapore og Kina, ble det gitt tillatelse til om lag 50 personer i de to første månedene i år. Disse tallene tyder på at kvoten på 5 000 arbeidstillatelser foreløpig ikke legger hindringer i veien for norske arbeidsgiveres ønske om å ansette kompetent arbeidskraft fra land utenfor EØS. Personer fra land utenfor EØS-området kan også innvilges arbeidstillatelse under ordningen særlig rettet mot multinasjonale selskaper som ønsker å hente inn høyt kompetent arbeidskraft til Norge fra en utenlandsk filial eller et datterselskap. I slike tilfeller må den utenlandske statsborgeren oppfylle de alminnelige vilkårene for arbeidstillatelse i utlendingslovgivningen. Jeg har fått signaler om at det i noen tilfeller med dagens regelverkspraktisering kan være et problem å få utstedt arbeidstillatelse i tilfeller der bedriften ikke kan anses som et multinasjonalt selskap. Dette vil jeg se nærmere på. Det er for tiden god vekst i norsk økonomi, og vi opplever høy sysselsetting og fallende ledighet. I en slik situasjon vil det kunne oppstå mangel på enkelte typer kompetent arbeidskraft. Globaliseringen av deler av næringslivet kan forsterke et slikt behov. Regjeringen vil derfor, som ledd i arbeidet med 2007-budsjettet, foreta en gjennomgang av om det er behov for nye tiltak fra myndighetenes side for å sikre bedriftene tilgang på nødvendig arbeidskraft fra utlandet. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Jeg ser selvfølgelig den situasjonen som spørreren beskriver, og jeg er helt enig med spørreren i at det er viktig å finne fram til løsninger på den type utfordringer. Og som jeg sa i mitt svar, gjennomgår vi nå hele området med sikte på å komme opp med forslag. Blant de identifiserte problemene som vi deler – Regjeringen og spørreren – er det selskap som åpenbart er i en internasjonal situasjon, men som ikke defineres som multinasjonale selskap. Som jeg sa i svaret mitt, skal vi særlig se på det. Det jeg imidlertid er i tvil om, er om løsningen på denne utfordringen er multiple visum. Visum er normalt ikke et virkemiddel som er knyttet opp til arbeidsinnvandring. Det er arbeidstillatelse og oppholdstillatelse som er utgangspunktet. Visumspørsmålet er mer for forretningsreisende som har behov for å komme til Norge ofte. Virkemiddelet er jeg litt i tvil om, men at vi må gjøre noe med problemet, er jeg enig med spørreren i. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Jeg er enig i at det er utfordringer som det er viktig at vi finner gode løsninger på, men jeg stiller meg fortsatt tvilende til virkemiddelet som representanten Gitmark foreslår. Så vidt jeg husker, er det slik at selv om man får et multippelt visum – det er jo et Schengen-visum, og da gjelder Schengen-regler – er det slik at man i løpet av et år kan reise inn og ut av Norge flere ganger. Men i løpet av et halvår kan man ikke oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Selv om vi hadde utstedt et multippelt visum til de personene som representanten Gitmark er opptatt av, hadde vi vært like langt. Vi må nok ha en mer offensiv holdning til dette spørsmålet enn det spørreren har som utgangspunkt. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Regjeringen har økt kommunesektorens frie inntekter med 5,7 milliarder kr i 2006. Dersom faktisk utgiftsfordeling i 2005 legges til grunn, vil om lag 3/4 av veksten i de frie inntektene i 2006 bli brukt på grunnleggende velferdstjenester som skole, barnehager, helse og eldreomsorg. Jeg må ta forbehold om at jeg ikke i detalj kjenner NRK-undersøkelsen som er gjort i forhold til rektorene. Måten spørsmålene er stilt på, vil kunne være avgjørende for svarene en har fått. Tidligere undersøkelser viser at kommunen vil bruke mer penger på skole. Kommunenes Sentralforbunds egen budsjettundersøkelse for 2006 viser at ni av ti kommuner vil opprettholde eller styrke tilbudet i skolen. NRKs undersøkelse tidligere i år, altså forut for den som spørreren nå henviser til, viser at halvparten av kommunene vil plusse på skolebudsjettet. Utgiftsbehovene varierer mellom kommunene; noen steder er det behov for å styrke eldreomsorgen, mens andre steder er det skolen som må styrkes. Det er de lokale folkevalgte, kommunestyret, som best kjenner behovene i sin kommune, og som på det grunnlaget kan foreta fornuftige prioriteringer av kommunens økonomiske ressurser. Regjeringen har stor tillit til de prioriteringene de lokale folkevalgte foretar, og har derfor ingen planer om å øremerke midler til skole i neste års budsjett. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Utgangspunktet her er jo at spørreren og jeg ikke er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Det er helt umulig å trekke de konklusjonene som spørreren nå trekker, at de økte frie inntektene til kommunesektoren ikke gir seg utslag i mer bevilgninger til skole. NRK har foretatt en telefonrunde til noen rektorer. I tillegg finnes det en ganske grundig undersøkelse som KS har gjennomført overfor kommunene. Disse spriker i hvert fall i to vidt forskjellige retninger: KS’ egen undersøkelse viser at det helt klart blir mer til skolene. Vi er nå i en situasjon hvor vi bare er kommet fire måneder inn i det nye året, og det å ha det skråsikre utgangspunktet som spørreren når har, er umulig. Og som jeg sa i mitt hovedsvar, tror vi at det er de som bor i de ulike kommunene som er best egnet til å vurdere hvor pengene trengs mest. Der er vi uenige med Fremskrittspartiet. Men det er ikke noen nyhet, og slik tror jeg det vil komme til å fortsette. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Jeg vil først si at jeg skjønner jo at Fremskrittspartiet er bekymret over situasjonen i norsk skole. Problemet for Fremskrittspartiet er jo at de systematisk har gitt flertall for de bevilgningene som norske kommuner har hatt de siste fire årene, og har dermed ansvaret for at situasjonen er som den er. Og at det er svært krevende for Regjeringen å rette opp den situasjonen Fremskrittspartiet har ført norske skoler inn i, er jeg enig i. Vi føler oss også svært trygge på at de økte bevilgningene som den nye regjeringen nå har sikret landets kommuner, vil føre til en bedre skole. Det trengs, for Fremskrittspartiet har i fire år systematisk gitt flertall til en annen politikk. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Behovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede vurderes bl.a. ut fra tilstrømming og antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat. Yrkesrettet attføring, herunder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til økt yrkesdeltakelse ved å vri den offentlige ressursinnsatsen over mot oppfølging og aktiviserende opplegg for å hindre lange og passive stønadsforløp som ofte ender med varig utstøting fra arbeidslivet gjennom uførepensjonering. Videre er yrkesrettet attføring et sentralt element i Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom. Som spørreren sier, er det for 2006 bevilget midler tilsvarende et tiltaksnivå på 26 300 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Aetat er gitt stor frihet til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige for at den enkelte skal komme i ordinært arbeid. Med utgangspunkt i en individuell behovsvurdering kan aktuelle tiltak i enkelte tilfeller være kostnadskrevende, mens i andre tilfeller vurderes mindre kostnadskrevende tiltak som mer aktuelle. Tiltaksgjennomføringens mål er at mest mulig hensiktsmessige tiltak benyttes innenfor de rammer og retningslinjer som følger av departementets budsjettproposisjon og Stortingets behandling av denne. Regjeringen vil vurdere bevilgningsbehovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006, bl.a. i lys av gjennomføringen hittil i år og antall yrkeshemmede registrert i Aetat. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Det som er utgangspunktet når det gjelder dette budsjettområdet, er at den rød-grønne regjeringen har det samme bevilgningsnivået – så vidt jeg husker – som det den forrige regjeringen hadde. Utgangspunktet for denne bevilgningen er jo at pengene skal brukes mest mulig effektivt, altså i den forstand at tiltakene skal være gode. Men Aetat har stor frihet til å kunne sy sammen tiltakene på en slik måte at de individuelt tilpasses den enkeltes behov. Vi er klar over at det er en kø her. Den køen er heldigvis blitt mindre enn den har vært. Antall personer som står i kø, har altså gått noe ned. Men utgangspunktet er at Aetat har en stor frihet til å sy sammen tiltakene. | 2006-04-26 |
Bjarne Håkon Hanssen | M | Arbeiderpartiet | Jeg mener jo at utgangspunktet for bestillingen til Aetat er at de skal få mest mulig ut av det bevilgede beløp. Det vil selvfølgelig være Regjeringens bestilling overfor Aetat i denne sammenhengen. Som jeg sa i mitt forrige svar, er det bevilgningsnivået vi nå ligger på, helt i tråd med det Kristelig Folkeparti selv har foreslått som bevilgningsnivå for i år. I så måte har jo den nye regjeringen og den forrige regjeringen, denne statsråden og den forrige statsråden, som Kristelig Folkeparti bør kjenne godt, vært helt enige. Men, som sagt, vi skal ha en gjennomgang av dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett, som vil komme til Stortinget om ikke veldig lenge. | 2006-04-26 |
Petter Løvik | M | Høyre | Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål: «Sikker tilgang på rimeleg elektrisk kraft er viktig for næringslivet i Midt-Noreg. Nærings- og handelsministeren avviste tidlegare i år, gjennom NTB 27. mars, heilt at det kan bli aktuelt å skru prisen på straum kraftig opp i dette området for å redusere forbruket. Olje- og energiministeren har seinare uttrykt at ein slik auke likevel kan vere aktuell. Det er uheldig når signala frå Regjeringa er så sprikande. Avviser statsråden framleis ein kraftig prisauke for å redusere forbruket?» | 2006-04-26 |
Petter Løvik | M | Høyre | Eg takkar statsråden for eit fyldig svar. Når eg opphavleg sende spørsmålet til nærings- og handelsministeren, var det på bakgrunn av at dette er ei sak som eg har konfrontert olje- og energiministeren med fleire gonger tidlegare, og nærings- og handelsministeren har kome med utsegner i retning av at det vil vere relativt lite aktuelt å auke desse prisane. Det ville vere av alvorleg betydning for næringslivet i store delar av Midt-Noreg dersom vi skulle få ein sterk prisauke eller til og med utkoplingar, slik det har vore frykta. Det som har fått meg til å vere relativt roleg eit par månader i denne saka, er det som olje- og energiministeren svarte i interpellasjonsdebatten den 16. februar 2006. Då var det ikkje snakk om å innføre, men om å ta i bruk eit eige prisområde i Midt-Noreg. Då seier statsråden: «Det vil ikke være akseptabelt å bruke det som et virkemiddel i et slikt område.» Har statsråden forandra meining på det området? | 2006-04-26 |
Petter Løvik | M | Høyre | Eg har framleis visse problem med å sjå samsvaret mellom det statsråden sa den 16. februar: «Det vil ikke være akseptabelt å bruke det som et virkemiddel», altså eget prisområde som virkemiddel i dette området, og det han seier i dag, som er noko heilt anna. Men lat det liggje. Her er eit spørsmål som er det aller viktigaste oppe i dette: Det kan vere ein vanskeleg mellomperiode, men det er det litt langsiktige som betyr aller mest i dette tilfellet. Skal vi klare å halde prisane nede, gi sikker forsyning, næringsutvikling og sikker lys- og varmelevering til hushalda, er det ny produksjon som må på plass, og då må vi få gasskraftverk. Vi kjenner til at det ligg skisser her til eit gasskraftverk på Tjeldbergodden med full CO2-handtering frå dag ein. Det er til så lenge berre ei skisse, og det er ikkje teke stilling til om denne skal byggjast. Vil statsråden dersom dette viser seg ikkje å vere realistisk, kunne vere med og vurdere ei løysing utan CO2-handtering frå dag ein, for å sikre kraftsituasjonen i Midt-Noreg? | 2006-04-26 |
Elisabeth Vik Aspaker | F | Høyre | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren: «I handlingsplanen for reiselivet fremlagt av Samarbeidsregjeringen i 2005 ble grønt reiseliv fremhevet som et nasjonalt satsingsområde. Nord-Troms reiseliv har i regi av flere kommuner utarbeidet et spennende forprosjekt om utvikling av grønn turisme. Med utgangspunkt i spesielle naturkvaliteter og omfattende vernearealer i Nord-Troms, vil statsråden ta initiativ til et pilotprosjekt for statlig tilrettelegging av infrastruktur for grønn turisme i regionen etter mønster av satsingen i Nord-Finland?» | 2006-04-26 |
Elisabeth Vik Aspaker | F | Høyre | Jeg vil takke for svaret, men jeg hadde håpet at statsråden ville uttrykke seg langt mer forpliktende enn det han faktisk gjør. Men vi er enige om én ting, at vi har mye fantastisk natur å by på i Norge. I den regionen vi nå snakker om, har vi faktisk sammenhengende 3 000 km2 med verne- og villmarksområder, hvis vi ser de norske og de finske områdene i sammenheng. Men så tilbake til det jeg spør om – det er jo riktig som det sies her; vi er ikke uenig i at vi bør utvikle grønt reiseliv etter mønster av de chartrene som Norge har undertegnet: Ser statsråden at Nord-Troms er en region hvor det skulle ligge svært godt til rette for dette, med store nasjonalparker, med landskapsvernområder – ikke minst på grunn av det faktum at Finland på sin side har gått foran og vist vei? Ser han at det er et stort potensial knyttet til naturbasert og aktivitetsbasert reiseliv i grønne områder? | 2006-04-26 |
Elisabeth Vik Aspaker | F | Høyre | Den regionen vi snakker om nå, er faktisk en næringsmessig ganske svak region. Den sliter med stor ledighet, og det skulle i seg selv kunne bane vei for at man fra statlig side ser at man burde kanalisere prosjekter dit. Det er inngått et samarbeid med Finland med sikte på å utvikle et Interreg-prosjekt på dette området. Men det gjenstår altså å få på plass en del infrastruktur i disse verneområdene, slik som «det finske Statsskog» har vært med på å finansiere på finsk side. Så mitt siste spørsmål til statsråden blir: Vil han ta initiativ til en dialog med både Innovasjon Norge og Statsskog for å se på hvordan man kan være med og tilrettelegge for naturbasert reiseliv i dette området? Selv om det ikke foreligger noen søknad, vil det være viktig hva slags signaler statsråden faktisk er villig til å gi. | 2006-04-26 |
Arne Sortevik | M | Fremskrittspartiet | Spørsmålet er som følger: «Det pågår stor debatt om manglende statlige bevilgninger til veiformål i Norge. En liten del av nasjonalt veinett holder de nasjonale krav Norge selv har satt til eget veinett. Bevilgninger til veibygging behandles i våre offentlige budsjetter som utgift og begrenses av dette, i stedet for som investering som varer i mange år. Hvilken plan har statsråden for å få til en systemendring i budsjett- og plansammenheng, slik at penger til veiutbygging behandles som langsiktig investering og ikke som kortsiktig årlig utgift?» | 2006-04-26 |
Arne Sortevik | M | Fremskrittspartiet | Takk for et kort og i høyeste grad lite avklarende svar. Spørreren er vel kjent med det som står i Soria Moria-erklæringen om prosjektfinansiering. Det er faktisk et svar som faller på siden av problemstillingen, fordi behandling av investering som langsiktig bruk av penger versus en prosjektfinansiering som kan gå over noen år, er to vidt forskjellige ting. En vei varer i 50 år. Vi behandler det i budsjett- og regnskapssammenheng som om vi bruker opp pengene det året veien er bygd. Inntekten for samfunnet kommer i de neste 49 årene. Vi behandler dette som om pengene er spist og brukt opp. Legger vi på den måten til rette for økte bevilgninger til veibygging? | 2006-04-26 |
Arne Sortevik | M | Fremskrittspartiet | Igjen takk for svaret. Statsråden er sikkert enig i det som Fremskrittspartiet og mange andre sier, nemlig at investering i realkapital, i veier, ikke er forbruk, ikke er flere kroner til subsidier, ikke er stønadsordning og ikke er penger til drift, men altså investering for å bedre produktiviteten for alle i samfunnet – både for næringsliv, for oss som enkeltpersoner, for offentlig sektor og som sådan for samfunnet totalt. Vi kan på den måten utnytte ressursene bedre hvis vi får bedre veier, og hvis vi øker investeringene til veier. Kan vi da håpe på at ny Nasjonal transportplan vil ha et endret rammeverk, slik at når vi utmåler satsingen på investering i infrastruktur, er det på basis av at veibygging er investering og ikke en årlig utgift? | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | Problemstillinga som representanten Sortevik her tek opp, er viktig. I motsetning til den førre regjeringa, som Arne Sortevik og hans parti hadde eit nært samarbeid med, har denne regjeringa i sitt regjeringsgrunnlag, Soria Moria-erklæringa, kapittel 3, om den økonomiske politikken, sagt m.a.: «Statsbudsjett-utvalgets rapport om økt langsiktighet i statens budsjettering legges til grunn for en gjennomgang av et mulig skille mellom drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpolitikk.» Regjeringa arbeider for tida med saka, og eg må derfor kome tilbake til spørsmålet på eit seinare tidspunkt. | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | Eg må med respekt å melde seie at eg trur ikkje representanten Sortevik likevel har lese godt nok i Soria Moria-erklæringa. Det eg refererte til, var ikkje prosjektfinansiering, men at me legg til grunn Statsbudsjettutvalet sin rapport for å sjå på eit mogleg skilje mellom drift og langsiktige investeringar i staten sin budsjettpolitikk. Det er vel nettopp om eg vil gå vidare med det, som er spørsmålet frå Sortevik. Og eg seier at det vil Regjeringa. Me er i gang med eit arbeid her. Det er ikkje eit arbeid som kan gjerast over natta, det grip inn i heile den statlege budsjetteringa. Staten har, som representanten veit, eit anna system enn det ein har i kommunane, der ein faktisk skil mellom drift og investering. Eg må be om respekt for at her må det gjerast eit arbeid før ein kan melde tilbake til Stortinget resultatet at det. | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | Lenge før Framstegspartiet var stifta, kjempa Senterpartiet for å byggje dette landet, ikkje minst ved hjelp av langsiktig tenking og bygging av infrastruktur. Det gjer me framleis, og det gjer denne regjeringa, som Senterpartiet er ein del av, der partia er samde om å styre på grunnlag av Soria Moria, med høge ambisjonar for nettopp samferdselsområdet. I motsetning til den regjeringa som me avløyste, som Framstegspartiet hadde eit nært samarbeid med og sytte for å halde ved makta i fire år, skal me gjere eit heilt anna grep. Når det gjeld den neste Nasjonal transportplan, er me nettopp i gang med rulleringa av den. I det svaret eg gav innleiingsvis, ligg det at eg heller ikkje kan svare bekreftande eller avkreftande på dette spørsmålet. Det vil vere avhengig av det arbeidet Regjeringa no gjer med å sjå på eit mogleg skilje mellom drift og investeringar i staten sin budsjettpolitikk. Igjen, eg må få kome tilbake til det spørsmålet. | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | Eg deler sjølvsagt representanten Helleland si merksemd knytt til å sikre små barn ein sikker skuleveg og at transport av skulebarn skal skje så trygt som mogleg. Transport av skuleelevar med buss vert i dag regulert av tre ulike regelsett. Til saman seier vegtrafikklovgjevinga, yrkestransportlova og opplæringslova at skuleelevar etter visse kriterium har rett til skyss med eit transportmiddel som tilfredsstiller gjeldande krav til tryggleik, utført av ein transportør som tilfredsstiller dei krava som gjeld for å drive persontransport mot vederlag. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for skuletransporten, og den vert i dag dekt av dei frie inntektene til fylkeskommunane inkludert overføringar frå staten gjennom inntektssystemet. Dette betyr i praksis at den einskilde fylkeskommunen har stor fridom til å utforme tilbodet. Denne fridomen til å tilpasse tilbodet til lokale forhold nyttar òg fylkeskommunane aktivt, slik at i dag vert transporten nokre stader gjennomførd som eigne skuleruter, men òg ofte som ein integrert del av det ordinære kollektivtilbodet. Ulukkesstatistikken og somme analysar viser at skulebarn i veldig liten grad vert skadde i situasjonar der dei er busspassasjerar, og dei skadane som oppstår, er lite alvorlege. Dei alvorlege skadane for denne trafikantgruppa skjer heller i situasjonar der barna anten er på tur inn i eller ut av bussen, eller i tilfelle der dei går eller syklar til og frå skulen. Eg er derfor av den klare oppfatninga at for å nærme seg nullvisjonen, som handlar om å unngå dei uopprettelege skadane som død eller livsvarig skade, må me forsetje å prioritere utbetringar av trafikkfarlege skulevegar og tilrettelegging for sikker av- og påstiging i buss i nærområda til skulane. Dette vil gje mykje meir tryggleik for pengane enn å bruke dei til ytterlegare å sikre dei som allereie har ein sikker skuletransport i buss. Som representanten Helleland sikkert er kjend med, vart ei sak om bruk av ståplassar i samband med skulebusstransport òg handsama av Stortinget 3. juni 2004. Fleirtalet i dåverande samferdselskomite, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viste då til at dei svært låge ulukkestala for barn og ungdom som bruker skuleskyss, viser at dagens busstransport i all hovudsak skjer i trygge former. Vidare understreka fleirtalet at transport av skuleelevar er og skal vere eit fylkeskommunalt ansvar der staten ikkje detaljregulerer unødig, men der lokale folkevalde sjølve kan ha fridom til å fastsetje korleis tenestene vert utforma. Fleirtalet ynskte ikkje å ta ifrå dei lokale styresmaktene denne fridomen, men såg det som ynskjeleg at fylkeskommunane syter for ein sikker skuletransport og nok sitjeplassar òg i dei tilfella der det ikkje vert køyrt eigne skuleruter. På bakgrunn av det eg her har presentert, og det faktum at eg ikkje kan sjå at det har skjedd vesentlege endringar sidan Stortinget sitt vedtak 3. juni 2004, ynskjer eg ikkje ytterlegare krav som innskrenkar fridomen til dei lokale styresmaktene til å velje dei løysingane som passar best rundt omkring i landet vårt. Etter å ha høyrt spørsmålet frå representanten Helleland sin partifelle Holmberg til kommunal- og regionalministeren tidlegare i dag, trudde eg kanskje at òg Høgre – eller gjeld det berre somme i Høgre – såg verdien av ein slik lokal handlefridom. | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | Representanten må gjerne snakke seg opp til dei store høgder, men denne situasjonen har ikkje oppstått på i løpet av eit halvt år. Stortinget har behandla dette, som eg viste til. Stortinget gav veldig tydelege signal om kven ein meinte skulle ha ansvaret for dette. Den type oppslag som ein no har hatt i Buskerud, har vi òg hatt i mitt heimfylke og i andre fylke i fleire år. Men Stortinget var vel kjent med dei problema då Stortinget sa det Stortinget sa i samband med eit forslag frå Framstegspartiet. Eg har lese nøye det som Stortinget då sa. Eg ser ingenting som har endra seg med den situasjonen me har no. Tvert om har kommunane no fått større handlefridom, for denne regjeringa har løyvt 5,7 milliardar kr til fylkeskommunane. Så det er større handlefridom no til å gje eit betre tilbod. Det er fylkeskommunane sitt ansvar, som dei må ta. Eg skal gjerne vere med og presisere det overfor fylkeskommunane saman med kommunal- og regionalministeren, men eg kjem ikkje til å gå inn på noka regulering utover det på dette tidspunktet. | 2006-04-26 |
Liv Signe Navarsete | F | Senterpartiet | For dei av oss som ikkje berre har ei haldning til, men som faktisk trur på det kommunale sjølvstyret, er me trygge på at når denne saka no har kome på dagsordenen på den måten ho har, vil ein ta tak i ho på det nivået som har ansvaret. Det er nettopp det som ligg i lokalt sjølvstyre. Storting og regjering skal ikkje hoppe for dei fyrste medieoppslaga som kjem i ulike saker, men ha tillit til at dei som har ansvaret, tek tak i saka og ryddar opp i det. Når det gjeld sikring i buss, arbeider eg no med ei sak der me ytterlegare vil sjå på korleis me kan sikre dei mindre barna ikkje berre i turbussar, men faktisk òg i rutegåande buss, på ein betre måte. Eg kjem til å kome med noko om det ganske snart. Det er ikkje slik at me ikkje er opptekne av dette. Denne regjeringa har trafikksikkerheit som si hovudsak. Det overgår alle andre saker på samferdselsområdet – men det skal me arbeide med i samarbeid og ikkje i overstyring av det nivået, som i dette tilfellet er fylkeskommunen, som har ansvaret for å sikre skuleelevane. Og eg er trygg på at det vil skje. | 2006-04-26 |
Trond Helleland | M | Høyre | Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I Buskerud er enkelte skolebusser så fulle at mange skolebarn må stå i midtgangen. Dette gjør at det er de aller minste, 6-åringene, som ofte blir henvist til ståplass. Dette harmonerer dårlig med nullvisjonen og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at små barn daglig blir utsatt for trafikkfarlig transport?» | 2006-04-26 |
Trond Helleland | M | Høyre | Jeg blir opprørt over å høre samferdselsministeren så lemfeldig snakke om kommunal frihet – når det er snakk om seksåringers trafikksikkerhet! Jeg hadde ikke trodd jeg skulle høre det fra denne samferdselsministeren. Jeg er enig i at det viktigste er å sikre skoleveiene, men nå har det altså vært en rekke reportasjer i Buskerud-avisene og NRK Buskerud om småunger som blir kastet hulter til bulter i skolebussen. En bussjåfør som eier et eget busselskap, sier at det er seksåringer som ikke engang når opp til håndtaket i midtgangen. Og hvem er det som faktisk må stå? Jo, det er selvsagt de minste, de største sikrer seg plass. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle høre dette fra samferdselsministeren. Jeg har lest svaret som ble gitt i 2004, og jeg er enig i det som står der, at dette er fylkeskommunens ansvar. Jeg ønsker fylkeskommunal og kommunal frihet, men vi har noe som heter trafikksikkerhet her i landet, og det er faktisk statens ansvar. Jeg hadde derfor håpet på et mer offensivt svar fra ministeren. | 2006-04-26 |
Trond Helleland | M | Høyre | Jeg er i hvert fall glad for det siste som ble sagt, at ministeren ville sende en anmodning til fylkeskommunene om å ta dette på alvor. Jeg vet at enkelte fylker har gjort det, og de har klart å få til at der det er separate skoleruter, foregår det i trygge former. Men det som er utfordringen her, er jo at vi som stortingspolitikere og ministeren som minister vedtar en rekke trafikksikkerhetsregler. Jeg vet at det f.eks. ikke har vært én dødsulykke med småbarn i bil de siste årene på grunn av barneseter/sikring i bil. Når det gjelder turbusser, vet vi at her er det nå påbudt med setebelter. Når kommunestyret i Sigdal, for øvrig en senterpartistyrt kommune, nå har vedtatt å be om mer støtte til trafikksikkerhet for seksåringene på fylkesveiene, og når barna i Øvre Eiker blir kastet hulter til bulter ved bråstopp, synes jeg det er rart at ministeren ikke ser mer alvorlig på det. Vi er enige om det kommunale selvstyre, men barnas sikkerhet burde gå foran. | 2006-04-26 |
Åse Gunhild Woie Duesund | F | Kristelig Folkeparti | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren: «Det er bevilget 3,6 mrd. kr til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette er et sentralt element i den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom, og derfor må midlene utnyttes i tråd med formålet. Spesielle arbeidsmarkedstiltak tilbys nå til en lavere pris enn antatt, og det er derfor mulig å få flere enn 26 300 tiltaksplasser for det bevilgede beløp, jf. St.prp. nr. 1 for 2005-2006. Likevel nekter Aetat å kjøpe flere enn nevnte antall plasser. Kan statsråden forsikre om at hele bevilgningen vil bli brukt som forutsatt?» | 2006-04-26 |
Åse Gunhild Woie Duesund | F | Kristelig Folkeparti | Jeg takker statsråden for svaret. Han var inne på at det var stor tilstrømning. Jeg kan opplyse om at det i dag står vel 27 900 mennesker i kø for å få plass i en attføringsbedrift, og denne køen er svakt økende. Blant disse personene er det mange med rusproblemer, med psykiske plager – mange har funksjonshemninger av ulik grad, og mange har stått utenfor arbeidslivet i lang tid. De trenger av den grunn hjelp til å komme tilbake og i aktivitet. Men de står opp om «morran», de er motiverte til aktivitet. Regjeringspartienes valgkampløfter gav disse menneskene grunn til å tro at de ville få høyere prioritert av en rød-grønn flertallsregjering. Mener statsråden at en reduksjon i bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak er forenlig med Regjeringens løfter om å prioritere de svakeste og de fattigste først? | 2006-04-26 |
Åse Gunhild Woie Duesund | F | Kristelig Folkeparti | Jeg takker igjen for svaret. Men jeg får stadig meldinger om at personer som gjør det som statsråden er opptatt av, står opp om «morran» og går til en aktivitet, må bryte midt i en tiltakskjede. Senest i går fikk jeg fra mitt eget fylke, fra Lillesand Produkter, melding om at det blir en kraftig reduksjon i antall plasser i AMB og i APS i det andre halvåret. Den samme meldingen får jeg fra Oslo og Sogn og Fjordane. Dette handler om livskvalitet for disse personene, som er de svakeste og de som trenger tiltakene aller mest. Jeg mener det er klokt – og det er vi enige om – å satse på attføringstiltak. Men med utgangspunkt i livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomiske betraktninger: Hvordan vil statsråden forklare at Regjeringen ikke ønsker å bruke det bevilgede beløp til spesielle arbeidsmarkedstiltak til å maksimalisere antall plasser? | 2006-04-26 |
Per Roar Bredvold | M | Fremskrittspartiet | Jeg ønsker å stille kultur- og kirkeministeren følgende spørsmål: «Norsk Tippings omsetning har blitt sterkt redusert siste år, mens det stadig er butikker etc. som ønsker å bli kommisjonærer, slik som f.eks. Velta handel i Hedmark. Vil Norsk Tipping vurdere å øke antall kommisjonærer og dermed også bidra til at nærbutikkene vil kunne ha større sjanse for å overleve, i tillegg til at flere vil få mulighet til å spille?» | 2006-04-26 |
Per Roar Bredvold | M | Fremskrittspartiet | Jeg takker statsråden for svaret, som var orienterende og bra, men selvfølgelig mangler det noe, og det er mer ja-mentalitet. Det er helt klart at man skal ha det forretningsmessige her, men samtidig ligger det litt ansvar på oss som politikere og kanskje også som statlig organ når man tenker litt distriktspolitikk oppe i det hele. Norsk Tipping går med et godt overskudd, og man deler ut av overskuddet til mange kulturelle formål, idrettsformål etc. – dette kjenner vi alle til – men kanskje det også skulle vært en liten distriktsprofil i dette. Ofte er det her snakk om eldre folk uten bil, uten et godt kollektivt tilbud, som mangler tilbud om å spille i sitt nærmiljø. Nærbutikken mister også en del kunder, for når man skal reise og tippe og det ikke er tippemulighet i nærbutikken, handler man heller ikke der. Slik er det en tap-tap-situasjon for alle når det er såpass mange butikker som ønsker å være kommisjonærer, men som dessverre ikke får lov til å være det, selv om man ikke kommer inn under MERKUR-programmet. | 2006-04-26 |
Per Roar Bredvold | M | Fremskrittspartiet | Jeg takker statsråden for svaret. Både statsråden og jeg var på årsmøtet til Norsk Tipping på Hamar for en stund siden. Noen dager før hadde Hedmark besøk av Siv Jensen, Fremskrittspartiet – vi valgte også å besøke Norsk Tipping den gangen, så vi bruker en del tid på dette. Jeg mener det er en vinn-vinn-situasjon for alle hvis vi har flere kommisjonærer, selv om enkelte kommisjonærer kanskje ikke går med like stort overskudd som de store. Dette er en vinn-vinn-situasjon for spillerne, ved at flere får mulighet til å spille og kanskje da ikke går på nettet og bruker det alternativet, men bruker sin nærbutikk. Jeg tror det er en vinn-vinn-situasjon for kommisjonærer – jeg tror det er det for Norsk Tipping, og ikke minst for dem som skal få del i overskuddet. Jeg håper at statsråden sammen med meg og andre som vil ha en sterk distriktspolitikk, ser også på de små kommisjonærene, slik at de kan få en sjanse til å være med på dette. Jeg tror dette vil være med på å bidra til at distriktene overlever, ved at det også finnes mulighet til å spille på noe så uskyldig som Norsk Tippings spill. | 2006-04-26 |
Trond Giske | M | Arbeiderpartiet | Jeg takker for spørsmålet. Kommisjonærene til Norsk Tipping har en viktig oppgave som formidlere av spill som tilbys i regi av Norsk Tipping. Norsk Tipping er, som kjent, et statlig eid spilleselskap der Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for den overordnede styringen av selskapet og utarbeidelse av spilleregler for de spill som Norsk Tipping AS tilbyr. Avtaler om etablering av kommisjonærnettverk ligger inn under Norsk Tippings forretningsmessige drift, som styres av selskapet selv. Etablering av nye kommisjonærer gjøres derfor ut fra forretningsmessige kriterier. Norsk Tipping AS gjør en helhetsvurdering av bl.a. vareomsetning, antall kunder, handlemønster, forventet spilleomsetning og avstand til nærmeste kommisjonær – det er det som blir lagt til grunn. Ca. 950 av Norsk Tippings 3 955 kommisjonærer er såkalte nærbutikker/utkantbutikker. Disse butikkene står for 24 pst., altså en fjerdedel, av kommisjonærmassen, men har en omsetningsandel på ca. 10 pst. Av de 950 utkantbutikkene er ca. 300 direkte tilknyttet det såkalte MERKUR-programmet, som er et statlig støttet program for kompetanseutvikling i utkantbutikkene. Gjennom dette programmet inngås det kommisjonæravtaler der det ikke legges vekt på forretningsmessige hensyn. Jeg vil understreke at Norsk Tipping AS er opptatt av å yte god service til sine spillere, også i Distrikts-Norge. Norsk Tipping tar dermed distriktshensyn innenfor de rammene som hensynet til forsvarlig forretningsdrift gir rom for. Selskapet har vurdert søknader om kommisjonærverv fra Velta Handel ved en rekke anledninger de senere år. Søknadene er vurdert på bakgrunn av ovennevnte kriterier for etablering av kommisjonærer og er avslått. Velta Handel er også blir vurdert gjennom MERKUR-programmet, men med samme resultat. | 2006-04-26 |
Trond Giske | M | Arbeiderpartiet | Jeg har betydelig sympati for tankegangen som ligger bak representanten Bredvolds spørsmål. Det er slik at å ha gode tjenester nær der man bor, er en grunnleggende verdi for folk. Derfor har vår regjering en veldig klar målsetting om å ha en offensiv distriktspolitikk, som sikrer nettopp det. Når det gjelder Norsk Tipping, er et av premissene i representantens spørsmål at Norsk Tippings omsetning har blitt sterkt redusert de siste årene. Nå er det en sannhet med modifikasjoner, men den har i hvert fall ikke vokst – det har stått ganske stille. En av grunnene til det er at andre typer spill, på Internett, i automatbransjen osv., nå vokser veldig. Jeg tror det beste vi kan gjøre for å sikre god omsetning i Norsk Tipping, og også dermed mange kommisjonærer i distriktene, er å begrense de andre spillene. Jeg håper at det i hvert fall kan være et bidrag som representanten Bredvold kan være med på å støtte for nettopp å bygge opp under distriktskommisjonærene for Norsk Tipping. | 2006-04-26 |
Trond Giske | M | Arbeiderpartiet | Jeg er for alle de tingene som kan gjøre at det er levelig i distriktene. Derfor har vi en aktiv distriktspolitikk, og Norsk Tipping er opptatt av kundene sine i distriktene. Men Norsk Tipping lever ikke i et vakuum, de lever under noen rammebetingelser. Jeg mener følgende rammebetingelser skal til for at Norsk Tipping skal ha flest mulig kommisjonærer i distriktene: For det først må det bo mange folk i distriktene. Det betyr at det må være arbeidsplasser i distriktene. Det oppnår vi bl.a. med en aktiv landbrukspolitikk og en politikk for primærnæringene. Der har Regjeringen, tror jeg, en veldig offensiv politikk, sammenliknet med spørsmålsstillerens parti i hvert fall. For det andre må vi begrense de andre spillene, de som er på Internett, de som ikke gir overskudd til veldelige formål, og som nå tar omsetning bort fra Norsk Tipping. For jo mer folk spiller på Norsk Tipping, jo mer lønnsomt er det også å ha kommisjonærer i distriktene. Det er disse rammebetingelsene som virkelig avgjør hvor mange folk i distriktene som får Norsk Tippings tilbud i sin lokalbutikk. Hvis man tror man kan kompensere dramatiske endringer i de rammebetingelsene, med negativt fortegn for distriktene, med at man f.eks. subsidierer kommisjonærer eller pålegger Norsk Tipping å ha dem i små butikker uten folk rundt, tror jeg man tar feil. | 2006-04-26 |
Vigdis Giltun | F | Fremskrittspartiet | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Media har den siste tiden trukket frem flere saker hvor psykiatriske pasienter begår alvorlige voldshandlinger med døden som ytterste konsekvens. Undertegnede ser med skepsis på dagens praksis, hvor pasienter blir utskrevet etter svært kort tid. Vil statsråden nå se på dagens behandlingsformer og sikkerhetstiltak for utsatte yrkesgrupper med sikte på å etablere bedre rutiner og samhandling innenfor det psykiatriske helsevesenet, slik at fagpersonell og samfunnet som helhet kan føle seg trygge?» | 2006-04-26 |
Vigdis Giltun | F | Fremskrittspartiet | Jeg takker statsråden for svaret, som inneholdt veldig mange signaler om at hun ser det som viktig å jobbe med disse sakene. Det er en økning av slike saker, og det har vært veldig alvorlige hendelser når det først har skjedd noe. Det blir helt feil å regne et gjennomsnitt av alle kriminelle handlinger. Dette er tragiske hendelser som ofte rammer enten nære personer i en familie eller helt tilfeldige ute på gatene, så det er viktig at det følges opp. Så til dette med risikovurdering. Vi vet at vi har for dårlige måleindikatorer. Når det gjelder kvinner, og ikke minst etniske minoritetsgrupper, ifølge en svensk undersøkelse, finnes det ikke noen risikovurdering av de gruppene. Her bør man kanskje satse på mer forskning. Det håper jeg statsråden vil støtte. Dette med rask utskrivning er et stort problem, og også det med kommunikasjon mellom kommune, lege og andre instanser som skal følge pasienten videre. Det er også en fare hvis en pasient selv kan få lov til å velge om han/hun skal ha et oppfølgingstilbud. Det bør jo være et krav om risikovurdering, og krav til at pasienten må følge anbefalingene. Jeg håper at statsråden vil støtte opp om det. | 2006-04-26 |
Vigdis Giltun | F | Fremskrittspartiet | Jeg vil bare avslutte med å si at jeg er fornøyd med svaret så langt. Jeg håper at statsråden følger opp denne utviklingen, for det er i utviklingen vi ser om vi lykkes med de tiltak som iverksettes. Det sies jo at man når det skjer slike alvorlige hendelser, aldri skal ta opp en sak når en hendelse skjer. Det blir veldig vanskelig slik som utviklingen har vært. Disse hendelsene har skjedd så hyppig at det blir vanskelig å unngå å knytte det opp til noe spesielt. Jeg har valgt ikke å nevne noen hendelser, men det er så mange alvorlige ting som har skjedd, at dette regner jeg med at statsråden følger opp nå. | 2006-04-26 |
Sylvia Brustad | F | Arbeiderpartiet | Hendelser det vises til her, er svært tragiske. Av hensyn til mennesker som sliter med psykiske lidelser, og av hensyn til behandlingsapparatet, føler jeg også behov for å minne om at det er bare en svært liten andel av de kriminelle handlingene som har sammenheng med psykisk lidelse og handlinger i det psykiske helsevern. Bare en mindre andel av dem som har en psykiatrisk diagnose, anses å ha en alvorlig lidelse. Av totalt drøyt 21 000 pådømte forbrytelser i 2000 ble kun 18 begått av personer som ble vurdert som utilregnelige. Av 53 drapsdømte ble seks personer etter en rettspsykiatrisk vurdering ansett som utilregnelige. Dette er ifølge tall fra den rettsmedisinske kommisjon. Jeg synes også vi som politikere har et ansvar for ikke å skape stigmatiserende holdninger overfor en gruppe mennesker. Dette fører til at mennesker med, i dette tilfellet, psykiske lidelser kan få et enda mer negativt selvbilde. Vi bør alle bidra til informasjon om at de fleste psykiatriske pasienter ikke er farlige. Helsetjenesten har ansvar for å sørge for at mennesker med psykiske lidelser får de tjenester de trenger. Spørsmålet inviterer til å kommentere vurdering av farlighet, og håndtering av farlige og ustabile personer særskilt, noe jeg nå vil gjøre – for det er noe vi også tar på største alvor. Dersom det er mistanke om at personer med alvorlige sinnslidelser representerer en fare for seg selv eller andre, har psykisk helsevern et ansvar for å behandle deres lidelse og i tillegg vurdere risiko for andre mennesker. Rutiner og samarbeid mellom politiet og helsevesenet og mellom sjukehusene og det kommunale hjelpeapparatet har mange steder ikke vært godt nok. Det mener jeg er helt åpenbart. Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet har nå derfor etablert et fast samarbeidsforum der de møtes hvert kvartal, og de er i disse dager i ferd med å sluttføre et felles rundskriv som gir føringer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet. Dette mener jeg er avgjørende viktig for å forebygge farlige handlinger og for også å kunne ta vare på dem som er sjuke. Jeg kan også informere representanten Giltun om at vi nå har et arbeid på gang, et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet, for å se på tilbud som er bedre enn det vi har i dag, og som vi kan gi til mennesker som faller litt mellom to stoler, og som trenger litt andre tilbud enn det vi kan stille opp med i dag. De langt fleste med alvorlige psykiske lidelser oppholder seg til daglig i sitt hjem i kommunene. Det brukes store ressurser både i kommunene og på spesialisthelsetjenestenivå samtidig som det satses på kompetanseheving og forskning. Det er helt nødvendig. De regionale helseforetakene er bedt om å etablere kontakt med relevante ansvarlige instanser på regionalt nivå. Jeg er gjort kjent med at flere helseforetak og kommuner/bydeler har inngått samarbeidsavtaler vedrørende behandling av pasienter innenfor sitt opptaksområde. Videre er det i rundskriv fra 2004 om utskrivningspraksis listet opp tiltak som skal sikre pasienter en helhetlig behandling. Det er også avgjørende viktig at det blir utarbeidet individuelle planer for pasienter for å sikre samhandling om tjenester til pasienten – at folk ikke bare skrives ut uten at man vet at de følges opp, hvis det er nødvendig. Jeg mener at systematisk innsats og gode samarbeidsrutiner mellom etater er svært viktig. Vi ser f.eks. i Oslo et fast etablert samarbeid mellom politi og psykiatri, og et samarbeid mellom Helse Nord og statsadvokatene i Nordland og i Troms og Finnmark. Det er nå også gjennomført egen opplæring av personell i alle asylmottak for å bedre kompetansen i forhold til risikovurderinger. Avslutningsvis vil jeg understreke at det å vurdere en pasients farlighet i forhold til seg selv eller andre, ifølge fagfolk dessverre ikke er en eksakt vitenskap. Kompetansemiljøer i Norge og i andre land arbeider kontinuerlig med å etterprøve de verktøy man har for å gjøre vurderingene enda sikrere. Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri har jevnlige kurs for psykologer og psykiatere – akuttpsykiatri og sikkerhetspsykiatri – for å kunne vurdere risiko for farlig atferd og hvordan man kan unngå aggressive utbrudd. Legeforeningen arbeider nå også med en egen veileder i forhold til behandling av farlige pasienter. Jeg mener det er viktig at fagpersonell som er i kontakt med potensielt farlige pasienter, skal være trygge. Jeg vil derfor bidra til at foreliggende informasjons- og veiledningsmateriell for helsepersonells trygghet blir vurdert, og sørge for at det blir godt nok implementert i alle ledd. Det har særlig vist seg vanskelig å forutsi farlighet hos pasienter som ikke tidligere har reagert med voldelig atferd, slik vi har sett eksempler på den siste tida. Lidelsen kan ifølge fagfolk oppstå akutt eller utvikle seg over svært kort tid. Det betyr at selv med grundig undersøkelse greier ikke psykiatrien med 100 pst. sikkerhet å identifisere alle pasienter som kan representere en risiko for andre. Dette er derfor et sentralt element ved vurderingen av denne gruppen pasienter som vi er nødt til å holde høyt hele tida. I rundskriv om utskrivningspraksis fra 2004 er rutinene ved utskrivning fra psykiatrien nærmere presisert, bl.a. ved at det skal vurderes om det er behov for å gjøre formelle farlighetsvurderinger for hver enkelt. I bestillerdokumentet for 2006 til helseforetakene har jeg lagt vekt på at behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal trappes videre opp, og alle regionale helseforetak skal i løpet av første tertial i år gjennomgå akuttjenestetilbudet for voksne for å sikre at tilgjengelighet og kvalitet blir ivaretatt. Jeg mener å ha gitt beskjed til helseforetakene om det, og at antall sengeplasser må vurderes og oppjusteres, fordi vi ser at det er en gruppe mennesker som ikke blir godt nok ivaretatt i det systemet vi har i dag, og som sannsynligvis trenger mer behandling enn det vi pr. i dag er i stand til å gi. | 2006-04-26 |
Sylvia Brustad | F | Arbeiderpartiet | Jeg kan bare gjenta at en del av de hendelser vi har sett den siste tida, helt klart er kjempetragiske. Man må jo hele tida bestrebe seg på å gjøre alt som står i ens makt for å prøve å unngå slike hendelser. Jeg har tillit til bl.a. det arbeidet Statens helsedirektorat og Politidirektoratet gjør. Man kommer ut med et rundskriv i løpet av veldig få dager, rett og slett med retningslinjer for hvordan dette samarbeidet skal skje. I det ligger det jo at man må ha et opplegg der man både foretar risikovurderinger, som representanten er opptatt av, og et opplegg med oppfølging av hver enkelt dersom det er nødvendig, i kommunen eller i et annet behandlingstilbud. Det mener jeg er helt selvsagt. Jeg mener også at samhandling, som representanten er opptatt av, i dag dessverre ikke alltid er nok. Så sier fagfolk – jeg gjentar det – at det ikke alltid er lett å kunne forutsi hva som kan skje, men man må i hvert fall sikre seg så langt det overhodet er mulig. | 2006-04-26 |
Sylvia Brustad | F | Arbeiderpartiet | Jeg kan bare bekrefte at dette er også jeg på vegne av Regjeringa særdeles opptatt av. Det er klart at vi ser på det som skjer, og som har skjedd, med det største alvor, og vi skal følge opp så godt vi kan. | 2006-04-26 |
Gunnar Owe Gundersen | M | Høyre | På vegne av representantene Erna Solberg, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg, Bent Høie, Ivar Kristiansen og meg selv har jeg æren av å komme med forslag om å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune. | 2006-10-06 |
Ketil Solvik-Olsen | M | Fremskrittspartiet | På vegne av representantene Torbjørn Andersen, Gjermund Hagesæter, Børge Brende, Ivar Kristiansen, Øyvind Halleraker og meg selv vil jeg fremme forslag om å innvilge Statoils søknad om utslippstillatelse for et kraftvarmeverk på Mongstad. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Velgerne ønsket forandring i 2005. Derfor vant vi rød-grønne valget. Derfor legger Regjeringen fram et budsjett for 2007 som vil forandre Norge. Vi vil styrke fellesskapet.Vi vil ta ansvar for miljøet.Vi vil fordele rettferdig.Vi vil skape verdier i hele landet. Statsbudsjettet for 2007 viser at Regjeringen er godt i gang med å oppfylle Soria Moria-erklæringen og holder de løftene vi gav velgerne. Vi er heldige i Norge. Vi har handlingsrom. Vi kan velge hva vi synes er viktigst – og satse på det. Den forrige regjeringen valgte skattelette. Det hadde en pris. Prisen var for få barnehageplasser. I skolen var prisen færre lærere. De eldre betalte prisen når de fikk for dårlige tjenester. Dette vil vi forandre. De store pengene skal gå til de store oppgavene. Vi skal bygge den norske velferdsstaten videre ut. Aldri før i historien har så mange mennesker i landet hatt en jobb. Antall sysselsatte har økt med 70 000 personer de siste 12 månedene, og det er blitt 36 000 færre arbeidsløse. Lav arbeidsløshet og høy sysselsetting er de viktigste målene i den økonomiske politikken. Å ha en jobb gir tilhørighet og mulighet til å bidra. Det skaper inntekt for den enkelte og verdier for oss alle. Å få lønn istedenfor trygd betyr økt velstand for den som var arbeidsløs. Det er viktig for rettferdig fordeling. Norge er nå inne i sitt fjerde år med sterk økonomisk vekst. Nå er det om å gjøre å sikre at vi kan ha lav arbeidsløshet i mange år framover. Regjeringen legger fram et statsbudsjett som vil bidra nettopp til det. Bruker vi for mye oljepenger, vil mange arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor stå i fare. Da kan arbeidsløsheten øke igjen. Hvis renten går raskt og mye opp, kan mange få store gjeldsproblemer. Gjeldskrise er dårlig fordelingspolitikk. Vi foreslår å bruke 71 milliarder oljekroner i 2007. Det tilsvarer forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland på 4 pst. Vi følger handlingsregelen, slik vi har sagt. Dette gir rom for å bruke 6 milliarder flere oljekroner i 2007 enn i 2006. Vi har aldri brukt flere oljekroner over et statsbudsjett noen gang. Samtidig fører vi skattene tilbake til 2004-nivå. Innenfor disse rammene har vi ryddet plass til store og viktige reformer som folk vil merke i sin hverdag. Barn er det mest verdifulle foreldre har, de er besteforeldres største glede, og de er hele samfunnets framtid. Det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Derfor betyr statsbudsjettet for 2007 en massiv satsing på fellesskapsløsninger for barn og unge. Det har aldri tidligere vært lagt fram et statsbudsjett med en så sterk satsing på barnehager – en økning på 3,2 milliarder kr. Det mener vi må til hvis vi skal nå full barnehagedekning i 2007. Budsjettet gir rom for at 15 800 nye barn kommer i barnehage i 2007. Det tilsvarer de barna som står på venteliste ved inngangen til 2007. Det pågår nå en nasjonal dugnad for å sikre alle barn en barnehageplass. Kommunene er med. Foreløpige tall tyder på at kommunene i år vil legge seg i selen for å finne gode løsninger – raskt. Og det er jammen på tide! Småbarnsforeldre er i en fortvilet situasjon når de ønsker seg en barnehageplass, men ikke finner noe trygt sted til barnet sitt. En barnehagestyrer jeg snakket med forleden, fortalte at hun daglig i hele august fikk besøk i barnehagen av fortvilte småbarnsforeldre som skulle prøve den siste utvei. De troppet opp med barnet, tok sjansen på at det viste seg fra sin aller beste side, og håpet i det lengste at det likevel fantes en plass til akkurat dem. Men alle måtte dra fra henne igjen med uforrettet sak. Hun visste ikke hvilke løsninger de fant til slutt, men vi vet at mange tråkler sammen en løsning – med en nabo én dag, dagmamma to dager, bestemor den fjerde dagen, og kanskje fri den femte. Det er en slitsom virkelighet. Regjeringens mål er at ingen småbarnsforeldre skal ha en slik hverdag. Vårt mål er at alle barn skal ha et godt barnehagetilbud. Det er en viktig investering for samfunnet. Barn formes mest i sine tidligste leveår. En god barnehage gir et godt grunnlag for læring resten av livet. Arbeidskraft og kompetanse er den viktigste kilden til framtidig inntekt. Regjeringen investerer i barn og i kunnskap. Norges viktigste formue er ikke olje og gass. Norges viktigste formue er folk. Det hver enkelt av oss kan bidra med til fellesskapet, er vår viktigste ressurs. Skolen må ta i bruk barns og unges nysgjerrighet og lærelyst. Den skal formidle kunnskap og møte det enkelte barns behov. Alle barn må trekkes med fra starten av for at flest mulig skal være med på å bygge opp Framtids-Norge. Vi gjennomfører Kunnskapsløftet, men med viktige forandringer. Privatisering av fellesskolen var et blindspor. Det har vi forlatt. Det ville gitt økte forskjeller og mer sentralisering. Nå satses det på fellesskolen landet rundt. I valgkampen sa vi: «Bunnen er nådd for Skole-Norge. Nå skal pila peke oppover.» Aurskog-Høland kommune er ett konkret eksempel av mange der det nå går i riktig retning. De har i år videreutviklet sine tjenester til innbyggerne på en lang rekke områder. I skolene er oppfølgingen av Kunnskapsløftet styrket, Regjeringen har, nei elevene – og Regjeringen – har fått flere voksne som de kan henvende seg til(munterhet i salen) (munterhet i salen) Vi har et høyt utdanningsnivå i Norge og et godt utdanningssystem. Men mange har for dårlig faglig utbytte av skolegangen. Vi foreslår å bevilge 1,4 milliarder kr til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Mesteparten skal gå til ulike tiltak for å sikre kvaliteten i skolen. Det betyr kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i skolen, nye læremidler, styrking av en rekke fag, bl.a. realfag og språk, og bedre læring for språklige minoriteter, for å nevne noe. Det betyr også å stimulere til mer variert og motiverende undervisning. Vi vil også sikre gode skolebygg. Det gir klare signaler om at skole er viktig, og at barn og unge er betydningsfulle. Det gir bedre arbeidsmiljø for små og for store. Derfor utvider vi investeringsrammen for skolebygg med 2 milliarder kr. Mange elever og foreldre i den videregående skolen får en stor regning hver høst til skolebøker og utstyr. Regjeringen ønsker at all ungdom skal ha en reell mulighet til å ta videregående utdanning. Derfor starter vi reformen med gratis læremidler i den videregående skolen i statsbudsjettet for 2007. Vi starter med gratis lærebøker og digitale læremidler for andre trinn det første året, deretter for tredje trinn, og fra 2009 er reformen fullt ut gjennomført, når også første trinn er med. I tillegg foreslår vi stipend gjennom Statens lånekasse til andre nødvendige læremidler. Samtidig som vi skal ha et godt skoletilbud til alle, skal vi ha forskning og utvikling på et høyt nivå. Regjeringen har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010. Det er et ambisiøst mål, og det skal være et spleiselag mellom staten og næringslivet. Vi øker forskningsbevilgningene over statsbudsjettet nominelt med nesten 900 mill. kr. Og vi øker forskningsfondet med 10 milliarder kr. Norge har et av verdens beste helsevesen. Vi har høy kompetanse og god service. Vi behandler flere pasienter enn noen gang. De aller fleste av dem kan fortelle at de har fått en utmerket behandling av omsorgsfulle fagfolk. Vi vil gjøre et godt helsebudsjett enda bedre. Alle skal få et godt helsetilbud, uavhengig av hva de tjener, eller hvor de bor. Bevilgningene til drift i helseforetakene økes reelt med 1,6 milliarder kr. Herunder bevilges det 104 mill. kr til å rette opp skjevfordelingen av Helse Vest og Helse Midt-Norge. Altfor mange mennesker i Norge sliter med psykiske lidelser, uten å få nødvendig oppfølging. Det er ille for den enkelte som rammes, og det er ille for de nærmeste. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil være i sitt niende og nest siste år i 2007. Vi foreslår 700 mill. kr mer til å gjennomføre denne planen neste år. I tillegg foreslås 15 mill. kr mer til tiltak for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre. Regjeringen vil i høst ferdigstille en opptrappingsplan for arbeidet mot rusproblemer. Styrking av kommunesektoren og sykehussektoren er en viktig del av arbeidet. Samtidig kreves det særlige tiltak. Planen skal koordinere innsatsen, og Regjeringen foreslår 50 mill. kr mer til tiltak for rusomsorg. Den viktigste innsatsen for omsorg gjøres hver dag i alle norske kommuner. Det er i kommunene eldre og pleietrengende skal få det tilbudet som er nødvendig for å leve verdige liv. Rundt 40 pst. av kommunenes budsjetter går til helse og omsorg. Derfor var det så viktig for den rød-grønne regjeringen å gi kommunene et skikkelig løft så raskt vi kunne. For alle lokalsamfunn gjorde regjeringsskiftet en stor forskjell. I fjor høst økte vi samlede inntekter i kommunene med 4,6 milliarder kr i forhold til Bondevik-regjeringens budsjettforslag. Mesteparten var en økning i de frie inntektene. I revidert nasjonalbudsjett anslo vi veksten i samlede inntekter i inneværende år til 7,1 milliarder kr, bl.a. etter påplussinger til barnehagene. Satsingen på velferd og levende lokalsamfunn fortsetter i 2007 når vi foreslår en reell økning i kommunenes inntekter på 5,4 milliarder kr – 2,4 milliarder kr av dette er vekst i frie inntekter. I tillegg til denne satsingen får kommunesektoren beholde store ekstra skatteinntekter i 2006. Dette løfter inntektene deres med ytterligere 2 milliarder kr netto i inneværende år. Etter dette er den anslåtte veksten i frie inntekter i 2006 den høyeste veksten i prosent på 15 år. Når det gjelder veksten i samlede inntekter de siste 15 årene, er det bare på begynnelsen av 1990-tallet og i 1997 at veksten har vært på høyde med inneværende år. Regjeringen vil sikre grunnlaget for velferd gjennom å prioritere fellesskapet på statsbudsjettet og gjennom bevilgninger til kommunene. Da gjør vi vår del av jobben. Men arbeidet blir ikke gjort uten alle dem som står i førstelinje i Velferds-Norge hver eneste dag og gjør sin viktige jobb; førskolelærere og assistenter sikrer den gode barnehagen, lærere får den oppvoksende slekt til å mestre nye utfordringer, helse- og omsorgsarbeidere avgjør om den enkelte blir møtt med respekt og forståelse. Vi vil gjerne samarbeide med dem som gjør jobben hver dag. Offentlig sektor skal fornyes og forandres sammen med de ansatte. Mange var slitne av stadig nye runder med kutt og innstramminger under den forrige regjeringen. Når vår regjering kan legge solide budsjetter i bunnen, vet vi at det gir et bedre utgangspunkt for at dyktige folk kan gjøre en god jobb. Tjenestene i offentlig sektor skal være av høy kvalitet og lett tilgjengelige for alle. Vi har derfor intensivert arbeidet med bruk av åpne standarder i offentlig sektor. Det sikrer at den enkelte selv skal kunne velge hvilken programvare hun ønsker å bruke opp mot offentlige IT-tjenester. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kr til arbeid med åpne standarder og åpne kildekoder. For innbyggerne betyr dette at de ikke trenger dyre programmer for å kommunisere med det offentlige, og dermed blir offentlige tjenester mer tilgjengelige for alle. Frihet fra vold, mishandling og kriminalitet er et viktig velferdsgode. Regjeringen øker derfor innsatsen for å bekjempe kriminalitet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Vi øker kapasiteten i fengslene og reduserer soningskøene. Det blir opprettet over 300 nye soningsplasser i løpet av 2006 og 2007. Dette er den største økningen på svært lang tid. Byggingen av Halden fengsel starter i 2007, og fengslet skal stå ferdig i 2009. Det vil gi 250 nye soningsplasser. Samtidig øker vi innsatsen for at fanger skal bryte med kriminalitet etter endt soning, når vi styrker opplæring og andre tilbud i fengslene. Regjeringen vil samtidig øke opptaket til Politihøgskolen til det største antallet siden 1998. Det er viktig for å sikre rekruttering og økt bemanning i politi- og lensmannsetaten på sikt. Svært mange andre områder på budsjettet har også stor betydning for å forebygge kriminalitet og for å støtte fanger som vil bryte med kriminalitet. Over halvparten av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Derfor er satsing mot rusproblemer også en viktig del av bekjempelse av kriminalitet. Forebyggende arbeid for barn og unge er viktig i seg selv – men skaper også et tryggere samfunn. Regjeringen ønsker at folk flest skal ha mulighet til gode opplevelser, livskvalitet og nye impulser. Derfor innfrir vi Kulturløftet fullt ut i statsbudsjettet for 2007. Vårt mål er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014. Når vi øker bevilgningene med ca. 460 mill. kr, er vi i rute for å nå dette målet. Ja, vi er faktisk i nærheten av 0,5 milliarder kr mer til kulturformål, og det er vel første gang kultursektoren har sett snurten av noe som høres ut som en milliard. Få andre budsjettområder når så mange og gir så mye aktivitet for pengene. Neste års kultursatsing betyr økt satsing på orkestre og skolekorps, styrking av museer, scenekunst og nasjonale kulturbygg, film og rock – og flere frivillighetssentraler. Totalt er det mer enn 250 formål som får små eller store påplussinger. Hver av dem utløser engasjement, aktivitet, kreativitet og glede! Vi håper at det vil være til oppmuntring og inspirasjon for alle dem som gjør en stor frivillig innsats for barn og unge hver eneste dag. Norge er et av de landene i verden som har minst forskjeller mellom folk. Likevel har vi også et fattigdomsproblem. Det er de fattige som rammes særlig hardt når det virker som om alle andre har råd til alt. Regjeringen legger fram to handlingsplaner sammen med statsbudsjettet – én handlingsplan mot fattigdom og én handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Samlet foreslås det mer enn 1 milliard kr på mange forskjellige departementers områder til de to handlingsplanene. For første gang øker de generelle sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen, når Regjeringen foreslår at de veiledende normene for sosialhjelp skal økes reelt med 5 pst. Regjeringen Bondevik II gjorde opp sin status før valget i 2005. På fire år hadde de økt innsatsen mot fattigdom med 1,3 milliarder kr. Vår regjering har allerede etter to år økt innsatsen med 1,5 milliarder kr. I tillegg kommer at de arbeidsløse nå får feriepenger igjen, på 750 mill. kr. Like viktig er det imidlertid at vi avviser skattelettepolitikken og satser på en rettferdig fordeling og gode fellesskapsløsninger. Gode barnehager, en skole for alle, gratis læremidler og et godt helsevesen er viktig fordelingspolitikk, fordi det inkluderer alle i samfunnet – også de som har dårlig råd. Det viktigste for å bekjempe forskjeller og å inkludere minoriteter er å sikre den enkelte arbeid og inntekt. Derfor satser vi massivt på arbeidsmarkedspolitikken, og vi starter opp med kvalifiseringsprogram der særlige utsatte grupper gis økonomisk støtte, forutsatt at de deltar i et individrettet program, altså tilpasset dem. Et godt fungerende arbeidsmarked og målrettet satsing på svake grupper gir bedre muligheter for dem som tidligere hadde dårlige sjanser til å skaffe seg en jobb. Vi bruker den muligheten. På mandag ble Norges første NAV-kontor åpnet i Trøgstad. I løpet av høsten skal 20 slike kontorer åpnes rundt omkring i landet, og hele reformen skal være gjennomført innen 2010. Dette er en reform som Regjeringen prioriterer svært høyt. Når trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor samles til ett kontor innenfor samme dør, skal det gi bedre service og bedre oppfølging av den enkelte. Det skal gi mulighet for skreddersøm i tilbudet. Hver enkelt skal ses og ha en reell mulighet til å kvalifisere seg for arbeid. Dette er også en stor omstilling for tusenvis av ansatte, og vi er helt avhengige av dem for at dette skal lykkes. Nå er vi i gang med en stor og viktig velferdsreform, som har bred støtte i Stortinget. Reformen skal ikke bare gi den enkelte bedre muligheter, den skal gi samfunnet større rom til å løse viktige oppgaver. 20 pst. av den voksne befolkningen er ikke i arbeid, selv om mange har muligheter og ønske om det. Dette er mange mennesker, det er mange enkeltpersoner, og hver og en som går fra å være trygdet til å få lønnsinntekt, sparer samfunnet for store kostnader. Det gir rom for mer velferd. Samtidig vil de som får innpass på arbeidsmarkedet, være med på å løse viktige oppgaver. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skal stimulere flere til å stå i arbeid, og hindre utstøting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut 2009, har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt. Det er langtidssykefraværet som øker, og det er folketrygden som tar belastningen. I 2005 tilsvarte sykefraværet rundt 120 000 årsverk. Utviklingen i inneværende år har ytterligere forverret situasjonen. Det er svært dårlige nyheter at vi har mange utenfor arbeidsmarkedet når vi mangler arbeidskraft. Langtidsfraværet er en stor kostnad også for den enkelte. Av dem som hadde brukt opp sykepengerettighetene sine i fjor, gikk over 80 pst. over på ulike trygdeordninger og måtte dermed ned på en lavere levestandard enn de kunne hatt i lønnet arbeid. Som følge av den sterke økningen i sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden. Mange arbeidsgivere kan gjøre mer for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette for at sykmeldte raskere kan komme tilbake i arbeid. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag og organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag. Det er gode tider for næringslivet. Stor etterspørsel og høye eksportpriser gir god inntjening. Overskuddene i børsnoterte selskaper øker sterkt. I første halvår i år var driftsresultatene for disse selskapene 135 milliarder kr, nesten 50 milliarder kr over nivået for første halvår 2005. Investeringene øker. Første halvår i år er det blitt etablert 28 700 nye foretak, nesten 11 pst. flere enn i samme periode i fjor. I gode tider må vi tenke langsiktig og legge grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Derfor satser Regjeringen på en aktiv distriktspolitikk. Derfor satser vi på å bygge ut bredbånd i hele landet. Mange av morgendagens arbeidsplasser kan ligge i områder av landet som i dag ikke har sterk vekst. Derfor satser vi på å utvikle skognæringen, gjennom bl.a. bedre skatteordninger. Derfor satser vi på å videreutvikle fiskerinæringen gjennom marin forskning. Derfor er det så viktig at vi har lyktes med å opprettholde vårt viktigste og mest effektive virkemiddel i distriktspolitikken – differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor skal vi satse på forskning og utvikling på en lang rekke områder og dermed legge et godt grunnlag for framtiden. Regjeringen legger fram et samferdselsbudsjett som for første gang innfrir den årlige NTP-rammen i sin nåværende form både for Statens vegvesen og for Jernbaneverket. Samferdselsbudsjettet øker med over 2 milliarder kr. Forslaget til vegbudsjett betyr et betydelig løft. Stortinget har ikke fått seg presentert et slikt vegbudsjett siden begynnelsen av 1990-tallet. Bevilgningene til veg øker med 1,2 milliarder kr – nesten 9 pst. Det betyr at vi kan gjennomføre rasjonell framdrift på store stamvegprosjekter, og vi kan sette i gang seks nye, store riksvegprosjekter. Det betyr ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Det betyr Jørstad–Segelstad bru i Lillehammer og Gausdal kommuner. Det betyr Hardangerbrua i Ulvik og Ullensvang. Det betyr rv. 38 Eklund–Sannidal i Kragerø. Det betyr rv. 17 Tverrlandet–Godøystraumen i Bodø. Det betyr rv. 306 Kirkebakken–Re grense i Horten. Vedlikehold av norske veger er forsømt gjennom mange år. Regjeringen ønsker å snu den trenden. Derfor foreslår vi å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveger med 25 pst. Vi styrker innsatsen for rassikring med over 20 pst. Å heve standarden på vegnettet er god næringspolitikk. Det forbedrer næringslivets rammebetingelser og sikrer raskere frakt av varer og folk – særlig i distriktene. Budsjettet for Jernbaneverket i 2007 er et stort løft for jernbanen i Norge. Investeringene i jernbanen øker med 50 pst., og det totale jernbanebudsjettet er det beste på 25 år, når vi holder Gardermobanen utenfor. Vi kan nå bygge nytt dobbeltspor på strekningen Lysaker–Sandvika og dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Mange andre prosjekter vil gi betydelig bedre avvikling av både gods- og persontransporten. Det er god næringspolitikk å drive effektiv jernbanepolitikk. Det er også viktig miljøpolitikk å satse på et godt kollektivtilbud – særlig rundt de største byene. Et attraktivt jernbanetilbud betyr at mange bruker tog i stedet for bil til arbeidsreiser og ellers. Det betyr også at vi kan få en større andel av godstrafikken over fra veg til bane. Det sparer oss for forurensning både lokalt og globalt. Regjeringen gjennomførte et klart brudd med den forrige regjeringens økonomiske politikk da vi la fram vårt første statsbudsjett i fjor høst. Vi avblåste den høyredominerte skattepolitikken. Vi droppet de skattelettene som den forrige regjeringen ville innføre for 2006, og vi skjerpet skattene ytterligere. I dette budsjettet bringer vi skatter og avgifter tilbake til det nivået de var på i 2004, slik vi har lovt velgerne. Samlet sett har vi dermed ca. 12 milliarder kr mer i inntekter som vi kan bruke til å ruste opp fellesskapet, enn den forrige regjeringen ville hatt. Det har bidratt sterkt til at vi kan satse på barnehager, skole, helse, kultur og samferdsel i dette budsjettet. Over hele fireårsperioden vil vi til sammen ha nærmere 50 milliarder kr mer til fellesskap enn hvis den forrige regjeringen hadde fått videreføre sitt skatteforslag for 2006. De rikeste i Norge er rike først og fremst fordi de har store formuer og høye kapitalinntekter. Derfor ble skattesystemet mer rettferdig da Stortinget vedtok å innføre utbytteskatt i 2006. Og mens opposisjonen ønsket mindre formuesskatt, valgte vår regjering å opprettholde dette viktige virkemidlet i fordelingspolitikken. I tillegg forsterket vi den sosiale profilen i formuesskatten ved at aksjeformuer ble beskattet hardere, mens mange med liten formue fikk lavere formuesskatt fordi vi satte opp bunnfradraget. Regjeringen vil gå videre i 2007 og foreslår å forsterke fordelingsprofilen i skattesystemet. Derfor skjerper vi skatten for dem med høye inntekter og dem med store formuer. Vi øker toppskatten med 1,2 milliarder kr. Vi øker formuesskatten særlig på aksjer og på andeler i rentefond. Vi øker bunnfradraget i formuesskatten og skjermer pensjonister med lav inntekt når vi reduserer formuestillegget i skattebegrensningsregelen. For lønnstakere og pensjonister med lave inntekter gir vi skattelette på 800 mill. kr når vi øker minstefradraget. De største lettelsene går til skattebetalere med inntekt på mellom 150 000 kr og 200 000 kr. De med over 1 mill. kr i inntekt får de største skjerpelsene. Til ungdom og studenter har jeg også en god nyhet. Frikortsgrensen økes med 10 000 kr – til 40 000 kr. Dermed blir det mer lønnsomt å gå med avisene eller å ta seg en sommerjobb. Regjeringen vil rydde opp i «snikskatter». Vi vil at folk skal vite når de betaler skatt til fellesskapet, og når de betaler gebyr for en tjeneste. Det er til unødvendig irritasjon når gebyrer opplagt er høyere enn kostnaden for den tjenesten man betaler for. Opprydding i «snikskatter» vil bidra til større forståelse og respekt for å betale skatt. Vi er derfor i gang med å kartlegge hva de enkelte tjenestene koster, for å fastsette riktig gebyr. Dette arbeidet tar litt tid. I første omgang reduserer vi gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene for førerkort og kontroller av kjøretøy. Dette gir lettelser på til sammen 270 mill. kr. Oppryddingen i gebyrer vil vi foreta innenfor skattenivået fra 2004. At noen lurer seg unna å betale skatt etter evne, undergraver også den alminnelige skattemoralen, samtidig som fellesskapet svindles for inntekter. Regjeringen ønsker å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet når vi styrker ordningen med bistandsrevisorer, slik at politiet over hele landet kan ha tilgang til skatteekspertise og få skattekriminalitet fram til domstolene. I statsbudsjettet går Regjeringen også inn for å gjennomføre en omfattende reform – reorganisering av skatteetaten. Reformen er et eksempel til etterfølgelse i offentlig sektor. Gjennom en bred og inkluderende prosess har alle involverte blitt enige om en reform som desentraliserer oppgaver, effektiviserer og profesjonaliserer arbeidet og frigjør ressurser til bedre service til publikum og til flere kontroller særlig rettet mot næringslivet. Regjeringen vil gjennomføre reformen slik den var foreslått, og med de lokaliseringer vi foreslo i høringsrunden. Regjeringen øker momsen på mat med ett prosentpoeng. Erfaringer fra tidligere endringer i matmomsen kan tyde på at økningen ikke fullt ut vil slå ut i prisen til forbrukerne. Innenfor en netto skatteøkning på 2 milliarder kr har Regjeringen funnet rom til flere skatte- og avgiftslettelser. I tillegg til å øke minstefradraget fritar vi samboere for dokumentavgift ved samlivsbrudd. Vi endrer gevinstbeskatningen ved frivillig vern av skog. Vi øker fagforeningsfradraget, og vi øker jordbruksfradraget. Vi øker skattefordelen i skogfondsordningen. Vi øker den skattefrie beløpsgrensen for arbeid i hjemmet fra 1 000 kr til 2 000 kr, og vi innfører et eget skattefradrag på Svalbard. Vi står overfor store utfordringer knyttet til miljø og internasjonal fattigdom. De rikeste delene av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser sprenges. Utfordringene knyttet til global oppvarming som følge av utslipp av CO2 og andre klimagasser er et alvorlig eksempel på dette. Regjeringen bygger sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det rommer også krav om solidaritet med kommende generasjoner både i Norge og i andre land. Vi skal etterlate oss noe mer verdifullt til neste generasjon enn det vi overtok fra dem som gikk før oss. Når Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for bærekraftig utvikling, er det fordi økologi og økonomi henger så nøye sammen. En fornuftig miljøpolitikk er en forsikring mot framtidige utgifter knyttet til klimaendringer som f.eks. ras og flom, forsuring av vassdrag og tap av truede dyre- og plantearter. Al Gore sier det slik: «Det kan kanskje se ut som om klimakrisen kommer langsomt. Men i virkeligheten er den en nødssituasjon for vår jord. Vi har omfattende materiale som svært klart tyder på at verden vil oppleve en rekke katastrofer hvis vi ikke raskt og med stor kraft greier å håndtere årsakene til global oppvarming. Vi vil få mange Katarina-er i Atlanterhavs- og Stillehavsområdet, og de vil bringe mer død enn den Katarina som herjet i fjor.» Orkanen Katarina var en stor katastrofe for dem som ble rammet. Den tok menneskeliv og førte til store ødeleggelser. Den hadde også en enorm økonomisk kostnad. Forsikringskravene etter orkanen kan komme opp i 100 milliarder dollar – nesten et helt norsk statsbudsjett. Det er fem ganger så mye som kravene etter terrorangrepene den 11. september 2001. Miljøpolitikken går som en grønn tråd gjennom dette budsjettet. Regjeringen foreslår å bevilge 720 mill. kr til CO2-kjeder og rensing av CO2 fra gasskraftverk. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 milliarder kr. Det foreslås også vel 100 mill. kr til kjøp av klimakvoter for å bidra til oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Innsatsen for miljørettet bistand øker med 350 mill. kr. I tillegg kommer en historisk jernbanesatsing på over 900 mill. kr. Regjeringen bruker skatter og avgifter for å oppmuntre til miljøvennlige handlinger. Som et viktig skritt i retning av å oppfylle en av våre store internasjonale miljøforpliktelser og for å redusere sur nedbør foreslår vi en avgift på NOx-utslipp. For å lette tilpasningen til den nye avgiften vil vi bidra til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslippene fra skip og fiskefartøy. Regjeringen foreslår videre å innføre en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til bl.a. oppvarming av boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Det vil motvirke at bruk av gass utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer til oppvarming, f.eks. bioenergi. Regjeringen legger om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Vi ønsker en mer miljøvennlig bilpark. CO2-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften. Det vil oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. I tillegg fritas bioetanol fra CO2-avgiften når den blandes i bensin. Fra før av har vi fritatt E85, bioetanol, fra alle avgifter. Regjeringen foreslår også å utvide dieselavgiften til å omfatte fritidsbåter. I tillegg foreslår vi å styrke Miljøverndepartementets budsjett innen bl.a. områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen i Kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kr. Min påstand er at det aldri tidligere er blitt lagt fram for Stortinget et så offensivt miljøbudsjett med så store miljøsatsinger. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om miljø. Fattigdomskløften er kanskje verdenssamfunnets største utfordring. Regjeringen trapper opp bistanden ytterligere og plusser på over 2 milliarder kr. Det utgjør 0,97 pst. av bruttonasjonalinntekten – opp fra 0,96. Aldri før er det brukt så mye over statsbudsjettet på bistand, og aldri før har vi vært så nær målet om å bruke 1 pst. av BNI. I tillegg sletter vi gjenværende skipseksportgjeld på i alt 520 mill. kr som Egypt, Ecuador, Peru, Jamaica og Sierra Leone har til Norge. Hver eneste dag dør 29 000 barn under fem år i verden av sykdommer det finnes vaksiner mot eller behandling for. Det betyr over 10 millioner barn hvert år. Det er en tragedie vi ikke kan la fortsette. Dette vil FN bekjempe. Norge har tatt mål av seg til å være en av de førende nasjonene i dette arbeidet. Statsminister Jens Stoltenberg har engasjert seg sterkt i saken og lansert behovet for en global handlingsplan for å redde barn. Planen er tredelt: Vi må sørge for finansiering av vaksiner til alle verdens barn, vi må sørge for at nasjonale helsemyndigheter styrkes, og vi må sørge for at det forskes mer på helseproblemer og løsninger på de sykdommer som rammer de fattigste delene av verden. Regjeringen vil bruke 800 mill. kr på dette. Denne planen skal legge opp strategien på kort og lang sikt, og Norge skal være med hele veien til målet. Norge er et relativt lite land, som rår over store havområder og enorme naturressurser i nord. Vi hevder suverenitet over om lag 30 pst. av Europas samlede land- og sjøterritorium. Nordområdene representerer et unikt og sårbart naturmiljø. Her finnes en av verdens største proteinkilder i form av fiskeressurser. Samtidig er dette en av verdens viktigste regioner med uutnyttede olje- og gassressurser. Dette krever at vi forvalter våre oppgaver og vår rolle klokt. Regjeringen har derfor definert nordområdene som sin strategiske hovedinteresse. Her står vi overfor store utfordringer innenfor miljø, ressursforvaltning, energi og sikkerhetspolitikk. Regjeringen følger opp den strategiske satsingen på tiltak i nordområdene. I budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på tiltak for å styrke samarbeidet med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvåking, forsterket beredskap og økt kunnskap – som til sammen utgjør 270 mill. kr. Vi som bor i Norge, er blant de heldigste i hele verden. Vi har store ekstrainntekter fra olje og gass. Det fritar oss likevel ikke fra å gjøre krevende valg. Vi må sette noen oppgaver foran andre. Vi foreslår å bruke mange oljekroner over statsbudsjettet for 2007: 71 milliarder. Dette tilsvarer nesten like mye som de samlede bevilgningene til helseforetakene eller tre fjerdedeler av utgiftene til alderspensjon. Hver tolvte utgiftskrone på statens og kommunenes budsjetter er en oljekrone. Ser vi på hele oljealderen under ett, er over halvparten av statens oljeinntekter brukt over statsbudsjettet. Likevel fins det alltid et godt formål der vi kunne ønske å bruke enda en million, eller kanskje til og med en milliard. Problemet er bare at vi ikke kan legge slike utgifter på toppen av alt annet. Alle forstår at vi ikke kan bruke ubegrenset av olje- og gassinntektene hvert år. Hvis vi pøser inn for mye oljepenger i en situasjon der vi mangler folk til å gjøre jobbene, blir bare prislappen på hver oppgave høyere. I så fall kan renten gå raskere opp og kronen igjen styrke seg. Næringslivet trenger ikke en reprise på 2002. Mange husker altfor godt hvordan høy rente og en sterk krone den gang førte til at vi mistet over 30 000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Mange lokalsamfunn – særlig langs kysten – mistet viktige arbeidsplasser. Vi må ikke stille oss sånn at det gjentar seg. En rask renteoppgang vil også gjøre livet vanskeligere for alle dem som har lån: kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. De siste fem årene har særlig husholdningene tatt opp store lån. En del unge kan nå være veldig sårbare for renteøkninger. Siden sommeren 2005 har Norges Bank satt opp renten fem ganger, fra 1 3/4 pst. til 3 pst., og banken varsler at renten gradvis vil bli satt opp på et mer normalt nivå. Dette er det viktig å huske på for alle som vurderer å ta opp lån. Vi har bestemt oss for at vi skal forvalte de store olje- og gassinntektene også med tanke på våre barn og barnebarn – og barnebarns barn. Det er mange grunner til det. For det første er det tilfeldig at det var akkurat vår generasjon som fikk muligheten til å pumpe opp den oljen og gassen som det har tatt naturen millioner av år å danne. For det andre har vi dyttet store forpliktelser over på kommende generasjoner, forpliktelser som er knyttet til finansiering av våre pensjoner og til all den omsorgen som vi trenger når vi blir mange gamle. Dette understreker behovet for å føre en bærekraftig økonomisk politikk. Handlingsregelen hjelper oss med dette. Den er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som skal hjelpe oss til å føre en bærekraftig økonomisk politikk. Statens pensjonsfond – Utland er ved utgangen av 2006 beregnet til 1 756 milliarder kr. Men allerede i dag har vi tjent opp alderspensjonsrettigheter i folketrygden på 3 900 milliarder kr, mer enn dobbelt så mye som det er penger i Statens pensjonsfond. Størrelsen på disse rettighetene øker nå med nærmere 300 milliarder kr i året. Derfor har Stortinget bestemt at alle statens olje- og gassinntekter skal settes inn i fondet, og at uttaket skal svare til gjennomsnittlig realavkastning av kapitalen, anslått til 4 pst. Selv om fondet ikke er øremerket pensjonsutgifter, tror jeg de fleste forstår at det blir mer å bruke på andre prioriterte velferdsoppgaver desto større fondet, og dermed fondsavkastningen, er. For å styrke morgendagens velferd trenger vi mennesker som kan bidra. Arbeidskraften er vår aller viktigste ressurs, og behovet for økt arbeidsinnsats er stort. I august meldte 47 pst. av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at mangel på arbeidskraft var en begrensende faktor for produksjonen. Gjennom en bred satsing legger Regjeringen til rette for økt tilbud av arbeidskraft. Arbeidskraftsressursene som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, må mobiliseres. NAV-reformen skal styrke sysselsetting og bidra til en inkluderende prosess der personer som har falt utenfor, skal få muligheten til å prøve seg i arbeidslivet. Forslaget om endringer i sykelønnsordningen vil legge til rette for bedre og raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte og motvirke langtidsfravær. Den klare satsingen på barnehageplasser legger til rette for økt yrkesdeltakelse for barnefamiliene. Aldringen av befolkningen understreker utfordringene, og Regjeringens forslag til pensjonsreform som vi legger fram om få uker, stimulerer til forlenget arbeidsinnsats. Regjeringen foreslår også å styrke NAVs rekrutteringsarbeid i utlandet for å legge til rette for at arbeidsinnvandring også framover kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft. Selv om vi trenger kvalifisert arbeidskraft, vet vi at mange høyt utdannede unge og voksne med innvandrerbakgrunn ikke får prøve seg på arbeidsmarkedet og blir diskriminert. Dette har vi ikke råd til. Vi må bekjempe intoleranse for å sikre norsk konkurranseevne framover. Erik Brofoss var finansminister etter krigen. Den gang hadde regjering, storting og folk flest ett prosjekt: å gjenreise et land som hadde vært rammet av krig. De hadde store oppgaver og lite penger. Brofoss avsluttet sin tre timer lange finanstale i februar 1946 på følgende måte – og perspektivet er like aktuelt i dag: «(…) (…) Regjeringen legger med dette fram statsbudsjettet for 2007. Det følger opp Soria Moria-erklæringen. Det er et offensivt budsjett for mer fellesskap. Det er et budsjett som sikrer balanse i norsk økonomi. Det er et klart politisk budsjett, tydelig rødt og grønt. Det viser våre veivalg. Jeg gleder meg til å se opposisjonens alternativer. Det vil klargjøre forskjellene i norsk politikk. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Til det siste først. Nå har Regjeringen lagt fram et budsjett som er godt forankret i regjeringspartienes stortingsgrupper – et budsjett vi mener på alvor er et godt budsjett. Men det skal være en prosess i Stortinget. Det skal være mange organisasjoner som kommer på høringer hit, og det kan være justeringer i dette budsjettet som det er fornuftig å foreta etter at man har hørt synspunkter som vi ikke har hørt. Og skulle opposisjonen komme på en god idé eller flere, er vi selvsagt også lydhøre for det. Men da er det snakk om justeringer i budsjettet hvis de tre partigruppene er enige om det, og hvis Regjeringen er enig i det samme. Jeg hadde ventet at Fremskrittspartiet var misfornøyd. Selv om vi bruker mer oljepenger enn vi noensinne har gjort, over dette statsbudsjettet – 71 milliarder kr, 6 milliarder kr mer enn i fjor – vil de ønske å bruke mer. Men de store utfordringene vi nå har i norsk økonomi, dreier seg om to ting. Det dreier seg om at vi er i nærheten av å møte den kapasitetsgrensen vi har i forhold til hvor mye vi faktisk kan få til. Det er ikke fordi vi mangler penger, det er fordi vi mangler folk. Veldig mange bedrifter, som jeg var inne på, sier nettopp at de kunne produsert mer hvis de hadde kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det så utrolig viktig at vi finner akkurat det rette punktet i forhold til hvor mye oljepenger vi skal bruke neste år. For hvis vi ikke klarer å finne det, går renta raskt og mye opp – mer enn det Norges Bank har forutsatt at den skal gjøre. Det kan bety gjeldskrise for mange unge. Hvis vi ikke finner det punktet, kan det bety at kronekursen går raskt opp, og at vi mister mange arbeidsplasser. Så det viktigste vi nå kan legge grunnlaget for, er at vi kan holde denne situasjonen med lav arbeidsløshet så lenge som mulig. For arbeidsløshet er den dårligste fordelingspolitikken noen kan bedrive. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | La meg bare starte med å si at Høyre har en veldig dårlig sak hvis de prøver å gi inntrykk av at dette er et statsbudsjett som betyr store skatteskjerpelser for folk med helt vanlige inntekter. Det gjør det ikke. Det betyr skattelettelser, særlig for de gruppene som har mellom 150 000 og 200 000 kr i inntekt. Det er nesten uforandret for gruppene i midten. Det er først og fremst de med inntekter på over 1 mill. kr som nå skal betale mer i skatt. Vi står jo på at vi skal gjøre dette valget. Den rød-grønne regjeringen står på at vi skal tilbake til 2004-nivå. Det er fordi vi vet at vi har et mandat fra velgerne til å styrke fellesskapet. Det var sånn at høyresiden tapte valget i 2005 fordi folk ikke mente at skattelettelser var det viktigste, fordi folk mente at fellesgodene var det viktigste. Så prøver representanten Sanner å gi inntrykk av at dette er et statsbudsjett der vi ikke investerer for framtiden. Hvor feil kan man ta? Hva er den viktigste utfordringen vår nå? Det er å skape mer arbeidstilbud og få flere folk i jobb, fordi vi nå mangler arbeidskraft til å gjøre alt det vi gjerne skulle gjøre. Det er nettopp derfor vi nå ruller ut NAV-reformen med stor styrke, sånn at folk som ikke har hatt mulighet til å få jobb på lang tid, nå skal få en mulighet. Det er nettopp derfor. Det er en ting til i forhold til å bygge barnehager. Det gjør vi først og fremst fordi barn trenger en barnehageplass, men det betyr jo også at mange småbarnsforeldre kan gå tilbake på jobb med god samvittighet. Vi styrker også det arbeidet vi gjør i utlandet for å opplyse om at Norge trenger mer arbeidskraft. Og vi investerer mer i forskning enn før. Jeg syns det blir nesten litt morsomt når Høyre begynner å etterlyse investeringer på samferdselssektoren. Når kom denne elskoven for asfalt over Høyre? Den var ikke der før da de selv satt i regjering og hadde mulighet til å gjøre noe med det. Nå gjør vi noe med det. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Først vil jeg gjerne takke representanten Syversen for at han ser det store løftet som er på bistand, og at han uttrykker felles verdier med dagens regjering i forhold til at vi har et stort ansvar for å satse på solidarisk innsats og for å bekjempe fattigdom. Jeg ser, når jeg ser statsbudsjettsarbeidet fra en litt annen side enn jeg har gjort før, at Kristelig Folkeparti har gjort en anstendig innsats på dette området i sin tid i regjering. Der jeg tror Kristelig Folkeparti er langt mer enig med oss enn de er med Høyre og Fremskrittspartiet, er i spørsmålet om prioritering av skattelettelser. Det siste året prioriterte den forrige regjeringen skattelettelser – i forhold til det året da den kom inn – på 24 milliarder kr. Det er helt opplagt at det har gått på bekostning av fellesskapsløsninger. Det er det vi nå ønsker å snu. På en lang rekke områder – på kommunesektoren, på rusomsorg – satser vi nå på å utvikle og løse nye oppgaver. Psykiatriplanen skal gjennomføres. Vi er nå inne i vårt niende og nest siste år. Den skal gjennomføres i løpet av denne tiårsperioden. Vi foreslår økt innsats i forhold til rusmisbruk. Vi foreslår et opplegg for kommuneøkonomien som samlet sett for 2006 og 2007 er hinsides det den forrige regjeringen klarte å oppnå. Det er klart at det ligger i bunnen som det viktigste man kan gjøre for å satse på omsorg. Så stiller representanten Syversen spørsmål ved inndekningen av dette budsjettet. Det er det ingen grunn til. Dette budsjettet er lagt fram for Stortinget fordi Regjeringen mener alvor med de rammene som ligger der. Mandatet for det utvalget sammen med partene som statsministeren nå leder, er at de skal holde seg innenfor de samme rammene når det gjelder nedgangen i sykefraværet, og når det gjelder effekten på statsbudsjettet. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Først må jeg takke for gratulasjonen. Det er riktig at det har vært litt tungt for undertegnede ikke å kunne delta i den offentlige debatten om statsbudsjettet før det legges fram i dag. Nå er min periode som Tause Birgitte over. Det gleder meg. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Ja, det er jeg helt enig i. Det andre jeg vil si, er at det er helt feil det inntrykket representanten Sponheim prøver å gi av dette budsjettet – at det ikke er et budsjett med retning. Det er et meget klart rødt og grønt budsjett som følger opp våre løfter fra valgkampen, og det som er nedfelt i regjeringserklæringen fra Soria Moria. Jeg er også glad for at representanten Sponheim er raus når han gir oss honnør for innsatsen på bistand og for satsingen på miljø, for det er et meget godt miljøbudsjett. Vi tar skikkelig tak i mange av de utfordringene vi har framover. Så til høyere utdanning, som flere har vært inne på: Ja, det er riktig – det er 1 pst. realnedgang i høyere utdanning. Det er ikke all verden. Det er også en sektor som har hatt store økninger de senere år, og som har avsatte midler på 7 milliarder kr. Det betyr ikke at antall studieplasser går ned. Budsjettet inneholder en satsing på forskning, og vi øker Forskningsfondet med 10 milliarder kr. Det er framtidsrettet og betyr at forskningsinnsatsen på mange områder kan styrkes i dette budsjettet. Det er viktig. Så til spørsmålet om sykelønn og helheten i budsjettet. Jeg har bare lyst til å gjenta det som jeg nå har sagt innledningsvis fra talerstolen og i en replikk til representanten Syversen: Regjeringen legger fram et forslag for Stortinget som er alvorlig ment. Vi har respekt for Stortinget, det budsjettet vi legger fram er vårt forslag. Samtidig har vi et sterkt ønske om å få prosessen i forhold til arbeidslivets parter inn i et godt spor. Det utvalgsarbeidet pågår nå. Jeg har ikke behov for å gå inn i flere spekulasjoner om arbeidet i det utvalget. Nå skal de få jobbe og bli ferdig, og så skal vi ta stilling til det man kommer fram til. | 2006-10-06 |
Kristin Halvorsen | F | Sosialistisk Venstreparti | Jeg synes at noe av det jeg håpet skulle skje da vi la fram budsjettet, har startet gjennom denne debatten, og det er en diskusjon om reelle politiske prioriteringer for 2007. Nå har vi lagt fram det som er våre politiske prioriteringer, det som er våre hovedgrep, og det som vi mener er viktig. Det er et tydelig rødt og grønt budsjett. Vi er stolte av å være den regjeringen som for første gang oppfyller målsettingen i Nasjonal transportplan, både på veg og bane. Vi er stolte av det som betyr et historisk løft for jernbanen og et veldig godt vegbudsjett. Vi er stolte av den innsatsen vi gjør for barn og unge og kunnskap. Ingen må jo forledes til å tro at dette er et dårlig kunnskapsbudsjett. Når man øker bevilgningene til barnehagene med 3,2 milliarder kr, da er det et godt kunnskapsbudsjett. Vi vet gjennom forskning at barnehager er et godt tilbud. Hvis noen representanter fra Fremskrittspartiet i salen tillater seg å le av det, vil jeg henvise til at de må søke mer kunnskap. For alle vet at for fordeling og kunnskap er et godt grunnlag tidlig i livet den beste investeringen man kan få. Så er det et godt budsjett for kunnskap fordi vi følger opp Kunnskapsløftet. Det er satsing, særlig på bedre metoder, for å få til god grunnkunnskap i matematikk og norsk og følge opp gjennom lærernes kompetanse. Så er det et godt universitetsbudsjett og høyskolebudsjett, selv om det – det sier vi rett ut – er en realnedgang på 1 pst. Det er et godt forskningsbudsjett. Jeg synes egentlig at jeg har undersolgt sykehusøkonomien – det vil jeg bare si rett ut. Det er fordi det ligger inne et godt grunnlag for sykehusene for å gjøre den jobben som kommer til å være krevende, nemlig å klare å komme i balanse. Men budsjettet betyr at vi først øker med 1 milliard kr for at vi skal ta unna de pensjonskostnadene som kommer. Så øker vi med over 300 mill. kr for å sørge for at aktivitetsveksten kan fortsette i 2007. Så øker vi ytterligere for å opprette skjevfordelingen og få Helse Vest og Helse Midt-Norge opp dit vi kommer. Det er vi i mål med nå. Vi lager en opptrappingsplan på 1 milliard kr for at helseforetakene skal vite hva de har å holde seg til, og kunne komme i mål i forhold til vedlikeholdsutgifter. I tillegg til det er det investeringer på sykehussektoren i dette budsjettet i forhold til St. Olavs Hospital, Radiumhospitalet og Ahus. Alt dette betyr at dette er et godt sykehusbudsjett. Jeg gleder meg til den videre debatten om dette. Vi rød-grønne er klare til å forsvare vårt budsjett, og det er et budsjett som kommer til å merkes i folks hverdag. Vi er meget godt i gang med å holde de løftene vi har gitt til velgerne. | 2006-10-06 |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen | M | Arbeiderpartiet | Stortingsvalget sist høst var et veivalg. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil bruke Norges velstand til å gi folk bedre velferd, bedre skole og bedre eldreomsorg i stedet for å dele ut lavere skatt til dem som har mest fra før, slik Høyre og Fremskrittspartiet ønsker. Vi lovte at alle som ønsker det, skal få barnehageplass. Derfor legger vi opp til full barnehagedekning i 2007. Vi lovte å satse på kunnskap. Derfor tar vi et kraftig løft for skolen. Vi lovte gratis læremidler i videregående opplæring. Nå gjennomfører vi det. Vi lovte å styrke eldreomsorgen. Nå gjør vi det gjennom et historisk løft for kommuneøkonomien i år og neste år. Vi er på god vei mot 10 000 nye årsverk i eldretjenesten. Vi styrker sykehusene. Vi holder løftet om historisk satsing på kultur. Vi tar et massivt løft mot fattigdom. Bistanden øker mer enn noen gang. Men for å kunne dele mer må vi også skape mer. Næringslivets viktigste krav er bedre samferdsel. Vi lovte å øke bevilgningene til vei og jernbane med 2 milliarder kr mer pr. år enn den forrige regjeringen hadde planlagt. Vi holder det vi lovte. Det er den sterkeste veksten i veibevilgninger på 15 år og for jernbanen på 25 år. Vi tar et kjempeløft for nordområdene. Vi tar tak i Norges muligheter for næringsutvikling – i reiselivet, i fiskerinæringen, i skognæringen, i distriktene. Og viktigst: For norsk næringsliv er det avgjørende at det føres en ansvarlig økonomisk politikk som ikke øker presset på renten eller truer næringslivets konkurranseevne. Det er første gang siden den forrige Stoltenberg-regjeringen at det legges fram et budsjett som følger handlingsregelen. Hva er så alternativet? Er det Fremskrittspartiet med en pengebruk som ifølge sjefen for Norges Bank ville ha umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs – en politikk som vil ramme unge familier med høye boliglån, en politikk som vil føre til tap av titusenvis av arbeidsplasser i norsk næringsliv? Høyres leder vil ha en bred borgerlig allianse. Hva innebærer det? Skal man bygge på Kristelig Folkepartis ønske om en sterk offentlig skole og et sterkt offentlig sykehus, eller på Fremskrittspartiets ønske om å privatisere skoler og sykehus? Skal man bygge på Kristelig Folkepartis ønske om økt bistand, eller på Fremskrittspartiets ønske om dramatiske kutt i bistanden? Skal man bygge på Kristelig Folkepartis ønske om satsing på kultur, eller på Fremskrittspartiets forslag om kutt i kulturen? Og hva er alternativet når det gjelder sykelønn? Er det Fremskrittspartiets utsagn om at karensdager truer i bakgrunnen? I den neste timen vil vi få høre at Regjeringen burde gjort enda mer på mange områder. Da vil jeg minne Høyre om at satsingen på vei og jernbane er 2 milliarder kr større enn det de selv mente var nødvendig da de selv satt i regjering. Jeg vil minne Fremskrittspartiet om at vi nå gjennomfører det opplegget for vei og jernbane som Fremskrittspartiet var enig i ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Jeg vil minne om at bevilgningene til sykehus, i motsetning til i fjor, både dekker opp veksten i aktivitet, dekker økte pensjonskrav, retter opp skjevheten mellom ulike deler av landet og tilfører 1 milliard kr, slik at sykehusene igjen kan anskaffe og vedlikeholde bygninger og utstyr. Jeg vil minne om at den forrige regjeringen skrøt av å ha satt inn 1,3 milliarder kr mot fattigdom i løpet av fire år. Nå øker vi innsatsen med 1,5 milliarder kr på bare to år. Nå er det ikke tid for å fortelle hvor en kunne ønske enda mer. Tvert imot er det tid for å fortelle hvorfor de forrige regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke selv gjorde mer da de hadde flertall. Svaret er at vi velger et bedre fellesskap der de valgte skattelette. Og utfordringen er å fortelle hvor man skal kutte for å betale der man ønsker å satse mer. Dette er et budsjett som viser en ny retning. Det er et budsjett som viser at Regjeringen innfrir sine løfter. Det er et budsjett som regjeringspartiene er stolte av. Vi ser med glede fram til debatten. | 2006-10-06 |
Ulf Isak Leirstein | M | Fremskrittspartiet | Vi har nå kommet til det første budsjettet hvor dagens regjering har hatt mulighet til å ha full kontroll. Denne gangen har man ingen mulighet til å skylde på andre for at noe var bygd inn, at det var andre forutsetninger, eller at andre hadde lagt noe til grunn som man ikke står inne for. Nå må man ta det fulle og hele ansvar. Når man hører på finansministeren, får man inntrykk av at her har man ingen problem med å ta det fulle og hele ansvar. Og det er for så vidt greit. Norsk økonomi går veldig godt. Vi har på mange måter et veldig bra land, og på mange områder går det veldig bra i norsk næringsliv, osv. Men det er rett og slett usosialt at man fra Regjeringens side ønsker å bygge opp denne oljerikdommen uten at de som lever i dag skal få mulighet til å nyte noe mer godt av den rikdommen vi faktisk har. 2 182 milliarder kr skal Statens pensjonsfond – Utland, altså oljefondet, være på når neste år er omme. Det er usosialt at man da ikke kan gi mer i skattelette til dem som har lite fra før. Det har man mulighet til med denne oljerikdommen. Man kunne gjort et skikkelig løft for minstepensjonistene. Man kunne gjort noe skikkelig med et system som er urettferdig for samboende eldre. Man kunne gjort et skikkelig løft for eldreomsorgen. Jeg hører Regjeringen si at det er det man gjør, men det gjenstår å se. Jeg skal komme tilbake til det. Vi har fått varslet at man skulle gjøre en skikkelig opprydning når det gjaldt statlige gebyrer, men vi konstaterer at det er småpenger – 270 mill. kr – som går til å rydde opp i de gebyrene mange føler er urettferdige, hvor man altså betaler mer for enkelte tjenester enn det det faktisk koster å produsere dem. Man kunne virkelig gjort noe med det avgiftsnivået som er i Norge. Og avgiftsnivået i Norge er nettopp noe som tynger spesielt dem med små og middels inntekter. Så kunne man faktisk gjort noe ordentlig med sykehusenes økonomi. Jeg hører at man nå skryter av bl.a. 1,6 mil-liarder kr mer til sykehusene. Men 1 milliard kr går rett og slett til å dekke økte pensjoner. Vi vet at sykehusene og foretakene har en samlet gjeld på mange, mange milliarder kroner. Vi hører ikke om noen store løsninger på disse utfordringene i dag. Og hvordan oppleves verden der ute blant folk flest? Folk flest opplever at mange planlagte operasjoner utsettes, og mange opplever at man ikke får den behandlingen man trodde man skulle få. Det er noe som Regjeringen må svare på i tiden framover. Det var mange løfter som Regjeringen kom med i Soria Moria-erklæringen. Min påstand er at Regjeringen vil ha meget dårlig tid til å innfri løftene i Soria Moria-erklæringen. Men nå er det ikke min oppgave å gjennomføre Soria Moria-løftene, det får Regjeringen svare for selv. Jeg konstaterer at mange av løftene går på oppgaver som i dag ligger til kommunene. Det gjelder bl.a. innenfor eldreomsorg, og det gjelder innenfor skole – grunnskole og videregående skole. Der ligger oppgaveløsningen til norske kommuner og fylkeskommuner. Problemet er at når man nå overfører 2,4 milliarder kr mer i frie midler, vil man ikke være garantert at disse pengene i kommunene blir brukt til det Regjeringen eller Stortinget måtte ønske. Det er altså frie midler og ikke øremerking. Så til skatteskjerpelser. Det er slik at det aldri før har blitt innbetalt mer skatt i dette landet. Man har på den annen side veldig mye midler i forhold til oljeformuen vår. Man kunne altså hatt råd til å unngå den skatteskjerpelsen Regjeringen legger opp til, på 2 milliarder kr. Det hadde vært fornuftig for å ha en forutsigbarhet. Men Regjeringen er nå tilbake til 2004-nivå på skatter. Således vil man med andre ord klare å holde det valgløftet, med mindre man lar seg friste de to siste årene av perioden til å øke skattene mer. Men man gjør altså endringer. Man gjør bl.a. endringer i toppskatten. Det gjør at ganske mange som nå tjener rundt 400 000 kr og oppover, skal betale mer i toppskatt. For mange høres det ut som høye lønninger, men for enkelte er ikke det en så voldsomt høy lønning. Det betyr at 65 000 flere mennesker skal betale toppskatt. Fremskrittspartiet er selvfølgelig sånn sett ikke fornøyd. Noe annet forventet vel heller ikke Regjeringen. Det er selvfølgelig punkter som vi gjerne kan si er fornuftige – jeg har hørt frikortgrenser og andre ting. Det skal jeg komme tilbake til senere når vi skal debattere statsbudsjettet. Regjeringen har tidligere varslet at den ønsker et samarbeid med opposisjonen, og man ønsker å lytte til folk ute. Et avsluttende spørsmål, som finansministeren sikkert kan svare på, er derfor om Regjeringen faktisk vil sette inn all sin prestisje på at dette budsjettet blir vedtatt akkurat slik det er nå, eller vil man lytte til folk, vil man lytte til opposisjonen, og vil man lytte til alle de organisasjonene som kommer på høring i finanskomiteen og i Stortinget ellers? | 2006-10-06 |
Ulf Isak Leirstein | M | Fremskrittspartiet | Det er godt å høre at man vil se på eventuelle fornuftige forslag fra opposisjonen. Det ser vi virkelig fram til. Og Fremskrittspartiet har mange forslag. Det regner jeg med at vi kan komme tilbake til. Når det gjelder bruk av oljepenger, har jeg konstatert gjennom sommeren at bl.a. Jan Davidsen, Per Olaf Lundteigen og flere innen regjeringspartienes egne rekker faktisk har vært veldig klare på at nå må det kunne brukes noe mer oljepenger i norsk økonomi uten at man setter norsk økonomi over styr. Jeg konstaterer at de kreftene i regjeringspartiene som rir den hesten, faktisk har lidd nederlag i dette budsjettet. Jeg konstaterer at Regjeringens mål er å nå 4-prosenten. Det har man nå nesten klart, og man er stolt av det. Av en eller annen grunn har man kommet til at denne 4-prosenten av realavkastningen av oljefondet liksom er det eneste hellige og det eneste riktige i norsk økonomi, helt uavhengig av hva man brukte i fjor. I 2006 fikk Fremskrittspartiet beskjed fra regjeringspartiene om at man ikke kunne bruke mer penger, da ville det gå galt. Nå bruker Regjeringen mer penger, men dog innenfor den såkalte 4-prosenten. Jeg er helt overbevist om at det finnes muligheter for å gjøre fornuftige investeringer i norsk økonomi, gjennom f.eks. et skikkelig løft på veisektoren, framfor bare å investere i utenlandske aksjer og obligasjoner. Nå er det slik, bl.a. på veisektoren, at vi har hørt at man skryter av at man nå følger opp Nasjonal transportplan med ca. 2 milliarder kr. Det er positivt. Problemet er at man har et stort etterslep, som man nå ikke får tatt igjen. Vi vet at det store etterslepet totalt på norske veier er på 43 milliarder kr. Det man gjør med disse to milliardene, er å hindre at etterslepet skal bli større. Men utfordringen blir nye investeringer i vei, som jeg tror vi kommer til å se veldig lite til. Det som kommer av nye investeringer, vil stort sett være bompengefinansierte investeringer. Bilistene skal altså betale mer av den pakka og den prisen det koster å ha gode veier i et land som faktisk trenger det. | 2006-10-06 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | I flere uker nå har Regjeringen delt ut både smågodt og storgodt, og jeg registrerer at finansministeren fortsetter i dag ved å snakke mye om å dele, men hun snakker nesten ikke noe om at verdiene også må skapes. Jeg mener at det er to grunnleggende spørsmål som må stilles i dag. Det første er om budsjettet svarer på de utfordringene som Norge og norsk økonomi står overfor. Vi vet at vi har behov for mer arbeidskraft. Vil dette budsjettet føre til at flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet, kommer inn på arbeidsmarkedet? Vil vi få mindre permflytting og flere varme hender i omsorgen? Åpnes det for mer arbeidsinnvandring, slik at vi får mer kvalifisert arbeidskraft til Norge? Investeres det nok i fremtiden, slik at vi kan øke verdiskapingen og trygge velferden for morgendagen? Det andre spørsmålet som budsjettet må besvare, er om man møter de mange behovene og de mange bekymringene som mange mennesker føler i hverdagen. Jeg som småbarnsfar er veldig glad for at finansministeren snakker om barna våre. Men barna våre trenger mer enn en barnehageplass. Spørsmålet som mange foreldre stiller seg, er om barna våre får nok kunnskap i skolen. Og spørsmålet mange stiller seg, er om vi får nok omsorg i eldreomsorgen, om det blir bedre kvalitet i eldreomsorgen. Mange stiller spørsmålet om tryggheten på gatene økes, og om det blir mer politi. Ingen regjering har hatt større økonomisk handlingsrom enn den rød-grønne regjeringen. Høyre sørget i regjering for at vi gjennom vekstfremmende skattelettelser og ved å satse på kunnskap og infrastruktur bidrog til å skape en større økonomisk vekst. Det har gitt rom for å øke velferden. Jeg er glad for at Regjeringen styrker velferden på viktige områder. Høyre kommer til å støtte det forslaget som foreligger, til vekst i kommunenes frie inntekter. Det oppsiktsvekkende med det forslaget vi har fått i dag, er at en regjering som surfer på så gode tider, allikevel velger å kutte i morgendagens velferd. Igjen ser vi at de rød-grønne partiene gjør høyere utdanning og forskning til budsjettets tapere. Igjen ser vi at den rød-grønne regjeringen vil gjøre det mindre lønnsomt for mange å arbeide og å spare. Alle land rundt oss satser nå mer på kunnskap, mer på forskning, mens den rød-grønne regjeringen går i stikk motsatt retning, ved at man nå kutter innenfor høyere utdanning. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, sa i trontaledebatten i går at vi vil se «et tydelig rød-grønt budsjett». Ja, den største kursendring med dette budsjettet er at Regjeringen ikke sørger for at man fører en politikk som gjør at vi også kan få gode tider fremover, hvor man sørger for at vi også investerer i fremtiden, investerer i morgendagens velferd. Høyre kommer i sitt alternative budsjett til å satse mer på kunnskap og forskning. Vi kommer til å satse mer på veibygging og på vedlikehold av veier. Vi kommer også til å foreslå vekstfremmende skattelettelser, slik at det blir lønnsomt å arbeide. Ola By Rise sa for en stund siden at han ikke ville spille rød-grønn fotball, for det er nemlig å love mye og levere lite. Jeg tror nok at det er ganske mange velgere som i dag er skuffet – skuffet over at man øker maksprisen i barnehagene, skuffet over at det kuttes i høyere utdanning og forskning, skuffet over at det kuttes i forsvarsbudsjettet, og skuffet over at vi har fått et passivt helsebudsjett. Jeg har til slutt et spørsmål til finansministeren. I et nettmøte like før valget fikk daværende opposisjonsleder Jens Stoltenberg spørsmål fra en statsansatt som hadde 430 000 kr i inntekt, om han ville få høyere skatt med en rød-grønn regjering. Da svarte Jens Stoltenberg at en person som tjener 430 000 kr, ikke ville få høyere skatt på arbeid. Den 21. mars i år fikk Jens Stoltenberg, nå statsminister, spørsmål om han stod ved sitt løfte til denne statsansatte personen med 430 000 kr i inntekt, eller om han ville få høyere skatt. Statsministeren bekreftet at han stod ved sitt løfte til den statsansatte, nemlig at en med inntekt på 430 000 kr ikke skulle få høyere skatt. Hvorfor har finansminister Kristin Halvorsen nå overkjørt statsministeren og økt skatten for den personen som tjener 430 000 kr? | 2006-10-06 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Høyre er en sterk forsvarer av fellesskapet. Når vi er opptatt av å skape flere verdier, satse på verdiskaping, satse på forskning, satse på innovasjon, satse på kunnskap, er det nettopp fordi vi er opptatt av å bake kaken større, slik at det blir større rom for å styrke velferden. Derfor støtter Høyre forslaget om å øke overføringene til kommunene. Derfor ønsker vi å styrke velferden på en del sentrale områder. Finansministeren kan ikke ro seg bort fra at det i dette budsjettet kuttes innenfor høyere utdanning. Finansministeren kan ikke ro seg bort fra at man har senket ambisjonsnivået når det gjelder forskning. Høyre kommer til å investere mer i fremtiden ved at vi skal trappe opp innsatsen når det gjelder både kunnskap og forskning. Jeg konstaterer at finansministeren velger å gå stikk motsatt vei av det alle land rundt oss gjør. Det er ikke noe nytt at man øker veibudsjettet fra det ene året til det andre. Vår regjering bevilget mer penger til vei enn man gjorde forrige gang Jens Stoltenberg var statsminister. Det er ikke noe oppsiktsvekkende at det nå, når det er skapt større rom i budsjettet, er mer rom for å investere i veier. Jeg innrømmer gjerne at Høyre gjerne skulle investert enda mer i vei i forrige periode. Nå ser vi at det er rom i budsjettet, og da mener vi at det er riktig å satse mer på veibygging – på nye veier og på vedlikehold av veiene. Til slutt: Jeg sier ikke at det er store skatteøkninger, men det er ganske oppsiktsvekkende at en regjering som har fått titalls milliarder i høyere skatteinntekter, allikevel finner det riktig å øke skatten for en statsansatt som tjener 430 000 kr. Det er oppsiktsvekkende at man nå velger å øke skatten på sparing, at man øker skatten på bolig. Det er helt unødvendig. Jeg konstaterer at de rød-grønne partiene øker skattene, ikke fordi det er riktig, ikke fordi det er nødvendig, men de øker skattene av gammel vane. | 2006-10-06 |
Heikki Eidsvoll Holmås | M | Sosialistisk Venstreparti | Det er kanskje ett løfte folk forbinder med SV mer enn med noen andre. Det er løftet om rett til barnehage for alle og en lavere maksimumspris. Det løftet holder vi. Vår regjering har satt av penger til den største barnehageutbygging noensinne, fordi vi mener barnehage er bra for ungene og helt nødvendig for barneforeldrene. Jeg bare ser det for meg: I løpet av denne stortingsperioden kommer vi til å få se bildet av Øystein Djupedal som leier det siste barnet i barnehagekøen inn til nyåpnet Soria Moria barnehage. Det er et vakkert syn. Det eneste som kan hindre oss, er fire Høyre-ordførere. Det er Herman Friele i Bergen, Erling Lae i Oslo – som riktignok ikke er ordfører – Leif Johan Sevland i Stavanger og Jostein W. Rovik i Sandnes. Det er folk som til nå ikke har gjort jobben for å sørge for at innbyggerne deres skal få det barnehagetilbudet de fortjener. Men de har ett år på seg. De får ha lykke til! Vi gjør vår del av jobben og sørger for penger til utbygging og makspris, slik at ingen foreldre skal behøve å være bekymret for om de kan gå tilbake igjen til jobb når fødselspermisjonen tar slutt, eller om de må begynne å søke på nettet etter barnepass uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll. Dette er et budsjett som er med på å forandre Norge til et bedre land for folk. Jeg vil ha et Norge som tar miljøutfordringene for kloden på alvor, og som går foran for å få bukt med oppvarmingen av jordkloden som gir oss farligere vær, som dreper titusener over hele kloden med tørke, flom og orkaner. Vi går i spissen for å utvikle teknologier for å deponere CO2. Vi tar ansvaret for å få ned utslippene våre her hjemme. Vi satser på jernbane rundt de store byene og miljøvennlige biler for å få ned utslippene av klimagasser. Ingen regjering før vår har satt av penger til CO2-rensing. Ingen regjering har de siste 25 år satset så mye penger på jernbane – det er 50 pst. økning. Ingen regjering har satset så mye på utvikling av nye fornybare energikilder. 10 milliarder kr i fond gir avkastning til å hjelpe folk bort fra strømavhengighet, ved utvikling av bioenergi, vindmøller og annen kraftproduksjon. Dette er et kjempebudsjett for miljøet, og det er vi stolte av. Jeg vil ha et Norge som leder an i kampen mot internasjonal fattigdom og for en rettferdig utvikling i verden. Vi kommer til å nå målet om at 1 pst. av inntektene våre skal gå til utvikling i fattigere land enn vårt eget, fordi vi mener det er riktig med en rettferdig utvikling i verden, fordi vi mener at vi er moralsk ansvarlige – som et av verdens aller rikeste land, som tjener penger på å selge dyr olje til fattige land – for å bidra med noe av vår rikdom til andre. Da tar vi vår del av det internasjonale ansvaret, ved å få til en kjempeøkning som i kroner og øre aldri har vært så stor i Norges historie. I kroner og øre er dette et kjempeløft for utvikling i verden. Vi snur utviklingen i Norge der det er noen som drar ifra fordi de har bidratt mindre med skatt til fellesskapet enn andre, og der noen har sakket akterut fordi høyresiden i sine år ved makten valgte å kutte i velferdstilbudet som de med dårligst råd er avhengige av. I Dagbladet i dag er det lagt fram dokumentasjon som viser hvordan de 5 000 rikeste her i landet er blitt mer enn dobbelt så rike, mens gjennomsnittsnordmannen har fått moderat mer å rutte med i de siste årene. Og Per-Kristian Foss, den forrige finansministeren, sa: «Bra at de rike er blitt rikere.» Nei, det er ikke bra. Det er ikke bra at de rikeste er blitt rikere, når de fikk skatteletter som ble betalt med kutt i antall lærere i grunnskolen. Det er ikke bra når det ble betalt med kutt i arbeidsledighetstrygden til folk som gikk arbeidsløse. Det er ikke bra når det ble betalt med høyere egenandeler og sosialhjelpssatser som sakket akterut i forhold til det gjennomsnittsnordmannens velferd økte. Derfor lar vi folk bidra mer til fellesskapet og satser på fortsatt bedre kommuneøkonomi, bedre skoler, flere lærere, nye skolebøker i grunnskolene, flere hender i eldreomsorgen og bedre tilbud til dem som har rusproblemer eller psykiske problemer. Vi fordeler mer rettferdig på den måten som vi har hørt finansministeren beskrive. I tillegg øker vi sosialhjelpssatsene og hjelper flere folk ut i jobb. Jeg har en venn som jobber på videregående skole på Oslos østkant. Hvert år opplever han det samme: Halvparten av skoleelevene sitter på skolen de første par ukene uten bøker, for de venter på stipend. De venter på stipend som de skal få. Mens de elevene som har foreldre som har bra med penger, kjøper skolebøker, sakker de andre elevene akterut faglig. Dette er klasseforskjeller vi gjør noe med når vi sørger for gratis skolebøker. Og vi skal fortsette å utjevne klasseforskjellene her i landet. | 2006-10-06 |
Hans Olav Syversen | M | Kristelig Folkeparti | Finansministeren har for vane å fortelle at den forrige regjeringen prioriterte skattelettelser. Det er feil. Den forrige regjeringen prioriterte å få orden i norsk økonomi, for derigjennom å få økte skatteinntekter, som den nåværende regjering faktisk nyter godt av. Det skal god rygg til å bære gode dager, heter det. Å føre en fornuftig økonomisk politikk krever sin rygg. Kristin Halvorsen er blitt en dreven forsvarer av handlingsregelen, og det er bra. Vi har et ansvar for å forvalte vår olje- og gassformue slik at den skal være til glede ikke bare for oss, men også for kommende generasjoner. Det er framtidsrettet politikk, selv om det kan være krevende i øyeblikket. Økt velstand gir også en unik sjanse for oss til å gi et bidrag til kampen for en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Bondevik II-regjeringen maktet å øke bistandsandelen hvert år. Vi kan velge om vi vil se på Norges voksende rikdom som et problem fordi det er utfordrende å holde bistandsandelen oppe, eller som en historisk mulighet. Regjeringen har heldigvis fulgt opp og valgt det siste. Det vil Kristelig Folkeparti gi Regjeringen stor honnør for. Honnør skal Regjeringen også ha for å følge opp trosopplæringsreformen – en av de viktigste arbeidsoppgaver så vel for Den norske kirke som for ulike livssynssamfunn. Vi konstaterer at kontantstøtten i år står urørt, om enn kanskje med litt vekslende entusiasme fra deler av Regjeringen. Oppspillet til dette budsjettet har vært eiendommelig: sommerens skattedebatt, interne samarbeidsproblemer brettet ut i all offentlighet, og så sykelønnssaken som kronen på verket. Vi har et budsjett som ikke er fullstendig ferdig fra Regjeringens hånd. 2,5 milliarder kr svever fortsatt i det uvisse, i hvert fall hvis det er reelle drøftinger som skal skje i det nedsatte utvalget, og det må vi vel gå ut fra. To løftebrudd lyser i hvert fall mot en: Matmomsen økes – ikke akkurat i tråd med Senterpartiets program – og maksimumsprisen i barnehager økes. Da er det lettere for Øystein Djupedal, for å sitere Holmås, å leie «det siste barnet i barnehagekøen inn». Men er det slik den nåværende regjering har tenkt å oppfylle sine løfter, så skjer det ved tilsvarende løftebrudd. Vi må kanskje ta dette som en snikende erkjennelse av at også i denne regjeringen innser man at full barnehagedekning må komme først. Det er også grunn til å spørre hva de reelle økningene innenfor sykehussektoren og kommunesektoren egentlig innebærer, ikke minst når en ser hva økningen er ment å dekke. Her tror jeg det vil ligge overraskelser for noen hver. Når det gjelder psykiatrisatsingen, ser det faktisk ut som om den er for nedadgående i forhold til den opptrappingsplanen som lå der. Norge trenger arbeidskraft. Samtidig har vi 30 000 yrkeshemmede som står uten tilbud, og ventetiden er to år. Kravet om raske gjennomføringsløp har gått på bekostning av yrkeshemmede som har størst bistandsbehov, dvs. psykisk syke, rusavhengige og funksjonshemmede. Det synes jeg ikke den rød-grønne regjeringen burde være bekjent av. For Kristelig Folkeparti handler dette virkelig om å gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Jeg hadde faktisk trodd at Regjeringen i større grad hadde vært enig i det. Det er et stort paradoks at rusavhengige står i kø for behandling og rehabilitering samtidig som behandlingsplasser står tomme. Private, ideelle rusinstitusjoner har ledig kapasitet, men mangler finansiering av behandlingen. Slik kan vi ikke ha det. Slike systemfeil står i veien for hjelp til noen av dem som trenger det mest. Det må vi endre på. Regjeringen svekker bevilgningene til høyskoler og universiteter. Det er et paradoks. Et like stort paradoks er behandlingen enkelte private høyskoler får av denne regjeringen. Vi trenger flere lærere og førskolelærere, men Regjeringen strammer grepet om viktige utdanningsinstitusjoner, som f.eks. Lærerakademiet i Bergen. Det er ikke bare en urettferdig politikk, det er en uforståelig nedprioritering av viktige utdanningsinsitusjoner i vårt samfunn. | 2006-10-06 |
Hans Olav Syversen | M | Kristelig Folkeparti | For å ta dette med skattelettelse: Jeg synes ærlig talt at finansministeren er for opptatt av å se på nivåer. Det viktigste må jo være at vi har verdier i dette samfunnet som skapes, som også gir skatteinntekter. Og når kommunene i år har en skatteinngang uten like, skyldes det at økonomien er i orden, og at folk er i arbeid og dermed gir skatteinntekter til kommunene. Jeg er mye mer opptatt av at vi skaper verdier, som også gir inntekter til fellesskapet, enn av å stirre meg blind på én enkelt skattesats. Det synes jeg også finansministeren burde være, for å være helt ærlig. Når det så gjelder det utvalget Regjeringen nå har nedsatt, er det veldig interessant. Vi hadde et møte med arbeidslivets parter i går, og de har nok en litt annen forståelse av hva det utvalgsarbeidet skal munne ut i. Men jeg forstår at det er klar beskjed: Hvis ikke utvalget kommer med innsparingstiltak på 2,5 milliarder kr som Regjeringen kan godta, står det opprinnelige forslaget der, og det skal gjennomføres. Det tror jeg er noe partene vil merke seg. Så er jeg opptatt av det som også finansministeren var litt inne på tidligere, og det er at det nå skal skje en demokratisk prosess her i Stortinget. Budsjettet skal brynes mot demokratiets ulike aktører før det skal bankes her, om seks uker. Jeg håper at vi tar innspill som kommer, alvorlig, og at regjeringspartiene har selvtillit nok til å se at budsjettet kan ha svakheter som bør rettes opp. I revidert ble det foretatt endringer på til sammen 700 000 kr. Jeg håper at regjeringspartienes handlingsregel denne gang er noe romsligere. | 2006-10-06 |
Per Olaf Lundteigen | M | Senterpartiet | Det er gjennom statsbudsjettet vi på den mest helhetlige måten viser hva vi vil med Norge og Norges rolle internasjonalt. Det er gjennom statsbudsjettet vi må prioritere, vise vår stillingtaken til de utfordringer som krever lederskap, ja vise vår ideologiske plattform i praktisk politikk. Norges befolkning høster i dag av tidligere generasjoners planmessige bygging av Norge gjennom bevisst samfunnsorganisering med en blandingsøkonomisk balanse mellom markedskrefter og folkevalgt korrigering av markedet. Norsk folketradisjon er å tøyle de kortsiktige kapitalkreftene, bl.a. gjennom eierskapspolitikken. Den rød-grønne regjeringa har en stor oppgave når det gjelder å gjenopprette denne blandingsøkonomiske balansen, slik at den langsiktige bygginga av Norge gjennom bl.a. moderne kommunikasjoner og stimulans til utvikling av ny teknologi for å videreforedle våre naturressurser kan skyte fart. Vi må bli flinkere til å så. Det er lett å høste. Våre områdevise fortrinn gjennom rike naturressurser og en kunnskapsrik befolkning må systematisk videreutvikles. Både for store deler av næringslivet og for en befolkning som lever i et barskere klima enn de fleste i Europa, er det avgjørende viktig å ha stabil og sikker energitilførsel fra fornybare kilder som gir oss et fortrinn internasjonalt. Gjennom dette budsjettet kraftsamler Regjeringa for fellesskapets velferdsinteresser. Det er en viktig ny kurs som det er stor oppslutning om, langt utover regjeringspartienes rekker. Få med høy inntekt roper lenger etter mer skattelette! Prioriteringa er framtidsrettet og svært gledelig. Som følge av svært store geografiske avstander, mange unge familiers ønske om å bo mer landlig og en bygdebefolkning som har tradisjon og kunnskap i forhold til å forvalte hele landet, har vi spesielt store og avgjørende utfordringer med hensyn til å redusere avstandsulemper for både næringsliv og befolkning. Nasjonal transportplan oppfylles for vei og bane i år. Det er en viktig etappeseier. Miljømessig er vi nå i en unik gunstig situasjon om vi også kraftsamler gjennom utbygging av f.eks. breibåndsteknologi. Ingen bidrar mer til den samfunnsmessige nytten av denne nyvinning enn de som bor grisgrendt. Høyhastighetsbreibånd til alle husstander er derfor en viktig oppfølgingssak i budsjettet. Når folk ser enda tydeligere det fantastiske bruksområdet, må vi forsterke innsatsen ytterligere gjennom investering i åpne nett. Dette gir kostnadssparing og langt høyere arbeidseffektivitet. Gjennom offentlig medfinansiering kan vi få en tilbudsstyrt utbygging. Dette er i vår beste politiske tradisjon. Som følge av en enestående nasjonal økonomisk handlefrihet har vi en enorm utfordring når det gjelder å skaffe nok faglært arbeidskraft til prioriterte oppgaver. Regjeringa satser planmessig for å få større deler av den arbeidsføre del av befolkninga som i dag er utenfor arbeidslivet, inn med sin arbeidsevne. Få oppgaver er viktigere for folks sjøltillit, og her har vi en krevende helhetsoppgave i en høykonjunktur som må utnyttes. Nå smir vi, for jernet er varmt. Den sterkt eksponentielle veksten i lånefinansiert forbruk og investering hos privatpersoner er bekymringsfull. Penge- og valutapolitikken samt skattepolitikken er her helt sentral. Det er en utfordring langt utover Norges grenser, men hos oss er de økonomiske framtidsforventningene spesielt lyse, og dermed blir utfordringene ekstra store og krevende for å sikre finansiell stabilitet og nok faglært arbeidskraft til fellesskapets oppgaver. Internasjonalt øker forskjellene mellom folk og land. Med Norges sjølstendige stemme i verden har vi et spesielt ansvar for å være en brubygger og et lite eksempel som et annerledesland i internasjonal solidaritet. Det kan umulig falle i dårlig jord i den norske befolkning at vi gir de fattigste utviklingsland samme mulighet som vi fikk i forrige århundre, til å bygge opp et robust næringsliv gjennom råderett over naturressurser og skjerming av et sårbart næringsliv fra brutal internasjonal konkurranse. Når dette vil føre til høyere importpriser på f.eks. sukker og klær, må vi vise den samfunnsstyrte solidariteten gjennom egen lommebok. Senterpartiet er spesielt glad for den internasjonale solidaritet i budsjettet. Nå må vi forsterke debatten om bruken av pengene. Etter Senterpartiets syn er Regjeringas budsjett et nøkternt, ansvarlig og godt budsjett, som viser kursendring på viktige områder. Mange har store forventninger til det videre arbeid med å oppfylle Soria Moria-erklæringa. Det er en fordel for Regjeringa å ha utålmodige støttespillere som inviteres til å se helheten, og delta i debatten om prioriteringer. Da vil vi også kunne utmeisle nødvendige kursendringer på flere viktige samfunnsområder. | 2006-10-06 |
Lars Sponheim | M | Venstre | På en sånn dag, med konfrontasjon mellom posisjon og opposisjon, må det være lov å være raus og gratulere finansministeren med dagen. Uansett er det slutten på sikkert mange uker og måneder med kanskje den mest krevende jobben en kan ha i Norge. Jeg må få lov til å gjøre det før jeg gjør jobben min, hadde jeg nær sagt. La meg også få starte med å gi uttrykk for at aldri har noen regjering i Norge hatt så mye penger å dele ut til gode formål. Det er også slik at de aller fleste av disse formål er det tverrpolitisk enighet om. Det er bra vi har stelt oss slik i dette landet – med skiftende regjeringer – at vi er i stand til å gjøre landet litt bedre for hvert statsbudsjett som legges fram. Den gleden har også denne regjering og denne finansminister. Men det er også slik at oppå alt dette, som det er bred enighet om, ligger politikken – retningsvalget og profilforskjeller. Jeg må innrømme – og jeg tror mange utover dagen kommer til å gi lignende kommentarer – at vi nok har slitt litt med å finne den enhetlige profilen i dette budsjettet. Jeg synes det bærer preg av – og det er ikke så overraskende – at det har vært harde tautrekkinger mellom ulike statsråder og ulike partier i regjering for å markere sin profil. Det er litt klatting og litt reising her og der rundt omkring i budsjettet som det, jeg hadde nær sagt, alltid er, men kanskje i enda større grad denne gangen. Når man viser fram medaljens forside i det omfang som denne regjering nå har gjort, sitter alle og spør seg om hvor medaljens bakside er. Det er ikke slik at det går an å betale dette ved å ta noen få rikinger i dette landet, som en ofte sier retorisk. Det er nok folk flest som også må betale medaljens bakside, slik er det heldigvis i et land som har så god fordeling som dette landet. Det er ikke noen veldig harde slag mot en vanlig inntekt, men det er noen små ting, noen små justeringer. Det skal vi være ærlige nok til å si. Det er vanlige folk som også er med på å betale mye av medaljens forside. For eksempel er ikke innslagspunktet for toppskatten regulert, det er underregulert. Der tas det inn flere som skal betale toppskatt, og da snakker vi ikke om rikinger, vi snakker om lærere med ti års ansiennitet, vanlige statsansatte og andre. En del av fradragene – lønnsfradrag og foreldrefradrag – er heller ikke prisjustert. Det er å gå rett løs på vanlige mennesker. Vi skal også alle sammen ta de vanlige 10 pst. på hjemmene våre, det er en del av medaljens bakside som vanlige mennesker skal betale. Jeg skal ikke spesielt nevne den økte matmomsen; at det skjedde, har jeg liksom ledd fra meg. Jeg tror det tross alt er fornuftig i en tid hvor en skal hente inn penger. Senterpartiet får ha meg unnskyldt hvis jeg er i dårlig humør en gang og trøster meg med den koplingen for å komme i godt humør igjen. Og så er det den individuelle pensjonssparingen som Regjeringen i realiteten salderer ut, som jeg må si jeg er veldig skeptisk til, og som også vanskeliggjør mulighetene for et budsjettforlik. Det som er enda verre ved dette budsjettet, og hvor jeg har det største ankepunktet, er at Regjeringen ikke har brukt alle de gode mulighetene de har hatt til å lage et framtidsrettet budsjett. Da tenker jeg spesielt på det vi skal leve av i framtiden, som også andre talere har vært innom. Det står direkte – og det er nesten så jeg måtte lese det mange ganger – at det er en realnedgang i budsjettet til høyskoler og universiteter. Det er dramatisk for framtiden. Det er etter mitt skjønn et dårlig forskningsbudsjett, en sliter med å holde øyekontakten med OECD-målet. Det er en liten ting som sender et farlig signal, nemlig en svekkelse av skatteFUNN-ordningen, som har vært en så god ordning for norsk næringsliv og bidratt til økte andeler til forskning. Selv om Regjeringen har skatteskjerpelser som hovedprofil, har de altså funnet plass til noen små skattelettelser også. Det er deres alliansepartnere i LO og Bondelaget som har fått sin tilbakebetaling i form av skattelettelser. Jeg skal være stor nok til å rose, og si at jeg er imponert over at Regjeringen har fått til dette bistandsløftet. Helt til i dag tidlig var jeg helt sikker på at det klarte de ikke. Det imponerer meg at Regjeringen har klart det med så store penger det krever, med de oljeinntektene vi har. Jeg synes også det er veldig mye bra som gjøres på miljø- og bilavgifter. Så til budsjettbehandlingen som begynner nå: Det vil si – det er jo et ferdigprutet budsjett. Jeg tror ikke en skal forsøke å skape inntrykk av noe annet. De av oss som så kroppsspråket til Schjøtt-Pedersen på talerstolen for en stund siden, er i hvert fall sikre på at det er et ferdigprutet budsjett fra Regjeringen. Men den store spenningen er nå budsjettbehandlingen, som ikke skal foregå i finanskomiteen, men i det partssammensatte utvalget. Det er der det egentlig skjer. Politikken er fullstendig ute av Stortinget når det gjelder dette budsjettet. Det er partene i arbeidslivet som nå skal ha den spennende budsjettbehandlingen. Spørsmålet mitt til finansministeren, som skal på talerstolen nå, er: Vi håper man lykkes, men hvis ikke, kan finansministeren garantere – jeg håper hun ikke gjør det – at de kommer til å stå fast på dette sykelønnsforslaget, eller vil det da være aktuelt å komme opp med andre forslag i den saken som skal fremmes for Stortinget noen knappe intensive dager i november? | 2006-10-06 |
Lars Sponheim | M | Venstre | Det kler deg også!(Munterhet i salen) (Munterhet i salen) | 2006-10-06 |
Lars Sponheim | M | Venstre | Jeg takker for det. La meg få si at når jeg har måttet forsvare et budsjett overfor Kristin Halvorsen opp gjennom årene, har jeg opplevd at representanten, nå finansminister, Kristin Halvorsen var på sitt beste når hun pisket over oss at det er kunnskap vi skal leve av, og det er satsing på høyere utdanning og forskning som er den store og viktige næringspolitikken. Og jeg tenkte at, søren det er rett. Det skulle vært litt mer der, har jeg alltid tenkt.(Munterhet i salen) Jeg er sikker på at finansministeren også tenker slik i dette øyeblikket, for det er helt åpenbart at dette er budsjettets svakeste punkt. Det tror jeg helt sikkert kommer til å vises framover. Vi i Venstre, og sikkert opposisjonen for øvrig, skal i alle fall sørge for å sette fingeren på det. Det er bra at Forskningsfondet økes med 10 milliarder kr, men virkningen av det kommer først i budsjettet etter det igjen. Derfor blir dette et år vi mister til forskning som vi kunne hatt mer av. (Munterhet i salen) Så til spørsmålet om sykelønn. Alvorlig ment: Ja, jeg er ikke i tvil om at det sykelønnsforslaget som ligger der, er Regjeringens egentlige ønske om hvordan dette burde gjøres. Vi så jo alle hvordan det politiske trykket, motstanden fra Regjeringens eget parlamentariske grunnlag i denne salen, gjorde at man måtte ta en «time out». Nå går en formell – og jeg håper en reell – runde med partene for å komme fram til et grunnlag og komme tilbake på IA-avtalens grunn. For alternativet – og det står på Regjeringen – er å bryte hele IA-avtalen. Det har partene gjort klinkende klart overfor opposisjonen i møte i går. Da er det nok slik, tror jeg, at skulle ikke det lykkes – og sjansen for å hente opp så mye penger på tiltak som man så å si ikke har tenkt på før, tror jeg ikke er overvettes stor – står vi i en situasjon hvor det trykket Regjeringen opplevde for noen uker siden fra sine egne – fra et samlet Norge så å si – kommer, og sannsynligvis med enda større kraft. Jeg tror ikke Regjeringen ville være i stand til å bære fram denne delen av budsjettet hvis man ikke lykkes med partene. Da står vi plutselig i en situasjon hvor veldig mye av budsjettet skal snus rundt på ti–tolv hektiske dager i Stortinget. Dette er en unntakstilstand i norsk politikk og norsk budsjettbehandling som vi ikke har hatt før. | 2006-10-06 |
Subsets and Splits