label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | Jeg deler selvfølgelig statsrådens syn, at vi skal ikke svartmale. Men det viser seg at den delen av industrien som går opp, er den olje- og gassrelaterte delen. Eksportindustrien vår sliter. Det viser også dette barometeret fra NHO, nettopp om den økende pessimismen i bransjen selv, i næringen selv. Utgangspunktet for mitt spørsmål er at vi må prøve å være i forkant. Statsbudsjettet skal vi diskutere etterpå, i hvert fall næringskomiteens, så det skal vi bruke relativt mange timer på senere. Men mitt spørsmål til statsråden blir nok en gang: Vil statsråden i hvert fall ta et initiativ til at vi kan få en bredere debatt nettopp i Stortinget knyttet til industrien og framtiden for industrien? Det gjelder rammevilkår, selvfølgelig skatte- og avgiftsordninger og en rekke andre felt. Da er nettopp en industrimelding viktig – grunnlaget ble faktisk allerede lagt gjennom en NOU helt tilbake til 2004. Etter det ble det lagt i en skuff. Men jeg håper statsråden i hvert fall kan være positiv til at vi nettopp får en slik industrimelding for å legge forholdene til rette. | Fremskrittspartiet | 2011-12-14 00:00:00 |
0 | Jeg må innrømme at jeg savner en klar uttalelse fra helseministeren der han sier direkte til alle ansatte i helsevesenet – særlig i de statlig eide sykehusene – at dersom de sitter inne med kunnskaper om kritikkverdige forhold som ikke blir løst på en akseptabel måte, skal de ha rett, men også plikt til å informere allmennheten og sine overordnede. På den måten fjerner man den frykten som folk i helsevesenet tydeligvis har i dag. På tross av det helseministeren nå sier, føler de frykt, og det skal de ikke føle. Jeg vil anbefale helseministeren å lese justisminister Dørums innlegg under behandlingen av ny § 100 i Grunnloven, hvor han forsikret at vi skal ha en åpenhetspolitikk. Når det gjelder interne og skriftlige retningslinjer, er det vel ikke nødvendig å spørre de fem regionale helseforetakene hvordan de hver for seg vil ha det. Som eier må det da være bedre å lage ett sett regelverk og gi instruks om at det skal følges. Istedenfor å sette fem til å oppfinne hjulet hver for seg må helseministeren kunne ta initiativ, lage et regelverk og sørge for full åpenhet som en hovedregel i helsevesenet. | Fremskrittspartiet | 2004-11-17 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at statsråden antyder at hun tar disse utfordringene seriøst. Vi har nemlig også parallelle utfordringer i Kommune-Norge, noe som interpellanten tar opp i sitt innlegg. Demokratiet er eller kan være i fare om vi ikke tar dette alvorlig. Som eksempel kan vi se at rådmenn rundt omkring i kommunene ikke alltid lojalt følger opp lovlig fattede kommunestyrevedtak, uten at det får noen som helst konsekvenser. Dette er en utfordring for Kommune-Norge. Hva gjør man da? Det er et stillingsvern rundt rådmenn. Det ble gitt noen tips fra representanten Foss om andre måter man kan bli kvitt ansatte på, men seriøse kommunestyrepolitikere ser dette som veldig problematisk. I små kommuner kan det også være problematisk at kommunestyremedlemmer sitter på begge sider av bordet – at de f.eks. er ansatt som rektorer eller sitter i andre sentrale stillinger i kommunen. Det er en utfordring. Man har også sett at interkommunale selskaper driver på egen hånd, riktignok med et lovlig valgt styre, men med et helt klart demokratisk underskudd på folkevalgte. Budsjettarbeidet i kommunene er viktig. Det er viktig at det er tillit mellom kommunens administrasjon og dem som skal gjøre de endelige vedtakene i kommunen. Da er det viktig at administrasjonen legger fram alle faktaopplysninger. Der har nok mange lokalpolitikere sett at det faktisk ikke legges fram opplysninger. Det unnlates å legge fram opplysninger, og budsjettet legges fram på en lite pedagogisk måte, som gjør at lokalpolitikerne ikke har mulighet til å sette seg grundig inn i dette. I kommunene har man en administrasjon som jobber kontinuerlig med budsjettet. Når budsjettet blir lagt fram, får lokalpolitikerne et kort tidsrom til å danne seg et bilde av det. Da er det viktig at det legges fram riktige opplysninger. Jeg er glad for at interpellanten tar opp dette viktige spørsmålet, og jeg er glad for at statsråden også ser på dette som et viktig spørsmål. Jeg håper at vi kan følge dette videre framover og finne gode løsninger både kommunalt og statlig. | Fremskrittspartiet | 2006-10-18 00:00:00 |
0 | Når det gjelder finansieringen av Fremskrittspartiets veldig gode forslag over statsbudsjettet, har jeg lyst til å minne representanten Borten Moe om at Norge i motsetning til nesten alle andre land går med store overskudd som det er fullt mulig å investere i vårt eget land fremfor å la være å gjøre det. Så til landbrukspolitikken: Når Fremskrittspartiet tar til orde for en omlegging av norsk landbrukspolitikk, er ikke det først og fremst for å finansiere eldreomsorg eller veibygging. Det er for å frigjøre landets matvareprodusenter fra et omfattende byråkrati, et omfattende og krevende lovverk som ikke akkurat skaper den fleksibiliteten og dynamikken og de tilpasningsmulighetene som norske matvareprodusenter kunne hatt hvis regelverket var mer liberalt. Dette gjelder ikke bare Norge. Det er mange andre land som driver en noe spesiell subsidiepolitikk på det området, samtidig som man snakker pent om å gjøre noe med fattigdommen i den tredje verden. Da kunne man begynt med å ta bort tollbarrierene og inkludert de fattige landene i verdenshandelen. | Fremskrittspartiet | 2010-10-04 00:00:00 |
1 | Siv Jensen har nå hatt litt mer enn 15 timer med trontaledebatt på seg til å svare på et enkelt, men ofte gjentatt spørsmål i denne debatten. Representanten Arnstad har stilt spørsmålet, representanten Hareide har stilt spørsmålet, representanten Gahr Støre har stilt spørsmålet – jeg har også stilt spørsmålet – og det må være lov å forvente at finansministeren møter opp for å svare på det spørsmålet når det er så tydelig at så mange partier på Stortinget ønsker svar. Jeg skal være den første til å argumentere for at det skal være rom, også innenfor et regjeringssamarbeid, til å mene ulike ting. Det påpekte statsministeren i replikkvekslingen tidligere i dag. Men det er likevel et troverdighetsproblem for en regjering når en snakker med to tunger om noe som ikke bare handler om å være uenig i sak, men som handler om hvorvidt en faktisk skal gjennomføre Stortingets vedtak og regjeringens politikk eller ikke. Realiteten er at vi har bak oss en valgkamp der halvparten av regjeringen har drevet valgkamp for å sabotere det man samtidig vil at vi skal ha tillit til at de skal gjennomføre fra sine statsrådposter. Da er det rimelig å be finansministeren om å avklare, her i Stortinget, hva hun i dag mener om det hun selv sa i august, og hva som er hennes holdning til det som statsministeren sier at vi skal regne med at regjeringen står samlet bak. Den eneste måten å tolke Siv Jensens manglende oppmøte for å svare er at det er så ubehagelig å svare på spørsmålet at hun heller lar være. Da må svaret fra Stortinget være at vi kommer til å fortsette å stille det spørsmålet helt til vi får svar, så det er egentlig opp til regjeringen å velge om dette skal fortsette utover høsten eller ikke. På et eller annet tidspunkt vil vi få et svar, men det beste ville vært å få det nå. SV fremmer to forslag til votering i dag. Det ene er et forslag om at Norge skal følge Tyskland og se bort fra Dublin-avtalen når det gjelder retur av syriske flyktninger til andre europeiske land, og når det gjelder retur til land som Italia og Ungarn. Det håper jeg naturligvis å få støtte fra flere partier til i dag. I tillegg fremmer vi forslag om å inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører om drift av asylmottak, slik at vi kan skape stabilitet og trygghet for dem, og slik at vi unngår at flyktningkrisen fører til en kommersialisering av flyktningmottak i Norge. Jeg vil oppfordre andre partier til å støtte de forslagene. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-10-06 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til vår ærede finansminister: «Påskehandelslekkasjen til Sverige blir norgeshistoriens største, viser omsetningsøkningen med 20-30 pst. på svensk side d.å. Det handles mer kjøtt, tobakk, alkohol, søtsaker, brune- og hvitevarer, innredninger, medisiner og foretas bilreperasjoner og serviceoppgaver mv. Tapet blir 10 000 jobber på norsk side i forhold til en grensehandel i balanse. På konferansen «Handel 03» lovte næringsministeren reduserte særavgifter på grensehandelsutsatte varer. Hva vil Regjeringen foreta seg for å redusere grensehandelslekkasjen?» | Fremskrittspartiet | 2003-04-09 00:00:00 |
0 | Jeg tillater meg å fremme forslag om å gi Norges Bank full uavhengighet. | Fremskrittspartiet | 2002-02-05 00:00:00 |
0 | Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Vi skal være klar over at den medikamentelle behandlingen vi her snakker om når det gjelder kreft, ikke er eksperimentell behandling, men en vel dokumentert og anerkjent behandling, ikke bare i eget land, men i hele verden. Det er derfor viktig at også norske pasienter kan få del i dette behandlingsopplegget. Jeg er glad for at det nå legges vekt på å få dette synkronisert med DRG-opplegget, og syns det var en veldig interessant tanke fra helseministerens side. Jeg håper at dette vil lykkes, og at man også tar høyde for at det skjer en så rask utvikling på dette området at nye medisiner og medikamenter kan komme i løpet av måneder, og da må norske pasienter også i den sammenheng være prioritert i forhold til utenlandske pasienter. | Fremskrittspartiet | 1999-11-03 00:00:00 |
0 | Riksrevisjonens undersøkelse av tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige viser at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan behandlingen skal legges opp, og hvilke behandlingsmetoder som bør benyttes, verken blant de private eller de offentlige behandlingsinstitusjonene. Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer arbeidet med å få på plass nasjonale retningslinjer for disse tjenestene, og Fremskrittspartiet hadde helst sett at disse kom på plass før 2015, slik det er antydet av departementet. Som det er påpekt av Riksrevisjonen, representerer de private institusjonene en betydelig del av den samlede faglige kompetansen innen dette feltet. De regionale helseforetakene har i for liten grad benyttet den kompetansen som disse institusjonene representerer. For Fremskrittspartiet er det viktig at behandlingskapasiteten og kompetansen utnyttes best mulig. Vi er mindre opptatt av om det er i privat regi, eller gjennom det offentlige. Det er pasientene, ikke hvem som driver virksomheten, som er det sentrale for oss i Fremskrittspartiet. Når de private institusjonene besitter kompetansen, er det derfor viktig at de trekkes sterkere inn i utviklingsarbeidet til de regionale helseforetakene, f.eks. når det gjelder utarbeidelse av regionale rusplaner, utnyttelse av beleggkapasitet, ettervern osv. Undersøkelsen viser at rundt 70 pst. av pasientene ikke har fått utarbeidet en individuell plan, og i de tilfeller hvor det foreligger en individuell plan, er denne ofte mangelfull. Her har institusjonene åpenbart en jobb å gjøre. Vi forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp, slik at flere får den hjelpen de trenger, herunder, som nevnt, utarbeidelse av individuell plan. Vi merker oss at institusjonene opplever problemer med kommunene, som skal hjelpe pasientene tilbake etter oppholdet på institusjon. Problemene er i stor grad knyttet til det å skaffe bolig og til ettervern. Dersom man ikke får orden på dette, og får til bedre samarbeid, kan oppholdet på institusjon være bortkastet. Og det er det ingen av oss i denne sal som ønsker. Avslutningsvis: Vi ser i øynene at denne rapporten avdekker svakheter ved de private institusjonene. Men problemene som rapporten tar opp, gjelder for de tilsvarende offentlige institusjonene, problemer som f.eks. manglende samhandling, manglende individuelle planer, manglende retningslinjer osv. Og jeg må påpeke, til slutt, at det opp gjennom årene har vært en rekke medieoppslag om køer når det gjelder rusbehandling. Senest i helgen var det et nyhetsmedium som meldte at ca. 4 000 rusmisbrukere står i kø. Det er derfor særs viktig at de private plassene i Norge ikke bygges ned. | Fremskrittspartiet | 2010-06-15 00:00:00 |
0 | La meg begynne med å si takk til komiteen for godt og grundig arbeid – som vanlig – med dagens innstilling. Flere har vært inne på situasjonen i oljeindustrien. Der vi har bak oss en periode fra 2002 til 2014 med mer eller mindre sammenhengende og til dels sterk vekst i oljepris, i aktivitetsnivå, men også i kostnadsnivå, må vi anerkjenne at industrien nå er inne i en krevende omstilling med lavere aktivitet og utfordringer i markedet. Dette rammer både mennesker og bedrifter, og det er ingen tvil om at dette er krevende for mange. Petroleumsvirksomheten er Norges suverent største og viktigste næring. Den bidrar til verdiskaping til statskassen, og den bidrar til sysselsetting over hele landet. Derfor er det greit å se at i 2015, men også i 2016 er vi i et historisk perspektiv i en situasjon hvor investeringene på norsk sokkel fortsatt må anses å være høye. Ikke minst er den viktige feltutviklingen av Johan Sverdrup en sterk og viktig bidragsyter til det. Jeg er glad for at Stortinget har lagt til rette for at Johan Sverdrup-utviklingen kan følge opprinnelig tidsplan. Det er fortsatt et stort potensial for å skape verdier fra norsk sokkel – anslagsvis halvparten av våre ressurser er utvunnet med en klar overvekt av gass som andel av de gjenværende ressursene. Det er ingen tvil om at verdiskaping og aktivitet i næringen er avhengig av at vi gjør nye funn hvis vi skal se feltutvikling også i perioden etter 2020. Derfor er regjeringen opptatt av å legge til rette for arealer til næringen. Jeg er glad for at det er en del av den brede, forutsigbare rammen for denne industrien som har betydelig oppslutning i Stortinget. I budsjettet legger regjeringen vekt på å opprettholde disse stabile og forutsigbare rammene for aktiviteten. Vi legger til rette for å styrke satsingen på forskning, utdanning og teknologiutvikling i industrien. Vi legger – som bl.a. representanten Bru var inne på – til rette for internasjonalisering av leverandørindustrien som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i Norge, men også at vi får vår verdensledende teknologi for høye helse-, miljø- og sikkerhetskrav spredt til industrier også i andre deler av verden. Så har jeg lyst til å si at de store inntektene fra olje og gass også er med på å bidra til finansieringen av mange av de gode klimatiltakene som jeg er helt sikker på at min kollega Helgesen kommer til å komme tilbake til. Og så har jeg lyst til å si at jeg er glad for at man entes om en ambisiøs avtale i Paris. Det legger på mange måter grunnlaget for at vi i felleskap med våre partnere internasjonalt kan legge til rette for bærekraftige globale energisystemer. Samtidig gjør nettopp det at denne avtalen er så ambisiøs som den er, at det blir enda viktigere at vi i fellesskap sørger for at det er de mest effektive tiltakene som blir gjennomført først. Noen ganger får jeg inntrykk av at det nærmest er et mål at tiltakene skal være dyrest og vanskeligst mulig. Jeg mener at ambisjonsnivået som kommer ut av møtet i Paris, gjør at det er viktig at vi finner de mest effektive tiltakene. Når det gjelder ressursene på norsk sokkel, er det ca. 1 pst. av verdens gjenværende oljeressurser som vi i framtiden kan produsere. Det er også Norges suverent største industri, den viktigste bidragsyteren til finansiering av velferdsstaten, og det er 1 pst. av oljen i verden. Jeg tenker at det ikke kommer langt opp på listen over fornuftige tiltak aktivt å bidra til å stenge ned olje- og gassaktiviteten. Så skulle jeg gjerne ha snakket om flom og skred også, men det ser jeg at tiden ikke tillater. | Fremskrittspartiet | 2015-12-18 00:00:00 |
1 | Interpellasjonen som vi behandlar her i dag, er ein veldig viktig interpellasjon. Skog er ein av våre fornybare ressursar, og det er viktig at vi brukar den ressursen på ein best mogleg måte når det gjeld verdiskaping og eit optimalt miljø. Det vi no ser konturane av, er at vi har fleire næringar som er heilt avhengige av skogen. Den vi har hatt hovudvekta på her, er den tradisjonelle treforedlingsindustrien. Men vi har også den trebearbeidande industrien, og vi har den nye bioenergiindustrien. Det som er den store utfordringa, er at vi må få ei heilskapleg tenking for korleis vi skal bruke den viktige, fornybare ressursen som skogen er, til å få god økonomi i alle dei tre næringane og dermed også få ein god økonomi i skogsdrifta. Det med at vi f.eks. kan bruke bioenergien til å ta vare på grot og rydde skog, sånn at økonomien i skogbruket blir betre, er ei av dei moglegheitene som vi har gjennom å satse på kompetanseutvikling i næringskjeda. Sidan eg er inne på kompetanse, har eg lyst til å vise til ein rapport som kom frå Østlandsforskning i 2009. I den rapporten er det peikt på tre sentrale rammevilkår for skogbruksnæringa og for dei næringane som byggjer på skogbruket. Eit av dei sentrale rammevilkåra som Østlandsforskning legg vekt på, er kompetanse. Eg skal lese opp kva Østlandsforskning peikar på som viktige kompetanserammeføresetnader for nettopp denne industrien: oppretthalde relevant utdanning på masternivå oppretthalde etterutdanningstilbod som mogleggjer kompetanseheving i eigen arbeidsstokk tilrettelegging for forskningssamarbeid mellom aktørane i treforedlingsindustrien og nasjonale forskingsmiljø samarbeid med Finland og Sverige om utdanning og forsking. Dette viser det som eg har vore oppteken av, at vi har ein tendens til å gløyme kompetanse når vi snakkar om rammeføresetnadene for å utvikle ein berekraftig, framtidsretta næringsstruktur i Noreg. Og denne næringa er absolutt ikkje noko unnatak. Noko av det som eg faktisk oftast møter når eg er ute og reiser og snakkar med folk òg i denne næringa, er at kompetanse på alle nivå i organisasjonen er det som skal til for å sikre framtida. Det neste skrittet, etter det som har med kompetanse å gjere, og for så vidt òg det som har med forsking å gjere, og ikkje minst forskingssamarbeidet med dei andre nordiske landa, som ligg langt framme i forsking på trebearbeidande og treforedlande industri, er at vi er i ferd med å lage gode stimuleringsordningar for større investeringar basert på forsking. Det nye miljøteknologiprogrammet som næringsministeren var inne på, er nettopp eit eksempel på at vi i den tradisjonelle industrien, som m.a. treforedlingsindustrien er ein del av, ser eit behov for ein del større investeringar for å få pilotanlegg på skjener. Det nye miljøteknologiprogrammet, som SV har kjempa for å få fram, er nettopp eit eksempel på at vi kan lyfte fram forskinga frå kontorpulten, frå laboratoriet og til industriell gjennomføring. Dermed får vi ei heilskapleg kompetansekjede frå forsking via utdanning av operatørar og fagfolk på alle nivå til pilotanlegg, som kanskje er ein av dei sentrale langsiktige rammeføresetnadene òg i denne næringa. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-28 00:00:00 |
1 | SV kommer også til å stemme for forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg tror jeg glemte å si det i stad. Så sa representanten Kjenseth omtrent det samme som jeg sa, nemlig at barna må bli hørt. Da må det gjelde f.eks. Forandringsfabrikken, som ble nevnt, men også Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er viktig å høre på dem. Det er også viktig å si når justisministeren sitter her, at dette også handler om politiet, at de må prioritere det og ta det på alvor, for der er det stygge saker. Den siste er Monika-saken i Bergen, der det har gått aldeles gærent. Man svikter barn som har blitt drept, på det aller groveste. Sånn går det ikke an å fortsette. Jeg tror det var en misforståelse da saksordfører Ebbesen sa at jeg mener det er veldig vanskelig for barnehageansatte å melde, og at derfor må man bryte et tabu. Det er ikke det det handler om. Det handler om at det må være et hjelpeapparat der som hjelper den familien og de ungene i det øyeblikket du sier ifra, for hvis ikke pakker noen av disse familiene sekken og drar til neste kommune. Da er ungen ute av den eneste situasjonen i løpet av døgnet da du vet at ungen ikke blir utsatt for vold. Det er det de ansatte står overfor, og det betyr at det apparatet som skal hjelpe disse familiene, må være der. Det er derfor vi må øremerke pengene, både til barnevernet og til skolehelsetjenesten, for skolehelsetjenesten må være til stede. Vi vet at det blir ikke prioritert hvis vi ikke øremerker det. Det handler om at for dem som melder, ikke minst for barna, må det være trygghet for at i det øyeblikket man åpner munnen og sier det forferdelige, så må det skje noe. Hvis ikke er det jo enda skumlere å gjøre det, og det betyr at mange ikke sier noe. Til slutt: Det pågår en debatt om unge som detter ut av både arbeid og skole, og representanten Christoffersen var inne på det. Jeg ønsker meg virkelig at særlig toppolitikere er forsiktige med å felle dommer over ungdom som sliter. Da virker det som om vi har glemt debatten om mobbing. Da har vi glemt debatten om vold mot unger. Da har vi glemt debatten om alle de problemene som en del unger kan ha, og så snakker man om vondt i viljen og stå opp om morra’n og slå i bordet og ordne opp. Veldig mange av disse ungdommene tror jeg er redde, utrygge, har ikke opplevd kjærlighet, har ingen tro på seg sjøl. De trenger noe helt annet enn at de mest vellykkede i samfunnet kommer med lettvinte løsninger, for å si det sånn. Dette er alvorlig, som flere har sagt, for det å oppleve vold skader hjernen. Det å være vitne til vold skader hjernen. Vi som voksne er nødt til å sikre at de som sier ifra om dette, får hjelp og ikke må vente. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-08 00:00:00 |
1 | For SV er miljøpolitikken viktig, og den er faktisk så grunnleggende at vi bøyer oss for både naturens og miljøets tålegrense når det viser seg at menneskets virksomhet går over den og det truer ressursgrunnlaget og levegrunnlaget vårt. Fremskrittspartiet er vel de som har vært lengst unna denne politikken. De må vel nærmest regnes som analfabeter på dette området og er overhodet ikke interessert i å høre på forskerne engang når de dokumenterer ganske tydelig at her er vi i hvert fall nødt til å være føre var. Jeg har lest denne innstillingen ganske nøye, og til min forundring er det i punkt 2.2 en enstemmig komite som slutter seg til at «all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense». Jeg satte nesten kryss i taket, for jeg lurte på: Kan dette være sant? Men når en blar litt bakover, skjønner jeg at det er det ikke. Dette er en talemåte fra flere av partiene, og bl.a. i særlig grad fra Fremskrittspartiet. For når representanten Hedstrøm holder sitt innlegg, snakker han ikke om å tilpasse norsk næringsliv til natur og økologi og til naturens tålegrense, han snakker om å tilpasse det til avkastningskravene til den mest grådige internasjonale kapitalen som finnes. Hvordan kan dette henge sammen? I tillegg til det avslutter han sitt svar på den forrige replikken med å mane til at norsk landbruk nå skal ut på eksportmarkedet, fordi vi er så reine og så miljøvennlige og så økologiske og flotte, slik de europeiske forbrukerne vil ha det. Jeg vil be om at representanten Hedstrøm dokumenterer på hvilken måte Fremskrittspartiets politikk på landbruksområdet ville framelske økologisk produksjon, rein mat og trygg mat. Tvert imot er Fremskrittspartiets landbrukspolitikk basert på de samme prinsippene som industrilandbruket i Europa. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-06 00:00:00 |
1 | Alle partier strides om pengebruken, sa Godal fra Arbeiderpartiet. Det er riktig. Dette gjøres i en situasjon der barn og gamle føler seg maltraktert i budsjettprosessen, sa han også. Og det er riktig. I hvert fall 4,5 milliarder kr mangler det i kommunesektoren hvis vi skulle unngå kutt der. Og så skal vi ikke bruke konjunkturmetoden når vi behandler forsvarsbudsjettet! Nei, den kan man visst bare bruke til å maltraktere tilbud til barn og unge, men ikke til å skyve på tiltak i Forsvaret, som etter manges mening kan vente. Og skulle jeg trodd på de katastrofebeskrivelsene som spesielt Høyre og Fremskrittspartiet kommer med i dag, måtte de ha satt det først, og det har de altså ikke gjort. Det viktigste for dem er ikke én krone mer i skatt – ikke én krone. Da kan jo på en måte denne trusselen ikke være så stor hvis den ikke var verdt en eneste krone i skatteøkning for noen. I Forsvaret sjøl er det jo litt delte meninger om pengebruken. Jeg kan vise til at etter at generalmajor Werner Christie i Dagsavisen den 26. oktober støttet kontreadmiral Aam i at det går an å kutte noen milliarder i investeringer, rykket forsvarssjef Solli ut og sa følgende i henhold til VG den 10. november «Når jeg tar en avgjørelse og fremmer min anbefaling, har vi tradisjon i Forsvaret for å stoppe den interne militære debatten.» Det forteller meg at det er ulike syn i Forsvaret på hvor vi skal bruke penger, og de forskjellene syns jeg bør komme tydelig fram i debatten framover. Så var en representant for Arbeiderpartiet oppe og sa at forutsetningen i langtidsmeldingen er brutt. Ja, den er det! Den er brutt. Det er ikke første gang forutsetningene i en melding brytes. Jeg får håpe at det går like dårlig med gjennomføringa av denne som det har gått med jernbanemeldinga. Den har man heller ikke forholdt seg til. Jeg kan peke på noe som Stortinget er nødt til å forholde seg til framover når det gjelder investeringer. Og da vil jeg peke på de store investeringene – for det er store investeringer og ikke beskjedne, som representanten Hernæs sa i dag – når det gjelder skytefelt på Østlandet. Der har man altså fra 1997 kalkulert med 700 mill. kr i utgifter, og det er 50 pst. usikkerhet knyttet til disse beregningene. En kan jo bare se på hvilke meldinger vi i dag har fått om byggingen av Rikshospitalet, for å forstå hva slik usikkerhet betyr. Luftfartsverket sier at de må betale 30 000 kr om dagen for å få flyttet flytraseene. Det skal foretas ekspropriasjon, og det skal foretas avbøtende tiltak. I Hedmark denne uka var det et enstemmig fylkesutvalg, der Høyre var med, som sa at avbøtende tiltak kommer til å beløpe seg opp mot 1,6 milliarder kr. Så her blir nok flere nødt til å ta virkeligheten innover seg og prioritere. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-12-04 00:00:00 |
0 | Norsk utenrikspolitikk må ha som hovedansvar å sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det er vår mening at åpne markeder er det beste virkemiddel for å skape økonomisk utvikling. Derfor må det til en kraftig reduksjon av handelsbarrierer og proteksjonistiske tiltak. Ikke bare fattigdom, men også dårlig styresett og korrupsjon, hindrer utvikling i store deler av verden, noe utviklingslandene selv må ta et ansvar for, ved å føre en politikk som gagner samfunnene og legger til rette for vekst og utvikling. Svært mange land er rammet av interne, voldelige konflikter eller konflikter mellom land. Dette utgjør en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse, og det gjør at man må være svært nøye med at hjelp fra andre land ikke havner i urette hender og bidrar til å øke avstanden mellom fattig og rik, eller forlenger en pågående konflikt. Effektiv bistand fra rike land kan bidra positivt, også ved varer og tjenester. Derfor bør det private næringslivets rolle i bistanden styrkes, og de rike landene må gi utviklingslandene bedre markedsadgang, særlig innenfor landbruk og tekstiler. Det er jo liten vits i å sette et land i stand til å produsere eksportvarer, når det ikke er vilje til å kjøpe disse, eller det legges hindringer i veien. Våre utenriksstasjoner bidrar med å være våre øyne og ører ute, og har god kjennskap til landenes behov både for import og eksport, noe som er viktig både for næringslivet og for bistand. Fremskrittspartiet vil framheve viktigheten av at norsk utenrikspolitikk først og fremst må ha som mål å sikre viktige norske interesser, og at dette må gjenspeiles i de prioriteringene som gjøres i departementet og ved våre utenriksstasjoner. Godt organiserte terrornettverk medfører en trussel mot hele den demokratiske verden, derfor må Norge fortsatt sette kampen mot internasjonal terror og kriminalitet høyt på sin dagsorden og i sine prioriteringer. Når det gjelder bistand, er Fremskrittspartiet skeptisk til den rådende strategi i det norske bistandsarbeidet, der en stor del av bistanden kanaliseres gjennom statlige bistandsaktører som NORAD. Jeg vil på ingen måte underkjenne den kompetanse som finnes i Norge på dette området, men mener at den u-hjelpen som skal gis framover, i større grad bør kanaliseres gjennom koordinert internasjonal innsats gjennom FN og ved hjelp av frivillige norske og internasjonale organisasjoner. Det må også i større grad enn i dag stilles krav om måloppnåelse, og det må kunne forventes at man dokumenterer oppnådde resultater. Dette må bli et krav til alle som utøver bistand med offentlige midler, slik at man oppnår størst mulig effektivitet. Der mottakerland av u-hjelp motsetter seg innsyn i hvor hjelpen blir av, eller der mye av hjelpen forsvinner i det statlige fordelingsapparatet, bør det stilles krav om at hjelpen gis direkte til de grupper den er tiltenkt. Det må også settes søkelys på hvordan landet bruker sine egne midler når bistandsland velges. Det endrede forslag, forslag nr. 1, er omdelt i salen og tas herved opp sammen med de øvrige romertall i Fremskrittspartiets forslag, forslag nr. 1, som er inntatt i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2003-12-03 00:00:00 |
1 | Først har jeg lyst til å gi ros til Høyre for det engasjementet de har for asylsøkere, og spesielt for de enslige, mindreårige asylsøkerne. Jeg er helt enig i det Høyre her framførte. Men jeg har to spørsmål til Høyre, og det ene går på næringslivet. Høyre er veldig opptatt av næringslivets rammevilkår, og en viktig del av det i Norge er den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er stor og tung. Den betyr mye for både bedriftene og distriktene. Det har vært et veldig stort engasjement for de 14 kommunene som har fått endret arbeidsgiversone, et veldig stort engasjement. SV har delt det, men vi har syntes at det kanskje har vært litt i overkant, når man vet at hele ordningen med hensyn til resten av det distriktspolitiske virkemiddelet kan stå for fall allerede i 2003. Vi er veldig forundret over at Høyre,som er opptatt av hva slags avgifter næringslivet skal betale, ikke er mer opptatt av å vite hvordan det faktisk kommer til å gå med denne avgiften i framtida, og av at Regjeringa lager et godt opplegg, slik at man kan sikre gode rammevilkår for bedriftene i distriktene framover. Jeg kunne derfor ha lyst til å spørre Erna Solberg om hvorfor de ikke deler SVs bekymring for dette. Så er det en annen sak hvor SV og Høyre har vært veldig på linje, og det er når det gjelder å få bedret lønns- og arbeidsvilkårene for lærere. Men det er veldig mange grupper i offentlig sektor som trenger lønns- og arbeidsvilkår som gjør at man kan greie å rekruttere og beholde folk. Derfor har SV i årets innstilling fremmet et forslag om at vi ønsker en tilsvarende rekrutteringsmelding for kommunal sektor, altså et samarbeid der staten og kommunene lager en rekrutteringsmelding for å sikre at vi faktisk greier å bemanne de reformene vi er enige om. Jeg kunne tenke meg å invitere Høyre til å være medspiller også i denne saken, for rekrutteringsmeldinga for lærere var jo vellykket, for her så man at det var en metode å gjøre det på for å komme fram. Kunne Høyre tenke seg også å se på det når det gjelder de andre viktige stillingene i kommunesektoren? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-05 00:00:00 |
0 | Det var veldig mange momenter på én gang. Jeg har lyst – som jeg har prøvd å gjøre noen ganger de siste tre, fire, fem månedene – å redegjøre for den overordnede politikken på norsk sokkel. Et av de viktige prinsippene, som har ligget til grunn i snart 45 år, er at det ikke er staten som produserer gass på norsk sokkel, eller som tar investeringsbeslutninger, kommersielle beslutninger og tekniske beslutninger på norsk sokkel. Det gjør selskapene. Jeg noterer meg at store, internasjonale energiselskaper – i tillegg til de norske – har vært interessert i feltene som nå blir utlyst i den 23. runden. Det mener jeg er en klar indikasjon på at folk som er mer egnet enn jeg til å gjøre kommersielle beslutninger, mener at det her er mulig å drive lønnsom energiproduksjon i mange tiår framover. | Fremskrittspartiet | 2014-06-05 00:00:00 |
1 | Det er jo en paradoksal situasjon, som jeg tror veldig mange ser: Vi har en rik stat, mange av oss har bedre råd enn på lenge, og så har vi en kommunal armod, der vi ser at forfallet og arbeidsledigheten faktisk og paradoksalt nok øker – i en situasjon der norsk økonomi går bedre enn på mange år. Når man hører Per-Kristian Foss’ svar på de spørsmålene og de utfordringene han får om dette, kan det nesten virke som om han er tilfreds med situasjonen. Det er altså nesten 90 000 mennesker som ikke har fast arbeid. Arbeidsledigheten innenfor offentlig sektor går ikke ned, den går opp i enkelte sektorer. Det er jo dette som er den store utfordringen: Hvis vi ikke er i stand til å skape full sysselsetting i en situasjon der norsk økonomi er bedre enn noensinne, når skal vi da klare å skape full sysselsetting? Derfor må jeg si som en utfordring til Per-Kristian Foss at han må være noe mer offensiv og si at dette skal vi faktisk gjøre noe med, i stedet for den litt tilbakelente stilen at dette ordner seg nok hvis vi bare lar markedet holde på lenge nok. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-04-06 00:00:00 |
1 | Jeg vil overhodet ikke bestride at regjeringens plan var å legge fram denne stortingsmeldingen sist fredag. Det ble jo lenge sagt at vi gjorde dette fordi det kom midt under stafetten i VM. Og så viste det seg at den reelle grunnen var at Terje Riis-Johansen ønsker å bli fylkesordfører i Telemark og lenge har ønsket å gå ut av regjeringen, men ville koble det til dette, og ha lagt fram dette før han var ferdig. Selvsagt var det planen. Men fem dager er ganske lang tid i politikken. Det er full anledning til å korrigere mange ting i en stortingsmelding på fem dager. Jeg skal ikke gå i detalj om hva som ble korrigert i denne. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-09 00:00:00 |
1 | På NATO-toppmøtet i Praha skal NATOs styrke- og kommandostruktur opp til debatt, og det tas sikte på at NATO skal opprette en stående hurtigreaksjonsstyrke på 21 000 mann under NATO-kommando. Det skal også opp på toppmøtet hvilke andre spesialkapasiteter de ulike NATO-landene skal bidra med i framtidige NATO-operasjoner, og samtidig skal det gis klarsignal for utviklingen av et rakettskjold. Samtidig har Norge store uløste oppgaver når det gjelder å kunne verne om ressursene i våre enorme havområder, bl.a. har vi en oljevernberedskap som ikke kan handtere store oljeulykker, og en kystvakt som ikke kan holde alle skip i drift. Mener forsvarsministeren at en hurtigreaksjonsstyrke til bruk i offensive operasjoner hvor som helst i verden er et viktigere satsingsområde for Norge enn å holde høy beredskap i våre egne havområder, bl.a. for å unngå den typen ulykker som vi nå har sett utenfor spanskekysten? Og mener forsvarsministeren at det å utvikle et alliert rakettskjold er den rette veien å gå for å handtere framtidige trusler mot vår sikkerhet? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-11-20 00:00:00 |
1 | Det er ganske interessant å være tilskuer til Høyres hamskifte i velferds- og arbeidspolitikken. De av oss som har hatt gleden av å jobbe med dette temaet i mange år, også under statsråder fra Høyre, kan ikke unngå å legge merke til den store endringen som har skjedd siden Victor Norman var arbeidsminister. For det første Victor Norman gjorde da han ble det, var å gå løs på tiltakene, slik at de ble redusert kraftig på tross av at arbeidsledigheten var høy. Han gikk løs på deler av regelverket, slik at man hindret den skreddersømmen som Høyre tar til orde for, og han hadde i det hele tatt en politikk som var stikk i strid med den stortingsmeldingen som denne regjeringen har lagt fram. Jeg har lyst til å spørre Høyre, som også i sine budsjetter nå friskt salderer med de skatteinntektene som denne regjeringen har tatt inn og gir ut til velferdsgoder, om det er slik at Høyre har sett at deres politikk faktisk var feil, og at den ville gitt mindre velferd, og derfor også ville sørget for at flere ble fattige, flere ble ekskludert, og flere ikke ville greie å komme seg inn i arbeidslivet, noe som er et meget viktig formål? | Sosialistisk Venstreparti | 2007-03-20 00:00:00 |
1 | Jeg skal spørre om noe som vi har diskutert før i denne salen, nemlig helseregionene. Vi bygger jo vår spesialisthelsetjeneste på det regionale prinsipp, nemlig gjennom helseregionene. Bakgrunnen for det er at Norge er et stort og langstrakt land med ulik befolkningssammensetning og ulik bosetningsstruktur, og det regionale prinsippet bidrar til at vi kan bygge ut spesialisthelsetjenesten best mulig i forhold til disse forskjellene. I tillegg bidrar jo også den regionale organiseringen til at vi får en rettferdig og riktig fordeling av ressursene, pengene. Magnussen-utvalget har bidratt til det, og det ligger til grunn. Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle denne ordningen, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, og sentralisere styringen til et sykehusdirektorat. Ser ikke representanten Dåvøy at man da kan slå beina under nettopp det å kunne utvikle en spesialisthelsetjeneste i hele landet på en god måte? | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-14 00:00:00 |
1 | Norge gjør mange ting innenfor dette området. En av de tingene vi gjør, er å bygge allianser. Jeg var, som det ble nevnt her, i Tyskland i går for å komme i kontakt med miljøvernministeren i Tyskland, som nå sitter med formannskapet i EU. I tillegg har vi nær kontakt med mange andre samarbeidspartnere, både miljøvernministeren i Storbritannia og andre enkeltland. I tillegg til disse bilaterale samtalene og den kontakten vi har, er det viktig at Norge bidrar til miljøteknologi, utvikling av teknologi som har betydning for den globale oppvarmingen. Noe jeg er helt sikker på vil ha stor betydning for Norges bidrag, er det vi nå gjør knyttet til Mongstad – utviklingen av en renseteknologi som kan ha betydning både i Norge og i andre land. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-31 00:00:00 |
1 | For å følge opp der Eirin Faldet slapp, kan jeg si at det nå er en enstemmig komite som går inn for at også Aetat skal samarbeide med andre etater i slike prosjekter – ikke bare strategisk, men også med sine virkemidler. Det er faktisk en åpning Stortinget nå har gitt, så da er det opp til statsråden å virkeliggjøre det. Og det håper vi at han gjør. Nå hadde jeg kanskje håpet at representanten Faldet, som er i samferdselskomiteen, hadde snakket om kommuneøkonomi og kollektivtrafikk, for tilskuddene til kollektivtrafikken ligger jo innenfor fylkeskommunens rammebevilgninger. Og jeg skal fortsette litt med det jeg snakket om i stad. Problemet er at vi ikke får noen tilbakemelding, verken i St.prp. nr. 1 eller i kommuneøkonomiproposisjonen, på hvor mye vi får til kollektivtrafikken, hva den koster, om prisene går opp eller ned – altså: Får folk et bedre tilbud eller et dårligere tilbud for de pengene vi legger inn her? Det er altså overhodet ingen tilbakemelding. Og det er et problem, for flertallet sier at de ønsker å styrke kollektivtrafikken, og da bør vi få litt mer begrep om hvordan de pengene vi putter inn, faktisk kommer ut i form av tjenester. Nå vet vi at prisene når det gjelder kollektivtrafikken, øker de fleste stedene, at tilbud legges ned, og at de blir dårligere. Og da velger folk privatbilen, med alle de ulempene som det fører med seg. Så her er vi altså nødt til å ta noen nye grep, og da må vi først og fremst ha kunnskap. Så til slutt en siste bemerkning om bolig. Penger er ikke noe problem, sier statsråden – det er penger nok til å bygge billige boliger. Det er vel penger der, men SV tviler på at det faktisk er penger nok til å gi tilstrekkelig store tilskudd til at boligene blir billige nok, slik at de som har dårlig råd, har råd til å leie eller kjøpe dem, og slik at kommunene har råd til å gå inn i prosjektene og ikke må stille med for stor egenandel. Det er tilskuddsutmålingen som den er nå, for liten til. Så er det litt påfallende, synes vi, at Regjeringa og stortingsflertallet velger å gå inn på eiersida i et selskap som heter IT Fornebu, som burde ha greid seg sjøl. Og hvis de ikke hadde gjort det, så hadde det for så vidt ikke gjort noen ting, for de burde ha livets rett aleine, på egne bein. Men når det gjelder de som vi vet ikke greier seg på egne bein, der går ikke staten inn på eiersida når man ser at det går både vinter og vår og år etter år før noe positivt skjer. Det er aldeles ufattelig for SV at det skal være så stivbeint på de områdene der enkeltmennesket er helt prisgitt at det offentlige faktisk gjør jobben sin, mens når det gjelder de næringsprosjektene som vitterlig burde greie å stå på egne bein, der er staten med, både med penger og på eiersida. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-05 00:00:00 |
0 | La meg bare understreke at i det skriftlige brevet som ble sendt, var formuleringen åpenbart uheldig. Men min statssekretær, som signerte dette brevet, sendte også en mail til de samme, og der var formuleringen mer presis. Der står det at det er gjennom forhandlingene om bymiljøavtalene mellom Oslo og Akershus og staten at det vil være aktuelt å drøfte prioritering av og framdrift for Ahusbanen. Der er vi tydelige – som vi også burde vært i brevet. Vi er allerede i gang med forarbeidet til det å forhandle om bymiljøavtalene. I løpet av 2015 bør denne avtalen være signert. Det er i hvert fall vårt ønske når det gjelder framdrift. Jeg tror at både Oslo og Akershus ønsker det samme. Det er i hvert fall veldig positive signaler vi får fra styrende politikere i de to fylkene. Jeg ser også at en lokalt ser med ny interesse på nettopp disse ordningene. I forrige NTP, som de rød-grønne framla, ble Fornebubanen omtalt som et eventuelt prosjekt. Med oss er det et garantert prosjekt. Staten skal bidra. Jeg er glad for at Bøhler fatter ny optimisme med ny regjering. | Fremskrittspartiet | 2014-10-15 00:00:00 |
0 | Jeg har lyst til å følge opp det samme en gang til. Vi vet at det er stor ledig kapasitet i privat og ideell sektor – akkurat som det selvfølgelig også er noe ledig kapasitet i det offentlige – og rent samfunnsøkonomisk ville det jo være fornuftig å bringe mennesker ut av ventelistekøene og tilbake i arbeid. På den måten sparer vi penger på sosialbudsjettet og andre ting. Når vi vet at vi har denne ledige kapasiteten, bør ikke statsråden være mer offensiv i det brevet som skal gå til helseregionene og si at man ønsker at man skal benytte denne kapasiteten som er i ideell sektor, for det vil samfunnet ha godt av? | Fremskrittspartiet | 2009-11-04 00:00:00 |
1 | Jeg har vært ordfører for den delen av saken som har dreid seg om SIVA, så jeg tenkte jeg skulle gjøre litt rede for de merknadene som komiteen har. Det dreier seg konkret om at Riksrevisjonen bad om innsyn i et notat om framtidig organisering og forvaltning av SIVA, Selskapet for industrivekst. Det ble avslått av departementet, også spørsmålet om innsyn i deler av dokumentet. Og det fremgår av korrespondansen mellom departementet og Riksrevisjonen at man har ulik forståelse av innsynsretten. Departementet viser til at dette dreier seg om et notat med departementets interne overveielser og diskusjoner, og at man ut fra lovtolkninger og praksis ikke har kunnet se at Riksrevisjonen kan kreve slike dokumenter fremlagt. Departementet viser bl.a. til Regjeringens forslag om at Riksrevisjonen ikke skal kunne kreve innsyn i dokumenter fra Regjeringen eller departementene som gir til kjenne overveielser av politisk art. Riksrevisjonen på sin side anfører at det må tilligge revisjonen selv å avgjøre hvilken informasjon man trenger for å utføre de kontrolloppgavene som man er pålagt av Stortinget, og at i praksis har det bare vært regjeringsnotater som har vært unntatt fra dette. Det er en samlet komite som uttaler at man ikke kan se forhold som tilsier at det aktuelle dokumentet ikke burde vært utlevert. Flertallet, dvs. Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, har dertil stilt seg undrende til at departementet bl.a. legger en høringsuttalelse fra Regjeringen til ny lov for Riksrevisjonen til grunn. Flertallet understreker at innsynsretten ikke vil være avklart før ny lov er vedtatt, slik det også har vært påpekt fra andre talere her nå. Det er en samlet komite som på bakgrunn av dette ønsker en redegjørelse fra departementet om hvilke andre saker som Riksrevisjonen har blitt nektet innsyn i, og begrunnelsen for disse avslagene. Komiteen har her ikke samlet seg om en felles formulering, men jeg oppfatter forskjellen mellom merknadene fra flertallet og mindretallet som nyanser. Flertallet sier også at man ønsker klarhet i disse forholdene før utkastet til ny lov for Riksrevisjonen legges fram for Stortinget. Nå har jeg oppfattet det slik at Arbeiderpartiet og Høyre har tatt visse forbehold, eller moderert litt den etter mitt syn nokså klare kritikken som kommer fram i merknadene. SV har for sin del i en merknad sammen med Fremskrittspartiet gått videre og understreket at Riksrevisjonen må ha full frihet til selv å velge hvilke dokumenter som er nødvendige for å oppfylle kontrollfunksjonen. Unntaket har vært, som jeg nevnte, regjeringsnotater. Departementet har anført at man ikke er kjent med uttalelser fra Stortinget som støtter den tolkningen av innsynsretten som Riksrevisjonen legger til grunn. Jeg har ikke oversikt over hva Stortinget har sagt, eventuelt ikke sagt, om dette. Men vi ser det iallfall slik at de til dels enstemmige merknadene fra komiteen i denne saken må oppfattes som en slik uttalelse. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-03-21 00:00:00 |
0 | Det var SV-representantens innlegg som fikk meg til å reagere litt, og det er det jeg i utgangspunktet vil kommentere. Jeg merket meg at etter SVs syn bør vi ikke ha fjernsynsreklame for politiske syn, fordi det kan villede mottakeren, og fordi noen har mer penger enn andre. Den samme begrunnelsen kunne man også brukt for å forby all reklame, og det er kanskje det som er SVs mål: Vi kan ikke la RIMI få reklamere på tv fordi Kiwi ikke har så mye penger, og vi kan ikke la Coca-Cola få reklamere, fordi en del av reklamen muligens kan villede noen mottakere til å tro at man blir overlykkelig og får et fantastisk liv bare man kjøper en flaske Coca-Cola. En annen ting som jeg reagerte på i SVs innlegg, var at man kategorisk slo fast at et slikt forbud ikke var i strid med Grunnloven. Nå er det nytt for meg at SVs representant May Hansen er grunnlovsjurist og ekspert på det området. Men det står vitterlig i proposisjonen at det er strid blant de lærde grunnlovsjurister om hvorvidt dette forslaget er i strid med Grunnloven. Slik sett er det noen jurister som mener at det er det, og noen som mener at det ikke er det. Men vi er altså i den heldige situasjon at vi har May Hansens kunnskaper på dette område. Det vi diskuterer, er begrensninger i ytringsfriheten. Noen mener at om man har begrensninger i ytringsfriheten, har man ikke ytringsfrihet, men en begrenset rett til ytring – begrenset av hva det politiske flertall vil tillate. Det politiske flertallet består i dette tilfellet av SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg merket meg at representanten for Senterpartiet hevdet at vi ville regulere dette ved å pålegge tv-selskapene å fordele tid til de ulike partiene osv. Når jeg tok frem dette som eksempel, var det fordi man har gjort dette i andre land. Jeg sa ingen ting om hva vi faktisk ønsker, og hvordan dette bør organiseres i Norge. Avslutningsvis: I Venstres innlegg ble det påpekt at man har en stadig sammensmelting av teknologiene. Da blir det et paradoks når vi kan se tv-reklame på bredbånd på nettet. Og jeg har aldri egentlig forstått dette at når man driver valgkamp, så kan man kjøpe reklame på nettet, man kan kjøpe helsider i avisen, man kan kjøpe masse tid i lokalradioen, mens det å kjøpe litt reklametid i en lokal tv-stasjon skal være forbudt. Det har jeg vanskelig for å forstå. | Fremskrittspartiet | 2006-11-30 00:00:00 |
1 | Det er for så vidt noko me har diskutert tidlegare som eg ønskjer å utfordra Venstre på, nemleg det at Venstre var med i Bondevik I og trakk seg frå regjeringa då ho gjekk av fordi Høgre og Arbeidarpartiet pressa fram ei løysing som gjorde at det kunne byggjast sterkt forureinande gasskraftverk. Nå viser det seg at Venstre, som nå sit i regjering – nokon har gjerne gløymt det – er med på eit løp som betyr at dei vil vera med og statssubsidiera eit gasskraftverk som slepper ut 0,9 mill. tonn CO2. Samtidig vil Venstre vera med på å byggja ut Snøhvit i eit sårbart område for bl.a. fisket. I valkampen hørte me ein del om Venstre som miljøparti. Eg må jo seia at det miljøalibiet blir temmeleg ruste når dei nå er med på det dei er med på i denne regjeringa. Så spørsmålet til Venstre er: Er det nå blitt god miljøpolitikk å byggja eit sterkt forureinande gasskraftverk som slepper ut 0,9 millionar tonn CO2? Siste spørsmålet går på Aksjon Jærvassdraget. Venstre har stått på for at dette dugnadsprosjektet skal få dei nøvendige midlane i eitt år til. Venstre kuttar nå dette. Har representanten ei god grunngjeving for det? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-12-07 00:00:00 |
1 | Representanten Hagesæter set lyset på ei viktig og aktuell problemstilling, som eg er glad for å kunne svare på. Miljøverndepartementet held på med ein gjennomgang av heile motsegnsystemet i plan- og bygningslova og ser på moglegheita for eit meir effektivt system. Talet på motsegner er éin av faktorane som har kome fram i debatten, om korleis vi kan finne målretta tiltak for å få betre og raskare planprosessar. Tala og statistikken ein viser til i spørsmålet frå representanten Hagesæter, er innhenta gjennom KOSTRA-systemet og viser delen motsegner som er fremja til reguleringsplanar frå dei ulike fylka i åra 2004–2011. Ettersom fylkesmennene har kompetanse etter plan- og bygningslova til å fremje motsegner til fleire ulike fagtema, er det rimeleg at det er noko variasjon mellom dei ulike fylka når det gjeld talet på motsegner. Tema som ligg til fylkesmennene sine fagområde er bl.a. forureiningssaker som støy og vasskvalitet, naturmangfald, friluftsliv, samordna areal- og transportplanlegging, kjøpesenterpolitikk og jord- og skogbruk. Vilkåra for å fremje motsegn er at planen strir mot nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til det enkelte fagområde. Det er to grunnar til at Fylkesmannen i Buskerud skil seg ut med mange motsegner – samanlikna med dei andre fylka – som vi kan identifisere som tydelege og forklarande. For det første har Buskerud langt fleire hytteprosjekt i fjellet enn dei fleste andre fylke. Det skjer ofte i administrativt sett små fjellkommunar med store areal, kor det er til dels mangelfulle planar når det gjeld lovpålagde utredningstema som snaufjellandskap, friluftsliv, inngrepsfrie område, villrein og anna naturmangfald. Kunnskapen om ulike verdiar er varierande i fjellområda, og det vil derfor kome fram ny kunnskap i samanheng med utarbeidinga av reguleringsplanar. For det andre følgjer Fylkesmannen i Buskerud opp temaet «støy» i tråd med føringane i det årlege embetsoppdraget. Ikkje alle fylkesmennene har kapasitet til å følgje opp dette temaet like godt. Støy er ei stor belastning for mange menneske i landet, og det er utarbeidd ein nasjonal handlingsplan mot støy. Arealplanlegginga er eit viktig punkt, og det er derfor positivt at Fylkesmannen aktivt følgjer opp støyproblematikken. Situasjonen i Buskerud er òg den at det er ein kommune med store areal, avgrensa plankompetanse i enkelte av dei og ofte litt detaljerte kommuneplanar, mens planlegginga i Oslo og Akershus er prega av ein langt betre plankompetanse, betre registrering av verdiar og meir detaljerte kommuneplanar. Det forklarar delvis dei store forskjellane i talet på motsegner, men det kan ikkje forklare alt. Det er òg andre betydelege forskjellar mellom enkeltfylke, som representanten Hagesæter var inne på i sitt innlegg, som ikkje stemmer med dette bildet. For eksempel er Sogn og Fjordane òg eit fylke med mange ganske små kommunar, som kan ha nokre av dei same utfordringane, om enn ikkje det same hyttepresset i alle områda. Og viss ein samanliknar Oslo og Akershus med andre befolkningstette område, kommer Oslo og Akershus spesielt godt ut, òg samanlikna med fylke som Rogaland, Hordaland eller Sør-Trøndelag. Derfor er det òg gode grunnar til å sjå på kva det er ein kan strekkje seg etter i dei fylka som har ein høg del motsegner, men òg det motsette: Kva vert gjort godt og riktig, og som får planprosessar til å fungere, der delen motsegner er spesielt låg? Eg skal også nemne at Fylkesmannen i Buskerud viser til at det er ein markant nedgang i talet på motsegner frå 2011 til 2012. I 2011 var det motsegner til ca. 40 pst. av reguleringsplanane, mens det sank til 25 pst. i 2012. Det skuldast ifølgje Fylkesmannen at kommunane no i større grad tar vare på nasjonal politikk i sine planar. Tala ein viser til i interpellasjonen, har kome fram som ein del av motsegnsprosjektet, som eg har sett i gang i departementet og i regjeringa. Her får vi fram kunnskap om både plan- og motsegnspraksis og andre variasjonar som gjev grunnlag for målretta tiltak framover. Eg er opptatt av at vi skal klare å redusere talet på motsegner, gjennom både betre samordning og meir kunnskapsbasert planlegging. La meg i slutten av innlegget seie nokre ord om dei viktigaste temaa eller rettesnorene eg har i det arbeidet: For det første er det viktig at motførestillingar kjem tidleg, dvs. at motsegner kjem tidleg i prosessen, og at det er tidleg involvering i prosessen frå dei instansane som kan tenkjast å fremje motsegner. I dag er det faktisk eit veldig tydeleg lovkrav om at ein skal delta tidleg i prosessen for å kunne fremje motsegn, og det er viktig at vi sørgjer for at det skjer i realiteten, og at motsegner kjem tidleg i prosessen. Eg trur dei fleste vil vere einige i at vi kan kjenne det igjen frå vårt eige arbeid: Motførestillingar som kjem opp tidleg, synest vi kan vere ålreite og til og med bra å få inn, men når nokon kjem med noko heilt i siste sving, kan det ofte skape støy, irritasjon og problem for planlegging. Det andre temaet er samordning. Vi har varsla eit forsøksprosjekt i nokre fylke med det. Det vil vere viktig, og i tillegg ser vi no vidare på om det kan vere ei retning å gå i meir generelt, i tillegg til dei forsøksprosjekta vi skal gjennomføre no framover. For det tredje er det viktig, som rapporten som KS bestilte, viser, og som det vart referert frå her oppe, at når det fremjast motsegn, skal det vere når det er nødvendig. Det kan derfor vere viktig å sikre god dokumentasjon og vise til grunnlaget for ei motsegn, slik at det går tydeleg fram at det er i tråd med lovverket og dei føringane som nasjonale myndigheiter legg, når det vert fremja ei motsegn. For det fjerde vil vi i arbeidet med dette vurdere om det bør innførast fristar på dei ulike nivåa i forvaltinga, frå kommune og heilt opp til Miljøverndepartementet, for å sikre ei føreseieleg og så rask som mogleg saksbehandling. Då vil eg presisere at rask saksbehandling er viktig, men god saksbehandling er òg viktig. Så eg trur eit fornuftig prinsipp kan vere «så raskt som mogleg», men at ein må bruke den tida som er nødvendig for å sikre ei trygg og god saksbehandling. Men vi vurderer altså spørsmålet om fristar. For det femte er det, som representanten Hagesæter på ein god måte får fram i interpellasjonen sin, viktig òg å sjå på praksis. Og god praksis er ikkje noko ein kan vedta. Men som ein del av dette arbeidet vil det i åra framover vere nødvendig å sjå på om det i nokre fylke kan skje ei forbetring, medan det er nokre fylke som får det til. Og det eg ser i mitt arbeid, er at ikkje berre er det store variasjonar i talet på motsegner, det er òg store variasjonar i kor god dialogen er mellom den enkelte fylkesmann og kommunane i fylket. Det er ingen tvil om at òg arbeidsmåten overfor kommunane varierer mellom dei enkelte embeta, og at det er ting å hente på å vurdere praksisen nærare. Heilt til slutt: Det som vi i alle fall kan seie heilt sikkert, er at når kommunar har godt planarbeid, systematisk oversikt over og kunnskap om sin eigen kommune og tek omsyn til det i sitt planarbeid, er det ein sikker måte å halde talet på motsegner nede på. Om ein i tillegg har god dialog med dei instansane som fremjar motsegner, eller som kan tenkje seg å gjere det, bidreg det òg til å avgrense talet på motsegner og sikre godt planarbeid i kommunane. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-03 00:00:00 |
0 | Også Fremskrittspartiet mener det er en offentlig oppgave å ivareta utdanning, opplæring og forskjellige fasetter av det. Vi kan diskutere i en del tilfeller hvem som skal utføre dette, men det er i hvert fall en offentlig oppgave å ivareta at Norge befinner seg på et høyt nivå på dette området. Og så kommer denne påstanden om subsidiering igjen. Fremskrittspartiet liker ikke å subsidiere – og det går vi ikke inn for i dette tilfellet, heller. Det er jo EØS-regelverket som skal følges, det skal være en kommisjon med uavhengige takstmenn – hvis vi nå kan følge den fremgangsmåten. Det får vi jo se framover, i og med at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i går la fram en betenkning utført av et advokatfirma. Jeg setter også et spørsmålstegn ved at den kommer dagen før vi skal fatte et vedtak her i Stortinget, når disse føringene fra et politisk flertall og spørsmålet om å legge statlige verdier og eiendommer inn i et selskap har ligget der helt siden vi behandlet IT-meldingen. Jeg syns faktisk det går på seriøsiteten løs i departementet når man slipper den informasjonen ut dagen før det skal fattes et vedtak. Det kan sies mye om det arbeidet som er gjort der – jeg har alt fått jurister til å se på det – men det får vi komme tilbake til senere, for det rekker vi ikke her i en slik replikkveksling. Så jeg vil si det klinkende klart: Fremskrittspartiet er imot subsidiering, det er ikke tillatt etter EØS-regelverket. Hvordan skulle vi få subsidiert dette – og forholde oss til internasjonale lover og regler? | Fremskrittspartiet | 1999-02-25 00:00:00 |
1 | Venstre skal ha honnør for forslaget om å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, men baksida av medaljen er ikke så ærerik, for Venstre foreslår faktisk å kutte hjelpen til verdens fattigste med 34 mill. kr, samtidig som partiet ikke følger Regjeringa fullt ut når det gjelder å dra inn mer fra norske rikinger. Venstre vil kutte hjelpen til Latin-Amerika, med den merkelige begrunnelsen at det vil svekke fattigdomsorienteringa, men faktum er jo at fattigdommen er skrikende og miljøutfordringene formidable i flere latinamerikanske land. Budsjettet har en klar profil også i forhold til Latin-Amerika – sosial utvikling, miljøretta tiltak, biologisk mangfold, bærekraftig og demokratisk bruk av naturressurser, støtte til urfolk og til fattige kvinner. Så spørsmålet mitt er: Er det sånn at det er urfolk, biologisk mangfold, fattige kvinner og arbeidere i Latin-Amerika som skal betale for det veldig gode forslaget om å ta imot flere kvoteflyktninger? | Sosialistisk Venstreparti | 2007-11-27 00:00:00 |
1 | Når eg høyrer spørsmålet, kjem eg til å tenkje på ein stor amerikanar som ein gong har sagt at der alle tenkjer likt, er det ingen som tenkjer nytt. Så det at det er diskusjon i ei regjering, er sunt for at vi skal få innovasjon, som representanten veldig ofte snakkar mykje om. Når det gjeld pelsdyr, er vårt standpunkt veldig kjent, og kva som kjem i meldinga, vil tida vise. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-16 00:00:00 |
0 | En tidligere statsrådkollega av statsråden har uttalt at hvert nedlagt bruk er et nederlag. I årene fra 2005, mens den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, har det faktisk blitt nedlagt flere landbruk rundt omkring i det ganske land, enn noen gang tidligere i norsk historie. Det nedlegges tre bruk om dagen og 21 i uken med denne regjeringen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden fornøyd med utviklingen? Ser ikke statsråden at den politikken man har ført, har spilt falitt? | Fremskrittspartiet | 2013-06-19 00:00:00 |
1 | Bare en kort kommentar. Når disse lønnsjusteringene blir behandlet i Stortinget, er det alltid tilrådd av Regjeringen at man skal ha full dekning for lønnsoppgjøret. Og Stortinget slutter seg alltid enstemmig til, det er aldri en kommentar til det. Jeg bare minner om det. Før i dag har vi diskutert kommuneøkonomien. Der foregår det ikke like greit, der er det problemer både med å finne dekning for de lønnsoppgjørene som staten forhandler fram sjøl for lærerne, og ikke minst for de nødvendige lønnsøkningene som kommer som følge av de forhandlingene som føres i kommunesektoren. Det er et stort behov for å få en god lønns- og arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor generelt, for vi står overfor et stort behov med hensyn til å rekruttere og beholde kvalifiserte og dyktige fagfolk. Jeg vil bare minne om det. Jeg går sjølsagt inn for innstillingen, men jeg må si at denne forskjellsbehandlingen liker jeg svært dårlig. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-06-15 00:00:00 |
0 | Grunnen til at eg tok ordet, var at Jan Sahl gjorde seg skuldig i to feil. For det første gjaldt det ikkje replikkordskiftet med Anita Apelthun Sæle, det var med Magnhild Meltveit Kleppa. Det andre er – og det er jo vesentleg – at dersom pasienten er frisk, treng han ikkje medisin. Og dersom ein gir ein pasient som er frisk, medisin, vil han faktisk bli avhengig. Det er det som er clouet ved vår politikk, for vi meiner at å tømme distrikta for verdiskapinga gjennom høge skattar og avgifter som blir trekte inn til Oslo, for så å bli administrert via byråkratar, med kva det kostar, for så å bli delte ut igjen til distrikta, det er å gi medisin. I staden seier Framstegspartiet: Lat verdiane få bli der dei blir skapte! Lat dei der ute som skapar verdiane, få moglegheita til å skape nye verdiar og bruke midlane, og lat storsamfunnet vere med og legge til rette for infrastruktur! Då får du ein frisk pasient som ikkje treng medisin. Og når vi veit at 60 pst. av verdiskapinga går føre seg langs kysten vår, eksklusive oljenæringa, då skjønar ikkje eg kvifor vi skal bruke denne forma for politikk. Det er riktig som Einar Johansen påpeikte, at Framstegspartiet ikkje har ein særskild distriktspolitikk. Nei, men vi har ein politikk som også er tilpassa distrikta, for gjennom vår politikk vil distrikta få moglegheit til å blomstre og bløme. På den måten kan vi få oppegåande distrikt, på den måten kan vi no legge til rette for distriktsnæringa og kanskje den framtidsnæringa vi ser, den næringa som skal overta etter oljealderen, nemleg havbruk i stor og vid forstand, som kan gi oss verdiar til kanskje 250 milliardar kr i året. Men dersom vi ikkje legg forholda til rette for dette no, øydelegg vi den moglegheita vi har. Og dersom vi då skal halde på og pøse inn overføringar – som jo er pengar som er skapte ute i distriktet – kvifor kan dei ikkje få vere igjen der ute, slik at distrikta får moglegheita til å bløme og blomstre og hente kompetanse og gjere det attraktivt å bu og drive der ute? Det er klart at dersom vi skal ha ein fiskeripolitikk som den SV står for, ja, då skuslar vi det bort. Einar Johansen har jo rett i at SV viser at dei ikkje har greie på dette og kunnskap om kor dei skal ta ressursane frå. Så vil eg til slutt ta frå representanten Meltveit Kleppa den gleda at Arbeidarpartiet kan distansere seg frå Framstegspartiet ved å stemme for forslag nr. 1. Det klarer dei ikkje, for det har Framstegspartiet tenkt å gjere sjølv, så dermed er ikkje det så lett. | Fremskrittspartiet | 2001-06-11 00:00:00 |
1 | Eg får vel seie meg svært fornøgd med at Framstegspartiet vil støtte SV sitt subsidiære forslag tertiært! Det seier vel noko om kor vanskeleg det har vore å få noko som helst ut av denne saka. Eg tek ordet berre for å gjere greie for ei lita endring som er gjord i forslaget vårt. Det er i setninga som lyder: «Stortinget ber Regjeringa opprette et fond som skal gå til …» Der har vi gjort ei endring, og forslaget lyder då: «Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til» osv. Dette berre for å gje Regjeringa litt hjelp i utarbeidinga av meir konkrete og detaljerte vilkår. Eg vil også gjere merksam på at det forslaget som ligg på bordet, har ein verknad for 2003 rekna til 130 mill. kr i forhold til dei tala som departementet har lagt på bordet. Det vil altså bli eit netto provenytap på 130 mill. kr ved utvidinga av nettolønnsordninga til offshore, herunder bøylelastarar og supplybåtar. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-27 00:00:00 |
0 | Jeg skulle ønske Arbeiderpartiet kunne bestemme seg. Enten får de sterkt kritisere oss fordi vi kutter altfor mye, og kutter og kutter og kutter, eller de får kritisere oss for at vi er rause med bruk av oljepenger. Men nå gjør de altså begge deler, og det henger ikke noe særlig på greip. Det er riktig at vi vil ha en dramatisk omlegging av landbrukspolitikken. Hvorfor skal vi, når det er mangel på arbeidskraft, bruke altfor mange mennesker i den sektoren? Vi følger opp det som Regjeringen selv sier, vi må bruke ressursene, menneskene, der de er nødvendig, og vi har overfull sysselsetting i landbruket. Det vet alle. Selv Senterpartiet innrømmer at vi kunne produsere like mye mat med en tredjedel så mange årsverk som i dag. Når det gjelder kommunene og kommuneøkonomien generelt, styrker vi kommunesektoren med opp mot 6 milliarder kr, fordi kommunene også har utgifter ved at de må kjøpe varer og tjenester. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at prisene vil være 5 pst. lavere i forhold til Regjeringens forslag. Da får kommunene mer for pengene. Det samme gjelder utviklingen når det gjelder kostnadene ved fremtidige lønnsoppgjør. Våre skattelettelser medfører at de ikke får så høye rammer, uten at det går ut over de enkelte. Så vi har jo styrket kommunesektoren som sådan. Så jeg skjønner ærlig talt ikke Arbeiderpartiets kritikk. Ser de ikke denne sammenhengen, at når prisene går ned, får man også mer i kommunene? Alt dette står i innstillingen. I tillegg vet Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag om at eldreomsorgen, helsevesenet og utdanningssektoren skal finansieres direkte fra staten etter en innsatsbasert finansieringstenkning – som vi delvis har fått ved sykehusene. Vi styrker kommunenes økonomi, istedenfor det Arbeiderpartiet vet at de forteller eventyrhistorier om. | Fremskrittspartiet | 2000-11-28 00:00:00 |
1 | Eg har eit spørsmål til kulturministeren. At kvalitet kostar, er ein av dei tinga livet har lært meg, òg åra i politikken. Kvalitet kostar i helse, i samferdsel, i utdanning – på alle område, òg i kulturlivet. Vi har no ein kulturminister som har gjort eit særleg poeng av å snakke ned kor viktig pengar er for kulturfeltet. Ho var jublande glad for eit kulturbudsjett der ho måtte ta ein betydeleg reduksjon frå det raud-grøne budsjettet – etter budsjettkonferansen – som eit av svært få felt. Ho poengterer t.d. i kulturdebatten: «Jeg mener at et ensidig fokus på tilskuddsnivået gjennom mange år har fjernet oppmerksomheten fra innhold og kvalitet i den offentlige kulturdebatten.» Det er kulturkutt, men samtidig ei fridomsreform. I Aftenposten har kulturministeren sagt at ho skal «sette kulturlivet fri fra konkrete føringer og innholdsmessige ønsker fra rikspolitikernes side». Eg meiner dette er å snu det på hovudet. Eg kjenner rett og slett ingen kunstnarar eller kulturinstitusjonar som har vorte ufrie av å få meir pengar dei siste åtta åra. Derimot trur eg dei elevane som ikkje har fått plass på kulturskulen fordi dei manglar ressursar, eller dei kulturinstitusjonane som ikkje får tilby det mangfaldet av oppsetjingar som brukarane deira ønskjer, kanskje kan snakke om ufridom. Mitt spørsmål til kulturministeren er ganske enkelt: Korleis skal kulturlivet verte meir fritt ved at det får mindre pengar? Kan ho gje eit eksempel på ein kunstnar eller ein kulturinstitusjon som har opplevd aukande ufridom på grunn av den raud-grøne kulturpolitikken? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-01-08 00:00:00 |
0 | Jeg hadde ikke tenkt å ta replikk på våre budsjettkamerater, men representanten provoserte meg en smule. Han hevdet nemlig at Fremskrittspartiet, med et kutt på 500 mill. kr, ville rasere kulturtiltak. Jeg vil gjerne spørre representanten Thommessen om hvor han har det fra. Det vi nemlig sier i vårt budsjett, er at vi må tenke nytt. Vi utfordrer faktisk hele Kultur-Norge til å tenke nytt og annerledes. Synes Høyre det er greit at man ikke tenker nytt, at man går i det sporet man har gått i, og far har gått før en? Hvor fritt og uavhengig blir kulturlivet når staten finansierer det meste? | Fremskrittspartiet | 2004-12-14 00:00:00 |
0 | La meg først takke for tilgivelsen for tjuvstarten. Vi har hatt et visst inntrykk av at vi får flertall for hoveddelene av den proposisjonen vi har lagt frem. Det betyr at vi har hatt god tid til å forberede oss. Slik sett er vi godt i gang med det arbeidet som skal igangsettes. Det er også Politidirektoratet veldig godt rustet til. Når det gjelder kultur og ledelse, er det en utrolig viktig diskusjon, men det er også en diskusjon som vi må passe på ikke blir forenklet, på den måten at en later som om ingenting har skjedd. Etter at Gjørv-kommisjonen fremla sin innstilling, er det gjennomført et stort arbeid på ledelse, kultur og holdninger i Justis- og beredskapsdepartementet og i Politidirektoratet. Gjennom endringsprogrammet har det skjedd mye, men det er fortsatt veldig mye som gjenstår. Det er mange måter å engasjere seg i debatter om dette på. Det handler om forskning. Det handler om at det har sterkt fokus i Politidirektoratet, i kommunikasjonen med politimestrene og hos politimestrene i linjen nedover. Det handler om at det er godt samarbeid mellom de ulike politimestrene og fagforeningene og å sikre at man har en bredde i tilnærmingen til ledelse, kultur og holdninger. Jeg er enig i representantens vurderinger av hva som skal til for at vi skal si at vi har lyktes med det. Da er det mindsettet som må endres. Jeg er ikke helt sikker på om stortingsmeldinger endrer dette mindsettet. | Fremskrittspartiet | 2015-06-10 00:00:00 |
0 | Representanten Kvifte Andresen snakket veldig varmt om likestilling, og at likestilling var en av de sakene som gjorde at hun engasjerte seg i politikken. Men av og til lurer jeg på om likestilling for SV bare gjelder kvinner, og ikke menn. I dag er det slik at menn etter samlivsbrudd og i forbindelse med samvær og omsorg ofte blir diskriminert i forhold til kvinner. Når det gjelder foreldrepermisjonen og fedrekvoten, som har vært viktig for SV å få inn, ser vi at far ikke har selvstendig opptjeningsrett. Da vi fikk budsjettet i år, der regjeringen legger opp til å øke fedrekvoten til 14 uker, var Fremskrittspartiet litt skuffet over at man ikke heller hadde funnet plass til å gi far selvstendig opptjeningsrett. For det er for få fedre som i dag har selvstendig opptjeningsrett. Så mitt spørsmål blir: Er representanten enig at far burde fått selvstendig opptjeningsrett? | Fremskrittspartiet | 2012-12-13 00:00:00 |
0 | Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig, men jeg har lyst til å få svar på to spørsmål vi har stilt. Det ene spørsmålet er til statsråden, for han svarte ikke på spørsmålet mitt i replikken. Vet statsråden hvor mye frivillige miljøvernorganisasjoner totalt får over statsbudsjettet, ikke bare fra Miljøverndepartementet, men også de andre departementene? Det vil jeg gjerne at statsråden kommer opp og svarer på nå. Er svaret ja, vil jeg gjerne ha en oversikt over det – ikke akkurat i salen her, men få det tilsendt. Spørsmål 2 går til Arbeiderpartiet. I går stemte Arbeiderpartiet imot følgende forslag som vi fremmet: «Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk industri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagasser som man har i andre land innen EØS-området.» I dag er Arbeiderpartiet med på et likelydende forslag fra Fremskrittspartiet. Kan Arbeiderpartiet forklare meg hvorfor man er imot den ene dagen og for neste dag? | Fremskrittspartiet | 2004-12-09 00:00:00 |
1 | I denne saken, som i den forrige saken, er SV en del av flertallet i komiteen, og for å spare litt taletid vil jeg vise til saksordfører Lånkes grundige innledning og også Froyns beskrivelser, som jeg stort sett kan slutte meg til. Jeg vil samtidig benytte sjansen til å rose saksordfører Ola T. Lånke både for denne saken og de forrige sakene, for en god prosess i viktige og omfattende saker. Ideen om utviklingen av Bjørvika er spennende. Det ligger an til å bli et kjempeløft for å få utviklet et område i hovedstaden som lenge har vært forsømt. Det ligger nå an til at mange gode krefter drar i samme retning. Det var her Norges hovedstad var lokalisert for rundt 1000 år siden. Etter hvert som veier og kryss er fjernet, har ruinene av Middelalderbyen også kommet til syne, og Middelalderparken er etablert som et flott område for rekreasjon, kulturarrangementer og festivaler. Slik sett er området en flott og naturlig plass for et monumentalbygg som den nye operaen. Planen for senketunnel er, slik jeg ser det, en forutsetning både for plassering av Operaen og videreutvikling av Bjørvika som bydel. Det er derfor avgjørende og positivt at senketunnelen nå kan bli en realitet som et spleiselag mellom stat, kommune og brukere. Det er også flott med den brede enigheten og forståelsen det er for nettopp dette prosjektet i komiteen. Bjørvika er så langt mulighetenes bydel. Som vanlig er det mange forskjellige interesser og meninger knyttet til et slikt prosjekt. Fra SVs side hadde det vært ønskelig med kommunen som en tung partner i prosjektet, ikke minst med tanke på en helhetlig utvikling av området. Jeg er kritisk til en selskapsstruktur som vil gi private investorer for stor innflytelse. Når det likevel ikke er blitt slik, mener vi det er viktig at kommunen bruker sin reguleringsmyndighet, rekkefølgebestemmelser og andre virkemidler de har, for å styre den videre utviklingen. Fra SVs side ønsker vi oss en bydel med høy andel boliger – og i denne sammenheng snakker vi ikke nødvendigvis om høye boliger – og løsninger som setter miljøet i fokus. Det er også viktig at standard og utforming ikke blir slik at det bare er de med mest penger som kan innta denne bydelen, slik vi f.eks. så ved utviklingen av Aker Brygge. Et annet SV-krav i denne sammenhengen er at en andel rimelige utleieboliger tas inn som moment i forhandlingene. Det er viktig at de som nå skal ta beslutninger i forbindelse med utviklingen av Bjørvika som bydel, tar hensyn til Operaen og Middelalderparken som premisser for utviklingen av bydelen. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-06-17 00:00:00 |
0 | Det var interessant å høre statsrådens refleksjoner over utlendingers møte med Norge. Det er mange utlendinger som i hvert fall jeg har vært i kontakt med, som får lov til å kjøre rundt på de dårlige norske veiene, og som spør om når de kommer inn på den gode motorveien eller på europaveien. Jeg har da måttet fortelle at de har kjørt på europaveien i flere timer, så de opplever det kanskje ikke akkurat like glamorøst som de eksemplene som statsråden viste til. Men jeg har lyst til å utfordre statsråden på det hun sa fra talerstolen, at man ikke ønsket en egen melding om sjøtransporten fordi man ønsker ikke å gå inn og diskutere veldig mye oljevernberedskap, og man ønsker ikke å gå inn og diskutere slepebåtberedskap, som er viktig for mange av havnene langs kysten på Sørlandet, hvor man altså ikke har en tilfredsstillende slepebåtberedskap. Spørsmålet blir jo da: Når har statsråden tenkt å diskutere disse viktige problemstillingene når man ikke vil diskutere dem i Nasjonal transportplan? | Fremskrittspartiet | 2009-06-11 00:00:00 |
1 | Samtidig som vi daglig gleder oss over vitaliteten og suksessene innen norsk film, ser vi skyene i bakgrunnen. Det har vært et tema i debatten før i dag, og jeg har ikke lyst til å slippe det helt ennå. Det går mot at staten skal selge sine aksjer i Norsk filmstudio. Det tragiske i denne sammenhengen er at Arbeiderpartiet stiller opp som garantist for at dette faktisk skjer. Miljøet selv sier at et salg med stor sannsynlighet vil føre til nedleggelse. Det er investert hundretalls millioner på Jar, og miljøet vil vanskelig kunne bygges opp igjen. Ingenting skulle glede meg mer enn at disse skyene ikke slipper det de skjuler. Hva slags sikkerhet har statsråden for at filmstudioet på Jar vil leve videre? Mener statsråden at det i Norge, i motsetning til i andre land med langt flere årlige filmproduksjoner, eksisterer miljøer som kan overta driften av Norsk Filmstudio? Har statsråden en plan B? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-11 00:00:00 |
1 | Jeg må vel tillate meg å starte med å si at maken til flåseri fra en finansminister som det i forrige ordskifte er det ikke ofte man hører, heldigvis. Men la meg komme til spørsmålet – det er også til finansministeren: Regjeringen anslår i prognosene for revidert budsjett en vekst i offentlig sektor for neste år på 1 pst., som er veldig lavt. Det er langt under prognosen for prisstigning neste år. Veksten i privat sektor skulle ha vært tre ganger så høy. Det vil bety at vi til neste år vil se et forsterket bilde av det vi har sett nå og gjennom flere år, nemlig at offentlig sektor taper på bekostning av privat forbruk. Det vil bety at skolene, barnehagene, eldreomsorgen, pensjonistene, alle sammen, vil oppleve den samme smalhans til neste år som det vi opplever nå. Prognosen er altså 1 pst. 1 pst. vekst i offentlig sektor er i realiteten en nedgang i offentlig forbruk på viktige velferdsområder. Det som da er min utfordring til finansministeren, er: Er han fornøyd med det? Mener han at 1 pst. vekst, som da i realiteten ikke er vekst i offentlig sektor, er noe Høyre-regjeringen kan være tilfreds med? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-05-18 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Omstilling er helt naturlig. At bedrifter blir nedlagt, er også helt naturlig. Det er jo slik næringslivet skal fungere. Når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften, var det et enstemmig storting som utøvde press på både den forrige regjeringen og denne regjeringen for å få til løsninger som var forenlige med EØS-avtalen og ble godkjent av ESA. Jeg tror det er mange som skal få lov til å dele æren. Når det gjelder omstillingsloven, vil jeg stille spørsmålet: Hvor mange av disse bedriftene hadde man unngått å legge ned dersom omstillingsloven var gjort gjeldende? | Fremskrittspartiet | 2008-02-13 00:00:00 |
1 | Tradisjonelt har bistand gått frå velgjerd til statleg bistand til det vi no meir kallar for utviklingspolitikk. Eg er veldig glad for at også Kristeleg Folkeparti stressar at miljø og klima er viktig og bør inn i denne politikken, samtidig som Kristeleg Folkeparti er god til å problematisere den tradisjonelle bistanden, at det kan vere eit misforhold mellom tradisjonell bistand og det nye som kjem. Men det er jo i opposisjon ein er som mest kreativ – i alle fall veit eg litt om det. Kva slags idear har Kristeleg Folkeparti hanka opp når det f.eks. gjeld å skaffe meir pengar til dei nye utviklingspolitikkområda som miljø og klima, slik at det ikkje skal bli til ulempe for dei meir tradisjonelle områda som landbruk og fattigdomsbekjemping? Vi veit alle saman at vi brukar i verda ca. 1 000 milliardar dollar på våpen, 300 milliardar dollar på eksportsubsidiar, og så er det smular til bistand: 50 milliardar dollar. Kvar ser Kristeleg Folkeparti for seg at vi kan hente meir pengar til dette med klima- og miljøspørsmål? | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-05 00:00:00 |
0 | I replikkordskiftet tidligere i denne debatten klargjorde Øystein Djupedal, sakens ordfører, at han personlig mener at folkeavstemningsresultatet skal legges til grunn, og at han vil føle seg forpliktet til å følge det. Så vidt jeg forstår, er dette også nedfelt i Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram, slik at med mindre SVs representanter på nominasjonsmøtet reserverer seg mot denne delen av arbeidsprogrammet, vil samtlige SV-representanter i neste stortingsperiode hvor det eventuelt kommer på tale at Norge fremforhandler en avtale med en internasjonal sammenslutning eller organisasjon som medfører suverenitetsavståelse, under en ratifiseringsprosess i Stortinget stemme i samsvar med flertallet i folkeavstemningen. Er det riktig oppfattet? Er det SVs posisjon at alle SVs representanter vil akseptere folkeavstemningsresultatet, med mindre de på nominasjonsmøtet har reservert seg mot arbeidsprogrammet? | Fremskrittspartiet | 2008-01-10 00:00:00 |
1 | Jeg vil gratulere Høyre med dagen. Partiet har endelig kommet seg på sporet. Det er oppriktig og hyggelig ment. Det er løfterikt at et så bredt flertall i innstillingen om høyhastighetsring uttrykker at utvikling av jernbanen som en tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløsning er viktig for å nå målene i Nasjonal transportplan. For SV er begrunnelsen som ligger i innstillingen, god grønn framtidsmusikk. At Høyre og SV er enige om at vi bør få et togtilbud som kan konkurrere ut forurensende flytrafikk mellom de største byene i Sør-Norge, er bra. Fremskrittspartiets innstilling kan forbigås i all stillhet. Ikke skjønner de klimaproblemene, og de kommer seg nok aldri ut av asfalttåken. Den felles rød-grønne, blå og gule viljen til å satse på toget er, som sagt, gledelig. Og denne felles forståelsen måtte komme under en rød-grønn regjering. Denne regjeringen har satt jernbanen på dagsordenen igjen. Vi løfter jernbaneinvesteringene med 50 pst. til neste år. For første gang når vi nivået i Nasjonal transportplan. Statsråd Skogsholm fulgte opp noen knappe formuleringer i NTP, og strekningen Oslo–Göteborg ble spesielt plukket ut. Statsråd Navarsete har fulgt opp og fått fart i høyfartsutredningen. Nå er mandatet utvidet til en best mulig gjennomgang av mulighetene for høyhastighetsbaner her i landet. Det skjer ved bruk av uavhengige utredere. De er ikke bundet av eksisterende planer for utviklingen av jernbanenettet. De skal på et fritt grunnlag utrede mulighetene. SV er enig i den vurderingen som flertallet i komiteen har, at denne utredningen også må belyse potensialet for en sørnorsk høyhastighetsring, slik som beskrevet i forslaget fra Høyre. Til våren vil vi få et enda bedre politisk grunnlag for å diskutere framtidens moderne jernbane. Den debatten vil SV ta del i med all vår styrke. Høyhastighets jernbaner i Norge bryter med vante forestillinger, for å si det mildt. Mange forbinder det med Japan, Frankrike og kanskje Sverige. Det er derfor verdt å merke seg at bl.a. Norsk Bane har påvist at Norge er svært interessant for høyhastighet. Vi har noen av de mest trafikkerte flyrutene i Europa. Det flyr f.eks. like mange mellom Oslo og Bergen/Haugesund som det gjør mellom New York og Washington, og det er nesten like mange flyreisende mellom Oslo og Stavanger som mellom London og Paris, vel en million passasjerer. Fire millioner passasjerer flyr mellom byene i det sørligste Norge. Det er 12 000 flyreisende hver dag. Det er like mange som i 40 fjerntog daglig, i hver retning. Selv en moderat overgang fra fly til bane vil gi svært mye togtrafikk. I Norge bidrar samferdselssektoren med 25 pst. av utslippene av klimagasser. Mindre enn 0,5 pst. av disse skyldes jernbane, mens veitransporten alene står for 70 pst. På et framtidens banenett kan ett godstog frakte like mye last som 80 trailere – på halve tida! Det gir lave kostnader og store tidsbesparelser. Når toget blir så attraktivt at det kan konkurrere ut fly på lange distanser og bil på kortere strekninger, vil det ikke bare gi enorme miljø- og klimagevinster, men også et mye større potensial for inntekter. Slik kan billettinntekter og inntekter fra godstransport også bidra til å betale for investeringene. Det er et nytt konsept, og det virker realistisk. Vi har gode eksempler fra Europa på at dette kan være mulig også i Norge. For oss som bor på Vestlandet sør for Sognefjorden, er Haukelibanen også et spennende prosjekt. Det er også et gjennomarbeidet konsept som vil gjøre Norge avstandsmessig mindre, og mer miljøvennlig. Det er fremdeles en visjon å kunne sette seg på toget i Haugesund og ankomme Oslo drøye to timer senere. Men visjoner er viktige. Med slike visjoner kan Norge faktisk på ny bli et land som satser på jernbanen 100 år etter at landet brukte et helt statsbudsjett på Bergensbanen, fordi vi er i ferd med å gjenoppdage jernbanen som det effektive transportmiddelet som samtidig er det overlegent mest miljøvennlige. Jeg tror jernbanen vil bli vinneren, og ser fram til den dagen jeg kan være med på åpningen av Flotmyr stasjon. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-11-07 00:00:00 |
1 | Eg synest både representanten Bøhler og representanten Blåfjelldal heldt gode og interessante innlegg om ting som gjekk meir direkte på vidaregåande utdanning, og som eg vil kommentere. Eg vil først berre gjere det heilt klart at vi ikkje har tenkt å redusere krava til kunnskap om Stortingets oppbygging, slik ein kanskje kunne forstå det frå denne talarstolen. Vi vil tvert imot sørgje for at dei er tydelege og til stades både i grunnskulen og i vidaregåande skule. Representanten Blåfjelldal tok opp det problemet at det kanskje framleis er ein statusforskjell – sjølv om han formelt ikkje er der, og sjølv om vi nok er betre enn andre mellom ulike vidaregåande løp – med for lite praktiske inngangar der. Eg har liknande opplevingar sjølv. Eg var i Froland for ikkje så veldig lenge sidan, og der møtte eg ein elev som gjekk på anleggsmaskinførarlinja, som sa til meg: Kvifor skal eg lese dikt av Shakespeare på engelsk, når det eg treng, er å kunne bestille delar på engelsk og lese manualar på engelsk. I læreplanen står det ikkje noko om det, der står det at vi skal ha god kjennskap til engelskspråkleg litteratur tilbake til 1500‑talet. Eg trur faktisk vi må gå inn i den debatten og sjå på om vi har læreplanar, pedagogikk, lærarar, undervisning, som er retta mot delar av elevgruppa og ikkje andre. Representanten Bøhler tek opp liknande problemstillingar, og eg meiner tankane hans rundt dette, om den gruppa som fell mellom alle stolar i dag, er svært interessante, og dei er blant det vi kjem til å ta med oss vidare i arbeidet med det eg omtalte som «I praksis». Eg vil òg seie at det vi har sett frå den perioden då vi hadde ei blanding av karakterbasert og geografisk opptak i Oslo, nettopp er at sentrumsskulane i Oslo fekk eit meir blanda elevgrunnlag, og at mange av dei som voks opp i sentrumsskulane, fekk moglegheita til å gå på eigne nærskular, og at det var positivt. Til slutt: Representanten Vogt sa at alle bør ha moglegheit til å få fin bil, bra jobb, tene pengar og verte rike. Eg kunne ikkje ha sagt det betre sjølv: Det bør ein. Eg trur forskjellen i politikken er at eg meiner at alle skal ha moglegheit til å få fin bil, bra jobb og tene pengar, men i dag er dei moglegheitene ekstremt skeivt fordelte. Nokre veks opp slik at dei har stor sjanse for det, andre har ein bakgrunn som gjer at det er veldig vanskeleg. I tillegg meiner eg at dei som trass i alt ikkje vert rike og tener store pengar – dei fleste – likevel skal ha moglegheita til fin bil og ein bra og sikker jobb. Og det er eit viktig skilje i politikken: at dei veldig mange som trass i alt ikkje kjem til å stå på statistikken over dei som tener mest, framleis skal ha dei moglegheitene. Og då kan vi ikkje dele ut skattelette i milliardklassen til dei rikaste og føre ein politikk som gjer at renta kan gå opp, kutte i dei offentlege tilskota til SFO, slik at utgiftene til barnefamiliane aukar osv. Det trur eg er forskjellen. Takk for ein god debatt og ein viktig interpellasjon. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-11-14 00:00:00 |
1 | I St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen, peikte Kunnskapsdepartementet på at det var behov for å få eit betre kunnskapsgrunnlag om dei forholda i utdanningssystemet som spelar ei rolle for sosial utjamning. Kunnskapsdepartementet varsla i meldinga at dei ville greie ut spørsmålet om eit lovgrunnlag i barnehagelova for å hente inn nødvendige data. Etter kvart som barnehagedekninga vert betre, og ettersom Regjeringa kjem til å føreslå å innføre rett til barnehageplass, meiner departementet at det er eit stort behov for å kunne måle kvaliteten på barnehagetilbodet. Vi treng òg eit betre datagrunnlag for å vurdere langsiktige effektar av å setje inn tidlege tiltak og å sjå samanhengen mellom det å ha vore i barnehage og seinare læring. I høyringsnotatet føreslo derfor Kunnskapsdepartementet at det skal kunne hentast inn opplysningar til eit nasjonalt register om opphald i barnehage. Registeret skal berre nyttast til å utarbeide statistikk. Forslaget inneber ikkje at det skal forskast på situasjonen til kvart enkelt barn. Departementet vurderer for tida merknadene som kom i høyringsrunden, og er i dialog med Datatilsynet for å sikre at alle personvernomsyn vert tekne vare på. Eit endeleg forslag vil departementet komme tilbake til i den odelstingsproposisjonen som vert lagd fram. Eg vil peike på at det her er snakk om eit svært avgrensa register, som berre skal ha opplysningar om om eit barn har hatt plass i ein barnehage. Registeret vil såleis berre innehalde fødselsnummeret til barnet og organisasjonsnummeret til barnehagen. Det er ikkje aktuelt at registeret skal ha opplysningar om kunnskapen eller dugleiken til kvart barn eller andre opplysningar om den enkelte. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-03-12 00:00:00 |
1 | Det er nok bønder i byen, var eit av slagorda i EU-kampen i 1994. Sidan då har talet på bønder i byen auka, matprodusentane blitt færre og færre og nedlagde bruk fleire og fleire. Slik eg forstår forslagsstillarane, er denne utviklinga positiv, fordi den gjev forbrukaren billigare varer. Er lågare prisar det einaste målet for politikken på dette området, er eg redd for at produksjonen av mat kan bli liten i dette landet – og då vil talet på bønder i byen auka dramatisk. Det ville vore ei overdriving å legga skylda på denne utviklinga på Hedstrøm og hans parti åleine. Det er sjølvsagt eit ansvar fleirtalet her må bera – ikkje minst dei som står for ein EU-tilpassingspolitikk og som vil at pengemakta skal ha større innverknad enn folkemakta. I samband med dette er banankrigen mellom EU og WTO interessant og klårgjerande for dei som meiner at det berre er Adam Smith si usynlege hand som skal råda grunnen. Nå skal altså EU og etter kvart sikkert også Noreg få skikkeleg billig og industriprodusert kjøt frå onkel Sam. Problemet er at for at det skal bli verkeleg billig, er det blitt sprøyta med hormon, slik at det kan veksa fortare og kosta mindre å produsera. Dette eksempelet illustrerer i kva retning me går om låg pris er den einaste verdinormen for dei politiske måla me har. Det er matprodusenten, altså bonden, som ser ut til å vera hovudproblemet for forslagsstillarane, sjølv om dei i tillegg reiser nokre viktige problemstillingar. Det er eit stort problem for mange i heile landet – ikkje berre på grensa – at krava til lønsemd til fire einerådande kjeder har fjerna nærbutikken. Men er det berre krav til lønsemd? Når Dagbladet sist fredag kunne fortella at ein kjedeeigar tente 20 405 kr i timen kvar einaste dag i 1998 på matvaresal, snakkar me vel heller om eit grådigheitsproblem. Og her har forslagsstillarane eit problem. Det er nemleg heilt uaktuelt for dei å støtta SV i å få eit skattesystem som kan føra meir tilbake til fellesskapet, pengar som fellesskapet kunne bruka til f.eks. å redusera matmomsen og derved få ned prisen. Men for Framstegspartiet er rikfolk heilage. Forslagsstillarane ønskte i utgangspunktet å bruka nokre millionar på å utreda noko som er utreda før, og som landbruksministeren har starta eit arbeid med. Forslaget er derfor heilt overflødig om det ikkje hadde vore andre motiv som var drivkrafta. SV er derfor nøgd med konklusjonen frå fleirtalet i komiteen, og ser fram til ei stortingsmelding som har visjonar om ein landbrukspolitikk som har fleire mål enn låg pris. Du kan som kjent kjenna prisen på alt, men ikkje verdien på noko. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-22 00:00:00 |
1 | Det hadde vært greit om vi hadde en statsråd som var i stand til å svare ja eller nei på spørsmålet: Er dette til syvende og sist en politisk vurdering? Det åpenbare svaret er jo ja. De miljøfaglige argumentene er mot. Det fremkommer også i Miljødirektoratet sitt brev. Jeg vil gå til forslag til vedtak II, som kommer til å bli vedtatt her i dag: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.» Det sentrale spørsmålet til statsråden i denne anledning er følgende: Kommer statsråden til å gjøre dette, gjennomgå de utslippstillatelsene som er gitt allerede, før denne saken behandles i statsråd, med utgangspunkt i at Stortinget ønsker en innstramming for å redusere utslippene av masser i framtiden? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-02 00:00:00 |
1 | Det er faktisk, oppi alt alvoret her, litt moro å høyre når Jan Tore Sanner prøver å stå fram som ein god sosialdemokrat. Eg føler jo at han gjer sitt beste for å skjule sin blå politikk med ein lysegrøn retorikk, og når han hevdar at Høgre aldri har prøvd å privatisere norsk skuleverk, trur eg han må gå og snakke med sine kollegaer som har styrt nokre av dei departementa som har med den typen ting å gjere. Eg var også lokalpolitikar då Høgre sat med makta. Hadde dei fått gjennomslag for den privatiseringa som dei skulle gjere i Vest-Agder, hadde det knapt vore nokon offentleg vidaregåande skule i Vest-Agder, bortsett frå i Kristiansand. Det var vel ikkje berre snakk om privatisering, men ei sterk sentralisering, og det står jo lite i samsvar med den lovprisinga av mindre forskjellar som Jan Tore Sanner har presentert i andre samanhengar. Så skal ikkje eg minne Jan Tore Sanner på kva for by som har flest fattige, for det er det andre som har gjort før her i dag. Så eg skal avslutte med ein liten kommentar til Hans Olav Syversen. Det er mogleg at han tenkjer berre på kapitalskattlegging når han har uttalt i merknaden sin at han synest at regjeringa legg for stor vekt på fordelingspolitikk i skattepolitikken, men sånn som merknaden er formulert, er det heilt tydeleg at ein er misnøgd med fordelingspolitikken i skattepolitikken i eit breiare perspektiv. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-03-29 00:00:00 |
1 | Jeg spurte forsvarsministeren tidligere i dag om Riksrevisjonens rapport om programmet GOLF var ferdigstilt. Statsråden svarte på dette gjennom å bekrefte at hun ikke er kjent med om denne rapporten er ferdig. Så spurte jeg om hva som nå er kostnadsestimatet for programmet GOLF i hele programperioden. Dette svarte ikke statsråden på. Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet: Hva er nå kostnadsestimatet på programmet GOLF gjennom hele programperioden? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg har ikke noe behov for å forlenge debatten, men i kjølvannet av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har jeg behov for noen avklaringer. Jeg registrerer at det ikke bare er jeg som har behov for det, men også medlemmer i forsvarskomiteen og ikke minst de berørte avdelinger og en del lokalmiljøer. Det første går på flytting av kystjegerne. Regjeringene hadde det utgangspunktet at de skulle flyttes til Olavsvern, men regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har jo som en fast øvelse å stikke kjepper i hjulene for Olavsvern, og sørger for at det blir minst mulig forsvarsaktivitet der. Det er bare å registrere. Spørsmålet går rett og slett på lokalisering av de båtene som kystjegerne skal bruke, og da spesielt vinterstid. Jeg registrerer at i gårsdagens Tromsø står det et intervju med Åge Konradsen i forsvarskomiteen, som svarer følgende på spørsmålet om hvor disse fartøyene skal stasjoneres: "Jeg vet sannelig ikke hvor de skal legge dem, men det overlates til Sjøforsvaret å løse, og da ser jeg ikke bort fra at det blir dokka på Olavsvern." Jeg ber statsråden avklare hvor disse fartøyene skal lokaliseres, for det er ganske viktig at kystjegerne faktisk har fartøy å operere med, i og med at de skal operere i kystområdene. Det er en ganske grei måte å bli fraktet på. Så over til 337-skvadronen. Det står at det daglige vedlikeholdet skal utføres på fartøyene. Det er for så vidt greit nok. Men hva med faseettersyn? Jeg tenker på det ettersynet som tas når man har vært 30 timer i luften, 60 timer i luften eller 90 timer i luften. Hvor skal det ettersynet tas? Hva skjer etter den femårsperioden, når garantien utløper? Med andre ord: Hva gjør man med framtidig vedlikehold, og hvilke vedlikeholdspartnere har man tenkt å legge seg opp mot? Eller har man tenkt å vurdere å legge dette til det åpne markedet, og ikke slik som det står i proposisjonen, at man legger føringer mot Sola? Jeg ber også statsråden avklare hvordan man har tenkt å løse innfasingen av NH-90, og ikke minst avklare om driften av 337-skvadronen, som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke ønsker å bruke, skal ligge på Bardufoss? Dette tror jeg er viktige spørsmål, som jeg forventer at statsråden avklarer i et innlegg litt senere. | Fremskrittspartiet | 2004-06-10 00:00:00 |
1 | Her dreier det seg om en enkeltsak, der fylkesmannen har overprøvd et kommunalt vedtak når det gjelder 100-metersbeltet. Manglende respekt for lokaldemokratiet, raser Høyre, og får tilslutning fra Fremskrittspartiet, og da blir jo prinsippet enda mer hult. For det er klart at omsorgen for lokaldemokratiet står opp mot andre prinsipper, f.eks. prinsippet om at lover skal følges. Det spørs om ikke det utslagsgivende i strandsonepolitikken, både for Høyre og Fremskrittspartiet, først og fremst er omsorgen for grunneierne. Her skyver Røe Isaksen et enkelteksempel med en funksjonshemmet mann foran seg, en sak det umiddelbart kan være lett å føle sympati med. Men som han sjøl også sier, skal ikke politikk formes ut fra sånne enkeltsaker. Det finnes ofte gode argumenter for den enkelte dispensasjon. Særlig vanskelig er det jo der det allerede ligger boliger i områder der vi ønsker strandsonen frigjort i framtiden. Det kan være bittert, men det er altså fullt levelig også å bo mer enn 100 meter fra stranda. Når fylkesmannen sier nei, betyr det veldig ofte – det er min erfaring som lokalpolitiker – at man etterpå, til tross for protester, finner gode løsninger som alle er godt fornøyd med. Vi har altså i over 40 år hatt et forbud mot bygging i 100-metersbeltet. Det er en del kommuner som har valgt å se bort fra forbudet, og har åpnet for en rekke dispensasjoner, men det var jo aldri meningen at dispensasjonsadgangen skulle undergrave norsk lov og allmennhetens rettigheter. Lovens bestemmelser handler om å gjenreise respekt for loven og forbudet mot bygging i strandsonen. Sånn sett reagerer jeg litt når det blir sagt fra flere her at kommunene plikter å følge opp en nasjonal politikk. Kommunene plikter like mye å følge opp rettighetene til allmennheten, den enkelte borger, som ikke eier strandsoneområder i kommunen. Det har alltid vært begrensninger i eiendomsretten. Allemannsretten har vært en gammel rett. I utmark kan hvem som helst ferdes, plukke bær og sopp. En grunneier har ikke rett til å bygge hvor han vil, sjøl om det er hans egen tomt. Så kunne man tenke seg en endring av allemannsretten i retning av mer privatisering, som kunne gjøre at grunneieren slapp så mange besøk inn på eiendommen sin. Men på den annen side ville det også hindre hans egen frie ferdsel. Og det er bakgrunnen for allemannsretten, at samfunnet tjener på felles bruk av friluftsområder. Det vil koste mye å stenge folk ute fra retten til å kunne gå på ski i skogen en vinterdag og å kunne plukke sopp eller slå opp teltet på fjellet. Allemannsretten er en begrensning i eiendomsretten som alle tjener på. Men den har endret seg over tid, og særlig har vi opplevd at områdene i strandsonen er blitt et knapphetsgode. Til tross for et 40 år gammelt forbud mot å bygge i 100-metersbeltet har det blitt bygd ut strandsone tilsvarende avstanden Oslo–Polarsirkelen. Det er kommunenes slepphendte praksis med å innvilge dispensasjoner som er hovedårsaken. Det har redusert allmennhetens rettigheter, sterkest der hvor etterspørselen etter slik tilgang har vært størst, altså i pressområdene, og da snakker vi f.eks. om Vestfold og Sørlandskysten. Så lenge det var natur nok og ingen ble nektet ferdsel, var det ikke så sterkt behov for å presisere allmennhetens rettigheter. Lenge har det vært sånn at det har vært overkommelig for mange nordmenn å skaffe seg hytte også langs kysten. Det har vært natur nok å ta av. Det har alltid vært et sted å komme til vannet for å bade. Derfor har Norge vært ekstremt slepphendte med stranda i pressområdene, til forskjell fra politikken i land som f.eks. Sverige. Min erfaring er at det er grundig saksbehandling hos fylkesmannen. Nettopp økonomien knyttet til tomter i strandsonen, som gjør at motparten ofte kan kjøre lange rettssaker, gjør at det er en særdeles grundig saksbehandling. Og det betyr at lokalkunnskapen er like grundig hos fylkesmannens saksbehandlere som hos kommunens politikere. Jeg kan være enig med Røe Isaksen i at det er viktig å gi funksjonshemmede tilgang til strandsonen. At alle skal ha tilgang til strandsonen, betyr også at funksjonshemmede skal ha det, og derfor er det viktig å tilrettelegge gjennom bygging av kyststier osv. Men de strenge bestemmelsene i plan- og bygningsloven er etter min mening en seier for respekt for lov og orden og for den lille manns og kvinnes historiske rettigheter i utmarka. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-02-09 00:00:00 |
1 | Jeg er stolt over at regjeringen har lagt fram tidenes første stortingsmelding om likelønn. Den viser hvordan likestillingspolitikken kan bidra til å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. I meldingen analyserer og beskriver regjeringen likelønnsproblemet. Meldingen peker ut klare mål, og den inneholder konkrete tiltak som vil styrke likestillingen i norske familier og norsk arbeidsliv. Et likestilt samfunn er en forutsetning for lønnsutjevning mellom kvinner og menn. I meldingen viser vi at familie- og likestillingspolitikken har betydning for lønnsforskjellene og for økonomisk utjevning mellom kjønnene. Diskriminering og forskjellsbehandling, som ligger innbakt i tradisjoner og snevre kjønnsroller, både kan og må møtes med politiske tiltak og lover som gir mer frihet til alle – og bedre økonomisk fordeling. Kvinner tjener fortsatt i gjennomsnitt mindre enn menn per arbeidstime. Og kvinner har vesentlig lavere årsinntekt enn menn. Likelønnskommisjonen ga en grundig analyse av situasjonen. Stortingsmeldingen vår bygger på denne kunnskapen, på vurderingene og på høringsuttalelsene. Lønnsgapet tettes ikke av ett tiltak alene. Vi må ha tiltak både innenfor lønnsdannelsen, innenfor familiepolitikken og innenfor arbeidslivet for å nå målene våre. Noe må løses i lønnsoppgjørene, noe kan endres gjennom politiske vedtak. Derfor legger vi i meldingen fram forslag på områder der myndighetene kan og bør ta ansvar. Vi vil hindre lønnsdiskriminering på arbeidsplassen gjennom større åpenhet om lønn. Vi vil gjøre det gjennom presisering av foreldres rettigheter i og etter permisjon når det gjelder lønn og karriereutvikling. Vi vil sikre ammefri også for de kvinnene i arbeidslivet som ikke har det i dag. Jeg hører at det fra borgerlig hold harseleres litt med dette forslaget, men det handler altså om å gi arbeiderklassens kvinner i privat sektor de samme rettighetene som mer privilegerte kvinner i andre deler av yrkeslivet har. Det er et viktig forslag for likestilling. Videre vil vi styrke kvinners posisjon i arbeidslivet gjennom familiepolitiske tiltak. Jeg er stolt over at regjeringen nå presenterer en skisse til tredeling av foreldrepengeordningen. Det betyr at vi følger opp den politikken vi allerede er godt i gang med å gjennomføre. 1. juli kommer enda en utvidelse av fedrekvoten. Vi ønsker på sikt en mer likestilt ordning, som understreker både kvinners og menns rettigheter, slik at fellestiden i permisjonen virkelig er fellestid. Fedrekvoten virker. Pappaperm betyr større mulighet for far til å være hjemme, men også mulighet for mor til å være i arbeidslivet. Vi har mye forskning som understreker sammenhengen mellom pappaperm og likelønn. På dette området er høyresidens valgfrihet fengende, men falsk. Den vil føre til mindre likestilling og større lønnsgap. Vi har fått høre flere ganger nå at Fremskrittspartiet og Høyre undrer seg over at det ikke er flere konkrete tiltak i meldingen, samtidig som de vil gå imot alle konkrete tiltak som ligger der. Det forundrer meg. Det forundrer meg også at de legger vekt på å svekke arbeidsmiljøloven som et tiltak for å fremme likelønn. Det er i disse tider overraskende at partiene på høyresiden trekker fram Adecco-effekten som et signal om mer likelønn. Jeg tror de fleste andre opplever det som et signal om lønnsdumping, som ikke minst vil ramme kvinner hardt i framtiden. Likestillingspolitikken har vist at det nytter, den skaper forandring. Over to generasjoner har vi opplevd til dels dramatiske samfunnsendringer når det gjelder kvinners og menns roller og posisjon i arbeid, familie og samfunnsliv. Lønnsgapet er en av de store urettferdighetene som gjenstår. Kampen mot ufrivillig deltid, kampen for likestilling av skift og turnus er eksempler på hva vi må gjøre i arbeidslivet. Det å forbedre pappapermisjonen og skaffe barnehageplass til alle er eksempler på ting vi må gjøre i familiepolitikken. Lønnsdannelsen kan selvfølgelig ikke styres politisk, men det er et politisk ansvar å bidra til at likelønn står høyt på dagsordenen i lønnsoppgjørene. Til sammen vil en bred strategi på de tre områdene bidra til å tette lønnsgapet. Den borgerlige opposisjonen går i motsatt retning. La meg sitere kort fra innstillingen: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er et sentralt politisk mål å bekjempe ulikelønnen i Norge.» Det illustrer med noen få ord hva denne debatten handler om. Høyresiden vil gå imot de tiltakene som bidrar til likelønn i familieliv og arbeidsliv, og har samtidig ikke noen konkrete forslag til hvordan man skal bidra til å tette lønnsgapet. Det er et tydelig signal til de kvinnene som er opptatt av likelønn ved høstens valg. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-04-12 00:00:00 |
1 | Representanten Bror Yngve Rahm sa i sitt svar på min tidligere replikk at dette burde vært rettet til statsråd Einar Steensnæs. Og den oppfordringen akter jeg å følge opp. Det er for meg et stort paradoks at statsråden tilsynelatende ikke er opptatt av den praktfulle naturen i Rogaland, som han nå vil bygge ned ved å legge disse fire vassdragene i rør. Jeg kunne godt tenkt meg å få en utdypning av verdien av det som står i Sem-erklæringen, om at epoken med de store vannkraftutbyggingene er over. Det er ikke noe godt argument at Arbeiderpartiets tidligere statsministers ord – om akkurat det samme – og Regjeringens erklæring er sammenfallende. Det er ikke noe argument for at man skal gå inn for en stor vannkraftutbygging. Spørsmålet er: Hva med de gjenstående vassdragene, hva med eksempelvis Vefsna i Nordland – betyr det nå at epoken virkelig er over når disse elvene er lagt i rør? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-18 00:00:00 |
0 | Jeg synes dette har vært en veldig god debatt som omhandler en omfattende og veldig viktig sak. Flere har vært inne på de store utfordringene med å skaffe personell framover, og den utfordringen har vi jo allerede i dag. Det har også vært litt mer utbrodering i forhold til behovet for nytt innhold i legeutdanningen, ikke en svekkelse som en oppdeling av utdanningen faktisk kan føre til. Jeg er veldig glad for at statsråd Halvorsen, på spørsmål fra Eriksen, var tydelig på at de nye universitetene hadde sin selvsagte plass i videreutviklingen av profesjonsutdanningene. Det var også veldig positivt. Når saksordføreren i sitt avslutningsinnlegg her sier at regjeringen er lei av beslutningsvegring, vil jeg vise til at det er enormt mange gode løsninger i denne meldingen. Dessverre ligger det ingen konkrete forslag for at de skal bli vedtatt. Det skal fremdeles utredes og utredes. Alle pasientene, brukerne av det som vi har snakket om nå, opplever det samme i det uvisse i lange tider framover, istedenfor at vi allerede nå kunne vært offensive, både storting og regjering, og sagt at der har vi så gode løsninger på plass at vi allerede i dag kan gå inn for det. Det er ikke sikkert at det hadde kostet så forferdelig mye i kroner engang. Hvis vi leser det som kom av høringssvar osv., var de aller, aller fleste veldig positive til omlegging av det som går på innhold i utdanningene, på samarbeid og i det hele tatt. Så her synes jeg med rette at det er lov å si at regjeringen og stortingsflertallet lider av beslutningsvegring – dessverre – på pasientenes vegne. | Fremskrittspartiet | 2012-06-05 00:00:00 |
1 | Jeg har dette spørsmålet til kulturministeren: «Det bekreftes fra sentrale folk i NRK-ledelsen at det kan være aktuelt med reklamefinansiert undervisningsfjernsyn ved omlegging til digitalt fjernsyn. Samtidig foreslår Nyborg-utvalget skjerpet forbud mot kringkastingsreklame rettet mot barn. Mener statsråden at reklamefinansiert undervisningsfjernsyn lar seg forene med målsettinga om å minske reklamepresset mot barn, og vil hun foreta seg noe overfor NRK for å hindre en eventuell reklamefinansiering av NRKs undervisningsfjernsyn?» | Sosialistisk Venstreparti | 2001-02-21 00:00:00 |
0 | Avstandene i nord er ganske store, og når gravide unge damer skal flyttes titalls mil for å føde, er det ikke bra. Veinettet er dårlig oppe i nord. Det eneste de nå har fjernet, er skiltene om elgfare, for veiene er så dårlige at elgen har sluttet å gå på dem. Ifølge dyrehelseloven er det slik at det ikke er lov å flytte på drektige kyr. Men man kan gjøre det med unge damer – det kan man gjøre. Så spørsmålet her er hva man vil prioritere. Jeg har et spørsmål til statsråden. Det gjelder at regionen Sør-Troms/Nordland er et svart hull i såkalt ambulansehelikopterdekning. Dette har jeg tatt opp med statsråden tidligere. Hvis man skal legge ned fødeavdelinger, vil statsråden da sørge for at vi får en ny ambulansehelikopterbase sånn at man i hvert fall har muligheten til å ta akutte tilfeller? | Fremskrittspartiet | 2010-11-24 00:00:00 |
1 | Det høyrest ut som eit veldig uklart svar – dette er vedtak. Riksarkivet på Tynset var eit vedtak som denne regjeringa stoppa, Direktoratet for økonomistyring var eit vedtak som denne regjeringa sette i verk sjølv. Det å vurdere å leggje ned Veterinærinstituttet er òg eit vedtak som denne regjeringa sjølv har tatt på seg, og ikkje minst Rettsgenetisk senter, som har vore oppe i denne salen fleire gonger, og som er noko som helseminister Bent Høie har kome med. Så dette er ikkje ein arv frå ei tidlegare regjering, dette er faktisk eit barn av den nye regjeringa. Mitt spørsmål går nok ein gong til ministeren: Kjem ministeren, som dirigenten i dette spørsmålet, til å setje pauseknappen på pågåande sentralisering? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-10 00:00:00 |
1 | Regjeringen har de siste dagene blitt kritisert for å ville lage et utydelig lovverk gjennom de endringene som ligger på bordet i dag. Det er lett å støtte den kritikken når man også ser at ordninger som fungerer fortreffelig i dag, skal endres eller flyttes. Mens SV ønsker en sterk arbeidsmiljølov, skulle man tro at regjeringen benytter anledningen til å lage en sysselsettingsstrategi for flere byråkrater. Ikke et vondt ord om den gode jobben som gjøres av Arbeidstilsynet – tvert imot, det har vi mange lovord om – men vi mener at tilsynet burde få konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Vi ønsker ikke å ha en arbeidsmiljølov som kunne hatt som arbeidstittel: Med byråkrati skal landet bygges. Mitt spørsmål er: Hvor mange nye stillinger i Arbeidstilsynet vil man trenge for å kunne ivareta alle de nye endringene i dagens arbeidsmiljølov som regjeringen legger opp til? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-03-24 00:00:00 |
1 | I forrige periode brukte Fremskrittspartiet sin makt til å kutte i forskningen på klima og miljø. I budsjettavtalen mellom de daværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, statsbudsjettet for 2003, ble det gjort kutt på miljø- og energiforskning på 60 mill. kr. Jeg understreker at dette kuttet ikke lå inne i Bondevik-regjeringens opprinnelige budsjett, men forslaget kom som en direkte konsekvens av avtalen med Fremskrittspartiet. Det er et paradoks at Fremskrittspartiet i den politiske debatten framhever usikkerheten rundt menneskeskapte klimaendringer samtidig som de kutter ned på forskningen, som faktisk kan gi bedre innsikt. Hvordan kan vi få bedre forståelse for usikkerheten rundt framtidens klima hvis forskningen på klima og miljø kuttes? | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-17 00:00:00 |
0 | I forbindelse med budsjettbehandlingen denne høsten har det før budsjettet ble lagt frem, etter at det ble lagt frem, og da forhandlinger skulle komme, vært en offentlig debatt om samarbeidskonstellasjonene i norsk politikk. Man har sett og trukket frem forskjellige teorier fremover mot stortingsvalget i 2005. Det har selvsagt vært knyttet spesielt stor oppmerksomhet til hva som ville skje i høst, i forbindelse med at vi har et stortingsvalg neste år. Nå er situasjonen slik at det har lyktes de tre ikke-sosialistiske partier som er i regjering, og Fremskrittspartiet gjennom gode, konstruktive og av og til litt spennende forhandlinger å komme frem til et budsjettforlik, slik at vi får en ryddig prosess når det gjelder hele statsbudsjettbehandlingen. Dette skjer samtidig som de tre sosialistiske partier i sterkere grad samordner seg, koordinerer seg og ønsker å fremstå som et troverdig rød-grønt regjeringsalternativ ved valget neste år. Dermed er det på gang endringer i norsk politikk. Vi er på vei bort fra en tenkning hvor det var tre blokker, en høyreblokk, en venstreblokk og en sentrumsblokk, og er på vei til det mer tradisjonelle toblokksystemet, med to hovedsider i det politiske bildet i Norge. Det blir befestet gjennom dette budsjettforliket. Det er klart at alle vil se fremover mot 2005. Vi i Fremskrittspartiet har også trukket opp en strategi og sagt hva som er vårt ønskemål, nemlig at hvis det blir et ikke-sosialistisk flertall, ønsker vi å bidra gjennom samtaler og forhandlinger i håp om å finne frem til at det kan bli dannet en regjering med et avklart flertall bak seg i Stortinget. I så måte vil jeg si at dette forliket er interessant. Det bedrer situasjonen og klimaet på ikke-sosialistisk side. Forliket har også fått en klar sosial profil. Flere punkter i forliket ville jeg i hvert fall tro regjeringspartiet Kristelig Folkeparti skulle være fornøyd med, og det har vel også kommet frem i den offentlige debatten etterpå. Derfor skulle det være mulig å se fremover mot en bedre situasjon. Ofte har det vært slik at forholdet mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vært et tema. Vi har med interesse merket oss at det har blitt en ny partiledelse i Kristelig Folkeparti. Vi har også analysert situasjonen litt, og ser at på viktige områder for Kristelig Folkeparti, som f.eks. familiepolitikken, er Fremskrittspartiet en nær alliert. Det gjelder kontantstøtten og valgfriheten for småbarnsforeldre. Vi er enige om å styrke friskolene, og i budsjettforliket fikk vi til en styrking av kapitaltilskuddet til friskolene. Vi står sammen om å opprettholde ønsket om en kristen formålsparagraf – som vi har hatt, og bør ha – i barnehager og i skoleverket. Vi hadde felles syn på partnerskapslovproblematikken for noen år siden. Vi konkurrerer vel nesten om politikken når det gjelder Midtøsten og forholdet til Israel. I forliket lyktes vi med å få til en låneordning for kirkebygg, noe som ikke skulle være mot Kristelig Folkepartis synspunkter. Vi har i mange andre debatter sagt at vi bygger på de kristne grunnverdier. Vi fikk styrket kommuneøkonomien, sosialprofilen og helseprofilen i budsjettet. Jeg tror avstanden er blitt noe mindre. Derfor blir det interessant å følge utviklingen i Kristelig Folkeparti og forholdet til Fremskrittspartiet i tiden fremover. Det har vært mange positive synspunkter også i Høyre, så jeg synes dette går i riktig retning. Jeg snakker selvsagt nå hele tiden om forholdet etter valget i 2005, det er jo det som blir det interessante. Jeg tror ikke det skjer noen endringer i forholdene før etter valget, eventuelt, og det synes jeg er interessant. Jeg har merket meg at i en av dagens aviser sier statsministeren i den nåværende regjering at han er negativ til et annet forhold til Fremskrittspartiet. Jeg har lyst til å si: Det finner jeg av mindre interesse, fordi det er partiledelsen i Kristelig Folkeparti som vil telle med hensyn til hva som skal skje etter valget i 2005. Hva den sittende regjering måtte ha av synspunkter på dette området, finner jeg altså relativt uinteressant. Det er ikke de som sitter der nå, i hvert fall ikke alle, som vil ha noen innflytelse på dette. Vi i Fremskrittspartiet ser med forhåpning på at de mange krefter som nå er i gang nedenfra, både i Kristelig Folkeparti og Høyre, kan bidra til at vi kan få et annet klima og et annet forhold, slik at man på ikke-sosialistisk side utover våren som en målsetting for valgkampen i 2005 kan prøve å fremstå som et realistisk alternativ med hensyn til en regjeringsdannelse med et avklart flertall bak seg i Stortinget. | Fremskrittspartiet | 2004-11-25 00:00:00 |
1 | For fem år og fire dager siden ble barnehageforliket inngått. Alle skulle få rett til barnehageplass til nedsatt pris. Soria Moria-erklæringen fulgte det opp. Og tallenes tale fem år og fire dager etterpå er klokkeklar: Fra budsjettåret etter at et enstemmig storting inngikk barnehageforliket er det bygd 71 000 nye heldags barnehageplasser, og 46 000 nye barn får barnehageplass i løpet av året. Totalt regner vi med at drøyt 251 000 barn går i barnehage ved utgangen av 2007. Bare etter at vår regjering overtok, er det blitt bygd formidable 38 900 barnehageplasser. Det er også sånn at i revidert nasjonalbudsjett i år legger vi opp til en økning i anslaget over barnehageutbygging fra drøyt 19 000 barnehageplasser opp til 22 500. Dette er en formidabel satsing. Dette er noe vi er stolte over å ha fått anledning til å være med på å ta initiativ til, og vi merker oss at flere av de partiene som i sin tid var med på å inngå denne enstemmige avtalen, i dag – og tidligere – løper fra den inngåtte avtalen ved bl.a. å øke barnehageprisen. Og jeg merker meg at Jan Tore Sanner fra Høyre overhodet ikke anslår betydningen for arbeidstilbudet av at han og Høyre øker barnehageprisen med 300 kr i måneden. Men en skal ikke være Einstein for å forstå at dyrere barnehageplasser betyr at færre mennesker vil benytte seg av tilbudet og dermed muligheten til å gå ut i arbeidslivet. For å gi foreldre en reell valgfrihet var det et kjempeviktig krav at vi senket barnehageprisen. Den må videre ned. Dette gjør vi i kommune etter kommune. I Beiarn har SV-eren Frigg-Ottar Os fått til gratisbarnehager, og det har ført til at alle barn i kommunen går i barnehage, og har sørget for at flere gjør det. I Oslo utvider vi forsøkene med gratis barnehagetilbud. Vi sørger for at flere av dem som har mest behov for det, kommer i barnehage. Dette er viktig for oss. Dette er et av de viktigste valgløftene til SV, og vi innfrir. Hver eneste gang vi legger fram et budsjett, sørger Regjeringen for at dette store velferdsprosjektet som vi har lagt opp til, faktisk blir innfridd. Det er jeg stolt av, og det er jeg og Regjeringen enig om er en viktig satsing. Det er veldig mye positivt å spore av satsinger i dette budsjettet. Vi får til satsingen på frukt og grønt. Vi innfører altså frukt og grønt i alle skoler som har ungdomsskole. Vi gjør forsøk med heldagsskole, både med gratis skolemåltid noen steder og med utviding av timetall, fordi vi mener dette er det viktigste for å videreføre det vår regjering har grepet fatt i, nemlig at en av de største utfordringene for skolen som følge av fire år med Høyre-skole og mange år med en skolepolitikk som ikke har fungert godt nok, er et frafall i videregående skole som har vært urovekkende høyt. Innen yrkesfaglige studieretninger i noen av de nordligste fylkene har vi frafall på rundt 50 pst. og oppover. Dette gjør vi noe med med en satsing på rådgivning. Vi gjør noe med det ved satsingen med hensyn til å gripe fatt i folks tidlige læringsprosesser. Vi har en stor satsing på miljøvern, og jeg syns nok at det er ganske fascinerende å høre på Høyre, for – det er også blitt tatt opp i Dagens Næringsliv – de fikk ikke, før de forlot regjeringskontorene, innført et omsetningspåbud. Nå kommer vi med et forslag til omsetningspåbud i det budsjettet vi legger fram, som er mer ambisiøst enn det noe parti i opposisjonen har fremmet forslag om tidligere. Vi vil sørge for å få på plass 5 pst. omsetningspåbud i 2009. Så vidt jeg husker, var Venstres forslag tidligere på 2 pst., og 4 pst. i 2010. Vi kommer altså med en opptrapping som starter med en gang. Dette er en storstilt satsing på klima og reduksjon av CO2. Derfor synes jeg kritikken fra Jan Tore Sanner faller på sin egen urimelighet. Den økonomiske situasjonen er slik at arbeidsløsheten etter at vi overtok, er halvert. Det er slik at vi har fått til at vi har den laveste arbeidsløsheten som vi har hatt i løpet av de siste 20 årene. Dette er vi stolt av, og det at vi opprettholder den høye satsingen på arbeidsmarkedstiltak, gjør at vi kan klare å få en del av de menneskene som tidligere har vært langtidsarbeidsløse, til å komme tilbake til arbeidslivet. Vi er den første regjeringen som legger fram et budsjett som ligger under handlingsregelen, og sender dermed ut et tydelig signal til markedet og andre som hører på, at vi har tenkt å føre en politikk og ha kontroll over økonomien. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-15 00:00:00 |
0 | Jeg tror at i motsetning til meg, tror representanten Freddy de Ruiter at bare det er staten som styrer det, at det er i statlig eller offentlig regi, så blir alt bra. Mitt utgangspunkt er faktisk at det at elevene kan få velge, gjør at skolene blir best mulig, enten de er private eller offentlige. Det at bestemor eller bestefar kan få lov til å velge, gjør at man faktisk skjerper seg og gir det beste tilbudet. Jeg trodde det faktisk var sånn at det var tilbudet som var det viktige. Dette er langt på utsiden av det vi egentlig diskuterer nå, nemlig bompengepakken på Nord-Jæren – og det er vel egentlig sånn at da skal alle innleggene dreie seg litt om det. Jeg vil i hvert fall minne om at istedenfor å kaste bort 160 mill. kr – som representanten Freddy de Ruiter synes er greit – på denne pakken skulle man brukt dem til å gi skikkelige helsetjenester eller skoletilbud til mange elever. | Fremskrittspartiet | 2011-12-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker representanten Holten, som er en hyggelig person, for hyggelige ord om Fremskrittspartiets samarbeidsvilje. Jeg føler også at det var en god tone i våre budsjettforhandlinger. Vi kom til enighet, og jeg hører representanten Holten og faktisk også andre fra samme parti si med stor tyngde at Fremskrittspartiet har klart å dra dette budsjettet i rett retning. Da er det jo forunderlig at Kristelig Folkeparti er så veldig mye mot at Fremskrittspartiet skal inn i regjering sammen med dem. For hadde vi sittet i regjering sammen med dem, kunne vi selvfølgelig ha dratt dem enda mer i rett retning, slik at Kristelig Folkeparti hadde blitt enda mer fornøyd med løsningene i budsjettet. Hvis det Holten sier, kan oppfattes som en invitasjon til samtaler, stiller vi gjerne opp når det måtte passe representanten. Vi har altså stilt opp alternativ til bygging av jernbane. Når det gjelder lange strekninger, er ekspressbussen et godt alternativ. For mange tror jeg det etter hvert vil vise seg at bussen er et mer fleksibelt og bedre alternativ enn jernbane. Litt av poenget vårt når vi prater så varmt for ekspressbussen, er jo at folk skal få lov til å velge tilbud, velge om de vil bruke jernbane eller ekspressbuss, og da tror jeg at mange kommer til å velge bussen. Når det gjelder trafikkork, er det helt rett det Holten sier. Det er trafikkork på E18, på E6, stort sett over alt, og grunnen er enkelt og greit at veiene er for lite utbygd. Det eneste fornuftige er å bygge ut veinettet i dette landet, slik at bilene og ekspressbussene og andre som bruker vei, kan kjøre på ordentlige og trafikksikre veier og nå frem til rett tid. | Fremskrittspartiet | 2002-12-09 00:00:00 |
0 | Vi ser at musikkbransjen og filmbransjen har lidd under ulovlig nedlasting, og det er vi alle enige om at må bekjempes. Krenkelse av opphavsretten er det viktig at vi debatterer i Stortinget, men det er også viktig at vi har de riktige virkemidlene. Fremskrittspartiet er enig i at ulovlighet og kriminalitet må bekjempes, men forskjellen mellom oss og regjeringspartiene er at vi mener at kriminalitet og ulovlighet må bekjempes av politiet. Ser statsråden ingen fare ved at private – Securitas – skal samle inn opplysninger fra de private – altså en slags privatisering av etterforskningen som politiet har vært alene om fram til i dag? | Fremskrittspartiet | 2013-04-29 00:00:00 |
1 | Vi er alle kjende med behovet for å skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I så måte kan den tragiske hendinga 11. september vere med på å skape større oppslutnad om f.eks. Den internasjonale straffedomstol – ICC. Intensjonen med ICC er jo nettopp å straffeforfølgje enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita. I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile rettsordenen blir sett til sides når George Bush gjev ordre om å rettsforfølgje terroristmistenkte og anvende spesielle militærdomstolar. Medan det frå Noreg og mange andre land blir lagt sterkt vinn på å styrkje prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil undergrave det internasjonale arbeidet for å styrkje prinsippa for rettsstaten. Når ein innfører militærdomstolens prinsipp utafor det militære systemet, blir det på ein måte lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsippa Noreg prøver å få internasjonalt gjennomslag for. Eg vil spørje statsråden om kva slags tiltak han vil setje i verk for å påverke USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg å ta dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-21 00:00:00 |
1 | Neste oppklaring: Når det gjelder hallelujastemninga, var ikke jeg i hallelujastemning, men jeg oppfattet at store deler av forsamlinga var det. Jeg stilte meg utenfor. Marit Nybakk hadde en del spørsmål til meg – først om ikke fellesorganet er viktig. Poenget er at på alle nivåer skal altså EU-landene samles først, og så skal vi få se hva de vil. Det er altså innflytelse etter at avgjørelsene er tatt. Dermed får vi trædd avgjørelsene nedover hodet på oss. Det eneste positive i denne sammenhengen – jeg ser av og til lyspunkt, jeg også – er at de faktisk har klart å forhandle fram en mulighet som gjør det lettere å gå ut. Det skal de ha all mulig kredit for. Så var det flyktning- og asylpolitikk. Det har jeg kommentert så mange ganger at det gjør jeg ikke på nytt. Handboka om samarbeid, om trusler mot den offentlige orden og sikkerhet, avfeier Marit Nybakk på en skremmende måte. Den gjelder jo nynazister og sånne som vi gjerne vil beskytte oss imot! Vi har erfaringer for at overvåkingspolitiet registrerer langt mer. Det er et så følsomt område at jeg syns det er uhyre betenkelig at det ikke blir problematisert, at en bare registerer og konstaterer et sånt samarbeid. Anders Sjaastad viste til at jeg syns det er så trist og leit med Schengen. Ja, det syns jeg – ikke bare trist og leit, men jeg syns det er alvorlig. Sjaastad viste til at jeg faktisk hadde vist gode evner som spåkvinne i 1997, fordi jeg da hadde sagt noe om at det ble enda verre hvis avtalen ble integrert i EU. Det er faktisk tilfellet at også flere av de juristene som førte forhandlingene, som vurderte den, sier at vi i sum har fått en dårligere innflytelse. I tillegg la altså den forrige regjeringa stor vekt på at det var en avtale der nabolandene våre faktisk hadde vetorett i og med at det krevdes enstemmighet i den avtalen, og at de aldri ville gå imot ting som var i Norges interesse. Det har vi også mistet. Så på flere måter har det klart blitt dårligere. Og den dynamiske delen gjør det helt klart verre. Så var det «vandrehistorien». Det syns jeg er en utrolig betegnelse. En vandrehistorie – da har man laget en historie som ikke er sann. Er det ingen som tør å gå inn i den? Utenriksministeren sier at SV ikke har lest svarene. Jo, vi har lest svarene godt og grundig, og vi er ikke fornøyd med alle svarene. Vi syns det er ganske betenkelig at Justisdepartementet ikke har skaffet seg rede på saken om Stephanie Mills, for det er en prinsipielt uhyre viktig sak. De sier at de ikke kan ta stilling. Så er det faktisk sånn at Norge i et sånt tilfelle etter reglene kunne gi tillatelse til at hun fikk komme inn her dersom hun hadde søkt på forhånd (presidenten klubber). Men hvis hun stod ved grensen, måtte hun bli avvist. Hvis hun hadde søkt på forhånd, måtte vi varsle Frankrike (presidenten klubber), så begrensningene er ganske omfattende. – Mer rakk jeg ikke. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-04-26 00:00:00 |
1 | Det første eg vil seie, er at det kanskje viktigaste og mest effektive verkemidlet er å halde bestandsmålet for særleg gaupe og jerv. Der har vi tidlegare lege langt over, både nasjonalt og i regionen, men der har vi no både nasjonalt og regionalt for gaupe kome ned mot bestandsmålet, og òg jerv ligg no to over regionalt. Så er eg klar over at om ein ser på fylkesfordelinga, ser ho litt annleis ut. Men eg vil iallfall seie at eg vil vere tilbakehalden med å overstyre det, og eg er for så vidt òg spørjande til om det betyr at Høgre no inviterer til ein debatt rundt om vi skal gå inn og overstyre dei regionale rovviltnemndene i større grad. Eg trur eg vil seie at det klart viktigaste eg kan gjere når det gjeld rovviltforliket på det området, er å sørgje for at vi ligg så tett opp mot bestandsmåla både regionalt og nasjonalt som vi kan. Der har vi hatt ei klar forbetring dei siste åra. Førebyggjande tiltak er viktige. Eg gjekk gjennom litt av det. Men det er ingen tvil om at det òg er ei utfordring med omsyn til sørsamisk reindrift og den måten ho blir gjord på. Det er noko eg oppfattar at representanten Lødemel òg erkjende i sitt innlegg. Det gjer det krevjande. I Nord-Trøndelag er reindrifta arealkrevjande, rovdyr krev areal, og det er ingen tvil om at det er eitt av fylka der det skapar dei største utfordringane og potensielle konfliktane. Så vil eg avslutningsvis seie at eg synest det i innlegget mitt var viktig å peike på at det i næringa òg er andre årsaker til tap av beitedyr og variasjonar i slaktevekt, enn rovvilt. Det å faktisk få endå betre kunnskap om kva faktorar som påverkar det, og kva slag tiltak som i sum kan sikre den sørsamiske reindrifta best, synest eg er viktig. Då har eg forhåpningar til den forskinga vi har sett i gang, som nettopp har hatt som siktemål at ein skal betre vilkåra for den sørsamiske reindrifta. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-18 00:00:00 |
0 | Det kan virke som statsråden soler seg litt i glansen av at en så stor andel lærlinger ble ført fram til fagbrev. Jeg vil stille statsråden spørsmålet om ikke dette i stor grad også skyldes fagplanen, for de fagplanene jeg kjenner til i dag, skal kandidaten stort sett kjenne til. Når man tidligere gikk opp til fagbrev, skulle man kunne dem. Jeg tror ikke næringslivet på død og liv ønsker at alle skal ha et fagbrev. Det skal være en viss kvalitet på et fagbrev. Det skal også være et bevis på at personen er attraktiv på arbeidsmarkedet. Så jeg gjentar spørsmålet til statsråden: Ser han ikke at det er sammenheng mellom den store andelen som får fagbrev og innholdet i fagplanen? Når Fremskrittspartiet legger vekt på at det også skal læres folkeskikk, tror jeg – og det vil jeg minne flertallet om – at det er viktig at ungdommene, når de kommer ut i arbeidslivet, har en basiskunnskap om hva som blir akseptert i næringslivet. Jeg tror ikke flertallet er klar over hva som i virkeligheten skjer. | Fremskrittspartiet | 1999-10-06 00:00:00 |
1 | Jeg er helt enig i at det ikke hjelper å gi kommunene mange milliarder kroner for å ansette flere lærere og helsearbeidere hvis de ikke finnes. Men jeg greier ikke helt å se at det er gjort noen kutt i utdanningskapasiteten innenfor høyere utdanning. Nå snakker vi om høyskolene, for det er stort sett de som utdanner profesjonsarbeidere som lærere, sykepleiere osv. Det er ikke gjort noen kutt, tvert imot er det bygd opp og gitt rom for en økning i antall studenter innenfor disse områdene. Problemet er ikke mangel på kapasitet når det gjelder profesjonsutdanningene innenfor høyskolene. Problemet er vel at for få søker til den type utdanning. Vi har en felles utfordring i å prøve å stimulere unge mennesker til å søke den typen utdanning, og vi har en felles utfordring i å ta i bruk ulike virkemidler for å stimulere flere unge til å søke til profesjonsutdanningene innenfor høyskolene. Der tror jeg at både regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har et felles ønske og felles mål. Der tror jeg vi kan enes om det aller meste. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-14 00:00:00 |
1 | I mitt første innlegg måtte eg konsentrere meg om hovudavtalen, så eg vil ta ordet for å kommentere eit par andre saker som har vore oppe i debatten. Først ein liten kommentar til representanten Rigmor Andersen Eide. Fleire av dei sakene som ho tek opp, har fått større gjennomslag i denne regjeringa enn i den regjeringa Kristeleg Folkeparti sat i. Det gjeld ikkje minst inntektspolitikken. Det var relativt stabilt sideleie på inntektspolitikken under den førre regjeringa. Det blei ei brukbar utvikling på inntektsutviklinga då vi fikk den raud-grøne regjeringa. Så har eg lyst til å seie litt om profilen på oppgjeret. Den avtalen vi behandlar i dag, har ein langt meir distriktsvenleg og langt meir miljøvenleg profil enn dei avtalane som Sponheim forhandla om. Vi har avtalar som legg vekt på beite, og avtalar som legg vekt på grovfôr – vi nyttar dei nasjonale ressursane, og det er viktig også for miljøtenkinga og for den globale klimatenkinga. Vi har ein avtale som legg vekt på miljø, og som dermed tek vare på distrikta, som også er ein viktig del av miljøprofilen i dette oppgjeret. I tillegg har vi auka dei direkte løyvingane til miljøtiltak med 157 mill. kr. Så min konklusjon er at når Venstre legg opp til å kritisere dette oppgjeret fordi det ikkje er miljøvenleg nok, bør dei ta ein liten kikk i spegelen og sjå kva Sponheim gjorde. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-15 00:00:00 |
0 | Jeg vet at representanten Hareide i likhet med undertegnede er veldig opptatt av rus og psykiatri og av dem som virkelig sliter i samfunnet. Spørsmålet mitt til representanten Hareide er derfor knyttet til behandling for rusavhengige. Da denne regjeringen tok over stafettpinnen etter de rød-grønne, var det over 4 000 personer som sto i kø og ventet på behandling for rusavvenning, ikke bare på metadon- eller Subutex-behandling, men på behandling for rusavvenning. Det er svært viktig at de personene på det feltet som vil, får en mulighet til å komme inn på de behandlingsstedene som kan hjelpe den enkelte – gjerne i samråd med lege eller pårørende. Dette gjør nettopp det frie behandlingsvalget svært viktig. Spørsmålet mitt til representanten Hareide blir: Er representanten Hareide enig i at framover nå må vi prioritere de personene som står i kø og venter på avvenning, og derigjennom det frie behandlingsvalg? | Fremskrittspartiet | 2014-12-01 00:00:00 |
1 | Jeg synes det er et positivt signal, og jeg er glad for det svaret. Vi vil også håpe at det signalet vil føre til handling fra Samferdselsdepartementets side, slik at vi får fortgang i denne prosessen. Jeg regner med at det da vil bli resultatet. Hvis ikke får vi ta det opp på et tidspunkt hvor samferdselsministeren har mulighet til å møte i Stortinget. Jeg takker for svaret. Jeg har egentlig ikke behov for videre oppfølgingsspørsmål. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-04-09 00:00:00 |
0 | Statsråden har kanskje registrert at undertegnede representerer Buskerud fylke. I dette fylket er fylkeskommunens økonomi svært stram. Dette har bl.a. ført til at fylkestinget har fattet vedtak om kraftige nedskjæringer og nedlegging av tilbud innen teknisk fagskole. En god del av tilbudene blir altså borte fra høsten hvis man ikke får en statlig overtakelse – altså finansiering. Jeg tror ikke Buskerud er det eneste fylket hvor det er slik. Jeg har selvfølgelig forståelse for at det vil ta en viss tid å etablere en oppdatering av lovverket, en ny finansieringsordning og øvrige administrative strukturer i henhold til denne innstilling som i dag behandles. Det som bekymrer, er hva som skjer med de tekniske fagskolene i overgangsfasen mellom dagens system og en fremtidig statlig finansiering. Det vil jo være direkte meningsløst om vi nå på grunn av noen måneder eller en periode på et år eller to mellom to typer av organisering, skal få en nedlegging av et tilbud som det vil være svært vanskelig å bygge opp igjen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å påse at det eksisterende tilbud innenfor teknisk fagskole opprettholdes – helst på dagens nivå – i påvente av etablering av nytt lovverk, ny finansieringsordning og ny administrativ struktur? | Fremskrittspartiet | 2001-03-29 00:00:00 |
1 | Eg trur det er to ting olje- og energiministeren må ha heilt klårt for seg. Nå veit ikkje eg, sidan representanten Halleraker var litt utydeleg, om det gjeld for Samarbeidsregjeringa sin del, men for fleirtalet i energi- og miljøkomiteen er det to ting som har vore viktig. Det eine er at når det gjeld utgreiing av ulike modellar for nett-tariffering, så gjeld det heile nettet. Det er fleirtalet veldig tydeleg på. Det konsulterte me på nå. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV har òg vore veldig tydelege når det gjeld dette. Det er det eine punktet. Så synest eg også at statsråden var litt utydeleg når det gjaldt transformatorane. Det står veldig tydeleg følgjande i ein fleirtalsmerknad: «Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at transformatorane bør vere ein viktig del av sentralnettet.» Altså: Det er ønskeleg. Det betyr jo ein direkte invitasjon til at ein kan overta fleire av transformatorane. Det var to presiseringar frå fleirtalet. Eg vil gjerne utfordra statsråden her. Eg er litt usikker, men eg meiner at statsråd Steensnæs òg var statsråd i 1991, men då undervisningsminister, då liberaliseringa av energilova blei vedteken. Det var vel Senterpartiet som dreiv gjennom dette, men med statsråd Steensnæs si hjelp. Mitt spørsmål går på det grepet ein då gjorde, i forhold til det ein nå står framfor, i forhold til at statsråden vel å vera utydeleg når det gjeld privatisering av Statkraft, når ein ser at ein er tydeleg når det gjeld Statnett. Eg lurer litt på kvifor ein skil dei to når eit samrøystes storting seier at det ikkje er nødvendig å sjå på Statnetts eigarskap. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-02-19 00:00:00 |
0 | Det jeg uttaler meg om når jeg snakker om «worst case»-scenario, det som nesten er en religiøs tilnærming til effektene av menneskeskapte klimaendringer, er politisk – altså politikere som jeg mener drar denne debatten for langt. Som jeg sier – gjerne for tredje gang – selvfølgelig er det sånn at menneskelig aktivitet påvirker klimaet på den planeten vi bor på. Vi er 7 milliarder mennesker, så selvfølgelig er det sånn. Men så er det snakk om omfang, det er snakk om effekter, det er snakk om hvor mange grader CO2 i atmosfæren påvirker, osv. Denne rapporten som jeg tok utgangspunkt i, med et eksempel, var publisert i Science. Den er tung, i den forstand at det er ikke noe som lett avfeies. Så registrerer jeg at det er ulike resultater fra ulik forskning, og jeg avviser ingenting. Mitt og Fremskrittspartiets utgangspunkt vil alltid være – og skal være – at vi tar vitenskapen på alvor. Vi gjør ikke dette, jeg holdt på å si, til en politisk symbolpolitikk hvor man trekker ting for langt. Vi må ha en rasjonell tilnærming. | Fremskrittspartiet | 2011-12-12 00:00:00 |
0 | Jeg vil takke interpellanten for å rette oppmerksomheten mot en sak som er viktig i dag, og som med all sannsynlighet vil bli enda viktigere i framtiden. Norden har ikke alltid hatt tradisjon for nært samarbeid, men om vi tar tidsepoken etter annen verdenskrig, er det liten tvil om at de nordiske land har hatt en meget positiv utvikling når det gjelder utveksling, samarbeid, harmonisering av lover og ikke minst forståelse av hverandre. Når dette er sagt, er det ikke slik at våre utfordringer er løst. De vil alltid være der, i en dynamisk verden som er i evig utvikling. Behovet for et dypere samarbeid innenfor infrastrukturutbygging, både innenfor samferdselssektoren og med hensyn til å sikre overføring av energi, er stort internt i Norden – og kanskje størst i den nordligste delen av Norden: det arktiske området. Vi vet i dag nær sagt alt om de utfordringer Østersjøen og Storebælt byr på – Østersjøen med sine problemer med forurensning og sine store utfordringer om vinteren med isproblemer, og Storebælt, hvor utskipningskapasiteten fort blir for liten i forhold til behovet som Finland og Sverige har innenfor industrien. Malm- og mineralproduksjon og ekspandering på området er nøkkelen her. En annen side er Norges muligheter til energiproduksjon i nord, knyttet til både vindkraft og gass/olje. Dette kan bli en vinn-vinn-situasjon for både Norge, Sverige og Finland. Vi trenger å få på plass både øst–vest-forbindelser og sør–nord-forbindelser mellom våre land ut fra topografi og næringslivets ønsker. Ofotbanen kan stå som et flott eksempel på et samarbeid mellom to land som alle parter har hatt fordel av. Vi trenger å utvikle samarbeid med Finland på disse områdene. Finland ønsker å kunne eksportere malm via Norge fra Pajala-Kolari og mange andre steder nord i Finland, samtidig som de ønsker energi fra Nord-Norge. Vi ser at det er behov i Nordland, i Mo i Rana, for å kunne skipe ut malm fra Sverige. Det er sterke ønsker fra Sverige om å utvikle og bygge ut mot Trøndelag, med tanke på både gods og passasjerer. Det samme gjelder lenger sør, både i Kongsvinger-området og i Østfold. Men så kan man jo spørre seg om vi har de riktige verktøyene for å utvikle disse prosjektene. Nordisk råd forsøker å sette fokus på dette, men samtidig er mandatet til Nordisk råd og de vedtak som blir fattet der, kun rådgivende overfor de ulike lands parlamenter – det være seg om det er plenumsvedtak eller om det er vedtak fattet av Nordisk ministerråd. Noe annet – relatert til så store samfunnsmessige utbygginger vi her snakker om, hvor vei, bane og energioverføringer inngår – er om Nordisk råd vil ha en slik rolle, med 880 mill. kr i året og hovedkontor i Danmark. Jeg tror det er svært viktig at Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet kommer mye tidligere og tydeligere på banen overfor Finland og Sverige og ikke minst overfor Russland. Mangelen på tydelige, styrende strukturer synliggjøres godt i nordområdepolitikken, hvor Utenriksdepartementet i dag er blitt gitt det største ansvaret for infrastruktur og utvikling. UD har helt klart sine virkeområder som er mer enn viktige nok – la det være hevet over enhver tvil. Men når det gjelder det å være en pådriver for nærings- og infrastrukturutbygging, vil det være mer naturlig at dette ligger under Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Jeg er bekymret for dette. Når vi vet at vi i Finnmark siden 1990 har jobbet for å få til ulike prosjekter, og når man snakker om 2040, som er de beskjedene vi får tilbake via nordområdemeldinger, er jeg fort redd for at kua kan dø mens gresset gror. Når dette er sagt, vil jeg ønske alle mine kolleger her på Stortinget i dag en riktig god påske. Håper alle vil kose seg – enten det blir på, med eller uten scooter. | Fremskrittspartiet | 2013-03-22 00:00:00 |
0 | Vi har jo undersøkt litt dette med konsesjonsgrense og hvor mange som nå har satt i gang bygging av større kyllinghus, og det gjelder tre–fire stykker på Jæren. Så hvis det var denne konsesjonsgrensen som var årsaken til problemene i kyllingmarkedet, så synes jeg det er vanskelig å finne forklaringen der. Det som er sikkert, og som jeg hører at representanten Storberget også er enig i, er at det er etterspørselssvikten som er det mest vesentlige. Så skjønner jeg veldig godt at det er en vanskelig situasjon for dem det gjelder. Jeg vet også at en nå i Nortura-systemet vurderer den situasjonen som er oppe i Trøndelag, der vi vet at det er noen produsenter som er usikre. Men så er det slik at vi har behov for økte produksjoner innenfor landbruket, f.eks. på storfe, slik at de som vil drive med landbruk, har muligheter også videre, om det ikke skulle være kyllingproduksjon. | Fremskrittspartiet | 2015-12-02 00:00:00 |
1 | Det opprører meg at kommunen krever markedsleie av de dårligst stilte i samfunnet. «Hvordan skal de ha råd til å betale det markedet krever?», spør kommunalministeren i gårsdagens Dagbladet. Ja, det er akkurat det dette forslaget handler om: Hvordan i all verden skal folk med dårlig råd ha mulighet til å betale markedsleie? Slik lovverket er i dag, og slik flertallet på Stortinget tydeligvis fortsatt har lyst til å ha det, kan kommunene med loven i hånd forlange markedsleie, forlange gjengs leie. Og det har de, som kommunalministeren helt riktig sier, overhodet ikke råd til. Så det er flertallets politikk som tillater f.eks. Oslo kommune å føre den umenneskelige sosiale boligpolitikken som de gjør. Hadde bedre kommuneøkonomi hjulpet på dette? Ja, i en del kommuner hadde det gjort det, i kommuner som hadde hatt en styring, der man hadde vært villig til å drive en sosial boligpolitikk. Men i mange kommuner er jo nettopp det politiske ønsket at man ikke skal drive en sosial boligpolitikk. Man ønsker et system med noen hardt tilmålte sosiale kroner til dem som ikke greier seg, og så skal de løpe fra kontor til kontor for å se om de finner ut av disse ordningene og hver dag bli fortalt om igjen og om igjen: Du kan ikke være trygg på at du skal bo der du bor neste måned, og du får være så snill å ta deg sammen, for den måten du lever livet ditt på, er ikke god nok. Jeg reagerer meget sterkt på detaljer i statsrådens brev til komiteen, der hun nærmest legger skylden på den enkelte for rot i egen økonomi, og for at de ikke har råd til å betale markedsleie, f.eks. i Oslo. Det står i brevet at det er svært mange personer som har god råd, men som av andre grunner roter bort pengene og ikke greier å betale husleien. Folk med dårlig råd og sosiale problemer trenger å kunne være trygge i sine egne hjem. Mange lever med trusselen om å bli kastet ut også av kommunale utleieboliger. Hvis noen av representantene har vært i nærheten av dem, så lukter det angst og fortvilelse rundt dem. Veldig mange av disse familiene har unger. Er det noen unger som trenger et trygt sted å bo, som trenger å slippe å leve med trusselen om å måtte flytte, skifte venner, skifte skole, skifte barnehage stadig vekk, så er det disse ungene. Og jeg blir ganske fortvilet over alle de krokodilletårene som blir grått over folk med dårlig råd. Alle forslag som blir fremmet, blir møtt med motforslag. I dag, når vi fremmer forslag om regulerte, lave husleier for dem som trenger det mest – det er slett ikke et forslag om å regulere husleien i alle private boliger, slik noen sier her i dag – da skal vi bygge flere boliger. Når SV fremmer forslag om å bevilge penger til å bygge flere boliger, er det heller ikke noe flertall for det. Så sier de at kommunene skal legge seg på kostnadsprinsippet. Ja, kostnadsprinsippet er for dyrt for mange, og i tillegg er det ingen reguleringer som sikrer at kommunene følger kostnadsprinsippet. Det er strukturmangel i norsk boligsektor. Det er altfor få utleieboliger, og de er altfor dyre. Hvis Regjeringen skal følge sin politikk med å bygge mange flere boliger og bruke mange milliarder på tilskudd og lån til dette, så er det helt vesentlig at vi sikrer at de pengene kommer dem som trenger billig husvære til gode. Det er vi ikke sikre på i dag. Er ikke flertallet noe bekymret for det? Vi kan bruke milliarder av kroner til å bygge boliger, men det er ikke sikkert det blir en eneste billig bolig av det. Hvordan skal da folk kunne ha råd til å bo? SV står fast på at Regjeringen og flertallet har gitt Høyre rett i sin boligpolitikk. Det er fordi man sier at de boligpolitiske virkemidlene heretter skal være personrettet. Det betyr at det skal være mer klientifisering, slik Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, Ann-Marit Sæbønes, sier i en artikkel hun skrev i Dagbladet for noen uker siden. Det som er mangelen i norsk boligpolitikk, er mange nok billige utleieboliger slik at de som trenger det, kan få bo der. Det blir i debatten i dag også henvist til at det er svært mange som leier ut sin privatbolig, og at det er billig. Ja, jeg ønsker en liste over de boligene som jeg kan ta med meg til dem som ringer meg og trenger et billig sted å bo, for de lever med hjertet i halsen og vet ikke hvor de skal gjøre av seg om fjorten dager. Så den listen vil jeg gjerne ha. Det er noen som trenger den. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-29 00:00:00 |
0 | Takk for det, president! Det er jo en god erstatning at undertegnede kommer – istedenfor Gunn Karin Gjul. Men for å bruke idrettsspråket er hun vel meldt og er underveis. La meg først få lov å takke saksordføreren for en glimrende jobb med behandlingen av denne saken i komiteen. Som saksordføreren redegjorde for, er det enighet i komiteen og i Stortinget om denne saken og at det er en gladsak. Jeg er for øvrig også glad for at komiteen er så raus med taletiden i en sak der vi er helt enige – det siste var vel en smule ironisk ment. Det er jo ikke ofte man får lov å behandle en søknad, eller mene noe om en OL-søknad, som er så realistisk som denne. En del andre søknader, som riktignok ikke er kommet til Stortinget, men som har vært debattert i media, har jo en helt annen virkelighetsoppfatning enn denne søknaden, bare så det er sagt. Det er bred enighet om å støtte denne søknaden. Man ser viktigheten av å legge forholdene til rette også for ungdommen for at de skal få en arena for å utøve sin idrett og sin sport. Denne aldersgruppen, fra 14 til 18 år, som det her er snakk om, tar jo på mange måter steget inn i de voksnes verden også når det gjelder idretten. Derfor er det bra at man kan prioritere en slik garanti, sånn at det blir en mulighet til å få dette arrangementet i Norge. På ett punkt skiller komiteen litt lag, og det går på det forslaget som vi har framsatt, og som jeg også framsetter her i salen. Vi mener at et ungdoms-OL er flott. Men det er lokalisert på ett sted, og vi synes det bør være på sin plass å gi en god mulighet også til resten av landet, for det er altså i hele landet man finner gode idrettsutøvere. Man finner en kommende Andreas Thorkildsen, en kommende Petter Northug, en kommende Thor Hushovd og en kommende Marit Bjørgen. De er i hele landet, og derfor ønsker vi å legge mulighetene til rette også for det. Så vi fremmer et forslag om å bevilge like mye midler som denne statsgarantien, som da kan spres over hele landet. Jeg tror et sånt forslag hadde blitt svært godt mottatt ute i Idretts-Norge, for det vi vet – og som vi også skal behandle i neste sak – er at det er et skrikende behov i hele landet for midler til idrett. Det gjelder ikke minst barne-, ungdoms- og breddeidretten. At noen partier som i mange sammenhenger snakker varmt for disse gruppene, ikke kan være med å støtte et sånt forslag, synes jeg er litt merkelig. Man ser verdien av å tilføre midler til denne gruppen rundt omkring i landet dersom man er interessert i idrett, og dersom man deltar på litt av det idrettsarbeidet som skjer rundt i landet. Så dette ville vært kjærkomne midler. Man kunne på mange måter ha arrangert et mini-OL i hvert eneste fylke i landet og fått mye stor og god oppmerksomhet omkring dette. Men det ønsker altså ikke de andre partiene å være med på. Det synes jeg er litt trist og litt leit på vegne av idretten – barne-, ungdoms- og breddeidretten i Norge. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og håper og ønsker at flere partier kan slutte seg til det glimrende forslaget. | Fremskrittspartiet | 2011-11-10 00:00:00 |
0 | Etter mitt syn er det rimelig spesielt at man velger å dele departementsstruktur ut fra fokus i den offentlige debatt. Hvis man mener, som statsråden sier, at man faktisk ser en sammenheng mellom innvandringspolitikk på den ene siden og integreringspolitikk på den andre, er det jo veldig spesielt at man ikke samler dette i samme departement. Man kan nesten få inntrykk av at dette handler mer om at de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og SV i sin uenighet, som åpenbart hersker på dette feltet, velger en delt løsning for nettopp å unngå intern friksjon. Da er det ganske spesielt, etter Fremskrittspartiets syn, at man har mer fokus på den offentlige debatten og interne uenigheter enn man har på faktisk å løse utfordringene på dette feltet. Vil statsråden i den oppfølgingen …(presidenten klubber). Jeg stopper der. | Fremskrittspartiet | 2009-12-11 00:00:00 |
0 | Som representanten Høybråten var inne på, er vi enige om veldig mye i denne innstillingen. I deler av bistandsdebatten er det fokusert på den store norske bistandsindustrien, og på at noen hevder at en begrunnelse for å opprettholde bistanden er at man skal holde alle disse organisasjonene og arbeidsplassene gående. Vi har en særmerknad der vi sier at målet må være en utvikling der «utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand». Jeg vil bare ha en bekreftelse fra representanten Høybråten på at dette selvfølgelig er et mål som deles av Kristelig Folkeparti. | Fremskrittspartiet | 2007-11-15 00:00:00 |
0 | Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg er fullt klar over hva som ligger i planene for å bedre denne situasjonen. Men planer er en ting, praksis er en annen ting, og det tar rimelig lang tid før vi får de nye ressursplassene som helseministeren snakket om. Jeg mener noe må gjøres nå, og at man ikke må vente med det. Det har faktisk vært dokumentert at etter at man la ned Reitgjerdet sykehus, som var et spesialsykehus for denne typen pasienter, har man hatt veldig mange uheldige situasjoner med sinnssyke i norske fengsler. Hadde man fulgt Fremskrittspartiets råd, hadde man for lengst hatt en spesialinstitusjon for disse pasientene. Jeg vil henstille til helseministeren at man finner strakstiltak nå fortest mulig for å ta ut de sinnslidende som i dag sitter i norske fengsler. | Fremskrittspartiet | 1999-01-20 00:00:00 |
0 | Jeg er klar over at mange av forholdene knyttet til Aker-saken hører til næringsministerens bord. Men det er klart at når det bl.a. i dag kommer opplysninger i media om at Finansdepartementet har jobbet med denne stiftelsen, er det ikke helt unaturlig at man tar dette opp med finansministeren. Jeg skjønner at finansministeren nå mener at det ikke har vært jobbet på den måten som media påstår, og det er for så vidt greit. Da har vi fått høre det fra finansministeren, og jeg regner med at hun er på trygg grunn i forhold til det. Men når det gjelder Aker-saken, var næringsministeren og statsministeren veldig klare på at i den prosessen man er i nå, har Regjeringen stilt tøffe krav om såkalt nullstilling av disse transaksjonene. Jeg antar at også finansministeren har et syn på dette. Jeg har sett at finansministeren har vært relativt taus i disse sakene. Men er det slik at også finansministeren står helt klart bak de opprinnelige kravene fra næringsminister og statsminister om at disse transaksjonene må nullstilles? | Fremskrittspartiet | 2009-04-22 00:00:00 |
0 | I forbindelse med tilleggsproposisjonen for 2014 fremmet også regjeringen forslag om å tette noen skattehull, noe vi mener ville være et fremskritt i det fremtidige skattesystemet. I tillegg jobbes det nå ganske offensivt internasjonalt for å få på plass gode avtaler som også bidrar til mer gjennomsiktighet, mer åpenhet og i mindre grad internasjonal skatteplanlegging. Det er bra. Vi undertegnet en avtale i Berlin senest for få uker siden. Det arbeidet mener jeg det er viktig at vi fortsetter å holde oppe trykket på. Jeg mener det er viktig hele tiden å se på hvordan vi kan forbedre den typen regelverk internasjonalt, i tillegg til at vi selvfølgelig også jobber med hvordan vi skal skru sammen vårt eget skattesystem av konkurransemessige årsaker. | Fremskrittspartiet | 2014-12-15 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiets hovedmålsetting for Kirken er å få en fri og uavhengig kirke. Dette betyr både indre selvstyre og en finansiering som er basert på klare økonomiske ansvarsforhold. Ansvaret for finansieringen av statskirken er og må være statens direkte. Dagens situasjon med mange ulike offentlige finansieringskilder er lite egnet til en helhetlig forvaltning av Den norske kirke. Uforutsigbare rammer og en elendig forvaltning av den kulturhistoriske bygningsmasse er også et resultat av at ansvaret er pulverisert mellom flere offentlige aktører. Videre er viljen til forsikringsselskapene til å tegne poliser svært liten, og den koster dyrt. Dette er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet vil samkjøre finansieringen av restaurering og oppgradering av Kirkens kulturhistoriske bygg og inventar til ett sted. Fremskrittspartiet ser det som lite hensiktsmessig at avkastning fra Opplysningsvesenets fond skal finansiere barne- og ungdomsarbeid, forskning, presteboliger m.m. Dette burde være klare økonomiske ansvarsområder som ivaretas over den ordinære driften, og derved av staten direkte. Vi har religionsfrihet i Norge, vi har en aksept for at den skal sikres ved statlige bevilgninger. Det må være en rettesnor. Eiendomsforholdet til fondet synes å være klart, men det synes å være klart i to motsatte retninger, nemlig ved at den ene delen av denne forsamling mener det er statens – til å bruke som staten vil når staten vil – og den andre delen mener at det må tilfalle den som har startet akkumuleringen av fondet, nemlig Kirken selv. Det mest naturlige sted å ha denne helhetlige forvaltningen for kulturverdiene er i Opplysningsvesenets fond. Dette er som kjent et fond som baserer seg på salg av kirkelig eiendom, og på den bakgrunn må fondets oppgave være å ivareta den bygningsmasse som det her er snakk om. At fondets avkastning må defineres på samme måte som det er vanlig for andre fond, fremstår som naturlig. Dette betyr ikke at det er noe ønske om en gradvis svekking av fondet ved at all avkastning benyttes, for så at inflasjonen skal spise fondets realverdi over tid. Fremskrittspartiet ønsker en klar økning av Opplysningsvesenets fond, fordi ivaretakelsen av de kirkelige kulturskatter ikke er et prosjekt en blir ferdig med, men noe det må arbeides med kontinuerlig. Et godt restaurert og oppgradert kirkegods vil være et gode både for Kirken selv og for samfunnet for øvrig. Vi er i Norge naturligvis sterkt knyttet til denne kirkelige kulturarven. For å styrke fondet slik at oppgavene kan ivaretas på en hensiktsmessig måte, er et raskere salg av prestegårdene nødvendig. Den sendrektighet som har vært vist, kan ikke fortsette. Derfor ønskes det en oversikt over hvor langt en er i prosessen, og hva som er hindringer som skaper forsinkelser. Fremskrittspartiet ser ikke boplikten som et godt utgangspunkt for å sikre prester i Den norske kirke. Spesielt problematisk er det når en tvinger enkeltmennesker og familier til å bo i trekkfulle gamle bygninger. Tvang i denne forbindelse kan ikke forsvares, selv om den blir praktisert. Fremskrittspartiet ønsker å erstatte boplikten med en borett som gir kommunen en plikt til å stille egnet bolig til disposisjon dersom presten ønsker dette. Dette vil gi en større fleksibilitet for alle parter. Samtidig gis prestene en gyllen mulighet til å komme seg ut på boligmarkedet før de blir tvangsflyttet dit, ved at de må forlate sin prestebolig fordi de har nådd pensjonsalder. Dette er en rettighet som prester bør ha på lik linje med alle andre mennesker i dette samfunnet. En naturlig følge av dette er at de presteboliger som eies av Opplysingsvesenets fond, avhendes, og kapitalen legges til fondets grunnkapital. De boligene som eies av kommunen etter loven av 1996, blir fortsatt eid av kommunen. Fremskrittspartiet ser det som avgjørende for en helhetlig og fornuftig drift av Den norske kirke at finansieringen går direkte fra staten til Kirken. Da vil en kunne se at alle Kirkens oppgaver og drift blir ivaretatt i sammenheng. Til slutt vil jeg ta opp de forslag fra Fremskrittspartiet som er beskrevet i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2001-03-29 00:00:00 |
0 | Jeg vil tilbake til E134 og Haukelitunnelene. Er statsråden tilfreds med fagetaten Statens vegvesens håndtering av dette prosjektet? Jeg kan minne om bakgrunnen litt mer enn det jeg rakk i innlegget mitt. Bakgrunnen er et Dokument nr. 8-forslag fremmet i 2004 av representanter fra tre partier, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der en tok opp spørsmål knyttet til høydebegrensning for denne viktige forbindelsen mellom øst og vest. Det var en omfattende behandling i Stortinget i 2005. Det var to høringer før Stortinget fattet sitt vedtak. Er statsråden tilfreds med måten Statens vegvesen har håndtert denne saken på? Hvis svaret er nei, kan statsråden forsikre om at man tar grep, slik at man ikke igjen risikerer en behandling der Statens vegvesen legger inn andre elementer i saken enn det Stortinget har forutsatt? | Fremskrittspartiet | 2008-06-02 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til justisministeren. I Dagsavisen for i går kan vi lese følgende: «Politimester i Tromsø, Truls Fyhn, går inn for reisenekt for asylsøkere.» Og videre står det: «Tromsø opplever en betydelig økning i antall asylsøkere som begår kriminelle handlinger i Tromsø. Politimesteren i Tromsø synes det er uforståelig at asylsøkere har adgang til å reise bort fra mottakene. –Asylsøkerne bør ikke ha anledning til å reise noe sted, mener Fyhn.» Dette er i samsvar med tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å opprette spesielle asylmottak hvor asylsøkerne, som kanskje heller skulle vært omtalt som «velferdssøkere», ikke kan gå ut av det området de skal være i. Særlig skulle det gjelde for asylsøkere som vi i utgangspunktet vet har grunnløse søknader, stort sett asylsøkere fra tidligere Øst-Europa og land i tidligere Sovjetunionen. Vil Regjeringen nå være lydhør overfor de mange lokalsamfunn som krever strengere tiltak, slik at de slipper den kriminaliteten som disse «velferdssøkere» bringer med seg? | Fremskrittspartiet | 2002-10-16 00:00:00 |
1 | Jeg viser til min replikk til representanten Høie tidligere i debatten i dag angående sykelønnsordninga og intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Jeg syns at jeg fikk et noe uklart svar av representanten for regjeringspartiet Høyre. Det er altså slik at regjeringspartiene i sine merknader i budsjettinnstillingen sier at de vil vurdere innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger. Jeg vil derfor be statsråden bekrefte, eventuelt avkrefte, om det er slik at Regjeringa i den perioden avtalen omfatter, nemlig fram til 2005, vil avstå fra å vurdere og eventuelt fremme forslag om innstramminger i reglene for sykepenger, f.eks. i form av karensdager. Det er jo slik at denne avtalen er inngått av tre parter – Regjeringa, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det kan derfor være interessant for Stortinget å høre statsrådens vurderinger omkring dette spørsmålet. Jeg vil så videre vise til utspillet fra NHO-direktør Olav Magnussen i Dagbladet den 6. desember, hvor han tar sterkt til orde for kraftige innstramminger i sykelønnsordninga. Hvordan vurderer statsråden denne type utspill fra en av avtalepartene? Og har Regjeringa vurdert å komme med noen form for reaksjoner overfor NHO på slike forsøk på, – slik som jeg ser det – å rive grunnlaget vekk for å nå de mål som ligger i intensjonsavtalen, og som alle ser ut til å være enige om? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-12-12 00:00:00 |
0 | Jeg registrerer at statsråden både prater om dugnad og om hvor fantastisk man stiller opp her. Jeg bare lurer på om ikke statsråden også legger til grunn de dokumentene som man selv har vært med på å vedta i Stortinget, som en Nasjonal transportplan som gjelder for inneværende periode, som sier at bompenger skal kunne være inntil 50 pst. Her er altså bompengene langt over 50 pst. Så jeg lurer litt på hvor grensen går for statsråden og for Senterpartiet, som hun representerer, som til og med i programmet som de har gått til valg på, og som gjelder, sier at bompenger skal være et supplement til statlig finansiering, og ikke slik det har blitt nå, og slik det også er i denne pakken, en stor andel av hele finansieringen. | Fremskrittspartiet | 2009-06-02 00:00:00 |
0 | Det er med litt skuffelse jeg registrerer at mine mistanker når det gjelder denne merknaden som har fått overskrifter, ikke har bakgrunn i en realitet. Vi så i media i går at representanten Oppebøen Hansen var ute og sa at nå skulle det bli sanksjoner, det skulle bare mangle. Jeg har hørt det her i salen i dag også fra representanten Oppebøen Hansen og representanten Chaudhry – nå skulle det komme sanksjoner. Nå får vi altså bekreftet fra statsråden at denne merknaden betyr ingenting, for nå skal alt overlates til regjeringen, og det skal vurderes på forskjellige plan innenfor maktapparatet, som justisministeren sier. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre er jo bare et ønske om å involvere Stortinget for å få nok kompetanse og nok innspill til å få treffsikre tiltak for å sikre rettssikkerheten og rettighetene. Da er mitt spørsmål: Når regjeringen etter hvert har vurdert dette, kan statsråden på et eller annet tidspunkt tenke seg å legge fram en sak på eget initiativ for Stortinget? | Fremskrittspartiet | 2011-04-12 00:00:00 |
1 | Jeg er helt uenig med representanten Flåtten i at det isolert sett er skjedd en forbedring gjennom den endringen som ble gjort ved å utskille tekniske installasjoner i en egen saldogruppe. Det er de samlede virkningene som gjør at dette er en langt bedre løsning, og den er derfor også godt mottatt rundt omkring i Bedrifts-Norge og i næringslivet. Så jeg mener at representanten Flåtten og alle andre må se på de samlede virkningene av de endringene som er gjort, og det er positivt for næringslivet. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-02-11 00:00:00 |
0 | Morten Lund opplyser her at Senterpartiet vil gå inn for at beskatninga av næringsformue blir fjerna, men at ein framleis skal ha skatt på privat formue. No er det sjølvsagt positivt at Senterpartiet går inn for å frita næringsformuen i alle fall, men eg synest ikkje det er så positivt at ein ønskjer å behalda skatt på privat formue. I dag blir 40 pst. av formuesskatten betalt av pensjonistar. Dette er sannsynlegvis ein andel som ikkje kjem til å gå ned i åra framover, men snarare auke. Då er mitt spørsmål til representanten Lund: Synest Senterpartiet det er greitt at pensjonistar som har greidd å spare opp nokre hundretusen i løpet av eit langt arbeidsliv og har desse plassert i banken, skal måtte betale formuesskatt av dette beløpet? | Fremskrittspartiet | 2004-06-11 00:00:00 |