Datasets:

trymtv

/

norwegian-parliament-speeches

like 0

Anna Ceselie Brustad Moe

F

Senterpartiet

Senterpartiet mener, i likhet med majoriteten av høringsinstansene i denne saken, at en oppheving av delingsforbudet for landbrukseiendommer ville gitt uheldige konsekvenser for norsk landbruk, for det enkelte gårdsbruks framtid og for det generelle jordvernet. I tillegg mener vi at det er foreldet praksis at staten kjøper og selger landbruksjord for videre rasjonell fordeling og salg til nabogårder, når slike transaksjoner best og mest formålstjenlig kan avgjøres mellom eier og interessent selv. I en tid med stort press mot landbruket og utøvernes inntektsgrunnlag kreves stabile og gode rammer for å hindre en ytterligere utarming av inntektsgrunnlag og framtidsutsikter. Et frislepp for åpen eiendomsutforming ville gitt kortsiktig gevinst for en inntektssvak gruppe. Flertallet har større visjoner for næringen enn som så. Ressurser og arealer som pr. dato kanskje ikke oppfattes som inntektsgivende, kan i framtiden gi gode inntektsbidrag gjennom f.eks. bioenergi, småkraft, grønn omsorg eller utleie av jakt- og fiskerettigheter. Vi vil legge til rette for en langsiktig forvaltning av ressursene på norske gårdsbruk, noe som gir muligheter, framfor et kortsiktig utsalg av ressursene. Intensjonene er å beholde ressursene der de forvaltes best og skaper størst potensial, framfor en oppstykking av eierskapsforhold og arealer. Senterpartiet mener at det best ivaretas gjennom lokalt eierskap og forvaltning av landbruksressursene. Næringsutviklingspotensialet og inntektsmulighetene ligger i brukenes samlede ressurser. Dette forutsetter aktivitet og håp i et tradisjonelt landbruk og en landbrukspolitikk som gir næringen muligheter til nettopp det. Heltidsbonden i familiebruket sikrer best sysselsetting, bosetting og mangfold i landbruket, og gjennom å inneha flere og ulike ressurser i bedriften er mulighetene desto større. Delingsforbudet ble i 1955 innført som en reaksjon på nettopp en storstilt oppdeling av norske gårdsbruk gjennom arv og fordeling av tomter til søsken. Dette førte med seg en oppstykking og en nedbygging av produktive jordbruksarealer og påfølgende svekking av driftsgrunnlaget for mange gårder. Min egen hjemgård er et godt eksempel på dette. I tidligere generasjoner ble eiendommen fradelt i mange omganger. Min far, som er heltids gårdbruker, har forgjeves prøvd å få tilbake de eiendommene som ble fradelt. Én ting er at dette selvsagt svekker driftsgrunnlaget og fører til en uhensiktsmessig arrondering. En annen ting er at disse eiendommene i dag er fraflyttet eller i beste fall fritidseiendommer. Senterpartiet ønsker ikke at en slik utvikling igjen skal innføres i norske bygder. Dette er ikke framskritt, det er tilbakeskritt. Gjennom reguleringer knyttet til odelslov, konsesjonslov og delingsforbud har vi bevart et lokalt eierskap til store deler av jord- og skogressursene i Norge. Dette er grunnleggende demokratisk og verdier som Senterpartiet vil fortsette å kjempe for.

2006-11-16

Terje Riis-Johansen

M

Senterpartiet

Odelstinget behandler i dag forslag til endringer i flere av jordlovens bestemmelser. Som en følge av disse endringene er det også nødvendig å endre to bestemmelser i odelsloven. Forslaget innebærer dessuten en opphevelse av seks andre lover. Det gjelder dels forslag som betyr en forenkling og opprydding av lovverket, og dels forslag om å oppheve lovbestemmelser som jeg mener har utspilt sin rolle i dag. Forslaget gjelder saker som det har vært få av til behandling de siste årene. Jeg regner derfor ikke med at endringene vil frigjøre nevneverdige ressurser i kommunene eller hos fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret. Jeg ser at deler av komiteen har uttrykt seg på en annen måte. Jeg er glad for at det er enighet i komiteen om disse endringene, og ser ikke behov for å kommentere dem noe nærmere. Komiteen er derimot delt når det gjelder spørsmålet om å oppheve jordlovens generelle delingsforbud. Jeg vil derfor bruke resten av innlegget mitt på å si noe om bakgrunnen for Regjeringas syn på dette spørsmålet. Jeg vil også benytte anledninga til å si noe om hvordan enkelte sider ved praksis bør være i disse sakene. Regjeringa ønsker ikke å oppheve jordlovens generelle delingsforbud. Dette støttes også av den brede enigheten som var blant høringsinstansene om at delingsforbudet bør beholdes. Også næringskomiteens flertall sluttet seg til dette synet i forbindelse med behandlinga av et dokument nr. 8-forslag i juni i år. Utvikling og vekst i bygdene krever etter mitt syn langsiktig tenking i forhold til hvordan ressursene bør disponeres på den enkelte eiendom, også i forhold til hvordan rammevilkårene utformes. Lovgivinga må legge til rette for at enkeltbrukene kan utvikle seg innenfor en ramme hvor gårdens samlede ressurser – jeg gjentar: samlede ressurser – både arealer og bygninger kan utnyttes som en helhet. Jeg mener en oppheving av det generelle delingsforbudet vil kunne bidra til å svekke næringsgrunnlaget og redusere mulighetene for ny næringsutvikling på landbrukseiendommene. Oppheving vil videre kunne medføre at landbruksfremmed bebyggelse infiltrerer gode landbruksområder og skaper problemer for næringsvirksomheten. Jeg mener dessuten at en opphevelse kan få uheldige følger for jordvernet. Etter gjeldende regler må det søkes om tillatelse til fradeling forut for eventuelt salg av del av en landbrukseiendom. Kommunene avgjør om det skal gis delingssamtykke etter konkret og individuell vurdering. De kan gi samtykke når de ser at en fradeling ikke vil gi konsekvenser for bruket eller landbruksmiljøet i området rundt. Også kulturlandskapet og plansituasjonen kan det tas hensyn til. Etter mitt syn gir delingsforbudet en god mulighet til å ivareta alle viktige samfunnshensyn. Jeg mener det er viktig at kommunene ved avgjørelse av delingssøknader fører en praksis som sikrer og opprettholder landbrukseiendommenes ressursgrunnlag, bidrar til en god bruksstruktur og hindrer drifts- og miljømessige ulemper som kan oppstå når landbruksarealene infiltreres med landbruksfremmed bebyggelse. En rekke delingssøknader gjelder fradeling av bebyggelsen og salg av landbruksarealene som tilleggsjord. Det tradisjonelle familiejordbruket er for meg en viktig bærebjelke i norsk landbruk. Det er viktig å ta vare på små og mellomstore bruk og opprettholde nettopp denne varierte bruksstrukturen vi har, bl.a. av hensyn til bosetting og kulturlandskap. Virkemidlene må derfor kunne brukes ulikt ut fra ulike behov i bygdene og i pressområder nær byer og tettsteder. Jeg mener å se en uheldig utvikling når det gjelder bygging og fradeling av kårboliger. Etter mitt syn skal det bare gis samtykke til å oppføre kårbolig når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til drifta av eiendommen. I den forbindelse er det viktig å huske på at landbruket har gjennomgått en stor utvikling de siste årene, og at behovet for kårbolig ikke er like stort som tidligere. Når det gjelder fradeling av kårboliger skal det i utgangspunktet ikke gis tillatelse til slik fradeling når kårboligen er nødvendig av hensyn til drifta. Vurderinga må ha et langsiktig perspektiv. Dersom kommunen har foretatt en riktig vurdering av behovet for kårbolig i forbindelse med søknad om oppføring, vil det derfor heller ikke ligge an til å gi tillatelse til å fradele boligen med mindre behovet over tid har endret seg vesentlig. Kårboliger som ligger i tunområde eller ved grense til dyrka jord, bør uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører betydelige ulemper for landbruket. Jeg mener generelt at kommunene bør vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Vi har sett mange eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus, og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør i utgangspunktet skje etter en samlet plan, som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven.

2006-11-16

Tord Lien

M

Fremskrittspartiet

Jeg stemte feil. Jeg stemte mot.

2006-11-16

Marianne Aasen

F

Arbeiderpartiet

President, jeg stemte også feil.

2006-11-16