label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | La meg besvare spørsmålet som statsråden stilte ut i luften på slutten av sin svarreplikk nå. Selvsagt skal Regjeringen inngå i reelle drøftelser med pensjonistorganisasjoner. Det er de som representerer pensjonistene. Men det er i realiteten basert på et minimum fastlagt av Stortinget i dag. Det står på side 3 i innstillingen, første spalte: «Flertallet vil bemerke at dette innebærer full etterregulering av grunnbeløpet minst på linje med lønnsveksten med virkning fra og med 2001». Det er matematikk, ikke forhandling. Videre: «og med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgjør». Det er matematikk. De to etterreguleringene av grunnbeløpet skal ligge i bunnen, og så er det etter de nye retningslinjer som blir vedtatt i dag: «minst på linje med» lønnsveksten. Regjeringen står fritt til å forhandle om høyere regulering enn dette, men ikke lavere. Hvis Regjeringen prøver seg på det, vil den i tilfelle på nytt få Stortinget i hodet når forslaget fra Regjeringen om trygdeoppgjøret kommer til behandling og vedtak, både når det gjelder grunnbeløpets størrelse og de nødvendige tilleggsbevilgninger. I svarbrevet på Fremskrittspartiets henvendelse til Regjeringen om hvorvidt det er satt av penger på ymseposten, står det også at dersom det er behov for mer penger på ymseposten, vil man fremme forslag om det. Det betyr i realiteten at nærmere en innrømmelse av at statsministeren ikke snakket helt korrekt da han sa at det var tatt høyde for dette etterslepet, kan man ikke komme. Det vil vi i hvert fall få endelig avslørt når trygdeoppgjøret kommer hit til huset. Ellers synes jeg det er litt trist at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, så vidt jeg har skjønt, ikke vil være helt klare på dette punktet, nemlig å fastslå hvilket grunnbeløp som skal ligge til grunn. For det er matematikk. Vi trodde faktisk at Arbeiderpartiet og SV var enige med oss i at det grunnbeløpet som fremkommer etter de to etterreguleringene, er på 54 789 kr, som bør ligge til grunn for dette trygdeoppgjøret. Vi vil fortsatt anmode SV og Arbeiderpartiet om å stemme for og få det avklart, slik at statsråden ikke kan påberope seg at det er uklarhet fra flertallet i Stortinget når det gjelder dette matematiske spørsmålet. Jeg synes det er trist at det bare er Fremskrittspartiet som tar konsekvensen av det vi sier. Vi sier sammen med et flertall at det skulle vært et høyere grunnbeløp i 2001–2002 enn det det var. Hadde den korrekte regulering den gangen skjedd, ville pensjonistene frem til 1. mai i år ha mottatt 858 mill. kr mer. Det sier Arbeiderpartiet og SV at det burde de ha fått, men de vil altså ikke stemme for å bevilge pengene. Det er skuffende, synes jeg, for det var skapt forhåpninger i klare uttalelser fra Ballo og Jens Stoltenberg om at pensjonistene skulle få en etterbetaling. Jeg beklager at det bare er Fremskrittspartiet som i realiteten står ved det de har lovet pensjonistene i offentlige uttalelser. | Fremskrittspartiet | 2003-05-28 00:00:00 |
1 | Jeg forstår på det svaret som landbruksministeren nå har gitt, at han går veldig langt i å si at dette er en avtale han kan tilrå, og at han ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kommer til å få en proposisjon som dreier seg om at Regjeringen vil anbefale at Norge går inn for å utvide EØS-avtalen på det veterinære området – altså med Regjeringens anbefaling Da ønsker jeg å vite om Senterpartiets statsråd Angelsen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale på det veterinære området for Norge, og eventuelt om konsekvensene for fisk er så store at man må godta store forverringer i folkehelsa for å få en slik avtale på plass. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-10-28 00:00:00 |
1 | Som presidenten refererte til, var dette et spørsmål til kultur- og kirkeministeren. Jeg er da spent på om forsvarsministeren kan svare på det spørsmålet jeg har stilt. Det er følgende: «Ifølge media har Forsvarets ledelse kuttet all driftsstøtte til Forsvarets musikkorps i 2005. Det vil få store konsekvenser for det frivillige og profesjonelle musikklivet, og ikke minst trues arbeidsvilkårene for ca. 170 profesjonelle musikere. Hvordan vurderer statsråden de kulturpolitiske konsekvensene av kuttet i driftsstøtten, og hvilke initiativ vil hun ta for å hindre nedlegging av disse viktige musikkarbeidsplassene?» | Sosialistisk Venstreparti | 2005-02-02 00:00:00 |
1 | Det er det som er formålet. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-04-16 00:00:00 |
1 | Jeg synes det var veldig mange gode forslag, jeg, så jeg fremmer ett til, på vegne av vanvittig mange, i første omgang fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås, om vern av Øystesevassdraget. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-19 00:00:00 |
0 | Skolen har alltid vært en arena vi politikere har vært opptatt av – en arena hvor politiske parti har engasjert seg, hatt sterke meninger om og ivret for å endre og forbedre. Men dessverre ser vi at det har vært en ideologisk slalåmkjøring mellom politisk motiverte reformer de siste 30 årene, som har gått ut over skoleutviklingen. Suksessfaktoren til flere land som presterer faglig bedre enn Norge, er kontinuitet og kunnskapsbasert skolepolitikk. Mens man i andre land har hatt som mål å skape en skole som gir best mulig læring, har de skiftende regjeringene her til lands brukt skolen som arena til å markere egen politikk. Vi i Fremskrittspartiet derimot er opptatt av resultater. Vi er opptatt av å komme fram til en politikk som gir de beste resultatene for både elevenes læringsmiljø og resultater. Dagens skole har store utfordringer. Vi produserer middelmådige resultater, skårer gjennomsnittlig på internasjonale tester, har stadig flere ungdommer som går ut fra grunnskolen uten å kunne lese og skrive tilstrekkelig, og vi har et læringsmiljø hvor tusenvis av barn blir mobbet hver eneste dag. Framtidens kompetansesamfunn stiller helt andre krav til prestasjon og kunnskap. Skal vi henge med i den globale kunnskapsøkonomien framover, må vi se på endringer, og vi må se på hva forskningen sier om hvilke endringer vi skal gjøre. Gym og fysisk aktivitet er en viktig del av skolehverdagen, men dessverre ser vi at fysisk aktivitet blant barn og ungdom i dag er synkende. Parallelt med den økende inaktiviteten i samfunnet ser vi også livsstilssykdommer og annet som går ut over barnas læring, kognitive kapasitet og akademiske prestasjoner. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende forskning om fysisk aktivitet, både nasjonalt og internasjonalt, som viser en klar sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og økt kognitiv kapasitet – altså evnen til å lære. I representantforslaget viser vi i Fremskrittspartiet til flere av disse rapportene, til flere av de internasjonale forskningsfunnene, som viser denne korrelasjonen. Derfor er det litt skuffende å se at ingen av de andre politiske partiene ønsker å støtte Fremskrittspartiets forslag, at ingen av de andre politiske partiene støtter forslaget om å sørge for en skolehverdag som gir best mulig læring til elevene. En annen utfordring vi ser, er bl.a. at guttene sakker stadig akterut i skolen. De topper frafallsstatistikken, de er dårligst i lesing og skriving, og de er blitt forbigått i de fagene hvor de tradisjonelt har vært sterkest. Dette er ikke fordi Norges gutter er dårligere enn jentene, men det er fordi de har en skolehverdag som ikke er tilrettelagt for dem. Undersøkelser viser at mer fysisk aktivitet gir guttene muligheter til å føle mestring, til å få bedre konsentrasjon i fagene og til å heve seg akademisk på lik linje med jentene. I sitt innlegg sa saksordføreren at regjeringa stiller seg positiv til forslaget, men at de vil komme tilbake til det senere. Dette er ikke godt nok. Vi må ha endringer nå. Dette er ikke nye funn, dette er ikke noe vi fant ut i går, at fysisk aktivitet er bra for læring, dette er forskningsresultater fra to, tre, fire, ja, opptil ti år tilbake, som viser – gang på gang – at fysisk aktivitet gir bedre læring. Da er det forunderlig at man til stadighet skal dytte vekk dette i prioriteringsrekken, og at det ikke er blitt prioritert, ikke før og heller ikke nå, og at man har varslet at man skal se på dette til neste år. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å skape en skolehverdag som gir best mulig læring, og som gir et godt læringsmiljø for elevene, noe fysisk aktivitet faktisk gir. Å øke rammetimetallet er veien å gå, nettopp for å få dette på plass. Når representanten Håheim var inne på prestasjoner, så er dette snakk om grunnskolen. Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for å innføre gymkarakter f.eks. fra 1. klasse. Fremskrittspartiet ønsker at det skal være fysisk aktivitet, stimulere til bevegelsesglede, stimulere til at barn og ungdom faktisk får lov til å bevege seg i skolehverdagen, slik at de kan prestere bedre på skolen og få bedre mestringsfølelse i hverdagen generelt. Jeg skulle ønske vi kunne enes om å gå bort fra den praksisen som samtlige andre politiske partier har gjennomført i regjering de siste 30 årene, hvor ideologi og symboler har vært viktige i utformingen av skolepolitikken, og heller se på hva forskning viser er viktig, og støtte Fremskrittspartiets forslag om en time fysisk aktivitet hver dag i skolen. | Fremskrittspartiet | 2012-11-20 00:00:00 |
0 | Et godt virkemiddel for å sikre bedre dimensjonering og større brukermedvirkning og brukerinnflytelse er å gjøre noe med finansieringen, rett og slett å løfte økonomi og dimensjonering ut av kommunestyrene og ut av fylkestingssalene og la staten betale skolepenger for elever direkte. Verken i den ressursmeldingen som Stortinget tidligere har behandlet, eller i den nye stortingsmeldingen som nå nettopp er lagt frem, er det fremvist noe særlig villighet fra denne regjeringen og fra denne statsråden til å se på selve finansieringsspørsmålet – at man flytter finansieringen fra de to underordnede ledd direkte til staten. Vil statsråden se på finansieringsordningen og sørge for at det blir en finansieringsordning der staten betaler skolepenger for elevene, slik at brukerne i større grad kan være med og styre dimensjonering og innhold i utdanningen? | Fremskrittspartiet | 2004-04-21 00:00:00 |
0 | Kraftmangelen i det norske og nordiske systemet har gjennom flere år blitt forverret, og det økende gapet mellom tilbud og etterspørsel driver prisene i været og setter forsyningssikkerheten i fare. Mange kraftutbyggingsprosjekter ble utsatt eller skrinlagt da vi fikk den nye energiloven tidlig på 1990-tallet. Dette skyldtes at man var redd for at kundene skulle bruke sin markedsmakt og handle der det til enhver tid var billigst, og på den måten drive prisene nedover. Det viste seg imidlertid at denne frykten i stor grad var ubegrunnet, og mange av kraftutbyggingsplanene ble igjen forsøkt realisert. Men det viser seg å være vanskelig, for nå sier regjering og storting nei til ytterlige utbygging av kraft. Og så sier mange: Kraftmarkedet fungerer ikke, vi får jo ikke økning i strømproduksjonen. Dette er selvfølgelig riktig, men det skyldes ikke at kraftmarkedet ikke fungerer, det skyldes at et flertall av politikerne i denne sal griper aktivt inn i markedet og hindrer økt kraftproduksjon. Til tross for utallige advarsler, fra NVE, fra Statnett og fra andre, har man enten kraftig redusert eller avslått i sin helhet de aller fleste vannkraftutbyggingsprosjekter som har vært behandlet. Samtidig med dette har vi hatt en jevn økning i forbruket av kraft i Norge til tross for mange dyre enøktiltak, og til tross for at vår kraftforedlende industri er blitt blant de mest energieffektive i verden. Dette gjør, som jeg sa, at gapet mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kraft, øker, forsyningssikkerheten blir svekket, vi må hente stadig mer kraft utenfra, og prisene både til forbruker og industri stiger. I fjor vinter fikk vi for alvor oppleve resultatet av denne åpenbart feilslåtte energipolitikken. To tørre høstmåneder gjorde at hele den norske kraftforsyningen var i ferd med å bryte sammen. Skyhøye strømpriser som tvang mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret, var et av resultatene. Det ble satt i gang forberedelser til utkobling og rasjonering, men heldigvis ble det ikke nødvendig å sette dette i verk. Ikke minst takket være utkobling i den kraftforedlende industri som frigjorde kraft til alminnelig forsyning, kom vi oss så vidt igjennom vinteren i fjor. For oss i Fremskrittspartiet kom ikke fjorårets krise særlig uventet. Vi hadde gjennom mange år advart mot hva som kunne skje dersom man ikke sørget for økning i kraftproduksjonen og bedre balanse. Og da kraftkrisen inntraff, fremmet vi også en rekke forslag som både på kort og lang sikt ville avhjelpe situasjonen. Men selv ikke da var det vilje til å foreta de nødvendige grep for å få kontroll med situasjonen. De aller fleste av våre forslag ble nedstemt, og Regjeringen hevdet at det ble arbeidet med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet som skulle ivareta disse utfordringene. Og det er jo denne meldingen, som kom ett år etter at krisen inntraff, vi i dag har til behandling. Regjeringen legger i meldingen fram en tipunktsplan som skal sørge for at forsyningssikkerheten blir ivaretatt, og at slike situasjoner som den man hadde i fjor, ikke skal inntreffe. Jeg har vanskelig for å ta denne såkalte planen alvorlig. Man har i planen sauset sammen en rekke tiltak og målsettinger som Stortinget allerede har vedtatt, med bl.a. forslag om endring av faktureringsrutiner til strømforbrukere. Jeg ser selvfølgelig at i en vanskelig situasjon kan mange ha fordel av å dele opp strømregningen, men jeg kan ikke begripe hva dette har med forsyningssikkerhet å gjøre. De tiltakene som skisseres i meldingen, vil dessverre bare ha marginal virkning på kraftbalansen og forsyningssikkerheten. Mange har hevdet at Regjeringen heller tar sikte på en gradvis utfasing av kraftforedlende industri enn å øke kraftproduksjonen. Dette tar jeg på det sterkeste avstand fra, og jeg vil be statsråden i sitt innlegg bekrefte at man ikke har planer om å balansere den ordinære kraftforsyningen med utfasing av industri istedenfor nødvendig produksjonsøkning. Men heller ikke Stortingets flertall har vist handlekraft for å sikre denne nødvendige økningen i kraftproduksjonen. Flertallet støtter seg i stor grad til Regjeringens forslag, og man bekrefter også på nytt at tiden for vannkraftutbygging i Norge er over. Dessverre har det heller ikke vært mulig å få ryddet bort den politiske og økonomiske usikkerhet rundt bygging av gasskraftverk. Uten disse to pilarer på plass går vi derfor fortsatt en svært så usikker framtid i møte med hensyn til forsyningssikkerhet. Fremskrittspartiet fremmer i dag de nødvendige forslag for å sikre rikelig tilgang på kraft til fornuftige priser, både til forbruker og til næringsliv. Vi vil ta opp igjen tidligere avslåtte og miljøvennlige vannkraftutbygginger. Vi vil legge forholdene til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og vi vil legge forholdene til rette for kraftproduksjon basert på gass ved å rydde av veien den politiske og økonomiske usikkerhet som er skapt rundt framtidige utslippskrav. Dette, i tillegg til å styrke samarbeidet og utvekslingsmekanismene med våre naboland samt sikre at Statnett har de nødvendige virkemidler i kritiske perioder, er det som skal til for at både industri og forbruker blir sikret kraft. Jeg hadde håpet at den situasjonen vi hadde i fjor vinter, ville ha påvirket både regjering og storting, men det ser dessverre ikke ut til at flertallet vil ta lærdom av det som skjedde. Det skal iallfall bli interessant å minne om våre forslag, som i dag blir nedstemt, neste gang kraftkrisen kommer. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2004-05-18 00:00:00 |
1 | Jeg synes det er veldig prisverdig med engasjement for rådgivningstjenesten, og rådgivningstjenesten er veldig viktig. Det betyr at det å gi ungdom gode, presise råd om et stadig mer komplekst arbeidsliv og samfunnsliv er veldig viktig. Jeg har til hensikt å styrke rådgivningstjenesten. Men det er til syvende og sist skoleeierens ansvar hvordan dette skal gjøres. Jeg registrerer med glede at det har vært etterutdanning og videreutdanning for rådgivere, og det er positivt. Vi ser også mange av de tiltakene vi nå setter i gang fra høsten, ikke minst gjelder dette programvalgte fag. Vi tror at når man kan få smakebiter av yrkeslivet, kan det også gjøre at man får mindre frafall fra videregående skole. Mange ulike tiltak trekker nå i riktig retning, og jeg vil derfor være varsom med å konkludere på hvilke tiltak vi går videre med, i tillegg til dem jeg allerede har skissert at vi er i gang med. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-10 00:00:00 |
1 | Eg er blant dei som ofte har lett for å sjå argument både for og imot eit spørsmål, og dette er eit spørsmål der eg kan sjå argument begge vegar. Det som likevel har vore avgjerande for mitt syn, er for det første at eg er ganske overtydd om at andre tiltak er langt viktigare, og at det ikkje er ungdomstrinnet som i dag er ei hindring eller ein flaskehals – snarare tvert imot er det på ungdomstrinnet vi kanskje har den mest positive utviklinga når det gjeld eit 2. framandspråk. Eg er derimot svært bekymra for vidaregåande når det gjeld fordjuping, og for høgare utdanning. Det andre er at det er ingen tvil om at det er ein stor fordel at mange norske elevar lærer seg eit 2. framandspråk på ungdomstrinnet. Eg er derimot ikkje sikker på at det er det beste for alle elevar i ungdomsskulen at dei – når dei i tillegg slit i mange skulefag, tenkjer seg andre retningar innan utdanninga og kunne ha behov for ekstra vekt for å få med seg ein del grunnleggjande ting – skal begynne på eit 2. framandspråk. Det er grunnen til at eg har falle ned på det standpunktet som eg har. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-10-23 00:00:00 |
1 | Eg takkar for svaret. Eg synest det er positivt at samferdselsministeren tydelegvis har gripe fatt i spørsmålet, og at det faktisk føregår utgreiingar. Det første oppfølgingsspørsmålet mitt blir: Når kjem eventuelt desse utgreiingane fram til oss andre – kva tid får me innblikk i desse? Det andre går på noko eg ikkje er heilt nøgd med i svaret. I mitt eige fylke, Rogaland, har ein Rennfast og større tunnelar som er veldig bratte både på den eine og andre sida. Dersom det skjer ulykker nede i desse, vil dei bli nærmast som steikjeomnar, sånn som ein kunne seie at det vart i Mont Blanc-tunnelen. Blir det spesielle tiltak? Og ser statsråden for seg f.eks. det som denne oppfinnaren hadde sett på: fjernstyring av ei eventuell slokking? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-04-14 00:00:00 |
0 | Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren: «Froland kommune vil sende uanmeldte kontrollører for å passe på at kommunens krav om bosetting etter odelslovens bestemmelser oppfylles. Boplikt er blitt stadig mer kontroversielt, og ESA har fått til behandling klager på den norske boplikten. Lovverket hjemler at lokalpolitikere kan utøve tvangsbosetting og tvinge folk til å selge sin private boligeiendom. Vil statsråden redegjøre for hvor bopliktsaken nå står i ESA, samt bekrefte at eventuelle nattlige bopliktkontroller, utført av kommunen, er ulovlige?» | Fremskrittspartiet | 2003-04-09 00:00:00 |
1 | La meg først si at vi er godt fornøyd med at ballastvannkonvensjonen ratifiseres, og at Norge blir et av de første landene i Europa som tiltrer konvensjonen. Introduserte arter fra ballastvann er en stor miljøtrussel. Det mest kjente eksemplet på hvor stor miljøskade introduserte arter kan gjøre, er den amerikanske kamslyngen som ble introdusert ved Svartehavet på slutten av 1980-tallet. Den spredte seg raskt, og i løpet av 1990-tallet hadde maneten utkonkurrert flere fiskebestander og stod for hele 90 pst. av den totale biomassen i Svartehavet. Biomassen av denne kammaneten i Svartehavet utgjorde mer enn den totale fiskefangsten på verdensbasis til sammen. Den reproduserte seg raskt og spredte seg også til Asovhavet og andre steder. De økonomiske konsekvensene av dette har vært enorme, og har skapt fattigdom i de strøk som har vært avhengig av det fisket denne maneten har fortrengt. Et annet eksempel på miljøødeleggelser fra ballastvannspredning er den østeuropeiske sebramuslingen, som har invadert de amerikanske sjøene. Mer enn 40 pst. av de amerikanske elver og innsjøer er nå invadert av sebramuslingen, som blokkerer vanninntak, ødelegger fiskeredskap, dekker alle harde flater som skipsskroginstallasjoner og fortrenger lokale arter. Siden muslingen ble innført og opp til år 2000, har amerikanske myndigheter brukt ikke mindre enn mellom 750 mill. og 1 milliard amerikanske dollar på tiltak for å prøve å kontrollere denne inntrengeren. Introduserte arter er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Dette er ett av de tiltakene som Regjeringen gjør for at vi skal være i forkant av dette arbeidet. Til våren vil også Artsdatabanken legge fram en svarteliste, nærmest et motstykke til den rødlisten som ble presentert i forrige uke, hvor man skal få en liste over hvilke arter vi har i Norge som er introdusert, og som skaper et problem for økosystemene i Norge. I forhandlingene om denne ballastvannkonvensjonen har Norge vært aktiv, og vi har vært en viktig pådriver for å få etablert konvensjonen. Det er viktig å merke seg at hvis vi skal nå de målene som står i denne konvensjonen, krever det teknologiutvikling. Det bør være en utfordring for norsk næringsliv å delta og være i forkant i teknologiutviklingen, sånn at vi også kan være de første til å sette i verk tiltak. Jeg er glad for at Regjeringen her klarer å vise at vi kan være et foregangsland i internasjonale miljøspørsmål. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-14 00:00:00 |
1 | I en tid da det er vanskelig på arbeidsmarkedet, velger Fremskrittspartiet å kutte 50 mill. kr på Arbeidstilsynet. De støtter ingen nye tiltak mot sosial dumping som kunne ha vernet folk flest, slik som reinholdere, stuepiker på hotell og bygningsarbeidere, mot helsefarlige arbeidsforhold og underbetaling. Det betyr at Fremskrittspartiet mener – og det sier de i klartekst i innstillingen – at dette er folk som skal konkurrere mer på lønn, altså gå ned i lønn. Jeg vil da spørre Fremskrittspartiet om hvorfor de mener at det er riktig at de som har de vanskeligste og tøffeste arbeidsforholdene nå, skal få mindre hjelp av myndighetene til å kunne ha verdige arbeidsforhold, og hvorfor de mener at det er riktig at disse gruppene skal gå ned i lønn, mens de mener at f.eks. stortingsrepresentanter trenger store lønnsøkninger. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-05 00:00:00 |
0 | Det kan lyde som om familieministeren lider av en pengeillusjon, at dess mer penger det offentlige pøser inn i barnehagene, dess billigere blir de. Prisen på en barnehage er rundt regnet 100 000 kr uansett hvem som betaler barnehageplassene. Så registrerer jeg også at familieministeren på en måte tilbakeviser påstander fra representanten Foss om at vilkårene for barnefamiliene er svekket de siste årene, og særlig under Arbeiderpartiets regime. Ser ikke familieministeren at det også er andre områder der familiene sliter, der familieministerens kollega i noen kommuner eksempelvis innfører eiendomsskatt, øker kommunale avgifter og øker boligskatten, og at dette også er belastninger som barnefamiliene lider under? Vil ikke familie-ministeren også konsentrere seg om disse problemene, istedenfor kun å rette oppmerksomheten mot én gruppe familier, altså mot de som har barn under skolepliktig alder? Og så vil jeg gjerne spørre (presidenten klubber): Hvem er det som skal betale dette kalaset? I tillegg til fire timer obligatorisk barnehage ønsker Arbeiderpartiet doblet permisjon (presidenten klubber), og har også allerede i barnehagemeldingen bevilget 1 milliard kr. | Fremskrittspartiet | 2001-03-14 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Som vanlig er helseministeren raskt ute med reaksjon på ting som skal sjekkes opp, og det er jeg fornøyd med. Mitt første tilleggsspørsmål, av flere, er som følger: Hvorfor kommer denne saken opp i dagen nå, ti år etter 1993? Jeg synes ikke det var tilfredsstillende, det som ble sagt fra helseministerens side når det gjaldt å følge disse pasientene. Vet man overhodet med noen som helst sikkerhet at så mye som opp til 1 000 pasienter kan være smittet, og hvem er i tilfelle ansvarlig for det? | Fremskrittspartiet | 2003-05-14 00:00:00 |
1 | Jeg vil gjerne gi Stortinget en slik redegjørelse. Jeg skal se på om vi kan klare å få det til i revidert, eller på en annen måte. En rekke av dette er gjort offentlig kjent. Vi har laget en sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet for korrupsjonsbekjempelse som ikke eksisterte før. Vi har laget et varslingssystem for utenrikstjenesten og andre, knyttet til G-Partner, en uavhengige instans. Vi har tatt en rekke grep for å få bedre kontroll med dette og en forsterket korrupsjonsbekjempelse. Men la meg litt i forlengelsen av hva Dagfinn Høybråten sa, også minne om hva som er realitetene. Statsbudsjettet i Tanzania er på 40 milliarder norske kroner - i et land med 40 mill. innbyggere. I Norge er statsbudsjettet på 800 milliarder kr - i et land med 4 mill. innbyggere. Sammenlikner vi dette, betyr det at Norge har to hundre ganger så stort statsbudsjett pr. innbygger som hva Tanzania har. Vi må ikke glemme den bakgrunnen heller når vi går løs på korrupsjonsbekjempelsen og å hjelpe Tanzania med den. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-04-02 00:00:00 |
1 | Som representanten Brende vel er kjent med, er det en rett hver enkelt stortingsrepresentant har, å foreslå kandidater til Nobels fredspris. Det har også Hallgeir Langeland gjort. Han har ikke konsultert SVs gruppe eller SVs ledelse om det, men det står ham helt fritt å foreslå de kandidater han måtte mene er riktige. Han har også forbilledlig gått ut med det og sagt det offentlig, i motsetning til andre som også har foreslått samme kandidat, men som ikke har sagt det offentlig. Jeg må også innrømme at jeg ikke har oversikt – det har ingen andre enn Nobelkomiteen – over hvilke kandidater som foreslås av de ulike representanter i Stortinget. Jeg har ikke peiling, kanskje Brende har det. Men jeg er ikke sikker på at alle disse som er foreslått, er like høyverdige, og jeg minnes jo med gru at Høyre har støttet flere kandidater som i ettertid ville ha vist seg å være åpenbart uverdige til å motta denne prisen. Vi har ingen problemer med at representanten Langeland har foreslått det han gjør, men, som sagt, verken gruppen eller ledelsen er konsultert, og vi ville frarådet det hvis han hadde bedt om den typen råd. Så til det som går på denne merknaden, som har avstedkommet en del interesse. At Høyre har lagt inn denne merknaden, det forstår jeg. Det er jo Høyres politikk i et nøtteskall, nemlig denne grenseløse tro på at vekst i det private næringsliv er det som genererer velstand. Så enkel er jo ikke årsakssammenhengen. Stortinget vil vedta en hel rekke store reformer fremover. Hvis disse skal finansieres, er det vanskelig å tenke seg at disse skal kunne finansieres alene av fastlandsøkonomien, som det her står. Det å holde hele petroleumssektoren utenfor er jo i seg selv en merkverdighet – jeg har lyst til å bruke ordet «merksnodighet» – for det betyr i realiteten at man ikke skal kunne bruke den økonomiske handlefriheten som denne geologiske tilfeldigheten har gitt oss i Nordsjøen. Vi ønsker ikke å se sånn på økonomien, en kan ikke skille ut en så stor bit av økonomien og si at dette skal vi ikke bruke. Det vi som ikke har sluttet oss til denne merknaden, sier, er jo at vi skal bygge velferdsstaten videre, og over tid betyr det at veksten i det offentlige kan være høyere enn veksten i det private. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-15 00:00:00 |
1 | Vi behandler i dag evalueringa av nytt regelverk for barnebidrag. Det er en evaluering SV har ventet på, for vi stemte imot de endringene som ble vedtatt under forrige behandling, da man endret bidragsreglene. Det vi var redde for, var at de nye reglene ville øke konfliktnivået og ramme barns rett til samvær med begge foreldrene. Erfaringsmaterialet viser imidlertid at reformen var en nødvendig modernisering, som det nå skal bygges videre på. Barnebidrag tilhører i utgangspunktet det privatrettslige området. Forsørgelse av egne barn er foreldrenes ansvar, uavhengig av samlivsform. Når det er sagt, vet vi at det er akkurat reglene for barnebidrag som i stor grad fører til konflikter, spesielt i relasjoner der konfliktnivået er høyt fra før. Barnebidrag skal være innrettet slik at det stimulerer til at barn skal være sammen med begge sine foreldre, noe barn har rett til etter Barnekonvensjonen. Det skal ikke være økonomien som styrer samværet. Det skal være barnets behov og retten til samvær med begge foreldrene. Barnebidraget skal være en underholdskostnad. Bidraget skal dekke et alminnelig og godt underhold. Begge foreldrenes inntekt skal nå legges til grunn. Det vil bety at begge foreldrene vil oppleve at den andres inntektsforhold, og ikke minst endringer i dette, vil få konkrete innvirkninger på deres økonomi. SV er på lik linje med Regjeringa bekymret over mangelen på kunnskap om hvorfor noen barn og foreldre mister kontakten med hverandre. Vi er veldig glad for at Regjeringa vil prioritere forskningsressurser for å få mer kunnskap om dette og hva det betyr for barns oppvekst og utvikling. Mange barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og det har de rett til. Det er også, som jeg sa tidligere, nedfelt i Barnekonvensjonen. Det er derfor viktig at vi lager regelverk som ivaretar dette. Vi er som sagt glad for at Regjeringa har oppnevnt et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Utvalget vil bl.a. vurdere delt bosted, noe jeg personlig mener er svært viktig. For tidligere ektefeller og samboere vil det å avtale bidrag privat, konkret tilpasset egen situasjon, være det mest naturlige. Undersøkelser viser at en stor gruppe av dem med private avtaler understreker at dette bidrog til en konfliktdempning mellom foreldrene. Dette vil igjen være det beste for barnet. Jeg vil understreke at det hviler et stort ansvar på foreldrene for at barn ikke skal komme i en situasjon hvor de føler at de har havnet i et minefelt etter et samlivsbrudd. Her har foreldre et stort ansvar. I dagens barnefamilier bidrar i større grad begge foreldrene til forsørgelse gjennom yrkesarbeid, og deler også i større grad enn tidligere på omsorgsarbeid. Dette bidrar til at man etter et samlivsbrudd i større grad deler på forsørgelse og omsorg for barna. Det er derfor viktig at vi har bidragsregler som samlet sett bidrar til gode løsninger for barn og foreldre. Det nye regelverket tar utgangspunkt i hva underhold til barnet koster, og at underholdskostnadene skal fordeles forholdsvis mellom foreldrene etter deres inntekt. Kostnadene omfatter forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle utgifter til barnetilsyn. De fastsatte satsene og sjablongene er gjenstand for årlig oppdatering. SV mener det er riktig at inntekten til bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med barn under tre år, skal bli gjenstand for skjønnsfastsettelse. Vi mener dette er veldig viktig i et likestillingsperspektiv. Vi støtter også departementet i at muntlige avtaler likestilles med skriftlige. Det bør stilles det krav til partene at de er enige om at de har en muntlig avtale om samvær av et visst omfang, før det gis samværsfradrag. Til slutt vil vi fra SVs side si at vi er glad for den evalueringa som nå er gjort. Vi tror at disse endringene som nå ligger her, vil gi et bedre utgangspunkt for foreldre og barn. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-15 00:00:00 |
0 | Takk til representanten Hansson for et godt innlegg. Noen av de overordnede refleksjonene representanten gir utrykk for, er refleksjoner som jeg deler. Det er nå en gang slik at selv om det er riktig at vindforholdene i Norge, også på sokkelen, er gode – og det er ikke minst også forholdsvis mye havareal å ta av – så er det, som representanten Hansson peker på, veldig store kostnader knyttet til utvikling av vindkraft til havs – vesentlig høyere enn til vind på land og selvfølgelig veldig mye høyere enn til vannkraften. Noe vi har med oss, er nettopp vannkraften. Norge skiller seg fra andre land i Europa og resten av verden ved at vi har nesten utelukkende fornybar kraftproduksjon i vårt energisystem. Den er i all hovedsak hentet fra våre store, verdifulle vannressurser, som i stor grad ikke bare gir fornybar kraft, men også regulerbar kraft i tillegg til gode vindressurser på land. Andre land i Europa og resten av verden har en betydelig andel fossil energiproduksjon, som på sikt skal erstattes med fornybare og utslippsfrie energikilder. Flere av disse landene har begrenset mulighet til å bygge ut fornybar kraftproduksjon på land og har derfor innført støtteordninger for havvind i et sånt omfang at utbyggingen faktisk blir realisert. Dette har man bl.a. gjort for å oppfylle kravene fra Brussel og EU i det såkalte fornybardirektivet. Dette har bidratt til svært store kostnadsøkninger for europeiske strømbrukere. I Norge gjenstår et stort potensial for landbasert kraftutbygging i form av både vann- og vindkraft, som vil være langt billigere å bygge ut enn havvind med den teknologien vi kjenner til i dag. Gjennom sertifikatsystemet med Sverige er det lagt til rette for en betydelig utbygging av fornybar kraftproduksjon fram mot 2020. Jeg ser det ikke som realistisk at kommersielle havvindprosjekter i norske havområder kan realiseres innenfor rammen av sertifikatsystemet. Hvorvidt det er realistisk med vindkraft i norske havområder i et ti til tjue års perspektiv, vil ikke minst avhenge av framtidige kraftpriser, men også av teknologi og kostnadsutvikling. Et viktig arbeid for å legge til rette for havenergi på sikt er allerede gjort, som representanten Hansson var inne på, gjennom havenergiloven, som trådte i kraft 1. juli 2010. Av loven framgår det at etablering av fornybar energiproduksjon til havs kun kan skje etter at staten har åpnet bestemte områder for søknader om konsesjon. For å kunne åpne et område for vindkraft må det etter havenergiloven også gjennomføres en strategisk konsekvensutredning. Et viktig formål bak arbeidet med havenergiloven var å legge rammebetingelsene i god tid før eventuell utbygging og å ha kontroll med arealdisponeringen til havs. Som oppfølging av loven ble det først satt ned en direktoratsgruppe, ledet av NVE. Den foretok en grovsiling av norske havområder og pekte ut 15 områder som kunne være aktuelle for vindkraft til havs. I 2011 startet NVE opp et videre arbeid med å utrede de 15 områdene som var utpekt av gruppen. Den konsekvensutredningen ble overlevert departementet i januar 2013 og ble sendt på høring våren 2013. Regjeringen tar, som komiteen og Stortinget vil være kjent med, sikte på å legge fram en stortingsmelding om energipolitikken. I en langsiktig, helhetlig strategi for energipolitikken vil det være naturlig å inkludere vurderinger av vindkraft til havs. Siden jeg ikke vurderer det som realistisk med utbygging av vindkraft til havs i større, industriell skala de nærmeste årene, vil jeg komme tilbake til spørsmålet om åpning av områder i forbindelse med energimeldingsarbeidet. Så snakket representanten Hansson mye om forskning, utvikling og demonstrasjon. Da har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at det i havenergiloven er åpnet for at departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene om åpning av areal ved tilrettelegging for demonstrasjons- og pilotprosjekter. Det vil altså si at det kan gis konsesjon til mindre prosjekter til havs uten at områdene har gått gjennom en strategisk konsekvensutredning. Det ville selvfølgelig være aktuelt i forbindelse med pilot- og demoprosjekt. Så er det slik at Enova er et annet viktig verktøy for å stimulere til en målrettet omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Enova tilbyr investeringsstøtte til fullskala demonstrasjonsprosjekter under reelle driftsforhold. Prosjekter innenfor fornybar kraftproduksjon, herunder havvindprosjekter, kan søke Enova om støtte. Så sa representanten Hansson at havvind ikke har nytte av grønne sertifikater. Det er selvfølgelig ikke riktig. Det er derimot riktig, som representanten Hansson sa innledningsvis, at den grønne sertifikatordningen er teknologinøytral og vil selvfølgelig også gi støtte til havvind gjennom den ordningen. Regjeringen har i sin plattform også sagt at den vil satse på forskning på fornybare energikilder. Dette inkluderer selvfølgelig vindkraft til havs. Norge har sterke fagmiljøer. Den norske kompetansen på petroleumsaktivitet offshore samt maritim virksomhet gir gode forutsetninger for norsk næringsliv på det internasjonale markedet for havvind. At havvind siden 2011 har vært et av seks prioriterte områder i Energi21 – den nasjonale FoU-strategien på energiområdet – gjenspeiler dette. Forskning og teknologiutvikling bidrar til økt kostnadseffektivitet, bedre teknologiske løsninger og en styrket norsk konkurransekraft på området. Norske miljøer har særlig fortrinn innen utvikling av forbedrede løsninger for installasjon og fundamentering av turbiner til havs samt innen effektive drifts- og vedlikeholdssystemer. Prosjekter innenfor temaet vindkraft til havs har derfor fått god uttelling i konkurransen om offentlige forskningsbevilgninger. Disse midlene har i hovedsak gått gjennom forskningsprogrammet ENERGIX i tillegg til de to forskningssentrene for miljøvennlig energi – FME-ene – innen havvind som heter Norcowe og Nowitech. Forskningsrådet ga i 2013 forskningsstøtte til et bredt spekter av havvindrelaterte prosjekter. Disse omfatter både videreutvikling av flytende betongplattformer for vindturbiner, modellering av vind og bølger og undervanns pumpekraftverk som kan tilknyttes vindparker til havs. Dagens situasjon tilsier at kommersiell vindkraft til havs i Norge ikke er realistisk på kort sikt. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å åpne arealer nå. I den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken vil det være naturlig å vurdere denne politikken også. Samtidig arbeider vi med sikte på å finne løsninger som kan øke mulighetene til å utnytte vindressursene til havs. I dag kan det søkes om støtte fra Enova til fullskala demo. Regjeringen vil også satse på forskning for å få ned kostnadene, og det er etablert gode forskningsmiljøer for havvindrelaterte prosjekter. | Fremskrittspartiet | 2014-06-12 00:00:00 |
0 | Nå skal jeg endelig få lov til å ha min egen hatt på. Ytringsfrihet er noe vi her i Norge tar for gitt, og jeg tror nok ikke alle helt har tatt inn over seg at ytringsfrihet ikke er selvskreven rundt om i verden. I mai i år ble Norge valgt inn i Menneskerettighetsrådet sammen med bl.a. Kina, Russland og Cuba. Å ha sete i Menneskerettighetsrådet forplikter, og vi må ikke på noen måte bli unnfalne selv om vi sitter i rådet. Fremskrittspartiet forventer at Norge klart og tydelig sier fra om brudd på menneskerettigheter. På verdensbasis har hittil i år 68 journalister blitt drept. Av disse er 50 drept i eget land av politiske årsaker. Drap på journalister forekommer i Asia, i Afrika, i Latin-Amerika og i Europa. Så dette er et utbredt fenomen. Dessverre er det en økning i drap på journalister fra i fjor på 50 pst., noe som det er god grunn til å bekymre seg over. Å bli drept på grunn av sine meninger og sin vilje til å formidle til befolkningen, altså utøve sitt yrke, er fullstendig uakseptabelt. I tillegg til de drepte kommer de mange hundre som sitter i fengsel og tortureres, eller de som bor i sine hjem, men som trues til stillhet. Fra hjemmesiden til CPJ, Committee to Protect Journalists, eller komiteen for beskyttelse av journalister, viser man til at 136 journalister sitter i fengsel verden over, og der land som nettopp Kina, Iran, Cuba og Eritrea topper listen. Flere av disse landene er også medlemmer av Menneskerettighetsrådet. Men også land som Aserbajdsjan, Russland og Egypt står på denne listen. Dette kan vi ikke godta, og jeg håper at vi fra Norges side er klare og tydelige på at dette kan vi ikke akseptere. Vi må i alle fora vi er i, og hvor menneskerettigheter er et tema, ta opp nettopp retten til ytringsfrihet. Jeg har besøkt land som Ukraina og Russland, hvor jeg har møtt opposisjonell presse og deres journalister som forteller at de føler seg overvåket og forfulgt. Det kan se ut som om Menneskerettighetsrådet i altfor liten grad bryr seg om å hegne om ytringsfriheten, men isteden inngår kompromisser som har til hensikt å begrense ytringsfriheten til fordel for religion. Skal Menneskerettighetsrådet ha legitimitet, må det nå rette sitt fokus på det som er viktig, nemlig beskyttelse av de grunnleggende menneskerettighetene. Fremskrittspartiet forventer at Norge ikke blir en del av disse kompromissene, men at vi tør der andre tier. Det er slik man får respekt og integritet. | Fremskrittspartiet | 2009-12-09 00:00:00 |
0 | Når statsråden sier at jeg nærmest fremstiller det slik at vi ønsker like mye bistand som Regjeringen, vil jeg sterkt ta avstand fra det. Jeg understreket i mitt innlegg, og jeg sa til og med at jeg understreket det, at bistand kan ha en effekt. Vi har i denne sal gang på gang, nesten hver eneste måned, presentert utfordringer og problemer med bistanden, fordi vi tror den ikke gir den effekt og de resultater som vi hadde ønsket den gav. Så til representanten Skjælaaen, som vil ha et annet system for Verdens handelsorganisasjon. Det kunne jo være interessant, med all respekt for dem som nå ønsker at denne debatten skal avsluttes, å utfordre Skjælaaen på om representanten Skjælaaen føler at Regjeringen har tatt de grep som Senterpartiet her argumenterer for at man burde ta? | Fremskrittspartiet | 2009-06-08 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, men vil ikke legge skjul på at jeg er litt skuffet over at han ikke er villig til å gå inn og evaluere. Det hentydes til forvaltningsrevisjon av Mattilsynet. Det er greit at man har en forvaltningsrevisjon, men man kan heller gå inn og se på statistikkene, og se hvordan det fungerer. Derfor vil jeg faktisk anbefale statsråden å være mer proaktiv, ikke bare se på eventuelt hva et annet tilsyn kan gjøre. Det er tross alt jobben til statsråden å ha et overoppsyn med hva som foregår. Går vi f.eks. til Finnmark, kan vi se hva Mattilsynet har klart å gjøre der. Der sier man at man er inne, men likevel ser man at store dyretragedier skjer hver dag. Vi har også forskningsrapporter, bl.a. fra Økosystem Finnmark, hvor det sies følgende: «Prosjektet har blant annet samlet data fra slakterier, for å vurdere om overtallighet i reinflokker fører til lavere slaktevekt på dyrene. En slik sammenheng har vært allment akseptert tidligere, og ble også klart påvist i Økosystem Finnmark. Men undersøkelsen har i tillegg vist noen av de biologiske mekanismene som ligger bak de lave slaktevektene. Fostre hos simler som slaktes på ettervinteren ble undersøkt, og det ble funnet at fostrene er mindre hos simler fra bestander med høy tetthet enn hva som er tilfelle for bestandene med lav tetthet. Beiteslitasje får altså effekter på reinen allerede i mors liv. – I tillegg ser vi at tennene hos rein fra høytetthetsområder i Finnmark slites raskere enn hos alle andre sammenlignbare hjortedyrbestander. Tennene slites faktisk ned til gommene på ganske få år. – Årsaken er nedbeitingen, som fører til at reinen må spise mer fiberrik kost. Dyrene får sannsynligvis også i seg en del sand og stein som følge av nedslitt beitevegetasjon. – De dårlige tennene gjør at dyrene i enda mindre grad klarer å nyttegjøre seg den dårlige kosten de får i seg.» Og: «Reindrift er omspunnet av en stor mengde myter og antakelser.» Dette sies altså i en forskningsrapport – som er betalt av den norske stat – om hvordan tilstanden er der oppe. Mattilsynet har overhodet ikke grepet inn. Slakteriene gir tilbakemelding om store slaktetap i prosent, fordi dyrene er så avmagret. Det er så galt at på enkelte plasser med hardt beite er det ikke indrefilet å få på reinen, fordi den er så avmagret. Så det er dyretragedier hver dag. Mattilsynet har ansvaret, og Mattilsynet toer sine hender. Da synes jeg det blir litt lite proaktivt av statsråden å skulle vente på at man skal gå inn med Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har levert opptil tre rapporter i Finnmark de siste ti årene, noe som er nedslående. Man leverer rapportene, men de blir dessverre puttet i skuffen til statsråden. | Fremskrittspartiet | 2011-05-03 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren: «Lokaliseringen av tre familiegrupper av ulv i Østfold gir betydelige problemer. Selv om fylket var utpekt som et område med lavt konfliktpotensial, har den økte ulvetettheten gitt dyretragedier av store dimensjoner. Et forslag til forvaltningsplan for ulv ligger til behandling i departementet. Hvor lang tid vil det ta å behandle forvaltningsplanen?» | Fremskrittspartiet | 1999-10-27 00:00:00 |
1 | Det er lett å vere einig i utanriksministerens innleiing i utgreiinga, at eit handelssystem skal bidra til «vekst, stabilitet og bærekraftig utvikling». Det heiter til og med vidare at det skal vere «virkemiddelet mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett» i verdshandelen. Dette er omgrep i innleiinga som det er veldig lett for SV å vere einig i. Men kva ligg det i dette? Det er det som er litt spennande, for ser vi på situasjonen i forhold til frihandel, ser vi at norske arbeidsplassar er trua, nettopp fordi det er fullt mogleg å føre norske råvarer frå norskekysten til Kina og føre dei tilbake igjen og selje dei på den europeiske marknaden, nettopp fordi vi har så låg energipris. Det viktigaste grunnlaget for den frihandelen som dei største liberalistane vil ha, er jo at energiprisen er så låg. Det er det som gjer det mogleg å kjøre så mykje frihandel, og då er det kanskje miljøet som lid aller mest. Dreg vi så til Kina, som Fiskeribladet har gjort, vil vi sjå at situasjonen der er slik at Fiskeribladet beskriv Kina-industrien som reint slaveri. Då snakkar vi om lønningar på 4–5 kr dagen, vi snakkar om sju arbeidsdagar i veka, om tolv timars arbeidsdag og om arbeidsstandardar som vi aldri ville ha stått ved i Noreg. Ein kan ikkje berre kjøre i gang med frihandel. Vi ser at det nesten ikkje skal vere arbeidsfolk igjen i Noreg, fordi vi flyttar ut arbeidsplass etter arbeidsplass. Dreg ein rundt og snakkar litt med næringskonsulentar i norske kommunar, listar dei opp ei mengd prosjekt der dei ikkje fekk støtte frå SND. I dei fleste tilfella kan ein seie til dei at dei kan leggje til eitt argument, at det ikkje var feil fylke, men feil land søknaden blei sendt frå. Hadde han blitt send frå eit anna land, hadde dei fått støtte via SND. Det er også ei form for subsidiering. Det er klart at Noreg har brukt dette som ein aktiv del av industripolitikken sin. Denne regjeringa brukar dette aktivt for å flytte ut arbeidsplassar. Ser vi på dette med eksportsubsidiar, som har blitt diskutert tidlegare i dag, er det klart at dei i størst mogleg grad bør bort. Men då må vi fjerne årsaka, som sjølvsagt er overproduksjon. Då må vi begynne å produsere matvarer på eit meir effektivt vis – eg skal ikkje bruke ordet økologisk. Eg har stilt landbruksministeren fleire spørsmål: Kunne f.eks. dei som har dyr i Noreg, få beiterett? Det er faktisk slik i Noreg i dag at det ikkje alltid er dei som har dyr, som har beiterett. Denne regjeringa er meir oppteken av å skaffe store fritidseigedomar til ein del folk enn å gje dei som har dyr, beiterett, slik at vi kunne utnytte dei naturressursane som finst i Noreg. Vi har ikkje berre ein rett til å drive landet, vi har også ei plikt på oss til å utnytte dette landet. Den plikta ligg i å føre vidare ein arv som tidlegare generasjonar har gjeve oss, men også å leggje om landbruket slik at vi utnyttar dei ressursane vi har, og ikkje nødvendigvis produserer på importert kraftfôr, på kunstgjødsel som er laga på ein veldig energikrevjande måte. Denne politikken ventar vi enno på at Regjeringa skal klare å få til på nasjonalt nivå. Når vi har gjort Noreg til eit land der bønder tener rimeleg bra – som dei for så vidt gjer i dag òg, men dei er trua – og produksjonen foregår på rimeleg berekraftig nivå, kan vi sleppe laus og seie kven vi vil handle med. Men kvart enkelt land må ha ei grunnleggjande moglegheit til å verne sin eigen produksjon, anten det er for å skaffe befolkninga mat eller det er ut frå plikta til å take vare på dei naturgjevne ressursane som ligg der. Dette er gode verdikonservative ord – proteksjonisme, verne. Det burde i alle fall ikkje vere noko nytt for verdikonservative. Dette er ting vi har med oss som ein del av grunnlaget for politikken vår. Går vi f.eks. til land i sør, som El Salvador, som eg besøkte i vinter, har nesten alle parti i partiprogrammet, faktisk ganske langt oppe, eit lite punkt som heiter «stopp innføring av kalvegodt». Eg skal ikkje bruke ordet kalvegodt, men pulvermjølk. Det er ikkje berre i form av eksportsubsidiar ein får sendt ut overproduksjon frå eigen marknad, men mjølk kan sendast verda rundt som pulvermjølk. Dette ser salvadoranske politikarar. Det blir ingenting igjen for dei som skal prøve å drive ein liten mjølkeproduksjon i El Salvador. Dette er ikkje noko nytt. Dette er noko som bønder over heile verda opplever. Samtidig ser vi at det er ein samanheng mellom kva norske industriarbeidarar opplever, som truast med å miste jobbane sine, og kva industriarbeidarar elles i verda opplever. Denne samanhengen er viktigare enn at ein pressar fram WTO-forhandlingane så fort at desse såkalla irreversible endringane kjem i gang. Kva bør så utanriksministeren få med seg av anbefalingar om kva Noreg bør gjere på WTO-ministermøtet i Cancún i Mexico til hausten? Først og fremst den erfaringa som det har vore snakka om før i dag, om at frihandel hemmar utviklinga i dei fattigaste landa. Det begynner no å bli rimeleg godt dokumentert at rein frihandel – det at eit land slepp seg heilt laus og opnar opp – skapar meir fattigdom. Vi bør heller, med den store bistandsmoglegheita vi har, vere bekymra over at vi faktisk i enkelte tilfelle kan risikere at bistanden vår går med til å bøte på konsekvensane av auka frihandel. Det er rimeleg godt dokumentert frå fleire hald at dei fleste landa oppnår vekst ved å sleppe laus etter kvart som dei er i stand til det, og etter kvart som dei har fått bygd opp litt industri, akkurat som vi har gjort i Noreg. Telenor er no i stand til å vere ute på heile verdsmarknaden, men det var Noreg som bygde opp Televerket gjennom mange år. Denne utviklingsspiralen må også andre land, ikkje minst dei i sør, få moglegheit og tid på seg til å gå gjennom. WTO-avtalen byggjer nærmast på prinsippet om at det er lettare å få tilgjeving enn tillating. Prosessar blir kjørte og vedtak blir fatta utan noka særleg deltaking frå folk flest i dei ulike landa. Her bør Noreg fremje krav om at det skal vere moglegheit for fleksibilitet – moglegheit for å angre må vere til stades i avtalen, av omsyn både til kommande generasjonar og til enkeltlanda. Det finst ikkje noko meir udemokratisk enn ting som er irreversible. Vi skal hugse på at det er med forskjellige utgangspunkt dei ulike landa går inn i dette. Vi veit at enkelte land i sør kanskje ikkje eingong har råd til å ha forhandlarar eller ekspertar til stades. I Noreg har vi ressursar til tusen, mens mange andre land kanskje ikkje eingong har råd til å sende meir enn tre–fire rådgjevarar for i det heile å klare å følgje forhandlingane. Vi kan ikkje presse dette gjennom i det tempoet forhandlingane no føregår. Cancún-møtet må gje landa i sør og regjeringane der politisk handlingsrom til å utforme ein politikk som kan føre dei ut av fattigdommen. Det bør vi gje dei tid til. Så hurtig som utvidinga av dagsordenen og kva WTO skal omfatte, skjer no, får dei ikkje tid til å områ seg. Derfor er det no tid for å evaluere og tenkje seg om, meir enn å haste vidare med auka frihandel. Når vi diskuterer bistand her i huset, går det på sivilt samfunn og på folkestyre, og vi prøver så godt vi kan å leite etter gode ting som vi kan vere med og støtte opp om. Det skal vi også gjere på handelsområdet. Vi må ikkje lage handelsavtalar som dei som kjem etter oss, vil fordømme som eit dårleg globalt styresett, som Noreg har vore med og bidrege til. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-17 00:00:00 |
0 | Det er tydelig at lyntogprosessen innen regjeringspartiene er vanskelig. Jeg registrerte at statsråden i innlegget sitt sa klart og tydelig at det var uaktuelt å bygge lyntog i denne perioden, altså fram til 2019. På en replikk fra representanten Sortevik svarer statsråden: Ja, det kan bli bygd lyntog, men avgjørelsen skal tas under rulleringen av Nasjonal transportplan om fire år. Det hadde vært interessant å vite hva som skjer i forhold til ønsket om å bygge lyntog. Jeg har nærmest blitt kalt en bløffmaker i dag av representanten Klinge fordi jeg påstod at de nye fylkesveiene ikke får de ressursene som er nødvendig. I den sammenhengen kom representanten Klinge fram med et regnestykke som sa at de nye fylkesveiene får 34 pst. økning. Et slikt opplegg har ikke komiteen vært i nærheten av å se. Men hvis det er slik at frie inntekter, rammeoverføringer til fylkeskommunen, rassikringsmidler, rentekompensasjon og ferjedrift legges inn i alt det her, skjønner jeg at man har kommet fram til et annet tall. | Fremskrittspartiet | 2009-06-11 00:00:00 |
0 | Jeg vil begynne med å understreke at jeg er sikker på at representanten Fridtjof Frank Gundersen er bedre egnet enn undertegnede til å redegjøre for nyansene i sitt syn på dødsstraff. Imidlertid, når representanten Jakobsen kommenterte konkret dødsstraff i USA, fremgår det klart av meldingen hva Fremskrittspartiet mener om den saken. Men vi må samtidig understreke at USA tross alt er en rettsstat, og den behandlingen dette med dødsstraff får i USA, er vesentlig forskjellig fra den det får i en rekke despotiske regimer hvor man ikke har en tilstrekkelig rettsstat, på samme måte som man ikke har det i krig. Et annet moment når det gjelder dødsstraff, er at undertegnede og Fremskrittspartiet f.eks. aksepterer bruk av dødsstraff i krig. Så det fins hele tiden avveininger i spørsmålet om dødsstraff. Men Fremskrittspartiet som parti fordømmer dødsstraff som et generelt politisk virkemiddel. | Fremskrittspartiet | 2000-11-14 00:00:00 |
1 | Det beste bolverk mot privatisering av skolen er en god offentlig skole, jf. det som jeg refererte til i Nittedal kommune, der tusen mennesker går i fakkeltog. Hvis den offentlige skolen fortsatt blir nedbygd, kan det ende med at disse foreldrene søker inn mot private løsninger. Men i det øyeblikk vi har en god offentlig skole, med gode ressurser, med godt undervisningsmateriell osv., føler jeg meg rimelig trygg på at det er det aller beste bolverk mot en privatisering av vårt utdanningssystem, og det kommer SV til å kjempe for og slåss for. Når det gjelder lovverket, kjenner Sortevik til hva vi mener. Vi har behandlet friskoleloven her i Stortinget, der vi hadde våre alternative forslag. Det er våre svar på lovsiden. Men det suverent beste bolverk, den suverent beste måte å hindre en privatisering av skolen på – og kanskje den eneste måten å hindre en privatisering av skolen på – er at vi sikrer den offentlige skolen økonomiske ressurser slik at den er i stand til å gi et godt utdanningstilbud, slik at foreldrene og elevene føler at utdanningstilbudet er godt og dekker det behovet de har. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-13 00:00:00 |
1 | Dette er ikke mitt bord. Dette er Kunnskapsdepartementets og kunnskapsministerens bord. Vi har innhentet deres synspunkter, og det er de synspunktene jeg videreformidler. Når vi f.eks. utarbeider handlingsplaner, eller i vårt arbeid fra BLDs side som pådriver i ikke-diskriminerings- og likestillingsarbeidet, jobber vi opp mot de ulike departementene og ber om deres syn på saker som de har et konstitusjonelt ansvar for. Kunnskapsdepartementet begrunner sitt syn med at mange skoler allerede har integrert denne dagen som en dag de markerer spesielt, og man er tilbakeholden generelt med å påtvinge skolene særskilte markeringer eller måter å jobbe på – jf. debatten som har vært tidligere i dag om Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er bare slik det nå er. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-13 00:00:00 |
0 | I denne saken har statsråden og Fremskrittspartiet sammenfallende standpunkter. Det synes jeg er veldig bra. Jeg skjønner at det butter litt i Regjeringen akkurat på dette området. Statsråden har i hvert fall støtte fra Fremskrittspartiet. Dette er en viktig kulturpolitisk sak som kan løses på mange måter, har statsråden sagt, ikke bare ved å pøse inn offentlige midler. Statsråden har også signalisert at Offentlig Privat Samarbeid, altså samarbeid med universitetene, samarbeid med bankene, samarbeid med Sparebankstiftelsen, Stiftelsen Fritt Ord og bibliotekene, kan være en god løsning. Alt dette støtter Fremskrittspartiet. Spørsmålet mitt er: Hva med realismen, mulighetene? Finnes det løsninger? Kan vi få til dette offentlig-private samarbeidet i denne saken? | Fremskrittspartiet | 2010-04-14 00:00:00 |
0 | Denne saken er i ferd med å få en merkverdig vridning, og jeg følte behov for å ta ordet etter at representanten Lyngstad henviste til behandlingen av meldingen om børs og katedral. Vi ønsket helt riktig å stenge fondet den gang, fordi vi så at alle brukte fondets avkastning til alle de gode formål det enkelte parti måtte ha. Vi ønsket videre den gang en inflasjonsjustering av fondets kapital. De formuleringene finner vi nå igjen i Sem-erklæringen, og vi kan absolutt slutte oss til dem. Etter at man ble enig om budsjettet før jul, fremmet vi forslag om igjen å stenge fondet og få det inflasjonsjustert, noe som vi endelig fikk flertall for, men at det skal vekke alle disse problemene, finner vi merkverdig. Og når det er snakk om bruk av fondets overskudd, som vi ønsket brukt til å bevare fondets kapital – for det var jo det vi egentlig ville; en del av fondets kapital er jo i realiteten fondets eiendom som ikke kan selges fordi det er nasjonale verdier i det som ikke kan selges ut – burde heller ikke det være spesielt merkverdig. Men jeg finner det ganske utrolig at andre, som er såkalte kulturbærere i langt større grad enn Fremskrittspartiet går for å være, ikke ønsker å ivareta dette. Når det så gjelder prestestillingene og finansieringen av dem, synes jeg å huske at det opprinnelig gjaldt 20 prestestillinger og ti diakonstillinger. Nå har vi plutselig 30 prestestillinger og ingen diakonstillinger, og det er igjen en merkverdighet. Men stenging av fondet, oppfylling av Sem-erklæringen, respekt for vedtak som blir fattet i denne sal, står det igjen å se om blir effektuert. | Fremskrittspartiet | 2002-04-30 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret og for konkretiseringen, at dette skal være en del av de grunnleggende ferdigheter. Da mener jeg at den grunnleggende ferdighet - altså opplæring i marsjering, sluttet orden, våpeneksersis - skal være så pass god at man kan marsjere hvor som helst innenfor landets grenser, og også når man er i utenlandstjeneste. Så ut fra det forsvarssjefen sa, og det forsvarsministeren nå sier, mener jeg dette er en svekkelse av det Forsvaret vi har - dessverre. Det er en del av det store, og jeg synes det er veldig synd at soldater ikke har nok ferdigheter, i dette tilfellet i sluttet orden, til at de kan komme og marsjere hvor som helst. Synes ikke statsråden det? | Fremskrittspartiet | 2008-01-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Det som har vært spesielt med Finnmark, er at man har jaktet på statsgrunn. Det er jo det som har vært tradisjonen. At det er overført til Finnmarkseiendommen, er for så vidt riktig. Vi i Fremskrittspartiet protesterte kraftig mot det, for vi mente at det kom til å gå ut over tilbudet til befolkningen for øvrig. Vi registrerer at det dessverre har skjedd. Jeg har jaktet i mange, mange år i Finnmark. Jeg kjenner forholdene ganske godt når det gjelder både storviltjakt og småviltjakt, og jeg bare registrerer at forholdene blir verre. Man lager nå en konflikt, ikke bare mellom fylkets innbyggere og de som bor utenfor fylket, men også faktisk internt i fylket. Er det i tråd med intensjonene i finnmarksloven? Nå forbeholder man retten til storviltjakt kun for de kommunene som har storvilt. Man kan altså ekskludere dem som kommer fra kystkommunene. Er det i tråd med intensjonene i finnmarksloven? | Fremskrittspartiet | 2007-04-18 00:00:00 |
0 | Jeg har merket meg statsrådens svar på forrige replikk, at studentene i Tromsø og i utlandet skal behandles likt. Det viser med all tydelighet at Tromsø ligger langt unna statsrådens kontor. Det jeg har tenkt å utfordre statsråden på, er dette med presse. Det er viktig at man har en fri og uavhengig presse i Norge. En stor og viktig aktør i så måte er NRK. Nylig la BI fram en forskningsrapport som viser at under valgkampen i 2005 var NRK veldig partisk når det gjaldt dekning av valgkampen. Det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som kom best ut – og det er ingen stor nyhet, for å si det sånn. Nå mener jeg ikke at statsråden skal styre den redaksjonelle friheten, men er statsråden komfortabel med skjevdekningen i NRK over mange år overfor de politiske partiene? | Fremskrittspartiet | 2010-12-14 00:00:00 |
1 | Jeg har ment å erfare at Fremskrittspartiet vanligvis er litt opptatt av at Regjeringa informerer Stortinget om det Stortinget trenger å vite. Nå hørte jeg at Christopher Stensaker sa at dette ikke ville ha ført til noen annen beslutning enn den beslutninga som ble tatt. Kan vi da forvente i framtida at hvis Fremskrittspartiet står aleine i salen og er misfornøyd med den informasjonen de har fått fra Regjeringa, så vil de ikke ta det opp og ikke kritisere, for det vil ikke bli noen annen beslutning allikevel fordi Fremskrittspartiet står aleine? I SV, som stod aleine i juni i fjor, ser vi at en god del av den informasjonen vi har fått i ettertid, ville ha styrket vår begrunnelse for vårt standpunkt og vår argumentasjon. Hadde ikke vi da rett på den informasjonen fra Regjeringa, eller har Fremskrittspartiet lagt en ny praksis til grunn som de har tenkt å følge i liknende saker når de står aleine i denne salen? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-02-03 00:00:00 |
1 | Jeg skal være helt kort, og statsråden behøver bare kommentere det hvis han er uenig. Jeg tar da som en selvfølge at departementet vil inngå en dialog med det norske sikhsamfunnet om hvordan dette kan gjøres på en formålstjenlig måte. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-02-09 00:00:00 |
0 | Senterpartiets representant var i sitt innlegg inne på at Framstegspartiet brukte betydeleg taletid på klimaspørsmålet. Eg må seie at eg kjenner meg ikkje heilt igjen i den beskrivinga. Eg forstår godt at Senterpartiet ikkje er like oppteke av å snakke om det. Er det ikkje slik at allereie i 1989 hadde Senterpartiet ei målsetjing om å halvere utsleppa? Med ei slik målsetjing forstår eg godt at Senterpartiet ikkje vil snakke om klimaspørsmålet. Så til statsråd Borten Moe, som seier at Framstegspartiet på 1970-talet ville selje store delar av petroleumsførekomstane. Med ei skattlegging på 78 pst. av det som blei selt, er det differansen her ein eventuelt hadde tapt. Det er ikkje slik ein får inntrykk av, at ein hadde selt vekk heile oljeformua. Så til Sosialistisk Venstreparti, som i dag har fått nemninga «seminarparti». Ein kan godt få det inntrykket så lenge ein registrerer at SV i kronikkar i Dagbladet og andre plassar kjem med innlegg der dei forfektar ein heilt annan politikk enn den regjeringa, som dei er del av, står for. Når representanten Alf Egil Holmelid beskriv eit todelt næringsliv, beskriv han eit næringsliv som gjer det veldig godt, og eit næringsliv som ikkje gjer det fullt så godt, og så er han faktisk oppteken av å leggje ned det mest profitable. Det er så ein nesten ikkje skulle kunne tru det! Men eg er glad for at eg kan fortelje solskinshistorier frå vestlandskysten og eit lite samfunn som Herøy kommune i Fosnavågen, der ein i ein liten kommune med 4 000–5 000 innbyggjarar i sentrum faktisk har åtte skipsreiarlag som gir arbeidsplassar til folk over heile landet – mange tusen arbeidsplassar i desse åtte reiarlaga. Det hadde ikkje vi fått til med SVs politikk. Så heilt til slutt: Representanten Serigstad Valen seier at statsråd Borten Moe er mønsterverdig tydeleg i sin retorikk for regjeringa. Er det SVs støtte til oljesandutvikling han tenkjer på? | Fremskrittspartiet | 2011-12-19 00:00:00 |
1 | Det fins forskjellige OPS-modeller med ulik grad av privat finansiering. Felles for dem er at en privat aktør får ansvar for drift og vedlikehold av bygg/infrastruktur, bygging av nytt og eventuelt også drift av den tjenesten som utføres. OPS-prosjekter basert på privat finansiering gjennom private lån vil vanligvis være dyrere enn offentlig finansiering som vil ha lavere rente. OPS-prosjekter vil føre til mindre fleksibilitet, siden den offentlige myndighet ikke kan si opp leieavtalen uten å hefte økonomisk for den. Mindre fleksibilitet vil etter vår oppfatning føre til lavere effektivitet og dermed høyere kostnad. I tillegg skal en privat utbygger ha fortjeneste av investeringa, som det offentlige ikke trenger å ta hensyn til. En privat aktør kan også gå konkurs, og dermed vil ikke den offentlige myndighet kunne kreve den resterende del av ytelsen, som f.eks. manglende ferdigstillelse og manglende oppfølging av drift og vedlikehold. Omstillingene og utviklinga i helsesektoren går raskt. OPS-prosjektene, med sine lange kontrakter, vil etter vår oppfatning gi redusert fleksibilitet, dårligere tilpasning til endrede forutsetninger og behov for gjentatte reforhandlinger. Vi mener det er viktig at også framtidige investeringer må være et offentlig ansvar, og at ingen sykehusprosjekter kan snike i køen og dermed binde opp framtidige driftsbudsjetter. De økte ulempene som ligger i dyrere finansiering gjennom svekket budsjettstyring, kompliserte kontrakter, økt kostnad forbundet med privat fortjeneste og med tilsyn og kontroll, at utbygger kan gå konkurs og den lange varigheten i kontraktene, veier ikke opp de eventuelle positive sidene ved en slik finansiering. Forslagsstillerne viser til en rapport om OPS-prosjekter utarbeidet av KPMG på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet fra mars 2003, der det framgår at det er bygd 64 sykehus i Storbritannia med en kostnadsbesparelse på 4–8 pst. i forhold til ren offentlig utbygging. På bakgrunn av dette kan de ikke se at det er holdepunkter for å hevde at OPS-prosjekter blir dyrere enn ren offentlig utbygging. Representanten Sonja Irene Sjøli etterlyser det hun omtaler som reelle argumenter mot OPS-utbygging og ikke ren dogmatisme. Jeg mener at det ikke er dogmatisme vi har lagt oss på, men at det har sin klare rot i virkeligheten. Jeg har tenkt å belegge det. 2. september 2004 gikk Klassekampen denne KPMG-rapporten nærmere etter i sømmene. Klassekampen brukte britiske eksperter for å finne ut av om denne rapporten var troverdig. Da viste det seg at KPMG-rapporten bygde på antatte innsparinger før prosjektene var satt i gang. I tillegg framstod visstnok metodene for å beregne samfunnsøkonomien som usikre og omstridte, og det skal ha blitt avdekket flere grove faktafeil i den rapporten. Jeg vil også vise til et oppslag i engelske The Guardian 26. november 2006. Der går det fram at et offentlig privat finansieringsprogram som ble initiert av Høyres søsterparti i Storbritannia for å bygge nye skoler og sykehus, vil koste fellesskapet 45 milliarder pund ekstra de neste 30 åra. Dette har naturlig nok skapt store bruduljer i England, og de konservative er også kritiske til det som har skjedd, også selvkritiske, vil jeg tro. Bjarne Jensen som er økonomiprofessor ved Høgskolen i Hedmark og tidligere direktør i Kommunekreditt, kaller dagens OPS-modell for sløsing med offentlige midler i milliardklassen. Jeg tror kanskje det er verdt å lytte til flere enn dem som deler av opposisjonen her har valgt å lytte til. Jeg synes kanskje særlig at et parti som Fremskrittspartiet, som veldig ofte sier at de er kritiske til sløsing med skattebetalernes midler, kanskje burde være ekstra påpasselige med hvordan offentlige midler blir brukt, og særlig gå litt nærmere inn på ulempene ved OPS-prosjekter av denne typen. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-03-06 00:00:00 |
0 | Vi har sett at man har kommet fram til et tall på mellom 50 000 og 60 000 rein for mye. Det er også positivt med de vedtakene som er gjort i reindriftsstyret mot sidaene – det er veldig bra – men problematikken er jo her at man ikke tar reintallet ned. Statsråden hevder også at det er andre som har med det å gjøre, men statsråden kan jo ikke – med all respekt – delegere vekk ansvar. Ansvaret for å gjøre noe med dette ligger hos landbruksministeren. Man har andre ting. Man har dyrevelferden å ta hensyn til. Man ser at det var en masse dyr – 30–40 dyr – som for to uker siden ble funnet ihjelsultet. Hvorfor trekker man ikke inn Mattilsynet? Så spørsmålene mine til statsråden blir: Hva slags sanksjoner har man gjennomført? Gir man mulkt, eller ikke? Hva gjør man? Setter man Mattilsynet inn mot dyrevelferden? Har man gjort noen tiltak? | Fremskrittspartiet | 2012-02-29 00:00:00 |
1 | Mitt spørsmål er også til statsministeren. I en tidligere replikkveksling her kom det fram at Regjeringen har et ganske passivt forhold til det som går på eierskap. Og et resultat av det ser vi i disse dager med fusjonen mellom Telenor og Telia – en fusjon som Kristelig Folkeparti så sent som i valgkampen i 1997 var imot. Det bekrefter at den frieren som står i gården, og ikke Regjeringens vilje, på en måte bestemmer dagsordenen. Nå ser jeg at Regjeringen hevder at dette er en balansert avtale. Det gjenstår å se hvordan tingene utvikler seg. La meg stille et konkret spørsmål. Mange av de viktige forretningsområdene i det fusjonerte selskapet er det uavklart hvor skal ligge, det gjelder både mobil og Internett, som er to av de raskest voksende områdene innenfor det som går på telefoni og telematikk. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilken mulighet har Regjeringen til å sørge for at de positive ringvirkningene av denne type hovedkontorplasseringer blir i Norge, at de ikke bare går utenlands, og at de positive ringvirkningene dermed også skjer utenlands? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-10-20 00:00:00 |
0 | Det forholder seg slik at en del statsbedrifter ligger under næringskomiteens ansvarsområde i budsjettsammenheng. Det er tidligere gitt fullmakt fra Stortinget til Regjeringen om fullt utsalg eller nedsalg i fire virksomheter. Det er Arcus, Olivin, Moxi Trucks og SND Invest. I mediene om dagen er det store oppslag nettopp på dette med nedsalg eller utsalg av de ca. 130 ikke børsnoterte selskapene i SND Invest at det er vanskelig å realisere de reelle verdiene i disse selskapene, og at man kan tape betydelige midler. Jeg kjenner jo vår næringsminister fra han satt i næringskomiteen, han var veldig opptatt av å ivareta samfunnets verdier, eller skattebetalernes penger, som han ofte sa. Jeg tar jo ikke for god fisk alt en leser i mediene, for jeg har lært meg at det ofte er tendensiøst og vridd. Derfor kunne det være greit for oss i komiteen å vite hvilket opplegg Næringsdepartementet har her. Vil man bruke tid på å realisere disse verdiene, slik at samfunnet kan få tilbake en god del av det som er de reelle verdiene, til å bruke på en fornuftig måte? | Fremskrittspartiet | 2002-12-10 00:00:00 |
0 | Jeg registrerer at representanten de Ruiter syntes det var hyggelig at man skrøt av regjeringen. Hvis det er noe man synes er veldig bra, synes jeg man bør si det, og så bør man ta opp det som ikke er fullt så bra. Jeg tror nok representanten stort sett bare hørte det som var positivt, og at han ikke ville høre så veldig mye om det andre. Det er jo greit – det er ikke sikkert han får oppleve det så veldig mange flere ganger. Men jeg synes det har skjedd en del bra ting når det gjelder oljevernberedskap. Det er jo ikke det det handler om, det er jo ikke uenighet om det, men det er faktisk sånn at noen av oss vil mer, og vi ønsker også at det skal skje mye fortere enn det regjeringen nå legger opp til. Vi vet jo at en del av bl.a. utstyret har tidligere ikke blitt kjøpt inn – man holder på og er i en prosess for å kjøpe det inn. Vi har tidligere bl.a. stilt spørsmål om det når det gjelder oljevernberedskap. Så ser jeg at statsråden ikke syntes det var noe hyggelig spørsmål, men jeg vet i hvert fall at vi har stilt spørsmål om det, og forventer at det nå er kjøpt inn, og at alt det er i orden. Når man både i trontalen og i forbindelse med framleggelse av budsjettet skryter hemningsløst av alt det som er plusset på når det gjelder oljevernberedskap, og at det er et satsingsområde, må jeg si at jeg er ikke helt sikker på at det er sånn det føles der ute. Det er bra med 15 mill. kr til IUA for at de skal kunne bli bedre og man skal få gjort mer. Det er veldig positivt, for jeg tror det trengs mye der ute for å kunne ha bedre oljevernberedskap når det skjer noe, og at man er forberedt på det. Men vi vet også at flere av trafikksentralene sårt trenger å skifte ut deler av utstyret man nå har, for det begynner å bli ganske gammelt flere steder. Så det er store utfordringer når det gjelder dette, men man vil mer. Vi er glad for det regjeringen har gjort, men vi vet også at man mangler slepebåtberedskap på en del steder der det burde vært mer og styrket slepebåtberedskap. Det er det dette forslaget handler om. Jeg synes det er bra at statsråden redegjør for den analysen som er gjort, men vi skulle gjerne sett at den hadde kommet fra statsråden – og også litt flere tanker om hva man vil med dette, og hvor fort man ønsker å gå fram. For vi har jo gamle rapporter som dokumenterer at det fortsatt er et stort behov for å styrke oljevernberedskapen i store deler av landet vårt. Men jeg synes det er bra, det har vært en god gjennomgang, og det har vært en god debatt og en god diskusjon. Så får vi håpe at regjeringen fortsetter å følge dette opp – og enda fortere, for det er det Fremskrittspartiet vil. Vi er opptatt av å ha en skikkelig oljevernberedskap. Vi vil at den skal være på plass over hele landet. Vi ønsker ikke å gå rundt i oljesøl fordi man ikke har hatt en god nok beredskap. Det er jeg overbevist om at hele salen er enig med Fremskrittspartiet i. | Fremskrittspartiet | 2011-11-22 00:00:00 |
1 | Da vi hadde åpen høring om eierskapsmeldinga, sa administrerende direktør i Kongsberg-gruppen, Korsøen, at staten har vært en meget god eier, og at staten var en eier han også ønsket å ha i framtida. Det syntes vi var et usedvanlig positivt og interessant utsagn fra en våre fremste næringslivsledere. Men når vi får saken fra Regjeringa, virker det som om man har abdisert helt i forhold til å ha eierskap i norsk næringsliv. Man vil nesten ikke gjøre noen innsats for at man i framtida skal kunne ha et sterkt norsk eierskap. Man vil kvitte seg med det, enten det er på Raufoss, eller det er innenfor avfallshåndtering, som vi i dag har til behandling. For oss i SV er det ganske uforståelig. Vi mener at i stedet for at man resignerer når ting stritter imot, bør man heller ta seg sjøl i nakken og prøve å forbedre seg og sørge for at man blir enda dyktigere til å gjøre jobben sin, slik at disse bedriftene lønnsomme, og at man sikrer arbeidsplassene. Denne debatten handler derfor om litt mer enn tre bedrifter. Den handler litt om ideologi, og om staten skal ha et ansvar i forhold til å sikre viktige arbeidsplasser og å utvikle viktig næringsliv i Norge. Derfor går vi i SV mot nedsalget i Raufoss og likeens i forhold til NOAH. Når det gjelder Moxy Trucks og denne garantien, er vi med på Regjeringens forslag om å forlenge garantien på Moxy Trucks. Til slutt vil jeg ta opp et forhold. Det gjelder ansatte som i dag opplever eierskifte, og som føler utrygghet og usikkerhet i forbindelse med det. Vi ønsker oss et opplegg med regler og lover for hvordan man skal kunne håndtere ansatte ved eierskifte, slik at man får klarere kjøreregler som er med på å sikre de ansattes rettigheter. Det vil føre til mindre uro, og det vil føre til – tror vi – et langt bedre klima når slike prosesser pågår. Helt til slutt vil jeg ta opp de to forslagene som SV har fremmet. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-01-28 00:00:00 |
0 | I disse NTP-tider og i de budsjettider som kommer, må jeg si at det er sjelden jeg har vært så godt fornøyd med et svar fra samferdselsministeren som nå. Det er vel ikke noe grunnlag for å gå videre med et tilleggsspørsmål, men i tillegg til det jeg hadde i spørsmålet mitt om samboere og tidligere ektefeller, vil jeg bare si at det også er muligheter for å kartlegge om folk er hjemme, for eventuelt å begå kriminelle handlinger, som innbrudd. Jeg er særdeles godt fornøyd med svaret fra statsråden, og jeg håper at vi i framtiden kan bli like godt fornøyd med behandlingen av NTP og de kommende budsjetter. | Fremskrittspartiet | 2004-03-31 00:00:00 |
0 | For å fjerne enhver tvil om Fremskrittspartiets holdning til samfunnsstraff: Den er selvfølgelig politisk betinget. I mange tilfeller, etter det jeg er gjort oppmerksom på, er man nede på en times soning pr. dag, som da blir synonymt med en dags soning. Vi synes at vi skal ta innover oss ofrenes stilling i dette. På nytt kommer SV på banen, men med et overgriperfokus. De eneste gangene vi ser at SV er opptatt av ofrene, er når det gjelder kvinner. Ellers synes jeg SV mangler totalt troverdighet. Det eneste man er opptatt av – gang på gang på gang – er de «stakkars» overgriperne og voldsmennene, mens ofrene hører man lite til, med noen få unntak. Derfor er vi skeptisk til samfunnsstraff. Vi har sagt at for noen få unntak – førstegangskriminelle unge – kan vi gjøre bruk av det. Det er en faktor til som er viktig. Det er min ærbødige påstand og min følelse at flertallet i denne salen gjemmer seg bak åpen soning og samfunnsstraff fordi man ikke har ryggrad til å gjøre noe med soningskapasiteten. Hadde man gjort noe med den, hadde vi sluppet unna en del av disse problemene. Så kan man selvfølgelig si at i noen tilfeller er det mer tjenlig med samfunnsstraff og åpen soning. Ja, det har også Fremskrittspartiet sagt at vi mener for noen få unntak, men ikke som en erstatning for mangelfull satsing på kriminalomsorgen og soningsplasser gjennom mange, mange tidligere regjeringer. | Fremskrittspartiet | 2002-12-05 00:00:00 |
1 | Ja, jeg tror faktisk det er en stor utfordring for oss alle hvis vi skal klare å skape et flertall av partier på Stortinget som kan legge om kursen på en fremtidsrettet måte. Jeg tror det inkluderer Arbeiderpartiet og SV. Hvis vi skal klare det i denne perioden, må det jo minst ett sentrumsparti til. Jeg tror det krever at Arbeiderpartiet har en litt annen holdning til andre partier enn det jeg har merket mange ganger, nemlig det utgangspunktet at andre partier ikke er støttepartier for Arbeiderpartiet, men har sin egen politiske plattform. Det har SV vedtatt. Vi har en politisk plattform, men vi ønsker et høyere ambisjonsnivå for egen politikk. Vi ønsker å få gjennomført mer av den, og da har ikke vi tenkt å gjøre slik som flere av sentrumspartiene har gjort, lagt seg langflate og svekket sin profil. Vi er interessert i å forhandle for å få gjennom mest mulig av det vi kan bidra med til et mer solidarisk samfunn. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-11 00:00:00 |
1 | Et folks identitet er nært knyttet til språket. Det er språket som er bærer av kultur og historie. Det er viktig med institusjoner. Det å få etablert ulike kulturinstitusjoner i samiske områder – alt fra teater til museum – er viktig og grunnleggende, men det aller, aller viktigste er at en har en politikk for hvordan man skal bevare og utvikle språket, det samiske språket, eller språkene, er vel mer riktig å si. Der føler jeg at det opplegget som er skissert i meldingen, er bra. En får til en arbeidsdeling mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Tromsø skal ha et tungt ansvar for både språk og kultur og bygge opp tunge – i hvert fall forholdsvis tunge – forskningsmiljøer, og så skal Samisk høgskole ha ansvar for språk og språkutvikling. Jeg tror også at det som skjedde for noen år siden, da vi slo sammen Nordisk Samisk Institutt med Samisk høgskole, var et viktig grep for å prøve å styrke den språklige kompetansen og forskningskompetansen. En prøver å bygge opp miljøer, tunge faglige miljøer, som er i stand til å gjøre en skikkelig jobb både med å utvikle og ta vare på språket og å utvikle en akademisk terminologi, slik at det samiske språket har muligheten til å overleve i framtiden. Det å bruke ressurser på høyere utdanning og styrke forskningskapasiteten på området språk og språkutvikling er på mange måter kjernen i det å ta vare på den samiske kulturen og den samiske tradisjonen. Bommer vi der, gjør vi ikke jobben skikkelig der, tror jeg og frykter jeg at mye av den samiske kulturen kan være utsatt. Språket er grunnlaget for det meste. I den forbindelse er det viktig at vi klarer å rekruttere flere til høyere utdanning fra de samiske områdene, både til lærerutdanning og til høyere utdanning generelt. Det er en stor utfordring, kanskje ikke bare for sentrale myndigheter. Også lokale og regionale myndigheter har en utfordring i å få flere unge mennesker til å velge en akademisk utdanning og søke seg til utdanningsinstitusjonene i Tromsø og til den samiske høgskolen. De største, viktigste og sentrale utfordringene ligger i å sikre rekruttering til de institusjonene som har et spesielt ansvar for å utvikle de samiske språkene. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-12 00:00:00 |
0 | Først av alt vil jeg få lov til å si at jeg synes debatten for så vidt har båret preg av det som vi også kan se i innstillingen, at det ikke nødvendigvis er uenigheten man dyrker, men man prøver faktisk å komme fram til løsninger. Det skal komiteen ha all ære for. Men jeg har et par små kommentarer, først til statsrådens siste innlegg. Nei, det er dessverre ikke alle pensjonskostnadene som er løst, fordi de privates pensjonskostnader, bl.a. for Diakonale Sykehus i Bergen, er ikke løst når det gjelder 2007-tallene. Her ligger det faktisk en rest tilbake på 150 mill. kr, som man ikke har funnet en løsning på, som setter en del av disse tilbudene i fare når det gjelder både å kunne videreutvikle og reinvestere. Så det er litt viktig at man kommer fram til en løsning også for de private på det som henger igjen. Og så bare et lite spørsmål. Da jeg hørte representanten Saxis innlegg i salen i sted, fikk jeg en fornemmelse av at man fra representanten Saxis side – og da får jeg jo forvente fra regjeringspartiet SVs side – ville gå bort fra innsatsstyrt finansiering. Jeg stiller meg litt undrende til det, for jeg har i hvert fall ikke sett noe i budsjettet fra Regjeringens side. Men nå er det jo slik at finansministeren kommer nettopp fra Sosialistisk Venstreparti. Så da kunne det ha vært interessant å høre om dette er Regjeringens politikk, eller om det er høyttenkning fra Sosialistisk Venstrepartis side. Det er faktisk et viktig signal ut til sykehusene om hvordan dette er å betrakte i framtiden. Det ligger mye bra i budsjettet. Så kan man ta den ene eller den andre varianten når det gjelder hvordan man velger å se det. Til representanten Jorodd Asphjells innlegg om at nå blir det fantastisk, for nå bevilger Stortinget pengene som i hvert fall retter opp halvparten av skjevfordelingen, og det er en seier: Ja, man kan se det på den måten, og det gjør jeg også. Det er positive bidrag i riktig retning. Men man sier samtidig at i ett år til skal pasienter fra Vest-Norge, fra Midt-Norge og fra Nord-Norge være mindre verdt enn de på Sør-Østlandet. Så jeg sier at det kan være forskjellige innfallsportaler. Men det er det man har sagt, for man har erkjent at det er en skjevfordeling. Så sier man at vi bare skal rette opp halvparten til neste år, og tar resten året etter det igjen. Men jeg velger å se positivt på det. Vi er i gang, og ser fram til at alle pasienter skal være like mye verdt. | Fremskrittspartiet | 2008-12-09 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til kulturministeren på vegne av fiskeriministeren: «Ressurstilgangen på fisk i de østre delene av Oslofjorden har utviklet seg i svært negativ retning de senere år. Samtidig har selbestanden i dette området økt sterkt. Fellingstillatelse på 10-15 dyr monner lite når Oslofjorden Fiskarlag i sin bestandsregistrering anslår den totale bestanden i dette området til 2000 sel. Vil statsråden vurdere en økning av fellingskvoten for neste år?» | Fremskrittspartiet | 2000-03-08 00:00:00 |
0 | Det er riktig som representanten Rasmus Hansson peker på, at arbeidet med en strategi for jordvern er i gang. Vi følger også opp regjeringens politiske plattform, som sier at vi skal ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. I denne sammenhengen vil jeg understreke at vi har etablert kontakt med KS som representant for kommunesektoren, og at Landbruks- og matdepartementet i morgen arrangerer en areal- og jordvernkonferanse i Oslo, nettopp i samarbeid med KS. Matjorda kan klassifiseres på flere måter, bl.a. ut fra hva den skal brukes til. Kornproduksjonen, og særlig matkornproduksjonen, er en svært viktig produksjon for selvforsyningsevnen. Folk har i stor grad bosatt seg der det har vært og er gode jordressurser, og det er i slike områder ekspansjonspresset fra en økende befolkning ofte er størst. Det er også derfor det er i slike områder vi står overfor de vanskeligste avveiningene mellom ulike hensyn. Jordvernstrategien skal ta utgangspunkt i de utfordringene vi har når det gjelder jordvern, og foreslå tiltak for å møte disse. Jeg tar sikte på at jordvernstrategien vil bli presentert for Stortinget før sommeren. | Fremskrittspartiet | 2015-03-04 00:00:00 |
1 | Jeg tror at denne høsten for mange av oss, også meg, har vært en lærepenge i hvordan man har tenkt tradisjonelt når det gjelder å se farer, og at nye farer oppstår på områder man kanskje ikke hadde tenkt seg. Det betyr at det norske forsvaret og også vi i Stortinget, tror jeg, nå har fått en voksenopplæring i at det moderne trusselbildet er veldig forskjellig fra det trusselbildet som vi på en måte tradisjonelt er opplært til å se. Det betyr at en styrkeoppbygging i Indre Troms ikke øker vår sikkerhet, det betyr at mange av de tradisjonelle forsvarsinvesteringer som er foretatt for å øke vår egen trygghet, overhodet ikke er i nærheten av å øke vår egen trygghet, for det er ikke derfra trusselen kommer. Det trusselbildet som har blitt rullet opp i all sin gru foran hele verdens øyne, gjør at vi innenfor også dette feltet er nødt til å se på hva vi bruker pengene på, hva vi faktisk investerer i. Vi er selvfølgelig innforstått med at Forsvaret har inngått kontrakter når det gjelder mange av disse tingene. Vi mener faktisk at det hadde vært riktig å reforhandle noen av disse kontraktene for å få dem mindre omfangsrike og på den måten komme seg ut av dem, slik at man kan bruke også disse pengene til i større grad å møte det trusselbildet som de fleste nå oppfatter som langt mer alvorlig enn det Forsvaret tradisjonelt har hatt. Vi imøteser en debatt også om dette, fordi vi registrerer til vår store skuffelse at veldig mange fremdeles sitter fast i et tradisjonelt trusselbilde, på tross av at denne høsten har vært en forferdelig voksenopplæring for mange av oss. Det betyr at flere burde være enig i at mange av de forsvarskontraktene vi har inngått, bør reforhandles, rett og slett fordi de ikke er representative for det som faktisk er trusselen mot Norge. Trusselbildet er annerledes, og det betyr at det at Sjøforsvaret klart å lure Stortinget til å inngå disse kontraktene om fregatter, var en ulykke. Det er riktig at SV og Senterpartiet advarte sterkt mot dette, men selv om vi tapte den kampen, kan det ikke være sånn at vi ikke kan fortsette med å si at disse pengene burde vi ha brukt på en bedre og klokere måte. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-27 00:00:00 |
1 | Man skal være politiker fra Fremskrittspartiet for å påstå at valgfriheten har gått ned under denne regjeringa. Det vi har satset på, har nettopp vært å gi foreldre og barn det de ønsker seg, og det er tilgang til gode barnehager, som de aller fleste nå har rett til. Så er vi de første til å innse at vi er nødt til å gjøre noe med spørsmålet om opptak, og at vi bør gjøre det parallelt med at vi øker bemanninga. Særlig er vi bekymret for ettåringene – om det blir for mange ettåringer, uten at kommunene sikrer en bemanning i bånn. Derfor er vi for en bemanningsnorm – i motsetning til Fremskrittspartiet. Spørsmålet om kontantstøtte dreier seg, som jeg sa, om vi skal betale folk for å la være å bruke barnehager. Barnehager er så viktige for barn – særlig for barn som trenger noe ekstra, særlig for barn som ikke har gode norskkunnskaper, er det spesielt viktig. Det er viktig for å sikre at kvinner kan delta i arbeidslivet, og det er viktig også for norsk økonomi. Så det er jo en del av næringspolitikken vår. Det er å sikre at vi har tilgang til kvinner i arbeidslivet fordi de representerer viktig arbeidskraft for norsk økonomi. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-05-08 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for at statsråden nå sa at hun vil vurdere kontantstøtten opp mot avkorting av sosialhjelpen når man skal komme tilbake med meldingen dette året. Og det er fordi det er nødvendig, særlig når man hører at både barne- og familieministeren og sosialministeren i utgangspunktet hadde tenkt annerledes enn slik det ble, og at de forhåpentligvis hadde tenkt at det var viktigst å skjerme de fattigste, de som hadde minst. Og der støtter SV Regjeringa, hvis den er i stand til å få til det. Men det er jo i den sammenhengen vi begynner å lure på hva det er som har skjedd med denne regjeringa. For i utgangspunktet tenkte man bra om fordeling. Man tenkte veldig riktig om mange av disse ordningene. Så har det skjedd noe underveis som har gjort at man har klart å skjerme de rikeste med null kroner i skatte- og avgiftsøkning. Men man har endt opp med f.eks. å tillate at noen kommuner avkorter sosialhjelpen mot kontantstøtten, man har økt egenandelene, og så har man også lagt fram et kommunebudsjett der kommunene sjøl er nødt til å øke egenandeler og avgifter osv. for å klare å saldere sine budsjetter. Så når SV kritiserer denne regjeringas fordelingsprofil, gjør vi det med god samvittighet, for vi har ment det hele tida. Vi mente det da Arbeiderpartiet satt i regjering, vi mener det nå, og vi har tenkt å mene det også til neste år. Jeg kritiserer denne regjeringa mest fordi jeg savner at den istedenfor å peke på andre og Arbeiderpartiet og si at de er verre enn oss, går inn og erkjenner de fordelingsforandringene som er skjedd nå, og at det faktisk har rammet noen av de aller svakeste. Så får man heller si at det ble slik denne gangen, men neste gang skal vi gjøre det bedre, og da skal vi slåss for disse. Jeg frykter at vi har en tung jobb, for de har skrevet seg sammen i avtaler som gjør at det nok ikke er det som står øverst på dagsordenen. Men jeg savner det at man erkjenner de faktiske virkninger av de budsjetter man har lagt fram, og også av de regelendringene man har gjort. Statsråden var inne på velferdsmeldingen. Det er riktig at da den ble behandlet, stod SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen om å kritisere Arbeiderpartiet for de endringene som skjedde, spesielt i forhold til de enslige forsørgerne. Men nå er problemet at når disse regelendringene slår inn, er ikke denne regjeringen der med sine statsråder fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og verger de enslige forsørgerne og sørger for at de ordningene som skulle ta over og gi dem andre tilbud enn overgangsstønadene, er oppe og går og gode nok, slik at de enslige forsørgerne ikke kommer dårligere ut. Det betyr at det var Arbeiderpartiet som fikk gjennom endringene i velferdsmeldingen, som svekket tilbudet, og denne regjeringen er med på å svekke de nye tiltakene som da tross alt ble vedtatt, og som skulle komme til erstatning for overgangsstønaden. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-12-14 00:00:00 |
0 | Den veistrekningen vi snakker om nå, går mellom Os og Bergen, men ikke nødvendigvis helt inn til Bergen sentrum. Det er ikke en del av veistrekningen. Det er naturlig at en ser på kollektivtrafikk der det vil være mye annen køproblematikk, slik at kollektivtrafikken slipper lettere fram. Det vil ikke være naturlig at det på en vei med normal motorveistandard mellom byer er et eget kollektivfelt og dermed bare ett felt igjen til annen trafikk. Det ville gjort at mye av gevinsten vi får når det gjelder trafikksikkerhet – ved at en har ett felt der gjerne tungtrafikk kan ligge, mens de andre, vanlige bilene som har lov til å kjøre raskere, har mulighet til å kjøre forbi – blir borte. Så er det viktig at en i den totale sammenhengen ser på kjøring inn til Bergen by og legger til rette for kollektivtrafikk, rett og slett. Der kan en tenke annerledes når det gjelder kollektivfelt. Der kan en tenke annerledes med tanke på gange og sykkel. Men på hovedfartsårene mellom byene er firefelts motorvei uten egne kollektivfelt det som er mest hensiktsmessig. Så mange busser kommer ikke til å gå mellom Os og Bergen, men det kommer til å gå vanvittig mange busser i Bergen sentrum, og derfor er behovet for kollektivfelt mye større der. | Fremskrittspartiet | 2014-11-18 00:00:00 |
0 | Jeg synes det er trist at komiteens leder ikke har lest forslaget – og da må jeg nesten få lese forslaget for komiteens leder, slik at han får med seg innholdet: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven med tanke på forenkling og avbyråkratisering, herunder systemet med fastsettelse av minstepriser.» Det er jo nettopp det: Vi har ikke konkludert, for vi ser at disse mekanismene er krevende. Derfor ber vi Regjeringen foreta en gjennomgang for så å legge fram forslag til hvordan vi kan komme fram til en løsning som er bedre enn den vi har i dag, og den som vi har bak oss. Så var også representanten inne på den finansielle situasjonen Europa. Det er for lett bare å henvise til den, for vi har fått en ny situasjon knyttet til pangasusen, som har kommet i betydelig større grad inn i markedet. Vi har fått bygd opp vår egen torskebestand i Barentshavet, som også gjør at vi tilfører mer til markedet. Det er også med på å drive prisen ned. Da må vi finne bedre prismekanismer, som gjør at vi får solgt fisken vår til en så høy pris som mulig. | Fremskrittspartiet | 2010-05-06 00:00:00 |
1 | Det me alle kan vera einige om i desse sakene som er drøfta no, er at me har med svært sårbare menneske å gjera. Det er to problemstillingar som kjem fram. Det eine er saksbehandlingstida og korleis ein handterer ho, og det andre er innhaldet i asylmottaket. Når me har å gjera med menneske som flyktar, og som er forfølgde i krigsområde eller kjem frå andre område der dei får problem – treng dei eit anna mottakssystem enn det dei statlege mottaka gjev dei i dag. Fleirtalet i komiteen uttrykkjer òg bekymring i si innstilling med omsyn til innhaldet i mottakssystemet. Det er eit stort behov for å vidareutvikla innhaldet på asylmottaka og stimulera til ein større brukarmedverknad og eit større engasjement. Oppfordringa til statsråden går på akkurat dette. Eg kjenner bl.a. til mottak som har sett i gang organisert aktivitet for born og unge, både dei som er der direkte som asylsøkjarar, borte frå foreldra sine, og dei som er der med familiane sine. Her kan dei verta aktiviserte i organisasjonsliv og knyta seg til nettverk som dei òg kan delta i etter opphaldet i asylmottaket i dei kommunane dei kjem til. Eg trur at det er veldig mykje ein kan gjera ved å satsa på born og unge, og å gje dei ein god start. Det er klårt at ein kan førebyggja mange problem om ein grip inn i starten og lèt desse familiane og borna få kjennskap til landet vårt ut frå sine føresetnader, og integrera dei i lag med andre born og unge. Dette handlar om auka ressurstilgang, og eg trur det òg handlar om ei haldningsendring i UDI og i dei einskilde mottaka. Utfordringa til statsråden er å setja i gang stimuleringstiltak som gjer opphaldet i mottaka lettare, som vil kunna hindra utvikling av psykiske lidingar, og som vil gjera integreringa i landet vårt lettare. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-11 00:00:00 |
0 | Jeg vil gripe litt fatt i dette med overstyring av Kirken som et problem, som representanten Lønning åpnet opp for, og som statsråden reagerte meget spontant på. Statsråden ser åpenbart Kirken som helt likestilt med f.eks. Statens vegvesen og andre offentlige byråkratiske anordninger. Arbeiderpartiet har et åpenbart behov for å styre statskirken, og det kommer tydelig fram. Det samme behovet hadde faktisk romerne, anført av sin keiser, da de forsøkte å tvinge de kristne. Romerne lyktes ikke. Vil Arbeiderpartiet? Feilinformasjon til brukerne eller folk flest kan også være en god måte for å skape oppfatninger om Kirken generelt og andre trosretninger enn statskirken spesielt. Ved en opphevelse av § 55 A i arbeidsmiljøloven vil også muslimske menigheter bli pålagt f.eks. å ansette lesbiske imamer. Jeg er ikke så sikker på om de ville synes det var spesielt hyggelig, men det ligger jo i sakens natur. For å vise til dette med feilinformasjon: Jeg deltok for en tid siden i en liten debatt hvor ikke statsråden var til stede, men hvor én kom på vegne av statsråden. Det ble i denne debatten sagt følgende: «… verv i menighet, enten de er imam eller er pastor i en katolsk menighet på fritiden …» Det fikk meg til å begynne å lure på om det var min forståelse av den katolske kirke det var noe i veien med, så jeg skrev et brev til erkebiskopen i Trondheim og stilte spørsmål om dette. Brevet har jeg fått svar på, og svaret er greit: «Det enkleste svar på Deres annet spørsmål – hvorvidt det er mulig som fritidsverv å være pastor i vår Kirke – er negativt.» Det dreier seg altså muligens om feilinformasjon, muligens sier man, i en debatt med litt hete, ting man ikke helt kan stå inne for. Jeg tror vi, når vi snakker om Kirken, må begynne å være mer edruelige og ta ting opp i den størrelsesorden det virkelig dreier seg om, av respekt for og av hensyn til Kirkens personale – de som driver der – og av hensyn til folk flest, som både skal høre på oss og høre på Kirken. | Fremskrittspartiet | 2001-03-29 00:00:00 |
1 | Representanten Ørsal Johansen har helt rett. Denne soningen brukes også overfor dem som har begått alvorlig kriminalitet, og som har sonet lenge. Men representanten vet også at elektronisk soning brukes helt på slutten og ikke lenger enn de siste fire månedene, for da er denne mannen eller kvinnen uansett på vei ut i samfunnet. Og det å la vedkommende være hjemme og få en myk overgang til samfunnet uten at vedkommende er helt fri, bør være noe som vi alle bør sette pris på. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg bare gjentar tilbakemeldingene som i hvert fall jeg får fra tolker, at de mangler oppdrag. Vi har tydeligvis nok tolker, og da er mitt spørsmål ganske enkelt: Kan det være slik at det er administreringen av tolkene som er feil? Har vi for få stillinger knyttet til hjelpemiddelsentralene og få ansatte som jobber etter kl. 16? For det er korttidsoppdragene som er den store utfordringen for tolkingen. Jeg er veldig glad for at statsråden – i sitt forrige svar – signaliserte at hun vil sette seg ned med både tolker og flere parter og gå gjennom tolketjenesten på nytt. Vil statsråden også gå gjennom og se på en ny administrering, slik at vi får tatt i bruk de ressursene som finnes på en god måte, slik at de som trenger tolk, får tolk, og ikke minst at man også bruker den praksisen som var gjeldende før fjorårets sommer, slik at man får tolker også til aktiviteter? | Fremskrittspartiet | 2013-02-13 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret han kom med. Dagens renseteknologi for disse minirenseanleggene er når det gjelder private bolighus, etter min vurdering i praksis så god at det ikke burde kunne nektes å bygge boliger ut fra en begrunnelse om avløpsforholdene. Derfor burde disse minirenseanleggene i vesentlig grad kunne fremme spredt boligbygging. Altfor mange steder får man i dag avslag på boligbyggesøknader i grisgrendte strøk, nettopp ut fra avløpsforholdene. Når man har en renseeffekt på over 99 pst., er avløpsvannet som kommer ut, svært lite forurensende. Jeg mener derfor at det burde være nesten umulig å avslå en byggesøknad ut fra avløpsforholdene, dersom altså byggherren selv velger å benytte seg av slike minirenseanlegg. Dagens regelverk burde ikke kunne tolkes så fritt av kommunene at de kan avslå. Kravet om 10 liter/sek., som jeg viste til i spørsmålet, er høyst reelt, og på et slikt grunnlag er det faktisk gitt flere avslag. | Fremskrittspartiet | 2000-05-03 00:00:00 |
1 | Jeg stilte statsministeren et spørsmål om løpende barnehageopptak i sted, som statsministeren valgte å besvare ved å snakke om en rekke andre saker. Jeg føler derfor et behov for å gjenta spørsmålet om hva Høyre legger i «løpende barnehageopptak». Det har gjennom hele valgkampen og i store deler av forrige periode blitt presentert som en mer ambisiøs målsetting enn de to opptakene i året som de rød-grønne partiene har gått inn for. Etter det representanten Helleland nå sa, forstår jeg det mer som at regjeringen ønsker at kommunene skal fortsette den praksisen de fleste har, med at de tar opp et barn når de har ledig kapasitet. Det skulle da også bare mangle, og det er noe veldig annet enn en offensiv reform for barnehagesektoren. Hver gang Høyre får makt over barnehagene, stopper utviklingen av sektoren opp. Kan representanten Helleland nå bekrefte at det såkalt løpende barnehageopptaket er et mindre ambisiøst opplegg enn de to opptakene i året som vår regjering foreslo? | Sosialistisk Venstreparti | 2013-11-26 00:00:00 |
1 | Etter klimatoppmøtet i Cancún er det internasjonale klimatoget på skinnene igjen, og grunnlaget er lagt for en forpliktende avtale som kan sikre oss de nødvendige klimakuttene internasjonalt, og samtidig sørge for at klimapolitikk sikrer omfordeling mellom verdens rike og fattige land. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for å opprettholde denne tilliten mellom de rike og fattige i verden, er å gå foran og vise at vi er villige til å betale for å gjennomføre tiltak. Derfor er Norges skogsatsing f.eks. så viktig, faktisk et av de viktigste bidragene til kutt i klimagassutslipp i dag, og ikke minst er det viktig at vi kutter klimagassutslipp på hjemmebane. Vi har i dag god oversikt over kuttene vi kan gjøre her hjemme, hva det vil koste, og nå er det opp til regjeringen å utforme en klimamelding som legger grunnlaget for et bredt klimaforlik i Stortinget, som forhåpentligvis gir oss forutsigbarhet i klimapolitikken, om det så skulle skje at Høyre og Fremskrittspartiet en gang skulle danne regjering sammen. Det vil ikke, som Fremskrittspartiet da hevder, handle om selvpisking å søke så store kutt innenlands som mulig. Tvert imot er det en viktig posisjonering for framtiden. Det manglet ikke på aktører som bar seg for innføringen av CO2-avgiften, heller, men i dag danner denne avgiften og andre såkalte særnorske reguleringer mye av bakgrunnen for at norsk oljeindustri i møte med andre land kan kalle seg renest i verden. Jeg har ingen tro på dem som har en historiens slutt-tilnærming til sånne virkemidler – de som ut fra sin argumentasjon mener at bruk av CO2-avgiften som virkemiddel var rett da, men ikke nå, de som angriper regjeringen for ikke å handle raskt nok på Mongstad, selv om de ikke vil løfte en finger for rensing selv, og de som fremmer sin bekymring for tempoet i klimapolitikken, samtidig som de foreslår en rekke nye gasskraftverk i Norge uten rensing. Vi går en ny vinter i møte med sterkt varierende kraftpriser i dette landet. Dårligst ut kommer Midt-Norge. Midtnorske forbrukere betaler nå prisen for Bondeviks prestisjeprosjekt Ormen Lange, og flertallet overså de advarslene som SV kom med den gangen. At det blir billigere å varme boblebadet på Frogner enn å koke vann i Trøndelag, er en naturlig følge av et deregulert kraftmarked der nødvendighetsressursen strøm behandles som pølser og brød på en bensinstasjon. De samme som innførte dette markedsliberalistiske systemet, og som brakte investeringene i nettet vårt ned til et totalt minimum i forrige tiår, løper nå om kapp for å få bygd enda flere olje- og gassmonumenter. Det er en selvoppfyllende profeti. Det er vår plikt å sørge for utjevning av strømpriser i Norge. Det gjøres ikke best ved å pumpe opp strømprisen ved å dytte kraft fra ineffektive mobile gasskraftverk inn i Midt-Norge. Norsk Industri, Naturvernforbundet og NITO har sammen lagt fram en rapport i høst som viser et stadig større kraftoverskudd i Norge på sikt. Deres prognoser viser en netto tilgang på kraft på 30 TWh i 2020 og nær 50 TWh i 2030. Vi vet at det er et stort potensial innenfor særlig mer effektiv bruk av energien, uten at det går på bekostning av komfort. Opposisjonen vil forsøke å tegne et bilde i denne debatten av en regjering som ikke gjør noe i energipolitikken, og kanskje får vi nok en gang høre den for lengst tilbakeviste påstanden om én vindmølle under den rød-grønne regjeringen. Denne regjeringen har gitt mer enn 2 mrd. kr i støtte til vindkraftparker de siste to årene. Til sammenligning ble det gitt 400 mill. kr til vindkraftsatsing under hele Bondevik II-regjeringen fra 2002 til 2005. Avtalen om grønne sertifikater som nå er på plass, betyr ytterligere 26 TWh med fornybar kraft inn i Norge og Sverige. 1,85 mrd. kr til Enova er heller ikke et tegn på manglende handling, og i dag har regjeringen varslet først en NOU og så en helhetlig energimelding. Det er nok av utfordringer framover i miljøpolitikken. 4 599 arter i Norge er rødlistet ifølge de siste tallene fra artsdatabanken. Én av de artene som er under spesielt press i Norge, er villaksen. Oppdrettsnæringens mangel på bærekraftig drift truer med å utrydde helt unike og svært viktige arter i Norge. Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komité i sin innstilling har tydelige forventninger overfor næringen og de grep som må tas for å sikre en mer bærekraftig drift. Jeg er stolt over at den rød-grønne regjeringen har sørget for at Miljøverndepartementets budsjett har hatt en realvekst på 70 pst. siden 2005, og at klimainnsatsen i Norge aldri har vært større. Det betyr ikke at jeg er fornøyd. Det er veldig mye arbeid som gjenstår, før vi kan si oss fornøyd. Vi skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen, vi skal fullføre rensing av gasskraftverk i Norge, vi skal stoppe utryddelsen av en rekke arter, og vi skal få utslippene kraftig ned, fra både samferdsel, industri, landbruk og ikke minst oljebransjen. Men la oss nå huske det, at vi er der vi er i dag – også i en slik debatt, der så mange med så fraværende merittlister for sin egen del bærer seg over det som tross alt er norgeshistoriens største satsing på miljø. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-13 00:00:00 |
0 | Kort til foregående taler: Jeg må få lov til å minne om at i ett av de fire årene i forrige periode hadde Arbeiderpartiet avtale med en mindretallsregjering og skrøt fælt over det de fikk til i 2004, også på samferdsel. Det var vel omtrent det samme nivået som Fremskrittspartiet klarte i de enkelte års avtaler. Det har jo Arbeiderpartiet sterk lyst til å glemme – det utbyttet de selv klarte i egne forhandlinger med mindretallsregjering. Jeg skal være kort, for tiden løper på en fredag. Forslaget fra Høyres representanter om et OPS-prosjekt i Ålesund er et godt forslag, mener Fremskrittspartiet. Derfor er vi også med på forslaget, og teksten er «hele eller deler av strekningen». Det viser en viss åpenhet, men signalet og retningen er jo ganske tydelig – vi ønsker å bruke OPS-modellen. Det gjør Fremskrittspartiet også i tråd med egne forslag i forbindelse med hovedbudsjettet for 2006 – også tiltrådt etter hvert av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – om å få flere OPS-prosjekter. Argumentasjonen i svarbrevet fra statsråden er litt underlig. Ett av argumentene er at dette skulle være et for lite prosjekt. Jeg synes det blir et ganske søkt argument mot eventuelt å bruke en OPS-løsning. Jeg legger også merke til, som andre har vært inne på, at det synes å være et betydelig sprik når det gjelder åpenhet og villighet til evaluering av de tre pågående OPS-prosjektene, mellom samferdselsministerens uttalelser på den ene side og det som kommer til uttrykk fra andre som representerer regjeringspartiene, spesielt i denne sal. Representanten Torstein Rudihagen har jo for lengst reklamert for at denne regjeringen vil stoppe OPS-prosjektene. Hovedargumentet der er at dette finansieres med dyre private låneopptak. De som har greie på det innen finansnæringen, avviser slike påstander. Det er rett og slett ikke riktig. Det er – om noen – en marginal forskjell i lånekostnader på OPS-prosjekter og direkte statlig finansiering. Så det er et dårlig argument. Men jeg håper at det er statsråden som vinner frem, og at vi får en åpen og romslig evaluering av de tre OPS-prosjektene som er sluppet frem. Ett er avsluttet. Signalet fra alle tre er at det er en modell som virker svært godt, og vi ønsker det utvidet og brukt på langt flere prosjekter. Så tar jeg opp Fremskrittspartiets eget forslag. Vi vil også benytte anledningen i denne saken til å peke på at nettopp ved å bruke et grep som OPS-løsning, uansett hva man kaller barnet – OPS eller selskap eller utplassering fra det regulære statlige budsjett – så har man faktisk en metode for å få økt veisatsingen og ikke minst for å få behandlet investering i vei som investering og ikke som utgift. Vi ønsker den metoden og den muligheten ytterligere utredet og undersøkt, og det fremmer vi derfor forslag om. | Fremskrittspartiet | 2006-06-09 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. I det møtet som det nå meldes om, er jeg sikker på at losene vil ta opp eksemplet med frakteskipet «Baltic Trader», som i desember fikk motorstopp i en liten storm utenfor Hvaler etter å ha kollidert med et fartøy ved kaia på Øra ved Fredrikstad og i forkant av det hatt motorproblemer. Det samme skipet fikk nye problemer med motorkraften og manøvreringsevnen på vei inn til Fredrikstad i februar. Så jeg må regne med at det finnes løsninger for denne typen nestenulykker, som kan bety skips- og miljøkatastrofer. | Fremskrittspartiet | 2004-02-25 00:00:00 |
0 | Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening, fremlagt i mars 2010 – en slags nasjonal status. Rapporten fremviser et anslag på vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg og infrastruktur på over 800 mrd. kr. Rapporten tar for seg elleve sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur: kommunale bygg, helsebygg, jernbane, lufthavner, riks- og fylkesveier, kommunale veier, vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, avfall, energiproduksjon og energidistribusjon. Rapporten gir et bilde av et stort vedlikeholdsetterslep, ufullstendig styring og manglende langsiktig planlegging. Blant mange viktige forhold vil jeg peke på to – for det første: Dette er en gjennomgang og en oversikt som staten burde lage jevnlig. Det å lese av vedlikeholdskvaliteten på nasjonal infrastruktur er viktig. Nasjonal infrastruktur er nasjonalt verktøy for verdiskaping, vekst og velstand. En dyktig håndverker tar godt vare på verktøyet. Det er foruroligende at ikke offentlig sektor gjør det samme. Det er ikke tilfredsstillende at regjeringen ikke holder oversikt, ikke legger frem data og ikke jager på bedring i infrastrukturen for å få vedlikeholdet opp til god standard. God standard er god butikk. Målet i verdens beste land burde jo være verdens beste infrastruktur. Rapporten viser at det er langt igjen. Finansministerens vurdering av Fremskrittspartiets forslag viser dessverre at regjeringen og statsråden ikke tar denne problemstillingen, som Rådgivende Ingeniørers Forening har pekt på, på alvor. Forfall i offentlig infrastruktur er dårlig offentlig husholdning. Når mange regjeringer – også denne – lar infrastrukturen forfalle, tar en ikke godt vare på den offentlige realkapitalen. For det andre: Luftfarten er det eneste unntaket. Her er tilstanden betydelig bedre enn på de fleste andre områder – kanskje fordi vedlikeholds- og investeringsmidler har vært sikret gjennom finansieringsformen og selskapsmodellen til Avinor, og også fordi luftfarten fungerer under et meget strengt tilsyn. Det bilistene må finne seg i på veien, blir ikke akseptert på rullebanen. Glade skal vi være for det. Fremskrittspartiet mener rapporten fremviser hvordan vedlikehold av nasjonal infrastruktur er forsømt over lang tid. Mange må dele det ansvaret. Norge er et rikt land. Fremskrittspartiet mener Norge har en enestående anledning til å ruste opp dårlig vedlikeholdt infrastruktur. Fremskrittspartiet mener regjeringen må legge frem en plan for Stortinget om innhenting av vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor. En slik plan bør være sektorovergripende. Den bør inneholde klare mål og verktøy som omfatter avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at handlingsrommet som finnes i norsk økonomi, må utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Det krever bruk av andre finansierings- og organisasjonsmodeller, som f.eks. prosjektfinansiering og OPS. Jeg viser til neste sak og vil bare kort si at Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, anmoder regjeringen om å åpne opp for mer bruk av OPS, prosjektfinansiering og alternativ organisering av utbyggingsprosjekter. Dette vil vi for å sikre en mer effektiv, forutsigbar og rasjonell gjennomføring av vedlikeholds- og utbyggingsprosjekter. Avslutningsvis en kommentar til kommentarbrevet fra finansministeren: Fremskrittspartiet er enig i at ikke bare statlige investeringer bidrar til økt fremtidig velferd og verdiskaping. Men godt vedlikeholdte skolebygg, godt vedlikeholdte sykehus og godt vedlikeholdte veier bidrar – bidrar mye. Norge har romslig økonomi. Det burde bety godt vedlikehold av all viktig offentlig infrastruktur. Finansministeren og regjeringen forklarer manglende vedlikeholdssatsing med handlingsregelen. Fremskrittspartiet vil heller ha handling for bedre vedlikehold av vårt felles nasjonale verktøy, infrastruktur i offentlig sektor. Jeg tar opp forslag som Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre. | Fremskrittspartiet | 2010-12-16 00:00:00 |
1 | Det er et veldig interessant oppfølgingsspørsmål som representanten Tajik nå kommer med, fordi vi ser så systematiske og store forskjeller mellom enkelte gutter med innvandrerbakgrunn og enkelte jenter med innvandrerbakgrunn. Det sier noe om hvor stor variasjon det er i de problemstillingene vi snakker om her. Jeg er ikke sikker på om alt dette kan løses i skolen. Jeg tror også det er noen utfordringer i forhold til foreldregruppene, knyttet til ulik bakgrunn. Jeg tar faktisk opp ganske mange ganger når jeg diskuterer med foreldre som selv har innvandret til Norge, eller som har minoritetsbakgrunn, hvordan det kan ha seg at blant jentene deres finner vi noen av de flinkeste elevene og studentene i Norge og mange flere som går videre og tar både videregående opplæring og studerer, mens blant guttene finner vi noen av dem som dropper ut i første sving. Jeg tror det har med ulike forventninger til gutter og jenter å gjøre. Jeg tror at mange gutter med minoritetsbakgrunn hadde fortjent å ha foreldre som hadde større forventninger til deres skoleprestasjoner og fulgte opp deres interesse på skolen. Men jeg tror selvsagt også at vi må se på hvordan skolen og barnehagen tar imot barn med minoritetsbakgrunn, og om det finnes en mye sterkere kjønnsdimensjon der enn det vi har vært klar over tidligere. Veldig mange av de problemstillingene som vi ser er bakgrunnen for frafall i videregående opplæring, er på en måte bare satt litt mer på spissen blant gutter med minoritetsbakgrunn, for frafallsproblematikken starter jo ikke med 16–17-åringer i videregående skole. Det starter ofte mye tidligere i skole- og utdanningsløpet, og det starter ofte med huller i kunnskapen eller manglende grunnleggende ferdigheter. Tidlig innsats helt fra barnehagen og oppover er en avgjørende del av kampen for å få flere til å gjennomføre. Jeg tror også at det som vi ser er en problemstilling, særlig nå som vi jobber med en melding om ungdomsskolen, nemlig at den litt for akademiserte skolen gjør at en del elever ikke kjenner seg igjen eller finner sine beste måter å lære på i skolen, kanskje enda mer er en utfordring for denne gruppen elever. Jeg tror mye av det vi generelt jobber med, dreier seg om gutter og jenter i skolen, og ikke like mye om minoritetsbakgrunn eller ikke (presidenten klubber), men selvfølgelig ser vi her at vi har en gruppe med spesielt store problemer og derfor må rette inn tiltak der. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-11 00:00:00 |
1 | La meg starte med å si at det er overhodet ingen uenighet mellom Peter Skovholt Gitmark og meg om situasjonsbeskrivelsen i Burma, eller Myanmar. Landet er et brutalt militærdiktatur. Det finnes ingen parallell på jordkloden – et land der det militære styrer alt. Det kommunistiske diktaturet styrer gjerne partiet, og i høyreorienterte diktaturer pleier næringslivet å være en vesentlig faktor. Men et totalt militært styrt land, som Burma, er helt i særklasse. At det foregår store og brutale overgrep, spesielt i de etniske områdene, er det ingen tvil om. Det regjeringen gjør, er selvfølgelig å ha en tett dialog med Aung San Suu Kyi. Som representanten vel merket seg, takket hun jo Norge straks hun var fri. Vi møter opposisjonsbevegelsen når eksilregjeringen er i Norge, og vi har møtt dem når vi har vært på besøk i Burma. I tillegg mener vi at det er nyttig å ha dialog med militærregimet for å kunne framføre alle disse bekymringene. Ikke at vi tror at det i seg selv vil være avgjørende, men det er et lite bidrag i en stor sammenheng. Så vil jeg også trekke fram – for det er et viktig strategisk spørsmål – at vi bør spørre oss selv om hva som i det lange løp virker. Nå har vi hatt Egypt og Tunisia som to eksempler på styrer der man i hvert fall så langt har sett en positiv demokratisk utvikling. Det som har vært fundamentalt i begge landene, er at hæren til syvende og sist, i siste instans, bestemte seg for ikke å skyte, ikke massakrere folk, ikke stille opp for de militære lederne, men akseptere demokratisk endring. Og jeg tror at veldig lang erfaring viser – fra Indonesia, nå fra Egypt og Tunisia og mange andre steder – at det å bidra til å skape en bred middelklasse i et land, det å ha økonomisk kontakt, det at det er utenlandske investeringer, det at det er økonomisk og sosial framgang selv under forhold som er veldig undertrykkende, i det lange løp skaper de klassene og de sosiale bevegelsene som undergraver regimer. Så det å isolere Burma og ikke ha økonomisk kontakt med dem vil virke motsatt av det representanten og jeg ønsker. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-09 00:00:00 |
0 | Jeg noterer meg at representanten gjentar at det er ekkelt å putte hijab på små barn. Men hun vil likevel ikke foreta noen grep i forhold til det, med unntak av å åpne for forbud på enkeltskoler, og viser gjentatte ganger til menneskerettighetene og retten til å uttrykke sin religiøse tro. Så er det jo sånn at vi i innstillingen har vist til flere dommer i Menneskerettighetsdomstolen. Samtlige peker på at det er utelukkende når nasjonalforsamlingen gjør lovvedtak, at et slikt forbud kan anses å være legitimt, og at andre forbud i forskrifter eller på andre måter ikke vil være å anse som legitimt. Hvorfor legger Venstre til grunn at det er mer legitimt at en rektor og noen foreldre på en skole skal innføre et sånt forbud enn at landets nasjonalforsamling gjennom grundig debatt gjør et sånt vedtak? | Fremskrittspartiet | 2011-03-15 00:00:00 |
0 | Jeg vil også komme inn på statsrådens hovedansvarsområde, landbrukspolitikken. Det vi opplever i dag, er at det rom som den norske bonde har å bevege seg innenfor, blir stadig snevrere fordi matvareimporten øker, den tradisjonelle eksporten flater ut, reguleringseksporten blir redusert og grensehandelslekkasjen øker. Og midt oppi dette leser vi i avisen om dagen at Næringsmiddeltilsynet avdekker den ene matskandalen etter den andre, og at Tollvesenet beslaglegger store partier smuglervarer og ukontrollerte matvarer. Alt dette reduserer tilliten til det utbud av matvarer vi har i Norge. Så har vi et gjennomregulert system med en omsetningslov. Det er tillatt å samarbeide om markeder og priser i Norge, og det bidrar til at prisene på norske landbruksprodukter blir langt høyere enn de ellers ville ha vært. Ikke nok med det: Man klarer ikke i disse førjulstider å garantere, til tross for alle reguleringene, norsk svineribbe til jul! Jeg leser i en østfoldavis i dag at Landbrukstilsynet nå må kakke hull på det skyhøye tollvernet og importere svineribbe til Norge. Så til tross for disse 12-14 milliarder kr vi bevilger hvert eneste år over statsbudsjettet: Hvorfor klarer man ikke å demme opp for denne negative utviklingen for norsk landbruk? | Fremskrittspartiet | 2002-12-02 00:00:00 |
1 | Jeg vil starte med å takke interpellanten for muligheten til å ta en relativt vanskelig diskusjon inn i denne stortingssalen, men hvor jeg får anledning til å slå noen ting fast. Det skal jeg komme tilbake til. Det som kalles for surrogatiarrangementer mellom borgere fra ulike land, er en global virksomhet og har økt formidabelt de seinere åra. Dette har mange konsekvenser. Ulik nasjonal regulering og tilnærming til internasjonal surrogati har ført til at barn fødes uten at de får juridiske foreldre og statsborgerskap. Noen barn strander i fødselslandet, med eller uten sine nærmeste omsorgspersoner. Det er flere sårbare parter i internasjonale surrogatiarrangementer. Surrogatmødrene kommer ofte fra fattige land og vanskelige kår. Barna og omsorgspersonene, som så sterkt ønsker seg barn, er også sårbare. Surrogatmødrene, barna og omsorgspersonene kan lett utnyttes av en voksende og sterkt kommersiell infertilititetsindustri. Risiko for menneskehandel og trafficking er også stor. Dette tilsier at det er behov for internasjonale løsninger på de problemene vi står overfor, når det gjelder både menneskerettigheter og regulering av såkalt internasjonal privatrett. Jeg kommer tilbake til dette også. Departementet har de seinere åra arbeidet med spørsmål knyttet til etablering av foreldreskap i saker med tilknytning til Norge, der barnet er født av en surrogatmor i utlandet. Sjøl om eggdonasjon, som er en forutsetning for surrogati, ikke er tillatt i Norge, er Norge forpliktet bl.a. etter FNs barnekonvensjon til å vurdere hensynet til barna og ivareta barns rettigheter på best mulig måte. Barne- og likestillingsdepartementet har i samarbeid med andre departementer utarbeidet brev til etatene – Bufetat, Nav og skatteetaten – om hvordan barneloven og adopsjonsloven skal anvendes i saker om surrogati. Noen barn født av surrogatmor i utlandet kan imidlertid ikke sikres juridiske foreldre etter gjeldende regelverk. Jeg ønsker at disse barna, som er født av surrogatmor i utlandet, og som allerede er i Norge, skal sikres bedre, og har derfor foreslått en midlertidig forskrift. Denne forskriften innebærer at utenlandske dommer og administrative avgjørelser om farskap vil bli anerkjent og lagt til grunn som gyldige i Norge. Forskriften har vært på høring, og jeg tar sikte på at den trer i kraft så snart som mulig. Før påske sendte vi videre ut på høring et utkast til en midlertidig lov om etablering av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet, som vil fange opp ytterligere tilfeller. Loven vil gi adgang til å etablere foreldreskap for fars ektefelle eller partner etter at far er død, eller etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Representanten Håbrekke stiller spørsmål om hvordan norske myndigheter best mulig kan forebygge at norske statsborgere benytter seg av surrogati. I en rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe i 2010 om håndtering av surrogatisaker, som ligger på departementets hjemmeside, anbefales det at det utarbeides informasjon fra offentlige instanser der avtaler om surrogati frarådes. Anbefalingen er fulgt opp ved at det er lagt ut informasjon på departementets hjemmeside om norsk regelverk for eggdonasjon/surrogati og om etablering av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet. Veiledning om regelverket vil etter mitt syn kunne forebygge bruk av surrogati. Jeg gjør oppmerksom på at norske utenriksstasjoner ikke veileder om muligheter for bruk av surrogati i utlandet, ei heller om regelverket i andre land. På hjemmesida til et utvalg norske utenriksstasjoner der surrogati er en aktuell problemstilling, frarådes norske borgere å inngå og gjennomføre avtaler med surrogatmødre i utlandet. Det er også sendt informasjon fra norske myndigheter om norsk lovgivning til et utvalg utenlandske infertilitetsklinikker. Jeg har merket meg at representanten Håbrekke mener at vi oftere bør referere til dette rådet. Det skal jeg ta med meg videre. Begrunnelsen for å benytte surrogatmor i utlandet er mangfoldig. I noen land er surrogati uregulert, og i noen svært få land/delstater er kommersiell surrogati tillatt og regulert. Mange land har erfart at barn som følge av internasjonal surrogati blir uten juridiske foreldre, uten – eller med haltende – statsborgerskap og strander i fødselslandet. Surrogati benyttes globalt, og saker som oppstår som følge av dette, er dermed transnasjonale. Haag-konferansen for internasjonal privatrett utreder internasjonal surrogati. Sekretariatet har nylig avgitt en foreløpig rapport, der det understrekes at «this global phenomenon may ultimately demand a global solution», jf. nettsiden hcch.net. Haag-konferansen peker på at det er vanskelig, om ikke umulig, å se for seg at hver enkelt stat alene kan løse de transnasjonale problemene som oppstår som følge av surrogati. Den endelige rapporten fra Haag-konferansen, med anbefalinger om mulige løsninger, vil foreligge i april 2013, altså om ett år. Jeg viser for øvrig til det brevet som ble sendt fra departementet 26. januar 2011, der bioteknologiloven er omtalt, jf. Dokument 8:41 S for 2011–2012. Bioteknologiloven er, som kjent, under evaluering i Helse- og omsorgsdepartementet. I den forbindelse vil spørsmålet om å tillate eggdonasjon, som er en forutsetning for surrogati, bli vurdert. Vi er for øvrig i gang med en breiere utredning av spørsmål knyttet til surrogati og eventuelle nye lovbestemmelser om dette. Dette er bl.a. en oppfølging av Farskapslovutvalgets NOU 2009:5, som har vært på høring. Mediedebatten de siste åra har vært kraftfull, med sterke ytringer for og imot surrogati. Jeg har stor forståelse for at enkelte har følt seg usikre – og til og med lurt – når det gjelder hvilket regelverk som gjelder i Norge for barn født av surrogatmor i utlandet, og at det har ført til frustrasjon og sinne hos dem som har fått sitt høyeste ønske oppfylt, nemlig å bli foreldre. Barna våre er noe av det mest dyrebare vi har, og de aller fleste foreldre vil det beste for sine barn. Det er derfor etter mitt syn viktig at alle barn på en enkel måte får anledning til å få etablert juridisk foreldreskap etter norsk rett til en eller begge av sine omsorgspersoner, dvs. sosiale foreldre. Barn har ingen innflytelse på omstendighetene rundt sin tilblivelse. Hensynet til barnets beste og barns særlige behov for trygghet og stabilitet må tillegges betydelig vekt. Dette har departementet lagt vekt på i arbeidet med midlertidig forskrift og midlertidig lov etter barneloven. Også når det gjelder framtidig lovverk, vil det være et viktig hensyn nettopp å sikre barna. Spørsmålet om hvem som er barnets far eller mor, er avgjørende i en rekke rettslige sammenhenger. Det å få avklart hvem som er juridiske foreldre til barnet, vil også hindre uklarheter og tvister om dette seinere i livet, f.eks. ved samlivsbrudd eller dødsfall. Det er i tråd med bestemmelsene i barneloven og FNs konvensjon av 20. november 1989 om barns rettigheter, den såkalte barnekonvensjonen, at det offentlige bidrar til at barn bosatt i Norge sikres juridisk far og mor, der dette er mulig. Barn har alltid blitt til – og vil i økende grad, på grunn av teknologi og globalisering, bli til – på de merkeligste måter. Uansett er det viktig for meg som barneminister å understreke barnas verdi, og at det heldigvis er sånn at de fleste barn, i hvert fall i vår del av verden, er sterkt ønsket. Jeg vil også si at sjøl om man er mot surrogati – og de fleste av oss er nok kritiske til surrogati som sådant – må vi huske på at disse barna blir født, og at de får med seg debatten om surrogati. Det er mange sårbare parter her – som jeg innledet med – og det er viktig for meg å få sagt at sjøl om vi er kritiske til bruk av surrogati, er vi ikke kritiske til de barna som er blitt født. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-04-17 00:00:00 |
1 | Historieskriving er ikke et enkelt fag. Spesielt vanskelig blir det når den som er en sentral aktør i historien, skal skrive sin egen historie. De tidligere regjeringspartiene har behov for å skrive en historie som er mindre ubehagelig enn den ellers ville ha vært. Spørsmålet er: Når startet forbedringene i kommunenes økonomi? 2004 er året da det ble lysning, ifølge de tidligere regjeringspartiene. Parameteren er det netto driftsresultatet. En slik historieskrivning halter på flere områder. Netto driftsresultat sier ingenting om tjenestetilbudet. Det er en dårlig parameter for den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Vi kan være enige om at forbedringene i netto driftsresultat, som har kommet de siste årene – og som startet i 2004, det er riktig – skyldes to forhold: Kommunene trengte noen tid på å tilpasse seg lavere inntekter, som de hadde vært utsatt for i perioden fram til 2004. De hadde behov for å redusere sitt aktivitetsnivå og fjerne stillinger. Og så slo det igjennom med full kraft i 2004, og kommunene fikk økte skatteinntekter fra 2004 og utover. Hvis vi ser på årene 2006 og 2007, og også det som det er lagt opp til i 2008, vil kommunene få økte inntekter i størrelsesordenen 20 milliarder kr. Cirka halvparten av dette skyldes økte skatteinntekter, mens det resterende er økte overføringer fra staten. Jeg synes vi kan være enige om at slik er det. I store trekk er det en korrekt beskrivelse av situasjonen. Utover det har ikke vi behov for å skryte av annet enn at vi har økt overføringene. Halvparten av de forbedringene som har kommet, skyldes økte overføringer. Det er veldig bra, og det har vært helt avgjørende for kommunesektoren. Fra 2008 legger vi opp til at kommunene skal få kompensasjon for økte demografikostnader, ved at det er lagt inn 425 mill. kr i forbindelse med kostnadskrevende tjenester, osv. Hvis vi forutsetter at skattesatsene i 2008 vil bli uendret – det vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet – tror jeg at det ligger til rette for økte skatteinntekter i 2008, hvis den økonomiske utviklingen fortsetter slik som iallfall de som lager prognoser, antyder. Så 2008 kan også bli et godt år for kommunesektoren. Jeg har også lyst til å understreke – det sier også komiteen – at når det gjelder demografikostnader, som vi legger opp til å kompensere, skal fylkeskommunene, som vil få de største utgiftene fordi det er der det største deltallet kommer, ha en andel som står i forhold til de økte kostnadene. Det er viktig å understreke. Jeg regner med at departementet tar det med seg. Tidlig på 1990-tallet skrev den amerikanske økonomen John Galbraith en bok med tittelen «Den tilfredse majoritet». Dette var en bok som tok et voldsomt oppgjør med den politikken som ble ført under Margaret Thatcher og George Bush, den eldre, i USA. Den liberalismen som startet på 1980-tallet, har fortsatt, og den har vi levd videre med. For den tilfredse majoritet er sikkert ikke den mangelen på boliger som vi har og har hatt i dette landet, veldig påtrengende. Boligpolitikken har lidd under mange tiårs forsømmelse. Det er på tide at det blir tatt et skikkelig løft i forhold til boligpolitikk. Jeg håper inderlig at 2008 kan bli året da vi løfter fram den sosiale boligpolitikken. Svarene når det gjelder boligpolitikken, ligger i samspillet mellom kommunene, Husbanken og boligkooperasjonen. Der ligger svaret, og vi må i 2008 klare å reise disse spørsmålene og få fram boliger, utleieboliger, osv., slik at vi kan avvikle boligmangelen for at de 5 000 som står uten bolig i dette landet, kan få boliger. Å ta dette løftet blir en av de største utfordringene i 2008. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-13 00:00:00 |
0 | Det var riktig helt til siste setning. Det er ikke det mest vellykkete som har skjedd i norsk kriminalomsorg, for det har skjedd utrolig mye mer som har hatt veldig stor betydning. Men jeg mener faktisk at dette er riktig – at det å løse problemet er mye bedre enn å late som at man gjør det. Vi gjennomfører nå den soningslengden som domstolene har fastsatt. Arbeiderpartiet gjorde ikke det. Arbeiderpartiet sa at domstolenes konklusjoner skulle settes til side og at man skulle slippes løs raskere. Det at man da fikk redusert soningskøen fra 3 700 til 1 200 gjennom å slippe innsatte tidligere fri, mener jeg er mislykket politikk, for da løser man ikke problemet, man bare skyver på problemet. Man lager en illusjon om at man har løst en utfordring, men fengselskøene bygget seg da raskt opp igjen. Det var det vi så, og det er derfor vi nå er nødt til å løse dette på en måte som gir substans over tid. Derfor er Nederland et viktig bidrag til at vi nå kan bygge nok fengselsplasser i Norge, sånn at vi kan håndtere soningen i Norge etter hvert. | Fremskrittspartiet | 2015-11-26 00:00:00 |
1 | Finansministeren snakket om behovet for å vise lederskap i krevende tider, og det tror jeg alle partier her på Stortinget slutter seg til, men en viktig forutsetning for å vise lederskap er at man er tydelig, og et parti som lukker øynene en hel sommer, mens alle rundt advarer mot en situasjon som er på vei ut av kontroll, et parti som avviser å gi mer penger til mottaksapparatet og politiet så sent som i september, et parti som legger fram et statsbudsjett med kutt i mottaksapparatet i oktober, og et parti med en partileder som fortsatt ikke vil svare på om hun står inne for sin oppfordring til norske kommuner om ikke å bosette flyktninger, driver ikke lederskap, fordi man er bevisst utydelig. Det er ikke lederskap, det er å lure seg unna sitt ansvar. Så jeg vil også be finansministeren om å ta ordet en gang til og avklare om det fortsatt er slik at hun anbefaler norske kommuner å si nei til å ta imot flyktninger. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-03 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. I debatten om næringsmiddelkontroll er det nevnt at SNT og andre kontrollinstanser som i dag er underlagt Landbruksdepartementet, burde vært underlagt f.eks. Helsedepartementet, fordi det er helsemessige aspekter som det er viktig å fokusere på i denne sammenheng. Hva mener statsråden om å plassere SNT og andre kontrollinstitusjoner under et annet departements ansvarsområde? | Fremskrittspartiet | 2000-04-05 00:00:00 |
0 | I de 17 årene jeg har representert Fremskrittspartiet i kommune, i fylkesting og i storting, har jeg fått mye kjeft for Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Synspunktene og kritikken som ofte kommer, er at når Fremskrittspartiet ikke er tilhenger av store offentlige bevilgninger på kulturbudsjettet, er partiet kulturfiender. Dette er i og for seg noe jeg har klødd meg i hodet over, fordi jeg har tenkt på kultur som noe som ikke er avhengig av offentlige bevilgninger. Om man ser på leksikondefinisjonen av kultur, føler jeg at den støtter mitt syn. Ser man etter kultur i f.eks. Caplex, står det der at kultur er foredling, utvikling, især i forbindelse med den enkeltes og med samfunnets materielle og åndelige utviklingstrinn – ikke et ord om at det må gjøres over store offentlige budsjetter. Konklusjonen må være klar: Det at man ikke er tilhenger av enorme offentlige bevilgninger til kultur, er ikke det samme som å være en kulturfiende. Jeg er faktisk veldig glad i kultur. Jeg går med stor glede på konserter, ser masse film, har vært aktiv i idrett i mange år, som både spiller og trener, går på museer, osv. osv. Vi i Fremskrittspartiet tror at som hovedregel bør en stor andel av det som pr. i dag er av kulturbevilgninger over offentlige budsjetter, tilbakeføres til den enkelte, slik at man selv kan bestemme hvilke kulturtiltak man ønsker å bruke. Vi er for selvbestemt kultur. Selvfølgelig må vi beholde noen store, viktige nasjonale institusjoner for ta vare på vår felles arv som nasjon. Men så omfattende bevilgninger og kulturbyråkrati som det er blitt, er unødvendig. Vi bruker enormt store ressurser på å fordele de midler som bevilges over offentlige kulturbudsjetter – penger som dersom folk hadde kunnet beholde dem selv, kunne ha gått til praktiske kulturtiltak og opplevelser for den enkelte. Dette er altså det grunnleggende synet til Fremskrittspartiet i kulturpolitikken. Som man forstår, er det svært langt mellom Fremskrittspartiets prinsipielle syn i kulturpolitikken og de andre partienes i denne sal. Men Fremskrittspartiet er et parti som har evne og vilje til å ta ansvar, og til å kompromisse. Dette har vi vist både i forkant av finansdebatten og i forkant av denne budsjettdebatten. Vi har fått til budsjettavtaler med Regjeringen som er til å leve med, og har derfor bestemt oss for at vi kan stemme sammen med Regjeringen innen de tre rammer vi skal behandle i dag. Dette er en form for subsidiær støtte, på noen felt med lite glede, på andre felt med større glede. Det har vært sentralt for Fremskrittspartiet å få gjennomslag for noen klare og markerte saker. Det har vi også klart. Som jeg sa, prioriterer vi noen store og viktige nasjonale institusjoner for å ta vare på vår felles arv som nasjon. Seilskipene «Sørlandet», «Christian Radich» og «Statsraad Lehmkuhl» er noen av disse. En annen del av vår felles arv er arkitekturen. Vi har prioritert Jugendstilsenteret i Ålesund, som skal ivareta denne delen av vår nasjonalarv. Fremskrittspartiet er pragmatisk innenfor kulturpolitikken. Hvis det skal brukes penger på kultur, mener vi at det må brukes der det kommer flest mulig til gode. For Fremskrittspartiet er det viktig med folkekultur. Derfor er det viktig for oss å styrke de frivillige organisasjonene. Dette har vi bl.a. gjort i forbindelse med endret tippenøkkel og i vårt primære budsjettforslag, som står referert i innstillingen vi nå behandler. Idrett er også viktig for Fremskrittspartiet. Det er med stor glede at vi ser at man nå har kommet i gang med bevilgninger til Bislett stadion. Representanten Jan Koløy vil utdype en del av Fremskrittspartiets standpunkter innenfor Kulturdepartementets område. Jeg vil avslutte mitt innlegg med å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen under rammeområdene 1, 2 og 3, og samtidig signalisere at Fremskrittspartiet vil gi sin støtte til forslagene nr. 29 og 30, fra SV, men ikke til forslagene nr. 31–33. | Fremskrittspartiet | 2002-12-13 00:00:00 |
0 | Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Omtrent 75 pst. av veitrafikken fra andre land kommer inn over E6 og E18 gjennom Østfold. Mange trafikkfarlige utenlandske vogntog og lastebiler får fortsette sin ferd på tross av uegnede dekk og mangelfull kjettingutrustning. Dette bidrar til å skape kaos i trafikken. Statens vegvesen kontrollerer kun 10 pst. av vogntogene. Hvilke informasjons- og kontrolltiltak vil statsråden iverksette, slik at forholdene kan bedres?» | Fremskrittspartiet | 2004-12-01 00:00:00 |
0 | Representanten Holmelid representerer Sosialistisk Venstreparti, et av de rød-grønne partiene. Det er rørende å høre om det langsiktige eierskapet, om å sikre verdiene i SAS, og at vi må tenke langsiktighet som eier. For ikke så lang tid tilbake var det representanter fra SV som tok til orde for en ny flyseteavgift. Vi skal bygge ut tog fordi fly er et miljøproblem. Vi skal bygge ut høyhastighetstog for å konkurrere ut flyene på strekningene Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen og Oslo–Stavanger, og muligens også Oslo–Kristiansand. Da er mitt spørsmål til representanten Holmelid: Hvor blir det av langsiktigheten for SAS i den forbindelse, når man skal pålegge flyselskapene høyere avgifter med statlig finansiert konkurranse som gjør det enda vanskeligere å oppfylle kriteriene i framtiden? Hvor er logikken til representanten Holmelid? | Fremskrittspartiet | 2010-03-25 00:00:00 |
1 | Det som i stor grad virker å være en overordnet målsetting i det pensjonsforliket som vil bli vedtatt i dag, er økonomiske innstramminger og lavere utgifter i statens pensjonsutgifter i de nærmeste ti åra. Når det ligger i bunnen, kan det umulig være slik at alle grupper vil tjene på det nye pensjonssystemet. Økonomiske innstramminger og reduserte pensjonsutgifter må betales av noen. For meg er det umulig å se det på noen annen måte enn at de som først og fremst må betale denne prisen, er personer og grupper som fra før har en svak stilling på arbeidsmarkedet og i arbeidslivet, og som fra før har lavest økonomisk og sosial trygghet. Et hovedproblem med det pensjonsforliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er at det er laget for et arbeidsliv som ikke finnes. For hvordan er bildet av arbeidslivet i dagens Norge? Nærmere 320 000 mennesker er uføretrygdet. Titusener av disse har et ønske om å bruke sine ressurser og sin arbeidskraft i arbeidslivet, men de møter et arbeidsliv både i privat og i økende grad også i offentlig sektor som bare har plass til dem som kan yte 100 pst. innsats hver eneste dag, år etter år. Derfor skyves mange ut i sykmelding og uføretrygding. Og i denne situasjonen å legge opp til et pensjonssystem som forutsetter at langt flere skal være yrkesaktive i full jobb atskillig lenger enn i dag, betyr i realiteten at de som rammes hardest av de innsparingene som ligger til grunn, er alle de mange hundre tusener som ikke klarer dette, og som vil bli presset ut av arbeidslivet, også i framtida. Det kan bare karakteriseres med ett ord: usosialt. Så vil alle kunne dele det fromme ønsket at arbeidslivet må legges langt bedre til rette for å ha plass til alle. Det er SV sjølsagt enig i. Men svært lite tyder på at det kommer til å skje i betydelig grad. Riktignok er det positive tegn som tyder på at IA-avtalen begynner å virke, i den forstand at sykefraværet gledelig nok går ned. Men antallet uføretrygdede f.eks. viser ikke den samme nedgangen. Dessuten er det også slik at mange av de partiene som i dag lager et pensjonssystem som forutsetter et arbeidsliv der alle kan klare å stå i jobb lenger enn i dag, viker tilbake og totalt avviser forslag, tanker, ideer og ordninger som faktisk kan bidra til at flere kan holde ut lenger i arbeidslivet, f.eks. forsøk med kortere arbeidstid, som SV og også LO går inn for når det gjelder forsøk med 6-timersdagen. Derfor vil det være viktig for SV framover, også i en eventuell regjering, å kjempe for et pensjonssystem som både er slik at det er tilpasset forholdene som de faktisk er i arbeidslivet, og er slik at det ikke er de som blir presset ut, som skal være de store taperne i pensjonssystemet. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-05-26 00:00:00 |
1 | Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at statsråden to ganger nå har latt være å svare på helt konkrete spørsmål rundt antibiotikaresistens. Når jeg spurte om det, var det ikke for å få en belæring om EØS-avtalen – jeg vet utmerket godt hvordan EØS-avtalen fungerer – jeg er interessert i å vite hva som er statsrådens syn på bekymringen som er framført av fagfolk når det gjelder faren for å få flere antibiotikaresistente bakterier til Norge. Det synes jeg det er rimelig at helseministeren gir sin vurdering av – EØS eller ikke. Så har helseministeren i denne debatten selv understreket at det ikke var EØS-avtalen som gjorde at han ville innføre denne rettigheten på denne måten. Dette er god høyrepolitikk. Hvis vi først skal diskutere EØS, understreker vel det at EØS-avtalen er noe Høyre har god grunn til å støtte. Det er titt og ofte en abonnementsordning for Norge på høyrepolitikk. Det er derfor en del andre av oss er imot den. Men mitt spørsmål gjaldt altså den konkrete frykten som noen av våre ledende fagfolk når det gjelder antibiotikaresistens, har for konsekvensene av det vedtaket vi gjør i kveld. Jeg synes det er rimelig at helseministeren gjør en vurdering av om fagfolkene ikke vet hva de snakker om, eller om det faktisk er sånn at det er grunn til bekymring. Og hvis det er det, er det også interessant å vite hva helseministeren har tenkt å gjøre med det. Jeg synes også det er et poeng å knytte en kort kommentar til Venstres framgangsmåte i denne saken. Venstre har sagt én ting i merknadene i innstillingen til saken, der de deler våre bekymringer for direktivet. I dag stemmer de motsatt. Det er ikke helt godt å si hva det er Venstre egentlig mener, når de gjør to helt forskjellige ting. Men jeg bet meg merke i en ting representanten Kjenseth sa i sitt innlegg, nemlig at hvis dette ikke gikk bra, ville Venstre komme tilbake til spørsmålet. Men EØS-avtalen fungerer jo ikke sånn. Vi kan jo ikke implementere et direktiv og så komme tilbake til spørsmålet hvis vi er misfornøyd med hvordan det fungerer. Da må vi i så fall endre hele politikken til EU på området. Det betyr at vi må ta stilling til om vi skal implementere direktivet eller ikke. Med mindre vi er sikre på at det går bra, har man muligheten til å si nei nå. Den muligheten vil ikke Venstre få senere. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-16 00:00:00 |
0 | Representanten Nilsen var inne på at Fremskrittspartiet hadde tatt pengene fra hurtigruta og lagt dem inn på vei. I årets budsjett har vi ikke tatt en krone fra hurtigruta – det har vi ikke gjort. Men det vi har gjort, er at vi har tatt et valg. Vi har omprioritert innen eget budsjett, og vi har sagt at vi vil satse på vei istedenfor en del andre ting. Vi har åpent og ærlig gått ut og sagt at vi vil ha mindre til krengetogsatsing. Vi vil ha det på vei isteden. Vi har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag om å få private aktører på jernbanelinjen. I Sverige er det i dag 40 forskjellige private aktører på jernbanelinjen, og de står allerede for 60 pst. av persontransporten i Sverige. NSB får i dag 980 mill. kr uten konkurranseutsetting. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er galt, og vi vil bruke 400-500 mill. kr av dette på vei istedenfor å subsidiere NSB ukritisk på den måten. Posten vil vi gjøre akkurat det samme med. Vi vil legge flere av ekspedisjonene til bensinstasjoner eller nærbutikker. Da kan vi kanskje få opprettholdt nærbutikken i nærmiljøet, istedenfor at den blir lagt ned. Slik kan subsidiene til Posten settes ned. I dag får Posten 760 mill. kr, og der vil vi skjære kraftig ned. Vi har funnet penger til vei, mens de andre ukritisk gjennom flere perioder har lovet penger til vei, men det blir ingenting. Og nå nevner representanten Nilsen hurtigruta. Vi har ikke skåret i hurtigruta i år, men vi sa nei til å forlenge subsidieringen etter 2001. Den nye subsidieperioden ville vi ikke gå inn for fordi vi mener det er subsidiering av amerikanske turister, og da er det bedre at vi bruker disse pengene på vei. Jeg konstaterer at representanten Nilsen og Høyre var enig i subsidieringen av hurtigruta etter 2001, og at de da heller vil bruke pengene på amerikanske turister enn å bruke dem på vei. Dette er en prioritering som partiene har gjort. Vi har gjort det annerledes, og så får Høyre stå for sin prioritering. Så var det representanten Øye som sa at Fremskrittspartiet alltid bevilget mindre til vei. Det må vel ha vært en forsnakkelse, for Fremskrittspartiet har da aldri bevilget mindre til vei. Men det kunne vel hende hun mente sitt eget parti, isteden. | Fremskrittspartiet | 2000-02-24 00:00:00 |
0 | Jeg takker igjen for svaret. Ved den planlagte Sauda-utbyggingen er det vel en reell fare for at Regjeringen og Arbeiderpartiet også denne gangen gir etter for symbolpolitikk og reduserer kraftpotensialet i likhet med det vi så under behandlingen av Øvre Otta. Dersom dette potensialet eksempelvis skulle bli halvert, ville en trenge vindkraftanlegg på om lag 64 vindmøller, 80 meter høye, for å erstatte denne kraftmengden. Anser statsråden 64 vindmøller, med anleggsveier og utsprengte kabelgrøfter over et svært stort område, for å være en bedre miljøpolitikk enn en miljøtilpasset utbygging av vannkraft i henhold til NVEs innstilling? | Fremskrittspartiet | 2003-01-29 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må dessverre beklage og si at jeg ikke føler meg beroliget over det jeg hører, bl.a. dette med vinteren. Jeg håper jo at alt skal være i orden før vinteren setter inn, men det har jeg dessverre ikke noen stor tro på. Jeg er redd for at vinteren kanskje kan se ut til å komme som julekvelden på kjerringa, på samme måte som flyktningsituasjonen etter at bombingen ble igangsatt syntes å komme som julekvelden på kjerringa på det internasjonale hjelpesamfunnet. Jeg er redd at den politikken Fremskrittspartiet har tatt til orde for, at Norge må kanalisere en større grad av hjelpen sin til nærområdene slik at man kan hjelpe langt flere enn man kan gjøre her hjemme, har vist seg å være riktig. Vår partileder, Carl I. Hagen, oppfordret allerede 25. mars utenriksminister Vollebæk om å ta initiativ i saken så snart som mulig. Hva vil Regjeringen nå gjøre for å følge opp for å bøte på den situasjonen som er der nede? | Fremskrittspartiet | 1999-05-19 00:00:00 |
0 | Takk, president! Både statsråd Solheim og representanten Sande legger det fram som at vi ikke ønsker å ha planlegging. Det gikk klart fram i mitt innlegg at vi vil ha planlegging. Vi vil ikke bare ha dispensasjoner. Men vi vil at de som har mest kjennskap til området, som er kommunalpolitikerne, skal gjennomføre planleggingen. Vi tror nemlig ikke at byråkrater hos fylkesmannen eller i Miljøverndepartementet er bedre egnet enn lokalpolitikerne som kjenner området helt ut. Det er overprøvingen i fylkesmannens miljøvernavdeling og i Miljøverndepartementet som vi har sett oss veldig lei på. Mitt spørsmål til statsråden er om han mener at byråkratene hos fylkesmannen og departementet er så mye bedre egnet enn lokalpolitikerne til å avgjøre strandsoneutviklingen. | Fremskrittspartiet | 2010-06-07 00:00:00 |
1 | Først må jeg si at jeg er glad for at Senterpartiet har sluttet seg til forliket. På spørsmålet om SV vil garantere gass til Grenland, er svaret, som jeg sa i innlegget mitt, at Grenland har gass i dag, men den kommer med båt til Grenland. Når det gjelder utredningen, er hele hovedpoenget vårt at vi må få presentert de ulike kostnadsanslagene for en rørledning og sammenliknet disse med kostnadene for båttransport. Når Gasco opererer med tall mellom 6 og 8 milliarder kr for en slik rørledning og med helt andre tall for miljøet i Grenland, er det grunnlag for å se nærmere på dokumentasjonen av hva som ligger bak disse tallene. Vi trenger å få fakta på bordet før vi tar den endelige beslutningen. Som jeg også sa, er det miljøer på Vestlandet som har påpekt at en båtløsning vil være langt, langt billigere. Hvis man skal tenke kostnadseffektivt, bør også en slik alternativ løsning vurderes i sammenheng med gasstransporten til Grenland. Når Knutsen-rederiet mener at de kan frakte 3 millioner m3 naturgass daglig og dekke behovet i Grenland i alle fall i dag til en mye rimeligere penge, er det en løsning som fortjener en skikkelig utredning. Det må også være en løsning som ikke inkluderer bygging av gasskraftverk. Det er et prinsipp som er veldig viktig for SV. Jeg tror også det er slik at man i denne utredningen i forhold til Grenland-spørsmålet også må se på hva det eventuelt vil bety om man skal vurdere et såkalt gasskraftverk med CO2-håndtering i Grenland i forhold til en rørledning tilbake for å deponere CO2. SV har ikke konkludert ennå i spørsmålet om valg av infrastrukturløsning for Grenland, og vi har ikke konkludert i forhold til statlige subsidier. Først vil vi ha fakta på bordet. Deretter skal vi ta stilling til det økonomiske spørsmålet. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-03-27 00:00:00 |
0 | På vegne av representantene Bård Hoksrud, Per Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv har jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om en vurdering av samferdselsmessige tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig verdiskaping. | Fremskrittspartiet | 2006-04-06 00:00:00 |
1 | I serien «Norske fjellbeite» ble det i 1965 gitt en omfattende oversikt over vegetasjons- og beiteforhold for reinsdyr i Finnmark. Erling Lyftingsmo var leder og koordinator for arbeidet. Hovedkonklusjonene fra Lyftingsmo var at lavheiene i sørlige deler av Finnmarksvidda tidlig på 1960-tallet var av stor mektighet med en tykkelse på 10–15 cm. Det ble registrert «smale reinstier som skispor i lavmatta». Forskningsselskapet NORUT IT har gitt ut flere rapporter om beitesituasjonen på Finnmarksvidda, bl.a. basert på satellittdata fra 1973 og fram til 1996. Rapportene står i skarp kontrast til Lyftingsmos beskrivelse av desimetertykke lag med dyneaktig reinlav på 1960-tallet. NORUTs forskningsrapporter viser at mens bare 15 pst. av reinbeiteområdene i Finnmark var sterkt beitet i 1973, var 42 pst. sterkt beitet og 50 pst. utbeitet i 1996. Med den hastigheten beiteområdene blir nedbeitet, vil mesteparten av tidligere beiteområder ikke lenger kunne brukes til reindrift om få år. Tall fra beiteområder utenfor Finnmark – hvis man trekker fram sørsamiske områder som Trøndelagsfylkene og Hedmark – viser at færre dyr gir høyere slaktevekt. Halvparten så mange dyr pr. areal som i Vest-Finnmark, vil ut fra tallene kunne medføre doblet slaktevekt for hvert dyr. Det betyr at næringen vil kunne sysselsette like mange som i dag, selv om reintallet reduseres vesentlig. Større vekt pr. dyr gir også færre tap, siden godt ernærte dyr både vil klare seg bedre gjennom vinteren og ikke så lett blir utsatt for rovdyrangrep. Men det betyr også forpliktelser som næringen ikke har villet ta inn over seg, i form av langt færre dyr for de største driftsenhetene. Denne innledningen holdt jeg også den 30. november 2000 i en interpellasjon til daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen. I sitt tilsvar den gangen sa daværende landbruksminister bl.a.: «Jeg deler på mange måter interpellantens bekymring når det gjelder forholdene på Finnmarksvidda. Vi står overfor en situasjon med alvorlige konsekvenser for så vel naturgrunnlaget som for reindriftsnæringen. Som interpellanten framhever, er dette en utvikling som har pågått over lang tid.» Landbruksministeren sa den gang også, etter å ha beskrevet ekspansjonen innen reindriften gjennom motorisering og høyt reintall: «Resultatet ser vi nå – et reintall i fullstendig ubalanse med beitegrunnlaget, helt uakseptable reintap, en produktivitet som nærmer seg null, og en økonomi som er katastrofal for mange av de familiene som har basert sitt utkomme på reindriften.» Hvert år gir Reindriftsforvaltningen ut en oversikt over ressurssituasjonen innen reindriften, noe som gjør at utviklingen både kan følges over tid, og at man kan sammenlikne ressurssituasjonen mellom ulike deler av landet. Jeg har gått inn i en del av tallene for driftsåret 2006–2007 og det man ser der, er at avkastningen i tamreinlagene – altså lag som for så vidt er ikke-samiske – var på 16,9 kg pr. livdyr. Med livdyr forstås antall registrerte rein pr. 1. april hvert år, altså før kalving. Man har da i løpet av ett driftsår produsert 16,9 kg pr. dyr i tamreinlagene. Tilsvarende tall for de sørsamiske områdene i Trøndelag og Hedmark var 14 kg, mens i Vest-Finnmark – der beitegrunnlaget er dårligst og antall dyr i forhold til beitegrunnlaget høyest – var avkastningen 6,7 kg kjøtt pr. livdyr. Tallene for det siste året er ikke veldig avvikende, så dette er helt relevante tall. Ser man på produksjonstallene over tid, ser man en svært jevn og stabil kjøttproduksjon i de sørsamiske områdene. Fra 1990 og fram til 2008 ligger det på et sted mellom 12 og 15 kg pr. livdyr, mens tallene i Vest-Finnmark varierer mellom 1,3 kg, som det var nede i i driftsåret 1997–1998, og opp til 10 kg i det beste året, som var 2002–2003. Det innebærer at selv i det beste produksjonsåret i Finnmark, lå man mange kilo under produksjonstallene i de sørsamiske områdene. I tillegg til at kjøttmengden dermed blir lav, blir kvaliteten på kjøttet også dårlig. Kjøttet blir tørt og magert. En grunn til at mengden produsert kjøtt kan være lav, er at tapstallene som oppgis innenfor næringen, er høye. Fra ressursregnskapet for reindriften framgår det at i Vest-Finnmark ble 18 142 kalver – det tilsvarer hver fjerde til annenhver kalv, litt avhengig av hvilket år man måler – registrert å være tatt av rovdyr, mens tallet på kalver som ble levert til slakteri, var på 12 431. Det betyr altså at langt flere kalver gjennom ett driftsår gikk tapt enn det som ble levert til slakt. Tilsvarende ble 4 984 voksne dyr oppgitt å være tapt, mens 7 619 ble levert slakteri. Dette er tall fra 2006–2007. I det driftsåret som jeg nå nevnte, ble det produsert ca. 1 100 tonn reinkjøtt i Finnmark. Til sammenlikning ble det i løpet av noen uker høsten 2008 skutt 100 tonn – altså tatt ut 100 tonn – elgkjøtt av hobbyjegere, som holder på noen få dager gjennom en meget kort sesong. Det tilsvarer altså et uttak på ca. 10 pst. av det som ble produsert av reinkjøtt gjennom et helt år, og da fordelt på 2 855 sysselsatte. Ser man på produsert mengde elgkjøtt i Hedmark og Oppland, som for så vidt er i samme situasjon – dette er jo folk som driver på hobbybasis – ble det produsert mer elgkjøtt på noen korte høstuker av hobbyjegere i Hedmark og Oppland, enn det til sammen ble produsert reinkjøtt av nesten 3 000 sysselsatte innenfor reindriften i Finnmark. I Finnmark sysselsetter oppdrettsnæringen drøye 200 personer, og det befinner seg ca. 200 fiskemerder i fylket, som hver produserer ca. 200 tonn fisk årlig uten, i hvert fall i marginal grad, statlig støtte – når de først har fått etablert seg, er det inntektene av virksomheten som driver det. Med under 10 pst. sysselsatte av det antall sysselsatte reindriften har, produserer oppdrettsnæringen 40 000 tonn slakteferdig fisk pr. år, eller ca. det førtidobbelte av reindriften. Per sysselsatt tilsvarer det over 400 ganger kjøttmengden. For en tid tilbake oppstod en konflikt mellom den lille bygda Nervei i Øst-Finnmark og reinbeitedistrikt 13, betinget i at Nervei ønsket å lage vei til bygda der det bor 30 mennesker. Veistrekningen det var snakk om å bygge, er på 14 km. Både Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark støttet at veien burde bygges. Bygda med de 30 personene lever i det alt vesentlige av fiske og grenser også mot fjorden i Gamvik kommune. I 2008 leverte bygda ca. 150 tonn med sløyd og hodekappet fisk, som tilsvarer en rundvekt på ca. 200 tonn. Verdiskapingen var på ca. 4,7 mill. kr i førstehåndsverdi, eller nærmere 10 mill. kr i eksportverdi. Det betyr altså at de 30 personene produserte betydelige verdier for samfunnet, og uten at samfunnet måtte inn med tilskudd for at verdiene skulle oppstå. Den 2. februar 2009 tapte Nervei mot reinbeitedistrikt 13 i lagmannsretten og ble dømt til å erstatte tapt beiteland overfor reindriften. En liten bygd med 30 personer, som altså produserer enorme verdier for samfunnet, fikk begrenset sin aktivitet, får ikke veiutløsning, og sa også at de ikke så noen hensikt i å anke saken til Høyesterett, på grunn av en virksomhet som er gjennomsubsidiert, og som sysselsetter nærmere 3 000, men der det pr. hode nesten ikke produseres kjøtt lenger. Den situasjonen har oppstått fordi man også har fått en rettstilstand der reindriften står så sterkt at nesten uansett hva slags virksomhet man måtte være interessert i å etablere i Finnmark, vil den komme i konflikt med reindriften. Det betyr at en rekke aktører utenfra i dag vil betakke seg for å gå i gang med f.eks. leteaktiviteter etter mineraler i Finnmark. Det som jeg nå beskriver, skjer i et fylke som har en gradvis tilbakegang i befolkningen – fra man var oppe i ca. 79 000 i 1978 og til man nå er nede på ca. 72 000. Det betyr altså at det er betydelig behov for å skape arbeidsplasser som gir økt verdiskaping, slik at sysselsettingsfaktoren øker. Men når man på område etter område kan se at det kommer i konflikt med en næring som ikke er bærekraftig, som skader naturen, og som tar ut betydelige ressurser fra det offentlige, må det være grunn til å etterlyse tiltak fra landbruksministeren med hensyn til hvordan man gjør noe med denne utviklingen – både for å få ned totalkostnadene og begrense skadevirkningene på naturen og for å hindre at det oppstår konflikt med andre næringer. Det er det spørsmålet jeg ønsker å få avklart her i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-05-18 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden nok en gang for svaret, som underbygger at det med sikkerhet er viktigst. Det står litt i den artikkelen om at det tyrkiske verkstedet, som altså er underleverandør for USA-selskapet, hadde problemer med utstyr, altså forskriftsmessig utstyr til å støtte opp under flyet, at det var en del språkproblemer, og at det også var noen andre problemer underveis. Men jeg håper og tror selvfølgelig at dette vil løse seg. Det er kvalitet som er det viktigste her. Når vi, som i dette tilfellet, har et fly som vi ikke får før til sommeren – det blir levert i august – så er det ganske lang tid å vente på at et fly blir klargjort, når vi vet at vi har forholdsvis få Hercules-fly. Jeg tror vi har seks, hvorav ikke alle er i luften hele tiden på grunn av mangler. Da kan en vel stille spørsmålet, hvis en får lov, om det kanskje nå er på tide at vi bytter ut den type fly vi har her. | Fremskrittspartiet | 2005-03-16 00:00:00 |
0 | Jeg hadde et liknende spørsmål som dette oppe for ca. to år siden, og jeg er også kjent med at andre har stilt liknende spørsmål om problemene med vrakene i Narvik. Det er fremdeles på planstadiet, og det synes jeg er beklagelig. Det skjer til stadighet små lekkasjer fra disse båtene, uten at dette har ført til noen større miljøkatastrofer. Men det ligger altså vrak som er nesten fulle av olje, inne i Narvik havn. Her er nevnt ett, «Erich Giese», som har ca. ti kubikk med olje i hver av de 26 tankene. Og ifølge SFT Tromsø sin undersøkelse i 1999 viste det seg at det er mellom 150 og 300 tonn olje i denne båten. Og den ligger altså midt inne i havneområdet i Narvik. Jeg synes det er beklagelig at man ikke har satt fortgang i dette, tar tak i dette og gjør noe med det. Så jeg vil spørre om ministeren vil ta initiativ til at tømmingen av denne båten blir prioritert, og at man får fortgang i dette. | Fremskrittspartiet | 2001-02-21 00:00:00 |
0 | Landbrukssektoren setter en del negative rekorder om dagen, skal vi stole på hovedstadsmediene. Vi har de høyeste matvareprisene i hele Europa og har til og med gått forbi Island og Sveits. Vi har de største overføringer pr. bonde, bare forbigått av Sveits, og vi har mange misfornøyde bønder, som holder seg for nesen når de godtar jordbruksavtalen. Prisutviklingen i Norge på matvarer er høyere enn den generelle prisutviklingen, og prisforskjellene til Europa øker. Statsråden har tidligere i år lovet å foreta marginundersøkelser på prisutviklingen i alle ledd av matvarekjeden. Hvis det nå viser seg som resultat at en del ledd har urimelig økte marginer, hvordan vil statsråden håndtere dette? Hvis det skal ha noen hensikt å presentere en marginundersøkelse, må man også gjøre noe med det når man avdekker resultatene. | Fremskrittspartiet | 2004-06-15 00:00:00 |
1 | Det står et bredt flertall i samferdselskomiteen bak beslutningen om at hurtigruta også i framtiden skal seile etter dagens seilingsmønster, med 34 anløp fra Bergen til Kirkenes. Det er det som er hurtigruta, kystens riksvei nr. 1, som representerer en viktig del av kystens historie mellom Bergen og Kirkenes. Det er denne reisen som er blitt Norges mest kjente reiselivsprodukt ute i verden – en suksesshistorie uten sidestykke. Regjeringens forslag om å lyse ut et sekundært anbud dersom prisen skulle overstige dagens budsjettnivå, er det som har skapt mest debatt i denne saken, og det er dette forslaget som har skapt sterkest reaksjoner langs kysten. Regjeringen foreslår fire ukentlige seilinger istedenfor sju, som det er i dag, og delt rute – Bergen–Tromsø og Tromsø–Kirkenes. Det er ikke hurtigruta, det er hurtigrutas avviklingsalternativ. Forslaget er, etter min vurdering, syltynt utredet. Det foreligger ingen dokumentasjon på at det ville bli en rimeligere løsning for staten, noe som er utgangspunktet og motivet for forslaget. De samfunnsmessige konsekvensene er heller ikke utredet. Derfor har alle høringsinstanser avvist forslaget; kystfylkene, særlig i Nord-Norge, kommuner og organisasjoner. Det er dokumentert i rapporten fra Transportøkonomisk institutt, som ligger til grunn for saken, at hurtigruta har stor betydning for gods- og persontransport langs kysten, særlig i Nord-Norge. Nord for Tromsø representerer hurtigruta et selvstendig transportalternativ, og flere steder i Finnmark er hurtigruta eneste transportalternativ for gods. Hurtigruta har i tillegg til transportfunksjonen stor samfunnsnytte i forhold til næringsliv, i forhold til regional utvikling og i forhold til beredskap. Dette er sider som er dårlig belyst i saken. Når Regjeringen så har foreslått å legge ut et sekundært alternativ dersom prisen skulle overstige 170 mill. 1999-kr, altså et bestemt kronebeløp, er det en avvikende framgangsmåte i forhold til offentlig kjøp av transporttjenester på andre områder. Det er ikke slik at en ved offentlig kjøp f.eks. på kortbanenettet skal redusere tilbudet eller kutte i antall flyplasser dersom prisen skulle overstige et bestemt kronebeløp, ei heller ved kjøp av persontransport på jernbane eller riksveiferger. Jeg vil også kommentere at det er foreslått å bruke anbud. Det er første gang når det gjelder hurtigruta. Bakgrunnen er ESAs krav om at kjøp av transporttjenester skal basere seg på en åpen prosess, den skal være etterprøvbar og ikke-diskriminerende. ESA har ikke reist krav om bruk av anbud. Det er en svakhet ved saken at alternativ til anbud ikke er utredet. Det er ikke noen selvfølge at anbud vil være den beste løsningen i dette tilfellet, når målet er å få tjenesten for en lavest mulig pris. OVDS og TFDS har meddelt at de vil legge inn et fellesanbud. Det er ingen selvfølge at svært mange andre rederier i Europa vil levere inn anbud på hurtigruta. De som vil tjene penger på norskekysten, er her allerede med sin cruisetrafikk. Derfor ser jeg ikke bort fra at åpne forhandlinger ville ha vært den beste løsningen i dette tilfellet. Det bør utredes grundigere i forbindelse med neste avtaleperiode. Regjeringen har lidd nederlag i denne saken. Saken har vært så dårlig politisk forankret og forberedt at regjeringsfraksjonen i samferdselskomiteen har sprukket i saken. Høyre står alene – muligens sammen med Venstre – i sitt forsvar av Regjeringen. Det er hurtigruta og Kyst-Norge som er vinnerne i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-24 00:00:00 |
0 | Jeg har bedt om ordet for å kommentere lite grann replikkordskiftet med statsministeren for en stund tilbake. Jeg tillot meg å spørre statsministeren, når han snakker om å bedre situasjonen for de svakest stilte, som jo er å løfte de svakest stilte oppover og derved bedre utjevningen, om hvorfor Regjeringen akkurat på det området foretar kutt. Jeg spurte om hvorfor man ikke kan garantere at det ikke skal være mangel på penger til sykehusene i Norge når det gjelder å utnytte de arbeidskraftressurser som vi dog rår over. Jeg spurte om hvorfor Regjeringen hadde gått inn for å gi instruks til fylkesmennene om å lage et kvotesystem for gjennomføring av eldreomsorgsplanen, hvor 12 000 plasser som kommunene ønsker å bygge ut, skal fjernes. Jeg opplevde det som relativt pinlig at en statsminister som istedenfor å svare på spørsmål, igjen gikk til motangrep på Fremskrittspartiet og igjen kom med eventyrfortellinger om vårt partiprogram, noe jeg har korrigert mange ganger. Jeg er bedre skikket til å vite hva vårt partiprogram går ut på enn det statsministeren er. På tross av at vi nå tre ganger har lagt frem alternative statsbudsjetter, forsøker han seg med eventyrfortellinger om hva vår politikk er. Jeg synes det var useriøst. Jeg synes ikke at det sømmer seg en statsminister som vil bli tatt for å være ansvarlig, å behandle konkrete spørsmål som opptar store deler av det norske folk, på en slik måte. Jeg ville sette pris på om sosialministeren kunne svare på hvorfor man har gått inn for å kutte 12 000 plasser i eldreomsorgen, og hvorfor man nå, i revidert budsjett, har gått inn for å øke egenandelene for spesialisthelsetjeneste og syketransport, hvis det er slik at man vil hjelpe de svakest stilte. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på en artikkel i Dagsavisen i dag, side 2, hvor lederen i Bestum Arbeiderparti når det gjelder vårt forslag om tildeling av UMTS-lisenser, bl.a. skriver: «Når et samfunn deler ut en slik lisens uten å ta betalt for det, deler vi ut en ressurs det er knapphet på, til kapitalsterke aktører som har god betalingsvillighet. Det er god sosialistisk politikk å sørge for at de kapitalsterke aktørene betaler for goder de får av fellesskapet. Det er derfor ikke overraskende at sosialistiske og sosialdemokratiske regjeringer i Europa nå lar de kapitalsterke telekom-aktørene betale skikkelig for seg når de får nye lisenser.» Han kritiserer den norske regjering for ikke å gjøre tilsvarende. Fremskrittspartiet foreslår altså dette. Vi vil hente inn midler gjennom auksjon her i stedet for å kutte i godene til pleietrengende eldre og syke mennesker, slik Regjeringen gjør. Og hva er da reaksjonen fra vår statsminister? Han kaller det som andre lands regjeringer gjør, for monopolpenger. Jeg synes statsministeren snart burde skjerpe seg når det gjelder hva han får seg til å si. | Fremskrittspartiet | 2000-06-14 00:00:00 |
0 | Alle kan ikke få drømmejobben, og jobb er ikke bare lystbetont og spennende og noe alle ønsker seg. For mange har hverdagen blitt snudd på hodet. Det kan være tv-spill, det kan være annet som gjør at man like gjerne velger å være hjemme og heller oppsøker sosialkontoret for å be om penger. Det at vi har mange unge uten arbeid i dag som oppsøker sosialkontoret, burde ikke være nødvendig. Det finnes ikke arbeidsledighet i Norge, og det importeres svensk ungdom til å ta arbeidsoppgaver som de aller fleste norske ungdommer uten høyere utdanning kunne ta. Det er kun 2,5 pst. av de svenske ungdommene som jobber i Norge, som har videregående utdanning eller mer. Så det handler ikke bare om at ungdom må være høyt utdannet for å kunne jobbe. Det tror jeg vi må slutte å fortelle ungdom hver dag. De kan gjøre et godt stykke arbeid selv om de ikke har fullført videregående. Jeg gikk en tur opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien for litt siden, og da var det på tre av butikkene, bare på et par kvartaler, en lapp på døren om at de ønsket ekspeditører. Det sto ikke noe om krav om høyere utdanning, men jeg regner med at det settes krav til hvordan ungdommene oppfører seg, og om de virkelig er motivert til å ta arbeidsoppgaver. Det må stilles krav – ikke bare krav til kommuner og krav til det offentlige om at de skal bidra og hjelpe og støtte, selv om det er nødvendige tillegg. Det må stilles klare krav til at ethvert menneske har hovedansvaret for å forsørge seg selv. Det var noen tiltak her i Oslo i Bjarne Håkon Hanssens tid som viste at når det ble satt krav til aktivitet, var det veldig mange som falt bort når det gjaldt søknad om sosialstønad. En del av dem hadde svart arbeid ved siden av, og en del av dem begynte å anstrenge seg mer for å få ordinært arbeid i stedet for å gå på arbeidstrening. De hadde egentlig ikke et reelt behov for sosialstønad. Men det var ganske bekvemt. Så er det mange som har problemer med rusmisbruk og psykiske lidelser. Det vet vi, men hvorfor går ikke regjeringen inn for at de skal få behandling øyeblikkelig? Hvorfor skal det være ventetid på den type behandling? Disse ungdommene blir ikke friskere av å heve sosialstønad, snarere tvert imot. Mange havner i trygdefella, og stadig flere går nå over fra sosialstønad til arbeidsavklaringspenger, og videre over på uføretrygd. Så må jeg si at jeg er ganske forundret over at både Høyre og Arbeiderpartiet og de andre partiene skylder på at arbeiderpartikommuner er dårligst, at høyrekommuner er dårligst, osv. Da mener jeg at Fremskrittspartiets løsning er best. La staten ta ansvaret, la oss få like gode forhold i alle kommunene, og bruk gjerne Sandefjords eksempel som mal. | Fremskrittspartiet | 2012-12-05 00:00:00 |
0 | Jeg vil bare få lov til å stille statsråden et spørsmål i forbindelse med at vi i Trønder-Avisa i dag kan lese følgende utsagn fra saksordføreren: «Personlig skulle jeg gjerne sett at vi fikk til en egen erstatningsordning for denne gruppen. Men her har regjeringen tatt en helhetsvurdering, og går mot det.» Her overkjører Regjeringen sine egne og også saksordfører, som åpenbart har et annet standpunkt. Hva er bakgrunnen for at statsråden her overkjører stortingsgruppen sin, i hvert fall saksordfører, slik at han ikke får stå for sitt opprinnelige standpunkt? Spørsmål nr. 2: Det vises til Billighetserstatningsutvalget. Her har man en tak-ordning opp til 200 000 kr, hvis ikke man fatter særskilte beslutninger om at man skal kunne gå utover den summen. Vil statsråden ta et initiativ overfor Stortinget der hun anbefaler Stortinget å gå utover 200 000 kr i de mest alvorlige tilfellene? | Fremskrittspartiet | 2006-06-08 00:00:00 |
0 | Basert på Statistisk sentralbyrås beregninger har vi hatt en netto innflytting av ikke-vestlige innvandrere til Norge med i gjennomsnitt over 5 000 pr. år de siste ti år, og med 1990 som basisår vil vi om 90 år ha minst én million fjernkulturelle, eller etterkommere av dem, i Norge. Med de liberaliseringstendensene vi nå ser konturene av, vil det tallet sannsynligvis bli langt høyere. Stortinget behandlet integreringsmeldingen for to år siden, og daværende regjering innrømmet at man hadde svært begrensede kunnskaper om de langsiktige konsekvenser og virkninger av vår tids asyl- og flyktningpolitikk. Mener ikke statsministeren det burde være riktig og fornuftig å få utredninger om dette på bordet før man nå åpner for norgeshistoriens største mottak av flyktninger og asylsøkere? | Fremskrittspartiet | 1999-04-28 00:00:00 |
1 | Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerer at statsråden, som for så vidt også barne- og familieministeren, vektlegger behandlingsaspektet. Og det er klart at der hvor homofile på grunn av stor mental belastning utvikler psykiske lidelser, er det viktig å ha et behandlingsapparat som kan ta hånd om det. Likevel må det vel være slik at det helt sentrale er å hindre at psykiske lidelser oppstår. I veldig stor grad skulle man jo mene at det handler om hvilke holdninger homofile og lesbiske blir møtt med i samfunnet. Ser statsråden at en betydelig årsak til at den typen plager oppstår, kan være at vi har hatt et samfunn som har behandlet spørsmål omkring homofili med for mye intoleranse, og at man på den måten har skapt identitetsproblemer hos unge i en vekstfase, slik at de av den grunn har utviklet psykiske lidelser? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-03 00:00:00 |
1 | Jeg takker for et veldig interessant og fyldig svar. Jeg er enig i at vi må se på bibliotek- og arkivsektoren, men like viktig er det å se på de museene og kulturminnene som er ivaretatt av andre departementer, dvs. at vi får en helhetlig koordinering her. Jeg er også enig i den betraktninga at det er det jamne og målretta arbeidet som gir best resultater både i et kort og et langt tidsperspektiv. Likevel er det fagfolk, som jeg hører på, og som jeg tror har stor kompetanse, som mener at det trengs friske midler dersom man skal få til den standardhevinga som sektoren åpenbart har behov for. Det trengs altså friske midler utover det man allerede er blitt forespeilt i ABM-meldinga, og at de kan øremerkes REVITA-tiltak, spesielt når det nesten er bråstopp på den museumsreformen som statsråden viste til, på grunn av budsjettsituasjonen. Jeg viser til at varehusene jo er vakkert innredet, så dette har noe med offentlig og privat økonomi å gjøre. Statsråden viste til sitatet fra kulturmeldinga. Det gir meg et håp om at hun vil vurdere om det trengs ekstraordinære tiltak her. Jeg spør henne igjen om hun vil legge fram en helhetlig plan som kan forankres i Stortinget. Så en utfordring. Kontroll- og konstitusjonskomiteen og en enstemmig kulturkomite har etterlyst en sterkere samordning av museumsfeltet, uavhengig av departemental tilknytning. Dette har altså veldig stor relevans til det vi diskuterer. Kulturkomiteen viste til at Miljødepartementet har redusert tilskuddene for 2003/2004 til de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene, samtidig som Kulturdepartementet har satt i gang en omfattende museumsreform. Dette viser at man tenker helhetlig. Et eksempel: De som tar konservatorutdanning i Norge - dette har altså noe med kompetanse å gjøre - har vansker med å finne seg praksisplasser under utdanninga eller jobb etter utdanninga. Dette krever samordning mellom Utdanningsdepartementet og Kulturdepartementet. Jeg vil spørre statsråden: Vil hun nå ta på seg ansvaret for å koordinere en helhetlig museumspolitikk her i landet? Feltet skriker etter det, også ut fra bevaring og sikring av samlingene. Stortinget har etterspurt dette flere ganger. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-01-11 00:00:00 |
0 | Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av klima, som SV. Og Miljøpartiet De Grønne går også inn for at det skal innføres en del avgifter for dem som bidrar negativt i klimaregnskapet. Men da går jeg også ut fra at Miljøpartiet De Grønne gjør slik at de som bidrar positivt i miljøregnskapet, premieres for det. Når en vet at norsk landbruksjord binder 13 ganger mer CO2 enn hele Norges utslipp, regner jeg med at Miljøpartiet De Grønne vil foreslå at landbruket skal få utbetalt klimakvoter. Stemmer det? | Fremskrittspartiet | 2015-12-11 00:00:00 |
1 | FN og store deler av det internasjonale samfunnet har erkjent at dersom en skal få bukt med fattigdommen i verden og skape forutsetninger for at flere skal få et bedre og verdig liv, må kvinners rettigheter og levekår styrkes og bedres. Skal en få bukt med fattigdommen, må en vite hvem de fattige er. Og det er slik: 80 pst. av verdens fattige er kvinner og deres barn. Mellom 80 og 90 pst. av de fattigste familiene har kvinnelige eneforsørgere. Millioner av barn er derfor avhengig av kvinners inntekt for å bedre levekårene. Derfor må hele det internasjonale samfunnet mobiliseres for kvinners rettigheter og sentrale kvinnekrav slik de er nedfelt i Kvinnekonvensjonen og i Beijing-plattformen. Det betyr også at en må se på maktforhold i verden og i utviklingslandene i et kvinneperspektiv. Den egyptiske forfatteren og mangeårige kvinneaktivisten Nawal el Sadawi har sagt det slik: Vi må forandre verden med globalisering nedenfra. FN, med alle de kvinnekonferansene som har vært arrangert, har vært en arena der mange kvinneorganisasjoner har kunnet samles og stilt de kravene som gjenspeiles blant annet i Beijing-plattformen. FN har i så måte gitt kvinnene økt synlighet og mer makt. FNs utviklingsfond for kvinner, UNIFEM, har skaffet fram mye og ny kunnskap som grunnlag for mobilisering. I rapporten «Kvinner, arbeid og fattigdom» fra 2005 stilles det spørsmål om økonomisk vekst alene gir verdens fattige et bedre og mer verdig liv. De som har mest makt fra før, får mest igjen i dagens nyliberale regime. Spesielt i utviklingslandene har en politikk ensidig rettet mot inflasjon og prisstabilitet, presset fram av IMF og Verdensbanken, ført til større forskjeller mellom fattige og rike og dårligere vilkår for fattige, spesielt for kvinnene. Reduksjon av offentlig sektor som en følge av det, er det spesielt kvinnene som har måttet betale for. Kvinners sosiale rettigheter svekkes eller faller bort. Derfor er det riktig, også i et kvinneperspektiv, at Regjeringa nå arbeider for at norsk bistand ikke skal gå til program som stiller krav til liberalisering og privatisering. Women’s Environment and Development Organization peker i en rapport på at det er tre trender som har hatt negative konsekvenser for kvinnene de siste åra: Den voksende militariseringen etter 11. september 2001 og en økning i regional, etnisk og lokal vold har økt antall flyktninger og fordrevne – blant dem er flertallet kvinner – og undergravet kvinners tilgang på beskyttelse og grunnleggende tjenester. Dominansen av nyliberale økonomiske rammeverk har forsterket ulikheten mellom nasjoner og i landene, særlig for kvinnene. Framveksten av fundamentalistiske bevegelser fører til press mot framskritt kvinner har oppnådd og til begrensning i deres frihet og muligheter på alle livets områder, herunder seksuell og reproduktiv helse. Dette er viktige bakgrunnstepper når vår utviklingspolitikk skal utformes med kvinnebrillene på. Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var en seier for den globale kvinnebevegelsen. De mest brutale konfliktene skjer oftest i land der menneskerettighetene ikke blir respektert, der kvinnene er lite representert i samfunnslivet, og der vold mot kvinner er et stort strukturelt problem. I land med brutal borgerkrig får volden sine mest groteske uttrykk, som f.eks. voldtekt og tvangsprostitusjon. Likevel er det først og fremst kvinnene som holder oppe det lille som gjenstår av samfunnsfunksjoner i områder preget av langvarig krig. Kvinner utfører det meste av det produktive arbeidet og tar ansvar for ungenes skolegang og helse. Resolusjon 1325 tar utgangspunkt både i rettighetsargumentet, kvinners rettigheter skal tas vare på i konfliktsituasjoner, og i nytteargumentet, nemlig kvinners helt nødvendige plass som bidragsytere på alle områder for å fremme fred og sikkerhet, håndtere konflikter og bygge og bevare freden. Kvinner er aktører, ikke bare ofre. Jeg er derfor glad for at Norge er et av de aller første landene som har utarbeidet en egen handlingsplan. Nå må vi videre, vi må bidra til at det internasjonale samfunnet tar et større ansvar, og her hjemme må vi jobbe videre med planen og kople inn de NGO-miljøene som har stor kompetanse, som viktige medspillere. Jenters og kvinners rett til utdanning er viktig for å få flere ut av fattigdom. I en ny rapport minner UNIFEM oss om at det ikke er nok å fokusere på at alle jenter får begynne på skolen. Alle jenter må få muligheten til å fullføre grunnutdanning. Nå er det ikke sjølsagt at alle jenter får begynne på skolen. Av de 150 millionene seks til elleve-åringer som ikke har plass på skole, er 90 millioner jenter, ifølge Verdensbanken. Men for at jentene skal kunne fullføre skolegangen, er det ifølge UNIFEM viktig å se på hele livssituasjonen. Mange jenter blir holdt hjemme fordi de trengs til viktig arbeid, som f.eks. å hente vann. Slik er også retten til vann et viktig kvinnespørsmål. På grunn av tvangen til å få ned offentlige utgifter, er skolegang langt fra gratis i mange land. I patriarkalske samfunn og i fattige familier prioriteres derfor guttene. Redselen for at jentene blir utsatt for seksualisert vold, enten på skolen eller på veg til og fra, er en av grunnene til at jentene blir holdt hjemme. Derfor er kampen mot vold mot kvinner viktig i denne sammenhengen. Skal utdanning gi kvinner retten til å forsørge seg sjøl, må også retten til videregående utdanning og fagutdanning for jenter og kvinner løftes opp. Derfor er det viktig at Norge, også med de rammene som nye bistandsformer gir, sikrer avtaler som gir kvinner og jenter rett til utdanning på lik linje med menn. «Fattigdom betyr arbeid i mer enn 18 timer pr. dag, men fremdeles tjener jeg ikke nok til å brødfø familien min.» Dette sier en fattig kvinne i UNIFEM-rapporten fra 2005. Denne rapporten viser hvordan kvinnene i den globale arbeidsfordelingen havner mer og mer i jobber i uformell sektor, med lav lønn, uten kontrakter eller på slavekontrakter, uten sosiale rettigheter og dermed uten mulighet til å dekke uforutsette utgifter. Riktignok har flere kvinner fått jobb i eksportindustrien, men uten sjanse til å komme seg ut av fattigdomsfella. Lavest på rangstigen står de som arbeider for store konsern i eget hjem. Det er kvinner som jobber etter det beryktede «just in time»-prinsippet – systemet der oppdragsgiver ikke er avhengig av å stille produksjonslokaler eller lagerplass til rådighet, mens kvinnene må ta de oppdragene de får, uten å klage, og levere til – ja – «just in time». Ikke på noe nivå er avstanden større enn mellom kvinnen som syr fotballer hjemme i Pakistan, og direktøren i selskapet som tjener seg rik på dette arbeidet, slår UNIFEM-rapporten fast. Muligheten til anstendig arbeid, slik det er definert av ILO, ligger i å gi kvinnene bl.a. muligheter til lån og mikrokreditter. Men det er ikke nok. Vi må også gi støtte til de kvinne- og fagorganisasjonene som jobber for retten til kollektive forhandlinger, for samvirkeorganiseringer og for å gi kvinnene en stemme i arbeidet rundt PRSP-prosessene og tusenårsmålsarbeidet. Her ligger det mange muligheter, og det er mange eksempler på at det nytter. Men det må i større grad løftes opp, både gjennom å gi UNIFEM støtte, for de har mange prosjekter, og ved å se på hva vi kan gjøre bilateralt, sjøl med den budsjettstøtten og harmoniseringen vi har nå. Det er ikke sikkert at kvinners krav er naturlige krav for dem som sitter med makta og definerer hva budsjettstøtte skal brukes til. USA og i denne sammenhengen andre fundamentalistiske regimer fører til press på kvinners reproduktive rettigheter og helse, slik de er gjenspeilet i Kairo-dokumentet. Reproduktiv uhelse er en av de vanligste årsakene til død og sykdom blant kvinner og unge jenter i utviklingsland. Mødredødeligheten har ikke gått ned de siste 20 åra, til tross for flere vedtak. Usikre aborter er et alvorlig hinder mot tusenårsmålet om å redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler innen 2015. Sammenhengen mellom reproduktive rettigheter og økt utvikling er vel dokumentert. Det handler om å ha kontroll over livet sitt. Derfor må vi i Norge i internasjonale sammenhenger ta på oss en lederrolle og jobbe for avkriminalisering av abort, retten til sikre aborter og til bedre mødrehelsestell. I tillegg er det viktig å bidra til økt fokusering på kvinner og aids og kvinners tilgang til både informasjon, kondomer og medisin for dem som er smittet. I det internasjonale fondet som Regjeringa og utviklingsministeren nå bidrar til oppbyggingen av, for å motvirke de negative følgene av USAs politikk, er det utrolig viktig å fokusere på hiv, aids og reproduktive retter og retten til en trygg abort. Jeg ser fram til debatten og hvordan statsråden ser på evalueringen av det bistandsarbeidet som er gjort. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-04-25 00:00:00 |
0 | Jeg syntes det var gledelig å høre på innlegget til representanten Faldet. Det er ikke mer enn i underkant av to år siden sist vi behandlet et liknende representantforslag fra Fremskrittspartiet. Den gangen var nok ikke tonen fullt så positiv, og man hadde ikke like støttende ordelag som representanten Faldet hadde nå. Men det er veldig bra, og vi er glad for at også Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene nå går inn for Fremskrittspartiets forslag. For Fremskrittspartiet og meg er det en svært god dag i dag. Etter at vi for tredje gang siden 2004 har fremmet dette forslaget, og flere ganger har etterlyst svar fra statsråden og departementet på når man skulle ta en avgjørelse, har man altså endelig bestemt seg for å gjøre noe med den diskrimineringen som mange yrkessjåfører i dag føler, og som de, enten de har fylt 70 år eller er i ferd med å fylle 70 år, opplever som svært vanskelig. Det er vi veldig glad for. Egentlig burde jeg gi statsråden en ordentlig blomst, men jeg får gi en muntlig blomst for at statsråden nå har valgt å konkludere, på bakgrunn av de tilbakemeldinger man har fått fra Helsedepartementet, med at man ønsker å gå inn for forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg synes det er viktig å ha med seg og peke på noe av det representanten Faldet sa, at dette er en sak som virkelig engasjerer. Så langt i denne perioden har det ikke vært mange saker som jeg har fått like mange telefoner om, som nettopp om denne saken. Mange av disse er fra mennesker som er ressurssterke, og som ønsker å få lov til å fortsette i arbeidslivet. Med de utfordringene vi ser, kanskje spesielt innenfor transportbransjen, er det jo nesten merkelig at man har et lovverk som ikke er i tråd med virkeligheten og hvordan situasjonen i dag er. Men det er altså slik at til tross for vedtak av det forslaget som nå behandles - det er en enstemmig komite - er det fortsatt en del som stiller spørsmål om når vedtaket skal settes ut i livet. Kommer det til å skje umiddelbart, eller vil det ta litt tid før vedtaket blir satt ut i livet, slik at de sjåførene det gjelder, får mulighet til å fortsette å kjøre? Det er spørsmål jeg håper at statsråden vil svare på når hun etterpå skal ha sitt innlegg. Jeg må likevel si at jeg synes det var noe spesielt at statsråden hadde det fryktelig travelt helt i innspurten av komiteens behandling. Det var faktisk rett før komiteen skulle avgi innstilling i saken at statsråden hadde et stort behov for å gå ut i pressen og fortelle at hun nå skulle vurdere dette og ha det ut på høring. Jeg forutsetter, med det vedtaket som nå vil foreligge, at det ikke lenger er noen vits i å ha høring. Dette er bare å gjennomføre og på den måten sørge for å sette vedtaket ut i livet. Som svar på spørsmålet mitt til statsråden forutsetter jeg at det er slik at man når Stortinget har fattet vedtaket, ikke behøver lang tid - egentlig bør det skje nesten umiddelbart - til å sørge for å sette dette ut i livet, sørge for at de personer det gjelder, får sendt sine søknader til politimyndighetene, slik at de kan starte opp igjen arbeidet sitt som aktive yrkessjåfører. Mange har stor kompetanse og lang fartstid, og ikke minst er det en arbeidskraft som næringslivet skriker etter. Jeg håper at statsråden nå vil sørge for å følge opp dette. Når det gjelder forslaget fra mindretallet, Fremskrittspartiet og Høyre, går det nettopp ut på at man ønsker å fremme forslag til endringer i yrkestransportloven. Det er jo litt rart at med det flertallsforslaget som foreligger, behøver man plutselig ikke endre yrkestransportloven, mens det i et svarbrev fra statsråden står at man må endre loven, og at man ikke har hjemmel til det. Det Fremskrittspartiet og Høyre ønsker, er nettopp å sørge for å få den lovhjemlingen og lovendringen som gjør at dette blir en permanent ordning. Men som sagt: Vi er kjempeglade for at vi endelig har en ny sak der vi kan krysse ut på at den er gjennomført, der Fremskrittspartiet har fått full tilslutning både fra statsråden og fra regjeringspartiene. | Fremskrittspartiet | 2008-05-06 00:00:00 |
1 | Eg synest at Arbeidarpartiet har teke ein del veldig gode standpunkt i den innstillinga som vi har til behandling i dag. Blant anna ber ein om ei konsekvensutgreiing før ein set i verk tiltaka. Ein ber om utgreiing av regional kvoteforvaltning – ikkje kvoteeigarskap, slik som eg forstår forslaget, men regional kvoteforvaltning. For to år sidan, då denne lovheimelen blei gitt, var det etter forslag frå Arbeidarpartiet i regjering. Då stemte ein mot forslaget om å evaluere gjeldande ordningar før ein gav heimel for nye. Eg forstår for så vidt at ein forandrar litt synspunkt på det, etter som tida går og verda modnast, men eg synest det er litt uklart, slik som innstillinga ligg føre no, korleis Arbeidarpartiet subsidiært stiller seg til Regjeringa sine forslag. Støttar ein strukturkvotane slik som dei ligg føre, når Arbeidarpartiet ikkje får tilslutning til forslag om regional forvaltning av dei? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-16 00:00:00 |