id
int64 1
13k
| url
stringlengths 17
91
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 2
74
| category
stringlengths 34
189
| ingress
stringlengths 100
1.14k
| article
stringlengths 400
55.6k
|
---|---|---|---|---|---|---|
12,503 | https://snl.no/Ehud_Barak | 2023-01-31 | Ehud Barak | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Israels historie,Israels samtidshistorie | Ehud Barak er en israelsk offiser og politiker som var statsminister i Israel fra 1999 til 2001. Han representerer det israelske arbeiderpartiet. | Barak er en av Israels store krigshelter. Han gikk inn i landets væpnede styrker (IDF) i 1959 og gjorde aktiv krigstjeneste i 1967, 1973 og 1982. Som soldat i elitestyrken Sayeret Matkal deltok han blant annet i en aksjon for å frigi gisler fra et kapret fly på Lod-flyplassen i 1972 og et angrep mot palestinske ledere i Beirut i 1973.Han har hatt en rekke militære stillinger, blant annet som leder for etterretningen (Aman) i 1983–1986, sjef for sentralkommandoen i 1986-1987 og viseforsvarssjef i 1987-1991, til han ble utnevnt til forsvarssjef, med generalløytnants grad i 1991, en stilling han hadde til 1994. Ved siden av sin militære utdanning har han universitetsgrader innen fysikk og matematikk fra Hebrew University i Jerusalem (1976) og industriell økonomi fra Stanford University i California (1978).Barak er delvis oppvokst i USA, og har også hatt diplomatiske roller, blant annet i forhandlingene om fredsavtalen med Jordan i 1994 samt i fredsforhandlingene med Syria.Han var Israels innenriksminister i 1995 og utenriksminister i 1995–1996. Barak ble valgt til nasjonalforsamlingen Knesset for Arbeiderpartiet i 1996, og var partiets leder i 1997–2001. Han vant en klar seier ved statsministervalget i 1999, da han gikk til valg på snarlig israelsk uttrekking fra Sør-Libanon, hvilket skjedde i 2000. Med en svak parlamentarisk basis og en regjering preget av indre strid, skrev Barak ut nyvalg på statsminister i 2001, og tapte for Ariel Sharon.I 2007 ble Barak igjen valgt til leder for Arbeiderpartiet, og han ble utnevnt til forsvarsminister. Som sådan ledet Barak Israels krigføring på Gazastripen i 2008-2009, Operasjon Cast Lead. Etter parlamentsvalget i 2009 tok Barak Arbeiderpartiet inn i en koalisjonsregjering ledet av Likud, og fortsatte som forsvarsminister samt visestatsminister under Benjamin Netanyahu. Som forsvarsminister fikk har derved en sentral rolle også i den nye konflikten på Gazastripen høsten 2012, Operasjon Pillars of Cloud.I 2011 forlot Barak Arbeiderpartiet og dannet partiet Uavhengighet (Sia'at Ha'Atzma'ut). Kort tid etter at operasjonen mot Gazastripen i november 2012 var avsluttet, bekjentgjorde Barak at han ville trekke seg fra politikken. Les mer i Store norske leksikon Israels samtidshistorie Israels politiske system |
6,791 | https://snl.no/Danmarks_forsvar | 2023-01-31 | Danmarks forsvar | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Forsvar i verden | Danmark er medlem av NATO. Landet har alminnelig verneplikt på 4–12 måneder. Forsvarssjefen har kommandoen over alle militære styrker, hans stedfortreder er sjefen for forsvarsstaben. I krigstilfelle vil danske styrker sortere under sjefen for NATOs styrker i Nord-Europa (CINCNORTH). Danmark har en personellstyrke på 14 500 aktivt personell, i tillegg en reserve på 45 700 (2018, IISS). | Hæren Hærens personellstyrke er på 6900. Av tyngre materiell har hæren 38 stridsvogner av typen Leopard 2A5, 44 stormpanservogner av typen CV9030 og 226 pansrede personellkjøretøyer, hvorav 125 var av typen M113 eller varianter av denne. I tillegg blant annet tolv M109 selvdrevet haubits. Heimevernet har en personellstyrke på 34 300. Flyvåpenet Flyvåpenet (Flyvevåbnet) har en personellstyrke på 2900. I tillegg kommer 4750 i luftforsvarets heimevern. Av materiell har flyvåpenet 44 F-16 jagerfly, åtte transportfly (fire C-130J Hercules og fire CL-406 Challenger), 27 MFI-17 Supporter treningsfly, 13 AW101 helikoptre, hvorav åtte i bruk som redningshelikoptre, åtte AS550 Fennec helikoptre og ni helikoptre for antiubåtkrigføring. Av våpen bruker flyvåpenet blant annet AIM-9 Sidewinder og AIM-120 AMRAAM luft-til-luft missiler, og JDAM og Paveway-styrte bomber. Marinen Marinen (Søvernet) har en personellstyrke på 2200, i tillegg 4500 i sjøheimevernet. Marinen har baser i Frederikshavn og Korsør, og i Grønnedal på Grønland.Flåten omfatter tre fregatter av Iver Huitfeldt-klassen (6650 tonn), fire inspeksjonsskip med helikopterplattform av Thetis-klassen (3500 tonn), to støttefartøy av Absalon-klassen (6300 tonn), tre inspeksjonsfartøy av Knud Rasmussen-klassen, seks patruljeskip og seks minesveipere samt patruljebåter, isbrytere, hjelpefartøy og kongeskipet Dannebrog. Utenlandske operasjoner Danmark deltok i 2018 i NATO-operasjoner i Afghanistan (Operation Resolute Support) med 160 personell og i Serbia (KFOR) med 35 personell. I tillegg hadde Danmark utplassert 186 personell i Estland (Enhanced Forward Presence).Danmark deltok i 2018 i FN-operasjoner i Mali (MINUSCA) med ett personell, i Midtøsten (UNTSO) med 11 observatører og i Sør-Sudan (UNMISS) med 11 personell.Danmark hadde også 210 personell i Irak og Kuwait (Operation Inherent Resolve). Les mer i Store norske leksikon Danmark Danmarks samtidshistorie Danmarks politiske system Eksterne lenker Det danske forsvarets hjemmeside Litteratur The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kap. 4, Europa, s. 99-101 |
11,901 | https://snl.no/Alsace-Lorraine_-_historie | 2023-01-31 | Alsace-Lorraine
(historie) | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie | Alsace-Lorraine, på tysk Elsass-Lothringen, er et historisk område som består av regionene Alsace og Lorraine. Området ligger i dagens Frankrike, nær grensen til Tyskland. Alsace-Lorraines historie er preget av at området vekselvis har vært både tysk og fransk. | I middelalderen og frem til trettiårskrigens slutt i 1648 var Alsace-Lorraine en del av Det tysk-romerske rike. Etter freden i Westfalen i 1648 ble området overført til Frankrike. Alsace-Lorraine var deretter en del av Frankrike frem til 1871, da området ble en del av det tyske rike. I 1919 ble området igjen fransk. Under andre verdenskrig ble Alsace-Lorraine lagt under Tyskland, men etter krigen ble det igjen tilsluttet Frankrike. Elsass-Lothringen – 1871-1919 Den fransk-tyske krig i 1870-1871 endte med seier til Tyskland. Ved freden i Frankfurt i mai 1871 avstod Frankrike Alsace-Lorraine til Tyskland. Etter en statistikk fra 1878 var det i Alsace cirka 4 prosent fransktalende, i Lorraine 53 prosent, i alt cirka 200 000. Folkets flertall følte seg bundet til Frankrike, og både deputerte til den franske nasjonalforsamling i Bordeaux i 1871 og de deputerte til den tyske riksdag i 1874 protesterte mot anneksjonen.I 1871 ble de erobrede distriktene slått sammen til rikslandet Elsass-Lothringen, som foreløpig ble styrt av en overpresident direkte under keiseren. I 1874 ble riksforfatningen gjort gjeldende, og landet fikk anledning til å velge representanter til riksdagen. Det ble opprettet et valgt landsutvalg med rådgivende og (fra 1877) i visse lokale saker besluttende myndighet. I 1879 ble det oppnevnt en riksstattholder som ved «diktaturparagrafen» beholdt den avgjørende myndighet.Tyskland arbeidet planmessig for å germanisere landet. Det ble innført passtvang, tysk rettsspråk, tysk lovgivning og tysk skole, og det tyske universitet i Strasbourg ble et sentrum for tysk kultur. Tallrike tyskere ble ansatt i administrasjonen, og det ble anbrakt troppeavdelinger fra andre landsdeler i garnisonsbyene.Den raske utviklingen av industrien og gruvedriften styrket det tyske elementet i Lorraine, og i Alsace oppstod en klerikal retning som stod det tyske sentrum nær og forlangte utvidet selvstyre innenfor det tyske rike. I 1902 ble «diktaturparagrafen» opphevet, og i 1911 ble det innført en landdag med større myndighet enn landsutvalget, og landet ble representert i forbundsrådet. Forholdet mellom folket og myndighetene var imidlertid stadig spent. Alsace-Lorraine blir fransk – 1919-1945 Under første verdenskrig hersket det militærdiktatur i Alsace-Lorraine, og rundt 30 000 vernepliktige rømte til Frankrike. I overensstemmelse med bestemmelsene for våpenstillstanden rykket de franske troppene inn i Alsace-Lorraine i november 1918, og ved freden i Versailles i juni 1919 avstod Tyskland hele Alsace-Lorraine til Frankrike.Alsace-Lorraine ble delt i tre departementer: Haut-Rhin, Bas-Rhin, Moselle. Disse departementene fikk visse særrettigheter, blant annet beholdt kirken både støtte av staten og en stor innflytelse på undervisningen. Samtidig ble det imidlertid arbeidet med å styrke sentraladministrasjonens og de fransktalendes stilling. Når det gjelder språket, påla de franske myndighetene bruken av fransk i alle departementene og spesielt i utdanning. Andre verdenskrig Etter tyskernes okkupasjon i 1940, under andre verdenskrig, ble området ikke formelt annektert, men administrativt løst fra Frankrike. Alsace ble forvaltningsmessig lagt inn under Baden, og Lorraine under Saarpfalz. Skolespråket ble tysk. Utskrivning til tysk krigstjeneste var omfattende.Etter de alliertes erobring i 1944–1945 ble Alsace og Lorraine igjen tilsluttet Frankrike. Den fransk-tyske tospråkligheten ble opprettholdt i administrative formuleringer og på valgplakatene. Den tospråklige pressen ble også tolerert samtidig som undervisningen igjen utelukkende ble holdt på fransk. Les mer i Store norske leksikon Alsaces historie Lorraines historie Frankrikes historie Tysklands historie |
4,572 | https://snl.no/Cobra | 2023-01-31 | Cobra | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Luftfartøy,Helikoptere | Bell AH-1 Cobra er en serie av amerikanske en- og tomotors kamphelikoptre. Den første varianten AH-1G Cobra regnes som verdens første serieproduserte kamphelikopter. | Historie AH-1 Cobra ble utviklet med utgangspunkt i helikopteret Bell UH-1, og benyttet mange av de samme komponentene, blant annet samme rotor, motor og kraftoverføring som UH-1. AH-1 Cobra fløy første gang 7. september 1965, og de første helikopterene ble levert den amerikanske hæren fra midten av 1967. AH-1 Cobra var i utstrakt bruk under Vietnamkrigen, og senere under Golfkrigen 1990–1991. AH-1 Cobra er produsert i en rekke varianter. Den første varianten AH-1G Cobra, også kjent som HueyCobra etter helikopteret UH-1 Huey, ble produsert i et antall av over 1100 frem til 1973. Varianten AH-1J SeaCobra, som ble produsert for det amerikanske marinekorpset, var den første med to motorer. Varianten AH-1Z Viper var tatt i bruk fra 2011, og kan i tillegg til panservernmissiler og raketter utrustes med fullt integrerte luft-til-luft-missiler. AH-1 Cobra har vært levert til flere land, og var ved utgangen av 2010-tallet i tillegg til i USA i bruk i Tyrkia, Bahrain, Iran, Jordan, Kenya, Pakistan, Japan, Taiwan, Thailand og Sør-Korea. Spesifikasjoner Varianten AH-1G Cobra var utstyrt med en turboshaftmotor, se flymotor, med en ytelse på 1044 kilowatt. Den hadde en treløps 20-millimeter maskinkanon montert i et tårn i nesen og kunne utrustes med raketter. Senere varianter kunne utrustes med TOW og Hellfire panservernmissiler. Diameter rotor: 13,41 meter Lengde skrog: 13,54 meter Maksimal startvekt: 4310 kilogram Toppfart: 265 kilometer i timen Rekkevidde: 580 kilometer Les mer i Store norske leksikon Bell Helicopter Textron Inc. kamphelikopter |
11,824 | https://snl.no/Julie_Ege | 2023-01-31 | Julie Ege | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Norske skuespillere | Julie Ege var en norsk filmskuespiller og fotomodell. Hun hadde en mindre rolle i Stompa til sjøs (1967), og var deretter en av de mange vakre pikene i James Bond-filmen On Her Majesty's Secret Service (James Bond i hemmelig tjeneste, 1969). | Rollen i Marty Feldmans Every Home Should Have One (Hissig på grøten, 1970) ble begynnelsen på en karriere i underlødige britiske komedier og skrekkfilmer, blant annet som forhistorisk kvinne i Creatures the World Forgot (Den glemte verden, 1971) og i kriminalsatiren Rentadick (Pass på Julie!, 1972), og som internasjonal pinup. I Norge spilte hun senere småroller, blant annet som seg selv i filmen Den siste Fleksnes (1974) og i fjernsynsserien Blodsbånd (1998).Etter filmkarrieren utdannet hun seg først til hjelpepleier og deretter sykepleier. I 2002 ga hun ut erindringsboken Naken. Les mer i Store norske leksikon Julie Ege i Norsk biografisk leksikon norsk film |
2,323 | https://snl.no/Juni_Dahr | 2023-01-31 | Juni Dahr | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Norske skuespillere | Juni Dahr er en norsk skuespiller. Hun har markert seg gjennom store, ofte historiske kvinneroller i egenproduserte forestillinger gjennom sitt selskap Visjoner Teater. | Teaterarbeid Juni Dahr er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, og var ansatt ved Den Nationale Scene fra 1976 til 1988. Der hadde hun flere sentrale roller, blant annet som Thea Elvsted i Charles Marowitz' Ibsen-bearbeidelse Hedda (1978), som Masja i Tsjekhovs Tre søstre (1982) og som Hjørdis i en oppsetning av Ibsens Hærmennene på Helgeland, kalt Vikingene (1983). I 1992 gjestet hun Trøndelag Teater i tittelrollen i Ibsens Fru Inger til Østråt.Juni Dahr startet i 1988 sitt eget produksjonsselskap, Visjoner Teater, med formål å forske i kvinnelegender. I dette arbeidet har Dahr vist seg som en eksperimenterende skuespiller som søker å møte publikum utenfor de tradisjonelle teatersalenes rammer. Den første produksjonen var soloforestillingen Jeanne d'Arc, som hadde premiere i Los Angeles i 1988. Stykket er blitt spilt i kirker i USA, Norge og Europa, og ble dessuten vist i Fjernsynsteatret i 1990. I 1989 spilte hun i en ny soloforestilling, Ibsen kvinner, som også hadde sin premiere i USA, og som er blitt vist i en årrekke siden. Videre kan nevnes hovedroller i bearbeidelsen av Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter i 1994, som ble vist som kulturarrangement under OL på Lillehammer, Hamsun-forestillingene Victoria (2000) og Markens grøde (2005), sistnevnte i stor grad vist i låver, og Ibsen-oppsetningene Et dukkehjem (2006) og Hedda Gabler (2011). Film og TV For Fjernsynsteatret spilte Juni Dahr blant annet i Cecilie Løveids Kan du elske? (1982) og Jorge Diaz' Canto Libre (1989).Dahr hadde en sentral rolle i Erik Gustavsons film Blackout (1986). I Liv Ullmanns Troløs (2000, manus av Ingmar Bergman) spilte hun en viktig birolle som elskerinnen Margareta. Juni Dahr medvirket også i Trygve Allister Diesens thriller Mørkets øy (1997) og i den danske dramafilmen Giraffe (2019), skrevet og regissert av Anna Sofie Hartmann.Juni Dahr var søster av regissør Eva Dahr. De to samarbeidet i to kortfilmer, Dolce Vita fra 1989 og Troll fra 1991, begge med regi av Eva Dahr og med Juni Dahr som skuespiller. Les mer i Store norske leksikon Norsk biografisk leksikon om Juni Dahr norsk teaterhistorie Eksterne lenker Sceneweb om Juni Dahr Visjoner Teaters hjemmeside Internet Movie Database om Juni Dahr |
9,252 | https://snl.no/araukaner | 2023-01-31 | araukaner | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Sør-Amerika,Folkegrupper i Sør-Amerika | Araukaner er et gammelt spansk navn på en rekke grupper av nærskyldte urfolk i Chile og Argentina som i dag kaller seg mapuche. Mapuche er både navnet på én mapuchegruppe i Chile og et fellesnavn som inkluderer nabogruppene pikunche, williche og pewenche. De invaderende spanjolene kalte dem araukanere. | Betegnelsen araukaner oppfattes som nedsettende i dagens Chile og Argentina, ikke minst av mapuchene selv. Historisk bruk av ordet Den nordligste gruppen, pikunche, ble erobret av inkariket på 1400-tallet. Spanske erobrere kom på 1530-tallet og anla Santiago i pikunchenes land i 1541. De første spanske hærene tok også willichenes land lengre sør, ved øya Chiloe, men maktet aldri å etablere kontroll over mapuchenes land mellom de to mindre gruppene. I kolonitiden, og i de første tiårene etter at Chile og Argentina frigjorde seg fra det spanske imperiet rundt 1810, var relasjonene mellom mapucher og spanjoler preget av fredelig sameksistens, dog avbrutt av jevnlige kriger. Disse er kjent som araukanerkrigene.Fra de spanske koloniene fikk mapuchene hest, storfe og sau. Basert på de nye næringene, samt handel med spanjolene i Santiago og Buenos Aires, opplevde mapuchene fornyet folkevekst utover 1600- og 1700-tallet. Dermed ekspanderte mapuchene inn i områdene til nabogruppene pwenche og tewelche øst for Andesfjellene. Tewelche, som betyr ‘folket i øst’ på mapuchespråk (mapudungun) besto fra før av patagonere og flere andre mindre grupper (se pampasfolk). Basert på rytterteknologi ble mapuchene snart den dominerende gruppen på det store slettelandet sør for Buenos Aires og nord for Patagonia, kalt Pampas. (Pampa betyr ‘slette’ på quechua.) Denne ekspansjonen, hvorigjennom de opprinnelige gruppene også overtok mapuchenes språk, er kjent som araukaniseringen av pampas.Mapuchenes områder mellom de nye nasjonalstatene Chile og Argentina i nord og Patagonia i sør ble slik kjent som araukanernes land (Puel Mapu). Som på prærien i Nord-Amerika, utgjorde selvstendige rytterfolk i koloniens grenseområder en stadig kilde til konflikt med kolonister fra Europa. På samme måte som i nord gjorde moderne våpenteknologi det mulig å erobre de gjenværende urfolkene i løpet av relativt kort tid på 1880-tallet.Ordet araukaner kommer sannsynligvis fra rag qo, som er mapudungun (mapuchespråk) for ‘leirevann’. Det kan også komme av awqa, som er navnet inkaene brukte om dem og som betyr ‘vill’ eller ‘rebell’ på quechua. Mapuchene kan opprinnelig ha kalt seg selv reche (‘de rene’), derav følger varianter som pikunche på grupper i nord (piku betyr nord) og tewelche i øst (tewel betyr øst), og så videre.Mens betegnelsen araukaner oppfattes som nedsettende i dagens Chile og Argentina, ikke minst av mapuchene selv, lever ordet videre i litteraturen og i romantisk historieskriving. Chiles nasjonalepos, La Araucana, har araukanerkrigene som tema. Det ble skrevet av Alonso de Ercilla i 1574, over samme lest som Vergils Æneiden, og med mapuchene i rollen som antikke krigerhelter. Alle chilenske skolebarn lærer første vers utenat.Araukansk er ofte brukt som betegnelse på språkfamilien som mapuche-språkene (mapudungun) tilhører. Les mer i Store norske leksikon mapuche søramerikanske urfolk Chiles befolkning |
12,586 | https://snl.no/Belizes_befolkning | 2023-01-31 | Belizes befolkning | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Belizes geografi | Folketallet i Belize var i 2021 beregnet til 405 633, og den årlige befolkningstilveksten 1,67 prosent. Den svært heterogene befolkningen består av om lag 26 prosent kreoler, som er spesielt dominerende i den tidligere hovedstaden Belize City, cirka 53 prosent mestiser og 11 prosent mayaer. En spesiell gruppe er garifunaene (6 prosent), som er etterkommere etter slaver kombinert med kariber fra øya Saint Vincent som ble deportert av britene til Bay Islands utenfor Honduras i 1797. | Folketettheten er lav, med et gjennomsnitt på cirka 14,6 personer per kvadratkilometer. Kystområdene er tettest befolket. Eneste større by er Belize City med 57 200 innbyggere (2010). Hovedstad er Belmopan med 23 000 innbyggere (2018). Religion Størstedelen av befolkningen er kristne – 40 prosent er katolske, 4,7 prosent er anglikanere, 2,9 prosent metodister, 3,7 prosent mennonitter, 8,4 prosent pinsevenner og 5,4 prosent syvendedagsadventister. I tillegg finnes minoriteter av muslimer, hinduer, jøder og bahá'í. Språk Offisielt språk er engelsk. Engelsk kreolspråk og spansk er utbredt som talespråk. Urfolkene snakker maya eller andre urfolksspråk. Les mer i Store norske leksikon Belize Belizes historie Belizes politiske system |
1,928 | https://snl.no/Damon_og_Fintias | 2023-01-31 | Damon og Fintias | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Antikkens filosofi | Damon og Fintias er en fortelling overlevert fra det gamle Hellas, om to pytagoreere fra Syrakus på 300-tallet fvt. som var kjent for sitt trofaste vennskap. | Fintias ble anklaget for å ha stått tyrannen Dionysios etter livet, og dømt til døden. Da han bad om en utsettelse, fikk han denne mot å stille Damon som kausjonist for sin tilbakekomst. I rette tid vendte Fintias tilbake for å lide døden og utfri Damon. Dionysios ble så begeistret over denne troskap at han ønsket å bli den tredje i deres vennskapsforhold.Historien var emne for det kjente diktet Die Bürgschaft av Schiller. Les mer i Store norske leksikon Antikkens filosofi Pytagoras |
4,481 | https://snl.no/Mathias_Eick | 2023-01-31 | Mathias Eick | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Norske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til idag | Mathias Eick er en norsk trompetist og multiinstrumentalist innen jazz og beslektet musikk. Siden slutten av 2000-tallet har han vært en av Norges sentrale jazzutøvere med stor suksess både innen- og utlands. | Eicks musikk blander jazz med kammermusikk, populærmusikk og elektronisk musikk og når et større publikum enn kun jazzmiljøet. Hans myke og luftige trompetklang gjør ham umiddelbart gjenkjennelig for jazzkjennere. Bakgrunn og karriere Mathias Eick kommer fra en musikerfamilie. Han er sønn av bassisten og vibrafonisten Jürgen Eick og bror til bassisten Johannes Eick og valthornisten Trude Eick.Mathias Eick er utdannet ved jazzlinjen ved Trøndelag Musikkonservatorium (nå Institutt for musikk ved NTNU) i Trondheim. På slutten av 1990-årene høstet han oppmerksomhet sammen med gruppen Jaga Jazzist, som han spilte i frem til midten av 2000-tallet. Eick har også spilt i Motif, Jacob Young Band og Jan Gunnar Hoff Group og vært med i bandet til den franske trommeslageren Manu Katché.Eick er mest kjent som komponist og leder i egne band. Han platedebuterte som bandleder med The Door i utgitt på ECM i 2008, hvilket markerte ham som en nyskapende stemme på den internasjonale jazzscenen. På albumet blandes jazz og friimprovisasjon med svært fordøyelige melodier og samtidsmusikalske elementer som utvidede spilleteknikker (ikke-konvensjonelle spilleteknikker), slik som å spille på innsiden av pianoet. Med Skala (2011) tok Eick musikken videre i populærmusikalsk retning og utvidet besetningen til å inkludere to trommeslagere. Musikken fra Midwest (2015) til i dag er tydelig forplantet i kammerjazzen.Han har gjort en rekke samarbeidsprosjekter, blant annet med Elvira Nicolaisen på albumet I Concentrate On You (2015). I årene 2019 og 2020 jobbet han mye med et hyllestprosjekt for Miles Davis-albumet Kind Of Blue. Eick har dessuten samarbeidet med fremtredende grupper i norsk rock, pop og hiphop, som Turbonegro, DumDum Boys, Motorpsycho, BigBang og Karpe. Utmerkelser I 2007 ble Eick kåret til største internasjonale talent under den årlige konferansen til International Association for Jazz Education, og i 2009 ble han og kvartetten hans tildelt by:Larm-prisen, eller StatoilHydro-stipendet, for 2008. I 2014 mottok han DNB-prisen under jazzfestivalen i Kongsberg. Utvalgte utgivelser The Door (2008) Skala (2011) I Concentrate On You med Elvira Nicolaisen (2015) Midwest (2015) When We Leave (2021) Livingroom Hush (2001) The Stix (2002) What We Must (2005) It's A Love Cult, Motorpsycho (2002) Live in Molde, Chick Corea & Trondheim Jazzorkester (2005) Liarbird, Ola Kvernberg (2011) Canticles of Winter, Music For A While (2014) Essays, Music For A While (2021) Les mer i Store norske leksikon jazz jazz i Norge Eksterne lenker Mathias Eicks hjemmeside |
9,129 | https://snl.no/bj%C3%B8rkeglassvinge | 2023-01-31 | bjørkeglassvinge | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Sommerfugler,Cossoidea,Glassvinger,Sesiinae,Synanthedon | Bjørkeglassvinge er en art av sommerfugler i familien glassvinger. Typisk for alle glassvingene er at de likner stikkeveps. | Beskrivelse Bjørkeglassvingene har gjennomsiktige vinger. Bakkroppen er blåsvart med smale, gule tverrbånd og kraftig orange bakkroppspiss. De har et vingespenn på ca. 26–35 mm. Levevis Arten flyr i juni og juli, men er kortlivet og sees sjelden. Larven lever mellom barken og veden på soleksponert bjørk. Utbredelse Den er funnet spredt i landet og opp til Troms. Les mer i Store norske leksikon sommerfugler glassvinger bjørk |
8,660 | https://snl.no/Bormio | 2023-01-31 | Bormio | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Italias geografi | Bormio er en by i Italia, i regionen Lombardia, i provinsen Sondrio. Byen har 4 148 innbyggere (2019). | Bormio ligger 1225 meter over havet i Valtellina-dalen ved elven Adda nær grensen til Sveits. Fjellovergangene Stelviopasset (Passo di Stelvio) og Umbrailpass befinner seg nord for byen. De høyeste fjelltoppene som omkranser Bormio er Cima Piazzi (3440 meter over havet), Monte Confinale (3370 meter over havet) og Monte Vallecetta (3148 meter over havet).Bormio er et kjent vintersportssted, men det er stor turisttrafikk i byen også om sommeren. Det finnes varme kilder i byen, som var kjent allerede i romertiden.Byen har vært arrangør for mange verdenscuprenn i alpint. VM i alpint ble arrangert her i 2005. Les mer i Store norske leksikon Italia Byer i Italia Turisme i Italia |
10,064 | https://snl.no/bob_hund | 2023-01-31 | bob hund | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock | Bob hund er et svensk rockeband. De oppnådde etter hvert status som et kultband i universitetskretser både i Sverige og Norge. Thomas Öberg er kjent for sin energiske sceneopptreden og vokal på skånsk dialekt. | Bandet ble dannet i Stockholm i 1991 av vokalisten Thomas Öberg (født 1967), gitaristene Conny Nimmersjö (født 1967) og Johnny Essing (født 1964), keyboardisten Jonas Jonasson (født 1967), bassisten Mats Hellqvist (født 1964) og trommeslageren Mats Andersson (født 1964).De albumdebuterte i 1994 med bob hund, som ble etterfulgt av Omslag: Martin Kann (1996), Jag rear ut min själ! Allt skall bort!!! (1998), bob hund sover aldrig (live, 1999) og Stenåldern kan börja (2001). De tre sistnevnte solgte mye også i Norge, ved siden av singlesamlingen 10 år bakåt och 100 år framåt (2002) og singlen Skall du hänga med? Nä!! (2001). Deretter begynte bob hund å synge på engelsk under navnet Bergman Rock. Men deres album fra 2003 og 2005 ble ingen stor suksess, verken hjemme eller ute.Uten Andersson gjorde bandet i 2009 comeback med albumet Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk (13. plass i Norge). Samme år ble Christian Gabel ny trommelslager. Det överexponerade gömstället kom i 2011. Dödliga klassiker fulgte i 2016, #klassiskbobhundkonsert i 2018 og 0-100 i 2019.Tidligere uutgitte låter fra 1990-tallet ble utgitt på 2022-albumet Det allra näst bästa. Les mer i Store norske leksikon rock musikk i Sverige Eksterne lenker bob hund |
10,885 | https://snl.no/Ammerud | 2023-01-31 | Ammerud | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Oslo | Ammerud er et boligstrøk i Oslo, Grorud bydel, med navn etter et gårdsbruk som på 1500-tallet ble delt i Søndre (også kalt Flaen) og Nordre Ammerud. Mellom-Ammerud utskilt i 1826. | I 1950- og 1960-årene ble jordveiene utbygd. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av OBOS, og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Ammerud skole åpnet i 1967. Ammerud stasjon på Grorudbanen åpnet 1966.Da Ammerud stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, blant annet formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde. Les mer i Store norske leksikon Grorud Oslo Oslos historie |
12,727 | https://snl.no/Br%C3%B8dresarkofagen | 2023-01-31 | Brødresarkofagen | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Klassisk billedkunst, skulptur og mosaikk | Brødresarkofagen er en sarkofag fra den romerske basilika San Paolo fuori le mura (Paulussarkofagen utenfor murene). Gravminnet er et av de eldste storverk innen tidlig kristen kunst, datert til 325-350 evt. Sarkofagen befinner seg nå i Vatikanmuseets Pio Cristiano samlinger. | Utformingen av sarkofagens relieffer utmerker seg blant gravminnemonumenter fra denne tiden, ved sin høye håndverksmessige kvalitet. Nyere restaureringsarbeid har i tillegg funnet rester av bemalte og forgylte deler av den hvite marmoren.Det er en tydelig likhet mellom de to personene som er avbildet i på det runde skjellformede skjoldet i relieffets midte, og som har gitt navn på sarkofagen. Opprinnelig var de to portrettene sannsynligvis ment å forestille et brudepar, som så av nødvendighet ble forvandlet til to menn, muligvis brødre, som er gravlagt her. Monumentets relieff visualiserer, uten noen nødvendig sammenheng, ulike scener fra Bibelen; øverst fra venstre mot høyre, Lasarus' oppstandelse, apostelen Peter fornekter Jesus og Moses mottar steintavlene. På andre siden av de avdødes portretter følger ofringen av Isak og Jesus foran Pilatus. Under fra venstre mot høyre, Peter døper fangevokterne, Daniel og løvene, Peter forkynner Guds lære til soldatene, Jesus helbreder den blindfødte og underet der Jesus metter mengden med fem brød og to fisker. Les mer i Store norske leksikon den greske antikkens kunst og arkitektur hellenismen – kunst sarkofag skulptur Eksterne lenker Vatikanets museum |
10,904 | https://snl.no/AMRAAM | 2023-01-31 | AMRAAM | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Våpen og militært materiell,Våpen,Missiler | AIM-120 AMRAAM (Advanced Medium Range Air-to-Air Missile) er et amerikansk mellomdistanse luft-til-luft-missil. I Norge er AMRAAM brukt av Luftforsvaret. | Historie AMRAAM ble utviklet for å erstatte AIM-7 Sparrow i det amerikanske flyvåpenet og den amerikanske marinen, og ble opprinnelig utviklet av Hughes Aircraft Company. De første AMRAAM-missilene ble levert i 1988. Hovedleverandør av missilet er nå Raytheon Company, og AMRAAM-missilet er i bruk i over 35 nasjoner.I Norge er AMRAAM brukt av Luftforsvaret på F-35, og var tidligere også brukt på F-16. Det brukes også som bakke-til-luft-missil i det norske luftvernsyemet NASAMS. I 2017 ble det vedtatt at Hæren skal få eget kampluftvern, AMRAAM er planlagt å brukes på det hjulgående kampluftvernet som vil være basert på den mobile platformen allerede i bruk i Luftforsvaret Spesifikasjoner AMRAAM bruker treghetsstyring i kombinasjon med en mikrokomputer utstyrt med en monopuls-radar i terminalfasen, og er mindre avhengig av flyet som avfyrer missilet. Fly som bærer AMRAAM kan angripe flere mål samtidig. Spesifikasjonene er for varianten AIM-120B AMRAAM: Lengde: 3,65 meter Diameter: 17,8 centimeter Masse: 161,5 kilogram Hastighet: mach 4 Rekkevidde: 74 kilometer Les mer i Store norske leksikon missil NASAMS F-35 |
628 | https://snl.no/Christian_Boeck | 2023-01-31 | Christian Boeck | Store norske leksikon,Medisin,Helse og samfunn,Medisinsk historie | Christian Peter Bianco Boeck var en norsk lege og naturforsker og en pioner for fjellturismen i Norge. Hans viktigste og mest varige vitenskapelige bidrag var paleontologiske studier av norske virvelløse dyr. Han var den første som undersøkte organisk vev i polarisert lys, og han var den første norske vitenskapsmann som foretok plantefysiologiske forsøk (om plantenes «indsugning og uddunstning af vand»). Han utarbeidet også den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler). | Utdanning og reiser Boeck var født i Kongsberg og studerte i Christiania. Han ble cand.med. i 1824, og i 1828 ble han utnevnt til lektor i veterinærmedisin ved den påtenkte norske veterinærskole. Da denne ikke ble opprettet, ble han i 1840 ansatt som professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania, og denne stillingen hadde han resten av sitt liv.Fra 1820 gjorde Boeck mange reiser i Norge sammen med geologen Baltazar Mathias Keilhau. Under disse reisene gjorde Boeck og Keilhau vitenskapelige undersøkelser, men de drev også med tindebestigning og er kreditert for å ha «oppdaget» Jotunheimen, det vil si at de gjorde dette fjellområdet kjent for borgerskapet i Christiania. I 1838 deltok Boeck i den franske ekspedisjonen til Spitsbergen med skipet Recherche.Han gjorde også flere reiser til kontinentet. Først i 1824 sammen med studiekamerater for å studere Alpenes geologi, og så i 1827–1828 for å studere andre lands veterinærtjenester. I 1851, 1861 og 1875 foretok han reiser på kontinentet for blant annet å studere forskningsmetoder i fysiologi. Etter den første av disse reisene utviklet han en forbedret versjon av kymografen, et registreringsapparat for fysiologiske forsøk, i samarbeid med en «uhrmager Paulsen». Apparatet ble stilt ut ved verdensutstillingen i Paris i 1855, hvor det ble belønnet med gullmedalje. Paleontologisk arbeid Boeck utga også paleontologiske avhandlinger om trilobitter og graptolitter, samt om forskjellige algers utviklingshistorie. Han ga totalt ut tre paleontologiske artikler.Den første (1827) er en generell beskrivelse av hva trilobitter er og inneholder en omfattende oppsummering av tidligere trilobittstudier, samt beskrivelser og vakre tegninger av for det meste bøhmiske trilobitter, men også to norske overkambriske arter (Olenus gibbosus og Peltura scarabaeoides).I 1838 skrev han en oversikt over alle kjente norske trilobittarter og opprettet 17 nye arter. Disse ble dessverre ikke avbildet, så nytteverdien var begrenset, men artikkelen har likevel blitt stående som et viktig landemerke i norsk paleontologisk historie. Disse artene er bedre beskrevet i Størmer (1940), som også illustrerte typeeksemplarer fra Boecks samlinger.Han holdt også et foredrag om trilobitter ved de Skandinaviske Naturforskeres Møte i København i 1840 (referat publisert i 1841).I 1851 publiserte han sitt siste paleontologiske arbeid, en liten artikkel om graptolitter, med meget gode illustrasjoner. Institusjonsbygger Boeck var også en viktig institusjonsbygger i det vitenskapelige livet i Christiania. Han grunnla og bestyrte Universitetets zootomiske museum og fysiologiske samling. Han var redaktør for Magazin for Naturvidenskaben (fra 1828), han deltok i stiftelsen av Det norske Medicinske Selskab i 1833, og også av Den Physiographiske Forening (senere Videnskapsakademiet i Oslo), Læseselskabet Athenæum og Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. Les mer i Store norske leksikon artikkel om Christian Boeck i Norsk biografisk leksikon medisinsk historie legevitenskap Litteratur Boeck, C. P. B (1827). Notitser til Læren om Trilobiterne, Magazin for Naturvidenskaberne nr. 8/1827, s. 11–44. (I den skannede versjonen finnes illustrasjonen av trilobittene som "foldout" 8 sider etter side 173). 1838. Uebersicht der bisher in Norwegen gefundenen Formen der Trilobiten-Familie. I Keilhau: Gaea Norvegica l. Christiania. s. 138–145 1841. Om trilobiterne. Forhandlinger ved de Skandinaviske Naturforskeres Andet møte 1840. Kjøbenhavn. 1851. Bemærkninger angaaende Graptolitherne : med 2de lithographerede Plader, ledsager Forelæsnings-Catalogen for 1ste Halvaar 1851. Universitetsprogram. Christiania. Larsen, Øyvind, red. Norges leger. Oslo: Den norske lægeforening, 1996. |
9,764 | https://snl.no/Conwy | 2023-01-31 | Conwy | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi | Conwy er en by i Wales i Storbritannia, som ligger i Caernarfonshire ved munningen av elven Conwy mot Irskesjøen. Byen hadde 14 723 innbyggere ved folketellingen i 2011. | Conwy ble grunnlagt av Edvard 1 i 1283 som én av en kjede festningsbyer i det nylig invaderte Nord-Wales. Edvard 1 anla et slott og en by, omgitt av bymurer. Bymurene er befestet med 21 tårn, har tre innganger og er en av Europas best bevarte festningsbyer. Befestningen i Conwy og Edvards 1s øvrige befestninger i Nord-Wales har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1986. Over elven fører Thomas Telfords hengebro fra 1826 og Robert Stephensons jernbanebro fra 1848.I dag er Conwy hovedsakelig et badested og turistsenter, blant annet et populært utgangspunkt for fotturer i Snowdonia. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias geografi |
8,030 | https://snl.no/Camarasaurus | 2023-01-31 | Camarasaurus | Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virveldyr,Krypdyr,Dinosaurer | Camarasaurus var en planteetende dinosaur med lang hals fra sein jura. Flere hundre fossile eksemplarer er kjent, og det er den vanligste sauropoden fra USA. | Beskrivelse Camarasaurus ble omtrent 20 meter lang, med vekt opp mot 50 tonn. Hodet var lite, med korte kjever og en liten kam foran neseåpningene. Halsen og halen var kortere enn hos for eksempel Diplodocus. Kroppen var forholdsvis kompakt, og for- og bakbena var omtrent like lange. Levevis Voksne og unge individer har blitt funnet sammen, noe som kan tyde på flokkatferd. Egg har også blitt funnet, men de lå i rekker, formodentlig under råtnende planter for å holdes varme, ikke samlet i reder, som hos Oviraptor og andre rovdinosaurer. Systematikk Camarasaurus er en slekt i ordenen Saurischia, underorden Sauropoda. Den tilhører gruppen Macronaria, i likhet med Brachiosaurus og Giraffatitan. Typearten er Camarasaurus supremus. Les mer i Store norske leksikon dinosaurer |
2,219 | https://snl.no/Caro-Kann | 2023-01-31 | Caro-Kann | Store norske leksikon,Sport og spill,Spill,Sjakk | Caro-Kann er en åpning for svart i sjakk. Den er mer defensiv enn svarts mest populære svar, men er også mer solid. Flere av verdens sterkeste spillere har vist at sluttspillene som oppstår er gode for svart. | Hvit starter med kongebonden fra e2 til e4 og svart svarer med bonden fra c7 til c6. Dette støtter svarts vanligste fortsettelse, bonden fra d7 til d5. Caro-kann ble første gang spilt i 1845, og har fått navnet sitt etter briten Horatio Caro og østerrikeren Marcus Kann som publiserte åpningsanalyser om åpningen i 1886. Les mer i Store norske leksikon sjakk italiensk åpning kongegambit siciliansk forsvar engelsk åpning dronninggambit spansk åpning |
9,024 | https://snl.no/drensasfalt | 2023-01-31 | drensasfalt | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Asfaltdekker | Drensasfalt, et asfaltdekke med så høyt hulrom (15–20 volumprosent) at vannet kan drenere gjennom dekket. For å oppnå et slikt porøst dekke anvendes en stor andel finpukk og lite mørtel. Tilsetningsstoffer brukes vanligvis blant annet for å forbedre vedheftningen mellom bindemiddel og steinmaterialer. Fibre blir benyttet for å hindre bindemiddelavrenning under produksjon og utlegning. | Det høye hulrommet gir dekket spesielt gode egenskaper med hensyn til friksjon (ingen vannplaning) samt gode lystekniske egenskaper ved kjøring i regn og mørke. Dessuten oppnås en støyreduserende effekt, men denne avtar fort når dekket tettes av slitasjestøv (etter 1–2 år). På grunn av den åpne strukturen kan dekket få skader i form av steinsprang som gir hulldannelse og dermed redusert levetid.Drensasfalt brukes som underlag for drenerende sportsdekker. Les mer i Store norske leksikon asfaltdekker |
2,545 | https://snl.no/Bochum | 2023-01-31 | Bochum | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi | Bochum er en by i Ruhr-distriktet i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Den har 365 600 innbyggere (2019). | Byen er det kommersielle og kulturelle senteret for Ruhr. Byen har et universitet (fra 1961), romforskningsinstitutt, flere høyskoler og to tekniske museer. Bochums Schauspielhaus regnes blant de beste teatrene i Tyskland.Bochum har en betydelig jernindustri og stålindustri og en stor produksjon av kjemikalier, tekstiler, øl, tobakk og elektriske artikler. Kullindustrien var tidligere svært viktig, men gruvedriften opphørte i 1973. Bochum fikk en veldig vekst da kullindustrien og stålindustrien kom i gang, og er gjentatte ganger blitt utvidet ved sammenslåing med nabokommuner, sist med nabobyen Wattenscheid i 1975. Deler av Bochum har fortsatt småbykarakter.Byen ble grunnlagt i 1298. Den ble sterkt skadet under andre verdenskrig, og Propsteikirche (1599) er den eneste gjenværende historiske bygningen i byens sentrum. I utkanten finner vi Stiepeler landsbykirke (1008), med verdifulle veggmalerier og takmalerier fra 1100-tallet til 1500-tallet, og vannborgen Haus Kemnade (fra 1600-tallet), som i dag rommer byens museum. Les mer i Store norske leksikon Tysklands geografi |
12,249 | https://snl.no/Blitz | 2023-01-31 | Blitz | Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1970 til 1990 | Blitz er et ungdomshus og en kafé i Oslo sentrum, som har vært i drift siden 1982. Begrepet «Blitz» brukes også om det sosiale miljøet rundt huset. I tillegg til kafeen rommer huset blant annet kvinnekultursenter, rockeklubb og nærradio (radiOrakel). Kafé Blitz har blitt et treffsted for ulike grupper ungdommer, og har etter hvert også blitt et sentrum for radikal politisk aktivisme, med utradisjonelle, og til tider voldsomme, metoder. | Historie Bakgrunnen for opprettelsen av Blitzhuset var okkupasjonen av en nedrivningsgård i Skippergata i Oslo i årene 1981–1982. Ungdommene som okkuperte gården, fikk en avtale med Oslo kommune om å få opprette et aktivitetshus i Pilestredet, i en gård kommunen eier.Både i 1980- og 1990-årene ble det foreslått å rive bygningen, noe som førte til aksjoner fra Blitz og deres støttespillere. Etter en lang prosess ble det i 2004 klart at Blitz blir værende i bygningen, gjennom et samarbeid mellom byrådet og Kirkens Bymisjon. Avtalen innebærer også rehabilitering av Edvard Munchs barndomshjem, som er i en leilighet i samme bygningskompleks. Les mer i Store norske leksikon norsk historie 1970–1990 |
318 | https://snl.no/Bujumbura | 2023-01-31 | Bujumbura | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Burundis geografi | Bujumbura er den største byen i Burundi, beliggende ved den nordøstlige bredden av Tanganyikasjøen, rundt 100 kilometer fra landets offisielle hovedstad Gitega. Byen har 1 074 642 innbyggere (2021) og ligger 780 meter over havet. Bujumbura kjennetegnes av et tropisk klima med tørre sommermåneder og regnsesong fra oktober til april. | Bybeskrivelse Bujumbura var landets hovedstad frem til desember 2018, da Gitega overtok som landets administrative hovedstad. Byen regnes fremdeles som landets økonomiske sentrum med landets viktigste havn ved Tanganyikasjøen. Havnen er et viktig knutepunkt for transport og utenrikshandel, særlig med Kigoma i Tanzania.Byen har også en variert forbruksvareindustri, og det produseres blant annet tekstiler, lærvarer, næringsmidler og forskjellige typer landbruksprodukter. I tillegg produseres det papir, bygningsmaterialer, kjemiske stoffer og sement. Bujumbura står også for en betydelig del av landets eksport, og de viktigste eksportartiklene er kaffe, huder, bomull og tinn.Bujumbura huser flere museer, parker og monumenter. Blant annet ligger Burundi geologiske museum, Museum for afrikansk kultur og Livingstone-Stanley-monumentet i byen. Landets største universitet (grunnlagt 1960), Universitetet i Burundi, ligger også i byen.Landets største og eneste internasjonale flyplass, Melchior Ndadaye internasjonale lufthavn, ligger 12 kilometer vest for byens sentrum. I sentrum står motorsykkeltaxier og privatdrevne minibusser med plass til 15 personer for en stor del av byens kollektivtransport. Historie Bujumbura var på 1880-tallet en liten landsby før det ble en militærpost i Tysk Øst-Afrika i 1899. Etter uavhengigheten i 1962 skiftet byen navn fra Usumbura til Bujumbura. I 2018 kunngjorde den daværende presidenten Pierre Nkurunziza at han ville følge opp et løfte fra 2007 og gjøre Gitega til Burundis offisielle hovedstad, men beholde Bujumbura som landets handelssentrum.Bujumbura har vært åsted for hyppige motsetninger og kamper mellom hutu-opprørere og den tutsi-dominerte hæren. Les mer i Store norske leksikon Burundis geografi Burundis historie Burundi |
3,406 | https://snl.no/Castilla-Le%C3%B3n | 2023-01-31 | Castilla-León | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi | Castilla-León er en autonom region i Spania som omfatter provinsene Ávila, Burgos, León, Palencia, Salamanca, Segovia, Soria, Valladolid og Zamora. Dette er Spanias største region, med et areal på 94 224 kvadratkilometer. Innbyggertallet er 2 447 500 (2016). Hovedstaden er Valladolid. | Natur Regionen utgjør den nordvestre delen av den spanske høyslette (meseta), som ligger i gjennomsnitt 700 meter over havet. Den avgrenses mot nordvest av Kantabriske fjell, i sørøst av Sierra de Guadarrama og Sierra de Gredos. Den viktigste elven er Duero. Befolkning Regionens andel av landets folkemengde har gått tilbake helt siden 1900. Spesielt fra landdistriktene har det vært stor utflytting, noe som har ført til en stadig sterkere konsentrasjon av befolkningen til byene, særlig til provinshovedstedene. Næringsliv Jordbruket og næringsmiddelindustrien er viktige for regionens økonomi. Det dyrkes hvete og vin, og ved kunstvanning også sukkerroer, poteter og bønner. Husdyrholdet (sauer, storfe) er betydelig. Den lave bruksstørrelsen (minifundios) har hemmet mekaniseringen i jordbruket.Antrasitt brytes i provinsene León, Zamora og Salamanca. I León finnes det store forekomster av talk. Industriutbyggingen begynte først etter 1945, og har gått gradvis. Valladolid og Burgos er de viktigste industrisentrene. De viktigste sektorene er bilindustri, papirindustri, luftfartindustri og kjemisk industri. Utdanning Spanias eldste universiteter ligger i regionen Castilla-Leon. Universidad de Salamanca ble grunnlagt i 1218 og Universidad de Valladolid er fra 1241. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi |
5,202 | https://snl.no/alt_kommer_for_en_dag | 2023-01-31 | alt kommer for en dag | Store norske leksikon,Ordforklaringer,Uttrykk og ordtak | Alt kommer for en dag, innebærer at alt som har vært hemmelig eller skjult, skal bli kjent og åpenbart. Uttrykket brukes gjerne når man mener at hemmelighold ikke kan nytte. | Uttrykket å komme for en dag sier billedlig at noe som ligger i mørke blir synlig i dagslys, på samme måte som de nære uttrykkene å komme for dagen og å komme opp/frem i lyset. Det lyder litt fremmed på norsk, og er trolig lånt fra tysk «an den Tag kommen». I tysk kan talemåten dokumenteres i et dikt av Oswald von Wolkenstein som levde mellom 1377 og 1445. Av større innflytelse i vårt språk er nok Martin Luthers bruk, blant annet i Lukasevangeliet kapittel 8, vers 17: «Denn es ist nichts verporgen, das nicht offinbar werde, auch nichts heymlichs, das nicht kund werde, vnd an tag kome».At alt skal bli kjent, er kanskje en syntese av nettopp Lukasevangeliet kapittel 8, vers 17: «For det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen», og de samsvarende bibelstedene i Markusevangeliet kapittel 4, vers 22 og Matteusevangeliet kapittel 10, vers 26.På trykk kan formuleringen sees både i oversettelser og danske skrifter fra 1600-tallet. Les mer i Store norske leksikon tysk uttrykk Eksterne lenker Bibel.no: Evangeliet etter Lukas, kapittel 8, vers 17 Litteratur Luther, M. (1522). Das Newe Testament Deutzsch. Wittenberg. Web (2020): https://de.wikisource.org/wiki/Das_Newe_Testament_Deutzsch Weber, B. (1847). Die Gedichte Oswalds von Wolkenstein: Mit Einleitung, Wortbuch und Varianten. Innsbruck: Wagner'schen Buchandlung. |
4,427 | https://snl.no/bed%C3%B8mmingspsykologi | 2023-01-31 | bedømmingspsykologi | Store norske leksikon,Psykologi,Kognitiv psykologi | Bedømmingspsykologi er betegnelse på vurderinger foretatt av lekfolk og eksperter som er basert på skjønn, enten de kommer i form av prognoser, karaktersetting, diagnostisering eller vurdering av sannsynligheter. | Man har ofte større tiltro til egne vurderinger og forestiller seg at de er basert på mer komplekse «helhetsvurderinger» ved hjelp av magefølelse og intuisjon enn det som faktisk viser seg å være tilfellet.Studiet av bedømmelser kan ha stor praktisk verdi, fordi bedømmelser ofte danner basis for beslutningstaking i økonomi, medisin, politikk og planlegging. Det er gjerne de «heuristikker», eller forenklede metoder, folk benytter seg av og hvilke skjevheter (biases) som kan prege resultatet av bedømmingen, som er gjenstand for slike studier. Feltet bedømming og beslutningstaking, som på engelsk kalles judgment and decision making, har utviklet seg sterkt siden omkring 1970, ikke minst takket være innsatsen til de israelsk-amerikanske psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky. Les mer i Store norske leksikon psykologi tenkning Litteratur Kahneman: Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax 2012 |
2,075 | https://snl.no/Bahia | 2023-01-31 | Bahia | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Sør-Amerikas geografi,Brasils geografi | Bahia er en delstat ved Atlanterhavskysten i Brasil i region Nordøst. Den grenser til delstatene Espírito Santo og Minas Gerais i sør, Sergipe, Pernambuco og Piauí i nord, og Goiás og Tocantins i vest. Bahia dekker et område på 564 273 km² med 14 873 064 innbyggere (IBGE, estimat for 2019). Hovedstad og største by er Salvador. Bahia har rike historiske og kulturelle tradisjoner, men er også blant landets fattigste delstater. | Natur Bahia kan deles i tre naturområder: Recôncavo, Litoral og Sertão. Recôncavo er et nedbørrikt område som omgir Baía de Todos-os-Santos, 'Allehelgensbukta'. Sør og nord for denne ligger kystområdet Litoral, berømt for sine strender. Bahia har den lengste kystlinjen av alle brasilianske delstater: 932 kilometer. Innlandet Sertão er varmt og vegetasjonsfattig og preges av lange tørkeperioder. Området deles imidlertid av elven São Francisco som er oppdemt med utbygde irrigasjonssystemer. Høyeste fjell er Pico das Almas, 1850 meter over havet. Rester av den gjenværende atlantiske skogen står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Befolkning Den overveiende del av befolkningen er bosatt langs kysten og er etterkommere av portugisere og afrikanske slaver. Det afrikanske innslaget er særlig sterkt, og Bahia har Brasils største andel befolkning med ikke-europeisk bakgrunn. I det tørre Sertão-området har befolkningen en blandet bakgrunn av portugisere og urbefolkningen. Levekårsindikatorene er blant landets dårligste.Den bahianske kulturen er unik med både europeiske og afrikanske impulser. Hovedstaden Salvador er senter for Brasils afrikanske kultur, med utvikling av candomblé og capoeira. Candomblé er en religiøs kult basert på afrikanske kulturtradisjoner, og capoeira er en dans utviklet av slavene for å bekjempe deres hvite herrer. I Porto Seguro praktiseres dansen lambada. Største byer er Salvador, Feira de Santana, Vitória da Conquista og Camaçari. Næringsliv Næringslivet omfatter jordbruk og jordbruksbasert industri, petrokjemisk industri, turisme og handel. Oljeraffinerier, bilfabrikk og kjemisk industri er etablert i forstaden Camaçari i Salvador, petrokjemisk industri i Feira de Santana og jernverk i Aratu nær Salvador. I Diamantina-høylandet utvinnes diamanter. Bahia har Brasils nest største produksjon av bomull, etter Mato Grosso. Recôncavo-regionen og kysten nordover preges av store sukkerrørplantasjer. Langs kysten sør for Salvador dyrkes mesteparten av Brasils kakao, som skipes ut fra Ilhéus. I Sertão-regionen er kvegdrift den viktigste næringsvei. Maniok og mais er viktigste matvekster. Geitehold er svært vanlig, også noe sauehold. Lengst i vest, hvor kommunikasjonen er bedre til Brasília og Brasils Sentral–Sør-region enn til resten av Bahia, dyrkes appelsiner, bananer, tomater og ricinusplanter på plantasjer anlagt i nyere tid.Salvador med sin spennende kultur og enorme strender er etter Rio de Janeiro det viktigste turistsenteret i Brasil, og turismen er svært viktig for sysselsettingen. Karnevalet i Salvador er sammen med karnevalet i Rio de Janeiro det største i Brasil. Porto Seguro er også et viktig turiststed. Historie Porto Seguro helt sør i Bahia er åstedet hvor Pedro Álvares Cabral som første europeer i år 1500 satte sin fot på Brasils jord. I 1549 grunnla portugiserne sin første permanente koloniadministrasjon ved innløpet Bahía de Todos-os-Santos do Salvador ('Frelserens Alle Helgener-bukta'). Salvador ble senere til navnet på byen, mens Bahia ble navnet på det som senere ble delstaten.De daværende sukkerplantasjene med slaver hentet fra Afrika var særdeles lukrative, og Bahia forble det økonomiske senteret i Brasil helt til kolonihovedstaden ble flyttet til Rio de Janeiro i 1763. I perioden 1624–1625 var Bahia okkupert av hollenderne.Ved dannelsen av det uavhengige Brasil fant det sted flere organiserte slaveopprør. Ytterligere fattigdomspregede opprør fant sted i slutten av 1800-tallet. Det mest kjente i Canudos, hvor den føderale hæren til slutt drepte hver eneste innbygger i byen. Det siste opprøret fant sted i 1912 hvor den føderale hæren bombarderte Salvador.På 1900-tallet falt Bahia utenfor den industrielle og økonomiske utviklingen i de sørlige områdene i Brasil. Les mer i Store norske leksikon Brasils geografi Brasils befolkning Brasils historie |
10,800 | https://snl.no/Bo_Kaspers_Orkester | 2023-01-31 | Bo Kaspers Orkester | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock | Bo Kaspers Orkester er ei svensk popgruppe i en melodiøs, jazzpåvirket stil, med sangeren, gitaristen og låtskriveren Bo Kasper Sundström (født 1961) som frontfigur. | De ble dannet i Stockholm i 1991 av Sundström, gitaristen Lars Halapi (født 1967), trommeslageren Fredrik Dahl (født 1968), bassisten Michael Malmgren (født 1964) og keyboardisten Mats Schubert (født Mats Asplén, 1966).Bandet albumdebuterte i 1993 med Söndag i sängen og fikk sitt gjennombrudd i Norge med radiohiten Hon Är Så Söt fra albumet På Hotell (1994). De ti neste albumene nådde Topp 15 her. Album, 1996-2021 Amerika (1996) I centrum (1998) Hittils (1999; samleplate) Kaos (2001) Vilka tror vi att vi är (2003) Hund (2006) 8 (2008) Samling (2009; samleplate) New Orleans (2010) Du borde tycka om mig (2012) Redo att gå sönder (2015) 23:55 (2019) I denna mörka vintertid (2021) Bo Kaspers Orkester har også hatt to norske Topp 20-hits: I samma bil (2006) og Innan allt försvinner (2008). Lars Halapi sluttet i 1996 og er siden blitt en anerkjent produsent. Bo Sundstrøm har utgitt soloplater i 2004, 2018 og 2021 hvor han hovedsakelig har sunget jazz. Les mer i Store norske leksikon popmusikk |
12,312 | https://snl.no/Copiap%C3%B3 | 2023-01-31 | Copiapó | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Sør-Amerikas geografi,Chiles geografi | Copiapó er en by i nordlige Chile. Byen ligger i en fruktbar oasedal i den sørlige utkanten av Atacamaørkenen, 60 kilometer fra Stillehavskysten. Bykommunen har 153 937 innbyggere (INE, 2017). | Gruvedrift er den viktigste næringen i Copiapó, hovedsakelig kobbergruver og kobbersmelteverk. Byen har vært et viktig gruvesenter med bryting av gull og sølv siden 1800-tallet. Gruveskolen fra 1857 er i dag regionens eneste offentlige universitet.Jernbanen fra Copiapó til havnebyen Caldera, anlagt i 1850, var den første jernbaneforbindelsen i Sør-Amerika, og jernbanestasjonen er i dag et nasjonalmonument. I Copiapó finnes også landets beste mineralogiske museum og trekirke fra 1851. Byen har blitt ødelagt av jordskjelv flere ganger, blant annet i 1918.I 2010 kollapset en gruve som lå 80 kilometer fra Copiapó. 33 gruvearbeidere ble innesperret 700 meter under bakken i 69 dager. En storstilt redningsaksjon ble satt i gang og alle 33 ble bragt til overflaten i live. Les mer i Store norske leksikon Chiles geografi Chiles befolkning Økonomi og næringsliv i Chile |
8,148 | https://snl.no/diskriminering | 2023-01-31 | diskriminering | Store norske leksikon,Samfunn,Inkludering og rettigheter,Likestilling og diskriminering | Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. | Ordet diskriminering brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.Vern mot diskriminering er sentralt innen kampen for likestilling. Rettsregler om diskriminering Under den store grunnlovsreformen 13. mai 2014 ble det tatt inn et nytt annet avsnitt i Grunnlovens § 98 med følgende ordlyd: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»Detaljene i vernet mot slik forskjellsbehandling finnes i likestillings- og diskrimineringsloven.Loven forbyr direkte diskriminering, når personer som ellers er like behandles forskjellig. Den forbyr også indirekte diskriminering, der tilsynelatende nøytrale regler eller handlinger fører til at noen grupper rammes særlig hardt i praksis. Både seksuell trakassering og annen trakassering kan utgjøre diskriminering og vil dermed også være forbudt. Lovlig forskjellsbehandling Diskriminering er forbudt, men ikke all forskjellsbehandling regnes som diskriminering. Enkelte typer forskjellsbehandling kan være tillatt fordi den søker å fremme likestilling. Eksempler på dette kan være: Regler om kvotering. Ekstra studiepoeng for underrepresenterte grupper ved opptak til høyere utdanning. Tiltak for å bedre rekrutteringen av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne. Krav om at en viss andel styremedlemmer skal være kvinner. Fordi slik forskjellsbehandling av noen kan være negativt for andre, skal denne typen tiltak avsluttes når man har oppnådd utjevning i praksis.Forskjellsbehandling er tillatt dersom den har et saklig formål, dersom den er nødvendig for å nå dette formålet, og dersom det er et rimelig forhold mellom individets interesser og formålet man søker å oppnå. Det er imidlertid nødvendig at alle disse tre vilkårene foreligger samtidig. Det holder for eksempel ikke om forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål: Man må gjøre det som gjerne kalles en forholdsmessighetsvurdering, nemlig en konkret avveining av individets interesser og behov for diskrimineringsvern på den ene siden, og begrunnelsen for forskjellsbehandlingen på den andre.Dersom det ikke er et rimelig forhold mellom disse, er forskjellsbehandlingen ulovlig. For eksempel vil et krav om at arbeidstakere kan skrive feilfritt norsk kunne være lovlig forskjellsbehandling for stillinger der dette er helt sentralt i arbeidsoppgavene, men kunne utgjøre ulovlig diskriminering for rengjøringspersonale. Hvilke grupper er beskyttet mot diskriminering? Vernet mot diskriminering er knyttet til diskrimineringsgrunnlag. Loven nevner eksplisitt disse: Kjønn Graviditet, og permisjon ved fødsel eller adopsjon Omsorgsoppgaver Etnisitet, som også omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk Religion og livssyn Funksjonsnedsettelse, som skal forstås vidt: Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander som fører til nedsatt funksjonsevne. Det stilles ikke krav til varighet, så også forbigående funksjonsnedsettelse er omfattet. Det samme er tilstander som er forårsaket av personen selv. Seksuell orientering, som omfatter både seksuell legning og seksuell praksis. Begrepet er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot. Både homofile, lesbiske, bifile og heterofile er omfattet Kjønnsidentitet, som handler om en persons selvopplevde kjønn, enten det er i samsvar med eller bryter med ens biologiske kjønn. Kjønnsuttrykk, som handler om hvordan en person uttrykker sin kjønnsidentitet gjennom oppførsel, klær, utseende, språk og liknende. Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk omfatter også transpersoner, transseksuelle og intersexpersoner. Alder I noen tilfeller kan personer oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. Et forbud mot å bruke hijab på jobb kan sees som forskjellsbehandling på grunn av kjønn – eller på grunn av religion. Loven forbyr også diskriminering på grunn av kombinasjoner av de nevnte grunnlagene. Rettslig sett betegnes dette gjerne som sammensatt eller multippel diskriminering, i samfunnsvitenskapelig forskning brukes gjerne begrepet interseksjonalitet. Plikt til å forebygge diskriminering Diskriminering handler ikke bare om negative enkelthendelser, men springer ofte ut av underliggende samfunnsstrukturer, fordommer og kulturelle normer, såkalt strukturell diskriminering. For å bekjempe dette, er det ikke nok at personer kan klage på enkelthendelser. Derfor finnes det også rettsregler som etablerer plikter til å forebygge diskriminering.Både offentlige myndigheter, arbeidsgivere, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner er pålagt en aktivitetsplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det kreves at de jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppnå dette. Aktivt betyr å iverksette tiltak, mens målrettet betyr å definere målet for arbeidet og hvem som er ansvarlig. Planmessig betyr å utarbeide og følge en bevisst strategi.Markedsføringsloven § 2 har en særlig regel om fremstilling av kjønn i reklame. Den krever at reklame ikke skal være i strid med likeverdet mellom kjønnene, ikke skal utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann. Diskrimineringsvern på ulike samfunnsområder Diskrimineringslovene gjelder hele samfunnet, men på noen samfunnsområder finnes det også ytterligere regler.Arbeidsmiljøloven kapittel 13 forbyr diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsarbeid og midlertidig ansettelse. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt, og kapittelet retter seg mot alle sider av arbeidsforholdet, fra utlysning og ansettelse, via omplassering, forfremmelse, opplæring og lønns- og arbeidsvilkår, til arbeidsforholdets opphør.Husleieloven § 1–8 gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder ved utleie av bolig.Straffelovens § 185 gjør det straffbart å offentlig sette frem grove rasistiske og diskriminerende ytringer. Straffelovens § 186 gjør det straffbart å nekte noen tilgang til varer, tjenester eller offentlig forestilling på samme vilkår som andre. Begge bestemmelsene viser til diskrimineringsgrunnlagene religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne, og homofil orientering. Håndheving av diskrimineringsvernet Diskrimineringssaker kan bringes inn for de alminnelige domstolene. Personer som mener seg diskriminert kan få veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, og saker kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda.Brudd på forbudene mot diskriminering kan medføre både erstatning for økonomisk tap og oppreisning for ikke-økonomisk tap. For å gjøre rettsvernet effektivt finnes det særlige rettsregler om hvordan bevisbyrden er delt i slike saker. Internasjonale regler om diskriminering Både EØS-retten og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert inneholder regler om vern mot diskriminerings. Disse har i stor grad påvirket den norske lovgivningen.I tillegg er mange av disse konvensjonene tatt inn som del av norsk rett. EØS-loven (lov av 27. november 1992 nr. 109) bestemmer at EØS-retten skal gå foran andre norske lover dersom det er motstrid. Menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr. 30) § 3 gir den samme typen forrang for fem av de sentrale menneskerettskonvensjonene, som alle inneholder regler om diskrimineringsvern: Den europeiske menneskerettskonvensjon FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs barnekonvensjon FNs kvinnekonvensjon De internasjonale reglene kan også håndheves av internasjonale organer knyttet til disse konvensjonene. Som hovedregel må saken da likevel ha vært behandlet fullt ut av norske domstoler først. I praksis er det den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har behandlet flest saker om diskriminering.Om diskriminering innen sjøtransport, se flaggdiskriminering. Les mer i Store norske leksikon likestillings- og diskrimineringsloven Eksterne lenker Likestillings- og diskrimineringsloven 2017 (Lovdata) Diskrimineringsombudsloven 2017 (Lovdata) Arbeidsmiljøloven 2005 kapittel 13: Vern mot diskriminering (Lovdata) NOU 2009:14: Et helhetlig diskrimineringsvern Prop. 81L (2016-2017): Forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven 2017 Prop. 80L (2016-2017): Forarbeidene til diskrimineringsombudsloven 2017 Likestillings- og diskrimineringsombudet Diskrimineringsnemnda Barne- og likestillingsdepartementet |
3,306 | https://snl.no/Dendermonde | 2023-01-31 | Dendermonde | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Belgias geografi | Dendermonde er en by i Belgia, i regionen Oost-Vlaanderen, der elven Dender munner ut i elven Schelde, 30 kilometer sørvest for Antwerpen. Byen hadde 45 500 innbyggere i 2017 og et areal på 56 kvadratkilometer. | Dendermonde er en gammel handelsby med spor etter bosetninger fra det 2. og 6. århundre. Ved torget ligger byens rådhus i renessansestil. Begingården fra middelalderen har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1998. Folkloristikkarrangement («Ros Beiaard») med opptog hvert tiende år. Under første verdenskrig ble Dendermonde sterkt skadet, halve byen ble bombet eller nedbrent. Les mer i Store norske leksikon Belgia Belgias geografi Belgias historie Byer i Belgia Regionen Flandern |
8,006 | https://snl.no/Christianssands_Tidende | 2023-01-31 | Christianssands Tidende | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Norske aviser,Tidligere norske aviser | Christianssands Tidende var en dagsavis i Kristiansand, som utkom 1883–1973. Avisen var konservativ, og opptok 1956 Mandals Avis. I 1973 gikk Christianssands Tidende sammen med Sørlandske Tidende, Arendal, og tok sistnevntes navn, utgiversted var fortsatt Kristiansand. Avisen innstilte virksomheten i 1975. | Historie Christianssands Tidende (CT) ble stiftet i oktober 1883. Kristiansand hadde da allerede to liberale aviser, og konservative støtter i byens borgerskap og næringsliv mente det var på høy tid å ta til motmæle. Avisens første redaktør, cand.jur. Oscar J. Tschudi, hadde tidligere utgitt brosjyren «Skal Johan Sverdrup seire?» og redigerte avisen ut ifra ett eneste mål: «Opretholdelse af det Constitutionelle Monarki» og «mod Tilintetgjørelsen af vor nuværende Forfatning Ophævelse af Unionen – Revolusjon». I andre saker forbeholdt han seg retten til å være uenig med Stortingets konservative menn, men nå krevde tiden samhold i kamp mot flertallstyranniet. Allerede fra starten strømmet annonsene inn og utgjorde ofte omkring halve avisen, langt mer enn i regionens andre aviser. CT kunne i 1933 ligge samtidig på frokostbordet i Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal og Farsund.Avisen fortsatte sin tette tilknytning til Høyre og på eiersiden til byens redernæring, banker, meglere og handelshus, gjennom hele sin historie. CT tilpasset seg den tyske sensuren, og til dels tidens ideologiske klima, og utkom til nyttårsaften 1942. Vestlandske Tidende i Arendal gikk inn under krigen, noe som ga avisen en knekk den aldri kom over. I 1973 gikk den derfor inn i Christiansands Tidende, som dermed fikk sin geografiske tilhørighet og leserkrets noe utvidet i Aust-Agder.CTs opplag falt sterkt omkring 1970, da avisen ikke bare forsvarte konservative verdier, men også praktiserte sterk konservatisme i spalter, språk og tematisk profil. Nå virket dette alderdommelig. Avisen prøvde å satse på tabloidformat, store overskrifter og lokalstoff, men dette appellerte ikke til nye lesere. Annonsemarkedet holdt seg derimot godt. Større virksomheter kunne annonsere både i denne og i regionens storavis Fædrelandsvennen. Mindre virksomheter måtte ofte velge, og de valgte den som nådde lengst ut. Innimellom klaget avisen på slik «manglende lojalitet» til partiavisen, som altså var utslag av de samme liberalistiske markedskreftene som avisen forfektet.«Vennekretsen», som styret sa det, stilte opp når det knep økonomisk, og det gjorde det utallige ganger de siste tiårene. Denne kretsen var kapitalsterk og rundhåndet. Libertas sprøytet på 1970-tallet inn mye ny aksjekapital og overtok delvis driften av avisen. Men sjøfartskrisen satte inn og «vennene ble for få», som redaktøren sa i avisens siste nummer 4. oktober 1975. Opplag År Opplag 1932 4000 1955 5569 1965 3569 1972 2889 1974 4032 Fakta Christianssands Tidende: første nr. 4.10.1883. Foreløpig siste nr. 31.12.1942. Første nr. etter krigen 8.5.1945. Slått sammen med Sørlandske Tidende 2.7.1973 og skiftet navn til (den nye) Sørlandske Tidende, siste nr. 4.10.1975. Vestlandske Tidende: første nr. 31.7.1832, Foreløpig siste nr. 30.6.1943. Første nr. etter krigen 27.6.1945. Skiftet navn 15.6.1966 til Sørlandske Tidende. Mandals Avis: første nr. 1933, Foreløpig siste nr. 12.12.1940. Første nr. etter krigen 1.7.1947 Siste nr. 25.5.1956, deretter opptatt i Christianssands Tidende. Les mer i Store norske leksikon Norsk presses historie |
1,934 | https://snl.no/Murray_Bail | 2023-01-31 | Murray Bail | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Oseanias litteratur,Australias litteratur | Murray Bail er en australsk forfatter. Han tilhører 1970-årenes avantgarde innen australsk novellekunst og ledet an i opprøret mot realismetradisjonen i Australias litteratur. | Novellesamlingen Contemporary Portraits and Other Stories (1975) er en blanding av det eksperimentelle og konvensjonelle, det humoristiske og absurde. Den ble gjenutgitt i 1986 som The Drover's Wife and Other Stories.I romanene Homesickness (1980) og Holden's Performance (1987) er henholdsvis turistpakketurer og det australske samfunnet gjenstand for hans spøkefulle satire. Eukalyptus (1998; Orginaltittel: Eucalyptus, norsk oversettelse i1999), har et sterkt preg av eventyr.Bail har ellers redigert The Faber Book of Contemporary Australian Short Stories (1988) og utgitt Longhand: A Writer's Notebook (1989). Les mer i Store norske leksikon Australias litteratur |
1,197 | https://snl.no/Bautzen | 2023-01-31 | Bautzen | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi | Bautzen er en by i det østlige Tyskland i delstaten Sachsen. Den ligger ved elven Spree i Oberlausitz, 50 kilometer øst for Dresden, og har 38 400 innbyggere (2019). Byen er det kulturelle senteret for sorberne, den slaviske folkegruppen i det østlige Tyskland. Bautzen har en mangesidig industri. | Videre er byen et romersk-katolsk bispesete. Domkirken (1220–1497) har fungert som felleskirke (Simultankirche) for protestanter og katolikker siden 1524. Bautzen har et vakkert rådhus og slottet Ortenburg. Byens mest berømte byggverk er pumpeverket Alte Wasserkunst (1558), som forsynte hele byen med vann fra Spree. Pumpeverket er i dag et teknisk museum. Teateret er tospråklig: Deutsch-sorbisches Volkstheater.Opprinnelig var Bautzen slavisk (Budyšin). Byen ble deretter tysk fra 1033, bøhmisk fra 1319 og saksisk fra 1635. Ved Bautzen seiret Napoleon over prøyssere og russere i 1813. Fra 1945–1990 var byen en straffeanstalt for politiske fanger i DDR. Les mer i Store norske leksikon Tysklands geografi |
78 | https://snl.no/William_Carey | 2023-01-31 | William Carey | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen misjonsvirksomhet | William Carey var en britisk misjonær, språkforsker og forfatter som var en pioner for misjonsarbeid spesielt i India. Han startet The Baptist Missionary Society i 1792. | Misjonsarbeid i India ble aktivt motarbeidet av det britiske Ostindiske kompani, som hadde makten over store deler av India med unntak av mindre danske, franske og portugisiske områder. Det eneste av disse landene som var åpent for samarbeid med protestantiske misjonærer var Danmark. Serampore College Carey var grunnla Serampore College i den danske kolonien Serampore. Den dansk-norske kongen Frederik 6 ga tomten til colleget og bygningen sto klar i 1821. Arbeidet med etableringen av colleget skjedde i nært samarbeid med danske myndigheter og under ledelse av den danske majoren Bernhard August von Wickede. Motstand fra britiske myndigheter Etableringen av colleget og et trykkeri for utgivelse av kristne skrifter på lokale språk skjedde med motstand fra de britiske myndighetene i Calcutta (Kolkata). De var redde for reaksjoner både fra hinduer og muslimer og ønsket ikke virksomhet som kunne forstyrre handelen. Trykkeri og oversettelsesarbeid Carey var professor i sanskrit. Han stod blant annet bak bibeloversettelser til seks av hovedspråkene i India, og en lang rekke religiøse publikasjoner på ulike indiske språk. Det baptistiske språkforskningsmiljøet i Serampore støttet utviklingen av misjon i Myanmar (Burma) og andre deler av India. En av dem som fikk støtte var den amerikanske misjonæren Adoniram Judson. Vekst i den danske kolonien For den danske kolonien betydde baptistcolleget en stor vekst. Colleget fikk støtte både fra britiske og amerikanske baptistmiljøer og ble et sentralt sentrum for europeisk protestantisk misjon i India. Betydning på sikt Careys arbeid fikk etterhvert stor støtte både i Storbritannia og USA. Det britiske Ostindiske kompani måtte derfor etterhvert akseptere misjonsarbeid. Fremdeles er Colleget i Serampore et viktig forskningsmiljø og utdannelsessted for teologi. ikke minst har det betydning for sitt arbeid med indiske språk.Miljøet i Serampore er sentralt for indiske protestantiske miljøer. Les mer i Store norske leksikon kristen misjonsvirksomhet kristendommens historie Religion i India Litteratur Feldbæk, Ole og Justesen, Ole (1980). Kolonierne i Asien og Afrika. København: Politikens Forlag Marshal, P. J. (1987). Bengal The British Bridgehead Eastern India 1740 – 1828. Cambridge: Cambridge University Press. Rasch, Aage (1966). Vore gamle tropekolonier. Dansk Ostindien 1777- 1845. København: Fremad Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1996). En socialpolitisk sandlåda. SydAsien, nr 3. Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1996). Kolonipolitikk og sosialpolitikk i India. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. |
10,474 | https://snl.no/Dies_irae | 2023-01-31 | Dies irae | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Salmesang | Dies irae er begynnelsesordene i en berømt latinsk kirkelig lovsang (sekvens) fra 1200-tallet, tilskrevet fransiskanermunken Thomas fra Celano. Sekvensen ble senere opptatt i den katolske kirkens messe for de døde, rekviem-messen, men ble utelatt herfra i 1969. Den har 19 trelinjede vers. Det finnes flere oversettelser til dansk, norsk bokmål og nynorsk, selv om den evangelisk-lutherske kirken avskaffet dødsmessen. | Den dramatiske teksten bygger på noen vers fra profeten Sefanja i Det gamle testamentet (kapittel 1, vers 15f) og fokuserer sterkt på Guds dom og menneskets frykt for dommedag. Trolig er det grunnen til at salmen sjelden synges, dens poetiske og musikalske kvaliteter til tross. Anders Hovdens oversettelse til nynorsk ble tatt inn i Nynorsk salmebok (1925), mens den i Landstads reviderte salmebok (1926) kom med på bokmål: «Dommens dag med vredens torden». Det ble imidlertid Hovdens versjon, «Vreidedagen, han skal renna», som ble foretrukket i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk salmebok 2013.I Koralbok for Den norske kirke (1926) kom middelaldermelodien med i forenklet form. Her står den også i en mer fullstendig versjon med latinsk tekst (1.-4. utgave for firstemmig kor, 5.-6. utgave enstemmig). Melodiens åpningsmotiv benyttes av komponister som Hector Berlioz i Symphonie fantastique (5. sats), Franz Liszt i Totentanz og Camille Saint-Saëns i Danse macabre. Les mer i Store norske leksikon salmebok salme kristendom rekviem Litteratur Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III s. 487-493 (Akademika Forlag 2013) |
7,822 | https://snl.no/Trygve_Friis_Bull | 2023-01-31 | Trygve Friis Bull | Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Biografier i nyere norsk historie | Trygve Friis Bull var en norsk politiker fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Av utdannelse var han cand.philol. Han var bror av Brynjulf Friis Bull. | Karriere Trygve Friis Bull var lektor i Bergen fra 1936 til 1947 og ved Oslo offentlige lærerskole fra 1949 til 1972. Under andre verdenskrig, i årene 1943–1945, satt han i tysk fangenskap.Bull hadde mange tillitsverv i politiske og kulturelle organisasjoner. Han var vararepresentant til Stortinget for Oslo fra 1957 til 1969 og møtte fast fra 1958 til 1964. I sin tid i Arbeiderpartiet kom han i konflikt med partiets linje. Han var aktiv motstander av norsk medlemskap i EF, og før valget i 1973 gikk han ut av Arbeiderpartiet og inn i SV.Fra 1958–1964 var han med i Europarådets rådgivende forsamling. I tillegg var Bull med i Norsk Språknemnd fra 1952 til 1972 og Norsk Språkråd fra 1972 til 1981. Utgivelser Blant utgivelsene hans finner vi Igår idag; arbeiderbevegelsen i demokratiets tidsalder (1949), Skal vi alltid ha to språk i Norge? (1953), Mot Dag og Erling Falk (1955), Ærlig talt. Frimodige ytringer om norsk politikk (1963), Mot Dag (artikler i utvalg, sammen med Trond Hegna, 1966), For å si det som det var (1980) og På tvert (1983).Han var også medarbeider i Aschehougs verdenshistorie (1957) og tidsskriftene Mot Dag, Clarté og Kontakt. Les mer i Store norske leksikon Trygve Bull i Norsk biografisk leksikon Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti EU-kampen Språkrådet |
11,164 | https://snl.no/Enontekis | 2023-01-31 | Enontekis | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Finlands geografi | Enontekis er en kommune i Finland, i landskapet Lappland(Finsk: Lappi). Den har 1850 innbyggere i 2015 og et areal på 8391 km2. Adminstrasjonssentrum ligger i Hetta, grunnlagt i 1697 av Henrik Henriksson Hetta. | Tettstedet Enontekis kyrkoby ved innsjøen Ounasjärvi er turistsenter og kommunens eneste tettsted. Enontekis danner en kile mellom Finnmark i Norge og Sverige. Lengst i nord ligger Finlands høyeste fjell, Halti (1328 meter over havet). I Enontekis ligger også Saana (1024 meter over havet), et for samene hellig fjell.Finsk er majoritetsspråk i kommunen, men samisk er også offisielt språk ettersom den ligger i den samiske regionen.Enontekis har veiforbindelse med Kautokeino og Skibotn over Kilpisjärvi. Næringsveiene er hovedsakelig jordbruk og reindrift, noe turisme.Nasjonalparken Pallas-Yllästunturi ligger delvis innenfor kommunen. Den er Finlands tredje største nasjonalpark, der det høyeste punktet er Taivaskero, 806 meter over havet. Eksterne lenker Enontekis kommunes nettsted |
7,817 | https://snl.no/cista | 2023-01-31 | cista | Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Klassisk arkeologi,Romersk arkeologi | Cista er latin for en beholder eller kurv som brukes for mange forskjellige ulike formål, både praktiske og religiøse, i antikkens egyptiske, greske, etruskiske og romerske kulturer. | Religiøs term Cistaen har sin opprinnelse i den egyptiske religionen, der den var en kurv, som ifølge tradisjonen inneholdt innvollene til den døde guden Osiris.I de greske mysteriene er cistaen en sylinderformet kurv, hvor hellige symboler ble oppbevart (cista mystica). I mysteriekultene ser det ofte ut til at cistaen inneholdt en levende slange, hvilket forekom i mysteriekultene for Dionysos, Bacchus, Demeter og Isis.Cistaene med slanger ble fremstilt på en romersk mynttype, såkalte cistophorer. Arkeologisk term I arkeologisk terminologi brukes termen spesielt om sylinderformede kar, vanligvis av bronse. Den eldste formen er de såkalte «ciste a cordoni», med horisontalt riflede sider og bevegelige hanker; karakteristiske for jernalderens første tid i Mellom-Europa. Disse er først og fremst funnet i gravkontekster, og fungerte formodentlig som beholdere for kvinnelige toalettsaker, men også som askeurner.En senere type cista oppstod på 300-tallet fvt., og er vanlig i hellenistisk og romersk tid, som smykke- og toalettskrin for kvinner. Denne typen cista er laget av bronse, og som regel rikt ornamentert med inngraverte figurer, og med et lokk, som også ofte er dekorert med figurer. I Palestrina (Praeneste) utenfor Roma er det finnet mange slike av fint arbeid. Mest kjent er den såkalte «ficoroniske cista» fra 300- eller 200-tallet fvt., med inngraverte, mystiske scener. Cista som kvinnelig toalett- eller smykkeskrin er også kjent fra vasemalerier.Ytterligere en form for cista ble brukt som beholder for stemmene som ble avlagt i den romerske folkeforsamlingen. Det norrøne «kista», nå kiste, har sin opprinnelse i ordet cista. Les mer i Store norske leksikon Det gamle Egypt Den greske antikken Romerriket etruskere antikken |
8,939 | https://snl.no/Eastman_School_of_Music | 2023-01-31 | Eastman School of Music | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkutdanning | Eastman School of Music er en musikkhøyskole ved University of Rochester i New York, USA, en av de mest berømte og prestisjetunge musikkhøyskolene. Skolen utdanner profesjonelle musikere og tilbyr undervisning frem mot bachelor-, master- og doktorgrad innenfor en rekke felter innen musikk. | Eastman School of Music har campus i sentrum av Rochester. Den har om lag 900 studenter, hvorav en fjerdedel er utlendinger. Skolen har stor prestisje og bare om lag 13% av søkerne blir tatt opp hvert år. Historikk Universitetet i Rochester er grunnlagt i 1850. Eastman School of Music ble etablert ved universitetet i 1921 av forretningsmannen og mesenen George Eastman. Han hadde tjent sin formue som grunnleggeren av Eastman Kodak Company, et av de første selskapene som produserte film til bruk i fotografiapparater og i spillefilm.Pianisten og komponisten Alfred Klingenberg, som var innvandret fra Norge, ble den første rektor 1921–1923. Han engasjerte komponisten Christian Sinding som lærer i komposisjon, men Sinding ble værende bare det første skoleåret 1921–1922.Det falt på Klingenbergs etterfølger, komponisten Howard Hanson, å bygge opp skolen til en av de mest berømte musikkhøyskolene. Hanson hadde stillingen i 40 år, fra 1923 til 1964. Eksterne lenker Eastman School of Music |
2,132 | https://snl.no/Buraydah | 2023-01-31 | Buraydah | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Saudi-Arabias geografi | Buraydah er en by i Saudi-Arabia. Byen ligger i provinsen Najd, og er lokalisert 320 km nordvest for hovedstaden Riyadh. Buraydah har i følge FN 467 410 innbyggere (2010). | Buraydah er en oaseby som tidligere var et viktig karavanesenter, men er i senere år blitt en betydelig industriby, med blant annet en stor farmasøytisk fabrikk, næringsmiddelindustri, produksjon av klimaanlegg, tekstiler, plastvarer med mer. Dyrking av dadler og korn. I Buraydah finnes også et stort kamelmarked, samt en stor fotballarena og parkanlegg. Les mer i Store norske leksikon Saudi-Arabias geografi Økonomi og næringsliv i Saudi-Arabia Saudi-Arabias befolkning |
8,947 | https://snl.no/alen | 2023-01-31 | alen | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt,Eldre måleenheter | Alen er en eldre lengdeenhet av varierende lengde. Den var vanligvis mellom 45 og 65 centimeter og delt i 18, 20 eller 24 tommer. | Alen er beslektet med ord i mange indoeuropeiske språk med betydningen 'albue', og betegnet opprinnelig lengden av underarmen fra albuen til ytterste fingerspiss. I Norge brukte man i middelalderen enten alen-stikke eller tommelalen (18 tommer). 1 tommelalen = 6/7 stikke (= 47,4 centimeter) 1 alen-stikke = 7/6 tommelalen (= 55,3 centimeter) Fra 1541 ble sjællandsk alen påbudt som lengdeenhet ved handel og vandel i Danmark og Norge. Den er beregnet til 63,26 centimeter, som tilsvarer rundt 8/7 stikke eller 4/3 tommelalen.Ved en forordning i 1683 ble alen fastsatt til to rhinlandske fot (62,8 centimeter), og dermed fastlagt i forhold til en tysk lengdeenhet.Norsk alen, fastsatt ved lov av 1824, var delt i 2 fot à 12 tommer à 12 linjer: 1 alen = 2 fot = 24 tommer = 62,748 centimeter Ved innføring av metersystemet i 1875, ble metrisk alen satt lik 60 centimeter for bruk som vedmål. I 1959 ble enhetsverdien til tomme tilpasset internasjonal tomme (inch) og én alen bla da lik 60,96 centimeter.I Bibelen brukes alen i Det gamle testamentet om en babylonsk alen (cirka 50 centimeter), og i Det nye testamentet om en latinsk alen (cirka 45 centimeter). Den britiske ell er 114 centimeter, mens den britiske cubit (lik 18 tommer) tilsvarer en gammel (latinsk) alen. Historiske verdier av alen År Navn Definisjon [cm] Før 1541 tommelalen 18 tommer 47,4 Før 1541 alen-stikke 7/6 tomme 55,3 1541 sjællandsk alen 24 tommer 63,26 1683 alen 2 rhinlandske fot 62,8 1824 norsk alen 24 tommer 62,748 1875 metrisk alen definert med metermål 60 1959 alen 24 tommer 60,96 Avledede enheter Den avledede enheten kvadratalen ble brukt som arealenhet og var definert som arealet av et kvadrat med sider av lengde én alen. På tilsvarende måte ble volumenheten kubikkalen definert som volumet av en kube med sider lik én alen. Siden verdien av alen har variert i tid og sted, har også disse enhetsverdiene variert i størrelse. Da alen gikk ut av bruk, var den norske alen lik 62,748 centimeter. Enhetsverdien for henholdsvis kvadratalen og kubikkalen var da: 1 kvadratalen ≈ 0, 3937 kvadratmeter (m²) 1 kubikkalen ≈ 0,2471 kubikkmeter (m³) Les mer i Store norske leksikon lengdeenhet mål og vekt i Norge eldre og fremmede lengdeenheter |
7,756 | https://snl.no/Bjerringbro | 2023-01-31 | Bjerringbro | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Danmarks geografi | Bjerringbro er en stasjonsby på Midtjylland ved Gudenå sør for Viborg i Danmark. Bjerringbo har 7551 innbyggere i 2017. | Næringslivet er dominert av det store Grundfos-konsernet (pumper), med omkring 4000 ansatte. Stedet har betydelig industri, blant annet produksjon av pumpesystemer, næringsmidler, trevarer og møbler. Gudenåhuset kulturhus ble innviet i 2000 og er sammenbygget med det tidligere rådhuset. Bjerringbro kirke er bygget i romansk landsbystil og ble innviet i 1919. Omegnen har et variert morenelandskap med blant annet Danmarks største kunstige sjø, Tange Sø, i sør. Tange har et av Danmarks få og små vannkraftverk, Gudenaacentralen, med energimuseum. Les mer i Store norske leksikon Danmarks geografi |
7,938 | https://snl.no/bilvrak | 2023-01-31 | bilvrak | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilfag | Bilvrak er en bil som på grunn av karosseriskader, rust, slitasje eller mekaniske skader ikke lenger er kjørbar eller trafikksikker og som det i de fleste tilfeller ikke er lønnsomt å reparere. Etter vegtrafikkloven kan politiet på visse vilkår kreve fjernet eller fjerne og ta bilvrak i forvaring. | Vrakpant I 1977 ble det etablert en bilvrakordning bygd på et pantesystem. Ved å levere bilvraket inn til en godkjent oppsamlingsplass, får man utbetalt et pantebeløp, såkalt vrakpant (3000 kr i 2022). Bilens kjennemerker og vognkort må leveres inn til Biltilsynet (eller ved godkjent vrakbilinnsamler). Ordningen ble innført i 1977, men gjelder også for eldre biler så lenge de har vært registrert etter 1977. Les mer i Store norske leksikon bil |
9,013 | https://snl.no/Abelprisen | 2023-01-31 | Abelprisen | Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematikkens grunnlag og historie,Matematikkens historie | Abelprisen er en norsk matematikkpris, oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel. Prisen ble innstiftet i 2002, 200 år etter Abels fødsel, og delt ut første gang i 2003. | I 2002 bevilget Stortinget 200 millioner kroner til et minnefond etter Niels Henrik Abel, og Abelprisen ble finansiert av halvparten av avkastningen til dette fondet. Den andre halvparten er viet arbeid for å øke interessen for matematikk, særlig blant ungdom.Fra 2012 er støtten til Abelprisen en ordinær bevilgning på statsbudsjettet, og det opprinnelige fondet er oppløst. Prisen er på 7,5 millioner kroner.Ungdomsarbeidet inkluderer støtte til Niels Henrik Abels matematikkonkurranse for videregående skoletrinn (Abelkonkurransen), til UngeAbel for ungdomstrinnet, og til Abelstipend for studenter på universiteter og høyskoler.Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som deler ut Abelprisen. Vinneren pekes ut av en internasjonal komité som består av fem matematikere. Den første prisvinneren var den franske matematikeren Jean-Pierre Serre i 2003. Prisvinnere År Prisvinner 2003 Jean-Pierre Serre, Frankrike. 2004 Michael Atiyah, Storbritannia, Isadore M. Singer, USA. 2005 Peter D. Lax, USA. 2006 Lennart Carleson , Sverige. 2007 Srinivasa S. R. Varadhan, India/USA. 2008 John Griggs Thompson, USA, Jacques Tits, Frankrike. 2009 Mikhail Leonidovitsj Gromov, Frankrike. 2010 John Terrence Tate, USA. 2011 John Milnor, USA. 2012 Endre Szemerédi, Ungarn. 2013 Pierre Deligne, Belgia 2014 Yakov G. Sinai, Russland. 2015 Louis Nirenberg, Canada og John Forbes Nash, USA 2016 Andrew J. Wiles, Storbritannia 2017 Yves Meyer, Frankrike 2018 Robert P. Langlands, USA 2019 Karen Uhlenbeck, USA 2020 Hillel Furstenberg, Israel og Gregory Margulis, USA 2021 László Lovász, Ungarn, og Avi Wigderson, Israel 2022 Dennis P. Sullivan, USA Les mer i Store norske leksikon matematikk Niels Henrik Abel Eksterne lenker Abelprisens nettsider Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Litteratur H. Holden og R. Piene (red.): The Abel Prize 2003–2007. The First Five Years. Springer 2010 H. Holden og R. Piene (red.): The Abel Prize 2008–2012. Springer 2014 H. Holden og R. Piene (red.): The Abel Prize 2013--2017. Springer 2019 |
3,558 | https://snl.no/Andelva | 2023-01-31 | Andelva | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Viken,Eidsvoll | Andelva er ei elv i Eidsvoll kommune, Viken fylke. Elva renner fra Hurdalssjøen til Vorma like sør for Eidsvoll stasjon og er 12 kilometer lang. Elva har et hovedsakelig nordøstlig løp gjennom Eidsvold Værk, Bønsdalen og Bårlidalen. | Andelva har rikt dyre- og planteliv. Vassdraget er del av et større område med fredet fugleliv. Arkeologiske funn av beinmateriale ved Andelva dokumenterer bosetning fra steinalderen. Fra slutten av 1800-tallet lå det sagbruk langs elva og senere også tresliperi.Andelva danner en rekke vannfall som for en del er utbygd til industriell kraftforsyning. Hele vassdraget inkludert Hurdalssjøen (173–176 moh.) med tilløp har et nedbørfelt på 595 km2. Utbygd vannkraft 4,6 MW (2003). Les mer i Store norske leksikon Eidsvoll Hurdalssjøen Vorma |
11,766 | https://snl.no/Canberra | 2023-01-31 | Canberra | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Oseania,Australias geografi | Canberra er hovedstaden i Australia. Den ligger sørøst i delstaten New South Wales, 247 kilometer sørvest for Sydney. Canberra har 431 280 innbyggere (ABS, 2020) og er største by i forbundsterritoriet Australian Capital Territory. | Navnet Canberra er en avledning av ordet 'møteplass' på et aboriginspråk. Bybeskrivelse Byen har katolsk erkebispesete og en rekke utdannings- og kulturinstitusjoner, blant annet nasjonaluniversitetet (1946), teknisk høyskole (1966), nasjonalbibliotek (1968), nasjonalgalleri (1982), observatorium og zoologisk hage.Canberra er en vakker parkby, anlagt amfiteatralsk på begge sider av den oppdemmede innsjøen Lake Burley Griffin. Commonwealth Avenue krysser innsjøen med en bro og ender i store rundkjøringer både på nordsiden og på sørsiden. Rundkjøringen i sør er ekstra stor. I denne ligger den nye parlamentsbygningen, som ble åpnet i 1988. På sørsiden ligger også nasjonalbiblioteket, høyesterett, nasjonalgalleriet og en rekke ambassader. Mange av ambassadene reflekterer hjemlandets arkitektur. Rundt rundkjøringen på nordsiden av innsjøen ligger byens forretningssenter. Historie Allerede tidlig på 1820-tallet ble Canberra bosatt av europeere. Ettersom bosettingen økte på 1800-tallet ble den opprinnelige aboriginerbefolkningen redusert, i stor grad på grunn av innførte sykdommer som kopper og meslinger.Canberra er en av få planlagte byer i Australia. Australia ble organisert som en forbundsstat i 1901, og Canberra ble utpekt som Australias nye hovedstad i 1908. Anlegget av byen ble påbegynt i 1913, etter en plan av den amerikanske arkitekten Walter Burley Griffin. Parlamentsbygningen sto ferdig i 1927, da Canberra overtok funksjonen som hovedstad. Overføringen av alle statlige etater fra Melbourne til Canberra ble ikke fullført før etter andre verdenskrig.I 1945 var folketallet enda bare 14 000. Befolkningen vokste med over 50 prosent i hver femårsperiode fra 1955 til 1975. Midtpunktet i Griffins design – Lake Burley Griffin – sto ferdig i 1964. Norge i Canberra Norge har ambassade i Canberra. Les mer i Store norske leksikon Australias geografi Australias befolkning Australias historie Australia Eksterne lenker Canberras offisielle nettsider |
5,228 | https://snl.no/Georg_B%C3%B6hm | 2023-01-31 | Georg Böhm | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk i barokken,Internasjonale klassiske komponister og verker i barokken | Georg Böhm var en tysk komponist og organist. Han er særlig kjent for sin innflytelse på Johann Sebastian Bach og for utviklingen av koralpartitaen. | Böhm utdannet seg ved universitetet i Jena i årene 1684 til 1690. Etter uteksamineringen flyttet han til Hamburg. Selv om det ikke finnes kilder om virket hans her, antas det at han arbeidet som kirkemusiker. I 1697 døde daværende organist ved Johanneskirken i Lüneburg, Christian Flor, og etter prøvespill ble Böhm enstemmig valgt til å overta stillingen etter ham. Böhm forble organist i Johanneskirken frem til sin død. Som tenåring studerte Johann Sebastian Bach i en periode Lüneburg, få år etter Böhm flyttet til byen. Til tross for manglende kilder fra deres samtid, er det rimelig å anta at Bach og Böhm kjente hverandre, da Böhms stil gir gjenlyd i musikken til Bach. Komposisjoner Böhm er mest kjent for klavermusikken han skrev for orgel og cembalo, men skrev også annen musikk, deriblant verker for kor. Han skrev en lang rekke av preludier, fuger, koralforspill, suiter, kantater og geistlige sanger.Stilmessig holdt han seg mye innenfor den nordtyske stilen, men blandet også elementer inn fra både fransk og italiensk musikk.Han bidro stort til utviklingen av orgelrepertoaret gjennom koralpartitaen, som er et variasjonsverk over en koral. Les mer i Store norske leksikon kirkemusikk orgel musikk i Tyskland musikk i barokken |
11,306 | https://snl.no/Bayreuth | 2023-01-31 | Bayreuth | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi | Bayreuth er en by i delstaten Bayern i det sørlige Tyskland. Den ligger i området Oberfranken ved Roter Main og har 74 800 innbyggere (2019). | Byen er en kulturby og skoleby, men har også en mangesidig industri (tekstiler, maskiner, kjemikalier, porselen). Den har hatt universitet siden 1975, Byen ble sterkt skadd i 1945. Best bevart er praktbygningene fra 1700-tallet og gatene Maximilianstrasse og Friedrichstrasse.Bayreuth vant berømmelse som musikkby under markgreven av Brandenburgs residenstid på 1600- og 1700-tallet. Markgrevens operahus, tegnet av Joseph Saint-Pierre og Carlo Galli-Bibiena, ble ferdig i 1748. Midt på 1700-tallet ble byen utvidet og utbygd til en typisk rokokkoby. Det nye slottet fra 1754 har et svært originalt og mangesidig interiør.I dag forbindes byen først og fremst med de årlige Festspillene (juli–august) med Richard Wagners verker, som foregår i et eget festspillhus utenfor byen. Ekteparet Richard og Cosima Wagner er gravlagt i hagen til Wagners villa Wahnfried. Også komponisten Franz Liszt, Cosimas far, er gravlagt i Bayreuth. Les mer i Store norske leksikon Tysklands geografi |
2,016 | https://snl.no/Jussi_Bj%C3%B6rling | 2023-01-31 | Jussi Björling | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske sangere | Jussi Björling, svensk sanger (tenor). Med sin varme, lyriske tenor og ypperlige foredragskunst ble han både en av sin generasjons store operasangere og en svært folkekjær sanger, særlig i Norden og USA. Han medvirket også i film. I 1945 kom selvbiografien Med bagaget i strupen. | Björling turnerte som barn med faren og to brødre, og begynte på operaskolen i Stockholm som 18-åring. Han var ved Stockholmsoperaen fra 1930 til 1939, og var siden i flere sesonger knyttet til Metropolitanoperaen. Han deltok i gjestespill og konserter i tallrike amerikanske og europeiske byer, flere ganger i Norge, der han i dag kanskje er mest kjent for sin innspilling av julesangen O helga natt.På operascenene sang han først og fremst det italienske repertoaret. Blant hans glansroller var hertugen av Mantova i Verdis opera Rigoletto og Rodolfo i Puccinis opera La Bohème. Han fremførte også et vidt spekter av romanser og populære sanger. Les mer i Store norske leksikon opera Musikk i Sverige Litteratur Björling, Anna-Lisa: Mitt liv med Jussi, 1987, isbn 91-0-047310-3, Finn boken Hagman, Bertil, red.: Jussi Björling: en minnesbok, 1960, Finn boken Henrysson, Harald: A Jussi Björling phonography, 2nd ed., 1993, isbn 91-85172-10-3, Finn boken Stenius, Yrsa: Tills vingen brister: en bok om Jussi Björling, 2002, isbn 91-7608-904-5, Finn boken Stroff, Stephen M.: Guldstrupen: Jussi Björling – en biografi, [1982], isbn 9173680508, Finn boken |
4,473 | https://snl.no/denar_-_romersk_mynt | 2023-01-31 | denar
(romersk mynt) | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Penger,Eldre mynter og pengeenheter | Romersk sølvmynt som ble innført omkring 211 evt. Opprinnelig tilsvarte denaren 10 aes, senere 16 aes. | De eldste typene har gudinnen Romas hode på forsiden (advers) og dioskurene til hest på baksiden (revers). Myntbildene vekslet ellers gjennom tidene. I keisertiden var keiseren eller hans gemalinne (eller et annet medlem av keiserhuset) avbildet på forsiden.Vekten, som opprinnelig var 4,55 g (1/72 pund), falt under Nero til 3,4 g (1/96 pund). Nå begynte man å blande kobber i myntmetallet, og denaren ble etter hvert utsatt for en kraftig verdiforringelse.Dobbeltdenaren, kalt antoninian, ble innført i 215 evt., og overtok som den viktigste sølvmynten. Under Diokletian var denaren redusert til en ubetydelig regningsmynt.Funn av denarer i Skandinavia, Tyskland, Øst-Europa, Midtøsten og India er viktige kilder til romernes handel og samkvem med andre folk.Navnet denar levde videre som betegnelse for middelalderens sølvpenning. Fram til 1971 var d tegnet for engelsk penny, pence. Denar er også opprinnelsen til myntbetegnelsen dinar. Les mer i Store norske leksikon mynt aes |
12,648 | https://snl.no/Burmeister_&_Wain | 2023-01-31 | Burmeister & Wain | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsbygging,Verft | Burmeister & Wain var et tidligere dansk skipsverft som ble grunnlagt i København i 1843 av Hans Heinrich Baumgarten. Verftet startet som et maskinverksted og ble særlig kjent som en pioner innen utvikling og produksjon av store dieselmotorer for skip. | Historikk Fra 1846 inngikk Baumgarten kompaniskap med Carl Christian Burmeister og selskapet ble drevet under navnet Baumgarten & Burmeister. I 1861 trekte gründeren Hans Heinrich Baumgarten seg ut av verftet og fra 1865 kom briten William Wain, som var underdirektør i selskapet, inn som ny partner. Da fikk selskapet sitt kjente navn Burmeister & Wain. Skipsbyggingen startet i 1854 i Christianshavn i København, og i 1858 bygde verftet Danmark sitt første jerndampskip. Verftet ble i 1872 flyttet til Refshaleøen der blant annet det danske kongeskipet Dannebrog ble bygget. På det tidligere verftsområdet i Christianshavn ble det i 1897 bygget opp en ny motorfabrikk som ble en av verdens ledende på utvikling og bygging av store dieselmotorer til skip.Verftet og eierkonsernet ble reorganisert flere ganger. Etter en økonomisk krise i 1970-årene ble konsernet delt og motorfabrikkene solgt til det tyske MAN-konsernet. Holdingselskapet gikk konkurs i 1980, men skipsverftet fortsatte som Burmeister & Wain Skibsværft A/S. Etter en ny økonomisk krise ble tankrederiet BurWain Tankers skilt ut i 1995 og solgt til det norske rederiet Tchudi & Eitzen. I 1996 gikk verftet konkurs og virksomheten innstilt. Les mer i Store norske leksikon verft dieselmotor København |
6,407 | https://snl.no/bl%C3%A5muggost | 2023-01-31 | blåmuggost | Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Mat,Oster | Blåmuggost er ost som er modnet ved at spesielle muggkulturer trenger inn fra overflaten eller tilsettes ystemelken. På norsk kalles denne typen ost også blåskimmelost. Den vanligste blåmuggkulturen er Penicillium roqueforti. | Noen kjente blåmuggoster er fransk roquefort, italiensk gorgonzola og britisk stilton, samt norsk kraftkar, råblå, fønix og selbu blå. Varianter Det finnes også ostevarianter som utvikler blåmuggkultur fordi Penicillium glaucum finnes naturlig på gress og urter som kyrne beiter på, og slik går over i melken. Den mest kjente av disse er franske Bleu de Termignon fra Savoie. Av samme grunn visste man i gamle dager for eksempel aldri om den engelske osten cheshire ville bli en hvitost eller utvikle seg til en blåmuggost. Spanske Cabrales får ikke tilsatt blåmuggkultur i ystemelken, men settes til modning i grotter i Picos de Europa og utvikler der blåmuggsettingen i løpet av to til tre måneder fordi Penicillium roqueforti finnes naturlig i grottene.Det finnes flest typer blåmuggoster i Frankrike, der ostene gjerne kalles bleu, persilles eller persillée med tilhørende distriktsnavn. Benevnelsen persilles kommer av at muggsoppen ofte former seg i klaser som ligner persilledusker heller enn i årer.I Norge finnes det et rikt utvalg av blåmuggoster, fremstilt både industrielt og på gårdsmeierier.Muggkulturene er gjerne av typen Penicillium roqueforti, som er mest vanlig eller den mer sjeldne Penicillium glaucum. Dette er to kulturer i veldig nær familie.Blåmuggoster kan være fra kremete til smuldrete. Les mer i Store norske leksikon ost |
2,363 | https://snl.no/alderspensjon | 2023-01-31 | alderspensjon | Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Folketrygd og pensjon | Alderspensjon er en pengeutbetaling man får fra en viss alder og livet ut. Utbetalingsperioden kan også være begrenset til et bestemt antall år eller stoppe ved en bestemt alder. Den viktigste ordningen for alderspensjon i Norge er det offentlige pensjonssystemet i folketrygden som omfatter alle som er bosatt i landet. | Folketrygdens alderspensjon I det gamle pensjonssystemet i folketrygden, som gjelder helt eller delvis for alle som er født før 1963, er pensjonen sammensatt av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen er lik for alle bortsett fra en viss differensiering etter sivilstand, mens størrelsen på tilleggspensjonen er inntektsrelatert slik at den varierer med lønnsnivå og antall år i inntektsgivende arbeid. Pensjonister med liten eller ingen opptjent tilleggspensjon har rett til særtillegg.I det nye pensjonssystemet i folketrygden, som gjelder for fullt for alle som er født i 1963 eller senere, opptjenes rettigheter til alderspensjon på basis av den årlige lønnsinntekten (og annen pensjonsgivende inntekt) opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Pensjonsopptjeningen starter ved fylte 13 år og kan i prinsippet fortsette frem til året vedkommende fyller 75 år. Mens det gamle pensjonssystemet tok sikte på å gi en bestemt årlig ytelse, tar opptjente pensjonsrettigheter i det nye systemet form av en «beholdning». Hvert opptjeningsår blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av den pensjonsgivende lønn tilført en individuell pensjonsbeholdning hos NAV.Den pensjonsbeholdningen, som på denne måten gradvis bygges opp gjennom livet, blir underveis forrentet i takt med lønnsveksten, og den blir omregnet til en løpende livslang ytelse når vedkommende starter uttaket av pensjon. Han/hun skal selv kunne bestemme hvor lenge man ønsker å stå i arbeid og når pensjonspengene skal tas ut i perioden mellom 62 og 75 år. Jo lenger man venter, jo høyere blir den løpende ytelsen. Systemet er innrettet slik at valg av uttakstidspunkt ikke skal påvirke størrelsen på de samlede forventede utbetalingene over livet. Det er den enkelte selv som må betale for sitt valg av uttakstidspunkt, og uttaket av pensjon kan fritt kombineres med arbeid uten avkorting i pensjonen.I det nye systemet blir minstesikringen ivaretatt av en garantipensjon som avkortes mot opptjent pensjon. Garantipensjonen er utgangspunktet på samme nivå som minstepensjonen i det gamle systemet.Et viktig element i det nye pensjonssystemet er levealdersjusteringen. Den innebærer at hvis den generelle levealderen øker (hvilket den normalt vil gjøre), vil de yngre årskullene få lavere pensjon. Dette kan de kompensere for ved å stå lengre i arbeid. Innføringen av levealdersjustering innebærer at det fremover er pensjonistene, og ikke som før skattebetalerne, som bærer kostnadene ved økninger i levealderen. Levealdersjusteringen fører til store innsparinger på sikt og er det viktigste innstrammingstiltaket i pensjonsreformen, sammen med en regel om underregulering av løpende pensjon med 0,75 prosentpoeng i forhold til lønnsveksten.I januar 2021 vedtok Stortinget å endre regelverket for regulering av løpende pensjon slik at løpende pensjoner fremover i stedet skal reguleres med et gjennomsnitt av pris og lønnsveksten. De to regelverk gir samme uttelling hvis reallønnsveksten er på 1,5 prosent. I perioder der reallønnsveksten er svak (lavere enn 1,5 prosent), vil den nye regelen være mer gunstig for pensjonistene enn den gamle, mens det er omvendt i perioder der reallønnsveksten er høy (høyere enn 1,5 prosent).Også garantipensjonen i det nye systemet er omfattet av levealdersjusteringen slik at det garanterte minstenivået blir gradvis lavere for nye fødselskull i takt økninger i den forventede levealderen. Tjenestepensjon I tillegg til folketrygden ytes det alderspensjon fra kollektive tjenestepensjonsordninger. Statsansatte har krav på alderspensjon fra Statens pensjonskasse, mens ansatte i kommune eller fylkeskommune har krav på alderspensjon fra Kommunal Landspensjonskasse eller andre kommunale tjenestepensjonsordninger.Det finnes også tjenestepensjonsordninger i privat sektor – typisk levert av et forsikringsselskap eller en pensjonskasse etablert at den enkelte bedriften. Fra 2006 ble det obligatorisk for private arbeidsgivere å bidra til en privat tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Ytelsene fra folketrygden, Statens pensjonskasse, kommunale tjenestepensjonsordninger og enkelte andre pensjonsordninger samordnes etter regler i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26. Individuell pensjon På toppen av dette har enkeltindivider anledning til å spare til egen alderdom gjennom individuell pensjonsforsikring eller individuelle spareavtaler som i større eller mindre grad er støttet av gunstige skatteregler. Historikk Forslag om å avløse den offentlige fattighjelpen med tvungen forsikring (trygd) for de «mindre bemidlede», ble i Norge første gang reist i 1844 av av den senere stortingspresidenten, Jørgen Aall. Men verken dette eller de mange andre forslagene som ble fremmet i de følgende tiår fikk tilstrekkelig tilslutning i Stortinget.I 1923 kom det så langt at en lov ble vedtatt, men den ble ikke satt i verk under henvisning til de økonomiske nedgangstidene. Først i 1936 ble en statlig alderstrygd vedtatt, og også satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner gjennomført kommunale alderstrygder.Alderstrygden av 1936 var behovsprøvet, og ytelsene ble bare gitt til dem som hadde inntekt eller formue under visse grenser. Denne behovsprøvingen ble vedtatt opphevet i 1957 med virkning fra 1. januar 1959. Loven av 1957 ble i 1966 avløst av lov om folketrygden som innførte tilleggspensjoner, gradert etter tidligere inntekt, oppå den generelle grunnpensjon. I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform. Den inneholdt et nytt system for opptjening av pensjon med en tettere og mer direkte sammenheng mellom tidligere lønn og pensjon. Videre innebar reformen innføring et system for fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og nytt prinsipp om levealdersjustering av pensjonene som innebærer at kostnadene ved økning i den forventede levealderen overføres fra skattebetalerne til pensjonistene. Et siste element i reformen var innføringen av underregulering av løpende pensjon. Mens løpende pensjoner tidligere ble oppjustert år for år med den alminnelige lønnsveksten, gikk man nå over til å regulere løpende pensjoner med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosentpoeng.Viktige elementer i reformen – som fleksibelt uttak, levealdersjustering og underregulering av løpende pensjon – trådte i kraft fra 1. januar 2011, mens det nye opptjeningssystemet innføres gradvis avhengig av fødselsår. Personer født i 1953 eller tidligere får beholde det gamle systemet fullt ut, mens personer født i 1963 eller senere får sine pensjonsrettigheter beregnet ut fra det nye systemet. De mellomliggende fødselskullene får sine pensjoner beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av begge regelverkene. Les mer i Store norske leksikon pensjon ny alderspensjon |
11,927 | https://snl.no/Boris_Becker | 2023-01-31 | Boris Becker | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Racketsport,Tennis | Boris Becker er en tysk tidligere tennisspiller. Han var blant verdens fremste på 1980- og 1990-tallet, ble olympisk mester i double og vant seks Grand Slam-titler i løpet av sin karriere. | Becker startet sin profesjonelle karriere i 1984, og året etter ble han den første tyske og hittil yngste mannlige vinneren av Wimbledon gjennom tidene (17 år og 7 måneder).I løpet av karrieren vant Becker totalt 49 singleturneringer, derav seks Grand Slam-turneringer: Wimbledon (1985, 1986, 1989), US Open (1989) og Australian Open (1991, 1996). I tillegg vant han Grand Prix Masters i 1988 og 1992. Becker deltok også på det seirende vesttyske laget i Davis Cup i 1988 og 1989 og ble olympisk mester i double under OL i Barcelona i 1992.Becker la opp som profesjonell tennisspiller i 1999 og spilte inn over 18 millioner euro i løpet av karrieren. Etter endt karriere har han blant annet vært trener for Novak Djokovic. Les mer i Store norske leksikon tennis Eksterne lenker ATP om Boris Becker |
8,009 | https://snl.no/comanche | 2023-01-31 | comanche | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord-Amerika | Comanche er en folkegruppe på det sørlige slettelandet i USA. De er en føderalt anerkjent urfolksgruppe på omkring 17 000 personer (2021, tall fra gruppa selv). På deres eget språk er navnet på gruppa nuumu, ('folket'). | Comanchenes hovedområde befinner seg nord for Lawton i Oklahoma, og rundt 60 prosent av medlemmene bor i dette området, mens resten er spredt over hele USA. Opprinnelig hørte de hjemme i det sørlige Wyoming. De utgjorde en gren av shoshonistammen og snakket samme dialekt av shoshoni, som tilhører den uto-aztekiske språkfamilien. Språket står i fare for å dø ut, men det er satt i gang opplæringsprogrammer.Under den europeiske koloniseringen av Nord-Amerika led urfolk store tap og mistet sine landområder. Omkring 1900 ble comanche-befolkningen anslått til 1500. Midt i 1990-årene var tallet cirka 8500.Under andre verdenskrig tjenestegjorde flere comancher i det amerikanske militæret som code talkers, der språket ble brukt som kodespråk.Comanchene har vært mye portrettert i westernfilmer og -bøker. Historikk Under press fra urfolk fra slettelandet ble shoshoniene drevet mot fjellene og comanchene sørover, og etter hvert overtok de kulturtrekk som bisonjakt til hest. Noen folkerik stamme var de aldri, men de var likevel fryktet som motstandere. I rundt 200 år lå de stadig i strid med spanierne og senere meksikanerne. Overfor amerikanerne i sin alminnelighet var de vennligsinnet, men texanerne, som tok fra dem de beste jaktmarkene, ble deres bitreste fiender.Fra omkring 1795 var de alliert med kiowaene. I 1835 inngikk de sin første avtale med den amerikanske regjeringen, og i 1867 gikk de med på å bosette seg på et reservat i det sørvestlige Oklahoma. Men det var først etter en oppstand i 1874–1875 at comanchene, sammen med kiowaene og apachene, endelig slo seg ned på dette området.Reservatet ble oppløst av myndighetene i 1878 og delt opp i individuelle parseller, noe som ganske snart førte til jordmangel. Les mer i Store norske leksikon nordamerikanske urfolk USAs historie |
6,150 | https://snl.no/Albert_Edelfelt | 2023-01-31 | Albert Edelfelt | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Realisme og impresjonisme | Albert Edelfelt var en finsk maler. Uten å høre til de store banebrytende kunstnere kom Edelfelt til å bli en sentral skikkelse i sitt lands kunstliv som formidler av moderne utenlandske strømninger. | Bakgrunn Etter tegneundervisning i Helsinfors i 1869–1873 ble han elev ved akademiet i Antwerpen i 1873–1874 og av Gérôme i Paris i 1874–1875 og 1877. Her tilbrakte han resten av sitt liv, men med årvisse besøk i Finland. Han slo igjennom med Dronning Blanka (1877), neste år fulgte Hertug Karl ved Klas Flemings lik. Malerier Med Et barns likferd (1879), malt under et sommerbesøk i den finske skjærgård, begynte rekken av naturalistiske folkelivsskildringer, for en stor del malt i friluft, etter mønster av Jules Bastien-Lepages, blant annet Gudstjeneste i Nylands skjærgård (1881), Kvinner utenfor Ruokolaks kirke (1887) og I skjærgården (1898). Samtidig malte han under påvirkning av impresjonistenes tallrike skildringer av Pariserlive kvinnestudier, interiører, gate- og parkscener. Hans religiøse komposisjoner innledes med Kristus og Magdalena (1890) med motiv fra en finsk folkevise og etter Uhdes forbilde malt i samtidig bondemiljø.Uttrykk for hans patriotisme er Björneborgarnes marsj (1892) og fremfor alt illustrasjonene til Fänrik Ståls sägner (1898–1900). En stor dekorativ oppgave fikk han med veggmaleriene i festsalen, universitetet i Helsingfors, Per Brahe innvier Åbo akademi (1904–1905, ødelagt i 1944). Som portrettmaler vant han internasjonalt ry med Pasteur i sitt laboratorium (1885). Senere fulgte blant annet portretter av Zacharias Topelius (1889), Viktor Rydberg (1892) og Aino Ackté (1901). Litteratur Edelfelt ga posthumt ut skriftene Ur A. E.s pariserbrev till sin mor (1917), Resor och intryck (1921), Liv och arbete (1926), Middagshöjd (1928) og Kring sekelskiftet (1930). Les mer i Store norske leksikon Kunst i Finland Eksterne lenker Biografisk lexikon för Finland: Albert Edelfelt Nettside med Edelfelts brev til sin mor Rainer Knapas & Maria Vainio‐Kurtakko (2004) Albert Edelfelt och Ryssland Litteratur Brummer, Hans Henrik og Per Hedström (red.) (2005). Albert Edelfelt, Atlantis / Waldemarsudde |
1,628 | https://snl.no/Akiva_ben_Josef | 2023-01-31 | Akiva ben Josef | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Jødedom | Akiva ben Josef var en rabbiner som virket i Judea, i Eretz Israel i tiden etter det jødiske tempelets fall. Rabbi Akiva innførte og videreutviklet det systematiske studiet av jødisk lov, halakha, og de metodene som ligger til grunn for utformingen og ordningen av jødedommens andre hellige skrift, Mishna. Han er også kjent for å ha inkorporert tidens mystiske tankestrømninger i sin undervisning. Rabbi Akiva regnes som en av den gruppen lærde som kalles tannaim, og er en kjent skikkelse for de aller fleste jøder. | Rabbi Akiva blir tradisjonelt ansett som Bar-Kokhva-oppstandens (132–135 evt.) åndelige leder, men denne rollen er i dag omstridt. Liv Rabbi Akiva ble født cirka. år 40 evt. og kom fra enkle kår. Han begynte sine intensive studier først i godt voksen alder, med støtte fra sin kone, til tross for at studiene krevet hans fravær fra hjemmet i tolv eller tretten år. Det spesielle forholdet mellom de to er beskrevet i mange rabbinske tekster, og tjener fremdeles som et eksempel på et godt parforhold. Rabbi Akiva ble etter hvert en av datidens mest kjente rabbinere og skal ha hatt svært mange elever. Også hans gode forhold til disse er beskrevet i mange tekster, som Talmud. Hans kunnskap førte ham også ut på lange reiser, både til Roma i vest, og Babylonia i øst.Som svært gammel mann ble rabbi Akiva arrestert og torturert til døde av romerne i år 135 evt. I jødisk tradisjon regnes han derfor som et eksempel på et menneske som ofrer sitt liv til Guds ære (Kiddush ha-Shem). Å minnes hans martyrdød er en del av liturgien i forbindelse med forsoningsdagen, yom kippur, og fastedagene tisha be-av. Innflytelse Talmud omfatter rundt 270 læresetninger, samt mer enn hundre fortellende tekster og bibeltolkninger (midrash) som sies å stamme fra rabbi Akiva. I tillegg kommer andre rabbineres fortellinger om ham. Mange av disse er kjente jødiske visdomsord og læresetninger som mange jøder kjenner, også i dag. Les mer i Store norske leksikon jødedom halakha tannaim |
2,693 | https://snl.no/Entre-deux-Mers | 2023-01-31 | Entre-deux-Mers | Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Drikke,Vin,Vin i Europa,Vin i Frankrike | Entre-deux-Mers er en appellasjon i departementet Gironde i Frankrike, kjent for produksjon av tørre, rimelige hvitviner. | Området er den største appellasjonen i Bordeaux. Navnet betyr «mellom to hav» som henspiller på områdets beliggenhet mellom de to elvene Garonne og Dordogne.Vinene er laget hovedsakelig av sauvignon blanc blandet med sémillon og muscadelle. Øvrige tillatte druer er merlot blanc, colombard, mauzac og ugni blanc. Vinens alkoholinnhold må ligge mellom 10–13 %, og vinen må ha mindre enn fire gram sukker per liter.Det produseres også rød vin i området som selges som AC Bordeaux eller AC Bordeaux Supérieur.Entre-deux-Mers har 1500 hektar vinmarker og jordsmonnet består av leire, kalkstein, grus og sand. Årlig produksjon ligger på 90 hektoliter.Vinene anbefales å drikkes unge. Les mer i Store norske leksikon bordeauxvin hvitvin rødvin |
8,598 | https://snl.no/erfaring | 2023-01-31 | erfaring | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Erkjennelsesteori | Erfaring er en fellesbetegnelse på den informasjonen individet erverver gjennom sansning og handling. Dess mer komplisert nervesystem organismen har, dess mer kan vi gå ut fra at atferden er bestemt av erfaring i motsetning til faktorer som ikke er erfaringsbestemte. Se også læring. | Historikk Aristoteles (384–322 fvt.) definerte erfaring (gresk empeiria) som ervervede ferdigheter. Han hevdet at mange erindringer skaper basis for en erfaring, forstått som en viten om det særegne, det å beherske en bestemt type handling. Denne aristoteliske forbindelsen mellom erindring (latin memoria) og erfaring (latin experientia) gjenfinnes hos Thomas Aquinas (1225–1274) og Thomas Hobbes (1588–1679).Francis Bacon (1561–1626) bestemte erfaring som det å besitte generelle setninger og regler og avvek dermed fra Aristoteles, som knyttet erfaring til det konkrete enkelttilfellet. Bacon kritiserte tidligere naturerkjennelse for å ha bedrevet erfaringsvitenskap på en usystematisk og uklar måte og ville bøte på dette ved å lansere en metodisk fremgangsmåte.Hos John Locke (1632–1704), som representant for den såkalte empirismen, heter det at kunnskapens materiale i sin helhet stammer fra erfaringen (experience), som enten består av persepsjon av sansbare gjenstander, eller av våre egne sjelelige aktiviteter.Immanuel Kant (1724–1804) hevdet i motsetning til dette at selv om all kunnskap oppstår i og med erfaringen, stammer ikke all kunnskap fra erfaring av den grunn, fordi transcendentale kategorier skaper muligheten for empirisk erkjennelse.De fleste skoleretninger i nyere filosofi behandler begrepet erfaring. Se erkjennelsesteori. Les mer i Store norske leksikon erkjennelsesteori læring empirisme |
1,303 | https://snl.no/edelst%C3%A5l | 2023-01-31 | edelstål | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Legeringer,Stål og andre jernlegeringer | Edelstål er en upresis og foreldet betegnelse på legerte og ulegerte stål som er «foredlet» i den forstand at de har en kjemisk sammensetning som er tilpasset en bestemt produksjonsmetode eller en nærmere spesifisert anvendelse, eller begge deler. I moderne fagspråk kalles dette spesialstål. | Den engelskspråklige versjonen av europeisk standard for klassifisering av stål – som uoversatt også gjelder som norsk standard – klassifiserer disse stålene som special steels. I norsk fagterminologi har derfor ordet edelstål blitt erstattet med ordet spesialstål. I tysk (DIN-)standard benyttes imidlertid begrepet Edelstahl om den samme stålgruppen, og begrepet Spezialstahl eksisterer ikke i tysk standard.I norsk dagligspråk er imidlertid ordet edelstål fortsatt i noe bruk som et alternativt navn på rustfritt stål, spesielt i kommersielle produktbeskrivelser og -annonser. Også på andre språk blir ofte det tyske ordet Edelstahl feilaktig oversatt til «rustfritt stål», for eksempel til stainless steel på engelsk. Les mer i Store norske leksikon stål spesialstål rustfritt stål |
12,261 | https://snl.no/D%C3%A6lenenga | 2023-01-31 | Dælenenga | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Oslo | Dælenenga er et boligstrøk og forretningsstrøk i bydel Grünerløkka i Oslo. Det lå tidligere til Dælen (Dælenenga) gård og omfattet store deler av nåværende Rodeløkka og Grünerløkka. Området ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1878. Det har leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, men det meste ble nyregulert i 1930-årene. | Området var tidligere fabrikkstrøk med blant annet Meieribolagets (senere Fellesmeieriets) anlegg, og fortsatt ligger store bedrifter som Freia her. Under graving i Dælenenggata i 1912 ble det gjort funn av en steinalderboplass (Nøstvetkulturen) med flere redskaper.Rodeløkka Kolonihager ble anlagt på Dælenenga i 1907 under navnet Kristiania Småhaver. Dælenengen skole ble opprettet i 1862, men er senere nedlagt. Dælenenga idrettsplass åpnet i 1916. Den er særlig kjent for banesykling (velodrom i 1929–1946) og motorsykkelsport (speedwaykonkurranser i 1947–1968). Fra 1920-årene ble den brukt til bandy, blant annet landskamper, og senere også ishockey, med kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985. Kunstisbanen ble overdekket og gjort om til ishall (Grünerhallen) i 1995. Under OL i 1952 var det her ishockeykamper og oppvisningskamper i bandy. Banen ble også brukt til skøyteløp, og blant annet ble Arbeidermesterskapene i 1926 og 1929 avholdt her. Her er det treningslokaler for boksing og bryting, og en fotballbane med kunstgress.Navnet er avledet av norrønt Dǫlin, sammensatt av dalr 'dal' og vin 'naturlig eng'. Les mer i Store norske leksikon Oslo Kart |
6,843 | https://snl.no/Bratsberg | 2023-01-31 | Bratsberg | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Storgårder og herregårder,Norske storgårder | Bratsberg var en storgård og tidligere herregård i Gjerpen, Skien kommune, Vestfold og Telemark fylke. Gården lå på et høydedrag omkring en kilometer sørøst for den nåværende bykjernen i Skien, men ble utstykket og utbygd fra slutten av 1800-tallet. I dag (2021) er de eneste bevarte rester av bebyggelsen ruinen av en kryptkirke på Kapittelberget (se nedenfor), noen hundre meter sørvest for det som trolig var tunet på hovedgården. | Gården ga navn til Bratsberg len (frem til 1662), senere amt (1662–1919), et forvaltningsområde som tilsvarte det senere Telemark fylke (1919–2019). Historikk Gården er kjent siden middelalderen og tilhørte på 1100-tallet lendmannen Gregorius Dagsson og hans slekt. Den første kjente eieren var Gregorius' far, Dag Eilivsson, som også var lendmann og nær rådgiver for kongene Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfar. Under borgerkrigene midt på 1100-tallet sluttet Gregorius seg til kong Inge Krokrygg mot dennes eldre brødre Sigurd Munn og Øystein Haraldsson. Ved årsskiftet 1155/1156 overfalt kong Øystein gården og brente alle husene på Bratsberg, men Gregorius og hans menn hadde fått nyss om angrepet og reddet livet ved å flykte lengre inn i landet.Gregorius Dagsson ble drept i 1161 ved Konghelle av krigsflokken til Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei, og med Gregorius' barnløse sønn Gunnar døde denne slekten ut på mannssiden. Men den satte også andre spor etter seg i området, ettersom det var av denne slektens menn at Gimsøy kloster ble grunnlagt omkring midten av 1100-tallet, med Gregorius' søster Baugeid som den første abbedissen, og klosteret mottok i lang tid sjelegaver fra Bratsbergs eiere og brukere.Hvem som eide Bratsberg i de neste drøyt hundre årene er ukjent, men fra omkring år 1300 var gården kommet i kongens eie og ble brukt som bolig for sysselmannen i Skienssysla. Fra 1398 lå Bratsberg under Gimsøy kloster, som lå i nærheten og bygningsmassen var i bedre stand. Etter at klosteret ble sekularisert i 1520-årene falt også denne godssamlingen under kronen, og da klosterbygningene ble ødelagt av brann i 1546, ble Bratsberg sete for lensherrene i Bratsberg len. Bygningene her var nå blitt så dårlige at de fleste lensherrene likevel valgte å bo andre steder, selv om det ble gjort utbedringer både i 1560-årene og i 1640-årene.I 1662 solgte kongen Bratsberg, Gimsøy og resten av det tidligere klostergodset til general Jørgen Bjelke, som hadde vært lensherre i Bratsberg len fra 1657 til 1661, og som etter innføringen av eneveldet i 1660 var den første amtmannen i Bratsberg amt. Han solgte godset videre etter kort tid, og i 1666 ble det solgt til admiral Cort Adeler. I denne perioden med adelige eiere hadde Bratsberg setegårdsrettigheter, men disse forsvant da eidsvollsmannen, trelasthandler og og godseier Diderik Cappelen kjøpte det i 1823. Etter Cappelens død i 1828 ble godset delt mellom arvingene; Bratsberg tilfalt svigersønnen Christopher H. Blom, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909.Christopher Bloms sønnesønn av samme navn hadde da i flere år solgt unna store deler av eiendommen, og hovedbygningen solgte han noen år før sin død i 1909 til den daværende amtmannen i Bratsberg, Viggo Ullmann, som imidlertid aldri rakk å bo der før han selv døde året etter. Deretter overtok Bratsberg amt bygningen, som allerede tidligere i en periode hadde vært brukt som herredshus for Gjerpen, men etter en brann i 1911 ble den ikke gjenreist, og selve eiendommen den sto på, forsvant fra grunnboken før 1950. Bygningshistorie Det er ikke kjent hvor mange og hva slags bygninger som fantes på Bratsberg i middelalderen, men utbedringsarbeidene som ble gjort i 1560-årene og på 1600-tallet tyder på at det dreide seg om tømmerbygninger, slik det var vanlig på norske gårder på den tiden. Da lensherren, senere riksadmiral Ove Gedde i 1641 satte i gang nye byggearbeider på Bratsberg, beskriver lensregnskapene en hovedbygning i to etasjer med steinkjeller, og det kan ha vært denne bygningen som ble revet i siste halvdel av 1800-tallet. Et fotografi av gården fra omkring 1870 viser huset som en to etasjers panelt bygning på høy kjelleretasje i stein, med halvvalmet tak og seks vindusakser på langsiden mot hagen. Som erstatning for denne bygningen, som visstnok ble ødelagt av brann, ble det i 1880 oppført en ny hovedbygning noe lenger sør, en to etasjers villa i sveitserstil med F-formet grunnplan (arkitekt Johan Christie). Denne bygningen ble ødelagt av brann i 1911 og ikke gjenoppbygd. Kirken på Kapittelberget På Kapittelberget sørvest for det opprinnelige gårdsanlegget ble det i 1783 oppdaget ruiner av et gammelt kapell, som trolig hadde ligget i grus siden middelalderen. Kapellet, en rektangulær bygning i tidligromansk stil, var oppført av lokal kalkstein, med tårn over skipets østre del og en krypt (delvis over bakkenivå) under det smalere koret i øst. Det var omkring 24 meter langt og ble undersøkt av arkeologer i 1860-årene, i 1901 og på ny i perioden 1928–1932. Kapellet, som var viet til erkeengelen Mikael, har trolig vært brukt som gårdskapell og krypten som gravgrypt for gårdens eiere. Ruinene ble skjenket Fortidsminneforeningen og er senere restaurert i flere omganger, senest i 2003–2006. Les mer i Store norske leksikon Gimsøy kloster Skien herregård |
3,199 | https://snl.no/D%C3%BDrafj%C3%B6r%C3%B0ur | 2023-01-31 | Dýrafjörður | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Islands geografi | Dýrafjörður er en smal fjord på Vestfjordkysten på Island. Fjorden er omlag 30 kilometer lang, 9 kilometer på det bredeste og har majestetiske fjell på begge side; Sandafell mot sør og Myrafell mot nord. Toppene er henholdsvis 362 og 312 meter over havet. | På sørsiden ligger handelsplassen Þingeyri der en av Islands mest naturskjønne golfbaner ligger med toppen Kaldbakur, 998 meter over havet, i bakgrunnen.På 1800-tallet lå en norsk hvalfangststasjon på nordsiden av fjorden. Gisle Surssons saga foregår for en vesentlig del i Dýrafjörður. Les mer i Store norske leksikon Islands geografi Dyreliv på Island hvalfangst - den gamle fangsten hvalfangst - den moderne fangsten |
7,901 | https://snl.no/Brisinga | 2023-01-31 | Brisinga | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Pigghuder,Sjøstjerner,Brisingida,Brisingidae | Brisinga er en pigghudslekt i klassen sjøstjerner med mange, opp til 40 centimeter lange armer, som er skarpt avgrenset mot den lille, runde skiven. Dyrene viser en påfallende ytre likhet med slangestjerner. Slekten hører til egen orden av sjøstjerner. | To arter av slekten er kjent fra store havdyp ved Norges kyst i Atlanterhavet. Den ene arten, Brisinga endecacnemos, ble først funnet av P. Chr. Asbjørnsen i 1853 i Hardangerfjorden, i et dyp på 380 meter. Han ga slekten navn etter Frøyas smykke (Brísingamen). Denne arten har elleve lange, gule armer, og det største eksemplaret han fant var 70 centimeter i diameter.Den andre arten, Brisinga coronata, ble funnet av Georg Ossian Sars i 1868 ved Skrova i Lofoten, på et dyp av 600 meter. Les mer i Store norske leksikon pigghuder |
10,080 | https://snl.no/Andfjorden | 2023-01-31 | Andfjorden | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland | Andfjorden er et havstykke på grensen mellom Andøya (Nordland) i vest og Senja, Bjarkøya, Grytøya og en rekke andre, mindre øyer (Troms og Finnmark) i øst. Andfjorden er rundt 30 kilometer bred, 60 kilometer lang og har en største dybde på 509 meter. Den fører i sør over i Kvæfjorden og Gullesfjorden som skjærer seg dypt inn i Hinnøya i Sortland kommune i Nordland og Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke. | I 2018 ble det startet et utredningsarbeid med sikte på vern av et sjøområde på i alt 1964 kvadratkilometer. Dette omfatter ytre del av Andfjorden og et område nordvest for munningen av fjorden, til dels vest for Andenes, det såkalte Andøyatransektet. I verneområdet finnes en rekke helt spesielle naturtyper, blant annet Bleiksdjupet, rundt 20 kilometer nordvest for Bleik på Andøya, med Europas dypeste undersjøiske canyon, nesten tusen meters dyp.Innerst i Andfjorden fins én av bare fem bambuskorallskoger i hele verden, og ved Steinavær i den ytre delen av fjorden finnes et av Norges fineste og best bevarte korallrev. Les mer i Store norske leksikon Andøya Senja |
4,727 | https://snl.no/August_Cappelen | 2023-01-31 | August Cappelen | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Norsk bildende kunst fra 1800-1945 | August Cappelen var en norsk maler. Han var elev av Hans Gude i 1845 og J. W. Schirmer i Düsseldorf i 1846–1850. Cappelen er den mest utpregede romantiker blant de norske düsseldorferne. Han spesialiserte seg som landskapsmaler, og det var særlig skogsmotivet som kom til å oppta ham. Maleriene er typiske atelierbilder, bygd opp på bakgrunn av naturstudier, men hvor den ferdige komposisjonen i stor grad er formet av fantasien. Disse naturbildene kan leses som stemningsutbrudd, hvor maleren fremstiller sine egne følelser. Det er nettopp dette som gjør Cappelen til en romantiker. Hans villmarksmotiver fra Telemark med skoger, tjern og fosser er fylt av en patetisk stemning av ensomhet og forgjengelighet. Mektige naturformer, særlig trær og fjellblokker, er satt virkningsfullt inn i komposisjonen, og koloritten spiller i dype mosegrønne og gråfiolette toner. | Nasjonalgalleriet i Oslo eier tre av hans hovedverker fra 1852: Foss i nedre Telemark, Skogtjern og Utdøende urskog, det siste ufullendt; dessuten 26 mindre bilder og studier. I 1952 ble Dyre Vaas monument over ham avduket i parken i Holla. Les mer i Store norske leksikon August Cappelen i Norsk biografisk leksikon August Cappelen i Norsk kunstnerleksikon romantikken Düsseldorf-skolen norsk kunsthistorie Litteratur Cappelen, August: August Cappelens brev, utg. av Einar Østvedt, 1952 Malmanger, Magne: August Cappelen, 1997 (Astrup Fearnley museet for moderne kunst. Katalog, 15) Willoch, Sigurd: August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 1928 |
2,846 | https://snl.no/Arne_Borg | 2023-01-31 | Arne Borg | Store norske leksikon,Sport og spill,Vannsport,Svømmesport | Arne Borg var en svensk svømmer. Han satte 32 verdensrekorder i frisvømming i perioden 1921 til 1929. Borg har også tatt flere VM- og EM-medaljer. | Sentrale meritter 400 meter fri, sølv 1500 meter fri, sølv 4x200 meter fri stafett, bronse 1500 meter fri, gull 400 meter fri, bronse 400 meter fri, gull 1500 meter fri, gull 100 meter fri, sølv 4x200 meter fri, bronse 100 meter fri, gull 400 meter fri, gull 1500 meter fri, gull 4x200 meter fri, sølv Utmerkelser Svenska Dagbladets gullmedalje (1926) Utgivelser Hur jag simmade jorden rundt (1924) Les mer i Store norske leksikon svømmesport frisvømming |
12,206 | https://snl.no/Ole_Berg_-_norsk_statsviter | 2023-01-31 | Ole Berg
(norsk statsviter) | Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Statsvitenskap,Statsvitere og institusjoner | Ole Berg er en norsk statsviter, dr.philos. Han var professor i helseadministrasjon og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1987. Berg ledet Senter for helseadministrasjon fra 1986 til 1995 og fra 1999 til 2002. Berg har hatt en rekke tillitsverv i forskningsorganisasjoner i Norge og utlandet. | Utmerkelser Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden, 2002. Utvalgte utgivelser Medicine and Politics (1976) Helsetjenestens logikk: seks studier av norsk helsetjeneste (1982, dr.avh.) Medisinens logikk (1987) Medisinen som pedagogikk: en studie av pasienters erfaringer med leger (sm.m. P. Hjortdal, 1994). Familie Han er sønn av Arthur Berg. Les mer i Store norske leksikon statsvitenskap |
1,630 | https://snl.no/Ulrik_Frederik_B%C3%B8yesen | 2023-01-31 | Ulrik Frederik Bøyesen | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke | Ulrik Frederik Bøyesen var en norsk prest og skribent. Han var sogneprest i Lærdal og Ullensaker, og en tid residerende kapellan ved Domkirken i Bergen. | Bøyesens litterære produksjon er preget av begivenhetene i 1814 og av inntrykk fra norsk natur, spesielt den vestlandske. Han utgav blant annet Bidrag til en topographisk Beskrivelse over Leirdals Prestegjeld og den første skildring av Vetties-Gjelen. Bøyesen hadde omgang med Nicolai Wergeland, og både Camilla Collett og Johan S. Welhaven gir ham varm omtale.Ulrik Frederik Bøyum var kapellan i Vågå prestegjeld fra 1803 til 1812. Der var han blant annet deltaker i striden om innføring av «Den Evangelisk Christelige Psalmebog» i 1806. Les mer i Store norske leksikon Den norske kirke Kristendommens historie i Norge Litteratur 'Længe har jeg anraabt Rætferdigheden og Loven. Men det har været et Raab i Ørken'. Ein avmektig embetsmann i strid med allmugen i Vågå, Harald Krøvel, 2012 Frå Volda til verda - fjerne og nære kulturmøte: Historiestudiet i Volda 40 år, Atle Døssland o. fl. (red.) |
4,510 | https://snl.no/Charles_Edgar_Duryea | 2023-01-31 | Charles Edgar Duryea | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilhistoriske biografier | Charles Edgar Duryea var en amerikansk bilpioner, som sammen med broren James Frank Duryea (1869–1967) bygde den første bilen i USA. | Brødrene Duryea bygde i 1893 den første totakts bensindrevne bil i USA, og foretok samme år en oppsiktsvekkende prøvetur gjennom gatene i Springfield, Massachusetts. En forbedret utgave av bilen deres vant i 1895 USAs første billøp.Charles Duryea grunnla i 1895 den første amerikanske bilfabrikken, hvor biler av merket Duryea ble produsert frem til 1913.James Frank Duryea hadde etter uoverensstemmelser med sin bror forlatt Duryea i 1898, og sluttet seg i 1900 til våpenfabrikken Stevens. Biler av merket Stevens-Duryea ble produsert frem til 1927. Les mer i Store norske leksikon bilens historie |
11,735 | https://snl.no/Agne_Beijer | 2023-01-31 | Agne Beijer | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Internasjonal scene- og teaterhistorie | Agne Beijer var en svensk teater- og litteraturviter, teaterkritiker, museumssjef og scenograf. Han var professor ved Stockholms Högskola i 1946–1957. | Gjennom sin interesse for svensk 1700-tallsteater oppsøkte han i 1921 Drottningholms slott i Stockholm for å undersøke det gamle slottsteatret. Teatret hadde ligget brakk i nærmere 120 år og hadde vært brukt som møbellager. Beijer tok på seg ansvaret for å restaurere slottsteatret, hvor han skapte et teatermuseum som han ledet fra 1925 til 1964. I 1946 ble han utnevnt til Nordens første professor i teatervitenskap ved daværende Stockholms Högskola. Beijer var også en kjent teaterkritiker, først i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning fra 1924 til 1926 og senere i Stockholms Dagblad fra 1926 til 1930. Han utgav også en rekke bøker med teaterhistorisk tematikk. Les mer i Store norske leksikon Teater i Sverige teater |
9,894 | https://snl.no/Hermann_Abendroth | 2023-01-31 | Hermann Abendroth | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter | Hermann Abendroth var en tysk dirigent. Han gjorde en betydelig innsats for musikklivet i Köln i mellomkrigstiden og ble i etterkrigstiden en ledende dirigent i Øst-Tyskland. | Abendroth huskes særlig som en førsteklasses tolker av det klassiske tysk-østerrikske repertoaret, men også for sin innsats for samtidens komponister. Bakgrunn Hermann Abendroth var født og oppvokst i Frankfurt, hvor faren drev en bokhandel. Han reiste til München for å utdanne seg i forlagsbransjen, men skiftet snart over til studier ved musikkonservatoriet. Ved konservatoriet studerte han musikkteori med Ludwig Thuille (1861–1907), piano med Anna Hirzel-Langenhan (1874–1951) og direksjon med Felix Mottl (1856–1911). Karriere Abendroths første oppgaver som dirigent var i en musikkforening i München i 1903–1904. Han viste seg dyktig og ble engasjert som kapellmester i Lübeck 1905–1911. Dette ble springbrettet til stillingen som generalmusikkdirektør i Essen 1911–1914. Fra 1915 var Abendroth en viktig aktør i musikklivet i Köln. Han var sjefdirigent i 1915–1934 for Gürzenich-orkesteret, fra 1918 generalmusikkdirektør, og dirigerte blant annet ved Niederrheinisches Musikfest i Köln i 1922 og 1924. Han var i 1925–1934 leder for musikkonservatoriet, i dag Hochschule für Musik Köln, som han bidro til å omorganisere og modernisere. Abendroth ble en ettertraktet gjestedirigent. Foruten tyske orkestre gjestet han Sovjetunionen ved flere anledninger. Fra 1926 til 1937 var han en fast gjest ved London Symfoniorkester. Abendroth gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) ved tre anledninger, i februar og november 1934 og i november 1935. I 1934 ledet han orkesteret i verker av Ludwig van Beethoven, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Johannes Brahms og Max Reger. I november 1935 hadde han Richard Strauss’ tonedikt Don Juan og Anton Bruckners 4. symfoni på programmet. Abendroth ble ansett som demokratisk anlagt, og nazistene ville først avsette ham. Men han endret kurs. Han lot seg innsette som sjefdirigent for Gewandhaus-orkesteret i Leipzig etter at den jødiske dirigenten Bruno Walter var fordrevet i 1934, og beholdt denne stillingen til Nazi-Tysklands sammenbrudd i 1945. Han ledet forestillinger av Mestersangerne i Nürnberg ved de nazifiserte Festspillene i Bayreuth i 1943 og 1944, ved siden av blant andre Wilhelm Furtwängler. Etter andre verdenskrig klarte Abendroth på kort tid å gjenoppta sin karriere, først i den sovjetokkuperte sonen og etter hvert i det sosialistiske Øst-Tyskland. Han ble riktignok fratatt stillingen som Gewandhaus-kapellmester, men ble i stedet sjefdirigent for Staatskapelle Weimar i 1945–1956, for Rundfunk-Sinfonieorchester Leipzig i 1949–1956 og Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin i 1953–1956. Abendroth ble den første tyske dirigenten som dirigerte i Sovjetunionen etter krigen og gjestet også i Finland og Sveits. Han mottok etter hvert en lang rekke æresbevisninger. Innspillinger Abendroth gjorde flere berømmede plateinnspillinger, særlig i Leipzig i 1950-årene. Men institusjoner i Vesten brukte hans manøvrering mellom diktaturene som grunn til å nekte ham å opptre, og plateinnspillingene fikk en tilsvarende begrenset distribusjon. I CD-alderen har innspillingene fått fornyet oppmerksomhet. De består hovedsakelig av symfonisk repertoar av de store klassikerne som Ludwig van Beethoven, Robert Schumann, Johannes Brahms og Anton Bruckner, men også musikk av russiske komponister. En rekke radiokonserter er blitt gjort tilgjengelig. Les mer i Store norske leksikon dirigent musikk i Tyskland |
5,915 | https://snl.no/Chajim_Nachman_Bialik | 2023-01-31 | Chajim Nachman Bialik | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Ukrainas litteratur | Chajim Nachman Bialik var en jødisk dikter, født i Volynia i Ukraina i et ortodokst jødisk miljø. Han regnes som en fornyer av hebraisk poesi og ble i Israel tildelt tittelen nasjonalpoet. | Biografi Bialik fikk en tradisjonell, religiøs utdannelse i Zjytomyr og senere ved den prestisjefulle Etz Chaim jeshivaen i Valozjyn (Volozjin) i det som i dag er Belarus. Bialik brøt etter hvert med den ortodokse jødedommen og flyttet som ung til Odesa, hvor han viet seg til studier av moderne litteratur. Han bodde ulike steder i det russiske imperiet fram til revolusjonen, men flyttet til Berlin i 1921. I 1924 flyttet han til Tel Aviv og ble boende i Palestina til sin død i 1934. Karriere Bialik fikk trykt sine første dikt i 1892, hjulpet av Asher Ginsberg (Ahad Ha-am). Hans første diktsamling ble publisert i Warszawa i 1903 og møtte stor anerkjennelse. Denne perioden regnes som Bialiks gullalder.Bialik er særlig kjent for samlingen I myrderienes by, fremkalt av pogromen i Chişinău 1903. Han hadde blitt sendt til byen av den jødiske historiekommisjonen i Odesa for å intervjue overlevende etter pogromen. Diktet er et sterkt vitnesbyrd om jødenes situasjon i Øst-Europa ved starten av den 20. århundre og karakteriseres av Bialiks fordømmelse av jødenes passivitet i møte med den anti-semittiske volden.Bialiks hovedspråk var hebraisk, men i de første to tiårene av 1900-tallet skrev han også poesi på jiddisk. I 1919 grunnla han forlaget Dvir i Odesa. Dette forlaget tok han med seg via Berlin til Palestina, og ble viktig for utviklingen av moderne israelsk litteratur. Les mer i Store norske leksikon poesi hebraisk |
12,551 | https://snl.no/Bernhard_Bang | 2023-01-31 | Bernhard Bang | Store norske leksikon,Biologi,Veterinærmedisin,Personer og organisasjoner i veterinærmedisin | Bernhard Bang var en dansk lege og veterinær. Han var lærer ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole 1880–1914, og veterinærfysikus (veterinærdirektør) 1892–1922. | Bang var en fremragende forsker, lærer og administrator. Hans grunnleggende arbeider over husdyrtuberkulosen, den smittsomme kalvekastingen, jurbetennelse med mer har dannet grunnlaget for bekjempelsen av disse sykdommene over hele verden. Smittsom kalvekasting kalles Bang's disease eller abortus Bang.Bang ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911. Les mer i Store norske leksikon Bangs basill veterinærmedisin Eksterne lenker Om Bernhard Bang i Landbohøjskolens historie |
4,526 | https://snl.no/eligerte_menn | 2023-01-31 | eligerte menn | Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1660 til 1814 | Eligerte menn var et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under eneveldet. Eneveldet ble ble innført i 1660. I starten ble de eligerte mennene valgt av magistraten og byens borgerskap i fellesskap, men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen. De eligerte menn ble fra nå av nærmest en selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. | De eligerte menn var ment som et rådgivende utvalg som skulle bistå statens embetsmenn med ivaretagelsen av kommunale saker, men fikk etter hvert, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med byens brann- og vaktvesen. Stadshauptmannen var gjerne formann for de eligerte menn og ble utpekt av dem.I Norge ble ordningen med eligerte menn avløst ved formannskapsloven av 1837, og i Danmark ved forordning om borgerrepresentasjonen i 1840. Les mer i Store norske leksikon Norge under dansk styre Embetsstanden |
6,664 | https://snl.no/Crist%C3%B3bal | 2023-01-31 | Cristóbal | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Panamas geografi | Cristóbal er en havn i Panama ved Det karibiske hav, nær Panamakanalens nordlige innløp. Tidligere var Cristóbal en viktig havneby i Kanalsonen; i dag regnes stedet som en forstad til byen Colón. | Cristóbal ble grunnlagt i 1914 som forsyningshavn under byggingen av Panamakanalen. Lenge var byen en av de viktigste havnebyene i Det karibiske hav, med moderne dokkanlegg og molo. Til 1979 var Cristóbal under amerikansk jurisdiksjon som en del av Kanalsonen. I dag er Cristóbal, som Colón for øvrig, preget av fattigdom og kriminalitet. Les mer i Store norske leksikon Panamas geografi Panamas historie |
12,600 | https://snl.no/Svein_Aaser | 2023-01-31 | Svein Aaser | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Norske entreprenører og næringslivsledere | Svein Aaser er en norsk forretningsmann med lang fartstid fra diverse lederstillinger i norsk næringsliv. Han var blant annet konsernsjef i Den norske Bank og DnB NOR fra 1998 til 2006 og styreleder i Telenor fra 2012 til 2015. | Arbeid og virke Aaser er utdannet siviløkonom. Han var direktør i Sarpsborg Papp fra 1975 til 1979, administrerende direktør i Nora Matprodukter fra 1979 til 1986 og hadde samme stilling i Storebrand Forsikring fra 1986 til 1987. Videre var han konsernsjef i Hafslund Nycomed fra 1987 til 1996, i Nycomed fra 1996 til 1997 og visekonsernsjef i Nycomed Amersham fra 1997 til 1998. Aaser var konsernsjef i Den norske Bank fra 1998 og deretter i det fusjonerte selskapet DnB NOR frem til 2006.Svein Aaser var også president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fra 1992 til 1994. I tillegg har og har han hatt en rekke styreverv i norsk næringsliv. Han var blant annet styreleder i Ski-VM i 2011, i Marine Harvest ASA fra 2006 til 2010, i Telenor fra 2012 til 2015 og i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fra 2008 til 2017.Fra 2008 er Aaser styreleder i Infuture AS og fra 2020 i Fyrstikkalléen 3 AS. Les mer i Store norske leksikon Svein Aaser i Norsk biografisk leksikon DNB ASA Telenor |
12,614 | https://snl.no/John_Barbirolli | 2023-01-31 | John Barbirolli | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter | John Barbirolli var en britisk dirigent og cellist. Han var en av de betydeligste engelske dirigentene i det 20. århundre og huskes særlig som sjefdirigent for Hallé Orchestra i Manchester. | Sentralt på Barbirollis repertoar var de tysk-østerrikske klassikerne. Han var også en ivrig forkjemper for symfoniene til Gustav Mahler og Jean Sibelius, og ikke minst de engelske komponistene i samtiden.Barbirolli ble gift med Evelyn Rothwell som var oboist i London Symfoniorkester. Han ble adlet til sir i 1949. Cellist John Barbirolli var født i London. Han hadde italiensk far og fransk mor, og ble døpt Giovanni Battista Barbirolli. Barbirollis far og farfar hadde begge vært musikere på La Scala-operaen i Milano. Babirolli utdannet seg til cellist, debuterte i Queen’s Hall i 1911 og studerte videre ved Royal Academy of Music i 1912–1916. Han var en tid solocellist i Queen’s Hall Orchestra. Dirigent Barbirolli gjorde sin debut som dirigent med et militærorkester mens han tjenestegjorde som soldat i 1918. Han gikk deretter tilbake til karrieren som cellist, men i 1926 ble han fast dirigent for et nyopprettet kammerorkester i London. Dette førte til oppgaver ved operaselskapet British National Opera Company, hvor han dirigerte italienske operaer. I 1927 steppet han inn for Thomas Beecham som dirigent for London Symfoniorkester, og i 1928 ledet han sine første forestillinger på Covent Garden-operaen, av Giacomo Puccinis Madama Butterfly. Han ble førstedirigent for et nyopprettet turnéselskap ved Covent Garden i 1929. I 1932 ble han fast gjestedirigent ved Hallé Orchestra i Manchester. Fra 1933 ledet han også konserter med Scottish Orchestra i Glasgow. Uten å være særlig kjent ble Barbirolli invitert til New York-filharmonien i 1936 som en mulig arvtaker etter Arturo Toscanini. Musikerne gikk inn for ham, og i 1936–1941 var han sjefdirigent her. Med dette orkesteret uroppførte han flere verker, blant annet Benjamin Brittens Sinfonia da Requiem og fiolinkonsert. Barbirolli ble sjefdirigent for Hallé Orchestra i Manchester i 1943. Orkesteret var truet av nedleggelse, men Barbirolli skapte en ny giv. Orkesteret ble bygget opp og ble et av de fremste på de britiske øyer. Barbirolli forble dets selvfølgelige og trofaste sjefdirigent til sin død i 1970. Han ledet dem på en rekke turnéer, blant annet til Festspillene i Bergen i 1963. Barbirolli dirigerte ofte ny engelsk musikk til komponistenes store tilfredshet. Ralph Vaughan Williams tilegnet ham både symfoni nr. 7 og nr. 8 og ga Barbirolli oppnavnet «Glorious John». Barbirolli var i 1962–1967 sjefdirigent for Houston Symphony Orchestra. Han var fast gjestedirigent ved Berlinfilharmonien fra 1961. Han ledet jevnlig forestillinger ved Wiener Staatsoper og Operaen i Roma, og dirigerte konserter med Wienerfilharmonien. Innspillinger Barbirolli gjorde en rekke bemerkede innspillinger av verker av Johannes Brahms, Edward Elgar, Jean Sibelius og Gustav Mahler, foruten av Ralph Vaughan Williams og andre engelske samtidskomponister. Han spilte også inn italiensk operarepertoar, blant annet en kritikerrost innspilling av Madama Butterfly. Les mer i Store norske leksikon musikk i Storbritannia Litteratur Reid, Charles: John Barbirolli, 1971, isbn 978-0800844080, Finn boken Barbirolli, Evelyn: Life with Glorious John: A Portrait of Sir John Barbirolli, 2003, isbn 978-1861054746, Finn boken |
3,586 | https://snl.no/kjemisk_analyse | 2023-01-31 | kjemisk analyse | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Analytisk kjemi | Kjemisk analyse er bruk av en eller flere ulike metoder for å bestemme hva slags stoffer ei blanding inneholder, eller hvor mye det er av ett eller flere bestemte stoffer i blandinga. Metodene brukes både for grunnstoffer og kjemiske forbindelser. | Kjemisk analyse brukes også for å identifisere (strukturoppklare) ukjente forbindelser, for eksempel nyoppdaga naturstoffer, se bioprospektering.Noen analysemetoder er generelle og brukes på mange ulike typer stoffer og materialer, mens andre er spesialdesigna for én bestemt analyse, for eksempel måling av blodprosent ved testing av blodprøver.Stoffene som man analyserer, kan forekomme naturlig (i vann, luft, planter, jord, bergarter, blod, hår, ben, hud, kjøtt og så videre), eller det kan være fra bearbeidede eller syntetiske materialer (næringsmidler, plast, keramikk, legeringer, glass, kjemikalier, legemidler, maling og så videre).De stoffene man påviser eller kvantifiserer, kalles for analytter. De kan for eksempel være grunnstoffer, isotoper eller molekyler. Kvalitativ analyse Kvalitativ analyse er når analysen gjøres for å finne ut om et stoff er tilstede i noe eller ikke. I praksis må stoffet være tilstede i en viss mengde for å være målbar. Dette kalles deteksjonsgrense. Kvantitativ analyse Kvantitativ analyse går ut på å bestemme mengden eller konsentrasjonen av ett eller flere stoff i en prøve. I praksis må stoffet være tilstrekkelig i en viss mengde for å være kvantifiserbar. Dette kalles kvantifiseringsgrense.Kvantifiseringsgrensa er ofte tre til fem ganger høyere enn deteksjonsgrensa, for at man skal kunne være trygg på at mengdebestemmelsen blir korrekt og nøyaktig. For å undersøke om grunnstoffet natrium er til stede i en prøve, altså en kvalitativ analyse, kan man utføre en enkel flammetest. Prøven føres da inn i en flamme, og dersom natrium finnes i tilstrekkelig mengde, blir flammen gul.Hvis man derimot ønsker å bestemme hvor mye natrium prøven inneholder, altså en kvantitativ analyse, må man benytte en mer avansert metode, for eksempel atomabsorpsjonsspektrometri. Metoder Det finnes et stort antall forskjellige analysemetoder som er basert på å måle en fysisk parameter knyttet til analytten, og hvor størrelsen på parameteren man måler – for eksempel strålingsenergi, masse, strøm eller spenning – er en funksjon av mengden eller konsentrasjonen av analytten.Man skiller mellom klassiske metoder, som gravimetri og titrimetri, og instrumentelle metoder. De instrumentelle metodene finnes i et stort antall og kan stort sett deles inn i noen hovedgrupper, inkludert: De spektroskopiske metodene, som er basert på atomers og molekylers evne til å absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling (se spektroskopi). De kromatografiske metodene, som er et samlenavn på separasjonsmetoder hvor spesiene som skal bestemmes separeres (oftest i en kolonne med en stasjonær og en mobil fase) før de detekteres (se kromatografi). De massespektrometriske metodene, som er basert på separasjon av spesier på grunn av forskjell i masse med påfølgende deteksjon av massene (se massespektrometri). De radiokjemiske metodene, som er basert på spesienes naturlige eller induserte radioaktive egenskaper (se radiokjemi). De elektrokjemiske metodene, som er basert på spesienes elektrokjemiske egenskaper (se elektrokjemi). De forskjellige analysemetodene dekker forskjellige analysebehov. Valg av metode gjøres blant annet ut fra hvilke typer stoffer man skal analysere, hvilke spesier man skal bestemme og hvilke konsentrasjonsnivåer spesiene forefinnes i. Metodene varierer med hensyn til hvor lave konsentrasjoner som kan detekteres eller kvantifiseres (se deteksjonsgrense).I dag finnes det mange følsomme analysemetoder hvor man kan bestemme spesier i konsentrasjoner mindre enn ett mikrogram analytt per kg prøve. De nyere instrumentelle analysemetodene er i stor grad automatiserte og styres fra en datamaskin.Man må ofte bearbeide prøvene slik at de egner seg for måling på det aktuelle instrumentet. Aktuell prøvebehandling kan være dekomponering, ekstraksjon, separasjon av forstyrrende stoffer, fortynning eller oppkonsentrering av analyttene. For å separere fra stoffer som kan gi feil i analysen, benytter man for eksempel en kromatografisk metode, ekstraksjon eller utfelling. Betydning og anvendelse Mange viktige avgjørelser som tas i dagens samfunn er basert på resultater fra kjemiske analyser. Det kan for eksempel være avgjørelser av helsemessig eller økonomisk betydning. Analyseresultater kan også være en del av bevismaterialet i en rettssak. Det er derfor viktig at analysene har tilstrekkelig kvalitet; det vil si at resultatene er troverdige og har angitt en måleusikkerhet. Videre må laboratoriet ha iverksatt forskjellige kvalitetssikringstiltak, og analytikerne som utvikler og benytter metodene, må ha tilstrekkelig kjennskap til prinsippene som metodene bygger på.Helsevesenet, næringsmiddeletater, politi og rettsvesen, miljømyndigheter, skogbruk, jordbruk og fiskeoppdrett, de fleste typer industri og all naturvitenskapelig forskning er avhengig av kjemiske analyser. For eksempel utfører man kjemiske analyser for å kontrollere medikamenter og metabolitter i blod, til å måle naturlige forekommende spesier i kroppsvæsker og celler, til å bestemme gener, proteiner og metabolitter som er karakteristiske for arvelige sykdommer, til å bestemme næringsstoffer og giftige stoffer i matvarer, til å avsløre doping og oppklare forbrytelser (se forensisk kjemi), til å overvåke miljøet, til å undersøke kvaliteten av jord og jordbruksprodukter, til å kontrollere industrielle prosesser og måle kvaliteten av produktene, for dateringsformål og studier av bergarters opprinnelse. Kjemiske analyser er helt nødvendig for å utvikle og opprettholde et moderne, sunt og trygt samfunn. Oversikt over viktige metoder Analysemetode Analyseutstyr Metoden bestemmer aktiveringsanalyse gammaspektrometer grunnstoffer, grunnstoffordeling atomabsorpsjonsspektrometri atomabsorpsjonsspektrofotometer grunnstoffer coulometri coulometer ioner emisjonspektrografi emisjonspektrograf grunnstoffer elektronmikroskopi elektronmikroskop partikler, grunnstoffordeling flammefotometri flammefotometer grunnstoffer elektrokjemi (ioneselektiv elektrode, potensiometri) pH-meter, elektroder ioner gasskromatografi gasskromatograf organiske forbindelser massespektroskopi massespektrometer grunnstoffer polarografi polarograf ioner, forbindelser røntgendiffraksjon røntgendiffraktometer uorganiske forbindelser røntgenfluorescensspektrometri røntgenfluorescensspektrometer grunnstoffer spektroskopi: ultrafiolett område UV-spektrofotometer grunnstoffer spektroskopi: infrarødt område IR-spektrofotometer organiske forbindelser spinnspektroskopi NMR*-spektrometer kjemiske bindingsforhold: struktur termisk analyse (DTA*, TGA*) termiske vekter kjemiske forbindelser tynnsjiktkromatografi kromatograferingsutstyr organiske forbindelser væskekromatografi væskekromatograf kjemiske forbindelser * NMR= nukleær magnetisk resonans, DTA=differensiell termisk analyse, TGA=termogravimetrisk analyse Les mer i Store norske leksikon kjemi |
488 | https://snl.no/Der_Blaue_Reiter | 2023-01-31 | Der Blaue Reiter | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Ekspresjonisme og fauvisme | Der Blaue Reiter var en tysk kunstnergruppe. Ved siden av Brücke var det den mest betydningsfulle grupperingen innen ekspresjonismebevegelsen i Tyskland. | Gruppen ble dannet i München i 1911 av Vasilij Kandinskij og Franz Marc med tilslutning fra kunstnere som Alfred Kubin, August Macke, Alexej von Jawlensky, Paul Klee, Heinrich Campendonk, Gabriele Münter, Robert Delaunay og Arnold Schönberg.Navnet ble utledet fra de to opphavsmennenes forkjærlighet for fargen blå og beundring for henholdsvis ryttere og hester. Der Blaue Reiter-kunstnerne hadde ingen enhetlige eller fastsatte idealer for stil og formspråk, men hadde visse trekk og ideer til felles. Først og fremst delte brorparten et prinsipp om at all kunst skulle eksklusivt uttrykke indre verdier og spirituelle sannheter.I 1912 ble gruppens ideer publisert i form av almanakken Der Blaue Reiter som hovedsakelig ble skrevet av Kandinskij og Marc. Førstnevnte utbroderte samme år sitt kunstteoretiske program ytterligere i boken Über das Geistige in der Kunst («Om det åndelige i kunsten»). Hovedtesen var at malerkunsten i størst mulig grad skulle være gjenstandsløs – ytre aspekter burde ignoreres og representasjoner av objekter fra virkeligheten burde unngås. Maleriets interne og spesifikke virkemidler (samhandlingen mellom fargekombinasjoner og lineære elementer i implisitte romlige relasjoner) skulle således alene benyttes til å skildre kunstnerens følelser og tingenes «indre lyd».Kandinskij sammenlignet maleriet med et musikkverk ved å forkynne at fargene skulle klinge sammen som notene i musikk. Marc betraktet på lignende vis fargen som det viktigste elementet i skildringen av det indre, og utviklet et system for korrespondanse mellom spesifikke farger og følelser.De øvrige Der Blaue Reiter-kunstnerne fullførte ikke disse prinsippene i like stor grad som de to frontfigurene, men gruppens verker var generelt mer abstrakte og mystikkorienterte enn hva tilfellet var hos Brücke-gruppen. Spesielt Kandinskijs kunstneriske uttrykk nærmet seg komplett abstraksjon, og en serie av bilder titulert Improvisasjon fra 1912 har av mange blitt fremholdt som den europeiske modernismens første abstrakte malerier.Der Blaue Reiter ble oppløst ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. Les mer i Store norske leksikon ekspresjonisme kunst i Tyskland kunst maleriets historie Litteratur Gollek, Rosel (1982): Der Blaue Reiter im Lenbachhaus München: Katalog [...], 2. Aufl., isbn 3-7913-0568-9, Finn boken Vogt, Paul (1977): Der Blaue Reiter, isbn 3-7701-0905-8, Finn boken Zweite, Armin (1989): The Blue Rider in the Lenbachhaus, Munich, isbn 3-7913-0850-5, Finn boken |
5,558 | https://snl.no/birgittinerspr%C3%A5k | 2023-01-31 | birgittinerspråk | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkfamilier,Indoeuropeiske språk,Germansk,Nordiske språk,Svensk | Birgittinerspråk var et skriftlig blandingsspråk som utviklet seg i de nordiske birgittinerklostrene i seinmiddelalderen, i perioden 1380–1450. Språket var i hovedsak svensk, men hadde innslag av dansk og/eller norsk. Birgittinerspråk med sterkt preg av norsk kalles også birgittinernorsk. | Bakgrunnen for dette blandingsspråket var at den svenske birgittinerordenen, grunnlagt i 1370 med klosteret i Vadstena som sentrum, tiltrakk seg munker og nonner fra hele Norden. Det kom også til birgittinerklostre i Danmark og i Norge. I Norge ble Munkeliv kloster i Bergen birgittinerkloster i 1426. I klostrene utviklet det seg et rikt miljø for skriftkultur. I mange skriftlige dokumenter framstilt i dette miljøet kan en se spor av både det svenske kulturelle tyngdepunktet og av skriverens norske eller danske morsmål, eller av at teksten er framstilt med tanke på å bli lest i Norge eller Danmark.Noen norske avskrifter av Birgittas åpenbaringer har blitt knyttet til Aslak Bolt, som først var biskop i Bergen og deretter erkebiskop med sete i Nidaros. Les mer i Store norske leksikon Birgittinerordenen den hellige Birgitta blandingsspråk Litteratur Adams, Jonathan (2016). The Revelations of St Birgitta: A study and edition of the Birgittine-Norwegian texts, Swedish National Archives, E 8902. Leiden og Boston: Brill. Andersson, Roger (2018). Birgittahandskrifter och medeltida skriftmiljöer. Arkiv för nordisk filologi 133, 105–130. Granlund, John & Andersson, Ingvar (red.) (1980). Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid 1, 558–560. København: Rosenkilde og Bagger. Sandvei, Marius (1938). Birgittinernorsk. Maal og Minne 1938, 40–53. Stycken på birgittin-norska (1862). I Klemming, Gustaf Edvard (red.) Heliga Birgittas Uppenbarelser: efter gamla handskrifter. Bind 4, 423–522. Stockholm: P.A. Norstedt & söner. |
9,617 | https://snl.no/ABC_Television_Group | 2023-01-31 | ABC Television Group | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,TV og radio,TV-/radioorganisasjoner og kanaler | ABC Television Group er et amerikansk TV-selskap. Det ble grunnlagt i New York i 1943 som American Broadcasting Company Inc. ABC er et av de store TV-nettverkene i USA, og opererer et nett av over 200 lokale TV-stasjoner. Omfattet tidligere også et nettverk av radiostasjoner og eierinteresser innen presse og forlagsvirksomhet. | Selskapet ble i 1943 utskilt fra National Broadcasting Company (NBC), som den gang kontrollerte to store nett av kringkastingsstasjoner. Delingen skjedde som følge av en høyesterettsdom fordi forholdet ble funnet å være i strid med monopolloven.ABC ble i 1985 overtatt av medieselskapet Capital Cities, som i 1996 ble overtatt av Walt Disney Company. ABC er nå integrert i konsernets samlede medievirksomhet. Les mer i Store norske leksikon medier i USA TV Eksterne lenker ABC |
1,805 | https://snl.no/Fernando_%C3%81lvarez_de_Toledo_y_Pimentel_Alba | 2023-01-31 | Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel Alba | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Spanias historie | Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel Alba var en spansk feltherre. Han nedstammet fra en fornem kastiljansk adelsslekt og var en fanatisk katolikk. Allerede i 16-årsalderen trådte han inn i spansk krigstjeneste, og tjente senere Karl 5 og Filip 2 som statsminister og general gjennom praktisk talt hele sitt liv. | I årene 1567–1573 var han stattholder i Nederlandene og søkte ved grusom strenghet å undertrykke frihetsbevegelsen der. I løpet av de seks årene hans stattholdertid varte, skal han ha latt 18 000 mennesker henrette i en egen «blodig domstol», og han ila en ti prosents skatt på omsetning. Men han oppnådde bare at opprøret utviklet seg til åpen frihetskrig i 1572; han ble derfor kalt tilbake. I 1580 erobret han Portugal, men falt senere i unåde hos Filip 2. Les mer i Store norske leksikon Spanias historie Nederlands historie Portugals historie |
5,493 | https://snl.no/Decca_Records | 2023-01-31 | Decca Records | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkbransje,Plateselskaper | Decca Records, britisk plateselskap som ble grunnlagt i London i 1929. Selskapet har særlig gjort seg gjeldende innen klassisk musikk, men skapte seg et navn også i popmusikken i 1960-årene, da selskapet blant annet ga ut The Rolling Stones, etter først å ha gjort seg legendarisk ved å refusere The Beatles i 1952. | I 1966 etablerte selskapet plateetiketten Deram Records, som de neste årene ga ut avansert pop og progrock fra artister som The Moody Blues, Procol Harum og tidlige utgivelser fra Cat Stevens og David Bowie. Fra 1980 ble Decca eid av Polygram, som i dag en del av Universal Music Group, som igjen eies av Vivendi Universal.Den amerikanske grenen av Decca, som i 1930-årene ga ut en del innspillinger med sentrale jazzmusikere som for eksempel Louis Armstrong, fusjonerte i 1962 med MCA (nå også en del av Vivendi Universal). Country-etiketten Decca Nashville ble nedlagt i 1999. Les mer i Store norske leksikon musikkindustri Eksterne lenker Decca Records |
8,395 | https://snl.no/dunkjevle | 2023-01-31 | dunkjevle | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Grasordenen,Dunkjevlefamilien,Dunkjevleslekta | Dunkjevle er eneste slekt i dunkjevlefamilien, som har det latinske navnet Typhaceae. Nyere systematikk tar også med slekten piggknopp i familien. | Dette er enfrøbladete sump- og vannplanter med smale, sverdformede blad i to rader og høy. De har en ugrenet stengel med kjevleformet blomsterstand, hannblomstene øverst, hunnblomstene nederst. Blomstene er meget små, og det kan være 100 000 i et aks.Det finnes ni arter i den nordlige tempererte sone. I Norge finnes to arter, bred dunkjevle og smal dunkjevle, begge i vann eller vannfylte grøfter ved kysten på Østlandet og Sørlandet, og noen få steder på indre Østlandet og ytre Vestlandet.Dunkjevleartene er meget dekorative og nyttes til avskjæring, men de må prepareres, hvis man vil unngå at kjevlene rakner etter en tid. Les mer i Store norske leksikon blomsterplanter |
2,733 | https://snl.no/cliffhanger | 2023-01-31 | cliffhanger | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Filmteknikk | Cliffhanger er et fortellergrep som innebærer at handlingen slutter mens en eller flere sentrale rollefigurer i fortellingen befinner seg i en farlig situasjon, eller noe annet svært dramatisk står på spill. | Begrepet "cliffhanger" brukes i TV, radio og film. Det stammer fra stumfilmtidens seriefilmer. Disse ble vist på kino avsnitt for avsnitt, og for å lokke publikum til neste avsnitt kunne man avslutte med en scene hvor hovedpersonen var i en farlig situasjon uten utveier, for eksempel presset av overtallige skurker, kastet i bjørnegården, plassert bundet på en jernbanelinje – eller etterlatt hengende fra en fjellhylle, derav navnet. Neste avsnitt måtte da innledes med heltens mirakuløse redning. Slike spenningsskapende grep er vanlig i TV-serier av føljetong-typen for å sikre at publikum følger med til neste episode. Les mer i Store norske leksikon film TV |
7,952 | https://snl.no/Odd_Roger_Enoksen | 2023-01-31 | Odd Roger Enoksen | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere | Odd Roger Enoksen er en norsk politiker for Senterpartiet som fra 2021 til 2022 var forsvarsminister i regjeringen Støre. | Han var nestleder i Senterpartiet i perioden 1997–1999 og partileder i perioden 1999–2003, medlem av Andøy kommunestyre fra 1978 til 1993 og stortingsrepresentant for Nordland fra 1993 til 2005. Enoksen var Senterpartiets parlamentariske leder i perioden 2000–2003.I Kjell Magne Bondeviks første regjering var Enoksen kommunal- og regionalminister fra 1999 til 2000 og samtidig statsministerens stedfortreder. De dårlige valgresultatene for partiet i 1999 og 2001 førte til at Enoksen ikke tok gjenvalg som partileder i 2003. Han kom imidlertid tilbake i den rød-grønne regjeringen og var olje- og energiminister i perioden 2005–2007.Enoksen er utdannet agronom og var administrerende direktør for Andøya rakettskytefelt fra 2005 til regjeringen Støre tiltrådte i 2021. Han trakk seg fra regjeringen våren 2022 etter at det ble kjent at han hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til en 18 år gammel kvinne da han var statsråd i den forrige rødgrønne regjeringen. Les mer i Store norske leksikon Senterpartiet Regjeringen Støre Regjeringen Stoltenberg II |
3,713 | https://snl.no/b%C3%B8kker | 2023-01-31 | bøkker | Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Grunnopplæring,Yrkesfaglig utdanning,Håndverk, design og produktutvikling | Bøkker, lagger, håndverker som fremstiller tønner og kar og annen emballasje av trestaver, bundet sammen med gjorder av jern, opprinnelig av vidjekvist. | Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, ikke bare på 1400- og 1500-tallet, men i kystens byer og bygder helt frem til 1930-årene. Nå blir tretønner og tilsvarende, mer moderne emballasje oftest fremstilt fabrikkmessig. En begrenset tradisjonell produksjon skjer fortsatt og det utdannes noen få nye bøkkersvenner. Utdanning Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Første året: vg1 Håndverk, design og produktutvikling eller Bygg- og anleggsteknikk. Andre året: vg2 Trearbeid. Deretter jobber man to år som lærling i en bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. Voksne med minst 5 års allsidig praksis kan skaffe seg teorikunnskaper og gå opp til svenneprøve som praksiskandidat. Les mer i Store norske leksikon Videregående opplæring i Norge Eksterne lenker utdanning.no: bøkker |
2,984 | https://snl.no/Olav_B%C3%B8 | 2023-01-31 | Olav Bø | Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Kulturhistorikere, etnologer og folklorister | Olav Bø var professor i folkeminnevitskap. Han var ein mykje brukt popularisator av faget sitt, og formidla kunnskapen sin gjennom ulike medium også langt utanfor akademiske sirklar. | Bakgrunn Olav Bø var fødd i Bygland i Setesdal. Etter examen artium ved Hornnes gymnas i 1938 gjekk gardbrukarsonen på befalsskule i Kristiansand fram til 1940. Under andre verdskrigen følgde lærarskuleeksamen i 1942 og motstandsarbeid.Bø studerte filologi frå 1946 og vart cand.philol. frå Universitetet i Oslo med norsk hovudfag 1950 og hovudoppgåve om Johannes Skar. Fem år seinare vart Bø dr.philos. med avhandlinga Heilag-Olav i norsk folketradisjon.Frå 1956 arbeidde han som førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling, frå 1970 vart han dosent ved Institutt for folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo og frå 1974 og til han gjekk av med pensjon i 1988 var han professor same staden. Forskaren og formidlaren Fast forankra i forskingstradisjonen frå Moltke Moe og Knut Liestøl fokuserte Bø på hevdvunne og deskriptive forklaringsmodellar i folkeminnevitskapen. Bø heldt fast ved etablerte forståingsmåtar i faget gjennom heile sitt virke, sjølv når forskingsfronten endra seg i dei seinaste åra han var aktiv. Bø var forskar og forfattar med mange interessefelt. Viktig i ein vitskapleg kontekst er samarbeidsprosjektet med Ådel Gjøstein Blom, Norske balladar (1973). I den populærvitskaplege serien Norsk kulturarv var han med i «Kulturervingen», redaksjonsnemnda for dette verket. Sjølv skreiv han første bindet Norsk skitradisjon (1966) og saman med Ørnulf Hodne ellevte bindet Norsk natur i folketru og segn (1974).Som medarbeidar i Norges litteraturhistorie nådde han store lesargrupper. Her gir han ei informativ utgreiing om ulike sjangrar innanfor folkediktinga og tangerer spørsmål om opphav, utbreiing og innsamling. Siste arbeidet han gav ut, var Peter Christen Asbjørnsen 1997. Posthumt kom boka om skikongen og motstandsmannen Johan Grøttumsbråten.Han var høgt respektert som ein inspirerande førelesar. Året før han døydde, heldt han foredrag om Johannes Skar og folketradisjonen på eit seminar i Valle i Setesdal med særleg vekt på heimbygda Bygland. Bø deltok i mange NRK-program. Språkrøkt og målsak var viktig for Bø, som heldt fast ved byglandsdialekten heile livet. Han skreiv eit folkeleg og lett forståeleg nynorsk. Artiklar om ulike emne publiserte han i dagspressa og tidsskrift som Kirke og kultur, Norsk Husflid og Syn og Segn. Verv Bø hadde fleire verv. Han var mellom anna styreleiar i Kringkastingsringen 1956–1957, og sat i arbeidsutvalet i Noregs Mållag 1957–1958. Han vart medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi frå 1963, formann i Landsnemnda for bunadspørsmål og styremedlem i Det Norske Samlaget, der han vart heidersmedlem i 1983. Utmerkingar Bø mottok Norges almenvitenskapelige forskningsråds (NAVF) pris for det populærvitskaplege arbeidet sitt i 1983. I 1988 vart han riddar av første klasse av St. Olavs Orden. Publikasjonar i utval Heilag-Olav i norsk folketradisjon (1955), doktoravhandling Norsk skitradisjon (1966), band 1 serien Norsk kulturarv Vår norske jul (1970) Folkemedisin og lærd medisin (1972) Utsyn over norsk folkedikting (1972) Norske balladar (1973), saman med Ådel Gjøstein Blom Norsk natur i folketru og segn (1974), saman med Ørnulf Hodne, band 11 serien Norsk kulturarv Årshøgtidene i norsk tradisjon (1980) Norske segner. Segner i utval (1981), saman med Ronald Grambo, Bjarne Hodne og Ørnulf Hodne Høgtider og minnedagar (1985) Trollmakter og godvette. Overnaturlege vesen i norsk folketru (1987) Folketradisjon og kulturarv (1988) På ski gjennom historia (1992) Les meir i Store norske leksikon Olav Bø i Norsk biografisk leksikon folkeminneforskning folkloristikk Eksterne lenker Digitaliserte publikasjonar av Olav Bø hos Nasjonalbiblioteket Litteratur Edvard Beyer (red.): Norges litteraturhistorie, bd. 2. Oslo 1974 og seinare utgåver Kjell Bondevik: «Olav Bø» i Tradisjon og samfunn. Festskrift til professor Olav Bø. Oslo 1978 Inger Christiansen: «Olav Bø. Selektiv bibliografi 1978–1998», i Norveg nr. 2/1998 Det Norske Samlaget 1868–1993. Jubileumskalender Oslo 1993 Velle Espeland: «Olav Bø som folkeminnegranskar», i Norveg nr. 2/1998 Ottar Grepstad: Viljen til språk. Ei nynorsk kulturhistorie. Oslo 2006 Alf Hellevik ofl.: «Føreord» i Olav Bø: Folketradisjon og kulturarv. Oslo 1988 Knut Kolsrud ofl. (red.): Tradisjon og samfunn. Festskrift til professor Olav Bø 1978 (med fyldig bibliografi 1950–1977 av Inger Christiansen). Oslo 1978 Ragnar Pedersen: Minnetale over professor Olav Bø. Det Norske Videnskaps-Akademi. Oslo 2001 |
4,685 | https://snl.no/Basjkortostan | 2023-01-31 | Basjkortostan | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Russlands geografi | Basjkortostan er et føderasjonssubjekt i Russland med status av republikk (Respublika Basjkortostan), som ligger omkring Sør-Ural og elvene Ufa og Belaja. | Republikken grenser til Perm kraj, fylkene Sverdlovsk, Tsjeljabinsk og Orenburg, samt republikkene Tatarstan og Udmurtia. Basjkortostan tilhører Volga føderale krets. Den ligger i tidssonen UTC +05.00 (Jekaterinburg-tid).Republikken har en utstrekning på 143 600 kvadratkilometer og har 4 063 000 innbyggere (2018). Hovedstaden er Ufa.Basjkortostan ble tidligere kalt Basjkiria. Natur Basjkortostan har vesentlig steppeland med skog i fjellene. Klimaet er utpreget kontinentalt, med streng vinterkulde og varme somrer. Nedbøren varierer mellom 400 og 600 millimeter i året. Befolkning 29 prosent av befolkningen er basjkirer (2010), hvorav flesteparten er muslimer. De snakker et tyrkisk språk, har siden 1557 vært underlagt russerne, og var tidligere halvnomader. 35 prosent er russere, 25 prosent er tatarer, resten ukrainere, tsjuvasjer, mordviner med flere.60 prosent av befolkningen bor i byer (2010). De største byene er hovedstaden Ufa (1 121 000 innbyggere), Sterlitamak (280 000 innbyggere) og Salavat (153 000 innbyggere). Næringsliv Republikken er sterkt industrialisert. Produksjon og raffinering av petroleum er i dag viktigste næringsvei. Olje utvinnes ved Neftekamsk og Isjimbay, og naturgass blant annet ved Salavat.Det brytes også brunkull, jernmalm, mangan, kobbermalm og andre mineraler. Industrien omfatter store oljeraffinerier og petrokjemiske fabrikker, blant annet i Ufa, Isjimbay og Salavat.Jern- og stålverkene i Beloretsk produserer blant annet platestål og stålwire som brukes i den mekaniske industrien. Lokale forekomster av petroleum og brunkull brukes til produksjon av kraft, med store varmekraftverk i Ufa, Sterlitamak, Kumertau, Karmanova, Isjimbaj og Salavat. Jordbruket har vært hovednæring, og er fortsatt viktigst i Belaja-dalen. Det dyrkes blant annet hvete, poteter, mais, sukkerbeter og solsikker. I Ural er husdyrholdet betydelig. Historie Basjkortostan ble autonom republikk i 1919, og het fram til 1991 Basjkirske autonome sovjetrepublikk. De nåværende grensene er fra 1922.Republikkforsamlingen vedtok i 1990 en suverenitetserklæring, men undertegnet våren 1992 Føderasjonsavtalen. Les mer: Russlands politiske system I 1994 ble det inngått en ny avtale om ansvarsfordeling mellom republikken og føderale myndigheter, der Basjkortostan fikk omfattende økonomisk og politisk selvstyre. I likhet med andre russiske føderasjonssubjekter med avtaler fra 1990-tallet, er avtalen for Basjkortostan ikke fornyet. Les mer i Store norske leksikon basjkirer Russland Russlands geografi Oversikt over Russlands historie |
9,253 | https://snl.no/Ludwig_Erhard | 2023-01-31 | Ludwig Erhard | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tysklands historie,Tysklands historie fra 1945 til 1990 | Ludwig Erhard var en tysk økonom og politiker for Kristelig-demokratiske union (CDU). Han var forbundskansler i Vest-Tyskland fra 1963 til 1966. | Erhard var instituttleder ved handelshøyskolen i Nürnberg i årene 1930–1945. Han var økonomiminister i Bayern i 1945–1946, formann i en kommisjon som forberedte valutareformen i 1947 og direktør for den økonomiske avdeling i vestsonenes fellesadministrasjon i 1948–1949. Fra 1949 var han medlem av CDU og Forbundsdagen.Som økonomiminister i perioden 1949–1963 fikk Erhard æren for gjenreisingen av økonomien i Vest-Tyskland («det tyske økonomiske under») etter andre verdenskrig. Erhard var visekansler fra 1957 og overtok som forbundskansler da Konrad Adenauer trakk seg tilbake i 1963. Høsten 1966 kom det til krise i koalisjonsregjeringen og statsrådene fra Fridemokratiske parti (FDP) gikk ut. Erhard, som var blitt kritisert for svak ledelse av regjeringen, ble erstattet som kansler av Kurt Georg Kiesinger.Erhard var formann i CDU i 1966–1967 og satt i Forbundsdagen frem til 1976. Les mer i Store norske leksikon Christlich-Demokratische Union (CDU) forbundskanslere i Tyskland Vest-Tyskland Tysklands historie |
1,550 | https://snl.no/C%C4%83l%C4%83ra%C5%9Fi | 2023-01-31 | Călăraşi | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Romanias geografi | Călărași er en by i Romania, Valakia, ved en arm av Donau (Borcea), 100 km øst for Bucureşti. Byen ligger 13 meter over havet og har 74 700 innbyggere (2020). | Călăraşi har en elvehavn, verksted-, næringsmiddel- og papirindustri. Fra 1970-årene ble et av landets største stålverk, Siderca, bygd opp i byen. En av spesialitetene var produksjon av jernbaneskinner, med Sovjetunionen som et viktig eksportmarked. Etter kommunistregimets fall i 1989, da 6500 arbeidet i bedriften, ble den flere ganger forsøkt privatisert. Etter en rekke innskrenkninger opphørte driften etter 2014.Fra et ferjeleie noen kilometer utenfor byen er det bilferjeforbindelse over Donau til Silistra i Bulgaria. Ferjeleiet i Silistra ligger på en smal landstripe som tilhører Romania i utkanten av Silistra, slik at man også kan bruke ferjeforbindelsen til å komme til den rumenske svartehavskysten uten å reise innom Bulgaria. Det meste av trafikken er likevel lastebiltrafikk til og fra Bulgaria.Byen ble omtalt første gang i 1593. Les mer i Store norske leksikon Romanias geografi Romanias historie Romanias befolkning |
2,528 | https://snl.no/energiskogbruk | 2023-01-31 | energiskogbruk | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Skogbruk,Skogbiologi | Energiskogbruk er en form for skogbruk der hurtigvoksende treslag dyrkes på jordbruksmark og der biomassen (røtter, stamme og greiner) benyttes til produksjon av bioenergi. | Energiskogbruket følger de samme prinsippene om planting, tynning og gjødsling som ved vanlig planteproduksjonen i jordbruket. Omløpstiden (rotasjonstiden) til energiskogen kan være kort (3–5 år) og med hurtigvoksende treslag slik som Salix, poppel og eukalyptus, eller lengre (8–20 år), med ulike treslag slik som ask, bjørk, eukalyptus, osp, or eller lønn.I Norden er energiskogbruket spesielt utbredt i Finland og Sverige. I Norge er energiskogbruket lite utbredt, og mesteparten av trevirket til bioenergi stammer fra mindreverdig bartrevirke og naturlig forynget løvskog.Bioenergi grupperes ofte som flytende eller fast biobrensel. Eksempler på flytende biobrensel er etanol og biodiesel. De viktigste formene for fast biobrensel er fyringsved, flis og pellets. Trevirke fra energiskogbruket kan brennes som ved i vanlige ovner, eller hugges opp til flis eller omdannes til pellets til bruk i sentralfyringsanlegg og fjernvarmeanlegg. Les mer i Store norske leksikon biodiesel bioenergi energiskog etanol fornybare energikilder skogbruk skogbruk i Norge |
8,327 | https://snl.no/Baktria | 2023-01-31 | Baktria | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Den greske antikken | Baktria var i gammel tid landet mellom det øvre løp av Oxus (nå Amu-Darja) og Hindukush-fjellene, i det nåværende nordlige Afghanistan. Innbyggerne var iranere, og Baktria var etter sagnet sete for det eldste iranske herskerhuset, kajanidene. Hovedstaden Bactra (senere Balkh) var et meget viktig sentrum for karavanehandelen. | Baktria ble av Kyros lagt inn under Perserriket, og senere erobret av Aleksander den store, som grunnla en rekke greske kolonibyer der. I år 250 fvt. rev Diodotos seg løs fra avhengighetsforholdet til selevkidene og grunnla det gresk-baktriske rike, som også ble utvidet til det nordvestlige India.Det gresk-baktriske rike spilte en stor rolle som formidler av greske kulturimpulser over store deler av Asia, men riket ble splittet, og på midten av 100-tallet fvt. ble Baktria besatt av iranske krigerfolk nordfra, som grunnla Kushana-dynastiet. Senere kom det en rekke invasjoner fra Sentral-Asia av tyrkiske og huniske stammer. Omkring 660 evt. ble Baktria erobret av araberne og i 1220 av mongolene.Ved Ai Khanum ved øvre Oxus fant man i 1965 ruinene av en rent hellenistisk by fra 100-tallet fvt. Les mer i Store norske leksikon Persia det gresk-baktriske rike hellenismen Afghanistans historie |
474 | https://snl.no/Dagny_Berger | 2023-01-31 | Dagny Berger | Store norske leksikon,Samfunn,Inkludering og rettigheter,Likestilling og diskriminering,Kvinnebevegelse,Kvinnebevegelsen i Norge | Dagny Berger var Norges første kvinnelige pilot. Hun vokste opp på søndre Berger gård på Rykkinn i Bærum kommune. | Berger tok tidlig bilsertifikat og ønsket allerede som 22-åring å ta flysertifikat. Grunnet tradisjonelle kjønnsrolleholdninger ble Berger avvist flere steder, blant annet ved Hærens Flyvevæsens Skoler. Der anbefalte de henne å kontakte en av de store flymaskinfabrikkene i England, hvor de hadde egne flyskoler. Berger kontaktet Englands største flyskole, The de Havilland School of Flying utenfor London, og ble tatt opp som skolens eneste kvinnelige elev. Her fløy man enmotorsflyet de Havilland Moth. Etter bare sju timer med instruktør fikk Berger ta sin første soloflygning, det vanlige var minimum 12–14 flytimer. For å finansiere flytimene jobbet hun som kjørelærer og sjåfør for en indisk familie, noe som også var uvanlig for en ung kvinne.I 1927 fikk Berger flyversertifikatet og ble Norges første kvinnelige pilot. Drømmen om å kjøpe eget fly og starte sitt eget flyselskap fikk hun aldri realisert. I 1950 døde Dagny Berger i en drukningsulykke på Bygdøy i Oslo. Les mer i Store norske leksikon Dagny Berger i Norsk biografisk leksikon flysertifikat pilot |
1,315 | https://snl.no/George_W._Bush | 2023-01-31 | George W. Bush | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie,USAs historie fra 1960 | George W. Bush, amerikansk politiker (republikaner), USAs 43. president (2001–2009). Han er sønn av George H.W. Bush og bror av tidligere guvernør i Florida, Jeb Bush. | Bush hadde karriere i oljebransjen og som eier av baseballklubben Texas Rangers før han ble valgt til guvernør i Texas i 1994 og gjenvalgt med overbevisende margin i 1998.Bush var Det republikanske partiets presidentkandidat ved valget i 2000, der han beseiret sin demokratiske motkandidat Al Gore etter en svært jevn opptelling som varte i seks uker og først tok slutt etter ordre fra Høyesterett. Merkesaker til høyre Bush markerte seg straks etter tiltredelsen i januar 2001 med omlegging av politikken mot høyre i flere saker.Særlig omfattende var skattelettelser til høyinntektsgrupper, og Bush tok blant annet til orde for en mer restriktiv abortpolitikk, nedtoning av miljøpolitikken og forsterket innsats for omstridte planer om et rakettskjold.Høyredreiningen ble markert nok til at en av de republikanske senatorene forlot partiet og dermed kostet republikanerne flertallet i Senatet. Terrorangrep og krig Etter terrorangrepet 11. september ble presidenten nasjonens samlingsmerke, og han fikk bred oppslutning om sin politikk for å bekjempe terrorismen, også for angrepet på Afghanistan i 2001. Hans parti vant i 2002 flertall både i Senatet og Representantenes hus.Høsten og vinteren 2002–2003 stod Bush bak en opptrapping av konflikten med Irak, som han hevdet stod i ledtog med internasjonal terrorisme og var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen.I mars 2003 invaderte USA Irak, uten støtte fra FN eller NATO. Bush' popularitet ble etter dette betraktelig redusert, særlig i utlandet, og USA fikk et dårligere forhold til flere av sine allierte. Fra 2004 økte kritikken av presidentens linje i Irak og i krigen mot terror også innenlands. Moderat sosialpolitikk Inntrykket av høyrevridning i utenrikspolitikken og i økonomiske saker balanseres av flere moderate tiltak av betydelig omfang.Med stort, tverrpolitisk flertall vedtok Kongressen allerede i 2001 å gjøre føderale tilskudd til de delstatlige skolesystemene avhengige av innføring av minstestandarder, testing og utviklingsplaner. Reformen videreførte de to foregående presidentenes vilje til å bruke nasjonale krav til å heve kvaliteten på undervisningen, som i hovedsak er et delstatlig og lokalt anliggende i USAs styresett. Dette førte senere til kritikk av Bush fra høyresiden i Det republikanske partiet.Medicare ble i 2003 utvidet til delvis dekning av reseptbelagte medisiner, slik at Bush bidro til varig økt omfang i statens lovfestede utgiftsforpliktelser.I innvandringspolitikken gikk han sterkt inn for et omfattende, tverrpolitisk reformforslag i 2007, der millioner av papirløse ville gis mulighet til formell status, samtidig som utlendingskontrollen ble styrket. Bush representerte her den moderate delen av sitt parti og forretningslivets ønske om fortsatt bruk av innvandret arbeidskraft i lavinntektsyrker. Avtalen strandet da ytterfløyene i begge partier motsatte seg et kompromiss. Etter Bushs tilbaketrekning fra rikspolitikken ble han i økende grad gjenstand for kritikk fra Tea party-bevegelsen og andre på den republikanske høyresiden, som mente hans «medfølende konservatisme» (compassionate conservatism) førte med seg en for sterk rolle for staten overfor både individer og lokale myndigheter. Gjenvalg og synkende popularitet Ved valget i 2004 slo Bush sin motkandidat John Kerry med relativt klar margin. Han gjorde krav på å ha mottatt folkets mandat til å fortsette sin linje og satte seg blant annet det krevende målet å delprivatisere pensjonsordningen Social Security, uten å lykkes.I sin andre presidentperiode møtte Bush økende motstand og synkende popularitet. Dette skyldtes særlig situasjonen i Irak, der USAs nærvær stadig var påkrevd, samtidig som landet forble ustabilt. Han ble også beskyldt for manglende handlekraft og dårlig planlegging i forbindelse med flere naturkatastrofer som rammet USA, og for handlingslammelse i klimapolitikken.Kongressvalgene høsten 2006 førte til at Bush mistet flertallet i begge kamre i Kongressen, noe som vanskeliggjorde hans posisjon ytterligere. Da finanskrisen rammet USA i 2008, nådde Bushs popularitet et bunnivå, og ved sin avgang var han en av de mest upopulære presidentene noen sinne.Bush kunne ikke stille til gjenvalg i 2008, og flere av de republikanske kandidatene markerte avstand til den upopulære presidenten under nominasjonsprosessen. Presidenten ble også en belastning for republikanernes presidentkandidat John McCain, som tapte klart for demokratenes Barack Obama ved presidentvalget i 2008. Etter 2008 Siden sin avgang 20. januar 2009 har Bush levd relativt tilbaketrukket i Texas.Han har gitt ut boken Decision points (2010) om sin presidenttid, 41: A portrait of my father (2014) om sin far og Portraits of courage (2017) med Bushs egne oljemalerier av 66 amerikanske krigsveteraner.I likhet med tidligere presidenter har han åpnet et arkiv-, biblioteks- og forskningssenter i sitt navn. The George W. Bush Presidential Center ligger ved Southern Metodist University i Dallas, Texas. Les mer i Store norske leksikon USAs presidenter USAs historie etter 2001 |
6,517 | https://snl.no/Paul_Chaffey | 2023-01-31 | Paul Chaffey | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere,Tidligere politikere | Paul Chaffey er næringslivsmann, politikar og tidlegare stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV) frå Akershus. Han gjorde comeback i rikspolitikken som Høgre-politikar og blei statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet ved regjeringsskiftet i 2013. | Bakgrunn Paul André Chaffey er fødd i Oslo. Han var elev ved Valler videregående skole i 1981–1984, studerte ved Universitetet i Oslo og tok statsvitskap grunnfag i 1986 og grunnfag i historie i 1989. Han var tilsett i Statoil i 1997–2001, og han hadde ulike roller innanfor helse, miljø og tryggleik (HMT). I åra 2001–2013 var han administrerande direktør i Abelia, NHO-foreininga for kunnskaps- og teknologibedrifter. Politisk karriere Chaffey var ein sentral ungdomspolitikar for Sosialistisk Ungdom (SU). Han sat i styret for Bærum SU i 1983–1984 og i styret for Akershus SU i 1984–1985. I 1984–1985 var han fylkessekretær for Oslo SU, i 1985–1990 var han medlem av landsstyret i SU, og i 1989–1990 var han leiar av SU. Han var medlem av landsstyret og sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1986–1989.Som 24‑åring blei han i 1989 vald inn som stortingsrepresentant for SV frå Akershus. Han var stortingsrepresentant fram til 1997, den første perioden som medlem i utanriks- og konstitusjonskomiteen og den andre i energi- og miljøkomiteen. I 1997 slutta han som politikar, melde seg ut av Sosialistisk Venstreparti og tok etter kvart avstand frå dei tidlegare politiske synspunkta sine.Ikkje uventa har han fått kritikk for det frå tidlegare meiningsfellar. Mellom anna Jon Michelet kalla Chaffey ein opportunist som bytte standpunkt når det passa han. Frå å vere imot norsk medlemskap i NATO og røyste nei til norsk medlemsskap i EU i 1994, meiner Chaffey i ettertid at Noreg bør vere medlem i begge desse organisasjonane.Politisk var han svært oppteken av klima og miljø, og av dei sosiale ulikskapane i verda. Han hevda at det er mogleg å få til økonomisk vekst og samtidig kutte kraftig i klimautsleppa. Chaffey har òg endra meining om internasjonal handel. Han meiner at ein er tente med å byggje ned handelshindringar, er positiv til globalisering. Han har røysta Høgre sidan stortingsvalet i 2001.Då Erna Solberg overtok som statsminister i 2013, blei Chaffey statssekretær for Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2019–2020 var han statssekretær for digitaliseringsminister Nikolai Astrup og i 2020–2021 var han statssekretær for distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Andre verv Chaffey har hatt mange offentlege verv, mellom anna var han nestleiar i styret for Kompetansesenter for likestilling (Likestillingssenteret) i 1997–2002 og leiar for styret i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i 2002–2005. Han var medlem av sentralstyret i Norges Gymnasiastforbund (NGS) i 1984–1985, medlem av styret for Amnesty International i 2001–2005 og medlem av styret for Universitetet i Oslo i 2002–2009. Utgjevingar Han gav ut Lik rett til utdanning (1986) og Grønn framtid? (1989) og var ein av forfattarane av debattboka Åpen verden – et forsvar for globaliseringen (2004). Les meir i Store norske leksikon Sosialistisk Venstreparti Stortinget Høgre Regjeringa Solberg Eksterne lenker Stortinget: Paul Chaffey Regjeringa: Paul Chaffey |
5,044 | https://snl.no/Ain_Ghazal | 2023-01-31 | Ain Ghazal | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer | Ain Ghazal er et arkeologisk utgravningsområde i Jordan fra neolittisk tid (cirka 7500–5000 fvt.). Denne perioden kalles også den yngre steinalderen. Ain Ghazal ligger midtveis mellom Amman og Zarqa og ble oppdaget i 1974, i forbindelse med en veiutbygging. | Utgravningene ble foretatt av et felles jordansk-amerikansk team i årene 1982 og 1998. Det ble blant annet funnet små og store dekorerte figurer i siv, kvist og gips. Levevis Ain Ghazal var en av de største bosetningene fra denne tiden som er kjent. I den mest folkerike perioden kan stedet ha hatt en utstrekning på nesten 150 mål. Innbyggertallet varierte, og kunne omfatte mellom noen få hundre og opp til flere tusen individer. Man antar at dette kan skylles innvandring og utflytting til området. Innbyggerne bodde i steinhus kledd med gips, og husene kunne også ha to etasjer.Neolittisk tid er perioden da befolkningen i Midtøsten begynte å dyrke bygg, en tidlig form for hvete samt ulike belgfrukter. Mye tyder på at innbyggerne ved siden av å gå på jakt også holdt husdyr, som geiter. Kultur Siden kunsten å lage figurer av brent leire ennå ikke var kjent, laget innbyggerne små figurer av siv, kvister og greiner som de kledde med gips og dekorerte. Det er funnet ganske naturtro figurer som representerer både gaseller, sauer, geiter og små kvinnefigurer.Mest kjent er likevel de 30 store menneskefigurene og bystene som fremstiller både menn, kvinner og barn. De ble funnet samlet i to sjakter som ble laget med rundt 200 års mellomrom. Helfigurene har en kjerne av siv fra bredden av elven Zarqa og er dekket med gips. De største er rundt en meter høye. De var laget slik at de kunne stå oppreist. Ansiktene har store øyne av hvite skjell og pupiller av asfalt. Flere har to hoder. Vi vet ikke noe sikkert om statuenes eventuelle religiøse funksjon.Men funnet av dekorerte hodeskaller, samt rester etter begravelser under husene, kan tyde på at innbyggerne praktiserte en form for forfedrekult. Hele kroppen ble begravet først, og hodeskallen senere skilt fra kroppen, tatt ut, dekket med gips og dekorert. I tillegg er det funnet fellesgraver, gjerne i nærheten av noe som kan ha vært spesielle bygninger. Også det kan tydes som en form for kult. Andre døde ble derimot lagt på det som ser ut som avfallshauger, og mange antar at dette dreide seg om mindre betydningsfulle samfunnsmedlemmer.Statuene har mange fellestrekk med rester etter liknende figurer funnet i Jeriko, men var i svært mye bedre stand. Figurene fra Ain Ghazal er blitt restaurert, og de fleste befinner seg i dag i Jordans arkeologiske museum i Amman. Les mer i Store norske leksikon Oldtidens Palestina |