Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk

2023-02-04

Almanakk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker', 'Kategori:Tid']

En almanakk, også kalt syvende sans og filofax, er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene. Den brukes som et hjelpemiddel for å holde rede på avtaler, gjøremål, kontakter, helligdager, soloppgang/solnedgang, navnedager, fødselsdager og også små dagboksnotater. Ordet almanakk kommer trolig av arabisk al-manākh («klimaet»), og reflekterer almanakkens egentlige formål: Å informere om hvordan vær og klima kom til å påvirke jordbruket. Nyere almanakker trykkes ofte med astronomiske data, statistikk, helligdager, generell informasjon og underholdning som gåter og treffende vendinger. Den eldste kjente norske almanakken kommer fra år 1644 da Tyge Nielssøns utgav sin almanakk i Christiania. Formatet var ca. 10 × 7,5 cm. og inneholdt 48 upaginerte sider. Betegnelsen filofax er et degenerert varenavn. Filofax, som er dannet av det engelske uttrykket file of facts, var opprinnelig et produktnavn for en populær avtalebok med kalender fra en spesiell produsent på 1980- og 1990-tallet, men har i formen filofaks seinere blitt betegnelse for alle tilsvarende dagbøker og almanakker. I nyere språkbruk, finner en like gjerne navnet kalender brukt om tilsvarende oversikter. (avtalekalender, for eksempel.) Bruken synes å ha kommet fra engelsk.

En almanakk, også kalt syvende sans og filofax, er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene. Den brukes som et hjelpemiddel for å holde rede på avtaler, gjøremål, kontakter, helligdager, soloppgang/solnedgang, navnedager, fødselsdager og også små dagboksnotater. Ordet almanakk kommer trolig av arabisk al-manākh («klimaet»), og reflekterer almanakkens egentlige formål: Å informere om hvordan vær og klima kom til å påvirke jordbruket. Nyere almanakker trykkes ofte med astronomiske data, statistikk, helligdager, generell informasjon og underholdning som gåter og treffende vendinger. Den eldste kjente norske almanakken kommer fra år 1644 da Tyge Nielssøns utgav sin almanakk i Christiania. Formatet var ca. 10 × 7,5 cm. og inneholdt 48 upaginerte sider. Betegnelsen filofax er et degenerert varenavn. Filofax, som er dannet av det engelske uttrykket file of facts, var opprinnelig et produktnavn for en populær avtalebok med kalender fra en spesiell produsent på 1980- og 1990-tallet, men har i formen filofaks seinere blitt betegnelse for alle tilsvarende dagbøker og almanakker. I nyere språkbruk, finner en like gjerne navnet kalender brukt om tilsvarende oversikter. (avtalekalender, for eksempel.) Bruken synes å ha kommet fra engelsk. == Moderne almanakker == === Datamaskiner/PC === I dag kan man med en datamaskin ha en digital kalender («digital almanakk») som holder styr på avtaler, gjøremål, kontakter, notater osv. Et eksempel på et slikt program er Microsoft Outlook. === Håndholdte enheter (PDA) === PDA-en begynte som avansert form for elektronisk «filofax», men er i dag blitt et kraftig redskap for mye mer enn oppgaveplanlegging. De ulike modellene, Palm, Pocket PC eller mobile telefonenheter med PDA, gir deg omfattende kalenderfunksjoner, kontaktdatabase, dokumentdatabase, musikkdatabase, dataprogrammer og inneholder trådløs kommunikasjon og synkronisering med e-postprogrammer (for eksempel Microsoft Outlook). == Se også == Kalender Primstav Dagbok Skoledagbok == Eksterne lenker == (en) Almanacs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

En almanakk, også kalt syvende sans og filofax, er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene. Den brukes som et hjelpemiddel for å holde rede på avtaler, gjøremål, kontakter, helligdager, soloppgang/solnedgang, navnedager, fødselsdager og også små dagboksnotater.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86ra

2023-02-04

Æra

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidsenheter']

Æra er en (vanligvis lang) periode med kjente karakteristika, for eksempel den bibelske æraen, den romerske æraen etc. Æra er også populært brukt til å symbolisere kortere perioder, slik som Big Band-æraen, Disco-æraen, popmusikk-æraen.

Æra er en (vanligvis lang) periode med kjente karakteristika, for eksempel den bibelske æraen, den romerske æraen etc. Æra er også populært brukt til å symbolisere kortere perioder, slik som Big Band-æraen, Disco-æraen, popmusikk-æraen. == Se også == Kalender Tid Æra (geologi)

Æra er en (vanligvis lang) periode med kjente karakteristika, for eksempel den bibelske æraen, den romerske æraen etc. Æra er også populært brukt til å symbolisere kortere perioder, slik som Big Band-æraen, Disco-æraen, popmusikk-æraen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_mekanikk

2023-02-04

Klassisk mekanikk

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Klassisk mekanikk']

Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter. Mekanikk deles tradisjonelt i statikk, kinematikk og dynamikk. Mekanikkens utgangspunkt er at materialet som utsettes for krefter er å betrakte som en partikkel (dvs. et massepunkt), det vil si at all masse er konsentrert i ett punkt og legemet har følgelig ikke noen utstrekning. Dette idealiserte utgangspunktet utvides i forskjellige retninger innenfor mekanikken.

Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter. Mekanikk deles tradisjonelt i statikk, kinematikk og dynamikk. Mekanikkens utgangspunkt er at materialet som utsettes for krefter er å betrakte som en partikkel (dvs. et massepunkt), det vil si at all masse er konsentrert i ett punkt og legemet har følgelig ikke noen utstrekning. Dette idealiserte utgangspunktet utvides i forskjellige retninger innenfor mekanikken. == Inndeling av mekanikken etter materialets beskaffenhet == == Inndeling av mekanikken etter materialets evne til energilagring == I mekaniske systemer er spenninger å betrakte som krefter som fordeles over en flate eller et volum. Spenninger er å regne som belastning på systemet og deles etter sin kraftvirkning (dvs. sin måte å gi opphav til deformasjonsenergi eller bevegelsesenergi innen materialet) i skjærspenninger og normalspenninger (dvs. trykk- og strekkspenninger). Et stivt legeme har evne til å belastes med både normalspenninger og skjærspenninger, mens en væske bare kan belastes med trykkspenninger. Ut fra kraftvirkningen kan man tilsvarende dele mekanikken inn i de underområdene som tidligere nevnt. For stive legemer er kraftvirkningen av skjærkrefter deformasjoner såsom nedbøying mens normalkrefter gir deformasjoner som stukning eller strekning (tøyning). Kraften virker derfor slik at systemet har fått økt sin deformasjonsenergi. For fluider kan skjærkrefter gi opphav til strømvirvler (turbulens) innen systemet mens normalkrefter fordeler seg homogent i alle retninger og gir det som kalles hydrostatisk trykk. I dette tilfellet er energien fra kraften overført som dels dynamisk virvlingsenergi, dels laminær strømningsenergi og dels deformasjonsenergi. == Mekanikkens historie == Isaac Newton la grunnlaget for denne delen av fysikken med sitt banebrytende verk Philosophiæ naturalis principia mathematica (1687). Men Newton var selv svært bevisst at hans arbeid bygget på tidligere utført arbeid av Kepler, Galilei og Kopernikus. Newton erstattet den Aristoteliske bevegelseslære. Etterhvert kom andre mekaniske teorier fra matematikere som d'Alembert, Joseph Louis Lagrange, Pierre-Simon Laplace, William Rowan Hamilton og flere. Disse ble betraktet som alternative formuleringer av samme fysiske fenomen, og ikke i strid med Newton. Det finnes riktignok ikke noe formelt bevis for at de forskjellige formuleringene er ekvivalente. Newton ble ikke motsagt før inntil begynnelsen av 1900-tallet, da personligheter som Max Planck, Albert Einstein og Niels Bohr fant løsninger på problemer som: Hvordan fungerer Newtons lover sammen med den da nyoppdagede atomfysikken? Hvorfor stemmer ikke Newtons lover med de stadig mer nøyaktige målingene til astronomene? Er lys en bølge eller er det en strøm av partikler? Hvorfor var det så vanskelig å forene Newtons mekanikk med den nyutviklede elektromagnetismen? Hva er gravitasjon og hvordan virker det?Den klassiske mekanikken kunne ikke gi noen gode svar på disse spørsmålene, og man måtte finne nye løsninger. Relativitetsteorien ble utviklet, sammen med kvantemekanikk og annet som bygger på dette. === Newtons lover === Grunnlaget for den klassiske mekanikken ble lagt 5. juli 1687 med Isaac Newtons verk Philosophiae Naturalis Principia Mathematica, ofte bare kalt Principia, som her bygget videre Galileo Galileis arbeider på 1600-tallet. I Principia formulerte Newton sine tre grunnleggende lover, som med moderne terminologi og språkbruk lyder: Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant hastighet. Akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal med resultantkraften som virker på legemet, og omvendt proporsjonal med legemets masse. Om to legemer påvirker hverandre, er kraften som virker fra det første legemet på den andre like stor og motsatt rettet til kraften som virker fra det andre legemet mot den første.Selv om den klassiske mekanikken har blitt ytterligere utviklet siden Newtons lover ble formulert utgjør disse grunnprinsippene fortsatt fundamentet for emnet. ==== Inertialramme, kraftbegrepet ==== Selv om Newtons første to lover er rimelig enkle har de ofte vært gjenstand for debatt, og noen fullstendig konsensus om tolkningen av dem kan ikke sies å foreligge. Ettersom begrep som ro og hastighet inngår i formuleringen av lovene, er det åpenbart at en form for referanseramme må finnes for at slike begreper skal være meningsfulle. En referanseramme der Newtons lover gjelder benevnes gjerne som en inertialramme (inertialsystem, treghetssystem). Ettersom krefter i klassisk mekanikk forutsettes å være objektive størrelser, det vil si uavhengig av referanseramme, kan en godtagbar referanseramme ikke akselerere. Det er derfor riktig å kreve at en inertialramme skal være fast, men ettersom det ikke finnes noe fast punkt i universet forblir likevel problemet uløst. Den eneste innvendningsfrie definisjonen er at en inertialramme er en referanseramme der Newtons første lov er gyldig. Dessverre er det praktisk talt umulig å gjennomføre eksperimenter på legemer uten kraftpåvirkning ettersom dette skulle forutsette at legemet befinner seg på behørig avstand fra all annen materie. Eksperimenter viser imidlertid at for de fleste praktiske tillempninger gir en jordfast referanseramme god overensstemmelse mellom teori og eksperiment. Riktignok kreves det i situasjoner der jordrotasjonen er av betydning, for eksempel satellittbevegelse, vind og havstrømmer, en referanseramme som ikke følger jorden i dens rotasjon. For studier av planeters bevegelse kreves en referanseramme som er fiksert i forhold til solen og så videre. Konklusjonen er at noen absolutt inertialramme som er universelt anvendbar ikke kan defineres, men at det for hver enkelt tillempning bør være mulig å finne en referanseramme der Newtons lover gjelder med tilstrekkelig god approksimasjon. Selv om Newton i Principia ikke utviklet sine tanker angående referanserammer, har det blitt hevdet at årsaken til at han delte opp sine to første lover var at han så den første som en måte å fastsette en gyldig referanseramme. Dersom dette ikke var tilfelle hadde den første loven bare vært et spesialtilfelle av den andre, en beskrivelse som iblant legges fram i elementære lærebøker. Om den første loven anvendes for å definere en gyldig referanseramme, kan den andre loven sies å beskrive hvordan et legeme beveger seg i dette referansesystemet da den påvirkes av krefter. Her er det delte meninger om hvordan begrepet krefter skal tolkes. En oppfatning er at den andre loven skal ses som en definisjon av begrepet kraft i form av masse og akselerasjon. Det fins minst tre sterke innvendinger mot dette synspunktet. For det første defineres bare summen av de de virkende kreftene på legemet, selv om det er slik at legemet påvirkes av et antall ulike krefter med forskjellige kilder. For det andre blir hele definisjonen meningsløs for et legeme i ro. For det tredje fins det ingen muligheter til å gjøre noen som helst forutsigelser om virkeligheten med et slikt synspunkt. En mer framkommelig vei skulle kunne være å la krefter defineres av andre fysiske lover, det vil si lovene for gravitasjon og elektromagnetisme. Dette må være mulig å utføre i teorien, men i praksis er det ikke mulig å utføre kvantitative beregninger på denne måten. I den klassiske mekanikken betraktes derfor krefter som et begrep der kraften som et legeme utøver på en annen defineres fra tilfelle til tilfelle avhengig av opprinnelse. Visse krefter er bestemte av det påvirkede legemets posisjon og bevegelsestilstand, for eksempel gravitasjonskrefter, elastiske kontaktkrefter, luft- og strømningsmotstand, og kan beregnes ved hjelp av eksisterende modeller. Andre krefter oppstår ved kontakter der et legeme er utsatt for friksjon, det vil si en innskrenkning i dets mulighet til å forflytte seg. == Anvendelser == Den klassiske mekanikken blir nå sett på som et spesialtilfelle av de nyere og mer generelle teoriene. Newtons arbeider brukes fortsatt i stor utstrekning, men med to viktige forbehold. Klassisk mekanikk kan ikke brukes til å beskrive forhold som: har noe med atomer eller kjernepartikler å gjøre, eller som er så små at atomenes indre egenskaper får betydning. beveger seg i nærheten av lysets hastighet. En tommelfingerregel er at klassisk mekanikk gir gode resultater for hastigheter under 10% av lyshastigheten. Da er den relativistiske korreksjonen mindre enn 0,5%.På mer avansert nivå har man utviklet metoder for å se på et hvert materiale som en uendelig mengde med uendelig små gjenstander (partikler) som påvirker hverandre etter Newtons lover. Man samler sammen disse partiklene i et sett med integraler, og behandler det som et kontinuerlig medium. Dette kalles kontinuumsmekanikk. Metodene bryter selvfølgelig med ideen om et gitt antall atomer, men ble utviklet lenge før atomfysikken og gjelder fortsatt under de samme betingelsene som den klassiske mekanikken. Gjennom kontinuumsmekanikken, gjerne kombinert med termodynamikk og forskjellige andre teorier, brukes klassisk mekanikk fortsatt i forskning og beregninger innen: Krefter og spenninger i faste stoffer, konstruksjoner og materialer. Styrkeberegninger innen bygg, anlegg og industri. Biler, hus, båter osv. Elastisitet Brudd Strømninger i væsker og gasser. Turbulens (strømvirvler og andre tilsynelatende kaotiske strømninger) Meteorologi (værsystemer) Oseanografi (strømninger i sjø og hav) Geofysikk (vulkanske masser, strømninger i jordens indre) Klimaberegninger Påvirkning på biler, hus, båter og andre konstruksjoner Stoffer som befinner seg mellom fast masse, væske- og gassform, og gjerne grenseverdiene mellom disse. == Eksterne lenker == (no) Klassisk mekanikk i Store norske leksikon

Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter. Mekanikk deles tradisjonelt i statikk, kinematikk og dynamikk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Geometri

2023-02-04

Geometri

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geometri', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Geometri (gresk γεωμετρία; geo = jord, metria = mål, måling) oppsto som kunnskapsfeltet som tar for seg figurer og forhold i plan og rom. Klassisk geometri tok blant annet for seg konstruksjoner som kunne utføres med passer og linjal. Moderne geometri består av undergrener som algebraisk geometri, algebraisk topologi og differensialgeometri. Geometri oppsto i en rekke tidlige kulturer uavhengig av hverandre som en samling av praktisk kunnskap om lengde, areal og volum. I det sjette århundret f.Kr. gjorde Tales fra Milet geometri til en matematisk vitenskap. I det tredje århundret f.Kr. ble geometrien plassert inn i en aksiomatisk form av Euklid, og den euklidske geometrien satte en standard som holdt stand i mange århundrer. Arkimedes utviklet geniale teknikker for beregning av arealer og volum, på mange måter forutså han den moderne integralregningen. Astronomien, særlig kartlegging posisjonene til stjerner og planeter på himmelhvelvingen og beskrivelse av forholdet mellom himmellegemenes bevegelser, fungerte som en viktig kilde til geometriske problemer i løpet av neste halvannet årtusen. Både geometri og astronomi ble vurdert i den klassiske verden til å være en del av quadrivium, en undergruppe av de syv frie kunstene som ble sett på som essensielt for en fri statsborger å mestre. Innføringen av koordinater av René Descartes og den samtidige utviklingen av algebra markerte en ny fase for geometrien siden geometriske figurer, for eksempel plankurver, nå kunne bli representert analytisk med funksjoner og ligninger. Dette spilte en sentral rolle i fremveksten av infinitesimalregning i det 17. århundret. Videre viste teorien om perspektiv at det er mer ved geometrien enn bare tallenes metriske egenskaper: perspektiv er opphavet til projektiv geometri. Geometrien ble ytterligere beriket av studiet av den indre strukturen til geometriske objekter som oppsto med Euler og Gauss og førte til etableringen av topologi og differensialgeometri. I Euklids tid var det ingen klare skiller mellom fysisk rom og geometriske rom. Etter at man i det 19. århundret oppdaget ikke-euklidsk geometri har begrepet rom gjennomgått en radikal endring. Spørsmålet som nå oppsto var hvilket geometrisk rom som passet best til det fysiske rommet. Med fremveksten av den formelle matematikken i det 20. århundret, mistet også 'rom' (og 'punkt', 'linje', 'plan') sitt intuitive innhold. I dag er vi derfor nødt til å skille mellom fysisk rom, geometriske rom og abstrakte rom. Moderne geometri vurderer mangfoldighet, områder som er betydelig mer abstrakte enn det kjente euklidske rom, som de bare omtrentlig ligner på små skalaer. Disse rommene kan være utstyrt med ekstra struktur, slik at man snakker om lengde. Moderne geometri har flere sterke bånd med fysikk, eksemplifisert ved båndene mellom pseudo-riemannsk geometri og generell relativitet. En av de yngste fysiske teorier, strengteori, er også svært geometrisk i essensen. Selv om geometriens visuelle natur i utgangspunktet gjør den mer tilgjengelig enn andre deler av matematikken, som algebra eller tallteori, er det geometriske språket også brukt i sammenhenger fjernt fra dets tradisjonelle, euklidske opprinnelse, for eksempel i fraktalgeometri og algebraisk geometri.

Geometri (gresk γεωμετρία; geo = jord, metria = mål, måling) oppsto som kunnskapsfeltet som tar for seg figurer og forhold i plan og rom. Klassisk geometri tok blant annet for seg konstruksjoner som kunne utføres med passer og linjal. Moderne geometri består av undergrener som algebraisk geometri, algebraisk topologi og differensialgeometri. Geometri oppsto i en rekke tidlige kulturer uavhengig av hverandre som en samling av praktisk kunnskap om lengde, areal og volum. I det sjette århundret f.Kr. gjorde Tales fra Milet geometri til en matematisk vitenskap. I det tredje århundret f.Kr. ble geometrien plassert inn i en aksiomatisk form av Euklid, og den euklidske geometrien satte en standard som holdt stand i mange århundrer. Arkimedes utviklet geniale teknikker for beregning av arealer og volum, på mange måter forutså han den moderne integralregningen. Astronomien, særlig kartlegging posisjonene til stjerner og planeter på himmelhvelvingen og beskrivelse av forholdet mellom himmellegemenes bevegelser, fungerte som en viktig kilde til geometriske problemer i løpet av neste halvannet årtusen. Både geometri og astronomi ble vurdert i den klassiske verden til å være en del av quadrivium, en undergruppe av de syv frie kunstene som ble sett på som essensielt for en fri statsborger å mestre. Innføringen av koordinater av René Descartes og den samtidige utviklingen av algebra markerte en ny fase for geometrien siden geometriske figurer, for eksempel plankurver, nå kunne bli representert analytisk med funksjoner og ligninger. Dette spilte en sentral rolle i fremveksten av infinitesimalregning i det 17. århundret. Videre viste teorien om perspektiv at det er mer ved geometrien enn bare tallenes metriske egenskaper: perspektiv er opphavet til projektiv geometri. Geometrien ble ytterligere beriket av studiet av den indre strukturen til geometriske objekter som oppsto med Euler og Gauss og førte til etableringen av topologi og differensialgeometri. I Euklids tid var det ingen klare skiller mellom fysisk rom og geometriske rom. Etter at man i det 19. århundret oppdaget ikke-euklidsk geometri har begrepet rom gjennomgått en radikal endring. Spørsmålet som nå oppsto var hvilket geometrisk rom som passet best til det fysiske rommet. Med fremveksten av den formelle matematikken i det 20. århundret, mistet også 'rom' (og 'punkt', 'linje', 'plan') sitt intuitive innhold. I dag er vi derfor nødt til å skille mellom fysisk rom, geometriske rom og abstrakte rom. Moderne geometri vurderer mangfoldighet, områder som er betydelig mer abstrakte enn det kjente euklidske rom, som de bare omtrentlig ligner på små skalaer. Disse rommene kan være utstyrt med ekstra struktur, slik at man snakker om lengde. Moderne geometri har flere sterke bånd med fysikk, eksemplifisert ved båndene mellom pseudo-riemannsk geometri og generell relativitet. En av de yngste fysiske teorier, strengteori, er også svært geometrisk i essensen. Selv om geometriens visuelle natur i utgangspunktet gjør den mer tilgjengelig enn andre deler av matematikken, som algebra eller tallteori, er det geometriske språket også brukt i sammenhenger fjernt fra dets tradisjonelle, euklidske opprinnelse, for eksempel i fraktalgeometri og algebraisk geometri. == Oversikt == Den dokumenterte delen av utviklingen av geometri strekker seg over mer enn to årtusener. Det er neppe overraskende at oppfatninger av hva som konstituerer geometri har utviklet seg gjennom tidene. === Praktisk geometri === Geometri oppsto som en praktisk vitenskap opptatt av kartlegging, målinger, areal og volum. Blant de kjente prestasjonene finner man formler for lengder, arealer og volum, for eksempel Pytagoras’ læresetning, omkrets og areal av en sirkel, arealet av en trekant, volum av en sylinder, sfære, og en pyramide. En metode for å beregne visse utilgjengelige avstander eller høyder basert på formlikhet av geometriske figurer er knyttet til Tales. Utvikling av astronomi førte til utviklingen av trigonometri og sfærisk trigonometri, sammen med de ledsagende beregningsorienterte teknikkene. === Aksiomatisk geometri === Euklid hadde en mer abstrakt tilnærming i sitt verk Elementer, en av de mest innflytelsesrike bøker som noensinne er skrevet. Euklid innførte visse aksiomer, eller postulater, som uttrykker primære eller selvinnlysende egenskaper hos punkter, linjer og plan. Han fortsatte å strengt utlede andre egenskaper ved matematisk resonnement. Det mest karakteristiske trekket ved Euklids tilnærming til geometri var strengheten, og den har etterhvert blitt kjent som aksiomatisk eller syntetisk geometri. Ved starten av det 19. århundre førte oppdagelsen av ikke-euklidsk geometri av Gauss, Lobatsjevskij, Bolyai og andre til en nyfunnet interesse, og i det 20. århundre brukte David Hilbert aksiomatiske resonnementer i et forsøk på å legge et moderne grunnlag for geometri. === Geometriske konstruksjoner === Klassisk geometri viet spesiell oppmerksomhet til konstruksjon av geometriske objekter som hadde blitt beskrevet på en annen måte. Tradisjonelt var de eneste instrumentene tillatt i geometriske konstruksjoner passer og linjal. Hver konstruksjon måtte også utføres på et endelig antall steg. Imidlertid viste noen problemer seg å være vanskelige eller umulige å løse bare med disse midlene, og smarte konstruksjoner som brukte parabler og andre kurver, samt mekaniske innretninger, ble funnet. === Tall i geometrien === I antikkens Hellas regnet pytagoreerne vurderte rolle i geometri. Imidlertid gjorde oppdagelsen av inkommensurable lengder som motsa deres filosofiske synspunkter, gjorde at de forlot abstrakte tall til fordel for konkrete geometriske mengder, for eksempel lengde og areal av figurer. Tallene ble gjeninnført i geometrien i form av koordinater av Descartes, som innså at studiet av geometriske figurer kan forenkles ved deres algebraisk representasjon. Detkartesiske koordinatsystem er også oppkalt etter ham. Analytisk geometri benytter algebrametoder til å besvare geometriske spørsmål, typisk ved å knytte sammen geometriske kurver og algebraiske ligninger. Disse ideene spilte en nøkkelrolle i utviklingen av kalkulus i det 17. århundre og førte til oppdagelsen av mange nye egenskaper hos kurver. Moderne algebraisk geometri møter lignende spørsmål på et langt mer abstrakt nivå. == Geometriens historie == Euklids Elementer (fra omkring 300 f.Kr.) er en av de viktigste tidlige tekstene om geometri. Her blir geometrien presentert i en ideell aksiomatisk form, som senere har blitt kjent som euklidsk geometri. Dette var sannsynligvis ikke den første læreboken i geometri, men det er den som har blitt bevart og den blir ansett som den viktigste. Helt fram til vår tid har Elementer blitt brukt som lærebok i geometri ved universiteter og høgskoler over hele verden. Tidlig på 1600-tallet skjedde to viktige ting i utviklingen av geometrien. Den første og viktigste var utviklingen av analytisk geometri, eller geometri med koordinater og ligninger. Denne utviklingen skjedde hovedsakelig med utgangspunkt i oppdagelser gjort av René Descartes og Pierre de Fermat. Denne utviklingen var en nødvendig forutsetning for den senere utviklingen av matematisk analyse og moderne fysikk. Den andre viktige utviklingen av geometri i denne perioden var i forbindelse med det systematiske studiet av projektiv geometri, ledet av Girard Desargues. I den projektive geometrien studerer en hvordan punkter er plassert i forhold til hverandre, uten å måle avstander mellom punktene. På 1800-tallet skjedde to nye oppdagelser innenfor geometrien, som stadig har stor betydning. Det dreier seg om oppdagelsen av ikke-euklidsk geometri, og formuleringen av symmetri som et hovedfokus i Felix Kleins Erlangen-program. To av de mest kjente navnene på denne tiden var Bernhard Riemann, som særlig trakk inn verktøy fra matematisk analyse og introduserte Riemann-flater, og Henri Poincaré, grunnleggeren av algebraisk topologi og den geometriske teorien om dynamiske systemer. Som en konsekvens av disse utviklingene i geometrien, fikk begrepet rom en mye rikere betydning. Videre fikk disse nye teoriene betydning for utviklingen av nye matematiske teorier innenfor så forskjellige områder som kompleks analyse og klassisk mekanikk. == Geometriske former == Noen geometriske objekter er: Kvadrat – består av fire hjørner på 90 grader og fire like lange sider. Areal = sidelengde². Diagonalene halverer hverandre. Rektangel – består av fire hjørner på 90 grader. Areal = lengde × høyde. Diagonalene halverer hverandre Sirkel – en uendelig mengde punkter med samme avstand fra et senterpunkt. Areal = pi × radius². == Matematiske animasjoner == Kube Oktaeder Dodekaeder Ikosaeder Kuboktaeder Konstruksjon av et heksagon == Se også == Liste over geometriske former == Referanser ==

Geometri (gresk γεωμετρία; geo = jord, metria = mål, måling) oppsto som kunnskapsfeltet som tar for seg figurer og forhold i plan og rom. Klassisk geometri tok blant annet for seg konstruksjoner som kunne utføres med passer og linjal.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._november

2023-02-04

28. november

['Kategori:Dager i november']

28. november er den 332. dagen i året og den 333. i skuddår. Det er 33 dager igjen av året.

28. november er den 332. dagen i året og den 333. i skuddår. Det er 33 dager igjen av året. == Navnedag == Ruben, Ruth == Historie == 1520 – Ferdinand Magellan seiler igjennom Magellanstredet utenfor Sør-Amerika, og blir den første europeer som ser Stillehavet. 1912 – Albania erklærer seg selvstendig fra Det osmanske rike. 1960 – Mauritania blir selvstendig. 1975 – Øst-Timor erklærer seg selvstendig fra Portugal. 1986 – Taroko nasjonalpark opprettes for andre gang. 1989 – Fløyelsrevolusjonen – Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet bekjentgjør at det oppgir maktmonopolet. 2002 – 200 millioner turister hadde besøkt Eiffeltårnet. 2016 – 71 personer omkom da LaMia Airlines Flight 2933 med det brasilianske fotballaget Chapecoense om bord styrtet ved Medellín i Colombia. === Norsk historie === 1916 – Austråttborgen brenner natten mellom 28. og 29. november. 1943 – Aula-brannen på Universitetet i Oslo. Den fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland. 1986 – Reisa nasjonalpark åpner. 1994 – Norge avholder folkeavstemning om EU-medlemskap, som ender med knapp seier til nei-siden. 1998 – Den norske FN-bataljonen (Norbatt) i Libanon overlater sitt område til FN-styrker fra India. 2004 – Undersjøisk gassutblåsning under oljeplattformen Snorre A. 2007 – Terra Securities slår seg konkurs som følge av Terra-skandalen. == Fødsler == Se flere som er født 28. november i Kategori:Fødsler 28. november. 1757 – William Blake, britisk poet (d. 1827) 1812 – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (d. 1887) 1820 – Friedrich Engels, tysk sosialfilosof (d. 1895) 1829 – Anton Rubinstein, russisk komponist, pianist og dirigent (d. 1894) 1835 – Harald Emil Høst, dansk jurist og politiker (d. 1908) 1881 – Stefan Zweig, tysk forfatter (d. 1942) 1887 – Ernst Röhm, tysk nazist (d. 1934) 1913 – Trygve Mathisen, norsk historiker og statsviter (d. 1987) 1921 – Inger Louise Valle, norsk justisminister (d. 2006) 1923 – Gloria Grahame, amerikansk skuespiller (d. 1981) 1930 – Audun Nilsskog, norsk lyriker (d. 2002) 1931 – Tomi Ungerer, fransk illustratør (d. 2019) 1937 – Sidsel Mørck, norsk forfatter 1942 – Bo Johansson, svensk fotballspiller og trener 1947 – Eldbjørg Ribe, norsk tegner og illustratør 1949 – Paul Shaffer, kanadiansk-amerikansk musiker, skuespiller og komponist 1950 – Ed Harris, amerikansk skuespiller, regissør og produsent 1955 – Odd Johan Nelvik, norsk redaktør 1960 – Aslag Haugen, norsk musiker 1961 – Alfonso Cuarón, mexicansk regissør 1962 – Matt Cameron, amerikansk trommeslager 1962 – Marvin Halleraker, norsk billedkunstner, avistegner og illustratør 1962 – Jon Rønningen, norsk bryter 1962 – Jon Stewart, amerikansk komiker 1963 – Øyvind Asbjørnsen, norsk filmprodusent, forlegger og forfatter 1967 – Anna Nicole Smith, amerikansk modell og skuespiller (d. 2007) 1968 – Clas Brede Bråthen, norsk skihopper 1969 – Hanne Ørstavik, norsk forfatter 1969 – Erik Ødegaard, norsk maler og illustratør 1970 – Jan Michaelsen, dansk fotballspiller 1975 – Ekaterina Dafovska, bulgarsk skiskytter 1977 – Fabio Grosso, italiensk fotballspiller 1978 – Siri Hall Arnøy, norsk politiker 1983 – Nelson Haedo Valdez, paraguayansk fotballspiller 1984 – Silje Nordnes, norsk journalist og programleder på NRK P3 1985 – Landry N'Guémo, kamerunsk fotballspiller 1986 – Benjamin Angoua, ivoriansk fotballspiller 1986 – Alfred Yego, kenyansk friidrettsutøver 1988 – Ritchie De Laet, belgisk fotballspiller 1988 – Alassane Diomande, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 28. november i Kategori:Dødsfall 28. november. 1892 – William Mattieu Williams, britisk kjemiker (f. 1820) 1903 – Jules Levy, britisk musiker (f. 1838) 1904 – Hermann de Pourtalès, sveitsisk seiler (f. 1847) 1906 – Oskar Andersson, svensk tegneserietegner (f. 1877) 1907 – Stanisław Wyspiański, polsk dramatiker, dikter, maler og arkitekt (f. 1869) 1954 – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (f. 1901) 1967 – Léon M'ba, gabonsk politiker (f. 1902) 1990 – Władysław Rubin, polsk kardinal (f. 1917) 1993 – Eilif Armand, norsk skuespiller (f. 1921) 1994 – Jeffrey Dahmer, amerikansk seriemorder (f. 1960) 1998 – Antonio Quarracino, italiensk-argentinsk kardinal (f. 1923) 2005 – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (f. 1925) 2007 – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (f. 1945) 2009 – Bjartmar Gjerde, norsk politiker og kringkastingssjef (f. 1931) 2010 – Leslie Nielsen, kanadisk skuespiller (f. 1926) 2011 – Ante Marković, jugoslavisk statsminister (f. 1921) == Helligdager == Albanias nasjonaldag Mauritanias nasjonaldag Øst-Timors nasjonaldag

28. november er den 332.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._november

2023-02-04

27. november

['Kategori:Dager i november']

27. november er den 331. dagen i året og den 332. i skuddår. Det er 34 dager igjen av året.

27. november er den 331. dagen i året og den 332. i skuddår. Det er 34 dager igjen av året. == Navnedag == Torleiv, Torlaug == Historie == 43 f.Kr. – Det andre triumvirat dannes mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus («Octavian», senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius. 1095 – Pave Urban II annonserte det første korstog ved konsilet i Clermont. 1895 – Alfred Nobel signerte sitt testamente og la med dette grunnlaget for nobelprisene. 1912 – Spania etablerer to protektorat på nordkysten av Marokko. 1941 – Andre verdenskrig: De italienske styrkene i Etiopia kapitulerer. 1946 – Indias statsminister Jawaharlal Nehru oppfordret USA og Sovjetunionen om å slutte med kjernefysiske prøvesprengninger. === Norsk historie === 1896 – Setesdalsbanen blir åpnet. 1905 – Kong Haakon VII avlegger ed til Grunnloven. 1909 – Bergensbanen åpnet av kong Haakon 1940 - Heinrich Koppenberg fikk beskjed fra riksmarskalk Göring om å øke norsk vannkraftproduksjon slik at aluminiumindustriens kapasitet kunne økes fra 35 000 tonn per år til 150 000–180 000 tonn. NVE var viktig samarbeidsorgan i planleggingen. 1944 – Rigel-katastrofen, verdens 3. verste skipskatastrofe, med 2578 omkomne, der fangeskipet MS «Rigel» ble senket av britiske fly ved Tjøtta sør for Sandnessjøen. 2000 – Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel, ble åpnet av kong Harald V. == Fødsler == Se flere som er født 27. november i Kategori:Fødsler 27. november. 1701 – Anders Celsius, svensk forsker som innførte temperaturskalaen celsius (d. 1744) 1833 – Mary Adelaide av Cambridge, britisk prinsesse (d. 1897) 1860 – Victor Ewald, russisk komponist (d. 1935) 1903 – Karen Grønn-Hagen, norsk politiker (d. 1982) 1921 – Alexander Dubček, tsjekkoslovakisk leder (d. 1992) 1928 – Thích Quảng Độ, vietnamesisk buddhistisk munk (d. 2020) 1935 – Verity Lambert, britisk TV- og filmprodusent (d. 2007) 1940 – Bruce Lee, kinesisk-amerikansk skuespiller og kampsportutøver (d. 1973) 1942 – Jimi Hendrix, amerikansk musiker (d. 1970) 1946 – Richard Codey, amerikansk politiker 1946 – Olav Zakariassen, norsk forfatter 1947 – Ismaïl Omar Guelleh, djiboutisk president 1960 – Julija Tymosjenko, ukrainsk politiker 1963 – Prinsesse Désirée av Hohenzollern 1968 – Sven-Eirik Utsi, selvstendig næringsdrivende, tidligere torpedo 1972 – Maya Pedersen-Bieri, sveitsisk skeletonutøver 1975 – Frode Nymo, norsk jazzmusiker 1977 – Morten Knutsen, norsk fotballspiller 1978 – Radek Štěpánek, tsjekkisk tennisspiller 1980 – Evi Sachenbacher-Stehle, tysk langrennsløper 1981 – Bruno Alves, portugisisk fotballspiller 1982 – Aleksandr Kerzhakov, russisk fotballspiller 1983 – Professor Green, engelsk rapper og låtskriver 1986 – Dennis Sveum, norsk ishockeyspiller 1989 – Freddie Sears, engelsk fotballspiller 1990 – Håkon Aalmen, norsk fotballspiller 2000 – William Moan Mikalsen, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 27. november i Kategori:Dødsfall 27. november. 8 f.Kr. – Horats, romersk dikter (f. 65 f.Kr.) 511 – Klodvig I, frankernes konge (f. ca. 466) 658 – Klodvig II, konge av Neustria og Burgund (f. 637) 1852 – Ada Byron Lovelace, britisk datapioner (f. 1815) 1893 – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (f. 1815) 1894 – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (f. 1824) 1895 – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (f. 1824) 1899 – Constant Fornerod, sveitsisk politiker (f. 1819) 1899 – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (f. 1830) 1908 – Knud Bergslien, norsk maler (f. 1827) 1908 – Einar Løchen, norsk jurist og politiker (f. 1850) 2001 – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunster, musiker og forfatter (f. 1943) 2004 – Gunder Hägg, svensk friidrettsutøver (f. 1918) 2011 – Ken Russell, britisk regissør og skuespiller (f. 1927) 2011 – Gary Speed, walisisk fotballspiller og trener (f. 1969)

27. november er den 331.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A6ren_(Norge)

2023-02-04

Hæren (Norge)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1628', 'Kategori:Hæren (Norge)']

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden. Hæren stiller også soldater når Norge deltar i internasjonale operasjoner for NATO og FN.

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden. Hæren stiller også soldater når Norge deltar i internasjonale operasjoner for NATO og FN. == Historie == Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627. === Organisering av den første hæren === Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter: Båhusiske regiment Tunsbergiske regiment Akershusiske regiment Bergenhusiske regiment Trondhjemske regimentI tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier): Jemtlandske kompani Agdesiden kompani Stavangerske kompaniVidere ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann. === Hærens innsats === Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under den europeiske sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein. I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Christian August drev svenskene tilbake. I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere. Før 1885 hadde Hæren og marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo dem sammen til Forsvarsdepartementet. I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Sett i forhold til andre land har aldri Norge hatt en sterkere hær enn i 1905. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene. Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40–50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8–10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret var Landsverk L-120 i 1936. Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigen var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. s slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar. == Hærens oppgaver == De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken og her har Hæren den viktigste rollen. Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke (bestående av TMBN og deler av Brigade Nord) i nasjonal beredskap til enhver tid, det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel. Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene mot Russland og vokte Det kongelige slott. == Dagens organisasjon == Se også Tidligere norske militæravdelinger Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt sjef Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene. Hærstaben Brigade Nord Telemark bataljon 2. bataljon Panserbataljonen Artilleribataljonen Ingeniørbataljonen Sambandsbataljonen Sanitetsbataljonen Stridstrenbataljonen Militærpolitikompaniet Finnmark landforsvar Garnisonen i Sør-Varanger (Høybuktmoen) Porsanger bataljon Finnmark heimevernsdistrikt 17 Hans Majestet Kongens Garde (Huseby leir og Terningmoen) Etterretningsbataljonen Hærens våpenskole (Østerdal Garnison) Trenregimentet Forsvarets militærpolitiavdelingI tillegg er også Krigsskolen (på Linderud leir), og Hærens befalsskole underlagt sjef Hæren. == Leirer i bruk i Hæren == Garnisonen i Porsanger (Porsangmoen, Porsanger) Heggelia leir (Bardufoss, Målselv) Heistadmoen (Kongsberg) Huseby leir (Oslo) Høybuktmoen (Garnisonen i Sør-Varanger) (ved Kirkenes i Sør-Varanger) Linderud leir (Oslo) Rusta leir (Bardufoss, Målselv) Sessvollmoen leir (Ullensaker) Setermoen leir (Bardu) Skjold leir (Tidl. Maukstadmoen leir og Holmen leir, Øverbygd i Målselv) Østerdal Garnison Rena leir (Åmot) Terningmoen (Elverum) == Se også == Liste over Hærens utrustning Hærens uniformer == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Army of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Norwegian Army – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden. Hæren stiller også soldater når Norge deltar i internasjonale operasjoner for NATO og FN.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norid

2023-02-04

Norid

['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:IT-organisasjoner', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Norske statlige selskaper']

Norid AS er registerenheten for de norske toppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og har i henhold til overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN/IANA) rett til å tildele, administrere og registrere domenenavn under disse toppdomenene. Det er kun .no som er åpent for registrering av domenenavn. Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domenenavn skjer på privatrettslig grunnlag og innebærer ikke utøvelse av offentlig myndighet. Domeneområdet er regulert av en egen forskrift med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som tilsynsmyndighet. Som registerenhet forvalter Norid navnetjenesten og registreringstjenesten for toppdomenene, samt fastsetter tildelingsregler innenfor rammen av lov og forskrift. Registreringstjenesten behandler søknader om domenenavn under .no i tråd med gjeldende tildelingsregler og opprettholder et register over bruksrett til de ulike domenenavnene. Navnetjenesten for .no-domenet er nødvendig for at domenenavnene skal virke teknisk. Denne tjenesten er en sentral del av den grunnleggende nettinfrastrukturen i Norge, har spesielt høye krav til tilgjengelighet og har ikke vært utilgjengelig siden toppdomenet ble tatt i bruk for over 30 år siden.Selskapet samarbeider med tekniske og domeneadministrative miljøer i andre land.

Norid AS er registerenheten for de norske toppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og har i henhold til overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN/IANA) rett til å tildele, administrere og registrere domenenavn under disse toppdomenene. Det er kun .no som er åpent for registrering av domenenavn. Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domenenavn skjer på privatrettslig grunnlag og innebærer ikke utøvelse av offentlig myndighet. Domeneområdet er regulert av en egen forskrift med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som tilsynsmyndighet. Som registerenhet forvalter Norid navnetjenesten og registreringstjenesten for toppdomenene, samt fastsetter tildelingsregler innenfor rammen av lov og forskrift. Registreringstjenesten behandler søknader om domenenavn under .no i tråd med gjeldende tildelingsregler og opprettholder et register over bruksrett til de ulike domenenavnene. Navnetjenesten for .no-domenet er nødvendig for at domenenavnene skal virke teknisk. Denne tjenesten er en sentral del av den grunnleggende nettinfrastrukturen i Norge, har spesielt høye krav til tilgjengelighet og har ikke vært utilgjengelig siden toppdomenet ble tatt i bruk for over 30 år siden.Selskapet samarbeider med tekniske og domeneadministrative miljøer i andre land. == Historie == Den 17. mars 1987 ble toppdomenet .no delegert til Televerkets forskningsinstitutt, der internettpionerene Pål Spilling og Jens Thommassen var tilknyttet. Instituttet var på det tidspunktet hovedsamarbeidspartner med ARPAnet. Samme år ble Uninett-prosjektet startet opp, og som teknisk kompetent og nøytral part var det naturlig at de overtok ansvaret for toppdomenet. I 1993 ble Uninett etablert som et heleid aksjeselskap under daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet med driften av .no-domenet krevde mer ressurser etter hvert som bruken av internett økte, og i 1996 ble prosjektet som stod for driften opprettet som en egen organisatorisk enhet i Uninett. Prosjektet fikk navnet Norid, et akronym for norsk registreringstjeneste for internett domenenavn. I 1997 ble Norid registerenhet for .sj og .bv. Det første regelverket for domeneregistrering under .no (navnepolitikken) ble offentliggjort i 1995. Regelverket var i starten ganske restriktivt. Bare organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) kunne registrere domenenavn, og de kunne registrere bare ett domenenavn som de måtte dokumentere rettigheter til. I årene etterpå har regelverket blitt revidert en rekke ganger, og mange av restriksjonene er fjernet: · 2000: Det ble åpnet for å registrere generelle ord og uttrykk · 2001: Antall domenenavn per organisasjonsnummer ble økt til 15, og kravet om å dokumentere rettigheter til navnet ble fjernet.· 2004: Tillatte tegn ble utvidet med 23 nye, herunder æ, ø og å. Med denne endringen kunne alle de offisielle skriftspråkene i Norge representeres i norske domenenavn. · 2007: Åpning for domenenavn som bare består av tall, som 123.no.· 2011: priv.no ble opprinnelig opprettet som et kategoridomene for privatpersoner i 1993, og ble drevet av ulike kommersielle aktører i mange år. Etter å ha overtatt ansvaret for driften av kategoridomenet gjenåpnet Norid det den 6. juni 2011. Den 30. november 2011 ble antall domenenavn for organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) utvidet til 100 domenenavn per organisasjonsnummer.· 2014: Privatpersoner kan registrere domenenavn direkte under .no.Etter en anbefaling fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe ble domeneområdet regulert med en egen forskrift av 1. august 2003 (domeneforskriften). I februar samme år ble Norid stiftet som et datterselskap under Uninett AS, under navnet UNINETT Norid AS. Selskapet endret navn til Norid AS i 2019. Fra 1. juli 2021 er Norid AS eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. == Regelverk == Norid fastsetter tildelingsregler for domenenavn under .no-domenet innenfor rammene av lov og forskrift, og er ansvarlig for opprettelsen av en klageordning. Før vesentlige endringer av tildelings- og klageregler innhenter Norid råd fra myndighetenes og brukernes representanter, blant annet ved offentlige høringer . Viktige interessegrupper er representert i Norpol, som er et rådgivende organ som bidrar i utviklingen av reglene for .no-domenet. Alle som ønsker det kan i tillegg gi innspill til Norid direkte.Tildelingsregler og klageregler er utformet som et privatrettslig avtaleverk. Tildelingsreglene har bestemmelser om hvilke domenenavn som kan registreres og hvilke som er reservert for bestemte formål, og hvem som kan registrere domenenavn. Noen viktige bestemmelser er: Abonnenten må være en organisasjon registrert i Enhetsregisteret eller en privatperson registrert i Folkeregisteret og må ha norsk postadresse. Begrenset antall domenenavn En organisasjon (bedrift eller annen virksomhet) kan ha inntil 100 domenenavn direkte under .no og kan i tillegg registrere under geografiske domener og kategoridomener. Privatpersoner kan registrere inntil fem domenenavn. Selve domenenavnet Et domenenavn må ha minst 2 og maks 63 tegn. Tillatte tegn er bokstavene a-z, 23 spesialtegn som skal dekke alle de offisielle norske skriftspråkene, sifrene 0-9 og bindestrek. Beskyttede eller reserverte navn En del domenenavn er av ulike grunner reservert eller beskyttet. Eksempler på dette er ftp.no, www.no etc. Dette gjelder også en del geografiske navn.Et domenenavn oppstår først i det en organisasjon eller privatperson får tildelt et abonnement på det. Abonnementet gir domeneabonnenten en bruksrett til domenenavnet, og denne retten opprettholdes så lenge abonnementet løper. Det er domeneabonnenten som har ansvar for bruken av domenenavnet. Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøre. Konflikter om domenenavn behandles av Domeneklagenemnda eller i rettssystemet. Norids nettsider gir mer informasjon om hva det er smart å tenke gjennom ved valg av domenenavn, og generelt om en rekke forhold som gjelder domenenavn. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted Domeneforskriften (lovdata) Regelverket for norske domenenavn Nøkkeltall for norske domenenavn

Norid AS er registerenheten for de norske toppdomenene  .no (Norge), .

https://no.wikipedia.org/wiki/Offisielt_spr%C3%A5k

2023-02-04

Offisielt språk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Språk']

Offisielle språk er språk i et land som etter lover og forskrifter skal brukes i offisiell korrespondanse og dokumentasjon. Om et land har flere offisielle språk kan det også være regler for hvilke språk som kan, skal eller bør brukes i ulike sammenhenger. Halvparten av alle verdens land har offisielle språk. Noen land har bare ett offisielt språk, som for eksempel Island, Albania, Frankrike (til tross for at det er flere innfødte språk) og Tyskland. Andre igjen, som f.eks. Belgia, Finland, Norge, Afghanistan, Paraguay, Bolivia, India, Sveits og Sør-Afrika har mer enn ett offisielt språk. Noen land som Sverige, Danmark, Irak, Italia og Spania er det ett offisielt språk for landet, og i tillegg andre medoffisielle språk for enkelte viktige regioner. Andre land som USA har ingen offisielle språk, men offisielle språk i enkelte delstater. Til slutt er det de landene som ikke har et offisielt språk i det hele tatt, som Australia, Eritrea, Luxembourg, Tuvalu og Storbritannia. Som en konsekvens av kolonialismen og/eller nykolonialismen i enkelte land i Afrika og på Filippinene er det offisielle og lærespråket (for eksempel engelsk eller fransk) ikke det samme som nasjonalspråket eller det mest brukte språket.

Offisielle språk er språk i et land som etter lover og forskrifter skal brukes i offisiell korrespondanse og dokumentasjon. Om et land har flere offisielle språk kan det også være regler for hvilke språk som kan, skal eller bør brukes i ulike sammenhenger. Halvparten av alle verdens land har offisielle språk. Noen land har bare ett offisielt språk, som for eksempel Island, Albania, Frankrike (til tross for at det er flere innfødte språk) og Tyskland. Andre igjen, som f.eks. Belgia, Finland, Norge, Afghanistan, Paraguay, Bolivia, India, Sveits og Sør-Afrika har mer enn ett offisielt språk. Noen land som Sverige, Danmark, Irak, Italia og Spania er det ett offisielt språk for landet, og i tillegg andre medoffisielle språk for enkelte viktige regioner. Andre land som USA har ingen offisielle språk, men offisielle språk i enkelte delstater. Til slutt er det de landene som ikke har et offisielt språk i det hele tatt, som Australia, Eritrea, Luxembourg, Tuvalu og Storbritannia. Som en konsekvens av kolonialismen og/eller nykolonialismen i enkelte land i Afrika og på Filippinene er det offisielle og lærespråket (for eksempel engelsk eller fransk) ikke det samme som nasjonalspråket eller det mest brukte språket. == Offisielle språk i Norden == Danmark har to offisielle språk. Majoriteten snakker dansk, og et mindretall i Sønderjylland (Nordslesvig) snakker tysk. Mindretallets kulturelle og språklige rettigheter er beskyttet gjennom København-Bonn-erklæringene fra 1955. Det dansktalende mindretallet i Sydslesvig er tilsvarende beskyttet.Finland har to offisielle språk med nasjonal status, finsk og svensk. Majoriteten snakker finsk, og en minoritet på omtrent 6% snakker svensk. På Åland er svensk det eneste offisielle språket. I tillegg har samisk offisiell status i Enontekis, Enare, Utsjok og den nordlige delen av Sodankylä. I tillegg har samer, romer og andre grupper rett til å bevare og utvikle eget språk og kultur. Dette inkluderer også retten til å bruke tegnspråk. Det er to tegnspråk i Finland: finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk.Island har ett offisielt språk, islandsk. Det islandske tegnspråket er avledet av det danske tegnspråket. Norge har to offisielle språk med nasjonal status, norsk og samisk. Samisk er som eneste språk nevnt i Norges grunnlov. Det er to offisielle målformer av norsk, nynorsk og bokmål. Samisk har tre målformer, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I tillegg har kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk offisiell status som minoritetsspråk.Sverige har svensk som hovedspråk og samfunnets felles språk. I tillegg har meänkieli (tornedalsfinsk), samisk, jiddisch, romani chib og svensk tegnspråk offisiell status.Færøyene har to offisielle språk, færøysk og dansk. Færøysk er det primære språket, mens dansk skal kunne anvendes i alle offentlige sammenhenger. Det tilbys grundig opplæring i dansk.Grønland har grønlandsk som offisielt språk. Det stilles ingen krav om undervisning i dansk, eller at dansk skal kunne brukes i offentlige sammenhenger, men Grønlands Selvstyre tilbyr likevel offisiell informasjon på dansk.Åland har svensk som offisielt språk. Finske innbyggere har rett til å bruke finsk på egne vegne ved domstoler og overfor andre myndigheter. == Se også == Liste over offisielle språk Liste over offisielle språk etter land == Referanser ==

Offisielle språk er språk i et land som etter lover og forskrifter skal brukes i offisiell korrespondanse og dokumentasjon. Om et land har flere offisielle språk kan det også være regler for hvilke språk som kan, skal eller bør brukes i ulike sammenhenger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_og_tsunamien_i_Indiahavet_2004

2023-02-04

Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordskjelvet i Indiahavet 2004', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Jordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke , og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid). Hyposenteret var 160 km vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og 30 km dypt. Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på 10 m, men lavere høyder (3-6 m) var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er. Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet. Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste. 18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen. En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.

Jordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke , og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid). Hyposenteret var 160 km vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og 30 km dypt. Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på 10 m, men lavere høyder (3-6 m) var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er. Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet. Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste. 18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen. En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005. == Kronologi == 07.58 indonesisk tid: Jordskjelvet finner sted, registreres på det geofysiske institutt i Jakarta, styrkebestemmes til 6,5 på Richters skala, lokaliseres. + 16 minutter: Varsel publiseres fra Hawaii. Følgejordskjelv langs Nikobarene og Andamanene blir også meldt etterhvert. + 30 minutter: Kjempebølger, inntil 10 m høye, begynner å treffe Sumatras vestkyst. + 1 til 2 timer: Bølgene kommer frem til Thailand, det sørlige Myanmar og deler av Malaysia. + 2 til 3 timer: Sri Lanka.Noe senere også Koromandelkysten og Kerala i India. Svakere bølger langs Malayahalvøyas sørkyst; området skjermet av Sumatra.+ 3 til 4 timer: Maldivenes 1 193 øyer. + 6 til 7 timer: Somalia, Kenya, Tanzania. + 8 til 9 timer: Øyene Rodrigues, Mauritius og Réunion. == Faglig beskrivelse av jordskjelvet == Jordskjelvet ble opprinnelig meldt med styrken 6,8 på Richters skala. På den mer velegnede momentmagnitude-skalaen, ble styrken først meldt som 8,1 av «United States Geological Survey», men etter analyser ble dette snart oppjustert til 8,5, så til 8,9 og til slutt til 9,0. Etter 1900 har de eneste jordskjelvene av sterkere styrke enn dette vært det store jordskjelvet i Chile i 1960 (magnitude 9,5, det kraftigste jordskjelv målt noensinne) og to jordskjelv i Alaska: «Langfredagsjordskjelvet» (9,1) og et skjelv ved Andranof-øyene i 1957 (9,1). Alle disse skjelvene utløste tsunamier i Stillehavet. Hyposenteret var på 3,316°N, 95,855°Ø, ca 160 km vest for Sumatra og rett nord for øya Simeulue, ca 30 km under havoverflaten (tidligere meldt som 10 km). Dette er i den ytterste vestre enden av den såkalte «Ildringen», et jordskjelvbelte som står for 81 % av verdens større jordskjelv. Selve jordskjelvet (når man ser bort i fra tsunamien) var merkbart så langt unna som Bangladesh, India, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Maldivene. Jordskjelvet fikk en uvanlig stor geografisk utstrekning fra utgangspunktet i sør og langs bruddlinjen nordover mot Burma. Anslagsvis 1200 km av den geologiske bruddlinjen var i bevegelse langs subduksjonssonen der Indiaplaten går ned under Burmaplaten. Havbunnen under Burmaplaten anslås å ha blitt løftet 10 m vertikalt opp over Indiaplaten. Dette utløste sjokkbølger i Indiahavet som beveget seg i en hastighet på inntil 800 km/t, og som skapte tsunamier der de nådde land. Til sammenligning: Et passasjerfly av typen Boeing 737–800 har maksimalhastighet på 940 km/t og normal marsjhastighet på 800-850 km/t. Indiaplaten er en del av den store indo-australske platen som ligger under Indiahavet og Bengalbukten, og som beveger seg nordøstover i en fart på gjennomsnittlig 5 cm per år (eller 15 meter per 300 år) i forhold til Burmaplaten. Med andre ord representerte dette jordskjelvet en 300-årskorreksjon. På Burmaplaten, som skyves av Sundaplaten i øst, ligger Nikobar- og Andamanøyene og det nordlige Sumatra. Både Burma- og Sundaplatene anses som deler av den store eurasiske plate. Den tektoniske aktivitet som er resultatet av at de nevnte platene gnisser mot hverandre, har ført til det som kalles Sundabuen. === Et utløsende jordskjelv tre dager før? === Jordskjelvet fant sted bare tre dager etter et kraftig skjelv av magnitude 8,2 i et øde havområde nede mot Antarktis, vest for de nyzealandske Aucklandøyene og nord for den australske Macquarieøya. Dette er uvanlig; jordskjelv av styrke 8 eller kraftigere inntreffer gjennomsnittlig én gang i året, og godt atskilt i tid. Noen seismologer kan tenke seg en sammenheng mellom jordskjelvene, slik at det første kan ha utløst det i Indiahavet. De to jordskjelvene fant sted i hver sin ende av den indo-australske tektoniske plate. === Etterskjelv === Flere etterskjelv med styrke på mellom magnitude 5,7 og 6,3 fant sted ved Andamanene i timene og dagene som fulgte. Det samme skjedde ved Nikobarene, de sterkeste på 7,1 og 6,6. Andre etterskjelv skjedde i området rundt det opprinnelige hyposenteret ved Sumatra, på størrelser mellom magnitude 5,0 og 6,5. ==== Etterskjelv på minst magnitude 6, den 26. desember (lokal tid) ==== Kl. 06.51–06.35N 93.41Ø, magnitude 6,0 (185 km sør for Misha, Nikobarene) Kl. 09.51–06.89N 92.94Ø, magnitude 7,1 (130 km sørvest for Misha, Nikobarene) Kl. 14.49–08.87N 92.37Ø, magnitude 6,6 (145 km sørvest for Misha, Nikobarene) Kl. 15.49–13.47N 92.78Ø, magnitude 6,3 (200 km nord for Port Blair, Andamanene) Kl. 16.35–13.52N 92.86Ø, magnitude 6,2 (205 km nord for Port Blair, Andamanene) ==== Etterskjelv på minst magnitude 6, den 27.–31. desember (lokal tid) ==== 27. desember Kl. 01.19–02.78N 94.17Ø, magnitude 6,1 (325 km sør sørvest for Bandar Aceh, Sumatra) Kl. 00.32–05.47N 94.47Ø, magnitude 6,0 (90 km vest for Bandar Aceh, Sumatra) Kl. 06.19–13.00N 92.43Ø, magnitude 6,1 (150 km nord nordvest for Port Blair, Andamanene) Kl. 04.39–05.36N 94.65Ø, magnitude 6,1 (75 km vest sørvest for Bandar Aceh, Sumatra)29. desember Kl. 07.20 – 09.08N 93.79Ø, magnitude 6,1 (130 km nord nordøst for Misha, Nikobarene) Kl. 11.26–08.78N 93.22Ø, magnitude 6,2 (ca. 90 km nord for Misha, Nikobarene)31. desember Kl. 07.54–07.13N 92.56Ø, magnitude 6,3 (130 km sørvest for Misha, Nikobarene) Kl. 17.34–06.22N 92.91Ø, magnitude 6,1 (205 km sør sørvest for Misha, Nikobarene) ==== Etterskjelv på minst magnitude 6, etter den 1. januar (lokal tid) ==== 1. januar Kl. 13.25–05.05N 92.28Ø, magnitude 6,5 (340 km vest for Banda Aceh, Sumatra)2. januar Kl. 21.05–06.33N 92.80Ø, magnitude 6,2 (195 km sør sørvest for Misha, Nikobarene)4. januar Kl. 02.43–10.67N 92.40Ø, magnitude 6,0 (115 km sør sørvest for Port Blair, Andamanene)10. januar Kl. 05.12–04.94N 95.11Ø, magnitude 6,2 (65 km sør sørvest for Banda Aceh, Sumatra)24. januar Kl. 04.16–07.37N 92.48Ø, magnitude 6,3 (120 km sørvest for Misha, Nikobarene)26. januar Kl. 22.00 – 02.91N 94.43Ø, magnitude 6,10 (355 km sør sørvest for Banda Aceh, Sumatra) == Land berørt av katastrofen == Det ble fra de forskjellige land etter få timer meldt om et stort antall omkomne og savnede, og tallene bare økte for hver dag som gikk. Sumatra i Indonesia var det området hvor flest mennesker mistet livet. === Omkomne i de direkte rammede landene rundt Indiahavet === Merk: Alle tall er omtrentlige og kan endre seg raskt. Detaljer er tilgjengelig ved å klikke på de enkelte tallene. Lenkene fører som regel til en utenlandsk nyhetstjeneste. 1 Inkluderer også de som er oppgitt under «Bekreftet». Hvis dette tallet ikke er spesifisert, kan man anta at antallet er det samme som «Bekreftet». 2 Inkluderer ca. 19 000 omkomne i de regionene som er under tamilsk kontroll. Info. 3 Inkluderer minst 2 464 utlendinger. 4 Dette tallet inkluderer innbyggere i Myanmar som har flyktet til Thailand, og som har blitt sendt tilbake til Myanmar uten papirer. Mer informasjon. 5 Inkluderer ikke sørafrikanere som var utenlands (dvs. på ferie i katastrofeområdet). Dødsofferet i Jemen var et lite barn på øya Sokotra, langt fra fastlandet og nær den kyststrekningen i Somalia som ble hardest rammet. Tsunamien traff også en rekke andre land og territorier i og rundt Indiahavet, men kostet ingen mennesker livet der: Australia (med Keeling-øya), Det britiske område i Indiahavet (med den amerikanske militærbasen på Diego Garcia), Oman, Komorene, Mayotte, Mosambik, Madagaskar, Mauritius, Réunion og Sør-Afrika. ==== Detaljer om Burma (Myanmar) ==== Selv om antallet dødsofre mistenkes å være høyere enn det som er meldt fra Burmas myndigheter, er det grunn til å tro at det området som lå mest direkte i tsunamiens vei, den administrative enheten Tanintharyi, kom langt bedre fra det enn Thailand. Området er både tynt befolket, og utenfor kysten ligger det et stort antall øyer, blant annet Merguiøyene, som brøt ned en del av bølgenes kraft på vei innover. En thailandsk katolsk prest i grenseprovinsen Ranong i Thailand, sa til et katolsk nyhetsbyrå den 4. januar at hans kilder og informasjon fra opposisjonelle i Burma tydet på et dødstall på rundt 600. ==== Detaljer om India ==== Det klare flertall av dødsofre bekreftet i India er fra delstaten Tamil Nadu. Øygruppen Andamanene og Nikobarene har meldt om et høyt antall savnede. Det antas at halvparten av de indere som tilslutt erkjennes som døde, befant seg på disse øyene. Da tsunamien traff India, var en del av sørøstkysten skånet fordi den ligger i le av Sri Lanka. Nord for Sri Lanka var det særlig mange omkomne langs den sørlige delen av Koromandelkysten (nordlige Tamil Nadu, Pondicherry; særlig i distriktet Nagapattinam), men også mange i delstatene Andhra Pradesh og i Orissa. Rett sør for byen Nagapattinam drepte flodbølgen omkring 1 500 pilegrimer på det katolske valfartsstedet Vailankanni; intet annet sted på det indiske fastland ble rammet hardere. Den delen av tsunamien som traff indiakysten etter å ha passert sør for Sri Lanka, rammet den sørlige spissen av Tamil Nadu og noen av de sørlige distriktene i delstaten Kerala. ==== Detaljer om Indonesia ==== Indonesia bekreftet rett før nyttår nesten 80 000 døde, for det meste i provinsen Aceh nord på Sumatra, men også noen på vestkysten og øyene til naboprovinsen Nord-Sumatra. De suspenderte så for en periode den «offisielle tellingen» av omkomne på grunn av det store kaoset som var oppstått. Senere er tellingen gjenopptatt, og pr. 15. januar hadde tallet begynt å nærme seg 120 000. Området ble først rystet av det særdeles kraftige jordskjelvet som i seg selv førte til store ødeleggelser. Så fulgte inntil syv tsunamier av varierende styrke. I Aceh gikk det særlig hardt ut over provinshovedstaden Banda Aceh, som ligger ved kysten, og ver flere byer langs vestkysten. Den byen som ble hardest rammet, var Meulaboh. Øyene nærmest Banda Aceh ble meget hardt rammet, mens den øya som ligger aller nærmest jordskjelvets hyposenter, Simeulue, synes å ha kommet bedre fra det fordi folk umiddelbart rømte innover og opp i høyden, muligens omkom bare fem personer. Naboøya Nias hadde derimot større tap av menneskeliv. Også nordkysten av Sumatra ble rammet; ti meter høye tsunamier rundet spissen av øya og rullet innover mot Malakkastredet. ==== Detaljer om Malaysia ==== Til tross for sin nærhet til jordskjelvet kom Malaysia relativt billig fra katastrofen. Det skyldes dels at landet lå i le for Sumatra i forholdet til jordskjelvet, og dels at de nordlige delene av landets vestkyst som ble rammet av bølgene hadde forvarsel. Fjernsyn og radio meldte fra om faren, og livreddere satte opp røde flagg langs stranden. De områder som ble rammet, var særlig øyer som Langkawigruppen og Penang. Fire provinser har meldt om omkomne: 52 i Penang, ti i Kedah, tre i Perak og én i Selangor. Det var en god del materielle skader i de samme områdene. ==== Detaljer om Maldivene ==== Maldivene har erklært nasjonal katastrofe. En tredjedel av øyene i denne øystaten kom fullstendig under bølgene – gjennomsnittshøyden på landmassen i landet er knappe én meter over høyvannsnivået. To tredjedeler av hovedstaden Malé stod under vann etter katastrofen. Det antas at antall rapporterte ofre vil stige når kommunikasjonen til alle øyer er reetablert. Det fryktes at en mengde øyer er så ødelagte at de i praksis er blitt ubeboelige. ==== Detaljer om Somalia ==== Flere landsbyer i Somalia, som ligger så langt som 4.500 km fra jordskjelvets episenter, ble skylt vekk av enorme bølger. Det meste av skaden fant sted i området Puntland, en landsdel som er kontrollert av militiagrupper som ikke samarbeider med makthaverne i Mogadishu. Særlig Ras Hafun 1.150 km nordøst for Mogadishu ble rammet. Landsbyene Beyla, Garacad, Muduy og Nugaal i Puntland ble ødelagt. ==== Detaljer om Sri Lanka ==== Omkring 70 % av landets kyster ble rammet, særlig de vendt mot øst, sør eller sørvest. De rammede distriktene var, fra nord med klokken til sørvest: Jaffna, Kilinochchi, Mullaittivu, Trincomalee, Batticaloa (alle overveiende tamilske områder); og Ampara, Hambantota, Galle og i noen grad Kalutara (alle overveiende singalesiske områder). En liten del av distriktet Colombo ble også rammet. Omkring 1,5 millioner er blitt hjemløse. Mange av de omkomne var barn og gamle. De tamilske byene Mullaittivu og Vadamaradchi East ble omtrent utradert. I Mullaittivu ble en katolsk kirke fylt av troende samlet til høymessen rammet, og et barnehjem med 150 foreldreløse barn ble skylt på havet. Én av de døde var en norsk-tamilsk kvinne fra Bergen som arbeidet på barnehjemmet. Mellom Colombo og Galle ble et tog med 1 700 passasjerer truffet av bølgen – nesten alle omkom. Kinesiske antipersonellminer av type T-72A, etterlatenskaper etter mange års kamper mellom regjeringsstyrkene og separatistbevegelsen Tamiltigrene, fryktes å ha blitt ført med strømmen rundtomkring i landskapet. ==== Detaljer om Thailand ==== Rundt halvparten av de omkomne var turister, resten thailendere eller gjestearbeidere fra Myanmar. De populære turistmålene Phuket og Phi Phi ble hardt rammet, men et mindre turistområde 60 km lenger nord, Khao Lak, gikk det enda verre med. De omkomne som thailandske myndigheter redegjorde for innen årsskiftet, fordelte seg slik mellom de berørte provinsene (fra grensen til Myanmar i nord til grensen til Malaysia i sør): 164 i Ranong 3 689 i Phang Nga (med feriestedet Khao Lak) 279 i Phuket 367 i Krabi (med Phi Phi-øyene) 5 i Trang 6 i SatunDen markante forskjellen mellom Phang Nga (82 %) og de øvrige fem kystprovinser (18%) kan delvis forklares med at Khao Lak nesten utelukkende hadde lave bungalower nede ved strandsletten, og ikke så mange fleretasjes hoteller bygd tildels oppover høydedrag bak stranden. Særlig mange tyskere og skandinaver ferierte i Khao Lak. === Norske statsborgere rammet av katastrofen === 84 nordmenn ble identifisert omkommet. === Andre nordiske land som mistet innbyggere som var utenlands i land rundt Indiahavet === Danmark: 45 bekreftet omkommet, 1 savnet (8. juli). Finland: 178 omkommet. Sverige: 543 omkommet. === Andre land som mistet egne statsborgere som var utenlands i land rundt Indiahavet === Land i Europa: Belgia: 11 omkommet. Estland: 3 omkommet. Frankrike: 95 omkommet. Irland: 2 omkommet, 5 savnet (24. februar). Hellas: 3 savnet (31. mars). Hviterussland: 5 savnet (24. februar). Irland: 4 omkommet. Italia: 40 bekreftet omkommet. Kroatia: 1 omkommet. Liechtenstein: 1 savnet. Luxembourg: 2 omkommet. Nederland: 36 omkommet. Polen: 4 omkommet, 5 savnet (27. mars). Portugal: 4 omkommet, 4 savnet (27. mars). Romania: 2 savnet (24. februar). Russland: 2 personer omkommet, 7 savnet (24. februar). Spania: 2 omkommet. Storbritannia: 149 bekreftet omkommet, 1 savnet (9. desember). Sveits: 106 omkommet, 6 savnet (20. november). Tsjekkia: 7 bekreftet omkommet, 1 savnet er antatt omkommet. Tyskland: 537 omkommet, 15 savnede antatt omkommet (7. desember). Ungarn: 3 savnet (24. februar). Ukraina: 2 savnet. Østerrike: 60 omkommet, 43 savnet (8. april).Land i Afrika Sør-Afrika: Foruten i hjemlandet er 14 bekreftet omkommet.Land i Amerika: Argentina: 2 omkommet (24. februar). Brasil: 2 omkommet (24. februar). Canada: 15 omkommet, 5 savnet. Chile: 2 omkommet. Colombia: 1 omkommet (24. februar). Mexico: 1 omkommet, 1 savnet (24. februar). USA: 15 omkommet, 15 savnet og antatt omkommet.Land i Asia: Filippinene: 8 døde. Hongkong: 38 omkommet, 2 savnet. Israel: 6 omkommet, 1 savnet (23. februar). Japan: 37 bekreftet omkommet, inntil 7 savnet og antatt omkommet. Kina (folkerepublikken): 3 omkommet, 15 savnet (24. februar). Singapore: 9 omkommet (24. februar). Sør-Korea: 17 omkomne, 3 savnet. Taiwan: 3 omkommet (24. februar). Tyrkia: 1 omkommet.Land i Oseania: Australia: 26 omkommet. New Zealand: 6 omkomne. == Dødstallene i historisk sammenheng == Selv om jordskjelvet var det fjerde kraftigste verden har opplevd siden 1899, vil dødstallene utgjøre en mindre sum enn hvis noe tilsvarende hadde skjedd i mer tettbygde deler av verden. Det jordskjelvet som siden 1899 har krevd flest ofre, var jordskjelvet i Tangshan. Det rammet millionbyen Tangshan i Kina i 1976, og minst 255 000 ble drept. Eksperter mener imidlertid at dette tallet er altfor lavt, og at det reelle antallet sannsynligvis er langt høyere (noen overslag gikk helt opp til 650 000). Før dette var det særlig store jordskjelv i Ashgabat i Turkmenistan i det daværende Sovjetunionen (1948, 110 000), jordskjelvet i Qinghai i Kina (1927, 200 000 døde), jordskjelvet i Tokyo i Japan (1923, 143 000 døde) og jordskjelvet i Gansu-provinsen i Kina (1920, 200 000 døde). Det mest dødbringende jordskjelvet kjent i verdenshistorien fant sted i 1556 i den kinesiske Shaanxi-provinsen, og skal ha krevd 830 000 menneskeliv. Man kjenner imidlertid ikke til noen tsunamier som har krevd på langt nær så mange liv som denne. En tsunami ved Awa i Japan drepte over 100 000 mennesker i 1703. I 1782 utløste et jordskjelv i Sørkinahavet en tsunami som krevde 40 000 menneskeliv. Da vulkanøya Krakatau i sundet mellom Sumatra og Java eksploderte i 1883, utløste det en tsunami som antas å ha drept 36 000 mennesker. På 1900-tallet var den mest dødbringende tsunamien i Morobukten ved Mindanao på Filippinene i 1976; 8000 omkomne. Den verste tsunamien i Atlanterhavet krevde, vel å merke i kombinasjon med det utløsende jordskjelvet, over 100 000 liv (1755, Lisboa i Portugal). == Se også == Norske katastrofer og store ulykker Liste over jordskjelv == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2004 Indian Ocean earthquake – galleri av bilder, video eller lyd på Commons VG har en oversikt over hvordan du skal forholde deg hvis du er rammet av katastrofen (en) List of Resorts on Phi Phi, Phuket, Koh Lanta, Khao Lak and Khao Sok that were badly damaged (en) http://www.p-h-u-k-e-t.com/[ Phuket Disaster Message Board] Arkivert 28. desember 2004 hos Wayback Machine. (en) ASEAN News Network Open Directory Projects norske kategori om katastrofen (en) International Centre for Geohazards ved NGI (en) Tenn et lys for ofrene

2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Valgordningen_i_Norge

2023-02-04

Valgordningen i Norge

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Valg i Norge', 'Kategori:Valgordninger etter land']

Valgordningen eller valgsystemet i Norge beskriver hvordan valg til Stortinget, kommunestyrer, fylkesting og Sametinget organiseres og gjennomføres. Et valgsystem har som oppgave å oversette velgeres preferanser av politiske partier, enkeltkandidater og andre grupper til en forsamling som skal representere velgernes synspunkter og ta politiske avgjørelser på vegne av disse. I Norge avholdes valg annethvert år, vekselvis mellom kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg/sametingsvalg, noe som gir valgperioder på 4 år. Forrige stortingsvalg fant sted i 2021, og forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2019. Ved hvert valg velges samtlige mandater. Dette til forskjell fra valgsystemer der kun deler av en forsamling er på valg ved hvert valg. Et eksempel på dette er valget av representanter til USAs senat. Her avholdes valg hvert andre år, men kun ⅓ av representantene er oppe til valg hver gang. En termin er da altså seks år. I Norge er valgterminen for alle valg fire år. Før andre verdenskrig var det lokalvalg og stortingsvalg hvert tredje år (uavhengig av hverandre).

Valgordningen eller valgsystemet i Norge beskriver hvordan valg til Stortinget, kommunestyrer, fylkesting og Sametinget organiseres og gjennomføres. Et valgsystem har som oppgave å oversette velgeres preferanser av politiske partier, enkeltkandidater og andre grupper til en forsamling som skal representere velgernes synspunkter og ta politiske avgjørelser på vegne av disse. I Norge avholdes valg annethvert år, vekselvis mellom kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg/sametingsvalg, noe som gir valgperioder på 4 år. Forrige stortingsvalg fant sted i 2021, og forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2019. Ved hvert valg velges samtlige mandater. Dette til forskjell fra valgsystemer der kun deler av en forsamling er på valg ved hvert valg. Et eksempel på dette er valget av representanter til USAs senat. Her avholdes valg hvert andre år, men kun ⅓ av representantene er oppe til valg hver gang. En termin er da altså seks år. I Norge er valgterminen for alle valg fire år. Før andre verdenskrig var det lokalvalg og stortingsvalg hvert tredje år (uavhengig av hverandre). == Historie == «Bondeparagrafen», som gjaldt fra 1814 til 1952, fastsatte at landdistriktene (amtene) skulle ha dobbelt så mange stortingsrepresentanter som bydistriktene (kjøpstedene). Paragrafen innebar at byene og omliggende landdistriktene var adskilte valgkretser. Bestemmelsen førte til at bydistriktene fikk langt flere representanter relativt til folketallet enn landdistriktene. Noen byer som var til dels langt fra hverandre ble slått sammen til en valgkrets for eksempel Tromsø, Narvik og Bodø eller Kristiania og Kongsvinger. Det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet i 1952. === 1814–1905 === Norge hadde fra vedtaket om Grunnloven i 1814 fram til og med stortingsvalget 1903 et valgsystem hvor velgerne valgte valgmenn som igjen valgte stortingsrepresentantene. Det var én valgmann per 50 stemmeberettigede i kjøpstedene og én valgmann per 100–200 stemmeberettigede i prestegjeldene på landet. På denne tiden var det ikke partidannelser i landet og man så dermed at valgmennene skulle være bedre skikket til å bestemme hvem som skulle sitte på Stortinget. Antallet plasser på Stortinget var ikke fastsatt i 1814, men var avhengig av antall valgmenn og stemmeberettigede - ingen valgdistrikter skulle likevel ha over 4 representanter og samlet antall representanter «burde» ligge mellom 75 og 100. I 1816 ble amtenes representasjon begrenset til 3, grensen ble i 1830 igjen hevet til 4. I 1842 ble regelen grensen for totalantallet fjernet. Antallet representanter på Stortinget gikk opp og ned med folketallet inntil 1859 da antallet representanter og fordelingen av disse på valgdistriktene ble fastsatt i Grunnloven: 74 fra landdistriktene, 37 fra kjøpstedene, total 111. I 1902 var totaltallet øket til 117, med 78 og 39 på henholdsvis land- og bydistriktene. Systemet kom under kritikk mot slutten av 1800-tallet, dette var spesielt rettet mot bondeparagrafen som sa at 2/3 av representantene skulle komme fra landkommuner noe som førte til at byene ble klart overrepresentert. Byenes overrepresentasjon ble noe mindre ved urbaniseringen på slutten av 1800-tallet. Byenes overrepresentasjon varte til paragrafen ble opphevet i 1953.Systemet med valgmenn er i dag særlig kjent fra USAs presidentvalg === 1905–1919 === I 1905 ble valgsystemet lagt om slik at man fikk enmannskretser hvor man trengte 50 % av stemmene for å bli valgt. Oppnådde man ikke 50 % av stemmene ved første valgomgang ble det gjennomført en ny valgomgang. Valget favoriserte de største partiene og gav et stort styringstillegg noe som førte til at Arbeiderpartiet som fikk rundt 33 % av stemmene i 1915 bare fikk 15 % av setene i Stortinget. Venstre som på starten av 1900-tallet var det største partiet ønsket ikke å endre valgsystemet da de fryktet dette ville favorisere Høyre, men med Arbeiderpartiets framvekst gikk Venstre med på å endre valgordningen i 1919.I 1905 var byene og de omliggende landdistriktene separate valgkretser. Fra 1905 var Kristiania egen valgkrets (tidligere inngikk Hønefoss og Kongsvinger sammen med Kristiania i en krets med fire mandater til sammen), Tromsø ble skilt fra Bodø/Narvik (1 representant hver), og Kongsberg/Hønefoss og Mjøsbyene/Kongsvinger dannet en valgkrets hver. === Fra 1920 === I 1919 ble det innført forholdstallsvalg (med D'Hondts metode) for å oppnå større likhet mellom antall stemmer og antall representanter som blir valgt inn, valgkretsene ble også endret slik at de samsvarer med fylkene og det blir flere representanter fra hvert fylke og et lavt styringstillegg. Regelen om at 2/3 av representantene skulle komme fra landdistrikter (bondeparagrafen) ble beholdt, men antallet representanter ble i 1919 økt til 150. I 1952 var «bondeparagrafen» ble opphevet og det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet. Samtidig ble St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført. Stortingsvalget i 1953 var det første med fylkene som valgdistrikter der byer og landdistrikter valgt sammen. I dag brukes St. Laguës modifiserte metode for mandatberegning mellom valglistene, og St. Laguës metode (umodifisert) til mandatfordelingen mellom valgdistriktene. === Forslag til ny valglov === Et valglovutvalg ledet av Ørnulf Røhnebæk ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2017 for å fremme forslag til ny valglov. Utvalget la frem sin utredning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 27. mai 2020. Regjeringen skriver på sine sider at de planlegger å legge frem forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022. Grunnlovsendringene knyttet til dette ble vedtatt 1. juni 2022. == Stortingsvalg == Ved stortingsvalg har norske statsborgere som er minst 18 år det kalenderåret valget avholdes stemmerett. Vedkommende må også være eller ha vært folkeregistrert som bosett i Norge. Stemmeretten gjelder i den kommunen personen er manntallsført. Manntallet er basert på folkeregisteret og gjelder bosted 30. juni i valgåret. Alle som har stemmerett er i utgangspunktet valgbare og er forpliktet til å ta i mot vervet, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker å bli ført opp på den aktuelle valglisten (også kalt ombudsplikten, grunnloven § 63). Enkelte personer med spesielle stillinger eller embeder er av prinsppielle grunner ikke valgbare, blant annet høyesterettsdommere, medarbeidere i utenrikstjenesten og i departementene (grunnloven § 62). Valget skjer ved lister vanligvis sammensatt av partiene, men vervet er personlig og ikke knyttet til parttilhørighet. Stortingsrepresentanten kan ut av partiet eller skifte parti i stortingsperioden. Valget avholdes samtidig i alle kommuner en mandag i september måned det siste året i hver stortingsperiode (det er anledning til å avholde valg også søndagen før den felles valgdagen). Stortinget trer sammen første hverdag i oktober (grunnloven § 68).Som en del av den nye valgloven, ble det innført muligheter for å forlenge eller utsette valget om det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer en vesentlig del av velgerne å stemme. Om det skjer noe som har hindret en vesentlig del av velgerne å stemme, kan det settene Stortinget vedta at det skal holdes omvalg (grunnloven § 54). === Valgkretser og mandater === På Stortinget sitter totalt 169 stortingsrepresentanter valgt inn fra 19 valgkretser. Valgkretsene tilsvarer fylkene før 2018. Hvor mange representanter det til en hver tid skal være fra hver valgkrets er basert på en utregning som både vurderer folketall og areal. Denne utregningen gjøres på nytt hvert åttende år og har de siste årene gjort at valgkretsene med de store byene får flere mandater på bekostning av de mindre folkerike fylkene. Utregningen er imidlertid lagt opp på en slik måte at store valgkretser får en fordel, da hver innbygger gir ett poeng, mens hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Dette gir videre grunnlaget for mandatfordelingen mellom valgkretsene. === Mandatfordeling === I Norge brukes en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode for å bestemme mandatfordelingen. Antall stemmer for hvert enkelt parti divideres på henholdsvis 1,4; 3; 5; 7; 9; 11; ... og så videre, med økning på 2. Dette fortsetter man med inntil antall kvotienter er likt eller større enn antall mandater til fordeling. Kvotientene rangeres så fra høyest til lavest. Partiet som står for den høyeste kvotienten får det første mandatet, mandat nummer to går til partiet med nest høyeste kvotient og så videre til alle mandater er fordelt. Under er mandatfordelingen slik den foregikk for Nordland ved Stortingsvalget 2013. Arbeiderpartiet fikk klart flest stemmer og får dermed også det første distriktmandatet med høyest tall (33 387,9) etter første deling (på 1,4). Følgelig gjelder så tallet ved neste deling for Arbeiderpartiet (15 581,0) og dette er ikke høyt nok til å få distriktmandat nr. to der Høyre har et høyere tall etter første deling (20 193,6). Høyre får dermed det andre distriktmandatet. Slik føres hele valgregnskapet frem til de åtte distriktmandatene i Nordland er utdelt. Til slutt vil det da gjenstående høyeste tallet til et parti få utjevningsmandatet. I dette tilfellet er dette Senterpartiet. Senterpartiet fikk en nasjonal oppslutning på 5,5 %, og er dermed over sperregrensen og har tilgang til fordelingen av utjevningsmandatene. === Kandidatkåring === Etter at velgeren har bestemt seg for en valgliste tilhørende et parti/gruppe er det mulig å endre rekkefølgen på kandidatene på listen (preferansevalg). Stryker man eksempelvis den øverste kandidaten på listen, vil ikke denne kandidaten være med i ens valgliste overhodet. I eksempelet nedenfor har tre velgere i en valgkrets valgt partiet der Anne, Berit og Cecilie er på valglisten. Rangeringen partiet har valgt er nevnte rekkefølge. For å finne ut hvilken endelig rekkefølge kandidatene får, telles antallet førsteplasser til hver kandidat opp, og den med flest stemmer får plassen. For å avgjøre den andre kandidaten telles igjen antallet førsteplasser til hver kandidat opp samt antallet andreplasser, men da ikke inkludert den kandidaten som allerede har fått plass nummer én. Disse legges sammen og den med flest stemmer her får plass nummer to. Valglistens rangeringAnne Berit CecilieVelgernes stemmesedlerVelgernes prioritering sortertResultat ██ Med i beregningen av gitte kandidatplass (ekskludert kandidater som allerede har fått tildelt plass) I eksempelet over klarte Cecilie å få den øverste plassen som kandidat på valglisten selv om partiet hadde plassert henne som nummer tre. Etter dette fikk både Berit og Anne like mange stemmer (2) for både rangering som første- og andreplass på listen (Berit fikk en 2. prioritering fra velger A, og det samme fra velger C, selv om sistnevnte ikke skrev dette aktivt på stemmeseddelen). Når det her er uavgjort, er det den opprinnelige partilistens rekkefølge som avgjør. Anne tar derfor den andreplassen fordi hun er rangert over Berit på den opprinnelige listen. Berit tar følgelig den siste plassen i rangeringen. Velger A har ikke valgt å gjøre noen endringer på sin stemmeseddel (annet enn å rangere slik partiet også har gjort, hvilket ikke har noen praktisk betydning). De fleste velgerne i Norge velger å ikke foreta endringer, og mer enn halvparten av velgerne i en valgkrets må gjøre lignende omprioriteringer på sin stemmeseddel for at kandidatenes rekkefølge skal endres utover det partilisten opprinnelig foreslo. Dette har aldri skjedd ved stortingsvalg. === Utjevningsmandat === Ved stortingsvalg i Norge er det proporsjonal representasjon som er prinsippet for mandatfordelingen. Dette innebærer at valgordningen forsøker å ha lik andel av mandater tilhørende hvert parti og andel stemmer partiet fikk nasjonalt. Dette er i motsetning til flertallsvalg der det største partiet tar de fleste eller alle setene ved valgseier. Det er imidlertid to hensyn ved mandatfordelingen under stortingsvalg som er gjeldende; utjevningsmandater og sperregrensen. Førstnevnte har som formål å gi partier som ikke får uttelling for sine velgere (såkalte «reststemmer») tilgangen til mandater. Sistnevnte har derimot som formål å ikke gi denne tilgangen til alle partier som gjør det godt i enkelte valgkretser. De står i så måte som motpoler. Ved stortingsvalg er det først og fremst 150 distriktmandater som fordeles mellom partilistene. Etter at disse er fordelt finnes det i Norge 19 ekstra mandater som kalles utjevningsmandater. Ordningen med utjevningsmandater ble innført i 1989 for å gi partier med flest reststemmer representasjon. Ordningen er altså tiltenkt å få høyere korrelasjon mellom andel representanter og andel stemmer ved valget til hvert parti (altså proporsjonal representasjon). Da ordningen ble innført var det bare 8 utjevningsmandater, mens siden stortingsvalget i 2005 har hvert fylke hatt hvert sitt utjevningsmandat. ==== Fordeling til partiene ==== Utjevningsmandater fordeles i to ledd. Først bestemmes det hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha. Sist skal det bestemmes i hvilke fylker de aktuelle mandatene skal havne. Etter at alle distriktmandatene er fordelt med metoden vist over, gjøres hele utregningen på nytt, men nå med hele landet som én enkelt valgkrets. Så utdeles 169 mandater på partiene etter samme system som for distriktmandatene. Dette resulterer i at man får en fordeling av mandater dersom landet var en enkelt valgkrets. Differansen mellom dette antallet mandater og antallet distriktmandater hvert parti allerede er gitt legger grunnlaget for hvor mange utjevningsmandater partiet skal få tilgang til. Hvis noen av partiene som fikk distriktmandater var under sperregrensen på 4 % nasjonal valgoppslutning får de ikke ta del i fordelingen av flere mandater enn antallet distriktmandater. I eksempelet under er dette tilfellet for Miljøpartiet De Grønne da de fikk et distriktmandat, men hadde kun 2,8 % oppslutning nasjonalt. De tildeles da følgelig kun ett mandat i fordelingen under. Nedenfor er utregningen satt opp på lignende måte som for mandatfordelingen av distriktmandatene over, men nå med stemmetallet for hele landet for valget i 2013. Som formel kan utregningen settes opp på følgende måte: x = a − b {\displaystyle x=a-b\,} , Formålet med utjevningsmandater er å gi de partiene som har flere stemmer nasjonalt enn antall distriktmandater ville vært proporsjonalt med. Utdelingen har en tendens til å gi fordeler til de partiene som er små, men over sperregrensen. Og derfor omtales også denne mye rundt valget for de partiene som ligger nær sperregrensen på prognosene. Ved valget i 2009 fikk Venstre en oppslutning på 3,9 og dermed under sperregrensen. I 2013 fikk de 5,2 % og førstnevnte valg ga dem 2 distriktmandater og sistnevnte ga dem 4 distriktmandater. I tillegg fikk partiet 5 utjevningsmandater da de var over sperregrensen. Det er altså potensielt stor uttelling for et parti å komme over sperregrensen. ==== Geografisk fordeling ==== Etter at partiene har fått fordelt antall utjevningsmandater skal det vurderes hvor disse skal plasseres. Hvert fylke har ett utjevningsmandat. Først og fremst fjernes partiene som ikke har fått tildelt utjevningsmandater. Ved Stortingsvalget i 2009 ble det utregnet at partiene SV, KrF, Sp, H og Frp fikk utjevningsmandater. Arbeiderpartiet fikk altså ikke noen utjevningsmandater, og var dermed ikke med i den geografiske fordelingen. Tilsvarende var ikke partier under sperregrensen med i denne fordelingen, og fikk heller ikke utjevningsmandater i den opprinnelige fordelingen. Dette gjaldt her Rødt, Pensjonistpartiet og Venstre. r e s t k v o t i e n t = x y / z {\displaystyle restkvotient={\frac {x}{y/z}}} Først finner man den såkalte «restkvotienten» til hvert parti med i den geografiske fordelingen innenfor hvert fylke. Nedenfor er tabellen med disse restkvotientene. Restkvotienten er utregnet basert på det «gjenstående stemmetall i de enkelte fylker». Dette er altså det stemmetallet som var det høyeste partiet i fylket ikke fikk et distriktmandat for. For SV som fikk 14 698 stemmer i Hordaland i 2009, og fikk ett distriktmandat her skal man altså ikke finne frem til det opprinnelige stemmetallet som ga distriktmandatet (etter å ha delt på 1,4), men det man får hvis man deler stemmene på neste deletall, det vil si 3. 14 698 / 3 er lik 4 899,33. Videre skal dette divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktmandat i fylket. Fylket hadde i 2009 14 distriktmandater, og det totale antallet stemmer i fylket var 268 033. 268 033 / 14 er lik 19 145,21 og deles 4 899,33 på 19 145,21 får man restkvotienten 0,2559. Dette gjøres følgelig for alle partiene som har fått tildelt utjevningsmandater til hvert fylke. Videre sorteres disse restkvotientene etter størrelse, og utjevningsmandater fordeles nedover på denne listen. SV skal ha fem utjevningsmandater, Krf skal ha seks, Senterpartiet skal ha to, Høyre skal ha tre og Fremskrittspartiet skal også ha tre utjevningsmandater etter valget i 2009. Nedenfor er samtlige restkvotienter for disse partiene i alle fylker skrevet i synkende rekkefølge. På denne måten fordeles utjevningsmandatene til de partiene med høyest restkvotient. Er utjevningsmandatet allerede tatt i et fylke, vil neste restkvotient vurderes. Når et parti har fått alle sine utjevningsmandater, skjer det samme. === Sperregrensen === Sperregrensen i Norge har en litt annen funksjon enn de enkleste formene for sperregrense som man kan finne i andre land. Noen stater setter en prosentandel som minstekrav ved valg for at partier skal få tilgangen til fordelingen av representanter til parlamentet i det hele tatt. I Norge gjelder denne grensen kun for fordelingen av utjevningsmandater. Grensen er 4 % og er skrevet inn i Grunnlovens § 59 der det står at «intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede stemmetall for hele riket». Selv om et parti da får regional oppslutning vil partiet ikke få tilgangen til utjevningsmandater hvis det ikke har over fire prosent oppslutning nasjonalt. Partiet har likevel tilgangen til de vanlige distriktmandatene. Sperregrensen kan bety mye for antall mandater partiet får. == Fylkestingsvalg == === Valgkretser og mandater === Kommuneloven § 7 Fylkestingets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for fylkeskommuner med: a. ikke over 150 000 innbyggere, minst 19 b. over 150 000, men ikke over 200 000 innbyggere, minst 27 c. over 200 000, men ikke over 300 000 innbyggere, minst 35 d. over 300 000 innbyggere, minst 43. === Mandatfordeling og kandidatkåring === Når det gjelder lokalvalg er det noen andre bestemmelser angående listestemmer og personstemmer. Ved både fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan velgere gi personstemmer. Det gjøres ved å markere kandidaten de ønsker å gi sin stemme til. Hvilket utfall dette får er ulikt mellom fylkestingsvalget og kommunestyrevalget. Ved fylkestingsvalget må antall personstemmer overstige 8 % av det totale antallet stemmer som ble gitt til partiet i valgkretsen, for at kandidaten skal bli flyttet oppover på listen. Eksempelet nedenfor er hentet fra regjeringens nettsider. (*) Personlig stemmetall overstiger 8 % av stemmetallet til listen Antall stemmer: 1 000, 8 % av 1 000 = 80 personstemmer nødvendig for å endre rekkefølgenDet er altså personstemmene som avgjør rekkefølgen på kandidatene på valglisten, men listen endrer bare sin opprinnelige oppsetning dersom noen kandidater har fått over det som tilsvarer 8 % av listestemmene som personstemmer. Hvis de så har fått flere personstemmer enn noen høyere opp på listen vil de flyttes følgelig opp så langt personstemmene rekker. Dette betyr at fylkestingsvalgets kandidatkåring opererer med en slags sperregrense, men av en annen karakter enn den mer kjente sperregrensen ved stortingsvalg. == Kommunestyrevalg == === Valgkretser og mandater === Valgkretsene i kommunestyrevalg tilsvarer Norges kommuner og endres følgelig hver gang det skjer deling eller sammenslåing av kommuner. Kommuneloven § 7 Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over 5 000 innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere, minst 19 c. over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere, minst 27 d. over 50 000, men ikke over 100 000 innbyggere, minst 35 e. over 100 000 innbyggere, minst 43. === Mandatfordeling === I kommunestyrevalg er det to forhold som er annerledes enn ved fylkestingsvalg. For det første kan velgeren gi personstemmer til kandidater fra andre lister/partier enn det partiet velgeren i hovedsak stemmer på (valg av stemmeseddel). For det andre er kandidatkåringen annerledes enn ved fylkestingsvalg. Ved kommunestyrevalg er det ikke antall stemmesedler som legges til grunn for mandatfordelingen direkte, slik som i fylkestingsvalg og stortingsvalg. Istedenfor er hver stemmeseddel verdt et visst antall listestemmer. Dette antallet tilsvarer antall kommunestyrerepresentanter i den aktuelle kommunen. Stemmer velgeren altså i en kommune som skal ha 10 representanter er altså en stemme til parti A uten personstemmer verdt 10 «listestemmer». Dersom velgeren derimot faktisk gir en personstemme til en kandidat på listen vil dette få konsekvenser for kandidatkåringen senere i prosessen, men ikke for den opprinnelige mandatfordelingen. Hvis velgeren gir en personstemme til en kandidat fra et annet parti B (føres på stemmeseddelen) har dette umiddelbare konsekvenser. Da vil antall listestemmer til parti A være 9, mens en listestemme går til parti B. Slik fordeles listestemmene, og når alle lister har fått sitt listestemmeantall fordeles antall mandater på samme måte som for både stortingsvalg og fylkestingsvalg; nemlig ved Sainte-Laguës metode. === Kandidatkåring === Etter at antall mandater er fordelt mellom partiene i hver valgkrets må det vurderes hvilke kandidater som skal velges inn. Dette er basert på hvorvidt partiet selv har foretrukket kandidaten (står i uthevet skrift på stemmeseddelen og kalles stemmetillegg), antall personstemmer og antall slengere. Førstnevnte prioritering gir kandidaten et stemmetillegg på tilsvarende 25 % av antall stemmer til partiet. Fikk altså partiet 100 stemmer får de prioriterte kandidatene umiddelbart 25 stemmer. Videre legges antallet personstemmer til dette tallet, samt slengere og det dannes dermed en prioritering av rekkefølgen på kandidatene. Det er begrensninger til både antall slengere en velger kan gi og hvor mange stemmetillegg som kan deles ut, men ikke vanlige personstemmer. I valglovens § 7-2 ledd 3 står det blant annet: "(...) Slik personstemme[r] [(altså slengere)] kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges til kommunestyret. Uavhengig av kommunestyrets størrelse kan det likevel alltid gis personstemme til minimum fem kandidater fra andre lister.". Partiet kan ikke gi ubegrenset antall kandidater stemmetillegg, og det begrenses avhengig av størrelse på kommunestyret (se tabell til høyre). En personstemme gis hvis en velger av det aktuelle partiet markerer ved siden av en kandidat. En slenger gis hvis en velger som stemmer på parti A har lagt til navnet til en kandidat fra parti B. Dette betyr at velgere ved kommunestyrevalg har muligheten til å gi personstemmer til andre kandidater enn de som står på listen de stemmer på. Eksempelet nedenfor er hentet fra Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 og for Arbeiderpartiet i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag. Overhalla Arbeiderparti stilte opp 17 kandidater på sin liste, og kommunestyret skulle bestå av 21 medlemmer. (*) Indikerer at kandidaten er gitt stemmetillegg av partiet 1 Representanten stiller ikke som representant av ukjent årsak - niende kandidaten fyller plassen. Antall stemmer til Overhalla Arbeiderparti: 722. 25 % av disse stemmene gis som stemmetillegg til de forhåndskumulerte kandidatene (uthevet skrift). Dette tilsvarer 180,5 stemmer/poeng. ██ Valgt inn til kommunestyretSom det kommer frem av tabellen over klarte velgerne med personstemmer og slengere å endre rekkefølgen på kandidatene betydelig og to kandidater partiet opprinnelig hadde blant sine topp åtte havnet lenger nede på listen og kom dermed ikke inn i kommunestyret. Tilsvarende fikk to kandidater (A. Opdal og Sagvik) plass i styret grunnet sine mange personstemmer, henholdsvis 28 og 29. For de kandidater som oppnår likt antall stemmer bestemmer valglistens rangering den endelig rekkefølgen. Dette er tilfellet for Jenssen og Skogmo på plass 14 og 15. Hadde partiet altså fått 14 plasser i styret hadde da Jenssen kommet inn heller enn Skogmo kun fordi han ble plassert som partiets 11. kandidat og ikke 13. slik Skogmo ble. == Spesielle forhold == === Oslo og utenlandsboere === Oslo er både fylke og kommune og det er kun kommunestyrevalg i Oslo og ikke noe fylkestingsvalg. Ved lokalvalget i 2015 hadde Oslo valg til bydelsutvalg i tillegg til vanlig kommunestyrevalg. Oslo-borgere hadde dermed to stemmer ved lokalvalg som andre velgere i landet. Ved bydelsvalg kunne velgeren også avgi personstemme og legge til slengere om dette var ønskelig. Prosessen med mandatfordeling og kandidatkåring til bydelsutvalgene var helt likt et kommunestyrevalg. Utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, skal manntallsføres i den kommunen der de sist var registrert som bosatt. Manntallsføringen skjer uavhengig av utenlandsoppholdets lengde. Dersom de ikke noen gang har vært folkeregisterført som bosatt i Norge, skal de manntallsføres i Oslo kommune. == Elektronisk stemmegivning == Elektronisk stemmegivning eller bare «E-valg», å gi sin stemme ved valg via internett, er ikke gjort i Norge, men ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 ble prøveordningen E-valg 2011-prosjektet forsøkt i kommunene Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, og Ålesund. Det er hittil få land som har forsøkt e-valg, men av land det er naturlig å sammenlignes med har både Sveits og Estland allerede forsøkt ordningen. I forkant av det norske forsøket var det debatt om hvorvidt ordningen var en god idé. Sikkerhet og valgfusk er blant bekymringene og flere forskere har også advart mot at e-valg ikke nødvendigvis gjennomføres hemmelig og at påvirkning fra personene velgeren omgås vil få enda større innvirkning enn tidligere. Også politikere har vært uenige og enkelte har til og med ønsket forsøket avbrutt. Forsøket skulle ifølge norske myndigheter hjelpe Stortinget til å ha et «godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette». Forsøksordningen ble gjentatt i 12 kommuner ved lokalvalget 2013. == Utredning av ny valgordning (NOU 2020:6) == Et utvalgt ledet av Ørnulf Røhnebæk la i mai 2020 frem en utredning om ny valglov. Utvalget ønsket å videreføre valgordningen, men å gjøre den mer proporsjonal, slik at det ble større samsvar mellom antall representanter og antall stemmer. Konkret ble det forslått å senke sperregrensen til 3%. Utvalget vil beholde 19 valgdistrikt, men vil fjerne arealfaktoren og fordele bare etter innbyggertall. Representasjon sikres gjennom at ingen valgdistrikt får færre en fire mandater, uavhengig av folketall. Utvalget vil også ha reell mulighet personvalg, og foreslår å bruke modellen med forhåndskumulering som er brukt ved kommunevalg på alle nivåer. Utvalget går inn for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestings-valg, men vil beholde 18-årsgrensen ved Stortingsvalg. Utvalget foreslår også et klagesystem som gjør at høyesterett undersøker klager på stortingsvalget, mens riksvalgstyret håndterer klager på andre valg. Utvalget ønsker ikke elektroniske valg, men de ønsker et felles IKT-system for valggjennomføring. De ønsker også at stemmene telles to ganger av forskjellige systemer slik at maskinfeil eller hacker-angrep kan oppdages. Utvalget vil innføre en beredskapshjemmel slik at valg kan utsettes eller det åpnes for gjenvalg dersom det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer velgerne fra å stemme. Stortinget får denne myndigheten, men fordi det kun er relevant i ekstraordinære situasjoner bør Kongen i statsråd kunne utsette valget dersom Stortinget ikke kan samles. Utvalget vurderte hvordan rådgivende folkeavstemninger bør avholdes, og kom til at dagens ordning, med at hver folkeavstemning har egne bestemmelser, fungerer godt. Kravene til listeforslag vurderte utvalget som for strenge og ønsker å redusere antallet som må stå på en liste for at den skal bli godkjent. Utvalget mener sameloven bør endres bl.a. slik at det kan innføres sanksjoner for brudd på forbudet om offentliggjøring av valgresultatet. === Innføring === Grunnlovsendringene knyttet til den nye valgloven ble vedtatt 1. juni 2022. Flere av forslagene som utvalget hadde ble ikke gjennomført. Blant annet beholdes ordningen med å fordele antall representanter på både innbyggertall og arealfaktoren. Sperregrensen beholdes på 4%, og stemmerettsalderen beholdes på 18 år ved kommune- og fylkestingsvalg. Blant de større endringene som ble innført er muligheten til å forlenge eller utsette valg og utnevne omvalg om det er en ekstraordinær situasjon som hindrer velgerne å stemme. == Referanser == == Litteratur == «Stemmerett og valgordninger». Arbeiderpartiet. 03.08.2005. Besøkt 11.09.2006. dead link (redirects to front page) Bernt A. Nissen (1945). Gammel eller ny valgordning. Bergen. [utgitt av Chr. Michelsens Institutt] Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. == Eksterne lenker == Regjeringen.no om valgordninger Offisiell side for valg i Norge Arkivert 2. desember 2020 hos Wayback Machine. NOU 2001: 03 Velgere, valgordning, valgte: Utviklingen av valgsystemet i Norge. Oversikt over noen viktige trekk

Valgordningen eller valgsystemet i Norge beskriver hvordan valg til Stortinget, kommunestyrer, fylkesting og Sametinget organiseres og gjennomføres. Et valgsystem har som oppgave å oversette velgeres preferanser av politiske partier, enkeltkandidater og andre grupper til en forsamling som skal representere velgernes synspunkter og ta politiske avgjørelser på vegne av disse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lokalvalg

2023-02-04

Lokalvalg

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valg']

Lokalvalg eller regionalvalg er valg som skjer på et lavere administrativt nivå enn nasjonalt. Politisk myndighet det velges til, administrativt nivå og valgsystem varierer avhengig av hvilken stat det gjelder. I føderale stater vil vanligvis lokale valg være av større betydning enn i enhetsstater der den politiske makten er mer sentralisert.

Lokalvalg eller regionalvalg er valg som skjer på et lavere administrativt nivå enn nasjonalt. Politisk myndighet det velges til, administrativt nivå og valgsystem varierer avhengig av hvilken stat det gjelder. I føderale stater vil vanligvis lokale valg være av større betydning enn i enhetsstater der den politiske makten er mer sentralisert. == Europa == En stats administrative inndeling kan gjøre at lokalvalg har stor eller liten betydning. I Sveits har kommunene betydelig selvstyre, og tidligere hadde Sveits ca. 3000 kommuner, de minste med bare 20-30 innbyggere, fordelt på 23 kantoner.Ved lokalvalget i Ukraina i 2015 var det 132 partier velgerne kunne stemme på. Bare 12% av velgerne sa at de forstod valgsystemet, og oppslutningen ved valget var under 50%. Likevel ble lokalvalget sett på som svært viktig fordi det befestet maktforholdet mellom blokkene i landet.I Storbritannia brukes forskjellige valgordninger i forskjellige regioner. I England og Wales brukes flertallsvalg av typen «first past the post». I Nord-Irland og Skottland brukes single transferable vote. Til ordførervalg i London og andre byer med direkte ordførervalg brukes en form for instant-runoff vote med bare to runder som britene kaller «supplementary vote».I Sverige avholdes lokalvalg samtidig med riksvalg, noe som ser ut til å gi høyere valgoppslutning, men lavere bevissthet rundt lokal- og regionalvalget. I England og Tyskland avholdes valget på forskjellige dager i forskjellige regioner, mens Norge har alle lokalvalg på samme dag. == I Norge == Lokalvalgene i Norge består av to valg. Det første valget er kommunevalget hvor man velger kommunestyrerepresentanter. Det andre valget er fylkestingsvalget, hvor man velger representanter til fylkestinget. I Oslo er kommunestyret og fylkestinget samme forsamling, og der velger man i lokalvalget også representanter direkte til bydelsutvalg. Norske borgere, som er eller har vært folkeregistrert i Norge og ikke har mistet stemmeretten if. grunnlovens §53 har stemmerett. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har bodd i Norge de siste 3 årene, samt statsborgere i andre nordiske land som har vært bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.Alle registrerte norske politiske partier, eller grupperinger som har samlet 500 underskrifter i fylket eller minst 2% av de stemmeberettigede i en kommune, kan stille valgliste i landets kommuner og fylkeskommuner. Valglisten må leveres før kl 12. den 31. mars i valgåret. == Tyskland == Lokalvalg i Tyskland (tysk: Kommunalwahl) er hjemlet i landets grunnlov kalt Grundgesetz, Art. 28. Valget holdes i kretser og kommuner. Lokale folkevalgte forsamlinger blir valgt etter grunnprinsippene om alminnelige, frie, hemmelige, like og direkte valg. Valgene blir regulert av delstatenes lover. Dette innebærer at valglovene er forskjellige i ulike deler av Tyskland. Sperregrensen på 5 % som gjelder for valg til bl.a. Forbundsdagen er i enkelte områder satt lavere eller helt borte. Valgperioden er fra fire til sju år. Den nedre aldersgrense er i noen områder 16 år. Utlendinger med statsborgerskap i en EU-stat har også stemmerett i henhold til Grundgesetz, Artikkel 28. Aldersgrensen for stemmerett er 16 år i følgende delstater: Berlin Bremen Mecklenburg-Vorpommern Niedersachsen Nordrhein-Westfalen Sachsen-Anhalt Schleswig-HolsteinVed kommunalvalgene kan det også forekomme andre lister, såkalte Rathausparteien (norsk: rådhuspartier), som ikke er knyttet til partier representert i Forbundsdagen eller delstatsforsamlingen. Vanligvis gjelder det krav om at slike lister skal være støttet av et antall underskrifter. == Andre land == New Zealand velger lokale politiske- og helse-myndigheter for tre år. Valgene gjøres blant annet med stemmesedler sent via post.Namibia har regionalvalg der de stemmer på personer og lokalvalg der de stemmer på partier. Registrerte velgere som har bodd i en kommune i ett år kan stemme. Fiji hadde sitt siste lokalvalg 22. oktober 2005, bortsett fra i Suva der et dødsfall førte til at valget ble utsatt til 12. november. Fiji har (pr. 2015) ingen umiddelbare planer om nytt lokalvalg. == Se også == Valgsystemet i Norge == Referanser ==

Lokalvalg eller regionalvalg er valg som skjer på et lavere administrativt nivå enn nasjonalt. Politisk myndighet det velges til, administrativt nivå og valgsystem varierer avhengig av hvilken stat det gjelder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalg_1945%E2%80%93

2023-02-04

Stortingsvalg 1945–

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg']

Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september 2021.Arbeiderpartiet har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også rent flertall i Stortinget. Einar Gerhardsen var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år. John Lyngs regjering høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for Per Bortens regjering i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året Lars Korvalds regjering satt etter at Trygve Brattelis første regjering gikk av etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering var alle mindretallsregjeringer. Ved stortingsvalget 1981 fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall, og Kåre Willochs regjering satt frem til 1986 da Fremskrittspartiet sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med Jan P. Syses regjering 1989–1990). Gro Harlem Brundtland (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden. Etter stortingsvalget 1997 gikk Thorbjørn Jaglands regjering av etter det berømte 36,9-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondeviks sentrumsregjering hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene. Jens Stoltenbergs første regjering måtte gå etter valget i 2001, og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en Høyre-, KrF-, og Venstreregjering. I Stortingsvalget 2005 ble det imidlertid rød-grønt flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet mandat ved Stortingsvalget 2009, og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden. I valget i 2013 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Erna Solberg kunne dermed danne en Høyre-Frp-regjering, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. Stortingsvalget 2017 ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt). Stortingsvalget 2021 gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang. Rødt kom for første gang over sperregrensen, mens KrF for første gang havnet under.

Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september 2021.Arbeiderpartiet har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også rent flertall i Stortinget. Einar Gerhardsen var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år. John Lyngs regjering høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for Per Bortens regjering i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året Lars Korvalds regjering satt etter at Trygve Brattelis første regjering gikk av etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering var alle mindretallsregjeringer. Ved stortingsvalget 1981 fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall, og Kåre Willochs regjering satt frem til 1986 da Fremskrittspartiet sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med Jan P. Syses regjering 1989–1990). Gro Harlem Brundtland (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden. Etter stortingsvalget 1997 gikk Thorbjørn Jaglands regjering av etter det berømte 36,9-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondeviks sentrumsregjering hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene. Jens Stoltenbergs første regjering måtte gå etter valget i 2001, og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en Høyre-, KrF-, og Venstreregjering. I Stortingsvalget 2005 ble det imidlertid rød-grønt flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet mandat ved Stortingsvalget 2009, og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden. I valget i 2013 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Erna Solberg kunne dermed danne en Høyre-Frp-regjering, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. Stortingsvalget 2017 ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt). Stortingsvalget 2021 gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang. Rødt kom for første gang over sperregrensen, mens KrF for første gang havnet under. == Stortingsvalg == === 2017 === Utdypende artikler: Stortingsvalget 2017 og Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021 === 2013 === Valget fant sted mandag 9. september 2013, men valglokalene var åpne i mange kommuner også søndag den 8. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ikke fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, da det var et borgerlig-sentrum flertall som etter forhandlinger mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti resulterte i en topartikoalisjon bestående av Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier i Stortinget som følge av en samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet var største enkeltparti med sine 30,8 % etterfulgt av Høyre med 26,8 % og Frp med 16,3 %. Høyre og Frp hadde flertall sammen med enkeltvis KrF eller Venstre, som fikk respektive 5,6 og 5,2 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk sitt første mandat noen gang til Stortinget. === 2009 === Valget fant sted mandag 14. september. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, noe som gjorde at Jens Stoltenbergs andre regjering kunne fortsette. Fremskrittspartiet fortsatte som største parti på borgerlig side med 22,9 % av stemmene og 41 mandater. Høyre hadde en klar fremgang etter det dårlige 2005-valget, og ble tredje størst med 30 mandater. Valgets store taper ble Venstre, som med 3,9 % falt under sperregrensen og mistet åtte av ti mandater. === 2005 === Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september. Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat. Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden. Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater. === 2001 === Valget ble avholdt den 10. september 2001. Det skulle vise seg å bli et katastrofevalg for Arbeiderpartiet, som gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene med 24,3 % av stemmene og 43 mandater. Valgets klare vinner var Høyre, som var oppe på 38 mandater og igjen var landets klart nest største parti. Sosialistisk Venstreparti gjorde også et meget godt valg, og doblet oppslutningen sin til 12,5 %. Stoltenberg måtte gå av som statsminister etter valget, og Kjell Magne Bondevik (KrF) kom tilbake som statsminister for en mindretallsregjering. Kjell Magne Bondeviks andre regjering var en koalisjonsregjering mellom KrF, Høyre og Venstre, og satt i hele stortingsperioden. === 1997 === Valget ble avholdt 15. september 1997. Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene, og ble største parti. Statsminister Thorbjørn Jagland hadde imidlertid gått ut før valget og sagt at han ville gå av dersom Ap ikke økte tilslutningen i forhold til forrige valg – noe som i praksis betydde at Jagland krevde 36,9 % av stemmene. Arbeiderpartiet mislyktes med å nå dette målet, noe som gjorde at Jagland gikk av. Jaglands avgang åpnet for KrFs Kjell Magne Bondevik som statsminister. KrF hadde under Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det såkalte sentrumsalternativet sammen med Senterpartiet og Venstre. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering. Kjell Magne Bondeviks første regjering satt frem til 2000, da den falt på et kabinettsspørsmål om rensing av gasskraftverk. Bondevik ble erstattet av Jens Stoltenberg, og Jens Stoltenbergs første regjering ble sittende ut perioden. === 1993 === Stortingsvalget 1993 ble avholdt 13. september 1993. Arbeiderpartiet ble det største partiet, og Ap-regjeringen fortsatte med Gro Harlem Brundtland som statsminister. I løpet av perioden gikk Brundtland av som statsminister, og ble erstattet av Thorbjørn Jagland. Thorbjørn Jaglands regjering satt fra 25. oktober 1996 og ut perioden. EU-spørsmålet hadde dominert stort i valgkampen. Mange nei-velgere hadde gått til Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet, som med 32 mandater gikk forbi Høyre og ble Norges nest største parti. Fremskrittspartiet fikk 10 mandater i valget, men våren 1994 brøt først Oscar Hillgaar og senere tre representanter til med stortingsgruppen etter «Dolkesjø»-landsmøtet. Etter to stortingsperioder uten representasjon kom Venstre inn på Stortinget igjen med Lars Sponheim fra Hordaland. 1993-valget førte også med seg at partiet Rød Valgallianse fikk sitt første (og siste) stortingsmandat med Erling Folkvord fra Oslo. === 1989 === Stortingsvalget 1989 ble avholdt den 11. september, og var det første valget med utjevningsmandater. Antallet stortingsrepresentanter gikk dermed opp fra 157 til 165. Valget førte til borgerlig flertall, og Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble dermed erstattet av Jan P. Syses regjering. Syse-regjeringen ble imidlertid kortvarig, da Senterpartiet trakk seg høsten 1990 som en følge av uenighet om EU-politikken. Brundtland kom da tilbake i posisjon, og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering satt fra 3. november 1990 og ut perioden. Valgets store vinner ble Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet, som gikk frem fra 2 til 22 mandater. Også Erik Solheims SV gjorde det bra, med en fremgang på 11 mandater. Listen Framtid for Finnmark (populært kalt «Aune-lista» etter førstekandidat Anders Aune) kom også inn med ett mandat etter å ha fått 21,5 % av stemmene i Finnmark. === 1985 === Stortingsvalget 1985 ble avholdt 9. september 1985. Valget gjorde at Kåre Willochs Høyre-, KrF-, og Sp-koalisjon fortsatte. Kåre Willochs regjering hadde imidlertid mistet flertallet i Stortinget, og Carl I. Hagens Frp med sine to mandater var nå kommet på vippen. Våren 1986 ble regjeringen felt av Arbeiderpartiet, SV og Frp på et kabinettsspørsmål om å øke bensinavgiften. Dette førte til at Gro Harlem Brundtland kom tilbake i statsministerstolen, og Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble sittende ut perioden. === 1981 === Stortingsvalget 1981 ble avholdt den 14. september. På grunn av feil ved gjennomføringen av valget 14. september ble det imidlertid holdt omvalg i Buskerud og Troms den 7. desember. Valgkampen hadde blitt dominert av kampen mellom statsminister Gro Harlem Brundtland og Høyres Kåre Willoch. I det som senere ble kalt «Høyrebølgen» vant Høyre og de andre borgerlige partiene flertall i Stortinget, og Gro Harlem Brundtlands første regjering ble erstattet av Kåre Willochs regjering. Willoch-regjeringen var opprinnelig en ren Høyreregjering, men ble sommeren 1983 utvidet til også å omfatte Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Willoch-regjeringen ble sittende hele perioden. Fremskrittspartiet kom igjen tilbake på Stortinget etter å ha falt ut i forrige periode, og fikk med 4,5 % av stemmene fire mandater. === 1977 === Stortingsvalget 1977 ble avholdt den 12. september. Valget ble svært tett, og utover valgnatten svingte resultatet fra time til time. Det så lenge ut til at de borgerlige skulle få flertall, men fintellingen i Nordland gjorde at Hanna Kvanmo (SV) tok et mandat fra Høyre. Dette sikret et knapt flertall for venstresiden i Stortinget, og Odvar Nordlis regjering kunne fortsette. I februar 1981 ble Nordli erstattet som statsminister av Gro Harlem Brundtland, og Gro Harlem Brundtlands første regjering satt ut perioden. Arbeiderpartiet ble Stortingets største parti med 42,3 % av stemmene og 76 mandater. Høyre ble nest størst, med 24,5 % og 41 mandater. Taperne ble Fremskrittspartiet, som falt ut av Stortinget, og Sosialistisk Venstreparti, som gikk ned fra 16 mandater i 1973 (da som Sosialistisk Valgforbund) til to i 1977. === 1973 === Valget i 1973 ble avholdt søndag 9. og mandag 10. september. Stortinget var blitt utvidet til 155 representanter før valget, og av de fem nye plassene gikk to til Oslo og tre til Akershus. Arbeiderpartiet ble landets største parti med 35,3 % av stemmene og 62 mandater. Valgresultatet ble likevel en skuffelse i forhold til fire år før, og partiet mistet 12 mandater. Nykommeren Sosialistisk Valgforbund gjorde et brakvalg med 16 mandater, og tok mange stemmer fra venstresiden i Ap. Venstre var blitt splittet i forbindelse med EF-kampen året i forveien, og mistet 11 av 13 mandater. Utbryterne i Det Nye Folkepartiet fikk imidlertid bare ett mandat i Ole Myrvoll fra Hordaland. Valget førte til regjeringsskifte, og Trygve Brattelis andre regjering tok over etter Lars Korvalds regjering. Bratteli ledet en ren Ap-mindretallsregjering, som satt frem til januar 1976 da partikollega Odvar Nordli overtok som statsminister. Odvar Nordlis regjering ble sittende ut perioden. Valget i 1973 førte også med seg et nytt partis inntog i norsk politikk, da protestpartiet Anders Langes Parti (det senere Fremskrittspartiet) fikk fire mandater. Partiet sprakk imidlertid allerede ved partileder Anders Langes bortgang i 1974, da Carl I. Hagen gikk ut av stortingsgruppen og stiftet Reformpartiet. === 1969 === Valget ble avholdt 7. og 8. september 1969. Stemmerettsalderen hadde i 1967 blitt redusert til 20 år, valget ble svært jevnt mellom blokkene; med 74 mandater til Arbeiderpartiet og 76 mandater til de borgerlige. For å unngå en mulig mandatlikhet ble Stortinget i forkant av valget i 1973 utvidet med fem mandater. Per Bortens regjering (bestående av Sp, Høyre, Venstre og KrF) fortsatte etter valget. Uenigheter omkring EF-spørsmålet gjorde imidlertid at regjeringen gikk i oppløsning, med den såkalte Lekkasjesaken som tungen på vektskålen. Bortens avgang gav Arbeiderpartiet muligheten til igjen å danne regjering. Trygve Bratteli dannet en ren Ap-mindretallsregjering, og Trygve Brattelis første regjering satt frem til 1972 da den gikk av etter å ha tapt folkeavstemningen om EF-medlemskap. Bratteli ble erstattet av Lars Korvald (KrF), som ledet en koalisjonsregjering bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. === 1965 === Valget ble avholdt 13. september 1965. Dette valget markerte slutten på Gerhardsen-epoken i norsk etterkrigspolitikk, og førte med seg et borgerlig flertall. Einar Gerhardsens fjerde regjering gikk av etter valget, og ble erstattet av Per Bortens regjering. Dette var en borgerlig koalisjonsregjering bestående av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, ledet av Per Borten (Sp). Regjeringen ble sittende hele perioden, på tross av sterke, indre motsetninger i EF-spørsmålet. Arbeiderpartiet hadde tapt sitt første valg siden andre verdenskrig. Våren 1965 var Trygve Bratteli blitt ny Ap-leder, med Reiulf Steen som nestleder. Bratteli fikk den vanskelige oppgaven med å lede partiet i opposisjon for første gang på 30 år, og som Aps parlamentariske leder la han stor vekt på å stå for en politikk som partiet kunne bygge videre på når de engang kom tilbake i regjeringsposisjon. Valgnederlaget førte også med seg en omfattende debatt innad i partiet om den videre politiske linjen. === 1961 === Valget ble avholdt den 11. september 1961. Arbeiderpartiet var med 74 mandater fortsatt Norges største parti med klar margin, men da Finn Gustavsens Sosialistisk Folkeparti hadde fått inn to mandater mistet Ap det rene flertallet de hadde hatt helt siden andre verdenskrigs slutt. Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte etter valget. Denne ble imidlertid felt av de borgerlige og SF i august 1963 på grunn av Kings Bay-saken. Ny statsminister ble John Lyng (H). John Lyngs regjering var en koalisjonsregjering med Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ble bare sittende få uker. Sosialistisk side fremmet mistillitsforslag allerede den 25. september, noe som gjorde at Gerhardsen kom tilbake med sin fjerde regjering. Regjeringen Lyng ble imidlertid en viktig symbolsk seier for de borgerlige, som viste at de kunne danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet. === 1957 === Stortingsvalget 1957 ble avholdt 7. oktober. Valget kom få dager etter kong Haakon VIIs bortgang den 21. september, noe som selvsagt kom til å prege innspurten i valgkampen. Valget ble en klar seier for Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet. Med 48,3 % av stemmene og 78 mandater fikk partiet rent flertall og gjorde sitt beste valg gjennom historien. Valgresultatet gjorde at Einar Gerhardsens tredje regjering kunne fortsette igjennom hele stortingsperioden. På borgerlig side var det kun mindre endringer i mandatfordelingen, og Høyre var fortsatt største opposisjonsparti. På venstresiden mistet NKP to av tre stortingsmandater, og kun Emil Løvlien ble igjen i stortingsgruppen. === 1953 === Valget ble avholdt 12. oktober 1953. Valgordningen hadde siden sist blitt relativt kraftig endret. Bondeparagrafen ble opphevet og valgkretsene ble endret fra by- og landkretser til fylkeskretser der byene og bygdene valgte sammen. Mandatfordelingen ble også endret fra D'Hondts til St. Laguës metode med 1,4 som første delingstall, noe som gav en bedre proporsjonalitet enn tidligere. Arbeiderpartiet fikk en svak økning i oppslutningen, men mistet likevel åtte mandater på grunn av den nye valgordningen. 77 av 150 mandater var likevel nok til å beholde flertallet i Stortinget, og Oscar Torps regjering fortsatte etter valget. Partiformann Einar Gerhardsen var imidlertid etterhvert lysten på å få tilbake stillingen som statsminister, og i januar 1955 gikk en svekket Torp av. Gerhardsen overtok med sin tredje regjering, og kom til å sitte ut perioden. Venstre fikk i 1953 for første gang under 10 % av stemmene, og tapte seks av 21 mandater. NKP kom også inn igjen etter å ha falt ut i 1949, og fikk tre mandater. === 1949 === Valget ble avholdt 10. oktober 1949. Siden sist valg hadde stemmerettsalderen blitt nedsatt til 21 år og muligheten til listesamarbeid hadde blitt fjernet. Dette førte til at de borgerlige partiene satte opp felleslister i flere fylker. Valget var det siste som benyttet D'Hondts metode, en metode som sterkt favoriserte de større partiene. Valgkampen var preget av de storpolitiske situasjonen i Europa, deriblant den kommunistiske maktovertagelsen i Tsjekkoslovakia og Sovjetunionens aktive utenrikspolitikk. Under Kråkerøy-talen året før hadde statsminister Einar Gerhardsen gått knallhardt ut mot Norges Kommunistiske Parti (NKP) og befestet Arbeiderpartiets vestorienterte linje. Arbeiderpartiet gikk frem under valget og beholdt det rene flertallet sitt, mens NKP ble mer enn halvert i antall stemmer og mistet hele stortingsgruppen. Valgresultatet gjorde at Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. I 1951 trakk Gerhardsen seg noe overraskende fra statsministerposten, og ble erstattet av partifellen Oscar Torp. Oscar Torps regjering, også dette en ren Arbeiderpartiregjering, ble sittende perioden ut. === 1945 === Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 og var det første valget etter krigen. Stortinget fikk store utskiftninger, med flere av partiene fra mellomkrigstiden mistet representasjonen, mens andre partier som Norges Kommunistiske Parti og Kristelig Folkeparti etablerte seg som landsdekkende partier ved dette valget. Arbeiderpartiet hadde tidligere på året distansert seg fra førkrigsregjeringen til Johan Nygaardsvold og tidligere partiformann Oscar Torp, og kjørt frem Einar Gerhardsen som ny partitopp. Gerhardsen hadde ledet en samlingsregjering siden juni, og fikk nå rent flertall i Stortinget med 76 av 150 mandater. Dette gjorde at den gamle regjeringen ble erstattet av Einar Gerhardsens andre regjering, en ren Arbeiderpartiregjering. Regjeringen la imidlertid det såkalte Fellesprogrammet til grunn for arbeidet sitt, da Gerhardsen så behovet for politisk ro og konsensus i gjenoppbygningen av landet etter krigen. Høyre gjorde et svakt valg, fikk med 17 % sitt til da dårligste valgresultat. Bondepartiet gikk også på en stor smell, mye på grunn av de tidligere Bondeparti-toppene Jens Hundseid og Vidkun Quislings landssvik under krigen. == Kilder == Statistisk sentralbyrå: Stortingsvalget – historiske tabeller Statistisk sentralbyrå: Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2005 Statistisk sentralbyrå: Valde representantar etter parti/valliste og kjønn. Stortingsvala 1945-2005 Statistisk sentralbyrå: Godkjende røyster, etter parti/valliste Statistisk sentralbyrå: NOS: Stortingsvalget 1936 == Se også == Valg Stemmerett Valgdagsmåling Valgordning i Norge Kommune- og fylkestingsvalg == Eksterne lenker == Stortinget.no Statistisk sentralbyrå – Valg

Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Orwell

2023-02-04

George Orwell

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Ateistiske filosofer', 'Kategori:Britiske journalister', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske science fiction-forfattere', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Champaran District i Bihar', 'Kategori:Personer fra Eastbourne', 'Kategori:Personer fra distriktet South Oxfordshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skeptikere']

Eric Arthur Blair (1903–1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter som er mest kjent for sine allegoriske politiske romaner. Verkene hans kjennetegnes av klarhet, fokus på sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.Orwell ses ofte på som en av de beste formidlerne av engelsk kultur på 1900-tallet. Han skrev litteraturkritikk, poesi, skjønnlitteratur og polemisk journalistikk. Han er best kjent for sin dystopiske roman 1984 (1949) og den allegoriske romanen (eller lange novellen) Kamerat Napoleon (originaltittel: Animal Farm, 1945). Disse to bøkene har til sammen (pr. 2009) solgt flere eksemplarer enn noen annen bok fra 1900-tallet. I boken Hyllest til Katalonia (1938) redegjør han for sine erfaringer i den spanske borgerkrigen. Denne boken har fått rosende omtale, og det samme har hans mange essayer om politikk, litteratur, språk og kultur. I 2008 rangerte avisen The Times ham på andreplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».Orwells verker fortsetter å ha innflytelse på både populærkulturen og politisk kultur. På engelsk finnes begrepet «orwelliansk», som beskriver totalitære eller autoritære praksiser, og dette ordet har gått inn i språket sammen flere av hans neologismer (nyord), som for eksempel kald krig, Store Bror («big brother»), tankepoliti, rom 101, dobbeltenking, og tankeforbrytelse.

Eric Arthur Blair (1903–1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter som er mest kjent for sine allegoriske politiske romaner. Verkene hans kjennetegnes av klarhet, fokus på sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.Orwell ses ofte på som en av de beste formidlerne av engelsk kultur på 1900-tallet. Han skrev litteraturkritikk, poesi, skjønnlitteratur og polemisk journalistikk. Han er best kjent for sin dystopiske roman 1984 (1949) og den allegoriske romanen (eller lange novellen) Kamerat Napoleon (originaltittel: Animal Farm, 1945). Disse to bøkene har til sammen (pr. 2009) solgt flere eksemplarer enn noen annen bok fra 1900-tallet. I boken Hyllest til Katalonia (1938) redegjør han for sine erfaringer i den spanske borgerkrigen. Denne boken har fått rosende omtale, og det samme har hans mange essayer om politikk, litteratur, språk og kultur. I 2008 rangerte avisen The Times ham på andreplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».Orwells verker fortsetter å ha innflytelse på både populærkulturen og politisk kultur. På engelsk finnes begrepet «orwelliansk», som beskriver totalitære eller autoritære praksiser, og dette ordet har gått inn i språket sammen flere av hans neologismer (nyord), som for eksempel kald krig, Store Bror («big brother»), tankepoliti, rom 101, dobbeltenking, og tankeforbrytelse. == Tidlig liv == Blair ble født i Motihari, Bengal (dagens Bihar), i India. Da det var en del av det britiske imperiet under Raj. Blairs far, Richard Walmesley Blair, arbeidet for opiumdepartementet som offentlige tjenestemann i den britiske indiatjenesten. Hans mor, Ida Mabel Blair (født Limouzin), brakte ham til England da han var et år gammel. Han så ikke faren igjen før i 1907 som besøkte England i tre måneder før han dro igjen. Eric hadde en eldre søster, Marjorie, og en yngre søster Avril. Han kom senere til å beskrive sin familie som nedre middelklasse. == Utdanning == Fem år gammel ble Eric Blair sendt til en liten anglikansk menighetsførskole i Henley-on-Thames, som hans søster hadde gått på før ham. Han skrev aldri noe om minnene derfra, men han må ha gitt lærerne et godt inntrykk, for to år senere ble han anbefalt til rektoren for en av de beste kostskolene i England på den tiden: St. Cyprian's School, i Eastbourne, Sussex. Eric Blair gikk på St. Cyprians med et stipend som betydde hans foreldre bare trengte å betale halvparten av de vanlige skolepengene. Mange år senere ville han minnes sin tid ved St Cyprians med bitende forakt i essayet «Such, Such Were the Joys». Men under sin tid ved St Cyprians klarte Blair å opptjene stipend til både Wellington i Berkshire og Eton. Etter et år ved Wellington flyttet Blair til Eton, hvor han var en King's Scholar fra 1917 til 1921. Senere i livet skrev han at han hadde vært «relativt lykkelig» ved Eton, som lot sine studenter ha en stor grad av uavhengighet, men også at han sluttet å utføre seriøst arbeide etter at han kom dit. Rapporter om hans akademiske arbeide ved Eton varierer; noen hevder at han var en dårlig student, mens andre hevder det motsatte. Han var åpenbart dårlig likt av noen av sine lærere, som mislikte hva de anså som respektløshet overfor deres autoritet. Under sin tid ved skolen knyttet Blair vennskapsbånd til et antall framtidige britiske intellektuelle som Cyril Connolly, den fremtidige redaktøren for Horizon magazine, hvor mange av Orwells mest berømte essayer siden ble trykket. == Innflytelse == Orwell var den som innførte begrepet den kalde krigen. Han brukte første gang uttrykket i en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Tribune i oktober 1945. De mest kjente og leste bøkene hans som fortsatt regnes for aktuelle er dystopien 1984 og den litt mere lettleste allegoriske Animal Farm (på norsk: Kamerat Napoleon, Pax forlag). I Animal Farm kan dyrene snakke, og blir enige om å avsette eieren, som ikke fungerte særlig godt, og ordne opp selv. Etter en kaotisk periode får galten Napoleon etterhvert bestemme, med en del villige assistenter. Regimet blir etterhvert strammere, og den gamle eieren blir til slutt vurdert som det minste av tilværelsens onder. Romanen 1984 ble utgitt i 1949, men ble skrevet i 1948. Orwell endret de siste tallene og kom fram til framtidsfabelen 1984. Handlingen er lagt til en verden der alt og alle blir overvåket og styrt via toveis TV, som kontrolleres fra sentrale ministerier, hvor hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet. Hans jobb er å revidere arkivene slik at historien blir justert til det som er riktig «i dag». Utenrikstjenesten utføres av Fredsministeriet. Det føres alltid krig, eller forbereder en krig, slik at alliansebildet stadig skifter, og sannheten må justeres slik at man «alltid har vært i krig med» - «eller alltid har vært alliert med». Personer som er falt i unåde, fjernes og sies aldri å ha eksistert; de er «upersoner» slettet fra alle registre, og det ville være livsfarlig å gi uttrykk for at man husker dem. Et annet viktig prosjekt er utarbeidelsen av «nytale», et språk som skal gjøre det umulig å tenke avvikende tanker. Kjærlighetsministeriet passer på helse og sosial adferd, inklusive fjerning av avvik. Seksualitet er reservert barneproduksjon, og skal være så gledesløs som mulig; tanken er at befolkningens seksuelle frustrasjon kan omsettes i førerdyrkelse. Orwell innførte og definerte med romanen 1984 flere konsepter og faste uttrykk som er blitt stående i ettertid som milepæler i analysen av totalitære regimer og propaganda og propagandaens vesen generelt. Ett av dem var «nytale», konseptet gikk ut på at i et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet: krig er fred, fred er krig. Hjernevask gjennomføres av regimet med så effektive midler at boken slutter med å la hovedpersonen se fram til nakkeskuddet i en korridor som vil gjøre slutt på hans etter hvert lange rekke av feiltakelser om seg selv og plassen i tilværelsen. Han oppdager til slutt at han faktisk elsker «Store Bror», den ikoniske lederskikkelsen som representerer det styrende Partiet (skjønt romanen antyder at Store Bror knapt er noe annet enn en fiktiv figur brukt som maske av herskerklassen). Faste uttrykk som har blitt stående: «Alle dyr er like, men noen er likere enn andre», Kamerat Napoleon «Store Bror ser deg», 1984 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Verk av eller om George Orwell i bibliotekene i (WorldCatkatalog) (en) George Orwell på Internet Movie Database (fr) George Orwell på Allociné (en) George Orwell hos The Movie Database (en) George Orwell hos Internet Broadway Database (en) George Orwell hos Internet Broadway Database Verker av George Orwell på Open Library hos Internet Archive Texts at WikiLivres.ca Texts at Gutenberg.net.au «Blair, Eric Arthur (George Orwell) (1903–1950)» hos Oxford Dictionary of National Biography George Orwell hos BBC Arkivert 14. mai 2019 hos Wayback Machine.

Eric Arthur Blair (1903–1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter som er mest kjent for sine allegoriske politiske romaner. Verkene hans kjennetegnes av klarhet, fokus på sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._november

2023-02-04

25. november

['Kategori:Dager i november']

25. november er den 329. dagen i året og den 330. i skuddår. Det er 36 dager igjen av året.

25. november er den 329. dagen i året og den 330. i skuddår. Det er 36 dager igjen av året. == Navnedag == Katarina, Katrine, Kari Navnedagen er etter Katarina av Alexandria som ble lagt på hjul og steile og halshogd i år 304, en av de fire hovedjomfruer, filosofers og læreres skytshelgen, i Norge feiret som Karimesse. == Historie == 1870 – Ballongen «La Ville d’Orléans» kom ut av kurs fra beleiringen av Paris og havnet på Lifjell i Telemark. 1905 – Kong Haakon VII trer i land i Norge for første gang som norsk konge, sammen med dronning Maud og kronprins Olav. 1915 – Albert Einstein presenterte deler av den generelle relativitetsteorien. 1936 – Tyskland og Japan signerer Antikominternpakten. Som innebar at de skulle «konsultere» hverandre hvis noen av landene ble angrepet av Sovjetunionen. 1940 – Premiere på den første tegnefilmen med Hakke Hakkespett. 1963 – John F. Kennedy blir begravet på Arlington kirkegård. 1976 – Surinam blir selvstendig. 1992 – Den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen bestemmer at landet skal deles opp i Tsjekkia og Slovakia fra og med 1. januar 1993. == Fødsler == Se flere som er født 25. november i Kategori:Fødsler 25. november. 1787 – Franz Xaver Gruber, østerriksk komponist (d. 1863) 1816 – Peter Holten, dansk embetsmann (d. 1897) 1826 – Carlo Nocella, italiensk katolsk kardinal (d. 1908) 1829 – Franjo Rački, kroatisk historiker (d. 1894) 1881 – Oskar Braaten, norsk forfatter (d. 1939) 1899 – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmmann (d. 1982) 1900 – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947) 1914 – Joe DiMaggio, amerikansk baseballspiller (d. 1999) 1915 – Augusto Pinochet, chilensk politiker (d. 2006) 1915 – Gösta Frändfors, svensk bryter (d. 1973) 1917 – Luigi Poggi, italiensk kardinal (d. 2010) 1918 – Albert Henrik Mohn norsk journalist og forfatter (d. 1999) 1921 – Stanley Ho, honkongkinesisk entreprenør (d. 2020) 1921 – Ante Marković, jugoslavisk statsminister (d. 2011) 1926 – Poul Anderson, amerikansk forfatter (d. 2001) 1930 – Jan P. Syse, norsk statsminister (d. 1997) 1944 – Maarten 't Hart, nederlandsk forfatter 1947 – Stéphane Courtois, fransk historiker 1947 – Steve Heighway, irsk fotballspiller 1952 – Jørgen Norheim, norsk forfatter 1953 – Gunnar Kvassheim, norsk politiker 1958 – Kjerstin Andersen, norsk håndballspiller 1959 – Charles Kennedy, britisk politiker (d. 2015) 1966 – Tim Armstrong, amerikansk musiker 1966 – Hans Olav Syversen, norsk politiker 1972 – Fabian Bengtsson, svensk forretningsmann 1977 – MacBeth Sibaya, sørafrikansk fotballspiller 1979 – Sandrine Bailly, fransk skiskytter 1980 – Aaron Mokoena, sørafrikansk fotballspiller 1981 – Xabi Alonso, spansk fotballspiller 1985 – Marit Malm Frafjord, norsk håndballspiller 1985 – Marcus Hellner, svensk langrennsløper 1988 – Jay Spearing, engelsk fotballspiller 2003 – Daniel Andersen, norsk youtuber == Dødsfall == Se flere som døde 25. november i Kategori:Dødsfall 25. november. 1034 – Kong Malcolm II av Skottland (f. ca. 954) 1474 – Olav Trondsson, erkebiskop i Nidaros 1841 – Francis Legatt Chantrey, engelsk billedhugger (f. 1782) 1885 – Thomas A. Hendricks, USAs 21. visepresident (f. 1819) 1901 – Josef Gabriel Rheinberger, liechtensteinsk komponist (f. 1839) 1903 – Sabino Arana, spansk baskisk politiker og forfatter (f. 1865) 1907 – Ludvig Mylius-Erichsen, dansk forfatter, polarforsker og eventyrer (f. 1872) 1907 – George Sheldon, amerikansk stuper (f. 1874) 1908 – Guangxu-keiseren, kinesisk keiser (f. 1871) 1966 – Hans Reidar Holtermann, norsk offiser, «majoren fra Hegra» (f. 1895) 1974 – U Thant, tidligere generalsekretær i FN (f. 1909) 1992 – Joseph Arthur Ankrah, ghanesisk general og statsoverhode (f. 1915) 1995 – Leif Juster, norsk skuespiller og sanger (f. 1910) 2005 – George Best, nordirsk fotballspiller (f. 1946) 2005 – Richard Burns, britisk verdensmester i rally (f. 1971) 2007 – Agnethe Davidsen, grønlandsk politiker (f. 1947) 2007 – Kevin DuBrow, amerikansk musiker (f. 1955) 2011 – Erling Lægreid, norsk journalist og forfatter (f. 1939) 2011 – Odumegwu Ojukwu, leder for utbryterstaten Biafra (f. 1933) 2016 – Fidel Castro, cubansk diktator (f. 1926) 2017 – Geggen Mauno, norsk musiker (f. 1963) 2020 – Diego Armando Maradona, argentinsk fotballspiller (f. 1960) == Merkedager == Katolsk kristendom – Minnedag for den salige Niels Stensen, biskop i (Schwerin) død 1686 Internasjonal dag mot kvinnevold Surinam har nasjonaldag Bosnia-Hercegovina har nasjonaldag == Referanser ==

25. november er den 329.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._mai

2023-02-04

23. mai

['Kategori:Dager i mai']

23. mai er den 143. dagen i året, den 144. i skuddår. Det er 222 dager igjen av året.

23. mai er den 143. dagen i året, den 144. i skuddår. Det er 222 dager igjen av året. == Navnedag == Oddleif, Oddlaug. == Historie == 1430 – Jeanne d’Arc blir tatt til fange av burgunderne på vei til å frigjøre Compiègne. 1498 – Girolamo Savonarola blir henrettet etter ordre fra pave Alexander VI. 1533 – Giftemålet mellom kong Henrik VIII og Katarina av Aragón blir kjent ugyldig. 1541 – Jacques Cartier legger ut fra Saint-Malo i Frankrike på sin tredje reise. 1555 – Paul IV blir pave. 1568 – Nederland erklærer seg uavhengige fra Spania. 1701 – Etter å ha blitt kjent skyldig i piratvirksomhet og mordet på William Moore, blir kaptein William Kidd hengt i London. 1788 – Sør-Carolina blir den 8. delstaten i USA som godkjenner den amerikanske konstitusjonen. 1813 – Den søramerikanske uavhengighetslederen Simón Bolívar går inn i Mérida i spissen for invasjonen av Venezuela. 1844 – Profeten Báb erklærer seg som Guds port i Persia; grunnleggelsen av babismen. 1863 – Den tyske politikeren Ferdinand Lassalle grunnlegger Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), som regnes som forløperen til SPD. 1865 – Det blir holdt en parade i Washington, D.C. for å markere slutten på den amerikanske borgerkrigen. 1873 – Det canadiske parlamentet oppretter North West Mounted Police, forløperen til Royal Canadian Mounted Police. 1906 – Wright-brødrene får patent nr. 821 393 for sin «flyvende maskin». 1915 – Første verdenskrig: Italia blir med de allierte etter å ha erklært krig mot Østerrike-Ungarn. 1945 – Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg. 1945 – Andre verdenskrig: Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt. 1949 – Forbundsrepublikken Tyskland blir dannet. 1960 – Israels statsminister David Ben-Gurion forteller at krigsforbryteren og nazisten Adolf Eichmann er blitt pågrepet. 1967 – Egypt stenger Akababukta for israelske skip, og legger med dét grunnlaget for seksdagerskrigen. 1969 – Rockebandet The Who gir ut Tommy, den første rockeoperaen. 1979 – Karl Carstens blir valgt til den Vest-Tysklands femte president. 1994 – Roman Herzog blir valgt til Tysklands president. 1995 – Programmeringsspråket Java blir offisielt annonsert. 1997 – Mohammad Khatami blir valgt til president i Iran. 2004 – Horst Köhler blir valgt til Tysklands president. 2007 – UEFA Champions League 2006-07 finale i Aten i Hellas. 2008 – Den søramerikanske union etableres på et møte i Brasília. 2021 – Den regimekritiske, hviterussiske journalisten Raman Pratasievitsj ble arrestert etter at Ryanair-flyet på vei fra Aten til Vilnius som han var passasjer ombord i, ble tvunget til å lande i Minsk. === Norsk historie === 1854 – Bybrann i Hønefoss. 20 bygninger brenner ned til grunnen. 1941 – Krigskorset blir innstiftet ved kongelig resolusjon. == Fødsler == Se flere som er født 23. mai i Kategori:Fødsler 23. mai. 1707 – Carl von Linné, svensk botaniker (d. 1778) 1730 – Ferdinand av Preussen, prøyssisk general (d. 1813) 1818 – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (d. 1891) 1827 – Henry Brougham Loch, britisk offiser (d. 1900) 1834 – Carl Bloch, dansk maler (d. 1890) 1844 – Àbdu'l-Bahá, Bahá'u'lláhs eldste sønn (d. 1921) 1844 – Henrik Brustad, norsk kjempe (d. 1899) 1848 – Otto Lilienthal, tysk oppfinner og flypioner (d. 1896) 1871 – Sigurd Lie, norsk komponist og dirigent (d. 1904) 1881 – Ludwig Kaas, tysk politiker og prest (d. 1952) 1881 – Augustin Bea, tysk kardinal (d. 1968) 1891 – Pär Lagerkvist, svensk forfatter, poet og vinner av nobelprisen i litteratur i 1951 (d. 1974) 1898 – Josef Terboven, tysk rikskommissær i Norge under andre verdenskrig (d. 1945) 1903 – Pablo Muñoz Vega, ecuadorianske kardinal (d. 1994) 1910 – Artie Shaw, amerikansk jazzmusiker (d. 2004) 1911 – Paul Augustin Mayer, tysk kardinal (d. 2010) 1922 – Edith Ranum, norsk forfatter og dramatiker (d. 2002) 1923 – Alicia de Larrocha, spansk pianist (d. 2009) 1925 – Randi Kolstad, norsk skuespiller (d. 1999) 1933 – Joan Collins, amerikansk skuespillerinne 1936 – Heribert Thallmair, tysk politiker 1939 – Gunnar Breimo, norsk politiker 1942 – Sandra Dee, amerikansk skuespiller og sanger (d. 2005) 1946 – Åge Starheim, norsk politiker 1946 – Svein Johansen, norsk maler 1949 – Thore A. Nistad, norsk politiker (FrP) 1949 – Alan García, peruansk president (d. 2019) 1951 – Anatolij Karpov, russisk sjakkspiller 1951 – Antonis Samaras, gresk statsminister 1956 – Antoinette Batumubwira, burundisk politiker 1956 – Ursula Plassnik, østerriksk utenriksminister 1957 – Lars Sponheim, norsk politiker (V) 1958 – Drew Carey, amerikansk komiker 1965 – Tom Tykwer, tysk filmregissør og produsent 1965 – Jon Inge Kjørum, norsk skihopper 1970 – Rune Skarsfjord, norsk fotballtrener og -spiller 1972 – Rubens Barrichello, brasiliansk Formel 1-fører 1977 – Kenneth Hætta, norsk–samisk journalist og fotograf 1980 – Fanis Gekas, gresk fotballspiller 1981 – Eirik Skadsdammen, norsk ishockeyspiller 1982 – Eirik Tage Johansen, norsk golfspiller 1983 – Heidi India Range, britisk Soul/R&B sanger 1984 – Hugo Almeida, portugisisk fotballspiller 1991 – Lena Meyer-Landrut, tysk eurovisionvinner == Dødsfall == Se flere som døde 23. mai i Kategori:Dødsfall 23. mai. 1498 – Girolamo Savonarola, italiensk dominikanerpater, ordensreformator og botspredikant (f. 1452) 1886 – Leopold von Ranke, tysk historiker (f. 1795) 1887 – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (f. 1812) 1898 – Holm Munthe, norsk arkitekt (f. 1848) 1902 – Erik Jonsen Nonstadplass, norsk tømmermann og kirkebygger (f. 1814) 1906 – Henrik Ibsen, norsk forfatter (f. 1828) 1923 – Otto Bahr Halvorsen, norsk statsminister (f. 1872) 1937 – John D. Rockefeller, amerikansk forretningsmann 1945 – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900) 1967 – Carl-Henrik Norin, svensk jazzmusiker (f. 1920) 1983 – Finn Mortensen, norsk komponist (f. 1922) 1992 – Giovanni Falcone, italiensk dommer (myrdet av mafiaen) (f. 1939) 1994 – Olav H. Hauge, norsk dikter (f. 1908) 2002 – Sam Snead, amerikansk golfspiller (f. 1912) 2004 – Tommy Rødningsby, norsk soldat (f. 1974) 2004 – Maxine Rodinson, fransk historiker og sosiolog (f. 1915) 2007 – Tron Øgrim, norsk journalist, forfatter og politiker (f. 1947) 2009 – Roh Moo-hyun, sørkoreansk politiker og president (f. 1946) 2011 – Xavier Tondó, spansk syklist (f. 1978) 2015 – John Forbes Nash jr., amerikansk matematiker (f. 1928) 2015 – Carl Nesjar, norsk maler og billedhugger (f. 1920) 2015 – Liv Marit Wedvik, norsk countryartist (f. 1970) 2015 – Anne Meara, amerikanske skuespiller (f. 1929) == Markeringer == FNs internasjonale dag for fredsbevarende personell == Referanser ==

Mai er årets femte måned etter den julianske og gregorianske kalenderen. Måneden har 31 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._juni

2023-02-04

25. juni

['Kategori:Dager i juni']

25. juni er den 176. dagen i året. 177. i skuddår. Det er 189 dager igjen av året.

25. juni er den 176. dagen i året. 177. i skuddår. Det er 189 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Jorunn og Jørund. Sverige: David og Salomon. Danmark: Prosper. == Nasjonaldager == Kroatia Mosambik Slovenia == Historie == 1389 – Osmanene (tyrkere) beseirer serbiske styrker i slaget ved Kosovo Polje. 1876 – Slaget ved Little Bighorn starter. 1941 – Finland erklærer krig mot Sovjetunionen i det som kalles fortsettelseskrigen. 1945 – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer. 1950 – Koreakrigen starter. 1957 – Fjernsynet blir vedtatt innført av Stortinget. 1960 – Kraftig uvær på Fladengrunn i Nordsjøen. En brottsjø feier bort hele styrhuset til reketråleren «Platina», men mannskapet blir berget. 1970 – Stortinget vedtar at Norge opptar forhandlinger om medlemskap i EF. 1975 – Unntakstilstanden i India starter. Mosambik erklærer seg selvstendig. 1977 – Roy C. Sullivan fra Virginia, USA, blir for syvende gang i sitt liv rammet av et lyn – og overlever. 1991 – Kroatia og Slovenia erklærer seg selvstendige. 1993 – Kim Campbell blir Canadas første kvinnelige statsminister. 2009 – Christiano Ronaldo selges fra Manchester United til Real Madrid for 80 millioner pund, cirka 750 millioner kroner. == Fødsler == Se flere som er født 25. juni i Kategori:Fødsler 25. juni. 1816 – Victor-Félix Bernadou, fransk katolsk kardinal (d. 1891) 1836 – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1890) 1836 – Pierre Marie Heude, fransk misjonær (d. 1902) 1877 – Haakon Shetelig, norsk arkeolog (d. 1955) 1900 – Lord Mountbatten, britisk forsvarssjef (d. 1979) 1903 – George Orwell, britisk forfatter (d. 1950) 1911 – Nils Alstrup Dahl, norsk teolog (d. 2001) 1917 – Nils Karlsson, svensk langrennsløper (d. 2012) 1921 – Heinrich Windelen, tysk politiker (d. 2015) 1923 – Sam Francis, amerikansk kunstner (d. 1994) 1923 – Tønnes Madsson Andenæs, norsk politiker (d. 1975) 1925 – Robert Venturi, amerikansk arkitekt (d. 2018) 1926 – Ingeborg Bachmann, østerriksk forfatter (d. 1973) 1929 – Eric Carle, amerikansk forfatter og illustratør (d. 2021) 1929 – Francesco Marchisano, italiensk kardinal (d. 2014) 1939 – Ernst Ulrich von Weizsäcker, tysk politiker 1943 – Sture Janson, norsk jazzmusiker 1945 – Carly Simon, amerikansk sanger og låtskriver 1946 – Allen Lanier, amerikansk musiker (d. 2013) 1950 – Tatjana Averina, sovjetisk skøyteløper (d. 2001) 1952 – Péter Erdő, ungarsk kardinal 1952 – Radka Toneff, norsk jazzmusiker og komponist (d. 1982) 1953 – Svein Tindberg, norsk skuespiller 1959 – Jari Puikkonen, finsk skihopper 1960 – Randi Karlstrøm, norsk politiker 1961 – Ricky Gervais, britisk skuespiller 1964 – Ernst Vettori, østerriksk skihopper 1975 – Morten Bisgaard, dansk fotballspiller 1975 – Susan Chepkemei, kenyansk friidrettsutøver 1975 – Vladimir Kramnik, russisk sjakkspiller 1979 – Daniel Jensen, dansk fotballspiller 1981 – Simon Ammann, sveitsisk skihopper 1982 – Fernando Navarro, spansk fotballspiller 1983 – Magnus Lund, britisk–norsk rugbyspiller 1984 – Michael Røn, norsk fotballspiller 1985 – Scott Brown, skotsk fotballspiller 1985 – Karim Matmour, algerisk fotballspiller 1985 – Tomasz Sokołowski, norsk–polsk fotballspiller 1985 – Børre Steenslid, norsk fotballspiller 1986 – Lee Ho-suk, sørkoreansk kortbaneløper på skøyter 1988 – Therese Johaug, norsk langrennsutøver 1991 – Victor Wanyama, kenyansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 25. juni i Kategori:Dødsfall 25. juni. 1767 – Georg Philipp Telemann, tysk komponist (f. 1681) 1894 – Marie François Sadi Carnot, fransk president (f. 1837) 1899 – Franziskus von Paula Schönborn, bøhmisk katolsk kardinal (f. 1844) 1900 – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832) 1904 – Frederick Sandys, britisk maler og illustratør (f. 1829) 1988 – Hillel Slovak, amerikansk gitarist (f. 1962) 2007 – Jan Herman Linge, norsk motstandsmann og ingeniør (f. 1922) 2008 – Gerard Batliner, liechtensteinsk politiker (f. 1928) 2009 – Farrah Fawcett, amerikansk skuespiller (f. 1947) 2009 – Michael Jackson, amerikansk artist (f. 1958) 2012 – Ove Conrad Hanssen, norsk teolog (f. 1942)

Juni er årets sjette måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 30 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Juli

2023-02-04

Juli

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Juli']

For kvinnenavnet, se Juli (navn) Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen. Den har 31 dager. Måneden er oppkalt etter Julius Cæsar, som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr. Forut for denne reformen het måneden Quintilis og var årets femte måned. Cæsar gav måneden navn etter seg selv fordi solen var på sitt varmeste på denne tiden av året og fordi han selv ble født i denne måneden.

For kvinnenavnet, se Juli (navn) Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen. Den har 31 dager. Måneden er oppkalt etter Julius Cæsar, som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr. Forut for denne reformen het måneden Quintilis og var årets femte måned. Cæsar gav måneden navn etter seg selv fordi solen var på sitt varmeste på denne tiden av året og fordi han selv ble født i denne måneden. == Kilder == (no) Juli i Store norske leksikon

Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen. Den har 31 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/August

2023-02-04

August

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:August']

August er årets åttende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 31 dager. Den er oppkalt etter keiser Augustus og er den sjette måned i den opprinnelige romerske kalender. Måneden het sextilis før Augustus’ tid. En vanlig misoppfattelse, som sannsynligvis stammer fra astronomen Sacrobosco, er at Augustus økte antall dager i august til 31 for å tilfredsstille sitt eget selvbilde, fordi han nektet å godta en måned som var kortere enn juli, som hadde fått navn etter Julius Cæsar.

August er årets åttende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 31 dager. Den er oppkalt etter keiser Augustus og er den sjette måned i den opprinnelige romerske kalender. Måneden het sextilis før Augustus’ tid. En vanlig misoppfattelse, som sannsynligvis stammer fra astronomen Sacrobosco, er at Augustus økte antall dager i august til 31 for å tilfredsstille sitt eget selvbilde, fordi han nektet å godta en måned som var kortere enn juli, som hadde fått navn etter Julius Cæsar. == Referanser ==

August er årets åttende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 31 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_11._september_2001

2023-02-04

Terrorangrepene 11. september 2001

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Terrorangrepet 11. september 2001', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider']

Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA. Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA. Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. == Angrepet == Tirsdag den 11. september ble fire jetpassasjerfly kapret på vei til California fra flyplasser i USAs nordøst. Flyene var lastet med mellom 65 og 90 tonn med flydrivstoff (Jet A-1/Parafin). Klokken 8:20:40 lokal tid (14:20:40 norsk tid) forsvant transpondersignalet fra American Airlines Flight 11; det var det første tegnet på at noe var galt, og man har senere beregnet at kapringen skjedde ca. kl. 8:15. 8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines Flight 11, en Boeing 767, inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet i Verdens Handelssenter med en hastighet på om lag 790 km/t. Flyet traff tårnet mellom 94 og 98 etasje, pløyde seg veg inn til bæresøylene i sentrum av bygningen, hvor flydrivstoffet (Jetfuel/Jet A-1/Parafin) ble antent og satte igang en intens brann. 9:03:11 fløy United Airlines Flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på om lag 980 km/t; dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene, som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje, hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen. 9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble American Airlines Flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av The Pentagon og startet en intens brann. Denne fløyen bestod for det meste av tomme kontorer som ennå ikke var blitt tatt i bruk etter oppussing. I tillegg til 64 personer i flyet, ble 125 ansatte i Pentagon drept. 9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av Flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong. 10:03:11 styrtet United Airlines Flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington D.C. Flyet styrtet antagelig etter at passasjerene prøvde å ta tilbake kontrollen over det kaprede flyet. 10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca. 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet. 17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen.Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket al-Qaida, ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al-Qaida studert ved amerikanske flyskoler. === Skader === Døde – I tillegg til de 19 kaprerne, døde 2 977 personer i terrorangrepet; alle 265 ombord på de fire flyene, 2 606 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. Blant de døde var 343 brannkonstabler og 71 politimenn. Materielle skader – 25 bygninger på Manhattan ble skadet i forbindelse med angrepet, deriblant en kirke og to undergrunnsbanestasjoner. Alle syv bygninger som utgjorde Verdens Handelssenter kollapset i forbindelse med angrepet eller ble så hardt skadet at de måtte rives. Senere er det bestemt at ytterligere to bygninger skal rives. Ved angrepet på Pentagon ble en fløy av bygningen sterkt brannskadet og deler av den raste sammen. === Kaprerne === Det var nitten flykaprere, fem på hvert av flyene, unntatt det som styrtet i Pennsylvania som hadde fire. Blant kaprerne var det en i hver gruppe som hadde lært seg å fly nok til å styre flyet inn i en bygning. Femten av kaprerne var fra Saudi-Arabia, to fra Emiratene, en fra Egypt og en fra Libanon. I ettertid har det blitt hevdet at noen av kaprerne har blitt feilidentifisert, men så langt har disse påstandene blitt tilbakevist. == Ansvar == Kaprerne ble identifisert i løpet av noen få timer, det var mulig fordi de fleste ikke hadde gjort noe forsøk på å skjule sin identitet, men den viktigste kilden til informasjon var lederen Mohammed Attas bagasje som skulle være med American Airlines Flight 11, men som ble feilsendt til en annen flyplass. Kofferten inneholdt identiteten til alle de 19 flykaprerne, og annen viktig informasjon om deres planer, motiver og bakgrunn.Ut fra kaprernes bakgrunn og annen informasjon var det naturlig å anta at islamske ekstremister sto bak angrepene, og terrornettverket al-Qaida ble utpekt til å være ansvarlige. Nettverkets leder Osama bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde hadde hatt noen befatning med angrepene, men innrømmet senere at det var en al-Qaida-aksjon. == Konsekvenser == Tvillingtårnene i Verdens Handelssenter fikk skader av flykollisjonene, men skadene var ikke så store at bygningene ville kollapset på grunn av dette alene. National Institute of Standards and Technology (NIST) slår fast at hadde det brannhemmende materialet blitt sittende på sentrale bygningskomponenter, så hadde bygningene stått den dag i dag. Det var med andre ord de etterfølgende brannene som var hovedårsaken til tårnenes kollaps, ikke flykollisjonene i seg selv. Begge kollapset etter henholdsvis 56 minutter for sørtårnet (WTC 2) og 102 minutter for nordtårnet (WTC 1). Pentagon ble også alvorlig skadet. Sent på ettermiddagen kollapset også WTC 7 i Verdens Handelssenter, uten at årsaken er endelig klarlagt.Tapstallene var 265 fra flyene, 2 606 i Verdens Handelssenter (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste sammen) og 125 fra Pentagon. Tilsammen 2 996 døde som direkte følge av terrorangrepet, inkludert de 19 flykaprerne.Like etter terrorangrepet bestemte president George Bush at USA skulle angripe Afghanistan som et første trinn i krigen mot terrorisme. Denne første krigen førte til at Taliban-regimet ble fjernet. USAs neste krig i kampen mot terrorisme var krigen i Irak som ble innledet første halvår 2003. == Galleri == == Se også == Bombingen av Verdens handelssenter i New York (1993) Konspirasjonsteorier om 11. september == Referanser == == Eksterne lenker == (en) September 11 attacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons National September 11 Memorial & Museums offisielle nettsted Se de nye 11. september-bildene – NRK.no, 11. februar 2010 (bilder tatt fra luften idet Verdens handelssenter raser sammen. Bildene ble frigitt i 2010)

September er årets niende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 30 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._oktober

2023-02-04

4. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

4. oktober er den 277. dagen i året og den 278. i skuddår. Det er 88 dager igjen av året.

4. oktober er den 277. dagen i året og den 278. i skuddår. Det er 88 dager igjen av året. == Navnedag == Frans, Frank. For navnedagens bakgrunn, se helligdager nedenfor. == Historie == 1824 – Mexico blir republikk. 1830 – Belgia løsriver seg fra Nederland. 1910 – Portugal blir republikk. 1957 – Verdens første satellitt, Sputnik I, ble skutt opp av Sovjetunionen. 1966 – Lesotho blir selvstendig. 1985 – Stiftelsen Free Software Foundation blir grunnlagt i USA med det formål å utbre og beskytte fri programvare gjennom GNU-prosjektet 1992 – En israelsk Boeing 747-200F kolliderer med to blokker i Amsterdam i Nederland, 163 mennesker omkommer. 1993 – Black Hawk Down-episoden i Mogadishu. Fem amerikanske soldater blir drept og to amerikanske Black Hawk-helikoptre skytes ned. En amerikansk soldat blir tatt til fange av somalisk milits. 2001 – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1944 – Britiske fly går til angrep på Nazi-Tysklands ubåtbunker i Nordrevågen ved Laksevåg i Bergen. 1982 – Reketråleren «Langtind» kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. To omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 4. oktober i Kategori:Fødsler 4. oktober. 1550 – Karl IX av Sverige, svensk konge (d. 1611) 1817 – Andreas Frederik Krieger, dansk jurist og politiker (d. 1893) 1822 – Rutherford B. Hayes, USAs 19. president (d. 1893) 1822 – Christiane Schreiber, norsk maler (d. 1898) 1824 – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1900) 1841 – Prudente José de Morais e Barros, brasiliansk president (d. 1902) 1887 – Francis Bull, norsk litteraturhistoriker (d. 1974) 1888 – Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1954) 1892 – Engelbert Dollfuß, østerriksk politiker (d. 1934) 1895 – Buster Keaton, amerikansk komiker (d. 1966) 1911 – Shigeaki Hinohara, japansk lege (d. 2017) 1917 – Jakov Pavlov, sovjetisk soldat (d. 1981) 1923 – Charlton Heston, amerikansk skuespiller (d. 2008) 1931 – Richard Rorty, amerikansk filosof (d. 2007) 1936 – Bjarne Mørk-Eidem, norsk politiker og fiskeriminister (d. 2022) 1936 – Hannu Salama, finsk forfatter 1937 – Franz Vranitzky, østerriksk kansler 1940 – Erik Dalheim, norsk politiker 1942 – Jóhanna Sigurðardóttir, islandsk statsminister 1946 – Susan Sarandon, amerikansk skuespiller 1948 – Roy Evans, engelsk fotballspiller og trener 1948 – Steinar Ofsdal, norsk musiker 1949 – Linda McMahon, direktør i World Wrestling Entertainment 1953 – Andreas Vollenweider, sveitsisk musiker 1956 – Helge Førde, norsk jazzmusiker 1956 – Jarle Førde, norsk jazzmusiker 1971 – Knut Anders Fostervold, norsk syklist og fotballspiller 1972 – Vanessa Borgli, norsk skuespiller 1975 – Cristiano Lucarelli, italiensk fotballspiller 1976 – Mauro Camoranesi, argentinskfødt italiensk fotballspiller 1977 – Peter Hanson, svensk golfspiller 1980 – Tomáš Rosický, tsjekkisk fotballspiller 1984 – Will Theakston, britisk skuespiller 1987 – Ryan Shawcross, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. oktober i Kategori:Dødsfall 4. oktober. 1669 – Rembrandt van Rijn, nederlandsk maler (f. 1606) 1747 – Amaro Pargo, spansk pirat, sjøkaptein, navigatør og marinehelt (f. 1678) 1890 – Catherine Booth, britisk grunnlegger av Frelsesarmeen (f. 1829) 1901 – Georg Sibbern, norsk jurist, diplomat og politiker (f. 1816) 1903 – Otto Weininger, østerriksk filosof (f. 1880) 1904 – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (f. 1834) 1947 – Max Planck, tysk fysiker (f. 1858) 1970 – Janis Joplin, amerikansk musiker (f. 1943) 1982 – Glenn Gould, canadisk musiker (f. 1932) 1982 – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (f. 1914) 1988 – Geoffrey Household, britisk forfatter (f. 1900) 1989 – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python) (f. 1941) 1990 – Peter Taylor, engelsk fotballspiller og trener (f. 1928) 1992 – Denny Hulme, newzealandsk formel 1-fører (f. 1936) 1996 – Silvio Piola, italiensk fotballspiller (f. 1913) 2005 – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926) 2009 – Shōichi Nakagawa, japansk politiker (f. 1953) 2010 – Norman Wisdom, britisk skuespiller (f. 1915) == Merkedager == Frans av Assisi feires i den katolske kirke, hans dødsdag er egentlig 3. oktober Dyrebeskyttelsens dag

Oktober er årets tiende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 31 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._november

2023-02-04

30. november

['Kategori:Dager i november']

30. november er den 334. dagen i året og den 335. i skuddår. Det er 31 dager igjen av året.

30. november er den 334. dagen i året og den 335. i skuddår. Det er 31 dager igjen av året. == Navnedag == Andreas, Anders Navnedagen er til minne om apostelen Andreas, skytshelgen for Skottland (Andrew) og Russland (Andrej) == Historie == 1700 – Den store nordiske krig: Slaget ved Narva – Kong Karl XII av Sverige bekjemper Peter I av Russlands armé. 1872 – Den første landskampen i fotball i historien blir spilt mellom Skottland og England på Hamilton Crescent. Kampen ender 0–0. 1939 – Den finske vinterkrigen begynner med at sovjetiske tropper invaderer Finland langs Mannerheimlinjen. 1943 – Andre verdenskrig – Teherankonferansen. Lederne for de allierte (Franklin D. Roosevelt, Winston Churchill og Josef Stalin møtes i Teheran. 1961 – FNs generalforsamling velger U Thant fra Burma til ny generalsekretær. 1966 – Barbados blir selvstendig. 1967 – Sør-Jemen blir selvstendig. 1977 – Tuveraset som er Sveriges største naturkatastrofe i moderne tid. Ni mennesker omkom, og 430 ble husløse da 67 hus ble ødelagt. 2021 – Barbados gikk over fra å være samvelderike til å bli republikk med Sandra Mason som første president. 2021 – Magdalena Andersson overtok etter Stefan Löfven som Sveriges statsminister og ble dermed Sveriges første kvinnelige statsminister. === Norsk historie === 1943 – 1 200 studenter arresteres i Oslo. Universitetet i Oslo stenges. 1968 – Norske Samers Riksforbund stiftes. == Fødsler == Se flere som er født 30. november i Kategori:Fødsler 30. november. 1667 – Jonathan Swift, forfatter (d. 1745) 1746 – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (d. 1822) 1817 – Theodor Mommsen, tysk historiker, epigraf og nobelprisvinner (d. 1903) 1825 – William Bouguereau, fransk maler (d. 1905) 1833 – Artur Hazelius, svensk filolog og etnolog (d. 1901) 1835 – Mark Twain, amerikansk forfatter (d. 1910) 1861 – Ludwig Thuille, tysk musiker (d. 1907) 1863 – Andrés Bonifacio, filippinsk frihetskjemper (d. 1897) 1874 – Winston Churchill, britisk statsminister og forfatter (d. 1965) 1900 – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988) 1916 – John Franklin Bardin, amerikansk forfatter (d. 1981) 1926 – Andrzej W. Schally, polsk lege og nobelprisvinner (medisin) 1927 – Ivar Eskeland, norsk forfatter (d. 2005) 1927 – Kjell Venås, norsk lingvist (d. 2018) 1929 – Leif Haraldseth, norsk politiker og leder for Landsorganisasjonen (d. 2019) 1934 – Björn Gustafson, svensk skuespiller 1937 – Trond Botnen, norsk forfatter og billedkunstner (d. 2019) 1937 – Ridley Scott, britisk regissør 1939 – Jon Eikemo, norsk skuespiller 1943 – Terrence Malick, amerikansk filmskaper 1945 – Roger Glover, britisk musiker 1947 – Sergio Badilla Castillo, chilensk forfatter 1948 – Hans Moravec, amerikansk professor 1949 – Petter Henriksen, norsk musiker og leksikonredaktør 1950 – Jan-Kåre Øien, norsk illustratør, tegner og grafiker 1951 – Torild Wardenær, norsk lyriker og dramatiker 1951 – Rønnaug Kleiva, norsk forfatter 1953 – June Pointer, amerikansk sanger (d. 2006) 1955 – Billy Idol, amerikansk musiker 1955 – Andy Gray, skotsk fotballspiller og kommentator 1957 – Christian Thommessen, norsk forretningsmann 1957 – Colin Mochrie, canadisk komiker og skuespiller 1960 – Gary Lineker, engelsk fotballspiller 1963 – Einar Gausel, norsk sjakkspiller 1965 – Ben Stiller, amerikansk komiker, skuespiller og filmregissør 1966 – Kipkemboi Kimeli, kenyansk friidrettsutøver (d. 2010) 1967 – Bent Ånund Ramsfjell, norsk curlingspiller 1968 – Laurent Jalabert, fransk syklist 1969 – Mike Stone, amerikansk musiker 1973 – Kai Røberg, norsk fotballspiller 1982 – Elisha Cuthbert, kanadisk skuespiller 1983 – Asgeir Årdal, norsk skiløper 1983 – David Carney, australsk fotballspiller 1984 – Nigel de Jong, nederlandsk fotballspiller 1985 – Fedor Sapegin, russisk illustratør og tegneserieskaper 1987 – Max Gradel, ivoriansk fotballspiller 1989 – Vladimir Weiss, slovakisk fotballspiller 1990 – Magnus Carlsen, norsk sjakkspiller == Dødsfall == Se flere som døde 30. november i Kategori:Dødsfall 30. november. 1016 – Edmund II av England (f. ca. 989) 1786 – Bernardo de Gálvez, spansk general, guvernør og visekonge (f. 1746) 1892 – Herman Hansen, norsk forretningsmann (f. 1819) 1893 – Carl Wilhelm Tölcke, tysk politiker (f. 1817) 1894 – Cajetan Freiherr von Felder, østerriksk entomolog og advokat (f. 1814) 1894 – Svend Foyn, norsk skipsreder og hvalfanger (f. 1809) 1897 – Carl Richard Unger, norsk filolog og professor (f. 1817) 1900 – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854) 1901 – Edward Eyre, britisk utforsker og koloniadministrator (f. 1815) 1905 – Rasmus Flo, norsk lærer og filolog (f. 1851) 1980 – Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i Den norske kirke (f. 1901) 1989 – Ahmadou Ahidjo, kamerunsk president (f. 1924) 1989 – Alfred Herrhausen, tysk banksjef (f. 1930) 1994 – Tupac Amaru Shakur, amerikansk rapper skuespiller og poet (f. 1971) 1994 – Guy Debord, fransk filosof (f. 1931) 1999 – Charlie Byrd, amerikansk komponist og jazzmusiker (f. 1925) 2000 – Fritz Nilsen, norsk journalist og utenrikskorrespondent (f. 1939) 2002 – Oddrunn Pettersen, norsk politiker og statsråd (f. 1937) 2007 – Ian Crawford, skotsk fotballspiller og trener (f. 1934) 2007 – Evel Knievel, amerikansk stuntmann (f. 1938) 2011 – Zdeněk Miler, tsjekkisk animatør, illustratør og regissør (f. 1921) 2013 – Paul Walker, amerikansk skuespiller og modell (f. 1973) 2019 – Mariss Jansons, latvisk dirigent, sjefdirigent for Oslo-Filharmonien 1979–1982 == Helligdager == Nasjonaldag for Barbados, og på Filippinene feires Bonifacio-dagen. Katolsk kristendom – St. Andrew's Day – Festen for apostelen Andreas. == Referanser ==

November er årets ellevte måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen. Den har 30 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Desember

2023-02-04

Desember

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Desember']

Desember er den tolvte og siste måneden i året i den gregorianske og julianske kalenderen. Desember er årets syvende og siste måned som har 31 dager. Månedens navn kommer av det latinske decem som betyr ti. Desember er den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I den romerske kalenderen var mars den første måneden og desember den siste. Januar og februar ble senere tilføyd. Den julianske kalenderen er en forbedring av den romerske kalenderen. Navnet desember er altså bare en nummerering. I den norske og den danske almanakk kalles desember for kristmåned, i den svenske for julmånad.

Desember er den tolvte og siste måneden i året i den gregorianske og julianske kalenderen. Desember er årets syvende og siste måned som har 31 dager. Månedens navn kommer av det latinske decem som betyr ti. Desember er den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I den romerske kalenderen var mars den første måneden og desember den siste. Januar og februar ble senere tilføyd. Den julianske kalenderen er en forbedring av den romerske kalenderen. Navnet desember er altså bare en nummerering. I den norske og den danske almanakk kalles desember for kristmåned, i den svenske for julmånad. == Høytider i desember == I desember feirer man vanligvis jul, hvor tida fram til den 24. er adventstid, 24. selve julaften, 25. og 26. første juledag og andre juledag, samt at tida mellom 24. og 31., nyttårsaften, kalles romjul. På overgangen mellom 31. desember og 1. januar er det veldig vanlig med nyttårsfeiring, hvor raketter har en lang tradisjon i store deler av verden. == Kilder == (no) Desember i Store norske leksikon

Desember er den tolvte og siste måneden i året i den gregorianske og julianske kalenderen. Desember er årets syvende og siste måned som har 31 dager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Leipzig

2023-02-04

Leipzig

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Leipzig', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere. Byen er kjent for store varemesser, men også som en gammel kultur- og universitetsby. Byen er også et sentrum for tysk forlagsvirksomhet.

Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere. Byen er kjent for store varemesser, men også som en gammel kultur- og universitetsby. Byen er også et sentrum for tysk forlagsvirksomhet. == Geografi == === Beliggenhet === Leipzig ligger midt i det lavlandsområdet som kalles Leipziger Tieflandsbucht, som igjen er en del av det nordtyske lavlandet. Østover og sørover fra Leipzig stiger landet mot mer høytliggende deler av Sachsen. Gjennom Leipzig renner elva Weiße Elster, som innafor byens grenser mottar sideelvene Pleiße og Parthe. I Leipzig deler Elster seg i to løp, som renner sammen igjen ved Halle. Leipzigs høgeste punkt er Monarchenhügel på 159 moh. === Natur og miljø === På elvesletta langs Elster finnes ennå et sammenhengende lauvskogsbelte, som lokalt kalles Leipziger Auwald. Mye av denne skogen er bevart også i sentrale deler av Leipzig, sjøl om det i løpet av siste halvdel av 1900-tallet har foregått virksomhet som både har redusert utbredelsen og forstyrra den økologiske balansen. Fra 1930-åra begynte en å bryte brunkull i dagbrudd rundt Leipzig, og i løpet av DDR-tida økte utvinningstakten. På den måten ble store områder totalt omskapt, og en del av elveskogen ble også fjerna, samtidig som alle dagbruddene førte til en lavere grunnvannsstand. Det ble også satt i gang store flomforebyggende arbeider, som bygging av demninger og flomverk, slik at elveskogen ikke lenger fungerte som naturlig oversvømmingsområde. På 1950-tallet var de gamle møllekanalene som var blitt anlagt i middelalderen for å gi vann til byens møller så tilgrisa av avrenning fra kullverkene at mange av dem ble lagt i rør eller fylt igjen, og Leipzig mista dermed mye av sitt særpreg som elveby. Nesten alt resterende åpent vann i Leipzig og omegn var biologisk dødt på grunn av giftige utslipp. Siden 1990 har det foregått en etappevis gjenåpning av gjenfylte vannløp. I tillegg til vannforurensninga førte brunkullforbrenninga i kraftverkene, industrien og i hjemmene til en uhørt grad av luftforurensning og sur nedbør som bl.a. tærte på byens eldre bygninger; særlig var byggverk og utsmykning av sandstein utsatt. På 1970- og 80-tallet gjaldt Leipzig for å være en av de verst forurensa storbyene i Europa, og falsk krupp var en utbredt barnesjukdom. Etter Tysklands gjenforening førte en nedlegging av den mest forelda industrien og en modernisering av kraftverkene og boligoppvarminga til en rask bedring av luft- og vannkvaliteten. I dag regnes Leipzig takket være sine elveskoger, sine kolonihager og et stort antall eldre og nyanlagte parker som en av de grønneste byene i Tyskland. Sju prosent av byen er skog, øvrig grønnstruktur utgjør omtrent halvparten av arealet. På 1990-tallet ble brunkullutvinninga stansa, og et stort arbeid med å reparere tidligere dagbrudd tok til. Flere steder er dagbrudd omskapt til kunstige dammer og sjøer, for eksempel ved Cospuden, som er blitt et populært rekreasjonsområde for byens befolkning, markedsført som «Leipziger Neuseenland». == Bydeler == Leipzig er delt i 10 administrative bydeler («Stadtbezirke»), som igjen er delt i 84 mindre, administrative deler («Ortsteile»). Dagens administrative inndeling stammer fra 1992, og Stadtbezirke og Ortsteile må ikke forveksles med de historiske bydelene («Stadtteile»), som er tidligere sjølstendige kommuner som i historias løp er blitt innlemma i byen. == Historie == I året 1015 ble en borg oppført der de viktige handelsrutene Via Regia og Via Imperii krysset hverandre, «der lindetrærne står». I ly av denne borgen oppsto en bosetning av kjøpmenn og handverkere, som i 1165 ble gitt byrettigheter av markgreve Otto av Meissen. Byen fikk navnet Libzi etter lindene (sorbisk: lipa, «lind»). Byen vokste raskt takket være sin gunstige beliggenhet, ved handelsveger og nær sølvforekomstene i Erzgebirge, og alt i 1409 fikk den eget universitet, etter Heidelberg det eldste i Tyskland. I 1497 fikk byen rang av riksmessestad. Under reformasjonen var Leipzig i begivenhetenes sentrum; det var på Pleißenburg at Martin Luther i 1519 møtte sin motstander Johannes Eck (Leipzigdisputasen). Reformasjonen ble endelig innført i Leipzig først i 1539. Under den schmalkaldiske krigen og trettiårskrigen var Leipzig flere ganger under beleiring, og endog inntatt og plyndra. Både i 1631, 1632 og 1642 ble store slag utkjempa så å si utenfor Leipzigs porter; det første og siste ved Breitenfeld, det andre ved Lützen. 1600-tallet var til overmål også ei tid da kolera og pest herja i byen. Byen kom imidlertid snart til velstand etter prøvelsene på 1600-tallet, og på 1700-tallet utfolda forlagsvirksomhet, musikkliv, teater og forskning seg. Leipzig fikk gatebelysning alt i 1701, og vant seg ry som «Lille Paris». Sjuårskrigen la på nytt tunge byrder på byens borgere, og byen måtte for ei tid se seg okkupert av Preussen. Under Napoleonskrigene ble et av de mest avgjørende slagene utkjempet nær byen, det som er blitt hetende folkeslaget ved Leipzig. Leipzig kom tidlig med i den tyske industrielle revolusjonen; i 1839 åpna den første tyske jernbanen av noen lengde mellom Dresden og Leipzig, og Leipzig framstod etter hvert som det viktigste trafikknutepunktet i Midt-Tyskland. Som en følge dels av industrialisering, dels av byutvidelser, utvikla Leipzig seg i løpet av andre halvdel av 1800-tallet til en storby, og i 1871 passerte innbyggertallet 100 000. Etter Tysklands samling ble Leipzig i 1888 gjort til sete for Tysklands høyesterett. Særlig fra 1890 gjennomgikk Leipzig en rivende utvikling, og i 1933 nådde byen sitt høyeste innbyggertall noensinne – nær trekvart million. Under andre verdenskrig ødela allierte bomber mye av bysentrum, til byen den 18. april 1945 ble inntatt av amerikanske tropper. Under Jaltakonferansen ble området rundt Leipzig overført til den sovjetiske besettelsessonen. Sjøl om Leipzig var Øst-Tysklands nest største by, og ble gjort til en av tre distriktshovedsteder i Sachsen, førte DDR-tida byen inn i en periode med kontinuerlig tilbakegang i folketall. Befolkninga i Leipzig spilte en avgjørende rolle under de folkelige protestene som skulle ende med DDRs oppløsning. I løpet av 1989 utvikla den såkalte mandagsbønnen i Nikolaikirka seg til større og større mandagsdemonstrasjoner, som på det meste telte 70 000 mennesker. I 1996 ble Leipzigs nye messeområde, som er Europas mest moderne utstillings- og kongressentrum, høytidelig åpna. Leipzig har i dag gjenvunnet sin rolle som viktig messe-, medie- og universitetsby == Næringsliv == Før krigen lå tyngdepunktet i Leipzigs næringsliv innen grafisk industri, støperier og tekstilindustri – foruten rollen byen hadde som messearrangør. I DDR-perioden skjedde en sterk satsing på brunkullutvinning med tilhørende energiproduksjon og tungindustri. Leipzig ble også et tyngdepunkt i Øst-Tyskland for bygging av anleggsmaskiner og for radio- og fjernsynsteknikk. Etter Tysklands gjenforening brøt nær sagt all industriproduksjon sammen. Bare et fåtall bedrifter overlevde privatisering. I åra etterpå har byen fått en del større nyetableringer, blant annet ved Siemens, Porsche og BMW. Energisektoren er etter en total omstrukturering igjen etablert med selskapet Verbundnetz Gas, som er det største energiselskapet i det østlige Tyskland. Leipzig er fortsatt av betydning innen medieindustrien, for eksempel ligger Tysklands største filmselskap Kinowelt her. Det bør også nevnes at Leipzig regnes som Tysklands fjerde største bank- og finanssentrum – etter Frankfurt am Main, München og Stuttgart. Leipzig forsvarer sin århundrelange rolle som handelsknutepunkt med etableringa av store postordre- og fraktselskap som Amazon og DHL i 2006 og 2008. == Samferdsel == === En liten forhistorie === Middelalderbyen Leipzig vokste frem i veikrysset mellom Via Regia and Via Imperii og har siden vært et viktig knutepunkt både for lokal, nasjonale og internasjonal trafikk. Jernbanestrekningen Leipzig–Dresden ble åpnet i 1839. I 1945 havnet byen i sovjetkontrollert område og befant seg i østblokken til sovjetregimets sammenbrudd i 1990. I denne perioden var trafikken til og fra landene utenom østblokken svært beskjeden, men etter Tysklands gjenforening har forbindelsene særlig med Vest-Tyskland tatt seg veldig opp. === Kollektivtrafikk === Leipzigs kollektivtrafikk er betydelig styrket etter Tysklands gjenforening. Leipziger Verkehrsbetriebe forestår bytrafikken og har ca. 134 mill. passasjerer årlig. Som ellers i den tidligere østblokken står trikken sterkt. Byen har Tysklands nest største sporveisnett, med 13 linjer; hertil kommer 61 ordinære bussruter og 10 nattruter. Byen fikk trolleybusser i 1938. Den arrangerte i 2012 en internasjonal trolleybussmesse selv om den siste trolleybussruten ble nedlagt i 1975. I 2001 gikk en rekke ruteselskaper sammen i Mitteldeutsche Verkehrsverbund (MDV), med et felles rute- og billettsystem for all tog-. buss- og sporveistrafikk innen et område på ca. 8000 km², med 1,8 mill. innbyggere.I 2013 ble lokaltrafikken med tog styrket da byen fikk en nord–sør-gående tunnel, som betjenes av seks S-banelinjer. I tillegg er de viktigste linjene elektrifisert. MDV og tre andre ruteselskaper har gått sammen i Mitteldeutsches S-Banhnetz. Dette omfatter Leipzig, Halle og resten av omegnen, med bl.a. Hoyerswerda og Zwickau som ytterpunkter. I tillegg betjenes området av regionaltog. Byen har direkte ICE-forbindelser med bl.a. Berlin, Dresden (disse linjene er dimensjonert for 200 km/t) og Nürnberg. === Biltrafikk === Da Adolf Hitler fikk bygget motorveier (Autobahnen) i 1930-årene, lot han dem gå utenom byene, men med forbindelser til disse. Således ble A 9 og A 14 i 1936 anlagt slik at de møttes i et kryss nordvest for Leipzig. I 2006 ble de to motorveiene også forbundet med A38-motorveien sør for byen. Dermed fikk denne en komplett bilring. === Sykkel === Som de fleste tyske byer er Leipzig forholdsvis sykkelvenning. Sykkelveinettet er omfattende, i tillegg til at sykling mot kjøreretning er tillatt i mange enveisregulerte sentrumsgater. === Flytrafikk === Områdets hovedflyplass ligger utenfor Halle. Trafikken fikk en voldsom vekst etter Tysklands gjenforening og økte fra ca. 275 000 passasjerer i 1990 til 2 240 860 i 2013. Innen godstransport er flyplassen Tysklands nest største, med 887 101 tonn i 2013. Den har S-baneforbindelse med bl.a. Leipzig, Halle og Zwickau, og direkte jernbaneforbindelse også med byer som Hannover, Köln og Magdeburg. == Kultur == === Kulinariske spesialiteter === Leipzig har flere lokale spesialiteter å by på, for eksempel Leipziger Allerlei, Leipziger Lerche og Gose. Leipziger Allerlei er en grønnsaksrett som serveres med ferskvannskreps, krepsesmør og små hvetebrød. Leipziglerker ble på 1700- og 1800-tallet tilberedt av småfugl og servert som fylte posteier. Etter at fangstforbud for sangfugler ble innført i 1876, utvikla oppfinnsomme bakere en mørdeigskake med marsipanfyll som av utseende kunne minne om originale lerker. Gose er et overgjæra øl som opprinnelig stammer fra Goslar. === Severdigheter === Det gamle rådhuset Det nye rådhuset Thomaskirken Nikolaikirken Völkerschlachtdenkmal Universitetet Det tyske biblioteket Gohlis-slottet == Personligheter == Leipzig har mange store sønner og døtre, som for eksempel filosofen Gottfried Wilhelm Leibniz, komponisten Richard Wagner eller politikeren Karl Liebknecht. Tallrike ikke mindre berømte personligheter har tilbrakt deler av livet i Leipzig, som Johann Wolfgang von Goethe, som komponistene Johann Sebastian Bach, Robert Schumann, Edvard Grieg, Gustav Mahler og Felix Mendelssohn Bartholdy, fysikeren Werner Heisenberg og bilfabrikanten August Horch. Tom og Bill Kaulitz fra rockebandet Tokio Hotel kommer også fra Leipzig. == Sitater == „Mein Leipzig lob' ich mir! Es ist ein klein Paris und bildet seine Leute.“ – Johann Wolfgang von Goethe i Faust I „Ach wie beneide ich immer Leipzig um seine Musik!“ – Clara Schumann „Ich komme nach Leipzig, an den Ort, wo man die ganze Welt im Kleinen sehen kann.“ – Gotthold Ephraim Lessing == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Leipzig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Leipzig – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Leipzig – sitater Leipzig-Lexikon Lipsikon – foto- og kartsamling Historiske foto og bilder fra Leipzig

| areal = 297.37

https://no.wikipedia.org/wiki/24._november

2023-02-04

24. november

['Kategori:Dager i november']

24. november er den 328. dagen i året og den 329. i skuddår. Det er 37 dager igjen av året.

24. november er den 328. dagen i året og den 329. i skuddår. Det er 37 dager igjen av året. == Navnedag == Gudrun, Guro == Historie == 1859 – Charles Darwin ga ut Artenes opprinnelse. 1922 – Forfatteren og IRA-medlemmet Robert Erskine Childers ble henrettet av Den irske fristaten for ulovlig innehav av en revolver. 1944 – 88 amerikanske fly gjennomførte det første bombeangrepet mot Tokyo. 1947 – Robert Schuman blir fransk statsminister. 1963 – Lee Harvey Oswald, mistenkt for mordet på John F. Kennedy ble skutt ned og drept av Jack Ruby; mordet ble vist på direkte fjernsyn. 1969 – Apollo 12 landet trygt i havet etter den andre bemannede måneferden. === Norsk historie === 1942 – Alle jødiske kvinner og barn i Trondheim arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene. == Fødsler == Se flere som er født 24. november i Kategori:Fødsler 24. november. 1632 – Baruch de Spinoza, filosof (d. 1677) 1655 – Kong Karl XI av Sverige (d. 1697) 1729 – Charles Hector, fransk admiral (d. 1794) 1826 – Carlo Collodi, italiensk forfatter (d. 1890) 1852 – Fredrik Borgen, norsk maler (d. 1907) 1864 – Henri de Toulouse-Lautrec, fransk maler (d. 1901) 1868 – Scott Joplin, musiker (d. 1917) 1897 – «Lucky» Luciano, amerikansk mafioso (d. 1962) 1914 – Agostino Casaroli, italiensk kardinal (d. 1998) 1918 – Torstein Grythe, norsk kordirigent (d. 2009) 1919 – Erling Johansen, norsk arkeolog (d. 2000) 1923 – Johan Vestly, norsk billedkunstner og illustratør (d. 1993) 1926 – Tsung-Dao Lee, kinesisk–amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) 1931 – Per-Aslak Ertresvåg, norsk journalist 1935 – Khalifah Bin Sulman al-Khalifah, bahrainsk statsminister (d. 2020) 1938 – Oscar Robertson, amerikansk basketballspiller 1941 – Pete Best, britisk musiker (The Beatles) 1942 – Earl Krugel, amerikansk terrorist (d. 2005) 1947 – Eva Lundgren, norsk professor i sosiologi 1949 – Pierre Buyoya, burundisk president (d. 2020) 1949 – Erwin Neutzsky-Wulff, dansk forfatter 1968 – Drew Henry, britisk snookerspiller 1970 – Trond Strande, norsk fotballspiller 1972 – Vidar Johnsen, norsk artist 1977 – Lucille Opitz, tysk skøyteløper 1978 – Katherine Heigl, amerikansk skuespiller 1980 – Johnny Spillane, amerikansk kombinertløper 1986 – Alexander Mathisen, norsk fotballspiller 1986 – Pedro León, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 24. november i Kategori:Dødsfall 24. november. 62 – Aulus Persius Flaccus, romersk poet og satiriker (f. 34) 1879 – Knud Baade, norsk kunstmaler (f. 1808) 1895 – Jules Barthélemy-Saint-Hilaire, fransk filosof, journalist og politiker (f. 1805) 1897 – Antonius von Thoma, tysk katolsk biskop (f. 1829) 1899 – Aage Hagerup, norsk politiker (f. 1817) 1903 – Johann Baptist von Anzer, tysk misjonær og biskop (f. 1851) 1929 – Georges Clemenceau, fransk statsminister (f. 1841) 1943 – Doris Miller, amerikansk krigshelt (f. 1919) 1956 – Guido Cantelli, italiensk dirigent (f. 1920) 1963 – Lee Harvey Oswald, mistenkt for mordet på John F. Kennedy (f. 1939) 1987 – Robert Esdaile, norsk–canadisk arkitekt (f. 1918) 1991 – Freddie Mercury, musiker (Queen). (aids) (f. 1946) 1991 – Eric Carr, amerikansk musiker (f. 1950) 2002 – John Rawls, amerikansk filosof (f. 1921) 2002 – Odd Lien, norsk politiker (f. 1915) 2004 – Mette Janson, norsk journalist (f. 1934) 2004 – Arthur Hailey, britisk–canadisk forfatter (f. 1920) 2008 – Rolf Ketil Bjørn, norsk politiker (f. 1938) 2008 – Jón Sveinbjørn Jónsson, islandsk-norsk forfatter og oversetter (f. 1955) 2010 – Peter Christopherson, britisk musiker (f. 1955) 2010 – Huang Hua, kinesisk utenriksminister (f. 1913) 2011 – Gunnar Stensland, norsk fotballspiller (f. 1922) 2014 – Otto Annkjell Hageberg, norsk professor i litteratur (f. 1936) == Helligdager == Katolsk kristendom – Minnedag for de hellige 117 martyrer fra Vietnam som ble drept i 1862 Nasjonaldag for Zaire (Kongo)

24. november er den 328.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._november

2023-02-04

23. november

['Kategori:Dager i november']

23. november er den 327. dagen i året og den 328. i skuddår. Det er 38 dager igjen av året. Dagen ble fra gammelt av kalt båtsok, navnet kom av at fjordene begynte å fryse til, slik at det var på tide å berge båtene på land.

23. november er den 327. dagen i året og den 328. i skuddår. Det er 38 dager igjen av året. Dagen ble fra gammelt av kalt båtsok, navnet kom av at fjordene begynte å fryse til, slik at det var på tide å berge båtene på land. == Navnedag == Klaus. Klement Navnedagen er etter den gamle klementsmesse til minne om pave Klemens I som ble druknet i Svartehavet ca. år 100, kjent for sitt brev til menigheten i Korint. == Historie == 1928 – Ishockeyklubben Sparta Sarpsborg blir stiftet. 1942 – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker har omringet de tyske styrkene som beleiret Stalingrad. 2001 – Nepals Folkeråd (revolusjonsregjeringa i områdene som er beherska av maoistopprørerne i NKP (Maobadi) oppretta under ledelse av Baburam Bhattarai. 2007 – Terrorangrepene i Uttar Pradesh: Flere bomber rammer byene Lucknow, Varanasi og Faizabad i Uttar Pradesh i India og tar livet av 18 mennesker. 2007 – Arken og Åsane Senter slår seg sammen til Åsane Storsenter. 2007 – Det kanadisk-eide cruiseskipet «Explorer» gikk på et isfjell og sank nær de britiske Sør-Shetlandøyene sørøst for Argentina. Ca. 100 personer gikk over i livbåter og ble reddet av bl.a. Hurtigruteskipet "Nordnorge". 1963 – Den britiske TV-serien Doctor Who lanserer sin første episode. == Fødsler == Se flere som er født 23. november i Kategori:Fødsler 23. november. 1806 – Wolfgang Wenzel Haffner, norsk offiser og politiker (d. 1892) 1859 – Billy the Kid, amerikansk lovløs (d. 1881) 1865 – Marie Spångberg, Norges første kvinnelige lege (d. 1942) 1869 – Johan Scharffenberg, norsk psykiater og sosialpolitiker (d. 1965) 1921 – Osmund Faremo, norsk politiker (d. 1999) 1927 – Angelo Sodano, italiensk kardinal (d. 2022) 1931 – Karin Stoltenberg, norsk embetskvinne (d. 2012) 1932 – Renato Raffaele Martino, italiensk kardinal 1936 – Bjørn Hernæs, norsk politiker 1937 – Ronald Bye, norsk samferdselsminister (d. 2018) 1939 – Betty Everett, amerikansk musiker (d. 2001) 1940 – Gösta Pettersson, svensk syklist 1942 – Sigrun Sæbø Kapsberger, norsk maler og illustratør (d. 2017) 1945 – Dennis Nilsen, britisk seriemorder (d. 2018) 1945 – Jan Bojer Vindheim, norsk forfatter og politiker 1948 – Ian Hodder, britisk arkeolog 1961 – Reidar Vinje Stensvold, norsk musiker 1966 – Vincent Cassel, fransk skuespiller 1968 – Hamid Hassani, iransk forsker og leksikograf 1972 – Knut Arild Hareide, norsk politiker 1972 – Alf Inge Håland, norsk fotballspiller 1974 – Espen Hatlestad, norsk journalist og radioprofil 1979 – Ivica Kostelić, kroatisk alpinist 1979 – Nihat Kahveci, tyrkisk fotballspiller 1985 – Ahn Hyun-soo, sørkoreansk kortbaneløper på skøyter 1988 – Lars Vikan Rise, norsk friidrettsutøver 1992 – Miley Cyrus, amerikansk artist og skuespiller 2002 – Simen Jensen Oen, Norsk Ausemann == Dødsfall == Se flere som døde 23. november i Kategori:Dødsfall 23. november. 1499 – Perkin Warbeck, falsk tronpretendent i England (henrettet) (f. ca. 1474) 1814 – Elbridge Gerry, USAs femte visepresident (f. 1744) 1890 – Kong Vilhelm III av Nederland (f. 1817) 1898 – Christiane Schreiber, norsk maler (f. 1822) 1902 – Walter Reed, amerikansk militærlege (f. 1851) 1903 – Olaus Olsen Eskeland, norsk politiker (f. 1833) 1903 – Anders Larsen Langbraaten, norsk felespiller (f. 1817) 1907 – Henrik Klausen, norsk skuespiller (f. 1844) 1938 – Erik Werenskiold, norsk maler (f. 1855) 1970 – Alf Prøysen, norsk visesanger og forfatter (f. 1914) 1984 – Gerd Nyquist, norsk forfatter (f. 1913) 1990 – Roald Dahl, norsk-britisk forfatter (f. 1916) 1991 – Klaus Kinski, tysk skuespiller (f. 1926) 2001 – Gerhard Stoltenberg, tysk politiker (f. 1928) 2003 – Bill Strutton, britisk manusforfatter (f. 1923) 2006 – Philippe Noiret, fransk skuespiller (f. 1930) 2006 – Rolf Ødegaard, norsk generalsekretær i Norges Skøyteforbund (f. 1924) 2007 – Vladimir Krjutsjkov, russisk politiker (f. 1924) 2011 – Henry Øberg, norsk fotballdommer (f. 1931) == Helligdager == Klementsmesse til minne om pave Klemens I

23. november er den 327.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._november

2023-02-04

21. november

['Kategori:Dager i november']

21. november er den 325. dagen i året og den 326. i skuddår. Det er 40 dager igjen av året.

21. november er den 325. dagen i året og den 326. i skuddår. Det er 40 dager igjen av året. == Navnedag == Mariann, Marianne == Historie == 235 – Anterus blir valgt til pave. 1272 – Edvard I blir konge av England og Irland. 1682 – Kong Georg I av Storbritannia gifter seg med Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg. 1783 – Francois Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes blir de første mennesker som foretar en fri flygning i en varmluftsballong, bygget av brødrene Montgolfiér. 1789 – Nord-Carolina blir USAs 12. delstat. 1791 – Napoléon Bonaparte forfremmes til general og får kontroll over de franske arméene. 1877 – Thomas Edison annonserer sin nye oppfinnelse, fonografen. 1916 – HMHS Britannic blir torpedert og forliser på vei fra England til Tyrkia, 30 omkommer. 1944 – Albanske partisaner inntar Tirana. 1945 – Guatemala blir medlem av FN. 1960 – Mobutus styrker angriper FN-troppene i Kongo. 1969 – Den første ARPANET-tilkoblingen ble opprettet. 1975 – Det britisk rockebandet Queen gir ut albumet A Night at the Opera, som blant annet inneholder hitlåten «Bohemian Rhapsody». 1987 – Bruce Willis gifter seg med Demi Moore. Ekteskapet varer i 13 år. 2004 – Oransjerevolusjonen: I Ukraina utropes Viktor Janukovytsj som vinner av landets presidentvalg. Det framkommer sterke påstander om valgfusk. 2004 – Spillkonsollen Nintendo DS blir sluppet i USA. === Norsk historie === 1818 – Det blir bestemt at Horten skal bli marineby. 1900 – Norsk Arbeidsgiverforening blir stiftet. 1924 – Lokalrutebåtene «Oscar II» og «Riskafjord I» kolliderer i tett tåke på Stavanger havn. «Riskafjord I» synker, men ingen kommer til skade. 1963 – Linebåten «Hildur» går ned i snøstorm på Tyfjorden i Finnmark. Tre omkommer. 1976 – Europas første tre-trinns rakett skytes opp fra Andøya Rakettskytefelt. 1986 – Ekspressbussruta Haukeliekspressen startes opp på strekningen Haugesund – Oslo via Haukelifjell. == Fødsler == Se flere som er født 21. november i Kategori:Fødsler 21. november. 1694 – Voltaire, fransk forfatter, dramatiker og samfunnskritiker (d. 1778) 1768 – Friedrich Schleiermacher, tysk teolog og filosof (d. 1834) 1805 – Carlo Luigi Morichini, katolsk kardinal (d. 1879) 1831 – Helgo Zettervall, svensk arkitekt og professor (d. 1907) 1835 – Wyke Bayliss, britisk kunstner og forfatter (d. 1906) 1840 – Victoria av Tyskland, keiserinne av Tyskland og dronning av Preussen (d. 1901) 1851 – Desiré-Félicien-François-Joseph Mercier, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1926) 1854 – Pave Benedikt XV (d. 1922) 1859 – Hans Tambs Lyche, norsk redaktør (d. 1898) 1860 – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (d. 1903) 1862 – Jens Nielsen, dansk kriminell (d. 1892) 1866 – Sigbjørn Obstfelder, norsk forfatter (d. 1900) 1876 – Olav Duun, norsk forfatter (d. 1939) 1894 – Friedrich Hossbach, tysk offiser (d. 1980) 1908 – Franz Pfnür, tysk alpinist (d. 1996) 1912 – Magli Elster, norsk lyriker, oversetter og litteraturkritiker (d. 1993) 1913 – Odd Vollan, norsk historiker (d. 2003) 1924 – Christopher Tolkien, britisk forfatter (d. 2020) 1926 – Odd Børretzen, norsk forfatter, illustratør, oversetter og vokalist (d. 2012) 1926 – William Wakefield Baum, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 2015) 1930 – Lewis Binford, amerikansk arkeolog (d. 2011) 1933 – Henry W. Hartsfield jr., amerikansk astronaut (d. 2014) 1942 – Heidemarie Wieczorek-Zeul, tysk politiker 1945 – Goldie Hawn, amerikansk skuespiller 1950 – Alberto Juantorena, cubansk friidrettsutøver 1948 – Michel Suleiman, libanesisk president 1952 – Janne Kristiansen, norsk jurist 1955 – Svein Borkhus, norsk politiker 1965 – Björk, islandsk artist 1971 – Gunnar Wærness, norsk lyriker 1972 – Galina Kukleva, russisk skiskytter 1977 – Tobias Sammet, tysk musiker == Dødsfall == Se flere som døde 21. november i Kategori:Dødsfall 21. november. 1383 – Jean du Cros, katolsk kardinal (f. ?) 1481 – Cosma Orsini, katolsk kardinal og erkebiskop (f. ?) 1484 – Juan Margarit, katolsk kardinal (f. 1422) 1537 – Giovanni Piccolomini, katolsk kardinal og erkebiskop (f. ?) 1555 – Georgius Agricola, tysk humanist, mineralog og metallurg (f. 1494) 1811 – Heinrich von Kleist, prøyssisk poet, dramatiker og forfatter (f. 1777) 1872 – Torgeir Augundsson, bedre kjent som «Myllarguten», norsk musiker (f. 1801) 1885 – Antonio Maria Panebianco, katolsk kardinal (f. 1808) 1895 – Otto Evens, dansk billedhugger (f. 1826) 1899 – Garret Hobart, USAs 24. visepresident (f. 1844) 1900 – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840) 1907 – Paula Modersohn-Becker, tysk maler (f. 1876) 1909 – Peder Severin Krøyer, norsk maler (f. 1851) 2006 – Svein Erik Bakke, norsk finansmann (f. 1947) 2007 – Herbert Saffir, amerikansk ingeniør (f. 1917) 2009 – Bertel Aa, norsk gründer og båtbygger (f. 1919) 2010 – Ottar Helge Johannessen, norsk grafiker og maler (f. 1929) 2011 – Anne McCaffrey, amerikansk forfatter (f. 1926) 2015 – Linda Haglund, svensk friidrettsutøver (f. 1956) == Merkedager == Mari offer (Marioffer, jomfru Marias fremstilling i tempelet), den europeiske cystisk fibrose-dagen og den internasjonale fjernsynsdagen == Utgivelser == Den 21. november ble Super Mario World utgitt for første gang i Japan. Det var da Marios venn Yoshi dukket opp i spillet.

21. november er den 325.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._november

2023-02-04

20. november

['Kategori:Dager i november']

20. november er den 324. dagen i året og den 325. i skuddår. Det er 41 dager igjen av året.

20. november er den 324. dagen i året og den 325. i skuddår. Det er 41 dager igjen av året. == Navnedag == Halvdan, Helle == Historie == 1718 – Store nordiske krig: Svenske styrker begynner beleiringen av Fredriksten festning, noe som ender med Karl XII av Sverige sin død tre uker senere. 1820 – En 80-tonns spermhval angriper hvalfangerskipet Essex. Denne hendelsen inspirerte Herman Melvilles roman Moby Dick fra 1851. 1902 – Idéen om Tour de France blir unnfanget av to franske journalister ved et lunsjbord i Paris. 1910 – Den meksikanske revolusjon: Francisco I. Madero erklærer seg selv som president og oppfordrer til revolusjon for å bli kvitt den sittende regjeringen i landet. 1917 – Første verdenskrig: Stridsvognen blir brukt for første gang i en større sammenheng i slaget ved Cambrai. 1917 – Ukraina blir republikk, se Den ukrainske folkerepublikk. 1923 – Inflasjonen i Tyskland når sitt høyeste punkt, da det går 4 200 000 000 000 papirmark på én amerikansk dollar. 1940 – Andre verdenskrig: Ungarn, Romania og Slovakia slutter seg til aksemaktene. 1944 – Andre verdenskrig: Adolf Hitler forlot Wolfsschanze for siste gang. 1945 – Nürnbergprosessen begynner. 24 nazister blir tiltalt for krigsforbrytelser. 1947 – Elisabeth II av Storbritannia gifter seg med Philip, hertug av Edinburgh, i Westminster Abbey i London. 1962 – Cubakrisen tar slutt. 1985 – Operativsystemet Microsoft Windows blir lansert. 1989 – FN vedtar FNs konvensjon om barns rettigheter. 1998 – Den første modulen til Den internasjonale romstasjonen blir skutt opp. 2003 – Michael Jackson blir arrestert og beskyldt for barnemishandling. === Norsk historie === 1941 – Milorg blir godkjent av regjeringen. 1949 – Hurum-ulykken: Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu. Bare ett av barna overlever. 1969 – Fraktefartøy «Sandbjørn» er på reise Forsand-Lista med sand og singel da den kantrer og synker utenfor Obrestad fyr på Jæren. Hele besetningen på 6 omkommer. 1973 – Oljekrisen: Det innføres prisstopp på elektrisk kraft. 1987 – Mongstad-saken: Statoils styre går av som følge av overskridelser ved utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad. 2008 – Stjørdal blir offisielt Nord-Trøndelags største by etter å ha vokst forbi Steinkjer. == Fødsler == Se flere som er født 20. november i Kategori:Fødsler 20. november. 1519 – Pave Innocent IX (d. 1591) 1761 – Pave Pius VIII (d. 1830) 1812 – Sven Brun, norsk prest (d. 1894) 1827 – Achille Manara, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1906) 1831 – Georg Johan Knap, norsk skipsreder og politiker (d. 1907) 1858 – Selma Lagerlöf, svensk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1909 (d. 1940) 1861 – Camillo Laurenti, katolsk kardinal (d. 1938) 1865 – Kalle Løchen, norsk skuespiller og maler (d. 1893) 1867 – Patrick Joseph Hayes, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1938) 1889 – Edwin P. Hubble, amerikansk astronom (d. 1953) 1895 – Fridtjof A. Paulsen, norsk skøyteløper (d. 1988) 1912 – Otto von Habsburg, overhode for Habsburg og Østerrikes tidligere kronprins (d. 2011) 1914 – Charles Berlitz, amerikansk forfatter og språklærer (d. 2003) 1915 – Hu Yaobang, kinesisk politiker (d. 1989) 1917 – Robert Carlyle Byrd, amerikansk senator (d. 2010) 1923 – Nadine Gordimer, forfatter og nobelprisvinner (d. 2014) 1924 – Benoît Mandelbrot, polsk-fransk matematiker (d. 2010) 1925 – Robert F. Kennedy, amerikansk politiker (d. 1968) 1926 – Asbjørn Haugstvedt, norsk politiker (d. 2008) 1926 – John Gardner, britisk forfatter (d. 2007) 1927 – Brit Holgersen, svensk forfatter 1927 – Estelle Parsons, amerikansk skuespiller 1932 – Colville Norbert Young, belizisk generalguvernør 1933 – Hermann von Richthofen, tysk diplomat (d. 2021) 1936 – Don DeLillo, amerikansk forfatter 1937 – Eero Mäntyranta, finsk langrennsløper (d. 2013) 1942 – Joe Biden, amerikansk president 1945 – Andreas Diesen, norsk TV-personlighet 1946 – Duane Allman, amerikansk gitarist (d. 1971) 1948 – John Robert Bolton, amerikansk politiker og diplomat 1949 – Juha Mieto, finsk langrennsløper 1949 – Ulf Lundell, svensk musiker og forfatter 1953 – Kit Watkins, amerikansk musiker 1957 – Goodluck Jonathan, nigeriansk president 1964 – Hanne Harlem, tidligere justisminister 1966 – Kevin Gilbert, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1996) 1973 – Matias Faldbakken, norsk forfatter og billedkunstner 1973 – Vegard Olsen, norsk programleder 1974 – Daniela Anschütz-Thoms, tysk skøyteløper 1974 – Tommy Rødningsby, norsk soldat (d. 2004) 1975 – Timea Vagvoelgyi, ungarsk pornoskuespiller 1975 – Mohamed Ahssain, norsk ungdomssekretær og realitydeltaker (d. 2007) 1977 – Mikhail Ivanov, russisk langrennsløper 1981 – Espen Hoff, norsk fotballspiller 1983 – Mari Hemmer, norsk skøyteløper 1988 – Marie-Laure Brunet, fransk skiskytter 2004 – Youssoufa Moukoko, kamerunskfødt tysk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. november i Kategori:Dødsfall 20. november. 1344 – Jean-Raymond de Comminges, katolsk kardinal og erkebiskop (f. ?) 1529 – Karl von Miltitz, pavelig kammerjunker og utsending til Sachsen (f. ca. 1490) 1562 – Giovanni de' Medici den yngre, katolsk kardinal (f. 1544) 1876 – Mariano Benito Barrio Fernández, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1805) 1894 – Anton Rubinstein, russisk pianist, komponist og dirigent (f. 1829) 1903 – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (f. 1860) 1904 – Luigi Palma di Cesnola, italiensk-amerikansk arkeolog (f. 1832) 1904 – Clément Rodier, fransk misjonær (f. 1839) 1910 – Leo Tolstoj, russisk forfatter (f. 1828) 1918 – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (f. 1854) 1925 – Alexandra, prinsesse av Danmark og dronning av Storbritannia (f. 1844) 1938 – Maud, norsk dronning (f. 1869) 1975 – Francisco Franco, spansk offiser og politiker (f. 1892) 1984 – Trygve Bratteli, norsk statsminister (f. 1910) 1987 – Aage Samuelsen, norsk predikant (f. 1915) 1994 – John Lucarotti, canadisk manusforfatter (f. 1926) 2006 – Robert Altman, amerikansk regissør (f. 1925) 2006 – Arnt Bækholt, norsk politiker (f. 1926) 2007 – Ian Smith, rhodesisk statsminister (f. 1919) 2010 – Martin Bratland, norsk terrengsyklist (f. 1980) 2011 – Lasse Brandeby, svensk skuespiller (f. 1945) == Merkedager == FNs internasjonale barnedag

20. november er den 324.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._november

2023-02-04

19. november

['Kategori:Dager i november']

19. november er den 323. dagen i året og den 324. i skuddår. Det er 42 dager igjen av året. Dagen er også kjent som Mannsdagen.

19. november er den 323. dagen i året og den 324. i skuddår. Det er 42 dager igjen av året. Dagen er også kjent som Mannsdagen. == Navnedag == Elisabet, Lisbeth, Isabel Navnedagen er etter den hellige Elisabeth av Ungarn, hennes dødsdag i 1231 var 17. november men feires også den 19., dagen da hun ble begravet. Hun ble 24 år gammel og ble saligkåret allerede to år etter sin død. == Historie == 461 – St. Hilarius blir pave. 1493 – Christofer Columbus går i land på øya San Juan Bautista, som senere skifter navn til Puerto Rico. 1523 – Klemens VII blir pave. 1863 – Abraham Lincoln holder den berømte Gettysburg-talen. 1882 – La Plata, hovedstaden i Provincia de Buenos Aires i Argentina, blir grunnlagt. 1932 – Adolf Hitler blir anmodet av den tyske presidenten om å danne en koalisjonsregjering. Forsøket mislykkes. 1942 – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker starter motangrepet mot de tyske styrkene som beleirer Stalingrad 1944 – Den første utgaven av den franske kveldsavisen Le Monde kommer ut. 1946 – Afghanistan, Sverige og Island blir medlem av FN. 1954 – Sammy Davis jr. mister sitt venstre øye i en bilulykke i San Bernardino i California. 1959 – Ford Motor Company bestemmer seg for å avslutte produksjonen av sin upopulære Edsel. 1969 – Astronautene Charles Conrad og Alan Bean på Apollo 12 blir den 3. og 4. personen som går på Månen. 1969 – Pelé scorer sitt 1000. fotballmål. 1972 – Valg i Tyskland. 1977 – Egypts president Anwar Sadat blir den første arabiske lederen på offisielt besøk i Israel, da han møter den israelske statsministeren Menachem Begin. 1985 – Den kalde krigen: USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov møtes for første gang i Genève. 2005 – Haditha-massakren i Irak. 24 sivile irakere blir myrdet. Amerikanske soldater stod bak drapene. === Norsk historie === 1927 – Numedalsbanen ble offisielt åpnet av kong Haakon VII og kronprins Olav. 1942 – Vemork-aksjonen: To militære glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur. 1951 – Oscar Torps regjering tar over etter Einar Gerhardsens andre regjering. 1992 – Stortinget beslutter at Norge skal søke og innlede forhandlinger om et norsk medlemskap i EF. 2010 – Jan Mayen ble fredet som naturreservat. == Fødsler == Se flere som er født 19. november i Kategori:Fødsler 19. november. 1517 – Fulvio Giulio della Corgna, katolsk kardinal og biskop (d. 1583) 1600 – Kong Karl I av England (d. 1649) 1730 – Domenico Pignatelli di Belmonte, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1803) 1770 – Bertel Thorvaldsen, dansk skulptør (d. 1844) 1805 – Greve Ferdinand de Lesseps, fransk ingeniør (d. 1894) 1817 – Angelo Bianchi, katolsk kardinal (d. 1897) 1831 – James Garfield, USAs 20. president (d. 1881) 1889 – Vasilij Bljukher, sovjetisk militærkommandant (d. 1938) 1900 – Anna Seghers, tysk forfatter (d. 1983) 1907 – James Darcy Freeman, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1991) 1917 – Indira Gandhi, indisk statsminister (d. 1984) 1911 – Harry Haraldsen, norsk skøyteløper (d. 1966) 1912 – George Emil Palade, rumensk-amerikansk biolog og nobelprisvinner (d. 2008) 1921 – Hermann Bongard, norsk tegner, brukskunstner og formgiver (d. 1998) 1922 – Elisabeth Dørdal, norsk misjonær 1924 – William Russell, britisk skuespiller 1925 – Zygmunt Bauman, polsk-britisk filosof (d. 2017) 1930 – Christian Schwarz-Schilling, tysk politiker og statsråd 1932 – Jak Jervell, norsk lege (d. 2020) 1933 – Larry King, amerikansk journalist (d. 2021) 1934 – Kurt Hamrin, svensk fotballspiller 1934 – Kurt Stille, dansk skøyteløper 1937 – Haydée Tamara Bunke Bider, argentinsk-østtysk spion (d. 1967) 1938 – Ted Turner, amerikansk mediemogul og filantrop 1939 – Mona Levin, norsk journalist 1941 – Ragna Berget Jørgensen, norsk politiker 1942 – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner 1942 – Berit Kvæven, norsk politiker 1948 – Jon Gisle, norsk dommer 1957 – Truls Lie, norsk redaktør og filosof 1960 – Matt Sorum, norsk-ættet amerikansk trommeslager (mest kjente band Guns N' Roses,Velvet Revolver) 1961 – Meg Ryan, amerikansk skuespiller 1962 – Jodie Foster, amerikansk skuespiller 1964 – Petr Nečas, tsjekkisk statsminister 1965 – Laurent Blanc, fransk fotballspiller og trener 1966 – Gail Devers, amerikansk friidrettsutøver 1971 – Lene Elise Bergum, norsk skuespiller 1972 – Henrik H. Langeland, norsk forfatter og skribent 1973 – Stian Heimlund Skjæveland, norsk figurativ maler og tegner 1983 – Chandra Crawford, kanadisk langrennsløper 1993 – Suso, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 19. november i Kategori:Dødsfall 19. november. 1381 – Tommaso da Frignano, katolsk kardinal (f. ?) 1408 – Bálint Alsáni, katolsk kardinal og biskop (f. ?) 1568 – Vitellozzo Vitelli, katolsk kardinal og biskop (f. 1531) 1720 – Lorenzo Casoni, katolsk kardinal (f. 1643) 1798 – Theobald Wolfe Tone, irsk lærer og advokat (f. 1763) 1828 – Franz Schubert, østerriksk komponist (f. 1797) 1843 – Carlo Maria Pedicini, katolsk kardinal (f. 1769) 1846 – Karl Kajetan Gaisruck, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1769) 1875 – Pietro de Silvestri, katolsk kardinal (f. 1803) 1890 – Carl Gustaf Hellqvist¸ svensk maler (f. 1851) 1895 – Lucien-Louis-Joseph-Napoléon Bonaparte, fransk katolsk kardinal (f. 1828) 1896 – Otto zu Stolberg-Wernigerode, tysk politiker (f. 1837) 1898 – Bernt Ulrik August Müller, norsk skipskaptein (f. 1837) 1900 – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839) 1915 – Joe Hill, svensk/amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger (f. 1879) 1924 – Michael Logue, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1840) 1944 – Johnny Pevik, norsk motstandsmann (f. 1913) 1962 – Edy Reinalter, sveitsisk alpinist (f. 1920) 1991 – Jackie Stamps, engelsk fotballspiller (f. 1918) 1998 – Tetsuya Theodore Fujita, japansk forsker (f. 1920) 2010 – Eystein Eggen, norsk forfatter og filolog (f. 1944) 2010 – Ole Bjørn Støle, høyesterettsdommer (f. 1950) 2011 – Carl Aage Præst, dansk fotballspiller (f. 1922) 2021 – Hans-Erik Dyvik Husby, norsk artist (f. 1972) 2021 – Marie Lovise Widnes, norsk visesanger, lyriker og politiker (f. 1930) == Helligdager == Inntil 1969: Minnedag for den hellige Elisabeth av Thüringen, som levde på 1200-tallet. Hun er beskytter for kvinner og fattige. Minnedagen er nå 17. november. == Markeringer == Den internasjonale mannsdagen, markert første gang i Trinidad og Tobago i 1999. Verdens minnedag for ofre for trafikkulykker, en FN-dag opprettet av Verdens helseorganisasjon (WHO)

19. november er den 323.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._november

2023-02-04

17. november

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november']

17. november er også navnet på en gresk terrororganisasjon oppkalt etter Studentopprøret i Athen 17. november 1973 17. november er den 321. dagen i året og den 322. i skuddår ifølge den gregorianske kalenderen. Det er 44 dager igjen av året.

17. november er også navnet på en gresk terrororganisasjon oppkalt etter Studentopprøret i Athen 17. november 1973 17. november er den 321. dagen i året og den 322. i skuddår ifølge den gregorianske kalenderen. Det er 44 dager igjen av året. == Navnedag == Hugo, Hodne, Hauk. Navnedagen er etter den hellige Hugo av Lincoln, engelsk biskop som bygde katedralen i byen og var ivrig forsvarer av jødenes rett til å bo i landet, han døde i år 1200. == Historie == 1292 – Johan Balliol blir konge av Skottland. 1558 – Elisabeth I av England kommer til makten etter sin søster Maria Is død. 1603 – Den engelske forfatteren, dikteren og oppdageren Walter Raleigh blir stilt for retten, tiltalt for høyforræderi. 1612 – Dorgon (Duo Ergun, 多爾袞) blir født 1869 – Suezkanalen blir innviet. 1958 – Militærkupp i Sudan. 1969 – SALT I-samtalene mellom USA og Sovjetunionen om nedrustning av strategiske våpen begynner. 1970 – Sovjetunionens romfartøy Lunokhod 1 lander på Månen som første fjernstyrte fartøy på et annet himmellegeme. 1970 – Douglas Engelbart får innvilget patent på den førte datamusen. 1973 – Studentopprør i Athen mot det greske militærregimet. «17. november» blir senere navnet på en gresk terrororganisasjon. 1975 – Det første G7-møtet blir avholdt i Frankrike (det året kun G6). 1989 – Fløyelsrevolusjonen begynner i Tsjekkoslovakia. 1993 – En buss med elever på vei fra konsert i Royal Albert Hall krasjer på M40-motoreveien i England. Elleve elever, i tillegg til læreren, omkommer. Ulykken fører til innføringen av sikkerhetsbelter i busser. 1997 – 62 mennesker blir drept av militante islamister utenfor Hatshepsuttempelet i Luxor i Egypt. 1997 – Den første tegneseriestripen av User Friendly blir sluppet. 2000 – Alberto Fujimori blir avsatt som president i Peru. 2003 – Arnold Schwarzenegger blir innsatt som guvernør i California. 2006 – Spillmaskinen PlayStation 3 lanseres i Amerika og Europa. === Norsk historie === 1950 – Hamar flyplass, Stafsberg, blir åpnet. 1991 – Odd Bondevik blir vigslet til biskop i Møre bispedømme av Andreas Aarflot. 2010 – Danskebåten Pearl of Scandinavia blir rammet av brann på bildekket mellom Oslo og København etter en eksplosjon. Ingen omkommer, men mange biler og store deler av bildekket blir skadet. == Fødsler == Se flere som er født 17. november i Kategori:Fødsler 17. november. 1492 – Simone Pasqua, katolsk kardinal (d. 1565) 1747 – Carsten Anker, norsk forretningsmann og embetsmann, vert for Riksforsamlingen på Eidsvoll (d. 1824) 1755 – Kong Ludvig XVIII av Frankrike (d. 1824) 1772 – Giorgio Doria Pamphilj Landi, katolsk kardinal (d. 1837) 1800 – Christian Zetlitz Bretteville, norsk politiker (d. 1871) 1815 – Joseph Frantz Oscar Wergeland, norsk general (d. 1895) 1817 – Harald Conradsen, dansk medaljør og billedhugger (d. 1905) 1830 – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1907) 1857 – Joseph Babinski, polsk-fransk nevrolog (d. 1932) 1861 – Enrico Sibilia, katolsk kardinal (d. 1948) 1868 – Korbinian Brodmann, tysk nevrolog (d. 1918) 1868 – Paul Hirsch, tysk politiker (d. 1940) 1872 – Edvard Engelsaas, norsk skøyteløper (d. 1902) 1875 – Birger Eriksen, kommandant på Oscarsborg festning i 1940 og ansvarlig for senkingen av Blücher (d. 1958) 1887 – Bernard Montgomery, britisk militærleder i andre verdenskrig (d. 1976) 1901 – Walter Hallstein, tysk politiker og jurist (d. 1982) 1901 – Lee Strasberg, amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør (d. 1982) 1903 – Dean Jagger, amerikansk skuespiller (d. 1991) 1905 – Dronning Astrid av Belgia (d. 1935) 1907 – Israel Regardie, britisk-amerikansk psykiater og okkult forfatter (d. 1985) 1912 – Harry Ackerman, amerikansk TV-produsent (d. 1991) 1922 – Olle Mattson, svensk forfatter (d. 2012) 1923 – Hubertus Brandenburg, tysk katolsk biskop (d. 2009) 1923 – Aristides Pereira, kappverdisk president (d. 2011) 1928 – Torbjørn Mork, norsk lege, politiker og embetsmann (d. 1992) 1927 – Frank Bjerkholt, norsk teolog og utenriksredaktør (d. 2013) 1929 – Olav Ottersen, norsk forfatter (d. 2006) 1935 – Anton «Toni» Sailer, østerriksk alpinist (d. 2009) 1942 – Martin Scorsese, amerikansk filmregissør 1944 – Rem Koolhaas, nederlandsk arkitekt og forfatter 1944 – Harold Eugene Clark, amerikansk musiker (d. 1991) 1944 – Danny DeVito, amerikansk skuespiller, regissør og produsent 1949 – Nguyễn Tấn Dũng, vietnamesisk statsminister 1951 – Czeslaw Kozon, dansk biskop 1952 – Leikny Haga Indergaard, norsk bibliotekar 1955 – Randi Flesland, norsk siviløkonom 1957 – Dani Levy, sveitsisk-tysk skuespiller og regissør 1962 – Ole Evenrud, norsk pophelt og teenpop-produsent 1963 – Roy Waage, norsk politiker 1966 – Jeff Buckley, amerikansk musiker og låtskriver (d. 1997) 1967 – Mons Ivar Mjelde, norsk fotballspiller og -trener 1972 – Kimya Dawson, amerikansk musiker 1973 – Bernd Schneider, tysk fotballspiller 1974 – Eunice Barber, fransk friidrettsutøver 1975 – Anders Anundsen, norsk politiker 1979 – Sigbjørn Hjelmbrekke, norsk nynorskforkjemper og politiker 1983 – Christopher Paolini, amerikansk forfatter 1994 – Dean Snedker, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 17. november i Kategori:Dødsfall 17. november. 594 – Gregorius av Tours, frankisk historiker, biskop og helgen (f. ca. 538) 1231 – Landgrevinne Elisabeth av Thüringen (f. 1207) 1494 – Giovanni Pico della Mirandola, italiensk humanist (f. 1463) 1558 – Dronning Maria I av England (f. 1516) 1558 – Reginald Pole, katolsk erkebiskop (f. 1500) 1592 – Kong Johan III av Sverige (f. 1537) 1720 – Jack Rackham, britisk pirat (f. ?) 1796 – Katarina II av Russland (f. 1729) 1815 – Dorothea Viehmann, tysk eventyrforteller (f. 1755) 1818 – Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, tysk prinsesse (f. 1744) 1832 – Luigi Ruffo Scilla, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1750) 1832 – Cesare Brancadoro, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1755) 1841 – C.D. Fritzsch, dansk blomstermaler (f. 1765) 1861 – Giusto Recanati, katolsk kardinal (f. 1789) 1891 – José María Iglesias, meksikansk politiker og journalist (f. 1823) 1905 – Storhertug Adolf av Luxembourg (f. 1817) 1905 – Lev Lagorio, russisk maler (f. 1828) 1907 – Francis Leopold McClintock, irsk oppdager (f. 1819) 1917 – Auguste Rodin, fransk skulptør (f. 1840) 1917 – Kristofer Janson, norsk forfatter (f. 1841) 1943 – Oskar Hoddø, norsk musiker og motstandsmann (f. 1916) 1985 – Lon Nol, kambodsjansk general og statsminister (f. 1913) 1990 – Robert Hofstadter, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (f. 1915) 1999 – Leif «Smoke Rings» Anderson, svensk jazzjournalist (f. 1925) 2002 – Abba Eban, israelsk politiker og diplomat (f. 1915) 2003 – Don Gibson, amerikansk musiker (f. 1928) 2004 – George Curtis, engelsk fotballspiller og trener (f. 1919) 2006 – Ferenc Puskás, ungarsk fotballspiller (f. 1927) 2006 – Astri Rynning, norsk dommer og politiker (f. 1915) 2007 – Dag Halvorsen, norsk journalist (f. 1934) 2010 – Isabelle Caro, fransk modell (f. 1982) == Helligdager == Katolsk kristendom – minnedag for den hellige Elisabeth av Ungarn

17. november er den 321.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._november

2023-02-04

15. november

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november']

15. november er den 319. dagen i året og den 320. i skuddår. Det er 46 dager igjen av året. Gammel overtro sa at det var dumt for en jomfru å sitte mellom to brødre idag, da blir hun ikke gift på sju år.

15. november er den 319. dagen i året og den 320. i skuddår. Det er 46 dager igjen av året. Gammel overtro sa at det var dumt for en jomfru å sitte mellom to brødre idag, da blir hun ikke gift på sju år. == Navnedag == Oddfrid Oddvar == Historie == 1515 – Thomas Cardinal Wolsey blir innsatt som kardinal. 1533 – Francisco Pizarro ankommer Cuzco i Peru. 1889 – I Brasil blir keiser Pedro II avsatt i et militærkupp. Landet blir erklært republikk av Marechal Deodoro da Fonseca. 1920 – Folkeforbundets første møte avholdes i Genève i Sveits. 1923 – Rentenmark innføres i Tyskland for å stoppe den eksplosive inflasjonen. 1941 – Andre verdenskrig: Lederen for SS, Heinrich Himmler, beordrer arrestasjon og deportering av alle homoseksuelle i Tyskland til konsentrasjonsleirer, med unntak av utvalgte nazister i høyere stillinger. 1942 – Andre verdenskrig: Slaget om Guadalcanal tar slutt med store amerikanske tap. 1943 – Andre verdenskrig: Lederen for SS, Heinrich Himmler, beordrer at «sigøynere skal behandles på lik linje med jøder, og sendes til konsentrasjonsleirer». 1948 – Louis Stephen St. Laurent blir Canadas statsminister. 1956 – Den første filmen med Elvis Presley i en av rollene, Love Me Tender, har premiére. 1961 – Kongos visestatsminister Antoine Gizenga gjør opprør og danner egen regjering i Kindu. 1966 – Gemini 12, det siste romfartøyet i Geminiprogrammet, lander i Stillehavet. 1969 – Den sovjetiske ubåten K-19 kolliderer med den amerikanske ubåten USS Gato i Barentshavet. 1969 – Vietnamkrigen: I Washington, D.C. protesterer 250 000–500 000 mennesker mot krigen. 1971 – Intel slipper verdens første mikroprosessor (4004) på markedet. 1978 – En DC-8 styrter i nærheten av Colombo på Sri Lanka. 183 mennesker omkommer. 1983 – Nord-Kypros erklæres som egen stat. 1988 – Det sovjetiske romfergeprosjektet Buran utfører en ubemannet romferd (den eneste romferden for det sovjetiske romfergeprosjektet). 1988 – PLO anerkjenner Israel og proklamerer en palestinsk stat på Vestbredden. 2000 – en Antonov An-24 styrter etter avgang fra Luanda i Angola. Mer enn 40 mennesker omkommer. 2001 – Microsoft lanserer spillkonsollen Xbox i Nord-Amerika. 2002 – Hu Jintao blir generalsekretær i det kinesiske kommunistpartiet. 2005 – Danmark avholder valg til nye regionråd og kommunestyrer i forkant av strukturreformen i landet i 2007. 2007 – Syklonen Sidr treffer Bangladesh. 2020 – 15 land i Asia og Oseania skrev under frihandelsavtalen RCEP som etter ratifisering blir verdens største frihandelsområde. === Norsk historie === 1950 – 14 personer mister livet i Hjuksebøulykken. 1953 – Fire personer blir arrestert i Kirkenes for å ha spionert for Sovjetunionen. 1972 – Venstre splittes. Utbryterpartiet får navnet Folkepartiet Nye Venstre (senere endret til Det Nye Folkepartiet). 1973 – Den norske kronen justeres opp 5 % på grunn av en kraftig prisstigning. 1990 – Reketråleren «Børge Alexander» går ned i Nordsjøen etter å ha kjørt fast trålen. To omkommer. 2004 – Siviltjenesteadministrasjonen Hustad leir blir nedlagt og Dillingøy leir tar over alle administrasjonsoppgaver i det sivile vernepliktssystemet. 2012 – Riksantikvaren fredet Operahuset i Oslo. == Fødsler == Se flere som er født 15. november i Kategori:Fødsler 15. november. 1397 – Pave Nikolas V (d. 1455) 1738 – William Herschel, tysk-britisk astronom (d. 1822) 1784 – Jérôme Bonaparte, fransk konge av Westfalen (d. 1860) 1812 – Achille Apolloni, italiensk katolsk kardinal (d. 1893) 1828 – Lucien-Louis-Joseph-Napoléon Bonaparte, fransk katolsk kardinal (d. 1895) 1828 – Johannes Nilssøn Skaar, norsk biskop (d. 1904) 1852 – Tawfiq Pasja, egyptisk khediv (d. 1892) 1859 – Christopher Hornsrud, norsk statsminister (d. 1960) 1862 – Gerhart Hauptmann, tysk dramatiker og vinner av nobelprisen i litteratur i 1912 (d. 1946) 1874 – August S. Krogh, dansk fysiolog og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1920. (d. 1949) 1875 – Isak Saba, samisk lærer, stortingsrepresentant (d. 1921) 1887 – Georgia O'Keeffe, amerikansk maler (d. 1986) 1888 – Harald Sverdrup, norsk vitenskapsmann (d. 1957) 1891 – Erwin Rommel, tysk feltmarskalk (d. 1944) 1897 – Aneurin Bevan, britisk politiker (d. 1960) 1907 – Claus von Stauffenberg, tysk offiser og attentatmann (d. 1944) 1914 – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (d. 2005) 1914 – Santo Trafficante jr., amerikansk mafialeder (d. 1987) 1919 – Salomon Morel, polsk–israelsk kommandant for konsentrasjonsleir (d. 2007) 1920 – Robert Drinan, amerikansk representant, katolsk prest og jesuitt (d. 2007) 1923 – Rüdiger von Wechmar, tysk president for FNs generalforsamling (d. 2007) 1930 – Olene Walker, amerikansk guvernør (d. 2015) 1931 – Mwai Kibaki, kenyansk president (d. 2022) 1931 – Pascal Lissouba, brazzavillekongolesisk president (d. 2020) 1934 – Jens Johannessen, norsk maler 1935 – Arve Solstad, norsk redaktør (d. 2016) 1935 – Stein Ørnhøi, norsk politiker 1937 – Ron Yeats, skotsk fotballspil* 1938 – Aril Edvardsen, norsk predikant (d. 2008) 1940 – Ulf Pilgaard, dansk skuespiller 1942 – Daniel Barenboim, argentinskfødt pianist og dirigent 1942 – Ivar Østberg, norsk politiker 1945 – Anni-Frid Lyngstad, norsk/tysk sanger (ABBA) 1954 – Aleksander Kwaśniewski, polsk president 1957 – Kevin Eubanks, amerikansk jazzgitarist 1957 – Yep Kramer, nederlandsk skøyteløper 1962 – Lori Townsend, amerikansk hundekjører 1965 – Nigel Bond, britisk snookerspiller 1968 – Uwe Rösler, tysk fotballspiller og trener 1969 – Christopher Grøndahl, norsk forfatter 1970 – Uschi Disl, tysk skiskytter 1973 – Sverre Molandsveen, norsk politiker 1981 – Lorena Ochoa, meksikansk golfspiller 1991 – Shailene Woodley, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 15. november i Kategori:Dødsfall 15. november. 655 – Kong Penda av Mercia 1280 – Albertus Magnus, tysk teolog (f. 1193?) 1579 – Frans David, ungarsk religiøs reformator (f. 1510) 1628 – Roque Gonzales, paraguayansk misjonær (f. 1576) 1630 – Johannes Kepler, tysk astrolog, astronom og matematiker (f. 1571) 1670 – Johann Amos Comenius, tsjekkisk forfatter (f. 1592) 1675 – Cort Adeler, dansk-norsk admiral (f. 1622) 1712 – James Douglas, skotsk nasjonalist (f. 1658) 1787 – Christoph Willibald Gluck, tysk komponist (f. 1714) 1793 – Jean-Marie Roland de La Platière, fransk forfatter og statsmann (f. 1734) 1886 – Mons Andreas Petersen, samen som oppdaget malm i Sulitjelma (f. 1829) 1891 – Victor-Félix Bernadou, fransk katolsk kardinal (f. 1816) 1907 – Peter Høegh Hagen, dansk løytnant og kartograf (f. 1877) 1908 – Cixi, kinesisk regent (f. 1835) 1913 – Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (f. 1832) 1916 – Henryk Sienkiewicz, polsk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1905 (f. 1846) 1917 – Émile Durkheim, fransk sosiolog (f. 1858) 1954 – Lionel Barrymore, amerikansk skuespiller (f. 1878) 1959 – Charles Thomson Rees Wilson, britisk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1927 (f. 1869) 1985 – Meret Oppenheim, sveitsisk kunstner (f. 1913) 1996 – Alger Hiss, amerikansk spion (f. 1904) 2009 – Pierre Harmel, belgisk advokat, diplomat og politiker (f. 1911) 2010 – Baisha Liu, kinesisk-norsk pedagog og oversetter (f. 1943) 2014 – Emanuel Minos, norsk teolog og forkynner (f. 1925) 2017 – Lil Peep, amerikansk rapper (f. 1996) == Merkedager == Kols-dagen, for oppmerksomhet rundt lungesykdommen Fengslede forfatteres dag == Referanser ==

15. november er den 319.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepet_i_Paris_13._november_2015

2023-02-04

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015

['Kategori:2015 i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Paris', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Terroraksjoner i 2015', 'Kategori:Terroraksjoner i Frankrike']

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015 var et koordinert terrorangrep flere steder i den franske hovedstaden Paris og forstaden Saint Denis som drepte 130 personer. Til sammen seks steder ble angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. Angrepet skjedde kvelden 13. november og natt til 14. november.

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015 var et koordinert terrorangrep flere steder i den franske hovedstaden Paris og forstaden Saint Denis som drepte 130 personer. Til sammen seks steder ble angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. Angrepet skjedde kvelden 13. november og natt til 14. november. == Angrepene == De seks forskjellige angrepene omfattet seks med skytevåpen og tre eksplosjoner. Eksplosjonene fant sted nær Stade de France, og skytingene rundt Rue Alibert, Rue de la Fontaine-au-Roi, Rue de Charonne, teateret Bataclan i Boulevard Voltaire, Avenue de la République, og Boulevard Beaumarchais. === Rue Bichat og rue Alibert (Le Carillon, Le Petit Cambodge) === De første angrepene fant sted på rue Bichat og rue Alibert, nær Saint-Martin-kanalen i 10. arrondissement. Angriperne skjøt mot folk utenfor kafébaren Le Carillon om lag klokken 21.20. De krysset så gaten og angrep restaurantene Bichat og Le Petit Cambodge («Lille Kambodsja»). Ifølge politiet ble elleve mennesker drept i restauranten. Ifølge et kvinnelig vitne ved den kambodiske restauranten Le Petite Cambodge, ropte en av gjerningsmennene Allahu Akbar.Angriperne flyktet så i ett eller to kjøretøyer. Det var leger fra det nærliggende sykehuset Hôpital Saint-Louis på Le Carillon da angrepene fant sted, og de kunne straks begynne nødhjelp til de sårede. === Rue de la Fontaine au Roi (La Casa Nostra) === Skuddsalver ble avfyrt mot terrassen til den italienske restaurant La Casa Nostra i rue de la Fontaine-au-Roi sør for Rue Bichat, av en mann på scooter og med maskingevær; det ble meldt at det her ble drept fem og såret åtte. === Stade de France i forstaden Saint-Denis === Minst fem skal ha blitt drept, elleve hardt skadet og 30 lettere såret i totalt tre eksplosjoner ved en bar nær stadionet. Angrepet fant sted klokken 21.30. På idrettsarenaen ble det spilt privatlandskamp mellom Tyskland og Frankrike hvor den franske presidenten François Hollande var til stede. Han ble raskt bragt i sikkerhet. Minst to av eksplosjonene var selvmordsangrep.Det tyske fotballaget ble evakuert fra hotellet de bodde på noen timer før kampstart siden hotellet hadde mottatt en bombetrussel.Angriperne skal ha prøvd å ta seg inn på stadionet med eksplosivene, men det ble sprengt på utsiden i stedet.Det ble rapportert av Reuters at en av de tre selvmordsbomberne hadde på seg et syrisk pass.14. november 2015 rapporterte The Wall Street Journal at minst én av angriperne hadde en billett til fotballkampen, men ble hindret fra å komme inn på stadionet av sikkerhetskontrollen, hvor han så sprengte seg selv i luften. Angrepet skjedde bare syv måneder før Frankrike skulle avholde EM i fotball 2016. === Rue de Charonne (La Belle Équipe) === To angripere skjøt i flere minutter mot terrassen til La Belle Équipe, en restaurant på rue de Charonne i 11. arrondissement, og forsvant senere i bil ca. klokka 21.50. Politiet meldte at 18 mennesker ble skutt og drept der. === Bataclan-teateret === Under en konsert med bandet Eagles of Death Metal ved teateret Bataclan tok fire svartkledte jihadister seg inn i lokalet og tok omtrent 100 personer som gisler og ropte ut Allahu Akbar («Gud er størst») mens de løsnet tilfeldige skudd. Skytingen skal ha pågått mellom 10 og 15 minutter, og var ekstremt voldelig. Angriperne skal ha ladet om minst tre ganger, og så veldig unge ut.Rundt klokken 00.24 den 14. november ble det hørt skudd på direktesendingen fra TV-kanalen Itele i nærheten av konserthallen, samt fem eksplosjoner.Én person skal ha blitt pågrepet av fransk politi omtrent klokka 00.12 i nærheten av Bataclan. Franske soldater innledet også en aksjon mot konserthallen der angriperne holdt gisler. Tre av angriperne ble drept i aksjonen. Da aksjonen var avsluttet og avklart ble det meldt om omtrent 118 drepte i Bataclan alene.Ifølge det franske magasinet Le Point hadde bygningens jødiske eiere og franske sikkerhetsmyndigheter fått trusler mot lokalet i 2011. === Boulevard Voltaire === En annen angriper detonerte sin selvmordsvest på Boulevard Voltaire et stykke sør for Bataclan-teateret, uten å ramme andre enn seg selv. == Gjerningspersoner og medhjelpere == Blant de døde angriperne var Ahmad Al Mohammad, Bilal Hadfi, Samy Amimour, Omar Ismail Mostefai, Ibrahim Abdeslam. I tillegg er det tre døde personer som ikke er identifisert. Under etterforskningen ble det funnet kroppsdeler, pass og mobiltelefon som antas å ha tilhørt angriperne.Den 14. november tok ISIL ansvar for angrepene. ISILs motiv skulle være å få hevn for at Frankrike involverte seg i borgerkrigene i Syria og i Irak. Hollande uttalte også at angrepene var organisert i utlandet «av Daesh», det arabiske akronym for ISIL, med «intern støtte» (altså innen Frankrike) og beskrev det som en «krigshandling».Den 21. november 2015 ble Ahmed Dahmani, en antatt medhjelper, arrestert i Antalya. Tre personer ble arrestert i Belgia den 14. november 2015; en av disse var leietakeren for en av de bilene som ble brukt under angrepene. Disse tre holdt til i Molenbeek-Saint-Jean, en forstad til Brussel. Andre: Abdelhamid Abaaoud, antatt organisator for angrepene, Hamza Attou og Mohamed Amri, medhjelpere. Den antatt åttende angriperen, Salah Abdeslam, var da fortsatt i live og på frifot. Etter fire måneder på rømmen ble Abdeslam såret, og senere arrestert, i løpet av et anti-terrorist-raid i Molenbeek-delen av Brussel den 18. mars 2016. == Hendelser i ettertid == Frankrikes president François Hollande erklærte unntakstilstand litt før midnatt til 14. november 2015 og beordret landets grenser stengt. Dette var den første nasjonale unntakstilstand siden 1961, da tiltaket var knyttet til Algeriekrigen. En tredje bil leiet av Salah Abdeslam ble funnet den 17. november 2015 på Place Albert-Kahn (18. arrondissement i Paris). Den 18. november 2015 foretok politiet en operasjon mot en adresse i Saint-Denis. Operasjonen startet med skuddsalver og varte flere timer. Én person sprengte seg selv i luften. Abdelhamid Abaaoud og kusinen Hasna Aitboulahcen ble drept, og 7 ble arrestert. Franske myndigheter skal ha fått tips om gjerningsmennene fra andre land uten å følge opp tipsene. Tyrkisk etterretning advarte i 2014 og juni 2015 om Omar Ismail Mostefai. Brahim Abdelsalam ble arrestert av tyrkisk politi i januar 2015 og deportert til Belgia. Franske myndigheter fikk tips om Abdelhamid Abaaoud fra Marokko. Terrorangrep i Jakarta 14. januar 2015 var muligens etter samme mønster som (inspirert/kopiert fra) Parisangrepet. Straffesaken som behandler denne hendelsen, ble åpnet den 8. september 2021 i Justispalasset på Ile de la Cité i Paris. == Se også == Charlie Hebdo#Angrepet i 2015 Terrorangrepene i Île-de-France-regionen i januar 2015 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) November 2015 Paris attacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Terrorangrepene i Paris inkludert tidslinje i VG (arkivert 2015-11-15T11:37:30)

13. november er den 317.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._november

2023-02-04

12. november

['Kategori:Dager i november']

12. november er den 316. dagen i året og den 317. i skuddår. Det er 49 dager igjen av året.

12. november er den 316. dagen i året og den 317. i skuddår. Det er 49 dager igjen av året. == Navnedag == Torkjell, Torkild og Tomine Navnedagen er etter biskop Torkjell (Thorkild), biskop i Oslo, død 1248 == Historie == 764 – Tibetanske tropper okkuperer Chang'an, hovedstaden i det kinesiske Tangdynastiet, i 15 dager. 1094 – Duncan II av Skottland faller i slaget ved Montechin. 1439 – Plymouth i England blir den første byen som blir innlemmet i det engelske parlamentet. 1912 – De forfrosne likene av Robert Falcon Scott og hans menn blir funnet i Antarktis. 1918 – Østerrike blir republikk. 1927 – Lev Trotskij blir ekskludert fra det sovjetiske kommunistpartiet. 1938 – Hermann Göring kunngjør nazistenes planer om å gjøre Madagaskar til «jødenes hjemland», en idé som opprinnelig ble unnfanget av journalisten Theodor Herzl. 1948 – I Tokyo dømmer en internasjonal krigsrett syv japanske militære og regjeringsmedlemmer til døden, deriblant general Hideki Tojo, for deres roller under andre verdenskrig. 1969 – Vietnamkrigen: My Lai-massakren avdekkes av den uavhengige journalisten Seymour Hersh. 1971 – Vietnamkrigen: USAs president Richard M. Nixon bestemmer at 45 000 amerikanske soldater skal trekkes ut av Vietnam innen 1. februar 1972. 1980 – Den amerikanske romsonden Voyager 1 passerer Saturn. 1982 – Jurij Andropov overtar etter Leonid Bresjnev som leder for Sovjetunionens kommunistiske parti. 1990 – Kronprins Akihito blir formelt innsatt som keiser Akihito av Japan, og blir med det Japans 125. monark. 1990 – Tim Berners-Lee publiserer det første forslaget for World Wide Web. 1996 – En saudiarabisk Boeing 747 og et kasakhstansk Ilyushin Il-76 lastefly kolliderer i luften ved New Delhi. 349 mennesker omkommer. 1998 – Daimler-Benz fusjonerer med Chrysler; DaimlerChrysler blir opprettet. 2001 – En Airbus A300 styrter like etter avgang fra John F. Kennedy International Airport i New York. Alle de 260 om bord omkommer. 2004 – USAs utenriksminister Colin Powell går av. 2014 – Romsonden Philae, sendt ut fra den europeiske romsonden Rosetta lander, som første romsonde noensinne, på kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. === Norsk historie === 1905 – Folkeavstemningen 12. og 13. november fører til valget av prins Carl som norsk konge; 259 563 stemmer for, mens 69 264 stemte imot. Kun menn hadde stemmerett ved valget. 1944 – «Tirpitz» senkes av britiske fly utenfor Tromsø. == Fødsler == Se flere som er født 12. november i Kategori:Fødsler 12. november. 1755 – Gerhard von Scharnhorst, prøyssisk general (d. 1813) 1817 – Bahá'u'lláh, grunnlegger av bahaireligionen (d. 1892) 1819 – Monier Monier-Williams, britisk indolog (d. 1899) 1833 – Alexander Borodin, russisk komponist (d. 1887) 1833 – Jacob Otto Lange, norsk politiker (d. 1902) 1840 – Auguste Rodin, fransk skulptør (d. 1917) 1871 – Dagmar Hansen, dansk artist (d. 1959) 1915 – Roland Barthes, fransk filosof (d. 1980) 1922 – Kim Hunter, amerikansk skuespiller (d. 2000) 1922 – André Buffière, fransk basketballspiller (d. 2014) 1923 – Loriot, tysk forfatter og skuespiller (d. 2011) 1929 – Grace Patricia Kelly, amerikansk skuespiller og fyrstinne av Monaco (d. 1982) 1929 – Michael Ende, tysk forfatter (d. 1995) 1931 – Norman Mineta, amerikansk politiker og transportminister 1933 – Jalal Talabani, irakisk president (d. 2017) 1934 – Charles Manson, amerikansk massemorder (d. 2017) 1937 – Richard H. Truly, amerikansk astronaut 1938 – Benjamin Mkapa, tanzaniansk politiker og president (d. 2020) 1940 – Magnar Sætre, norsk politiker (d. 2002) 1942 – Sissel Lie, norsk forfatter 1943 – Julie Ege, norsk modell og skuespiller (d. 2008) 1945 – Neil Young, kanadisk musiker 1947 – Ingelin Killengreen, norsk politidirektør 1947 – Buck Dharma, amerikansk musiker 1947 – Patrice Leconte, fransk regissør 1948 – Magnhild Meltveit Kleppa, norsk politiker og sosialminister 1951 – Hill-Marta Solberg, norsk sosialminister 1956 – Eileen Collins, amerikansk astronaut 1972 – Jani Soininen, finsk skihopper 1973 – Egil Gjelland, norsk skiskytter 1978 – Eric Addo, ghanesisk fotballspiller 1983 – Willis Forko, liberisk fotballspiller (d. 2021) 1985 – Adlène Guedioura, algerisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 12. november i Kategori:Dødsfall 12. november. 1035 – Knut II av Danmark 1094 – Duncan II av Skottland 1600 – Andreas av Østerrike, katolsk kardinal (f. 1558) 1720 – Peter Wessel Tordenskjold, dansk-norsk sjøhelt (f. 1690) 1981 – William Holden, amerikansk skuespiller (f. 1918) 1987 – Cornelis Vreeswijk, nederlandsk-svensk musiker (f. 1937) 1994 – Wilma Rudolph, amerikansk friidrettsutøver (f. 1940) 1996 – Katja Medbøe, norsk skuespiller (f. 1945) 2000 – Leah Rabin, israelsk politiker (f. 1928) 2000 – Halvar Björk, svensk skuespiller (f. 1928) 2007 – Ira Levin, amerikansk forfatter (f. 1929) 2007 – Tinius Nagell-Erichsen, norsk forretningsmann (f. 1934) 2008 – Mitch Mitchell, britisk musiker (f. 1947) 2010 – Stanisław Bobak, polsk skihopper (f. 1956) 2010 – Henryk Górecki, polsk komponist (f. 1933) 2018 – Stan Lee, amerikansk manusforfatter (f. 1922)

12. november er den 316.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._november

2023-02-04

11. november

['Kategori:Dager i november']

11. november er den 315. dagen i året og den 316. i skuddår. Det er 50 dager igjen av året.

11. november er den 315. dagen i året og den 316. i skuddår. Det er 50 dager igjen av året. == Navnedag == Morten, Martin, Martine. Navnedagen er etter den hellige Martin av Tours, tiggernes og Frankrikes skytshelgen. I Norge feiret man mortensmesse og spiste gås, da Martin angivelig gjemte seg i gåseflokken for å slippe å bli biskop. == Historie == 1743 - Den danske St. Johanneslogen St. Martin ble grunnlagt, som den første frimurerlosje i Danmark 1811 – Cartagena de Indias erklærer sin uavhengighet fra Spania, noe som representerer starten på opprøret i Colombia mot kolonimakten. 1831 – I amerikanske Jerusalem i Virginia ble den svarte opprøreren Nat Turner hengt etter å ha startet et slaveopprør. 1889 – Washington blir USAs 42. delstat. 1918 – Første verdenskrig tar slutt; Tyskland signerer en våpenstillstandssavtale med ententen utenfor Compiègne i Frankrike. 1918 – Józef Piłsudski kommer til Warszawa og tar militær kontroll over Polen. 1918 – Keiser Karl I av Østerrike abdiserer. 1940 – Andre verdenskrig: Royal Navy igangsetter historiens først angrep fra et hangarskip i slaget ved Taranto. 1962 – Kuwaits nasjonalforsamling godkjenner landets grunnlov. 1965 – Rhodesia (i dag Zimbabwe) blir erklært uavhengig fra Storbritannia. 1966 – NASA skyter opp Gemini 12. 1975 – Angola blir uavhengig fra Portugal. 1986 – Verdens nest største datafirma, Unisys, oppstår som et resultat av en fusjon. 1992 – Den engelske kirke stemmer for at kvinnelige prester skal bli tillatt. 1997 – Mary McAleese blir Irlands 8. president. 2000 – Kaprun-ulykken: 155 skigåere omkommer da en kabelvogn tar fyr i Kaprun i Østerrike. == Fødsler == Se flere som er født 11. november i Kategori:Fødsler 11. november. 1775 – Christian Adolph Diriks, Norges første stortingspresident (d. 1837) 1820 – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (d. 1898) 1825 – Andreas Steinhuber, tysk katolsk kardinal (d. 1907) 1852 – Franz Graf Conrad von Hötzendorf, østerriksk-ungarsk feltmarskalk (d. 1925) 1845 – Gennaro Portanova, italiensk katolsk kardinal (d. 1908) 1901 – Bjarne Slapgard, norsk forfatter (d. 1997) 1911 – Sune Viktor Lundquist, svensk forfatter, skrev som Vic Suneson (d. 1975) 1913 – Sonja Wigert, norsk-svensk skuespiller og spion (d. 1980) 1914 – Emmanuel Kiwanuka Nsubuga, ugandisk kardinal (d. 1991) 1915 – Carl Fredrik Engelstad, norsk forfatter, journalist og litteraturhistoriker (d. 1996) 1915 – Anna Schwartz, amerikansk økonom (d. 2012) 1917 – Ilse Steppat, tysk skuespiller (d. 1969) 1920 – Roy Jenkins, britisk president for EU-kommisjonen (d. 2003) 1922 – Charles Boyd Gentzel, amerikansk mystiker og esoteriker (d. 1981) 1922 – Kurt Vonnegut, amerikansk forfatter (d. 2007) 1926 – Bertil Wilhelmsson, svensk tegneserieskaper (d. 1992) 1929 – Hans Magnus Enzensberger, tysk forfatter (d. 2022) 1930 – Hank Garland, amerikansk musiker (d. 2004) 1930 – Alevtina Koltsjina, sovjetisk langrennsløper (d. 2022) 1930 – Minako Oba, japansk forfatter (d. 2007) 1935 – Bibi Andersson, svensk skuespiller (d. 2019) 1938 – Ants Antson, sovjetisk skøyteløper (d. 2015) 1939 – Klavdija Bojarskikh, sovjetisk langrennsløper (d. 2009) 1941 – Hans J. Røsjorde, norsk politiker 1942 – Charles Konan Banny, ivoriansk statsminister (d. 2021) 1944 – Per Ivar Moe, norsk skøyteløper 1944 – Tore Berger, norsk kajakkpadler 1944 – Andreas E. Furtwängler, tysk arkeolog 1945 – Daniel Ortega, nicaraguansk president 1945 – Bryan «Pop» Robson, engelsk fotballspiller 1947 – René Harris, naurisk president (d. 2008) 1948 – Richard Fell, britisk embetsmann 1948 – Ole Christian Kvarme, norsk biskop 1948 – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (d. 2005) 1950 – Ivar Johansen, norsk politiker 1952 – Christopher Loeak, marshallesisk president 1952 – Ole Robert Sunde, norsk forfatter 1955 – Friedrich Merz, tysk politiker 1955 – Kong Jigme Singye Wangchuck av Bhutan 1961 – Vegard Opaas, norsk skihopper 1962 – Demi Moore, amerikansk skuespiller 1964 – Calista Flockhart, amerikansk skuespiller 1964 – Steven Madsen, amerikansk hundekjører 1966 – Benedicta Boccoli, italiensk skuespiller 1974 – Leonardo DiCaprio, amerikansk skuespiller 1974 – Christopher Beckham, norsk organisasjonsmann og politiker 1977 – Arianna Follis, italiensk langrennsløper 1983 – Arouna Koné, ivoriansk fotballspiller 1986 – Ben-Youssef Méité, ivoriansk friidrettsutøver 1987 – Olav Lundanes, norsk orienteringsløper == Dødsfall == Se flere som døde 11. november i Kategori:Dødsfall 11. november. 397 – Martin av Tours, romersk helgen, biskop og klostergrunnlegger (f. 315) 1569 – Daniel Rantzau, dansk feltherre (f. 1529) 1855 – Søren Kierkegaard, dansk teolog, filosof og psykolog (f. 1813) 1892 – Wolfgang Wenzel Haffner, norsk offiser og politiker (f. 1806) 1897 – Mamerto Natividad, filippinsk frihetskjemper (f. 1871) 1960 – Red Byron, amerikansk NASCAR-fører (f. 1915) 1992 – Earle Meadows, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) 2003 – Heinz von Allmen, sveitsisk alpinist (f. 1913) 2004 – Yasir Arafat, palestinsk politiker (f. 1929) 2005 – Keith Andes, amerikansk skuespiller (f. 1920) 2005 – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (f. 1939) 2005 – Samira Munir, norsk Høyre-politiker (f. 1963) 2006 – Erling Utnem, norsk biskop (f. 1920) 2008 – Lasse Sandberg, svensk illustratør og forfatter (f. 1924) 2009 – Helge Reiss, norsk skuespiller (f. 1928) 2010 – Dino De Laurentiis, italiensk filmprodusent (f. 1919) 2011 – Fridtjof Frank Gundersen, norsk jurist, professor og politiker (f. 1934) 2022 – Sven-Bertil Taube, svensk sanger (f. 1934) == Helligdager == Martinsdag

11. november er den 315.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._november

2023-02-04

10. november

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november']

10. november er den 314. dagen i året og den 315. i skuddår. Det er 51 dager igjen av året.

10. november er den 314. dagen i året og den 315. i skuddår. Det er 51 dager igjen av året. == Navnedag == Gudbjørg, Gudveig == Historie == 1703 – Bybrann i Fredrikshald: 225 gårder brenner ned. 1775 – United States Marine Corps ble opprettet som en følge av den amerikanske uavhengighetskrigen. 1871 – Henry Morton Stanley fant den savnede misjonæren og oppdageren David Livingstone i Ujiji i dagens Tanzania. 1881 – Vesteraalens Dampskibsselskab ble stiftet etter initiativ av Richard With. 1928 – Hirohito ble kronet til den 124. keiseren av Japan. 1944 – Luftforsvaret ble opprettet som egen våpengren i Forsvaret. 1945 – Den indonesiske nasjonalrevolusjonen: Britiske styrker okkuperte Surabaya under slaget om Surabaya. 1975 – FNs generalforsamling vedtok resolusjon 3379, hvor det het at «sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering». 2016 – Tre litauiske skogsarbeidere omkom i et kvikkleireskred i Sørum. == Fødsler == Se flere som er født 10. november i Kategori:Fødsler 10. november. 1483 – Martin Luther, tysk reformator og teolog (d. 1546) 1810 – Eduard von Sismon, tysk jurist og politiker (d. 1899) 1839 – Gudbrand Bøhn, norsk musiker og pedagog (d. 1906) 1851 – Waldemar Brøgger, norsk geolog (d. 1940) 1869 – Gaetano Bresci, italiensk anarkist (d. 1901) 1883 – Olaf Bull, norsk dikter (d. 1933) 1919 – Mikhail Kalasjnikov, sovjetisk våpenkonstruktør (d. 2013) 1923 – Alf Martin Bjørnø, norsk politiker (d. 1991) 1925 – Harald Trefall, norsk fysiker og politiker (d. 2008) 1926 – Juan Jesús Posadas Ocampo, meksikansk kardinal (d. 1993) 1928 – Ennio Morricone, italiensk komponist (d. 2020) 1928 – Beppe Wolgers, svensk forfatter og skuespiller (d. 1986) 1942 – Hans-Rudolf Merz, sveitsisk finansminister 1947 – Glen Buxton, amerikansk musiker (d. 1997) 1949 – Aud Gaundal, norsk politiker (Dna) 1950 – Jan Birkelund, norsk fotballspiller (d. 1983) 1960 – Neil Gaiman, britisk forfatter og tegneserieskaper 1963 – Antoni Martí, andorransk statsminister 1969 – Jens Lehmann, tysk fotballspiller 1969 – Harald Dose, norsk sanger 1972 – DJ Ashba, amerikansk gitarist (Guns N' Roses) 1972 – Dagfinn Lyngbø, norsk standup-komiker 1972 – Jonas Norgren, norsk ishockeyspiller 1975 – Markko Märtin, estisk rallykjører 1976 – Steffen Iversen, norsk fotballspiller 1980 – Wilhelm Denifl, østerriksk kombinertløper 1981 – Paul Kipsiele Koech, kenyansk friidrettsutøver 1983 – Arne Bye, norsk tegneserieskaper 1983 – Svein Magnus Furu, norsk musiker 1986 – Samuel Wanjiru, kenyansk friidrettsutøver (d. 2011) 1989 – Daniel Adjei, ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 10. november i Kategori:Dødsfall 10. november. 1891 – Arthur Rimbaud, fransk poet (f. 1854) 1900 – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826) 1938 – Kemal Atatürk, tyrkisk politiker og reformator, tidligere president 1982 – Leonid Iljitsj Brezjnev, sovjetisk politiker (f. 1907) 1998 – Øystein Ziener, norsk forfatter og dikter (f. 1957) 2005 – Vidar Sandbeck, norsk visesanger, visedikter og forfatter (f. 1918) 2006 – Jack Palance, amerikansk skuespiller (f. 1919) 2007 – Norman Mailer, amerikansk forfatter og journalist (f. 1923) 2008 – Miriam Makeba, sørafrikansk musiker (f. 1932) 2009 – Robert Enke, tysk fotballspiller (f. 1977) 2009 – Tomaž Humar, slovensk fjellklatrer (f. 1969) 2011 – Gehrdt Bornebusch, dansk arkitekt (f. 1925) 2011 – Ivan Martin Jirous, tsjekkisk lyriker, kritiker og kunsthistoriker (f. 1944) == Merkedager == Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling == Referanser ==

10. november er den 314. dagen i året og den 315. i skuddår. Det er 51 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._november

2023-02-04

9. november

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november']

9. november er den 313. dagen i året (den 314. i skuddår). Det er 52 dager igjen av året.

9. november er den 313. dagen i året (den 314. i skuddår). Det er 52 dager igjen av året. == Navnedag == Tordis, Theodor Navnedagen er ettert den romerske soldaten Teodor som ble martyr under forfølgelsen i år 306 == Historie == 1918 – Tyskland, Keiser Wilhelm II abdiserer som en følge av Tysklands nederlag i første verdenskrig. 1923 – Tyskland, nazistenes marsj mot Berlin stanses av politiet. 1938 – Krystallnatten, Nazi-Tysklands første storstilte voldshandling mot jødene begynner. 1953 – Kambodsja blir selvstendig fra Frankrike. 1989 – Berlinmuren faller etter å ha delt Berlin i to i 28 år. Medførte at de kommunistiske regimene i Øst-Europa falt som dominobrikker en etter en. === Norsk historie === 1925 – Selburuten, den første av Statsbanenes bilruter blir startet. 1963 – Korvetten KNM Sleipner blir sjøsatt. 2010 – Revolve NTNU blir grunnlagt. 2013 – Tverlandsbrua på riksvei 80 i Bodø blir åpnet. == Fødsler == Se flere som er født 9. november i Kategori:Fødsler 9. november. 1780 – Nicolai Wergeland, norsk teolog og eidsvollsmann (d. 1848) 1832 – Heinrich Podeus, tysk gründer (d. 1905) 1841 – Edvard VII av Storbritannia (d. 1910) 1844 – Johannes Olav Fallize, luxembourgsk-norsk biskop (d. 1933) 1853 – Ingvald Undset, norsk arkeolog (d. 1893) 1878 – Povl Baumann, dansk arkitekt (d. 1963) 1888 – Jean Monnet, fransk politiker og internasjonalist (d. 1979) 1903 – Léon-Etienne Duval, algerisk katolsk kardinal (d. 1996) 1913 – Ebba Lodden, norsk politiker (d. 1997) 1914 – Hedy Lamarr, amerikansk skuespiller (d. 2000) 1916 – Alfons Bērziņš, latvisk skøyteløper (d. 1987) 1918 – Spiro Agnew, amerikansk visepresident (d. 1996) 1918 – Choi Hong-hi, sørkoreansk kampsportutøver (d. 2002) 1918 – Aslaug Fredriksen, norsk politiker (d. 2000) 1922 – Dorothy Dandridge, amerikansk skuespiller (d. 1965) 1922 – Imre Lakatos, ungarsk matematiker og filosof (d. 1974) 1922 – Augusto Vargas Alzamora, peruansk kardinal (d. 2000) 1929 – Imre Kertész, ungarsk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2016) 1933 – Egil Danielsen, norsk spydkaster (d. 2019) 1934 – Ingvar Carlsson, svensk statsminister 1934 – Carl Sagan, amerikansk astronom og forfatter (d. 1996) 1936 – Mikhail Tal, latvisk sjakkspiller (d. 1992) 1939 – Björn Engholm, tysk politiker 1939 – Stein Viksveen, norsk journalist 1941 – Harald Johan Berg, norsk fotballspiller 1941 – Tom Fogerty, amerikansk musiker (d. 1990) 1941 – John Persen, norsk komponist (d. 2014) 1942 – Jostein Sæbøe, norsk forfatter 1946 – Gunnar Fatland, norsk politiker 1948 – Bille August, dansk regissør 1948 – Joe Bouchard, amerikansk musiker 1951 – Lou Ferrigno, amerikansk kroppsbygger og skuespiller 1954 – Morten Røhrt, norsk skuespiller (d. 2019) 1968 – Josef Polig, italiensk alpinist 1971 – David Duval, amerikansk golfspiller 1974 – Alessandro Del Piero, italiensk fotballspiller 1974 – Sven Hannawald, tysk skihopper 1986 – Prince Tagoe, ghanesisk fotballspiller 1990 – Ingvild Flugstad Østberg, norsk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 9. november i Kategori:Dødsfall 9. november. 1709 – Caspar Castner, tysk kinamisjonær (f. 1655) 1890 – Theodor Avé-Lallemant, tysk musiker (f. 1806) 1927 – Ole Olsen, norsk komponist (f. 1850) 1952 – Chaim Weizmann, israelsk kjemiker og politiker (f. 1874) 1968 – Jan Johansson, svensk jazzmusiker (f. 1931) 1970 – Charles de Gaulle, fransk general og politiker (f. 1890) 1974 – Holger Meins, tysk terrorist (f. 1941) 1988 – John N. Mitchell, amerikansk justisminister (f. 1913) 1991 – Allan Johansson, svensk musiker og komponist (f. 1919) 2003 – Art Carney, amerikansk skuespiller (f. 1918) 2004 – Stieg Larsson, svensk forfatter og journalist (født 1954) 2004 – Emlyn Hughes, engelsk fotballspiller (f. 1947) 2006 – Ed Bradley, amerikansk journalist (f. 1941) 2006 – Markus Wolf, tysk Stasi-leder (f. 1923) 2011 – Roger Christian, amerikansk ishockeyspiller (f. 1935) 2011 – Har Gobind Khorana, indisk-amerikansk molekylærbiolog, kjemiker og nobelprisvinner (f. 1922) 2011 – Carl Nyrén, svensk arkitekt (f. 1917) 2017 – Grete Berget, norsk politiker (f. 1954) == Helligdager == Nasjonaldag for Kambodsja == Referanser ==

9. november er den 313.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._november

2023-02-04

8. november

['Kategori:Dager i november']

8. november er den 312. dagen i året og den 313. i skuddår. Det er 53 dager igjen av året.

8. november er den 312. dagen i året og den 313. i skuddår. Det er 53 dager igjen av året. == Navnedag == Ingvild, Yngvild == Historie == 1895 – Wilhelm Conrad Röntgen oppdager røntgenstrålene. 1933 – Mohammed Zahir Shah blir utropt til konge i Afghanistan. 1942 – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika. 2016 – Presidentvalg i USA: Donald Trump vant det 58. presidentvalget i USAs historie. === Norsk historie === 1940 – Tyske Atlantis kaprer norske M/T Teddy i det Indiske hav. 1991 – Juksabåten «Kim Roger» blir rent i senk utenfor Andøya av en lastebåt. To omkommer. 2007 – Det digitale bakkenettet lanseres i Hedmark og Oppland. 2007 – En norsk soldat, Kristoffer Sørli Jørgensen, fra den norske ISAF-styrken ble drept, og en såret etter at en veibombe gikk av mot et norsk kjøretøy i Afghanistan. 2018 – Fregatten KNM «Helge Ingstad» og tankskipet MT «Sola TS» kolliderte ved Stureterminalen i Øygarden, i hva som i ettertid er kjent som «Helge Ingstad»-ulykken. == Fødsler == Se flere som er født 8. november i Kategori:Fødsler 8. november. 0030 – Nerva, romersk keiser (d. 98) 1656 – Edmond Halley, engelsk astronom, matematiker og geofysiker (d. 1742) 1846 – William Robertson Smith, britisk filolog, arkeolog og fysiker (d. 1894) 1847 – Bram Stoker, irsk forfatter (d. 1912) 1850 – Otto Christian Hiorth, norsk lege og politiker (d. 1906) 1875 – Qiu Jin, kinesisk forfatter, feminist og revolusjonær (d. 1907) 1897 – Hans Jacob Nilsen, norsk skuespiller og teatersjef (d. 1957) 1914 – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (d. 2005) 1916 – Karl Rasmussen, norsk motstandsmann og agent for Secret Intelligence Service (d. 1944) 1920 – Eugênio de Araújo Sales, brasiliansk kardinal (d. 2012) 1921 – Tor Aukrust, norsk teolog, prest og forfatter (d. 2007) 1923 – Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2005) 1927 – Ingrid Bjoner, norsk operasanger (d. 2006) 1927 – Kåre Øistein Hansen, norsk politiker (d. 2012) 1931 – Morley Safer, amerikansk journalist (d. 2016) 1933 – Eli Kristiansen, norsk politiker 1935 – Peer Hultberg, dansk forfatter (d. 2007) 1935 – Alfonso López Trujillo, colombiansk kardinal (d. 2008) 1935 – Alain Delon, fransk skuespiller 1937 – Paul Foot, britisk journalist (d. 2004) 1942 – Alessandro Mazzola, italiensk fotballspiller 1942 – Atle Austestad, norsk forfatter (d. 1996) 1945 – Abdelaziz Belkhadem, algerisk statsminister 1945 – Oscar D. Hillgaar, norsk politiker 1946 – Guus Hiddink, nederlandsk fotballtrener 1949 – Clement Endresen, norsk høyesterettsdommer 1951 – Heidi Larssen, norsk politiker 1954 – Rickie Lee Jones, amerikansk musiker og komponist 1956 – Mari Boine, norsk-samisk sanger 1956 – Richard Curtis, britisk regissør 1960 – Trine Dehli Cleve, norsk dommer i sportsdans og selskapsdans, tidligere danser 1964 – Hilde Gjermundshaug Pedersen, norsk langrennsløper 1965 – Jahn Ivar "Mini" Jakobsen, norsk fotballspiller 1968 – Dean Holdsworth, engelsk fotballspiller 1970 – Johann Mühlegg, tysk langrennsløper 1971 – Svein Inge Haagenrud, norsk fotballspiller 1971 – Øyvind Rojahn, norsk golfspiller 1973 – Iñigo Idiakez, spansk fotballspiller 1974 – Raymond Kvisvik, norsk fotballspiller 1974 – Masashi Kishimoto, japansk tegneserieskaper 1974 – Koji Murofushi, japansk sleggekaster 1975 – Tara Reid, amerikansk skuespiller 1975 – José Manuel Pinto, spansk fotballspiller 1978 – Erling Sande, norsk politiker 1978 – Ali Karimi, iransk fotballspiller 1980 – Luís Fabiano, brasiliansk fotballspiller 1981 – Joe Cole, engelsk fotballspiller 1982 – Lynndie England, amerikansk soldat og krigsforbryter 1983 – Chris Rankin, britisk skuespiller 1983 – Mike Williamson, engelsk fotballspiller 1985 – Jack Osbourne, amerikansk produsent og tv-personlighet 1985 – Newfel Ouatah, algerisk bokser 2003 – Louise Windsor, medlem av den britiske kongefamilien == Dødsfall == Se flere som døde 8. november i Kategori:Dødsfall 8. november. 1890 – César Franck, belgisk komponist (f. 1822) 1892 – Jens Nielsen, dansk kriminell (f. 1862) 1894 – Niels Vogt, norsk amtmann og politiker (f. 1817) 1895 – Fredrik August Wessel-Berg, norsk jurist og embetsmann (f. 1809) 1904 – Johan Blackstad, norsk embetsmann (f. 1832) 1908 – Victorien Sardou, fransk dramatiker og forfatter (f. 1831) 1992 – Red Mitchell, amerikansk jazzmusiker (f. 1927) 2007 – Stephen Fumio Hamao, japansk kardinal (f. 1930) 2007 – Kristoffer Sørli Jørgensen, norsk soldat (f. 1985) 2008 – Mieczysław Rakowski, polsk politiker (f. 1926) 2008 – Bodil Aakre, norsk jurist og politiker (f. 1922) 2009 – Vitalij Ginzburg, russisk fysiker og nobelprisvinner (f. 1916) 2011 – Jimmy Adamson, engelsk fotballspiller og -trener (f. 1929) == Referanser ==

8. november er den 312.

https://no.wikipedia.org/wiki/7._november

2023-02-04

7. november

['Kategori:Dager i november']

7. november er den 311. dagen i året og den 312. i skuddår. Det er 54 dager igjen av året.

7. november er den 311. dagen i året og den 312. i skuddår. Det er 54 dager igjen av året. == Navnedag == Ingelin, Ingebrigt == Historie == 1811 – William Henry Harrison leder en styrke på om lag 1000 mann til seier mot indianerhøvdingen Tecumseh i slaget ved Tippecanoe i Indiana. 1917 – Den russiske revolusjon: Russiske revolusjonære ledet av Vladimir Lenin og Leo Trotskij stormer vinterpalasset i Petrograd (dagens St. Petersburg), og styrter den sittende og midlertidige regjeringen. I den julianske kalender som den gang ble brukt i Russland, er datoen 25. oktober og det er også denne dagen som siden ble feiret av kommunistregimene i Øst-Europa. 1987 – I Tunisia blir president Habib Bourguiba styrtet av statsminister Zine El Abidine Ben Ali. 2007 – 9 personer blir drept ved skyting ved Jokela skole i Finland. == Norsk historie == 1955 – Den britiske sidetråleren «Stella Orion» grunnstøter og synker ved Skarholmen fyr i Vestfjorden. Alle 19 ombord berges. 1956 – Hummelfjell-ulykken. Et Heron passasjerfly styrtet på Hummelfjell i Hedmark. En passasjer og kapteinen omkom. == Fødsler == Se flere som er født 7. november i Kategori:Fødsler 7. november. 1690 – Peter Wessel «Tordenskjold» (d. 1720) 1818 – Emil du Bois-Reymond, tysk fysiolog (d. 1896) 1839 – Hermann Levi, tysk orkesterdirigent (d. 1900) 1861 – Tomás Regalado, salvadoransk offiser og politiker (d. 1906) 1867 – Marie Curie, polsk kjemiker og fysiker (d. 1934) 1878 – Lise Meitner, østerriksk fysiker (d. 1968) 1913 – Albert Camus, algirsk-fransk forfatter (d. 1960) 1918 – Billy Graham, amerikansk baptistpastor og evangelist (d. 2018) 1925 – William Wharton, amerikansk forfatter (d. 2008) 1928 – Roald Åsmund Bye, norsk politiker (d. 2003) 1929 – Tore Asplin, norsk journalist (d. 2022) 1934 – Jan Allan, svensk jazzmusiker 1941 – Knut Einar Schrøder, norsk sykehusdirektør 1941 – Angelo Scola, italiensk kardinal 1943 – Silvia Cartwright, newzealandsk generalguvernør 1943 – Joni Mitchell, canadisk musiker, komponist og billedkunstner 1944 – Luigi Riva, italiensk fotballspiller 1946 – Anne Marit Jacobsen, norsk skuespiller 1952 – Geraldo Alckmin, brasiliansk politiker 1963 – John Barnes, engelsk fotballspiller 1965 – Petter Wavold, norsk musiker 1966 – Trond Giske, norsk politiker 1971 – Robin Finck, amerikansk musiker 1973 – Martín Palermo, argentinsk fotballspiller 1975 – Gry Larsen, norsk politiker 1978 – Line Østvold, norsk snowboardutøver (d. 2004) 1978 – Rio Ferdinand, engelsk fotballspiller 1980 – Tore Sagen, norsk radioprofil, komiker, tv-profil, resepsjonist og skuespiller 1983 – Patrick Thoresen, norsk ishockeyspiller 1990 – Rosa-Mystique Jones, naurisk friidrettsutøver 1990 – Daniel Sánchez Ayala, spansk fotballspiller 1990 – David de Gea, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 7. november i Kategori:Dødsfall 7. november. 1659 – Jens Bjelke, kansler i Norge fra 1614 til 1648 (f. 1580) 1898 – Eugenius Sophus Ernst Heltzen, dansk politiker (f. 1818) 1901 – Li Hongzhang, kinesisk general (f. 1823) 1962 – Eleanor Roosevelt, amerikansk førstedame (f. 1884) 1965 – Henry A. Wallace, USAs 33. visepresident (f. 1888) 1967 – John N. Garner, USAs 32. visepresident (f. 1868) 1991 – Tom of Finland, finsk tegner (f. 1920) 1992 – Alexander Dubček, tsjekkoslovakisk leder (f. 1921) 2002 – Audun Nilsskog, norsk lyriker (f. 1930) 2004 – Howard Keel, amerikansk skuespiller (f. 1919) 2011 – Joe Frazier, amerikansk bokser (f. 1944)

7. november er den 311.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._november

2023-02-04

6. november

['Kategori:Dager i november']

6. november er den 310. dagen i året og den 311. i skuddår. Det er 55 dager igjen av året.

6. november er den 310. dagen i året og den 311. i skuddår. Det er 55 dager igjen av året. == Navnedag == Leonard, Lennart – Navnedagen er etter den hellige Leonardus av Limoges, som reddet dronningens liv, han døde i 560. == Historie == 1003 – Pave Johannes XVII dør, og Johannes XVIII blir ny pave. 1421 – Henrik VI av England blir kronet i Westminster Abbey, syv år etter at han ble konge som spedbarn. 1789 Pave Pius VI utnevner John Carroll til første katolske biskop i USA. Baltimore erkebispedømme opprettes. 1860 – Abraham Lincoln velges til USAs 16. president, som første republikaner. 1861 – Jefferson Davis velges til første president i Amerikas konfødererte stater («Sørstatene»). 1877 – Asteroiden 178 Belisana blir oppdaget av Johann Palisa. 1913 – Mahatma Gandhi blir arrestert når han leder protestmarsj i Sør-Afrika. 1916 – Det tredje slaget om Ieper ender (se også Ieper). 1918 – I Polen blir den andre republikk proklamert. 1928 – Herbert Hoover velges til USAs 31. president. 1932 – I et nytt riksdagsvalg i Tyskland får NSDAP 196 representanter, en tilbakegang på 34 siden juli samme år. 1944 – Walter Guinness, den britiske sendemannen i Kairo, blir myrdet av «Lehi». 1956 – Suezkrisen – Storbritannia invaderer sonen omkring Suezkanalen («kanalsonen»). 1962 – FN fordømmer apartheidpolitikken i Sør-Afrika, og oppfordret til økonomiske og kulturelle sanksjoner. 1984 – Unntakstilstand i Chile. 1999 – I en folkeavstemning bestemmer velgerne i Australia at de fortsatt vil at landet skal være monarki. === Norsk historie === 1938 – Brannen i Hegdehaugsveien 32 i Oslo hvor 29 mennesker omkommer. == Sport == 1985 – Manchester United Football Club Alex Ferguson blir ny manager for Manchester United. 2005 – Molde Fotballklubb vinner Cupfinalen 2005 mot Lillestrøm Sportsklubb på Ullevaal Stadion og blir med det kåret til Norges beste lag frem til neste cupfinale. 2007 – Rosenborg Ballklub vinner 2-0 over Valencia på Estadio Mestalla etter å ha vunnet med samme sifre på Lerkendal stadion to uker tidligere. Kampene blir karakterisert som én av Rosenborgs og norsk fotballs beste prestasjoner gjennom tidene, i en sesong hvor Rosenborg endte på femteplass i Tippeligaen. 2011 – Aalesund vinner Cupfinalen for herrer 2011 mot Brann på Ullevaal Stadion. == Fødsler == Se flere som er født 6. november i Kategori:Fødsler 6. november. 1421 – Kong Henrik VI av England (d. 1471) 1494 – Sultan Suleiman I den store (d. 1566) 1562 – Francesco Sforza, katolsk kardinal (d. 1624) 1661 – Karl II av Spania, konge av Spania, Napoli og Sicilia (d. 1700) 1730 – Leonardo Antonelli, katolsk kardinal (d. 1811) 1812 – Carl August Guldberg, norsk teolog, redaktør og forlegger (d. 1892) 1814 – Adolphe Sax, belgisk oppfinner av saksofonen (d. 1894) 1828 – Johan Lauritz Bidenkap, norsk lege (d. 1892) 1833 – Jonas Lie, norsk forfatter (d. 1908) 1854 – John Philip Sousa, amerikansk komponist (d. 1932) 1880 – Robert Musil, østerriksk forfatter (d. 1942) 1883 – Giuseppe Fietta, katolsk kardinal (d. 1960) 1897 – Sverre Riisnæs, norsk jurist, justisminister under krigen (d. 1988) 1931 – Bjartmar Gjerde, norsk politiker, statsråd og kringkastingssjef (d. 2009) 1931 – Mike Nichols, amerikansk regissør (d. 2014) 1933 – Knut Johannesen, norsk skøyteløper 1936 – Helge Stangnes, norsk lyriker 1942 – Tove Tandberg Krafft, norsk kunstner 1942 – Tora Aasland, norsk politiker 1945 – Odd Iversen, norsk fotballspiller (d. 2014) 1945 – Knut Ødegård, norsk forfatter, oversetter og generalkonsul for Nord-Makedonia i Norge 1946 – Sally Field, amerikansk skuespiller og oscarvinner 1947 – Larry James, amerikansk friidrettsutøver (d. 2008) 1948 – Glenn Frey, amerikansk skuespiller og musiker (d. 2016) 1948 – David Montgomery, britisk medieinvestor 1950 – Torben Lund, dansk politiker 1953 – Bentein Baardson, norsk skuespiller og regissør 1954 – Karin Fossum, norsk forfatter 1962 – Fedon Lindberg, norsk-gresk lege 1968 – Kjetil Rekdal, norsk fotballspiller og -trener 1970 – Ethan Hawke, amerikansk skuespiller 1970 – Siri M. Kalvig, norsk meteorolog og værmelder 1988 – Ernest Asante, ghanesisk fotballspiller 1988 – Emma Stone, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 6. november i Kategori:Dødsfall 6. november. 1003 – Pave Johannes XVII 1406 – Pave Innocent VII (f. ca. 1336) 1428 – Guillaume Fillastre, katolsk kardinal 1632 – Kong Gustav II Adolf av Sverige (juliansk kalender) (f. 1594) 1796 – Katarina den store av Russland (f. 1729) 1836 – Kong Karl X av Frankrike (f. 1757) 1876 – Giacomo Antonelli, katolsk kardinal (f. 1806) 1893 – Pjotr Illitsj Tsjajkovskij, russisk komponist (f. 1840) 1901 – Kate Greenaway, britisk barnebokforfatter og -illustratør (f. 1846) 1929 – Maximilian av Baden, tysk offiser og politiker (f. 1867) 1940 – Ivar F. Andresen, norsk operasanger (f. 1896) 1960 – Erich Raeder, tysk sjøoffiser og leder for den tyske marine (f. 1876) 1964 – Hans von Euler-Chelpin, svensk-tysk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (f. 1873) 1997 – Anne Stine Ingstad, norsk arkeolog (f. 1918) 2008 – Larry James, amerikansk friidrettsutøver (f. 1947) == Helligdager == Den dominikanske republikk – grunnlovsdag Sverige – Gustav II Adolfs dødsdag (flaggdag) Internasjonal dag mot miljøødeleggelser i krig

6. november er den 310.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._november

2023-02-04

5. november

['Kategori:Dager i november']

5. november er den 309. dagen i året og den 310. i skuddår. Det er 56 dager igjen av året.

5. november er den 309. dagen i året og den 310. i skuddår. Det er 56 dager igjen av året. == Navnedag == Egil, Egon == Historie == 1605 – Kruttsammensvergelsen: Et forsøk på å sprenge parlamentet i England blir avslørt da Guy Fawkes blir oppdaget i kjelleren. 1872 – Første kvinne stemte i USA: I strid med loven stemte Susan B. Anthony for første gang, og ble bøtelagt med 100 dollar. 1916 – Kongeriket Polen blir erklært opprettet av keiser Wilhelm II av Tyskland og Frans Josef av Østerrike. Staten var alliert med, og kontrollert av, sentralmaktene under 1. verdenskrig. 1956 – Suezkrisen: Britiske fallskjermsoldater besetter brohoder i Egypt. 2006 – Saddam Hussein blir dømt til døden ved henging. === Norsk historie === 1962 – 21 omkommer i gruveulykken i Kongsfjorden på Svalbard som senere fører til Kings Bay-saken. 1982 – Sjarken «Heidi-Beate» kantrer i sterk vind. To omkommer. 1984 – Snurperen «Norddønna» kantrer i Lofoten. Fire omkommer. 2007 – 60 nordmenn fra den norske ISAF-styrken og afghansk forsvar og politi var involvert i harde kamper i Afghanistan mot Taliban. == Fødsler == Se flere som er født 5. november i Kategori:Fødsler 5. november. 1818 – Benjamin Butler, amerikansk advokat, offiser og politiker (d. 1893) 1896 – Lev Vygotskij, russisk psykolog (d. 1934) 1914 – Herbert Czaja, tysk politiker (d. 1997) 1917 – Jens Evensen, norsk politiker (d. 2004) 1918 – Regin Dahl, færøysk forfatter og komponist (d. 2007) 1921 – Georges Cziffra, ungarsk pianist (d. 1994) 1929 – Lennart Johansson, svensk president i UEFA (d. 2019) 1931 – Ike Turner, amerikansk musiker (d. 2007) 1933 – Kåre Aglen, norsk lokalpolitiker 1934 – Kjell Hallbing, norsk forfatter (d. 2004) 1936 – Ivan Stambolić, serbisk statsminister og president (d. 2000) 1940 – Marie Fangel, norsk politiker og kunstner (d. 2020) 1941 – Art Garfunkel, amerikansk sanger 1944 – Asmund Kristoffersen, norsk politiker 1947 – Eyvind Skeie, norsk prest og forfatter 1949 – Armin Shimerman, amerikansk skuespiller 1950 – Thorbjørn Jagland, norsk politiker 1952 – Oleg Blokhin, sovjetisk/ukrainsk fotballspiller 1954 – Jeffrey Sachs, amerikansk økonom 1957 – Anette Bøe, norsk langrennsløper 1960 – Tilda Swinton, britisk skuespiller 1962 – Tone Hødnebø, norsk forfatter 1962 – Turid Birkeland, norsk politiker (d. 2015) 1962 – Geir Rønning, norsk musiker 1963 – Tatum O'Neal, amerikansk skuespiller 1963 – Jean-Pierre Papin, fransk fotballspiller og trener 1964 – Abédi Pelé, ghanesisk fotballspiller 1966 – Alexander Lambsdorff, tysk politiker 1966 – Svein Størksen, norsk illustratør 1968 – Arnfinn Kolerud, norsk forfatter 1970 – Tamzin Outhwaite, britisk skuespiller 1970 – Mario Reiter, østerriksk alpinist 1971 – Jonny Greenwood, britisk musiker (Radiohead) 1974 – Ryan Adams, amerikansk musiker og låtskriver 1979 – David Suazo, honduransk fotballspiller 1980 – Christoph Metzelder, tysk fotballspiller 1983 – Mike Hanke, tysk fotballspiller 1984 – Eliud Kipchoge, kenyansk friidrettsutøver 1986 – Kasper Schmeichel, dansk fotballspiller 1986 – BoA, sørkoreansk sanger 1987 – Alejandro Fuentes, chilensk idoldeltaker 1987 – Kevin Jonas, amerikansk bandmedlem (Jonas Brothers) == Dødsfall == Se flere som døde 5. november i Kategori:Dødsfall 5. november. 1758 – Hans Egede, norsk prest, «Grønlands apostel» (f. 1686) 1879 – James Clerk Maxwell, britisk matematiker (f. 1831) 1903 – Henrik Lauritz Sørensen, norsk botaniker og lærer (f. 1842) 1906 – Frits Thaulow, norsk maler (f. 1847) 1967 – Erling Johnson, norsk kjemiingeniør, utvikler av oddaprosessen (f. 1893) 1970 – Albert Ayler, amerikansk jazzmusiker (f. 1936) 1989 – Vladimir Horowitz, ukrainsk pianist (f. 1903) 2007 – Nils Liedholm, svensk fotballspiller og trener (f. 1922) 2010 – Jill Clayburgh, amerikansk skuespiller (f. 1944) 2010 – Andreas Gjermstad, teaterspiller (f. 1932) 2022 – Aaron Carter, amerikansk sanger (f. 1987)

5. november er den 309.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._november

2023-02-04

4. november

['Kategori:Dager i november']

4. november er den 308. dagen i året og den 309. i skuddår. Det er 57 dager igjen av året.

4. november er den 308. dagen i året og den 309. i skuddår. Det er 57 dager igjen av året. == Navnedag == Otto, Ottar == Historie == 1814 – Stortinget i 1814s revidering av den norske grunnlov ferdigstilt, hvor man valgte Carl XIII av Sverige til norsk konge i sammenheng med den svensk-norske union. 1864 – Det første elektriske lyset blir tent i Trefoldighetskirken i Christiania. Se artikkelen Norsk energihistorie#De første elektrisitetsverkene. 1894 – Bulawayo underlegges British South Africa Company. 1922 – Howard Carter og lord Carnarvon finner graven av Tutankhamon i Kongenes dal. 1950 – Den europeiske menneskerettskonvensjon signeres av Europarådet i Roma. 1956 – Oppstanden i Ungarn: Sovjetunionen invaderer Ungarn. 1979 – Den Iranske revolusjon: USAs ambassade i Teheran i Iran stormes av en folkemengde med regjeringens støtte. Omkring 90 amerikanske statsborgere blir tatt som gisler. 1995 – Den israelske statsministeren Yitzhak Rabin ble snikmyrdet. 2008 – Barack Obama ble valgt til USAs første fargede president. 2013 – Kapring av Valdresekspressen: Tre personer ble drept med kniv. 2016 – Den internasjonale klimaavtalen Parisavtalen begynner å gjelde, 30 dager etter at den er ratifisert av 55 land. == Fødsler == Se flere som er født 4. november i Kategori:Fødsler 4. november. 1806 – Jørgen Aall, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1894) 1831 – Peter Andreas Blix, norsk arkitekt (d. 1901) 1841 – Giuseppe Callegari, italiensk katolsk kardinal (d. 1906) 1847 – Gustav Hirschfeld, tysk arkeolog og geograf (d. 1895) 1901 – Spyridon Marinatos, gresk arkeolog (d. 1974) 1913 – Gig Young, amerikansk skuespiller (d. 1978) 1916 – Walter Cronkite, amerikansk radio og fjernsynsjournalist (d. 2009) 1918 – Art Carney, amerikansk skuespiller (d. 2003) 1919 – Martin Balsam, amerikansk skuespiller (d. 1996) 1919 – Victor Sparre, norsk billedkunstner (d. 2008) 1920 – Jack Lee, engelsk fotballspiller (d. 1995) 1922 – Benno Besson, sveitsisk skuespiller og regissør (d. 2006) 1922 – Reidar Due, norsk politiker (d. 2021) 1925 – Doris Roberts, amerikansk skuespiller (d. 2016) 1931 – Bernard Francis Law, amerikansk kardinal (d. 2017) 1932 – Thomas Klestil, østerriksk diplomat og politiker (d. 2004) 1937 – Loretta Swit, amerikansk skuespiller 1938 – Inger Kvarving, norsk billedkunstner (d. 2007) 1946 – Tom Pacheco, amerikansk musiker 1948 – Amadou Toumani Touré, malisk president (d. 2020) 1951 – Traian Băsescu, rumensk president 1953 – Ola Røtvei, norsk ordfører 1955 – Matti Vanhanen, finsk politiker 1963 – Horacio Marcelo Elizondo, argentinsk fotballdommer 1969 – Sean John P. Diddy Combs, amerikansk musikk og motemogul 1969 – Matthew McConaughey, amerikansk skuespiller 1972 – Luis Figo, portugisisk fotballspiller 1974 – Robbie Winters, skotsk fotballspiller 1982 – Christian A. Olasveengen, norsk ishockeyspiller 1982 – Neil Mellor, engelsk fotballspiller 1985 – Marcell Jansen, tysk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. november i Kategori:Dødsfall 4. november. 1908 – Tomás Estrada Palma, kubansk general (f. 1835) 1921 – Oscar Montelius, svensk arkeolog (f. 1843) 1958 – Gilbert Thomas Walker, britisk fysiker og meteorolog (f. 1868) 1986 – Thorolf Rafto, norsk professor i økonomisk historie (f. 1922) 1994 – Sam Francis, amerikansk kunstner (f. 1923) 1995 – Gilles Deleuze, fransk filosof (f. 1925) 1995 – Yitzhak Rabin, israelsk statsminister (f. 1922) 2000 – Anneliese Dørum, norsk politiker (f. 1939) 2005 – Earl Krugel, amerikansk terrorist (f. 1942) 2005 – Knut Mykland, norsk historiker (f. 1920) 2006 – Torolf Elster, norsk journalist og forfatter (f. 1911) 2006 – Gerhard Ludwig Goebel, tysk katolsk biskop (f. 1933) 2008 – Lennart Bergelin, svensk tennisspiller (f. 1925) 2008 – Michael Crichton, amerikansk forfatter (f. 1942) 2008 – Lars Marius Furu, norsk siviløkonom og bedriftsleder (f. 1969) 2008 – Juan Camilo Mouriño, meksikansk politiker (f. 1971) 2009 – Hubertus Brandenburg, tysk-svensk katolsk biskop (f. 1923) 2011 – Norman Foster Ramsey jr., amerikansk fysiker og nobelprisvinner (f. 1915) 2011 – Andy Rooney, amerikansk journalist (f. 1919) 2022 – Toralv Maurstad, norsk skuespiller (f. 1926) 2022 – Dag Kaas, norsk langrennstrener (f. 1947) == Referanser ==

4. november er den 308.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._november

2023-02-04

3. november

['Kategori:Dager i november']

3. november er den 307. dagen i året og den 308. i skuddår. Det er 58 dager igjen av året.

3. november er den 307. dagen i året og den 308. i skuddår. Det er 58 dager igjen av året. == Navnedag == Raymond, Roy == Historie == 1760 – Syvårskrigen: I slaget ved Torgau seiret Preussen over Østerrike. 1950 - Air India Flight 245 styrtet inn i Mont Blanc og alle 48 ombord omkom. 1957 – Sputnik 2 med romhunden Laika ble skutt opp. 2020 – Den amerikanske delstaten Mississippi valgte nytt delstatsflagg som erstatning for det tidligere flagget som inneholdt «sørstatskorset». === Norsk historie === 1967 – Fraktefartøy «Dux» fra Oslo er på reise fra Glomfjord til Oslo med gjødning da den kantrer og synker etter at lasten forskyver seg på Boknafjorden. Av besetningen på 17 omkommer 14, mens tre reddes av hydrofoilen «Sleipner» i flaggruten. 1990 – Folketelling, 4 247 546 innbyggere i Norge. 2001 – Folketelling, 4 520 900 innbyggere i Norge. == Fødsler == Se flere som er født 3. november i Kategori:Fødsler 3. november. 1768 – Karađorđe Petrović, grunnlegger av Huset Karađorđević (d. 1817) 1816 – Jubal Anderson Early, amerikansk advokat og general (d. 1894) 1883 – John Taylor, amerikansk friidrettsutøver (d. 1908) 1913 – Albert Cossery, fransk forfatter (d. 2008) 1920 – Guttorm Hansen, norsk stortingspresident (d. 2009) 1926 – Valdas Adamkus, litauisk president 1927 – Odvar Nordli, norsk statsminister (d. 2018) 1927 – Roar Nøstvik, norsk ordfører (d. 2015) 1928 – Osamu Tezuka, japansk mangategner og animatør (d. 1989) 1933 – Michael Dukakis, amerikansk politiker og guvernør 1933 – Amartya Sen, indisk økonom 1935 – Paulos, patriark av den etiopisk-ortodokse kirke (d. 2012) 1945 – Gerd Müller, tysk fotballspiller (d. 2021) 1947 – Gunnar Flikke, norsk redaktør 1948 – Elsa Skarbøvik, norsk politiker 1949 – Larry Holmes, amerikansk bokser 1955 – Andrej Dugin, russisk illustratør 1960 – Paul Ruto, kenyansk friidrettsutøver 1961 – Jan Toft, norsk musiker 1963 – Ian Edward Wright, engelsk fotballspiller 1970 – Geir Frigård, norsk fotballspiller 1971 – Unai Emery, spansk fotballspiller og trener 1971 – Dylan Moran, irsk skuespiller 1971 – Jill Moursund, norsk illustratør og billedkunstner 1972 – Hubertus Heil, tysk politiker 1973 – Terje Hilanmo, norsk musiker 1973 – Ippolito Sanfratello, italiensk skøyteløper 1979 – Pablo Aimar, argentinsk fotballspiller 1982 – Jevgenij Pljusjtsjenko, russisk kunstløper 1985 – Henry Joseph Shindika, tanzaniansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 3. november i Kategori:Dødsfall 3. november. 1890 – Peder Fylling, norsk historiker (f. 1818) 1957 – Wilhelm Reich, østerriksk psykoterapeut (f. 1897) 1970 – Kong Petar II av Jugoslavia (f. 1923) 2001 – Lucio Colletti, australsk politiker og filosof (f. 1924) 2006 – Reidar Berge, norsk kunstmaler og billedhugger (d. 1902) 2009 – Francisco Ayala, spansk forfatter og sosiolog (f. 1906) 2010 – Viktor Tsjernomyrdin, russisk politiker (f. 1938) == Merkedager == Nasjonaldag for Panama og Dominica == Referanser ==

3. november er den 307.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._november

2023-02-04

2. november

['Kategori:Dager i november']

2. november er den 306. dagen i året og den 307. i skuddår. Det er 59 dager igjen av året.

2. november er den 306. dagen i året og den 307. i skuddår. Det er 59 dager igjen av året. == Navnedag == Tove, Tuva == Historie == 1530 – Karl V av det tysk-romerske rike gir Malta til johanitterne. 1917 – Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour støtter opprettelsen av en jødisk nasjonalstat i Balfourerklæringen. 1918 – Litauen innfører republikansk styreform. 1936 – BBC sender de første regulære fjernsynssendingene i verden. 1963 – Den sørvietnamesiske presidenten Ngô Đình Diệm ble drept i et statskupp ledet av Dương Văn Minh. 1967 – Sikkerhetsrådets resolusjon 242, som oppfordrer til fred i Midtøsten, blir vedtatt av FN i ettertid av seksdagerskrigen. 2004 – Presidentvalget avholdes i USA, valget vinnes av George W. Bush. === Norsk historie === 1805 – Siste arbeidsdag ved Kongsberg Sølvverks første driftsperiode. 1950 – Sildesnurperen «Torulf» kantrer utenfor Sværholt i Finnmark. Tre omkommer. 2018 – I et ekstraordinært landsmøte foretok Kristelig Folkeparti et veivalg der det besluttet å starte regjeringsforhandlinger med Erna Solbergs regjering, imot anbefalingen fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene. == Fødsler == Se flere som er født 2. november i Kategori:Fødsler 2. november. 1755 – Dronning Marie Antoinette av Frankrike (d. 1793) 1795 – James Knox Polk, USAs 11. president (d. 1849) 1821 – George Ferguson Bowen, britisk generalguvernør (d. 1899) 1821 – William Adams Richardson, amerikansk advokat og politiker (d. 1896) 1827 – Paul de Lagarde, tysk bibelforsker og orientalist (d. 1891) 1850 – Einar Løchen, norsk jurist og politiker (d. 1908) 1865 – Paul Olaf Bodding, misjonær for Den norske Santalmisjon, lingvist og folklorist (d. 1938) 1912 – Finn Øien, grunnlegger av Handelshøyskolen BI (d. 2007) 1913 – Burt Lancaster, amerikansk skuespiller (d. 1994) 1914 – Justinus Darmojuwono, indonesisk kardinal (d. 1994) 1915 – Sverre Arvid Bergh, norsk musiker og komponist (d. 1980) 1917 – Ann Rutherford, canadisk-amerikansk skuespiller (d. 2012) 1923 – Jan Ekström, svensk forfatter (d. 2013) 1923 – Mao Anqing, kineser (d. 2007) 1929 – Muhammed Rafiq Tarar, pakistansk president 1935 – Arne Myrdal, norsk høyreekstremist (d. 2007) 1938 – Pat Buchanan, amerikansk politiker 1938 – Dronning Sofia av Spania 1938 – Oddvar Torsheim, norsk maler 1938 – David Lane, amerikansk nynazist (d. 2007) 1944 – Kevin Hector, engelsk fotballspiller 1944 – Keith Emerson, britisk musiker (d. 2016) 1950 – Ljubomir Ljubojevic, serbisk sjakkspiller 1953 – Stein Erik Tafjord, norsk jazzmusiker 1957 – Erling Havnå, norsk kickbokser, involvert i Nokas-ranet 1966 – David Schwimmer, amerikansk skuespiller 1978 – Noah Ngeny, kenyansk friidrettsutøver 1980 – Sofian Benzaim, norsk-algerisk sanger 1980 – Diego Lugano, uruguayansk fotballspiller 1982 – Johan Wissman, svensk friidrettsutøver 1982 - Stian Presthus, norsk programleder og skuespiller 1985 – James McEveley, engelsk fotballspiller 1989 – Stevan Jovetić, montenegrinsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. november i Kategori:Dødsfall 2. november. 1895 – Georges d'Anthès, fransk offiser og politiker (f. 1812) 1895 – Carlo Laurenzi, italiensk katolsk kardinal (f. 1821) 1897 – Rutherford Alcock, britisk diplomat og orientalist (f. 1809) 1975 – Pier Paolo Pasolini, italiensk forfatter (f. 1922) 1994 – Justinus Darmojuwono, indonesisk kardinal (f. 1914) 1996 – Eva Cassidy, amerikansk sanger (f. 1963) 2004 – Theo van Gogh, nederlandsk filmregissør (f. 1957) 2004 – Gustaaf Joos, belgisk kardinal (f. 1923) 2007 – Charmaine Dragun, australsk nyhetsoppleser (f. 1978) 2008 – Ahmed al-Mirghani, sudansk president (f. 1941) 2010 – Rudolf Barshai, sovjetisk/russisk musiker (f. 1924) 2010 – Hans Høegh, norsk forretningsmann (f. 1926) 2010 – Tonje Strøm, norsk kunstner (f. 1937) 2011 – Sickan Carlsson, svensk skuespiller, sanger og revyartist (f. 1915) 2011 – Ilmar Kullam, sovjetisk basketballspiller (f. 1922) == Plateutgivelser == 2015 - Timeglass == Helligdager == Alle sjelers dag (lat. commemoratio omnium animarum), katolsk messedag innført (cirka 1000) for å bøte på det forhold at det ikke var alle som hadde råd til å få lest særskilt sjelemesse; denne dagen ble det derfor lest messe for alle avdøde. Alle sjelers dag er avmerket på enkelte primstaver med flere menneskefigurer. == Referanser ==

2. november er den 306.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._januar

2023-02-04

3. januar

['Kategori:Dager i januar']

3. januar er den tredje dagen i året. Det er 362 dager igjen av året (363 i skuddår).

3. januar er den tredje dagen i året. Det er 362 dager igjen av året (363 i skuddår). == Navnedag == Alfred og Alf == Historie == 1496 – Leonardo da Vinci foretar et mislykket forsøk med en «flyvende maskin». 1749 – Første nummer av Berlingske Tidende kom ut. 1833 – Storbritannia tar kontrollen over Falklandsøyene i Sør-Atlanteren. 1848 – Joseph Jenkins Roberts tiltrår som Liberias første president. 1870 – Edward James Roye tiltrår som Liberias femte president. 1876 – James Spriggs Payne tiltrår som Liberias åttende president. 1899 – Første kjente bruk av ordet «automobil» (i The New York Times). 1925 – Benito Mussolini utroper seg til italiensk diktator. 1926 – General Theodorus Pángulos utroper seg til gresk diktator. 1944 – William Tubman tiltrår som Liberias nittende president. 1957 – Hamilton Watch Company introduserer den første elektroniske klokken. 1959 – Territoriet Alaska blir USAs 49. delstat. 1987 – Aretha Franklin blir første kvinne som tas inn i «Rock and Roll Hall of Fame». 1990 – Manuel Noriega, tidligere panamansk statsleder, overgir seg til amerikanske styrker. 1993 – Russland og USA blir enige om å halvere antallet atomstridshoder i et toppmøte i Moskva mellom Boris Jeltsin og George H.W. Bush. 1994 – Et russisk fly styrter og eksploderer etter avgang fra Irkutsk i Russland. 125 mennesker omkommer. 2004 – Et egyptisk passasjerfly styrter i Rødehavet. Alle de 148 ombord omkommer. === Norsk historie === 1967 – Lasteskip «Raagan» fra Haugesund er på reise fra Jøssinghamn til Dordrecht med titanmalm, da det synker utenfor Terschelling etter å ha sprunget lekk dagen før. Besetningen reddes. 1991 – Snurperen «Saltnesvåg» grunnstøter. Én omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 3. januar i Kategori:Fødsler 3. januar. 106 f.Kr. – Cicero, romersk politiker og filosof (d. 43 f.Kr.) 1823 – Robert Whitehead, britisk ingeniør (d. 1905) 1831 – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (d. 1900) 1836 – Young John Allen, amerikansk misjonær (d. 1907) 1840 – Cathinka Guldberg, norsk diakon og grunnlegger av sjukepleieutdanninga i Norge (d. 1919) 1883 – Clement Attlee, britisk statsminister (d. 1967) 1892 – J.R.R. Tolkien, britisk forfatter (d. 1973) 1897 – Pola Negri, polsk skuespiller (d. 1987) 1901 – Ngo Dinh Diem, sørvietnamesisk president (d. 1963) 1907 – Ray Milland, britisk skuespiller (d. 1986) 1909 – Victor Borge, dansk humorist (d. 2000) 1920 – Siegfried Buback, tysk riksadvokat (d. 1977) 1921 – Mosse Jørgensen, norsk pedagog (d. 2009) 1921 – Merete Wiger, norsk forfatter (d. 2015) 1923 – Nils Peter Bernhard Hjelmberg, dansk medlem av Gestapo (d. 1946) 1924 – André Franquin, belgisk tegneserieskaper (d. 1997) 1925 – Johnny Stenberg, norsk politiker (d. 1990) 1926 – George Martin, britisk komponist og plateprodusent (d. 2016) 1926 – Werner Michael Blumenthal, amerikansk finansminister 1929 – Sergio Leone, italiensk regissør (d. 1989) 1935 – Meinhard von Gerkan, tysk arkitekt (d. 2022) 1938 – Ove Andersson, svensk rallyfører (d. 2008) 1939 – Bobby Hull, canadisk ishockeyspiller (d. 2023) 1942 – John Thaw, britisk skuespiller (d. 2002) 1942 – Nils-Tore Andersen, norsk generalsekretær i Misjonsalliansen og leder for Kirkerådet 1942 – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (d. 2007) 1945 – Stephen Stills, amerikansk sanger, gitarist og låtskriver 1946 – John Paul Jones, britisk musiker (Led Zeppelin) 1947 – Sverre Ødegaard, norsk kulturverner (d. 2002) 1952 – Odd Berg, norsk fotballspiller 1953 – Mohammed Waheed Hassan, maldivisk president 1956 – Mel Gibson, australsk-amerikansk skuespiller 1961 – Susanne Riess-Passer, østerriksk politiker 1969 – Michael Schumacher, tysk formel 1-fører 1974 – Michael Ireland, kanadisk skøyteløper 1974 – Alessandro Petacchi, italiensk syklist 2003 – Greta Thunberg, svensk miljøaktivist == Dødsfall == Se flere som døde 3. januar i Kategori:Dødsfall 3. januar. 1322 – Kong Filip V av Frankrike (f. 1293) 1543 – Juan Rodriguez Cabrillo, første europeer som besøkte California (f. 1499) 1641 – Jeremiah Horrocks, engelsk astronom (f. ca. 1619) 1785 – Baldassare Galuppi, italiensk komponist (f. 1706) 1858 - Henry Darcy, fransk ingeniør (f. 1803) 1875 – Pierre Larousse, fransk redaktør og encycloped (f. 1817) 1890 – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (f. 1830) 1896 – Andreas Grimelund, norsk bonde og prest (f. 1812) 1897 – Guglielmo Sanfelice d'Acquavilla, italiensk katolsk kardinal (f. 1834) 1900 – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822) 1902 – Pierre Marie Heude, fransk misjonær (f. 1836) 1903 – Alois Hitler, Adolf Hitlers far (f. 1837) 1913 – Hjalmar Johansen, polfarer og offiser (f. 1867) 1923 – Jaroslav Hasek, tsjekkisk novellist (f. 1883) 1946 – William Joyce, amerikansk nazipropagandist (henrettet) (f. 1906) 1950 – Emil Jannings, sveitsisk skuespiller (f. 1884) 1967 – Jack Ruby, dømt for drapet på Lee Harvey Oswald (f. 1911) 1979 – Conrad Hilton, amerikansk hotellmagnat (f. 1887) 1980 – Joy Adamson, tsjekkisk konservator og forfatter (f. 1910) 2003 – José Maria Gironella, forfatter og poet 2005 – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917) 2010 – Gianni Bonichon, italiensk bobkjører (f. 1944) 2010 – Isak Rogde, norsk oversetter (f. 1947) 2012 – Nils Braanaas, norsk pedagog og sakprosaforfatter (f. 1925) 2012 – Josef Škvorecký, tsjekkisk forfatter (f. 1924) 2012 – Vicar, chilensk tegneserieskaper (f. 1934)

3. januar er den tredje dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._januar

2023-02-04

4. januar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i januar']

4. januar er den fjerde dagen i året. Det er 361 dager igjen av året (362 i skuddår).

4. januar er den fjerde dagen i året. Det er 361 dager igjen av året (362 i skuddår). == Navnedag == Roar og Roger == Historie == 1432 – Pietro Querini blir reddet av lokalbefolkningen på Røst i Lofoten etter et dramatisk skipsforlis. 1493 – Christofer Columbus forlater den nye verden, og avslutter sin første reise. 1717 – Nederland, England og Frankrike signerer Trippelalliansen. 1762 – England erklærer Spania og Napoli krig. 1847 – Samuel Colt selger sin første revolver til den amerikanske regjeringen. 1864 – Daniel Bashiel Warner tiltrer som Liberias tredje president. 1892 – Joseph James Cheeseman tiltrer som Liberias tolvte president. 1896 – Utah blir USAs 45. delstat. 1904 – Arthur Barclay tiltrer som Liberias femtende president. 1948 – Burma blir selvstendig fra Storbritannia. 1951 – Koreakrigen: Kinesiske og nordkoreanske styrker tar kontroll over Seoul. 1958 – Sputnik 1 returnerer til jorden (skutt opp 4. oktober 1957). 1962 – New York tar ibruk et ubetjent tog. 2004 – Mars-roveren Spirit lander på Mars. 2004 – Mikheil Saakasjvili vinner presidentvalget i Georgia med 96 % av stemmene. === Norsk historie === 2000 – Togkollisjon ved Åsta. 19 personer omkommer. Se Åsta-ulykken. == Fødsler == Se flere som er født 4. januar i Kategori:Fødsler 4. januar. 1643 – Isaac Newton, engelsk fysiker og matematiker (d. 1727) 1785 – Jacob Grimm, tysk filolog, én av Brødrene Grimm (d. 1863) 1809 – Louis Braille, fransk lærer og oppfinner av punktskriften (d. 1852) 1839 – Carl Humann, tysk ingeniør, arkitekt og arkeolog (d. 1896) 1854 – Henrik Jæger, norsk kritiker og litteraturhistoriker (d. 1895) 1876 – Peter Sinnerud, norsk skøyteløper og -trener (d. 1972) 1893 – Yone Minagawa, japansk superhundreåring (d. 2007) 1900 – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989) 1913 – Malietoa Tanumafili II, konge av Samoa (d. 2007) 1914 – Fredrik Stabel, norsk skribent, avistegner og humorist (d. 2001) 1914 – Jane Wyman, amerikansk skuespiller (d. 2007) 1916 – Slim Gaillard, amerikansk jazzmusiker (d. 1991) 1921 – Torsten Lilliecrona, svensk skuespiller (d. 1999) 1922 – Arvid Gram Paulsen, norsk jazzmusiker (d. 1963) 1925 – Veikko Hakulinen, finsk langrennsløper (d. 2003) 1929 – Günter Schabowski, østtysk politiker (d. 2015) 1934 – Rudolf Schuster, slovakisk president 1935 – Floyd Patterson, amerikansk bokser (d. 2006) 1937 – Ole Kristian Grimnes, norsk historiker 1937 – Frode J. Strømnes, norsk professor i psykologi (d. 2012) 1940 – Gao Xingjian, kinesisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) 1943 – Nils Bernstein, dansk sentralbanksjef 1946 – Arthur Conley, amerikansk musiker (d. 2003) 1951 – Barbara Cochran, tidligere amerikansk alpinist 1955 – Bror Yngve Rahm, norsk politiker 1955 – Wolfgang Tiefensee, tysk politiker 1958 – Vidar Davidsen, norsk fotballspiller og -trener 1960 – Michael Stipe, musiker (R.E.M.) 1962 – Peter Steele, amerikansk vokalist (d. 2010) 1963 – Till Lindemann, tysk artist 1970 – Carl Frode Tiller, norsk forfatter 1985 – Kari Aalvik Grimsbø, norsk håndballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. januar i Kategori:Dødsfall 4. januar. 1831 – James Monroe, amerikansk president (f. 1758) 1877 – Cornelius Vanderbilt, amerikansk entreprenør (f. 1794) 1891 – Konráð Gíslason, islandsk språkforsker (f. 1808) 1901 – Rasmus Berthelsen, grønlandsk lærer, dikter, komponist og redaktør (f. 1827) 1901 – Nikolaos Gyzis, gresk maler (f. 1842) 1922 – Albert Møller også kjent som Snipp-Møller, xylograf og byoriginal (f. 1864) 1941 – Henri Bergson, fransk skribent (f. 1859) 1944 – Kaj Munk, dansk prest motstandsmann skutt av nazistene (f. 1898) 1960 – Albert Camus, fransk forfatter (f. 1913) 1961 – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (f. 1887) 1965 – T. S. Eliot, amerikansk poet (f. 1888) 1986 – Phil Lynott, irsk musiker (Thin Lizzy) (f. 1949) 2005 – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946) 2007 – Marais Viljoen, sørafrikansk statspresident (f. 1915) 2008 – Bjørn Odmar Andersen, norsk fotballspiller og -trener (f. 1943) 2008 – Stig Claesson, svensk forfatter, illustratør og kunstner (f. 1928) 2009 – Ivan Gubijan, jugoslavisk/kroatisk friidrettsutøver (f. 1923) 2009 – Arvid Knutsen, norsk fotballspiller (f. 1945) 2010 – Johan Ferrier, president i Surinam (f. 1910) 2010 – Tsutomu Yamaguchi, overlevende fra begge atombombene i Japan (f. 1916) 2011 – Ali Reza Pahlavi, iransk-amerikansk fyrste (f. 1966) 2011 – Gerry Rafferty, britisk musiker (f. 1947) 2011 – Salman Taseer, pakistansk forretningsmann og politiker (f. 1944) 2012 – Eve Arnold, amerikansk fotograf (f. 1912) 2012 – Totti Bergh, norsk musiker (f. 1935) == Helligdager == Metusalem ble feiret i dag.

4. januar er den fjerde dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._januar

2023-02-04

5. januar

['Kategori:Dager i januar']

5. januar er den femte dagen i året. Det er 360 dager igjen av året (361 i skuddår).

5. januar er den femte dagen i året. Det er 360 dager igjen av året (361 i skuddår). == Navnedag == Hanna og Hanne == Historie == 1500 – Hertug Ludovico Sforza erobrer Milano. 1759 – George Washington gifter seg med Martha Dandridge Custis. 1813 – Danmark ble erklært bankerott. 1895 – Den franske offiseren Alfred Dreyfus blir fratatt sin grad og dømt til livstid i fengsel. 1896 – En østerriksk avis rapporterer at Wilhelm Röntgen har oppdaget en ny type stråling, senere kjent som røntgenstråling. 1909 – Colombia anerkjenner Panamas selvstendighet. 1914 – Ford Motor Company introduserer åttetimersdagen og en minimumslønn på fem dollar pr. dag. 1925 – Nellie Tayloe Ross blir USAs første kvinnelige guvernør. 1933 – Konstruksjonen av Golden Gate Bridge begynner i San Francisco. 1945 – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen. 1949 – President Harry S. Truman lanserte i sin State of the Union-tale sitt Fair Deal-program med bl.a. offentlig helseforsikring. 1956 – Elvis Presley spiller inn Heartbreak Hotel. 1968 – «Prahavåren»: Alexander Dubček kommer til makten i Tsjekkoslovakia. 1972 – Den amerikanske presidenten Richard Nixon setter igang romferge-programmet. 1973 – Nederland anerkjenner Øst-Tyskland. 1973 – Bruce Springsteen gir ut sitt første album Greetings from Asbury Park, N.J., det selger 2 000 000 eksemplarer i USA 1980 – Hewlett-Packard presenterer sin første personlige datamaskin. 1984 – Richard Stallman begynner å utvikle GNU. 1993 – Staten Washington henretter Westley Allan Dodd ved henging (den første lovlige hengingen i USA siden 1965). 1997 – Russland trekker sine styrker ut av Tsjetsjenia. 2008 – Kraftig storm treffer California. === Norsk historie === 1901 – Avisen Østlendingen utkommer for første gang. 1976 – Fiskerbåten «Fritz Erik» kantrer utenfor Senja. Syv omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 5. januar i Kategori:Fødsler 5. januar. 1767 – Jean-Baptiste Say, fransk økonom (d. 1832) 1813 – Carlo Cristofori, italiensk katolsk kardinal (d. 1891) 1816 – Jens Zetlitz Kielland, norsk konsul og kunstner (d. 1881) 1823 – José María Iglesias, meksikansk politiker og journalist (d. 1891) 1833 – Sophus Bugge, norsk språkforsker og folklorist (d. 1907) 1834 – Lars Jacobsen Hætta, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1896) 1876 – Konrad Adenauer, tysk kansler fra 1949 til 1963 (d. 1967) 1885 – C. J. Hambro, norsk politiker (d. 1964) 1906 – Chrix Dahl, norsk maler og tegner (d. 1994) 1913 – Pierre Veuillot, fransk kardinal (d. 1968) 1914 – George Reeves, amerikansk skuespiller (d. 1959) 1917 – Jane Wyman, amerikansk skuespiller (d. 2007) 1917 – Adolfo Consolini, italiensk friidrettsutøver (d. 1969) 1924 – Ottar Dahl, norsk historiker (d. 2011) 1928 – Zulfikar Ali Bhutto, pakistansk president (d. 1979) 1928 – Walter Mondale, amerikansk politiker (d. 2021) 1929 – Norman Kay, britisk komponist (d. 2001) 1931 – Robert Duvall, amerikansk skuespiller og regissør 1932 – Umberto Eco, italiensk filolog og forfatter (d. 2016) 1932 – Raisa Gorbatsjova, kona til Mikhail Gorbatsjov (d. 1999) 1932 – Bill Foulkes, engelsk fotballspiller og trener (d. 2013) 1938 – Kong Juan Carlos av Spania 1938 – Herbert Schimetschek, østerriksk sentralbanksjef 1940 – Veikko Kankkonen, finsk skihopper 1941 – Kjell Almskog, norsk forretningsmann 1941 – Hayao Miyazaki, japansk filmregissør, animatør og tegneserieskaper 1944 – Eirin Faldet, norsk politiker 1944 – Eystein Eggen, norsk forfatter (d. 2010) 1944 – Ørnulf Opdahl, norsk billedkunstner 1946 – Diane Keaton, amerikansk skuespiller 1949 – Tom Prahl, svensk fotballtrener 1950 – Halvdan Sivertsen, norsk visesanger 1952 – Johan Sætre, norsk skihopper 1956 – Frank Walter Steinmeier, tysk utenriksminister 1957 – Torbjørn Andersen, norsk politiker 1965 – Patrik Sjöberg, svensk høydehopper 1969 – Petra Behle, tysk skiskytter 1971 – Bjørn Otto Bragstad, norsk fotballspiller 1981 – Gabriel Moro, norsk forfatter, redaktør og litteraturkritiker 1982 – Kjersti Buaas, norsk snøbrettkjører 1982 – Janica Kostelić, kroatisk alpinist 2000 – Roxen, rumensk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 5. januar i Kategori:Dødsfall 5. januar. 1066 – Edvard Bekjenneren, konge av England og helgen (f. ca. 1004) 1655 – Pave Innocent X (f. 1574) 1831 – Ferdinand Heribert von Galen, tysk greve og politiker (f. 1831) 1885 – Peter Chr. Asbjørnsen, norsk eventyrsamler og forfatter (f. 1812) 1922 – Ernest Shackleton, irsk oppdager (f. 1874) 1933 – Calvin Coolidge, amerikansk president (f. 1872) 1970 – Max Born, tysk fysiker og nobelprisvinner i fysikk i 1954 (f. 1882) 1971 – Elling M. Solheim, norsk dikter og forfatter (f. 1905) 1979 – Charles Mingus, amerikansk jazzmusiker (f. 1922) 1997 – Nils Hallan, norsk historiker (f. 1926) 1997 – André Franquin, belgisk tegneserieskaper (f. 1924) 1998 – Eduardo Francisco Pironio, argentinsk kardinal (f. 1923) 2001 – G. E. M. Anscombe, britisk filosof (f. 1919) 2003 – Roy Jenkins, britisk president for EU–kommisjonen (f. 1920) 2005 – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934) 2007 – Marie Mornet Robin, fransk (f. 1894) 2009 – Griffin B. Bell, amerikansk jurist og politiker (f. 1918) 2011 – Assar Rönnlund, svensk skiløper (f. 1935) 2013 – Trygve Goa, norsk billedkunstner og grafiker (f. 1925) == Helligdager == Helligtrekongersaften. Idag skulle det ikke arbeides, bare støpes helligtrekongerslys. == Referanser ==

5. januar er den femte dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._januar

2023-02-04

6. januar

['Kategori:Dager i januar']

6. januar er den sjette dagen i året. Det er 359 dager igjen av året (360 i skuddår).

6. januar er den sjette dagen i året. Det er 359 dager igjen av året (360 i skuddår). == Navnedag == Aslaug, Åslaug og Aisha == Historie == 1540 – Kong Henrik VIII av England gifter seg med Anna av Kleve. 1838 – Samuel Morse og Alfred Vail demonstrerer en telegraf som benytter seg av punkter og streker. Dette var forløperen til morsekoden. 1862 – Kongregasjonen for østkirkene ble opprettet. 1900 – Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India. 1900 – Boerkrigen: Over 1000 faller under boernes angrep på Ladysmith. 1907 – Maria Montessori åpner sin første kombinerte skole og dagsenter for barn av arbeiderklassen i Roma. 1912 – New Mexico blir USAs 47. delstat. 1929 – Kong Aleksander I av Jugoslavia forkaster landets grunnlov og utnevner seg selv til diktator. 1930 – Den første turen med et dieseldrevet kjøretøy blir gjennomført (fra Indianapolis til New York). 1931 – Thomas Edison leverer inn sin siste patent. 1940 – Andre verdenskrig: Tyskerne står bak et massedrap av polakker Poznań, Warthegau. 1942 – Pan American World Airways blir det første kommersielle flyselskap som flyr jorden rundt. 1946 – William Joyce blir hengt pga. forræderi. 1950 – Storbritannia anerkjenner Kina. 1973 – Schoolhouse Rock har premiere. 1992 – FNs sikkerhetsråd fordømmer Israels behandling av palestinerne. 1998 – Romsonden Lunar Prospector blir sendt i bane rundt Månen og finner senere bevis for is på Månens overflate. 2021 – Stormingen av den amerikanske kongressen: Oppildnet av president Donald Trump trengte demonstranter seg inn i kongressbygningen i Washington, D.C. mens Kongressen var i ferd med å godkjenne resultatet av presidentvalget i 2020. Fem personer døde. === Norsk historie === 1903 – Første utskipning av svensk jernmalm fra Narvik, etter at Ofotbanen åpna året før. 1958 – Bryggen i Bergen brenner. 2005 – Direktoratet for naturforvaltning gir tillatelse til lisensjakt på fem ulver i Hedmark, til tross for stor motstand i befolkningen og internasjonal kritikk. 2022 – F-35-fly på Evenes flystasjon overtok som norsk QRA-styrke etter F-16 i Bodø. == Fødsler == Se flere som er født 6. januar i Kategori:Fødsler 6. januar. 1367 – Kong Rikard II av England (d. 1400) 1412 – Jeanne d’Arc, fransk helgen (d. 1431) 1807 – Josef Maximilian Petzval, ungarsk matematiker og optiker (d. 1891) 1809 – Sven Lovén, svensk zoolog (d. 1895) 1812 – Knud Knudsen, norsk lærer og språkforsker (d. 1895) 1813 – Paul Ludolf Melchers, tysk katolsk kardinal (d. 1895) 1822 – Heinrich Schliemann, tysk arkeolog (d. 1890) 1823 – Aimar Sørenssen, norsk jurist og politiker (d. 1908) 1828 – Herman Grimm, tysk kunsthistoriker og skribent (d. 1901) 1832 – Gustave Doré, fransk maler og skulptør (d. 1883) 1833 – Karl Heinrich von Bötticher, tysk embetsmann og politiker (d. 1907) 1842 – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (d. 1901) 1872 – Aleksandr Skrjabin, russisk komponist (d. 1915) 1913 – Loretta Young, amerikansk skuespiller (d. 2000) 1913 – Edward Gierek, polsk politiker (d. 2001) 1915 – John C. Lilly, amerikansk lege og forfatter (d. 2001) 1915 – Alan Wilson Watts, britisk filosof (d. 1973) 1922 – Finn Mortensen, norsk komponist (d. 1983) 1925 – John DeLorean, amerikansk bilprodusent (d. 2005) 1926 – Mickey Hargitay, ungarsk skuespiller og kroppsbygger (d. 2006) 1929 – Babrak Karmal, afghansk president (d. 1996) 1932 – José Saraiva Martins, portugisisk kardinal 1932 – Max Streibl, tysk politiker (d. 1998) 1936 – Carl Julius Norstrøm, norsk bedriftsøkonom (d. 2012) 1940 – Van McCoy, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1979) 1942 – Bernd Neumann, tysk politiker 1945 – Morten Lund, norsk politiker 1946 – Syd Barrett, britisk musiker (Pink Floyd) (d. 2006) 1953 – Malcolm Young, australsk gitarist (AC/DC) (d. 2017) 1953 – Manfred Kaltz, tysk fotballspiller 1953 – Jon Eberson, norsk gitarist og komponist 1954 – Anthony Minghella, britisk regissør (d. 2008) 1955 – Rowan Atkinson, britisk komiker og skuespiller 1955 – Inge Staldvik, norsk politiker 1957 – Ljudmila Putina, russisk presidentfrue 1960 – Paul Azinger, amerikansk golfspiller 1963 – Paul Kipkoech, kenyansk friidrettsutøver (d. 1995) 1976 – Daniel Tynell, svensk langrennsløper 1986 – Petter Northug, norsk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 6. januar i Kategori:Dødsfall 6. januar. 1852 – Louis Braille, fransk lærer og oppfinner av blindealfabetet (f. 1809) 1884 – Gregor Johann Mendel, østerriksk botaniker og «genetikkens far» (f. 1822) 1902 – Lars Hertervig, norsk maler (f. 1830) 1905 – George van Cleaf, amerikansk vannpolospiller (f. 1880) 1918 – Georg Cantor, tysk matematiker (f. 1845) 1919 – Theodore Roosevelt, USAs 26. president (f. 1858) 1928 – Alvin Kraenzlein, amerikansk idrettsutøver (f. 1876) 1945 – Edith Frank-Holländer, Anne Franks mor (f. 1900) 1949 – Victor Fleming, amerikansk regissør (f. 1883) 1993 – Rudolf Nurejev, russisk ballettdanser (f. 1938) 1993 – Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker (f. 1917) 2000 – Don Martin, amerikansk tegneserieskaper (f. 1931) 2003 – Gerald Cash, bahamansk generalguvernør (f. 1917) 2004 – Charles Dumas, amerikansk høydehopper (f. 1937) 2004 – Pierre Charles, dominikansk statsminister (f. 1954) 2005 – Makgatho Mandela, sørafrikansk (f. 1950) 2006 – Hugh Thompson jr., amerikansk helikopterpilot (f. 1943) 2006 – Lou Rawls, amerikansk musiker (f. 1935) 2007 – Frédéric Etsou-Nzabi-Bamungwabi, kongolesisk kardinal (f. 1930) == Helligdager == Dagen kalles også trettende dag jul eller helligtrekongersdag. I liturgien i den dansk-norske kirke før 1814 kalles også dagen for Festum Epiphani. Juledag i den ortodokse kirke. I Catalonia i Spania serveres tradisjonelt tortell denne dagen. En tilsvarende tradisjon i og omkring New Orleans i USA er servering av king cake. == Referanser ==

6. januar er den sjette dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/7._januar

2023-02-04

7. januar

['Kategori:Dager i januar']

7. januar er den syvende dagen i året. Det er 358 dager igjen av året (359 i skuddår).

7. januar er den syvende dagen i året. Det er 358 dager igjen av året (359 i skuddår). == Navnedag == Eldbjørg og Knut == Historie == 1325 – Alfonso IV blir konge i Portugal. 1558 – Frankrike erobrer Calais tilbake fra engelskmennene. 1566 – St. Pius V blir pave. 1598 – Boris Godunov tar tronen i Russland. 1610 – Galileo Galilei observerer for første gang fire av Jupiters måner som i dag omtales som de galileiske måner. 1782 – USAs først kommersielle bank, «Bank of North America», åpner. 1785 – Franskmannen Jean-Pierre Blanchard og amerikaneren John Jeffries reiser fra Dover, England til Calais, Frankrike i en gassballong, og blir de første som krysser Den engelske kanal luftveien. 1789 – USAs første nasjonale valg blir avholdt. 1856 – Stephen Allen Benson tiltrer som Liberias andre president. 1878 – Anthony W. Gardiner tiltrer som Liberias niende president. 1848 – Hilary R. W. Johnson tiltrer som Liberias ellevte president. 1894 – W. K. Dickson tar patent på «bevegelige bilder», dvs. film. 1901 – Alferd Packer er løslatt fra fengsel etter å ha sonet 18 år for kannibalisme. 1904 – Nødsignalet «CQD» blir innført, bare for å bli erstattet av «SOS» to år senere. 1911 – Mary Pickford gifter seg med Owen Moore. 1924 – George Gershwin gjør seg ferdig med Rhapsody in Blue. 1926 – George Burns gifter seg med Gracie Allen. 1927 – Første transatlantiske telefonsamtale; fra New York til London. 1953 – President Harry Truman avslører at USA har utviklet en hydrogenbombe. 1959 – USA anerkjenner Cubas nye regjering med Fidel Castro i spissen. 1975 – OPEC blir enige om å øke råoljeprisene med 10 %. 1976 – Torskekrigen: Et britisk marinefartøy og et kystvaktfartøy fra Island kolliderer på et fiskefelt i Atlanterhavet i nok en episode i mellom de to landene. 1979 – Vietnamesiske styrker inntar Kambodsjas hovedstad Phnom Penh og overtar makten etter Røde Khmer 1989 – Akihito blir keiser i Japan. 2015 – Terrorangrep i Île-de-France-regionen i Frankrike: Det satiriske tidsskriftet Charlie Hebdos redaksjon i Paris utsettes for et attentat. === Norsk historie === 1951 – Fraktefartøy «Monty» er på reise fra Herøya til Trondheim med gjødning da det springer lekk, kantrer og synker utenfor Torungen fyr ved Arendal. Hele besetningen på elleve omkommer. 1952 – 9 omkommer i gruveulykken i Kongsfjorden på Svalbard som senere fører til Kings Bay-saken. 1959 – Linebåten «Amor» forsvinner i storm på Fugløybanken utenfor Nord-Troms. Ni omkommer. Flere andre båter kommer i havsnød i det samme uværet. 1971 – Banklinebåten «Seilfjell» forsvinner i storm i Norskerenna. Ni omkommer. 2011 – Fem mennesker omkom og fem ble alvorlig skadd i en kollisjon mellom en personbil, en buss og en minibuss på E8 i Lavangsdalen i Troms. == Fødsler == Se flere som er født 7. januar i Kategori:Fødsler 7. januar. 1502 – Pave Gregor XIII (d. 1585) 1768 – Kong Joseph Bonaparte av Napoli (d. 1844) 1800 – Millard Fillmore, USAs 13. president (i perioden 1850–53) (d. 1874) 1812 – Sigismund Thalberg, østerriksk pianist (d. 1871) 1826 – John Wodehouse, 1. jarl av Kimberley, britisk statsmann (d. 1902) 1830 – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (d. 1902) 1899 – Francis Poulenc, fransk komponist (d. 1963) 1904 – Ella Hval, norsk skuespiller (d. 1994) 1912 – Charles Addams, amerikansk illustratør (d. 1988) 1916 – Paul Keres, estisk sjakkspiller (d. 1975) 1917 – Kjell Skøien, norsk skytter (d. 2003) 1920 – Joe Adamov, russisk journalist (d. 2005) 1920 – Anders Bratholm, norsk jurist (d. 2010) 1925 – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (d. 1982) 1929 – Ken Henry, amerikansk skøyteløper (d. 2009) 1932 – Tormod Knutsen, norsk kombinertløper (d. 2021) 1934 – Tassos Papadopoulos, kypriotisk president (d. 2008) 1936 – Jean-Pierre Thystère Tchicaya, brazzavillekongolesisk president (d. 2008) 1937 – Carlos Westendorp, spansk politiker og diplomat 1944 – Arne Scheie, norsk sportskommentator 1944 – Odd Gunnar Skagestad, norsk diplomat 1945 – Raila Odinga, kenyansk politiker 1950 – Kirsten Bråten Berg, norsk folkemusiker 1957 – Katie Couric, amerikansk journalist 1959 – Jon Larsen, norsk gitarist og komponist 1961 – Irene Johansen, norsk politiker 1961 – John Thune, amerikansk senator 1964 – Nicolas Cage, amerikansk skuespiller 1978 – Jean Charles de Menezes, brasiliansk elektriker som ble tatt for selvmordsbomber og skutt og drept av britisk politi (d. 2005) 1982 – Andreas Matzbacher, østerriksk landeveissyklist (d. 2007) 1985 – Lewis Hamilton, britisk formel 1-fører 1986 – Kabelo Kgosiemang, botswansk friidrettsutøver 1990 – Gregor Schlierenzauer, østerriksk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 7. januar i Kategori:Dødsfall 7. januar. 1536 – Katarina av Aragón, dronning av England (f. 1485) 1841 – James Arthur O'Connor, irsk landskapsmaler (f. 1792) 1881 – Jens Zetlitz Kielland, norsk konsul og kunstner (f. 1816) 1890 – Dronning Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach (f. 1811) 1892 – Tawfiq Pasja, egyptisk khediv (f. 1852) 1894 – Søren Jaabæk, norsk politiker (f. 1814) 1897 – Otto Richard Kierulf, norsk offiser og statsminister (f. 1825) 1899 – Henrik Brustad, norsk kjempe (f. 1844) 1905 – Paul Cérésole, sveitsisk jurist og politiker (f. 1832) 1913 – Xavier Mertz, sveitsisk polfarer (f. 1883) 1943 – Nikola Tesla, serbiskfødt oppfinner og ingeniør (f. 1856) 1946 – Adam Didur, polsk operasanger (f. 1874) 1987 – Magnar Lundemo, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (f. 1938) 1988 – Michel Auclair, fransk skuespiller (f. 1922) 1989 – Keiser Hirohito av Japan (f. 1901) 1993 – Tage la Cour, dansk forfatter (f. 1915) 1995 – Murray Rothbard, amerikansk økonom (f. 1926) 2005 – Ivar Medaas, norsk visesanger (f. 1938) 2007 – Magnus Magnusson, britisk historiker, forfatter og programleder (f. 1929) 2008 – Philip Agee, amerikansk etterretningsagent og forfatter (f. 1935) 2011 – Simona Senoner, italiensk skihopper (f. 1993) 2012 – Dag Heyerdahl Larsen, norsk oversetter (f. 1955) 2022 – Sidney Poitier, US-amerikansk skuespiller (f. 1927) == Helligdager == Ortodokse kirkesamfunn som følger den julianske kalender feirer jul denne dagen. Eldbjørgdagen (ildbergingsdag fordi sola snudde, og ilden ikke skulle gjøre skade – bjørnen snudde seg i hiet denne dagen) Minnedag for Knud Lavard, dansk hertug drept 1131 i Harildstad Skov på Sjælland der en kilde sprang frem == Referanser ==

7. januar er den syvende dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._januar

2023-02-04

8. januar

['Kategori:Dager i januar']

8. januar er den åttende dagen i året. Det er 357 dager igjen av året (358 i skuddår).

8. januar er den åttende dagen i året. Det er 357 dager igjen av året (358 i skuddår). == Navnedag == Torfinn og Turid, tidligere navnedag: Erhard == Historie == 1198 – Pave Innocens III blir pave. 1677 – Danmark tapte slaget om Rügen. 1734 – Premiere på Georg Friedrich Händels Ariodante i Royal Opera House, Covent Garden. 1746 – Bonnie Prince Charlie okkuperer Stirling, Skottland. 1889 – Herman Hollerith tar patent på en elektrisk hullkortmaskin. 1900 – USAs president William McKinley legger Alaska under militærstyre. 1916 – Første verdenskrig: Allierte styrker trekker seg tilbake fra Gallipoli (Tyrkia). 1918 – USAs president Woodrow Wilson presenterer sine «14 punkter» for oppgjøret etter 1. verdenskrig. 1926 – Abdul-Aziz ibn Saud blir konge av Hijaz og omdøper det til Saudi-Arabia. 1953 – René Mayer blir statsminister i Frankrike. 1958 – 14 år gamle Bobby Fischer vinner det amerikanske mesterskapet i sjakk. 1959 – Michel Debré blir statsminister i Frankrike. 1964 – USAs president Lyndon B. Johnson erklærer «krig mot fattigdommen» i landet. 1973 – Watergate-skandalen: Rettssaken mot sju menn som er tiltalt for å plassert avlyttingsutstyr i hovedkvarteret til Det demokratiske partiet begynner. 1992 – USAs president George H.W. Bush blir syk under et besøk i Japan og kaster opp på den japanske statsministeren. 1996 – Et lastefly styrter i Kinshasa i Kongo. Over 350 mennesker omkommer. 1999 – Kosmologer avslører at universet utvider seg stadig raskere. 2016 – Et postfly av typen Bombardier CRJ200 fra West Air Sweden styrtet på vei fra Gardermoen til Tromsø. 2020 – 176 mennesker omkom da Ukraine International Airlines Flight 752 styrtet etter avgang fra Teheran. === Norsk historie === 1731 – Skafjell-ulykka: Et steinras tok 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre. 1904 – Norske kvinners nasjonalråd etableres med Gina Krog som første formann. 1958 – Det bryter ut brann i hurtigruteskipet MS «Erling Jarl» mens det ligger ved kai i Bodø. 14 omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 8. januar i Kategori:Fødsler 8. januar. 1814 – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (d. 1900) 1821 – James Longstreet, konføderert general (d. 1904) 1830 – Hans von Bülow, tysk musiker (d. 1894) 1831 – John Pemberton, amerikansk farmasøyt og oppfinneren av Coca-Cola (d. 1888) 1831 – Victor-Lucien-Sulpice Lécot, fransk katolsk kardinal (d. 1908) 1823 – Alfred Russel Wallace, britisk biolog (d. 1913) 1854 – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (d. 1918) 1864 – Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale (d. 1892) 1867 – Emily Greene Balch, amerikansk forfatter og pasifist (d. 1961) 1891 – Walther Bothe, tysk fysiker (d. 1957) 1918 – Sepp Bradl, østerriksk skihopper og trener (d. 1982) 1925 – Arnold Juklerød, norsk aksjonist (d. 1996) 1927 – Thorkild Hansen, dansk forfatter, (d. 1989) 1928 – Bab Christensen, norsk skuespiller (d. 2017) 1930 – Gunvor Margaret Schnitler, norsk politiker 1934 – Jacques Anquetil, fransk syklist (d. 1987) 1934 – Georg Riedel, tsjekkisk–svensk jazzmusiker 1935 – Elvis Presley, amerikansk musiker (d. 1977) 1937 – Shirley Bassey, britisk sanger 1939 – Laila Kaland, norsk politiker (d. 2007) 1940 – Odd Thorsen, norsk arkitekt (d. 2005) 1941 – Graham Chapman, britisk komiker (d. 1989) 1942 – Stephen Hawking, forfatter og teoretisk fysiker (d. 2018) 1942 – Junichiro Koizumi, japansk politiker 1946 – Robby Krieger, amerikansk musiker (The Doors) 1946 – Åse Klundelien, norsk fylkesordfører 1947 – David Bowie, britisk musiker (d. 2016) 1947 – Samuel Schmid, sveitsisk politiker 1951 – Kenny Anthony, sanktlusiansk statsminister 1951 – John McTiernan, amerikansk regissør 1960 – Pia Myrvold, norsk billedkunstner og designer 1961 – Tore Hagebakken, norsk politiker 1966 – Trude Dybendahl Hartz, norsk langrennsløper 1966 – Andy Wood, amerikansk musiker (d. 1990) 1967 – R. Kelly, amerikansk sanger, låtskriver og musikkprodusent 1973 – Henning Solberg, norsk rallyfører 1983 – Kim Jong-un, nordkoreansk politisk og militær leder. Tredje sønn av Kim Jong-il 1984 – Steven Kanumba, tanzaniansk skuespiller (d. 2012) 1991 – Stefan Johansen, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 8. januar i Kategori:Dødsfall 8. januar. 1107 – Kong Edgar av Skottland (f. ca. 1072) 1198 – Pave Celestin III (f. ca. 1106) 1285 – Torfinn av Hamar dør i Ter Doest i Belgia. 1324 – Marco Polo, italiensk oppdager (f. 1254) 1642 – Galileo Galilei, italiensk astronom (f. 1564) 1880 – Joshua A. Norton, amerikansk selvutnevnt keiser (f. 1811) 1891 – Fredrik Pacius, tysk komponist og dirigent (f. 1809) 1896 – Giuseppe Maria Graniello, italiensk katolsk kardinal (f. 1834) 1896 – Paul Verlaine, fransk poet (f. 1844) 1941 – Lord Robert Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen (f. 1857) 1976 – Zhou Enlai, kinesisk statsminister (f. 1898) 1980 – John Mauchly, amerikansk fysiker og dataingeniør (f. 1907) 1980 – Tryggve Gran, norsk offiser, polfarer og flypioner (f. 1889) 1996 – François Mitterrand, fransk president (f. 1916) 1996 – Olaf Knudson, norsk politiker (f. 1915) 1999 – Peter Seeberg, dansk forfatter (f. 1925) 2007 – Iwao Takamoto, amerikansk tegneserieskaper (f. 1925) 2007 – Jane Bolin, amerikansk borgerrettighetsforkjemper og dommer (f. 1908) 2009 – Richard John Neuhaus, amerikansk geistlig (f. 1936) 2011 – Willi Dansgaard, dansk paleoklimatolog (f. 1922) 2011 – Jiří Dienstbier, tsjekkisk politiker (f. 1937) 2011 – Thorbjørn Svenssen, norsk fotballspiller (f. 1924) 2017 – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, iransk politiker (f. 1934) == Helligdager == Torfinn av Hamars festdag (i Norden) == Referanser ==

8. januar er den åttende dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._januar

2023-02-04

9. januar

['Kategori:Dager i januar']

9. januar er den niende dagen i året. Det er 356 dager igjen av året (357 i skuddår).

9. januar er den niende dagen i året. Det er 356 dager igjen av året (357 i skuddår). == Navnedag == Gunnar og Gunn == Historie == 1768 – Philip Astley oppfører det første moderne sirkus i London. 1788 – Connecticut blir USAs femte delstat. 1793 – Jean-Pierre Blanchard blir den første som flyr med ballong i USA. 1806 – Lord Horatio Nelson blir gravlagt i St. Paul's Cathedral. 1878 – Humbert I av Italia blir konge av Italia. 1912 – Amerikanske marinesoldater invaderer Honduras. 1941 – Det britiske bombeflyet Avro Lancaster flyr for første gang. 1945 – Andre verdenskrig: USA invaderer Luzon på Filippinene. 1951 – FNs hovedkvarter i New York innvies. 1960 – Konstruksjonen av den andre Aswandammen i Egypt begynner. 1972 – RMS «Queen Elizabeth» brenner og synker i havnen i Hongkong. 1991 – Sovjetiske styrker stormer Vilnius i et forsøk på å hindre Litauens løsrivelse fra unionen. 1997 – Et Comair Embraer 120 styrter under innflyvning i Detroit. 29 mennesker omkommer. 2002 – USAs justisdepartement innleder etterforskning av det konkursrammede selskapet Enron. 2005 – Palestinerne velger ny president etter Yasir Arafats død 11. november 2004. 2007 – Steve Jobs presenterer Apple TV og iPhone under Macworld Conference & Expo. === Norsk historie === 1885 – Verdenspremiere på Ibsens Vildanden på Den Nationale Scene i Bergen. 1989 – Sjarken «Ove» forliser i Romsdal. To omkomne. == Fødsler == Se flere som er født 9. januar i Kategori:Fødsler 9. januar. 1835 – Auguste Kerckhoffs, nederlandsk lingvist (d. 1903) 1844 – Julián Gayarre, spansk tenorsanger (d. 1890) 1882 – Otto Ruge, norsk offiser (d. 1961) 1890 – Karel Čapek, tsjekkisk forfatter (d. 1938) 1902 – Josemaría Escrivá, spansk religiøs forfatter (d. 1975) 1905 – Zinken Hopp, norsk forfatter (d. 1987) 1906 – Leif Larsen (Shetlands-Larsen), norsk offiser (d. 1990) 1908 – Simone de Beauvoir, fransk forfatter (d. 1986) 1909 – Anthony Mamo, maltesisk president (d. 2008) 1913 – Richard Nixon, amerikansk president (d. 1994) 1915 – Olga Marie Mikalsen, norsk sanger (d. 2006) 1924 – Carola Braunbock, tysk skuespiller (d. 1978) 1926 – Randi Hultin, norsk jazzjournalist (d. 2000) 1927 – Thorkild Hansen, dansk forfatter (d. 1989) 1929 – Håkon Bleken, norsk maler 1930 – Pavel Koltsjin, sovjetisk langrennsløper (d. 2010) 1931 – Algis Budrys, amerikansk forfatter (d. 2008) 1938 – Agnar Sandmo, norsk økonom og professor (d. 2019) 1941 – Joan Baez, amerikansk musiker 1943 – Scott Walker, amerikansk musiker (d. 2019) 1944 – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin) 1945 – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer 1946 – Mogens Lykketoft, dansk politiker 1952 – Marek Belka, polsk statsminister 1954 – Thorvald Steen, norsk forfatter 1956 – Imelda Staunton, britisk skuespiller 1956 – Thorhild Widvey, norsk politiker 1957 – Kari Hotakainen, finsk forfatter 1958 – Mehmet Alì Agça, tyrkisk militant 1975 – Rolf Bae, norsk fjellklatrer og polfarer (d. 2008) 1978 – Simone Niggli, sveitsisk orienteringsløper 1987 – Lucas Leiva, brasiliansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 9. januar i Kategori:Dødsfall 9. januar. 1873 – Keiser Napoleon III av Frankrike (f. 1808) 1878 – Kong Victor Emmanuel II av Italia (f. 1820) 1899 – Otto von Bray-Steinburg, bayersk politiker (f. 1807) 1903 – Fredrik Petersen, norsk teolog (f. 1839) 1904 – Charles Foster, amerikansk bankmann og politiker (f. 1828) 1905 – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (f. 1830) 1908 – Wilhelm Busch, tysk maler (f. 1832) 1908 – Peter Theodor Holst, norsk offiser, embetsmann og politiker (f. 1843) 1953 – Hans Aanrud, norsk forfatter (f. 1863) 1979 – Sara Carter, amerikansk sanger og gitarist (f. 1898) 1995 – Peter Cook, britisk skuespiller, satiriker, forfatter og komiker (f. 1937) 2004 – Rainer Hildebrandt, tysk frihetskjemper, historiker og forfatter (f. 1914) 2010 – Per N. Hagen, norsk ordfører og statssekretær (f. 1936) 2011 – Peter Yates, britisk filmregissør (f. 1929) 2012 – Malam Bacai Sanhá, bissauguineansk politiker (f. 1947)

9. januar er den niende dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._januar

2023-02-04

11. januar

['Kategori:Dager i januar']

11. januar er den ellevte dagen i året. Det er 354 dager igjen av året (355 i skuddår).

11. januar er den ellevte dagen i året. Det er 354 dager igjen av året (355 i skuddår). == Navnedag == Børge og Børre == Historie == 1158 – Vladislav II av Böhmen blir konge av Böhmen. 1569 – Første kjente lotteri holdes i England. 1571 – Østerriksk adel får religionsfrihet. 1693 – Vulkanen Etna har utbrudd. 1759 – Det første amerikanske livsforsikringsselskapet blir opprettet i Philadelphia, Pennsylvania. 1787 – William Herschel oppdager Titania og Oberon, to av månene til Uranus. 1867 – Benito Juarez blir meksikansk president. 1879 – Zulukrigen brøt ut 1919 – Romania annekterer Transilvania. 1922 – Insulin blir brukt mot diabetes for første gang. 1923 – Belgiske og franske tropper okkuperer Ruhrområdet for å tvinge Tyskland til å betale krigsskadeerstatning. 1935 – Amelia Earhart blir den første kvinnen som flyr alene fra Hawaii til California. 1942 – Andre verdenskrig: Japan erklærer Nederland krig og invaderer Nederlandsk Øst-India. 1942 – Andre verdenskrig: japanske styrker erobrer Kuala Lumpur. 1943 – USA og Storbritannia gir opp sine territoriale rettigheter i Kina. 1946 – Enver Hoxha blir diktator i Albania. 1949 – Første kjente tilfelle av snø i Los Angeles, California. 1960 – Tsjad erklærer seg selvstendig. 1962 – Vulkanen Huascarán i Peru har utbrudd. Mer enn 4 000 omkommer. 1963 – Nattklubben Whisky A Go-Go, USAs første diskotek, åpner. 1972 – Øst-Pakistan løsriver seg og skifter navn til Bangladesh. 1973 – Rettssaken imot innbruddstyvene som var involvert i Watergate-skandalen begynner. 1980 – 14 år gamle Nigel Short blir den yngste sjakkspilleren som får tittelen «internasjonal mester». 1990 – Over 300 000 mennesker demonstrerer for litauisk selvstendighet. 1993 – Kirkeneserklæring ble underskrevet. Den markerte starten på Barentssamarbeidet. == Fødsler == Se flere som er født 11. januar i Kategori:Fødsler 11. januar. 1545 – Guidobaldo del Monte, italiensk matematiker, filosof og astronom (d. 1607) 1757 – Alexander Hamilton, USAs første finansminister (d. 1804) 1815 – John Macdonald, kanadisk statsminister (d. 1891) 1815 – Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1899) 1833 – Prins Gong, mandsjuisk prins (d. 1898) 1856 – Christian Sinding, norsk komponist (d. 1941) 1877 – Oskar Andersson, svensk tegneserietegner (d. 1906) 1910 – Trygve Bratteli, norsk politiker og statsminister (d. 1984) 1916 – Einar Strand, norsk fagforeningsmann (d. 2007) 1918 – Gunnar «Kjakan» Sønsteby, norsk krigshelt fra andre verdenskrig (d. 2012) 1920 – Ole Henrik Moe, norsk pianist og kunsthistoriker (d. 2013) 1923 – Ernst Nolte, tysk historiker (d. 2016) 1923 – Carroll Shelby, amerikansk racerfører (d. 2012) 1928 – Pio Larsen, norsk forfatter (d. 1983) 1929 – Wanda Wiłkomirska, polsk fiolinist (d. 2018) 1934 – Jean Chrétien, Canadas 20. statsminister 1934 – Egil Johansen, svensk–norsk jazzmusiker (d. 1998) 1939 – Anne Heggtveit, canadisk alpinist 1942 – Clarence Clemons, amerikansk musiker (E Street Band) (d. 2011) 1947 – Carry Geijssen, nederlandsk skøyteløper 1951 – Anne Hustad, norsk bibliotekar 1953 – Jeyaraj Fernandopulle, srilankisk politiker og minister (d. 2008) 1957 – Bryan Robson, engelsk fotballspiller 1961 – Carl Morten Amundsen, norsk dramaturg og regissør 1961 – Erkehertug Karl von Habsburg-Lothringen, tysk 1964 – Torstein Aagaard-Nilsen, norsk komponist 1969 – Øystein Olsen, norsk ishockeyspiller 1977 – Anni Friesinger, tysk skøyteløper 1979 – Kari Mette Johansen, norsk håndballspiller 1997 – Cody Simpson, australsk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 11. januar i Kategori:Dødsfall 11. januar. 1843 – Francis Scott Key, amerikansk advokat som komponerte den amerikanske nasjonalsangen (f. 1779) 1890 – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og salmedikter (f. 1833) 1891 – Baron Haussmann, fransk byarkitekt (f. 1809) 1891 – Carl Johan Thyselius, svensk statsminister (f. 1811) 1893 – Benjamin Butler, amerikansk advokat, offiser og politiker (f. 1818) 1897 – Domingo T. Franco, filippinsk opprørsleder (f. 1856) 1923 – Konstantin I, Konge av Hellas (f. 1868) 1928 – Thomas Hardy, britisk forfatter (f. 1840) 1935 – Gottlieb von Jagow, tysk diplomat og politiker (f. 1863) 1935 – Marcelina Sembrich-Kochańska, polsk operasanger (f. 1858) 1944 – Galeazzo Ciano, italiensk politiker (f. 1903) 1966 – Alberto Giacometti, italiensk skulptør (f. 1901) 1966 – Hannes Kolehmainen, finsk friidrettsutøver (f. 1889) 1969 – Lars Berg, norsk forfatter (f. 1901) 1980 – Celia Sánchez, cubansk politiker (f. 1920) 2007 – Birgit Strøm, norsk skuespiller og dukkefører (f. 1931) 2008 – Edmund Hillary, newzealandsk fjellklatrer (f. 1919) 2009 – Knut Eidem, norsk journalist og forfatter (f. 1918) 2009 – Jon Tvedt, norsk orienteringsløper (f. 1966) 2010 – Miep Gies, nederlandsk kvinne som hjalp Anne Frank under andre verdenskrig (f. 1909) 2010 – Éric Rohmer, fransk filmregissør (f. 1920) 2011 – Knut Olsen, norsk journalist og programleder (f. 1953) 2012 – Christoffer Selbekk, norsk skihopper (f. 1939) 2021 – Kurt Oddekalv, norsk miljøforkjemper (f. 1957) == Helligdager == Brettemesse – til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks. Albania – Republikkens dag Japan – kagami-biraki (riskakefest)

11. januar er den ellevte dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klepp

2023-02-04

Klepp

['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Klepp', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

For redskapet klepp, se klepp (redskap) Klepp er en kommune på Jæren i Rogaland fylke. Omkringliggende kommuner er Sola og Sandnes mot nord, Time mot sør og øst, og Hå mot sør. Kleppe, Verdalen, Orstad, Klepp stasjon, Kåsen, Pollestad, Kvernaland og Voll er tettsteder.

For redskapet klepp, se klepp (redskap) Klepp er en kommune på Jæren i Rogaland fylke. Omkringliggende kommuner er Sola og Sandnes mot nord, Time mot sør og øst, og Hå mot sør. Kleppe, Verdalen, Orstad, Klepp stasjon, Kåsen, Pollestad, Kvernaland og Voll er tettsteder. == Etymologi == Navnet Klepp kommer av det norrøne kleppr, som betyr knaus eller svaberg. == Næring == Klepp er den nest største jordbrukskommunen i Rogaland, med rundt 600 gårdsbruk. Kverneland Group på Øksnevad er den største produsenten av jordbruksutstyr i verden. TINE driver meieri på Klepp stasjon. Q-Meieriene avdeling Jæren holder også til på Klepp stasjon. Ellers er offentlig og privat tjenesteyting viktige næringsveier i Klepp. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar ligger også i kommunen. De viktigste veiene i Klepp er 44Fylkesvei 44 Jærveien til Sandnes og Bryne, og 510Fylkesvei 510 Solaveien til Sola. Jærbanen går gjennom østre delen av kommunen, med stoppesteder på Klepp stasjon og Øksnavadporten (Orstad). == Natur og geografi == Kommunen tilhører i øst det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.I vest tilhører kommunen nedre og midtre skyvedekker av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av glimmerskifer og fyllitt, mens det midtre dekket llengst vest langs kysten består av granitt og øyegneis fra midtre og nyere proterozoikum. === Jærens rev === Jærens rev, den vestligste sandtangen på Jærstrendene, ligger på Reve i Klepp. Dette revet har vært åsted for mange forlis langs den værharde Jærkysten, og en redningsstasjon ble tidlig opprettet her. Jærens rev er også en meget godt kjent lokasjon for vadefugler. Sør for revet strekker Orrestranda seg, mens nordover ligger Borestranda og Selestranda, med Feistein fyr på en holme rett utenfor. Jærens rev, også kalt Revtangen, er det sted i Norge med kortest avstand til Skottland på den andre siden av Nordsjøen. Dette var årsaken til at Revtangen ble valgt som landingssted for den første flygningen over Nordsjøen. Tryggve Gran landet med et Bleriot fly den 30. juli 1914 etter en 4 timer og 10 minutters lang tur fra Cruden Bay i Skottland. Klepp er kjent for et svært variert fugleliv og flere steder i kommunen er rasteplass for opptil tusenvis av trekkfugl både vår og høst. Flere naturvernområder inngår i Jæren våtmarksystem, blant disse er Orrevatnet naturreservat, Grudavatnet naturreservat samt deler av Jærstrendene. == Kleppevarden == Kleppevarden er en gravhaug fra eldre bronsealder (1800-1000 f.Kr.). Den ble i år 2000 valgt til Klepp kommunes tusenårssted. Fra høyden er det utsyn over det meste av Jæren. Høyden ligger inntil Kleppelunden, en liten dal mellom Kleppe og Verdalen. Kleppevarden er en av mange store gravhaugar fra eldre bronsealder i Klepp kommune. Klepp kommune har cirka 1/6 av alle eldre bronsealderfunn i Norge. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunesammenslåing 2016 === 25. april 2016 ble det holdt folkeavstemning om sammenslåing av Klepp med Time og Hå. 73,4% stemte nei i Klepp, 25,1% stemte ja. Valgdeltagelsen var 55%. === Kommunestyrevalget 2015 === == Kjente kleppsboere == Ole Tjøtta (1880–1930), kunstmaler Asgaut Steinnes (1892-1973), historiker, riksantikvar 1933-1960 Torvald Tu (1893–1955), dikter og forfatter Åse-Marie Nesse (1934–2001), lyriker Åge Storhaug (1938-2012), turner Oddbjørg Ausdal Starrfelt (f. 1948), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2005 Ståle Kyllingstad (f. 1960), petroleumsingeniør og gründer Thorir Hergeirsson (f. 1964), trener for Norges kvinnelandslag i håndball Terje Winterstø Røthing (f. 1977), musiker i Kaizers Orchestra og Skambankt Ane Stangeland Horpestad (f. 1980), fotballspiller Siri Grude (f. 1983), friidrettsutøver André Fosså Aguiluz (f. 1991), BMX syklist == Referanser == == Eksterne lenker == (nn) Offisielt nettsted (en) Klepp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Klepp i Store norske leksikon (no) Lokale historier/lokalhistorie fra Klepp kommune

Klepp er en kommune på Jæren i Rogaland fylke. Omkringliggende kommuner er Sola og Sandnes mot nord, Time mot sør og øst, og Hå mot sør.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._januar

2023-02-04

12. januar

['Kategori:Dager i januar']

12. januar er den tolvte dagen i året. Det er 353 dager igjen av året (354 i skuddår).

12. januar er den tolvte dagen i året. Det er 353 dager igjen av året (354 i skuddår). == Navnedag == Reinhard og Reinert == Historie == 1528 – Gustav I blir kronet til konge av Sverige. 1709 – Den lille istid: En to måneder lang iskald periode i Frankrike begynner; atlanterhavskysten og elven Seine islegges, avlingene svikter, og minst 24 000 Parisere dør. 1719 – General Armfeldts tilbaketog over Tydalsfjellene begynner. Rundt 3000 soldater fryser i hjel før troppene når Handöl i Sverige. 1773 – Det første offentlige museet i USA åpner (i Charleston, Sør-Carolina). 1875 – Kwang-su blir keiser av Kina. 1896 – H.L. Smith tar det første røntgenfotografiet. 1898 – Ito Hirobumi begynner på sin tredje periode som Japans statsminister. 1908 – En langdistanse radiosending blir sendt fra Eiffeltårnet for første gang. 1915 – Den amerikanske kongressen oppretter en nasjonalpark ved Rocky Mountain. 1915 – Representantenes hus forkaster et forslag om å gi kvinner stemmerett i USA. 1932 – Hattie W. Caraway blir første kvinne som velges inn i Det amerikanske senatet. 1940 – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetunionen starter Wisła-Oder-offensiven mot tyskerne i Øst-Europa. 1964 – Opprørere i Zanzibar starter Zanzibar-revolusjonen og erklærer seg som republikk. 1966 – Lyndon B. Johnson uttaler at amerikanske styrker bør holde seg i Sør-Vietnam til det blir slutt på «den kommunistiske aggresjonen». 1966 – TV-serien Batman debuterer på ABC. 1969 – Hardrock-bandet Led Zeppelin gir ut sitt første album, også kalt Led Zeppelin. 1970 – Biafra kapitulerer, noe som markerer slutten på den Biafrakrigen i Nigeria. 1991 – Gulfkrigen: Den amerikanske kongressen gir grønt lys for bruk av militære styrker for å drive Irak ut av Kuwait. 1998 – Nitten europeiske nasjoner blir enige om å forby kloning av mennesker. 2010 – Et kraftig jordskjelv skjer i Haiti. Over 316 000 omkommer. === Norsk historie === 1785 – Deichmanske bibliotek åpner dørene for første gang. 1899 – Lokalrutebåt DS «Avaldsnæs» synker i Karmsundet etter kollisjon med nattruteskip DS «Sandnæs». Fire mennesker omkommer. 1906 – Gruvedrift starter ved A/S Sydvaranger i Finnmark. 1945 – Norske polititropper fra Sverige tar seg inn i Finnmark. 1959 – Fiskebåten «Meteor» forliser utenfor Kamøyvær i Finnmark. Seks personer omkommer. 1961 – Prinsesse Astrid gifter seg med Johan Martin Ferner i Asker kirke. 2007 – «Server»-forliset: MS «Server» forliser ved Hellisøy fyr i Fedje kommune. Ingen personer kommer til skade, men mye olje lekker ut. 2008 – Stavanger som kulturbyhovedstad i 2008 ble åpnet (Stavanger2008) 2018 – Høgskolen i Oslo og Akershus fikk status som universitet med navnet Oslomet – storbyuniversitetet, Kunsthøgskolen i Oslo fikk status som vitenskapelig høgskole og Fjellhaug internasjonale høyskole fikk status som høgskole. == Fødsler == Se flere som er født 12. januar i Kategori:Fødsler 12. januar. 1729 – Edmund Burke, irsk filosof og statsmann (d. 1797) 1737 – John Hancock, amerikansk statsmann (d. 1793) 1780 – Wilhelm Martin Leberecht de Wette, tysk teolog (d. 1849) 1816 – Gaetano de Ruggiero, italiensk katolsk kardinal (d. 1896) 1821 – Carlo Laurenzi, italiensk katolsk kardinal (d. 1895) 1835 – Baard Madsen Haugland, norsk politiker (d. 1896) 1873 – Spyridon Louis, gresk maratonløper (d. 1940) 1876 – Jack London, amerikansk forfatter (d. 1916) 1893 – Hermann Göring, tysk nazist (d. 1946) 1893 – Alfred Rosenberg, tysk nazist (d. 1946) 1905 – Tex Ritter, amerikansk skuespiller og sanger (d. 1974) 1908 – Jean Delannoy, fransk regissør (d. 2008) 1910 – Luise Rainer, skuespiller (d. 2014) 1916 – Pieter Willem Botha, sørafrikansk president (d. 2006) 1929 – Jaakko Hintikka, finsk filosof (d. 2015) 1932 – Andreas Gjermstad, norsk skuespiller (d. 2010) 1933 – Kamal al-Ganzuri, egyptisk statsminister (d. 2021) 1939 – Dagfinn Ripnes, norsk ordfører 1944 – Joe Frazier, amerikansk bokser (d. 2011) 1944 – Inge Viett, tysk terrorist (d. 2022) 1948 – Gordon Campbell, canadisk statsminister 1948 – Reidun Gravdahl, norsk politiker 1949 – Ḥamādī al-Ǧibālī, tunisisk statsminister 1949 – Haruki Murakami, japansk forfatter 1950 – Göran Lindblad, svensk politiker 1951 – Kirstie Alley, amerikansk skuespiller (d. 2022) 1953 – Nils Lid Hjort, norsk statistiker 1954 – Howard Stern, amerikansk radiovert 1954 – Jan-Olav Ingvaldsen, norsk politiker (d. 2021) 1957 – Anna Fotyga, polsk politiker 1959 – Cato Zahl Pedersen, norsk idrettsutøver 1962 – Gunde Svan, svensk langrennsløper 1965 – Marina Kiehl, tysk alpinist 1969 – Solveig Horne, norsk politiker 1972 – Espen Knutsen, norsk ishockeyspiller 1974 – Tor-Arne Hetland, norsk langrennsløper 1978 – Bonaventure Kalou, ivoriansk fotballspiller 1979 – Åsa Elvik, norsk politiker 1981 – Solveig Gulbrandsen, norsk fotballspiller 1986 – Jakob Oftebro, norsk skuespiller 1990 – Sergej Karjakin, ukrainsk sjakkspiller 1993 – Zayn Malik, tidligere medlem av britisk-irsk boyband 1994 – Emre Can, tysk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 12. januar i Kategori:Dødsfall 12. januar. 1665 – Pierre de Fermat, fransk matematiker og advokat (f. 1601) 1897 – Numeriano Adriano, filippinsk frihetskjemper (f. 1846) 1897 – José Dizon, filippinsk frihetskjemper 1897 – Eustacio Mañalak, filippinsk frihetskjemper 1897 – Geronimo Medina, filippinsk frihetskjemper 1897 – Benedicto Nijaga, filippinsk frihetskjemper 1897 – Ramon Padilla, filippinsk frihetskjemper 1897 – Braulio Rivera, filippinsk frihetskjemper 1897 – Francisco L. Roxas, filippinsk frihetskjemper 1897 – Antonio Salazar, filippinsk frihetskjemper 1897 – Moises E. Salvador, filippinsk frihetskjemper 1897 – Luis Enciso Villareal, filippinsk frihetskjemper 1897 – Faustino Villaruel, filippinsk frihetskjemper 1960 – Nevil Shute, forfatter (f. 1899) 1976 – Agatha Christie, britisk forfatter (f. 1890) 1993 – Margit Tøsdal, norsk politiker (f. 1918) 2002 – Cyrus Vance, amerikansk utenriksminister (f. 1917) 2003 – Kinji Fukasaku, japansk regissør (f. 1930) 2004 – Prinsesse Kira av Preussen (f. 1943) 2004 – Petter Jakob Bjerve, norsk finansminister (f. 1913) 2009 – Claude Berri, fransk filmregissør (f. 1934) 2009 – Jack Erik Kjuus, norsk innvandringsmotstander (f. 1927) 2009 – Arne Næss, norsk filosof (f. 1912) 2012 – Rauf Denktaş, tyrkiskkypriotisk politiker (f. 1924) 2012 – Reginald Hill, britisk forfatter (f. 1936) 2022 – Ronnie Spector, US-amerikansk plateartist (f. 1943) == Helligdager == Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Dette sammenfaller med den 12. januar, som også er halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag. Dagen er avmerket på primstaven som prikker (snø). == Referanser ==

12. januar er den tolvte dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/13._januar

2023-02-04

13. januar

['Kategori:Dager i januar']

13. januar er den 13. dagen i året. Det er 352 dager igjen av året (353 i skuddår).

13. januar er den 13. dagen i året. Det er 352 dager igjen av året (353 i skuddår). == Navnedag == Gisle og Gislaug == Historie == 888 – Odo, greve av Paris blir frankernes konge. 1854 – Trekkspillet blir patentert av Anthony Faas. 1910 – Verdens første offentlige kringkasting fant sted da operaene Cavalleria rusticana og Pagliacci ble sendt fra Metropolitan Opera i New York. 1935 – En folkeavstemning i Saarland viser at 90,3 % av befolkningen ønsker å slutte seg til det nasjonalsosialistiske Tyskland. 1942 – Henry Ford tar ut patent på en «plastbil» som er 30 % lettere enn en vanlig bil. 1953 – Marskalk Josip Broz Tito blir utnevnt til president i Jugoslavia. 1957 – Wham-O Company produserer verdens første frisbee. 1968 – Johnny Cash spiller live i Folsomfengselet og tar opp albumet At Folsom Prison. 1972 – I Ghana blir statsminister Kofi Busia og president Edward Akufo-Addo avsatt i et militærkupp ledet av oberst Ignatius Kutu Acheampong. 1982 – En Air Florida Boeing 737 kolliderer med 14th Street Bridge i Washington D.C., og faller ned i Potomac-elven. 78 mennesker omkommer. 1991 – Den blodige søndagen i Litauen: Sovjetiske militærstyrker går til angrep på sivile som demonstrerer for litauisk uavhengighet i Vilnius. 14 blir drept og et stort antall skadet. 1992 – Japan beklager at det brukte koreanske kvinner som sexslaver under 2. verdenskrig. 2001 – Et jordskjelv rammer El Salvador. Mer enn 5 000 mennesker omkommer. 2012 – Cruiseskipet «Costa Concordia» forliser ved øya Giglio utenfor kysten av Italia. 2021 – Representantenes hus i USA vedtok å stille president Trump for riksrett for andre gang, da de holdt Trump ansvarlig for stormingen av kongressen en uke tidligere. === Norsk historie === 1736 – Konfirmasjonen blir innført i Danmark-Norge. 1907 – Arbeiderne ved Sulitjelma gruber holder stiftelsesmøte på Langvatnisen for arbeiderforening. 1914 – Det blir målt −50,4 grader på Røros. Dette er den laveste (offisielt) målte temperatur i Norge utenfor Finnmark. 1945 – Jørstad elv-sabotasjen i Snåsa: 81 omkom etter togavsporing, derav 78 tyskere. 1970 – Ringnotsnurperen «Trønderbas» springer lekk og synker i Nordsjøen. Én person omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 13. januar i Kategori:Fødsler 13. januar. 1814 – Michelangelo Celesia, italiensk katolsk kardinal (d. 1904) 1814 – Chester Lyman, amerikansk prest, lærer og astronom (d. 1890) 1860 – Louis Duffoy, fransk skytter (d. 1904) 1864 – Wilhelm Wien, tysk fysiker (d. 1928) 1914 – Jijé, belgisk tegneserieskaper (d. 1980) 1915 – Harry Westrheim, norsk journalist og forfatter (d. 2007) 1924 – Paul Feyerabend, østerriksk-britisk filosof (d. 1994) 1929 – Villy Sørensen, dansk forfatter (d. 2001) 1932 – Joseph Zen Ze-kiun, kinesisk kardinal 1936 – Jan Brøgger, norsk psykolog og sosialantropolog (d. 2006) 1938 – Tord Grip, svensk fotballtrener 1939 – Norbert Geis, tysk politiker 1939 – Guri Vesaas, redaktør 1943 – Roald «Kniksen» Jensen, fotballspiller (d. 1987) 1957 – Mark O'Meara, amerikansk golfspiller 1961 – Julia Louis-Dreyfus, amerikansk skuespiller 1961 – Line Baugstø, forfatter 1965 – Kenny Harrison, amerikansk friidrettsutøver 1966 – Leo Visser, nederlandsk skøyteløper 1969 – Stefania Belmondo, italiensk langrennsløper 1969 – Stephen Hendry, skotsk snookerspiller 1970 – Marco Pantani, italiensk syklist (d. 2004) 1973 – Helga Pedersen, politiker 1976 – Felix Gottwald, østerriksk kombinertløper 1977 – Orlando Bloom, britisk skuespiller 1980 – Wolfgang Loitzl, østerriksk skihopper 1984 – Boureima Ouattara, burkinsk fotballspiller 1985 – Souleymane Bamba, ivoriansk fotballspiller 1988 – Magnus Lekven, fotballspiller 1997 – Marius Borg Høiby, sønn av Norges kronprinsesse, Mette-Marit. == Dødsfall == Se flere som døde 13. januar i Kategori:Dødsfall 13. januar. 86 f.Kr. – Gaius Marius, romersk general og politiker (f. 157 f.Kr.) 858 – Kong Ethelwulf av Wessex (f. ca. 800) 1599 – Edmund Spenser, engelsk poet 1830 – Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far» (f. 1782) 1885 – Scuyler Colfax, USAs 17. visepresident (f. 1823) 1892 – Andreas Hauge, norsk prest (f. 1815) 1900 – Peter Waage, norsk professor i kjemi (f. 1833) 1905 – Fyrst Alexander av Lippe (f. 1831) 1907 – Amund Ringnes, norsk bryggerigrunnlegger (f. 1840) 1938 – Frederik Hendriksen, dansk xylograf (f. 1847) 1941 – James Joyce, irsk forfatter (f. 1882) 1994 – Johan Jørgen Holst, norsk statsviter og politiker (f. 1937) 2000 – Antti Hyvärinen, finsk skihopper (f. 1932) 2000 – Torvald Moseid, norsk billedkunster (f. 1917) 2004 – Arne Næss jr., norsk fjellklatrer og forretningsmann (f. 1937) 2004 – Harold Shipman, britisk lege og seriemorder (f. 1946) 2007 – Michael Brecker, amerikansk jazzmusiker (f. 1949) 2009 – Patrick McGoohan, irskamerikansk skuespiller (f. 1928) 2010 – Marshall Warren Nirenberg, amerikansk biokjemiker, genetiker og nobelprisvinner (f. 1927) 2010 – Teddy Pendergrass, amerikansk R&B/soul-musiker (f. 1950) 2010 – Ed Thigpen, amerikansk jazzmusiker (f. 1930) 2012 – Anton Blom, norsk journalist og forfatter (f. 1924) == Helligdager == Tjuendedagen == Referanser ==

13. januar er den 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._januar

2023-02-04

14. januar

['Kategori:Dager i januar']

14. januar er den 14. dagen i året. Det er 351 dager igjen av året (352 i skuddår).

14. januar er den 14. dagen i året. Det er 351 dager igjen av året (352 i skuddår). == Navnedag == Herbjørn og Herborg == Historie == 1501 – Martin Luther, 17 år, begynner på universitetet i Erfurt i Tyskland. 1539 – Spania annekterer Cuba. 1690 – Bjelkefeiden: Svensk mislykket angrep på Halden. 1690 – Klarinetten blir oppfunnet i Nürnberg i Tyskland. 1724 – Kong Philip V av Spania abdiserer. 1858 – Napoleon III av Frankrike unnslipper et attentatforsøk. 1907 – Jordskjelv i Kingston på Jamaica. Mer enn 1 000 mennesker omkommer. 1954 – Marilyn Monroe gifter seg med Joe DiMaggio. 1969 – En eksplosjon ombord på USS Enterprise utenfor Hawaii tar livet av 25 mennesker. 1970 – Sato Eisaku blir valgt til sin tredje periode som statsminister i Japan. 1972 – Margrethe II av Danmark overtok som dronning etter sin far Frederik IX. 1985 – Martina Navrátilová vinner sin 100. tennisturnering. 1996 – Jorge Sampaio blir valgt til portugisisk president. 1998 – Forskere i Dallas i Texas annonserer at de har funnet et enzym som senker aldringsprosessen og som forhindrer celledød. 1998 – Et afghansk transportfly styrter i det sørvestlige Pakistan. Mer enn 50 mennesker omkommer. 2005 – Romsonden Huygens lander på Saturns måne Titan. 2008 – Terrorangrepet mot Serena Hotell: Syv mennesker ble drept, inklusiv Dagbladets journalist Carsten Thomassen, og flere skadd i angrepet, deriblant en norsk UD-ansatt. 2008 – Romsonden Messenger gjør sin første forbiflyging av Merkur, det første romfartøyet som besøker planeten siden Mariner 10 i mars 1975. 2011 – Tunisia sin president Zine El Abidine Ben Ali går av. 2016 – WHO erklærte at den to år lange ebolaepidemien i Vest-Afrika var over. === Norsk historie === 1814 – Kielfreden: Frederik VI av Danmark overlater Norge til Sverige i bytte for Pommern. 1939 – Norge gjør krav på Dronning Maud Land i Antarktis. 1981 – Alta-konflikten: Politiet fjernet demonstrantene fra anleggsområdet i Stilla. 532 personer ble innbrakt. == Fødsler == Se flere som er født 14. januar i Kategori:Fødsler 14. januar. 1741 – Benedict Arnold, amerikansk general (d. 1801) 1817 – Nicolay Nicolaysen, norsk antikvar og arkeolog (d. 1911) 1818 – Ole Jacob Broch, norsk matematiker, fysiker, sosialøkonom og politiker (d. 1889) 1818 – Zacharias Topelius, finlandssvensk forfatter (d. 1898) 1831 – Fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (d. 1893) 1835 – Marcelo Spínola y Maestre, spansk katolsk kardinal (d. 1906) 1836 – Henri Fantin-Latour, fransk maler og litograf (d. 1904) 1841 – Berthe Morisot, fransk maler (d. 1895) 1850 – Storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (d. 1908) 1863 – Richard Outcault, amerikansk tegneserieskaper (d. 1928) 1875 – Albert Schweitzer, tysk teolog, musiker, filosof, fysiker og vinner av Nobels fredspris i 1952 (d. 1965) 1901 – Bebe Daniels, amerikansk skuespiller (d. 1971) 1914 – Harold Russell, amerikansk skuespiller (d. 2002) 1914 – Laszlo Ladany, ungarsk sinolog og forfatter (d. 1990) 1919 – Harry Hansen, norsk politiker (d. 2003) 1919 – Andy Rooney, amerikansk journalist (d. 2011) 1920 – Helge Rognlien, norsk politiker (d. 2001) 1921 – Murray Bookchin, amerikansk politiker (d. 2006) 1921 – Harald Wust, tysk general (d. 2010) 1925 – Tor Oftedal, norsk politiker (d. 1980) 1925 – Rod Steiger, amerikansk skuespiller (d. 2002) 1928 – Lars Forssell, svensk forfatter (d. 2007) 1933 – Stan Brakhage, amerikansk filmskaper (d. 2003) 1943 – Mariss Jansons, latvisk dirigent (d. 2019) 1944 – Peter Fechter, det første, og trolig mest kjente, offeret for Berlinmuren (d. 1962) 1946 – Harold Shipman, britisk lege og seriemorder (d. 2004) 1948 – Lisbeth Korsmo, norsk skøyteløper (d. 2017) 1951 – Tove Karoline Knutsen, norsk kunstner og politiker 1953 – Denzil Douglas, sanktkittisk statsminister 1959 – Øyvind Berg, norsk lyriker 1963 – Steven Soderbergh, amerikansk filmregissør 1969 – David Grohl, amerikansk trommeslager (Nirvana, Foo Fighters) 1971 – Lasse Kjus, norsk alpinist 1982 – Victor Valdes, spansk fotballspiller 1986 – Une Bastholm, norsk politiker (MDG) og stortingsrepresentant == Dødsfall == Se flere som døde 14. januar i Kategori:Dødsfall 14. januar. 1892 – Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale (f. 1864) 1892 – Henry Edward Manning, britisk katolsk kardinal (f. 1808) 1892 – Giovanni Simeoni, italiensk katolsk kardinal (f. 1816) 1898 – Lewis Carroll, britisk matematiker, forfatter og amatørfotograf (f. 1832) 1901 – Charles Hermite, fransk matematiker (f. 1822) 1908 – Holger Drachmann, dansk poet og dramatiker (f. 1846) 1924 – Arne Garborg, norsk forfatter (f. 1851) 1957 – Humphrey Bogart, amerikansk skuespiller (f. 1899) 1966 – Barry Fitzgerald, irsk skuespiller (f. 1888) 1972 – Kong Frederik IX av Danmark (f. 1899) 1977 – Anthony Eden, britisk statsminister (f. 1897) 1977 – Peter Finch, australsk skuespiller (f. 1916) 1978 – Kurt Gödel, østerriksk matematiker (f. 1906) 1982 – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (f. 1925) 1986 – Donna Reed, amerikansk skuespiller (f. 1921) 1997 – Ebba Lodden, norsk politiker. Norges første kvinnelige fylkesmann (f. 1913) 2006 – Shelley Winters, amerikansk skuespiller (f. 1920) 2008 – Ingvar Heggsum, norsk kunstmaler (f. 1918) 2008 – Carsten Thomassen, norsk journalist (f. 1969) 2008 – Vincenz av Liechtenstein, østerriksk politiker og prins av Liechtenstein (f. 1950) 2009 – Ricardo Montalbán, meksikansk skuespiller (f. 1920) 2011 – Sun Axelsson, svensk forfatter (f. 1935) 2012 – Lasse Kolstad, norsk skuespiller (f. 1922) 2012 – Regia Mtema, tanzaniansk politiker (f. 1980) 2012 – Finn Pedersen, dansk roer (f. 1925) 2016 – Alan Rickman, britisk teater- og filmskuespiller (f. 1946) == Referanser ==

14. januar er den 14.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._januar

2023-02-04

16. januar

['Kategori:Dager i januar']

16. januar er den 16. dagen i året. Det er 349 dager igjen av året (350 i skuddår).

16. januar er den 16. dagen i året. Det er 349 dager igjen av året (350 i skuddår). == Navnedag == Hjalmar, Hilmar og Hassan. == Historie == 27 f.Kr. – Octavian blir Augustus 1362 – En stor tidevannsbølge i Nordsjøen ødelegger den sydslesvigske øya Strand og byen Rungholt. 1547 – Ivan den grusomme blir russisk tsar. 1556 – Filip II blir spansk konge. 1581 – Det engelske parlamentet kriminaliserer den romerske katolisismen. 1605 – Den første boken om Don Quijote av Miguel de Cervantes ble utgitt i Madrid. 1761 – Britene erobrer Puducherry i India fra franskmennene. 1795 – Franskmennene erobrer Utrecht i Nederland. 1909 – Ernest Shackletons ekspedisjon finner den magnetiske sydpol. 1920 – Den amerikanske forbudstiden starter. 1945 – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker. 1956 – Den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser lover å gjenerobre Palestina. 1969 – Den tsjekkiske studenten Jan Palach setter fyr på seg selv i Praha i protest mot kommunist-invasjonen. 1979 – Den iranske revolusjon: Den iranske sjahen Mohammed Reza Pahlevi og dronning Farah flykter til Egypt. 1992 – El Salvadors regjering og opprørsledere signerer Chapultepec fredsavtalen i Mexico by og gjør dermed slutt på en tolv år lang borgerkrig som krevde minst 75 000 menneskeliv. 2003 – Romfergen Columbia tar av for det som skulle vise seg å bli dens siste oppdrag; romfergen går i oppløsning og eksploderer da den returnerer til Jorden 16 dager senere. 2013 – Gisselaksjonen i In Amenas i 2013 i Algerie. === Norsk historie === 1959 – To fiskere skylles over bord fra linebåten «Skjærodden» i storm utenfor Havøysund i Finnmark. 1999 – Snurperen «Borgøygutt» forliser i Vestfjorden. Tre omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 16. januar i Kategori:Fødsler 16. januar. 1634 – Dorothe Engelbretsdotter, Norges første kjente kvinnelige forfatter (d. 1713) 1814 – Josip Mihalović, ungarsk katolsk kardinal (d. 1891) 1821 – John C. Breckinridge, USAs 14. visepresident (d. 1875) 1822 – Henri av Orléans, hertug av Aumale (d. 1897) 1825 – Bærent Bærentsen, færøysk offiser og politiker (d. 1896) 1825 – Carl Abraham Pihl, norsk jernbanedirektør (d. 1897) 1829 – Américo Ferreira dos Santos Silva, portugisisk katolsk kardinal (d. 1899) 1831 – Fyrst Alexander av Lippe (d. 1905) 1836 – Kong Frans II av De to Sicilier (d. 1894) 1855 – Eleanor Marx, britisk forfatter, oversetter og sosialistisk aktivist (d. 1898) 1915 – Aase Bjerkholt, norsk politiker og statsråd (d. 2012) 1920 – Stephanos II Ghattas, egyptisk kardinal (d. 2009) 1923 – Martin Stokken, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 1984) 1931 – Johannes Rau, tysk president (d. 2006) 1933 – Susan Sontag, amerikansk forfatter (d. 2004) 1937 – Francis Eugene George, amerikansk kardinal (d. 2015) 1940 – Franz Müntefering, tysk politiker, visekansler og statsråd 1946 – Ellinor Flor, norsk billedkunstner 1947 – Harald Stabell, norsk advokat (d. 2018) 1948 – Gregor Gysi, tysk politiker 1948 – Cliff Thorburn, canadisk snookerspiller 1955 – Geir Sverre Braut, norsk lege 1959 – Sade Adu, britisk sanger 1962 – Bjørn Ingvaldsen, norsk forfatter 1963 – James May, britisk journalist, forfatter og programleder 1969 – Per Yngve Ohlin, svensk musiker (d. 1991) 1974 – Kate Moss, britisk modell 1980 – Seydou Keita, maliansk fotballspiller 1987 – Piotr Żyła, polsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 16. januar i Kategori:Dødsfall 16. januar. 1891 – Léo Delibes, fransk komponist (f. 1836) 1895 – Ole Josefson Hestenes, norsk politiker, bonde og lærer (f. 1822) 1901 – Arnold Böcklin, sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger (f. 1827) 1950 – Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industriherre (f. 1870) 1993 – Boye Asbjørn Killingberg, norsk musiker (f. 1913) 1997 – Juan Landázuri Ricketts, peruansk kardinal (f. 1913) 2003 – Eberhart Jensen, norsk professor i astronomi (f. 1922) 2009 – Andrew Wyeth, amerikansk kunstner (f. 1917) 2012 – Eduard Ivanov, sovjetisk ishockeyspiller (f. 1938) 2012 – Gustav Leonhardt, nederlandsk dirigent (f. 1928) 2021 – Phil Spector, amerikansk musikkprodusent (f. 1939) 2023 – Gina Lollobrigida, italiensk skuespiller (f. 1927) == Referanser ==

16. januar er den 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._januar

2023-02-04

17. januar

['Kategori:Dager i januar']

17. januar er den 17. dagen i året. Det er 348 dager igjen av året (349 i skuddår).

17. januar er den 17. dagen i året. Det er 348 dager igjen av året (349 i skuddår). == Navnedag == Anton, Tony og Tønnes. == Historie == 1773 – Kaptein James Cook blir den første oppdager som krysser den antarktiske sirkel. 1819 – Simón Bolívar proklamerer den colombianske republikken. 1852 – Storbritannia anerkjenner Transvaal som selvstendig. 1899 – USA tar kontrollen over Wake Island. 1912 – Robert Falcon Scott når Sydpolen, én måned etter Roald Amundsen. 1917 – USA kjøper Jomfruøyene av Danmark for 25 millioner dollar. 1944 – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino starter. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetunionen erobrer Warszawa, som er blitt nesten helt ødelagt. 1945 – Andre verdenskrig: Nazistene begynner evakueringen av konsentrasjonsleiren i Auschwitz. 1945 – Den svenske diplomaten Raoul Wallenberg forsvinner i Ungarn under sovjetisk varetekt. 1946 – FNs sikkerhetsråd holder sitt første møte. 1966 – Et B-52 bombefly kolliderer med et KC-135 tankfly over Spania. Tre 70-kilotonns hydrogenbomber faller ned i området rundt byen Palomares, i tillegg til at én bombe faller i havet. 1973 – Ferdinand Marcos blir president over Filippinene på livstid. 1975 – Bob Dylan utgir albumet Blood on the Tracks, som av mange regnes som et av hans beste. 1991 – Gulfkrigen bryter ut. 1995 – Et jordskjelv som måler 7,3 på Richters skala forårsaker store ødeleggelser, og mer enn 6 400 mennesker mister livet i Kobe i Japan. 1996 – Den tsjekkiske republikk søker medlemskap i EU. 1998 – Paula Jones anklager den amerikanske presidenten Bill Clinton for sexpress. 2002 – Vulkanen Nyiragongo i Den demokratiske republikken Kongo har utbrudd. Omkring 400 000 mennesker må flykte. 2002 – Et Fairchild FH-227E styrter i fjellene i det sørlige Colombia. 26 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1647 – Det norske postvesenet (Posten Norge) blir opprettet. 1991 – Kong Olav V dør, og Harald V tar over. == Fødsler == Se flere som er født 17. januar i Kategori:Fødsler 17. januar. 1706 – Benjamin Franklin, amerikansk forfatter, oppfinner, forlegger og ambassadør (d. 1790) 1812 – Ludwig Windthorst, tysk politiker (d. 1891) 1820 – Anne Brontë, britisk forfatter (d. 1849) 1829 – Catherine Booth, britisk grunnlegger av Frelsesarmeen (d. 1890) 1845 – Erika Nissen, norsk musiker (d. 1903) 1863 – David Lloyd George, britisk statsminister (d. 1945) 1887 – Ola Raknes, norsk filolog og psykolog (d. 1975) 1891 – Johannes Bøe, norsk arkeolog (d. 1971} 1899 – Al Capone, amerikansk gangster (d. 1947) 1899 – Nevil Shute, britisk-australsk forfatter (d. 1960) 1905 – Elling M. Solheim, norsk dikter og forfatter (d. 1971) 1914 – Kurt Franz, tysk visekommandant i Treblinka (d. 1998) 1915 – Sammy Angott, amerikansk bokser (d. 1980) 1921 – Nils R. Müller, norsk filmregissør (d. 2007) 1921 – Antonio Prohias, cubansk-amerikansk serietegner (d. 1998) 1922 – Luis Echeverría, mexicansk president (d. 2022) 1927 – Eartha Kitt, amerikansk sanger og skuespiller (d. 2008) 1928 – Vidal Sassoon, britisk moteskaper og frisør (d. 2012) 1929 – Antonio Ignacio Velasco García, venezuelansk kardinal (d. 2003) 1931 – James Earl Jones, amerikansk skuespiller 1934 – Sydney Schanberg, amerikansk journalist (d. 2016) 1938 – Toini Gustafsson, svensk langrennsløper 1940 – Kipchoge Keino, kenyansk friidrettsutøver 1940 – Tabaré Vázquez, uruguayansk president (d. 2020) 1940 – Einar Økland, norsk forfatter 1942 – Muhammad Ali, amerikansk bokser (d. 2016) 1942 – Ulf Grahn, svensk komponist 1946 – Finn Kristian Marthinsen, norsk politiker 1948 – Jens Braarvig, norsk professor 1949 – Andy Kaufman, amerikansk komiker (d. 1984) 1954 – Bascha Mika, tysk redaktør 1959 – Jørn L. Stang, norsk politiker 1962 – Jim Carrey, canadisk komiker og skuespiller 1964 – Michelle Obama,USAs førstedame 1971 – Richard Burns, britisk rallyfører (d. 2005) 1978 – Patrick Suffo, kamerunsk fotballspiller 1981 – Jan Helge Andersen, norsk, dømt i Baneheiasaken 1983 – Jevgenij Dementjev, russisk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 17. januar i Kategori:Dødsfall 17. januar. 1751 – Tomaso Albinoni, italiensk komponist (f. 1671) 1892 – Carl August Guldberg, norsk teolog, redaktør og forlegger (f. 1812) 1893 – Rutherford B. Hayes, USAs 19. president (f. 1822) 1894 – Rasmus Rolfsen Arnet, norsk prest og politiker (f. 1809) 1900 – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820) 1902 – Elias Blix, norsk teolog, salmedikter og politiker (f. 1836) 1961 – Patrice Lumumba, kongolesisk statsminister (f. 1925) 1980 – Maria Quisling, norsk, gift med Vidkun Quisling (f. 1900) 1991 – Kong Olav V av Norge (f. 1903) 1994 – Georges Cziffra, ungarsk pianist (f. 1921) 1996 – Barbara Jordan, afroamerikansk politiker (f. 1936) 1997 – Clyde Tombaugh, amerikansk astronom (f. 1906) 2001 – Gregory Corso, amerikansk forfatter (f. 1930) 2001 – Laurent-Desire Kabila, kongolesisk president (f. 1939) 2002 – Camilo Jose Cela, spansk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1989 (f. 1916) 2005 – Zhao Ziyang, kinesisk statsminister og formann i det kinesiske kommunistpartiet (f. 1919) 2007 – Tor Hagfors, norsk forsker (f. 1930) 2008 – Bobby Fischer, amerikansk-islandsk sjakkspiller (f. 1943) 2012 – Tom Tellefsen, norsk skuespiller (f. 1931) == Helligdager == Antonsmesse, for eremitten Antonius den store i Egypt, han bodde først i en brønn, grunnla siden det første kristne kloster d. 356. På primstaven avmerket med en gris, for djevelen ville friste Antonius til å spise svinestek. Han regnes som skytshelgen for husdyra.

17. januar er den 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._januar

2023-02-04

18. januar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i januar']

18. januar er den 18. dagen i året. Det er 347 dager igjen av året (348 i skuddår).

18. januar er den 18. dagen i året. Det er 347 dager igjen av året (348 i skuddår). == Navnedag == Hild, Hildur == Historie == 1520 – Kong Christian II av Danmark-Norge beseirer den svenske riksforstanderen Sten Sture og tar makten i landet. 1535 – Lima, Peru blir grunnlagt av Francisco Pizarro. 1670 – Henry Morgan erobrer Panama. 1701 – Fredrik I blir konge av Preussen. 1778 – James Cook kom til Hawaii (som han kalte Sandwichøyene). 1871 – Wilhelm I blir keiser av Tyskland. 1896 – Røntgenapparatet blir utprøvd for første gang. 1911 – Eugene B. Ely lander på dekket på USS «Pennsylvania» som ligger i havnen i San Francisco. Dette er første gangen noen lander på et skip med et fly. 1914 – Oscar Mathisen satte verdensrekord på 1500 m på skøyter med 2.17,4. Rekorden sto i 23 år. 1919 – Bentley Motors blir opprettet. 1943 – Andre verdenskrig: Sovjetunionen annonserer at de har brutt gjennom Wehrmachts beleiring av Leningrad. 1964 – Planene for det som skal bli World Trade Center i New York blir lagt frem. 1977 – En togulykke i Granville i Australia krever 83 menneskeliv. 1977 – Vitenskapsmenn identifiserer en tidligere ukjent bakterie for å være årsaken til legionærsyken. 1978 – Den europeiske menneskerettsdomstolen finner Storbritannia skyldig i mishandling, men ikke tortur, av fanger i Nord-Irland. 1998 – Lewinsky-skandalen: Matt Drudge offentliggjør affæren mellom Bill Clinton og Monica Lewinsky på sitt nettsted, The Drudge Report. 2005 – Verdens hittil største passasjerfly, Airbus A380, blir vist frem for første gang i Toulouse i Frankrike. === Norsk historie === 1628 – Trondhjemske regiment opprettes. 1936 – Universitetet på Blindern i Oslo innvies. 1947 – Linebåten «Pento» forliser på Nygrunnen. Ni omkommer. 1997 – Børge Ousland blir den første som krysser Antarktis alene og uten hjelp utenfra. 2012 – Janne Kristiansen går med umiddelbar virkning av som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. 2014 – En stor brann på Lærdalsøyri ødela 40 hus. == Fødsler == Se flere som er født 18. januar i Kategori:Fødsler 18. januar. 1689 – Montesquieu, fransk forfatter (d. 1755) 1726 – Prins Friedrich Heinrich Ludwig av Preussen, diplomat og feltherre (d. 1802) 1808 – Vilhelmine Marie, dansk prinsesse (d. 1891) 1821 – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (d. 1891) 1850 – Kirsten Aagaard Hansen, norsk lærer, forfatter og salmedikter (d. 1902) 1854 – Thomas A. Watson, amerikansk oppfinner og telefonpioner (d. 1934) 1873 – Paal Berg, norsk motstandsleder og høyesterettsjustitiarius (d. 1968) 1882 – A. A. Milne, britisk forfatter (d. 1956) 1904 – Cary Grant, britisk skuespiller (d. 1986) 1905 – Joseph Bonanno, amerikansk gangster (d. 2002) 1915 – Santiago Carrillo Solares, spansk politiker (d. 2012) 1922 – Antonio Bibalo, italiensk-norsk musiker (d. 2008) 1925 – Gilles Deleuze, fransk filosof (d. 1995) 1933 – John Boorman, britisk filmregissør 1933 – Jean Vuarnet, fransk alpinist (d. 2017) 1937 – John Hume, nordirsk politiker og vinner av Nobels fredspris i 1998 (d. 2020) 1938 – Rolf Ketil Bjørn, norsk politiker (d. 2008) 1938 – Anthony Giddens, britisk sosiolog 1944 – Thorodd Presberg, norsk fotballspiller og dommer 1944 – Kjersti Ericsson, norsk forfatter og politiker 1944 – Paul Keating, australsk statsminister 1946 – Joseph Deiss, sveitsisk politiker 1946 – Herbjørn Skogstad, norsk avistegner 1949 – Philippe Starck, fransk designer 1955 – Kevin Costner, amerikansk skuespiller 1955 – Marilyn Mazur, dansk jazzmusiker 1955 – Erik Solheim, norsk politiker 1961 – Peter Beardsley, engelsk fotballspiller 1965 – Magne Johansen, norsk skihopper 1974 – Claire Coombs, belgisk prinsesse 1978 – Thor Hushovd, norsk syklist 1978 – Katja Kipping, tysk politiker 1984 – Cho Seung-hui, amerikansk massemorder (d. 2007) 1988 – Manyo Plange, ghanesisk bokser == Dødsfall == Se flere som døde 18. januar i Kategori:Dødsfall 18. januar. 474 – Leo I, østromersk keiser (f. 401) 1367 – Kong Peter I av Portugal (f. 1320) 1677 – Jan van Riebeeck, nederlandsk kjøpmann og lege, grunnlegger av kolonien Cape Town oppstod fra (f. 1619) 1862 – John Tyler, amerikansk president (f. 1790) 1873 – Edward George Bulwer-Lytton, britisk forfatter og politiker (f. 1803) 1890 – Kong Amadeus I av Spania (f. 1845) 1892 – Anton Anderledy, sveitsisk generalsuperior for jesuittordenen (f. 1819) 1900 – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1818) 1902 – Donato Maria dell'Olio, italiensk katolsk kardinal (f. 1847) 1906 – Gudbrand Bøhn, norsk musiker og pedagog (f. 1839) 1908 – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (f. 1834) 1927 – Keiserinne Carlotta av Mexico (f. 1840) 1936 – Rudyard Kipling, britisk forfatter (f. 1865) 1952 – Curly Howard, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1903) 1953 – Sigurd Kloumann, norsk ingeniør og industrileder (f. 1879) 1954 – Sydney Greenstreet, britisk skuespiller (f. 1879) 1980 – Cecil Beaton, britisk motedesigner (f. 1904) 2000 – Margarete Schütte-Lihotzky, østerriksk arkitekt (f. 1897) 2003 – Richard Crenna, amerikansk skuespiller (f. 1927) 2006 – Östen Warnerbring, svensk sanger og jazzmusiker (f. 1934) 2010 – Kate McGarrigle, kanadisk folkemusikksanger (f. 1946) 2010 – Robert B. Parker, amerikansk forfatter (f. 1932) 2011 – Sargent Shriver, amerikansk politiker (f. 1915) 2012 – Are Frode Søholt, norsk dikter (f. 1974) 2013 – Svein Håvarstein, norsk billedhugger og billedkunstner (f. 1942) 2022 – Jamie Vincent, engelsk fotballspiller (f. 1975) 2023 – David Crosby, amerikansk musiker (f. 1941) == Helligdager == Verdens religionsdag feires 3. søndag i januar av bahai

18. januar er den 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._januar

2023-02-04

20. januar

['Kategori:Dager i januar']

20. januar er den 20. dagen i året. Det er 345 dager igjen av året (346 i skuddår).

20. januar er den 20. dagen i året. Det er 345 dager igjen av året (346 i skuddår). == Navnedag == Sebastian, Bastian og Fabian == Hendelser == 1320 – Hertug Wladyslaw Lokietek blir polsk konge 1356 – Edward Balliol abdiserer den skotske tronen 1523 – Kong Christian II av Danmark-Norge blir tvunget til å abdisere 1667 – Den polsk-russiske krig: Polen avstår Kiev, Smolensk og det østlige Ukraina til Russland 1783 – Den amerikanske revolusjon: Storbritannia signerer en fredsavtale med Frankrike og Spania 1840 – Dumont D'Urville oppdager Adélie Land i Antarktis 1840 – Willem II blir nederlandsk konge 1885 – LaMarcus Adna Thompson får patent på den første berg-og-dal-banen med kommersiell suksess 1887 – Det amerikanske senatet går med på å leie ut Pearl Harbor til bruk som marinebase. 1921 – Republikken Tyrkia blir proklamert 1929 – Ivar Ballangrud blir allroundeuropamester på skøyter i Davos i Sveits 1936 – Edward VIII blir britisk konge 1942 – Andre verdenskrig: Nazistene bestemmer seg for «den endelige løsningen på jøde-problemet» på en konferanse i Berlin 1944 – Andre verdenskrig: Royal Air Force slipper 2 300 tonn bomber over Berlin 1951 – Uvær i Troms og Finnmark. Motorkutteren «Dagny» sliter fortøyningene og knuses mot land i Skjervøy havn. Syv omkommer. Kutteren «Vårbris» forliser utenfor Vanna. En omkommer. En motorbåt blir knust ved Karlsøy. Én omkom 1952 – Edgar Faure blir fransk statsminister 1964 – Fraktefartøy «Norvarp» er på reise fra Finnmark til Trondheim med minkfôr, da den grunnstøter og synker utenfor Andenes fyr. 1969 – Den første pulsaren blir oppdaget 1984 – Arne Treholt blir arrestert, mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen 1986 – Storbritannia og Frankrike legger frem planene om å bygge Kanaltunnelen 1990 – Den autonome republikken Nakhitsjevan erklærte seg uavhengig av Sovjetunionen. 1991 – Johann Olav Koss blir allroundeuropamester på skøyter i Sarajevo, Jugoslavia (Bosnia-Hercegovina siden 1992) 1996 – Yasir Arafat blir valgt til president i Palestina === Amerikanske presidenter === 1937 – Franklin D. Roosevelt blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 1941 – Franklin D. Roosevelt blir tatt i ed for sin tredje periode som USAs president 1945 – Franklin D. Roosevelt blir tatt i ed for sin fjerde periode som USAs president 1949 – Harry S. Truman blir tatt i ed for sin andre periode som USAs 33. president 1953 – Dwight D. Eisenhower blir tatt i ed som USAs 34. president 1957 – Dwight D. Eisenhower blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 1961 – John F. Kennedy blir tatt i ed som USAs 35. president 1965 – Lyndon B. Johnson blir tatt i ed for sin andre periode som USAs 36. president 1969 – Richard M. Nixon blir tatt i ed som USAs 37. president 1973 – Richard M. Nixon blir tatt i for sin andre periode som USAs president 1977 – Jimmy Carter blir tatt i ed som USAs 39. president 1981 – Ronald W. Reagan blir tatt i ed som USAs 40. president. Minutter senere blir 52 amerikanske fanger løslatt i Iran 1985 – Ronald W. Reagan blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 1989 – George H.W. Bush blir tatt i ed som USAs 41. president 1993 – Bill Clinton blir tatt i ed som USAs 42. president 1997 – Bill Clinton blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 2001 – George W. Bush blir tatt i ed som USAs 43. president 2005 – George W. Bush blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 2009 – Barack Obama blir tatt i ed som USAs 44. president 2013 – Barack Obama blir tatt i ed for sin andre periode som USAs president 2017 – Donald Trump blir tatt i ed som USAs 45. president 2021 – Joe Biden blir tatt i ed som USAs 46. president == Fødsler == Se flere som er født 20. januar i Kategori:Fødsler 20. januar. 1775 – André-Marie Ampère, fransk fysiker og matematiker (d. 1836) 1822 – Sebastián Herrero y Espinosa de los Monteros, spansk katolsk kardinal (d. 1903) 1834 – Piet Joubert, sørafrikansk general (d. 1900) 1873 – Johannes Vilhelm Jensen, dansk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1944 (d. 1950) 1889 – Tryggve Gran, norsk flypioner (d. 1980) 1896 – George Burns, amerikansk skuespiller og komiker (d. 1996) 1900 – Colin Clive, britisk skuespiller (d. 1937) 1920 – Federico Fellini, italiensk filmregissør (d. 1993) 1920 – DeForest Kelley, amerikansk skuespiller (d. 1999) 1920 – Thorleif Schjelderup, norsk skihopper og forfatter (d. 2006) 1921 – Bernt Engelmann, tysk historiker og journalist (d. 1994) 1923 – Nora Brockstedt, norsk artist (d. 2015) 1925 – Ernesto Cardenal, nicaraguansk teolog, forfatter og politiker (d. 2020) 1926 – Patricia Neal, amerikansk skuespiller (d. 2010) 1928 – Ronald Grambo, norsk folklorist 1930 – Buzz Aldrin, amerikansk astronaut 1934 – Tom Baker, britisk skuespiller 1938 – Derek Dougan, nordirsk fotballspiller (d. 2007) 1939 – Philip Newth, britisk/norsk forfatter 1943 – Torkjell Berulfsen, norsk humorist 1943 – Einar Førde, norsk politiker, minister og kringkastingssjef (d. 2004) 1943 – Armando Guebuza, mosambikisk president 1945 – Christian Drevon, norsk professor i ernæring 1945 – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister 1946 – David Lynch, amerikansk filmregissør 1946 – Lisbeth Holand, norsk politiker 1947 – Dag Jostein Fjærvoll, norsk politiker og minister (d. 2021) 1949 – Göran Persson, svensk statsminister 1951 – Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim 1952 – Paul Stanley, amerikansk musiker (KISS) 1954 – Ray Weston, britisk musiker (Wishbone Ash) 1955 – Ingjerd Schou, politiker (H) 1964 – Željko Komšić, bosnisk president 1965 – Sophie av Wessex, britisk grevinne 1973 – Dronning Mathilde av Belgia 1982 – Pierre Webó, kamerunsk fotballspiller 1991 – Vamouti Diomande, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. januar i Kategori:Dødsfall 20. januar. 640 – Kong Eadbald av Kent 842 – Teofilos, bysantisk keiser (f. 813) 1790 – John Howard, britisk fengselsreformator (f. 1726) 1848 – Kong Christian VIII av Danmark, også konge over Norge 1814 (f. 1786) 1896 – Guillaume-René Meignan, fransk katolsk kardinal (f. 1817) 1900 – John Ruskin, britisk forfatter og kunstkritiker (f. 1819) 1906 – Marcelo Spínola y Maestre, spansk katolsk kardinal (f. 1835) 1908 – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (f. 1848) 1909 – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (f. 1822) 1936 – Kong George V av Storbritannia (f. 1865) 1973 – Amílcar Cabral, kappverdisk–bissauguineansk geriljaleder (f. 1924) 1984 – Johnny Weissmuller, amerikansk svømmer og skuespiller (f. 1904) 1993 – Audrey Hepburn, amerikansk skuespiller (f. 1929) 2001 – Austin Amissah, ghanesisk advokat, dommer og akademiker (f. 1930) 2005 – Per Borten, norsk statsminister (f. 1913) 2006 – Pio Taofinu'u, en av den katolske kirkes kardinaler (f. 1923) 2006 – Einar Hole Moxnes, norsk minister (f. 1921) 2009 – Stephanos II Ghattas, koptisk-katolsk patriark (f. 1920) 2012 – Etta James, amerikansk musiker (f. 1938) 2012 – Jiří Raška, tsjekkisk skihopper (f. 1941) 2022 – Meat Loaf, US-amerikansk musiker (f. 1947) == Helligdager == Brødremesse til minne om Fabian og Sebastian. Finland feirer sin vernehelgen Henrik. == Referanser ==

20. januar er den 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._januar

2023-02-04

24. januar

['Kategori:Dager i januar']

24. januar er den 24. dagen i året. Det er 341 dager igjen av året (342 i skuddår).

24. januar er den 24. dagen i året. Det er 341 dager igjen av året (342 i skuddår). == Navnedag == Joar, Jarle, Jarl == Internasjonal dag == 24. januar er FNs internasjonale dag for utdanning. == Historie == 41 – Den romerske keiseren Caligula, som var kjent for å være en eksentrisk despot, blir drept av sine egne vakter. 1458 – Matthias I Corvinus blir konge av Ungarn. 1679 – Kong Karl II av England avskaffer parlamentet. 1742 – Charles VII Albert blir keiser av det hellige romersk-tyske riket. 1924 – Petrograd, Sovjet-Russland blir omdøpt til Leningrad. Byen er i dag kjent som St. Petersburg. 1936 – Albert Sarraut blir statsminister i Frankrike. 1939 – I Chile omkommer omkring 30 000 mennesker i et jordskjelv 1962 – Brian Epstein blir manager for The Beatles. 1966 – Air India Flight 101 styrter på Mont Blanc på grensen mellom Frankrike og Italia. 117 mennesker omkommer. 1972 – Shoichi Yokoi, en japansk soldat fra 2. verdenskrig, blir funnet på Guam. Der hadde han gjemt seg siden 1944, da allierte styrker gjenerobret øya fra japanerne. 1984 – Den første Apple Macintosh blir lagt ut for salg. 1986 – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Uranus. 1989 – Seriemorderen Ted Bundy blir henrettet i elektrisk stol i Florida, USA. 1996 – Den polske statsministeren Jozef Oleksy går av grunnet en spionsak imot han. 2004 – Den amerikanske Mars-roveren Opportunity myklander på Mars === Norsk historie === 1943 – Norske MTBer landsetter britiske og norske kommandosoldater ved Sagvåg på Stord. Målet er produksjonsanlegget ved Stordø kisgruver, som blir ødelagt 1952 – Snurperen «Linesøy» grunnstøter utenfor Fosnavåg på Sunnmøre. Ni omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 24. januar i Kategori:Fødsler 24. januar. 76 – Hadrian, romersk keiser (d. 138) 1776 – E.T.A. Hoffmann, tysk dikter, komponist og maler (d. 1822) 1826 – Ditmar Meidell, norsk redaktør (d. 1900) 1840 – Georg E.W. Møller, dansk arkitekt (d. 1897) 1844 – Franziskus von Paula Schönborn, bøhmisk kardinal (d. 1899) 1917 – Ernest Borgnine, amerikansk skuespiller (d. 2012) 1917 – Alf Malland, norsk skuespiller (d. 1997) 1924 – Gunnar Thorleif Hvashovd, norsk politiker (d. 2001) 1928 – Desmond Morris, britisk zoolog, etnolog og forfatter 1930 – Terence Bayler, newzealandsk skuespiller (d. 2016) 1930 – Kjell Laugerud, guatemalansk president (d. 2009) 1938 – Arndt von Bohlen und Halbach, tysk industriarving (d. 1986) 1940 – Joachim Gauck, tysk president 1941 – Neil Diamond, amerikansk låtskriver og sanger 1942 – Olav Nilsen, norsk fotballspiller (d. 2021) 1942 – Vivian Zahl Olsen, norsk illustratør 1943 – Sharon Tate, amerikansk skuespiller og offer for Charles Manson (d. 1969) 1943 – Eliot Shimoff, amerikansk psykolog (d. 2004) 1943 – Peter Struck, tysk politiker (d. 2012) 1944 – Klaus Nomi, tysk musiker (d. 1983) 1947 – Øystein Sunde, norsk visesanger 1949 – John Belushi, amerikansk skuespiller (d. 1982) 1956 – Hanne Krogh, norsk sanger 1958 – Frank Ullrich, tysk skiskytter 1969 – Maida Abdallah, tanzaniansk politiker 1987 – Luis Suárez, uruguayansk fotballspiller 1994 – Daniel-André Tande, norsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 24. januar i Kategori:Dødsfall 24. januar. 41 – Caligula, romersk keiser (37–41), drept av sine egne vakter (f. 12) 1865 – Stephen Allen Benson, liberisk president (f. 1816) 1895 – Randolph Churchill, britisk politiker (f. 1849) 1899 – Christian Friele, norsk redaktør (f. 1821) 1904 – Hertug Fredrik I av Anhalt (f. 1831) 1907 – Vilhelm Dahlerup, dansk arkitekt (f. 1836) 1907 – David Hercules Tornøe, norsk kjemiker (f. 1856) 1965 – Winston Churchill, britisk statsminister (f. 1874) 1986 – L. Ron Hubbard, amerikansk science fiction-forfatter og grunnlegger av scientologien (f. 1911) 1989 – George Knudson, canadisk golfspiller (f. 1937) 2003 – Rolf Kirkvaag, norsk journalist og programleder (f. 1920) 2004 – Eliot Shimoff, amerikansk psykolog (f. 1943) 2004 – Leônidas da Silva, brasiliansk fotballspiller (f. 1913) 2007 – Guadalupe Larriva, ecuadoriansk statsminister (f. 1956) 2008 – Johannes Heggland, norsk forfatter og politiker (f. 1919) 2011 – Daniel Bell, amerikansk sosiolog (f. 1919) 2011 – Bernd Eichinger, tysk filmregissør (f. 1949) 2011 – Audun Tylden, norsk platedirektør og -produsent (f. 1948) 2012 – Kurt Adolff, tysk racerfører (f. 1921) 2012 – Theo Angelopoulos, gresk filmregissør (f. 1935) 2012 – Arild Haaland, norsk filosof (f. 1919) 2015 – Johan Martin Ferner, norsk forretningsmann (f. 1927)

24. januar er den 24.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._januar

2023-02-04

27. januar

['Kategori:Dager i januar']

27. januar er den 27. dagen i året. Det er 338 dager igjen av året (339 i skuddår).

27. januar er den 27. dagen i året. Det er 338 dager igjen av året (339 i skuddår). == Navnedag == Gaute, Gurli, Gry == Historie == 847 – Leo IV blir valgt til pave samme dag som Sergius II dør. 1820 – Fabian Gottlieb von Bellingshausen oppdager det antarktiske fastland. 1880 – Thomas Edison søker om patent på sin elektriske glødelampe. 1915 – Amerikanske marinesoldater okkuperer Haiti. 1926 – John Logie Baird demonstrerer den første TV-en. 1943 – Andre verdenskrig: 50 amerikanske bombefly angriper tyske mål for første gang (Wilhelmshaven). 1944 – Andre verdenskrig: Den to år lange tyske beleiringen av Leningrad blir avsluttet. 1945 – Andre verdenskrig: Den røde armé invaderer Auschwitz og Birkenau i Polen og finner nazistiske konsentrasjonsleirer. 1967 – En brann i Apollo 1 dreper alle de tre astronautene ombord. 1967 – Mer enn 60 land signerer en avtale som forbyr utplassering av atomvåpen i verdensrommet. 1990 – Kommunistpartiet i Polen (PZPR) oppløses. 1996 – Nigers første lovlig valgte president, Mahamane Ousmane, blir avsatt av oberst Ibrahim Bare Mainassara i et militærkupp. 2001 – Et Beechcraft King Air 200 styrter etter avgang fra Boulder i USA. 10 mennesker omkommer. 2002 – Flere eksplosjoner i et militært ammunisjonslager i Lagos, Nigeria, tar livet av mer enn 1 000 mennesker. 2010 – iPad blir lansert i USA. === Norsk historie === 1884 – Kraftigste registrerte lavtrykk i Norge: 939.8 hPa i Bergen. 1909 – Unge Venstre blir stiftet, med Anders Kirkhusmo som første leder. 1995 – Kystfiskebåten «Tronbuen» grunnstøter ved Hjelmsøya i Finnmark. En omkommer. 1981 – Bjørg Eva Jensen blir juniorverdensmester på skøyter i Assen i Nederland. 2013 – Stein Reinertsen ble vigslet i Kristiansand domkirke som den første biskop i Den norske kirke valgt av kirken selv siden reformasjonen. 2014 – En stor brann i Flatanger over 15 km² ødela 55 bygninger, bl.a. i Hasvåg og Småværet. == Fødsler == Se flere som er født 27. januar i Kategori:Fødsler 27. januar. 1756 – Wolfgang Amadeus Mozart, østerriksk komponist (d. 1791) 1812 – Andreas Grimelund, norsk bonde og prest (d. 1896) 1813 – Heinrich von Friedberg, tysk jurist og politiker (d. 1895) 1832 – Lewis Carroll, britisk forfatter (d. 1898) 1839 – Nikolaj Bobrikov, russisk offiser og politiker (d. 1904) 1857 – Adelaide Johannesen, norsk skuespillerinne (d. 1906) 1859 – Keiser Wilhelm II av Tyskland (d. 1941) 1888 – Victor Goldschmidt, norsk kjemiker (d. 1947) 1912 – Arne Næss, norsk filosof (d. 2009) 1916 – Helmut Hirsch, tysk opposisjonell (d. 1937) 1921 – Donna Reed, amerikansk skuespiller (d. 1986) 1930 – Aloysius Matthew Ambrozic, slovensk–canadisk kardinal (d. 2011) 1930 – Bobby Bland, amerikansk musiker (d. 2013) 1944 – Mairead Corrigan, irsk aktivist og vinner av Nobels fredspris i 1976 1944 – Nick Mason, britisk musiker 1947 – Björn Afzelius, svensk musiker (d. 1999) 1948 – Mikhail Barysjnikov, sovjetisk–amerikansk danser og skuespiller 1949 – Galina Stepanskaja, sovjetisk skøyteløper 1950 – Francine av Montenegro, montenegrinsk prinsesse og fransk moteskaper (d. 2008) 1950 – Pedro Juan Gutiérrez, cubansk forfatter 1951 – Ingvild Sælid Gilhus, norsk professor i religionshistorie 1952 – Asma Jahangir, pakistansk menneskerettighetsaktivist (d. 2018) 1955 – John Roberts, amerikansk dommer 1964 – Per Dybvig, norsk tegner og illustratør 1966 – Edel Therese Høiseth, norsk skøyteløper 1974 – Ole Einar Bjørndalen, norsk skiskytter == Dødsfall == Se flere som døde 27. januar i Kategori:Dødsfall 27. januar. 98 – Nerva, romersk keiser (f. 30) 1893 – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (f. 1830) 1901 – Giuseppe Verdi, italiensk komponist (f. 1813) 1905 – Hjalmar Stolpe, svensk entomolog, arkeolog og etnolog (f. 1841) 1951 – Carl Gustaf Mannerheim, finsk offiser og politiker (f. 1867) 1967 – Edward H. White II, amerikansk astronaut (f. 1930) 1971 – Jacobo Arbenz Guzmán, guatemalansk president (f. 1913) 1983 – Louis de Funès, fransk skuespiller og komiker (f. 1914) 1989 – Thomas Sopwith, britisk luftfartspionér (f. 1888) 1993 – Andre the Giant, fransk fribryter og skuespiller (f. 1946) 1998 – Ragnar Edenman, svensk politiker (f. 1914) 2000 – Hallstein Myklebost, norsk professor i geografi (f. 1923) 2006 – Johannes Rau, tysk president (f. 1931) 2007 – Henry Valen, norsk statsviter (f. 1924) 2008 – Botho Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Hohenstein, tysk politiker (f. 1927) 2008 – Suharto, indonesisk president (f. 1921) 2009 – John Updike, amerikansk forfatter (f. 1932) 2009 – Ramaswamy Venkataraman, president i Inida (f. 1910) 2010 – Zelda Rubinstein, amerikansk skuespiller (f. 1933) 2010 – J.D. Salinger, amerikansk forfatter (f. 1919) 2010 – Howard Zinn, amerikansk historiker og statsviter (f. 1922) 2011 – Svein Mathisen, norsk fotballspiller (f. 1952) 2011 – Tøger Seidenfaden, dansk journalist (f. 1957) == Helligdager og merkedager == Den internasjonale holocaustdagen – FNs internasjonale minnedag for ofrene for holocaust

27. januar er den 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/29._januar

2023-02-04

29. januar

['Kategori:Dager i januar']

29. januar er den 29. dagen i året. Det er 336 dager igjen av året (337 i skuddår).

29. januar er den 29. dagen i året. Det er 336 dager igjen av året (337 i skuddår). == Navnedag == Herdis, Hermod, Herman == Historie == 1595 – Romeo og Juliet, et berømt skuespill av William Shakespeare, blir sannsynligvis fremført for første gang. 1676 – Fjodor III blir tsar av Russland. 1856 – Dronning Victoria av Storbritannia innfører Victoriakorset. 1861 – Kansas blir USAs 34. delstat. 1886 – Karl Benz tar patent på den første fungerende bilen drevet av bensin. 1916 – Første verdenskrig: Paris blir bombet av tyske luftskip for første gang. 1933 – Tysklands president Paul von Hindenburg utnevner Adolf Hitler til tysk kansler. 1944 – Slagskipet USS «Missouri» blir sjøsatt. 1959 – Tornerose, den siste eventyrbaserte animasjonsfilmen produsert av Walt Disney, blir utgitt. 1964 – De 9. olympiske vinterleker åpner i Innsbruck i Østerrike. 1990 – Rettssaken mot Joseph Hazelwood, tidligere skipper for oljetankeren Exxon Valdez, begynner i Anchorage i Alaska. Han er tiltalt for tjenesteforsømmelse ifm. det største oljeutslippet i amerikansk historie. 1996 – Frankrikes president Jacques Chirac annonserer en «definitiv slutt» på landets atomprøvesprengninger. 1996 – La Fenice, operahuset i Venezia i Italia, blir totalt ødelagt i en brann. 1998 – En bombe eksploderer på en abortklinikk i Birmingham i Alabama i USA. Bomben tar livet av én person og skader flere andre andre. Seriebomberen Eric Robert Rudolph blir utpekt som gjerningsmann. 2002 – I sin årlige tale til det amerikanske folk, State of the Union, bruker president George W. Bush for første gang begrepet «ondskapens akse» om «regimer som støtter terror». === Norsk historie === 1958 – Lokalrutebåt «Hadsel» er på vei til Bodø i rute da den grunnstøter og synker ved Nakkmean ved Mølnarodden. Besetning og passasjerer redder seg i livbåtene. == Fødsler == Se flere som er født 29. januar i Kategori:Fødsler 29. januar. 1499 – Katharina von Bora, tysk nonne og konen til Martin Luther (d. 1552) 1688 – Emanuel Swedenborg, svensk filosof og sannsiger (d. 1772) 1749 – Kong Christian VII av Danmark (d. 1808) 1817 – William Ferrel, amerikansk meteorolog (d. 1891) 1825 – Otto Richard Kierulf, norsk offiser og statsminister (d. 1897) 1843 – William McKinley, USAs 25. president (d. 1901) 1860 – Anton Tsjekhov, russisk dramatiker (d. 1904) 1862 – Frederick Delius, britisk komponist (d. 1934) 1866 – Romain Rolland, fransk forfatter, dramatiker og vinner av nobelprisen i litteratur i 1915 (d. 1944) 1874 – John D. Rockefeller jr., amerikansk entreprenør (d. 1960) 1905 – Barnett Newman, amerikansk maler (d. 1970) 1913 – Victor Mature, amerikansk skuespiller (d. 1999) 1915 – Halfdan Rasmussen, dansk forfatter (d. 2002) 1916 – Claes Egnell, svensk utøver av moderne femkamp (d. 2012) 1918 – John Forsythe, amerikansk skuespiller (d. 2010) 1929 – Puggy Pearson, amerikansk pokerspiller (d. 2006) 1931 – Ferenc Mádl, ungarsk president (d. 2011) 1932 – Tommy Taylor, engelsk fotballspiller (d. 1958) 1939 – Germaine Greer, australsk forfatter og feminist 1947 – Linda B. Buck, amerikansk biolog og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Richard Axel i 2004 1954 – Oprah Winfrey, amerikansk skuespiller og talkshowvertinne 1954 – Vera Lysklætt, norsk politiker 1955 – John Tate, amerikansk bokser (d. 1998) 1959 – Elizabeth Norberg-Schulz, norsk operasanger 1960 – Tigran Sargsian, armensk statsminister 1973 – Lena Jensen, norsk politiker 1978 – Martin Schmitt, tysk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 29. januar i Kategori:Dødsfall 29. januar. 1820 – Kong George III av Storbritannia (f. 1738) 1832 – Felice Beato, italiensk-britisk fotograf (f. 1832) 1890 – Chester Lyman, amerikansk prest, lærer og astronom (f. 1814) 1891 – William Windom, amerikansk politiker (f. 1827) 1899 – Alfred Sisley, fransk maler (f. 1839) 1906 – Kong Christian IX av Danmark (f. 1818) 1963 – Robert Frost, amerikansk dikter (f. 1874) 1979 – Reginald John Delargey, newzealandsk kardinal (f. 1914) 1980 – Per Harald Hartvig, norsk musiker (f. 1938) 1991 – Ingebrigt Davik, norsk forfatter (f. 1925) 2002 – Harold Russell, canadisk-amerikansk skuespiller og krigsveteran (f. 1914) 2004 – Helge Seip, norsk politiker som representerte Venstre (f. 1919) 2006 – Nam June Paik, amerikansk kunstner (f. 1932) 2007 – Yngvar Ustvedt, norsk litteraturforsker, forfatter og kringkastingsmann (f. 1928) 2007 – Jens Marcussen, norsk politiker (f. 1926) 2008 – Margaret Truman Daniel, amerikansk sager (f. 1924) 2008 – Mugabe Were, kenyansk politiker (f. 1968) 2009 – John Martyn, britisk musiker (f. 1948) 2011 – Milton Babbitt, amerikansk komponist og matematiker (f. 1916) 2011 – Ole Kristian Holtan, norsk politiker (f. 1959) 2012 – Oscar Luigi Scalfaro, italiensk politiker (f. 1918) 2014 – Theodore Millon, amerikansk psykolog (f. 1928)

29. januar er den 29.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._januar

2023-02-04

30. januar

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i januar']

30. januar er den 30. dagen i året. Det er 335 dager igjen av året (336 i skuddår).

30. januar er den 30. dagen i året. Det er 335 dager igjen av året (336 i skuddår). == Navnedag == Gunnhild, Gunda: Navnedag etter Adlegunde, fransk abbedisse som var med på å grunnlegge kloster == Historie == 1649 – Kong Karl I av England blir halshugd, og England blir republikk. 1790 – Livbåten blir utprøvd for første gang. 1820 – Edward Bransfield oppdager Antarktishalvøya. 1835 – Mislykket attentat mot den amerikanske presidenten Andrew Jackson. 1847 – Yerba Buena i California skifter navn til San Francisco. 1862 – Det første amerikanske pansrede krigsskipet, USS «Monitor», blir sjøsatt. 1933 – Adolf Hitler blir tatt i ed som Tysklands kansler. 1941 – Andre verdenskrig: Australske styrker erobrer Derna, under de alliertes fremrykning i det østlige Libya. 1943 – Andre verdenskrig: Britiske Mosquito-fly angriper Berlin. 1944 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker invaderer Majuro i Marshalløyene. 1944 – Andre verdenskrig: De allierte styrkene ved Anzio (operasjon Shingle) forsøker å bryte ut av brohodet etter åtte dagers styrkeoppbygning, men blir stanset av sterke tyske styrker. 1945 – Andre verdenskrig: Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9200 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet. 1948 – Den indiske pasifisten og lederen Mahatma Gandhi blir myrdet av en hinduistisk ekstremist. 1948 – De 5. olympiske vinterleker åpner i St. Moritz i Sveits. 1964 – Ranger 6 blir skutt opp av NASA. Oppdraget går ut på å føre med seg TV-kameraer og krasjlande på Månen. 1968 – Vietnamkrigen: Tết-offensiven begynner idét Viet Cong foretar en rekke overraskelsesangrep i Sør-Vietnam. 1969 – The Beatles gir sin siste offentlige opptreden på taket av Apple Records. 1972 – Pakistan forlater Samveldet. 1972 – 13 katolske demonstranter blir drept i Derry i Nord-Irland. Hendelsen blir kjent som Bloody Sunday. 1973 – KISS spiller sin aller første konsert i nattklubben Popcorn i Queens i New York. 1989 – Den amerikanske ambassaden i Kabul i Afghanistan blir stengt. 2003 – Belgia godkjenner ekteskap mellom to personer av samme kjønn. 2005 – Det første valget i Irak blir avholdt etter at Baathpartiet mistet makten. === Norsk historie === 1973 – Fornebu-ulykken: En Douglas DC-9-21 fra SAS havnet ut på den islagte fjorden etter en avbrutt avgang fra Oslo lufthavn, Fornebu. Ingen ble fysisk skadet. 1989 – NRK startet nyhetssendinger på tegnspråk. 1991 – Kong Olav V ble begravet. 2007 – Hurtigruteskipet MS «Nordkapp» grunnstøter ved Deceptionøya i Antarktis. == Fødsler == Se flere som er født 30. januar i Kategori:Fødsler 30. januar. 1736 – James Watt, britisk dampmaskinpioner (d. 1819) 1760 – Jonas Rein, norsk dikter, prest og eidsvollsmann (d. 1821) 1781 – Adelbert von Chamisso, tysk dikter og botaniker (d. 1838) 1823 – Ignazio Persico, italiensk katolsk kardinal (d. 1895) 1838 – Giovanni Battista Casali del Drago, italiensk katolsk kardinal (d. 1908) 1841 – Félix Faure, fransk politiker (d. 1899) 1841 – Carl Sundt-Hansen, norsk-dansk maler (d. 1907) 1882 – Franklin Delano Roosevelt, amerikansk president (d. 1945) 1894 – Boris III av Bulgaria, bulgarsk tsar (d. 1943) 1903 – Gösta Hammarlund, norsk tegner (d. 1987) 1911 – Roy Eldridge, amerikansk jazzmusiker (d. 1989) 1915 – Horst Feistel, tysk kryptograf (d. 1990) 1915 – Joachim Peiper, tysk SS-offiser (d. 1976) 1915 – John Profumo, britisk krigsminister (d. 2006) 1918 – André Bjerke, norsk forfatter (d. 1985) 1920 – Delbert Mann, amerikansk filmregissør (d. 2007) 1924 – Dorothy Malone, amerikansk skuespiller (d. 2018) 1927 – Olof Palme, svensk statsminister (d. 1986) 1930 – Gene Hackman, amerikansk skuespiller 1930 – Alfred Herrhausen, tysk bankmann (d. 1989) 1934 – Giovanni Battista Re, italiensk kardinal 1937 – Vanessa Redgrave, britisk skuespiller 1937 – Boris Spasskij, sovjetisk sjakkspiller 1938 – Islom Karimov, usbekisk president (d. 2016) 1941 – Dick Cheney, amerikansk politiker og visepresident 1942 – Kåre Gjønnes, norsk landbruksminister (d. 2021) 1947 – Liv Marie Austrem, norsk forfatter 1951 – Phil Collins, britisk musiker 1957 – Inger Lise Husøy, norsk politiker 1962 – Kong Abdullah II av Jordan 1967 – Sergej Tsjepikov, russisk skiskytter 1968 – Felipe, fyrste av Asturias 1981 – Dimitar Berbatov, bulgarsk fotballspiller 1981 – Peter Crouch, engelsk fotballspiller 1984 – Kid Cudi, amerikansk rapper og sanger == Dødsfall == Se flere som døde 30. januar i Kategori:Dødsfall 30. januar. 1649 – Kong Charles I av England (f. 1600) 1652 – Georges de la Tour, fransk billedmaler (f. 1593) 1891 – Charles Bradlaugh, britisk politiker (f. 1833) 1889 – Kronprins Rudolf av Østerrike (f. 1858) og baronesse Mary Vetsera (f. 1871) 1891 – Charles Bradlaugh, britisk grunnlegger av National Secular Society (f. 1833) 1891 – Charles Chaplin, fransk maler og grafiker (f. 1825) 1891 – Carlo Cristofori, italiensk katolsk kardinal (f. 1813) 1897 – Robert Themptander, svensk statsminister (f. 184) 1902 – Carl Johan Michelet, norsk jurist, politiker og embetsmann (f. 1826) 1922 – Oskar Andersen Dietz, norsk jurist og journalist (f. 1845) 1948 – Mahatma Gandhi, indisk politiker (f. 1869) 1948 – Orville Wright, amerikansk flypioner (f. 1871) 1963 – Francis Poulenc, fransk komponist (f. 1899) 1976 – Håkon Nilsen, norsk soldat (f. 1913) 1991 – John Bardeen, amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk to ganger (f. 1908) 1993 – Dronning Alexandra av Hellas (f. 1921) 1994 – Finn Arnestad, norsk komponist og musiker (f. 1915) 2007 – Sidney Sheldon, amerikansk forfatter (f. 1917) 2008 – Jeremy Beadle, britisk programleder (f. 1948) 2009 – Ingemar Johansson, svensk bokser (f. 1932) 2009 – Per Erik Wahlund, svensk forfatter (f. 1923) 2010 – Sølve Grotmol, norsk nyhets- og sportsjournalist (f. 1939) 2011 – John Barry, britisk komponist (f. 1933) 2023 – Bobby Hull, kanadisk ishockeyspiller (f. 1939) == Referanser ==

30. januar er den 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/31._januar

2023-02-04

31. januar

['Kategori:Dager i januar']

31. januar er den 31. dagen i året. Det er 334 dager igjen av året (335 i skuddår).

31. januar er den 31. dagen i året. Det er 334 dager igjen av året (335 i skuddår). == Navnedag == Idun, Ivar == Historie == 1504 – Frankrike avstår Napoli til Aragón. 1876 – USA beordrer alle indianere til å flytte i reservater. 1915 – Første verdenskrig: Tyskland bruker giftgass mot russerne. 1917 – Første verdenskrig: Tyskland kunngjør at de vil begynne å bruke ubåter aktivt i krigføringen. 1929 – Sovjetunionen landsforviser Lev Trotskij. 1942 – Andre verdenskrig: Den 15. japanske armé erobrer Moulmein under sin fremrykning i Burma. De siste britiske styrker forlater Malaya til fordel for Singapore. 1945 – Eddie Slovik blir henrettet – den første amerikanske soldaten henrettettet for desertering siden borgerkrigen. 1946 – Jugoslavias nye grunnlov, laget etter sovjetisk modell, konstituerer seks republikker: Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia. 1950 – USAs president Harry S. Truman annonserer et program for å utvikle hydrogenbomben. 1953 – 130 mennesker omkommer da fergen «Princess Victoria» synker i Irskesjøen. 1956 – Guy Mollet blir fransk statsminister. 1958 – Den første amerikanske satellitten, Explorer I, blir skutt opp og påviser eksistensen av Van Allen-beltene rundt Jorden. 1968 – Vietnamkrigen: Tết-offensiven:Viet Cong angriper den amerikanske ambassaden i Saigon. 1968 – Nauru erklærer seg uavhengig fra Australia. 1971 – Apollo-programmet: Apollo 14 blir skutt opp; ferden går til Månen. 1990 – Den første McDonald's-restauranten åpner i Moskva. 1996 – En lastebil fylt med eksplosiver kjører inn i sentralbanken i Colombo i Sri Lanka. Minst 86 mennesker omkommer og 1 400 blir skadd. 2000 – Et Alaska Airlines MD-83 styrter i Stillehavet utenfor kysten av Malibu i California. 88 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1913 – Gunnar Knudsen (Venstre) danner sin annen regjering. 1965 – Fiskefartøy «Boye Nilsen» var på vei fra Myre til fiskefeltet på Svensgrunnen da det forsvinner på Fugløybanken utenfor Troms. 14 omkommer. 1977 – Fiskefartøy «Tulipan» forsvinner utenfor Finnmark. Fem omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 31. januar i Kategori:Fødsler 31. januar. 1797 – Franz Schubert, østerriksk komponist (d. 1828) 1799 – Rodolphe Töpffer, sveitsisk maler, forfatter og en av de første tegneserieskaperne (d. 1846) 1830 – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (d. 1893) 1854 – Stefan Stambolov, bulgarsk statsminister (d. 1895) 1884 – Theodor Heuss, tysk politiker (d. 1963) 1913 – Margit Johnsen, «Malta-Margit», høyt dekorert norsk krigsseiler (d. 1987) 1914 – Jersey Joe Walcott, amerikansk bokser (d. 1994) 1915 – Andreas Cappelen, norsk politiker og statsråd (d. 2008) 1915 – Håkan Lidman, svensk friidrettsutøver (d. 2000) 1915 – Alan Lomax, amerikansk folklorist (d. 2002) 1919 – Claus Helberg, norsk krigshelt (d. 2003) 1923 – Norman Mailer, amerikansk forfatter og journalist (d. 2007) 1923 – Jorge María Mejía, argentinsk kardinal (d. 2014) 1923 – Maurice Michael Otunga, kenyansk kardinal (d. 2003) 1926 – Johannes Joachim Degenhardt, tysk kardinal (d. 2002) 1931 – Ole Gabriel Ueland, norsk politiker (d. 2009) 1933 – Bernardo Provenzano, italiensk mafiamedlem (d. 2016) 1935 – Kenzaburo Oe, japansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) 1936 – Nils Aaness, norsk skøyteløper 1937 – Philip Glass, amerikansk musiker og komponist 1938 – Dronning Beatrix av Nederland 1942 – Mette Newth, norsk forfatter 1943 – Ragnhild Nilstun, norsk forfatter 1946 – Knut Lystad, norsk skuespiller 1948 – Per Bjørang, norsk skøyteløper 1950 – Odd-Tore Fygle, norsk ordfører 1950 – Nikolaj Kruglov, sovjetisk skiskytter 1952 – Bård Langsåvold, norsk ordfører 1954 – Michael Melchior, dansk–norsk rabbiner og israelsk politiker 1960 – Øyvind Korsberg, norsk politiker 1963 – Manuela Di Centa, italiensk langrennsløper 1968 – May-Helen Molvær Grimstad, norsk politiker 1979 – Jenny Wolf, tysk skøyteløper 1981 – Justin Timberlake, amerikansk musiker 1984 – Jeremy Wariner, amerikansk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 31. januar i Kategori:Dødsfall 31. januar. 1882 – James Spriggs Payne, liberisk president (f. 1819) 1892 – Charles Spurgeon, britisk predikant (f. 1834) 1900 – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry (f. 1844) 1901 – Peter Andreas Blix, norsk arkitekt (f. 1831) 1933 – John Galsworthy, britisk forfatter (f. 1867) 1956 – A. A. Milne, britisk forfatter (Ole Brumm) (f. 1882) 1972 – Mahendra Bir Bikram Shah, nepalsk konge (f. 1920) 1976 – Evert Taube, svensk forfatter, visesanger og komponist (f. 1890) 2001 – Gordon R. Dickson, canadisk forfatter (f. 1923) 2002 – Jens P. Flå, norsk politiker (f. 1923) 2008 – David Kimutai Too, kenyansk politiker (f. 1968) 2009 – Dewey Martin, amerikansk musiker (f. 1940) 2010 – Thorleif Karlsen, norsk politimann (f. 1909) 2012 – Anthony Joseph Bevilacqua, amerikansk erkebiskop (f. 1923) 2012 – Anders Eikås, norsk musiker (f. 1992) 2012 – Mike Kelley, amerikansk musiker (f. 1954) == Helligdager == Nauru – Uavhengighetsdag

31. januar er den 31.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qatar

2023-02-04

Qatar

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Halvøyer i Asia', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Qatar']

Staten Qatar ligger i Midtøsten på Den arabiske halvøy. Staten er et emirat med litt over 2,4 millioner innbyggere (estimat 2021), hvorav et fåtall er statsborgere. Qatar ligger på en flat og tørr halvøy i Persiabukta, og grenser til Saudi-Arabia. Landets hovedstad er Doha. Statsminister og innenriksminister siden januar 2020 er sjeik Khalid ibn Khalifa ibn Abdul Aziz Al Thani.Drøyt 80 % av befolkningen består av utenlandske arbeidere. I juli 2008 ble det anslått at 60–70 % av fremmedarbeiderne kom hovedsakelig fra India og Filippinene, samt andre fattige nasjoner i Asia. De resterende er arbeidere fra Europa og USA. Landets viktigste næring er olje- og gassindustrien. Landet hadde per 2020 verdens største utslipp av CO2 per innbygger, mens Norge til sammenligning hadde verdens fjerde største.De største befolkningsgruppene er indere, bangladeshere, nepalere, pakistanere, qatarere, egyptere og filippinere.

Staten Qatar ligger i Midtøsten på Den arabiske halvøy. Staten er et emirat med litt over 2,4 millioner innbyggere (estimat 2021), hvorav et fåtall er statsborgere. Qatar ligger på en flat og tørr halvøy i Persiabukta, og grenser til Saudi-Arabia. Landets hovedstad er Doha. Statsminister og innenriksminister siden januar 2020 er sjeik Khalid ibn Khalifa ibn Abdul Aziz Al Thani.Drøyt 80 % av befolkningen består av utenlandske arbeidere. I juli 2008 ble det anslått at 60–70 % av fremmedarbeiderne kom hovedsakelig fra India og Filippinene, samt andre fattige nasjoner i Asia. De resterende er arbeidere fra Europa og USA. Landets viktigste næring er olje- og gassindustrien. Landet hadde per 2020 verdens største utslipp av CO2 per innbygger, mens Norge til sammenligning hadde verdens fjerde største.De største befolkningsgruppene er indere, bangladeshere, nepalere, pakistanere, qatarere, egyptere og filippinere. == Historie == Qatar var et britisk protektorat mellom 1916 og 1971, og ble en selvstendig stat i 1972. Olje- og gassproduksjonen ble nasjonalisert i 1977. Landets emir har i prinsippet eneveldig makt. Qatar deltok på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991. I 1995 gjorde sjeik Hamad bin Khalifa al-Thani statskupp mot sin far, og tok senere initiativ til en reformprosess i landet. == Naturgeografi == Qatar ligger på en liten halvøy som stikker ut av Saudi-Arabia. Landet består for det meste av flat halvørken med sanddyner og saltbassenger. Det høyeste punktet er Qurayn Abu al Bawl, 103 moh. Vegetasjonen på halvøya er begrenset til små områder med krattskog. Klimaet er varmt med høy luftfuktighet. Sommertemperaturene (juni til august) ligger mellom 45 og 55 ℃. Gjennomsnittlig årlig nedbør er ca. 75 mm, med februar som den våteste måneden. == Demografi == === Nasjonaliteter === Bare én av fem innbyggere var qatariske statsborgere i 2007; dette sank til én av ni innbyggere i 2017. De fleste gjestearbeiderne kommer fra India, Bangladesh, Nepal, Egypt, Filippinene, Pakistan og Sri Lanka. === Religion === Omkring 77 % av befolkningen er muslimer, 8 % kristne og 14 % andre religioner (2007). Statsreligionen i Qatar er islam. Utøvelse av andre religioner aksepteres. == Politikk og administrasjon == Demokratiet har ikke slått rot i landet, og den herskende familien Al-Thani har kontroll over både det politiske og religiøse livet i Qatar. === Menneskerettigheter === Qatar har fengselsstraff inntil 7 år for homofili. === Kommuner === Qatar er delt inn i sju kommuner (baladiyah). == Næringsliv == Råoljeproduksjon og raffinering er den viktigste industrien. Olje og gass står for 85 % av eksportinntektene og 70 % av statsinntektene. Landbruk er lite utbredt. Selv om det finnes produksjon av grønnsaker, korn og kjøtt er landet avhengig av matimport. Myndighetene i Qatar har i de senere år forsøkt å bygge en mer variert økonomi. Blant annet har Norsk Hydro samarbeidet med myndighetene i Qatar om bygging av fabrikker for produksjon av kunstgjødsel (Qafco) og aluminium (Qatalum). == Samferdsel og infrastruktur == Qatar har et godt utbygd veinett. Hamad Doha internasjonale lufthavn, som ligger like utenfor hovedstaden Doha, åpnet for passasjertrafikk den 27. mai 2014. Qatar fikk også jernbane i 2019, da Qatar rail åpnet i mai 2019. Jernbanen går fra Al Wakrah i sør til Lusail i nord. Banen går gjennom Doha og universitetsområdet. Banen går også til flyplassen. Det er planer om flere linjer som skal dekke vestlige deler av Doha. Landet har en moderne telekommunikasjonsstruktur, med internasjonale forbindelser via både landkabel, sjøkabel og satellitt. == Massemedia == Den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera har sitt hovedkvarter i Doha i Qatar. == Idrett == I desember 2006 arrangerte Qatar Asialekene. 2. desember 2010 ble det klart at Qatar skal arrangere VM i fotball 2022. Sju nye fotballstadioner med tilskuerkapasitet på minst 30 000 personer er eller har blitt bygget over hele øya, med hovedsakelig utenlandske byggearbeidere som arbeidskraft; Amnesty International har uttrykt sterk bekymring for de høye dødstallene blant arbeidere under denne utbygningsprosessen. Khalifa International Stadium, også oppgradert i forbindelse med VM i fotball, var også vertskap for VM i friidrett 2019. I oktober 2016 ble VM i landeveissykling arrangert i Qatars hovedstad Doha. Qatar Sports Investment, et underbruk av Qatar Investment Authority (Qatars statlige investeringsfond), er også hovedeiere i den franske fotball- og idrettsklubben Paris Saint-Germain. == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Al Zubarah arkeologiske områdeMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2016 – Falkoneri == Se også == Liste over land med store petroleumsreserver == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Qatar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) قطر / Qatar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Qatars utenriksdepartement Besøkt 26. desember 2008 (no) Statistikk og andre data om Qatar i FN-sambandets nettsted Globalis.no

| norsknavn = Staten Qatar

https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_arabiske_emirater

2023-02-04

De forente arabiske emirater

['Kategori:24°N', 'Kategori:54°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De forente arabiske emirater', 'Kategori:Forbundsstater']

De forente arabiske emirater er en føderasjon i Midtøsten. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia. Hovedstaden er Abu Dhabi, mens Dubai er den største byen. Folketallet er i meget sterk vekst, fra 2,86 millioner innbyggere i 1999 til 5,07 millioner i 2009, og majoriteten er arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan, Filippinene og andre land i Asia. Økonomisk er landets inntekter svært avhengig av olje, men handel og finansmarkeder er også viktige inntektskilder. De første 150 årene, inntil 1971, gikk landet under navnet Traktatkysten. USA har flybasen Al Dhafra Air Base i landet.

De forente arabiske emirater er en føderasjon i Midtøsten. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia. Hovedstaden er Abu Dhabi, mens Dubai er den største byen. Folketallet er i meget sterk vekst, fra 2,86 millioner innbyggere i 1999 til 5,07 millioner i 2009, og majoriteten er arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan, Filippinene og andre land i Asia. Økonomisk er landets inntekter svært avhengig av olje, men handel og finansmarkeder er også viktige inntektskilder. De første 150 årene, inntil 1971, gikk landet under navnet Traktatkysten. USA har flybasen Al Dhafra Air Base i landet. == Geografi == Emiratene har kystlinje mot Omanbukta og Persiabukta mellom Oman og Saudi-Arabia. Selve innlandet er et karrig slettelandskap som etterhvert går over til rullende sanddyner og ørken med fjell i øst. Mellom fjellkjeden mot Omangulfen og ørkenen ligger en lang og grunn senkning med intenst landbruk, som får vann fra store grunnvannreservoarer. Emiratene ligger strategisk til syd for Hormuzsundet og er et viktig gjennomgangsland for verdens råolje. Den internasjonale flyplassen i Dubai er også blitt et viktig stoppested for reisende mellom Europa og Asia. Grensene mot Saudi-Arabia ble trukket opp i 1974 og -77, men er aldri blitt offentliggjort. Det er derfor bare styresmaktene i disse to landene som vet nøyaktig hvor de går. === Klima === Det meste av landet er flatt med store ørkenområder. Den årlige nedbørsmengden er svært lav (rundt 100 mm), og mesteparten kommer mellom november og mars. Temperaturen er svært høy mellom mai og september, og det er varmt eller mildt resten av året. Temperaturen er høyere om vinteren enn i Kuwait og i indre områder av Saudi-Arabia. Langs kysten er det i tillegg svært høy luftfuktighet, og om sommeren er det svært trykkende. Nedbøren i fjellene mot Omangulfen er imidlertid langt høyere. Mesteparten kommer om sommeren i form av lokale tordenbyger, som regel om ettermiddagen, og fører til spektakulære og farlige styrtfloder i wadiene. Regnvannet trekker ned gjennom den porøse sandsteinen og danner store vannreservoarer mot basaltlagene under sandsteinen. Det er bygget store demninger på egnete steder for å holde på vannet fra wadiene og få det til å synke ned i reservoarene. Her og der i wadiene, hvor grunnfjellet kommer opp i dagen, dannes kilder og oaser. == Demografi == Emiratene har nesten 5 millioner innbyggere. Rundt halvparten av disse er gjestearbeidere fra det indiske subkontinentet. Blant de innfødte har mange balutsjiske røtter. Kjønnssammensetningen er den skjeveste i verden – det er 216 menn pr. 100 kvinner i landet i 2009, og i emiratet Dubai er mannsraten hele 298 pr. 100 kvinner.Befolkningstilveksten er lav sammenlignet med nabolandene. I 1995 var 26,3 prosent av befolkningen under 15 år gammel, og i 2009 var denne andelen 24,4 prosent. Omkring 80 % av befolkningen kan lese og skrive. Religionen til de opprinnelige innbyggerne er nesten uten unntak islam, men med innvandringen er en stor minoritet nå hinduer, og en kontingent filippinere har medført at en betydelig minoritet er katolikker. == Historie == I 1820 inngikk Storbritannia og de syv emirene en avtale om at Storbritannia skulle ta over ansvaret for forsvars- og utenrikspolitikken. Området, som før dette hadde gått under navnet Piratkysten på grunn av at det foregikk mye sjørøvervirksomhet i området, fikk nå navnet Traktatkysten. I 1971 gikk seks av emiratene sammen og opprettet De forente arabiske emirater. Ras al-Khaimah sluttet seg til i 1972. Det er mange svært velstående oljesjeiker i landet. De nærliggende landene Qatar og Bahrain er også emirater som har mange likheter med emiratene i De forente arabiske emirater med tanke på befolkning, økonomi og samfunn, men har valgt å ikke være en del av den føderale republikken. De tre landene har likefullt sterke bånd mellom seg. Den 15. september 2020 ble det undertegnet en fredsavtale mellom Israel og De forente arabiske emirater. Seremonien foregikk i Washington DC, og USAs president Donald Trump har spilt en viktig rolle i forhandlingene. Avtalen innbefatter fred, opprettelse av diplomatisk forbindelse og normalisering av forholdene mellom landene. De forente arabiske emirater er dermed det 3. arabiske land, etter Egypt i 1979 og Jordan i 1994, som normaliserer sitt forhold til Israel. == Politikk == Lederne fra hvert av de syv emiratene sitter i Det høyeste rådet, som velger president og visepresident for landet hvert femte år. De velger også et ministerråd. I tillegg har landet et nasjonalt råd med til sammen 40 medlemmer fra alle emiratene, som går igjennom foreslåtte lover. Alle emiratene bortsett fra Dubai og Ras al-Khaimah er med i det føderale rettssystemet. De har både islamske og sekulære rettsinstanser på alle nivåer. Sjeik Zayed bin Sultan Al Nahyan var president for Emiratene fra de var dannet til han døde i 2004. Dagen etter ble sønnen hans, sjeik Khalifa bin Zayed Al-Nahyan, valgt til president. Den 13. mai 2022 ble det kjent at Khalifa bin Zayed Al-Nahyan var død. Den 14. mai 2022 ble sjeik Khalifas halvbror Mohamed bin Zayed bin Sultan Al Nahyan utnevnt til sjeik Khalifas etterfølger som Emiratenes president. === Emirater === De forente arabiske emirater består av følgende syv emirater: Abu Dhabi Ajman Dubai Fujairah Ras al-Khaimah Sharjah Umm al-Qaiwain === Menneskerettigheter === De forente arabiske emirater har fengselsstraff inntil 15 år med mulighet for dødsstraff for homofili. == Økonomi == En tredjedel av Emiratenes bruttonasjonalprodukt kommer fra olje- og gassproduksjon. Siden 1973 er de gått fra å være en fattig ørkenregion til en moderne stat med høy levestandard. Det lille landet har vært sjenerøst med oljeressursene sine og åpen mot omverdenen og har på grunn av dette gjerne blitt kalt Midtøstens Singapore. Det er Abu Dhabi som sitter på det meste av oljereservene, mens Dubai, som er den nest største økonomien, har lite petroleumsinntekter og konsentrerer seg om handel, industri, finans og ikke minst turisme. Bare 13,5% av kvinnene deltok i arbeidslivet i 2005. == Samfunn == For en oversikt over byene i landet, se: Liste over byer i De forente arabiske emirater == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Al AinMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis 2020 – Kamelløp 2021 – Falkoneri 2021 – Al Aflaj, tradisjonelt vanningsystem 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) United Arab Emirates – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) الإمارات العربية المتحدة / United Arab Emirates – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Richard H. Curtiss: Washington Report – The UAE: From Bold Dream to Spectacular Reality in One Generation, Desember 1995. Fallingrain.com – Directory of Cities, Towns, and Regions in United Arab Emirates Angelfire – Geoology of the Emirates. Emirates Natural History Group – offisiell hjemmeside. Pat Harris: Flora of the United Arab Emirates – Preliminary List of Species Name Changes and Some Synonyms, ENHG Bulletin nr 7, April 1979. Peter Hellyer The Natural History of Merawah Island – ENHG Bulletin nr 42, November 1990. (no) Statistikk og andre data om De forente arabiske emirater i FN-sambandets nettsted Globalis.no

De forente arabiske emirater er en føderasjon i Midtøsten. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Filippinene

2023-02-04

Filippinene

['Kategori:10°N', 'Kategori:122°Ø', 'Kategori:1565 i Asia', 'Kategori:1946 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Filippinene', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1565', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1946', 'Kategori:Øygrupper i Asia', 'Kategori:Øystater']

Filippinene, offisielt Republikken Filippinene, er en øystat i Stillehavet, som består av 7107 øyer, hvor elleve er hovedøyer. Landet ligger i Sørøst-Asia, omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet.Landet har fått navn etter Spanias kong Filip II og var en spansk koloni fra 1521 til 1898. Landet var kontrollert av USA frem til 1946, med unntak av under den japanske okkupasjonen fra 1941 til 1945. Filippinene ble selvstendig 4. juli 1946.Filippinene er et av få asiatiske land som har kristendom som dominerende religion, og det forekommer konflikter mellom den kristne majoriteten og den muslimske minoriteten.Filippinene er en enhetsstatlig og demokratisk republikk, hvor presidenten er leder for den utøvende makten og velges i allmenne valg for en periode på seks år.

Filippinene, offisielt Republikken Filippinene, er en øystat i Stillehavet, som består av 7107 øyer, hvor elleve er hovedøyer. Landet ligger i Sørøst-Asia, omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet.Landet har fått navn etter Spanias kong Filip II og var en spansk koloni fra 1521 til 1898. Landet var kontrollert av USA frem til 1946, med unntak av under den japanske okkupasjonen fra 1941 til 1945. Filippinene ble selvstendig 4. juli 1946.Filippinene er et av få asiatiske land som har kristendom som dominerende religion, og det forekommer konflikter mellom den kristne majoriteten og den muslimske minoriteten.Filippinene er en enhetsstatlig og demokratisk republikk, hvor presidenten er leder for den utøvende makten og velges i allmenne valg for en periode på seks år. == Natur og geografi == === Plassering === Øyene ligger mellom 116° 40' og 126° and 34' østlig lengdegrad og 4° 40' og 21° 10' nordlig breddegrad. Mot øst ligger Filippinerhavet, mot vest Sør-Kinahavet og mot sør Celebessjøen. === Klima === Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5 °C. Det forekommer tre årstider: Tag-init/Tag-araw (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan". == Politikk og administrasjon == === Politisk styresett === Rett etter andre verdenskrig var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon. Derimot har forholdene forbedret seg de senere årene og har nå en høy økonomisk vekst, som stammer først og fremst av en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter og pengeoverføringer fra emigranter.Myndighetene på Filippinene har i perioder begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv. Drap på opposisjonelle var særlig under president Gloria Macapagal Arroyo. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen. Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av regnskogen og forurensing i havet og langs kystlinjen. Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler. Det er lite reguleringer av deres atferd i landet. === Styresett === Den filippinske styresettet har tre grener: utøvende, lovgivende og rettslig statsmakt. Presidenten i republikken Filippinene er statsoverhode og leder av den utøvende statsmakt. Presidenten velges for en periode på seks år. Bongbong Marcos har vært president og Sara Duterte har vært visepresident siden 30. juni 2022. Presidenten utnevner statsråder (sekretærer), som hver administrerer et departement (regjeringsavdeling). Sekretærene utgjør regjeringen (kabinettet). Den lovgivende makten utøves av Kongressen (filippinsk: Kongreso ng Pilipinas). Kongressen består av to hus: Senatet (filippinsk: Senado ng Pilipinas) og Representantenes hus (filippinsk: Kapulungan ng Kinatawan). Senatorene velges for en periode på seks år og medlemmer av Representantenes hus velges for en periode på tre år. Hver provins har en valgt guvernør, viseguvernør og et provinsråd (filippinsk: Sangguniang Panlalawigan). Hver by har en valgt borgermester, viseborgermester og et bystyre (filippinsk: Sangguniang Panlungsod). === Administrativ inndeling === Se hovedartikkel: Filippinenes regionerFilippinene er inndelt i 17 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Regionene er igjen inndelt i provinser. National Capital Region (NCR; Metro Manila) Cordillera Administrative Region (CAR) Ilocos Region (Region I) Cagayan Valley (Region II) Central Luzon (Region III) Calabarzon (Region IV A) Mimaropa (Region IV B) Bicol Region (Region V) Western Visayas (Region VI) Central Visayas (Region VII) Eastern Visayas (Region VIII) Zamboanga Peninsula (Region IX) Northern Mindanao (Region X) Davao Region (Region XI) SOCCSKSARGEN (Region XII) Caraga (Region XIII) Autonomous Region of Muslim Mindanao (ARMM) === Forsvaret === Filippinenes væpnede styrker (AFP - engelsk for Armed Forces of Philippines og tagalog: Sandatahang Lakas ng Pilipinas) ble formelt organisert under amerikanske herredømme etter den nasjonale forsvarspakten av 21. desember 1935. Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene. AFP er organisert i fire forsvarsgrener etter amerikansk mønster, som er Philippine Navy, Philippine Air Force, Philippine Army, Philippine Marine Corps og en kystvakt underlagt marinen. Hver av forsvarsgrenene ledes av en firestjerners general eller admiral. Se også egen artikkel om Filippinenes forsvar. == Økonomi == 40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (UNCP) (2008). == Demografi == === Språk === Det snakkes rundt 105 forskjellige språk på Filippinene. Ti av dem har over en million brukere: tagalog, cebuano, hiligaynon, waray-waray, ilokano, capampangan, bicol, pangasinan, maranao og magindanao. Landets offisielle språk er engelsk og filippinsk. Engelsken stammer fra tiden da landet var en amerikansk koloni i første halvdel av 1900-tallet. Filippinsk er et språk som ble konstruert på grunnlag av tagalog for å fungere som nasjonalspråk, og snakkes hovedsakelig i Manila og provinsene rundt. De to offisielle språkene er de dominerende innen utdanning, forskning, administrasjon og media. Filippinsk engelsk (taglish) regnes som en egen variant av engelsk. == Historie == Utdypende artikkel: Filippinenes historie === Forhistorien === Fosiler etter homo luzonensis som kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo), er funnet i Callao-hulen (engelsk Callao Cave) nord på øya Luzon. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen art i 2019. Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle. Et hjortebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere. I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet nesehornskjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.Funn av menneskelige fossiler viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles negritos eller aetas, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det 11. århundre begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra Malayhalvøya, Indonesia, Indokina og Taiwan. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap. === Før spanjolene === Fra 700-tallet reiste kinesiske handelsmenn til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etter hvert svekket av krigføringen mellom de buddhistiske kongedømmene som vokste fram i regionen.Islam begynte å spre seg, og førte med seg nye handelsmenn. Arabiske sjøfarere kom til Mindanao på 1300-tallet. Denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen muslimer.De første europeerne fulgte Ferdinand Magellan i 1521. Rajaher hadde tatt kontroll så langt nord som Manilla, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt. === Under Spania === Spanjolene tok herredømmet på 1500-tallet, og kalte i 1535 øyene Islas Filipinas etter sønnen til den spanske kong Karl I, den senere kong Filip II. Katolisismen ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt moroer (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa Visayas, og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra Nye Spania. Handel med omverdenen blomstret opp på 1700-tallet. I 1781 opprettet guvernøren José Basco y Vargas Det økonomiske samfunn av venner av landet, og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania. På 1800-tallet oppsto en ny filippinsk middelklasse, med nasjonalistiske ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og kreoler, spanske mestizos og kinesiske mestizos som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet Katipunan den filippinske revolusjon. Noen måneder etter ble José Rizal, den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet. === Under USA og Japan === I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den spansk-amerikanske krig, og måtte selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til USA for 20 millioner USD. Filippinene erklærte uavhengighet fra Spania den 12. juni 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den filippinsk-amerikanske krig. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført geriljakrig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den japanske okkupasjon under andre verdenskrig førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946. === Selvstendig stat === Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til Ferdinand Marcos' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentvalget i 1986, og hans motkandidat Corazon C. Aquino, som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok. Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske New People's Army er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen Abu Sayyaf (under ledelse av Khadaffy Janjalani) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger samt sprengninger av hus og kirker for å skremme lokalbefolkningen på Mindanao. === Noen viktige årstall i filippinsk historie === 1512 Portugiseren Francisco Serrano led skipbrudd under handelsreise til Krydderøyene; han og hans menn tok tilflukt på Mindanao og ble de første europeere på de filippinske øyer. 1521 (16.3.): Den portugisiske sjøfarer Fernão de Magalhães (Ferdinand Magellan) ankom Filippinene fra øst, etter å ha krysset Stillehavet. Han ledet en spansk oppdagelsesekspedisjon. 1564/96: Spania koloniserte Filippinene, med unntak av det meste av Mindanao. 1762–1764: Britisk okkupasjon av Filippinene. 1781: Filippinene ble egen spansk koloni, i stedet for del av den spanske koloni Ny-Spania i Amerika. 1892 (3.6.): Forfatteren José P. Rizal stiftet den ikkevoldelige reformbevegelse La Liga Filipina. 1892 (7.6.): Nasjonalisten Andres Bonifacio stiftet det hemmelige revolusjonære selskap Katipunan. 1896–1898: Den filippinske revolusjon. 1898 (15.2.-12.8.): Den spansk-amerikanske krig, amerikanerne og de filippinske revolusjonære samarbeidet. 1898 (12.6.): Filippinene erklærte seg uavhengig. 1898 (13.12.): USA kjøpte Filippinene fra Spania. 1899 (23.1.): Emilio Aguinaldo Filippinenes første president. 1899–1901: Den filippinsk-amerikanske krig. Filippinsk motstand mot amerikansk styre ble nedkjempet. 1935: Filippinene fikk status som «Commonwealth» (samvelde) under USA, og løfte om selvstendighet etter ti år. Manuel Quezon var samveldets første president. 1941–1945: I den annen verdenskrig ble landet okkupert av Japan. 1946 (4.7.): Filippinene uavhengig; USA ga økonomiske garantier for 28 år. Manuel A. Roxas ble det uavhengige landets første president. 1947: USA inngikk avtale med Filippinene om militære baserettigheter i 99 år. 1965 (30.12.): Ferdinand Marcos ble president. 1972: Den maoistiske undergrunnsarmé «New People's Army» (NPA) ble grunnlagt, hadde ca. 85 000 mann. 1972 (23.9.): Marcos innførte unntakstilstand. 1973 (17.1.): Marcos fikk utvidede (diktatoriske) fullmakter. 1973 / 1974: Intensivering av militant muslimsk separatisme på Mindanao. 1983 (21.8.): Opposisjonspolitikeren Benigno Aquino Senior ble drept. 1986 (25.2.): Marcos flyktet fra Filippinene etter en folkelig oppstand; opposisjonslederen Corazon C. Aquino ble president. 1990 (15.5.): Filippinene sa opp baseavtalen med USA. 1992 (30.9.): Amerikanske tropper forlot landet. 2001 (17-20.1) EDSA-revolusjonen; President Joseph Estrada ble kastet etter folkelig motstand og visepresident Gloria Macapagal-Arroyo ble innsatt som preident. Hun ble gjenvalgt i 2004. 2006 (Mars) : President Gloria Macapagal-Arroyo innførte unntakstilstand, etter kuppforsøk. 2010 (9.6): Benigno Aquino III ble valgt til president. Gloria Macapagal-Arroyo ble arrestert for valgfusk i november 2011. 2016 (9.5) Rodrigo Duterte ble valgt til president, og innsatt 30. juni. == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Philippines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pilipinas / Philippines – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Den filippinske ambassade i Norge Den norske ambassaden på Filippinene(no) Statistikk og andre data om Filippinene i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

Filippinene, offisielt Republikken Filippinene,}} er en øystat i Stillehavet, som består av 7107 øyer, hvor elleve er hovedøyer. Landet ligger i Sørøst-Asia, omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._februar

2023-02-04

1. februar

['Kategori:Dager i februar']

1. februar er den 32. dagen i året. Det er 333 dager igjen av året (334 i skuddår).

1. februar er den 32. dagen i året. Det er 333 dager igjen av året (334 i skuddår). == Navnedag == Birte, Bjarte == Historie == 1662 – Den kinesiske piraten Koxinga erobrer øya Taiwan etter en ni måneder lang beleiring. 1788 – Isaac Briggs og William Longstreet tar patent på dampskipet. 1793 – Frankrike erklærer Storbritannia og Nederland krig. 1814 – Vulkanen Mayon på Filippinene har utbrudd. Omkring 1 200 mennesker omkommer. 1884 – Den første utgaven av ordboken Oxford English Dictionary blir utgitt. 1893 – Thomas A. Edison blir ferdig med konstrueringen av det første filmstudioet i West Orange i New Jersey. 1908 – Kong Karl I av Portugal og hans sønn, prins Luís Filipe av Portugal, blir drept i Terreiro do Paco i Lisboa. 1913 – Grand Central Terminal, verdens største jernbanestasjon på denne tiden, åpner i New York City. 1918 – Russland tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1920 – The Royal Canadian Mounted Police blir opprettet. 1924 – Storbritannia anerkjenner Sovjetunionen. 1940 – Vinterkrigen: Sovjetiske styrker innleder en storoffensiv på det karelske nes med hensikt å erobre Viborg. Samtidig holder finnene to sovjetiske divisjoner omringet ved Kitelä og er i ferd med å omringe 54. divisjon ved Kuhmo. 1943 – Andre verdenskrig: Sjefen for den tyske 6. armé i Stalingrad, general Paulus, blir av Hitler forfremmet til feltmarskalk, i armeens siste, desperate timer. 1944 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker invaderer Marshalløyene under fremrykningen i Stillehavet. 1958 – Egypt og Syria slås sammen til Den forente arabiske republikk. Unionen varte til i 1961. 1974 – En brann i en 25 etasjer høy kontorbygning i São Paulo i Brasil tar livet av 189 mennesker og skader 293. 1979 – Ayatollah Khomeini blir ønsket velkommen tilbake til Teheran i Iran etter 15 år i eksil. 2003 – Romfergen Columbia går i oppløsning over Texas, på vei tilbake til Jorden. Alle de sju astronautene ombord omkommer. 2021 – I Myanmar ble statsminister Aung San Suu Kyi avsatt i et militærkupp. === Norsk historie === 1908 – Kong Haakon VII innstifter Kongens fortjenstmedalje. 1942 – Andre verdenskrig: Vidkun Quisling blir utnevnt til ministerpresident av den tyske okkupasjonsmakten under den såkalte Statsakten på Akershus. 1946 – Trygve Lie blir valgt til FNs første generalsekretær. 1947 – Henry Rinnan, leder av Rinnanbanden, henrettes på Kristiansten festning i Trondheim. 1962 – Første persontog ankommer Bodø på den fullførte Nordlandsbanen. 1999 – Kystpartiet blir stiftet. == Fødsler == Se flere som er født 1. februar i Kategori:Fødsler 1. februar. 1659 – Jakob Roggeveen, nederlandsk oppdager og admiral (d. 1729) 1690 – Francesco Maria Veracini, italiensk fiolinist og komponist (d. 1768) 1825 – Francis James Child, amerikansk akademiker (d. 1896) 1874 – Hugo von Hofmannsthal, østerriksk forfatter, dramatiker og lyriker (d. 1929) 1882 – Louis Stephen St. Laurent, Canadas 12. statsminister (d. 1973) 1872 – Andrew Kehoe, amerikansk massemorder (d. 1927) 1874 – Hugo von Hofmannsthal, østerriksk dikter (d. 1929) 1882 – Andreas av Hellas og Danmark, (d 1944) 1884 – Jevgenij Zamjatin, russisk forfatter (d. 1937) 1894 – John Ford, amerikansk filmregissør og -produsent (d. 1973) 1894 – James P. Johnson, amerikansk komponist og pianist (d. 1955) 1898 – Roald Larsen, norsk skøyteløper (d. 1959) 1901 – Clark Gable, amerikansk skuespiller (d. 1960) 1905 – Emilio Segrè, italienskfødt amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 1989) 1910 – Ngabö Ngawang Jigme, tibetansk-kinesisk politiker (d. 2009) 1911 – Arvid Falkenberg, norsk motstandsmann og politisk aktivist (d. 2007) 1915 – Stanley Matthews, engelsk fotballspiller (d. 2000) 1917 – Tor Aspengren, norsk fagforeningsleder (d. 2004) 1925 – Nils Braanaas, norsk pedagog og sakprosaforfatter (d. 2012) 1926 – Kolbjørn Gåsvær, norsk kulturarbeider (d. 2012) 1927 – Günter Guillaume, østtysk spion (d. 1995) 1931 – Iajuddin Ahmed, president i Bangladesh (d. 2012) 1931 – Lionel Batiste, amerikansk jazzmusiker (d. 2012) 1931 – Madeleine Berthod, sveitsisk alpinist 1931 – Boris Jeltsin, Russlands første president (d. 2007) 1937 – Don Everly, amerikansk musiker (The Everly Brothers) (d. 2021) 1937 – Audrys Juozas Bačkis, litauisk kardinal 1938 – Jimmy Carl Black, amerikansk musiker (d. 2008) 1939 – Joe Sample, amerikansk pianist, keyboardist og komponist (d. 2014) 1941 – Franco Nones, italiensk langrennsløper 1942 – Terry Jones, britisk skuespiller og komiker (d. 2020) 1944 – Mike Enzi, amerikansk politiker og senator (d. 2021) 1946 – Øystein Rottem, norsk professor (d. 2004) 1950 – Kazimierz Nycz, polsk katolsk erkebiskop 1951 – Ellen Horn, norsk skuespiller og kulturminister 1952 – Lars Sølvberg, norsk offiser 1954 – Bill Mumy, amerikansk skuespiller 1954 – Tudor Dumitru Savu, rumensk forfatter (d. 2000) 1955 – Fartein Horgar, norsk forfatter 1957 – Terje Osmundsen, norsk redaktør 1964 – Bugge Wesseltoft, norsk jazzmusiker 1964 – Linus Roache, britisk skuespiller 1965 – Stephanie av Monaco, monegaskisk prinsesse 1965 – Sherilyn Fenn, amerikansk skuespiller 1968 – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger/låtskriver (d. 2023) 1969 – Gabriel Batistuta, argentinsk fotballspiller 1969 – Joshua Redman, amerikansk jazzmusiker 1971 – Harald Martin Brattbakk, norsk fotballspiller 1971 – Tommy Salo, svensk ishockeymålvakt 1974 – Roberto Heras, spansk syklist 1974 – David Meca, spansk langdistansesvømmer 1976 – Bernard Ngumba Irungu, kenyansk bokser 1979 – Aino-Kaisa Saarinen, finsk langrennsløper 1979 – Juan Silveira dos Santos, brasiliansk fotballspiller 1994 – Harry Styles, medlem av britisk-irsk boyband == Dødsfall == Se flere som døde 1. februar i Kategori:Dødsfall 1. februar. 656 – Sigibert III, konge av Austrasia (f. 630) 1851 – Mary Shelley, britisk forfatter (f. 1797) 1894 – Luigi Serafini, italiensk katolsk kardinal (f. 1808) 1900 – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837) 1902 – Salomon Jadassohn, tysk musiker (f. 1831) 1905 – Oswald Achenbach, tysk maler (f. 1827) 1908 – Ludvig Filip av Portugal, portugisisk kongelig (f. 1887) 1944 – Piet Mondian, nederlandsk maler (f. 1872) 1947 – Henry Rinnan, norsk krigsforbryter – henrettet (f. 1915) 1965 – Johan Scharffenberg, norsk psykiater og sosialpolitiker (f. 1869) 1966 – Buster Keaton, amerikansk skuespiller (f. 1895) 1981 – Geirr Tveitt, norsk komponist (f. 1908) 2003 – astronautene på romfergen Columbia: Michael P. Anderson (f. 1959), David Brown (f. 1956), Kalpana Chawla (f. 1961), Laurel Clark (f. 1961), Rick D. Husband (f. 1957), William C. McCool (f. 1961) og Ilan Ramon (f. 1954) 2005 – Øivind Johnssen, norsk sportskommentator (f. 1922) 2007 – Gian-Carlo Menotti, italiensk komponist (f. 1911) 2007 – Antonio María Javierre Ortas, spansk kardinal (f. 1921) 2010 – Raymond Wang Chonglin, kinesisk katolsk biskop (f. 1921) 2010 – Azzeddine Laraki, marokkansk politiker (f. 1929) 2010 – Steingrímur Hermannsson, islandsk politiker (f. 1928) 2011 – Knut Risan, norsk skuespiller (f. 1930) 2012 – Ingolf Mork, norsk skihopper (f. 1947) 2012 – Wisława Szymborska, polsk poet og nobelprisvinner (f. 1923) == Helligdager == Katolsk minnedag for Brigid av Kildare. == Referanser ==

1. februar er den 32.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._februar

2023-02-04

2. februar

['Kategori:Dager i februar']

2. februar er den 33. dagen i året. Det er 332 dager igjen av året, 333 i skuddår.

2. februar er den 33. dagen i året. Det er 332 dager igjen av året, 333 i skuddår. == Navnedag == Jomar, Jostein og Omar == Historie == 1119 – Callistus II blir utnevnt til pave. 1167 – Overfallet på Rydjøkul. 1536 – Spanjolen Pedro de Mendoza grunnlegger Buenos Aires i Argentina. 1585 - Hamnet Shakespeare og Judith Shakespeare ble døpt i Treeninghetskirken i Stratford av Richard Barton av Coventry. 1709 – Alexander Selkirk blir reddet fra en øde øy, noe som gir Daniel Defoe inspirasjon til å skrive boken Robinson Crusoe. 1848 – Den meksikansk-amerikanske krigen tar slutt. 1878 – Hellas erklærer Tyrkia krig. 1880 – Det første elektriske gatelyset blir tatt i bruk i Wabash i Indiana. 1920 – Estland erklærer seg selvstendig ifra Russland. 1920 – Frankrike overtar administrasjonen av Memelland på vegne av Folkeforbundet. 1933 – Adolf Hitler oppløser den tyske riksdagen. 1943 – Andre verdenskrig: De siste tyske styrkene i Stalingrad overgir seg til Den røde armé. 1945 – Andre verdenskrig: USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill drar for å møte den sovjetiske lederen Josef Stalin i forbindelse med Jaltakonferansen. 1953 – Flom i Nederland etter at dikene bryter sammen under en voldsom stormflo. 1500 omkommer, og 100 000 må evakueres. Store jordbruksarealer ødelegges. 1971 – Idi Amin avsetter president Milton Obote under et militærkupp i Uganda. 1979 – Sid Vicious dør av overdose etter å ha tatt livet av kjæresten fire måneder før. 1989 – De siste sovjetiske styrkene forlater Kabul i Afghanistan etter ni års okkupasjon. 1990 – Apartheid: Den sørafrikanske presidenten Frederik Willem de Klerk opphever forbudet mot partiet ANC og lover å løslate Nelson Mandela. 1998 – Et DC-9-32 kolliderer med et fjell i nærheten av Cagayan de Oro på Filippinene. 104 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1910 – Wollert Konow (SB) (Frisinnede Venstre) danner regjering sammen med Høyre, og blir utnevnt til Norges statsminister. 1936 – Ivar Ballangrud blir allroundverdensmester på skøyter i Davos i Sveits. 1944 – Gestapo innleder massearrestasjoner av involverte i den illegale pressen. 1962 – Garnbåten «Nordbakken» slås ned av en brottsjø i innseilingen til Værøy. Seks omkommer. 1983 – NRK Tekst-TV etableres. == Fødsler == Se flere som er født 2. februar i Kategori:Fødsler 2. februar. 1455 – Hans av Danmark, Norge og Sverige, monark (d. 1513) 1506 – René de Birague, italiensk-fransk kardinal (d. 1583) 1522 – Lodovico Ferrari, italiensk matematiker (d. 1565) 1580 – Jens Bjelke, kansler i Norge fra 1614 til 1648 (d. 1659) 1595 – Jacob van Campen, nederlandsk arkitekt og kunstner (d. 1657) 1649 – Pave Benedikt XIII (d. 1730) 1650 – Nell Gwyn, engelsk skuespiller (d. 1687) 1669 – Louis Marchand, fransk cembalist, organist og komponist (d. 1732) 1695 – François de Chevert, fransk general (d. 1769) 1717 – Ernst Gideon von Laudon, østerriksk-latvisk feltmarskalk (d. 1790) 1754 – Charles-Maurice de Talleyrand, fransk diplomat (d. 1838) 1803 – Albert Sidney Johnston, amerikansk general (d. 1862) 1806 – Theodor Avé-Lallemant, tysk musiker (d. 1890) 1827 – Oswald Achenbach, tysk maler (d. 1905) 1829 – Alfred Brehm, tysk zoolog (d. 1884) 1834 – Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, norsk historiker og riksantikvar (d. 1905) 1843 – Knute Nelson, norskfødt amerikansk politiker (d. 1923) 1856 – Robert L. Owen, amerikansk advokat og politiker (d. 1947) 1861 – Solomon R. Guggenheim, amerikansk industrileder, kapitalist, kunstsamler og filantrop (d. 1949) 1873 – Konstantin von Neurath, tysk diplomat, utenriksminister og guvernør (d. 1956) 1875 – Fritz Kreisler, østerriksk-amerikansk komponist og fiolinist (d. 1962) 1878 – Alfréd Hajós, ungarsk svømmer, fotballspiller, friidrettsutøver og arkitekt (d. 1955) 1880 – Frederick Lane, australsk svømmer (d. 1969) 1882 – James Joyce, irsk forfatter (d. 1941) 1887 – Ernst Hanfstaengl, tysk aktivist og nasjonalsosialistisk politiker (d. 1975) 1888 – John Foster Dulles, amerikansk politiker (d. 1959) 1901 – Jascha Heifetz, amerikansk fiolinist (d. 1987) 1905 – Ayn Rand, amerikansk filosof og forfatter (d. 1982) 1911 – Jussi Björling, svensk tenorsanger (d. 1960) 1915 – Abba Eban, israelsk politiker og diplomat (d. 2002) 1918 – Thorkild Bjørnvig, dansk forfatter og dikter (d. 2004) 1921 – Hyacinthe Thiandoum, senegalesisk kardinal (d. 2004) 1926 – Valéry Giscard d'Estaing, fransk president (d. 2020) 1926 – Miguel Obando Bravo, nicaraguansk kardinal (d. 2018) 1926 – Fritz Stern, tysk–amerikansk historiker (d. 2016) 1927 – Stan Getz, amerikansk musiker (d. 1991) 1931 – Marija Gusakova, sovjetisk langrennsløper (d. 2022) 1931 – Walter Burkert, tysk professor i klassisisme (d. 2015) 1931 – Arthur O. Sandved, norsk professor i engelsk litteratur (d. 2021) 1933 – Than Shwe, burmesisk statssjef 1942 – Trygve Bornø, norsk fotballspiller 1942 – Graham Nash, britisk sanger, gitarist og pianist 1944 – Oqil Oqilov, tadsjikisk statsminister 1945 – Robert Atzorn, tysk skuespiller 1946 – Isaias Afewerki, eritreisk president 1947 – Farrah Fawcett, amerikansk skuespiller (d. 2009) 1949 – Brent Spiner, amerikansk skuespiller 1950 – Svein Gjelseth, norsk politiker 1950 – Barbara Sukowa, tysk skuespiller 1952 – John Cornyn, amerikansk republikansk politiker og senator 1955 – Leszek Engelking, polsk dikter, forfatter, kritiker, litteraturhistoriker og oversetter 1962 – Jan Magne Førde, norsk jazzmusiker 1963 – Eva Cassidy, amerikansk sanger (d. 1996) 1963 – Vigleik Storaas, norsk jazzmusiker 1967 – Laurent Nkunda, kongolesisk krigsherre og tidligere general 1968 – Espen Bredesen, norsk skihopper 1970 – Roar Strand, norsk fotballspiller 1970 – Jevgenij Redkin, russisk skiskytter 1977 – Shakira, kolombiansk sanger 1979 – Fani Khalkia, gresk friidrettsutøver 1982 – Tommy Fredvang, norsk musiker, sanger og låtskriver 1983 – Carolina Klüft, svensk friidrettsutøver 1985 – Dennis Oliech, kenyansk fotballspiller 1987 – Håvard Bøkko, norsk skøyteløper 1987 – Gerard Pique, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. februar i Kategori:Dødsfall 2. februar. 1769 – Pave Klemens XIII (f. 1693) 1892 – Carl Christopher Georg Andræ, dansk offiser, matematiker og politiker (f. 1812) 1898 – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (f. 1815) 1899 – Halfdan Egedius, norsk maler og tegner (f. 1877) 1905 – Adolf Bastian, tysk filosof og forfatter (f. 1826) 1907 – Dmitrij Mendelejev, russisk kjemiker (f. 1834) 1913 - Gustaf de Laval, svensk oppfinner (f. 1845) 1925 – Jaap Eden, nederlandsk skøyteløper og syklist (f. 1873) 1969 – Boris Karloff, britisk skuespiller (f. 1887) 1970 – Bertrand Russell, britisk matematiker og filosof (f. 1872) 1974 – Imre Lakatos, ungarsk matematiker og filosof (f. 1922) 1979 – Sid Vicious, britisk musiker (Sex Pistols) (f. 1957) 1990 – Sigbjørn Bernhoft Osa, norsk musiker (f. 1910) 2002 – Paul Baloff, amerikansk sanger (f. 1960) 2002 – Oscar Reutersvärd, svensk kunstner og professor i kunsthistorie (f. 1915) 2005 – Svein Kvia, norsk fotballspiller (f. 1947) 2007 – Olaf T. Lindvig, norsk offiser dømt for landssvik (f. 1917) 2009 – Fredrik Kayser, norsk offiser (f. 1918) 2010 – Jens-Anton Poulsson, norsk offiser i Kompani Linge, tungtvannssabotør (f. 1918) == Helligdager == Den katolske kirke – kyndelsmesse (minnedag)

2. februar er den 33.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._februar

2023-02-04

3. februar

['Kategori:Dager i februar']

3. februar er den 34. dagen i året. Det er 331 dager igjen av året, 332 i skuddår.

3. februar er den 34. dagen i året. Det er 331 dager igjen av året, 332 i skuddår. == Navnedag == Ansgar, Asgeir Navnedagen er etter Nordens Apostel, den hellige Ansgar som døde 3. februar i 865 == Historie == 1488 – Portugiseren Bartolomeu Dias går i land etter å ha rundet Kapp det gode håp. Han blir den første europeeren som reiser så langt sør. 1783 – Den amerikanske uavhengighetskrigen: Spania anerkjenner USAs uavhengighet. 1815 – Verdens første kommersielle ostefabrikk blir grunnlagt i Sveits. 1825 – En stormflo skiller Vendsyssel-Thy fra resten av Jylland, og gjør den til Danmarks nest største øy. 1867 – Prins Mutshuhito blir keiser Meiji av Japan. 1916 – Parlamentsbygningene i Ottawa i Canada brenner ned. 1917 – Første verdenskrig: USA bryter alle diplomatiske forbindelser med Tyskland. 1931 – Et jordskjelv rammer New Zealand. 258 mennesker omkommer, noe som gjør det til den verste naturkatastrofen i New Zealands historie. Andre verdenskrig: 1941 – Nazistene gjeninnsetter med makt Pierre Laval i okkuperte Vichy i Frankrike. 1944 – Amerikanske styrker erobrer Marshalløyene. 1945 – Sovjetunionen sier seg villig til å bli med i Stillehavskrigen mot Japan. 1959 – Buddy Holly, Ritchie Valens og Jiles «The Big Bopper» Richardson omkommer i en flyulykke. Denne dagen blir husket som «den dagen da musikken døde». 1962 – Passasjerskipet SS «France» starter sin jomfrutur fra Le Havre til New York. 1966 – Det ubemannede sovjetiske romfartøyet Luna 9 foretar den første kontrollerte månelandingen. 1969 – I Kairo blir Yasir Arafat utnevnt som leder for PLO av den palestinske nasjonalkongressen. 1972 – De første olympiske vinterleker i et asiatisk land blir åpnet i Sapporo, Japan. 1984 – Romfergen Challenger blir skutt opp for sin 10. ferd. 1989 – Pieter Willem Botha går av som partileder og sørafrikansk president etter å ha hatt et slag. === Norsk historie === 1952 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundeuropamester på skøyter i Östersund, Sverige. 1964 – Fraktefartøy «Norhals» med tørrfisklast forliser i uvær mellom Buholmråsa fyr og Nord-Rødøy i Trøndelag. Besetningen på tre omkommer. 1981 – Gro Harlem Brundtland blir statsminister. Regjeringen tiltrer 4. februar 1987 – Smeltehytten ved Sulitjelma gruber legges ned. Med dette opphørte all kobbersmelting i Norge. 1988 – Eksplosjon i maskinrommet til reketråleren «Havfangst» i Barentshavet. En omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 3. februar i Kategori:Fødsler 3. februar. 1689 – Blas de Lezo, spansk admiral (d. 1741) 1721 – Friedrich Wilhelm von Seydlitz, prøyssisk soldat (d. 1773) 1795 – Antonio José de Sucre, søramerikansk selvstendighetsleder (d. 1830) 1809 – Felix Mendelssohn, tysk komponist (d. 1847) 1815 – Edward James Roye, liberisk president (d. 1872) 1816 – Carl Olof Rosenius, svensk vekkelsespredikant (d. 1868) 1820 – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (d. 1900) 1833 – Sultan Abu Bakar av Johor (d. 1895) 1848 – Jørgen Løvland, norsk politiker (d. 1922) 1826 – Walter Bagehot, britisk forretningsmann, essayist og journalist (d. 1877) 1830 – Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, britisk politiker (d. 1903) 1857 – Wilhelm Johannsen, dansk botaniker (d. 1927) 1874 – Gertrude Stein, amerikansk forfatter (d. 1946) 1887 – Georg Trakl, østerriksk ekspresjonistisk dikter (d. 1914) 1889 – Carl Theodor Dreyer, dansk filmregissør og manusforfatter (d. 1968) 1889 – Risto Ryti, finsk politiker og jurist (d. 1956) 1892 – Juan Negrín, spansk lege og politiker (d. 1956) 1894 – Norman Rockwell, amerikansk maler og illustratør (d. 1978) 1898 – Alvar Aalto, finsk arkitekt (d. 1976) 1899 – Lao She, kinesisk forfatter (d. 1966) 1902 – Rolf Gerhardsen, presse- og etterretningsmann tilknyttet AP (d. 1971) 1905 – Arne Beurling, svensk matematiker (d. 1986) 1913 – Richard Seaman, britiske rallykjører (d. 1939) 1915 – Henki Kolstad, norsk skuespiller (d. 2008) 1916 – Jean Margéot, mauritisk kardinal (d. 2009) 1917 – Arne Sucksdorff, svensk regissør (d. 2001) 1918 – Helen Stephens, amerikansk friidrettsutøver (d. 1994) 1924 – Johan Syrstad, norsk politiker (d. 2019) 1926 – Hans-Jochen Vogel, tysk politiker (d. 2020) 1928 – Kjell Magne Fredheim, norsk politiker (d. 2006) 1929 – Arvid Johanson, norsk politiker (d. 2013) 1938 – Marjatta Kajosmaa, finsk langrennsløper 1939 – Michael Cimino, amerikansk regissør (d. 2016) 1943 – Dennis Edwards, soul-sanger fra USA (d. 2018) 1947 – Paul Auster, amerikansk forfatter 1947 – Dave Davies, britisk rockemusiker 1947 – Emil Paul Tscherrig, sveitsisk katolsk biskop 1948 – Henning Mankell, svensk forfatter (d. 2015) 1948 – Carlos Filipe Ximenes Belo, østtimoresisk katolsk biskop og nobelprisvinner (fred) 1949 – Hennie Kuiper, nederlandsk landeveissyklist 1951 – Blaise Compaoré, burkinsk president 1963 – Jørn Andersen, norsk(-tysk) fotballspiller 1965 – Terje Langli, norsk langrennsløper 1965 – Marjo Matikainen-Kallström, finsk langrennsløper 1969 – Retief Goosen, sørafrikansk golfspiller 1971 – Sarah Kane, britisk dramatiker (d. 1999) 1972 – Hanne Staff, norsk orienteringsløper == Dødsfall == Se flere som døde 3. februar i Kategori:Dødsfall 3. februar. 1014 – Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark (f. ca. 965) 1399 – John of Gaunt, 1. hertug av Lancaster (f. 1340) 1468 – Johann Gensfleisch zum Gutenberg, tysk utvikler av boktrykkerkunsten 1890 – C. H. D. Buys Ballot, nederlandsk kjemiker og meteorolog (f. 1817) 1892 – James Kenneth Stephen, britisk poet (f. 1859) 1892 – Jørund Telnes, norsk forfatter og politiker (f. 1845) 1893 – Augustinus Johannessøn Sellevold, norsk fiskerbonde og politiker (f. 1803) 1899 – Juliusz Kossak, polsk maler (f. 1824) 1908 – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (f. 1827) 1924 – Woodrow Wilson, amerikansk president (f. 1856) 1925 – Oliver Heaviside, britisk elektroingeniør, matematiker og fysiker (f. 1850) 1959 – De amerikanske musikerne Buddy Holly (f. 1936), Ritchie Valens (f. 1941) og Jiles «The Big Bopper» Richardson (f. 1930) (flyulykke) 1975 – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (f. 1900) 1991 – Harry Ackerman, amerikansk TV-produsent (f. 1912) 1994 – Justinus Darmojuwono, indonesisk kardinal (f. 1914) 1997 – Bohumil Hrabal, tsjekkisk forfatter (f. 1914) 2000 – Aslaug Fredriksen, norsk politiker (f. 1918) 2001 – Johannes Kleppevik, norsk trubadur og visesanger (f. 1947) 2004 – Fiep Westendorp, nederlandsk tegner og illustratør (f. 1916) 2005 – Ernst Mayr, tysk biolog (f. 1904) 2007 – Helge Mæhlum, norsk professor i teologi (f. 1924) 2011 – Maria Schneider, fransk skuespiller (f. 1952) 2012 – Ben Gazzara, italiensk-amerikansk skuespiller og regissør (f. 1930)

3. februar er den 34. dagen i året. Det er 331 dager igjen av året, 332 i skuddår.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._februar

2023-02-04

4. februar

['Kategori:Dager i februar']

4. februar er den 35. dagen i året. Det er 330 dager igjen av året, 331 i skuddår.

4. februar er den 35. dagen i året. Det er 330 dager igjen av året, 331 i skuddår. == Navnedag == Veronika, Vera == Historie == 1783 – Den amerikanske revolusjon: Storbritannia sier de vil gjøre slutt på krigshandlingene overfor USA. 1789 – George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president. 1792 – George Washington blir enstemmig valgt til sin andre periode som USAs president. 1794 – Fransk lovgivning forbyr all form for slaveri på fransk territorium. 1810 – Den britiske marinen erobrer Guadeloupe. 1899 – Den filippinsk-amerikanske krigen begynner. 1915 – Første verdenskrig: Tyskland etablerer en ubåtblokade rundt Storbritannia og erklærer alle fartøy som mulig krigsmål. 1932 – Andre verdenskrig: Japan okkuperer Harbin i Kina. 1932 – De 3. olympiske vinterleker åpner i Lake Placid i New York. 1932 – Asteroiden 1239 Queteleta blir oppdaget av Eugène Joseph Delporte. 1934 – Asteroiden 2824 Franke blir oppdaget av Karl Wilhelm Reinmuth. 1936 – Radium E. blir det første radioaktive stoffet som fremstilles syntetisk. 1943 – Andre verdenskrig: Slaget om Stalingrad tar slutt. 1945 – Andre verdenskrig: USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin åpner Jaltakonferansen. 1948 – Ceylon (senere omdøpt til Sri Lanka) blir selvstendig. 1966 – En japansk Boeing 727 styrter i Tokyo. 133 mennesker omkommer. 1969 – Yasir Arafat tar over som formann for PLO. 1976 – Et jordskjelv rammer Guatemala og Honduras. Mer enn 22 000 mennesker omkommer. 1976 – De 12. olympiske vinterleker åpner i Innsbruck i Østerrike. 1980 – Ayatollah Ruhollah Khomeini utnevner Abolhassan Bani-Sadr til president i Iran. 1998 – Et jordskjelv (6,1 på Richters skala) rammer det nordøstlige Afghanistan. Mer enn 5 000 mennesker omkommer. 1999 – Hugo Chávez, en venezuelansk militær og politiker, blir valgt til president i Venezuela. 2002 – Versjon 0.9.8 av Mozilla blir utgitt. 2003 – Den føderale jugoslaviske republikk endrer offisielt navn til Serbia og Montenegro og tar i bruk en ny grunnlov. === Norsk historie === 1659 – Slaget om Halden: Svenske styrker angriper for andre gang i Bjelkefeiden Halden og blir slått av de dansk-norske styrkene. 1895 – Hønefoss BK blir stiftet. 1957 – Snurper «Alken» fra Stavanger synker under storsildfiske i Dragsvika ved Måløy da langskipsskottet svikter. Besetningen på 20 reddes av snurper «Drivenes». == Fødsler == Se flere som er født 4. februar i Kategori:Fødsler 4. februar. 1627 – Robert Boyle, irsk kjemiker (d. 1692) 1677 – Johann Ludwig Bach, tysk komponist og fiolinist (d. 1731) 1688 – Marivaux, fransk forfatter og dramatiker (d. 1763) 1746 – Tadeusz Kościuszko, polsk nasjonalhelt, general og anfører (d. 1817) 1766 – Thomas Malthus, britisk prest og samfunnsforsker (d. 1834) 1811 – Aristide Cavaillé-Coll, fransk orgelbygger (d. 1899) 1840 – Lars Olsen Skrefsrud, norsk misjonær (d. 1910) 1842 – Georg Brandes, dansk kritiker og litteraturforsker (d. 1927) 1862 – Hjalmar Hammarskjöld, svensk politiker og statsminister (d. 1953) 1869 – Bill Haywood, amerikansk sosialist og fagforeningsleder (d. 1928) 1871 – Friedrich Ebert, president i Weimarrepublikken (d. 1925) 1873 – Étienne Desmarteau, canadisk friidrettsutøver (d. 1905) 1881 – Fernand Léger, fransk maler, skulptør og filmskaper (d. 1955) 1881 – Kliment Vorosjilov, sovjetisk politiker og militær leder (d. 1969) 1892 – Andrés Nin, spansk politiker (d. 1937) 1897 – Ludwig Erhard, tysk kansler, (d. 1977) 1900 – Jacques Prévert, fransk dikter (d. 1977) 1901 – Hans Drakenberg, svensk fekter (d. 1982) 1902 – Charles Lindbergh, amerikansk flyver, (d. 1974) 1906 – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (d. 1945) 1906 – Clyde Tombaugh, amerikansk astronom (d. 1997) 1912 – Ola Skjåk Bræk, norsk bankmann og politiker (d. 1999) 1912 – Byron Nelson, amerikansk profesjonell golfspiller (d 2006) 1912 – Louis-Albert Vachon, kanadisk katolske kardinal og biskop (d. 2006) 1913 – Rosa Parks, amerikansk borgerrettsforkjemper (d. 2005) 1915 – Walter Reder, tysk SS-offiser (d. 1991) 1915 – Norman Wisdom, britisk komiker, sanger, sangskribent, musiker og skuespiller (d. 2010) 1921 – Betty Friedan, amerikansk forfatter (d. 2006) 1921 – Lotfi Zadeh, aserbajdsjansk/amerikansk informatiker (d. 2017) 1921 – Valter Gabrielsen, norsk politiker (d. 1999) 1925 – Arne Åhman, svensk friidrettsutøver 1929 – Jerry Adler, amerikansk teaterregissør og skuespiller 1931 – Isabel Martínez de Perón, argentinsk president 1936 – Ole Johs. Brunæs, norsk politiker (d. 2019) 1937 – Magnar Solberg, norsk skiskytter 1940 – George Romero, amerikansk filmforfatter, regissør og produsent (d. 2017) 1941 – Jiří Raška, tsjekkoslovakisk skihopper (d. 2012) 1943 – Hallvard Bakke, norsk politiker og statsråd 1943 – Ken Thompson, amerikansk programmerer 1946 – Anne Horn, norsk forlagsredaktør 1946 – Anders Talleraas, norsk politiker 1947 – Dan Quayle, amerikansk visepresident 1947 – Dennis C. Blair, admiral i United States Navy og USAs nasjonale etterretningsdirektør 1948 – Alice Cooper, amerikansk musiker 1949 – Michael Beck, amerikansk skuespiller 1955 – Mikuláš Dzurinda, slovakisk statsminister 1956 – Josefine Ottesen, dansk barnebokforfatter 1958 – Kjell Ola Dahl, norsk forfatter 1959 – Lawrence Taylor, amerikansk NFL–spiller 1961 – Gilbert Houngbo, togolesisk statsminister 1963 – Sergej Fokitsjev, sovjetisk skøyteløper 1963 – Pirmin Zurbriggen, sveitsisk alpinist 1966 – Marjut Rolig, finsk langrennsløper 1966 – Vjatsjeslav Jekimov, russisk syklist 1967 – Trond-Arne Bredesen, norsk kombinertløper 1967 – Sergej Grinkov, russisk kunstløper 1971 – Ulrikke Hansen Døvigen, norsk skuespiller 1972 – Per Heimly, norsk fotograf 1974 – Iben Tinning, dansk golfspiller 1975 – Natalie Imbruglia, australsk sanger, tekstforfatter, modell og skuespiller 1977 – Gavin DeGraw, amerikansk sanger og tekstforfatter 1979 – Giorgio Pantano, italiensk formel 1-fører 1979 – Andrej Arlowski, hviterussisk MMA-utøver 1981 – Johan Vansummeren, belgisk landeveissyklist 1982 – Tomas Vaitkus, litauisk syklist 1987 – Lucie Šafářová, tsjekkisk tennisspiller 1989 – Febian Brandy, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. februar i Kategori:Dødsfall 4. februar. 211 – Septimius Severus, romersk keiser (f. 146) 1891 – Pelagio Antonio de Labastida y Dávalos, meksikansk biskop og politiker (f. 1816) 1894 – Adolphe Sax, belgisk instrumentmaker og oppfinner av saksofonen (f. 1814) 1902 – Jacob Lindboe, norsk jurist og politiker (f. 1843) 1928 – Hendrik Antoon Lorentz, nederlandsk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1902 (f. 1853) 1936 – Wilhelm Gustloff, tysk leder for det sveitsiske nazipartiet (f. 1895) 1987 – Carl Rogers, amerikansk psykolog (f. 1902) 1989 – Thorkild Hansen, dansk forfatter (f. 1927) 2006 – Betty Friedan, amerikansk forfatter (f. 1921) 2009 – Arnljot Eggen, norsk lyriker (f. 1923) 2011 – Lena Nyman, svensk skuespiller (f. 1944) 2012 – István Csurka, ungarsk forfatter og politiker (f. 1934) 2012 – Florence Green, siste gjenlevende veteran fra første verdenskrig (f. 1901) 2020 – Daniel arap Moi, Kenyas president 1978–2002 (f. 1924) == Helligdager == Sri Lankas uavhengighetsdag (1948)

4. februar er den 35.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._februar

2023-02-04

5. februar

['Kategori:Dager i februar']

5. februar er den 36. dagen i året. Det er 329 dager igjen av året, 330 i skuddår.

5. februar er den 36. dagen i året. Det er 329 dager igjen av året, 330 i skuddår. == Navnedag == Agate, Ågot == Historie == 1782 – Spania bekjemper Storbritannia og erobrer Menorca. 1885 – Kong Leopold II av Belgia etablerer «Fristaten Kongo» som en koloni med ham som hersker. 1917 – Mexico får sin grunnlov. 1936 – Filmen Modern Times av og med Charlie Chaplin har premiere i USA. 1945 – Andre verdenskrig: Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila. 1953 – Filmen Peter Pan har premiere i New York. 1958 – Gamal Abdel Nasser blir annonsert som den første presidenten i Den forente arabiske republikk. 1958 – Det amerikanske luftforsvaret mister en hydrogenbombe i havet utenfor Savannah i Georgia. Bomben blir aldri funnet. 1962 – Den franske presidenten Charles de Gaulle sier seg villig til å gi Algerie selvstendighet. 1971 – Apollo 14 lander på Månen. 1988 – Manuel Noriega blir tiltalt for narkotikasmugling og hvitvasking av penger. 2001 – Tom Cruise og Nicole Kidman annonserer separasjon. 2004 – 19 kinesiske immigranter drukner da de under plukking av muslinger i Morecambe Bay i Storbritannia blir overrasket av tidevannet. === Norsk historie === 1906 – Noregs mållag blir stiftet. 1933 – Ivar Ballangrud blir allroundeuropamester på skøyter i Viborg, Finland. 1950 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundeuropamester på skøyter i Helsingfors, Finland. == Fødsler == Se flere som er født 5. februar i Kategori:Fødsler 5. februar. 1505 – Gilg Tschudi, sveitsisk embedsmann og vitenskapsmann (d. 1572) 1626 – Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné, berømt fransk brevskriver (d. 1696) 1708 – Pompeo Batoni, italiensk maler (d. 1787) 1788 – Robert Peel, britisk statsminister (d. 1850) 1804 – Johan Ludvig Runeberg, finsk, svenskspråklig forfatter og dikter (d. 1877) 1810 – Ole Bull, norsk fiolinist (d. 1880) 1812 – Georges d'Anthès, fransk offiser og politiker (d. 1895) 1840 – John Boyd Dunlop, britisk oppfinner (d. 1921) 1848 – Joris-Karl Huysmans, fransk forfatter og kunstkritiker (d. 1907) 1849 – August Palm, svensk, skredder, sosialist og sosialdemokratisk pioner og agitator (d. 1922) 1880 – Gabriel Voisin, fransk flypioner (d 1973) 1900 – Adlai Stevenson, amerikansk politiker (d. 1965) 1909 – Grażyna Bacewicz, polsk komponist og fiolinist (d. 1969) 1910 – Eilif Krogager, dansk prest og reiselivsgründer (d. 1992) 1911 – Jussi Björling, svensk operasanger (d. 1960) 1912 – Josef Blösche, tysk soldat (d. 1962) 1914 – William S. Burroughs, amerikansk forfatter, filosof, essayist, samfunnskritiker, maler og dikter (d. 1997) 1915 – Robert Hofstadter, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 1990) 1915 – Margaret Millar, kanadisk-amerikansk forfatter (d. 1994) 1919 – Red Buttons, amerikansk skuespiller og komiker (d. 2006) 1919 – Andreas Georgios Papandreou, gresk politiker (d. 1996) 1924 – Durasamy Simon Lourdusamy, indisk kardinal (d. 2014) 1928 – Tage Danielsson, svensk forfatter, poet, manusforfatter, filmregissør, skuespiller og komiker (d. 1985) 1929 – Hal Blaine, amerikansk musiker (d. 2019) 1929 – Fred Sinowatz, østerriksk politiker (d. 2008) 1930 – Ilon Wikland, svensk-estisk illustratør 1931 – Olav Djupvik, norsk politiker (d. 2016) 1932 – Svein Byhring, norsk skuespiller (d. 2007) 1932 – Cesare Maldini, italiensk fotballtrener og fotballspiller (d. 2016) 1934 – Hank Aaron, amerikansk baseballspiller (d. 2021) 1937 – Gaston Roelants, belgisk friidrettsutøver 1938 – Steinar Kvale, norsk psykolog (d. 2008) 1940 – Pål Espolin Johnson, norsk forfatter 1940 – H.R. Giger, sveitsisk maler, skulptør og scenograf (d. 2014) 1943 – Jostein Berntsen, norsk politiker 1943 – Michael Mann, amerikansk forfatter, filmregissør og -produsent 1945 – Henny Lie, norsk fotograf 1946 – Charlotte Rampling, britisk skuespiller og modell 1946 – David Sadler, engelsk fotballspiller 1948 – Tom Wilkinson, britisk skuespiller 1948 – Sven-Göran Eriksson, svensk fotballtrener 1949 – Kurt Beck, tysk politiker 1952 – Henrik Scheele, norsk skuespiller (d. 2019) 1954 – Cliff Martinez, amerikansk filmkomponist og trommeslager 1959 – Jennifer Granholm, amerikansk guvernør 1962 – Jennifer Jason Leigh, amerikansk skuespiller 1964 – Laura Linney, amerikansk skuespiller 1964 – Duff McKagan, amerikansk rockemusiker 1964 – Helena Bergström, svensk skuespiller 1965 – Gheorghe Hagi, rumensk fotballspiller 1966 – Øyvind Rimbereid, norsk lyriker 1966 – José María Olazábal, spansk golfspiller 1966 – Rok Petrović, slovensk alpinist (d. 1993) 1967 – Frederick Pitcher, naurisk politiker 1968 – Marcus Grönholm, finsk rallyfører 1968 – Lee Andrew Martin, engelsk fotballspiller 1972 – Mary av Danmark 1974 – Jesper Blomqvist, svensk fotballspiller 1975 – Giovanni van Bronckhorst, nederlandsk fotballspiller 1975 – Nikoloz Gilauri, georgisk statsminister 1976 – Abhishek Bachchan, indisk skuespiller 1976 – John Aloisi, australsk fotballspiller 1977 – Ivan Đurđević, serbisk fotballspiller 1979 – Tollef Monson, amerikansk hundekjører 1980 – Abdul Karim Ahmed, ghanesisk fotballspiller 1980 – Petar av Jugoslavia, arveprins av Jugoslavia og Serbia 1981 – Loukas Vyntra, tsjekkisk-gresk fotballspiller 1982 – Marc Kennedy, canadisk curlingspiller 1983 – Elkanah Onkware Angwenyi, kenyansk friidrettsutøver 1984 – Petter Vaagan Moen, norsk fotballspiller 1984 – Trond Olsen, norsk fotballspiller 1984 – Carlos Tevez, argentinsk fotballspiller 1985 – Cristiano Ronaldo, portugisisk fotballspiller 1986 – Vedran Ćorluka, bosnisk-kroatisk fotballspiller 1986 – Manuel Fernandes, portugisisk fotballspiller 1986 – Billy Sharp, engelsk fotballspiller 1986 – Reed Sorenson, amerikanske NASCAR-fører 1989 – Jeremy Sumpter, amerikansk skuespiller 1992 – Neymar, brasiliansk fotballspiller 1995 – Adnan Januzaj, belgisk fotballspiller 2003 – Stina Talling, norsk artist == Dødsfall == Se flere som døde 5. februar i Kategori:Dødsfall 5. februar. 1818 – Kong Karl II av Sverige og Norge (f. 1748) 1881 – Thomas Carlyle, britisk forfatter og historiker (f. 1795) 1896 – Ludvig Aubert, norsk jurist (f. 1838) 1892 – Emilie Flygare-Carlén, svensk forfatter (f. 1807) 1907 – Ludwig Thuille, tysk musiker (f. 1861) 1922 – Slavoljub Eduard Penkala, kroatisk oppfinner (f. 1871) 1946 – George Arliss, britisk skuespiller (f. 1868) 1969 – Thelma Ritter, amerikansk skuespiller (f. 1902) 1972 – Marianne Moore, amerikansk dikter og forfatter (f. 1887) 1991 – Dean Jagger, amerikansk skuespiller (f. 1903) 1993 – Joseph L. Mankiewicz, polsk-amerikansk forfatter, filmregissør og -produsent (f. 1909) 1999 – Wassily Leontief, russisk-amerikansk økonom (f. 1906) 2000 – Göran Tunström, svensk forfatter (f. 1937) 2003 – Helge Boes, operasjonsoffiser for Central Intelligence Agency 2005 – Gnassingbé Eyadéma, tongolesisk president (f. 1937) 2008 – Maharishi Mahesh Yogi, indisk guru (f. 1917) 2012 – Jiang Ying, kinesisk operasanger (f. 1919) 2020 – Kirk Douglas, amerikansk skuespiller (f. 1916) 2020 – Hans Petter Hansen, norsk sangartist (f. 1948) 2021 – Leon Spinks, amerikansk tungvektsbokser (f. 1953) == Helligdager == Minnedag for den hellige Agathe «den gode» (ca. år 225–251), skytshelgen i Spania.

5. februar er den 36.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._februar

2023-02-04

6. februar

['Kategori:Dager i februar']

6. februar er den 37. dagen i året. Det er 328 dager igjen av året, 329 i skuddår. Dagen er Samenes nasjonaldag og er offisiell flaggdag i Norge. Det er også den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kvinnelig kjønnslemlestelse, en FN-dag.

6. februar er den 37. dagen i året. Det er 328 dager igjen av året, 329 i skuddår. Dagen er Samenes nasjonaldag og er offisiell flaggdag i Norge. Det er også den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kvinnelig kjønnslemlestelse, en FN-dag. == Navnedag == Dortea, Dorte == Historie == 337 – Julius I blir valgt til pave. 1660 – Bjelkefeiden: Slaget ved Borge kirke mellom svenske og dansk-norske styrker 1819 – Thomas Stamford Raffles grunnlegger Singapore. 1840 – Waitangitraktaten, New Zealands grunnlov, blir undertegnet. 1922 – Achille Ratti blir valgt som pave Pius XI. 1936 – De 4. olympiske vinterleker åpner i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. 1952 – Elizabeth II blir britisk dronning etter sin fars George VIs død. 1958 – Et britisk passasjerfly styrter ved avgang fra München. 23 omkommer, deriblant åtte fotballspillere fra Manchester United. 1959 – Jack Kilby, ansatt hos Texas Instruments, tar patent på en integrert krets. 1968 – De 10. olympiske vinterleker åpner i Grenoble i Frankrike. 1985 – Steve Wozniak forlater Apple Computer. 1996 – Et tyrkisk Boeing 757 styrter i Atlanterhavet utenfor Den dominikanske republikk. 189 mennesker omkommer. 1998 – Washington National Airport døpes om til Ronald Reagan National Airport. === Norsk historie === 1917 – Det første samiske landsmøtet holdes i Metodistkirken i Trondheim. 1938 – Ivar Ballangrud blir allroundverdensmester på skøyter i Davos i Sveits. 1970 – Øvre Pasvik nasjonalpark opprettes. 1979 – Reketråleren «Steinfjell» forsvinner i Sørøysundet i Finnmark. To omkommer. 1981 – Seisnurperen «Western» forsvinner på Helgelandskysten. Syv omkommer. 2006 – Wikipedias norske (bokmål og riksmål) side passerer 50 000 artikler. 2017 – Verdens første frimerke med påskriften Nöörje, som er sørsamisk for Norge, gis ut av Posten Norge. == Fødsler == Se flere som er født 6. februar i Kategori:Fødsler 6. februar. 1611 – Chongzhen-keiseren, kinesisk keiser (d. 1644) 1664 – Mustafa II, sultan av Det osmanske riket (d. 1703) 1748 – Adam Weishaupt, tysk jurist (d. 1830) 1756 – Aaron Burr, amerikansk visepresident (d. 1836) 1769 – Ludwig von Wallmoden-Gimborn, østerriksk general (d. 1862) 1797 – Joseph von Radowitz, prøyssisk general, diplomat og politiker (d. 1853) 1814 – Auguste Chapdelaine, fransk katolsk kinamisjonær (d. 1856) 1818 – William M. Evarts, amerikansk advokat og politiker (d. 1901) 1820 – William Mattieu Williams, britisk kjemiker (d. 1892) 1824 – Ole Vig, norsk skole- og folkeopplysningsmann (d. 1857) 1826 – Barbier de Meynard, fransk historiker og orientalist (d. 1908) 1833 – J.E.B. Stuart, konføderert general (d. 1864) 1858 – Henry Appenzeller, amerikansk misjonær (d. 1902) 1879 – Othon Friesz, fransk fauvistmaler (d. 1949) 1887 – Joseph Frings, tysk katolsk kardinal (d. 1978) 1895 – Babe Ruth, amerikansk baseballspiller (d. 1948) 1895 – Robert M. La Follette jr., amerikansk politiker (d. 1953) 1898 – Finn Bernhoft, norsk skuespiller (d. 1981) 1899 – Ramon Novarro, meksikansk skuespiller (d. 1968) 1901 – Ben Lyon, amerikansk skuespiller (d. 1979) 1905 – Władysław Gomułka, polsk politiker (d. 1982) 1908 – Amintore Fanfani, italiensk politiker (d. 1999) 1911 – Ronald Reagan, amerikansk president (d. 2004) 1912 – Eva Braun, Adolf Hitlers elskerinne (d. 1945) 1912 – Christopher Hill, britisk historiker og forfatter (d. 2003) 1914 – Bernd Freytag von Loringhoven, tysk offiser (d. 2007) 1914 – Forrest Towns, amerikansk friidrettsutøver (d. 1991) 1916 – Jack Balmer, engelsk fotballspiller (d. 1984) 1917 – Zsa Zsa Gábor, ungarsk-amerikansk skuespiller (d. 2016) 1918 – Lothar-Günther Buchheim, tysk forfatter, kunstner og kunstsamler (d. 2007) 1924 – Billy Wright, engelsk fotballspiller (d. 1994) 1924 – Jin Long, kinesisk forfatter (d. 2018) 1929 – Sixten Jernberg, svensk langrennsløper (d. 2012) 1930 – Rikard Olsvik, norsk politiker (d. 2017) 1931 – Ricardo Vidal, filippinsk kardinal (d. 2017) 1932 – François Truffaut, fransk filmskaper (d. 1984) 1932 – Camilo Cienfuegos, cubansk revolusjonær (d. 1959) 1935 – Peter Angelsen, norsk politiker og fiskeriminister 1935 – Anne-Lise Tangstad, norsk skuespiller (d. 1981) 1937 – Wiesław Ochman, polsk operasanger 1939 – Mike Farrell, amerikansk skuespiller 1940 – Tom Brokaw, amerikansk TV-journalist, skribent og forfatter 1944 – Arne Hanssen, norsk fotballspiller 1945 – Mohamed Gharib Bilal, tanzaniansk visepresident 1945 – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981) 1945 – Michael Tucker, amerikansk skuespiller 1946 – Kate McGarrigle, kanadisk folkmusikksanger og låtskriver (d. 2010) 1947 – Arne Zwaig, norsk sjakkspiller (d. 2022) 1949 – Jim Sheridan, irsk filmregissør 1950 – Natalie Cole, amerikansk sanger (d. 2015) 1951 – Jacques Villeret, fransk skuespiller (d. 2005) 1951 – Kevin Whately, britisk skuespiller 1956 – Jeff King, amerikansk hundekjører 1957 – Simon Phillips, britisk trommeslager og plateprodusent 1957 – Sven Nordin, norsk skuespiller 1960 – Per Sandberg, norsk politiker 1960 – James Spader, amerikansk skuespiller 1962 – Thomas Hylland Eriksen, norsk sosialantropolog 1962 – Axl Rose, amerikansk musiker (Guns N' Roses) 1964 – Bjørn Erik Thon, forbrukerombud og forfatter 1964 – Dan Rachlin, dansk discjockey og programleder 1966 – Rick Astley, britisk sanger 1969 – Massimo Busacca, sveitsisk fotballdommer 1969 – David Hayter, amerikansk skuespiller og manusforfatter 1969 – Tim Sherwood, engelsk fotballspiller 1969 – Daniel Lind Lagerlöf, svensk regissør, produsent og manusforfatter 1970 – Tim Herron, amerikansk golfspiller 1970 – Per Frandsen, dansk fotballspiller 1973 – Cecilie Lundgreen, norsk golfspiller 1975 – Roger Fuglestad, norsk forfatter 1975 – Annette Saugestad Helland, norsk billedkunstner, illustratør og animatør 1976 – Tanja Frieden, sveitsisk snøbrettkjører 1977 – Jason Euell, jamaicansk-engelsk fotballspiller 1979 – Dan Bălan, moldovsk sanger 1980 – Stian Birkeland, norsk fotballspiller 1980 - Frank Løke, norsk håndballspiller 1981 – Jens Lekman, svensk sangskriver og musiker 1982 – Bojan Djordjic, svensk-serbisk fotballspiller 1984 – Darren Bent, engelsk fotballspiller 1984 – Piret Järvis, estisk musiker 1985 – Joji Kato, japansk skøyteløper 1989 – Craig Cathcart, nordirsk fotballspiller 2004 – Prinsesse Louise av Belgia == Dødsfall == Se flere som døde 6. februar i Kategori:Dødsfall 6. februar. 1685 – Kong Karl II av England (f. 1630) 1740 – Pave Klemens XII (f. 1652) 1894 – Theodor Billroth, tysk-østerriksk lege (f. 1829) 1897 – Christian Tønsberg, norsk forlegger (f. 1813) 1899 – Leo von Caprivi, tysk offiser og statsmann (f. 1831) 1902 – Agostino Ciasca, italiensk katolsk kardinal (f. 1835) 1902 – Clémence Royer, fransk forsker (f. 1830) 1905 – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (f. 1824) 1907 – Fredrik Borgen, norsk maler (f. 1852) 1936 – Wilhelm Heinrich Solf, tysk diplomat, jurist og statsmann (f. 1862) 1952 – Kong George VI av Storbritannia (f. 1895) 1958 – München-ulykken: Eddie Colman, engelsk fotballspiller (f. 1936) David Pegg, engelsk fotballspiller (f. 1935) Liam Whelan, irsk fotballspiller (f. 1935) Mark Jones, engelsk fotballspiller (f. 1933) Geoff Bent, engelsk fotballspiller (f. 1932) Tommy Taylor, engelsk fotballspiller (f. 1932) Roger Byrne, engelsk fotballspiller (f. 1929) Frank Swift, engelsk fotballspiller (f. 1913) Walter Crickmer, engelsk klubbsekretær og manager i Manchester United (ca. 1900) 1963 – Piero Manzoni, italiensk kunstner (f. 1933) 1985 – Inger Hagerup, norsk forfatter (f. 1905) 1986 – Minoru Yamasaki, japansk-amerikansk arkitekt (f. 1912) 1989 – Roy Eldridge, amerikansk jazzmusiker (f. 1911) 1989 – Chris Gueffroy, tysk flyktning (f. 1968) 2007 – Frankie Laine, amerikansk sanger (f. 1913) 2009 – James Whitmore, amerikansk skuespiller (f. 1921) 2010 – Kipkemboi Kimeli, kenyansk friidrettsutøver (f. 1966) 2011 – Andrée Chedid, fransk forfatter (f. 1920) 2011 – Josefa Iloilo, fijiansk politiker (f. 1920) 2011 – Gary Moore, irsk musiker (f. 1952) 2011 – Axel Seeberg, norsk arkeolog (f. 1931) 2012 – Aage Johansen, norsk skøyteløper, leder av Hurtigløpskomitéen, skøytetrener og skøyteskribent (f. 1919) 2012 – Matthew Mbu, nigeriansk advokat, politiker og diplomat (f. 1929) 2012 – Antoni Tàpies, spansk kunstner (f. 1923) 2012 – Janice E. Voss, amerikansk astronaut (f. 1956) 2021 – George P. Shultz, tidligere utenriksminister i USA (f. 1920) == Merkedager == Samenes nasjonaldag Den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kvinnelig kjønnslemlestelse Waitangi day – New Zealand

6. februar er den 37.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_nytt%C3%A5r

2023-02-04

Kinesisk nyttår

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kinesisk nyttår']

Kinesisk nyttår (kinesisk: 春節, 春节, pinyin: chūnjíe; eller 農曆新年, 农历新年, nónglì xīnnián) er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Den starter nyttårsdag og slutter med lanternefestival på den 15. dag. Nyttårdag er den første dag i den første måned i den kinesiske kalender, dvs. dagen med den andre nymåne etter vintersolverv.

Kinesisk nyttår (kinesisk: 春節, 春节, pinyin: chūnjíe; eller 農曆新年, 农历新年, nónglì xīnnián) er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Den starter nyttårsdag og slutter med lanternefestival på den 15. dag. Nyttårdag er den første dag i den første måned i den kinesiske kalender, dvs. dagen med den andre nymåne etter vintersolverv. == Legender og skikker == Ifølge en legende fra gammel tid i Kina var Nian et uhyre som kunne komme lydløst inn i folks hus. Kineserne lærte dog at Nian var redd for høylytt støy og fargen rød, og de skremte det vekk med eksplosjoner, fyrverkeri og bruk av rødt innendørs. Disse skikkene førte til de første feiringer av kinesisk nyttår.En mengde tradisjoner knyttes til feiringen. Nyttårsfesten holdes som regel på nyttårsaftenen, mens nyttårsdagen er viet venne- og familiebesøk. Midnatt feires med kinaputter og fyrverkerier. En nærmest obligatorisk symbolladet rett i større deler av Kina er fisk, ettersom uttalen av fisk på standardkinesisk (yú) er det samme som for ordet for overflod. I Nord-Kina er jiaozi, som ellers er hverdagsmat, like obligatorisk på matbordet. Man pleier også å spise tangyuan. Barn, men også mange andre, får vanligvis en nyttårspenning i en rød konvolutt, og mange arbeidsplasser deler ut en 13. månedslønn til sine ansatte. == Internasjonalt == Kinesisk nyttår blir feiret internasjonalt i områder med store befolkningsgrupper av etniske kinesere. Kinesisk nyttår anses for å være en stor helligdag for kinesere, men også for etniske grupper som mongoler, koreanere, hmong og vietnamesere, som har vært under innflytelse av kinesisk kultur i form av religion og filosofi og kultur generelt. == Kalender == 2006 – 29. januar 2007 – 18. februar 2008 – 7. februar 2009 – 25. januar 2010 – 14. februar 2011 – 3. februar 2012 – 23. januar 2013 – 10. februar 2014 – 31. januar 2015 – 19. februar 2016 – 8. februar 2017 – 28. januar 2018 – 16. februar 2019 – 5. februar 2020 – 25. januar 2021 – 12. februar 2022 – 1. februar 2023 – 22. januar == Litteratur == Welch, Patricia Bjaaland (1997). Chinese New Year. Oxford University Press.

thumb|Feiring av nyttår

https://no.wikipedia.org/wiki/7._februar

2023-02-04

7. februar

['Kategori:Dager i februar']

7. februar er den 38. dagen i året. Det er 327 dager igjen av året, 328 i skuddår.

7. februar er den 38. dagen i året. Det er 327 dager igjen av året, 328 i skuddår. == Navnedag == Rikard, Rigmor, Riborg == Historie == 457 – Leo I blir keiser av Bystants. 1301 – Edward av Caernarvon (senere Kong Edward II av England) blir den første fyrsten av Wales. 1550 – Julius III blir pave. 1613 – Mikhail Romanov blir russisk tsar. 1900 – Det britiske Arbeiderpartiet blir dannet. 1904 – En brann i Baltimore, Maryland, ødelegger mer enn 1 500 hus i løpet av 30 timer. 1940 – Pinocchio, som er den andre animerte langfilmen til Walt Disney, har premiere. 1944 – Andre verdenskrig: tyske styrker setter igang en motoffensiv ved Anzio i Italia. 1962 – USA forbyr all import og eksport fra/til Cuba. 1964 – The Beatles drar på sin første turné til USA. 1971 – Sveitsiske kvinner får stemmerett. 1974 – Grenada blir selvstendig fra Storbritannia. 1984 – Astronautene Bruce McCandless II og Robert L. Stewart gjennomfører den første romvandringen uten line. 1986 – President Jean-Claude Duvalier flykter fra Haiti, noe som setter strek for de 28 årene familien har sittet med makten. 1990 – Det sovjetiske kommunistpartiet oppgir sitt maktmonopol. 1991 – Haitis første lovlig valgte president, Jean-Bertrand Aristide, avlegger ed. 1992 – Den europeiske union dannes. 1998 – De 18. olympiske vinterleker åpner i Nagano i Japan. 1999 – Kronprins Abdullah overtar tronen etter sin fars (kong Hussein) død. 2003 – Siste kontakt med romsonden Pioneer 10. 2014 – De 22. olympiske vinterleker åpner i Sotsji i Russland. == Fødsler == Se flere som er født 7. februar i Kategori:Fødsler 7. februar. 1101 – Maud av England, (d. 1167) 1478 – Thomas More, engelsk advokat, politiker og forfatter (d. 1535) 1633 – Didrik Muus, norsk prest og kirkekunstner (d. 1706) 1693 – Anna av Russland, tsarina av Russland (d. 1740) 1777 – Severin Løvenskiold, norsk statsminister (d. 1856) 1804 – John Deere, amerikansk oppfinner (d. 1886) 1812 – Charles Dickens, britisk forfatter (d. 1870) 1821 – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (d. 1900) 1828 – Adolphe-Louis-Albert Perraud, fransk katolsk kardinal (d. 1906) 1857 – Halfdan Hertzberg, lege og billedhugger (d. 1890) 1860 – Anna Norrie, svensk skuespiller og operettesanger (d. 1957) 1867 – Laura Ingalls Wilder, amerikansk forfatter (d. 1957) 1868 – Johan Throne Holst, norsk industrileder (d. 1946) 1870 – Alfred Adler, østerriksk-jødisk lege og psykiater (d. 1937) 1871 – Wilhelm Stenhammar, svensk komponist, pianist og dirigent (d. 1927) 1877 – G.H. Hardy, britisk matematiker (d. 1947) 1883 – Eubie Blake, afroamerikansk musiker og komponist (d. 1983) 1885 – Sinclair Lewis, amerikansk forfatter og dramatiker (d. 1951) 1885 – Hugo Sperrle, tysk generalfeltmarskalk i Luftwaffe (d. 1953) 1887 – Eubie Blake, amerikansk jazzmusiker (d. 1983) 1905 – Ulf von Euler, svensk fysiolog og nevrokjemiker (d. 1983) 1906 – Puyi, kinesisk keiser (d. 1967) 1906 – Borghild Krane, forfatter og psykiater (d. 1997) 1907 – Jevgenij Abalakov, sovjetisk alpinist og skulptør (d. 1948) 1908 – Buster Crabbe, amerikansk svømmer og skuespiller (d. 1983) 1909 – Hélder Câmara, brasiliansk erkebiskop (d. 1999) 1920 – Erling Utnem, norsk biskop (d. 2006) 1923 – Egil Abrahamsen, skipsingeniør og næringslivsleder 1927 – Vladimir Kuts, sovjetisk langdistanseløper (d. 1975) 1928 – Sonja Aase Ludvigsen, norsk politiker for Arbeiderpartiet og sosialminister (d. 1974) 1929 – Alejandro Jodorowsky, chilensk regissør og tegneserieskaper 1934 – Edward Fenech Adami, maltesisk president 1935 – Herb Kohl, amerikansk politiker 1937 – Doris Gercke, tysk forfatter 1938 – Alv Storelvmo, kombinert- og langrennsløper (d. 2014) 1940 – Tony Tan Keng Yam, singaporsk president 1944 – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (d. 2006) 1946 – Erik Rudeng, norsk historiker 1949 – Oddvar Einarson, norsk filmregissør 1949 – Joe English, amerikansk musiker 1950 – Ivar Gafseth, norsk musiker og skuespiller 1951 – Patrick Allen, jamaikansk generalguvernør 1952 – Øystein Gullvåg Holter, norsk sosiolog og kjønnsforsker 1952 – Magnus Rindal, norsk norrønfilolog 1954 – Rune Ottesen, norsk fotballspiller 1955 – Nils Erik Ness, norsk fagforeningsleder 1955 – Miguel Ferrer, amerikansk skuespiller 1956 – Mark St. John, amerikansk gitarist (d. 2007) 1958 – Matt Ridley, britisk vitenskapsforfatter 1959 – Håvard Rem, norsk forfatter 1960 – Rolf Lunheim, norsk professor i sosialantropologi 1960 – James Spader, amerikansk skuespiller 1962 – Garth Brooks, amerikansk countrymusiker 1962 – Eddie Izzard, britisk skuespiller og komiker 1962 – David Bryan, amerikansk musiker 1965 – Chris Rock, amerikansk komiker, skuespiller, TV-og filmprodusent og regissør 1966 – Claudia Nolte, tysk politiker 1966 – Kristin Otto, østtysk svømmer 1968 – Brian Deane, engelsk fotballspiller 1968 – Sully Erna, amerikansk musiker 1971 – Nicolai Wammen, norsk cand.scient.pol. og politiker 1974 – Steve Nash, kanadisk basketballspiller 1974 – J Dilla, amerikansk hiphop-produsent og MC (d. 2006) 1975 – Dagrun Anholt, norsk skuespiller 1976 – Åshild Irgens, norsk illustratør 1976 – Florent Brard, fransk landeveissyklist 1977 – Mariusz Pudzianowski, polsk strongman 1978 – Ashton Kutcher, amerikansk skuespiller 1978 – Péter Kovács, ungarsk fotballspiller 1978 – Daniel Van Buyten, belgisk fotballspiller 1979 – Roar Husby, norsk fotballspiller 1983 – Christian Klien, østerriksk formel 1-fører 1986 – Rafik Saïfi, algerisk fotballspiller 1987 – Leonardo Bonucci, italiensk fotballspiller 1988 – Magnus Jøndal, norsk håndballspiller 1989 – Vegard Stake Laengen, norsk syklist 1990 – Steven Stamkos, kanadisk ishockeyspiller 1994 – Ruth Gbagbi, ivoriansk taekwondoutøver 1997 – Nicolò Barella, italiensk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 7. februar i Kategori:Dødsfall 7. februar. 1538 – Olav Engelbrektsson, Norges siste erkebiskop (f. ca. 1480} 1837 – Kong Gustav IV Adolf av Sverige (f. 1778) 1878 – Pave Pius IX (f. 1792) 1898 – Franz Heinrich Feddersen, norsk kjøpmann (f. 1818) 1906 – Karl Bomansson, finsk historiker og statsarkivar (f. 1827) 1960 – Gilbert Vernam, amerikansk ingeniør (f. 1890) 1970 – Ole Landmark, norsk arkitekt (f. 1885) 1979 – Josef Mengele, tysk lege og krigsforbryter (f. 1911) 1992 – Gunnar Randers, norsk fysiker (f. 1914) 1994 – Witold Lutosławski, polsk komponist (f. 1913) 1999 – Kong Hussein av Jordan (f. 1935) 2007 – Astrid Krog Halse, norsk lyriker (f. 1914) 2009 – Brian Naylor, australsk fjernsynsjournalist (f. 1931) 2010 – André Kolingba, president i Den sentralafrikanske republikk (f. 1935) 2010 – Franco Ballerini, italiensk syklist (f. 1964) 2010 – Mihailo Marković, serbisk filosof (f. 1923) 2021 – Ron Wright, amerikansk politiker (f. 1953)

7. februar er den 38.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._februar

2023-02-04

8. februar

['Kategori:Dager i februar']

8. februar er den 39. dagen i året. Det er 326 dager igjen av året, 327 i skuddår.

8. februar er den 39. dagen i året. Det er 326 dager igjen av året, 327 i skuddår. == Navnedag == Åshild, Åsne == Historie == 1587 – Mary I av Skottland blir henrettet. 1601 – Robert Devereux av Essex gjør opprør mot Elisabeth I av England. Opprøret blir raskt slått tilbake. 1622 – Kong James I av England oppløser det engelske parlamentet. 1837 – Richard Mentor Johnson blir den første amerikanske visepresidenten som er valgt av det amerikanske senatet. 1924 – Den første dødsstraffen i USA ved hjelp av gass blir gjennomført i Nevada. 1943 – Andre verdenskrig: Slaget om Kursk: Den røde armé inntar Kursk 1943 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker bekjemper de japanske forsvarerne ved slaget om Guadalcanal. 1963 – John F. Kennedy forbyr all reise og økonomiske transaksjoner gjort av amerikanske borgere til Cuba. 1971 – Nasdaq-indeksen introduseres. 1984 – De 14. olympiske vinterleker åpner i Sarajevo. 1989 – En Boeing 707 styrter i Santa Maria-fjellet på Azorene. 144 mennesker omkommer. 2002 – De 19. olympiske vinterleker åpner i Salt Lake City. === Norsk historie === 1945 – Andre verdenskrig: Statspolitisjef Karl Marthinsen ble likvidert. 1954 – Den britiske sildetråleren «Laforey» grunnstøter ved Ytterøyane ved Florø. 21 omkommer. 1966 – Ringnotsnurper «Tressund» kantrer og synker under fiske utenfor Smøla. Tre omkommer. 1974 – Den britiske fabrikktråleren «Gaul» forsvinner i storm på Nordkappbanken. 36 omkommer. Trålerens forsvinning blir et stort mysterium. Vraket blir funnet på 300 meters dyp av et tv-team i 1997. == Fødsler == Se flere som er født 8. februar i Kategori:Fødsler 8. februar. 1586 – Jacob Praetorius den yngre, tysk organist og komponist (d. 1651) 1591 – Guercino, italiensk barokkmaler (d. 1666) 1700 – Daniel Bernoulli, nederlandsk matematiker (d. 1782) 1805 – Louis Auguste Blanqui, fransk sosialist, revolusjonær og politisk aktivist (d. 1881) 1810 – Eliphas Levi, fransk magiker og forfatter (d. 1875) 1814 – Carl Paul Caspari, tysk-norsk teolog og professor (d. 1892) 1818 – Carl Frederik Sørensen, dansk marinemaler (d. 1879) 1819 – John Ruskin, britisk forfatter og kunstkritiker (d. 1900) 1820 – William Tecumseh Sherman, amerikansk general (d. 1891) 1822 – Sebastiano Galeati, italiensk katolsk kardinal (d. 1901) 1828 – Joseph Stockinger, østerriksk bokbinder (d. 1903) 1828 – Jules Verne, fransk forfatter (d. 1905) 1834 – Giuseppe Maria Graniello, italiensk katolsk kardinal (d. 1896) 1834 – Dmitrij Mendelejev, russisk kjemiker (d. 1907) 1835 – Vilhelm Bergsøe, dansk forfatter, zoolog og numismatiker (d. 1911) 1850 – Kate Chopin, amerikansk forfatter (d. 1904) 1876 – Paula Modersohn-Becker, tysk maler (d. 1907) 1878 – Martin Buber, jødisk filosof (d. 1965) 1880 – Franz Marc, tysk maler (d. 1916) 1883 – Joseph Schumpeter, østerriksk økonom (d. 1950) 1884 – Albert Debrunner, tysk språkforsker (d. 1958) 1884 – Reginald Baker, australsk sportsutøver (d. 1953) 1902 – Demchugdongrub, mongolsk frigjøringsleder (d. 1966) 1915 – Georges Guétary, fransk skuespiller og sanger (d. 1997) 1920 – Sverre Farstad, norsk skøyteløper (d. 1978) 1921 – Sixten Isberg, svensk alpinist (d. 2012) 1921 – Lana Turner, amerikansk skuespiller (d. 1995) 1925 – Jack Lemmon, amerikansk skuespiller og filmregissør (d. 2001) 1929 – Roger Byrne, engelsk fotballspiller (d. 1958) 1931 – James Dean, amerikansk skuespiller (d. 1955) 1932 – John Williams, amerikansk komponist og dirigent 1936 – Francis Sejersted, norsk historiker og formann i Den Norske Nobelkomite (d. 2015) 1938 – Gunnar Håland, norsk antropolog 1938 – Arne Victor Larssen, norsk lege 1939 – Jose Maria Sison, filippinsk kommunistleder (d. 2022) 1939 – Egon Zimmermann, østerriksk alpinist (d. 2019) 1940 – Ted Koppel, amerikansk TV-journalist 1941 – Nick Nolte, amerikansk skuespiller, modell og filmprodusent 1941 – Tom Rush, amerikansk sanger, låtskriver og artist 1944 – Roger Lloyd Pack, britisk skuespiller (d. 2014) 1944 – Sebastião Salgado, brasiliansk sosial dokumentarfotograf og fotojournalist 1945 – Kinza Clodumar, naurisk politiker (d. 2021) 1953 – Mary Steenburgen, amerikansk skuespiller 1955 – John Grisham, amerikansk forfatter 1955 – Svein Grøndalen, norsk fotballspiller 1956 – Kjersti Holmen, norsk skuespiller (d. 2021) 1958 – Paul Barker, amerikansk musiker 1960 – Benigno Aquino III, filippinsk president (d. 2021) 1960 – Alfred Gusenbauer, østerriksk politiker og forbundskansler 1961 – Vince Neil, vokalist i Mötley Crüe 1963 – Siri A. Meling, norsk politiker 1966 – Hristo Stoitsjkov, bulgarsk fotballspiller 1967 – Kent Bergersen, norsk fotballspiller 1968 – Jukka Perko, finsk jazzmusiker 1971 – Steinar Hoen, norsk høydehopper 1971 – Andrus Veerpalu, estisk langrennsløper 1972 – Big Show, amerikansk fribryter 1974 – Seth Green, amerikansk skuespiller og TV-produsent 1976 – Nicolas Vouilloz, fransk terrengsyklist og rally kjører 1977 – Dave Farrell, amerikansk musiker 1978 – Nabil Lasmari, algerisk badmintonspiller 1980 – Nabie Foday Fofanah, guineansk friidrettsutøver 1980 – Boaz Kiplagat Lalang, kenyansk friidrettsutøver 1981 – Steve Gohouri, ivoriansk fotballspiller (d. 2015) == Dødsfall == Se flere som døde 8. februar i Kategori:Dødsfall 8. februar. 1587 – Dronning Mary I av Skottland (f. 1542) 1725 – Tsar Peter I av Russland (f. 1672) 1890 – Giuseppe Pecci den yngre, italiensk katolsk kardinal (f. 1807) 1894 – Robert Michael Ballantyne, britisk forfatter (f. 1825) 1921 – Colin Archer, norsk båtkonstruktør og båtbygger (f. 1832) 1921 – Peter Kropotkin, russisk anarkist (f. 1842) 1936 – Charles Curtis, USAs 31. visepresident (f. 1860) 1957 – John von Neumann, ungarsk-amerikansk matematiker og fysiker (f. 1903) 1977 – Eivind Groven, norsk komponist (f. 1901) 1990 – Del Shannon, amerikansk musiker (f. 1934) 1998 – Halldór Laxness, islandsk forfatter (f. 1902) 1999 – Øistein Parmann, norsk forfatter og forlegger (f. 1921) 2001 – Ivo Caprino, norsk regissør og forfatter (f. 1920) 2006 – Michael Gilbert, britisk forfatter (f. 1912) 2007 – Anna Nicole Smith, amerikansk modell og skuespiller (f. 1967) 2008 – Stephen Kipkorir, kenyansk friidrettsutøver (f. 1970) 2009 – Marian Cozma, rumensk håndballspiller (f. 1982) 2010 – Jimmy Heuga, amerikansk alpinist (f. 1943) 2010 – John Murtha, amerikansk politiker (f. 1932) 2012 – Robert Hecht, amerikansk antikvitetsforhandler (f. 1919)

8. februar er den 39. dagen i året. Det er 326 dager igjen av året, 327 i skuddår.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._februar

2023-02-04

10. februar

['Kategori:Dager i februar']

10. februar er den 41. dagen i året. Det er 324 dager igjen av året, 325 i skuddår.

10. februar er den 41. dagen i året. Det er 324 dager igjen av året, 325 i skuddår. == Navnedag == Ingfrid og Ingrid == Historie == 1258 – Mongolene plyndrer og brenner Bagdad. 10 000 innbyggere blir drept. 1840 – Dronning Victoria av Storbritannia gifter seg med prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. 1863 – Alanson Crane tar patent på brannslukningsapparatet. 1931 – New Delhi blir Indias hovedstad. 1941 – Andre verdenskrig: Storbritannia bryter de diplomatiske forbindelsene med Romania. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau. 1954 – President Dwight Eisenhower advarer mot amerikansk innblanding i Vietnam. 1981 – En brann på hotell-kasinoet Las Vegas Hilton tar livet av 8 mennesker og skader 198. 1990 – Den sørafrikanske presidenten F.W. de Klerk annonserer at Nelson Mandela skal frigis neste dag. 1996 – Sjakk-datamaskinen Deep Blue slår sjakkmesteren Garri Kasparov for første gang. 1999 – Et snøskred i de franske alpene tar livet av 10 mennesker i nærheten av Genève. 2006 – De 20. olympiske vinterleker åpner i Torino i Italia. 2008 – Sør-Koreas fremste nasjonalskatt, treporten Namdaemun (opprinnelig reist i 1398) ble satt i brann. 2020 – ESA og NASA skjøt opp Solar Orbiter (SOLO) til en omløpsbane rundt solen for å gjøre observasjoner av stjernens «polarområder». === Norsk historie === 1891 – Hammerfest blir den første byen i Norge og i Nord-Europa med elektrisk gatelys. 1907 – Strømsgodset Idrettsforening stiftes i Drammen. 1946 – Snurperen «Lindøy» grunnstøter ved Sogneoksen. 20 omkommer. 1951 – Fiskefartøy «Margit» fra Moi blir pårent i Karmsundet av lasteskip «Kronprinsen». Seks omkommer. 1978 – Fremskrittspartiets Ungdom stiftes. 1991 – Johann Olav Koss blir allroundverdensmester på skøyter i Heerenveen i Nederland. == Fødsler == Se flere som er født 10. februar i Kategori:Fødsler 10. februar. 1686 – Hans Egede, norsk prest (Grønlands apostel), (d. 1758) 1770 – Alexandre Brongniart, fransk kjemiker, mineralog og zoolog (d. 1847) 1820 – Cornelius Gurlitt, tysk komponist (d. 1901) 1824 – Samuel Plimsoll, britisk politiker (d. 1898) 1833 – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (d. 1900) 1840 – Per Teodor Cleve, svensk kjemiker og geolog (d. 1905) 1859 – Alexandre Millerand, fransk politiker og president 1920–1924 (d. 1943) 1866 – Gabriel Finne, norsk forfatter (d. 1899) 1880 – W. C. Fields, amerikansk komiker, skuespiller og sjonglør (d. 1946) 1890 – Boris Pasternak, russisk dikter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1958 (d. 1960) 1890 – Fanny Kaplan, russisk politisk-revolusjonær (d. 1918) 1893 – Jimmy Durante, amerikansk skuespiller, komiker, sanger og pianist (d. 1980) 1894 – Harold Macmillan, britisk statsminister, (d. 1986) 1897 – John Franklin Enders, amerikansk biolog, virolog og nobelprisvinner i medisin i 1954 (d. 1985) 1898 – Bertolt Brecht, tysk forfatter, (d. 1956) 1902 – Walter Houser Brattain, amerikansk vitenskapsmann og vinner av nobelprisen i fysikk i 1956 (d. 1987) 1906 – Lon Chaney jr., amerikansk skuespiller (d. 1973) 1910 – Dominique Pire, belgisk munk (d. 1969) 1921 – Maggi Kvestad, norsk skøyteløper (d. 2004) 1923 – Peder I. Ramsrud, norsk politiker (d. 2014) 1926 – Danny Blanchflower, nordirsk fotballspiller, trener og journalist (d. 1993) 1928 – John Ringham, britisk skuespiller (d. 2008) 1929 – Hallgeir Brenden, norsk friidrettsutøver og langrennsløper (d. 2007) 1929 – Jerry Goldsmith, amerikansk filmmusikkomponist (d. 2004) 1929 – Einar W. Sissener, norsk forretningsmann (d. 2008) 1929 – Jim Whittaker, amerikansk fjellklatrer, første amerikaner på Mount Everest 1930 – Robert Wagner, amerikansk skuespiller 1931 – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter og dramatiker (d. 1989) 1935 – Gunnar Stålsett, norsk biskop 1939 – Adrienne Clarkson, canadisk generalguvernør 1940 – Mary Rand, britisk friidrettsutøver 1945 – Espen Haavardsholm, norsk forfatter 1947 – Louise Arbour, kanadisk jurist og høyesterettsdommer 1950 – Mark Spitz, amerikansk OL-vinner i svømming 1950 – Luis Donaldo Colosio, meksikansk politiker (d. 1994) 1951 – Trond Pedersen, norsk fotballspiller 1952 – Lee Hsien Loong, statsminister i Singapore 1953 – Svein-Tore Kleppan, norsk kunstner 1955 – Gabriel Høyland, norsk fotballspiller 1955 – Greg Norman, australsk golfspiller 1956 – Line Charlotte With, norsk kunstner 1957 – Hallvard Flatland, norsk programleder 1958 – Pinklon Thomas, amerikansk bokser 1958 – Michael Weiss, amerikansk jazz pianist 1960 – Robert Addie, britisk skuespiller (d. 2003) 1961 – Paolo Fresu, italiensk musiker 1961 – Alexander Payne, amerikansk manusforfatter og filmregissør 1961 – George Stephanopoulos, amerikansk TV-journalist og tidligere politisk rådgiver 1962 – Cliff Burton, amerikansk musiker (Metallica) (d. 1986) 1964 – Glenn Beck, journalist, kommentator og programleder 1967 – Laura Dern, amerikansk skuespiller 1967 – Jacky Durand, fransk profesjonell landeveissyklist 1967 – Nikolaj Steen, dansk sanger, sangskriver, komponist, producer og skuespiller 1968 – Garrett Reisman, amerikansk NASA-astronaut 1970 – Åsne Seierstad, norsk journalist og forfatter 1973 – Gunn-Rita Dahle Flesjå, norsk terrengsyklist 1974 – Elizabeth Banks, amerikansk skuespiller 1975 – Hiroki Kuroda, japansk baseballspiller 1977 – Endre Lund Eriksen, norsk forfatter 1977 – Anbjørn Viem, norsk musiker 1977 – Salif Diao, senegalesisk fotballspiller 1978 – Don Omar, rapper fra Puerto Rico 1979 – Johan Harstad, norsk forfatter 1981 – Andy Johnson, engelsk fotballspiller 1981 – James Owen Sullivan, amerikansk musiker (d. 2009) 1982 – Justin Gatlin, amerikansk friidrettsutøver 1983 – Henrik Christiansen, norsk skøyteløper 1983 – Bless, kanadisk rapper 1983 – Ricardo Clark, amerikansk fotballspiller 1984 – Alex Gordon, amerikansk baseballspiller 1986 – Arnaud Monkam, kamerunsk fotballspiller 1986 – Viktor Troicki, serbisk tennisspiller 1986 – Radamel Falcao, colombiansk fotballspiller 1991 – Emma Roberts, amerikansk skuespiller 1997 – Chloë Moretz, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 10. februar i Kategori:Dødsfall 10. februar. 1307 – Uldjaitu-Timur Khan, mongolsk keiser (f. 1265) 1755 – Charles Montesquieu, fransk forfatter (f. 1689) 1829 – Pave Leo XII (f. 1760) 1891 – Sofja Kovalevskaja, russisk matematiker (f. 1850) 1895 – Ellen Aslaksdatter Skum, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1827) 1902 – Francis Pratt, amerikansk ingeniør og oppfinner (f. 1827) 1906 – Adolphe-Louis-Albert Perraud, fransk katolsk kardinal (f. 1828) 1907 – Claude Whittindale, britisk rugbyspiller (f. 1881) 1923 – Wilhelm Röntgen, tysk vitenskapsmann (f. 1845) 1939 – Pave Pius XI (f. 1857) 1997 – Harriet Andreassen, norsk kommunalminister (f. 1925) 2001 – Gunnar Johnsen, norsk politiker (f. 1924) 2002 – Traudl Junge, tysk, Hitlers privatsekretær (f. 1920) 2004 – Nils Aas, norsk billedhugger (f. 1933) 2005 – Arthur Miller, amerikansk forfatter og dramatiker (f. 1915) 2006 – J-Dilla, Amerikansk musikkprodusent 2008 – Roy Scheider, amerikansk skuespiller (f. 1932) 2008 – Ove Jørstad, tidligere fotballspiller (f. 1970) 2010 – José Joaquín Trejos Fernández, president i Costa Rica (f. 1916) 2010 – Charles Nesbitt Wilson, amerikansk politiker (f. 1933) 2011 – Randi Thorvaldsen, norsk skøyteløper (f. 1925) == Referanser ==

10. februar er den 41.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._februar

2023-02-04

11. februar

['Kategori:Dager i februar']

11. februar er den 42. dagen i året. Det er 323 dager igjen av året, 324 i skuddår.

11. februar er den 42. dagen i året. Det er 323 dager igjen av året, 324 i skuddår. == Navnedag == Inge, Ingve, Yngve == Historie == 660 f.Kr – Japan blir grunnlagt av keiser Jimmu Tenno. 1531 – Henry VIII av England blir anerkjent som den engelske kirkens overhode. 1752 – Det første sykehuset i USA blir åpnet i Pennsylvania. 1809 – Robert Fulton tar patent på dampbåten. 1810 – Napoleon gifter seg med Marie-Louise av Østerrike. 1826 – University College London blir grunnlagt under navnet London University. 1873 – Kong Amadeus I av Spania abdiserer. 1919 – Friedrich Ebert (SPD), blir valgt til tysk president. 1928 – De 2. olympiske vinterleker åpner i St. Moritz i Sveits. 1941 – Vinterkrigen: Sovjetunionen foretar et massivt angrep langs hele fronten, men finnene klarer å holde stand. Samtidig opprettholder Sovjetunionen sitt krav om finsk overgivelse av det karelske nes og områder nord for Lagoda for at det skal inngås fred. 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker erobrer det viktige høydedraget Bukit Timah i Singapore og er ett skritt nærmere å få kontroll over øya. 1943 – Andre verdenskrig: Tyske skoleelever over 15 år beordres til tjeneste som bakkesoldater for Luftwaffe. 1943 – Andre verdenskrig: General Dwight Eisenhower blir valgt som øverstkommanderende for de allierte styrkene i Europa. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Budapest. 1945 – Andre verdenskrig: Jaltakonferansen avsluttes. 1948 – John Costello blir irsk statsminister. 1953 – Sovjetunionen bryter alle diplomatiske bånd til Israel. 1961 – Adolf Eichmanns rettssak begynner i Jerusalem. 1963 – The Beatles spiller inn 10 spor til sitt første album, deriblant «Please, Please Me». 1964 – En krig mellom Hellas og Tyrkia bryter ut i Limassol på Kypros. 1964 – Taiwan bryter alle diplomatiske bånd med Frankrike. 1968 – Grenseslag mellom Israel og Jordan. 1971 – USA, Storbritannia og Sovjetunionen underskriver en avtale som forbyr atomvåpen i internasjonalt farvann. 1979 – Ayatollah Khomeini tar makten i Iran. 1990 – Nelson Mandela, politisk fange i 27 år, blir løslatt fra Victor Verster-fengselet i Cape Town i Sør-Afrika. 2008 – Attentatforsøket mot Ramos-Horta: Opprørssoldater under ledelse av Alfredo Reinado angriper Øst-Timors president Ramos-Horta og statsminister Gusmao. 2011 – Egypts president Hosni Mubarak går av og delegerer ansvar til hærens øverste råd etter 18 dager med folkelig protest. === Norsk historie === 1849 – Lofot-stormen kostet mange menneskeliv, men tallene er usikre. 1868 – Natten mellom 11. og 12. februar døde 32 mennesker i Kletthamranskredet i Oppdal, det verste snøskredet i norsk historie. 1887 – Driften ved Sulitjelma gruber starter. 1936 – Ivar Ballangrud blir olympisk mester på 500 meter på skøyter i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. 1951 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundverdensmester på skøyter i Davos i Sveits. 1974 – Kombinert ringnotsnurper og selfanger «Lance II» er på vei fra Vadsø til fiskefeltet da den grunnstøter og blir knust ved Syltefjordstaurene i Finnmark. Elleve omkommer mens to redder seg i land. 1980 – Pizza Grandiosa blir lansert og de første pizzaene produseres av Nora Industrier. 2009 – Egil «Drillo» Olsen gjør comeback som norsk landslagstrener i fotball, mot Tyskland. En kamp Norge vinner 1-0 etter scoring av Christian Grindheim. Norges første seier siden 2007. == Fødsler == Se flere som er født 11. februar i Kategori:Fødsler 11. februar. 1380 – Gianfrancesco Poggio Bracciolini, italiensk humanist (d. 1459) 1466 – Elizabeth av York, kong Henry VII av Englands kone (d. 1503) 1535 – Gregor XIV, italiensk biskop og pave (d. 1591) 1568 – Honoré d'Urfé, fransk renessanseforfatter (d. 1625) 1725 – Johan Frederik Classen, norskfødt dansk industridrivende, generalmajor, godseier og stifter av Det Classenske Fideicommis (d. 1792) 1835 – Martin Müller, norsk politiker (d. 1906) 1839 – Josiah Willard Gibbs, amerikansk ingeniør, fysiker og kjemiker (d. 1903) 1839 – Almon Strowger, amerikansk oppfinner (d. 1902) 1842 – Erik Gustaf Boström, svensk politiker (d. 1907) 1932 – Carlyle Glean, grenadisk generalguvernør (d. 2021) 1833 – Melville Fuller, amerikansk jurist og politiker (d. 1910) 1839 – Josiah Willard Gibbs, amerikansk ingeniør, teoretisk fysiker og kjemiker (d. 1903) 1842 – Erik Gustaf Boström, svensk godseier, politiker og statsminister (d. 1907) 1847 – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner (d. 1931) 1855 – Erik Werenskiold, norsk tegner og maler (d. 1938) 1874 – Elsa Beskow, svensk forfatter (d. 1953) 1898 – Leó Szilárd, ungarskfødt fysiker(d. 1964) 1900 – Hans-Georg Gadamer, tysk filosof (d. 2002) 1902 – Arne Jacobsen, dansk arkitekt og designer (d. 1971) 1909 – Max Baer, amerikansk verdensmester i tungvektsboksing (d. 1959) 1909 – Joseph L. Mankiewicz, amerikansk regissør (d. 1993) 1912 – Juan Carlos Aramburu, argentinsk kardinal (d. 2004) 1918 – Anne Stine Ingstad, norsk arkeolog (d. 1997) 1918 – Gabriel Øidne, norsk geograf (d. 1991) 1919 – Gretchen Frazer, amerikansk alpinist (d. 1994) 1919 – Erland Steenberg, norsk politiker (d. 2009) 1919 – Eva Gabor, ungarskfødt skuespiller (d. 1993) 1920 – Faruk I av Egypt, egyptisk konge (d. 1965) 1921 – Lloyd Bentsen, amerikansk senator, finansminister og politiker (d. 2006) 1922 – Svenn Stray, norsk politiker og utenriksminister (d. 2012) 1923 – Olof Huddén, svensk skuespiller (d. 2006) 1925 – Leif «Smoke Rings» Anderson, svensk jazzjournalist (d. 1999) 1926 – Paul Bocuse, fransk kokk (d. 2018) 1926 – Leslie Nielsen, canadisk skuespiller og komiker (d. 2010) 1933 – Arne Husveg, norsk formann i Norges Blindeforbund (d. 2004) 1934 – Mary Quant, britisk motedesigner 1934 – Manuel Noriega, panamansk general og diktator (d. 2017) 1935 – Gene Vincent, amerikansk musiker (d. 1971) 1936 – Burt Reynolds, amerikansk skuespiller (d. 2018) 1937 – Anders Bodelsen, dansk forfatter (d. 2021) 1946 – Knut Vollebæk, politiker og diplomat 1947 – Derek Shulman, britisk musiker, sanger og multiinstrumentalist 1947 – Yukio Hatoyama, japansk politiker og statsminister 1948 – Fanny Duckert, norsk psykolog 1953 – Jeb Bush, amerikansk guvernør 1955 – Anneli Jäätteenmäki, finsk politiker og Finlands første kvinnelige statsminister 1960 – Richard Mastracchio, amerikansk NASA-astronaut og ingeniør 1961 – Hroar Stjernen, norsk skihopper 1962 – Sheryl Crow, amerikansk musiker 1964 – Sarah Palin, amerikansk politiker 1966 – Reuben Sallmander, svensk skuespiller og sanger 1969 – Jennifer Aniston, amerikansk skuespiller 1971 – Damian Lewis, britisk skuespiller og produsent 1972 – Craig Jones, amerikansk sampler og keyboardspiller 1972 – Steve McManaman, engelsk fotballspiller 1973 – Mathias Fredriksson, svensk langrennsløper 1973 – Varg Vikernes, norsk musiker 1974 – Sébastien Hinault, fransk syklist 1976 – Ricardo Pereira, portugisisk fotballspiller 1977 – Mike Shinoda, japansk-amerikansk rapper 1978 – Inga Sætre, norsk animatør, illustratør og tegneserieskaper 1979 – Brandy Norwood, amerikansk sanger 1979 – Aïssata Soulama, burkinsk friidrettsutøver 1979 – Joachim Sørum, norsk fotballspiller 1981 – Kelly Rowland, amerikansk R&B-sanger, låtskriver, TV-vert og skuespiller 1982 – Neil Robertson, australsk snookerspiller 1982 – Natalie Dormer, britisk skuespiller 1982 – Christian Maggio, italiensk fotballspiller 1983 – Nicki Clyne, canadisk skuespiller 1983 – Rafael van der Vaart, nederlandsk fotballspiller 1986 – Marianne Skarpnord, norsk golfspiller 1986 – Henrik Furebotn, norsk fotballspiller 1990 – Q'Orianka Kilcher, amerikansk skuespiller og sanger 1992 – Taylor Lautner, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 11. februar i Kategori:Dødsfall 11. februar. 1503 – Elizabeth av York, kong Henry VII av Englands kone (f. 1466) 1650 – René Descartes, fransk filosof (f. 1596) 1795 – Carl Michael Bellman, svensk dikter (f. 1740) 1868 – Léon Foucault, fransk fysiker (f. 1819) 1872 – Edward James Roye, liberisk president (f. 1815) 1898 – Félix María Zuloaga, meksikansk general (f. 1803) 1901 – Kong Milan Obrenović IV av Serbia (f. 1854) 1902 – William Copeland, norsk-amerikansk entreprenør (f. 1834) 1904 – Vladimir Markovnikov, russisk kjemiker (f. 1838) 1907 – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (f. 1824) 1907 – William Howard Russell, irsk reporter (f. 1820) 1924 – Olav Nygard, norsk lyriker (f. 1884) 1931 - Charles Algernon Parsons, britisk ingeniør, oppfinner og industrimann (f. 1854) 1948 – Sergei Eisenstein, russisk filmskaper (f. 1898) 1959 – Marshall Teague, amerikansk racerfører (f. 1922) 1963 – Sylvia Plath, amerikansk dikter og forfatter (f. 1932) 1967 – Simon Brehm, svensk musiker (f. 1921) 1986 – Frank Herbert, amerikansk science fiction-forfatter (f. 1920) 1998 – Ola Hanche-Olsen, norsk forfatter (f. 1920) 2006 – Peter Benchley, amerikansk forfatter (f. 1940) 2007 – Marianne Fredriksson, svensk forfatter (f. 1927) 2008 – Alfredo Reinado, østtimorsk militæroffiser og opprørsleder (f. 1967) 2009 – Albert Barillé, fransk tv-produsent (f. 1921) 2010 – Mona Hofland, norsk skuespiller (f. 1929) 2010 – Bo Holmberg, svensk politiker (f. 1942) 2010 – Alexander McQueen, britisk motedesigner (f. 1969) 2011 – Bo Carpelan, finsk forfatter (f. 1926) 2012 – Siri Bjerke, norsk politiker (f. 1958) 2012 – Whitney Houston, amerikansk sanger (f. 1963) 2018 – Asma Jahangir, pakistansk menneskerettighetsaktivist (f. 1952) == Merkedag == FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning == Referanser ==

11. februar er den 42.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._februar

2023-02-04

12. februar

['Kategori:Dager i februar']

12. februar er den 43. dagen i året. Det er 322 dager igjen av året, 323 i skuddår.

12. februar er den 43. dagen i året. Det er 322 dager igjen av året, 323 i skuddår. == Navnedag == Randi og Ronja == Historie == 1541 – Pedro de Valdivia grunnlegger Santiago, Chile. 1771 – Gustav III blir konge av Sverige etter at hans far «spiste seg til døde». 1818 – Bernardo O'Higgins underskriver Chiles uavhengighetserklæring. 1832 – Ecuador annekterer Galápagosøyene. 1892 – Den tidligere presidenten Abraham Lincolns fødselsdag blir erklært som nasjonal høytidsdag i USA. 1898 – I England blir Henry Lindfield den første i verden som dør i en (automo)bilulykke. 1912 – Kina tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1924 – Calvin Coolidge blir den første amerikanske presidenten som overfører en politisk tale på radio. 2001 – NEAR Shoemaker blir det første romfartøyet som lander på en asteroide. 2002 – En iransk Tupolev TU-154 styrter under landing i Khorramabad i Iran. 119 mennesker omkommer. 2009 – Continental Airlines Flight 3407 mellom Newark Liberty International Airport (EWR) i New Jersey og Buffalo Niagara International Airport (BUF) i New York styrtet i et hus nordøst for Buffalo. === Norsk historie === 1868 – Natta mellom 11. og 12. februar blir 32 mennesker drept i Kletthamranskredet i Oppdal, norgeshistoriens verste snøskred. 1936 – Ivar Ballangrud blir olympisk mester på 5000 meter på skøyter i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. 1956 – Fraktefartøy «Sagvaag» er på reise fra Odda til Oslo med karbid i fat, da det forsvinner på Sørlandet (trolig ved Lindesnes) med hele besetningen på ni. 1994 – De 17. olympiske vinterleker åpner på Lillehammer. == Fødsler == Se flere som er født 12. februar i Kategori:Fødsler 12. februar. 1567 – Thomas Campion, engelsk komponist, poet og lege (d. 1620) 1637 – Jan Swammerdam, nederlandsk vitskapsmann (d. 1680) 1663 – Cotton Mather, puritansk predikant og forfatter (d. 1728) 1665 – Rudolf Jakob Camerarius, tysk botaniker (d. 1721) 1753 – François-Paul Brueys D'Aigalliers, fransk viseadmiral (d. 1798) 1768 – Franz II av Det tysk-romerske rike (d. 1835) 1777 – Friedrich de la Motte Fouqué, tysk forfatter (d. 1843) 1800 – John Edward Gray, britisk zoolog (d. 1875) 1809 – Charles Darwin, britisk vitenskapsmann, (d. 1882) 1809 – Abraham Lincoln, amerikansk president, (d. 1865) 1828 – George Meredith, britisk forfatter (d. 1909) 1841 – Gerhard Henrik Armauer Hansen, norsk lege (d. 1912) 1881 – Anna Pavlova, russisk ballettdanser (d. 1931) 1881 – Gucken Cederborg, norskfødt svensk skuespiller (d. 1932) 1882 – Henrik Sørensen, norsk maler (d. 1962) 1884 – Max Beckmann, tysk maler, tegner, grafiker, skulptør og forfatter (d. 1950) 1884 – Marie Vassilieff, russisk-fransk maler og billedhugger (d. 1957) 1884 – Johan Laidoner, sjef for den estiske hæren (d. 1953) 1885 – Julius Streicher, tysk nazist (d. 1946) 1893 – Omar Bradley, amerikansk offiser og general (d. 1981) 1911 – Charles Mathiesen, norsk skøyteløper (d. 1994) 1920 – William Rosenberg, dansk skuespiller (d. 2014) 1923 – Franco Zeffirelli, italiensk filmregissør (d. 2019) 1926 – Arne Haukvik, norsk politiker (d. 2002) 1930 – Arlen Specter, amerikansk politiker (d. 2012) 1931 – Janwillem van de Wetering, nederlandsk-amerikansk forfatter (d. 2008) 1932 – Prinsesse Astrid, fru Ferner 1932 – Axel Jensen, norsk forfatter (d. 2003) 1932 – Kristian Lund, norsk politiker (d. 2012) 1932 – Julian Simon, amerikansk professor (d. 1998) 1933 – Costa-Gavras, gresk-fransk filmregissør 1934 – Bill Russell, amerikansk basketballspiller (d. 2022) 1934 – Anne Krueger, amerikansk professor i økonomi 1936 – Richard Lynch, amerikansk skuespiller (d. 2012) 1937 – Viktor Emanuel av Napoli, italiensk prins 1937 – Charles Dumas, amerikansk friidrettsutøver (d. 2004) 1938 – Tor Obrestad, norsk forfatter (d. 2020) 1939 – Ray Manzarek, polsk-amerikansk musiker (d. 2013) 1940 – Richard Lynch, amerikansk skuespiller (d. 2012) 1942 – Ehud Barak, israelsk statsminister 1943 – Cowboy-Laila, norsk musiker 1943 – Nils M. Knutsen, norsk filolog 1945 – David D. Friedman, amerikansk skribent og økonom 1946 – Jean Eyeghe Ndong, politiker og statsminister fra Gabon 1947 – Jarnail Singh Bhindranwale, indisk religiøs leder (d. 1984) 1948 – Raymond Kurzweil, amerikansk datapioner 1950 – Steve Hackett, britisk musiker (Genesis) 1950 – Ingunn van Etten, norsk illustratør og billedkunstner 1950 – Michael Ironside, canadisk skuespiller 1952 – Michael McDonald, amerikansk sanger og musiker 1953 – Des Smyth, irsk golfspiller 1954 – Philip Zimmermann, amerikansk kryptograf 1961 – Janne Marie Kokkin, norsk skuespiller 1961 – Michel Martelly, haitisk president 1963 – John Michael Higgins, amerikansk skuespiller 1964 – Geir Andersen, norsk kombinertløper 1967 – Anita Wachter, østerriksk alpinist 1968 – Josh Brolin, amerikansk skuespiller 1968 – Christopher McCandless, amerikansk vandrer (d. 1992) 1969 - Ronny Georg Bertelsen, norsk vokalist 1969 – Anneli Drecker, norsk musiker 1969 – Petra Kronberger, østerriksk alpinist 1969 – Darren Aronofsky, amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent 1969 – Meja, svensk sanger 1972 – Tomas Norvoll, norsk politiker 1972 – Sophie Zelmani, svensk sanger og låtskriver 1973 – Celina Midelfart, norsk forretningskvinne 1973 – Gianni Romme, nederlandsk skøyteløper 1976 – Sylvia Saint, tsjekkisk pornoskuespiller 1978 – Susanne Wigene, norsk friidrettsutøver 1980 – Christina Ricci, amerikansk skuespiller 1980 – Juan Carlos Ferrero, profesjonell spansk tennisspiller 1983 – Jacob Sørensen, dansk fotballspiller 1984 – Aylar Lie, norsk fotomodell 1984 – Alexandra Dahlström, svensk skuespiller 1988 – Nicolás Otamendi, argentinsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 12. februar i Kategori:Dødsfall 12. februar. 1538 – Albrecht Altdorfer, tysk maler (f. ca. 1480) 1554 – Jane Grey, dronning av England for en kort tid (f. 1537) 1771 – Kong Adolf Fredrik av Sverige (f. 1710) 1799 – Lazzaro Spallanzani, italiensk biolog (f. 1729) 1804 – Immanuel Kant, tysk filosof, matematiker og fysiker (f. 1724) 1892 – Jens Hendrik Djurhuus, færøysk bonde og politiker (f. 1799) 1894 – Hans von Bülow, tysk musiker (f. 1830) 1894 – Aldin Grout, amerikansk misjonær (f. 1803) 1895 – Ding Ruchang, kinesisk offiser (f. 1836) 1903 – Jose Palma, filippinsk dikter (f. 1876) 1907 – Muriel Robb, britisk tennisspiller (f. 1878) 1983 – Eubie Blake, amerikansk musiker og låtskriver (f. 1887) 1989 – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter (f. 1931) 1994 – Donald Judd, amerikansk kunstner (f. 1928) 2000 – Charles M. Schulz, amerikansk tegneserieskaper (f. 1922) 2000 – Reidar Andresen, norsk musiker (f. 1917) 2009 – Lis Hartel, dansk rytter (f. 1921) 2009 – Willy Haugli, norsk politimester (f. 1927) 2010 – Nodar Kumaritashvili, georgisk aker (f. 1988) 2010 – Grethe Sønck, dansk film- og revyskuespiller og sanger (f. 1929) 2012 – Gratia Schimmelpenninck van der Oye, nederlandsk alpinist (f. 1912) 2014 – Osvall Floa, norsk politiker (f. 1935)

12. februar er den 43.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Vedder

2023-02-04

Eddie Vedder

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Grunge-musikere', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pearl Jam-medlemmer', 'Kategori:Personer fra Evanston i Illinois', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Temple of the Dog-medlemmer']

Eddie Jerome Vedder (født Edward Louis Severson III; 23. desember 1964) er frontfigur og vokalist i det amerikanske rockebandet Pearl Jam. Han spiller gitar, ukulele, munnspill og flere andre instrumenter. Han tok over etter at vokalisten i Stone Gossard og Jeff Aments tidligere band Mother Love Bone, Andrew Wood, døde av en overdose i mars 1990. Før dette var Vedder medlem av bandet Bad Radio fra California. I tillegg til å spille med Pearl Jam har Vedder deltatt på konserter og plateinnspillinger for flere kjente artister, blant annet Neil Young, Bad Religion, The Doors, Fastbacks, Neil Finn, Jack Irons, Nusrat Fateh Ali Khan, Cat Power, R.E.M., Supersuckers, Mike Watt, Wellwater Conspiracy og The Who. Noen ganger bruker han psevdonymet «Wes C. Addle». I 2007 lagde han filmmusikken til Sean Penns film Into the Wild.

Eddie Jerome Vedder (født Edward Louis Severson III; 23. desember 1964) er frontfigur og vokalist i det amerikanske rockebandet Pearl Jam. Han spiller gitar, ukulele, munnspill og flere andre instrumenter. Han tok over etter at vokalisten i Stone Gossard og Jeff Aments tidligere band Mother Love Bone, Andrew Wood, døde av en overdose i mars 1990. Før dette var Vedder medlem av bandet Bad Radio fra California. I tillegg til å spille med Pearl Jam har Vedder deltatt på konserter og plateinnspillinger for flere kjente artister, blant annet Neil Young, Bad Religion, The Doors, Fastbacks, Neil Finn, Jack Irons, Nusrat Fateh Ali Khan, Cat Power, R.E.M., Supersuckers, Mike Watt, Wellwater Conspiracy og The Who. Noen ganger bruker han psevdonymet «Wes C. Addle». I 2007 lagde han filmmusikken til Sean Penns film Into the Wild. == Diskografi == Into the Wild (2007) Ukulele Songs (2011) Earthling (2022) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eddie Vedder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Eddie Vedder på Internet Movie Database (da) Eddie Vedder på Filmdatabasen (en) Eddie Vedder hos Rotten Tomatoes (en) Eddie Vedder hos The Movie Database (en) Eddie Vedder på Apple Music (en) Eddie Vedder på Discogs (en) Eddie Vedder på MusicBrainz (en) Eddie Vedder på Spotify (en) Eddie Vedder på Songkick (en) Eddie Vedder på Last.fm (en) Eddie Vedder på Genius — sangtekster (en) Eddie Vedder på AllMusic (en) Eddie Vedder på Facebook (en) Eddie Vedder på YouTube (en) Eddie Vedder på Myspace

Eddie Jerome Vedder (født Edward Louis Severson III; 23. desember 1964) er frontfigur og vokalist i det amerikanske rockebandet Pearl Jam.

https://no.wikipedia.org/wiki/13._februar

2023-02-04

13. februar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

13. februar er den 44. dagen i året. Det er 321 dager igjen av året (322 i skuddår).

13. februar er den 44. dagen i året. Det er 321 dager igjen av året (322 i skuddår). == Navnedag == Svanhild, Scott == Historie == 1633 – Galileo Galilei ankommer Roma og må stå til rette for Inkvisisjonen. 1668 – Spania anerkjenner Portugal som en selvstendig stat. 1866 – Jesse James raner sin første bank. 1928 – Ivar Ballangrud blir olympisk mester på 5000 meter på skøyter i St. Moritz i Sveits. 1936 – Charles Mathiesen blir olympisk mester på 1500 meter på skøyter i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. 1944 – Norske torpedobåter senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjæret fyr på Hustadvika. 61 ombord i hurtigruta, samt 4 i lasteskipet, omkommer. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Budapest. 1945 – Andre verdenskrig: Royal Air Force (RAF) og US Army Air Force (USAAF) starter bombingen av Dresden. 1954 – Dom faller i Høyesterett vedrørende Nortraships hemmelige fond. Staten frikjennes og krigsseilerne får ikke medhold i sitt krav om utbetaling av tilbakeholdt hyre. 1955 – Israel finner 4 av de sju Dødehavsrullene. 1960 – Frankrike prøvesprenger sin første atombombe, Gerboise bleue. 1971 – Vietnamkrigen: Sør-Vietnamesiske styrker invaderer Laos. 1984 – Konstantin Tsjernenko overtar etter Jurij Andropov som generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet. 1988 – De 15. olympiske vinterleker åpner i Calgary i Canada. 1990 – Man blir enige om en plan for å gjenforene Øst- og Vest-Tyskland. 1994 – Johann Olav Koss blir olympisk mester og satte verdensrekord på 5 000 meter skøyter med tiden 6.34,96 i Hamar i Norge. 2001 – Et jordskjelv som måler 6,6 på Richters skala rammer El Salvador. Mer enn 400 mennesker omkommer. 2008 – Australias statsminister Kevin Rudd ba landets aboriginer om unnskyldning for tidligere tiders overgrep mot urbefolkningen, da nasjonalforsamlingen åpnet i hovedstaden Canberra. 2016 – Bandet Viola Beach og deres manager døde i en bilulykke i Södertälje i Stockholm. == Fødsler == Se flere som er født 13. februar i Kategori:Fødsler 13. februar. 1457 – Maria av Burgund, belgiskfødt hertuginne av Burgund (d. 1482) 1480 – Girolamo Aleandro, italiensk humanist, pavelig diplomat og erkebiskop (d. 1542) 1599 – Alexander VII, italiensk pave (d. 1667) 1718 – George Rodney, britisk admiral (d. 1792) 1728 – John Hunter, britisk (skotsk) lege og kirurg (d. 1793) 1754 – Charles-Maurice de Talleyrand, hertug av Talleyrand, fyrste av Bénévent og fransk diplomat (d. 1838) 1766 – Thomas Malthus, britisk prest og samfunnsforsker (d. 1834) 1778 – Fernando Sor, spansk gitarist og komponist (d. 1839) 1849 – Randolph Churchill, britisk konservativ politiker (d. 1895) 1867 – Harold Mahony, britisk tennisspiller (d. 1905) 1883 – Jevgenij Vakhtangov, russisk teatersjef (d. 1922) 1884 – Alfred Gilbert, amerikansk friidrettsutøver (d. 1961) 1892 – Grant Wood, amerikansk maler (d. 1942) 1901 – Paul Felix Lazarsfeld, østerriksk sosiolog (d. 1976) 1902 – Harold Lasswell, amerikansk statsviter og kommunikasjonsforsker (d. 1978) 1903 – Georges Simenon, belgisk forfatter (d. 1989) 1904 – Åsta Holth, norsk forfatter (d. 1999) 1905 – Konstantin Savitskij, russisk maler (f. 1844) 1910 – William Shockley, amerikansk fysiker (d. 1989) 1915 – Aung San, burmesisk general (d. 1947) 1922 – Jørgen Sønstebø, norsk politiker (d. 2013) 1922 – Francis Pym, britisk konservativ politiker (d. 2008) 1922 – Gordon Tullock, amerikansk professor i juss og økonomi (d. 2014) 1923 – Jens P. Flå, norsk politiker (d. 2002) 1923 – Chuck Yeager, amerikansk general og pilot i USAF (d. 2020) 1926 – Verner Panton, dansk møbelformgiver og interiørarkitekt (d. 1998) 1929 – Villy Sørensen, dansk forfatter og filosof (d. 2001) 1930 – Israel Kirzner, amerikansk økonom 1933 – Håvard Dahl Bratrein, norsk professor emeritus og historiker 1933 – Kim Novak, amerikansk skuespiller 1933 – Paul Biya, kamerunsk president 1938 – Oliver Reed, britisk skuespiller (d. 1999) 1942 – Peter Tork, amerikansk musiker og skuespiller (The Monkees) (d. 2019) 1942 – Carol Lynley, amerikansk skuespiller (d. 2019) 1944 – Lasse Efskind, norsk skøyteløper 1944 – Jerry Springer, programleder 1944 – Stockard Channing, amerikansk skuespiller 1947 – Dick Kaysø, dansk skuespiller 1949 – Jan Egil Storholt, norsk skøyteløper 1950 – Peter Gabriel, britisk musiker (Genesis) 1950 – Helge Bjørnestad, norsk jurist 1952 – Freddy Maertens, belgisk profesjonell syklist 1956 – Peter Hook, britisk bassist 1956 – Liam Brady, irsk fotballspiller, assistenttrener og talentutvikler 1958 – Pernilla August, svensk skuespiller og filmregissør 1958 – Marc Emery, canadisk cannabisaktivist 1958 – Øivind Elgenes, norsk vokalist, gitarist og låtskriver 1958 – Derek Riggs, britisk grafiker 1960 – Pierluigi Collina, italiensk fotballdommer 1960 – Artur Jussupow, russisk-tysk stormester i sjakk 1961 – Henry Rollins, amerikansk sanger og tekstforfatter 1961 – cEvin Key, kanadisk musiker 1965 – Peter O'Neill, papuansk statsminister 1966 – Jeff Waters, canadisk musiker 1968 – Trond Ivar Hansen, norsk illustratør og tegneserieskaper 1968 – Niamh Kavanagh, irsk sanger 1970 – Karoline Krüger, norsk sanger 1972 – Virgilijus Alekna, litauisk friidrettsutøver 1974 – Robbie Williams, britisk popmusiker 1974 – Gus Hansen, dansk profesjonell pokerspiller 1975 – Ivar Rønningen, norsk fotballspiller 1976 – Thomas Hansen, norsk musiker (d. 2007) 1976 – Leslie Feist, kanadisk sanger og låtskriver 1977 – Orlando Bloom, britisk skuespiller 1978 – Mini Anden, svensk fotomodell og skuespiller 1979 – Paul Thirlwell, engelsk fotballspiller 1979 – Rafael Márquez, meksikansk fotballspiller 1979 – Mena Suvari, amerikansk skuespiller 1979 – Anders Behring Breivik, norsk terrorist 1980 – Sebastian Kehl, tysk fotballspiller 1981 – Luisão, brasiliansk fotballspiller 1981 – Liam Miller, irsk fotballspiller 1986 – Luke Moore, engelsk fotballspiller 1987 – Eljero Elia, nederlandsk fotballspiller 1989 – Rodrigo Possebon, italiensk-brasiliansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 13. februar i Kategori:Dødsfall 13. februar. 1883 – Richard Wagner, tysk komponist 1890 – Sultan Khalifah bin Said av Zanzibar (f. 1852) 1894 – Franjo Rački, kroatisk historiker (f. 1829) 1898 – Gustav Kálnoky, østerriksk-ungarsk statsmann og diplomat (f. 1832) 1898 – Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (f. 1832) 1908 – David Hesser, amerikansk vannpolospiller (f. 1884) 1989 – James Bond, amerikansk ornitolog (f. 1900) 1991 – Arno Breker, tysk skulptør (f. 1900) 1996 – Martin Balsam, amerikansk skuespiller (f. 1919) 2001 – Knut Th. Gleditsch, norsk sportsjournalist (f. 1938) 2002 – Waylon Jennings, amerikansk musiker (f. 1937) 2003 – Axel Jensen, norsk forfatter 2004 – Eilert Hægeland, norsk komponist og organist (f. 1951) 2006 – Kristian Trægde, norsk meteorolog (f. 1915) 2006 – Ragnar Kvam, norsk forfatter og journalist (f. 1917) 2007 – Johanna Sällström, svensk skuespiller (f. 1974) 2011 – Arnfinn Bergmann, norsk skihopper (f. 1928) 2011 – Inese Jaunzeme, latvisk friidrettsutøver (f. 1932) == Merkedager == Verdens radiodag

13. februar er den 44.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._februar

2023-02-04

14. februar

['Kategori:Dager i februar']

14. februar er den 45. dagen i året. Det er 320 dager igjen av året, 321 i skuddår. Dagen er også kjent for å være valentinsdagen. St. Valentin var prest og lege i Roma, dømt til døden fordi han elsket den blinde Julia, og de ville ikke avsverge kristendommen, han ble martyr ca. år 273. Regnes som skytshelgen for de unge og for forlovede par; for gode ekteskap (kalles ofte kjærlighetens skytshelgen).

14. februar er den 45. dagen i året. Det er 320 dager igjen av året, 321 i skuddår. Dagen er også kjent for å være valentinsdagen. St. Valentin var prest og lege i Roma, dømt til døden fordi han elsket den blinde Julia, og de ville ikke avsverge kristendommen, han ble martyr ca. år 273. Regnes som skytshelgen for de unge og for forlovede par; for gode ekteskap (kalles ofte kjærlighetens skytshelgen). == Navnedag == Hjørdis og Jardar == Historie == 1743 – Henry Pelham blir britisk statsminister. 1779 – James Cook blir drept på Hawaii. 1849 – James Knox Polk blir den første amerikanske presidenten det blir tatt bilde av. 1859 – Oregon blir tatt opp som USAs 33. delstat. 1876 – Alexander Graham Bell søker om patent på telefonen. Det samme gjør Elisha Gray. 1900 – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Oranjefristaten. 1912 – Arizona blir tatt opp som USAs 48. delstat. 1912 – I Groton i Connecticut i blir den første dieseldrevne ubåten tatt i bruk. 1918 – Sovjet-Russland tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1924 – IBM blir grunnlagt. 1943 – Andre verdenskrig: Rostov-na-DonuRostov blir befridd av sovjetiske styrker. 1943 – Andre verdenskrig: Den tyske generalen Erwin Rommel angriper allierte forsvarsstillinger i Tunisia. 1944 – Andre verdenskrig: Innbyggerne på Java gjør opprør mot de japanske okkupasjonsstyrkene. 1945 – Andre verdenskrig: Britiske og amerikanske fly bomber Dresden. 1945 – I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet. 1946 – ENIAC, Electronic Numerical Integrator and Computer, den første elektroniske datamaskinen blir vist frem ved University of Pennsylvania. 1949 – Knesset (det israelske parlamentet) har sitt første møte. 1980 – De 13. olympiske vinterleker åpner i Lake Placid i USA. 1989 – Irans ayatollah Khomeini erklærer fatwa mot den britiske forfatteren Salman Rushdie. === Norsk historie === 1952 – De 6. olympiske vinterleker åpner i Oslo. 2008 – Manuela Ramin-Osmundsen trakk seg som barne- og likestillingsminister, og Ida Hjort Kraby trakk seg fra sin nyutnevnte stilling som barneombud som en følge av Barneombudsaken. == Fødsler == Se flere som er født 14. februar i Kategori:Fødsler 14. februar. 1483 – Babur, første mongulkeiser (d. 1530) 1602 – Francesco Cavalli, italiensk komponist og organist (d. 1676) 1766 – Thomas Malthus, britisk prest og sosialteoretiker (d. 1834) 1874 – Nils Tveranger, norsk skomakermester (d. 1953) 1778 – Fernando Sor, spansk gitarist og komponist (d. 1839) 1814 – Charles-Philippe Place, fransk katolsk kardinal (d. 1893) 1818 – Frederick Douglass, opprinnelig slave fra Maryland, amerikansk svart borgerrettighetsaktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann (d. 1895) 1819 – Joshua A. Norton, amerikansk forretningsdrivende (d. 1880) 1824 – Winfield Scott Hancock, amerikansk general og politiker (d. 1886) 1844 – Henrik Klausen, norsk skuespiller (d. 1907) 1844 – Robert Themptander, svensk politiker og statsminister (d. 1897) 1859 – George Washington Gale Ferris jr., amerikansk ingeniør (d. 1896) 1869 – Charles Thomson Rees Wilson, britisk fysiker og kjemiker (d. 1959) 1870 – Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel, svensk ingeniør (d. 1897) 1894 – Jack Benny, amerikansk komiker og skuespiller på radio og tv (d. 1974) 1895 – Wilhelm Burgdorf, tysk general (d. 1945) 1902 – Thelma Ritter, amerikansk skuespiller (d. 1969) 1910 – Leif Juster, norsk skuespiller og humorist (d. 1995) 1913 – Jimmy Hoffa, amerikansk fagforeningsleder (d. 1975) 1914 – Britt G. Hallqvist, svensk forfatter og teolog (d. 1997) 1927 – Lois Maxwell, britisk skuespiller (d. 2007) 1929 – Vic Morrow, amerikansk skuespiller (d. 1982) 1932 – Harriet Andersson, svensk skuespiller 1939 – Eugene Fama, amerikansk professor i økonomi 1942 – Michael Bloomberg, amerikansk forretningsmann og borgermester 1942 – Arne Ruste, norsk forfatter 1943 – Maceo Parker, amerikansk jazz-, funk- og soul-saksofonist 1944 – Carl Bernstein, amerikansk journalist 1944 – Alan Parker, britisk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter (d. 2020) 1944 – Ronnie Peterson, svensk racerfører (d. 1978) 1945 – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein 1946 – Bernard Dowiyogo, naurisk politiker (d. 2003) 1947 – Marit Nybakk, norsk politiker 1947 – Judd Gregg, amerikansk republikansk senator 1947 – Dinna Bjørn, dansk ballettdanser 1951 – Kevin Keegan, engelsk fotballspiller 1952 – Hans Backe, svensk fotballtrener og TV-personlighet 1954 – Per Christian Ellefsen, norsk folkemusiker 1955 – Jan Hansen, norsk fotballspiller 1959 – Renée Fleming, amerikansk sopran 1960 – Meg Tilly, amerikansk skuespiller 1961 – Raymond Johansen, norsk politiker 1961 – J. Gresham Barrett, amerikansk republikansk politiker 1964 – Sigrid Wolf, østerriksk alpinist 1964 – Gianni Bugno, sveitsiskfødt italiensk profesjonell sykkelrytter 1965 – Henrik Lykkegaard, dansk skuespiller og revyforfatter 1967 – Stine Bierlich, dansk skuespiller (d. 2007) 1967 – Mark Rutte, nederlandsk statsminister 1970 – Giuseppe Guerini, italiensk syklist 1970 – Simon Pegg, britisk skuespiller 1970 – Heidi Sørensen, norsk politiker 1971 – Tommy Dreamer, amerikansk wrestler 1971 – Nelson Frazier jr., amerikansk fribryter (d. 2014) 1972 – Ketil Solvik-Olsen, norsk politiker 1976 – Jens Arne Svartedal, norsk langrennsløper 1976 – Liv Kristine Espenæs Krull, norsk vokalist 1977 – Cadel Evans, australsk syklist 1983 – Bacary Sagna, fransk fotballspiller 1985 – Philippe Senderos, sveitsisk fotballspiller 1986 – Djamel Abdoun, algerisk fotballspiller 1986 – Aschwin Wildeboer, spansk svømmer 1987 – David Wheater, engelsk fotballspiller 1987 – Edinson Cavani, uruguayansk fotballspiller 1988 – André Nilsen, norsk aktivist 1988 – Ángel Di María, argentinsk fotballspiller 1989 – Even Hovland, norsk fotballspiller 1992 – Freddie Highmore, britisk skuespiller 1992 – Christian Eriksen, dansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 14. februar i Kategori:Dødsfall 14. februar. 1664 (mellom 14. og 20. februar) – Corfitz Ulfeldt, dansk politiker (f. 1606) 1400 – Kong Richard II av England (f. 1367) 1779 – James Cook, britisk oppdager (f. 1728) 1891 – William Tecumseh Sherman, amerikansk general (f. 1820) 1893 – Ludwig Lindenschmit den eldre, tysk arkeolog, maler og litograf (f. 1809) 1894 – Eugène Charles Catalan, belgisk matematiker (f. 1814) 1896 – Leiv Sandsdalen, norsk spelemann (f. 1825) 1902 – Cato Guldberg, norsk matematiker og fysiker (f. 1836) 1968 – Pierre Veuillot, fransk kardinal (f. 1913) 1979 – Adolph Dubs, amerikansk ambassadør (f. 1920) 1996 – Bob Paisley, engelsk fotballspiller og trener (f. 1919) 2002 – Domènec Balmanya, spansk fotballspiller (f. 1914) 2004 – Marco Pantani, italiensk syklist (f. 1970) 2005 – Jeremy Swan, irsk kardiolog (f. 1922) 2005 – Rafiq Hariri, libanesisk statsminister (f. 1944) 2006 – Putte Wickman, svensk jazzmusiker (f. 1924) 2007 – Salomon Morel, polsk–israelsk kommandant for konsentrasjonsleir (f. 1919) 2010 – Dick Francis, britisk forfatter (f. 1920) 2011 – George Shearing, britisk-amerikansk musiker (f. 1919) 2012 – Dory Previn, amerikansk lyriker og sanger (f. 1929)

14. februar er den 45.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._februar

2023-02-04

15. februar

['Kategori:Dager i februar']

15. februar er den 46. dagen i året. Det er 319 dager igjen av året, 320 i skuddår.

15. februar er den 46. dagen i året. Det er 319 dager igjen av året, 320 i skuddår. == Dagens navn == Sigfred, Sigbjørn == Historie == 1637 – Ferdinand III blir keiser av det tysk-romerske rike. 1764 – Den amerikanske byen St. Louis blir dannet. 1898 – Den spansk-amerikanske krig: USS Maine eksploderer og synker i Havanna på Cuba under mystiske omstendigheter. Mer enn 260 mennesker omkommer. Dette ledet til den amerikanske krigserklæringen mot Spania. 1942 – Andre verdenskrig: Singapore overgir seg til de japanske styrkene. Omkring 130 000 indiske, britiske og australske soldater blir tatt til fange. 1944 – Andre verdenskrig: Angrepet på Monte Cassino i Italia begynner. 1950 – Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina signerer en gjensidig forsvarsavtale. 1952 – De 6. olympiske vinterleker åpner i Oslo. 1961 – En Boeing 707 styrter i Belgia. 73 mennesker omkommer. 1965 – Canada bytter ut det gamle britiske koloniflagget med dagens rød-hvite flagg med lønnebladet. 1970 – En DC-9 styrter i havet etter avgang fra Santo Domingo. 102 mennesker omkommer. 1971 – Storbritannia og Irland går over til et desimalbasert pengesystem. 1982 – Boreriggen «Ocean Ranger» synker under en storm utenfor kysten av Newfoundland. 84 mennesker omkommer. 1989 – Sovjetiske tropper trekker seg ut av Afghanistan. 1995 – Kevin Mitnick blir arrestert av FBI for å ha brutt seg inn i noen av USAs «sikreste» datasystemer. 2003 – Mennesker i 600 byer over hele verden (anslagsvis 10–15 millioner) protesterer mot en USA-ledet krig mot Irak. 2013 – Meteorittnedslaget i Russland i 2013: Flere hundre mennesker ble skadet i Tsjeljabinsk oblast i Russland. 2022 – Regn med påfølgende jordskred og flom tok livet av minst 232 mennesker i Petrópolis i Brasil. === Norsk historie === 1883 – Emigrantskipet MS «Hekla» strandet på Sydostgrunnen utenfor Sandefjord, går ned få dager senere. 1928 – Johan Ludwig Mowinckel blir utnevnt til Norges statsminister, for andre gang. 1998 – Autolinebåten «Geir Peder» går ned utenfor Båtsfjord i Finnmark. Én omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 15. februar i Kategori:Fødsler 15. februar. 1564 – Galileo Galilei, italiensk filosof, fysiker og astronom (d. 1642) 1571 – Michael Praetorius, tysk komponist og musikkforfatter (d. 1621) 1710 – Kong Ludvig XV av Frankrike, (d. 1774) 1740 – Carl Michael Bellman, svensk dikter og komponist (d. 1795) 1748 – Jeremy Bentham, britisk filosof (d. 1832) 1759 – Friedrich August Wolf, tysk klassisk filolog og historiker (d. 1824) 1764 – Jens Immanuel Baggesen, dansk forfatter (d. 1826) 1786 – Maria Pawlowna, russisk hertuginne av Sachsen-Weimar-Eisenach (d. 1859) 1820 – Arvid Posse, svensk politiker og statsminister (d. 1901) 1823 – Li Hongzhang, kinesisk general (d. 1901) 1827 – Francis Pratt, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1902) 1835 – Demetrius Vikelas, gresk forretningsmann (d. 1908) 1841 – Manuel Ferraz de Campos Sales, brasiliansk politiker og Brasils fjerde president (d. 1913) 1842 – Emanuel Mohn, norsk fjellklatrer (d. 1891) 1845 – Elihu Root, amerikansk jurist og politiker (d. 1937) 1853 – Alfred Beit, britisk gull- og diamantmagnat (d. 1906) 1861 – Charles Édouard Guillaume, sveitsisk-fransk fysiker (d. 1938) 1873 – Hans von Euler-Chelpin, tyskfødt svensk kjemiker (d. 1964) 1874 – Ernest Henry Shackleton, britisk polarforsker (d. 1922) 1877 – Louis Renault, fransk industrimann og en av pionerene i bilbransjen (d. 1944) 1890 – Robert Ley, tysk nasjonalsosialist og leder for Tysk Arbeidsfront (d. 1945) 1892 – James Forrestal, amerikansk politiker (d. 1949) 1895 – Earl Thomson, kanadisk hekkeløper (d. 1971) 1898 – Allen Woodring, amerikansk friidrettsutøver (d. 1982) 1899 – Gale Sondergaard, amerikanske skuespiller (d. 1985) 1904 – Antonin Magne, fransk syklist (d. 1983) 1907 – Jean Langlais, fransk organist (d. 1991) 1909 – Miep Gies, nederlandsk motstandskjemper (d. 2010) 1910 – Irena Sendler, polsk romersk-katolsk sosialarbeider (d. 2008) 1913 – Erich Eliskases, østerrikskfødt østerriksk-tysk-argentinsk sjakkspiller (d. 1997) 1913 – Willy Vandersteen, belgisk (flamsk) tegneserieskaper (d. 1990) 1914 – Jan-Magnus Bruheim, norsk forfatter (d. 1988) 1914 – Kevin McCarthy, amerikansk skuespiller (d. 2010) 1916 – Dingiri Banda Wijetunga, srilankisk president (d. 2008) 1918 – Hank Locklin, amerikansk countrymusiker og låtskriver (d. 2009) 1920 – Anne-Cath. Vestly, norsk forfatter (d. 2008) 1921 – Barbara Margaret Trimble, britisk forfatter (d. 1995) 1922 – John B. Anderson, amerikansk advokat og politiker (d. 2017) 1923 – Jelena Bonner, sovjetisk menneskerettighetsaktivist (d. 2011) 1927 – Norvald Losnegard, norsk forfatter (d. 2017) 1927 – Carlo Maria Martini, italiensk kardinal (d. 2012) 1929 – James R. Schlesinger, amerikansk økonom og republikansk politiker (d. 2014) 1934 – Tinius Nagell-Erichsen, norsk forretningsmann (d. 2007) 1934 – Niklaus Wirth, sveitsisk informatiker 1935 – Roger B. Chaffee, amerikansk marinepilot og astronaut (d. 1967) 1939 – Ole Ellefsæter, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 2022) 1940 – Helen Marie Bøsterud, norsk politiker og justisminister 1940 – Lokendra Bahadur Chand, nepalsk politiker 1942 – Glyn Johns, britisk plateprodusent 1943 – Griselda Blanco, kolombiansk narkonettverksleder (d. 2012) 1944 – Mick Avory, britisk trommeslager og perkusjonist 1945 – John Helliwell, britisk musiker 1945 – Douglas Hofstadter, amerikansk akademiker 1947 – Wenche Myhre, norsk sanger 1948 – Art Spiegelman, svenskfødt amerikansk tegneserieskaper 1948 – Radislav Krstić, bosnisk general 1948 – Bernd Pischetsrieder, tysk bedriftsleder 1949 – Gunvald Ludvigsen, norsk politiker 1951 – Jane Seymour, britisk skuespiller 1951 – Walter Steiner, sveitsisk skihopper 1952 – Jens Jørn Bertelsen, dansk fotballspiller 1952 – Tomislav Nikolić, serbisk president 1954 – Matt Groening, amerikansk animatør (The Simpsons) 1954 – Armand Parmentier, belgisk maratonløper 1956 – Nils Landgren, svensk funk- og jazztrombonespiller 1958 – Tony Tubbs, amerikansk bokser 1960 – Bjørg Eva Jensen, norsk skøyteløper 1962 – Milo Đukanović, montenegrinsk politiker 1962 – Niklas Hjulström, svensk skuespiller, regissør og artist 1964 – Chris Farley, amerikansk skuespiller og komiker (d. 1997) 1965 – Sergej Tarasov, russisk skiskytter 1965 – Terje Lien Aasland, norsk politiker 1967 – Trond Egil Soltvedt, norsk fotballspiller 1969 – Fulvio Valbusa, italiensk langrennsløper 1969 – Anja Andersen, dansk håndballspiller og -trener 1971 – Alex Borstein, amerikansk komiker og skuespiller 1971 – Renee O'Connor, amerikansk skuespiller, produsent og regissør 1972 – Jaromír Jágr, tsjekkisk ishockeyspiller 1973 – Kateřina Neumannová, tsjekkisk langrennsløper 1973 – Amy Van Dyken, amerikansk svømmer 1973 – Hanna Zetterberg Struwe, svensk skuespiller og politiker 1974 – Alexander Wurz, østerriksk formel 1-fører 1974 – Lars Ramslie, norsk forfatter 1974 – Tomi Putaansuu, finsk vokalist (Lordi) 1976 – Óscar Freire, spansk syklist 1977 – Øystein Grødum, norsk skøyteløper 1978 – Kimberly Goss, amerikansk vokalist 1980 – Conor Oberst, amerikansk låtskriver og vokalist 1982 – Helge Haugen, norsk fotballspiller 1983 – David Degen, sveitsisk fotballspiller 1983 – Philipp Degen, sveitsisk fotballspiller 1983 – Rolando Bianchi, italiensk fotballspiller 1985 – Gøril Snorroeggen, norsk håndballspiller 1986 – Gabriel Paletta, argentinsk fotballspiller 1986 – Valeri Bojinov, bulgarsk fotballspiller 1989 – Mauritz Kåshagen, norsk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 15. februar i Kategori:Dødsfall 15. februar. 1897 – Alfred Nyström, svensk skulptør (f. 1844) 1902 – Viqar ul-Umara, hyderabadsk adels- og tjenestemann (f. 1856) 1906 – Achille Manara, italiensk katolsk kardinal (f. 1827) 1946 – Cornelius Johnson, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) 1965 – Nat King Cole, amerikansk musiker (f. 1919) 1981 – Michael Bloomfield, amerikansk musiker (f. 1944) 1988 – Richard Feynman, amerikansk fysiker (f. 1918) 1996 – McLean Stevenson, amerikansk skuespiller (f. 1927) 2004 – Jens Evensen, norsk politiker (f. 1917) 2008 – Inge Thun, tidligere fotballspiller (f. 1945) 2008 – Steve Fossett, amerikansk flyver og forretningsmann (erklært lovmessig død denne dag) (f. 1944) 2010 – Art Van Damme, amerikansk jazzmusiker (f. 1920) 2021 – Jalaludin Rakhmat, indonesisk politiker (f. 1949) == Referanser ==

15. februar er den 46.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._februar

2023-02-04

16. februar

['Kategori:Dager i februar']

16. februar er den 47. dagen i året. Det er 318 dager igjen av året (319 i skuddår).

16. februar er den 47. dagen i året. Det er 318 dager igjen av året (319 i skuddår). == Dagens navn == Juliane, Jill, Julian Navnedagen er etter Juliana av Nikomedia, hun grunnla en nonneorden i Firenze, ble brent til døde i år 305 == Historie == 1279 – Alfonso III av Portugal dør. Hans sønn Denis tar over som regent. 1742 – Spencer Compton, jarl av Wilmington, blir britisk statsminister. 1899 – Den franske presidenten Félix Faure dør plutselig av hjerneslag. 1899 – Det islandske fotballaget Knattspyrnufélag Reykjavíkur ble stiftet. 1918 – Litauen erklærer seg selvstendig ifra både Russland og Tyskland, to uker før freden i Brest-Litovsk. 1923 – Howard Carter åpner gravkammeret til faraoen Tutankhamon. 1937 – Wallace H. Carothers tar patent på nylon. 1940 – Altmark-saken: Den tyske tankeren «Altmark», med 299 britiske fanger, ble bordet av britiske soldater i nøytralt norsk farvann, og fangene ble satt fri. 1943 – Andre verdenskrig: Sovjetunionen gjenerobrer Kharkov. 1956 – Underhuset i det britiske parlamentet vedtar å oppheve dødsstraff. 1959 – Fidel Castro blir cubansk statsleder etter president Fulgencio Batista, som ble avsatt 1. januar. 1978 – Den første elektroniske oppslagstavlen («Bulletin Board System») blir opprettet i Chicago i Illinois. 1991 – Gulfkrigen: amerikanske og britiske fly bomber en forstad til Bagdad, tre mennesker omkommer og minst elleve blir skadd. 1992 – Johann Olav Koss blir olympisk mester på 1 500 meter skøyter i Albertville i Frankrike. Hans tid på utendørsbanen ble 1.54,81, fire hundredeler foran landsmannen Ådne Søndrål på 2.-plass. 1994 – Johann Olav Koss blir olympisk mester og satte verdensrekord på 1 500 meter skøyter med tiden 1.51,29 i Hamar i Norge. 1998 – En Airbus A300-622R styrter ved landing i Taipei på Taiwan, 202 mennesker omkommer, av disse seks mennesker på bakken. 2005 – Kyoto-avtalen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land. === Norsk historie === 1814 – På Stormannsmøtet på Eidsvoll blir det bestemt at det skal kalles inn en riksforsamling som skal gi Norge en konstitusjon. 1970 – Jøsenfjord Rutelags lokalrutebåt «Fisterfjord» overnatter ved Foreneset i Ryfylke da brann bryter ut og båten totalskades. Besetningen redder seg i land. == Fødsler == Se flere som er født 16. februar i Kategori:Fødsler 16. februar. 1032 – Keiser Yingzong av Song, kinesiske Song-dynastiets keisere (d. 1067) 1497 – Philipp Melanchthon, tysk teolog og humanist (d. 1560) 1620 – Fredrik Vilhelm av Brandenburg, tysk kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen (d. 1688) 1665 – Anne av Storbritannia (d. 1714) 1812 – Henry Wilson, USAs 18. visepresident (d. 1875) 1821 – Heinrich Barth, tysk forfatter (d. 1865) 1822 – Francis Galton, britisk oppdager og biolog (d. 1911) 1826 – Otto Evens, dansk billedhugger (d. 1895) 1826 – Joseph Victor von Scheffel, tysk forfatter (d. 1886) 1830 – Lars Hertervig, norsk maler (d. 1902) 1831 – Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (d. 1895) 1832 – Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (d. 1898) 1832 – Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (d. 1913) 1834 – Ernst Haeckel, tysk zoolog og filosof (d. 1919) 1835 – Giosuè Carducci, italiensk poet (d. 1907) 1836 – Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (d. 1904) 1848 – Hugo (Marie) de Vries, nederlandsk biolog, botaniker og genetiker (d. 1935) 1848 – Octave Mirbeau, fransk forfatter (d. 1917) 1876 – George Macaulay Trevelyan, britisk historiker (d. 1962) 1883 – Elizabeth Craig, britisk kokebokforfatter (d. 1980) 1893 – Mikhail Tukhatsjevskij, sovjetisk general (d. 1937) 1904 – George F. Kennan, amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker (d. 2005) 1921 – Per Amdam, norsk litteraturhistoriker (d. 1986) 1921 – Jean Behra, fransk Formel 1-sjåfør (d. 1959) 1921 – Hua Guofeng, kinesisk politiker (d. 2008) 1923 – Henry Nyrén, norsk skuespiller (d. 1982) 1925 – François-Xavier Ortoli, fransk president for EU–kommisjonen (d. 2007) 1926 – John Schlesinger, britisk regissør (d. 2003) 1926 – Margot Frank, tysk-jødisk jente og Anne Franks eldste søster (d. 1945) 1927 – Botho Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Hohenstein, tysk politiker (d. 2008) 1929 – Christian Meier, tysk historiker 1932 – Pål Kraby, norsk advokat (d. 2009) 1932 – Ahmad Tejan Kabbah, politiker fra Sierra Leone (d. 2014) 1935 – Sonny Bono, amerikansk sanger, skuespiller og politiker (d. 1998) 1942 – Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode (d. 2011) 1944 – António Monteiro, kappverdisk president (d. 2016) 1947 – Veríssimo Correia Seabra, bissauguineansk soldat (d. 2004) 1947 – Franz West, østerriksk kunstner (d. 2012) 1951 – Allan Svensson, svensk skuespiller og regissør 1952 – Ivo Papazov, bulgarsk musiker 1952 – James Ingram, amerikansk soulmusiker, låtskriver og produsent (d. 2019) 1954 – Iain Banks, britisk forfatter (d. 2013) 1954 – Viggo Hagstrøm, norsk professor (d. 2013) 1955 – Jens Edvin A. Skoghøy, norsk høyesterettsdommer 1956 – Hallvard T. Bjørgum, norsk folkemusiker 1956 – Stein Kollshaugen, norsk fotballspiller 1957 – LeVar Burton, tyskfødt amerikansk skuespiller, regissør og forfatter 1958 – Ice-T, amerikansk musiker, forfatter og skuespiller 1959 – John McEnroe, amerikansk tennisspiller 1959 – Célio de Carvalho, brasiliansk–norsk jazzmusiker 1961 – Carl-Eduard von Bismarck, tysk politiker 1963 – Dano Halsall, sveitsisk fristilsvømmer 1964 – Bebeto, brasiliansk fotballspiller 1964 – Christopher Eccleston, britisk skuespiller i teater, fjernsyn og film 1965 – Dave Lombardo, cubansk musiker 1968 – Phill Lewis, amerikansk filmskuespiller 1970 – Peter Schlickenrieder, tysk langrennsløper 1970 – Angelo Peruzzi, italiensk fotballkeeper 1971 – Amanda Holden, britisk skuespiller 1972 – Chris Terkelsen, dansk orienteringsløper 1973 – Cathy Freeman, australsk friidrettsutøver 1974 – Asle Toje, norsk statsviter 1976 – Kyo, japansk vokalist 1978 – Tia Hellebaut, belgisk friidrettsutøver 1978 – Diego Pozo, argentinsk fotballspiller 1979 – Santinho Lopes Monteiro, kappverdisk fotballspiller 1979 – Valentino Rossi, italiensk motorsykkelfører 1981 – Susanna Kallur og Jenny Kallur, amerikanskfødt svenske friidrettsutøvere 1982 – Rickie Lambert, engelsk fotballspiller 1982 – Lupe Fiasco, amerikansk rapper og låtskriver 1983 – Agyness Deyn, britisk toppmodell 1984 – Oussama Mellouli, tunisisk svømmer 1988 – Denílson Pereira Neves, brasiliansk fotballspiller 1990 – The Weeknd, kanadisk artist 1991 – Sergio Canales, spansk fotballspiller 1999 – Girl in Red, norsk vokalist, gitarist og låtskriver == Dødsfall == Se flere som døde 16. februar i Kategori:Dødsfall 16. februar. 1896 – Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (f. 1821) 1899 – Félix Faure, fransk politiker (f. 1841) 1905 – Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (f. 1821) 1907 – Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (f. 1835) 1917 – Octave Mirbeau, fransk forfatter (f. 1848) 1992 – Sven Delblanc, svensk forfatter (f. 1931) 1999 – Björn Afzelius, svensk musiker (f. 1947) 2000 – Lila Kedrova, russisk skuespiller (f. 1918) 2005 – Dronning Nariman Sadiq av Egypt (f. 1934) 2007 – Kjell Kolden, norsk matematiker (f. 1913) 2009 – Susanne von Almassy, østerriksk skuespiller (f. 1916) 2011 – Len Lesser, amerikansk skuespiller (f. 1922 2011 – Justinas Marcinkevičius, litauisk dikter og dramatiker (f. 1930) 2012 – Reidar T. Larsen, norsk politiker (f. 1923) == Navnedag == Norge: Juliane, Jill Sverige: Julia, Julius Danmark: Juliane == Helligdager == Litauens nasjonaldag

16. februar er den 47.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._februar

2023-02-04

17. februar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

17. februar er den 48. dagen i året. Det er 317 dager igjen av året, 318 i skuddår.

17. februar er den 48. dagen i året. Det er 317 dager igjen av året, 318 i skuddår. == Dagens navn == Aleksandra, Sandra og Sondre == Historie == 1500 – Slaget om Hemmingstedt. 1600 - Henrettelse av Giordano Bruno i Roma. 1854 – Storbritannia anerkjenner Oranjefristatens uavhengighet. 1867 – Det første skipet passerer gjennom Suezkanalen. 1895 – I St. Petersburg i Russland blir Svanesjøen, en av verdens mest kjente balletter, med musikk av Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij, fremført i sin helhet for første gang. 1933 – Det amerikanske tidsskriftet Newsweek blir publisert for første gang. 1936 – Første Fantomet-stripe kommer på trykk i amerikanske aviser. 1944 – Andre verdenskrig: Slaget om Eniwetokatollen begynner. Slaget endte med amerikanske seier 22. februar. 1955 – Christian Pineau blir statsminister i Frankrike. 1959 – Den første værsatellitten, Vanguard 2, blir skutt opp for å måle fordelingen av skyer. 1972 – Salget av «Bobla» overstiger salget av Ford Model T. 1979 – 170 000 kinesiske soldater invaderer Vietnam. 1996 – Verdensmesteren i sjakk, Garri Kasparov, slår superdatamaskinen Deep Blue. 2006 – Et jordras rammer Guinsaugon på Filippinene. Omkring 1500 omkommer 2008 – Kosovo erklærer seg uavhengig 2008 – Terrorangrepet i Kandahar: Minst 100 mennesker ble drept og 100 såret da en selvmordsbombe går av nær den afghanske byen Kandahar. === Norsk historie === 1864 – Oslo Arbeidersamfunn stiftes av sosiologen Eilert Sundt. 1889 – Johannes Steen blir utnevnt til Norges statsminister, for andre gang. 1952 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir olympisk mester på 5000 meter skøyter i Oslo. 1974 – Per Bjørang blir sprintverdensmester på skøyter i Innsbruck i Østerrike. 1978 – Garnbåten «Utvik Senior» forsvinner utenfor Senja. Ni omkommer. En granskningskommisjon finner ikke vraket, men kommer med teorier om årsaken til ulykka, som de etterlatte ikke godtar. Et tv-team fra NRK finner båtens hovedmotor i 2002, og viser at granskningskommisjonens konklusjon var feil. == Fødsler == Se flere som er født 17. februar i Kategori:Fødsler 17. februar. 1524 – Charles de Lorraine-Guise, fransk katolsk kardinal (d. 1574) 1653 – Arcangelo Corelli, italiensk fiolinist og komponist (d. 1713) 1752 – Friedrich Maximilian von Klinger, tysk dikter og forfatter (d. 1831) 1781 – René Laënnec, fransk lege og oppfinner av stetoskopet (d. 1826) 1817 – Kong Vilhelm III av Nederland (d. 1890) 1820 – Elzéar-Alexandre Tascherau, kanadisk katolsk kardinal (d. 1898) 1849 – Vilhelm III av Nederland, konge av Nederland (d. 1890) 1854 – Friedrich Alfred Krupp, tysk industriherre (d. 1902) 1858 – Georg Stang, norsk offiser og politiker (d. 1907) 1861 – Helena av Waldeck-Pyrmont, (d. 1922) 1865 – Ernst Troeltsch, tysk protestantisk teolog og filosof (d. 1923) 1870 – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (d. 1906) 1877 – Isabelle Eberhardt, sveitsisk forfatter og journalist (d. 1904) 1888 – Otto Stern, tysk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1943 (d. 1969) 1897 – Marian Anderson, afroamerikansk sanger (d. 1993) 1908 – Bo Yibo, kinesisk kommunistisk politiker (d. 2007) 1903 – Annemarta Borgen, norsk forfatter (d. 1988) 1919 – Allan Johansson, svensk musiker og komponist (d. 1991) 1920 – Ivo Caprino, norsk regissør (d. 2001) 1922 – Marshall Teague, amerikansk racerfører (d. 1959) 1923 – Jun Fukuda, japansk regissør (d. 2000) 1924 – Margaret Truman Daniel, amerikansk sanger og forfatter (d. 2008) 1924 – Lasse Sandberg, svensk illustratør og forfatter (d. 2008) 1927 – Juan Almeida, cubansk politiker (d. 2009) 1929 – Chaim Potok, amerikansk romanforfatter og rabbiner (d. 2002) 1929 – Patricia Routledge, britisk skuespiller 1930 – Ruth Rendell, britisk forfatter (d. 2015) 1934 – Alan Bates, britisk skuespiller (d. 2003) 1934 – Bengt Nilsson, svensk friidrettsutøver (d. 2018) 1935 – Christina Pickles, britisk-født amerikansk skuespiller 1940 – Ingolf av Danmark, dansk kongelig 1940 – Einhart Lorenz, tysk–norsk historiker 1941 – Heidi Biebl, tysk alpinist (d. 2022) 1942 – Huey P. Newton, amerikansk medgrunnlegger av Black Panther Party (d. 1989) 1943 – Jens P. Heyerdahl, norsk næringslivsleder 1945 – Brenda Fricker, irsk skuespiller 1946 – Helge Jordal, norsk skuespiller 1949 – Fred Frith, britisk gitarist 1951 – Barzan Ibrahim al-Tikriti, irakisk etterretningsleder (d. 2007) 1954 – Rene Russo, amerikansk skuespiller 1955 – Mo Yan, kinesisk forfatter 1957 – Lars Brygmann, dansk skuespiller 1959 – Rowdy Gaines, amerikansk svømmer 1963 – Michael Jordan, amerikansk basketballspiller 1965 – Michael Bay, amerikansk filmregissør og produsent 1966 – Atle Skårdal, norsk alpinist 1966 – Quorthon, svensk musiker 1967 – Roberto Sighel, italiensk skøyteløper 1969 – Reidar Hjermann, norsk psykolog 1970 – Tommy Moe, amerikansk alpinist 1970 – Christer Torjussen, norsk komiker 1970 – Dominic Purcell, norsk-australsk skuespiller 1971 – Denise Richards, amerikansk skuespiller 1972 – Billie Joe Armstrong, amerikansk sanger 1972 – Helge Brendryen, norsk skihopper 1972 – Philippe Candeloro, fransk kunstløper 1972 – Taylor Hawkins, amerikansk trommeslager (d. 2022) 1974 – Kaoru Niikura, japansk gitarist 1974 – Wish Bone, amerikansk rapper 1976 – Kelly Carlson, amerikansk skuespiller 1978 – Anders Nordberg, norsk orienteringsløper 1980 – Klemi Saban, israelsk fotballspiller 1980 – Simen Hagerup, norsk forfatter 1981 – Paris Hilton, amerikansk skuespiller og arvtaker til Hilton-konsernet 1981 – Joseph Gordon-Levitt, amerikansk skuespiller 1982 – Adriano, brasiliansk fotballspiller 1982 – Eunice Jepkorir, kenyansk friidrettsutøver 1982 – Steven Pienaar, sørafrikansk fotballspiller 1983 – Kevin Rudolf, amerikansk musiker, musikkprodusent og låtskriver 1985 – Anders Jacobsen, norsk skihopper 1985 – Mario Bolatti, argentinsk fotballspiller 1988 – Natascha Kampusch, østerriksk bortført 1989 – Rebecca Adlington, britisk svømmer 1991 – Bonnie Wright, britisk skuespiller 2001 – Sander Vestby, norsk politiker == Dødsfall == Se flere som døde 17. februar i Kategori:Dødsfall 17. februar. 364 – Jovian, romersk keiser (f. ca. 332) 1600 – Giordano Bruno, italiensk filosof, astronom og okkultist (f. 1548) 1673 – Molière, fransk forfatter og skuespiller (f. 1622) 1856 – Heinrich Heine, tysk dikter (f. 1797) 1891 – Theophilus Hansen, dansk-østerriksk arkitekt (f. 1813) 1892 – Johan Sverdrup, norsk statsminister (f. 1816) 1896 – Lars Jacobsen Hætta, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1834) 1897 – Edilberto T. Evangelista, filippinsk offiser (f. 1862) 1907 – Wilhelm von Bezold, tysk kjemiker og meteorolog (f. 1837) 1909 – Geronimo, indianerhøvding (f. 1829) 1912 – Edgar Evans, britisk polfarer (f. 1876) 1934 – Kong Albert I av Belgia (f. 1875) 1936 – Ole Nikolai Ingebrigtson Strømme, norsk statsråd (f. 1876) 1970 – Shmuel Yosef Agnon, israelsk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1966 (f. 1888) 1982 – Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker (f. 1917) 1982 – Lee Strasberg, amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør (f. 1901) 1994 – Gretchen Frazer, amerikansk alpinist (f. 1919) 1998 – Ernst Jünger, militaristisk tysk forfatter (f. 1895) 2004 – José López Portillo, mexicansk president (f. 1920) 2007 – Maurice Papon, fransk politiker (f. 1910) 2008 – Klaus-Dieter Baumgarten, sjef for DDRs grensestyrker 2010 – Kathryn Grayson, amerikansk skuespiller og sanger (f. 1922) 2011 – Augustine Hu Daguo, kinesisk biskop (f. 1920) 2018 – Martin Buvik, politiker (H) og fylkesmann i Troms (f. 1923) 2021 – Rush Limbaugh, US-amerikansk radiovert (f. 1951) 2021 – Seif Sharif Hamad, tanzanianak politiker (f. 1943) == Navnedag == Norge: Aleksandra Sandra, Sondre Sverige: Alexandra, Sandra Danmark: Findanus, en ire som reddet søsteren fra å bli slave, men selv ble han satt i slaveri, d. 878 == Referanser ==

17. februar er den 48.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._februar

2023-02-04

18. februar

['Kategori:Dager i februar']

18. februar er den 49. dagen i året. Det er 316 dager igjen av året, 317 i skuddår.

18. februar er den 49. dagen i året. Det er 316 dager igjen av året, 317 i skuddår. == Dagens navn == Frøydis, Frode og Fatima == Historie == 1814 – Slaget ved Monetreau blir utkjempet mellom Frankrike under Napoleon, og østerrikske styrker under prinsen av Württemberg. 1861 – Jefferson Davis blir tatt i ed som den første og eneste presidenten i Amerikas konfødererte stater. 1861 – Victor Emmanuel av Piemonte, Savoie og Sardinia blir italiensk konge. 1913 – Raymond Poincaré blir fransk president. 1930 – Pluto blir oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh mens han studerer fotografier tatt i januar. 1932 – Japan erklærer Mandsjuria som uavhengig fra Kina. 1965 – Gambia blir selvstendig fra Storbritannia. 1996 – En bombe eksploderer ombord på en buss i London. Tre personer blir drept, åtte blir såret. 2004 – I underkant av 300 mennesker omkommer ved Neyshabur, Iran, da et løpsk godstog med svovel, bensin og gjødsel tar fyr og eksploderer. === Norsk historie === 1700 – Siste døgnet i den julianske kalenderen i Norge og Danmark. 1914 – Naturvernforbundet stiftes som Landsforeningen for Naturfredning i Norge. 1952 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir olympisk mester på 1500 meter skøyter i Oslo, Norge. 1973 – Arbeidernes kommunistparti, AKP (ml), blir stiftet. 1973 – Ringnotsnurper «Håkon Hatløy» fra Vedavågen er på vei til Jøvik i Ullsfjord med full loddelast, da den synker i Magerøysundet i Finnmark etter karbideksplosjon ombord. Seks omkommer, mens fire reddes av ringnotsnurper «Ringo». 1990 – Johann Olav Koss blir allroundverdensmester på skøyter i Innsbruck, Østerrike. == Fødsler == Se flere som er født 18. februar i Kategori:Fødsler 18. februar. 1374 – St. Hedvig av Polen, polsk dronning og regent (d. 1399) 1404 – Leon Battista Alberti, italiensk arkitekt, billedhugger, gullsmed og kunstteoretiker (d. 1472) 1516 – Dronning Mary I av England (d. 1558) 1530 – Uesugi Kenshin, japansk (d. 1578) 1602 – Per Brahe d.y., svensk riksdrots, generalguvernør over Finland og greve till Visingsö (d. 1680) 1609 – Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, engelsk politiker, rikskansler og historiker (d. 1674) 1745 – Alessandro Volta, italiensk fysiker (d. 1827) 1800 – Halvor Christensen, norsk embetsmann og politiker (d. 1891) 1814 – Carl Paul Caspari, tysk-norsk teolog og professor (d. 1892) 1827 – Heinrich Karl Brugsch, tysk egyptolog (d. 1894) 1836 – Ramakrishna, indisk mystiker og yogi (d. 1886) 1838 – Ernst Mach, østerriksk fysiker og filosof, professor i matematikk (d. 1916) 1839 – Agostino Gaetano Riboldi, italiensk katolsk kardinal (d. 1902) 1848 – Louis Comfort Tiffany, amerikansk kunstner og designer (d. 1933) 1849 – Alexander Kielland, norsk forfatter (d. 1906) 1858 – Marcelina Sembrich-Kochańska, polsk operasanger (d. 1935) 1859 – Svante Arrhenius, svensk kjemiker (d. 1927) 1860 – Anders Zorn, svensk maler (d. 1920) 1883 – Nikos Kazantzakis, gresk forfatter og filosof (d. 1957) 1892 – Wendell Willkie, amerikansk forretningmann, advokat og republikansk politiker (d. 1944) 1895 – Semjon Timosjenko, sovjetisk offiser (d. 1970) 1896 – André Breton, fransk forfatter, poet, dadaist og surrealist (d. 1966) 1898 – Enzo Ferrari, italiensk racerbilfører og produsent (d. 1988) 1903 – Nikolaj Podgornyj, ukrainskfødt sovjetisk politiker (d. 1983) 1905 – Gerhard Klopfer, tysk embetsmann for det nasjonalsosialistiske parti (d. 1987) 1906 – Hans Asperger, østerriksk barnelege, oppdager av syndromet Asperger (d. 1980) 1913 – Artur Axmann, tysk offiser og leder for Hitler-Jugend (d. 1996) 1913 – Johnny Pevik, norsk motstandsmann (d. 1944) 1918 – Jane Loevinger, amerikansk utviklingspsykolog (d. 2008) 1919 – David Brandt Berg, amerikansk kultleder (d. 1994) 1919 – Jack Palance, amerikansk skuespiller (d. 2006) 1922 – Helen Gurley Brown, amerikansk forretningskvinne og forfatter (d. 2012) 1925 – George Kennedy, amerikansk skuespiller (d. 2016) 1927 – John Warner, amerikansk politiker og senator (d. 2021) 1931 – Toni Morrison, amerikansk nobelprisvinner i litteratur (d. 2019) 1932 – Miloš Forman, tsjekkisk-amerikansk filmregissør (d. 2018) 1932 – Finn Knutsen, norsk politiker (d. 2021) 1933 – Yoko Ono, japansk musiker 1933 – Bobby Robson, engelsk manager og fotballspiller (d. 2009) 1934 – Ketil Gjessing, norsk lyriker 1935 – Michel Aoun, libanesisk politiker og general 1936 – Jean M Auel, amerikansk forfatter 1938 – Louis-Marie Billé, fransk kardinal (d. 2002) 1938 – István Szabó, ungarsk filmregissør 1940 – Harry Jensen, norsk politiker (d. 1990) 1944 – Henry Newton, engelsk fotballspiller 1946 – Torny Pedersen, norsk politiker 1947 – Carlos Lopes, portugisisk friidrettsutøver 1949 – Gary Ridgway, amerikansk seriemorder 1950 – John Hughes, amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter (d. 2009) 1950 – Cybill Shepherd, amerikansk skuespiller 1952 – Per Ramvi, norsk universitetsdirektør 1953 – Erling Aksdal, norsk jazzmusiker 1954 – John Travolta, amerikansk skuespiller 1954 – Helen Bjørnøy, norsk miljøvernminister 1954 – Bertil Palmar Johansen, norsk musiker og komponist 1956 – Ted Gärdestad, svensk låtskriver og popartist (d. 1997) 1957 – Marita Koch, østtysk friidrettsutøver 1958 – Peter Koech, kenyansk friidrettsutøver 1963 – Anders Frisk, svensk fotballdommer 1964 – Matt Dillon, amerikansk skuespiller 1965 – Dr. Dre, amerikansk musiker og produsent 1966 – Ane Sofie Tømmerås, norsk politiker 1967 – Roberto Baggio, italiensk fotballspiller 1967 – Colin Jackson, britisk friidrettsutøver 1968 – Molly Ringwald, amerikansk skuespiller 1969 – Tomaz Humar, slovensk fjellklatrer (d. 2009) 1970 – Knut A.G. Hauge, norsk tegneserieskaper 1970 – Junko Iwao, japansk skuespiller 1971 – Thomas Bjørn, dansk golfspiller 1973 – Claude Makélélé, kongolesiskfødt fransk fotballspiller 1974 – Jevgenij Kafelnikov, russisk tennisspiller 1975 – Gary Neville, engelsk fotballspiller 1978 – Josip Šimunić, australskfødt kroatisk fotballspiller 1980 – Regina Spektor, russiskfødt amerikansk musiker 1981 – Andrej Kirilenko, russisk basketballspiller 1982 – Kristian Ystaas, norsk fotballspiller 1983 – Jermaine Jenas, engelsk fotballspiller 1984 – Idriss Carlos Kameni, kamerunsk fotballspiller 1984 – Juelz Santana, amerikansk rapper 1985 – Anton Ferdinand, engelsk fotballspiller 1988 – Maiara Walsh, amerikansk-brasiliansk skuespiller 1994 – Jung Hoseok, koreansk rapper og danser, medlem av gruppen BTS == Dødsfall == Se flere som døde 18. februar i Kategori:Dødsfall 18. februar. 999 – Pave Gregor V (f. ca. 972) 1535 – Heinrich Cornelius Agrippa, tysk okkultist og magiker (f. 1486) 1546 – Martin Luther, tysk religiøs reformator (f. 1483) 1890 – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (f. 1823) 1892 – Ove Petersen, dansk arkitekt (f. 1830) 1893 – Albert Cammermeyer, norsk bokhandler og forlegger (f. 1838) 1895 – Erkehertug Albrecht av Østerrike (f. 1817) 1899 – Sophus Lie, norsk matematiker (f. 1842) 1902 – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (f. 1830) 1957 – Dedan Kimathi, kenyansk opprørsleder (f. 1920) 1967 – Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker (f. 1904) 1993 – Jacqueline Hill, britisk skuespiller (f. 1929) 1998 – Rolv Ryssdal, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1914) 2001 – Dale Earnhardt, amerikansk racerfører (f. 1951) 2008 – Alain Robbe-Grillet, fransk forfatter og filmskaper (f. 1922) 2009 – Kamila Skolimowska, polsk sleggekaster (f. 1982) 2010 – Ariel Ramírez, argentinsk komponist (f. 1921) 2012 – Roald Aas, norsk skøyteløper (f. 1928) == Navnedag == Norge: Frode, Frøydis Sverige: Frida, Fritjof Danmark: Concordia

18. februar er den 49.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._februar

2023-02-04

19. februar

['Kategori:Dager i februar']

19. februar er den 50 dagen i året. Det er 315 dager igjen av året, 316 i skuddår.

19. februar er den 50 dagen i året. Det er 315 dager igjen av året, 316 i skuddår. == Historie == 197 – Slaget ved Lugdunum (Lyon): Den romerske keiseren Septimius Severus bekjemper sin rival, den romerske motkeiser Clodius Albinus, og sikrer seg full kontroll over Romerriket. 607 – Boniface III blir pave. 1594 – Sigismund III blir kronet til konge av Sverige. 1807 – Den tidligere amerikanske visepresidenten Aaron Burr blir arrestert for forræderi. 1819 – Den britiske oppdageren William Smith oppdager Sør-Shetlandsøyene. 1861 – Trellene blir avskaffet i Russland. 1878 – Thomas Edison tar patent på grammofonen. 1941 – Andre verdenskrig: Det tyske Afrikakorpset blir opprettet. 1942 – Andre verdenskrig: Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin i Australia. 1945 – Andre verdenskrig: Slaget om Iwo Jima. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima. 1959 – Storbritannia gir Kypros selvstendighet, som formelt blir erklært 16. august 1960. 1978 – Egyptiske kommandosoldater og gresk-kypriotiske soldater havner i kamp på flyplassen på Larnaca på Kypros i forbindelse med kapringen av et egyptisk passasjerfly. Egyptiske kommandosoldater angrep flyet på egen hånd, og dermed kom i kamp. Minst 10 egyptiske soldater ble drept 1985 – En spansk Boeing 747 krasjer i Mount Oiz i Spania. 148 mennesker omkommer. 1986 – Sovjetunionen skyter opp romstasjonen Mir. 1986 – Etter å ha ventet i 37 år forbyr det amerikanske senatet folkemord. 2004 – Nazi-jegeren Simon Wiesenthal blir utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire. 2008 – Fidel Castro kunngjorde at han går av på permanent basis som Cubas president. 2008 - Toshiba annonserer at de avsluttet si satsing av HD DVD som gjorde at Blu-ray Disc ble etterfølgeren. === Norsk historie === 1814 – Prins Christian Frederik gjorde offentlig bekjent denne dagen ved opprop og skrivelser til allmuen og myndighetspersoner, at Norge skulle skaffe seg en egen konstitusjon/grunnlov ved avholdelse av en Riksforsamling. 1907 – Ny rettskriving for riksmål vedtas; blant annet erstattes bløte konsonanter av harde (ud → ut). 1950 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundverdensmester på skøyter i Eskilstuna, Sverige. 1952 – Hjalmar Andersen blir olympisk mester på 10000 meter skøyter i Oslo, Norge. 1968 – Snøras i Bondalen. Fire omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 19. februar i Kategori:Fødsler 19. februar. 1473 – Nikolaus Kopernikus, polsk astronom og matematiker (d. 1543) 1786 – Helmer Andersen Gjedeboe, eidsvollsmann (d. 1854) 1815 – Elise Wærenskjold, norsk-amerikansk redaktør og forfatter (d. 1895) 1833 – Élie Ducommun, sveitsisk vinner av Nobels fredspris (d. 1906) 1845 – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (d. 1908) 1865 – Sven Hedin, svensk oppdagelsesreisende og forfatter (d. 1952) 1878 – Kristofer Uppdal, norsk forfatter (d. 1961) 1883 – Johannes Olav Smit, apostolisk prefekt for Norge (d. 1972) 1915 – Johan B. Holte, norsk forretningsmann (d. 2002) 1920 – Jaan Kross, estisk forfatter (d. 2007) 1920 – Beat Rüedi, sveitsisk ishockeyspiller (d. 2009) 1924 – Lee Marvin, amerikansk skuespiller (d. 1987) 1924 – Borghild Niskin, norsk alpinist (d. 2013) 1926 – Ross Thomas, amerikansk forfatter (d. 1995) 1930 – Knut Risan, norsk skuespiller (d. 2011) 1931 – Camillo Ruini, italiensk kardinal 1933 – Kåre Øvregard, norsk politiker 1938 – Josef Duchač, tysk politiker 1940 – Saparmurat Nijazov, turkmensk president (d. 2006) 1941 – David Gross, amerikansk fysiker 1941 – Karin Maria Bruzelius, norsk høyesterettsdommer 1945 – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller 1946 – Tore Schei, norsk høyesterettsjustitiarius 1947 – Øystein Dolmen, norsk musiker og skuespiller 1947 – Vidar Sandem, norsk skuespiller og teatersjef 1948 – Tony Iommi, britisk gitarist (Black Sabbath) 1950 – Andy Powell, britisk musiker (Wishbone Ash) 1952 – Danilo Türk, slovensk president 1953 – Cristina Fernández de Kirchner, argentinsk president 1955 – Siri Hustvedt, amerikansk forfatter 1960 – Tore Strømøy, norsk programleder 1960 – Andrew, hertug av York 1963 – Laurell K. Hamilton, amerikansk forfatter 1963 – Seal, britisk sanger 1964 – Doug Aldrich, amerikansk gitarist 1964 – Jonathan Lethem, amerikansk forfatter 1967 – Benicio del Toro, puertorikansk-amerikansk skuespiller 1968 – Stochelo Rosenberg, nederlandsk jazzmusiker 1969 – Ståle Storløkken, norsk jazzmusiker 1977 – Gianluca Zambrotta, italiensk fotballspiller 1979 – Steven Cherundolo, amerikansk fotballspiller 1981 – Thomas Holm, norsk fotballspiller 1982 – Yssouf Koné, burkinsk-ivoriansk fotballspiller 1986 – Marta Vieira da Silva, brasiliansk fotballspiller 1986 – Maria Mena, norsk sanger 1990 – Ryad Boudebouz, algerisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 19. februar i Kategori:Dødsfall 19. februar. 1716 – Dorothe Engelbretsdatter, norsk forfatter (f. 1634) 1891 – Josip Mihalović, ungarsk katolsk kardinal (f. 1814) 1896 – Xi Shengmo, kinesisk pastor (f. ca. 1836) 1897 – Karl Weierstrass, tysk matematiker (f. 1815) 1898 – Hans Rasmus Astrup, norsk filantrop og politiker (f. 1831) 1904 – Fredrik Adam Smitt, svensk zoolog (f. 1839) 1927 – Georg Brandes, dansk kritiker og litteraturforsker (f. 1842) 1952 – Knut Hamsun, norsk forfatter (f. 1859) 1954 – Axel Pehrsson-Bramstorp, svensk statsminister (f. 1883) 1977 – Tony Crosland, britisk utenriksminister (f. 1918) 1980 – Bon Scott, britisk musiker (f. 1946) 1992 – Odd Vattekar, norsk politiker (f. 1918) 1997 – Deng Xiaoping, kinesisk politisk leder (f. 1904) 2000 – Friedensreich Hundertwasser, østerriksk multikunstner, maler og arkitekt (f. 1928) == Navnedag == Norge: Ella, Elna Sverige: Gabrielle, Ella Danmark: Ammon

19. februar er den 50 dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._februar

2023-02-04

20. februar

['Kategori:Dager i februar']

20. februar er den 51. dagen i året. Det er 314 dager igjen av året (315 i skuddår).

20. februar er den 51. dagen i året. Det er 314 dager igjen av året (315 i skuddår). == Dagens navn == Halldis, Halldor == Historie == 1163 – Slaget på Re. 1472 – Orknøyene og Shetlandsøyene blir annektert av den skotske kronen. 1547 – Edward VI av England blir kronet til konge av England i Westminster Abbey. 1928 – Kystruteskip DS «Norge» synker etter å ha gått på Trollholmen ved Vibrandsøy i Haugesund. Ni omkommer. Skipet heves senere. 1932 – Ivar Ballangrud blir allroundverdensmester på skøyter i Lake Placid i USA. 1962 – John Glenn gjennomfører USAs første bemannede romferd. 1994 – Johann Olav Koss blir olympisk mester og satte verdensrekord på 10 000 meter skøyter med tiden 13.30,55 i Hamar. Landsmannen Kjell Storelid blir nr. 2 med tiden 13.49,25. == Fødsler == Se flere som er født 20. februar i Kategori:Fødsler 20. februar. 1633 – Jan de Baen, nederlandsk portrettmaler (d. 1702) 1815 – Carl Bille, dansk maler (d. 1898) 1818 – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (d. 1900) 1844 – Ludwig Boltzmann, østerriksk fysiker (d. 1906) 1904 – Aleksej Kosygin, sovjetisk statsoverhode (d. 1980) 1913 – Rex Tucker, britisk regissør (d. 1996) 1924 – Gloria Vanderbilt, amerikansk skuespiller (d. 2019) 1925 – Robert Altman, amerikansk regissør (d. 2006) 1927 – Sidney Poitier, amerikansk skuespiller (d. 2022) 1927 – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (d. 2005) 1928 – Jean Ann Kennedy Smith, medlem av den amerikanske Kennedy-slekten (d. 2020) 1928 – Friedrich Wetter, tysk kardinal 1930 – Else Repål, politiker (d. 2015) 1938 – Inge Lønning, professor i teologi, politiker og visepresident på Stortinget (d. 2013) 1940 – Jimmy Greaves, engelsk fotballspiller (d. 2021) 1944 – Willem van Hanegem, nederlandsk fotballspiller og trener 1945 – Alan Hull, britisk låtskriver vokalist i folkrockgruppen Lindisfarne (d. 1995) 1947 – Torstein Dahle, politiker 1947 – Peter Osgood, engelsk fotballspiller (d. 2006) 1948 – Christopher A. Pissarides, greskkypriotisk-britisk økonom 1950 – Walter Becker, amerikansk bassist, gitarist og medlem av bandet Steely Dan (d. 2017) 1951 – Gordon Brown, britisk finansminister og statsminister 1951 – Phil Neal, engelsk fotballspiller 1953 – Tom R. Jacobsen, fotballspiller 1954 – Patty Hearst, amerikansk terrorist 1955 – Per Clausen, dansk politiker 1959 – Håkon Gullvåg, billedkunstner 1959 – Carl Einar Isachsen jr., norsk politiker (Sp) 1960 – Henrik Dahl, dansk sosiolog og politiker 1961 – Steve Lundquist, amerikansk svømmer 1962 – Paal-André Grinderud, norsk løvetannbarn og forfatter 1964 – Charles Barkley, amerikansk basketballspiller 1964 – Iain Ballamy, britisk musiker 1964 – Jeff Maggert, amerikansk golfspiller 1964 – Rodney Rowland, amerikansk skuespiller 1965 – Ron Eldard, amerikansk skuespiller 1965 – Per Haugsrud, golfspiller 1966 – Cindy Crawford, amerikansk modell 1966 – Mari Kjetun, forfatter og skribent 1966 – Kyle McDonough, amerikansk ishockeyspiller 1966 – Christina Meier, tysk alpinist 1966 – Dennis Mitchell, amerikansk sprinter 1967 – Paul Accola, sveitsisk alpinist 1967 – Kurt Cobain, amerikansk musiker (Nirvana) (d. 1994) 1967 – Per Harrysson, svensk fotballspiller 1967 – Lili Taylor, amerikansk skuespiller 1969 – Kjell Ove Hauge, friidrettsutøver 1969 – Siniša Mihajlović, serbisk fotballspiller og trener (d. 2022) 1970 – Julia Franck, tysk forfatter 1970 – Lars Skaiaa, lærer og skuespiller 1971 – Jari Litmanen, finsk fotballspiller 1971 – Jacqueline Smith, norsk organisasjonsleder og croupier 1973 – Jostein Grindhaug, fotballspiller og fotballtrener 1973 – Kohinoor Nordberg, artist, sanger og skuespiller 1974 – Antti Sumiala, finsk fotballspiller 1975 – Ismael Kirui, kenyansk friidrettsutøver 1975 – Kristina Saltanovič, litauisk kappgjenger 1976 – Sachimi Iwao, japansk landhockeyspiller 1976 – Sérgio Vieira, portugisisk kappgjenger 1977 – Marius Gullerud, fotballspiller 1977 – Bartosz Kizierowski, polsk svømmer 1977 – Anne Rikala, finsk kajakkpadler 1978 – Julia Jentsch, tysk skuespiller 1978 – Maiken With Pape, dansk fotballspiller 1979 – Liu Lina, kinesisk feltrytter 1980 – Artur Boruc, polsk fotballkeeper 1980 – Petter Pilgaard, programleder, finansrådgiver og tidligere reality-TV-deltaker 1980 – Cassio Rivetti, ukrainsk sprangrytter 1981 – Majandra Delfino, amerikansk skuespiller 1981 – Elisabeth Görgl, østerriksk alpinist 1981 – Tony Hibbert, engelsk fotballspiller 1981 – Roberto Meloni, italiensk judokautøver 1981 – Agnieszka Nagay, polsk sportsskytter 1981 – Marestella Torres, filippinsk lengdehopper 1982 – Ofentse Mogawane, sørafrikansk sprinter 1982 – Chen Xiaoli, kinesisk basketballspiller 1983 – Magnus Arvidsson, svensk spydkaster 1983 – Faris Efendic, bosnisk fotballspiller 1983 – Lacy Janson, amerikansk stavhopper 1983 – Cui Liang, kinesisk håndballspiller 1983 – Sigbjørn Lilleeng, tegneserieskaper og illustratør 1983 – Emad Moteab, egyptisk fotballspiller 1983 – Kayla Bashore Smedley, amerikansk landhockeyspiller 1984 – Raivis Broks, latvisk bobkjører 1984 – Khetag Pliev, canadisk bryter 1984 – Chiho Takao, japansk freestylekjører 1984 – Trevor Noah, sydafrikansk komiker, discjockey, skuespiller og programleder 1984 – Zhu Xiaolin, kinesisk maratonløper 1985 – Kanae Aoki, japansk ishockeyspiller 1985 – Natalie Dell, amerikansk roer 1985 – Alan O'Brien, irsk fotballspiller 1986 – Danijal Gadzjijev, kasakhstansk bryter 1986 – Linnea Gustafsson, svensk orienteringsløper 1986 – Kaina Martinez, belizisk sprinter 1986 – Tobias Nilsson, svensk fotballspiller 1986 – Richer Pérez, cubansk maratonløper 1986 – Gaëlle Valcke, belgisk landhockeyspiller 1987 – Erol Bilgin, tyrkisk vektløfter 1987 – Eilidh Doyle, britisk hekkeløper 1987 – Danielle Dube, canadisk seiler 1987 – Martin Hanzal, tsjekkisk ishockeyspiller 1987 – Abderrazak Houya, tunisisk bokser 1987 – Lene Mykjåland, fotballspiller 1987 – Mehdi Taghavi, iransk bryter 1987 – Miles Teller, amerikansk skuespiller 1988 – Rihanna, barbadisk sanger 1988 – Ki Bo-bae, sørkoreansk bueskytter 1988 – Jakub Holuša, tsjekkisk mellomdistanseløper og terrengløper 1988 – Ivan Kelava, kroatisk fotballspiller 1988 – Ruben Kristiansen, fotballspiller 1988 – Kim Ok-ju, sørkoreansk landhockeyspiller 1988 – Yiu Kit Ching, hongkongkinesisk maratonløper 1989 – Frederik Storm, dansk ishockeyspiller 1989 – Zhang Yangyang, kinesisk roer 1989 – Zhang Yuxin, kinesisk alpinist 1990 – Amanda Bingson, amerikansk sleggekaster 1990 – Inna Dyubanok, russisk ishockeyspiller 1990 – Ciro Immobile, italiensk fotballspiller 1990 – Abdelatif Noussir, marokkansk fotballspiller 1990 – Ronja Schütte, tysk roer 1990 – Sawarn Singh, indisk roer 1991 – Anette Baklid, orienteringsløper og langrennsløper 1991 – Hidilyn Diaz, filippinsk vektløfter 1991 – Julia Edward, newzealandsk roer 1991 – Andrew Gemmell, amerikansk svømmer 1992 – Thomas Drage, fotballspiller 1992 – Nora Neset Gjøen, lærer og fotballkeeper 1992 – Nicholas Weberg, ishockeyspiller 1992 – Lukas Weißhaidinger, østerriksk diskoskaster 1993 – Younes Essalhi, marokkansk langdistanseløper 1993 – Dominik Fischnaller, italiensk aker 1993 – Lyudmyla Olyanovska, ukrainsk kappgjenger 1993 – Rachel Tallent, australsk kappgjenger 1994 – Mhasin Fadlalla, sudansk svømmer 1994 – Subenrat Insaeng, thailandsk diskoskaster 1995 – Ashraf Amgad Elseify, qatarsk friidrettsutøver 1995 – Kamran Ali Iqbal, fotballspiller 1995 – Aiyanna Stiverne, canadisk sprinter 1996 – Ri Hyun-ju, nordkoreansk stuper 1997 – Sturla Holm Lægreid, norsk skiskytter 1998 – Aron Kifle, eritreisk langdistanseløper 2003 – Olivia Rodrigo, amerikansk sanger og skuespiller 2014 – Leonore av Sverige, svensk prinsesse == Dødsfall == Se flere som døde 20. februar i Kategori:Dødsfall 20. februar. 1893 – P.G.T. Beauregard, amerikansk general, forfatter og politiker (f. 1818) 1895 – Frederick Douglass, afroamerikansk borgerrettighetsaktivist (f. 1818) 1903 – Gotthard Werner, svensk maler (f. 1837) 1907 – Henri Moissan, fransk kjemiker og nobelprisvinner (f. 1852) 1920 – Robert Peary, amerikansk oppdager (f. 1856) 1920 – Jacinta Marto, portugisisk jente, kjent for visjoner av jomfru Maria (f. 1910) 1967 – Ulderico Sergo, italiensk bokser (f. 1913) 1986 – Einar Nyheim, norsk politiker (f. 1929) 1993 – Ferruccio Lamborghini, italiensk bilprodusent (f. 1916) 1994 – Rolf Jacobsen, norsk lyriker 2005 – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist 2005 – Sandra Dee, amerikansk skuespiller og sanger (f. 1942) 2010 – Alexander Haig, amerikansk politiker og utenriksminister (f. 1924) 2012 – Renato Dulbecco, italiensk-amerikansk virolog (f. 1914) 2012 – Knut Torbjørn Eggen, norsk fotballspiller og trener (f. 1960) 2012 – Kjell Thue, norsk jurist og radioperson (f. 1919) == Navnedag == Norge: Halldis og Halldor Sverige: Vivianne Danmark: Eucharias == Merkedager == Verdens dag for sosial rettferdighet Chins nasjonaldag Den internasjonale piperøykedagen

20. februar er den 51.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._februar

2023-02-04

21. februar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

21. februar er den 52. dagen i året. Det er 313 dager igjen av året, 314 i skuddår.

21. februar er den 52. dagen i året. Det er 313 dager igjen av året, 314 i skuddår. == Dagens navn == Samuel, Selma og Celine == Historie == 362 – Athanasius returnerer til Alexandria. 1431 – Rettssaken mot Jeanne d’Arc begynner. 1842 – John J. Greenough tar patent på symaskinen. 1848 – Karl Marx og Friedrich Engels publiserer Det kommunistiske manifest. 1875 – Jeanne Calment ble født. Hun levde i 122 år og 164 dager, den lengste bekreftede levetiden til noe menneske. 1916 – Første verdenskrig: Slaget om Verdun begynner. 1952 – Mange unge og studenter blir drept av politiet da de krever anerkjennelse av bengali som nasjonalspråk i Øst-Pakistan. 1953 – Francis Crick og James D. Watson kartlegger strukturen i DNA-molekylet. 1965 – Malcolm X blir drept i et attentat i New York. 1970 – Hele besetningen på ni, samt 38 passasjerer, blir drept da et Swissair eksploderer i nærheten av Zürich i Sveits. 1972 – Det sovjetiske ubemannede romfartøyet Luna 20 lander på Månen. 1973 – Et israelsk kampfly skyter ned et libysk passasjerfly over Sinaiørkenen. 108 mennesker omkommer. 1995 – Steve Fossett blir den første som flyr alene over Stillehavet i en ballong. 2003 – Over 100 tilskuere dør i en brann under en konsert med rockebandet Great White. 2022 – Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022: Russland anerkjente de to utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk som uavhengige stater og sendte militære styrker til Donetsbekkenet. === Norsk historie === 1922 – Unge Høyres Landsforbund ble stiftet. 1926 – Ivar Ballangrud blir allroundverdensmester på skøyter i Trondheim, Norge. 1951 – Lasteskipet/libertyskipet «Florentine» fra Tønsberg er på reise fra Manila til San Pedro med kobberkonsentrat og gravemaskiner, da det synker i Stillehavet etter at lasten forskjøv seg. Besetningen reddes. 1996 – Mannskoret Arme Riddere blir stiftet. 2008 – Et jordskjelv med styrke 6,2 på Richters skala rammer 100 km sør for Longyearbyen på Svalbard. == Fødsler == Se flere som er født 21. februar i Kategori:Fødsler 21. februar. 1779 – Friedrich Karl von Savigny, tysk jurist (d. 1861) 1791 – Carl Czerny, østerriksk pianist, komponist og musikklærer (d. 1857) 1801 – John Henry Newman, britisk katolsk kardinal (d. 1890) 1824 – Joseph Hergenröther, tysk katolsk kardinal (d. 1890) 1829 – Johannes von Miquel, prøyssisk politiker og statsmann (d. 1901) 1836 – Léo Delibes, fransk komponist (d. 1891) 1839 – Walter Scott Dahl, norsk advokat, forfatter og politiker (d. 1906) 1844 – Charles-Marie Widor, fransk komponist (d. 1937) 1859 – George Lansbury, britisk politiker (d. 1940) 1893 – Andrés Segovia, spansk klassisk gitarist (d. 1987) 1916 – Jørn Ording, norsk skuespiller (d. 2001) 1917 – Tadd Dameron, amerikansk jazzpianist, komponist og arrangør (d. 1965) 1920 – Leo Scheffczyk, tysk kardinal (d. 2005) 1921 – Antonio María Javierre Ortas, spansk kardinal (d. 2007) 1921 – John Rawls, amerikansk filosof (d. 2002) 1924 – Robert Mugabe, zimbabwisk president (d. 2019) 1924 – Silvano Piovanelli, italiensk kardinal (d. 2016) 1933 – Nina Simone, amerikansk sanger (d. 2003) 1937 – Ron Clarke, australsk friidrettsutøver (d. 2015) 1937 – Harald V, Norges konge 1942 – Margarethe von Trotta, tysk filmregissør 1942 – Anders C. Sjaastad, norsk forsvarsminister 1944 – Harald Sunde, norsk fotballspiller 1945 – Walter Momper, tysk politiker 1946 – Alan Rickman, britisk skuespiller (d. 2016) 1946 – Anthony Daniels, britisk skuespiller 1950 – Oddmund Hagen, norsk forfatter 1950 – Håkan Nesser, svensk forfatter 1950 – Alf R. Jacobsen, norsk journalist og forfatter 1950 – Erling Pettersen, norsk biskop og direktør for Kirkerådet 1951 – Vince Welnick, amerikansk musiker (d. 2006) 1952 – Marianne Koch Knudsen, norsk redaktør 1955 – Kelsey Grammer, amerikansk skuespiller 1960 – Rolf Falk-Larssen, norsk skøyteløper 1961 – Yobes Ondieki, kenyansk friidrettsutøver 1962 – Chuck Palahniuk, amerikansk forfatter 1962 – David Foster Wallace, amerikansk forfatter (d. 2008) 1967 – Marianne Aasen, norsk politiker 1970 – Trond Einar Elden, norsk kombinertløper 1970 – Jess Thorup, dansk fotballspiller og trener 1971 – Pierre Fulke, svensk golfspiller 1978 – Jannike Irene Østby, norsk langrennsløper 1979 – Carlito, amerikansk fribryter 1980 – Jigme Khesar Namgyel Wangchuck, konge av Bhutan 1984 – David Odonkor, tysk fotballspiller 1985 – Georgios Samaras, gresk fotballspiller 1987 – Elliot Page, canadisk skuespiller 2002 – Marcus & Martinus, norske artister == Dødsfall == Se flere som døde 21. februar i Kategori:Dødsfall 21. februar. 1513 – Pave Julius II (f. 1443) 1861 – Lars Levi Læstadius, svensk prest, botaniker og grunnlegger av læstadianismen (f. 1800) 1894 – Gustave Caillebotte, fransk maler (f. 1848) 1899 – George Ferguson Bowen, britisk generalguvernør (f. 1821) 1907 – Erik Gustaf Boström, svensk politiker (f. 1842) 1907 – Kasper Sund, norsk lensmann, bonde og politiker (f. 1848) 1926 – Heike Kamerlingh Onnes, nederlandsk fysiker (f. 1853) 1958 – Duncan Edwards, engelsk fotballspiller (f. 1936) 1965 – Malcolm X, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1925) 1981 – Ron Grainer, australsk komponist (f. 1922) 1991 – Margot Fonteyn, britisk ballettdanser (f. 1919) 1998 – George Fant, svensk skuespiller (f. 1916) 2001 – José Alí Lebrún Moratinos, venezuelansk kardinal (f. 1919) 2002 – John Thaw, britisk skuespiller (f. 1942) 2005 – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929) 2009 – Brynjulf Alver, norsk professor (f. 1924) 2012 – Andreas Lunnan, norsk journalist og musiker (f. 1940) == Navnedag == Norge: Samuel, Selma, Celine Sverige: Hilding Danmark: Samuel == Helligdager og merkedager == FNs internasjonale morsmålsdag == Referanser ==

21. februar er den 52.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._februar

2023-02-04

23. februar

['Kategori:Dager i februar']

23. februar er den 54. dagen i året. Det er 311 dager igjen av året, 312 i skuddår.

23. februar er den 54. dagen i året. Det er 311 dager igjen av året, 312 i skuddår. == Dagens navn == Torstein, Torunn == Historie == 1455 – Tradisjonell dato for publiseringen av Gutenbergbibelen, den første vestlige boken som ble laget i et trykkeri. 1574 – Den 5. hellige krigen mot Hugenottene begynner i Frankrike. 1660 – Karl XI blir konge av Sverige. 1887 – Den franske rivieraen blir rammet av et stort jordskjelv. Omkring 2 000 mennesker omkommer. 1893 – Rudolf Diesel får patent på dieselmotoren. 1919 – Benito Mussolini grunnlegger fascistpartiet i Italia. 1934 – Leopold III blir konge av Belgia. 1940 – Animasjonsfilmen Pinocchio blir lansert. 1944 – Hele det tsjetsjenske folket ble deportert til Kasakhstan og Kirgisistan. 1945 – Andre verdenskrig: Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idet de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen. 1945 – Andre verdenskrig: Hovedstaden på Filippinene, Manila, blir frigjort av amerikanske styrker. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetiske og polske styrker feirer mens tyske styrker kapitulerer i Poznań. 1945 – Andre verdenskrig: Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly. 1947 – International Organization for Standardization (ISO) blir grunnlagt. 1954 – Den første massevaksinasjonen mot polio tar fatt i Pittsburgh i Pennsylvania. 1955 – Edgar Faure blir statsminister i Frankrike. 1966 – Et militærkupp i Syria velter den sittende regjeringen i landet. 1980 – Eric Heiden, USA, vinner sitt 5. gull av fem mulige under OL i Lake Placid. 1981 – Antonio Tejero ledet et mislykket kuppforsøk i Spania 1987 – En supernova blir oppdaget i den største av Magellanskyene. 1991 – Gulfkrigen: Bakkestyrker krysser grensen mellom Saudi-Arabia og Irak og begynner med det bakkekrigen. 1998 – Flere tornadoer i det sentrale Florida tar livet av 42 mennesker og gjør mye skade. 1998 – Netscape Communications Corporation annonserer grunnleggelsen av mozilla.org, en organisasjon for å koordinere utviklingen av Mozilla, en nettleser basert på åpen kildekode. 1999 – Et snøskred ødelegger den østerrikske landsbyen Galtür. 31 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1625 – Den første gjæslingulykken: 210 fiskere omkom i en storm på Folda i Namdalen. 1945 – Horten Verft bombes av britiske bombefly. 1980 – Fiskerbåten «Jan Kåre» kantrer på Ullsfjorden i Troms. To omkommer. 1988 – «Vampyr» av Edvard Munch ble stjålet fra Munchmuseet. 2008 – Offisiell åpning av Eiksundsambandet. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete står for åpningen. == Fødsler == Se flere som er født 23. februar i Kategori:Fødsler 23. februar. 1813 – Franz Delitzsch, tysk teolog (d. 1890) 1821 – Agostino Bausa, italiensk katolsk kardinal (d. 1899) 1824 – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (d. 1892) 1827 – Raffaele Monaco La Valletta, italiensk katolsk kardinal (d. 1896) 1856 – David Hercules Tornøe, norsk kjemiker (d. 1907) 1876 – Ole Nikolai Ingebrigtson Strømme, norsk statsråd (d. 1936) 1883 – Victor Fleming, amerikansk filmregissør (d. 1949) 1883 – Karl Jaspers, tysk psykiater og filosof (d. 1969) 1884 – Kazimierz Funk, polsk biokjemiker (d. 1967) 1899 – Erich Kästner, tysk forfatter (d. 1974) 1915 – Paul Tibbets, amerikansk offiser (d. 2007) 1923 – Bill Strutton, britisk manusforfatter (d. 2003) 1926 – Luigi de Magistris, italiensk katolsk biskop (d. 2022) 1928 – Bjørn Unneberg, norsk politiker (d. 2020) 1929 – Aleksij II, russisk patriark (d. 2008) 1932 – Majel Barrett, amerikansk skuespiller (d. 2008) 1940 – Peter Fonda, amerikansk skuespiller og regissør (d. 2019) 1945 – Georg Milbradt, tysk politiker 1945 – Martin Gillo, tysk politiker 1947 – Pia Kjærsgaard, dansk politiker 1954 – Viktor Jusjtsjenko, tidligere ukrainsk president 1960 – Gloria von Thurn und Taxis, tysk fyrstinne og forretningskvinne 1962 – Michael Wilton, amerikansk gitarist 1965 – Michael Dell, amerikansk forretningsmann 1965 – Nous'che Rosenberg, nederlandsk musiker 1968 – Johan Gielen, nederlandsk DJ 1969 – Michael Campbell, newzealandsk golfspiller 1970 – Heidi Marie Kriznik, norsk forfatter 1971 – Carin Koch, svensk golfspiller 1977 – Kristina Šmigun, estisk langrennsløper 1981 – Jaakko Tallus, finsk kombinertløper 1981 – Gareth Barry, engelsk fotballspiller 1983 – Cato Ørbæk, norsk ishockeyspiller 1983 – Mido, egyptisk fotballspiller 1985 – Hendry Thomas, honduransk fotballspiller 1986 – Hasse Hope, norsk komiker 1988 – Tarik Elyounoussi, norsk fotballspiller 1994 – Dakota Fanning, amerikansk skuespiller 1996 – Lisa Børud, norsk barnestjerne 2012 – Estelle, prinsesse av Sverige == Dødsfall == Se flere som døde 23. februar i Kategori:Dødsfall 23. februar. 1848 – John Quincy Adams, amerikansk president (f. 1767) 1892 – Gaspard Mermillod, sveitsisk katolsk kardinal (f. 1824) 1899 – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (f. 1830) 1903 – Gustav Storm, norsk historiker (f. 1845) 1960 – Macken W. Aas, norsk fotballspiller (f. 1886) 1984 – Uwe Johnson, tysk forfatter (f. 1934) 1990 – Arne Bang-Hansen, norsk skuespiller (f. 1911) 1992 – Einar Schanke, norsk musiker og komponist (f. 1927) 1996 – Helmut Schön, tysk fotballspiller og trener (f. 1915) 2000 – Stanley Matthews, engelsk fotballspiller (f. 1915) 2006 – Benno Besson, sveitsisk skuespiller og regissør (f. 1922) 2008 – Janez Drnovšek, slovensk statsminister (1992–2002) og president (2002–2007) (f. 1950) 2009 – Sverre Fehn, norsk arkitekt (f. 1924) 2010 – Kristin Lønningdal, norsk politiker (f. 1923) == Merkedager == Brunei feirer sin nasjonaldag. Guyana feirer sin nasjonaldag. == Navnedag == Norge: Torstein, Torunn, Tosten Sverige: Torsten, Torun Danmark: Papias

23. februar er den 54.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._februar

2023-02-04

24. februar

['Kategori:Dager i februar']

24. februar er den 55. dagen i året. Det er 310 dager igjen av året, 311 i skuddår. Dagen kalles mattismesse om våren – etter apostelen Mattias som ble valgt istedenfor Judas Iskariot. Primtegn: to kors. Den kalles også laupårsmesse. Laupår kan ha sammenheng med at 24. februar var den faktiske skuddårsdagen. Da Julius Cæsar innførte skuddår i år 46 f.Kr. var februar den siste måneden i den romerske kalenderen. I skuddår ble 24. februar et dobbeltdøgn, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. Denne datoen ble av romerne kalt døgn 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen ble da kalt det første døgnet 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee var romernes navn på den første døgnet i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendaee, der døgn 1 før Kalendaee var Kalendaee selv (romerne hadde ikke «oppdaget» 0 ennå). Dagen som var den 24. februar i år som ikke var skuddår ble altså skjøvet frem til én dag i skuddår.

24. februar er den 55. dagen i året. Det er 310 dager igjen av året, 311 i skuddår. Dagen kalles mattismesse om våren – etter apostelen Mattias som ble valgt istedenfor Judas Iskariot. Primtegn: to kors. Den kalles også laupårsmesse. Laupår kan ha sammenheng med at 24. februar var den faktiske skuddårsdagen. Da Julius Cæsar innførte skuddår i år 46 f.Kr. var februar den siste måneden i den romerske kalenderen. I skuddår ble 24. februar et dobbeltdøgn, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. Denne datoen ble av romerne kalt døgn 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen ble da kalt det første døgnet 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee var romernes navn på den første døgnet i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendaee, der døgn 1 før Kalendaee var Kalendaee selv (romerne hadde ikke «oppdaget» 0 ennå). Dagen som var den 24. februar i år som ikke var skuddår ble altså skjøvet frem til én dag i skuddår. == Navnedag == Mattias, Mattis og Mats == Historie == 303 – Den romerske keiseren Galerius offentliggjør en kunngjøring som er starten på forfølgelsen av de kristne i hans del av riket. 1582 – Pave Gregor XIII annonserer den gregorianske kalenderen. 1848 – Kong Ludvig Filip I av Frankrike abdiserer. 1918 – Estland erklærer sin uavhengighet. 1920 – Tyskland: Hitler la fram NS' partiprogram på 25 punkter. 1945 – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat. 1946 – Juan Perón blir valgt til president i Argentina. 1948 – Den kalde krigen: Kommunistpartiet tar kontroll over Tsjekkoslovakia. 1969 – Rockebandet The Jimi Hendrix Experience har sin siste konsert. 1975 – Led Zeppelin utgir det klassiske dobbeltalbumet Physical Graffiti. 1981 – Buckingham Palace kunngjør forlovelsen mellom fyrsten av Wales og lady Diana Spencer. 1989 – Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie. 1989 – Et United Airlines Boeing 747, flight 811 fra Hawaii til New Zealand, får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet. 1997 – Forskere i Edinburgh rapporterte at de hadde klonet sauen Dolly. 1999 – Et China Southern Airlines Tupolev Tu-154 krasjer ved Wenzhou-flyplassen øst i Kina. 61 personer omkommer. 2002 – De 19. olympiske vinterleker avsluttes i Salt Lake City. 2003 – Robert Trujillo blir ny bassist i bandet Metallica. 2008 – Raul Castro blir valgt til ny president på Cuba. 2022 – Russlands invasjon av Ukraina 2022: Russland gikk til krig mot Ukraina. === Norsk historie === 1943 – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer med MS «Gotenland». == Fødsler == Se flere som er født 24. februar i Kategori:Fødsler 24. februar. 1463 – Giovanni Pico della Mirandola, italiensk humanist (d. 1494) 1723 – John Burgoyne, britisk general (d. 1792) 1788 – Johan Christian Klausson Dahl (I. C. Dahl), norsk maler (d. 1857) 1815 – Henry Barkly, britisk politiker (d. 1898) 1831 – Leo von Caprivi, tysk offiser og statsmann (d. 1899) 1834 – Donato Brambani, norsk forretningsmann (d. 1906) 1836 – Elias Blix, norsk teolog og salmedikter (d. 1902) 1862 – Edilberto T. Evangelista, filippinsk offiser (d. 1897) 1874 – Adam Didur, polsk operasanger (d. 1946) 1913 – Kai Holst, norsk motstandsmann (d. 1945) 1922 – Richard Hamilton, britisk kunstner (d. 2011) 1922 – Jeremy Swan, irsk lege (d. 2005) 1925 – Fritz Christian Holte, norsk økonom (d. 2015) 1928 – Nils Christie, norsk professor i kriminologi (d. 2015) 1928 – Per Lønning, norsk biskop og politiker (d. 2016) 1929 – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (d. 2005) 1933 – Runa Førde, norsk maler, grafiker og illustratør (d. 2017) 1934 – Bingu wa Mutharika, malawisk president (d. 2012) 1934 – George Ryan, amerikansk guvernør 1938 – Julius Hemphill, amerikansk jazzmusiker (d. 1995) 1940 – Denis Law, skotsk fotballspiller 1940 – Inger Alfvén, svensk forfatter (d. 2022) 1940 – Jimmy Ellis, amerikansk bokser (d. 2014) 1942 – Joseph Lieberman, amerikansk politiker og visepresidentkandidat 1944 – Nicky Hopkins, britisk musiker (d. 1994) 1944 – Terje Sandkjær, norsk politiker 1944 – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (d. 2006) 1948 – Modulf Aukan, norsk politiker (d. 2021) 1948 – Walter Smith, skotsk fotballspiller (d. 2021) 1949 – Erling Gjelsvik, norsk forfatter og dramatiker 1949 – Dag Hareide, norsk politiker 1949 – Martin Kolberg, norsk politiker 1950 – Torill Eide, norsk forfatter 1955 – Steve Jobs, amerikansk datapioner (d. 2011) 1955 – Alain Prost, fransk formel 1–fører 1959 – Nils Johan Semb, norsk fotballtrener 1961 – Erna Solberg, norsk politiker (Høyre) 1970 – Bjarte Hjelmeland, norsk skuespiller, instruktør og teatersjef 1972 – Delilah Asiago, kenyansk friidrettsutøver 1972 – Richard Chelimo, kenyansk friidrettsutøver (d. 2001) 1972 – Chris Fehn, amerikansk musiker 1975 – Steinar Sagen, norsk skuespiller og radioprofil 1976 – Simen Vangen, norsk trommeslager 1977 – Jean-Pierre Vidal, fransk alpinist 1981 – Lleyton Hewitt, australsk tennisspiller 1981 – Georg Späth, tysk skihopper 1984 – Tom Høgli, norsk fotballspiller 1986 – Milcah Chemos Cheywa, kenyansk friidrettsutøver 1987 – Fatou Tiyana, gambisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 24. februar i Kategori:Dødsfall 24. februar. 616 – Kong Æthelbert av Kent (f. ca. 552) 1579 – Johann Jacob Grasser, sveitsisk historiker og arkeolog (f. 1524) 1876 – Joseph Jenkins Roberts, liberisk president (f. 1809) 1892 – Niels Christopher Winther, færøysk jurist, politiker og redaktør (f. 1822) 1894 – Jørgen Aall, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1806) 1902 – Samuel Rawson Gardiner, britisk historiker (f. 1829) 1902 – Valdemar Koch, dansk arkitekt og politiker (f. 1852) 1962 – Henrik Sørensen, norsk maler (f. 1882) 1993 – Bobby Moore, engelsk fotballspiller (f. 1941) 1995 – Felix Ermacora, østerriksk jurist og politiker (f. 1923) 2001 – Claude Elwood Shannon, amerikansk matematiker (f. 1916) 2005 – Hans-Jürgen Wischnewski, tysk politiker (f. 1922) 2006 – Dennis Weaver, amerikansk skuespiller (f. 1924) 2019 – Donald Keene, amerikansk-født japanolog (f. 1922) 2020 – Jahn Teigen, norsk musiker (f. 1949) == Merkedager == Estland feirer sin nasjonaldag == Navnedag == Norge: Mats, Mattias, Mattis Sverige: Mats, Mattias Danmark: Matthias == Referanser ==

24. februar er den 55. dagen i året. Det er 310 dager igjen av året, 311 i skuddår.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._februar

2023-02-04

25. februar

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i februar']

25. februar er den 56. dagen i året. Det er 309 dager igjen av året, 310 i skuddår.

25. februar er den 56. dagen i året. Det er 309 dager igjen av året, 310 i skuddår. == Historie == 138 – Den romerske keiseren Hadrian adopterer Antoninus Pius, som blir hans etterfølger. 1793 – George Washington holder det første kabinettmøtet som president i USA. 1836 – Samuel Colt får patent på revolveren Colt. 1936 – Den britiske jageren HMS «Hunter» blir sjøsatt. 1952 – De 6. olympiske vinterleker avsluttes i Oslo. 1954 – Gamal Abdel Nasser blir statsminister i Egypt. 1986 – Den filippinske presidenten Ferdinand E. Marcos flykter. Corazón Aquino tar over, og blir dermed den første kvinnelige presidenten i landet. 1991 – Gulfkrigen: En irakisk Scudrakett treffer en amerikansk militærbrakke i Dhahran i Saudi-Arabia. 28 amerikanske soldater omkommer. 1994 – Hebronmassakren 1994: den jødiske settleren Baruch Goldstein skyter rundt seg i en moské i den palestinske byen Hebron og dreper 29 mennesker. === Norsk historie === 1900 – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge. 1943 – Holocaust i Norge: MS «Gotenland» forlot Oslo havn med 158 norske jøder på vei til den tyske tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. 1954 – Sildesnurperen «Norddønna» går ned ved Marflesa lykt på Trøndelagskysten. To omkommer. 1976 – Skøyta «Minka» forsvinner utenfor Persfjorden i Finnmark. Tre omkommer. 1982 – Stafetten under VM på ski i Oslo der Norge og Sovjetunionen delte seieren etter at Oddvar Brå brakk staven på siste etappe. 2020 – Første koronatilfelle i Norge hos en Tromsø-innbygger. 2021 – Radioprogrammet "Norske tilstander" på NRK P3 har sin siste sending, etter å ha vært aktive i 3 år. == Fødsler == Se flere som er født 25. februar i Kategori:Fødsler 25. februar. 1707 – Carlo Goldoni, italiensk dramatiker (d. 1793) 1778 – José de San Martín, argentinsk general (d. 1850) 1841 – Pierre-Auguste Renoir, fransk maler og skulptør (d. 1919) 1859 – James Kenneth Stephen, britisk poet (d. 1892) 1888 – John Foster Dulles, amerikansk utenriksminister (d. 1959) 1901 – Zeppo Marx, amerikansk skuespiller (d. 1979) 1912 – Émile Allais, fransk alpinist (d. 2012) 1916 – Reinhard Bendix, tysk-amerikansk sosiolog og statsviter (d. 1991) 1917 – Anthony Burgess, britisk forfatter (d. 1993) 1920 – Moon Sun-myung, koreansk religionsstifter (d. 2012) 1937 – Gyula Zsivótzky, ungarsk friidrettsutøver (d. 2007) 1938 – Viktor Kositsjkin, sovjetisk skøyteløper (d. 2012) 1943 – George Harrison, britisk musiker (The Beatles) (d. 2001) 1946 – Jan Groth, norsk musiker (d. 2014) 1949 – Ric Flair, amerikansk fribryter 1949 – Amin Maalouf, libanesisk–fransk forfatter og journalist 1950 – Francisco Fernández Ochoa, spansk alpinist (d. 2006) 1950 – Néstor Kirchner, argentinsk president (d. 2010) 1950 – Morten Ruud, norsk sysselmann på Svalbard 1950 – Per Erik Wallum, norsk musiker (d. 1990) 1953 – Jose María Aznar, spansk statsminister 1956 – Michel Friedman, tysk advokat, politiker og programleder 1959 – Mikhail Devjatjarov, sovjetisk langrennsløper 1972 – Jaak Mae, estisk langrennsløper 1975 – Natalja Baranova-Masalkina, russisk langrennsløper 1975 – Afshan Rafiq, norsk politiker 1977 – Jan Fredrik Bjørntvedt, norsk fotballspiller 1978 – Yazid Mansouri, algerisk fotballspiller 1978 – Amund Skiri, norsk fotballspiller 1981 – Park Ji-sung, koreansk fotballspiller 1982 – Hérita Ilunga, kongolesisk fotballspiller 1983 – Harald Victor Hove, norsk politiker 1983 – Eduardo da Silva, brasilianskfødt kroatisk fotballspiller 1984 – Didier Konan Ya, ivoriansk fotballspiller 1986 – James Phelps, britisk skuespiller 1986 – Oliver Phelps, britisk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 25. februar i Kategori:Dødsfall 25. februar. 1634 – Albrecht von Wallenstein, böhmisk hertug og offiser under tredveårskrigen (f. 1583) 1809 – John Murray, britisk guvernør (f. 1730) 1831 – Friedrich Maximilian von Klinger, tysk dikter og forfatter (f. 1752) 1905 – Lars Lysgaard, norsk jernbaneingeniør (f. 1841) 1985 – Ivar Ruste, norsk sanger (f. 1916) 1994 – Jersey Joe Walcott, amerikansk bokser (f. 1914) 1996 – Haing S. Ngor, kambodsjansk–amerikansk skuespiller (f. 1940) 1997 – Ugo Poletti, italiensk kardinal (f. 1914) 2005 – Atef Sedki, egyptisk statsminister (f. 1930) 2010 – Joshua Andrew Koenig, amerikansk skuespiller (f. 1968) 2012 – Erland Josephson, svensk skuespiller (f. 1923) 2012 – Louisiana Red, amerikansk bluesmusiker (f. 1932) 2020 – Hosni Mubarak, egyptisk tidligere president f. (1928) == Nasjonaldag == Kuwait == Navnedag == Norge: Viktor, Viktoria Sverige: Sigvard, Sivert Danmark: Victorinus == Referanser ==

25. februar er den 56.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._februar

2023-02-04

26. februar

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

26. februar er den 57. dagen i året. Det er 308 dager igjen av året, 309 i skuddår.

26. februar er den 57. dagen i året. Det er 308 dager igjen av året, 309 i skuddår. == Historie == 1815 – Napoléon Bonaparte flyktet fra Elba. 1858 – Generaltraktaten for Afrika ble undertegnet under Berlinkonferansen. 1870 – Den tyske storbanken Commerzbank AG ble opprettet. 1874 – Den tyske adelsforeningen Deutsche Adelsgenossenschaft ble grunnlagt. 1924 – Rettssaken mot Adolf Hitler etter «ølkjellerkuppet» begynte. 1935 – Det tyske flyvåpenet Luftwaffe ble gjenopprettet. 1949 – En Boeing B-50 Superfortress påbegynte den første non-stop flyvningen jorden rundt. Flyet gjennomførte flyvningen på 4 dager og landet 2. mars 1993 – En bilbombe eksploderte under World Trade Center i New York. 2004 – Den europeiske romsonden Rosetta skytes opp fra Fransk Guyana på sin 10 år lange ferd mot kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. 2006 – De 20. olympiske vinterleker ble avsluttet i Torino, Italia. 2021 – Et isfjell på 1270 km² løsnet fra Brunt isbrem i Antarktis. === Norsk historie === 1896 – Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet. 1931 – Odelstingets vedtak om at Nidaros skal bytte navn til Trondheim. 2008 – Offisiell åpning av Svalbard globale frøhvelv. 2020 – Det første bekreftede tilfellet av koronaviruset SARS CoV-2 (Covid-19) ble registrert. 2021 – Mjønestunnelen, Åstfjordbrua og Slørdalstunnelen i Orkland åpnet for trafikk og forkortet fylkesvei 714 med seks kilometer. == Fødsler == Se flere som er født 26. februar i Kategori:Fødsler 26. februar. 1416 – Kristoffer av Bayern, tysk adelsmann og konge av Danmark, Sverige og Norge (d. 1448) 1802 – Victor Hugo, fransk forfatter (d. 1885) 1823 – Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk katolsk kardinal (d. 1896) 1825 – James Skivring Smith, liberisk president (d. ca. 1892) 1829 – Levi Strauss, tysk-født amerikansk klesprodusent (d. 1902) 1900 – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993) 1918 – Dan Fosse, norsk skuespiller (d. 1987) 1928 – Fats Domino, amerikansk musiker (d. 2017) 1928 – Ariel Sharon, israelsk general og statsminister (d. 2014) 1930 – Zacharias Backer, norsk offiser (d. 2003) 1932 – Johnny Cash, amerikansk musiker (d. 2003) 1933 – Ljubomyr Huzar, ukrainsk kardinal (d. 2017) 1935 – Artur Rasizadə, aserbajdsjansk statsminister 1936 – José da Cruz Policarpo, portugisisk kardinal (d. 2014) 1936 – Adem Demaçi, kosovoalbansk menneskerettighetsaktivist (d. 2018) 1936 – Liv Hatle, norsk kardiolog 1942 – Leif Aage Hagen, norsk forretningsmann (d. 2020) 1942 – Lennart Åberg, svensk jazzmusiker 1943 – Johnny Höglin, svensk skøyteløper 1948 – Sergej Saveljev, sovjetisk langrennsløper (d. 2005) 1949 – Elizabeth George, amerikansk forfatter 1950 – Helen Clark, newzealandsk politiker og statsminister 1954 – Recep Tayyip Erdoğan, tyrkisk statsminister 1954 – Prins Ernst August av Hannover, tysk adelsmann 1956 – Milan Babić, kroatisk politiker og krigsforbryter (d. 2006) 1958 – Michel Houellebecq, fransk forfatter 1958 – Hanne Marthe Narud, norsk statsviter og professor (d. 2012) 1970 – Hans Frode Asmyhr, norsk politiker 1973 – Ole Gunnar Solskjær, norsk fotballspiller 1974 – Sébastien Loeb, fransk rallyfører 1976 – Hilde Hagerup, norsk forfatter 1978 – Abdoulaye Faye, senegalesisk fotballspiller 1979 – Pedro Mendes, portugisisk fotballspiller 1983 – Pepe, brasilianskfødt portugisisk fotballspiller 1984 – Espen Ruud, norsk fotballspiller 1984 – Emmanuel Adebayor, togolesisk fotballspiller 1989 – Gabriel Obertan, fransk fotballspiller 1993 – Tiago Ilori, portugisisk fotballspiller 2003 – Jamal Musiala, tysk-engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 26. februar i Kategori:Dødsfall 26. februar. 1154 – Roger II av Sicilia, konge av Sicilia (f. 1095) 1901 – Lucyna Ćwierczakiewiczowa, polsk forfatter og journalist (f. 1829) 1901 – Christian Sundt, norsk forretningsmann, skipsreder og filantrop (f. 1816) 1903 – Richard Jordan Gatling, amerikansk oppfinner (f. 1818) 1907 – Charles Alcock, britisk idrettsmann og administrator (f. 1842) 1969 – Karl Jaspers, tysk filosof og psykiater (f. 1883) 1987 – Knut Frydenlund, norsk utenriksminister (f. 1927) 1991 – Slim Gaillard, amerikansk jazzmusiker (f. 1916) 1997 – Nuccio Bertone, italiensk bildesigner (f. 1914) 2004 – Olaf T. Ranum, norsk musikkvelgjører (f. 1914) 2005 – Jef Raskin, amerikansk datapioner (f. 1943) 2008 – Bodil Udsen, dansk skuespiller (f. 1925) 2012 – Johannes Vågsnes, norsk politiker (f. 1923) 2021 – Yves Ramousse, fransk misjonær, prelat og katolsk biskop (f. 1928) == Navnedag == Norge: Inger, Ingjerd Sverige: Torgny, Torkel Danmark: Inger == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 26 February – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) February 26 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

26. februar er den 57.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._februar

2023-02-04

27. februar

['Kategori:Dager i februar']

27. februar er den 58. dagen i året. Det er 307 dager igjen av året, 308 i skuddår.

27. februar er den 58. dagen i året. Det er 307 dager igjen av året, 308 i skuddår. == Historie == 1594 – Henrik IV blir konge av Frankrike. 1827 – Mardi Gras blir feiret for første gang i New Orleans. 1844 – Den dominikanske republikk blir uavhengig fra Haiti. 1900 – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt. 1933 – Riksdagsbrannen: Riksdagsbygningen i Berlin, sete for det tyske parlamentet, blir påtent. 1942 – Andre verdenskrig: USS «Langley», USAs første hangarskip, blir senket av japanske krigsfly. 1951 – Det 22. tillegget til den amerikanske grunnloven, som begrenser et presidentembete til to perioder, blir godkjent. 1967 – Dominica blir uavhengig fra Storbritannia. 1976 – Vest-Sahara erklærer seg selvstendig. 1991 – Gulfkrigen: Den amerikanske presidenten George H.W. Bush erklærer at «Kuwait er befridd». 1999 – Olusegun Obasanjo blir Nigerias første valgte president siden 1983. === Norsk historie === 1656 – Lindesnes fyr, Norges eldste fyr, tent for første gang. 1878 – Jærbanen, jernbanestrekningen mellom Egersund og Stavanger, åpner. 1925 – Thor Bjørklund får patent på ostehøvelen. 1930 – Bouvetøya får status som norsk biland. 1943 – Tungtvannsaksjonen: Tungtvannsfabrikken på Vemork sprenges. 1972 – Fraktefartøy «K. L.» fra Mosterhamn gikk med stykkgodslast da det synker ved innløpet til Måløy etter kollisjon med hurtigruteskip «Polarlys». 1 mann omkommer. 1994 – Vinter-OL 1994 på Lillehammer avsluttes. == Fødsler == Se flere som er født 27. februar i Kategori:Fødsler 27. februar. 1817 – Aage Hagerup, norsk politiker (d. 1899) 1823 – William B. Franklin, amerikansk general (d. 1903) 1825 – Guillaume-Marie-Romain Sourrieu, fransk katolsk kardinal (d. 1899) 1831 – Nikolaj Ge, russisk maler (d. 1894) 1861 – Rudolf Steiner, østerriksk antroposof (d. 1925) 1873 – Enrico Caruso, italiensk tenor (d. 1921) 1874 – Nils Tveranger, norsk skomakermester, se aurlandsskoen (d. 1953) 1897 – Marian Anderson, amerikansk sanger (d. 1993) 1902 – John Steinbeck, amerikansk forfatter og nobelprisvinner (d. 1968) 1913 – Paul Ricœur, fransk filosof (d. 2005) 1913 – Kazimierz Sabbat, polsk eksilpresident (d. 1989) 1928 – Helge Reiss, norsk skuespiller (d. 2009) 1930 – Joanne Woodward, amerikansk skuespiller 1932 – Ernst Hinterseer, østerriksk alpinist 1934 – Ralph Nader, amerikansk politiker 1936 – Roger Michael Mahony, amerikansk kardinal 1938 – Marie Brenden, norsk politiker (d. 2012) 1941 – Gabriel Zubeir Wako, sudansk kardinal 1942 – Wilhelm von Boddien, tysk forretningsmann 1944 – Eli Anne Linnestad, norsk skuespiller 1945 – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller 1947 – Alan Guth, amerikansk astrofysiker 1949 – Magnar Lund Bergo, norsk politiker 1950 – Åsmund Huser, norsk skuespiller 1952 – Shogo Tomiyama, japansk filmprodusent 1953 – Ian Khama, botswansk politiker 1957 – Adrian Smith, britisk musiker (Iron Maiden) 1968 – Ståle Solbakken, norsk fotballspiller og trener 1970 – Jørn Lier Horst, norsk kriminalforfatter 1971 – Derren Brown, britisk illusjonist 1974 – Hiroyasu Shimizu, japansk skøyteløper 1975 – Feodora av Rosenborg, dansk adelskvinne 1978 – Emelie Öhrstig, svensk langrennsløper 1978 – Kakhaber Kaladze, georgisk fotballspiller 1978 – James Beattie, engelsk fotballspiller 1981 – Josh Groban, amerikansk musiker 1992 – Jonjo Shelvey, engelsk fotballspiller 1994 – Hou Yifan, kinesisk sjakkspiller == Dødsfall == Se flere som døde 27. februar i Kategori:Dødsfall 27. februar. 0640 – Pipin av Landen, rikshovmester i Austrasia (f. 580) 1905 – George S. Boutwell, amerikansk advokat, forfatter og politiker (f. 1818) 1958 – Harry Cohn, amerikansk filmprodusent og studiosjef (f. 1891) 2007 – Bernd Freytag von Loringhoven, tysk offiser (f. 1914) 2008 – William F. Buckley jr., amerikansk journalist og forfatter (f. 1925) 2008 – Boyd Coddington, amerikansk bilbygger og reality-kjendis (f. 1944) 2008 – Ivan Rebroff, tysk sanger (f. 1931) 2010 – Vladislav Galkin, russisk skuespiller (f. 1971) 2011 – Frank Buckles, amerikansk krigsveteran (f. 1901) 2011 – Necmettin Erbakan, tyrkisk politiker (f. 1926) == Navnedag == Norge: Laila, Lill tidligere også Leander Sverige: Lage Danmark: Leander

27. februar er den 58.

https://no.wikipedia.org/wiki/29._februar

2023-02-04

29. februar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

29. februar opptrer kun når det er skuddår, og er da årets 60. dag. Det er 306 dager igjen av året. Tidligere var Leander satt opp med navnedag denne datoen. 29. februar finnes ikke i 2023. Forrige gang det var 29. februar var i 2020. Neste gang det er 29. februar er i 2024. I Norge er i alt 3140 personer født på skuddårsdagen.

29. februar opptrer kun når det er skuddår, og er da årets 60. dag. Det er 306 dager igjen av året. Tidligere var Leander satt opp med navnedag denne datoen. 29. februar finnes ikke i 2023. Forrige gang det var 29. februar var i 2020. Neste gang det er 29. februar er i 2024. I Norge er i alt 3140 personer født på skuddårsdagen. == Tradisjoner == Det finnes en tradisjon som forteller at kvinner kun kan fri til en mann når det er skuddår, i mange tilfeller bare den 29. februar. Dersom mannen sier nei, hører det til tradisjonen at han «bøtlegges». Kvinnen bør få et kyss, en symbolsk pengesum og tolv par hansker for å skjule at hun ikke har på noen ring. Tradisjonene varierer litt fra land til land. == Historie == 1504 – Christofer Columbus bruker sin kunnskap om en måneformørkelse for å overbevise de innfødte amerikanerne om å gi ham forsyninger. 1940 – Finland innleder fredsforhandlinger med Sovjetunionen under vinterkrigen. 1948 – Kråkerøy-talen: I en dramatisk tale på Kråkerøy angriper statsminister Einar Gerhardsen kommunistene. 1952 – New Yorks fotgjengere får et eget lyssignal på Time Square. Ordene «Walk» og «Don't Walk» i grønt og rødt lys regulerer overgangene. 1960 – Agadir i Marokko rammes av et kraftig jordskjelv som tar livet av mer enn 10 000 mennesker. == Fødsler == Se flere som er født 29. februar i Kategori:Fødsler 29. februar. 1792 – Gioacchino Rossini, italiensk komponist (d. 1868) 1872 – Nicolai Rygg, norsk sosialøkonom og direktør for Norges Bank (d. 1957) 1904 – Jimmy Dorsey – amerikansk jazzmusiker og orkesterleder (d. 1957) 1924 – Andrzej Maria Deskur, polsk kardinal (d. 2011) 1924 – Vladimir Krjutsjkov, russisk politiker (d. 2007) 1936 – Jack Robert Lousma, amerikansk astronaut 1944 – Dennis Farina, amerikansk skuespiller (d. 2013) 1952 – Oswaldo Payá, kubansk politisk aktivist og regimekritiker (d. 2012) 1952 – Raisa Smetanina, russisk langrennsløper 1972 – Magnus Kihlstedt, svensk fotballspiller 1976 – Ja Rule, amerikansk rapper 1984 – Erik Havnvik, norsk fotballspiller 1940 – Aage Müller-Nilssen, teolog, tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon == Dødsfall == Se flere som døde 29. februar i Kategori:Dødsfall 29. februar. 1908 – John Hope, 1. marki av Linlithgow (f. 1860) 1956 – Elpidio R. Quirino, filippinsk president (f. 1890) 1968 – Tore Ørjasæter, norsk lyriker (f. 1886) 2004 – Hartvig Sætra, norsk skribent og politiker (f. 1933) 2012 – Davy Jones, britisk sanger og skuespiller (f. 1945)

29. februar opptrer kun når det er skuddår, og er da årets 60.

https://no.wikipedia.org/wiki/Heistadmoen

2023-02-04

Heistadmoen

['Kategori:59,5°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kongsberg', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Kulturminner i Kongsberg', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske militærleirer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Telemark Bataljon']

Heistadmoen ligger i Kongsberg kommune, og er standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03. Leiren benyttes også av andre avdelinger, blant annet Hans Majestet Kongens Garde.

Heistadmoen ligger i Kongsberg kommune, og er standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03. Leiren benyttes også av andre avdelinger, blant annet Hans Majestet Kongens Garde. == Historie == Det var spredt virksomhet ifra 1909 da Telemark Infanteriregiment ble forlagt der. De tidligste bygningene er ifra Gråtenmoen ved Skien. Dette var for å bidra med bedre beskyttelse av Kongsberg Våpenfabrikk, og på grunn av at Gråtenmoen allerede var 200 år gammel. Under andre verdenskrig kapitulerte Telemark infanteriregiment uten kamp til tyskerne 13. april 1940 på grunn av tysk trussel om bombing. En del befal og mannskaper tok med seg våpen og kjempet i Telemark. Kapitulasjonen av IR.3 på Heistadmoen og den senere motstanden var handlingen i filmen Secondløitnanten fra 1993. Under krigen bygget tyskerne opp mesteparten av leiren med sovjetiske krigsfanger. Etter krigens slutt i 1945 ble det opprettet en leir for tyske krigsfanger, bevoktet av amerikanske og britiske soldater.Fra 1946 til 1952 pågikk utdanning av infanteribataljoner til Tysklandsbrigaden. I 1994 ble den nye Telemark bataljon opprettet på Heistadmoen. Denne ble flyttet til Rena leir 1. august 2001. Deretter overtok Hans majestet kongens gardes 6. kompani, som senere også ble flyttet til Østerdalen. Telemark Regiment (TMR) ble lagt ned 1. januar 2003, og hele Heistadmoen leir ble overført til HV-03, senere Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03. Anleggene er i dag (2007) i bruk av alle heimevernsdistriktene rundt Oslofjorden, samt Telemark bataljon, Krigsskolen, Garden og politiet. Heistadmoen er i dag en noe redusert leir i forhold til det som var på 1990-tallet. Rundt halve leiren skal etter planen avhendes (selges), da Heimevernet ikke lenger trenger bygningsmassen. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Forsvarsbygg: Heistadmoen leir (en) Heistadmoen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «Heistadmoen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Heistadmoen ligger i Kongsberg kommune, og er standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03. Leiren benyttes også av andre avdelinger, blant annet Hans Majestet Kongens Garde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Huseby_leir

2023-02-04

Huseby leir

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bydel Vestre Aker', 'Kategori:Forsvaret i Oslo', 'Kategori:Hans Majestet Kongens Garde', 'Kategori:Norske militærleirer', 'Kategori:Platou arkitekter']

Huseby leir, eller Gardeleiren, ligger på Nordre Huseby vest i Oslo kommune, og er hovedkvarter for Hans Majestet Kongens Garde. Husebyleiren er en spesiell leir i militær sammenheng, da den er bygd i to plan. På bakkenivå har man kontorer og brakker, mens man under leiren har et 0-plan med oppstillingsplasser for alle kompaniene samt parkerkeringsplasser for alle militære kjøretøy, mannskapsmesse, innendørs skytebane, våpendepot, tøydepot, systue, bensinstasjon, idrettshall og ekserserplass.Etter endt rekruttskole ved Gardeskolen (6. gardekompani) flyttes de fleste rekrutter til Huseby, for å påbegynne utdannelsesperioden til sine respektive stillinger.

Huseby leir, eller Gardeleiren, ligger på Nordre Huseby vest i Oslo kommune, og er hovedkvarter for Hans Majestet Kongens Garde. Husebyleiren er en spesiell leir i militær sammenheng, da den er bygd i to plan. På bakkenivå har man kontorer og brakker, mens man under leiren har et 0-plan med oppstillingsplasser for alle kompaniene samt parkerkeringsplasser for alle militære kjøretøy, mannskapsmesse, innendørs skytebane, våpendepot, tøydepot, systue, bensinstasjon, idrettshall og ekserserplass.Etter endt rekruttskole ved Gardeskolen (6. gardekompani) flyttes de fleste rekrutter til Huseby, for å påbegynne utdannelsesperioden til sine respektive stillinger. == Innkvartering == De vernepliktige soldatene blir fordelt på forlegningsbygg kalt «kuber». I 2016 og 2017 ble 26 kuber pusset opp innvendig for å tilpasses allmenn verneplikt. == Historie == Huseby leir ble bygget i 1984 på samme sted som Gardens gamle leir, en tidligere tysk brakkeleir fra andre verdenskrig. Leiren er en moderne leir, men har forfalt noe pga. bygningstekniske feil som har ført til mugg og store fuktskader i vegger og tak, noe som førte til at gardistene måtte spise i idrettsanlegget i ca. en mnd da taket i mannskapsmessen raste sammen sommeren 2008. I perioden 2002 til 2005 ble det foretatt en total renovering av leiren. Gardeskolen flyttet i 2006 ut av Rena leir og inn på Terningmoen leir og øvelsesområdet ved Elverum. == Referanser == == Eksterne lenker == Huseby på Forsvaret.no Huseby på SNL.no

Huseby leir, eller Gardeleiren, ligger på Nordre Huseby vest i Oslo kommune, og er hovedkvarter for Hans Majestet Kongens Garde.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ybuktmoen

2023-02-04

Høybuktmoen

['Kategori:29°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk i Sør-Varanger', 'Kategori:Forsvaret i Troms og Finnmark', 'Kategori:Norske militærleirer', 'Kategori:Sider med kart']

Høybuktmoen (nordsamisk: Nuvvosguolbba) er en mo mellom Strømsbukt og Høybukt i Sør-Varanger kommune. Moen ligger 13 kilometer fra Kirkenes og er standkvarter for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Her ligger også Kirkenes lufthavn som har daglige flyavganger til Tromsø, Oslo, Alta, Vadsø og Vardø.

Høybuktmoen (nordsamisk: Nuvvosguolbba) er en mo mellom Strømsbukt og Høybukt i Sør-Varanger kommune. Moen ligger 13 kilometer fra Kirkenes og er standkvarter for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Her ligger også Kirkenes lufthavn som har daglige flyavganger til Tromsø, Oslo, Alta, Vadsø og Vardø. == Historie == Den første innkvarteringen besto av gammer og var i fra GSVs opprettelse i 1921. Det ble vedtatt i 1946 at man skulle bygge opp en ny leir ved den tyskbygde flyplassen. Første delen av byggingen sto ferdig i 1951. I ettertid har det vært en del nybygging, blant annet av en ny idrettshall. Grenseposten er leirens leirmagasin. == Se også == Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge == Referanser ==

Høybuktmoen (nordsamisk: Nuvvosguolbba) er en mo mellom Strømsbukt og Høybukt i Sør-Varanger kommune. Moen ligger 13 kilometer fra Kirkenes og er standkvarter for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

https://no.wikipedia.org/wiki/1._mars

2023-02-04

1. mars

['Kategori:Dager i mars']

1. mars er den 60. dagen i året, den 61. i skuddår. Det er 305 dager igjen av året.

1. mars er den 60. dagen i året, den 61. i skuddår. Det er 305 dager igjen av året. == Navnedag == Audny, Audun og Auden == Historie == 1562 – Over 1 000 hugenotter blir massakrert av katolikker i Vassy i Frankrike. Det markerer starten på hugenottkrigene. 1565 – Rio de Janeiro blir grunnlagt. 1700 – Danmark-Norge og det evangeliske Tyskland tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1753 – Sverige med Finland tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1803 – Ohio opptas som den 17. amerikanske delstaten. 1815 – Napoleon vender tilbake til Frankrike etter forvisningen til øya Elba. 1840 – Adolphe Thiers blir statsminister i Frankrike. 1845 – USAs president John Tyler signerer en lov som annekterer republikken Texas. 1854 – Den tyske psykologen Friedrich Eduard Beneke forsvinner. To år senere blir han funnet død i kanalen i nærheten av Charlottenburg. 1867 – Nebraska opptas som den 37. amerikanske delstaten. Lancaster skifter navn til Lincoln og blir delstatens hovedstad. 1872 – Yellowstone nasjonalpark ble etablert som den første nasjonalparken i verden. 1873 – E. Remington and Sons i New York begynner å produksjonen av verdens første praktisk brukbare skrivemaskin. 1896 – Henri Becquerel oppdager radioaktiviteten. 1911 – Jose Ordonez blir valgt til president i Uruguay. 1912 – Albert Berry gjør verdens første fallskjermhopp fra et fly. 1932 – Charles Lindberghs sønn, Charles Augustus Lindbergh III, blir kidnappet. 1936 – Hooverdammen blir ferdigstilt. 1941 – Andre verdenskrig: Bulgaria allierer seg med Tyskland. 1946 – Bank of England blir nasjonalisert. 1949 – Indonesia erobrer Yogyakarta fra nederlenderne. 1950 – Den kalde krigen: Klaus Fuchs blir dømt for å ha jobbet som sovjetisk spion ved å ha gitt dem informasjon om atomvåpen. 1953 – Josef Stalin kollapser etter et hjerteinfarkt. Han dør fire dager senere. 1961 – USAs president John F. Kennedy oppretter Fredskorpset. 1962 – Uganda blir uavhengig. 1966 – Baath-partiet tar makten i Syria. 1975 – De første TV-sendingene i farger i Australia. 1978 – Charlie Chaplins kiste blir stjålet fra en sveitsisk gravplass. 1981 – Bobby Sands begynte sultestreik i Mazefengselet i Nord-Irland 1980 – Voyager 1-sonden bekrefter at Janus (Saturns måne) eksisterer. 1990 – Under en brann på Sheraton Hotel i Kairo omkommer 16 personer. 1995 – Polens statsminister Waldemar Pawlak går av og erstattes av den tidligere kommunisten Jozef Oleksy. 1999 – En bombe ødelegger den angolanske ambassaden i Lusaka, Zambia. 1999 – Hutu-opprørere dreper åtte turister i Uganda. 2000 – Finlands grunnlov blir skrevet om. 2002 – Amerikanske styrker, med støtte fra blant annet Norge og Danmark, iverksetter Operasjon Anaconda i Afghanistan. 2002 – Euro overtar etter peseta som valuta i Spania. 2004 – Jean-Bertrand Aristide, tidligere president på Haiti, sier at han ble presset til å gå av 29. februar, og at amerikanske soldater tvang ham til å forlate landet. 2004 – Mohammed Bahr al-Uloum blir president i Irak. 2005 – Tabaré Vázquez blir president i Uruguay. 2008 – Over 50 mennesker ble drept, deriblant syv barn, i israelske angrep mot Gaza-stripen i den dødeligste dagen siden den israelske tilbaketrekningen i 2005. === Norsk historie === 1700 – Den første dagen etter at Norge innførte den gregorianske kalenderen. 1903 – Harstad Idrettslag stiftes. 1936 – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) stiftes. 1940 – Omsetningsavgiften heves fra 1 % til 2 %. 1981 – Bjørn Nyland blir juniorverdensmester på skøyter i Elverum i Norge. 2007 – Refleksvest ble påbudt i biler. 2012 – Under et meteorittnedslag i Sør-Norge treffer en meteoritt på 4,5 kg bakken i Valle i Setesdal. == Fødsler == Se flere som er født 1. mars i Kategori:Fødsler 1. mars. 1445 – Sandro Botticelli, italiensk maler (d. 1510) 1810 – Frédéric Chopin, polsk pianist og komponist (d. 1849) 1812 – Iver Steen Thomle, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1889) 1817 – Albin Dunajewski, polsk katolsk kardinal (d. 1894) 1829 – Antonius von Thoma, tysk katolsk biskop (d. 1897) 1836 – Samuel Duvall, amerikansk bueskytter (d. 1908) 1842 – Nikolaos Gyzis, gresk maler (d. 1901) 1858 – Georg Simmel, tysk sosiolog og filosof (d. 1918) 1909 – David Niven, britisk skuespiller (d. 1983) 1913 – Einar Nesmoen, norsk skytter (d. 2008) 1914 – Ralph Ellison, amerikansk forfatter (d. 1994) 1915 – Peter Kitter, dansk skuespiller (d. 1983) 1918 – João Goulart, brasiliansk president (d. 1976) 1920 – Simon Ignatius Pimenta, indisk kardinal (d. 2013) 1922 – Yitzhak Rabin, israelsk statsminister (d. 1995) 1924 – Claus Wiese, norsk skuespiller (d. 1987) 1924 – Deke Slayton, amerikansk astronaut (d. 1993) 1924 – Sula Wolff, britisk barnepsykiater (d. 2009) 1925 – Alexandre do Nascimento, angolansk kardinal 1926 – Erik Bye, norsk TV-personlighet (d. 2004) 1927 – Harry Belafonte, amerikansk musiker og skuespiller 1931 – Lamberto Dini, italiensk statsminister 1940 – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (d. 2001) 1940 – Robert Grossman, amerikansk kunstner, skulptør og forfatter 1942 – Louis V. Gerstner jr., amerikansk forretningsmann 1942 – Harald Kujat, tysk general 1944 – Roger Daltrey, britisk musiker (The Who) 1948 – Konrad Kaspersen, norsk jazzmusiker 1951 – Susanne Albrecht, tysk terrorist 1952 – Jan Bøhler, norsk politiker 1953 – Carlos Queiroz, portugisisk fotballtrener 1954 – Ron Howard, amerikansk skuespiller og regissør 1954 – Monika Pflug, tysk skøyteløper 1956 – Dalia Grybauskaitė, litauisk president 1957 – Olav Njølstad, norsk forfatter 1964 – Luis Medina Cantalejo, spansk fotballdommer 1965 – Booker T, amerikansk fribryter 1968 – Lars Mytting, norsk forfatter 1969 – Mette Veiseth, norsk Frøken Norge-vinner 1971 – Allen Johnson, amerikansk friidrettsutøver 1973 – Anna Carin Olofsson-Zidek, svensk skiskytter 1976 – Anna Olsson, svensk langrennsløper 1978 – Jensen Ackles, amerikansk skuespiller 1978 – Runar Normann, norsk fotballspiller 1980 – Djimi Traoré, malisk fotballspiller 1980 – Ronny Wiltersen, figur fra Harry Potter 1985 – Andreas Ottl, tysk fotballspiller 1986 – Jonathan Spector, amerikansk fotballspiller 1989 – Carlos Vela, meksikansk fotballspiller 1993 – Josh McEachran, engelsk fotballspiller 1994 – Justin Bieber, kanadisk musiker 1999 – Ayşenur Duman, tyrkisk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 1. mars i Kategori:Dødsfall 1. mars. 1244 – Gruffydd ap Llywelyn Fawr, walisisk prins (f. ca. 1200) 1871 – Johan Henrik Nebelong, dansk arkitekt (f. 1817) 1890 – Rafael Campo, salvadoransk president (f. 1813) 1907 – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1830) 1998 – Jean Balland, fransk kardinal (f. 1934) 2006 – Reidar Liaklev, norsk skøyteløper (f. 1917) 2006 – Peter Osgood, engelsk fotballspiller (f. 1947) 2007 – Gerd Høst, norsk forfatter, skuespiller og professor i germansk filologi (f. 1915) 2010 – Emil Forselius, svensk skuespiller (f. 1974) 2010 – Zjores Alfjorov, russisk fysiker (f. 1930) 2021 – Ian St John, skotsk fotballspiller og -trener (f. 1938) == Helligdager == 1. mars var tidligere navnedag for Albinus, som de mente kunne helbrede blinde. Han var en fransk biskop, d. 550.

1. mars er den 60.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._mars

2023-02-04

2. mars

['Kategori:Dager i mars', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']

2. mars er den 61. dagen i året, den 62. i skuddår. Det er 304 dager igjen av året.

2. mars er den 61. dagen i året, den 62. i skuddår. Det er 304 dager igjen av året. == Navnedag == Erna, Ernst == Historie == 986 – Ludvig V blir konge av frankerne. 1836 – Republikken Texas blir uavhengig fra Mexico. 1855 – Alexander II blir russisk tsar. 1917 – Nikolai II av Russland abdiserer og lar sin bror, Mikhail, overta makten. 1933 – King Kong har premiere i New York. 1939 – Kardinal Eugenio Pacelli blir valgt til pave og tar navnet Pius XII. 1941 – Tyskland invaderer Romania. 1946 – Hồ Chí Minh utroper seg selv til president i Vietnam. 1949 – En Boeing B-50 Superfortress lander i Texas etter å ha gjennomført verdens første non-stop flyvning jorden rundt. 1956 – Marokko erklærer seg selvstendig fra Frankrike. 1962 – Hæren, ledet av general Ne Win, tar makten i Burma. 1969 – Den første testflyvningen med en Concorde blir gjennomført i Toulouse i Frankrike. 1969 – Sammenstøt mellom sovjetiske og kinesiske styrker langs den sovjetisk-kinesiske grensen 1972 – Romsonden Pioneer 10 blir skutt opp fra Cape Canaveral, Florida. Romsondens oppgave blir å utforske de ytterste planetene. 1978 – Tsjekkeren Vladimír Remek blir den første ikke-russiske og ikke-amerikanske som blir sendt opp i rommet, da han blir skutt opp med Sojuz 28. 1987 – Chrysler overtar American Motors. 1992 – Moldova blir med i FN. 2004 – En rapport fra FN slår fast at Irak ikke har hatt noen masseødeleggelsesvåpen «av betydning» siden 1994, i motsetning til hva mange har trodd. 2004 – Flere koordinerte angrep rettes mot sjiamuslimske moskeer, i asjura-høytiden. Minst 181 blir drept i dette angrepet som al-Zarqawi skulle stå bak === Norsk historie === 1906 – Norges første Blå Kors-forening stiftes i Kristiania. 1906 – 25 fiskere omkom i et uvær på Foldafjorden (den andre gjæslingulykken). 1952 – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundverdensmester på skøyter i Hamar, Norge. 1971 – Statsminister Per Borten leverer sin avskjedssøknad etter feilaktige påstander om at han har lekket konfidensiell informasjon om Norge i forhandlingene om EF-medlemskap. Trygve Bratteli overtar som statsminister 17. mars. == Fødsler == Se flere som er født 2. mars i Kategori:Fødsler 2. mars. 1316 – Kong Robert II av Skottland (d. 1390) 1459 – Pave Hadrian VI (d. 1523) 1481 – Franz von Sickingen, tysk ridder (d. 1523) 1793 – Sam Houston, president i republikken Texas (d. 1863) 1810 – Pave Leo XIII (d. 1903) 1824 – Bedřich Smetana, tsjekkisk komponist (d. 1884) 1834 – Antonio Maria Cascajares y Azara, spansk katolsk kardinal (d. 1901) 1876 – Pave Pius XII, (d. 1958) 1900 – Kurt Weill, tysk komponist (d. 1950) 1904 – Dr. Seuss, amerikansk forfatter (d. 1991) 1914 – James Robert Knox, australsk kardinal (d. 1983) 1917 – Desi Arnaz, cubansk skuespiller og musiker (d. 1986) 1919 – Jennifer Jones, amerikansk skuespiller (d. 2009) 1919 – Oskar Sørreime, norsk kunstmaler (d. 2007) 1921 – Alf Kaartvedt, norsk professor i politisk historie (d. 2013) 1923 – George Basil Hume, britisk kardinal (d. 1999) 1926 – Murray Rothbard, amerikansk økonom (d. 1995) 1926 – Bernard Agré, ivoriansk kardinal (d. 2014) 1926 – Christian Erlandsen, norsk politiker (d. 2016) 1928 – Serge Gainsbourg, fransk forfatter og musiker (d. 1991) 1931 – Mikhail Gorbatsjov, sovjetisk statsleder (d. 2022) 1931 – Tom Wolfe, amerikansk forfatter og journalist (d. 2018) 1937 – Abdelaziz Bouteflika, algerisk politiker og president (d. 2021) 1938 – Ricardo Lagos, chilensk president 1940 – Lothar de Maizière, tysk politiker 1940 – Else Rønnevig, norsk kulturvernarbeider 1942 – Lou Reed, amerikansk sanger og gitarist (d. 2013) 1942 – John Irving, amerikansk forfatter 1947 – Harry Redknapp, engelsk fotballtrener 1951 – Dean Barrow, belizisk statsminister 1955 – Sven Mollekleiv, norsk organisasjonsmann 1956 – Ralf Isau, tysk forfatter 1956 – Eduardo Rodríguez, boliviansk president 1958 – Ian Woosnam, britisk golfspiller 1959 – Tor Arne Ursin, norsk teaterregissør 1960 – Nordigarden, limerick-leverandør for Jon Herwig Carlsen 1961 – Leif Nilsen, norsk musiker 1962 – Tom Nordlie, norsk fotballtrener 1962 – Jon Bon Jovi, amerikansk musiker og skuespiller 1965 – Eric Ripert, fransk kokk (Le Bernardin) 1968 – Daniel Craig, britisk skuespiller 1972 – Bertil Bertelsen, norsk musiker 1977 – Chris Martin, britisk sanger 1979 – Damien Duff, irsk fotballspiller 1979 – Francesco Tavano, italiensk fotballspiller 1985 – Jangy Addy, liberisk friidrettsutøver 1985 – Patrick Makau, kenyansk friidrettsutøver 1988 – Vito Mannone, italiensk fotballspiller 1994 – Lazar Marković, serbisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. mars i Kategori:Dødsfall 2. mars. 1788 – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og maler (f. 1730) 1791 – John Wesley, britisk vekkelsespredikant, metodismens far (f. 1703) 1894 – Jubal Anderson Early, amerikansk advokat og general (f. 1816) 1895 – Ismail Pasja, egyptisk khediv (f. 1830) 1895 – Berthe Morisot, fransk maler (f. 1841) 1903 – Rafael Zaldívar, salvadoransk politiker og medisinprofessor (f. 1834) 1942 – Charlie Christian, amerikansk jazzmusiker (f. 1916) 1982 – Philip K. Dick, amerikansk forfatter (f. 1928) 1989 – Claus Egil Feyling, norsk politiker (f. 1916) 1991 – Serge Gainsbourg, fransk sanger, visedikter (f. 1928) 1992 – Sandy Dennis, amerikansk skuespiller (f. 1937) 2002 – Halfdan Rasmussen, dansk forfatter (f. 1915) 2003 – Roger Albertsen, norsk fotballspiller (f. 1957) 2004 – Mercedes McCambridge, amerikansk skuespiller (f. 1918) 2007 – Henri Troyat, fransk forfatter (f. 1911) 2009 – Ernst Benda, tysk jurist og politiker (f. 1925) 2009 – João Bernardo Vieira, president i Guinea-Bissau (f. 1939) 2011 – Thor Vilhjálmsson, islandsk forfatter (f. 1925) 2022 – Jan Groth, norsk kunstner (f. 1938) == Helligdager == Samisk flaggdag, etter det finske Sametinget som åpnet 1996 i Finland Starten på fasten i bahai-troen. == Referanser ==

2. mars er den 61.