Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_second_scrape_merged

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Austrolimnius

2023-02-04

Austrolimnius

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1929', 'Kategori:Elvebiller']

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann. == Utseende == Små (1–7 mm), avlange, hårløse biller. Denne slekten utmerker seg ved lange, tynne bein som gjør billene litt edderkopplignende. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset. == Levevis == Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år. == Utbredelse == Slekten er utbredt i tropene med tallrike arter i Australia og Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830 Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830 Slekten Austrolimnius Carter & Zeck, 1929 === Liste over artene === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Austrolimnius i Encyclopedia of Life (en) Austrolimnius i Global Biodiversity Information Facility (en) Austrolimnius hos ITIS (en) Austrolimnius hos NCBI (en) Kategori:Austrolimnius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Austrolimnius – detaljert informasjon på Wikispecies

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft.

https://no.wikipedia.org/wiki/Duodjeinstituhtta

2023-02-04

Duodjeinstituhtta

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Samisk kunst', 'Kategori:Samiske organisasjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.»Instituttet ble opprettet i 1993, og hadde fra start kontorer i Kautokeino og Snåsa. Duodjeinstituhtta har (per 2023) 9 ansatte med kontorsteder fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nordøst.Ved instituttets 20-årsjubileum i 2013 ble Mathis Pentha hedret med en ærespris for sin innsats i faget.En tilsvarende svensk organisasjon er Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji.

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.»Instituttet ble opprettet i 1993, og hadde fra start kontorer i Kautokeino og Snåsa. Duodjeinstituhtta har (per 2023) 9 ansatte med kontorsteder fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nordøst.Ved instituttets 20-årsjubileum i 2013 ble Mathis Pentha hedret med en ærespris for sin innsats i faget.En tilsvarende svensk organisasjon er Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji. == Referanser == == Eksterne lenker == (se) Offisielt nettsted

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bordtenniskameratene

2023-02-04

Bordtenniskameratene

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber']

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet. Serien hadde premiere på VGTV i 2020. Medvirkende: Mats Zuccarello Olaf Tufte Casper Ruud John Arne Riise Sander Berge Martin Ødegaard

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet. Serien hadde premiere på VGTV i 2020. Medvirkende: Mats Zuccarello Olaf Tufte Casper Ruud John Arne Riise Sander Berge Martin Ødegaard

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinghusgata_(Trondheim)

2023-02-04

Tinghusgata (Trondheim)

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Midtbyen (Trondheim)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Trondheim']

Tinghusgata er en gate i Midtbyen i Trondheim som går sørover fra Erling Skakkes gate til Bispegata. Gaten er enveiskjørt sørover og fungerer både som gjennomfartsvei og som adkomstvei til parkeringshuset under Statens hus, som ligger langs gaten mot vest. Gateløpet ble regulert i 1934 og det ble foreslått å gi den navnet Latinskolegata, oppkalt etter katedralskolen som ligger med baksiden langs gaten mot øst. Utbyggingen av katedralskolen foregikk i tre omganger vest for Ekserserhaven, med utbygginger i 1925, 1938 og 1965. Gaten fikk sitt navn i 1937 og ble oppkalt etter Trondheim tinghus, som ligger nordvest for Tinghusgata i kvartalet mellom Erling Skakkes gate, Munkegata og Tinghusplassen. Tinghusgata har ingen matrikulerte adresser.

Tinghusgata er en gate i Midtbyen i Trondheim som går sørover fra Erling Skakkes gate til Bispegata. Gaten er enveiskjørt sørover og fungerer både som gjennomfartsvei og som adkomstvei til parkeringshuset under Statens hus, som ligger langs gaten mot vest. Gateløpet ble regulert i 1934 og det ble foreslått å gi den navnet Latinskolegata, oppkalt etter katedralskolen som ligger med baksiden langs gaten mot øst. Utbyggingen av katedralskolen foregikk i tre omganger vest for Ekserserhaven, med utbygginger i 1925, 1938 og 1965. Gaten fikk sitt navn i 1937 og ble oppkalt etter Trondheim tinghus, som ligger nordvest for Tinghusgata i kvartalet mellom Erling Skakkes gate, Munkegata og Tinghusplassen. Tinghusgata har ingen matrikulerte adresser. == Referanser == == Litteratur == Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 546. ISBN 978-82-573-1762-1.

| navn = Tinghusgata

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinghusgata

2023-02-04

Tinghusgata

['Kategori:Pekere']

Tinghusgata kan henvise til følgende gater: Tinghusgata (Elverum) Tinghusgata (Trondheim)

Tinghusgata kan henvise til følgende gater: Tinghusgata (Elverum) Tinghusgata (Trondheim)

Tinghusgata kan henvise til følgende gater:

https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Henschien

2023-02-04

Arvid Henschien

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som mangler utsagn på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02']

Arvid Henschien (født Arvid Holtan; 3. oktober 1918 i Svelvik, død 24. november 2009 i Drammen) var fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune fra 1980 til 1985. Fra 1969 til 1975 var han økonomikonsulent i Buskerud fylkeskommune, og fra 1976 til 1980 var han økonomisjef.

Arvid Henschien (født Arvid Holtan; 3. oktober 1918 i Svelvik, død 24. november 2009 i Drammen) var fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune fra 1980 til 1985. Fra 1969 til 1975 var han økonomikonsulent i Buskerud fylkeskommune, og fra 1976 til 1980 var han økonomisjef. == Kilder ==

|dsted =Drammen

https://no.wikipedia.org/wiki/Slegghaugan

2023-02-04

Slegghaugan

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Røros Kobberverk']

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros. De en viktig turistattraksjon for byen. Haugene kunne vært betydelig større, for det er først i nyere tid at man innså at de hadde gått fra å være en avfallsplass til å bli et viktig kulturminne fra bergverket, og at de kunne ha en verdi for turistnæringen. Derfor har betydelig mengder materiale blitt fraktet andre steder som fyllmasse, inntil man bestemte seg for å bevare det som var igjen av haugene.

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros. De en viktig turistattraksjon for byen. Haugene kunne vært betydelig større, for det er først i nyere tid at man innså at de hadde gått fra å være en avfallsplass til å bli et viktig kulturminne fra bergverket, og at de kunne ha en verdi for turistnæringen. Derfor har betydelig mengder materiale blitt fraktet andre steder som fyllmasse, inntil man bestemte seg for å bevare det som var igjen av haugene. == Kilder == Slegghaugan på Destinasjon Røros

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tomas_Colbengtson

2023-02-04

Tomas Colbengtson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Storumans kommun', 'Kategori:Samiske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske kunstnere', 'Kategori:Sørsamene']

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo, har vært Resident Artist vid Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1998–2008, og arbeider som lærer i grafikk på Konstfack i Stockholm.Han har stilt ut i Norden, USA, Canada, Japan, og flere land i Europa. Han arbeider blant annet med graal glass, eller screentrykk på glass. Hans verk Bissie giebnie («hellig kjele») er innkjøpt av KORO som kunstnerisk utsmykning av det nye Saemien Sijte i 2022. Det er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo, har vært Resident Artist vid Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1998–2008, og arbeider som lærer i grafikk på Konstfack i Stockholm.Han har stilt ut i Norden, USA, Canada, Japan, og flere land i Europa. Han arbeider blant annet med graal glass, eller screentrykk på glass. Hans verk Bissie giebnie («hellig kjele») er innkjøpt av KORO som kunstnerisk utsmykning av det nye Saemien Sijte i 2022. Det er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl

2023-02-04

Roald Dahl

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buckinghamshire', 'Kategori:Personer fra Cardiff', 'Kategori:Roald Dahl', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert. Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert. Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger. == Biografi == === Oppvekst === Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra Kristiania (dagens Oslo). Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap. Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på Tjøme. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt, og mormoren er også modell for bestemoren i Heksene. Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han Fevik i Grimstad flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på Strand Hotel.Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk. Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske kostskoler; først St. Peter's School i Weston-super-Mare, som bare var en ferjetur fra Cardiff. Her led han av hjemlengsel og mistrivsel. Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i Derbyshire.Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien Gutt var det den senere erkebiskop av Canterbury Geoffrey Fisher som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen. Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til kristendommen. Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: fives (et squash-lignende spill uten racket), squash, boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til Charlie og sjokoladefabrikken. Sommeren 1934 deltok han på en reise til Newfoundland med Public Schools Exploring Society. Han fikk jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i Bexley og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika. === Med RAF i Afrika og Hellas === Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien Kenya (da Britisk Øst-Afrika). Her meldte han seg til tjeneste i Royal Air Force. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en de Havilland Tiger Moth; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad, Irak. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940. Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas. Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50 km sør for Mersa Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i The Saturday Evening Post i august 1942. I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke. Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i slaget om Hellas. Dahl havnet i sin første flykamp over byen Khalkis den 15. april, der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia. === Forfatter og ambassadeansatt === Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for British Security Coordination, en avdeling av MI6. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF. Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren C.S. Forester, som sendte Dahls notater til The Saturday Evening Post.Hans første barnebok, The Gremlins, utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge folkloren i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House. === Familie === Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av meslinger da hun var syv år gammel, Tessa, Theo, Ophelia og Lucy. Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen, et redskap for å avhjelpe tilstanden. I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. Historien er skildret i dokumentarfilmen The Patricia Neal Story (1981).Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986. Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden. === Personlighet === De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London. Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet. Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (intemperate). Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen. == Forfatterskap == === Bøker for voksne === Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken Over to you (1946). Romanen Some Time Never: A Fable for Supermen (1948) er en dystopi som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med Battle of Britain, og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet. Litteraturviteren Kristian Smidt mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.» Dahl publisert i alt omkring 60 noveller. De fleste ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies' Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha være tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og vandrehistorier. Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng. Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som Saki, William Sansom og William Somerset Maugham for sin vekt på fortellingen. Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for fair play og common sense.Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for novellen «The Landlady»; og i 1980 for episoden fra Tales of the Unexpected basert på «Skin». En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som Quentin Tarantinos del av filmen Four Rooms (1995). Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en TV-serie med samme navn. Romanen Onkel Oswald (1979) bygger videre på to av novellene fra Bytt beite (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste afrodisiakum, den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn. Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus. Mest kjent er James Bond-filmen James Bond i Japan (1967) og Chitty Chitty Bang Bang (1968), som begge er basert på romaner av Ian Fleming. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen Charlie og sjokoladefabrikken (1971). Erindringsboken Memories with Food at Gipsy House skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin. === Barnebøker === Dahls tre første barnebøker Verdens største fersken (1961), Charlie og sjokoladefabrikken (1964) og Den magiske fingeren (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England. Fra og med Den fantastiske Mikkel Rev (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA. Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel, og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, Enid Blyton. Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode. Historiene i Heksene og Matilda er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer. Historien i Georgs magiske medisin har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i Den fantastiske Mikkel Rev og Danny og den store fasanjakten. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden. Charlie og sjokoladefabrikken er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter Struwwelpeter, hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er usivilserte og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte. Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker. Barneleserne kan være ondskapsfulle, og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor. Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i Ramperim og ville vers og de to andre diktbøkene.En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: Umpa-Lumpaer, whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen enkle innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig Dustene, og rasistiske – i den første versjonen av Charlie og sjokoladefabrikken var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver. Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet. Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i SVK).Danny og den store fasanjakten er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting. Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi, og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker. == Dahl i ettertid == Dahls datter Tessa Dahl utga i 1988 romanen Working For Love, som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel. Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler. Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og Heksene (1990). Særlig negativ var han til Heksene, hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.Tim Burtons film Charlie og sjokoladefabrikken (2005), Gavin Millars Danny og den store fasanjakten (1989) og Danny DeVitos Matilda (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. Eddap Liks (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med Judi Dench og Dustin Hoffman i hovedrollene. Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009), Henry Selicks Verdens største fersken (1996) og Steven Spielbergs SVK – Store Vennlige Kjempe (2016) er laget som animasjonsfilmer. En musikalversjon av Matilda hadde premiere i 2010. En musikalversjon av Charlie og sjokoladefabrikken hadde premiere i 2013. Forestillingen Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts, basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014. I juni 2005 åpnet Roald Dahl Museum and Story Centre i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år. == Bibliografi == == Referanser == == Eksterne lenker == Wikiquote: Roald Dahl – sitater (en) Offisielt nettsted (en) Roald Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Roald Dahl på Internet Movie Database (sv) Roald Dahl i Svensk Filmdatabas (da) Roald Dahl på Filmdatabasen (da) Roald Dahl på Scope (fr) Roald Dahl på Allociné (en) Roald Dahl på AllMovie (en) Roald Dahl hos The Movie Database (en) Roald Dahl hos Internet Broadway Database NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakker norsk) (en) Roald Dahl Fans

Erling Finn Dahl (født 25. august 1879 i Hurdal, død 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Valentyn_Sylvestrov

2023-02-04

Valentyn Sylvestrov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Ukrainske komponister', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister.

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister. == Referanser ==

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister.

https://no.wikipedia.org/wiki/Povel_Resen

2023-02-04

Povel Resen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1725', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1674', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Overhalla kommune', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester. Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart. Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene, som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål.

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester. Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart. Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene, som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.

https://no.wikipedia.org/wiki/Resachus

2023-02-04

Resachus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Limnichidae']

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann.

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann. == Utseende == Små (ca. 2 millimeter), ovale og hvelvede, mørke biller. De kan ha reduserte øyne. Oversiden er tett kledt med korte hår. Antennene er middels lange, tynne, de to innerste og det ytterste leddet er forstørrede. == Levevis == Noen av artene kan finnes mellom fuktig løvstrø eller ved bredden av elver og bekker. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien Limnichidae Erichson, 1846 Underfamilien Limnichinae Slekten Resachus Deléve, 1968 Resachus lineatifrons Deléve, 1968 Resachus schuhi Hernando & Ribera, 2006 Resachus striatellus Deléve, 1968 == Referanser == == Kilder == Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A. og Zurcher, E.J. Delta Interactive Key – Coleoptera Elateriformia, Limnichidae. [1] == Eksterne lenker == (en) Resachus i Encyclopedia of Life (en) Resachus i Global Biodiversity Information Facility (en) Resachus hos ITIS Resachus – detaljert informasjon på Wikispecies

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Onopelmus

2023-02-04

Onopelmus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Mudderbiller']

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster.

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster. == Utseende == Små til middelsstore, avlange, matt brune mudderbiller. == Levevis == Disse billene lever i eller ved vann. Det er bare de voksne individene av noen arter som er rent vannlevende, andre voksne og alle larver finner man gjerne i mudderet i vannkanten. Denne slekten utmerker seg ved at larvene er nokså rent landlevende. De artene som lever i vann kan ikke svømme, men kryper rundt på bunnen, under steiner eller på vannplanter. De trenger ikke komme opp til overflaten for å puste, men gassutvekslingen skjer gjennom plastronet på undersiden. Dette krever oksygenrikt vann og disse artene er derfor vanligvis å finne i kjølig, rennende vann med mye oksygen. == Utbredelse == Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen (Peru, Brasil). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien mudderbiller, Dryopidae Slekten Onopelmus Spangler, 1980 Onopelmus inca Spangler, 1980 Onopelmus guarani Vanin, Ide & Costa, 1997 == Referanser == == Litteratur == == Eksterne lenker == (en) Onopelmus i Encyclopedia of Life (en) Onopelmus i Global Biodiversity Information Facility

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nipponeubria

2023-02-04

Nipponeubria

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1996', 'Kategori:Japans insekter', 'Kategori:Psephenidae']

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede.

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede. == Utseende == Små til middelsstore, bredt ovale, nokså flate, svarte biller. Kroppen er lite sklerotisert (myk) og de voksne dyrene er temmelig skjøre. Antennene er ganske lange og sagtakkede eller kamformede. Hodet er ganske lite og gjerne ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er utstående, med fine fasetter, uten hår. Antennene er 11-leddete og når minst til midten av brystskjoldet, hos noen arter er de lengre enn kroppen. De fleste av leddene har et side-utskudd slik at antennen blir mer eller mindre sagtakket eller kamformet. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite og kort, sterkt tilsmalnet framover. Dekkvingene er brede og flate, ofte med dype punktstriper. Beina er slanke, føttene er tynne og fem-leddete. Larvene ("water pennies") er flate med ovalt omriss. Oversiden er fullstendig dekket av brede, overlappende ryggplater, glatt og jevn. På undersiden sitter tre par kraftige bein. Bakkroppen har en del lange hår. == Levevis == Larvene lever på steiner i raskt rennende elver og bekker. Den flate formen og glatte overflaten gjør at de unngår å bli tatt av strømmen når de kryper rundt og beiter på alger som vokser på steinene. De voksne billene er nokså kortlivede, og finnes gjerne i vegetasjonen nær bekkene der larvene lever. De flyr bra og kan komme til lys om natten. == Utbredelse == Arten er utbredt i Japan. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien Psephenidae – ca. 210 arter fordelt på 29 slekter Underfamilien Eubriinae Slekten Nipponeubria Lee & Satô, 1996Nipponeubria yoshitomii Lee & Satô, 1996 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nipponeubria i Encyclopedia of Life (en) Nipponeubria i Global Biodiversity Information Facility

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hessen

2023-02-04

Hessen

['Kategori:50°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hessen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda. == Historie == I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt. Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre. Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau. Landsgrevskapet Hessen-Darmstadt ble til storhertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet. Etter første verdenskrig ble storhertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz. == Økonomi == Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de. == Rettsvesen == Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert. == Demografi == Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike. Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz. Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk. == Administrasjon == Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn): Frankfurt am Main var tidligere riksby. == Ministerpresidenter == 1945: Ludwig Bergsträsser 1945–1946: Karl Geiler 1946–1950: Christian Stock (SPD) 1950–1969: Georg-August Zinn (SPD) 1969–1976: Albert Osswald (SPD) 1976–1987: Holger Börner (SPD) 1987–1991: Walter Wallmann (CDU) 1991–1999: Hans Eichel (SPD) 1999–2010: Roland Koch (CDU) 2010–2022: Volker Bouffier (CDU) 2022–: Boris Rhein (CDU) == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hessen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Heksyn er et alkyn, det er det sjette alkynet i rekken. Det finnes også heksan og heksen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chelonariomorphus

2023-02-04

Chelonariomorphus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1916', 'Kategori:Kamfølerbiller']

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller.

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller. == Utseende == == Levevis == De fleste artene lever i eller ved ferskvann. De voksne billene kan ofte finnes på vannplanter. Andre kjente habitater er råtten ved, løvstrø og inne i beverhytter. En del arter i underfamilien Ptilodactylinae er ikke knyttet til vann, men lever av sporer og hyfer av mikroskopiske sopper som de skraper fra død og levende vegetasjon. Noen arter har spredt seg over mye av jorden i drivhus. == Utbredelse == Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien kamfølerbiller, Ptilodactylidae Laporte de Castelnau, 1836 Underfamilien Kamfølerbiller (Ptilodactylinae) Slekten Chelonariomorphus Pic, 1916 Chelonariomorphus subconvexus Pic, 1916 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chelonariomorphus i Global Biodiversity Information Facility

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jaak_Madison

2023-02-04

Jaak Madison

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).Han vokste opp i Albu kommune. Han har vært kommunepolitiker i både Albu og Viljandi by. Fra 2015 til 2019 var han medlem av Estlands riksdag og europautvalget. I 2019 ble han medlem av Europaparlamentet og parlamentets utenrikskomité. Madison har et nasjonalt utsyn; han ønsker å begrense EU-samarbeidet til økonomi og handel mellom suverene stater.Madison gikk estisk- og svenskspråklig gymnas i Noarootsi (Nuckö) i det vestlige Estland, og han hadde et opphold ved den svenskspråklige kristne folkehøyskolen i Hangö i Finland. Han har senere studert handelsfag, statsvitenskap og jus, uten å ta noen grad.

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).Han vokste opp i Albu kommune. Han har vært kommunepolitiker i både Albu og Viljandi by. Fra 2015 til 2019 var han medlem av Estlands riksdag og europautvalget. I 2019 ble han medlem av Europaparlamentet og parlamentets utenrikskomité. Madison har et nasjonalt utsyn; han ønsker å begrense EU-samarbeidet til økonomi og handel mellom suverene stater.Madison gikk estisk- og svenskspråklig gymnas i Noarootsi (Nuckö) i det vestlige Estland, og han hadde et opphold ved den svenskspråklige kristne folkehøyskolen i Hangö i Finland. Han har senere studert handelsfag, statsvitenskap og jus, uten å ta noen grad. == Referanser ==

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).

https://no.wikipedia.org/wiki/Greenarus

2023-02-04

Greenarus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1995', 'Kategori:Rødvinger']

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger.

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. == Utseende == Middelsstore (ca. 8 millimeter), avlange, svarte og røde rødvinger. Dekkvingene har en kraftig, nettmasket skulptur. Antennene er svarte, nokså lange og trådformede. Pronotum er klokkeformet med et rombeformet midtfelt avgrenset av opphøyde ribber. == Utbredelse == Gruppen er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia og Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien rødvinger (Lycidae) underfamilie Dictyopterinae Slekten Greenarus Kazantsev, 1995 Greenarus belokobylskyi Kazantsev, 2004 Greenarus nigripennis (Nakane & Ohbayashi, 1958) Greenarus thoracicus (Randall, 1838) == Referanser == == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Greenarus i Global Biodiversity Information Facility (en) Greenarus hos NCBI

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Electropteron

2023-02-04

Electropteron

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Rødvinger']

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger.

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger. == Utseende == Hannen var en liten (ca. 3,5 millimeter), avlang rødvinge med antenner, hode og dekkvinger svarte, pronotum og bein oransjerøde. Hodet hadde ganske store, utstående fasettøyne. Antennenes tre ytterste ledd dannet en avlang klubbe. == Levevis == De voksne hannene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. De voksne hunnene er neoteniske, det vil si at de er larvelignende også i det voksne stadiet. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått. == Utbredelse == Arten er beskrevet fra dominikansk rav, dette stammer fra Miocen-perioden. == Systematisk oversikt == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922 slekten †Electropteron Kazantsev, 2012 †Electropteron avus Kazantsev, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Electropteron i Global Biodiversity Information Facility (en) Electropteron hos Fossilworks

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lipernes

2023-02-04

Lipernes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1879', 'Kategori:Rødvinger']

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene. == Utseende == Middelsstore, avlange, røde rødvinger. == Levevis == De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia. == Systematisk oversikt (ufullstendig) == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien rødvinger, Lycidae Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak stammen Lycini Laporte de Castelnau, 1836 slekten Lipernes Waterhouse, 1879 Lipernes afghana Kleine Lipernes ambiguus Waterhouse Lipernes perspectus Waterhouse, 1879 Lipernes purpureivestis Gorham == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lipernes hos NCBI

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2023

2023-02-04

EM i friidrett innendørs 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Friidrett i 2023', 'Kategori:Friidrett i Tyrkia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyrkia', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Istanbul', 'Kategori:Sport i Tyrkia i 2023']

EM i friidrett innendørs 2023 blir arrangert i Istanbul i Tyrkia fra 2. til 5. mars 2023.

EM i friidrett innendørs 2023 blir arrangert i Istanbul i Tyrkia fra 2. til 5. mars 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Istanbul

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_sjakk_2023

2023-02-04

EM i sjakk 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i sjakk', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Serbia', 'Kategori:Sjakk i Serbia', 'Kategori:Sjakkturneringer i 2023', 'Kategori:Sport i Serbia i 2023']

EM i sjakk 2023 blir arrangert i Vrnjacka Banja i Serbia fra 2. til 23. mars 2023.

EM i sjakk 2023 blir arrangert i Vrnjacka Banja i Serbia fra 2. til 23. mars 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Vrnjacka Banja

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_luftv%C3%A5pen_2023

2023-02-04

EM i luftvåpen 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i skyting', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Estland', 'Kategori:Skytesport i 2023', 'Kategori:Skytesport i Estland', 'Kategori:Sport i Estland i 2023', 'Kategori:Sport i Tallinn']

EM i luftvåpen 2023 blir arrangert i Tallinn i Estland fra 5. til 15. mars 2023.

EM i luftvåpen 2023 blir arrangert i Tallinn i Estland fra 5. til 15. mars 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Tallinn

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lerenga_Fotball

2023-02-04

Vålerenga Fotball

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Fotballag etablert i 1913', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Vålerenga Fotball']

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner. == Eliteserien 2023 == == Historie == Historien til Vålerenga går tilbake til fotballgruppa Spark, som var underlagt Vaalerengens Ynglingeforening (speider´n), og ble dannet i 1898. Dette var forløperen til Vålerengens Idrettsforening som ble stiftet 29. juli 1913. Det første året het klubben Idrætsforeningen Spring. Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937. I 1946 ble den karismatiske Helmuth Steffens klubbens oppmann, og i løpet av de neste 20 årene bygget han opp klubbens image som «bohemer». I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2.-plass, og i 1965 ble Vålerengen seriemester for første gang. Bohemlaget gikk i oppløsning etter at Vålerengen rykket ned i 1968. Etter noen magre magre år på 1970-tallet kom Vålerenga tilbake i norsk toppfotball i 1977, og 1980-årene ble en ny storhetstid for klubben. Under Leif Eriksens ledelse ble det cupmesterskap i 1980 og seriegull i 1981, og under svensken Gunder Bengtsson vant VIF seriegull i 1983 og i 1984. === 1990-tallet === I 1990 rykket VIF Fotball ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Klubben var også nær ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen, etter en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte VIF til toppdivisjonen, men rykket ned igjen fra 1996, takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen. === 2000-tallet === I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12.-plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo. Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien. På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i Fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år. Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra Mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av Mesterligaen året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3.-plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF. Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2.-divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter – som konsekvens av det pinlige tapet – trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det ble poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien. I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb, som blant annet involverte en stor utvidelse av staben i klubben; totalt syv personer ble ansvarlige for sitt eget felt: Tor Ole Skullerud som hovedtrener, Mike Speight som offensiv trener, David Brocken som defensiv trener, Andrea Loberto som toppspillerutvikler, Truls Hallen som fysisk trener og fysioterapeut, Johan Kaggestad som overordnet mental og fysisk ansvarlig, mens Gjermund Østby fortsatte som keepertrener. I lys av finanskrisa ble trenerstaben ansett som for tung økonomisk sett, noe som førte til at kontraktene til Brocken, Speight og Hallen ikke ble fornyet i november 2008. Kaggestad sluttet deretter i desember 2009.2008-sesongen ga supporterne troen på et gryende Vålerenga som Martin Andresen hadde sagt lovord om før sesongen, med 4-1 seier i finalen i cupen mot Stabæk Fotball. I ligaen endte de derimot opp på en 10.-plass, noe som var spesielt skuffende i sammenligning med tidligere år. Dette var også året vi fikk se gjennombruddet til Moa med sine to første scoringer mot LSK på Åråsen. Han ble også toppscorer for Vålerenga dette året. Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg. === 2010-tallet === Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener. Oktober 2012 kom nyheten om at han valgte å trekke seg som manager. Jakten på ny trener startet umiddelbart etter nyheten om Andresens avgang og varte helt til januar 2013. Etter flere lekkasjer og spekulasjoner, endte Vålerenga opp med å ansette Kjetil Rekdal, som også var trener for Vålerenga i perioden mellom 2001 og halve 2006-sesongen. Da fikk han ikke bare klubben opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, men vant også sølv-, gull- og bronse-medalje. === Tidligere navn og skrivemåter === 1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF) 1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF) 1913–1914: Idrætsforeningen Spring 1914–1989: Vaalerengens Idrætsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening. 1989–1995: VIF Fotball 1995-d.d: Vålerenga Fotball === Draktfarger === I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde. I 2006-, 2007- og 2008-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten er hel-turkis og erstattet den hvite bortedrakten i 2009-sesongen. === Hjemmebane === Ullevaal Stadion var den tidligere hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund. Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre. Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og delte hjemmebane med landslaget. Planer om å bygge et nytt stadion sirkulerte i mange år, men ble ikke konkrete før Vålerenga fikk kjøpe en tomt hjemme på Valle Hovin for én krone. I 2014 ble planene for et stadion med tilskuerkapasitet på 18 000 godkjent av bystyret. Den tiende juni 2015 ble avtalen godkjent av ESA. Byggestart var sommeren 2015, og stadionet åpnet i 2017. == Meritter == === Eliteserien === Seriemesterskap (5): 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005. Seriesølv (3): 1948/49, 2004 og 2010. Seriebronse (5): 1960/61, 1974, 1985, 2006 og 2020. === Cupen === Cupmesterskap (4): 1980, 1997, 2002 og 2008. NM-sølv (2): 1983 og 1985. === Annet === Oslomester i fotball (4): 1927, 1932, 1933 og 1934 Finalister i superfinalen: 2009. La Manga Cup: 2007, 2012 === Akademi === NM G19 : 1967, 1968 NM G16 : 2012 NTFU19 : 2006, 2009, 2012, 2013, 2014 NTFU16 : 2014 == Vålerenga i Europacup == En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen 1964-2005. 1964 Messebycupen:Everton H 2-5 E. Larsen, Eriksen Everton B 2-4 Eriksen, Olsen 1965 Messebycupen:Hearts B 0-1 Hearts H 1-3 Knudsen 1966 Serievinnercupen:Linfield FC H 1-4 E. Larsen Linfield FC B 1-1 T. Larsen 1975 UEFA-cupen:Athlone Town B 1-3 Olsen Athlone Town H 1-1 Olavson 1981 Cupvinnercupen:Legia Warszawa H 2-2 Jacobsen 2 Legia Warszawa B 1-4 Moen 1982 Serievinnercupen Kval D. București (Rom) B 1-3 GranD. București (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen 1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, BergsvandSparta Praha (Tsj) B 0-2 – 1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 –Z. Leningrad (Sov) H 0-2 – 1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 –SK Beveren (Bel) H 0-0 – 1998 Cupvinnercupen 1. R. București (Rom) B 2-2 Carew 2R. București (Rom) H 0-0 2. Beşiktaş (Tyr) H 1-0 Levernes Beşiktaş (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew 1999 Kvartfinale Chelsea FC (Eng) B 0-3 –Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew 2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 –Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre 2. Wisła Kraków (Pol) H 0-0 – Wisła Kraków (Pol) B 0-0 2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 NormannNewcastle (Eng) B 1-3 Hagen 2005 Mesterligaen Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos SantosFC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen Club Brugge (Bel) B 0-1 – UEFA-cupen 1. S. București (Rom) H 0-3 – S. București (Rom) B 1-3 Hulsker Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål) Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker. == Spillerstall == Oppdatert 3. februar 2023. === Utlånte spillere === == Spillere og trenere == === Nåværende støtteapparat === Sportslig leder: Joacim Jonsson Hovedtrener: Dag-Eilev Fagermo Assistenttrener: Jan Frode Nornes Assistenttrener: David Ribeiro Toppspillerutvikler: Trond Fredriksen Keepertrener: Gjermund Østby Medisinsk ansvarlig: Erik Rosenlund Medisinsk koordinator: Carl Fredrik Birkemo Fysisk trener: Mohammad Dajani Fysioterapeut: Martin Flesland Materialforvalter: Egil Larsen Utviklingsleder: Thomas Hafstad Hovedtrener, rekruttlag: Øystein Sanden Spillerutvikler, akademiet: Bryant Lazaro Trenerutvikler: Jovi Carrascosa Keepertrener, utviklingsavdelingen: Łukasz Jarosiński === Hovedtrenere i Vålerenga 1944– === Hovedtrenere i Vålerenga Fotball siden 1944: === Fremtredende spillere === Mohammed «Moa» Abdellaoue Kjetil Rekdal Erik «Panzer» Hagen Ronny Johnsen Steffen Iversen Jørn Andersen Egil «Drillo» Olsen Nils Arne Eggen Paal Fredheim Odd Iversen Tom Henning Hovi John Carew Tor Brevik Pål Jacobsen Harmeet Singh Vidar Davidsen Egil «Snapper'n» Johansen Einar Bruno Larsen Henry «Tippen» Johansen Terje «Henger'n» Hellerud Leif Eriksen Erik Foss Viggo Johansen Petter Belsvik Henning Berg Lasse Eriksen Arnfinn Moen Aasmund Bjørkan Lars Bohinen Knut Henry Haraldsen Espen Haug Pål Jacobsen Tom Jacobsen Trond Sollied Jon Eirik Ødegaard Knut Arild Løberg Daniel Fredheim Holm Freddy dos Santos Morten Berre Árni Gautur Arason Kristofer Hæstad Stian Ohr Vidar Örn KjartanssonFor oversikt over Vålerenga-spillere omtalt på Wikipedia, se også Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball. == Tidligere sesonger == == Klubbrekorder == Største seier i en obligatorisk kamp: 12-1 borte mot Oldenborg i 1. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011. Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp. Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1930. Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie. Høyeste tilskuertall noensinne: Borte mot Dinamo Bucureşti, Romania (1-3) i Europacupen i 1982. 65 000 tilskuere. Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere. Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere. Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere. Flest obligatoriske kamper:Morten Berre med 348 kamper (2003–2014) Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923–1946. 20 sesonger. Flest kamper i øverste divisjon: Freddy dos Santos 185 eliteseriekamper. Raskeste scoring i eliteserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder. Raskeste hat-trick: Vidar Örn Kjartansson, 8 minutter 45 sekunder, (14' 16' 23') hjemme mot Brann SK (5-1) Flest landskamper som Vålerenga-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926–1938) === Flest scoringer i eliteserien for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 25 mål på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 62 Leif Eriksen 58 Per Knudsen 58 Einar Bruno Larsen 56 Vidar Örn Kjartansson 43 Mohammed «Moa» Abdellaoue 39 Vidar Davidsen 37 Pål Jacobsen 37 Odd «Ivers» Iversen 35 Daniel Fredheim Holm 32 Freddy dos Santos 31 Bård Finne 30 Ghayas Zahid 29 Yngve Andersen 29 Egil «Snapper'n» Johansen 29 Leif Olsen 26 Bojan Zajić 26 Eivind Arnevåg 25 Erik Foss 25oppdatert 14. september 2022 === Flest eliteseriekamper for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 100 kamper på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 298 Daniel Fredheim Holm 240 Freddy dos Santos 223 André Muri 205 Christian Grindheim 204 Tom Henning Hovi 178 Per Knudsen 175 Jonatan Tollås Nation 174 Kjetil Wæhler 170 Åge Sørensen 162 Bjarne Hansen 158 Helge O. Sørlie 158 Lasse Eriksen 157 Einar Bruno Larsen 155 Erik Foss 149 Kristofer Hæstad 147 Thorleif «Toffa» Olsen 146 Vidar Davidsen 144 Bojan Zajić 143 Leif Eriksen 142 Ivan Näsberg 137 Bjørn Arild Levernes 136 Arne Jakobsen 132 Mohammed Fellah 128 Egil «Snapper'n» Johansen 124 Fredrik Kjølner 121 Yngve Andersen 119 Simon Larsen 119 Henning Bjarnøy 116 Petter Morstad 115 Magnus Lekven 114 Erik «Panzer» Hagen 111 Ghayas Zahid 111 Knut Arild Løberg 106 Bård Finne 104 Jo Bergsvand 102 Terje Olsen 102 Harmeet Singh 101 Tom R. Jacobsen 100oppdatert 14. september 2022 == Supportere == Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 10 000 medlemmer er det den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og er kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen. I 2009 hadde Vålerenga i gjennomsnitt 10 788 tilskuere på hjemmebane. == Vålerenga mot rasisme == Slagordet «Vålerenga mot rasisme» har siden starten i 1996 vært en sterk merkevare i norsk fotball. Vålerenga mot rasisme er en organisasjon innad i Vålerenga Fotball som kjemper imot vold og rasisme på og rundt Vålerengas fotballkamper. VMR ble startet i 1996 med et samarbeid mellom klubben og Klanen. På denne tiden hadde Vålerenga et problem med rasisme, etter noen uheldige episoder som senere fulgte klubben i lang tid. Etter dette bestemte Vålerenga Fotball seg for å gå tydelig ut og vise at klubben tok sterk avstand til vold og rasisme. Vålerenga Fotball spiller med slagordet "mot rasisme" på sine drakter, og dette begrepet blir ofte tatt i bruk under VIFs hjemmekamper. Alle trenere og spillere i klubben må undertegne en holdningskontrakt som binder dem til å ta avstand fra vold og rasisme. Vålerenga Fotballs tydelige nei til rasisme er bare noe av det som har gjort klubben til det den er i dag. Mange vil assosiere seg med holdningene klubben har vist, og dette har vært med på å gjøre klubben sterkere og enda mer populær blant publikum. == Referanser == == Litteratur == Viggo Johansen (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. ISBN 8250406494. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Vålerenga fotball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Vålerenga Fotball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Vålerenga på nett (VPN) Klanen – supporterklubben Vålerengasjappa på nett Arkivert 16. januar 2016 hos Wayback Machine. Statistikk og historikk VIF-TV

Nils Lexerød|toppscorer=|cup=|cupnummer=|forrige=2022|neste=2024|toppscorerserie=|toppscorercup=}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Elverh%C3%B8j_(film)

2023-02-04

Elverhøj (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske filmer', 'Kategori:Filmer basert på skuespill', 'Kategori:Filmer fra 1939', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Elverhøj er en dansk film fra 1939, basert på Johan Ludvig Heibergs skuespill Elverhøj fra 1828. Skuespillet og filmen bygger på en kombinasjon av sagnet om en elverkonge på Stevns samt en historie om forbyttede barn, hvor kong Christian IV er en slags detektiv, som avslører alt. En stumfilm med samme tittel ble utgitt i 1910.

Elverhøj er en dansk film fra 1939, basert på Johan Ludvig Heibergs skuespill Elverhøj fra 1828. Skuespillet og filmen bygger på en kombinasjon av sagnet om en elverkonge på Stevns samt en historie om forbyttede barn, hvor kong Christian IV er en slags detektiv, som avslører alt. En stumfilm med samme tittel ble utgitt i 1910. == Skuespillere == Nicolai Neiiendam som Kong Christian IV Carlo Wieth som Erik Walkendorff Eva Heramb som Elizabeth Munk Peter Poulsen som Albert Ebbesen Martin Hansen som Poul Flemming Palle Huld som Henrik Rud Karen Poulsen som Karen Karin Nellemose som Agnete Rasmus Christiansen som Olufsen Aage Winther-Jørgensen som Mogens Edouard Mielche som Elver-kongen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Elverhøj på Internet Movie Database (no) Elverhøj hos Filmfront (da) Elverhøj i Danmark Nationale Filminstitut

Elverhøj er en dansk film fra 1939, basert på Johan Ludvig Heibergs skuespill Elverhøj fra 1828.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Rolf_Flattum

2023-02-04

Johan Rolf Flattum

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Johan Rolf Flattum (1929–2001) var en norsk skihopper og kombinertløper. I 1950-årene var han en av landets beste hoppere og kombinertløpere. Senere var han en meget habil turløper. Stabæk-posten skrev i forbindelse med hans 70-årsdag: «"Nothing can stop me!" Stabekkgutten Johan Rolf Flattum er en allsidig kar. I kombinert renn har han hevdet seg utmerket i år (bl.a ved å vinne kongepokalen ved Vintersportsuken på Voss i 1953, og i 3-kombinasjon er han også en av de bedre. I årets Holmenkollrenn hadde han litt av et program å komme igjennom: Torsdag 26. februar løp han 18-kilometer`n, to dager senere giftet han seg, og søndag 1 mars startet han i hopprennet for kombinert klasse.»

Johan Rolf Flattum (1929–2001) var en norsk skihopper og kombinertløper. I 1950-årene var han en av landets beste hoppere og kombinertløpere. Senere var han en meget habil turløper. Stabæk-posten skrev i forbindelse med hans 70-årsdag: «"Nothing can stop me!" Stabekkgutten Johan Rolf Flattum er en allsidig kar. I kombinert renn har han hevdet seg utmerket i år (bl.a ved å vinne kongepokalen ved Vintersportsuken på Voss i 1953, og i 3-kombinasjon er han også en av de bedre. I årets Holmenkollrenn hadde han litt av et program å komme igjennom: Torsdag 26. februar løp han 18-kilometer`n, to dager senere giftet han seg, og søndag 1 mars startet han i hopprennet for kombinert klasse.» == Referanser ==

Johan Rolf Flattum (1929–2001) var en norsk skihopper og kombinertløper. I 1950-årene var han en av landets beste hoppere og kombinertløpere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stormrevyen

2023-02-04

Stormrevyen

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Trondheim', 'Kategori:Skolerevy']

Stormrevyen er en skolerevy som settes opp av elever fra Thora Storm videregående skole i Trondheim, og har av Adressa blitt omtalt som Trondheims beste revy skolerevy. Elevene jobber i ulike grupper, med ulike ansvarsområder, for å sette opp revyen. Revyen har som regel premiere rundt påske. Revyen hadde oppstart i 2017, og har hatt fysisk forestilling hvert år med unntak av 2020 og 2021 på grunn av COVID-19. Da var revyen kun digitalt.

Stormrevyen er en skolerevy som settes opp av elever fra Thora Storm videregående skole i Trondheim, og har av Adressa blitt omtalt som Trondheims beste revy skolerevy. Elevene jobber i ulike grupper, med ulike ansvarsområder, for å sette opp revyen. Revyen har som regel premiere rundt påske. Revyen hadde oppstart i 2017, og har hatt fysisk forestilling hvert år med unntak av 2020 og 2021 på grunn av COVID-19. Da var revyen kun digitalt. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Stormrevyen er en skolerevy som settes opp av elever fra Thora Storm videregående skole i Trondheim STORMREVYEN|besøksdato=2023-01-18|verk=stormrevyen.no}}, og har av Adressa blitt omtalt som Trondheims beste revy skolerevy.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lerenga_Fotball

2023-02-04

Vålerenga Fotball

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Fotballag etablert i 1913', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Vålerenga Fotball']

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner. == Eliteserien 2023 == == Historie == Historien til Vålerenga går tilbake til fotballgruppa Spark, som var underlagt Vaalerengens Ynglingeforening (speider´n), og ble dannet i 1898. Dette var forløperen til Vålerengens Idrettsforening som ble stiftet 29. juli 1913. Det første året het klubben Idrætsforeningen Spring. Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937. I 1946 ble den karismatiske Helmuth Steffens klubbens oppmann, og i løpet av de neste 20 årene bygget han opp klubbens image som «bohemer». I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2.-plass, og i 1965 ble Vålerengen seriemester for første gang. Bohemlaget gikk i oppløsning etter at Vålerengen rykket ned i 1968. Etter noen magre magre år på 1970-tallet kom Vålerenga tilbake i norsk toppfotball i 1977, og 1980-årene ble en ny storhetstid for klubben. Under Leif Eriksens ledelse ble det cupmesterskap i 1980 og seriegull i 1981, og under svensken Gunder Bengtsson vant VIF seriegull i 1983 og i 1984. === 1990-tallet === I 1990 rykket VIF Fotball ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Klubben var også nær ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen, etter en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte VIF til toppdivisjonen, men rykket ned igjen fra 1996, takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen. === 2000-tallet === I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12.-plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo. Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien. På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i Fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år. Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra Mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av Mesterligaen året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3.-plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF. Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2.-divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter – som konsekvens av det pinlige tapet – trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det ble poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien. I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb, som blant annet involverte en stor utvidelse av staben i klubben; totalt syv personer ble ansvarlige for sitt eget felt: Tor Ole Skullerud som hovedtrener, Mike Speight som offensiv trener, David Brocken som defensiv trener, Andrea Loberto som toppspillerutvikler, Truls Hallen som fysisk trener og fysioterapeut, Johan Kaggestad som overordnet mental og fysisk ansvarlig, mens Gjermund Østby fortsatte som keepertrener. I lys av finanskrisa ble trenerstaben ansett som for tung økonomisk sett, noe som førte til at kontraktene til Brocken, Speight og Hallen ikke ble fornyet i november 2008. Kaggestad sluttet deretter i desember 2009.2008-sesongen ga supporterne troen på et gryende Vålerenga som Martin Andresen hadde sagt lovord om før sesongen, med 4-1 seier i finalen i cupen mot Stabæk Fotball. I ligaen endte de derimot opp på en 10.-plass, noe som var spesielt skuffende i sammenligning med tidligere år. Dette var også året vi fikk se gjennombruddet til Moa med sine to første scoringer mot LSK på Åråsen. Han ble også toppscorer for Vålerenga dette året. Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg. === 2010-tallet === Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener. Oktober 2012 kom nyheten om at han valgte å trekke seg som manager. Jakten på ny trener startet umiddelbart etter nyheten om Andresens avgang og varte helt til januar 2013. Etter flere lekkasjer og spekulasjoner, endte Vålerenga opp med å ansette Kjetil Rekdal, som også var trener for Vålerenga i perioden mellom 2001 og halve 2006-sesongen. Da fikk han ikke bare klubben opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, men vant også sølv-, gull- og bronse-medalje. === Tidligere navn og skrivemåter === 1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF) 1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF) 1913–1914: Idrætsforeningen Spring 1914–1989: Vaalerengens Idrætsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening. 1989–1995: VIF Fotball 1995-d.d: Vålerenga Fotball === Draktfarger === I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde. I 2006-, 2007- og 2008-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten er hel-turkis og erstattet den hvite bortedrakten i 2009-sesongen. === Hjemmebane === Ullevaal Stadion var den tidligere hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund. Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre. Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og delte hjemmebane med landslaget. Planer om å bygge et nytt stadion sirkulerte i mange år, men ble ikke konkrete før Vålerenga fikk kjøpe en tomt hjemme på Valle Hovin for én krone. I 2014 ble planene for et stadion med tilskuerkapasitet på 18 000 godkjent av bystyret. Den tiende juni 2015 ble avtalen godkjent av ESA. Byggestart var sommeren 2015, og stadionet åpnet i 2017. == Meritter == === Eliteserien === Seriemesterskap (5): 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005. Seriesølv (3): 1948/49, 2004 og 2010. Seriebronse (5): 1960/61, 1974, 1985, 2006 og 2020. === Cupen === Cupmesterskap (4): 1980, 1997, 2002 og 2008. NM-sølv (2): 1983 og 1985. === Annet === Oslomester i fotball (4): 1927, 1932, 1933 og 1934 Finalister i superfinalen: 2009. La Manga Cup: 2007, 2012 === Akademi === NM G19 : 1967, 1968 NM G16 : 2012 NTFU19 : 2006, 2009, 2012, 2013, 2014 NTFU16 : 2014 == Vålerenga i Europacup == En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen 1964-2005. 1964 Messebycupen:Everton H 2-5 E. Larsen, Eriksen Everton B 2-4 Eriksen, Olsen 1965 Messebycupen:Hearts B 0-1 Hearts H 1-3 Knudsen 1966 Serievinnercupen:Linfield FC H 1-4 E. Larsen Linfield FC B 1-1 T. Larsen 1975 UEFA-cupen:Athlone Town B 1-3 Olsen Athlone Town H 1-1 Olavson 1981 Cupvinnercupen:Legia Warszawa H 2-2 Jacobsen 2 Legia Warszawa B 1-4 Moen 1982 Serievinnercupen Kval D. București (Rom) B 1-3 GranD. București (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen 1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, BergsvandSparta Praha (Tsj) B 0-2 – 1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 –Z. Leningrad (Sov) H 0-2 – 1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 –SK Beveren (Bel) H 0-0 – 1998 Cupvinnercupen 1. R. București (Rom) B 2-2 Carew 2R. București (Rom) H 0-0 2. Beşiktaş (Tyr) H 1-0 Levernes Beşiktaş (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew 1999 Kvartfinale Chelsea FC (Eng) B 0-3 –Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew 2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 –Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre 2. Wisła Kraków (Pol) H 0-0 – Wisła Kraków (Pol) B 0-0 2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 NormannNewcastle (Eng) B 1-3 Hagen 2005 Mesterligaen Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos SantosFC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen Club Brugge (Bel) B 0-1 – UEFA-cupen 1. S. București (Rom) H 0-3 – S. București (Rom) B 1-3 Hulsker Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål) Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker. == Spillerstall == Oppdatert 3. februar 2023. === Utlånte spillere === == Spillere og trenere == === Nåværende støtteapparat === Sportslig leder: Joacim Jonsson Hovedtrener: Dag-Eilev Fagermo Assistenttrener: Jan Frode Nornes Assistenttrener: David Ribeiro Toppspillerutvikler: Trond Fredriksen Keepertrener: Gjermund Østby Medisinsk ansvarlig: Erik Rosenlund Medisinsk koordinator: Carl Fredrik Birkemo Fysisk trener: Mohammad Dajani Fysioterapeut: Martin Flesland Materialforvalter: Egil Larsen Utviklingsleder: Thomas Hafstad Hovedtrener, rekruttlag: Øystein Sanden Spillerutvikler, akademiet: Bryant Lazaro Trenerutvikler: Jovi Carrascosa Keepertrener, utviklingsavdelingen: Łukasz Jarosiński === Hovedtrenere i Vålerenga 1944– === Hovedtrenere i Vålerenga Fotball siden 1944: === Fremtredende spillere === Mohammed «Moa» Abdellaoue Kjetil Rekdal Erik «Panzer» Hagen Ronny Johnsen Steffen Iversen Jørn Andersen Egil «Drillo» Olsen Nils Arne Eggen Paal Fredheim Odd Iversen Tom Henning Hovi John Carew Tor Brevik Pål Jacobsen Harmeet Singh Vidar Davidsen Egil «Snapper'n» Johansen Einar Bruno Larsen Henry «Tippen» Johansen Terje «Henger'n» Hellerud Leif Eriksen Erik Foss Viggo Johansen Petter Belsvik Henning Berg Lasse Eriksen Arnfinn Moen Aasmund Bjørkan Lars Bohinen Knut Henry Haraldsen Espen Haug Pål Jacobsen Tom Jacobsen Trond Sollied Jon Eirik Ødegaard Knut Arild Løberg Daniel Fredheim Holm Freddy dos Santos Morten Berre Árni Gautur Arason Kristofer Hæstad Stian Ohr Vidar Örn KjartanssonFor oversikt over Vålerenga-spillere omtalt på Wikipedia, se også Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball. == Tidligere sesonger == == Klubbrekorder == Største seier i en obligatorisk kamp: 12-1 borte mot Oldenborg i 1. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011. Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp. Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1930. Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie. Høyeste tilskuertall noensinne: Borte mot Dinamo Bucureşti, Romania (1-3) i Europacupen i 1982. 65 000 tilskuere. Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere. Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere. Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere. Flest obligatoriske kamper:Morten Berre med 348 kamper (2003–2014) Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923–1946. 20 sesonger. Flest kamper i øverste divisjon: Freddy dos Santos 185 eliteseriekamper. Raskeste scoring i eliteserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder. Raskeste hat-trick: Vidar Örn Kjartansson, 8 minutter 45 sekunder, (14' 16' 23') hjemme mot Brann SK (5-1) Flest landskamper som Vålerenga-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926–1938) === Flest scoringer i eliteserien for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 25 mål på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 62 Leif Eriksen 58 Per Knudsen 58 Einar Bruno Larsen 56 Vidar Örn Kjartansson 43 Mohammed «Moa» Abdellaoue 39 Vidar Davidsen 37 Pål Jacobsen 37 Odd «Ivers» Iversen 35 Daniel Fredheim Holm 32 Freddy dos Santos 31 Bård Finne 30 Ghayas Zahid 29 Yngve Andersen 29 Egil «Snapper'n» Johansen 29 Leif Olsen 26 Bojan Zajić 26 Eivind Arnevåg 25 Erik Foss 25oppdatert 14. september 2022 === Flest eliteseriekamper for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 100 kamper på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 298 Daniel Fredheim Holm 240 Freddy dos Santos 223 André Muri 205 Christian Grindheim 204 Tom Henning Hovi 178 Per Knudsen 175 Jonatan Tollås Nation 174 Kjetil Wæhler 170 Åge Sørensen 162 Bjarne Hansen 158 Helge O. Sørlie 158 Lasse Eriksen 157 Einar Bruno Larsen 155 Erik Foss 149 Kristofer Hæstad 147 Thorleif «Toffa» Olsen 146 Vidar Davidsen 144 Bojan Zajić 143 Leif Eriksen 142 Ivan Näsberg 137 Bjørn Arild Levernes 136 Arne Jakobsen 132 Mohammed Fellah 128 Egil «Snapper'n» Johansen 124 Fredrik Kjølner 121 Yngve Andersen 119 Simon Larsen 119 Henning Bjarnøy 116 Petter Morstad 115 Magnus Lekven 114 Erik «Panzer» Hagen 111 Ghayas Zahid 111 Knut Arild Løberg 106 Bård Finne 104 Jo Bergsvand 102 Terje Olsen 102 Harmeet Singh 101 Tom R. Jacobsen 100oppdatert 14. september 2022 == Supportere == Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 10 000 medlemmer er det den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og er kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen. I 2009 hadde Vålerenga i gjennomsnitt 10 788 tilskuere på hjemmebane. == Vålerenga mot rasisme == Slagordet «Vålerenga mot rasisme» har siden starten i 1996 vært en sterk merkevare i norsk fotball. Vålerenga mot rasisme er en organisasjon innad i Vålerenga Fotball som kjemper imot vold og rasisme på og rundt Vålerengas fotballkamper. VMR ble startet i 1996 med et samarbeid mellom klubben og Klanen. På denne tiden hadde Vålerenga et problem med rasisme, etter noen uheldige episoder som senere fulgte klubben i lang tid. Etter dette bestemte Vålerenga Fotball seg for å gå tydelig ut og vise at klubben tok sterk avstand til vold og rasisme. Vålerenga Fotball spiller med slagordet "mot rasisme" på sine drakter, og dette begrepet blir ofte tatt i bruk under VIFs hjemmekamper. Alle trenere og spillere i klubben må undertegne en holdningskontrakt som binder dem til å ta avstand fra vold og rasisme. Vålerenga Fotballs tydelige nei til rasisme er bare noe av det som har gjort klubben til det den er i dag. Mange vil assosiere seg med holdningene klubben har vist, og dette har vært med på å gjøre klubben sterkere og enda mer populær blant publikum. == Referanser == == Litteratur == Viggo Johansen (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. ISBN 8250406494. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Vålerenga fotball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Vålerenga Fotball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Vålerenga på nett (VPN) Klanen – supporterklubben Vålerengasjappa på nett Arkivert 16. januar 2016 hos Wayback Machine. Statistikk og historikk VIF-TV

Dag-Eilev Fagermo|toppscorer=|cup=|cupnummer=|forrige=2022|neste=2024}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Tommie_Wilhelmsen

2023-02-04

Tommie Wilhelmsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Tommie Wilhelmsen (født i 1973) er en norsk arkitekt. Han ble uteksaminert fra Bergen arkitektskole i 2000, og startet egen arkitektpraksis i 2001. Blant verker fra Wilhelmsens hånd er utsiktpunktet Stegastein i Aurland, som han tegnet sammen med arkitekt Todd Saunders.Wilhelmsens «Villa Sara» ble kåret til «House of the Year» i 2011 i Aukeri Kommune på Island. Han vant Kongsberg kommunes arkitekturpris i 2013, for en villa i Maren Stavlumsvei. Han fikk Sola kommunes byggeskikkpris i 2014 for en hytte i Tananger som han hadde tegnet for Per Inge Torkelsen og Anne Mette Hestad.I 2015 var han den første arkitekten som ble portrettert i NRK-serien Arkitektens hjem. I 2020 ga Orfeus Forlag ut monografien Tommie Wilhelmsen 1–53, som innholder bilder og beskrivelse av Wilhelmsens 53 hytte- og eneboligproduksjon gjennom to tiår.

Tommie Wilhelmsen (født i 1973) er en norsk arkitekt. Han ble uteksaminert fra Bergen arkitektskole i 2000, og startet egen arkitektpraksis i 2001. Blant verker fra Wilhelmsens hånd er utsiktpunktet Stegastein i Aurland, som han tegnet sammen med arkitekt Todd Saunders.Wilhelmsens «Villa Sara» ble kåret til «House of the Year» i 2011 i Aukeri Kommune på Island. Han vant Kongsberg kommunes arkitekturpris i 2013, for en villa i Maren Stavlumsvei. Han fikk Sola kommunes byggeskikkpris i 2014 for en hytte i Tananger som han hadde tegnet for Per Inge Torkelsen og Anne Mette Hestad.I 2015 var han den første arkitekten som ble portrettert i NRK-serien Arkitektens hjem. I 2020 ga Orfeus Forlag ut monografien Tommie Wilhelmsen 1–53, som innholder bilder og beskrivelse av Wilhelmsens 53 hytte- og eneboligproduksjon gjennom to tiår. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Tommie Wilhelmsen (født i 1973) er en norsk arkitekt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trijntje_Pieters_Westra

2023-02-04

Trijntje Pieters Westra

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1861', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1783', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlandske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Trijntje Pieters Westra (1783–1861) vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Løpet gikk over en rett strekning på 140 meter. Westra mottok et smykke til en verdi av 105 gylden som premie. Hun var datter av Maike Pieters og Pieter Reinders Westra, født på en gård i Gauw i nærheten av Sneek. Hun var også kjent som Trijntje Pieters van Poppingawier, etter grenda med samme navn.Den 1. og 2. februar 1805 ble det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner arrangert. Løpet fant sted på Stadsgracht (bykanalen) i Leeuwarden og utlyst som Luisterrijke Vrouwen Schaatsen Rijdpartij (Gloriøst hurtigløp på skøyter for kvinner). Om lag 130 kvinner, gifte så vel som enslige, i en alder fra 14 til 51 år meldte seg på til løpet. Konkurransen samlet ca. 12 000 tilskuere.Rundt år 1800 var det i Nederlands nordlige provinser vanlig å gå på skøyter på kanalene, særlig for hustruer og døtre av sjømenn, bønder og landarbeidere. Om vinteren, da veiene ikke var farbare, gikk de i stedet på skøyter på kanalene for å utføre sitt daglige arbeid. Skøyteløp var imidlertid også en kjær fritidssyssel, for både menn og kvinner. Av og til deltok også kvinner i konkurranser. I 1801 deltok to kvinner i et løp i Groningen, der de brukte to timer på å tilbakelegge 30 engelske mil.Konkurransen i Leuwarden i 1805 var lagt opp som en cup, der løperne gikk mot hverandre to og to. Løpsdistansen var ca. 140 meter som gikk over en rett strekning på kanalen. Med sidevind ble strekingen tilbakelagt på ca. 13 sekunder.De innledende rundene ble ikke ferdige før mørket falt på første dag. Flere av deltakerne måtte derfor gå på skøyter hjem igjen, som kunne ligge langt unna. Dagen etter måtte de gå tilbake til kanalen for de avsluttende rundene. I finalen gikk tjueto år gamle Westra mot seksten år gamle Janke Wybes van Damwoude. Westra vant finalen og dermed også et smykke til en verdi av 105 gylden. Andreplassen ble belønnet med et smykke til 31 gylden.Bildet som viser målgangen er laget av Jacob Ernst Marcus etter en tegning av Albert Jacob van der Poort.Det er ukjent om Westra gikk flere skøyteløp etter dette. Hun giftet seg i 1806 med Ysebrand Tmes fra Terzol, og kalte seg deretter Boersma. Paret fikk tre barn. Westra døde i en alder av 78 år i Rauwerdenhem.

Trijntje Pieters Westra (1783–1861) vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Løpet gikk over en rett strekning på 140 meter. Westra mottok et smykke til en verdi av 105 gylden som premie. Hun var datter av Maike Pieters og Pieter Reinders Westra, født på en gård i Gauw i nærheten av Sneek. Hun var også kjent som Trijntje Pieters van Poppingawier, etter grenda med samme navn.Den 1. og 2. februar 1805 ble det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner arrangert. Løpet fant sted på Stadsgracht (bykanalen) i Leeuwarden og utlyst som Luisterrijke Vrouwen Schaatsen Rijdpartij (Gloriøst hurtigløp på skøyter for kvinner). Om lag 130 kvinner, gifte så vel som enslige, i en alder fra 14 til 51 år meldte seg på til løpet. Konkurransen samlet ca. 12 000 tilskuere.Rundt år 1800 var det i Nederlands nordlige provinser vanlig å gå på skøyter på kanalene, særlig for hustruer og døtre av sjømenn, bønder og landarbeidere. Om vinteren, da veiene ikke var farbare, gikk de i stedet på skøyter på kanalene for å utføre sitt daglige arbeid. Skøyteløp var imidlertid også en kjær fritidssyssel, for både menn og kvinner. Av og til deltok også kvinner i konkurranser. I 1801 deltok to kvinner i et løp i Groningen, der de brukte to timer på å tilbakelegge 30 engelske mil.Konkurransen i Leuwarden i 1805 var lagt opp som en cup, der løperne gikk mot hverandre to og to. Løpsdistansen var ca. 140 meter som gikk over en rett strekning på kanalen. Med sidevind ble strekingen tilbakelagt på ca. 13 sekunder.De innledende rundene ble ikke ferdige før mørket falt på første dag. Flere av deltakerne måtte derfor gå på skøyter hjem igjen, som kunne ligge langt unna. Dagen etter måtte de gå tilbake til kanalen for de avsluttende rundene. I finalen gikk tjueto år gamle Westra mot seksten år gamle Janke Wybes van Damwoude. Westra vant finalen og dermed også et smykke til en verdi av 105 gylden. Andreplassen ble belønnet med et smykke til 31 gylden.Bildet som viser målgangen er laget av Jacob Ernst Marcus etter en tegning av Albert Jacob van der Poort.Det er ukjent om Westra gikk flere skøyteløp etter dette. Hun giftet seg i 1806 med Ysebrand Tmes fra Terzol, og kalte seg deretter Boersma. Paret fikk tre barn. Westra døde i en alder av 78 år i Rauwerdenhem. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trijntje Pieters Westra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Trijntje Pieters Westra (1783–1861) vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Løpet gikk over en rett strekning på 140 meter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Opland

2023-02-04

Bjarne Opland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lærere', 'Kategori:Ordførere i Jøssund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Bjarne Opland (1890–1978) var en lærer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1932 til 1941 ordfører i Jøssund kommune, og kom også tilbake i ordførerrollen fra freden i mai 1945 og ut året. Før han ble ordfører hadde han vært varaordfører i perioden 1925–1931.Opland var født i Flatanger, og tok eksamen ved Levanger offentlige lærerskole i 1910. Han kom til Jøssund i 1911, etter ett år som vikarlærer i Trondheim. Familien bodde på Solheim skole på Asserøya, og bygde i 1954 heimen «Lesetbakken» like ved skolen.

Bjarne Opland (1890–1978) var en lærer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1932 til 1941 ordfører i Jøssund kommune, og kom også tilbake i ordførerrollen fra freden i mai 1945 og ut året. Før han ble ordfører hadde han vært varaordfører i perioden 1925–1931.Opland var født i Flatanger, og tok eksamen ved Levanger offentlige lærerskole i 1910. Han kom til Jøssund i 1911, etter ett år som vikarlærer i Trondheim. Familien bodde på Solheim skole på Asserøya, og bygde i 1954 heimen «Lesetbakken» like ved skolen. == Referanser ==

Bjarne Opland (1890–1978) var en lærer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1932 til 1941 ordfører i Jøssund kommune, og kom også tilbake i ordførerrollen fra freden i mai 1945 og ut året.

https://no.wikipedia.org/wiki/Footlights_(film)

2023-02-04

Footlights (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Footlights er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John S. Robertson.

Footlights er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John S. Robertson. == Skuespillere == Elsie Ferguson som Lisa Parsinova / Lizzie Parsons Reginald Denny som Brett Page Marc McDermott som Oswald Kane Octavia Handworth som Etta == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Footlights på Internet Movie Database (en) Footlights på AllMovie

Footlights er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John S. Robertson.

https://no.wikipedia.org/wiki/For_Her_Father%E2%80%99s_Sake

2023-02-04

For Her Father’s Sake

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

For Her Father's Sake er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Alexander Butler.

For Her Father's Sake er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Alexander Butler. == Skuespillere == Owen Nares som Walter Cardew Isobel Elsom som Lilian Armitage James Lindsay som William Tremblette Renee Davies som Mary Tremblette Tom Reynolds Norman Partridge som Joseph Tremblette Cicely Reid som Martha Tremblette Wyndham Guise som Mr. Armitage == Referanser == == Eksterne lenker == (en) For Her Father's Sake på Internet Movie Database

For Her Father's Sake er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Alexander Butler.Alan Goble.

https://no.wikipedia.org/wiki/For_Those_We_Love

2023-02-04

For Those We Love

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

For Those We Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Arthur Rosson.

For Those We Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Arthur Rosson. == Skuespillere == Betty Compson som Bernice Arnold Richard Rosson som Jimmy Arnold Lon Chaney som Trix Ulner Frank Campeau som Frank Harry Duffield som George Arnold Walter Morosco som Johnny Fletcher Camille Astor som Vida Bert Woodruff som Dr. Bailee George Cooper som Bert == Referanser == == Eksterne lenker == (en) For Those We Love på Internet Movie Database (en) For Those We Love på AllMovie

For Those We Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Arthur Rosson.Catalog|besøksdato=2023-01-18|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Forbidden_Fruit_(1921)

2023-02-04

Forbidden Fruit (1921)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Forbidden Fruit er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille.

Forbidden Fruit er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille. == Handling == Mary Maddock begynner å arbeide som syerske, etter at ektemannen hennes Steve kaster bort alle pengene deres på alkohol. I forbindelse med jobben møter Mary en millionær ved navn Mallory. Men ektemannen hennes forsøker å utpresse Mallory for penger, men han blir senere drept av hans medskyldige. Dette gjør at Mary endelig står fritt til å gifte seg med millionæren. == Skuespillere == Agnes Ayres som Mary Maddock Clarence Burton som Steve Maddock Theodore Roberts som James Harrington Mallory Kathlyn Williams som Mrs. Mallory Forrest Stanley som Nelson Rogers Theodore Kosloff som Pietro Giuseppe Shannon Day som Nadia Craig Bertram Johns som John Craig == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Forbidden Fruit på Internet Movie Database (en) Forbidden Fruit på AllMovie

Forbidden Fruit er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Cecil B. DeMille.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Forgotten_Woman_(1921)

2023-02-04

The Forgotten Woman (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Forgotten Woman er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Park Frame.

The Forgotten Woman er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Park Frame. == Skuespillere == Pauline Starke som Dixie LaRose J. Frank Glendon som Julian LaRose Allan Forrest som Keith Demming Laura Winston som 'Sis' Maloney Roy Coulson som Joe Maloney == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Forgotten Woman på Internet Movie Database

The Forgotten Woman er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Park Frame.Catalog|besøksdato=2023-01-18|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fortune_of_Christina_McNab

2023-02-04

The Fortune of Christina McNab

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

The Fortune of Christina McNab er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P. Kellino.

The Fortune of Christina McNab er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P. Kellino. == Skuespillere == Nora Swinburne som Christina McNab David Hawthorne som Colin McCrae Francis Lister Sara Sample som Muriel Stonor Marjorie Chard som Lady Anne Drummond Chick Farr som Archie Anstruthers Norman Tharp som Mr. Drummond == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fortune of Christina McNab på Internet Movie Database

The Fortune of Christina McNab er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vier_um_die_Frau

2023-02-04

Vier um die Frau

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer']

Vier um die Frau er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Fritz Lang.

Vier um die Frau er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Fritz Lang. == Handling == Harry Yquem er en velstående eiendomsmegler. Han forkler seg for å kjøpe et smykke til sin kone Florence (spilt av Carola Toelle) fra Upton (spilt av Rudolf Klein-Rogge) med falske penger. Han møter en mann som han tror han kjenner igjen som en tidligere elsker av Firenze, før hun hadde giftet seg med Harry. Dette var Werner Krafft som hadde returnert til storbyen etter flere år, og som nå er på leting etter sin tidligere elskerinne Florence. Men fordi han sliter økonomisk, oppsøker han tvilling-broren sin William Krafft for å be om penger. Yquem tror at William er Werner, og sørger for at hans fortrolige Meunier holder et øye med det han tror er William. Sendere sender han en falsk melding til det han tror er William om at Florence angivelig ønsker å møte ham, hvorpå William kjører hjem til Yquem-huset. En bevæpnet Yquem følger etter ham, i håp om å oppdage ham og hans egen kone sammen. Werner Krafft har forgjeves forsøkt å finne igjen broren sin William. Samtidig har Upton oppdaget Yquems betalinger med falske penger, Upton og assistenten hans ønsker derfor å kidnappe Firenze for å presse løsepenger fra Yquem. Alt disse forviklingene fører til en rekke uforutsette problemer for alle involverte. == Skuespillere == Hermann Böttcher Carola Toelle som Florence Yquem Lilli Lohrer Ludwig Hartau som Harry Yquem Anton Edthofer som Werner Krafft Robert Forster-Larrinaga som Meunier Lisa von Marton som Margot == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vier um die Frau på Internet Movie Database (fr) Vier um die Frau på Allociné (nl) Vier um die Frau på MovieMeter (en) Vier um die Frau på Turner Classic Movies (en) Vier um die Frau på Rotten Tomatoes

Vier um die Frau er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Fritz Lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Four_Feathers_(1921)

2023-02-04

The Four Feathers (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

The Four Feathers er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av René Plaissetty.

The Four Feathers er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av René Plaissetty. == Handling == Når en britisk hær-offiser, Harry Faversham, trekker seg fra sin militære kommisjon kort tid før resten av regimentet hans sendes ut for å tjenestegjøre i Sudan. Kort tid senere blir imidlertid Faversham sendt fire hvite fjær - som et symbol på hans påståtte feighet - av tre kamerater, samt fra hans egen forlovede. Faversham velger derfor å reise etter regimentet sitt til Sudan på egen hånd, hvor han snart redder livene til sine tidligere kamerater. == Skuespillere == Harry Ham som Harry Faversham Mary Massart som Ethne Eustace Cyril Percival som Jack Durrance Henry Vibart som Faversham Tony Fraser som Abou Fatma Robert English som Sutch Harry Worth som Major Willoughby == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Four Feathers på Internet Movie Database (en) The Four Feathers på Turner Classic Movies

The Four Feathers er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av René Plaissetty.Alan Goble.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dark_Souls

2023-02-04

Dark Souls

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospillserier']

Dark Souls er en videospillserie utviklet av FromSoftware og regissert av Hidetaka Miyazaki. Serien består av tre spill, Dark Souls, Dark Souls II og Dark Souls III. Sammen Demon's Souls er serien opphavet til soulslikesjangeren, og har også innspirert senere spill utviklet av FromSoftware, blant annet Bloodborne og Elden Ring.

Dark Souls er en videospillserie utviklet av FromSoftware og regissert av Hidetaka Miyazaki. Serien består av tre spill, Dark Souls, Dark Souls II og Dark Souls III. Sammen Demon's Souls er serien opphavet til soulslikesjangeren, og har også innspirert senere spill utviklet av FromSoftware, blant annet Bloodborne og Elden Ring. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dark Souls (series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Dark Souls er en videospillserie utviklet av FromSoftware og regissert av Hidetaka Miyazaki. Serien består av tre spill, Dark Souls, Dark Souls II og Dark Souls III.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Moesgaard

2023-02-04

Johannes Moesgaard

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballtrenere for KFUM-Kameratene Oslo', 'Kategori:Fotballtrenere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Johannes Moesgaard (født 1. mars 1984) er en norsk fotballtrener som er hovedtrener for KFUM Oslo.

Johannes Moesgaard (født 1. mars 1984) er en norsk fotballtrener som er hovedtrener for KFUM Oslo. == Trenerkarriere == === Vålerenga (2006–2020) === Moesgaard startet som trener i Vålerenga som 22-åring i 2006, hvor han jobbet med klubbens G14 og G16-lag. Fra 2012 var han en del av juniorlaget til Vålerenga, et lag som blant annet vant den prestisjetunge JET-turneringen på Hamar tre år på rad. Moesgaard var sentral i utviklingen av blant andre Ghayas Zahid, Sander Berge og Ivan Näsberg. I 2015 ble han en del av støtteapparatet til Kjetil Rekdal for Vålerengas A-lag, da han gikk inn i rollen som toppspillerutvikler. I januar 2018 ble Moesgaard assistenttrener i Vålerenga under Ronny Deila. I slutten av februar 2020 ble det kjent at Moesgaard var ferdig i Vålerenga, da klubbens nye hovedtrener Dag-Eilev Fagermo ønsket å danne sitt eget team. === KFUM Oslo (2020–) === I oktober 2020 ble Moesgaard ansatt som assistenttrener under Jørgen Isnes i KFUM Oslo. Etter at Isnes forlot klubben i desember 2022, ble Moesgaard ansatt som hovedtrener i klubben. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Johannes Moesgaard – Transfermarkt (manager) (no) Johannes Moesgaard – Norges Fotballforbund

(G14- og G16-trener)|trenerår2=2012–2014|trenerklubb2= (jr. trener)|trenerår3=2015–2017|trenerklubb3= (toppspillerutvikler)|trenerår4=2018–2020|trenerklubb4= (ass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudomastinocerus

2023-02-04

Pseudomastinocerus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1963', 'Kategori:Phengodidae']

Pseudomastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.

Pseudomastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne. == Utseende == Hannene er nokså små (gjerne 3-4 millimeter), spinkle, lysbrunlige biller. Antennene er fjærformede, fasettøynene middelsstore, rundet utstående. Dekkvingene er forkortede og dekker ikke bakkroppen eller flygevingene. == Levevis == Larvene og de voksne hunnene kryper rundt på bakken, mellom løvstrø og under bark, og fanger ulike slags leddyr. De synes ha en spesiell forkjærlighet for tusenbein. Hannene tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Hunnene sender ut feromoner, som de flyvende hannene med sine store antenner lett fanger opp. Det er etter alt å dømme feromonene, og ikke lyset hunnene sender ut, som leder hannene til dem. Man antar at lysets funksjon er som en advarsel overfor rovdyr om at disse dyrene er uspiselige. Phengodidene inneholder forskjellige slags giftstoffer. Dette er et eksempel på aposematisme, der et påfallende utseende (i dette tilfellet lys) advarer om gift. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien Phengodidae LeConte, 1861 Underfamilien Mastinocerinae Slekten Pseudomastinocerus Wittmer, 1963 , 8 arter Pseudomastinocerus chiriquiensis Wittmer, 1963 Pseudomastinocerus costaricanus Wittmer, 1988 Pseudomastinocerus freyi Wittmer, 1963 Pseudomastinocerus laticeps (Pic, 1937) Pseudomastinocerus panamensis Wittmer, 1976 Pseudomastinocerus ruficeps (Pic, 1925) Pseudomastinocerus tinalandicus Wittmer, 1976 Pseudomastinocerus vicinus Wittmer, 1986 == Referanser == == Kilder == Branham, M. Glow-worms, Railroad-worms (Insecta: Coleoptera: Phengodidae). University of Florida, IFAS Extension nettside. [1] == Eksterne lenker == (en) Pseudomastinocerus i Encyclopedia of Life (en) Pseudomastinocerus i Global Biodiversity Information Facility (en) Pseudomastinocerus hos ITIS

Pseudomastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prolutacea

2023-02-04

Prolutacea

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Lysbiller', 'Kategori:USAs insekter']

Prolutacea er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller.

Prolutacea er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller. == Utseende == En middelsstor, avlang, lysbrun lysbille. Pronotum dekker hodet, men er nokså gjennomsiktig. Hunnen har reduserte dekk- og flygevinger, men "normalt" utviklet forkropp. == Utbredelse == Arten er bare kjent fra Arizona. == Systematisk inndeling == Orden Biller (Coleoptera) Underorden Polyphaga Overfamilie Cantharoidea Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821) underfamilie lysbiller (Lampyrinae) Latreille, 1817 stamme Lampyrini Latreille, 1817 slekt Prolutacea Cicero, 2006Prolutacea pulsator Cicero, 2006 == Referanser == == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Prolutacea i Global Biodiversity Information Facility (en) Prolutacea hos ITIS

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Platylampis

2023-02-04

Platylampis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1853', 'Kategori:Lysbiller']

Platylampis er en slekt av lysbiller.

Platylampis er en slekt av lysbiller. == Utseende == Små til middelsstore, avlange, røde og svarte lysbiller. Hodet er gjerne dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene er kamformede. De myke dekkvingene dekker hele bakkroppen. == Levevis == Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. Larvene eter gjerne meitemark. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Orden biller (Coleoptera) Underorden Polyphaga Overfamilie Cantharoidea Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821) underfamilie lysbiller (Lampyrinae) Latreille, 1817 stamme Lucidotini Lacordaire, 1857 understammen Photinina LeConte, 1881 slekten Platylampis Motschulsky, 1853 Platylampis delicata E.Olivier, 1911 Platylampis diversithorax Pic, 1943 Platylampis explanata Pic, 1943 Platylampis latiuscula Motschulsky, 1853 Platylampis madresa Pic, 1943 Platylampis maroniensis Pic, 1943 == Referanser == == Litteratur == == Eksterne lenker == (en) Platylampis i Global Biodiversity Information Facility (en) Platylampis hos ITIS

Platylampis er en slekt av lysbiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Baolacus

2023-02-04

Baolacus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Lysbiller']

Baolacus er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.

Baolacus er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys. == Utseende == Hannene er middelsstore, avlange, røde og svarte lysbiller med kamformede antenner. Hunnene er ikke kjente, men man antar at de er vingeløse. == Levevis == Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle. De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere. Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art. == Utbredelse == Artene lever i Sørøst-Asia. == Systematisk inndeling == Orden biller (Coleoptera) Underorden Polyphaga Overfamilie Cantharoidea Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821) underfamilie Ototretinae McDermott, 1964 slekten Baolacus Pic, 1915 Baolacus assamensis Wittmer, 1979 Baolacus lajoyei Pic, 1915 Baolacus nepalensis Wittmer, 1979 Baolacus ruficeps Wittmer, 1979 == Referanser == == Litteratur == == Eksterne lenker == (en) Baolacus i Global Biodiversity Information Facility (en) Baolacus hos ITIS

Baolacus er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.

https://no.wikipedia.org/wiki/Micropodabrus

2023-02-04

Micropodabrus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1920', 'Kategori:Bløtvinger']

Micropodabrus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.

Micropodabrus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. == Utbredelse == Podabrus finnes i Europa og Asia. En art er registrert fra Norge. == Utseende == Podabrus er vanligvis mellom 8-15 mm lange. Hodet er i bakkant innsnøret slik at det framkommer en tydelig hals. Fasettøynene er tydelig framstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er knivformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldets (pronotum) har en bred innbuktning i hele dens bakkant, samt at bakhjørnene er tannformet og utstående. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. == Levevis == Podabrus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). == Systematisk inndeling med europeiske arter == Oversikten har med europeiske arter. orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien bløtvinger (Cantharidae) underfamilie «storbløtvinger» (Cantharinae) stammen Podabrini slekten Micropodabrus Pic, 1920 === Liste over artene === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Micropodabrus i Global Biodiversity Information Facility (en) Micropodabrus hos NCBI Micropodabrus – detaljert informasjon på Wikispecies

| norsknavn= -

https://no.wikipedia.org/wiki/Microichthyurus

2023-02-04

Microichthyurus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Bløtvinger']

Microichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene.

Microichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene. == Utseende == Biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene, som ofte er ganske korte. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Bakkroppen ender i en kløvet "fiskehale". == Utbredelse == Gruppen er vidt utbredt i Sørøst-Asia. == Systematisk inndeling == orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien bløtvinger (Cantharidae) underfamilie Chauliognathinae LeConte, 1861 stammen Ichthyurini Champion, 1915 slekten Microichthyurus Pic, 1919 Microichthyurus apicipennis (Pic, 1913) Microichthyurus haennii Brancucci, 1983 Microichthyurus ilanensis Brancucci, 1985 Microichthyurus okinawanus Takahashi, 2020 Microichthyurus satoi Brancucci, 1983 Microichthyurus shimomurai Brancucci, 1983 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Microichthyurus i Encyclopedia of Life (en) Microichthyurus i Global Biodiversity Information Facility (en) Microichthyurus hos NCBI Elateriformia (Coleoptera) – Delta key Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Microichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Neoontelus

2023-02-04

Neoontelus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1972', 'Kategori:Bløtvinger', 'Kategori:New Zealands insekter']

Neoontelus er en slekt av biller blant bløtvingene.

Neoontelus er en slekt av biller blant bløtvingene. == Utseende == Vanligvis små (under 6 millimeter) bløtvinger. De er avlange, gjerne svarte på farge, pronotum, antenner og bein kan være rødgule. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Antennene er tynne og trådformede, omtrent så lange som kroppen. == Utbredelse == Slekten er utbredt på New Zealand. == Systematisk inndeling == orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien bløtvinger (Cantharidae) underfamilie Dysmorphocerinae Brancucci, 1980 slekten Neoontelus Wittmer, 1972 Neoontelus bifurcatus Wittmer, 1979 Neoontelus elongatus Wittmer, 1979 Neoontelus punctipennis (Broun, 1910) Neoontelus striatus (Broun, 1880) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Neoontelus i Global Biodiversity Information Facility Neoontelus – detaljert informasjon på Wikispecies

Neoontelus er en slekt av biller blant bløtvingene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Kyrkjeb%C3%B8

2023-02-04

Gunnar Kyrkjebø

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Gunnar Kyrkjebø (født 24. juni 1895 i Mo i Telemark, død 1982) var skoleinspektør og ordfører i Øvre Eiker kommune. Gunnar Kyrkjebø gikk på Kristiansand lærerskole frem til 1917, så jobbet han som lærer i Ålgård og Tinn i to år hver, før han ble ansatt som lærer i Øvre Eiker kommune i 1921. Han forble i yrket i over 40 år. I 1928 kom han inn i kommunestyret, ble varaordfører i 1931 og valgt til ordfører i 1935. Den gang var dette kun en deltidsstilling. I 1941 ble han avsatt av NS-styret. Etter krigen engasjerte han seg igjen i lokalpolitikken og var ordfører på nytt fra 1956 til 1959 samtidig som han var skoleinspektør i Røyken kommune. I 1960 fikk han samme stilling i Øvre Eiker.

Gunnar Kyrkjebø (født 24. juni 1895 i Mo i Telemark, død 1982) var skoleinspektør og ordfører i Øvre Eiker kommune. Gunnar Kyrkjebø gikk på Kristiansand lærerskole frem til 1917, så jobbet han som lærer i Ålgård og Tinn i to år hver, før han ble ansatt som lærer i Øvre Eiker kommune i 1921. Han forble i yrket i over 40 år. I 1928 kom han inn i kommunestyret, ble varaordfører i 1931 og valgt til ordfører i 1935. Den gang var dette kun en deltidsstilling. I 1941 ble han avsatt av NS-styret. Etter krigen engasjerte han seg igjen i lokalpolitikken og var ordfører på nytt fra 1956 til 1959 samtidig som han var skoleinspektør i Røyken kommune. I 1960 fikk han samme stilling i Øvre Eiker. == Referanser ==

Gunnar Kyrkjebø (født 24. juni 1895 i Mo i Telemark, død 1982) var skoleinspektør og ordfører i Øvre Eiker kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fridjof_Ristvedt

2023-02-04

Fridjof Ristvedt

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Fridtjof Ristvedt (født 10. mars 1898, død 10. desember 1991) var en entreprenør og kjøpmann fra Hokksund. Fra september 1940 og fram til frigjøringen 8. mai 1945 var han medlem av Nasjonal Samling (NS). Han var lagfører for NS og oppnevnt ordfører i Øvre Eiker. Han drev også en betydelig brakkebygging for okkupasjonsmakten. I 1948 ble han i Eiker, Modum og Sigdal herredsrett dømt til fire år og tre måneders tvangsarbeid, inndragning av 70 000 kroner og tap av sivile rettigheter i 10 år.

Fridtjof Ristvedt (født 10. mars 1898, død 10. desember 1991) var en entreprenør og kjøpmann fra Hokksund. Fra september 1940 og fram til frigjøringen 8. mai 1945 var han medlem av Nasjonal Samling (NS). Han var lagfører for NS og oppnevnt ordfører i Øvre Eiker. Han drev også en betydelig brakkebygging for okkupasjonsmakten. I 1948 ble han i Eiker, Modum og Sigdal herredsrett dømt til fire år og tre måneders tvangsarbeid, inndragning av 70 000 kroner og tap av sivile rettigheter i 10 år. == Referanser ==

Fridtjof Ristvedt (født 10. mars 1898, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Olsen_(%C3%98vre_Eiker)

2023-02-04

Arne Olsen (Øvre Eiker)

['Kategori:Ap-ordførere i Buskerud', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Arne Olsen (1902–1977) var en norsk politiker (Ap) fra Vikersund og begynte tidlig å arbeide i jernbanen. Han flyttet til Hokksund i 1931 og kom via Jernbanelaget med i Arbeiderpartiet. I 1952 kom han inn i kommunestyret og ble varaordfører i Øvre Eiker kommune i 1956. Fra 1960 til 1968 satt han som ordfører.

Arne Olsen (1902–1977) var en norsk politiker (Ap) fra Vikersund og begynte tidlig å arbeide i jernbanen. Han flyttet til Hokksund i 1931 og kom via Jernbanelaget med i Arbeiderpartiet. I 1952 kom han inn i kommunestyret og ble varaordfører i Øvre Eiker kommune i 1956. Fra 1960 til 1968 satt han som ordfører. == Referanser ==

Arne Olsen (1902-1977) var fra Vikersund og begynte tidlig å arbeide i jernbanen. Han flyttet til Hokksund i 1931 og kom via Jernbanelaget med i Arbeiderpartiet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_B%C3%B8rseth-Bj%C3%B8rnsen

2023-02-04

Magnus Børseth-Bjørnsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Magnus Børseth-Bjørnsen (1901–1973) var ordfører i Øvre Eiker for Arbeiderpartiet fra 1968 til 1972. Han kom fra Haugesund, og før 1940 jobbet han ved fylkesskattekontoret i Buskerud. Like etter krigens slutt ble han lensmann på Fiskum. Han ble medlem av herredsstyret i 1960.

Magnus Børseth-Bjørnsen (1901–1973) var ordfører i Øvre Eiker for Arbeiderpartiet fra 1968 til 1972. Han kom fra Haugesund, og før 1940 jobbet han ved fylkesskattekontoret i Buskerud. Like etter krigens slutt ble han lensmann på Fiskum. Han ble medlem av herredsstyret i 1960. == Referanser ==

Magnus Børseth-Bjørnsen (1901–1973) var ordfører i Øvre Eiker for Arbeiderpartiet fra 1968 til 1972. Han kom fra Haugesund, og før 1940 jobbet han ved fylkesskattekontoret i Buskerud.

https://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Thorgersen

2023-02-04

Henning Thorgersen

['Kategori:Ap-ordførere i Buskerud', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Henning Thorgersen (1914–2005) var en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Øvre Eiker fra 1972 til 1981. Han var dermed den første ordføreren som tok plass i det nye rådhuset i Øvre Eiker. Thorgersen ble medlem av Arbeiderpartiet som niåring og arbeidet i trevareindustri før han ble formannskapssekretær i kommunen. Han ble medlem av kommunestyret i 1956.

Henning Thorgersen (1914–2005) var en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Øvre Eiker fra 1972 til 1981. Han var dermed den første ordføreren som tok plass i det nye rådhuset i Øvre Eiker. Thorgersen ble medlem av Arbeiderpartiet som niåring og arbeidet i trevareindustri før han ble formannskapssekretær i kommunen. Han ble medlem av kommunestyret i 1956. == Referanser ==

Henning Thorgersen (1914-2005) var ordfører i Øvre Eiker fra 1972 til 1981. Han var dermed den første ordføreren som tok plass i det nye rådhuset i Øvre Eiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_%C3%98deg%C3%A5rd

2023-02-04

Magne Ødegård

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Lokalpolitikere fra Sp', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker']

Magne Ødegård (1945-) var ordfører i Øvre Eiker kommune fra 1995 til 1999 som representant for Senterpartiet. Han ble medlem av kommunestyret i 1980 og satt fram til 1991. I 1995 ble han nok engang medlem av kommunestyret. Hans Kristian Sveaas fra Høyre var Ødegårds varaordfører, han ble senere varaordfører på nytt for Ann Sire Fjerdingstad i 2015.

Magne Ødegård (1945-) var ordfører i Øvre Eiker kommune fra 1995 til 1999 som representant for Senterpartiet. Han ble medlem av kommunestyret i 1980 og satt fram til 1991. I 1995 ble han nok engang medlem av kommunestyret. Hans Kristian Sveaas fra Høyre var Ødegårds varaordfører, han ble senere varaordfører på nytt for Ann Sire Fjerdingstad i 2015. == Referanser ==

Magne Ødegård (1945-) var ordfører i Øvre Eiker kommune fra 1995 til 1999 som representant for Senterpartiet. Han ble medlem av kommunestyret i 1980 og satt fram til 1991.

https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Branyas_Morera

2023-02-04

Maria Branyas Morera

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Catalonia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Superhundreåringer']

Maria Branyas Morera (født 1907) er en spansk superhundreåring. Siden 17. januar 2023 er hun verdens eldste person.

Maria Branyas Morera (født 1907) er en spansk superhundreåring. Siden 17. januar 2023 er hun verdens eldste person. == Levnet == Foreldrene hennes utvandret fra Catalonia til USA året før hun ble født. Først bodde de i San Francisco. Senere bodde de i Texas og New Orleans. Faren var journalist. I New Orleans startet han det spanskspråklige tidsskriftet Mercurio. I 1915 gikk faren konkurs og ble syk av tuberkulose. Familien bestemte seg for å reise tilbake til Catalonia. På reisen døde faren.De bodde flere år i Barcelona. Moren giftet seg på nytt, og de bosatte seg i Banyoles med sommerbolig på Costa Brava. Der møtte hun legen Joan Moret. De giftet seg i 1930, og fikk tre barn. Paret bosatte seg i Girona. Ved utbruddet av borgerkrigen måtte de flykte til Frankrike, men kom tilbake etterpå. Moret var regionleder for Obra Sindical 18 de Julio (es) innenfor Francoregimets helsevesen, og var sykehusdirektør årene 1972−1974. Han døde av hjertinfarkt i 1976. I 1990-årene, allerede 80 år gammel, reiste hun til Egypt, Italia, Nederland og England, og var sysselsatt med sying, musikk og lesing. == Helse og alderdom == I 2000, i en alder av 92 år, flyttet hun på sykehjem etter et anfall av lungebetennelse. Inntil førligheten ble for dårlig var hun en aktiv beboer, spilt piano og deltok i gymnastikk. Hun levde et stille og enkelt liv, og forlot sjelden rommet sitt. Hun har aldri røkt, drukket alkohol eller slanket seg, og tilskriver helsen sine gode gener. Hun ble døv. 22. desember 2019 ble hun Spanias eldste person. Hun ble påvist smittet av covid-19 i 2020, men utviklet ikke symptomer på sykdommen. Hun var dermed verdens eldste person som har overstått covidsmitte før André Randon overleve sykdommen i 2021. I et intervju med The Observer ba hun om bedre behandling av eldre: «Denne pandemien har avslørt at eldre mennesker er de glemte i samfunnet vårt. De kjempet hele livet, ofret tid og drømmene sine for dagens livskvalitet. De fortjente ikke å forlate verden på denne måten».I juli 2020 ble en katalansk forskningsstudie om virkningen av koronaviruspandemien på eldre i omsorgshjem kalt Proyecto Branyas til hennes ære.Branyas ble superhundreåring 1. mars 2017. Hun ble Spanias eldste person 22. desember 2019. Etter Lucile Randons død 17. januar 2023 ble hun verdens eldste person. == Referanser ==

María Brañas Morera (født 1. mars 1907 i San Francisco i California i USA) er en spansk superhundreåring.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Kvale

2023-02-04

Knut Kvale

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-ordførere i Viken']

Knut Kvale (1957–) er en bonde og skogsarbeider fra Hokksund og kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Øvre Eiker. Etter at Senterpartiet gjorde et valgskred i hele landet i 2019 ble Knut Kvale ordfører i Øvre Eiker, med en posisjon bestående av Sp, Ap, SV og mdg. Kvale bestemte seg høsten 2022 for ikke å ta gjenvalg som ordfører til lokalvalget i 2023.

Knut Kvale (1957–) er en bonde og skogsarbeider fra Hokksund og kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Øvre Eiker. Etter at Senterpartiet gjorde et valgskred i hele landet i 2019 ble Knut Kvale ordfører i Øvre Eiker, med en posisjon bestående av Sp, Ap, SV og mdg. Kvale bestemte seg høsten 2022 for ikke å ta gjenvalg som ordfører til lokalvalget i 2023. == Referanser ==

Knut Kvale (1957-) er en bonde og skogsarbeider fra Hokksund og kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Øvre Eiker. Etter at Senterpartiet gjorde et valgskred i hele landet i 2019 ble Knut Kvale ordfører i Øvre Eiker, med en posisjon bestående av Sp, Ap, SV og mdg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_K._Tveten

2023-02-04

Anton K. Tveten

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øvre Eiker']

Anton K. Tveten (1876–1951) var en bonde og politiker (Samlingspartiet) fra Loe/Hokksund i Øvre Eiker kommune. Han ble medlem av herredsstyret i 1908 og satt der frem til 1937 som representant for Samlingspartiet. Han satt som ordfører fra 1923 til 1928 og fra 1932 til 1934. Kommunen var i denne tiden i store økonomiske vanskeligheter, men utbygging av det kommunale elektrisitetsverket, flere skoler og nødsarbeid ble vedtatt og gjennomført.

Anton K. Tveten (1876–1951) var en bonde og politiker (Samlingspartiet) fra Loe/Hokksund i Øvre Eiker kommune. Han ble medlem av herredsstyret i 1908 og satt der frem til 1937 som representant for Samlingspartiet. Han satt som ordfører fra 1923 til 1928 og fra 1932 til 1934. Kommunen var i denne tiden i store økonomiske vanskeligheter, men utbygging av det kommunale elektrisitetsverket, flere skoler og nødsarbeid ble vedtatt og gjennomført.

Anton K. Tveten (1876-1951) var en bonde og politiker fra Loe/Hokksund i Øvre Eiker kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Kreutz

2023-02-04

Margrete Kreutz

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørsamene', 'Kategori:Verdals historie']

Margrete Kreutz (1863–1922) var ei sørsamisk kvinne som er kjent for sin deltagelse i menneskelige menasjerier / «levende utstillinger» i Paris i 1889 og Chicago i 1893.Hun vokste opp som Margrete Olsdatter Bull i en reindriftsfamilie i Gaske-laanten sijte i fjellene mellom Verdal og Meråker i Trøndelag og Åre i Jämtland. I 1885 giftet hun seg med reingjeteren Anders Persson Kreutz, og de bosatte seg på plassen Østpåmoen i Strådalen på svensk side av grensa til Vera i Verdal. Paret fikk sju barn før Anders i 1897 utvandret til USA. Etter innføringen av Felleslappeloven i 1883 ble det vanskeligere å drive samisk reindrift, og familien Kreutz takket ja til tilbud om å delta som levende utstillingsobjekter under en utstilling av «eksotiske folkeslag» i dyrehagen Jardin d’Acclimatation i Paris i forkant av Verdensutstillingen i Paris i 1889.På utstillingen i 1889 deltok Margrete, Anders og deres to døtre. En tredje datter ble født under oppholdet i Paris og fikk navnet Margrete Sofie Parisienne. Reisefølget omfattet også 23 andre sørsamer, de fleste fra Røros-distriktet. Margretes foreldre og to søstre var en del av følget, som også omfattet tjue reinsdyr, hunder, pulker og husholdningsgjenstander for å etablere en boplass som en del av utstillingen. Underveis til Paris hadde gruppen en ukes stopp med opptreden i Christiania Tivoli.Margrete Kreutz og tre av hennes døtre deltok også under Verdensutstillingen i Chicago 1893. I reisefølget fantes også hennes onkel Nils Thomassen Bull og den senere samepolitikeren Daniel Mortenson. «The Lapland Village» besto av rundt 20 sørsamer fra Norge og Sverige, 14 rein, torvgammer, telt, pulker og bohave. Landsbyen omfattet også fire svenske jenter fra Dalarna. Deltagerne på reisen fikk betalt mellom 14 og 28 kroner i uka, og de fikk bo på hotell.De siste årene av livet bodde hun og to av barna i Valdres og Borgund, hvor de arbeidet som rengjetere i den bygdenorske tamreindrifta. Hun døde under en bussreise derfra til Trøndelag. Kreutz deltok på Samemøtet i 1917.Margrete Kreutz var en nøkkelperson i Cathrine Baglos doktorgradsavhandling På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika (2011), og har siden blitt presentert i en vandreutstilling fra Tromsø Museum og i Baglos bok fra 2017. Kreutz er også til stede i de nye utstillingene fra 2022 i museet Saemien Sijte. Baglo har pekt på at disse samiske utstillingsdeltagerne fra en side sett ble satt i en ydmykende situasjon ved at de ble betraktet og objektifisert. Fra en annen side sett var deltagelsen et nødvendig valg i en situasjon hvor samene og den samiske reindrifta var satt under press gjennom nye lover, fornorsking og nedbygging av beitearealer. «Det vesentlige er ikke reisen til Frankrike, men situasjonen samene befant seg i.» Baglo har også framhevet at samene ved å delta i disse utstillingene viste handlekraft og omstillingsevne, og at reisene kan ha førte til høyere anseelse og et bredere sosialt nettverk etter hjemkomsten.

Margrete Kreutz (1863–1922) var ei sørsamisk kvinne som er kjent for sin deltagelse i menneskelige menasjerier / «levende utstillinger» i Paris i 1889 og Chicago i 1893.Hun vokste opp som Margrete Olsdatter Bull i en reindriftsfamilie i Gaske-laanten sijte i fjellene mellom Verdal og Meråker i Trøndelag og Åre i Jämtland. I 1885 giftet hun seg med reingjeteren Anders Persson Kreutz, og de bosatte seg på plassen Østpåmoen i Strådalen på svensk side av grensa til Vera i Verdal. Paret fikk sju barn før Anders i 1897 utvandret til USA. Etter innføringen av Felleslappeloven i 1883 ble det vanskeligere å drive samisk reindrift, og familien Kreutz takket ja til tilbud om å delta som levende utstillingsobjekter under en utstilling av «eksotiske folkeslag» i dyrehagen Jardin d’Acclimatation i Paris i forkant av Verdensutstillingen i Paris i 1889.På utstillingen i 1889 deltok Margrete, Anders og deres to døtre. En tredje datter ble født under oppholdet i Paris og fikk navnet Margrete Sofie Parisienne. Reisefølget omfattet også 23 andre sørsamer, de fleste fra Røros-distriktet. Margretes foreldre og to søstre var en del av følget, som også omfattet tjue reinsdyr, hunder, pulker og husholdningsgjenstander for å etablere en boplass som en del av utstillingen. Underveis til Paris hadde gruppen en ukes stopp med opptreden i Christiania Tivoli.Margrete Kreutz og tre av hennes døtre deltok også under Verdensutstillingen i Chicago 1893. I reisefølget fantes også hennes onkel Nils Thomassen Bull og den senere samepolitikeren Daniel Mortenson. «The Lapland Village» besto av rundt 20 sørsamer fra Norge og Sverige, 14 rein, torvgammer, telt, pulker og bohave. Landsbyen omfattet også fire svenske jenter fra Dalarna. Deltagerne på reisen fikk betalt mellom 14 og 28 kroner i uka, og de fikk bo på hotell.De siste årene av livet bodde hun og to av barna i Valdres og Borgund, hvor de arbeidet som rengjetere i den bygdenorske tamreindrifta. Hun døde under en bussreise derfra til Trøndelag. Kreutz deltok på Samemøtet i 1917.Margrete Kreutz var en nøkkelperson i Cathrine Baglos doktorgradsavhandling På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika (2011), og har siden blitt presentert i en vandreutstilling fra Tromsø Museum og i Baglos bok fra 2017. Kreutz er også til stede i de nye utstillingene fra 2022 i museet Saemien Sijte. Baglo har pekt på at disse samiske utstillingsdeltagerne fra en side sett ble satt i en ydmykende situasjon ved at de ble betraktet og objektifisert. Fra en annen side sett var deltagelsen et nødvendig valg i en situasjon hvor samene og den samiske reindrifta var satt under press gjennom nye lover, fornorsking og nedbygging av beitearealer. «Det vesentlige er ikke reisen til Frankrike, men situasjonen samene befant seg i.» Baglo har også framhevet at samene ved å delta i disse utstillingene viste handlekraft og omstillingsevne, og at reisene kan ha førte til høyere anseelse og et bredere sosialt nettverk etter hjemkomsten. == Bildegalleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Margrete Kreutz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Margrete Kreutz (1863-1922) var ei sørsamisk kvinne som er kjent for sin deltagelse i menneskelige menasjerier / «levende utstillinger» i Paris i 1889 og Chicago i 1893.Cathrine Baglo Fra Strådalen til Paris og Chicago – Margrete Kreutz’ annerledes valg; kvinnehistorie.

https://no.wikipedia.org/wiki/Above_the_Noise

2023-02-04

Above the Noise

['Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:McFly-sanger', 'Kategori:Musikkalbum fra 2010']

Above the Noise fra 15. november 2010 er det britiske popbandet McFlys femte studioalbum. Det inneholdt singlene «Party Girl» (6. september 2010), «Shine a Light» (8. november 2010) og «That's the Truth» (6. mars 2011). Produsent og låtskriver Dallas Austin hadde stor innflytelse på albumet. McFly samarbeidet også om låter med Taio Cruz, hva som blant annet førte til singelen «Shine a Light» og «Nowhere Left to Run».

Above the Noise fra 15. november 2010 er det britiske popbandet McFlys femte studioalbum. Det inneholdt singlene «Party Girl» (6. september 2010), «Shine a Light» (8. november 2010) og «That's the Truth» (6. mars 2011). Produsent og låtskriver Dallas Austin hadde stor innflytelse på albumet. McFly samarbeidet også om låter med Taio Cruz, hva som blant annet førte til singelen «Shine a Light» og «Nowhere Left to Run».

Above the Noise fra 15. november 2010 er det britiske popbandet McFlys femte studioalbum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paradiscodon

2023-02-04

Paradiscodon

['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1954', 'Kategori:Bløtvinger']

Paradiscodon er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.

Paradiscodon er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sørøst-Asia. == Systematisk inndeling == orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien bløtvinger (Cantharidae) underfamilie Silinae – med "rynkete" brystskjold. Ikke i Norge, men én art i Norden slekten Paradiscodon Wittmer, 1954 Paradiscodon basilare (Wiedemann, 1823) Paradiscodon donckieri (Pic, 1906) Paradiscodon gorhami (Pic, 1906) Paradiscodon lombokianum Paradiscodon martini (Bourgeois, 1890) Paradiscodon vanicorensis (Boisduval, 1835) == Eksterne lenker == Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Paradiscodon er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Katkaenus

2023-02-04

Katkaenus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Klannere']

Katkaenus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.

Katkaenus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. == Utseende == Små til middelsstore, avlangt-ovale, halvblanke, fint hårete klannere, på farge kan de være brunlige eller mørke, kan ha tegninger av lyse skjell. == Levevis == Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. == Utbredelse == Slekten er kjent fra det sørlige India og fra Molukkene. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie Familien klannere, Dermestidae Underfamilien pelsbiller (pelsklannere), Attageninae Laporte de Castelnau, 1840 Stammen Attagenini Laporte de Castelnau, 1840 Slekten Katkaenus Háva, 2006 Katkaenus buruanus Háva, 2014 Katkaenus spectaculus Háva, 2006 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Katkaenus i Global Biodiversity Information Facility (en) Katkaenus hos NCBI Katkaenus – detaljert informasjon på Wikispecies

Katkaenus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.

https://no.wikipedia.org/wiki/Phradonoma

2023-02-04

Phradonoma

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Klannere']

Phradonoma er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.

Phradonoma er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs. == Utseende == Små, bredt til avlangt ovale, brunlige til svarte biller, gjerne med tegninger av lyse skjell. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår. == Levevis == Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. == Utbredelse == Artene er utbredt i Europa, Afrika og Arabia, også funnet i Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie Familien klannere, Dermestidae Underfamilien treklannere, Megatominae Leach, 1815 Stammen Megatomini Leach, 1815 - over 800 arter Slekten Phradonoma Jacquelin du Val, 1859 Phradonoma albonotatum Pic, 1927 Phradonoma alium Háva, 2006 †Phradonoma ambericum Háva, Prokop & Herrmann, 2008 Phradonoma amoenulum Reitter, 1889 Phradonoma angelusi Háva & Herrmann, 2009 Phradonoma babaulti Pic, 1921 Phradonoma blabolili Háva, Lackner & Mazancová, 2013 Phradonoma borowieci Háva & Kadej, 2006 Phradonoma buddha Háva & Kadej, 2007 Phradonoma calliesi Peyerimhoff, 1928 Phradonoma cercyonoides Reitter, 1887 Phradonoma charon Háva & Kadej, 2008 Phradonoma coachei Háva, 2021 Phradonoma constantini Herrmann & Háva, 2005 Phradonoma cornelli Háva & Herrmann, 2009 Phradonoma dichroum Reitter, 1900 Phradonoma distinctum Kalík, 1954 Phradonoma draco Háva, 2006 Phradonoma endroedyi Háva, 2003 Phradonoma eximium Arrow, 1915 Phradonoma funestum Reitter, 1881 Phradonoma geiseri Háva, 2019 Phradonoma haemorrhoum Gerstaecker, 1871 Phradonoma hirsutulum Reiche in Mulsant & Rey, 1868 Phradonoma hulai Háva, 2020 Phradonoma incognitum Háva, 2006 Phradonoma interruptum Thunberg, 1781 Phradonoma isatis Háva, 2022 Phradonoma jelineki Háva, 2006 Phradonoma maculifasciatum Reitter, 1887 Phradonoma magnum Herrmann & Háva, 2005 Phradonoma monachus Háva, 2006 Phradonoma muehlei Herrmann & Háva, 2008 Phradonoma namibicum Háva, 2005 Phradonoma nebulosum Háva, 2006 Phradonoma nigrum Háva, 2006 Phradonoma nobile Reitter, 1881 Phradonoma oculatum Háva, 2004 Phradonoma parthicum Zhantiev, 1976 Phradonoma piceum Háva, 2002 Phradonoma pseudoamoenulum Herrmann & Háva, 2008 Phradonoma simile Háva, 2006 Phradonoma spectum Háva, 2006 Phradonoma sweihanum Háva, 2009 Phradonoma tricolor Arrow, 1915 Phradonoma trizonatum Fairmaire, 1883 Phradonoma tsavoensis Háva, 2019 Phradonoma turcomanicum Mroczkowski, 1960 Phradonoma uninotatum Pic, 1942 Phradonoma villosulum Duftschmid, 1825 Phradonoma zavattarii Háva, 2015 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Phradonoma i Encyclopedia of Life (en) Phradonoma i Global Biodiversity Information Facility (en) Phradonoma hos NCBI Phradonoma – detaljert informasjon på Wikispecies

Phradonoma er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trichodryas

2023-02-04

Trichodryas

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Klannere']

Trichodryas er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.

Trichodryas er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. == Utseende == Små, blanke, brunlige til svarte klannere. Kroppsformen er mer eller mindre oval og hvelvet. Antennene har de fire ytterste leddene forstørret, sagtakkede, de indre leddene ganske små. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter mangler hunnene vinger (både dekk- og flygevinger), men har et normalt utviklet, "voksent" hode og antenner, så de er ikke egentlig larvelignende. Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og kledt med lange hår. == Levevis == Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Australia og Sørøst-Asia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie Familien klannere, Dermestidae Underfamilien larveklannere, Trinodinae Casey, 1900 Slekten Trichodryas Lawrence & Slipinski, 2005Trichodryas esoterica Lawrence & Slipinski, 2005 Trichodryas lawrencei Háva, 2008 Trichodryas slipinskii lin & Yang, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trichodryas i Global Biodiversity Information Facility (en) Trichodryas hos NCBI Trichodryas – detaljert informasjon på Wikispecies

Trichodryas er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.

https://no.wikipedia.org/wiki/Helir-Valdor_Seeder

2023-02-04

Helir-Valdor Seeder

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Viljandimaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Helir-Valdor Seeder (født 1964) er en estisk politiker. Han er leder for det konservative partiet Fedreland fra 2017. Han var ordfører i hjembyen Viljandi fra 1992 til 1993 og fylkesguvernør i Viljandi fylke fra 1993 til 2003. I 2003 ble Seeder første gang valgt inn i Estlands riksdag. Han var landbruksminister i to høyreregjeringer fra 2007 til 2014.Han har også vært styremedlem i Estlands forsvarsliga og hatt verv innen kultur og idrett, blant annet som president i det estiske idrettsforbundet, visepresident i det estiske håndballforbundet og medlem av Estlands olympiske komité.Han er utdannet økonom fra Estlands landbruksuniversitet i Tartu.

Helir-Valdor Seeder (født 1964) er en estisk politiker. Han er leder for det konservative partiet Fedreland fra 2017. Han var ordfører i hjembyen Viljandi fra 1992 til 1993 og fylkesguvernør i Viljandi fylke fra 1993 til 2003. I 2003 ble Seeder første gang valgt inn i Estlands riksdag. Han var landbruksminister i to høyreregjeringer fra 2007 til 2014.Han har også vært styremedlem i Estlands forsvarsliga og hatt verv innen kultur og idrett, blant annet som president i det estiske idrettsforbundet, visepresident i det estiske håndballforbundet og medlem av Estlands olympiske komité.Han er utdannet økonom fra Estlands landbruksuniversitet i Tartu. == Referanser ==

Helir-Valdor Seeder (født 1964) er en estisk politiker. Han er leder for det konservative partiet Fedreland fra 2017.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eksplosjonen_i_Wang_Gongchang

2023-02-04

Eksplosjonen i Wang Gongchang

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eksplosjoner', 'Kategori:Hendelser i 1626', 'Kategori:Katastrofer og ulykker i Kina']

Eksplosjonen i Wang Gongchang (tradisjonell kinesisk: 王恭廠大爆炸) var en ulykke i en kruttfabrikk i utkanten av Peking 30. mai 1626. Det regnes som den første ulykken knyttet til kunstige eksplosiver i historien. Det er usikkert hva som forårsaket eksplosjonen. Fabrikken ble utradert, rester ble funnet inntil 2 km fra stedet. 20 000 mennesker omkom umiddelbart. En av disse var kronprinsen, Ming-keiserens eneste arving.

Eksplosjonen i Wang Gongchang (tradisjonell kinesisk: 王恭廠大爆炸) var en ulykke i en kruttfabrikk i utkanten av Peking 30. mai 1626. Det regnes som den første ulykken knyttet til kunstige eksplosiver i historien. Det er usikkert hva som forårsaket eksplosjonen. Fabrikken ble utradert, rester ble funnet inntil 2 km fra stedet. 20 000 mennesker omkom umiddelbart. En av disse var kronprinsen, Ming-keiserens eneste arving. == Hendelsesforløp == Ifølge rapporter skjedde eksplosjonen i Xishi om morgenen 30. mai 1626. Himmelen var klar, men plutselig kom det et høyt brøl, et blendende lys blinket på himmelen, og byen ble raskt dekket av støv, så mye at himmelen snart mørknet.Omfanget av tragedien er utrolig: Alt innenfor 3-4 kilometer fra episenteret for eksplosjonen ble fullstendig ødelagt; gatene var strødd med bygningsrester og lik; trær ble rykket opp; en tre tonns steinløve ble kastet over bymuren; senere overlevende rapporterte steiner, trebiter, klær og kroppsdeler fra mennesker og dyr som falt ned fra himmelen. Eksplosjonen var så kraftig at den ble hørt i de nærliggende byene Tongzhou, Hexiwu, Miyun og Changping, og vibrasjonen ble følt mer enn 150 km unna i byene Zunhua, Xuanhua, Tianjin, Datong og Guangling; bakken i umiddelbar nærhet av episenteret for eksplosjonen, sank mer enn seks meter. Det var også rapporter om "merkelige" skyer over episenteret for eksplosjonen: de så ut som: "sammenfiltrede tråder av silke", og var også flerfargede. Da de steg opp i himmelen, forsvant de ikke på flere timer. Overraskende nok ble det ikke funnet spor etter brann på ulykkesstedet. Den eneste arvingen til keiser Tianqi, den syv måneder gamle arvingen Zhu Qijun, var blant de som døde av sjokkbølgen. Det framskyndet Ming-dynastiets fall. == Mulig årsak == === Kruttbrann === Det antas at det var svak sikkerhet ved fremstilling og transport av krutt. Denne teorien er motsagt av fraværet av spor etter forbrenning på stedet for tragedien og på fillene med klær som ble funnet, samt det faktum at kruttet var tydelig utilstrekkelig for en slik ødeleggende kraft av eksplosjonen, siden kruttet brenner i stedet for å detonere. === Bolide === Denne hypotesen antar at ødeleggelsessonen tilsvarer den som ville vært i fallet til en meteor som eksploderte i luften i lav høyde når den kom inn i jordens atmosfære. Mange historikere har avvist denne antagelsen med den begrunnelse at selve nedslagskrateret ikke ble funnet, akkurat som den påståtte soppskyen ikke er karakteristisk for den eksploderende meteoren og mest sannsynlig indikerer en annen årsak til eksplosjonen. Det er imidlertid verdt å merke seg at rapporter om et sterkt blink, brøl og fallende steiner minner om moderne registreringer av eksploderende ildkuler. For eksempel er eksplosjonen av en ildkule bekreftet av tilfellet Tunguska-meteoritten. Hendelsen, som var en eksplosjon på 10-30 megatonn i den øvre midtre troposfæren, etterlot heller ikke noe nedslagskrater. === Jordskjelv === Flere enn hundre bekreftede jordskjelv under Ming-dynastiet er registrert i historiske opptegnelser. Brølet og vibrasjonene under eksplosjonen kan minne om et jordskjelv. Imidlertid fikk mange bygninger som ligger ikke så langt fra eksplosjonsstedet (som Cheng'en-tempelet) liten skade. Jordskjelvhypotesen klarer heller ikke å forklare utseendet til en soppsky på eksplosjonsstedet og hvordan gjenstandene ble flyttet over mange mil. === Tornado === En kraftig tornado kan komme plutselig og være svært ødeleggende og kan bære gjenstander over lange avstander. Det er imidlertid svært usannsynlig at en tornado plutselig dukker opp midt på en klar himmel, og denne hypotesen kan ikke forklare det høye brølet og vibrasjonen som føles selv på avstander langt fra episenteret for eksplosjonen. == Referanser ==

Eksplosjonen i Wang Gongchang (tradisjonell kinesisk: 王恭廠大爆炸) var en ulykke i en kruttfabrikk i utkanten av Peking 30. mai 1626.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eastern_Warbirds_of_Norway

2023-02-04

Eastern Warbirds of Norway

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Skien', 'Kategori:Norsk luftfart', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner']

Eastern Warbirds of Norway (til 2022: Russian Warbirds of Norway) er en flyhistorisk forening med fokus på fly med østlig historikk, i hovedsak tidligere militære fly fra Sovjetunionen og Østblokken. Foreningen har base i hangar nr 2 på Geiteryggen flyplass (vestsiden) i Skien og driftes av medlemmene på frivillig basis. Formålet med foreningen er å bidra med «østlige» innslag på flystevner i inn- og utland, og lokalt bidra til å øke interessen for fly og flyging. Foreningen er assosiert forening med Warbirds of Norway.

Eastern Warbirds of Norway (til 2022: Russian Warbirds of Norway) er en flyhistorisk forening med fokus på fly med østlig historikk, i hovedsak tidligere militære fly fra Sovjetunionen og Østblokken. Foreningen har base i hangar nr 2 på Geiteryggen flyplass (vestsiden) i Skien og driftes av medlemmene på frivillig basis. Formålet med foreningen er å bidra med «østlige» innslag på flystevner i inn- og utland, og lokalt bidra til å øke interessen for fly og flyging. Foreningen er assosiert forening med Warbirds of Norway. == Historie == Eastern Warbirds of Norway ble formelt stiftet våren 2002, men startet i allerede i 2000 av flygere og eiere av tidligere østeuropeiske fly som i dag opereres i Norge. Natt til 29. september 2016 gikk flere fly tapt da hangaren brant ned. En Antonov An-2 ble berget, mens mens to Aero L-29 Delfin og to Jakovlev Jak-52 ble ødelagt.Siden brannen har foreningen klart å skaffe tilbake alle flytypene som gikk tapt, og opererer per 2023 et Aero L-29 Delfin jagerfly, en Antonov An-2 (verdens største enmotors dobbeltdekker), og et Jakovlev Jak-52 militært treningsfly / aerobatikkfly. Gjennom foreningen tilbys interesserte muligheten til å fly med alle maskinene, inkludert jagerflyet. == Referanser == == Eksterne lenker == Eastern Warbirds of Norway

Foreningen Eastern Warbirds of Norway (tidl. Russian Warbirds of Norway) er en flyhistorisk forening med

https://no.wikipedia.org/wiki/Get_a_Job

2023-02-04

Get a Job

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2016', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']

Get a Job er en amerikansk komedie-film fra 2016, regissert av Dylan Kidd. Filmen følger en gruppe venner som nettopp er ferdige med college, og de forsøker å skaffe seg fast arbeid. Hovedrollene spilles av Miles Teller, Anna Kendrick, Brandon T. Jackson, Christopher Mintz-Plasse og Marcia Gay Harden. Fimen hadde premiere i USA i mars 2016.

Get a Job er en amerikansk komedie-film fra 2016, regissert av Dylan Kidd. Filmen følger en gruppe venner som nettopp er ferdige med college, og de forsøker å skaffe seg fast arbeid. Hovedrollene spilles av Miles Teller, Anna Kendrick, Brandon T. Jackson, Christopher Mintz-Plasse og Marcia Gay Harden. Fimen hadde premiere i USA i mars 2016. == Handling == Etter å ha nylig blitt uteksaminert fra college, søker Will Davis arbeid med video-produksjon for LA Weekly. Men når han ankommer på sin første arbeidsdag, blir han informert om at stillingen han ble lovet ham som praktikant ikke eksisterer lenger på grunn av nedbemanning. Han blir nødt til å finne seg en annen stilling så raskt som mulig, for å blidgjøre sine foreldre, den suksessdrevne kjæresten Jillian, og for å kunne fortsette å leie huset han deler med sine tre venner Luke, Ethan og Charlie. Will ber faren Roger Davis om penger, men Roger avslører at han nylig mistet jobben han har hatt i 30 år. I desperasjon tar Will en stilling som nattevakt ved et motell. På sin første natt lar Will en hallik ved navn Skeezy D bruke motellet til prostitusjon, slik at Will mister jobben når politiet oppdager hva som foregår. I mellomtiden sliter også romkameratene hans med å oppfylle målene sine. Luke tror han har fått jobb som aksjemegler, men blir i stedet en dårlig behandlet kontorist. Ethan lykkes ikke med sin tvilsomme mobilapp «iStalkU». Charlie tar seg jobb som kjemilærer for en 6. klasse, selv om han egentlig ikke er interessert i denne stillingen. Will får intervju hos et anerkjent jobb-formidlingsfirma. Roger sliter i mellomtiden med å finne nytt arbeid, og tror at alderen hans har skylden. Will trives, og blir snart tilbudt en forfremmelse, med hjelp fra sin nye manager Katherine. I mellomtiden mister Jillian jobben, og blir tvunget til å flytte inn sammen med Will og vennene hans. En video av Skeezy D som Will lastet opp til YouTube går viralt, og tiltrekker seg oppmerksomheten til et oppstartsselskap som tilbyr ham en stilling. I mellomtiden begynner Luke som aksjehandler, men fortsetter å slite. Charlie begynner å trene skolens basketball-lag. Roger blir besatt av å få et jobb-intervju hos IBM. Uten at Roger vet det, filmer Will ham når han holder en beruset tirade om jobbferdighetene sine. Dette gjør han senere om til en video-CV. Roger blir nesten arrestert etter å ha trakassert IBMs personalsjef, men blir reddet av Will og vennene hans, noe som endelig resulterer i at Roger blir invitert til et intervju, og får drømmejobben. Will forsøker i stedet å grunnlegge sitt eget videoproduksjonsselskap. == Rolleliste == Miles Teller som Will Davis Anna Kendrick som Jillian Stewart Brandon T. Jackson som Luke Christopher Mintz-Plasse som Ethan Nicholas Braun som Charlie Cameron Richardson som Tara, en stripper Marcia Gay Harden som Katherine Dunn Alison Brie som Tanya Sellers Bryan Cranston som Roger Davis Jorge Garcia som Fernando the Janitor John C. McGinley som Hank Diller John Cho som Brian Bender Greg Germann som Fernando, en regnskapsfører Bruce Davison som Lawrence Wilheimer Ethan Dizon som Kwan Jay Pharoah som Skeezy D Aaron Hill som Jason Marc Maron som en motell-manager Ravi Patel som Wick Jeryl Prescott som assisterende rektor Sean O'Bryan som Alan Fredricks Maximiliano Hernández som en forretningsmann == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Get a Job på Internet Movie Database (no) Get a Job hos Filmfront (fr) Get a Job på Allociné (nl) Get a Job på MovieMeter (en) Get a Job på AllMovie (en) Get a Job på Rotten Tomatoes

Get a Job er en amerikansk komedie-film fra 2016, regissert av Dylan Kidd. Filmen følger en gruppe venner som nettopp er ferdige med college, og de forsøker å skaffe seg fast arbeid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Honor_Society

2023-02-04

Honor Society

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']

Honor Society er en amerikansk komedie fra 2022, med Angourie Rice og Gaten Matarazzo i hovedrollene. Filmen ble regissert av Oran Zegman, etter et manus skrevet av David A. Goodman. Filmen ble sluppet av Paramount+ den 29. juli 2022.

Honor Society er en amerikansk komedie fra 2022, med Angourie Rice og Gaten Matarazzo i hovedrollene. Filmen ble regissert av Oran Zegman, etter et manus skrevet av David A. Goodman. Filmen ble sluppet av Paramount+ den 29. juli 2022. == Handling == Honor Rose er en ambisiøs student ved High School som har viet hele studie-tiden sin til å bli akseptert ved Harvard University. En del av denne planen (som også inkluderer å late som hun har flere fritidsinteresser hun egentlig ikke har) innebærer å få et anbefalingsbrev fra hennes veileder, Mr. Calvin. Han er en wannabe-musiker som er upassende forelsket i Honor, og han har forbindelser ved universitetet. Han forteller henne at han vurderer henne, samt tre andre studenter, for hvem han kommer til å anbefale. Honor forstår raskt hvem de andre studentene er idrettsutøveren Travis Biggins, den kreative, men introverte Kennedy Park, og den tafatte nerden Michael Dipnicky. Honor bestemmer seg for å eliminere dem alle fra konkurransen, og får hjelp fra venninnene Emma og Talia. Honors plan begynner når hun blir med i teater-klubben, og overtaler dem til å sette opp en ny produksjon i håp om at prosjektet vil distrahere Kennedy, og gjøre henne så opptatt med teateret at karakterene hennes kommer til å synke. Honor overtaler også Travis til å bli med i produksjonen for å sabotere hans atletiske prestasjoner. Honor tror at Michael er romantisk interessert i henne, og bare dårlig til å kommunisere med jenter. I sine forsøk på å sjarmere ham, inviterer Honor ham hjem til seg for å studere. Under deres første studieøkt prøver Honor å distrahere Michael ved å flørte med ham. Men Michael ender opp med å sjarmere henne med sin vennlighet og deres gjensidige interesse for The Handmaid’s Tale. Honor foreslår til slutt å studere hjemme hos Michael neste gang, men han stiller seg nølende til dette. Honor oppdager snart at dette skyldes at Michael bor i fosterhjem. Når de sniker seg inn i et velstående hjem etter skoletid kysser Michael henne, og de innleder et forhold som kulminerer med at Honor kysser ham offentlig. Dette sjokkerer venninnene hennes. I mellomtiden begynner hun å virkelig få glede av teaterklubben, og knytter ekte bånd med Kennedy og Travis. Honor bestemmer seg til slutt for å la Michael få anbefalingsbrevet til Harvard University, både fordi hun syns synd på ham og er fornøyd med sin nye vennekrets. En dag sender Michael en tekstmelding til henne, og sier at han er alene hjemme. Honor drar til Michaels fosterhjem, men oppdager at han ikke bor der. Han bor faktisk i huset som de hadde «lurt seg inn i» tidligere. Hun oppdager at Michael ikke bare kommer fra en velstående familie, men at han har vært like manipulativ som hun. Michael avslører at han hadde narret Honor hele tiden. Han hadde planlagt å få henne til å bli forelsket i ham, slik at hun ville gå med på å gi Harvard-anbefalingen til ham. En sjokkert og trist Honor bryter deretter forholdet med Michael. Kennedys teaterproduksjon blir endelig satt opp til stor suksess, og Honor blir nære venner med resten av klubben. Hun besøker snart Mr. Calvins kontor akkurat idet Michael er iferd med å motta anbefalingsbrevet til Harvard University. Men Honor spiller av et opptak av en av Mr. Calvins mer aggressive tilnærmelser til henne, og presser ham til å gi anbefalingen til Kennedy Park i stedet for Michael. Honor bestemmer seg så for å nyte resten av det siste året på high school, og heller være fornøyd med alle de nye vennene sine. == Rolleliste == Angourie Rice som Honor Rose Gaten Matarazzo som Michael Dipnicky Christopher Mintz-Plasse som Mr. Calvin Armani Jackson som Travis Biggins Amy Keum som Kennedy Park Ben Jackson Walker som Gary Kelcey Mawema som Talia Avery Konrad som Emma Micheal P. Northey som Marvin Rose Kerry Butler som Janet Rose Andres Collantes som Diesel Danny Wattley som trener Biggins Candice Hunter som Ms. Felson Arghavan Jenati som Lily Chugani Miku Martineau som Christine Jason Sakaki som Brad Zoë Christie som Grace Matreya Monro som Ms. Dipnicky == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Honor Society på Internet Movie Database (en) Honor Society på Rotten Tomatoes (en) Honor Society på Metacritic

Honor Society er en amerikansk komedie fra 2022, med Angourie Rice og Gaten Matarazzo i hovedrollene. Filmen ble regissert av Oran Zegman, etter et manus skrevet av David A.

https://no.wikipedia.org/wiki/Naturviterprisen

2023-02-04

Naturviterprisen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske priser']

Naturviterprisen er en årlig utmerkelse som deles ut av fagforeningen Naturviterne. Den ble utdelt første gang i 2021. Ifølge statuttene gis den til en naturviter som har utmerket seg ved faglig dyktighet, medvirkning til bærekraftig utvikling av samfunnet, ved å fremheve naturviterfagene og bedrevet god formidling av arbeidet. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom.

Naturviterprisen er en årlig utmerkelse som deles ut av fagforeningen Naturviterne. Den ble utdelt første gang i 2021. Ifølge statuttene gis den til en naturviter som har utmerket seg ved faglig dyktighet, medvirkning til bærekraftig utvikling av samfunnet, ved å fremheve naturviterfagene og bedrevet god formidling av arbeidet. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom. === Prisvinnere === === Referanser ===

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King_jr.

2023-02-04

Martin Luther King jr.

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Afroamerikansk historie', 'Kategori:Afroamerikanske forfattere', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Baptistiske pastorer og predikanter', 'Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kongressens gullmedalje', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 hvor han selv ble den første president. Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale «Jeg har en drøm». Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uroprogram COINTELPRO for resten av livet. Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam – noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt «Hinsides Vietnam». Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for «Fattigfolks kampanje». King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004. Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA, Martin Luther King Day, til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære.

Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 hvor han selv ble den første president. Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale «Jeg har en drøm». Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uroprogram COINTELPRO for resten av livet. Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam – noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt «Hinsides Vietnam». Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for «Fattigfolks kampanje». King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004. Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA, Martin Luther King Day, til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære. == Unge år == === Tidlig liv og utdannelse === Martin Luther King jr. ble født den 15. januar 1929 i Atlanta, Georgia som sønn av pastor Martin Luther King sr. og Alberta Williams King. Hans egentlige døpenavn var «Michael King», men hans far endret sitt eget navn fra Michael til Martin Luther og sa senere at navnet Michael var feilaktig nedtegnet. Martin jr. var midterste barn, født mellom en eldre søster, Willie Christine King, og en yngre bror, Alfred Daniel Williams King. King sang sammen med sitt kirkekor i Atlantapremieren i 1939 av filmen Tatt av vinden.King var i begynnelsen skeptisk til mange av kristendommens påstander. Mest påfallende var kanskje hans innledende avvisning av Jesu oppstandelse da han var 13 år på søndagsskolen. Fra dette punktet, har han uttalt, begynte tvil å komme fram, men konkluderte senere at Bibelen har «mange grunnleggende sannheter som man ikke kan unnslippe» og besluttet å studere til prest.King vokste opp i Atlanta og gikk på Booker T. Washington High School. Som en tidlig moden elev hoppet han over både niende og tolvte år og begynte på Morehouse College da han var 15 år uten formelt å tatt eksamen fra videregående. I 1948 tok han eksamen ved Morehouse med en grad i sosiologi, og begynte deretter ved Crozers teologiske seminar ved Chester i Pennsylvania hvor han tok graden cand. theol. i 1951. King giftet seg med Coretta Scott den 18. juni 1953 på plenen utenfor hennes foreldres hus i deres hjemby Heiberger i Alabama. De ble foreldre til fire barn: Yolanda King, Martin Luther King III, Dexter King og Bernice King.King ble prest ved baptistkirken ved Dexter Avenue i Montgomery i Alabama da han var 25 år gammel i 1954. Han begynte deretter med sin doktorgrad i systematisk teologi ved Boston University og mottok sin filosofisk doktorgrad den 5. juni 1955 med avhandlingen om En sammenligning av konseptene om Gud i tenkingen til Paul Tillich og Henry Nelson Wieman. En undersøkelse på 1980-tallet konkluderte med at deler av hans avhandling var plagiert og at han hadde handlet upassende, men at hans avhandling likevel «kom med et intelligent bidrag til forskning». == Påvirkninger, ideer og politiske posisjoner == === Religion === Borgerrettslederen, teologen, og pedagogen Howard Thurman, en klassekamerat av Kings far ved Morehouse College, påvirket King i de første årene. Thurman underviste King og hans venner, Thurmans misjonsarbeid hadde ført ham utenlands hvor han hadde møtt og hatt samtaler med Mahatma Gandhi. Da King var student ved Boston University besøkte han ofte Thurman som da var domsprost ved Marsh Chapel. Walter Fluker, som har studert Thurmans forfatterskap, har uttalt at «Jeg tror ikke du får en Martin Luther King jr. uten en Howard Thurman.» === Ikkevold === Med støtte fra kvekergruppen American Friends Service Committee, og inspirert av Gandhis suksess med ikkevoldskamp, besøkte King fødestedet til Gandhi i India i 1959. Reisen til India påvirket på grunnleggende vis og økte hans forståelse av ikkevoldelig motstand og hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter. I en radiotale hans siste kveld i India reflekterte han, «Siden jeg har vært i India har jeg blitt mer overbevist enn noensinne at metoden med ikkevoldelige motstand er det mest kraftfull våpen tilgjengelig for undertrykte folk i deres kamp for rettferdighet og menneskelig verdighet. Mahatma Gandhi legemliggjorde i sitt liv bestemte universale prinsipper som er uatskillelig i den moralske strukturen i universet, og disse prinsippene er like uunngåelige som loven om tyngdekraften.»Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin har studert Gandhis lære, og rådet King å hengi seg til ikkevoldkampens prinsipper. Rustin fungerte som Kings fremste rådgiver og mentor i hans tidligste aktivisme, og var en hovedorganisator for marsjen mot Washington i 1963. Rustins åpne homofili, støtte til demokratisk sosialisme, og tidligere bånd til det amerikanske kommunistpartiet fikk mange hvite og afroamerikanske ledere til å kreve at King distanserte seg fra Rustin. === Politikk === Som leder av SCLC opprettholdt King en politikk som ikke offentlig støttet et amerikansk politisk parti eller kandidat: «Jeg følte noen måtte være i posisjonen av utenfor partigrupperingene slik at han kan se objektivt på begge partier og være samvittigheten til begge — ikke tjener eller herre av noen av dem.»I et intervju i 1958 uttrykte han sitt syn at ingen av partiene var perfekte ved å si at «Jeg tror ikke Det republikanske partiet er fylt av den allmektige Gud, og heller ikke Det demokratiske partiet. De har begge svakheter... Og jeg er ikke uoppløselig knyttet til noen av dem.» King kritiserte begge partienes innsats i å fremme etisk likhet: «Faktisk har negrene blitt forrådt av både det republikanske og det demokratiske partiet. Demokratene har forrådt oss ved å kapitulere overfor forskrudde og lunefulle dixiekrater. Republikanerne har forrådt oss ved å kapitulere for det støyende hykleriet til den reaksjonære høyrevingen hos republikanerne i Nordstatene. Og denne koalisjonen av Sørstatenes dixiekrater og høyrefløyens reaksjonære nordstatsrepublikanere nedkjemper hvert eneste lovforslag innen borgerlige rettigheter.» Selv om King aldri offentlig støttet et politisk parti eller kandidat for presidentskapet, sa han i et brev til en borgerrettsforkjemper i oktober 1956 at han var i det uvisse om han skulle stemme for Adlai Stevenson eller Dwight Eisenhower, men i tidligere hadde han «alltid stemt for demokratene».I sin selvbiografi fortalte King at han i 1960 i privat stemte for den demokratiske kandidaten John F. Kennedy: «Jeg følte at Kennedy kunne bli den beste presidenten. Jeg har aldri gått ut med en støtte. Min far gjorde det, men jeg gjorde det ikke.» King la til at han sannsynligvis ville ha gjort et unntatt til denne politikken i 1964: «Hadde president Kennedy fått leve ville jeg antagelig ha støttet ham i 1964.» === Vederlag === King uttrykte oppfatningen at afroamerikanere, foruten også andre vanskeligstilte amerikanere, burde få vederlag for historisk urettferdigheter. I et intervju gjort for magasinet Playboy i 1965 sa han at å gi svarte amerikanere kun likhet ville ikke realistisk fjerne det økonomiske gapet mellom dem og hvite. King sa at han ikke søkte full lønnserstatning for slaveriet, noe han mente var umulig, men foreslo et kompensasjonprogram fra myndighetene på 50 milliarder dollar over ti år til alle vanskeligstilte samfunnsgrupper.Han hevdet at penger som ble bevilget som vederlag ville mer enn rikelig rettferdiggjøre ved de fordeler som ville tilkomme nasjonen gjennom en enorm nedgang av elever som hoppet ut skolen, familier som gikk i oppløsning, kriminalitet, barn utenfor ekteskap, opprør og andre sosiale ulykker. Han presenterte denne ideen som en anvendelse av vanlig lov angående bisettelse av ubetalt arbeid, men klargjorde at han følte at pengene ikke skulle bli benyttet utelukkende på svarte. Han slo fast at det burde komme til fordel for vanskeligstilte fra «alle» etniske grupper. === Prekener og taler === Gjennom hele sin tid skrev og holdt King taler hyppig, og hvor han gjorde bruk av sin erfaring som prest. Han sa selv at «I stille stunder med mitt hjerte er jeg grunnleggende sett en prest, en baptistisk predikant.» Hans mest kjente tale, «I Have a Dream» – «Jeg har en drøm», er en 17 minutter lang offentlig opptreden som ble gitt den 28. august 1963. Her krevde han etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering. Talen, som ble holdt fra trappene av Lincolnmonumentet under marsjen mot Washington var et vendepunkt i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere, og er rangert som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet. Som en politisk leder i borgerrettkampen og som en beskjeden baptistprest utviklet King seg og modnet gjennom et liv som ble avkortet før sin tid. Utstrekningen av hans retorikk ble foregrepet og innesluttet med «The Three Dimensions of a Complete Life» – «De tre dimensjoner av et fullverdig liv» som han holdt ved sin prøvepreken ved Dexter Avenue Baptist Church i 1954 og som han holdt hvert eneste år deretter for resten av sitt liv. === Fredsprisen i Oslo === Den 14. oktober 1964 ble Martin Luther King til da den yngste mottakeren av Nobels fredspris, som ble gitt til ham for å lede ikkevoldelig motstand mot rasistiske fordommer i USA. Det var en småsyk King som lå til sengs da han fikk telefon fra Oslo om at fredsprisen var blitt gitt til ham, kanskje den mest prestisjetunge utmerkelse han mottok i hele sin karriere. King kom til Oslo for å motta Nobels fredspris. Han rakk blant annet å besøke Oslo Baptistkirke der han holdt tale og sang med forsamlingens medlemmer. Den samme dagen som han mottok prisen i Universitetets Aula sendte fjernsynet et intervju med King, spilt inn dagen i forveien med Erik Bye. Gunnar Jahn, Nobelkomitens formann presenterte King på engelsk hvor han blant annet siterte Arnulf Øverland: «The unarmed only / can draw on sources eternal. / The spirit alone gives victory.» Og fortsatte med å si at «Det lyder som en drøm om en fjern og ukjent framtid, men livet er ikke verd å leve uten en drøm og uten å arbeide for å gjøre drømmen til en virkelighet.» I sitt Nobelforedrag avsluttet King med å si at «Jeg har den personlige tro at menneskeheten vil på en eller annen måte reise opp til anledningen og gi nye retningslinjer til en tidsalder som driver raskt mot sin undergang. Til tross for spenningene og usikkerheten i denne tid er det noe grunnleggende meningsfylt som er i ferd med å skje.» == Bussboikotten i Montgomery == Utdypende artikkel: Bussboikotten i MontgomeryI mars 1955 nektet en 15 år gammel skolepike ved navn Claudette Colvin gi fra seg sitt sete på bussen til en hvit mann i overholdelse til Jim Crow-lovene. King var i komiteen fra Birminghams afroamerikanske samfunn som undersøkte saken. Da Colvin var gravid og ugift besluttet E.D. Nixon og Clifford Durr å vente på en bedre sak å forfølge.Den 1. desember 1955 ble Rosa Parks arrestert for å nekte å gi fra seg den plassen hun hadde på bussen. Bussboikotten i Montgomery, som ble tilskyndet og planlagt av Nixon og ledet av King, fulgte deretter. Boikotten ville ramme busselskapet sterkt, da det store flertallet av passasjerene var svarte. Boikotten varte i 385 dager, og situasjonen ble så spent og anstrengt at Kings hus ble bombet. King ble arrestert i løpet av denne politiske kampanjen, noe som endte med en bestemmelse i en amerikansk føderal distriktsrett i saken Browder mot Gayle som gjorde slutt med raseskillet på alle de offentlige bussene i Montgomery. == Southern Christian Leadership Conference == I 1957 grunnla King, Ralph Abernathy og andre borgerrettsaktivister Southern Christian Leadership Conference (SCLC). Gruppen ble opprettet for å høste den moralske autoriteten og organisere de svarte kirkesamfunnene til å utføre ikkevoldsprotester for å presse fram borgerrettreformer. King ledet SCLC fram til sin død.Den 20. september 1958, mens han signerte sin bok Stride Toward Freedom i en butikk i 125ende Street i Harlem King ble dolket i brystet med en brevåpner av Izola Curry, en sinnsforvirret svart kvinne, og unnslapp døden kun med et nødskrik. Gandhis ikkevoldsteknikker var nyttige for Kings kampanje for å endre borgerrettslovene som var virksomme i delstaten Alabama. King benyttet ikkevoldsfilosofien til de protestaksjonene som ble planlagt av SCLC. I 1959 skrev han The Measure of A Man som omfattet teksten What is Man? Det var et forsøk på å skissere en optimal politisk, sosial, og økonomisk samfunnsstruktur. Hans sekretær og personlige assistent i denne perioden var Dora McDonald.FBI, under skriftlige ordre fra regjeringsadvokat Robert F. Kennedy, begynte telefonavlytting av King våren 1963. Bekymret for at anklagene (om kommunister i SCLC), om det ble offentlig kjent, ville avspore Kennedyadministrasjonens initiativ overfor borgerrettigheter, ble King advart av Kennedy om å avslutte mistenkelige tilknytninger, og senere følte han seg tvunget til å utstedte skriftlige retningslinjer som ga FBI myndighet til å avlytte King og andre ledere i Southern Christian Leadership Conference. J. Edgar Hoover fryktet at kommunistene forsøkte å infiltrere borgerrettsbevegelsen, men da det ikke kunne bevises, benyttet FBI tilfeldige detaljer som ble lagret på lydbånd i løpet av de neste fem årene til å forsøke presse King fra hans lederskap av bevegelsen.King var overbevist om at organisert, ikkevoldelig protester og sivil ulydighet over systemet med raseskille, kjent som de såkalte Jim Crow-lovene, i Sørstatene, ville føre til omfattende mediadekning av kampen for etnisk likhet og rett til å delta i demokratiske valg for afroamerikanere. Journalistisk dekning og fjernsynet tilstedeværelse av de daglige forsakelser og urettferdigheter som svarte i Sørstatene måtte lide, og av vold og trakassering utført av rasister og tilhengere av raseskille, ville førte til en bølge av sympati i den offentlige mening som kunne overbevise flertallet av amerikanere om at borgerrettsbevegelsen var den viktigste saken i amerikansk politikk tidlig på 1960-tallet.King organiserte og ledet politisk marsjer for svartes rett til å stemme, opphevelse av raseskille, rett til arbeid og andre grunnleggende borgerrettigheter. De fleste av disse rettighetene ble med suksess innført i amerikansk lovgivning med vedtaket av loven om borgerrettigheter av 1964 og loven om stemmerettigheter av 1965.King og SCLC innførte mange av prinsippene til den kristne venstresiden og benyttet seg av taktikken med ikkevoldelig protestaksjoner med stor suksess over tid ved strategisk å velge protestmetoder og steder hvor aksjonene ble gjennomført. Det var ofte dramatiske situasjoner mot myndigheter og tilhengere av raseskille. Tidvis ble disse konfrontasjonene ensidig voldelige. === Albany-bevegelsen === Se hovedartikkel, Albany-bevegelsenAlbany-bevegelsen var en sammenslutning for kjempe for opphevelse av raseskillet i Albany i Georgia i november 1961. I desember ble King og SCLC involvert. Bevegelsen mobiliserte tusenvis av borgere for et bredt ikkevoldelig angrep på hvert aspekt av raseskillet innenfor byen og fikk nasjonalt oppmerksomhet. Da King først gang besøkte byen den 15. desember 1961 hadde han «planlagt å bli en dag eller to og dra hjem etter å ha gitt råd.» Men den neste dagen ble han dratt med i en massearrest av de fredelige demonstrantene, og han nektet kausjon inntil byen hadde gått med på innrømmelser. «De enigheter,» sa King, «var vanærende og ble krenket av byen,» så snart som han hadde forlatt den.King kom tilbake i juli 1962 og dømt til fengsle for 45 dager eller en bot på 178 dollar. Han valgte fengsel. Tre dager inn i straffen ble det sørget Albanys politisjef Laurie Pritchett diskret for at boten ble betalt og beordret hans løslatelse. «Vi hadde vært vitne til at personer ble sparket av restaurantstolene... utvist fra kirkene... og kastet i fengsel... Men for første gang ble vi vitne til å bli kastet ut av fengsel.» Etter bortimot et år med intens aktivisme med få påtakelige resultater begynte bevegelsen å forringes. King anmodet om en pause i demonstrasjonene og en «dag med botsøving» for fremme ikkevold og opprettholde moralsk mot. Inndelingene av det svarte samfunnet og den utspekulert reaksjon fra lokalmyndighetene beseiret anstrengelsene. Imidlertid var det kreditert som en viktig taktikkleksjon for borgerrettsbevegelsen. Da King i sin selvbiografi senere refererte til tilbakegangen i Albany, sa han at «Den feiltagelse jeg gjorde der var å protestere mot raseskille generelt framfor mot en enkelt og særskilt aspekt av den. Våre protester var så vage at vi fikk ingenting, og folk ble etterlatt meget deprimerte og fortvilet.» === Birmingham-kampanjen === I april 1963 begynte SCLC å drive kampanje mot raseskille og økonomisk urettferdighet i Birmingham i Alabama. Kampanjen var ikkevoldelig, men bevisst konfronterende, utviklet delvis av prost Wyatt Tee Walker. Afroamerikanere i Birmingham, organisert med SCLC, okkuperte offentlige steder med marsjer og sit-ins, og åpent brøt de lover som ble betraktet som urettferdige. Kings hensikt var å provosere fra massearrestasjoner og «skape en situasjon så krisepreget at det ville uunngåelig åpne dørene til forhandlinger.» Imidlertid klarte kampanjens første frivillige ikke stenge byen eller å tiltrekke seg medias oppmerksomhet overfor politiaksjonene. På grunn av en usikker King fikk SCLCs strateg James Bevel til endre kurs for kampanjen ved å rekruttere barn og tenåringer til å bli med på demonstrasjonene. Nyhetsmagasinet Newsweek kalte denne strategien for et barnekorstog.Under protestene benyttet Birminghams politikontor, ledet av Eugene «Bull» Connor, høytrykks vannkanoner og politihunder mot demonstrantene — selv mot barna. Ikke alle demonstrantene var fredelige, til tross for intensjonene til SCLC. I en del tilfeller ble tilskuere angrepet av politiet og de svarte med å gjøre fysisk motstand. King og SCLC ble kritisert for å utsette barn for fare. Men kampanjen var en suksess. Connor mistet jobben, og offentlige steder ble mer lovlig tilgjengelige for svarte. Kings omdømme bedret seg i stor grad etter kampanjen.King ble tidlig arrestert og fengslet, noe som var hans 13. arrestasjon ut av 29. Fra sin fengselscelle skrev han de nå berømte «Brevene fra fengselet i Birmingham» som oppmodet bevegelsen til å benytte seg alle lovlige kanaler for sosiale endringer. King argumenterte at kritikk av rasisme er presserende og hastet, og at det nåværende systemet er for forskanset: «Vi vet gjennom smertefull erfaring at frihet er aldri gitt av de som undertrykker, den må ble krevd av de undertrykte.» Han pekte på den historiske hendelsen teselskapet i Boston, i ettertid en hyllet opprørshandling i de amerikanske koloniene, som var en ulovlig sivil ulydighet, og at omvendt, «alt Adolf Hitler gjorde i Tyskland var 'lovlig'.» King uttrykte også i stor grad sin frustrasjon over hvite moderate og geistlige som var altfor forsagt for å stå opp imot en urettferdig system. === St. Augustine, Florida === King og SCLC var drivkraften bak de omfattende demonstrasjonene i St. Augustine i Florida i 1964. Bevegelsen marsjerte om natten gjennom byen og ble voldelig angrepet av hvite rasister. Hundrevis de som marsjerte ble arrestert og satt i fengsel. === Selma, Alabama === I desember 1964 slo King og SCLC sine krefter sammen med den ikkevoldelige studentorganisasjonen SNCC i Selma i Alabama hvor SNCC hadde i flere måneder drevet med registrere stemmer. En lokal dommer utstedte et pålegg som forhindret enhver samling på 3 eller flere mennesker som var tilknyttet SNCC, SCLC, DCVL eller enhver av 41 navngitte borgerrettsforkjempere. Dette pålegget bremset midlertidig borgerrettsaktiviteten inntil King trosset og omgikk det ved å holde en tale i kirken Brown Chapel den 2. januar 1965. == Marsjen mot Washington, 1963 == King, som representant for SCLC, var blant lederne av det såkalte «Big Six», de seks store borgerrettsorganisasjonene som var medvirkende til organiseringen av Marsjen til Washington for arbeid og frihet. Den forgikk den 28. august 1963. De andre lederne og organisasjonene som utgjorde de seks store var: Roy Wilkins fra National Association for the Advancement of Colored People; Whitney Young, National Urban League; A. Philip Randolph, Brotherhood of Sleeping Car Porters; John Lewis, SNCC; og James L. Farmer, Jr. Congress of Racial Equality.Den fremste strategiske organisatoren var Kings kollega Bayard Rustin. For King var denne rollen preget av kontrovers ettersom han var en av nøkkelfigurene som imøtekom ønskene til president John F. Kennedy om endre fokuset for marsjen. Kennedy hadde i begynnelsen satt seg imot marsjen direkte da han var overbevist om at den ville ha negativ innflytelse på å få vedtatt lovendringen av borgerrettsloven, men organisatorene var bestemt på at marsjen vil fortsette.Marsjen var opprinnelig oppfattet som en hendelse for å dramatisere de desperate forholdene til afroamerikanere i Sørstatene og en meget offentlig mulighet for organisatorenes bekymringer og klager rett ut for maktens sete i nasjonens hovedstad. Organisatorene hadde til hensikt å anklage og deretter utfordre myndighetene for at de ikke hadde greid å trygge borgerrettighetene og den fysiske tryggheten til borgerrettsforkjempere og svarte generelt i Sørstatene. Imidlertid føyde organisatorene seg etter press fra presidenten og demonstrasjonen tok etter hvert en langt mindre rasende tone enn opprinnelig ment. Et resultat av dette var at en del borgerrettsaktivister følte at demonstrasjonen presenterte et unøyaktig, frisert utgave av etnisk harmoni: Malcolm X kalte den foraktelig for en «Farse mot Washington» og Nation of Islam nektet sine medlemmer fra å delta i marsjen.Marsjen greide imidlertid komme med særskilte krav: en avslutning av raseskille på offentlige skoler; meningsfulle borgerrettslover, inkludert en lov som forbød rasediskriminering i ansettelser; beskyttelse av borgerrettsforkjempere mot politibrutalitet; 2 dollar minimumslønn for alle arbeidere; og selvstyre for Washington, D.C., deretter styrt av kongresskomite. Til tross for spenningene var marsjen en rungende suksess.Mer enn en kvart million mennesker av ulik etnisk tilhørighet deltok i hendelsen, som bredte seg fra trappene ved Lincolnmonumentet til grøntområdet National Mall og rundt det rektangulære selvskinnende bassenget. I sin tid var det den største samlingen av protestere i historien i Washington, D.C. Kings mektige og imponerende tale «I Have a Dream» gjorde de tilstedeværende ekstatisk. Den er vurdert, sammen med Abraham Lincolns Gettysburg-talen og Franklin D. Roosevelts Skjendselstale, som en av de mest imponerende tale i historien til amerikansk talekunst.En del av talen hans, oversatt til norsk: Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten Mississippi, en stat med en flod med hatet av urettferdighet, med en flod av undertrykkelse, vil bli transformert til en oase av frihet og rettferdighet. Jeg drømmer om en dag da mine fire barn lever i et land der de ikke blir vurdert ut fra sin hudfarge, men ut fra sin menneskelighet. Jeg har en drøm i dag! Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama, med dens fordervede rasister, og dens guvernør som taler ord om partiskhet og annullering; en dag rett nede i Alabama vil små svarte gutter og svarte jenter kunne holde hender sammen med små hvite gutter og jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag! Demonstrasjonsmarsjen, og særlig Kings historiske tale, bidro til plassere borgerrettighetene helt øverst på den liberale politiske agendaen i USA og lettet gjennomslaget for å vedta loven om borgerrettigheter i 1964. == «Den blodige søndagen», 1965 == King, James Bevel, og SCLC, i delvis samarbeid med SNCC, forsøkte å organisere en demonstrasjonsmarsj fra Selma og til delstatshovedstaden Montgomery den 7. mars 1965. Det første forsøket på å marsjere på denne dagen ble avbrutt på grunn av pøbler og politibrutalitet. Denne dagen har siden blitt kjent som «den blodige søndagen». Den ble et vendepunkt i å få offentlig støtte for borgerrettsbevegelsen, og den klareste demonstrasjonen opp til da som viste de dramatiske mulighetene i Kings ikkevoldelige strategi. King, derimot, var ikke selv til stede.King møtte myndighetene i Johnsonadministrasjonen den 5. mars for å anmode om et pålegg mot enhver form for rettslig forfølgelse av demonstrantene. Han deltok ikke selv i marsjen grunnet kirkeplikter, men skrev senere: «Om jeg hadde noen ide om at delstatsoldatene ville benytte den formen for brutalitet som de gjorde, ville jeg ha følt meg tvunget til å oppgi mine kirkeplikter for å lede linjen». Filmopptak av politibrutaliteten mot de protesterende ble vist i omfattende grad på TV og førte til offentlig forskrekkelse.King forsøkte deretter å organisere en marsj den 9. mars. SCLC søkte om et påbud i den føderale retter mot delstaten Alabama. Det ble nektet og dommeren utstedte en ordre om å blokkere marsjen inntil etter en høring. Uansett ledet King demonstrantene den 9. mars til Edmund Pettus-broen i Selma, holdt deretter en kort sesjon med bønn før han snudde demonstrantene rundt og ba dem deretter spre seg slik at rettens ordre ikke ble brutt. Den uventede avslutningen på denne andre marsjen hisset opp og overrasket mange i den lokale bevegelsen. Marsjen gikk endelig i gang for fullt den 25. mars 1965. På konklusjonen av marsjen og på trappene av delstatens capitol holdt King en tale som siden har blitt kjent som «How Long, Not Long». == Chicago, 1966 == I 1966, etter flere suksesser i Sørstatene, forsøkte King og andre borgerrettsorganisasjoner å spre bevegelsen til Nordstatene med Chicago som første mål. King og Ralph Abernathy, begge fra middelklassen, flyttet til en bygning ved 1550 S. Hamlin Ave., i slumkvarterene av North Lawndale i Chicagos vestside, både som en oppdragende erfaring og for å demonstrere deres støtte og empati med de fattige.SCLC dannet et forbund med CCCO (Koordinerende råd for samfunnsorganisasjoner), en organisasjon grunnlagt av Albert Raby, og de kombinerte organisasjonenes anstrengelser ble pleiet under vernet av Chicago Freedom Movement. I løpet av våren var det flere hvite og svarte par som testet kontorene til eiendomsmeglere og avdekket rasistisk styring: diskriminerende behandling av huskjøp av par som hadde nøyaktig samme inntekt, bakgrunn, antall barn og andre trekk.Bevegelsens behov for en radikal endring vokste, og flere større marsjer ble planlagt og utført: i Bogan, Belmont Cragin, Jefferson Park, Evergreen Park (en forstad sørvest for Chicago), Gage Park, Marquette Park, og andre steder. Abernathy skrev siden at bevegelsen mottok verre mottagelse i Chicago enn i Sørstatene. Marsjene, særlig den gjennom Marquette Park den 5. august 1966, ble møtt med flasker som ble kastet og skrikende flokker. Opprør synes meget mulig. Kings tro motvirket mot at han satte i scene en voldelig hendelse og han inngikk en avtale med ordfører Richard J. Daley om å avlyse en marsj for å unngå den vold han fryktet ville oppstå. King, som mottok dødstrusler gjennom hele sin tid i borgerrettsbevegelsen, ble truffet av en murstein i løpet av en marsj, men fortsatte å lede demonstrasjonsmarsjene til tross for farene.Da King og hans allierte til sist reiste tilbake til Sørstatene, etterlot de Jesse Jackson, en student som hadde tidligere blitt med i bevegelsen i Sørstatene, i ledelsen av organisasjonen. Jackson fortsatte deres kamp for borgerretter ved å organisere «Operasjon Brødkurv» som var rettet mot matkjeder som ikke behandlet svarte med rettferdighet. == Motstand mot Vietnamkrigen == I 1965 begynte King offentlig å uttrykk tvil om Vietnamkrigen. Den 4. april 1967 ved en opptreden ved kirken New York City Riverside Church — nøyaktig et år før han ble drept — holdt han en tale kalt «Beyond Vietnam». Han talte mot USAs rolle i krigen, insisterte på at USA var i Vietnam «for å okkupere det som en amerikansk koloni.» og karakteriserte den amerikanske regjering som «den største leverandør av vold i verden i dag.» Han knyttet også krigen sammen med økonomisk urettferdighet, argumenterte at landet trengte en alvorlig moralsk endring: «En virkelig revolusjon av verdier vil snart engstelig på den grelle kontrasten av fattigdom og rikdom. Med en rettvis indignasjon vil den se over havene og se de enkelte kapitalistene i Vesten investere enorme pengesummer i Asia, Afrika og Sør-Amerika, kun for å ta profitten ut uten hensyn til de sosiale forbedringer i landene, og si: ‘Dette er ikke rettferdig’.» King motsatte seg også Vietnamkrigen ved at den tok penger og ressurser fra hva som kunne ha blitt benyttet på sosial velferd i USA. Den amerikanske kongressen benyttet mer og mer på militæret og mindre og mindre på programmer som bekjempet fattigdom. Han oppsummerte dette aspektet ved å si at «En nasjon som fortsetter år etter år ved benytte mer penger på militært forsvar enn på programmer av sosial oppgang, nærmer seg åndelig død.» Kings opposisjon kostet ham betydelig støtte blant hvite allierte, inkludert president Johnson, fagforeningsledere og mektige utgivere. «Presset blir stablet opp mot meg,» sa King, og således klagde på den dobbelstandard som bifalt hans ikkevold innlands, men beklaget den da den ble benyttet «mot små brune vietnamesiske barn.» Magasinet Life kalte talen for «demagogisk sladder som lød som et manus for Radio Hanoi,» og avisen Washington Post erklærte at King hadde «minsket sin nytte for sin sak, for sitt land, sitt folk.» King slo fast at Nord-Vietnam «ikke begynte å sende store mengder med forskninger eller menn inntil amerikanske styrker hadde kommet i ti tusener.» Han anklaget USA for å ha drept en million vietnamesere, «hovedsakelig barn». Han kritiserte også USAs motstand til Nord-Vietnams landreformer.Talen var en refleksjon av Kings utviklende politiske forståelse i hans senere år, noe som var parallell til hva som ble lært ved det progressive Highlander Research and Education Center som King var tilsluttet. King begynte å bli talsmann for behovet for grunnleggende endringer i det politiske og økonomiske livet i USA. Mot den tiden da han ble myrdet, uttrykte King i økende grad sin motstand mot krigen i Vietnam og hans anmodning om å se en omfordeling av landets ressurser for å bedre den etniske og økonomiske urettferdigheter. King voktet sitt sitt språk i offentligheten for å unngå å bli knyttet til kommunisme av sine fiender, men privat talte han tidvis for sin støtte for demokratisk sosialisme. I en tale uttale han at «noe er galt med kapitalismen» og hevdet at «Det må være en bedre fordeling av rikdommen, og kanskje Amerika kan bevege seg mot en demokratisk sosialisme.» King hadde lest Karl Marx mens han var ved Morehouse, men selv om han avviste «tradisjonell kapitalisme», avviste han også kommunisme på grunn av dens «materialistiske tolkning av historien» som nektet religion, dens «etniske relativisme», og dens «politiske totalitarisme».King hevdet også i «Beyond Vietnam» at «virkelig medlidenhet er mer enn å kaste en mynt til en tigger... det kommer til å se at et byggverk som produserer tiggere trenger restrukturering.» King siterte en amerikansk statsfunksjonær som uttalte at fra Vietnam til Latin-Amerika var landet «på feil side av en verdensrevolusjon». King fordømte USAs «allianse med landadelen i Latin-Amerika», og uttalte at USA burde heller støtte «de skjorteløse og barbeinte folkene» i den tredje verden framfor undertrykke deres forsøk på revolusjon.King talte ved en antivietnamdemonstrasjon hvor han også nevnte borgerrettssaker og verneplikten: «Jeg har ikke anbefalt en mekanisk sammensmelting av borgerretter og fredsbevegelsen. Det er folk som har kommet til å se den moralske nødvendighet av likestilling, men som ennå ikke kan se den moralske nødvendighet av brorskap i verden. Jeg vil like å se glød for borgerrettighetsbevegelsen gjennomsyret inn i fredsbevegelsen for gi den større styrke. Og jeg tror alle har en plikt til å være i både borgerrettsbevegelsen og fredsbevegelsen. Men for de som for tiden velger kun en av dem, vil jeg håpe at de til sist vil komme til å se de moralske røttene som er felles for begge.»I 1967 ga King en annen tale hvor han pisket mot det som han kalte den «grusomme ironi» at amerikanske svarte slåss og døde for et land som behandlet dem som annenrangs borgere: «Vi har tatt unge svarte menn som har blitt forkrøplet av vårt samfunn og sendt dem åtte tusen mil unna for å garantere frihetene som de selv ikke har funnet i sørvestlige Georgia og East Harlem.... Vi har gjentatte ganger møtt den grusomme ironi av å se svarte og hvite gutter på TV-skjermene mens de dreper og dør sammen for en nasjon som ikke har vært i stand til å la dem gå på de samme skolene.»Den 13. januar 1968, dagen etter president Johnsons tale om nasjonens tilstand, krevde King en stor marsj til Washington mot «en av historiens mest grusomme og meningsløse kriger». == Fattigfolks kampanje, 1968 == I 1968 organiserte King og SCLC «Poor People's Campaign», «Fattigfolks kampanje», for å rette oppmerksomheten mot økonomisk rettferdighet. King reiste over hele landet for å samle «en multietnisk hær av fattige» som kunne marsjere til Washington for å delta i ikkevoldelig ulydighet ved Capitol inntil kongressen opprettet en «lov om økonomiske rettigheter» for fattige amerikanere. Kampanjen endte med en marsj til Washington, D.C., som krevde økonomisk støtte til de fattigste samfunnene i USA. King og SCLC krevde at regjeringen investerte i oppbygging av Amerikas byer. han mente at kongressen hadde vist «fiendtlighet overfor de fattige» ved å bruke «militære midler med raskhet og sjenerøsitet». Han satte dette opp mot situasjonen med fattige amerikanere og hevdet at kongressen hadde kun gitt «fattelige midler med gjerrighet». Hans visjon var for en endring som var langt mer revolusjonær enn bare en reform: han siterte systematisk mangler som «rasisme, fattigdom, militarisme og materialisme», og argumenterte at «rekonstruere samfunnet i seg selv er den virkelige saken som må behandles.» === Etter Kings død === Planen var å sette opp et fattigkvarter eller rønneby i Washington, D.C. ble utført kort tid etter attentatet den 4. april. Kritikk mot Kings plan ble dempet i kjølvannet av hans død, og SCLC mottok en uovertruffen bølge av donasjoner for å utføre prosjektet. Kampanjen begynte offisielt i Memphis i Tennessee den 2. mai på det hotell hvor King ble myrdet.Tusenvis av demonstranter kom til National Mall og etablerte en leir som de kalte «Resurrection City», «Gjenoppstandelsens by». De ble værende der i seks uker. == Attentatet og ettervirkning == Den 29. mars 1968 dro King til Memphis i Tennessee for å støtte svarte sanitærarbeidere, representert av fagforeningen AFSCME Local 1733 som hadde vært i streik siden 12. mars for høyere lønninger og bedre behandling. I en hendelse hadde en svart arbeider blitt betalt for to timer etter at arbeiderne var blitt sendt hjem på grunn av dårlig vær, men de tilsvarende hvite arbeiderne fikk betalt for hele dagen.Den 3. april holdt King sin tale «I've Been to the Mountaintop» i Mason Temple, verdenshovedkvarteret til Church of God in Christ, pilegrimskirken. King flytur til Memphis hadde blitt forsinket grunnet en bombetrussel mot hans fly. I referanse til bombetrusselen sa King, ikke langt unna sin egen død, hvilket ga hans nær profetisk glød: «Og deretter drar jeg til Memphis. Og noen begynner å komme med trusler, eller snakke om trusler som er ute. Hva vil skje med meg fra en av våre syke hvite brødre? Vel, jeg vet ikke hva som vil skje nå. Vi har noen vanskelige dager foran oss. Men det bryr ikke meg nå. Ettersom jeg har vært på fjellets topp. Og jeg bryr meg ikke. Som enhver annen vil jeg like å få et langt liv. Lang levetid har sin plass. Men jeg er ikke opptatt av det nå. Jeg vil bare gjøre Guds vilje. Og han har latt meg gå opp på fjellet. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land. Jeg kan kanskje ikke komme dit med dere. Men jeg vil at dere skal vite i kveld at vi, som et folk, vil gå til det lovede land. Så jeg er lykkelig, i kveld. Jeg er ikke redd for noe som helst. Jeg frykter ingen mann. Mine øyne har sett æren av Herrens komme.»King hadde leid rom 306 på Lorraine Motel, eid av Walter Bailey, i Memphis. Ralph Abernathy, Kings nærmeste venn og kollega var til stede ved snikmordet, bevitnet under ed til en særskilt regjeringsutnevnt komite at King og hans følge ble på rommet 306 så ofte at det ble kalt for «King-Abernathy-suiten».I henhold til Jesse Jackson, som var til stede, var Kings siste ord på balkongen forut mordet sagt til musikeren Ben Branch som var ment å spille den kvelden for en hendelse som King skulle delta på: «Ben, forviss deg om at du spiller Take My Hand, Precious Lord i møtet i kveld. Spill det riktig vakkert.»Deretter, klokken 6:01 om ettermiddagen den 4. april 1968 lød et skudd mens King sto på balkongen i hotellets andre etasje. Kulen gikk gjennom hans høyre kinn, knuste hans kjeve, gikk deretter ned hans ryggmarg før den havnet i hans skulder. Abernathy hørte skuddet inne fra hotellrommet og løp ut på balkongen og fant King på gulvet. Hendelsene som fulgte skytingen har blitt omdiskutert. En del har anklagd Jackson for å ha overdrevet sin reaksjon.Etter en kriseoperasjon i brystet ble King offisielt erklært død ved St. Joseph's Hospital klokken 7:05 om ettermiddagen. I henhold til biograf Taylor Branch avslørte Kings obduksjon at selv om han var kun 39 år gammel, hadde han et hjerte tilsvarende en 60 år gammel mann, kanskje et resultat av alt stresset og spenningen fra tiden i borgerrettsbevegelsen. === Begravelse og opptøyer === Attentatet førte til en omfattende bølge av opptøyer landet over, i Washington D.C., Chicago, Baltimore, Louisville, Kentucky, Kansas City, og et dusin andre byer. Presidentkandidaten Robert F. Kennedy var på veg til Indianapolis for å drive politisk kampanje da han ble informert om Kings død. Han ga en kort tale en samling med tilhengere hvor han informerte dem om tragedien og oppmante dem om å fortsette Kings ideal med ikkevold, James Farmer, Jr. og andre borgerrettsledere fremmet også ikkevoldelige reaksjoner, mens den mer militante Stokely Carmichael krevde en mer kraftfull reaksjon.President Lyndon B. Johnson erklærte 7.april til en nasjonal sørgedag for borgerrettslederen. Visepresident Hubert Humphrey var til stede ved Kings begravelse på vegne av presidenten da det var frykt for at Johnsons tilstedeværelse ville egge til protester og kanskje vold.Etter ønske fra enken ble Kings siste preken ved Ebenezer Baptist Church spilt ved begravelsen, et opptak av hans preken «Drum Major» som hadde blitt holdt den 4. februar 1968. I denne preken ba King om at i hans begravelse skulle hans æresbevisninger og priser ikke nevnes, men det vil han si at han forsøkte å «fø de sultne», «kle de nakne», «ha rett om spørsmålet om krigen [i Vietnam]» og «elske og tjene menneskeheten». Hans gode venn Mahalia Jackson sang hans favorittsalme, «Take My Hand, Precious Lord» ved anledningen.Byen Memphis sørget raskt å bilegge streiken på vilkår som var gagnlig for arbeiderne. To måneder etter Kings død, ble den tidligere straffedømte James Earl Ray arrestert på London Heathrow lufthavn mens han forsøkte å forlate Storbritannia med et falskt kanadisk pass under navnet Ramon George Sneyd på veg til Rhodesia, som den gangen hadde et hvitt styre. Ray ble raskt utlevert til Tennessee og anklaget for mordet på Martin Luther King. Han tilsto attentatet den 10. mars 1969, skjønt han trakk tilbake tilståelsen tre dager senere. På råd fra sin advokat Percy Foreman erklærte Ray seg skyldig for å unngå en fellende dom og således muligheten for å få dødsdom. Ray ble dømt til en straff på 99 år i fengsel.Ray sparket Foreman som sin advokat, og deretter kalt ham spottende for «Percy Fourflusher» («Bløffmaker»). Han hevdet at en mann han hadde møtt i Montréal, Quebec, med dekknavnet «Raoul» var involvert og at snikmordet var et resultat av en konspirasjon. Han tilbrakte den gjenværende delen av sitt liv, uten hell, å trekke tilbake sin tilståelse og sikre seg den rettssaken han aldri hadde. Den 10 juni 1977, kort tid etter at Ray hadde vitnet for regjeringens utvalgte komité for attentater at han aldri hadde skutt King, flyktet han sammen med seks andre dømte fanger fra fengslet Brushy Mountain State Penitentiary i Petros i Tennessee. De ble tatt til fange den 13. juni og levert tilbake til fengselet. Han døde i fengsel 70 år gammel i april 1998. === Påstander om konspirasjon === Rays advokater opprettholdt påstanden at han var en syndebukk tilsvarende som Lee Harvey Oswald, den utpekte morderen av John F. Kennedy, ble sett på av konspirasjonsteoretikere. En av påstandene som ble fremmet for å støtte dette er at Rays tilståelse ble gitt under tvang, og at han hadde blitt truet med dødsstraff. Ray var en tyv og innbruddstyv, men hadde ingen tidligere historie av å ha begått voldelige forbrytelser med et våpen.De som mistenkte en konspirasjon, viste til at to etterfølgende ballistiske prøver viste til at en rifle tilsvarende til Rays Remington Gamemaster hadde vært mordvåpenet, ikke samtidig kunne bevise at hans bestemte rifle faktisk hadde vært benyttet i mordøyeblikket. Vitner ved tidspunktet for Kings død forteller at for dem ble det opplevd som om skuddet kom fra en annen retning, hvilket indikerte fra bak en tykk buskas i nærheten av hotellet — og buskaset hadde blitt fjernet i dagene etter attentatet — og ikke fra hotellets vindu.I 1997 hadde Kings sønn Dexter King et møte med Ray, og gikk offentlig ut med sin støtte for Rays anstrengelser i å skaffe seg en ny rettssak. To år senere vant Coretta Scott King, Kings enke, sammen med resten av familien, den sivile saken om urettmessig dødskrav mot Loyd Jowers og «andre ukjente medkonspiratorer». Jowers, eier av en restaurant i nærheten av hotellet, hevdet å ha mottatt 100 000 dollar for å sørge for at King ble myrdet. En jury på seks hvite og seks svarte fant Jowers skyldig og agenter fra myndighetene hadde innvirket i attentatet. William F. Pepper, en advokat fra New York, mest kjent for å ha håndtert saken å bevise Rays uskyld, representerte familien King.I 2000 fullførte det amerikanske justisdepartementet en undersøkelse om Jowers' påstander, men fant ikke bevis som støttet påstandene om en sammensvergelse. Undersøkelsens rapport anbefalte ikke ytterligere etterforsking om ikke nye, troverdige fakta ble presentert. I 2002 rapporterte The New York Times at presten Ronald Denton Wilson hevdet at hans far, Henry Clay Wilson — ikke James Earl Ray — hadde stått bak mordet på Martin Luther King. Han hevdet at «Det var ikke en rasistisk greie; han mente at Martin Luther King var knyttet til kommunisme, og han ville ha ham fjernet.» Wilson kom ikke med noen bevis som underbygget hans påstander.Kings biograf David Garrow er uenig i William F. Peppers påstander at myndighetene myrdet King. Han er støttet av forfatteren Gerald Posner som drev undersøkelser og skrev om mordet. I 2003 utga William Pepper en bok om den langvarige etterforskningen og rettssaken, foruten også hans representasjon av James Earl Ray i forsøket på en ny rettssak, la fram bevisene og gjendrev andre redegjørelser. Han holdt fast på sin påstand om at myndighetene sto bak.James Bevel, en venn og kollega av King, har bestridt argumentet at Ray opptrådte alene og hevdet: «Det er ikke mulig at en ti cent hvit gutt kunne ha kommet opp med en plan om å drepe en million dollar svart mann.» I 2004 bemerket Jesse Jackson, som hadde vært til stede ved Kings død: «Det er et faktum at det var sabotører for å forstyrre marsjen. Og innenfor vår egen organisasjon fant vi en nøkkelperson som var betalt av myndighetene. Så, infiltrasjon innenfor, sabotører utenfor, og pressen angrep... Jeg vil aldri tro at James Earl Ray hadde motiv, penger og mobiliteten til å ha gjort det selv. Vår regjering var meget involvert i å sette scenen for og jeg tror rømningsvegen for James Earl Ray.» == FBI og Kings personlige liv == === Overvåking og telefonavlytting === J. Edgar Hoover, direktør av Federal Bureau of Investigation (FBI), en føderal etat for etterforskning av kriminalitet underlagt det amerikanske justisdepartementet, beordret personlig overvåking av Martin Luther King med den hensikt å underminere fredsprisvinnerens posisjon som borgerrettsleder. I henhold Church-komiteen (oppkalt etter Frank Church) som var underlagt USAs senat, en særskilt komité utvalgt for å undersøke regjeringens operasjoner innenfor etterretning, fastslo en rapport fra 1975 at «Fra desember 1963 og fram til hans død i 1968 var Martin Luther King, Jr. mål for en omfattende kampanje fra Federal Bureau of Investigation for å 'nøytralisere' ham som en effektiv borgerrettsleder.» Byrået mottok fullmakt til fortsette med telefonavlyttingen fra justisminister Robert F. Kennedy våren 1963 og informerte president John F. Kennedy, begge forsøkte uten hell å overtale King til å ta avstand fra Levison. Selv om Robert Kennedy kun ga skriftlig tillatelse for begrenset telefonavlytting av King på «forsøksbasis, for en måned eller så», utvidet Hoover tillatelsen slik at hans folk var «uskjermet» til å lete etter bevis i alle områder av Kings liv som de fant egnet. FBI plasserte avlyttingsutstyr i Levisons og Kings telefon hjemme og på kontoret, og avlyttet hotellrommene når han reiste over landet.Hoover fikk i 1967 listet King og SCLC som en svart, nasjonalistisk hatgruppe med instruksjonene: «Ingen muligheter skal gå tapt via kontraspionasjeteknikker for å utnytte organisatoriske og personlige konflikter i lederskapet av gruppene... for sikte at målgruppen er splittet, latterliggjort eller diskreditert.» === Beskyldning om kommunisme === I årevis hadde Hoover vært mistenksom om mulige innflytelse fra kommunistene i sosiale bevegelser som fagforeninger og borgerrettsorganisasjoner. Hoover beordret FBI å etterforske King i 1957, og dessuten SCLC da organisasjonen ble etablert (men som ikke hadde en fulltidsutøvende direktør før i 1960). FBIs undersøkelser var hovedsakelig overfladiske fram til 1962 da den lærte at en av Kings mest tiltrodde rådgivere var New York-advokaten Stanley Levison. FBI hadde funnet ut at Levison hadde vært involvert i det amerikanske kommunistpartiet.FBI mente at Levison kunne arbeide som en «påvirkningsagent» over King, til tross for FBIs egne rapporter i 1963 som opplyste at Levison hadde forlatt kommunistpartiet og ikke lenger var involvert med dem. En annen av Kings nærmeste, Hunter Pitts O'Dell, var også assosiert til kommunistpartiet ved vitnemål for granskningskomiteen for uamerikansk virksomhet (HUAC). Imidlertid måtte FBI ved 1976 innrømme at de ikke hadde skaffet noen former for bevis om at King selv eller SCLC var involvert med noen kommunistorganisasjoner.For sin egen del benektet King ubøyelig å ha hatt noen forbindelse med kommunisme, uttalte i et intervju i 1965 at «det er så mange kommunister i denne frihetsbevegelsen som det er eskimoer i Florida», og hevdet at Hoover «fulgte sporet med pasifisering av politiske krefter i Sørstatene» og at hans bekymring for kommunistinfiltrasjon i borgerrettsbevegelsen var ment å «hjelpe og tilskynde de rå påstandene til sørstatsrasister og ekstreme høyrefløyelementer.» Forsøket på å bevise at King var kommunist var knyttet til oppfatningen til mange tilhengere av raseskillet om at de svarte i Sørstatene egentlig var lykkelige over sin egen skjebne, men at de hadde blitt oppildnet av «kommunister» og «agitatorer utenfra». Imidlertid hadde borgerrettsbevegelsen oppstått fra aktiviteter innenfor de svarte samfunnene som gikk tilbake til før den første verdenskrig. King har sagt at «negerrevolusjonen er en virkelig revolusjon, født fra det samme morsliv som skapte alle store sosiale hevninger — livmoren av utålelig forhold og uutholdelige situasjoner». === Beskyldning om utroskap === Etter å ha konkludert at King var farlig grunnet kommunistinfiltrasjon, FBI endret taktikk til å forsøke å diskreditere ham grunnet avsløringer om hans private liv. FBIs overvåkning av King forsøkte å etablere at han var opptatt av tallrike utenomekteskapelig affærer. Lyndon Johnson uttalte en gang at King var en «skinnhellig predikant». Ralph Abernathy, en nær venn av King, uttalte i sin selvbiografi And the Walls Came Tumbling Down (1989) at King hadde en «svakhet for kvinner», men de «... alle forsto og trodde på det bibelske forbudet mot sex utenfor ekteskapet. Det var bare at han hadde en særlig vanskelig tid med den fristelsen.» I et senere intervju sa Abernathy at han kun benyttet begrepet «skjørtejeger», men hadde ikke spesifisert at King hadde utenomekteskapelig sex og hans utroskap var mer emosjonelle enn seksuelle. Kings biograf David Garrow skrev om et antall episoder, inkludert en kvinne som King så bortimot daglig, men «det forholdet... i økende grad ble det følelsesmessige midtpunktet i King, men det fjernet ikke tilfeldig forbindelser... av Kings reiser.» King forklarte sine utenomekteskapelig affærer som «en form for reduksjon av spenninger». Garrow merket seg at Kings affærer ga ham «smertefull... skyld».FBI spredte rapporter om slike affærene til ledere, vennlige journalister, mulige samarbeidspartnere og finansielle kilder for SCLC og Kings familie. FBI sendte også anonyme brev til King som truet med å avsløre informasjon om han ikke sluttet med sitt borgerrettsarbeid. Et anonymt brev ble sendt til King rett før han mottok Nobels fredspris hvor det blant annet sto: «Den amerikanske offentligheten, kirkeorganisasjoner som har hjulpet — protestanter, katolikker og jøder vil vite hvilken type du er — et ondt udyr. Det vil også andre som har støttet deg. Du er ferdig. King, det er kun en eneste ting igjen for deg å gjøre. Du vet hva det er. Du har bare 34 dager å gjøre det på (dette presise nummeret har blitt valgt for en særskilt grunn, det har entydig praktisk betydning). Du er ferdig. Det er kun en utveg for deg. Du bør heller ta det før ditt skitne falske jeg er avdekket for nasjonen.»King tolket det som en klar henstilling til å begå selvmord, men William Sullivan, leder for FBIs innenlandske overvåkning på denne tiden, hevdet at det kun hadde til hensikt å «overbevise dr. King til å fratre SCLC.» King nektet å overgi seg for FBIs trusler. Dommer John Lewis Smith, Jr. beordret i 1977 at alle kjente kopier av lydopptak og avskrifter av disse fra FBIs elektroniske overvåking av King i årene mellom 1963 og 1968 skulle ble oppbevart i de nasjonale arkivene og forseglet fra offentlig innsyn fram til 2027. === Tilstedeværelse under mordet === Tvers over Lorraine Motel, ved siden av det pensjonatet hvor James Earl Ray bodde, lå en brannstasjon. Politioffiserer var stasjonert i brannstasjonen for å overvåke Martin Luther King. Agenter overvåket King på den tiden da han ble drept. Rett etter at skuddene var blitt avfyrt, løp politiet ut av brannstasjonen og til motellet. Marrell McCollough, en etterretningspolitimann, var den første som administrerte hjelp til King. Fiendskapet mellom King og FBI, den generelle mangelen på vilje til å finne morderen ved hjelp offentlig etterlysning, og politiets påfallende tilstedeværelse, har ført til spekulasjonen at FBI var direkte involvert i mordet på King. == Kritikk == Gjennom hele sin deltagelse i borgerrettsbevegelsen ble King kritisert av mange grupperinger. Det omfattet også opposisjonen til mer militante politiske svarte grupper og blant de fremste kritikerne her var Malcolm X i Nation of Islam. Stokely Carmichael var en separatist og uenig i Kings oppmaning om etnisk integrering ettersom han betraktet det som en fornærmelse for en særegen afroamerikansk kultur. Omali Yeshitela oppmanet afrikanere til å huske historien om den voldelig europeiske kolonisering og hvordan makten til europeere ikke ble sikret gjennom integrering, men ved vold og makt.Den nevnte fattigfolkskampanjen som ble organisert av King var i særdeleshet kontroversiell, selv innenfor borgerrettsbevegelsen. Rustin avsto fra marsjen ved å hevde at målene til denne kampanjen var altfor brede, kravene umulige å oppnå, og at disse kampanjene ville føre til tilbakeslag og til mer undertrykkelse av fattige og svarte. == Utmerkelser == Martin Luther King jr. ble i 1977 posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter. I 2004 ble han posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Martin Luther King, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Martin Luther King, Jr. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Martin Luther King jr. på Internet Movie Database (en) Martin Luther King jr. hos The Movie Database (en) Martin Luther King jr. hos Internet Broadway Database (en) Martin Luther King jr. på Discogs (en) Martin Luther King jr. på MusicBrainz (en) Martin Luther King jr. på Last.fm (en) Martin Luther King jr. på AllMusic (en) Martin Luther King jr. hos American National Biography (en) The King Center (en) Nobels fredspris 1964 hos Nobelprize.org (en) Martin Luther King jr. hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1964 Wikiquote: Martin Luther King – sitater

Steven M. Martin (født 1954) er en amerikansk skuespiller og regissør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Revolori

2023-02-04

Tony Revolori

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Tony Revolori (født 1996) er en amerikansk skuespiller.

Tony Revolori (født 1996) er en amerikansk skuespiller. == Liv og oppvekst == Revolori ble født og oppvokst i Anaheim, California. Hans foreldre Sonia og Mario òuinonez, er fra Jutiapa i Guatemala. Faren hans var skuespiller under sine tidligere år i Guatemala. Revoloris bror Mario Quiñonez (også kjent som Mario Revolori) er også skuespiller. Tony ble født under navnet Anthony Òuinonez, med tok etterhvert navnet Revolori etter sin farmor. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tony Revolori på Internet Movie Database (sv) Tony Revolori i Svensk Filmdatabas (da) Tony Revolori på Filmdatabasen (da) Tony Revolori på Scope (fr) Tony Revolori på Allociné (en) Tony Revolori på AllMovie (en) Tony Revolori hos Rotten Tomatoes (en) Tony Revolori hos The Movie Database (en) Tony Revolori – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Tony Revolori på Twitter Tony Revolori på Instagram

Tony Revolori (født 1996) er en amerikansk skuespiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lillehammer_prestegjeld

2023-02-04

Lillehammer prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Lillehammer', 'Kategori:Lillehammers historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Lillehammer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet byen Lillehammer i Oppland fylke, og hovedkirken var Lillehammer kirke.

Lillehammer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet byen Lillehammer i Oppland fylke, og hovedkirken var Lillehammer kirke. == Historikk == Ved kgl. res. 29.12.1902 med virkning fra 1.1.1903 ble kjøpstaden Lillehammer fraskilt Faaberg prestegjeld og opprettet som Lillehammer prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Lillehammer prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillehammer kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Lillehammer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet byen Lillehammer i Oppland fylke, og hovedkirken var Lillehammer kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/NTG_Bergen

2023-02-04

NTG Bergen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2021', 'Kategori:Videregående skoler i Vestland', 'Kategori:Årstad']

Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Bergen AS er en privat ungdomsskole og videregående skole i Bergen som ble etablert høsten 2021 på Brann Stadion. Skolen har konsesjon for 288 elevplasser på ungdomstrinnet og 288 elevplasser på videregående. Skolen er et toppidrettsgymnas med fokus på idrett. Spesialisering knyttet til idrett gjelder kun på videregående skole, på ungdomsskolen er det basistrening som er i fokus. Den videregående skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og følgende idretter: Basketball, fotball, golf, håndball, mix-sport, sykling, tennis og vektløfting.

Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Bergen AS er en privat ungdomsskole og videregående skole i Bergen som ble etablert høsten 2021 på Brann Stadion. Skolen har konsesjon for 288 elevplasser på ungdomstrinnet og 288 elevplasser på videregående. Skolen er et toppidrettsgymnas med fokus på idrett. Spesialisering knyttet til idrett gjelder kun på videregående skole, på ungdomsskolen er det basistrening som er i fokus. Den videregående skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og følgende idretter: Basketball, fotball, golf, håndball, mix-sport, sykling, tennis og vektløfting. == Referanser == == Eksterne lenker == NTG Bergens offisielle nettside

Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Bergen AS er en privat ungdomsskole og videregående skole i Bergen som ble etablert høsten 2021 på Brann Stadion. Skolen har konsesjon for 288 elevplasser på ungdomstrinnet og 288 elevplasser på videregående.

https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6rbygningene_p%C3%A5_Kalvskinnet

2023-02-04

Militærbygningene på Kalvskinnet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalvskinnet', 'Kategori:Militære installasjoner i Trondheim', 'Kategori:Opphør i 1990-årene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trondheims historie']

Militærbygningene på Kalvskinnet består av flere bygninger ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som har tjent ulike militære formål. Felles for de fleste av disse var at de ble bygget på 1800-tallet og deretter avhendet fra midten av 1990-tallet da Forsvaret la ned de fleste av sine avdelinger i byen. Bygningene har etter dette blitt overtatt og benyttet av andre virksomheter. Flere bygg har i ettertid blitt administrativt fredet. Områdene rundt de sørvestlige deler av Kalvskinnet lå tidligere utenfor den regulerte bykjernen, men samtidig innenfor byens eldre forsvarsverk fra 1600-tallet som lå langs elven og mot Skansen i vest. I motsetning til de private eiendommene i bykjernen mot nord og øst så var områdene langs elvebredden Kongens grunn. Militære bygninger ble derfor lagt til disse områdene da militæretaten startet sin utbygging på begynnelsen av 1800-tallet.

Militærbygningene på Kalvskinnet består av flere bygninger ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som har tjent ulike militære formål. Felles for de fleste av disse var at de ble bygget på 1800-tallet og deretter avhendet fra midten av 1990-tallet da Forsvaret la ned de fleste av sine avdelinger i byen. Bygningene har etter dette blitt overtatt og benyttet av andre virksomheter. Flere bygg har i ettertid blitt administrativt fredet. Områdene rundt de sørvestlige deler av Kalvskinnet lå tidligere utenfor den regulerte bykjernen, men samtidig innenfor byens eldre forsvarsverk fra 1600-tallet som lå langs elven og mot Skansen i vest. I motsetning til de private eiendommene i bykjernen mot nord og øst så var områdene langs elvebredden Kongens grunn. Militære bygninger ble derfor lagt til disse områdene da militæretaten startet sin utbygging på begynnelsen av 1800-tallet. == Bygninger == Lavetthusene: Består av to bygg med adresse Bispegata 11 og Sverres gate 6 som ble benyttet som magasiner for artilleriet. Oppført henholdsvis 1844 og 1858–1860. Begge bygninger ble fredet i 1996, og påfølgende år ble disse tatt i bruk av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Verkstedbygningen: Vinklet trehus ved Bispegata 11 som ble oppført som fengsel i 1849. Deretter tatt i bruk av Nordmøre bataljon som verksted fra 1877. Bygningen fra 1950-årene bygd om og brukt som kontorbygning. Overtatt av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som administrasjonsbygg i 1997. Ridehuset: Oppført som ridehus i 1887 av Ridehusselskabet i Trondhjem og deretter overtatt av Forsvaret i 1938. Bygningen, som lå ved Bispegata 18, ble beslaglagt av tyske okkupanter under andre verdenskrig og forfalt etter krigen. Bygget var i bruk som lager, men ble revet i 1963 til fordel for en utvidelse av Adolf Øiens skole. Høymagasinet: Oppført som militært høymagasin ved Elvegata 6 i 1880. Bygningen ble overtatt av Vitenskapsmuseet og ombygd til museumsformål i perioden 1996–1997. Den går i dag under navnet Suhmhuset. Magasinbygningen: Oppført like øst for Dronningens bastion i 1826 ved Erling Skakkes gate 57–59. Benyttet av Artilleriregiment nr. 3 frem til 1995, da bygningen ble besluttet overdratt til NTNU. Regimentsintendantens kontor: Oppført like øst for Dronningens bastion i 1857 ved Erling Skakkes gate 57–59. Bygningen var opprinnelig oppført som «det ensomme fengsel» med materialer fra Skanseporten. Bygningen ble deretter benyttet som verksted for Nordmøre bataljon fra 1877 og bygd om til nåværende utforming i 1917–1918, hvor den så ble benyttet som kontor for regimentsintendanten. Den ble i likhet med magasinbygningen overdratt til NTNU i 1995. Laboratoriebygningen: Oppført rundt 1825 som laboratorium for artilleriet med produksjon av prosjektiler og granater. Bygningen ved Schirmers gate 3 ble utover 1900-tallet brukt som depot før Forsvaret overdro bygningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 1996. Regimentsjefsboligen: Oppført i 1920 ved Schirmers gate 7 som offisersbolig med to boenheter, hvor blant annet regimentssjefen for Sør-Trøndelag Regiment hadde sin bolig. Bygningen ble solgt til private i 2004. == Bildegalleri == == Referanser == == Litteratur == Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 360–361. ISBN 978-82-573-1762-1.

Militærbygningene på Kalvskinnet består av flere bygninger ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som har tjent ulike militære formål. Felles for de fleste av disse var at de ble bygget på 1800-tallet og deretter avhendet fra midten av 1990-tallet da Forsvaret la ned de fleste av sine avdelinger i byen.

https://no.wikipedia.org/wiki/220_Volt

2023-02-04

220 Volt

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske heavy metal-band']

220 Volt er et heavy metal-band som ble dannet i 1979 av gitaristene Mats Karlsson og Thomas Drevin i Östersund, Sverige. Platedebuten 220 Volt kom på CBS i 1983, der singelen «Prisoner Of War» fra 1982 var med. Bandet varmet opp for Nazareth i 1984 og på seks konserter for AC/DC i 1986. Flere av bandmedlemmene opptrådte som Voltergeist 1990-92. Voltergeist blir av noen oppfattet som et annet band, mens andre kilder kaller det en midlertidig navneendring.

220 Volt er et heavy metal-band som ble dannet i 1979 av gitaristene Mats Karlsson og Thomas Drevin i Östersund, Sverige. Platedebuten 220 Volt kom på CBS i 1983, der singelen «Prisoner Of War» fra 1982 var med. Bandet varmet opp for Nazareth i 1984 og på seks konserter for AC/DC i 1986. Flere av bandmedlemmene opptrådte som Voltergeist 1990-92. Voltergeist blir av noen oppfattet som et annet band, mens andre kilder kaller det en midlertidig navneendring. == Diskografi == Album1983 – 220 Volt 1984 – Power Games 1985 – Mind Over Muscle 1988 – Eye To Eye 1997 – Lethal Illusion 2014 – Walking In StarlightEP-er1983 – Nightwinds 1984 – Don't Go [US Promo] 1987 – Heavy Christmas 1987 – Heavy Xmas [US Promo] 1988 – Beat of a Heart [US Promo] 2009 – Heavy Christmas - RevisitedDemoer1982 – Demo #1 1982 – Demo #2Singler1982 – «Prisoner of War» / «Sauron» 1984 – «Heavy Christmas» / «City Lights» 1985 – «It's Nice To Be A King» / «Firefall» (Re-mix) 1985 – «High Heels» / «Children of the Plains» 1987 – «Lorraine» / «Whiter Than White» 1987 – «Young And Wild» / «Dreams» 1987 – «Heavy Christmas» / «Lorraine» 1988 – «Beat of a Heart» / «Live It Up» 1988 – «Love Is All You Need» / «On The Other Side» 1989 – «Still In Love» / «Criminal» 2013 – «One Good Reason» (digital) 2017 – «Fair Enough» (digital)Konsertalbum2002 – Volume 1 2005 – Made In Jamtland == Referanser ==

220 Volt er et heavy metal-band som ble dannet i 1979 av gitaristene Mats Karlsson og Thomas Drevin i Östersund, Sverige. Platedebuten 220 Volt kom på CBS i 1983,Ron Dahlgren: «Inför Sweden Rock Festival 2016: Intervju med 220 Volt» på Rocknytt 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Denys_Monastyrskyj

2023-02-04

Denys Monastyrskyj

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Omkomne i helikopterulykker', 'Kategori:Personer fra Khmelnytskyj', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Ukrainske politikere']

Denys Anatolijovytsj Monastyrskyj (ukrainsk: Денис Анатолійович Монастирський; født 12. juni 1980 i Khmelnytskyj i Ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 18. januar 2023 i Brovary nær Kyiv i Ukraina) var en ukrainsk jurist og politiker. Han var Ukrainas innenriksminister fra den 16 juli 2021 til sin død.

Denys Anatolijovytsj Monastyrskyj (ukrainsk: Денис Анатолійович Монастирський; født 12. juni 1980 i Khmelnytskyj i Ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 18. januar 2023 i Brovary nær Kyiv i Ukraina) var en ukrainsk jurist og politiker. Han var Ukrainas innenriksminister fra den 16 juli 2021 til sin død. == Død == Monastyrskyj omkom sammen med sin stedforetreder Jevhen Jenin og statssekretæren for inneriksministeriet Jurij Lubkovytsj i en helikopterulykke den 18. januar 2023 i Brovary, like øst for Kyiv. Helikopteret rammet en barnehage da det styrtet. Totalt 18 personer døde i ulykken, hvorav tre barn, og ytterligere 15 personer ble skadet. == Referanser ==

Denys Anatolijovytsj Monastyrskyj (ukrainsk: Денис Анатолійович Монастирський), født 12. juni 1980 i Khmelnytskyj i Ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/EFL_Championship

2023-02-04

EFL Championship

['Kategori:1892 i England', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Football League Championship', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1892']

EFL Championship (ofte kalt Championship som forkortelse eller Sky Bet Championship av sponsorårsaker, tidligere Football League Championship) i blant kalt mesterskapsserien er det nest høyeste nivået i det engelske ligasystemet etter Premier League. Hvert år rykker tre klubber fra Championship opp til Premier League; de to best plasserte klubbene i Championship rykker direkte opp, mens det spilles play-off mellom klubbene på tredje, fjerde, femte og sjetteplass om den tredje plassen i Premier League. De tre dårligst plasserte klubbene rykker ned til EFL League One. Det gjennomsnittlige tilskuerantallet for 2011-12 sesongen var 17 738, noe som gjorde Championship til den mest besøkte 2. divisjonen i verden.

EFL Championship (ofte kalt Championship som forkortelse eller Sky Bet Championship av sponsorårsaker, tidligere Football League Championship) i blant kalt mesterskapsserien er det nest høyeste nivået i det engelske ligasystemet etter Premier League. Hvert år rykker tre klubber fra Championship opp til Premier League; de to best plasserte klubbene i Championship rykker direkte opp, mens det spilles play-off mellom klubbene på tredje, fjerde, femte og sjetteplass om den tredje plassen i Premier League. De tre dårligst plasserte klubbene rykker ned til EFL League One. Det gjennomsnittlige tilskuerantallet for 2011-12 sesongen var 17 738, noe som gjorde Championship til den mest besøkte 2. divisjonen i verden. == Ligastruktur == Divisjonen har 24 lag. Alle lagene møter hverandre 2 ganger i løpet av sesongen (en gang på eget gress, og en gang på motstanderens hjemmebane). For seier får man 3 poeng, for uavgjort 1 poeng og for tap 0 poeng. På slutten av sesongen vil de 2 beste lagene rykke opp til Premier League (nivå 1). Lagene som havner på 3.- til 6.-plass spiller kvalifisering om en tredje opprykksplass. Her spiller lag nr 6 mot lag nr 3 og lag nr 5 mot lag nr 4. Lagene får en hjemmekamp hver mot hverandre. Lavest plasserte lag åpner med hjemmekamp. Vinnerne av disse såkalte semifinalene møtes i en finale på nye Wembley Stadium (Millennium Stadium ble brukt fra og med 2001 til og med 2006, mens Wembley ble revet og bygget opp igjen). Vinneren av finalen rykker opp. De 3 dårligste lagene i divisjonen rykker ned til EFL League One (nivå 3). == Historie == 2. divisjon ble opprettet i 1892/93 Etter opprettelsen av FA Premier League i 1992/93 ble navnet endret til 1. divisjon I 2004 ble Football League omorganisert og divisjonen fikk navnet Football League Championship Fra 2016/17-sesongen er navnet EFL Championship == Vinnere av nivå 2 i engelsk fotball == === Vinnere av 2. divisjon === === Vinnere av 1. divisjon === 1992/93: Newcastle United 1993/94: Crystal Palace 1994/95: Middlesbrough 1995/96: Sunderland 1996/97: Bolton Wanderers 1997/98: Nottingham Forest 1998/99: Sunderland 1999/00: Charlton Athletic 2000/01: Fulham 2001/02: Manchester City 2002/03: Portsmouth 2003/04: Norwich City === Vinnere av Football League Championship og EFL Championship === == Se også == Tilskuere i sportsturneringer == Referanser == == Eksterne lenker == Football League Championship sin offisielle nettside (engelsk)

EFL Championship 2022–2023 begynte 29. juli 2022.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lagunen_kino

2023-02-04

Lagunen kino

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinoer i Norge', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Lagunen kino er en kino hos Lagunen Storsenter i Bergen. Den åpnet i 2019 og driftes av Nordisk Film Kino. Kinohuset har 9 kinosaler totalt med 750 lenestoler samt andre fasiliteter.

Lagunen kino er en kino hos Lagunen Storsenter i Bergen. Den åpnet i 2019 og driftes av Nordisk Film Kino. Kinohuset har 9 kinosaler totalt med 750 lenestoler samt andre fasiliteter. == Referanser ==

Lagunen kino er en kino hos Lagunen Storsenter i Bergen. Den åpnet i 2019 og driftes av Nordisk Film Kino.

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5berg_prestegjeld

2023-02-04

Fåberg prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fåbergs historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Fåberg prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fåberg kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Fåberg kirke.

Fåberg prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fåberg kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Fåberg kirke. == Kirkesogn == Fåberg prestegjeld bestod av følgende kirkesogn: Fåberg Mesna == Historikk == Fágaberg sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Fåberg prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. Fåberg prestegjeld dannet grunnlaget for Fåberg formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Ved kgl. res. 29.12.1902 med virkning fra 1.1. 1903 ble kjøpstaden Lillehammer fraskilt Fåberg prestegjeld og opprettet som Lillehammer prestegjeld. I det gjenværende Fåberg prestegjeld ble Fåberg sogn hovedsogn, og det tidligere Lillehammer landdistrikt ble annekssogn under navn av Mesna sogn.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Fåberg prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillehammer kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Fåberg prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fåberg kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Fåberg kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yer_prestegjeld

2023-02-04

Øyer prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet', 'Kategori:Øyers historie']

Øyer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Øyer kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Øyer kirke.

Øyer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Øyer kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Øyer kirke. == Kirkesogn == Øyer prestegjeld bestod av følgende kirkesogn: Øyer Tretten == Historikk == Eyjabú sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Øyer prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. Øyer prestegjeld dannet grunnlaget for Øyer formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Øyer prestegjeld og dets sogn er nå en del av Øyer kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Øyer prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Øyer kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Øyer kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lagtennis

2023-02-04

Lagtennis

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lagsport', 'Kategori:Tennis']

Lagtennis, også kalt divisjonstennis i Norge, er en konkurranseform i tennis som består av lagkamper mellom tennisklubber eller -lag, med både singel- og dobbelkamper for begge kjønn.

Lagtennis, også kalt divisjonstennis i Norge, er en konkurranseform i tennis som består av lagkamper mellom tennisklubber eller -lag, med både singel- og dobbelkamper for begge kjønn. == Internasjonalt == På internsajonalt nivå spilles det flere ulike lagtennis-turneringer mellom landslag, som blant annet ATP-cupen, Davis-cupen og Fed-cupen. I tillegg spilles Laver-cupen mellom et lag fra Europa og et lag fra Verden. == Nasjonalt == === Norge === I Norge arrangeres det hvert år et Utendørs-NM for både menn og kvinner, i regi av Norges Tennisforbund. Norgesmesterskapet avholdes fra 1. mai til 30. september og deles opp i en forbundserie og en regionserie.Hver lagkamp består normalt av 2 dobbelkamper og 4 singelkamper, samt et eventuelt «Super-Tiebreak» til 10 poeng ved uavgjort 3–3 i kamper. === USA === Det spilles lagtennis både på college- og nasjonalt nivå i USA, i regi av henholdsvis NCAA og USTA. == Referanser ==

Lagtennis, også kalt divisjonstennis i Norge, er en konkurranseform i tennis som består av lagkamper mellom tennisklubber eller -lag, med både singel- og dobbelkamper for begge kjønn.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringebu_prestegjeld

2023-02-04

Ringebu prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet', 'Kategori:Ringebus historie']

Ringebu prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Ringebu kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Ringebu stavkirke.

Ringebu prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Ringebu kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Ringebu stavkirke. == Kirkesogn == Ringebu prestegjeld bestod av følgende kirkesogn: Ringebu Fåvang Venabygd == Historikk == Hringabú sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ringebu prestegjeld dannet grunnlaget for Ringebu formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollien annekssogn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget Sollien prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Ringebu prestegjeld og dets sogn er nå en del av Ringebu kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Ringebu prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Ringebu kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Ringebu stavkirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Fron_kirke

2023-02-04

Sør-Fron kirke

['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barokkirker', 'Kategori:Kirker i Sør-Fron', 'Kategori:Kirker i Sør-Gudbrandsdal prosti', 'Kategori:Kirker med prekestolalter', 'Kategori:Kulturminner i Sør-Fron', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske kirker fra 1792', 'Kategori:Oktogonale kirker i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svend Aspaas', 'Kategori:Valgkirker i 1814']

Sør-Fron kirke, også omtalt som Gudbrandsdalsdomen, beliggende i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer og er oppført i stein og treverk. Kunsthistoriker Aton W. Brøgger omtaler den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen, og Sigurd Muri beskriver interiøret som «heilstøypt». Hosar beskriver bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk. Harry Fett beskriver den som et «grasiøst anlegg» og mener den er påvirket både av Røros kirke og av treskurd i Gudbrandsdalen. På den tiden var det ønskelig å få hele kirkerommet i samme stil og lite ble flyttet over fra den forrige kirken. Sør-Fron kirkes interiør har en mer organisk helhet enn de eldre kirkene. Prekestolen ble skåret til og malt om. Kirken ligger i en slak dalside der den hvit bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.Ifølge Kåre Hosar, som har magisteravhandling om bygget, satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde: Tømmerkirken på Veblungsnes i Romsdal er noe enklere utformet ved at åttekanten er likesidet, kuppelens trekonstruksjon er synlig fra kirkerommet, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.

Sør-Fron kirke, også omtalt som Gudbrandsdalsdomen, beliggende i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer og er oppført i stein og treverk. Kunsthistoriker Aton W. Brøgger omtaler den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen, og Sigurd Muri beskriver interiøret som «heilstøypt». Hosar beskriver bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk. Harry Fett beskriver den som et «grasiøst anlegg» og mener den er påvirket både av Røros kirke og av treskurd i Gudbrandsdalen. På den tiden var det ønskelig å få hele kirkerommet i samme stil og lite ble flyttet over fra den forrige kirken. Sør-Fron kirkes interiør har en mer organisk helhet enn de eldre kirkene. Prekestolen ble skåret til og malt om. Kirken ligger i en slak dalside der den hvit bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.Ifølge Kåre Hosar, som har magisteravhandling om bygget, satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde: Tømmerkirken på Veblungsnes i Romsdal er noe enklere utformet ved at åttekanten er likesidet, kuppelens trekonstruksjon er synlig fra kirkerommet, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet. == Bakgrunn == Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. Byggmester Aspaas kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før. Opplysningspresten Hugo Friderich Hiorthøy kan ha vært en viktig pådriver for utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om Slesvig-Holstein (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn. Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Hosar tror at også vanlige bønder hadde kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på Romsdalsmarkedet. Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i Frederiksberg i København, og kan også ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen. Hosar tror at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar tror at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.Lorentz Dietrichson i boken om kirkebygg fra middelalderen og nåtiden skriver «Søndre Frons (Listad) Kirke» og år 1787 som byggeår, med 700 sitteplasser.Oppføring av kirken ble utsatt på grunn av flommen i 1786, kalt Storofsen. Gårdene i området fikk store skader etter mange jordskred utløst av flomvannet. === Tidligere kirker i Sør-Fron === Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, Listadkirken, er nå i Folldal kirke. På Listad sto trolig en stavkirke til 1617 da den ble erstattet av nybygg i reisverk eller stavkirken ble vesentlig ombygget til en korskirke med tverarrmer. Ved søknad i 1770-årene om oppføring av ny kirke heter det at Frons hovedkirke er en gammel bygning i reisverk og den står på et meget sumpigt sted med "ubekvem" grunn. Flere kilder på 1700-tallet omtaler den gamle kirken som oppført med staver eller reisverk. Ifølge blant andre Gerhard Schøning som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 var det en gammeldags stavkirke ombygget til korsform. Schøning roste prekestolen som «prægtig» og nevnte forgyllingen utført i 1706. En rapport fra 1748 viser at kirken hadde spir, sakristi og våpenhus, og bredt med tjære. Den var sognekirke for Sør-Fron fra middelalderen av. I tillegg sto det kapeller på Steig og Kjorstad, og disse sto til nedfalls på 1500-tallet. En kirke på Alme ved Hundorp er nevnt i 1509 og kirkebygget forsvant trolig på 1500-tallet, og det er funnet sikre spor etter gravplass fra rundt år 1000. Lorentz Dietrichson nevner et kapell på Steig ved Hundorp. Ifølge Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270. Dietrichson antok at stavkirken etter reformasjonen ble utvidet med korsarmer. Sør-Fron skal ha hatt flest kirker i Gudbrandsdalen, det kan ha vært så opptil åtte kirker samtidig i katolsk tid, trolig var flere private høgendeskirker. Stavkirken hadde trolig svalgang omtalt i skriftlige kilder (1380) som «utskot».Gravplassen på det forrige kirkestedet på Listad ble avdekket under en flom våren 2013. En arkeologisk undersøkelse i 1982 påviste en kirkegård på området som kalles kyrkjeåkeren på Listad. Kirkestedet var trolig rett ved tunet på ListadgårdeneKristen Listad skar i 1760 prekestol til Sødorp kirke som en kopi av daværende prekestol i Sør-Fron der han var klokker. == Plan og konstruksjon == Den er bygget som en bredkirke, altså en kirke som er bredere enn den er lang til. Alteret står på den ene langveggen med hovedinngangen på motsatt side. Vinklene mellom langveggene og hjørneveggene er 145°, mens de andre vinklene er 125°, og mellom veggene er det spenn på 19 og 26 meter. Bygget er oppført i lokal gråstein som lett sprekker opp i rettvinklede blokker (bare til dekorative detaljer er det brukt kleberstein). Til muring og pussing er det brukt kalk blandet med leire. Taket er valmet og har en liten karakteristisk knekk mellom øvre og nedre del. Det store spennet krevde store dimensjoner slik at takkonstruksjonen har et innviklet system av bjelker. Fire vertikale søyler i kirkerommet støtter opp takkonstuksjonen. Den oktogonal grunnformen blir bare brutt av et sakristi oppført som et utbygg av bindingsverk. == Eksteriør == Kirken er en åttekantet steinkirke i senbarokk og louis seize-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte pilastre. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. Svend Aspaas fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det vi i dag vil kalle arkitekt. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, man må lete på tysk kulturområde for å finne paralleller. Det var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, blant annet Frederiksberg kirke i Danmark. Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik. På Røros er åttekantformen orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra. Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning». == Interiør == Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Kirken har prekestolalter, det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret. Selve prekestolen ble i 1703 opprinnelig skåret til stavkirken. Prekestolen i stavkirken hadde rød og grønn maling og fikk en lys gråblå farge i den nye kirken. Prekestolen i stavkirken var for stor til prekestolsalteret og deler av sidefeltene har blitt skåret bort ved tilpassing. Den gamle prekestolsoppgangen med dør var det ikke plass til.Kirken er orientert med alteret mot nordøst. Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier. Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde pulpiturer. Kirken har gallerier rundt veggene. Det er få lukkede sitteplasser for rangspersoner, slik det er i Røros og Kongsberg kirker, som var mer klassedelte samfunn.Kirken er innvendig malt med marmorering som etterligning av carraramarmor. Trolig var det Peter Kastrud og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av Even Knutsen Sulengshaugen. Det er marmorering av meget høy kvalitet, og imitert stukkdekor i taket. Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet for Christian VII laget av Kristen Listad er plassert høyt opp på en bjelke. == Inventar == Selve prekestolen er en eldre prekestol, laget av Lars Jensen Borg i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av Frederik Petersen i 1797. Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren Kristen Listad, som var klokker i Fron. Døpefonten er i kleberstein slik det var vanlig i middelalderen i Gudbrandsdalen.Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen orgel allerede ved åpningen i 1792. Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Det første orgelet ble erstattet i 1873. I 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen. Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt Fredrik Pettersen. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet, som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark. == Kirkegård == Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental kirkebakke. På kirkegården er det bevart en rekke gravminner av kleberstein. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, gjerne med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater. == Bilder == == Referanser == == Litteratur == Hosar, Kåre: Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie, Univ. i Oslo 1988. Hosar, Kåre og Fauske, Arne: Sør-Fron kyrkje. 1792-1992., Sør-Fron 1992. == Eksterne lenker == «Sør-Fron kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Sør-Fron prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sør-Fron kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Sør-Fron kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fron_prestegjeld

2023-02-04

Fron prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frons historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Fron prestegjeld (Froen Prestegield) var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fron kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Sør-Fron kirke.

Fron prestegjeld (Froen Prestegield) var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fron kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Sør-Fron kirke. == Historikk == Frón sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Det vidstrakte Fron prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Waage og Froen prestegjeld. Ved en kgl. res. 10.8.1850, med virkning fra samme dag, ble Fron prestegjeld delt i Søndre Fron og Nordre Fron prestegjeld.Fron prestegjeld dannet grunnlaget for Fron formannskapsdistrikt opprettet i 1837, hvilket ble delt i Nordre og Søndre Fron kommuner med virkning fra 1852.De to kommunene ble igjen forent til nye Fron kommune 1. januar 1966, men ble atter skilt i to kommuner 1. januar 1977. == Referanser ==

Fron prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Fron kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Sør-Fron kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_p%C3%A5_ski_2023

2023-02-04

Norgesmesterskapet på ski 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2023', 'Kategori:Norgesmesterskapet på ski', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Sport i Gjøvik', 'Kategori:Sport i Lillehammer', 'Kategori:Sport i Tolga', 'Kategori:Sport i Åmot', 'Kategori:Sportsarrangementer i Innlandet']

Norgesmesterskapet på ski 2023 er sesongens norgesmesterskap i de nordiske grenene hopp, kombinert og langrenn.

Norgesmesterskapet på ski 2023 er sesongens norgesmesterskap i de nordiske grenene hopp, kombinert og langrenn. == Medaljevinnere == === Hopp === === Kombinert === === Langrenn === == Referanser == == Eksterne lenker == NM på ski, del 1 – Gjøvik NM på ski, del 2 – Tolga

| dato = 5. des.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stre_Gausdal_prestegjeld

2023-02-04

Østre Gausdal prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gausdals historie', 'Kategori:Prestegjeld', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Østre Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Østre Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Østre Gausdal kirke.

Østre Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Østre Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Østre Gausdal kirke. == Historikk == Gausdal prestegjeld ble delt i Østre og Vestre Gausdal prestegjeld ved kgl. res. 5.1.1878, med virkning fra 27.3.1878.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Østre Gausdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Gausdal kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Østre Gausdal prestegjeld

https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Gausdal_prestegjeld

2023-02-04

Vestre Gausdal prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gausdals historie', 'Kategori:Prestegjeld', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Vestre Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Vestre Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Vestre Gausdal kirke.

Vestre Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Vestre Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Vestre Gausdal kirke. == Historikk == Gausdal prestegjeld ble delt i Østre og Vestre Gausdal prestegjeld ved kgl. res. 5.1.1878, med virkning fra 27.3.1878.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Vestre Gausdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Gausdal kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti. == Referanser ==

Vestre Gausdal prestegjeld

https://no.wikipedia.org/wiki/Gausdal_prestegjeld

2023-02-04

Gausdal prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gausdals historie', 'Kategori:Prestegjeld', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet']

Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Østre Gausdal kirke.

Gausdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gudbrandsdalen prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Gausdal kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Østre Gausdal kirke. == Historikk == Gausdalr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Det vidstrakte Gausdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. Gausdal prestegjeld dannet grunnlaget for Gausdal formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Gausdal prestegjeld ble delt i Østre og Vestre Gausdal prestegjeld ved kgl. res. 5.1.1878, med virkning fra 27.3.1878.Gausdal prestegjeld dannet grunnlaget for Gausdal formannskapsdistrikt opprettet i 1837, hvilket ble delt i Østre og Vestre Gausdal kommuner med virkning fra 1. januar 1879.De to kommunene ble igjen forent til nye Gausdal kommune 1. januar 1962. == Referanser ==

Gausdal prestegjeld

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Four_Just_Men_(1921)

2023-02-04

The Four Just Men (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

The Four Just Men er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av George Ridgwell.

The Four Just Men er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av George Ridgwell. == Handling == En hardhudet forretningsmagnat begynner å motta truende brev fra en gruppe som beskriver seg selv som «De fire rettferdige mennene» og brevene krever at med mindre mindre han blir en bedre mann - og behandler arbeiderne hans bedre - lover de å drepe ham. Scotland Yard forsøker å løse denne situasjonen. Men etterforskerne sliter med å beskytte forretningsmannen mot denne tilsynelatende alltid tilstedeværende trusselen. == Skuespillere == Cecil Humphreys som Manfred Teddy Arundell som Falmouth Charles Croker-King som Thery Charles Tilson-Chowne som Philip Ramon Owen Roughwood som Poiccart George Bellamy som Gonsalez Robert Vallis som Billy Marks Roy Wood == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Four Just Men på Internet Movie Database (en) The Four Just Men på AllMovie

The Four Just Men er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av George Ridgwell.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fox_(1921)

2023-02-04

The Fox (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Fox er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert Thornby.

The Fox er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert Thornby. == Skuespillere == Harry Carey som Ol' Santa Fe C. E. Anderson som Rollins Harley Chambers som Hubbs Gertrude Claire som Mrs. Farwell Betty Ross Clarke som Annette Fraser George Cooper som K.C. Kid B. Reeves Eason Jr. som Pard Alan Hale som Rufus B. Coulter == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fox på Internet Movie Database (en) The Fox på AllMovie

The Fox er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert Thornby.Catalog|besøksdato=2023-01-20|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Freeze-Out

2023-02-04

The Freeze-Out

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Freeze-Out er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.

The Freeze-Out er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford. == Handling == En fremmed mann kommer til byen Broken Buckle, hvor han planlegger å grunnlegge en spillehall. The Headlight, spillestedet som allerede eksisterer i byen, er korrupt. Men denne fremmede mannen ønsker å være lovlydig. Han møter snart Zoe Whipple som forsøker å reformere den lille byen, samtidig som hun underviser ved den lokale skolen i området. Men en rekke misforståelser oppstår mellom den fremmede og Zoe, som har blitt forårsaket av Denver Red - innehaveren av The Headlight. Etter at Zoe ber den fremmede om ikke å starte noen ny spillehall, åpner han i stedet et nytt bibliotek og en ny skole. Etter å ha endelig kjørt Denver ut av byen, vinner Stranger også Zoes hjerte. == Skuespillere == Harry Carey som Ohio Helen Ferguson som Zoe Whipple Joe Harris som Headlight Whipple Charles Le Moyne som Denver Red J. Farrell MacDonald som Bobtail McGuire Lydia Yeamans Titus som Mrs. McGuire == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Freeze-Out på Internet Movie Database (en) The Freeze-Out på AllMovie

The Freeze-Out er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John Ford.Catalog|besøksdato=2023-01-20|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/From_the_Ground_Up_(film)

2023-02-04

From the Ground Up (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

From the Ground Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper.

From the Ground Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper. == Skuespillere == Tom Moore som Terence Giluley Helene Chadwick som Philena Mortimer DeWitt Jennings som Mr. Mortimer Grace Pike som Mrs. Mortimer Hardee Kirkland som Carswell Sr Darrell Foss == Referanser == == Eksterne lenker == (en) From the Ground Up på Internet Movie Database

From the Ground Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frontier_of_the_Stars

2023-02-04

Frontier of the Stars

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Frontier of the Stars er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Maigne.

Frontier of the Stars er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Maigne. == Skuespillere == Thomas Meighan som Buck Leslie Faire Binney som Hilda Shea Alphonse Ethier som Phil Hoyt Edward Ellis som Gregory Gus Weinberg som Ganz Florence Johns som Mary Hoyt == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Frontier of the Stars på Internet Movie Database (en) Frontier of the Stars på AllMovie

Frontier of the Stars er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Maigne.Catalog|besøksdato=2023-01-20|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fruitful_Vine

2023-02-04

The Fruitful Vine

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

The Fruitful Vine er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey.

The Fruitful Vine er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey. == Skuespillere == Teddy Arundell som Francis Denzil Peter Dear som Theo Denzil Paulette del Baye som Princess Mancelli Mary Dibley som Edna Denzil Robert English som Theodore Cannynge Basil Rathbone som Don Cesare Carelli Fred Raynham som Dr. Mervynn Ides Irene Rooke som Sarah Ides Valia som Dolores Cannynge == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fruitful Vine på Internet Movie Database (sv) The Fruitful Vine i Svensk Filmdatabas

The Fruitful Vine er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey.Alan Goble.

https://no.wikipedia.org/wiki/Garments_of_Truth

2023-02-04

Garments of Truth

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Garments of Truth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George D. Baker.

Garments of Truth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George D. Baker. == Skuespillere == Gareth Hughes som Lester Crope Ethel Grandin som Catherine Willis John Steppling som Deacon Ballantine Frances Raymond som Mrs. Ballantine Margaret McWade som Mrs. Crope Graham Pettie som Mr. Crope Frank Norcross som James H. Barnes Harry Lorraine som Alex Hawley == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Garments of Truth på Internet Movie Database

Garments of Truth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George D. Baker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gasoline_Gus

2023-02-04

Gasoline Gus

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Gasoline Gus er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.

Gasoline Gus er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze. == Handling == Historien følger en kjeltring som virkelig setter hjem-byen sin på kartet, ved å selge falske olje-aksjer. Men Gus har egentlig ingen kunnskaper om olje-produksjonen, og vet ikke forskjellen mellom en oljebrønn og en oljeovn, så to andre kjeltringer klarer lett å narre ham. Helt til en virkelig olje-brønn i området faktisk begynner å sprute olje. == Skuespillere == Roscoe 'Fatty' Arbuckle som Gasoline Gus Lila Lee som Sal Jo Banty Charles Ogle som Nate Newberry Theodore Lorch som Dry Check Charlie Wilton Taylor som Judge Shortridge Knute Erickson som 'Scrap Iron' Swenson Fred Huntley == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gasoline Gus på Internet Movie Database

Gasoline Gus er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av James Cruze.Catalog|besøksdato=2023-01-20|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League_2022/23

2023-02-04

Premier League 2022/23

['Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Pågående sportssesonger']

Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham. På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde.

Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham. På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde. == Tabell == == Plassering etter runde == == Klubbinfo == === Trenerbytter === == Terminliste == == Resultattabell == == Statistikk == == Utmerkelser == == Referanser ==

EFL League One 2022–2023 begynte 30. juli 2022.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dinapate

2023-02-04

Dinapate

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Hettebiller']

Dinapate er en slekt av biller som borer i ved.

Dinapate er en slekt av biller som borer i ved. == Utseende == Store (ca. 50-60 millimeter), sylindriske, mørke hettebiller. Artene i denne slekten er de mest storvokste i familien. Antennene er kortere enn hodets bredde, svakt klubbeformede. Pronotum er rundet og hvelvet, hettelignende, dekker det meste av hodet sett ovenfra, i den fremre delen med grove knøler. Dekkvingene er jevnbrede, bak med en kraftig tann. == Levevis == Artene borer i kronene på palmer, særlig i slekten Washingtonia, og kan noen ganger gjøre skade i plantinger av disse. Larveutviklingen kan ta flere år. De voksne billene tar ikke næring til seg. == Utbredelse == Dinapate wrightii er bare utbredt i et bregrenset område i det sørlige California. Den var regnet som svært sjelden, men synes å ha blitt noe vanligere fordi palmene den lever i har blitt plantet en del i parker. Dinapate hughleechi lever i det vestlige Mexico. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea Familien hettebiller, Bostrichidae Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802 Stammen Dinapatini Lesne, 1909 Slekten Dinapate Horn, 1886 - 2 arter Dinapate hughleechi Cooper, 1986 Dinapate wrightii Horn, 1886 == Referanser == == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Dinapate i Encyclopedia of Life (en) Dinapate i Global Biodiversity Information Facility (en) Dinapate hos ITIS (en) Dinapate hos NCBI (en) Kategori:Dinapate – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Dinapate er en slekt av biller som borer i ved.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyctopsis

2023-02-04

Lyctopsis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1911', 'Kategori:Hettebiller']

Lyctopsis er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.

Lyctopsis er en slekt av splintvedbiller som borer i ved. == Utseende == Små, smale, rødlige biller. Kroppen er nokså sylindrisk. Antennene er svakt klubbeformede. Oversiden er tett og fint punktert. Hodet er bredt med utstående fasettøyne, pronotum firkantet, dekkvingene jevnbrede. == Levevis == Splintvedbillene kan leve i ganske tørr og hard ved, for eksempel i møbler og parkett. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig). == Utbredelse == Artene er utbredt i Afrika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea Familien hettebiller, Bostrichidae Underfamilien splintvedbiller, Lyctinae Latreille, 1802 – før regnet som egen familie Stammen Trogoxylini Lesne, 1921 Slekten Lyctopsis Lesne, 1911 Lyctopsis inquilina Lesne, 1932 Lyctopsis pachymera Lesne, 1911 Lyctopsis scabricollis Lesne, 1911 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lyctopsis i Encyclopedia of Life (en) Lyctopsis i Global Biodiversity Information Facility (en) Lyctopsis hos ITIS (en) Kategori:Lyctopsis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Lyctopsis er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hemicoelus

2023-02-04

Hemicoelus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1861', 'Kategori:Borebiller']

Hemicoelus er en slekt av små, vedborende biller.

Hemicoelus er en slekt av små, vedborende biller. == Utseende == Små (2 – 5 mm), mørke borebiller med sylindrisk kroppsform. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er forholdsvis lange og tynne, de tre ytterste leddene litt forstørrede, men uten en påfallende klubbe. Brystskjoldet er litt smalere enn dekkvingene, som er parallellsidige. De har rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete. == Levevis == Disse artene borer i døde bartrær. == Utbredelse == Slekten forekommer i Europa og Nord-Amerika. I Norge er to arter utbredt i Sør-Norge. == Systematisk inndeling == Artene i slekten Cacotemnus blir ofte også inkludert her. Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Infraordenen Bostrichiformia Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802 Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821 Stammen Anobiini Slekten Hemicoelus LeConte, 1861 Hemicoelus canaliculatus (Thomson, 1863) Hemicoelus carinatus (Say, 1823) Hemicoelus costatus (Aragona, 1830) Hemicoelus defectus (Fall, 1905) Hemicoelus favonii Bukejs, Alekseev, Cooper, King & Mckellar, 2017 Hemicoelus fulvicornis (Sturm, 1837) Hemicoelus gibbicollis (LeConte, 1859) Hemicoelus laticollis (Fall, 1905) Hemicoelus nelsoni (Hatch, 1961) Hemicoelus pusillus (Fall, 1905) Hemicoelus rufipennis (Duftschmid, 1825) Hemicoelus umbrosus (Fall, 1905) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hemicoelus i Encyclopedia of Life (en) Hemicoelus i Global Biodiversity Information Facility (no) Hemicoelus hos Artsdatabanken (sv) Hemicoelus hos Dyntaxa (en) Hemicoelus hos Fauna Europaea (en) Hemicoelus hos ITIS (en) Hemicoelus hos NCBI (en) Kategori:Hemicoelus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Hemicoelus – detaljert informasjon på Wikispecies

Hemicoelus er en slekt av små, vedborende biller.