Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/Aristoteles

2023-01-31

Aristoteles

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Antikkens filosofi

Aristoteles er den viktigste figuren i vestens filosofihistorie, ved siden av Platon. Han var forfatter av grunnleggende tekster innen blant annet metafysikk, biologi, etikk, politisk filosofi, retorikk, poetikk, psykologi, logikk og vitenskapsfilosofi. Aristoteles la grunnlaget for moderne vitenskap og filosofi og er fortsatt aktuell innen blant annet etikk, politisk filosofi og metafysikk.

Liv Aristoteles var født i Stageira i Nord-Hellas. Hans far var lege for det makedonske kongehuset.Aristoteles ankom Athen og Platons skole, Akademiet, som 17-åring og ble ved skolen i 17 år. Da Platon lot lederskapet av Akademiet gå til sin nevø, forlot Aristoteles skolen og la ut på reiser, blant annet til Lesvos, hvor han utførte grundige biologiske studier. Tilbake i Athen grunnla Aristoteles sin egen skole, Lykeion.På grunn av sine kontakter med det makedonske kongehuset, som mange athenere anså som fiender, valgte han å forlate Athen da Aleksander den store (356–323 fvt.) døde – ifølge en senere historie, som kan være sann, hadde Aristoteles vært hans lærer. Aristoteles eget liv endte året etter, på Euboia. Etikk Det grunnleggende målet med menneskelivet er eudaimonia, som gjerne oversettes med «lykke» eller «å lykkes». Eudaimonia defineres som dydig, rasjonell aktivitet. Aktivitet, fordi evner og potensialer realiseres og finner sitt mål i aktiviteten; rasjonell, fordi det som særpreger mennesket er vår fornuft, som ingen av de andre dyrene har; og dydig, fordi dyd (arete) vil si dugelighet eller god funksjon, og man må være god for å ha det godt.Eudaimonia, eller dydig, rasjonell aktivitet, vil si et aktivt liv med utøvelse av dyder som praktisk fornuft (fronesis), mot, besindighet og generøsitet. Teoretisk fornuft rangeres høyere enn praktisk fornuft. Teoretisk fornuft består av en guddommelig innsikt i de dypeste ting. Som mennesker lykkes vi ved praktisk, dydig aktivitet, men som vesener med noe guddommelig i oss, kan vi også realisere theoria (teoretisk, dydig aktivitet).I sin etikk, først og fremst verkene Den nikomakiske etikk og Den eudemiske etikk, analyserer Aristoteles sentrale etiske fenomener som eudaimonia, intellektuelle og etiske dyder, etisk overveielse og beslutning, viljesvakhet (akrasia, «ikke-styring») og selvkontroll. Han vektlegger også etisk utvikling som noe som finner sted ved aktiv sosialisering og som bestemmer hva slags menneske man kan bli, i tillegg til vennskapet som et sentralt gode i livet, som ingen ville velge å leve uten. Politisk filosofi Verket Politikk er stadig en referanse i politisk teori. Mennesket kalles et politisk dyr («politisk», av gresk polis, «bystat»), det vil si et vesen som lever i sosial og politisk interaksjon og samhandling med andre. Eudaimonia kan derfor bare realiseres innen gode politiske rammer. Polis ble utviklet for å leve eller overleve, men finnes for å sikre det gode liv.Politiske styresett klassifiseres etter hvem som styrer – én, få eller mange – og om styret har alles gode (kongedømme, aristokrati, politeia) eller makthavernes eget gode (tyranni, oligarki, demokrati) som formål. Et styre ved de få tilsvarer et styre ved de rike, og et styre ved de mange tilsvarer et styre ved de fattige.Aristoteles’ idealstat er et lite samfunn der alle borgere deltar aktivt i politisk styre, og der en bred gruppe som hverken er veldig fattig eller veldig rik, gjør at man unngår destruktive, voldelige konflikter. Utdannelse, eller dannelse (paideia), er en forutsetning for det gode liv og bør være et felles, snarere enn et privat, anliggende. At vi er politiske dyr vil si at det finnes likhet mellom oss som borgere. Samtidig er den politiske sfæren tuftet på et mangfold av interagerende roller og funksjoner. Slik Aristoteles selv utdyper de forskjellene i roller og posisjoner som utgjør et grunnlag for politisk liv, skaper de også utestengelse og diskriminering. Tre slike strukturer er husbond og hustru, der mannen styrer over kvinnen; far og barn, der faren styrer over barna; og herre og slave, der herren styrer over slaven. Retorikk Aristoteles definerer retorikk som evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale, og hans verk Retorikk er også i dag en referanse for retorisk teori. Retorikk er sentralt fordi vi er politiske vesener, og politisk aktivitet består av kommunikasjon og debatt om felles valg og mål. For å vinne frem med sitt syn må man kjenne de tre dimensjonene ved overtalelse: pathos, ethos og logos. Pathos (følelse) er den emosjonelle tilstanden man må sette tilhørerne i for at de skal dømme som man ønsker i en sak. For eksempel kan man få noen til å ta en trussel alvorlig ved å få dem til å føle frykt, fordi frykt er en tilstand der man ser at noe er verdt å frykte og begynner å se etter utveier. Ethos (karakter) vil si talerens egen personlighet og innstilling, som tilhørerne må ha tillit til for å la seg overtale. Logos er de argumentene og begrunnelsene man presenterer. Et argumentasjonsmønster kalles et topos (bokstavelig et «sted»), og en god taler er i stand til å gjenkjenne og bruke slike. Retoriske argumenter må være relativt korte og forenklede, med premisser som forblir uuttalt, fordi tilhørerne som regel hverken har tid, evne eller lyst til å gå i stor detalj. Alle retoriske virkemidler må tilpasses publikum fordi forskjellige tilhørere blir påvirket av forskjellige ting. En grov tredeling av retoriske situasjoner er: politiske taler, som dreier seg om fremtiden rettstaler, som dreier seg om fortiden epideiktiske taler, som angår mer tidløse verdier og anliggender og gjerne holdes i seremonielle sammenhenger Poetikk Aristoteles’ verk Poetikk (Om diktekunsten) har satt viktige rammer for forståelse av diktekunst generelt og den greske tragedien spesielt. Diktekunst er å forstå som mimesis, som noen ganger kan oversettes med «etterlikning», men der en grunntanke er at et mimetisk verk avstedkommer en virkning som ellers gjøres med andre midler. For eksempel er tragedien definert ved at den aktiverer frykt og medlidenhet hos tilskueren/leseren – følelser som ellers er forbundet med reelle, fryktelige trusler – og slik innebærer tragedien en «renselse» (katharsis) av og ved disse følelsene. Analysen av tragediens struktur fremhever også vendepunktet (peripeteia) fra godt til ille, eller omvendt, samt gjenkjennelse (anagnorisis), der protagonisten forstår noens reelle identitet. Logikk Aristoteles skaper logikk som disiplin og viser for første gang logikkens system ved sin syllogismelære. En syllogisme er et argument med to premisser og én konklusjon. Alle grekere er mennesker (første premiss) Alle mennesker er dødelige (andre premiss) Alle grekere er dødelige (konklusjon) For «alle» kan også i andre syllogismer settes «noen», «ingen» eller «noen … ikke». Aristoteles tydeliggjør i sin presentasjon strukturene ved å sette bokstaver i stedet for ord. Han skiller mellom alle mulige oppsett (i alt 256) og hvilke som gir gyldige argumenter (i alt 24). Et gyldig argument er et argument som følger en struktur der sanne premisser alltid gir sann konklusjon, som i eksemplet over. Kosmologi og naturfilosofi Aristoteles bygger i Meteorologien og andre verk videre på læren om de fire elementene. Ikke bare materielle ting, men verden som helhet er bygget opp av dem på en ordnet måte. Dette er muliggjort av at hvert element har sin naturlige plass i kosmos og en tendens til å bevege seg i rett linje dit: jord nederst, så vann, deretter luft og ytterst ild. I tillegg kommer eter, som har sirkelen som sin naturlige bevegelsesmåte og preger stjernehimmelen. Denne ordenen av tid og sted virker nedover og gir en mer sirkulær struktur, også til menneskelivet, ved dag og natt, årstider og så videre.Sammenhengene og prosessene i verden forklares gjennom å avdekke de i alt fire forskjellige typer årsaker som gjør seg gjeldende: formårsak: statuens utforming, menneskets struktur stofflig årsak: statuens bronse, menneskets vev og bestanddeler bevegende årsak: kunsten som laget statuen, faren som produserte barnet formålsårsaken: statuens funksjon i heltedyrkelse, lykke som målet med menneskelivet De forskjellige årsakene relaterer og overlapper med hverandre på ulike måter i forskjellige tilfeller, og i tråd med Aristoteles’ gjennomgående teleologi er formålsårsaken den viktigste. Å ha en natur (fysis), slik mennesket har en menneskenatur, vil si å ha et indre prinsipp for bevegelse, utvikling og stillstand. Ting som ikke har en slik natur har derimot et ytre prinsipp for bevegelse og stillstand, slik statuen har håndverket som sitt prinsipp. Erkjennelse og vitenskap Mennesket ønsker av naturen å forstå, og erkjennelsesveien begynner med sansning. Ved hukommelsen kan man så danne erfaring, og videre strukturering av erfaring gir faglig, praktisk og vitenskapelig kunnskap. Aristoteles etablerer oppdelingen av kunnskap som vi stadig forholder oss til: håndverk (techne), praktisk visdom (fronesis) og teoretisk innsikt (nous). Skillet mellom praxis og theoria, det praktiske/etiske og det teoretiske domenet, har vært skjellsettende. Teoretisk innsikt har form av en syllogistisk ordnet innsikt i prinsipper samt de logiske og kausale sammenhengene mellom dem. Hver vitenskap eller disiplin har noen egne prinsipper, og andre prinsipper er delt mellom flere eller alle disipliner. Vitenskapelig innsikt (episteme) består av universell innsikt.Aristoteles’ egen fremgangsmåte, som former mange av hans undersøkelser innen for eksempel etikk, biologi og metafysikk, kalles gjerne hans dialektiske metode. Først presenteres alle nevneverdige synspunkt på temaet som skal diskuteres, og deretter går man gjennom uenighetene og argumenterer seg frem til en enhetlig og klar forståelse av saken. Ideelt sett bør man forkaste så lite som mulig i denne prosessen, fordi de oppfatningene man begynner med – enten de kommer fra en anerkjent ekspert eller fra folk flest – trolig har noe for seg, selv om ingen har forstått alt. I praksis innebærer prosessen likevel at mange ting må forkastes. Aristoteles’ egne konklusjoner utgjør som regel ikke en gjentakelse av en av de tidligere oppfatningene, men en ny forståelse som er vokst ut av å konfrontere de eksisterende oppfatningene med hverandre med kritisk refleksjon og erfaring. Metafysikk/ontologi Substanser, for eksempel enkeltmennesker eller -dyr, er de mest grunnleggende tingene i verden. Alle andre ting – kvantiteter, kvaliteter og så videre – avhenger av substanser for å eksistere. Alt som er, befinner seg også i en grad av virkeliggjørelse som utlegges ved begrepene potensialitet (dynamis) og aktualitet/aktivitet (entelecheia/energeia). Et nyfødt barn har en rekke menneskelige potensialiteter som under rette forutsetninger utvikler seg og realiseres. To måter noe kan sies å være i aktualitet på, er enten ved at det er fullt utviklet (for eksempel synsevnen som er ferdig dannet, eller tankeevnen som er utviklet), eller ved at det faktisk aktiveres (for eksempel det å se eller det å tenke). Biologi og psykologi Levende vesener er substanser med en natur. Aristoteles setter opp persepsjon (aisthesis) som det grunnleggende skillet mellom dyr og planter. Mens planter bare har en ernærende og formerende sjel, har dyr en sjel som også kan sanse. «Sjel» (psyche) hos Aristoteles er å forstå som livsprinsipp, ikke som en individuell udødelig instans. Sansning er ikke noe som legges til ernæring og formering: Siden sjelen er et enhetlig prinsipp for organismens struktur og aktiviteter, må de forskjellige evnene tenkes enhetlig, slik at sansning også modifiserer hvordan plantesjelens evner og aktiviteter er ordnet.Aristoteles vier stor oppmerksomhet til dyrenes liv. I hans biologi ser vi Aristoteles’ evne til klassifisering, hans teleologi og læren om de fire årsakene i en kombinasjon som gir oss detaljerte forklaringer av arter, organer, levesett og formål i naturen. Her som ellers, er vekten Aristoteles tillegger empiri tydelig ved måten skildringene bygger på egne og andres observasjoner og erfaringer.På jorden er det bare mennesket som har en sjel som, i tillegg til plante- og dyresjelens evner, er rasjonell – det vil si at den har logos (fornuft). Igjen er fornuften ikke noe som legges til våre andre evner som et separat element, men som grunnleggende former hvordan menneskelivet arter seg og hvordan ernæring, forplantning og persepsjon foregår. Verker av Aristoteles oversatt til norsk Aleksander-retorikken (2015). Oslo: Vidarforlaget. Athenernes statsforfatning (2010). Oslo: Vidarforlaget. Den nikomakiske etikk (2013). Oslo: Vidarforlaget. Meteorologien (2016). Oslo: Vidarforlaget. Om sjelen (2010). Oslo: Vidarforlaget. Poetikk (2008). Oslo: Vidarforlaget. Politikk (2007). Oslo: Vidarforlaget. Retorikk (2006). Oslo: Vidarforlaget. Sofistiske gjendrivelser (2014). Oslo: Vidarforlaget. Toposlære (2013). Oslo: Vidarforlaget. På engelsk er alle Aristoteles’ verker samlet i to bind, Complete Works of Aristotle (red. J. Barnes, 1984, Princeton University Press). Les mer i Store norske leksikon praktisk visdom dydsetikk Antikkens filosofi Litteratur Barnes, J. (2001). Aristotle: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press Lear, J. (1988). Aristotle: The Desire to Understand. Cambridge: Cambridge University Press Shields, Ch. (2015). Aristotle https://plato.stanford.edu/entries/aristotle/ (Stanford Encyclopedia of Philosophy) (Her finner man også mange referanser til annen ny sekundærlitteratur.)

https://snl.no/V%C3%A4in%C3%B6_Blomstedt

2023-01-31

Väinö Blomstedt

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Väinö Blomstedt var en finsk maler og tekstilkunstner. Han malte i begynnelsen av sin karriere enkle naturalistiske bilder, men utviklet etter hvert en mer stilisert, dekorativ stil påvirket av Paul Gauguin og fransk symbolisme.

Blomstedt gikk først på den finske kunstforeningens tegneskole i Helsingfors i 1888–1891 før han reiste til Paris og var elev ved både Académie Julian og Académie Colarossi. Under disse årene møtte han Gauguin og fra 1894 fikk han privatundervisning av den franske mesteren, noe som fikk stor påvirkning på Blomstedts videre karriere. Han mottok i tillegg sterke impulser fra den svenske symbolisten Olof Sager-Nelson som også befant seg i Paris på samme tid.Blomstedts motivkrets ble i årene som fulgte dominert av stemningsfulle landskaper og figurskildringer. Etter hjemkomsten til Finland arbeidet han også som kunstlærer. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Finland symbolisme – billedkunst

https://snl.no/Arcana-skolen

2023-01-31

Arcana-skolen

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Nyreligiøsitet,Teosofi

Arcana-skolen er en teosofisk organisasjon med hovedkvarter i New York. Organisasjonen ble stiftet av Alice A. Bailey i 1923 etter brudd med Teosofisk Samfunn. Bailey så seg kallet til å forberede mestrenes inkarnasjon blant menneskene ved å trene tilstrekkelig mange personer, kalt «de nye verdenstjenere», til å la de teosofiske mestrene virke gjennom deres bevissthet. Reisen mot en høyere bevissthet og kontakt med mestrene kalles «regnbuebroen». Organisasjonen mener at når grunnen er godt nok forberedt, vil mestrene inkarnere seg i fysiske skikkelser på Jorden med Kristus som den øverste leder, og overta all åndelig og politisk makt.

I Arcana-skolen legges det vekt på gruppemeditasjon. Tre uttalte målsetninger er: Å tjene menneskeheten. Å samarbeide med Planen, det vil si å oppøve den nødvendige kollektive mottakelighet for mestrenes budskap. Å utvikle sjelens kraft og utvide bevisstheten slik at «det høyere selv» får utfolde seg. Nevnes kan også «Den store påkallelsen», en religionsuavhengig bønn som knytter verdenstjenerne sammen, og som ifølge Arcana-skolen ble gitt til menneskeheten i 1945. I bønnen bes det om at Guds lys og kjærlighet skal komme ned på jorda. Den trettende og siste linjen lyder slik: «La Lys og Kjærlighet og Styrke gjenopprette Planen på Jorden.» Les mer i Store norske leksikon Teosofi nyreligiøsitet Eksterne lenker Arcana-skolen

https://snl.no/Anja_Andersen

2023-01-31

Anja Andersen

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Håndball

Anja Andersen er en dansk håndballspiller og -trener, som ble olympisk mester, verdensmester og europamester med Danmark.

Fakta Landskamper: 133 Mål: 725Klubber: Bækkelaget (1991–1993 og 1997–1999), Stjernen, Ålborg, Ikast, Viborg og Walle Bremen. Meritter med landslaget Andersen ble olympisk mester 1996, verdensmester 1997 og europamester 1994 og 1996 med det danske landslaget. Meritter i klubhåndball Hun vant europacupen for cupvinnere 1994 med Walle Bremen og i 1998 og 1999 med Bækkelaget. Hun vant også den norske serien og cupen to ganger, og den tyske serien og cupen. I 1997 ble hun kåret til verdens beste håndballspiller. Hun la opp som spiller i 1999 på grunn av hjerteproblemer. Meritter som trener Hun har trent blant annet Slagelse, FC København og Serbia og Montenegro. Aller størst suksess hadde hun i Slagelse, hvor hun vant Mesterligaen tre ganger (2004, 2005 og 2007). Les mer i Store norske leksikon håndball håndball – olympiske mestere håndball – verdensmestere håndball – europamestere

https://snl.no/Ingvar_Carlsson

2023-01-31

Ingvar Carlsson

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Sveriges historie,Sveriges samtidshistorie

Ingvar Carlsson er en svensk politiker for Socialdemokraterna. Han var statsminister i årene 1986–1991 og 1994–1996. Carlsson var leder av den sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen fra 1961 til 1967 og partileder for Socialdemokraterna i 1986–1996. Han var medlem av Riksdagen fra 1965 til 1996. Carlsson var undervisningsminister i perioden 1969–1973 og boligminister fra 1973 til 1976. Han var statsministerens stedfortreder mellom 1982 og 1986.

Ingvar Carlsson ble statsminister i Sverige etter Olof Palmes død i 1986. Etter valgnederlaget i 1991 satt Carlsson tre år i opposisjon før sosialdemokratene igjen vant valget i 1994 og Carlsson på ny ble statsminister. Etter at han blant annet fikk Sverige inn i EU ved folkeavstemningen i 1994, kunngjorde han sin avgang som partileder og statsminister i 1996. Han ble etterfulgt i begge posisjoner av Göran Persson.Han utga blant annet memoarboken Ur skuggan av Olof Palme (1999). Les mer i Store norske leksikon Sveriges samtidshistorie Socialdemokraterna

https://snl.no/Robert_Eriksson

2023-01-31

Robert Eriksson

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere,Tidligere politikere

Robert Eriksson er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet, som i perioden 2013-2015 var arbeids- og sosialminister i Erna Solbergs regjering. I 2017 tiltrådte Eriksson som administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening.

Eriksson er født i Levanger, men er oppvokst og bosatt i Verdal. Han er utdannet bedriftsøkonom fra Høgskolen i Nord-Trøndelag 1995. Statsråd Som statsråd hadde Eriksson ansvar for arbeidsmarkedspolitikken, arbeidsmiljøspørsmål, pensjoner og offentlige velferdstilbud i vid forstand. Hans viktigste sak var endringene i Arbeidsmiljøloven, der den nye loven blant annet gjorde det lettere for arbeidsgivere å tilby midlertidige ansettelser og myket opp overtidsbestemmelsene. Andre politiske verv Robert Eriksson var formann i Nord-Trøndelag FpU i perioden 1991-94, formann i Verdal Frp fra 1992-1993, medlem av sentralstyret FpU fra 1995-1996, medlem landsstyret i Fremskrittspartiet 1998-2000 og 2002-2008. Han er medlem av partiets sentralstyre fra 2013.Eriksson var medlem av Verdal kommunestyre i perioden 1991-2011, av formannskapet fra 1999-2005. Han var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995-2005. Han var vararepresentant til Stortinget for Nord-Trøndelag 1997–2005 og stortingsrepresentant 2005-2013. Han var medlem av arbeids- og sosialkomiteen 2005-2009 og leder 2009-2013. Han stilte til gjenvalg 2013, men mistet stortingsmandatet ved valget. Robert Eriksson var leder i styret for Verdal fotball i 2002-06. Les mer i Store norske leksikon Fremskrittspartiet politiker

https://snl.no/G%C3%A9rard_Edelinck

2023-01-31

Gérard Edelinck

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Grafikk

Gérard Edelinck var en flamsk-fransk kobberstikker. Han var elev av Cornelis Galle den yngre og François Poilly. Han har stukket cirka 450 blad.

Edelincks viktigste stikk etter eldre mestere er Rafaels Hellige familie, og Leonardos rytterkamp etter Rubens' kartong. Fra 1666 var han knyttet til det franske hoff, og utførte en rekke portrettstikk etter franske kunstnere, blant andre Charles Le Brun og Philippe de Champaigne, og dessuten en portrettserie av Ludvig 14 i 14 stikk fra forskjellige alderstrinn. Les mer i Store norske leksikon kobberstikk grafikk grafikk – historikk

https://snl.no/Bass-sundet

2023-01-31

Bass-sundet

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Oseania,Australias geografi

Bass-sundet er et strede mellom Tasmania og det australske kontinent; 340 kilometer langt og 200 kilometer bredt. Største dybde er 88 meter.

Stredet har mange øyer; blant annet Flinders Island og King Island. Forekomster av naturgass (oppdaget i 1965) og olje (oppdaget i 1967) er, sammen med Carnarvon-feltet i Western Australia, landets viktigste. Det er etablert rørledninger fra produksjonsfeltene til blant annet Melbourne-området. Navnet Bass Strait har navn etter den britiske oppdagelsesreisende George Bass (1771–1803) som kom dit som første europeer i 1798. Les mer i Store norske leksikon Australias geografi Økonomi og næringsliv i Australia Australia

https://snl.no/Carl_Jacob_Arnholm

2023-01-31

Carl Jacob Arnholm

Store norske leksikon,Jus,Jurister

Carl Jacob Arnholm var en norsk jurist, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1933–1969.

Arnholm deltok aktivt i lovgivningsarbeidet, især på familie- og arverettens område. Han skrev en rekke bøker om arverett, familierett, avtalerett, panterett og obligasjonsrett; særlig nevnes Privatrett I–V (1964-74) som omfatter avtalerett, obligasjonsrett, arverett og familierett.Arnholms verker utmerker seg ved en klar, livfull stil og en praktisk, livsnær innstilling til de rettslige problemer. Gjennom sitt mangesidige og omfattende forfatterskap og gjennom sin lange lærergjerning satte han sitt preg på en generasjons juristutdannelse og juridisk debatt på privatrettens område.Også utenom Norge har hans verker hatt stor innflytelse. Han ble æresdoktor ved Stockholms universitet (1957) og Københavns universitet (1959). Les mer i Store norske leksikon Carl Jacob Arnholm i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/Jacques_Duclos

2023-01-31

Jacques Duclos

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Jacques Duclos var en fransk kommunistisk politiker. Han var kommunistenes presidentkandidat i 1969, og oppnådde ca. 21 % av stemmene.

Han var medlem av det franske kommunistpartiets sentralkomité fra 1926, medlem av politbyrået og partisekretær fra 1931. Deputert fra 1926–1940. Under den tyske okkupasjon deltok han i motstandsbevegelsen. Duclos var visepresident i den konsultative forsamling fra 1944–1945, i nasjonalforsamlingen fra 1946–1948, og formann i den kommunistiske partigruppen i nasjonalforsamlingen fra 1946–1958. I 1959 ble han medlem av senatet. Duclos ble sammen med andre av «den gamle garde» satt utenfor partiledelsen i begynnelsen av 1970-årene. Les mer i Store norske leksikon Parti communiste Francais Frankrike under andre verdenskrig

https://snl.no/Bj%C3%B8rn%C3%B8y_fyr

2023-01-31

Bjørnøy fyr

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Fyrvesen og losvesen,Fyrvesen,Norske fyr

Bjørnøy fyr er en fyrstasjon øst for Landegode i Bodø kommune, Nordland. Den ble opprettet som ledfyr i 1890, og ble nedlagt og avbemannet i 1972.

Tårnets høyde: 9 meter. Lykt: 7,6 meter. Lyshøyde over høyvann: 45,7 meter. Lykt 41,3 meter Lysvidde, ny lykt: 12,9 nautiske mil Lyskarakter: Oc WRG 6s Navnet Fyrstasjonen har navn etter øya den står på. Det forklares med manns- eller dyrenavnet Bjørn. Historikk Fyret var det fjerde fyret som ble bygget utenfor Bodø, og det ble anlagt for å markere den indre leden mot Vestfjorden. Fyrvokterboligen ble bygget for én fyrvokter med familie. Fyrlyset, som ble satt opp i lyktehuset på den ene gavlveggen, var av 4. orden.Bortsett fra at fyrlykta fikk nye sektorer i 1908, skjedde det lite med Bjørnøy fyr før 1925. Da slo lynet ned i fyrvokterboligen og startet en brann som gjorde stor skade. Fyrvesenet ønsket da å erstatte Bjørnøy fyr med en lykt, men representanter for de sjøfarende protesterte så hardt at det endte med at fyret ble bygget opp igjen og modernisert.I 1936 fikk fyrvokterfamilien selskap av en reserveassistent og det ble satt opp et nytt bolighus. I 1962 ble Bjørnøy fyrstasjon elektrifisert med strøm fra land og samtidig ble det gjort om til tørnstasjon. Da fyrfolkene flyttet fra stedet i 1972, ble lyset i lyktehuset erstattet av en fyrlykt på søyle.Fra 2006 til 2020 var Bjørnøy fyr drevet av Bodø kommune som statlig sikret friluftslivsområde. Etter kommunens ønske ble det da tilbakeført til Miljødirektoratet på grunn av manglende interesse for fyret som besøksfyr. Les mer i Store norske leksikon fyr fyrtårn Kystverket Eksterne lenker Norsk Fyrhistorisk forening Kystverket: Norsk Fyrliste Litteratur Bjørkhaug, Birger og Poulsson, Sven (1986). Norges fyr, bind 2. Fra Stad til Grense-Jakobselv. Grøndahl & Søn forlag AS. Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Besøksfyr langs hele kysten. Kystverkmusea.

https://snl.no/Maria_Christina

2023-01-31

Maria Christina

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Spanias historie

Maria Christina var dronning av Spania fra 1829 til 1833 gjennom sitt ekteskap med Ferdinand 7. Etter hans død var hun regent for datteren Isabella 2. fra 1833 til 1840.

Maria Christina var datter av Frans 1. av kongedømmet De to Sicilier. Regent Maria Cristina drev i 1830 gjennom en pragmatisk sanksjon om kvinnelig tronfølge da datteren Isabella ble født. Ved kongens død i 1833 ble Isabella utropt til dronning, tre år gammel. Maria Cristina overtok regjeringen som formynder.Hun måtte kjempe mot karlistopprøret inntil 1839, og kuet et opprør som kongens bror Don Carlos reiste i 1840. Samme år ble hun tvunget til å forlate Spania. I 1844 vendte hun tilbake og øvde siden stor innflytelse på Spanias styre i reaksjonær retning. I 1846 var hun involvert i et forsøk på å gjeninnføre monarkiet i Ecuador.I 1833 giftet hun seg i hemmelighet en sersjant i livgarden. I dette ekteskapet fikk hun sju barn. Sammen med sin mann var hun involvert i en lang rekke typer næringsvirksomhet, blant annet jernbane, salt og slavehandelen. Dette bidro til stor motvilje mot henne, og i 1854 ble hun igjen utvist fra Spania og fratatt sin apanasje. Hun flyktet til Frankrike, der hun døde. Les mer i Store norske leksikon Bourbon Spanias historie

https://snl.no/doktorgrad

2023-01-31

doktorgrad

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Forskning og høyere utdanning,Grader og titler,Akademiske grader

Doktorgrad er den høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole. I dag er det kun titlene ph.d., også skrevet PhD (kort for tittelen philosophiae doctor) og dr.philos. (kort for tittelen doctor philosophiae) som tildeles for levert doktorgrad.

Krav for doktorgrad Ph.d. gis til de som får akseptert doktorgraden etter et treårig doktorgradsløp ved en høyere utdanningsinstitusjon. Løpet gjennomføres ofte over fire år kombinert med 25 prosent andre oppgaver. Dr.philos. gis til de som leverer doktorgrad uten å ha tatt del i et slikt program.Selv om kravene til doktorgraden varierer fra land til land og i noen grad også fra fag til fag, er graden uttrykk for den høyeste forskerutdanning som institusjonene tildeler. Avhandling, prøveforelesning og disputas For å oppnå doktorgraden i Norge må en kandidat (doktoranden) legge frem doktoravhandling, som er en vitenskapelig avhandling. Den skal forsvares i en disputas overfor to offisielle opponenter og opponenter som måtte melde seg fra salen. Det siste kalles ex auditorio.I tillegg må doktoranden holde en prøveforelesning over et oppgitt emne knyttet til doktoravhandlingens tema. På grunnlag av innstillingen fra en sakkyndig bedømmelseskomité, prøveforelesningen og disputasen avgjør institusjonen om doktoranden kan kreeres til doktor. Selve kreeringen foregår under en doktorpromosjon, som regel i store fellesseremonier etter disputas. Forskerutdanning Historisk sett var siktemålet med doktorgraden å dekke universitetenes egne behov for lærerkrefter. I nyere tid er dette siktemålet utvidet til også å dekke et voksende behov for kvalifiserte forskere ved forskningsinstitutter utenfor universiteter og høyskoler, i næringslivet og offentlige etater. Æresdoktorat Universitetene har også rett til å utnevne æresdoktorer (doctor honoris causa, forkortet dr.h.c.). Det skjer gjerne i forbindelse med spesielle anledninger, jubileer og liknende. En æresdoktorgrad kan også tildeles som anerkjennelse for ikke-akademisk innsats. Verdighetstegn Doktorringen brukes i Norge som verdighetstegnet for personer som har avlagt doktorgraden, men har ingen rituell funksjon ved doktorpromosjonen slik den opprinnelig hadde. I andre land brukes også hatter, sverd og kapper. Også i Norge finnes en historisk tradisjon fra 1800-tallet for bruk av doktorhatt ved doktorpromosjonen, men denne gikk tidlig ut av bruk. Doktorgrader som ikke lenger tildeles ved norske universiteter og høyskoler Grad Fagområde dr.agric. (agriculturae) landbruksvitenskap dr.art. (artium) humanistiske fag dr.ing. (ingeniør) teknikk dr. juris rettsvitenskap dr.med. (medicinae) medisin dr.med.vet. (medicinae veterinariae) veterinærmedisin dr.odont. (odontologiae) odontologi dr.oecon. (oeconomiae) bedrifts- og samfunnsøkonomi dr.polit. (rerum politicarum) samfunnsvitenskap dr.psychol. (psychologiae) psykologi dr.scient. (scientiarum) naturvitenskap dr.techn. (rerum technicarum) teknikk dr.theol. (theologiae) teologi Les mer i Store norske leksikon disputas doktorpromosjon doktorring

https://snl.no/Per_Egil_Ahlsen

2023-01-31

Per Egil Ahlsen

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Norsk fotball

Per Egil Ahlsen er en tidligere norsk fotballspiller som spilte i mange posisjoner på banen, blant annet back, midtstopper/sweeper og midtbanespiller. Han ble to ganger kåret til Årets spiller av VG og ble i 1992 tildelt Kniksens hederspris.

Fakta A-landskamper: 54 (1983–1992). Mål: 3. Klubber som spiller: Fredrikstad (1976–1986, 1993–1994), Brann (1987–1989, 1991–1992), Fortuna Düsseldorf (1990–1991). Klubber som trener: Fredrikstad og Østsiden. Spillestil og karrière Ahlsen startet karrièren som back i Fredrikstad, men ble senere brukt som både midtbanespiller og midtstopper/sweeper. Allerede i debutsesongen i eliteserien i 1980 gjorde han seg bemerket som en målfarlig og skuddsterk back med hele ni scoringer. Ahlsen var en anvendelig og ballsikker spiller som kunne brukes i alle posisjoner på banen unntatt som spiss.Ahlsen scoret sannsynligvis tidenes mest spektakulære mål i en norsk cupfinale, da han på frispark fra 30 meter klinket til og ballen føk som et prosjektil inn i krysset bak Viking-keeper Erik Thorstvedt i den første av to finalekamper i 1984, der Fredrikstad til slutt ble cupmestre.Etter karrièren som spiller har han blant annet vært hjelpetrener i Fredrikstad. Meritter i klubbfotball Per Egil Ahlsen ble cupmester (norgesmester) med Fredrikstad i 1984. Personlige meritter Ahlsen ble kåret til årets spiller i VG i 1984 og 1987, og ble på Idrettsgallaen tildelt Kniksens hederspris for 1992.

https://snl.no/Seve_Ballesteros

2023-01-31

Seve Ballesteros

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Golf

Seve Ballesteros var en spansk golfspiller. Han var en av golfens ledende utøvere fra han ble profesjonell i 1974 og fram til midten av 1990-årene. Han er ansett som en av Spanias største idrettsstjerner gjennom alle tider.

Ballesteros vant totalt 90 internasjonale turneringer, derav 9 på PGA-touren, 50 på Europatouren (ingen har flere) og 6 på Japan Golf Tour. Han vant total fem Majorturneringer fordelt med tre seirer i British Open (1979, 1984, 1988) og to i US Masters (1980, 1983). Han var den første europeeren som vant US Masters. Han spilte Ryder Cup for Europa i 1979, 1983, 1985 (seier), 1987 (seier) 1991, 1993 og i 1995 (seier), og var dessuten ikkespillende kaptein for laget i 1997 (seier). Han vant totalt 22,5 poeng i Ryder Cup, og er med det nummer seks på listen over europeiske poengvinnere i turneringen.Flyplassen i Ballesteros' hjemfylke, som tidligere het Santander Airport, heter fra 2015 Seve Ballesteros – Santander Airport. Les mer i Store norske leksikon golf

https://snl.no/dr%C3%B8vtyggere

2023-01-31

drøvtyggere

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Pattedyr,Klovdyr

Drøvtyggere er en pattedyrunderorden i ordenen partåete klovdyr. Drøvtyggere er dyr som «tygger drøv», det vil si at de tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang. Gruppen omfatter gaffelbukker, oksefamilien, hjortedyr, sjiraffer, moskushjorter og dvergmoskusdyr.

Også kameldyr tygger drøv, men tarmkanalen deres er bygd annerledes.Drøvtyggere er planteetende pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter. Tannsystem Fortennene i overmunnen mangler, bare hos kamelene finnes én på hver side. Hjørnetennene i undermunnen ligner gjerne fortennene. Kinntennene har hver fire bøyde lengdekammer i tyggeflaten, og disse river gresset effektivt i stykker når underkjeven beveges fra den ene side til den andre, slik det er vanlig hos drøvtyggerne. Tarmkanal Særlig karakteristisk for drøvtyggerne er magesekkens bygning. Magesekken er delt i to hovedavsnitt: formagen som tjener som opplagskammer, og den fordøyende magen. Denne oppdelingen gjør det mulig å ta store mengder føde til seg på kort tid uten å sinkes av besværlig tyggearbeid. Formagen er delt i to avdelinger, vom og nettmage. Den fordøyende magen er delt i bladmage og løypemage. Føden tygges første gang bare så mye som det er nødvendig for svelgingen, og går så direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen.I vomma og nettmagen brytes cellulosen i føden ned av mikroorganismer.Fra nettmagen blir føden, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges mens dyrene hviler. Under fintyggingen blir føden rikelig blandet med spytt og dermed så bløt at den ved neste nedsvelging passerer forbi åpningen til formagen og fortsetter gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og ned i den fordøyende magedelen. Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen.Maten havner først i bladmagen hvor en del av vannet fjernes før det nedbrutte plantematerialet havner i løypemagen. Der fortsetter drøvtyggerens egne enzymer nedbrytning av maten. Bladmagen mangler kjertler, slik også formagen gjør, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften. Drøvtyggernes mikrobiom Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Fordøyelsesenzymene som må til, lager ikke drøvtyggerne selv; de produseres av bakterier og andre encellede organismer som sammen kalles et mikrobiom. Disse finnes i store mengder i fordøyelsesmagen. Variasjon i magesekkens deler Det finnes tallrike variasjoner med hensyn til utviklingen av magesekkens forskjellige deler hos drøvtyggerne. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet. Hest og hare er ikke drøvtyggere «Falsk drøvtygging» eller koprofagi forekommer hos flere dyr, blant annet flere haredyr og gnagere og spissmus.Hest og hare er også planteetere, men de er ikke drøvtyggere, og har bare én mage. De har et organ kalt blindtarm like før anus som inneholder en mikroflora som omsetter cellulose. Biokjemiske prosesser i vomma Temperaturen i vomma er cirka 39 ºC, pH er cirka 6.5 og det er anaerobe forhold (redokspotensial cirka -400 mV). Maten oppholder seg i vomma i ni til tolv timer. I denne perioden hydrolyserer bakterier og protozoer cellulose til disakkaridet cellobiose og frie glukosemolekyler.Glukose fermenteres av bakteriene til flyktige fettsyrer (acetat (eddiksyre), propionsyre og smørsyre) som tas opp i blodbanene til dyret. Dette er den viktigste energikilden, og gir dessuten karbondioksid og metan.Metanet kommer fra metanogene bakterier som bruker karbondioksid som akseptor for elektroner og protoner. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger. Hvis husdyr brått får mye korn i kosten som inneholder mye stivelse, vil melkesyrebakterier lage store mengder melkesyre (laktat) som gjør vomma sur og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kalt acidose. Les mer i Store norske leksikon husdyr mikrobiom koprofagi

https://snl.no/Franciska_Clausen

2023-01-31

Franciska Clausen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Tidlig abstrakt billedkunst

Franciska Clausen var en dansk maler. Hun var en av Skandinavias mest progressive modernister i 1920/30-årene.

Clausen ble utdannet vesentlig i Tyskland og Paris i 1918–1925, og fikk sterke inntrykk fra László Moholy-Nagy, Fernand Léger og Piet Mondrian. Allerede i 1922 malte hun sitt første abstrakte bilde, og hun er en av pionerene i dansk kunst på dette område.Hun tilhørte i 1920- og 1930-årene kretsen av internasjonale avantgardekunstnere og deltok i flere viktige utstillinger. Hun var tilsluttet gruppen Cercle et carré.Clausen stilte ut i København i 1932, men ble ikke akseptert før etter andre verdenskrig.Franciska Clausen er i Norge representert ved Canica Foundation. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Danmark abstrakt kunst Litteratur Frederiksen, Finn Terman. Franciska Clausen. Forlaget Buch. Randers, 1987–1988.

https://snl.no/Waldemar_Cierpinski

2023-01-31

Waldemar Cierpinski

Store norske leksikon,Sport og spill,Friidrett,Løp

Waldemar Cierpinski er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for DDR. Cierpinski var en av verdens beste maratonløpere på slutten av 1970- og starten av 1980-tallet. Han vant gull i sommer-OL i 1976 og i 1980.

Cierpinski og Abebe Bikila er de to eneste utøverne som har vunnet to olympiske gull på maraton. I 1983 tok han VM-bronse i Helsinki. Året etter fikk han aldri sjansen til å vinne sitt tredje OL-gull på grunn av DDRs boikott av lekene i Los Angeles.Han har også en fjerdeplass fra EM i Praha 1978, samt fem nasjonale mesterskapstitler for DDR.Cierpinski har etter karrieren hatt nøkkelroller i den olympiske komiteen i Tyskland og var sentral i forsøket på å få OL til Leipzig i 2012. Han er gift med mellomdistanseløperen Maritta Politz. Deres sønn Falk Cierpinski deltok i VM på maraton i 2009. Les mer i Store norske leksikon friidrett maraton friidrett – olympiske mestere menn

https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Andorra

2023-01-31

Økonomi og næringsliv i Andorra

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Andorras geografi

Andorras bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 1,6 prosent i 2018 mot 1,7 prosent i 2017. BNP per innbygger utgjorde i 2018 42 487 amerikanske dollar. Dette var en prosent lavere enn i nabolandet i nord (Frankrike), men 38 prosent høyere enn i nabolandet i sør (Spania). Arbeidsledigheten er 3,7 prosent (2016).

Jordbruk Bare rundt fem prosent av landets areal er dyrkbart. Jordbruket er typisk for dalførene øverst mot Pyreneene, med saue- og storfehold. Det dyrkes hvete, bygg, ris, poteter, grønnsaker og tobakk. Jordbruket bidrar med 11,9 prosent av landets BNP og sysselsetter 0,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2015). Industri Industrien bidrar med 33,6 prosent av landets BNP og sysselsetter 4,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2015). Det produseres sigarer og sigaretter, konjakk, parfyme, elektriske maskiner og utstyr, tekstiler, lærvarer, byggemateriell og møbler. Energi Elektrisitetsproduksjonen utgjør 99,48 millioner kWh (2015). 61 prosent av produksjonen er basert på fossilt brensel. 23 prosent er fra vannkraft og 15 prosent fra andre fornybare kilder. Produksjonen dekker imidlertid mindre enn halvparten av landets energikonsum, som utgjør 221,6 millioner kWh (2015). Tjenesteytende næringer De tjenesteytende næringene bidrar med 54,5 prosent av landets BNP og sysselsetter 95,1 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Vakker natur, gode skisportfasiliteter og handel med tollfrie varer er bakgrunnen for at cirka ti millioner turister besøker landet hvert år. Andorra er den største vintersportsdestinasjonen i Pyreneene. Bank- og finanssektoren er godt utbygd og av betydning for utenlandske investeringer. Samferdsel Det totale veinettet er på 320 kilometer (2019). Det er gode veiforbindelser med Frankrike og Spania. Landet har ikke jernbane eller lufthavn. Det er to jernbanestasjoner i Frankrike få kilometer fra grensen til Andorra: Latour-de-Carol og L'Hospitalet-près-l'Andorre. Nærmeste kortbaneflyplass er La Seu d'Urgell i Spania, 17 kilometer fra Andorra la Vella. De internasjonale flyplassene ved Toulouse og Barcelona er tre timers kjøring fra Andorras hovedstad Utenrikshandel I 2015 utgjorde Andorras samlete import 1257 millioner amerikanske dollar, mens eksporten beløp seg til 78,71 millioner amerikanske dollar. En vesentlig del av Andorras import er imidlertid varer som videreselges til turistene. Konsum- og matvarer, brensel og elektrisitet er de viktigste importvarene, mens tobakk og møbler er de viktigste eksportproduktene. Spania og Frankrike er henholdsvis Andorras største og nest største handelspartner.Andorra har en handels- og samarbeidsavtale med EU og benytter euro som landets valuta. Les mer i Store norske leksikon Andorras geografi Andorras historie Eksterne lenker CIA World Factbook: Andorra countryeconomy.com: Andorra

https://snl.no/arameere

2023-01-31

arameere

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Arameere var et halvnomadisk stammefolk som kom fra et område i dagens Syria mot slutten av 2. årtusen fvt. Etter hvert spredte de seg østover til Mesopotamia og sydover mot dagens Jordan. Arameerne opprettet aldri noen egen større organisert stat. De utviklet heller ingen spesiell byggestil eller kunst, men antok kulturelle trekk fra de områdene de slo seg ned i.

Men arameerne etterlot seg et tale- og skriftspråk, arameisk, som etter hvert ble datidens internasjonale lingua franca – det språket som ble brukt når ulike stater skulle kommunisere med hverandre. Under Tiglat Pileser 3 (regjerte cirka 744–727 fvt.) ble arameisk hovedspråket i Det nyassyriske riket. I tiden rundt vår tidsregnings begynnelse var arameisk talespråk i store deler av Midtøsten, også i Judea. Forskjellige variasjoner av arameisk brukes fremdeles av flere folkegrupper i Midtøsten og i flere land i Vesten. Historie Arameerne er kjent fra assyriske, bibelske og arameiske kilder. De første pålitelige skriftlige spor etter arameerne finnes i Tiglat Pileser 1s (regjerte cirka 1116–1076 fvt.) annaler. Arameiske stammer hadde da vandret helt østover til Assyria, og etter hvert fikk de fotfeste i store deler av Mesopotamia. Under Tiglat Pileser 1s sønn var en arameer kommet på tronen i Babylon. Babylon ble også flere ganger plyndret av arameiske stammer.Etter hvert opprettet arameerne flere mindre småstater i det område som omfatter dagens Syria. Deres viktigste bystat var Damaskus. I nord ble også flere tidligere hettitiske småstater etter hvert arameiske. Etter fremveksten av det nyassyriske riket (934–609 fvt.) ble alle de arameiske småstatene lagt under det nyassyriske rikets overherredømme. Arameere utgjorde etter hvert en stor del av Assyrias befolkning, noe som blant annet skyldtes Assyrias praksis med å forflytte erobrete folkegrupper.Etter at det nyassyriske riket gikk under, ble de arameiske områdene i Syria styrt fra Babylon, før de i 539 fvt. ble erobret av den persiske kong Kyros, og rundt to hundre år senere av Aleksander den store. Arameerne beholdt likevel sin egen etnisitet under stadig nye herskere. I det området som omfattes av dagens Syria var arameerne lenge i majoritet.Oldtidsbyen Palmyra ble grunnlagt av arameisktalende beduiner i 1. århundre fvt. og ble etter hvert en storby. Det arameiske språket ble også brukt etter at byen i 1. århundre evt. ble innlemmet i Romerriket. Religion Arameerne overtok de religiøse forestillingene som var utbredt i Syria og i de områdene de slo seg ned. I selve Syria var vær- og stormguden Hadad ansett som den høyeste guden, sammen med gudinner som Astarte og Kubaba. I den hellenistiske perioden var de syriske byene Baalbek og Hieropolis sentre for dyrking av Atargatis, som var en sammensmelting av de vestsemittiske gudinnene Astarte, Ashera og Anat og flere greske gudinner. Arameerne og israelittene Ifølge de bibelske tradisjonene (1. Mosebok kapittel 10, vers 22–23) stammet arameerne fra Sem, en av Noas sønner. Også Abraham skal ha vært av arameisk ætt (1. Mosebok kapittel 25, vers 20). En israelittisk tradisjon knyttet derfor sin opprinnelse til landet Aram og til arameerne (5. Mosebok kapittel 26, vers 5), men ingen sikre ikke-bibelske kilder nevner arameere så tidlig som det som av mange bibelforskere betegner som patriarktiden (1800–1700 fvt.). Rundt årtusenskiftet lå arameerne imidlertid stadig i krig med det fremvoksende gamle Israel.Ifølge bibeltekstene skal kong David ha beseiret arameerne i Damaskus og pålagt innbyggerne skatt (2. Samuelsbok kapittel 8, vers 6). Beretningene om israelittenes og kong Davids mange erobringer anses av de fleste forskere ikke lenger som historiske i ordets moderne betydning. Men fortellingene viser at da Den hebraiske bibel ble nedskrevet, var arameerne en kjent folkegruppe i Midtøsten.

https://snl.no/Johannes_Oskar_Andersen

2023-01-31

Johannes Oskar Andersen

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie

Johannes Oskar Andersen var en dansk kirkehistoriker og politiker. Han var professor i kirkehistorie fra 1913–1936.

Andersen drev epokegjørende kildekritisk forskning i den danske reformasjonshistorien, blant annet i verkene Overfor kirkebruddet (1917), Der Reformkatholizismus und die dänische Reformation (1934) og Paulus Helie (1936), og skrev en viktig innledning til Thomas Kingos salmer (1931).Andersen representerte det konservative folkeparti i Folketinget fra 1918–1939. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1938. Les mer i Store norske leksikon kirkehistorie reformasjonen kristendommens historie

https://snl.no/Baring

2023-01-31

Baring

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Utenlandske slekter

Baring, britisk slekt som kom fra Tyskland med prestesønnen Johan Baring fra Bremen i første halvdel av 1700-tallet. Hans sønner John Baring (1730–1816) og Francis Baring (1740–1810) grunnla bankierfirmaet Baring Brothers & Co., som senere ble Barings Bank.

Francis Baring ble utnevnt til baronet Baring i 1793 og trakk seg fra driften av banken i 1806. Han var far til Thomas Baring 1 (1772–1848), som arvet baronettittelen og var medlem av Underhuset i 1809–1831, Alexander Baring (1774–1848), som fikk tittelen baron Ashburton i 1835 og var britisk handelsminister (president of the Board of Trade) i 1834–1835, og Henry Baring (1777–1848), som gjennom ekteskap ble eier av godset Cromer Hall i Norfolk.Thomas Baring 1 var far til Francis Thornhill Baring (1796–1866), som ble adlet som baron Northbrook i 1827 og var britisk finansminister (Chancellor of the Exchequer) i 1839–1841 og marineminister (First Lord of the Admiralty) i 1849–1852, og som igjen var far til Thomas Baring 2 (1826–1904), som var visekonge av India i 1872–1876, marineminister i 1880–1885 og ble adlet som viscount Baring og earl of Northbrook i 1876; begge disse titlene døde ut med hans sønn i 1929. Thomas Baring 1 var også far til Charles Baring (1807–1879), som var anglikansk biskop av Gloucester og Bristol i 1856–1861, av Durham fra 1861.Henry Baring var far til blant andre Edward Charles Baring (1828–1897), som var sjef for familiebanken i 1882–1890 og ble adlet som baron Revelstoke i 1885, og til Evelyn Baring (1841–1917), som var britisk generalkonsul og øverste leder av den britiske protektoratadministrasjonen i Egypt i 1883–1907 og ble adlet som viscount Errington og earl of Cromer i 1901.

https://snl.no/David_Bowie

2023-01-31

David Bowie

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

David Bowie var en britisk sanger, musiker og skuespiller. Bowies karriere var preget av brå forandringer. Med utpreget sans for teatralske effekter framstilte han forskjellige typer og skapte myter om sin egen person. Også musikalsk arbeidet han med ulike stilarter innen pop og rock, og han viste stor evne til å fange opp nye trender og gi dem sine eget uttrykk.

Han singledebuterte som soloartist i 1966, fikk sin første hit i 1969 med Space Oddity og fikk sitt store gjennombrudd i 1972, da han framsto som den androgyne glamrockeren «Ziggy Stardust» og hadde et sceneshow som var preget av outrerte kostymer. Bowie samarbeidet også med andre artister som produsent (blant annet Lou Reeds album Transformer) og komponist (blant annet Mott The Hooples hit All The Young Dudes).Brian Eno bidro til de tre synth-pregede albumene fra 1977–1979 som kalles Berlin-trilogien. Hans mest solgte album er det dansbare Let's Dance (1983). Sammen med rockebandet Tin Machine ga han ut studioalbum i 1989 og 1991, som begge fikk dårlig kritikk. På 1990-tallet eksperimenterte Bowie med både elektronika, grunge, dance og hiphop, men beholdt likevel sine trofaste fans. Store hits, 1972–1999 Starman John, I'm Only Dancing The Jean Genie Drive-In Saturday Life On Mars? Sorrow (coverversjon) Knock On Wood (coverversjon) Rebel Rebel Young Americans Fame Golden Years Sound And Vision Boys Keep Swinging Ashes To Ashes Fashion Under Pressure (med Queen) Let's Dance China Girl Modern Love Blue Jean This Is Not America (med Pat Metheny Group) Dancing In The Street (med Mick Jagger) Absolute Beginners Jump They Say Hallo Spaceboy Little Wonder Thursday's Child Studioalbum David Bowie (1967) Space Oddity (1969) The Man Who Sold The World (1970) Hunky Dory (1971) The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars (1972) Aladdin Sane (1973) Pin Ups (1973; coverversjoner) Diamond Dogs (1974) Young Americans (1975) Station To Station (1976) Low (1977) "Heroes" (1977) Lodger (1979) Scary Monsters (1980) Let's Dance (1983) Tonight (1984) Never Let Me Down (1987) Black Tie White Noise (1993) 1. Outside (1995) Earthling (1997) "hours..." (1999) Heathen (2002) Reality (2003) The Next Day (2013) Blackstar (2016) Toy (2022; nyinnspillinger av gamle låter) Bowies mest solgte konsertplater er hans to første: David Live (1974) og Stage (1978). Den 10. januar 2016, to dager etter at David Bowie ga ut sitt siste album Blackstar (på sin 69-årsdag), døde han av leverkreft. En av sangene, Lazarus, ga navn til en musikal som var basert på en film Bowie spilte i: The Man Who Fell To Earth. 18 av hans beste låter ble spilt i Lazarus, som siden premieren i New York City i 2015 blant annet har vært spilt på Det Norske Teatret (2019). Filmmusikk David Bowie skrev også en del filmmusikk og høstet anerkjennelse som skuespiller, med roller i filmer som The Man Who Fell To Earth (1976), Merry Christmas, Mr. Lawrence (1983), Absolute Beginners (1986), Labyrinth (1986), The Last Temptation Of Christ (1988) og Basquiat (1996). Han spilte i The Elephant Man på Broadway i 1980 og hadde hovedrollen i en fjernsynsoppsetning av Bertolt Brechts Baal i 1981. Hans musikk til den britiske TV-serien The Buddha of Suburbia (1993) ble utgitt på plate. Les mer i Store norske leksikon populærmusikk Eksterne lenker David Bowie Litteratur Buckley, David (2005): Strange Fascination : David Bowie : The Definitive Story, revised & updated edition, isbn 978-0753510025, Finn boken Gillman, Peter & Leni (1986): Alias David Bowie : A Biography Hoskyns, Barney (1998): Glam! : Bowie, Bolan and the Glitter Rock Revolution, isbn 0-571-19542-3, Finn boken Pegg, Nicholas (2006): The complete David Bowie, 4th edition, isbn 9781905287154, Finn boken Sandford, Christopher (1996): Bowie : Loving the Alien Trynka, Paul (2012): Starman : David Bowie (Norsk utgave: 2013, Libretto Forlag)

https://snl.no/Butler

2023-01-31

Butler

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Utenlandske slekter

Butler, irsk adelsslekt som kom til Irland med Theobald FitzWalter, som ble irsk rikshovmester (chief butler of Ireland) i 1177. Embetet ble gjort arvelig i slekten, og gav opphav til slektsnavnet.

Slekten Butler har spilt en viktig rolle i engelsk og irsk politikk. Den sjuende embetsinnehaveren, James Butler, ble i 1328 earl of Ormonde. En rekke medlemmer har vært visekonger av Irland. James Butler (1610–1688), den 12. earl, var visekonge flere ganger, og ble opphøyet til irsk marquess of Ormonde i 1642. Etter Karl 1s henrettelse i 1649 utropte han Karl 2 til konge, men ble slått av Oliver Cromwell og flyktet til utlandet. James Butler vendte tilbake ved restaurasjonen i 1660, fikk den irske tittelen duke of Ormonde 1661 og den tilsvarende engelske tittelen i 1682.Hertug- og jarledømmet ble inndratt i 1715, men slekten fikk earltittelen tilbake i 1791 og marquesstittelen i 1825. Les mer i Store norske leksikon Irlands historie adel

https://snl.no/British_Aircraft_Corporation

2023-01-31

British Aircraft Corporation

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Flyindustri,Fly- og helikopterprodusenter

British Aircraft Corporation er et tidligere britisk flyindustriselskap som produserte sivile fly, militærfly og missiler. Det ble dannet i 1960 og gikk i 1999 inn i BAE Systems

Historie British Aircraft Corporation ble dannet i 1960 ved fusjonen av Bristol Aeroplane, English Electric, Hunting Aircraft og Vickers. Selskapet startet i 1966 i samarbeid med det franske selskapet Breguet Aviation selskapet SEPECAT, som utviklet og produserte kampflyet Jaguar, og i 1969 etablerte British Aircraft Corporation sammen med MBB, Fiat og Fokker selskapet Panavia, som utviklet og produserte kampflyet Tornado. Det supersoniske passasjerflyet Concorde ble utviklet i samarbeid med franske Aérospatiale. I 1977 ble British Aircraft Corporation slått sammen med Hawker-Siddeley og Scottish Aviation, og dannet det nye og statseide selskapet British Aerospace (BAe). British Aerospace ble i 1981 delvis privatisert, og i 1999 ble selskapet slått sammen med Marconi Electronic Systems til det nye selskapet BAE Systems. Les mer i Store norske leksikon BAE Systems plc Bristol Aeroplane Vickers

https://snl.no/Alcan

2023-01-31

Alcan

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Bedrifter i internasjonal næringslivshistorie

Alcan var et kanadisk aluminiumkonsern som blant annet utvant og produserte bauxitt- og aluminiumprodukter.

Alcan ble dannet i 1928. Konsernet ble overtatt av det britisk-australske gruveselskapet Rio Tinto i 2007 og integrert med Rio Tintos aluminiumsvirksomhet til selskapet Rio Tinto Alcan Inc., som i 2015 skiftet navn til kun Rio Tinto. Ved sammenslåingen i 2007 ble selskapet verdens største aluminiumkonsern med virksomhet i over 60 land på alle trinn av produksjonen, fra bauxittutvinning til salg av aluminiumsprodukter.Alcan drev ut bauxitt i Australia, Brasil, Guinea, Ghana og India, som ble raffinert til aluminiumoksid (alumina) i Australia, Brasil, Canada og Frankrike. I denne forbindelse opererte selskapet et delvis selveid transportsystem bestående av jernbaner, bulkskip med mer.Alcan hadde over 20 smelteverk for produksjon av primæraluminium i Canada og flere andre land. Energien til de kanadiske verkene ble produsert i egne vannkraftverk. Videre lagde Alcan halvfabrikata og ferdigvarer av aluminium fra egne valseverk over hele verden, blant annet fly-, tog- og bildeler, elektroniske komponenter og kabler, byggevarer, drikkebokser, folie og emballasje til mat-, farmasi-, kosmetikk- og tobakksprodukter. De var også store innen gjenvinning. Historikk Alcan ble opprettet i 1928 under navnet Aluminium Limited. Det ble da utskilt fra Aluminum Company of America (Alcoa) etter å ha vært datterselskap fra 1902, først som Northern Aluminum Company og fra 1925 som Aluminium Company of Canada (Alcan). Hovedaksjonærene var imidlertid de samme som i Alcoa, til en amerikansk domstol i 1951 tvang gjennom aksjesalg i ett av selskapene for å hindre hemmelige avtaler. I 1966 fikk selskapet navnet Alcan Aluminium Limited, fra 2001 Alcan Inc. Alcan har overtatt flere andre aluminiumprodusenter, blant annet British Aluminium i 1982, sveitsiske Alusuisse i 2000 og franske Pechiney i 2004. Overtok i 2003 emballasjeindustrien til tyske VAW fra Norsk Hydro. Virksomhet i Norge Sammen med Norsk Hydro eide Alcan Sør-Norge Aluminium med smelteverk på Husnes (gjennom overtakelsen av Alusuisse) til 2014, samt Vigeland Metal Refinery i Vennesla til 2013. Det hadde tidligere store eierinteresser i DNN Aluminium til 1976, i Norsk Aluminium Company (Høyanger Verk og Nordisk Aluminium i Holmestrand) i perioden 1928–1967 og i Årdal og Sunndal Verk mellom 1967 og 1979.Da saken om det første norske hjemkjøpet av Alcans aksjer i Årdal og Sunndal Verk ble kjent i 1974, vakte den stor røre i Stortinget. De borgerlige partier og SV mente at de oppnådde betingelser var for dårlige, og regjeringen og industriminister Ingvald Ulveseth ble sterkt kritisert. Alcan-saken holdt på å skape regjeringskrise, men Stortinget bifalte regjeringens forslag med 86 mot 69 stemmer. Les mer i Store norske leksikon Økonomi og næringsliv i Canada aluminium Sør-Norge Aluminium AS

https://snl.no/%C3%A5r

2023-01-31

år

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Tidsregning

År er den tiden Jorden bruker på et omløp om Solen. Året har forskjellig lengde avhengig av hva man regner i forhold til.

Anomalistisk år Anomalistisk år er Jordens omløpstid om Solen målt i forhold til perihel (punktet i banen hvor Jorden er nærmest Solen), det vil si tiden Jorden bruker fra en perihelposisjon til neste perihelposisjon. 1 anomalistisk år = 365 døgn 6 timer 13 minutter 53,01 sekunder Siderisk år Siderisk år, også kalt stjerneår, er Jordens omløpstid rundt Solen målt i forhold til stjernene. 1 siderisk år = 365 døgn 6 timer 9 minutter 9,54 sekunder Tropisk år Tropisk år, også kalt solår, er tiden som Solen bruker på et omløp målt fra Jorden i forhold til vårjevndøgnspunkt. I vår kalender, den gregorianske kalenderen, er kalenderåret innrettet slik at det slutter seg meget nær til det tropiske året. 1 tropisk år = 365 døgn 5 timer 48 minutter 46,98 sekunder (= 365,2422 middel-soldøgn) Astronomisk år Astronomisk år, også kalt Besselsk år, er et tropisk år der begynnelsen av året er definert som det tidspunkt da middelsolens rektascensjon er nøyaktig 18 timer 40 minutter. Dette tidspunktet ligger nær begynnelsen av det gregorianske kalenderår. I 1980 falt dette tidspunktet for eksempel på januar 1,189. Dette tidspunkt betegnes med 1980,0.Året definert på denne måte benyttes i astronomien i forbindelse med beregninger og observasjoner av himmellegemer. Budsjettåret Budsjettperioden (finansåret) løp i Norge tidligere fra 1. juli til 30. juni. Siden 1. januar 1961 faller det sammen med kalenderåret. Les mer i Store norske leksikon kirkeår måneår platonisk år

https://snl.no/elektro-optisk_system

2023-01-31

elektro-optisk system

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Elektronikk,Optoelektronikk

Et elektro-optisk system er et fysisk system hvor samspillet mellom de elektriske og optiske egenskapene til materialer er av spesiell viktighet, ofte i forbindelse med bruk i teknologi.

Beskrivelse I elektro-optiske systemer er hovedprinsippet at man ønsker at de elektriske og optiske egenskapene til systemet skal kunne påvirkes av hverandre i stor grad. Slike systemer kan oppnås ved å sette sammen ulike kombinasjoner av materialer eller ved å designe kunstige materialer slik som metamaterialer.Elektro-optiske komponenter benyttes blant annet i måleteknikk, for eksempel ved avstandsmåling, partikkeltelling, fotometri eller til signaloverføring. Les mer i Store norske leksikon elektronoptikk fiberoptikk fotonikk

https://snl.no/Abu_Dhabi

2023-01-31

Abu Dhabi

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,De forente arabiske emiraters geografi

Abu Dhabi er et sjeikdømme på Den arabiske halvøy. Det er et absolutt monarki som inngår i føderasjonen De forente arabiske emirater (FAE).

Abu Dhabi er den største av de sju emiratene som utgjør De forente arabiske emirater, både målt i areal og økonomi. Emiratet har det nest største folketallet etter Dubai. Emiratets hovedstad, Abu Dhabi, er hovedstad for føderasjonen. Khalifa bin Zayed Al Nahyan var emir av Abu Dhabi og statsoverhode (president) for De forente arabiske emirater inntil han døde i 2022.Abu Dhabi er det emiratet innenfor føderasjonen som har de klart største olje- og gassressursene. Med sine inntekter derfra er Abu Dhabi det dominerende sjeikdømmet, og bidrar til den økonomiske utviklingen av hele FAE.Abu Dhabi har indre selvstyre. Emiren er enehersker, og overhode for Al Nahyan-dynastiet. Abu Dhabi har, sammen med Dubai, vetorett i FAEs øverste råd, som er statens nasjonalforsamling. Føderasjonen har ansvar særlig for utenriks- og forsvarspolitikken, og medlemskap i internasjonale organisasjoner. De enkelte emiratene styrer selv en rekke andre områder, framfor alt økonomisk politikk, utdanning og kultur.Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, så vel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land. Geografi Abu Dhabi ligger ved Persiabukta, og grenser til Saudi-Arabia og Oman, samt til sjeikdømmene Dubai og Sharjah i FAE. Abu Dhabis landareal utgjør 67 350 kvadratkilometer, og landet ligger vesentlig i Den arabiske ørken. Store deler av landet er ubebodd. Befolkningen på vel 2,2 millioner innbyggere er konsentrert ved kysten – i og rundt hovedstaden Abu Dhabi. Den nest største byen er Al Ain.Abu Dhabi utgjør cirka 87 prosent av FAEs samlede landareal, og består i vesentlig grad av ørken. Bare rundt én prosent av arealet brukes til jordbruk. Emiratet har en kystlinje på 450 kilometer og om lag 200 mindre øyer tilhører landets territorium. Den østlige del av emiratet ligger ved Al-Hajar-fjellene.Abu Dhabi har på få år gjennomgått omfattende endringer på mange måter. Særlig har det skjedd en betydelig utbygging av urbane områder, spesielt hovedstaden, med tilhørende infrastruktur, så vel som industri mest knyttet til energisektoren. Utbygging og drift har krevd langt mer arbeidskraft enn hva landet selv rår over, og det har – som i andre deler av Golfen – vært en betydelig import av arbeidskraft. Derved utgjør Abu Dhabis innfødte innbyggere et klart mindretall av landets folketall, om lag 20 prosent. De største innvandrergruppene kommer fra sørasiatiske land, ikke minst India, og andre arabiske land, samt fra Iran og Europa. Historie Emiratenes eldre historie er dårlig dokumentert, noe som også gjelder for Abu Dhabi. Denne del av historien er knyttet både til omvandrende stammer i ørkenen og fiskerier ved kysten, deretter handel over havet. Husdyrhold, særlig kameler, var viktig for den nomadiske befolkningen. Bosetting i Abu Dhabi er påvist tilbake til rundt år 3000 fvt.Den moderne historien er særlig knyttet til framveksten av islam, fra slutten av 600-tallet, da området gradvis ble innlemmet i en islamsk verden, styrt av en kalif. Arkeologiske utgravinger har avdekket en rekke spor av tidlige bosettinger.Utviklingen av Abu Dhabi, så vel som Dubai og andre sjeikdømmer i Den forente arabiske republikk, er knyttet til framveksten av Bani Yas, en sammenslutning av beduinstammer, som opprinnelig hadde tilhold i tilknytning til oasen Liwa (al-Jiwa), og som på 1700-tallet derfra tok kontroll over områder som utgjør det senere Abu Dhabi. De fant i 1761 ferskvann ved dagens Abu Dhabi by, og etablerte en bosetting der. Fra 1795 ble dette klanens hovedsete.Bani Yas har gitt opphav til flere av dagens herskende dynastier i området, inklusive i Abu Dhabi og Dubai – som begge tilhører Al Bu Falasah-grenen.Dokumentasjon av landets nyere historie er særlig knyttet til kontakten med Storbritannia. I likhet med andre sjeikdømmer ved Golfen inngikk også herskeren av Abu Dhabi flere avtaler med britiske myndigheter. Disse var primært interessert i å sikre handelen med India, og det var de britiske myndighetene i India som hadde ansvaret for Golfstatene.Når de inngikk avtalene med Storbritannia innebar det en første definering av disse landene som stater, og herskerne ble gitt – i hvert fall i navnet – britisk beskyttelse. Denne gjaldt i utgangspunktet særlig sjørøveriet til Qawasim-klanen, fra Ras al-Khaimah og Sharjah, som truet handel og perlefiske. Av samme grunn allierte Abu Dhabis herskere seg først med sultanatet Muscat og Oman. Deretter, i 1820, inngikk de en fredsavtale med den britiske kronen; etterfulgt av en maritim våpenhvile i 1833, og en avtale om såkalt «evig maritim våpenstillstand». Det ble inngått enda en avtale i 1892, hvorigjennom Storbritannia påtok seg ansvaret for Abu Dhabis sikkerhet.Til tidlig på 1900-tallet var Abu Dhabi det mektigste av sjeikdømmene, til Dubai og Sharjah – med sin omfattende handel – overtok posisjonen for en periode. Så, som følge av oljeinntektene, ble Abu Dhabi igjen det sterkeste fra 1950-tallet. Samtidig som en moderne infrastruktur ble utviklet etter andre verdenskrig, var det uoverensstemmelser særlig med Dubai og Oman om grensetrekninger. Avklaring av disse ble enda mer påtrengende da leting etter olje startet. I 1947 førte en uenighet om grensedragning mellom Abu Dhabi og Dubai til militære sammenstøt.Storbritannia bekjentgjorde i 1968 sin beslutning om å trekke seg ut av sikkerhetsavtalene med Golfstatene. Abu Dhabi, med emir Zayed bin Sultan Al Nahyan, var den fremste pådriver i prosessen for å etablere en felles statsdannelse, en føderasjon – FAE – som ble en selvstendig stat i desember 1971. Grunnlaget for etableringen ble lagt gjennom en avtale mellom herskerne av Abu Dhabi og Dubai i 1968. Sheikh Zayed ble det første statsoverhode i den nye føderasjonen. Det er deretter etablert som praksis at det er Abu Dhabis emir som bekler presidentstillingen i FAE.Sheikh Zayed etterfulgte i 1966 sin bror, Sheikh Shakbut, som ble avsatt etter å ha styrt landet siden 1928. Bakgrunnen var at han ble ansett for å være for tradisjonsbundet til å utnytte oljeinntektene til en ønsket modernisering av landet. Kuppet ble støttet av britene, som da ennå hadde et traktatfestet overherredømme i landet.Etter at Irak invaderte og annekterte et annet kongedømme i regionen – Kuwait – i 1990, ble sikkerhetssamarbeidet i regionen styrket. Dubai og FAE støttet koalisjonsstyrkene under Golfkrigen i 1990–1991, men ble ikke selv direkte rammet. Les mer om De forente arabiske emiraters historie Økonomi Abu Dhabi har det siste knappe hundreåret gjennomgått en radikal utvikling, fra et samfunn med tradisjonelt levesett med begrensede næringsmuligheter til et moderne teknologisamfunn. Dette er bygd opp ved hjelp av omfattende inntekter fra eksport av olje og gass – som har gjort landet til et av verdens aller rikeste.Petroleumsforekomster ble først oppdaget utenfor kysten i 1958 (Umm al-Shayf-feltet), etter at de første konsesjonene i innlandet ble tildelt i 1936; de første letetillatelsene offshore ble gitt i 1953. Olje på land ble funnet i 1959. Abu Dhabis oljereserver antas å utgjøre nærmere ti prosent av verdens samlede forekomster.Fra 1960-tallet er landets tradisjonelle næringer som perlefiske og husdyrhold erstattet med petroleumsrelatert virksomhet, inklusive industri, og servicenæringer, inklusive handel og finans. Abu Dhabi er et regionalt handelssenter og et internasjonalt finanssenter, og landet satser også på turisme. Sistnevnte sektor er knyttet blant annet til investeringer i kultursektoren, herunder både et Guggenheim-museum og et Louvre Abu Dhabi, lokalisert i samme område som det nye Zayed National Museum. I likhet med Dubai er det i Abu Dhabi ført opp skyskrapere med moderne arkitektur, ikke minst i det nye finansdistriktet.Som den største og rikeste del av føderasjonen, som svarer for om lag 75 prosent av FAEs samlede økonomi, bidrar Abu Dhabi med størstedelen av statsbudsjettet. Les mer i Store norske leksikon De forente arabiske emirater De forente arabiske emiraters eldre historie De forente arabiske emiraters historie De forente arabiske emiraters nyere historie

https://snl.no/Karoline_Dyhre_Breivang

2023-01-31

Karoline Dyhre Breivang

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Håndball

Karoline Dyhre Breivang er en norsk tidligere håndballspiller (bakspiller), som spilte på landslaget fra 2000 til 2014. Hun ble to ganger olympisk mester, verdensmester og fem ganger europamester, og hadde da hun la opp rekorden for flest kamper for landslaget. Størstedelen av klubbkarrieren hadde hun i Larvik HK.

Fakta Landskamper: 305 Mål: 475 Hosle IL Stabæk Larvik HK (2005–2017) Meritter med landslaget Dyhre Breivang ble olympisk mester i 2008 og 2012, verdensmester i 2011 og europamester i 2004, 2006, 2008, 2010 og 2014. Hun tok også VM-sølv i 2007, VM-bronse 2009 og EM-sølv i 2012.I perioden 2000-2014 spilte Dyhre Breivang 305 offisielle seniorlandskamper og scoret 475 mål. Bare Katrine Lunde av norske håndballspillere har spilt flere landskamper. Hun fungerte som lagkaptein fra 2013 til 2015. Meritter i klubbhåndball Dyhre Breivang vant Mesterligaen i 2011 og den europeiske cupvinnercupen i 2008 med Larvik HK. Hun vant også tolv seriemesterskap og ti NM med klubben. Hedersbevisninger Dyhre Breivang ble tildelt prisen for årets lagspiller på Idrettsgallaen 2012, og Håndballstatuetten fra Norges Håndballforbund i 2019. Les mer i Store norske leksikon håndball håndball i Norge håndball – seriemestere håndball – norgesmestere håndball – europamestere håndball – verdensmestere håndball – olympiske mestere

https://snl.no/Bernt_Balchen

2023-01-31

Bernt Balchen

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Biografier i luftfart

Bernt Balchen var en norsk-amerikansk flyger og offiser. Han ledsaget Richard Byrd på hans flygning over Atlanterhavet i 1927 og over Sydpolen i 1929.

Karriere Balchen ble utdannet i det tidligere Marinens Flyvevåben i 1920. Deretter ble han løytnant i marinen i 1924. I 1926 fulgte han Roald Amundsen til Svalbard, hvor han traff Byrd, som han fulgte til USA.I USA arbeidet han som innflyger ved forskjellige flyfabrikker og ledsaget Byrd på hans atlanterhavsflygning i 1927 og hans sydpolflygning i 1929. Balchen ble Amerikansk statsborger i 1931. Etter å ha arbeidet som amerikansk trafikkflyger ble han i 1939 inspektør i Det Norske Luftfartsselskap A/S (DNL).Under andre verdenskrig var han flyger i RAFs Ferry Command i 1940–1941. I 1941 gikk han over til den amerikanske hærens flyvåpen og tjenestegjorde på Grønland og i Nord-Europa mellom 1941 og 1945, og ledet blant annet «slipp»-operasjoner til Norge.Balchen var direktør i DNL igjen i 1946–1948, før han vendte tilbake til tjeneste i det amerikanske flyvåpenet i 1948, hvor han blant annet var sjef for 10th Rescue Squadron og leder for arktisk forskningsarbeid. I 1959 ble han visepresident i det amerikanske flyselskapet Resort Airlines. Andre opplysninger Balchen ble tildelt Harmon-trofeet i 1953 og var æresmedlem av Norsk Aero Klubb. Balchen ga ut Mat i flygende fart (1951) og memoarene Kom nord med meg (1958). Les mer i Store norske leksikon Bernt Balchen i Norsk biografisk leksikon Litteratur Balchen, Bernt m.fl.: Bernt Balchen og flygerne på Grønland, 1945 Glines, Carroll V.: Bernt Balchen : polar aviator, 1999, isbn 1-56098-900-9, Finn boken Knight, Clayton & Robert C. Durham: Boken om Balchen, 1950, Finn boken

https://snl.no/Arthur_Eddington

2023-01-31

Arthur Eddington

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi,Personer innen astronomi

Arthur Eddington var en britisk astrofysiker, kjent som grunnleggeren av teorien om stjerners indre struktur.

Stjerner På 1920-tallet fremsatte Eddington teorier om at stjerners indre temperaturer måtte være millioner av grader, ellers ville de kollapse. Han fant det sannsynlig at grunnstoffomdanning var ansvarlig for disse høye temperaturene.Allerede i 1917 hadde Eddington utformet en teori for kefeiders pulsasjoner, og i 1924 offentliggjorde han en masse-luminositetsrelasjon som viser hvordan stjerners lysstyrke avhenger av massen. Den øvre grensen for en stjernes luminositet ved en gitt masse, hvor det er balanse mellom stjernens gravitasjonskraft som trekker innover og strålingstrykket som skyver utover, kalles Eddington-grensen.Han studerte også forholdet mellom religion og naturvitenskap inngående. Den generelle relativitetsteorien Under solformørkelsen i 1919 gjorde Eddington observasjoner som beviste at gravitasjon kan bøye lys, noe som var forutsagt av den generelle relativitetsteorien. Hans observasjon bidro til at fysikerne aksepterte teorien.Eddington var den første som skrev om den generelle relativitetsteorien på engelsk. Akademiske stillinger Eddington jobbet som assistent ved Greenwich-observatoriet i 1906–1913. Han var professor i astronomi og direktør for Cambridge-observatoriet fra 1913, og president i Den internasjonale astronomiske union i 1938–1944. Litterære verk Eddingtons viktigste vitenskapelige bøker: Stellar Movements and Structure of the Universe (1914) The Mathematical Theory of Relativity (1923) The Internal Constitution of the Stars (1926) Relativity Theory of Protons and Electrons (1936) Han har også gitt ut flere populærvitenskapelige bøker: Space, Time and Gravitation : An outline of the General Relativity Theory (1921) Stars and Atoms (1927, utgitt på elleve språk) The Nature of the Physical World (1928, utgitt på ti språk) Science and the Unseen World (1929) The Expanding Universe (1933) New Pathways in Science (1935) The Philosophy of Physical Science (1939) Les mer i Store norske leksikon stjerne relativitetsteorien Albert Einstein

https://snl.no/Barnabasbrevet

2023-01-31

Barnabasbrevet

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie,Tidlig kristendom

Det såkalte Barnabasbrevet er et tidlig kristent skrift som tar opp to svært aktuelle spørsmål i tidlig kristendom: Hvordan skal man tolke Det gamle testamentet – sett i forhold til tradisjonell jødisk tolkning? Og hvordan skal kristne definere seg selv i forhold til jødisk tro og religiøs praksis? Brevets forfatter inntar her et ganske «enestående» standpunkt.

Barnabasbrevet er skrevet på gresk og hører med til samlingen som kalles de apostoliske fedre. Forfatter, tilblivelse og sjanger Skriftet er anonymt – det vil si at det mangler forfatterangivelse i teksten. Men tidlig ble det av ukjente grunner koblet til Barnabas som omtales som apostelen Paulus’ medarbeider i Det nye testamentet (Apostlenes gjerninger kapittel 13–15 og Galaterbrevet 2). Det er imidlertid ingenting som tyder på at Barnabasbrevet er skrevet av en jøde og levitt – slik Barnabas var (Apostlenes gjerninger kapittel 4, vers 36). Forfatteren er etter alt å dømme en hedningkristen som så på seg selv som lærer. Tilblivelsesstedet er ikke kjent, men de fleste forskere antar at det er blitt skrevet i Alexandria i Egypt eller et sted i Palestina-Syria. Tiden for avfattelse er trolig under keiser Hadrian, cirka 130–132, men noen forskere mener det bør dateres allerede under keiser Nerva (96–98). Uenigheten baserer seg på ulik tolkning av tekstavsnittene i Barnabasbrevet som handler om templet (kapittel 16). Mest sannsynlig dreier teksten seg om Hadrians planer om å bygge et hedensk tempel i Jerusalem. Både Klemens av Alexandria, Origenes og Didymus den blinde omtaler skriftet som et brev. I nyere forskning har det vært vanlig å benevne det som en avhandling eller traktat. Teksten gir preg av å gjenspeile muntlig undervisning, men inneholder også mange trekk som ligner dem vi finner i antikke brev. Det kan derfor ikke utelukkes at det har blitt sendt til spesifikke adressater. Brevets innhold og teologi Forfatteren av Barnabasbrevet vil formidle kunnskap (gnosis) til sine lesere. Den første hoveddelen (kapittel 2–16) dreier seg om kunnskap basert på tolkning av Det gamle testamentet. Den andre hoveddelen (kapittel 18–20) dreier seg om læren om «de to veier» (som har en parallell i Didache). Barnabasbrevet bærer preg av å være skrevet inn i en situasjon der noen kristne har blitt tiltrukket av jødedommen. Forfatteren advarer mot dette ved å hevde at jødene har misforstått de gammeltestamentlige tekstene, og at de ikke er Guds paktsfolk. Han polemiserer mot folk som sier at pakten tilhører både jøder og kristne, og hevder at «den bare er vår» (Barnabasbrevet kapittel 4, vers 6–7). Dette begrunnes med at Moses knuste paktens tavler – uten å si noe om at de senere ble erstattet (2. Mosebok kapittel 32 og 34). I motsetning til andre tidligkristne forfattere taler altså Barnabasbrevet ikke om en gammel og en ny pakt; ifølge forfatteren har jødene aldri hatt noen pakt med Gud. Dette radikale standpunktet ble ikke videreført i den tidlige kirke. Skrifttolkning Brevet er gjennomgående preget av allegorisk fortolkning. Eksempelvis tolkes de gammeltestamentlige spiseforskriftene som moralske bud om den rette livsførsel. Andre tekster tolkes typologisk, det vil si som forbilder på begivenheter eller personer i Det nye testamentet (se typologi). Når det fortelles at Moses holdt hendene utstrakt mens israelittene førte krig (2. Mosebok kapittel 17), tolkes dette som et forbilde på korset. Barnabasbrevet er også kjent for sin spesielle tolkning av de 318 menn i Abrahams hus (1. Mosebok kapittel 14, vers 14), som i brevet gjengis slik: «atten mann og tre hundre». På gresk har bokstavene tallverdi slik at IE betyr 18, mens T har tallverdien 300. På den bakgrunnen kan forfatteren si at IE henspiller på IESOUS (Jesus) og T peker mot korset. Dette er et eksempel på gematri, men reflekterer også bruken av nomina sacra. Status i den eldste kirke Barnabasbrevet er sitert med anerkjennelse av noen kirkefedre i Egypt, først og fremst Klemens av Alexandria. Han omtaler forfatteren som apostel, som Paulus’ medarbeider og som en av de sytti som ble sendt ut av Jesus (Lukasevangeliet kapittel 10). Origenes omtaler skriftet som «Barnabas’ katolske brev», og Didymus den blinde omtaler Barnabas som apostel på linje med Paulus. Denne koblingen til en apostel som forfatter er åpenbart årsaken til at Barnabasbrevet ble inkludert i det viktige bibelhåndskriftet Codex Sinaiticus på 300-tallet. Skriftet hadde imidlertid for liten utbredelse og anerkjennelse til å kunne få en plass i den kristne kanon. Les mer i Store norske leksikon Barnabas apostoliske fedre Litteratur Barnabasbrevet finnes i norsk oversettelse i Ernst Baasland og Reidar Hvalvik (red.), De apostoliske fedre i norsk oversettelse med innledninger og noter. Oslo: Luther forlag, 1984. Paget, James Carleton: The Epistle of Barnabas: Outlook and Background. Tubingen: Mohr-Siebeck, 1994. Hvalvik, Reidar: The Struggle for Scripture and Covenant: The Purpose of the Epistle of Barnabas and Jewish-Christian Competition in the Second Century. Tübingen: Mohr-Siebeck, 1996. Bird, Michael F. og Scott D. Harrower, eds.: The Cambridge Companion to the Apostolic Fathers. Cambridge University Press, 2021.

https://snl.no/J%C3%B8rgine_Boomer

2023-01-31

Jørgine Boomer

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Reiseliv,Bedrifter og organisasjoner i norsk reiseliv

Jørgine Boomer var en norsk-amerikansk hotellvertinne som i nesten 30 år var vertinne på luksushotellet Waldorf Astoria i New York.

Bakgrunn Hun ble født i Bøverdalen i Lom og utvandret til USA i 1903. Der tok hun sykepleierutdannelse i Minnesota og reiste deretter til New York for å studere medisin. Et kortvarig ekteskap med en velstående kirurg skaffet henne innpass i New York-sosieteten. Hun ble enke i 1915 og møtte senere hotellmannen Lucius Boomer, som var medeier i en rekke hoteller, blant annet det forrige Waldorf Astoria Hotel som lå der Empire State Building står i dag. De giftet seg i 1920, og hennes karriere som hotellvertinne begynte. Waldorf Astoria Da det nye Waldorf Astoria Hotel i Park Avenue åpnet i 1931, var det verdens flotteste og største hotell med 1700 gjesterom og 1800 ansatte. Hotellet ble tilholdssted for en rekke celebriteter som også ble personlige venner av Jørgine Boomer, blant annet presidentene John Edgar Hoover, Harry S. Truman og Dwight D. Eisenhower, men også Charlie Chaplin, Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, kong Haakon 7 og daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, hertugen og hertuginnen av Windsor, samt FNs første generalsekretær, Trygve Lie.Jørgine Boomer ble enke i 1947 og alene om ansvaret for driften av Waldorf Astoria, som hun kort tid senere solgte til hotellkongen Conrad Hilton. Storhaugen I Norge eide hun fra 1938 eiendommen Storhaugen i hjembygda, hvor hun bygde opp et museum med norske bondeantikviteter. Hennes urne er også satt ned der. Waldorfsalat Det har vært hevdet at Jørgine Boomer var opphavskvinnen bak den berømte waldorfsalaten, men den æren må tilskrives hotellets mangeårige hovmester Oscar Tchirky. Oppskriften ble første gang offentliggjort i 1896, lenge før Jørgine kom til USA. Les mer i Store norske leksikon Jørgine Boomer i Norsk biografisk leksikon Waldorf Astoria

https://snl.no/Almer%C3%ADa_-_provins_i_Spania

2023-01-31

Almería (provins i Spania)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Spanias geografi

Almería er en provins i Spania som ligger lengst sørøst i Andalucía. Den har et areal på 8775 kvadratkilometer og et innbyggertall på 717 700 (2014). Hovedstaden er Almería.

Provinsen består av fruktbare daler som ligger mellom høye fjellrygger på rundt 2000 meter over havet. Klimaet er varmt og tørt. Det drives betydelig dyrking av frukt, grønnsaker, oliven, sukkerrør og mandler over store, plastdekkede drivhusområder. Det plastdekkede jordbruksområdet er stort (28 576 hektar i 2013) og konsentrert, noe som gjør det lett synlig fra verdensrommet. Jordsmonnet i provinsen er tørt og ørkenaktig og krever derfor store mengder kunstig vanning.Det drives også med brytning av metaller (særlig jern, sølvholdig blymalm og gull). Marmorproduksjonen har i senere år hatt en voksende betydning for områdets økonomi. Provinsens ørkenlandskap er populært med tanke på filminnspilling, og det er blitt spilt inn rundt 200 filmklassikere i provinsens filmstudio. På grunn av sitt tørre og varme klima er Almería er et populært turiststed. Les mer i Store norske leksikon Spanias geografi

https://snl.no/akvarium

2023-01-31

akvarium

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Akvariehold

Et akvarium er en vannbeholder med minst én gjennomsiktig vegg, der man holder fisker eller andre levende organismer. Ordet akvarium brukes også om offentlige akvarier, altså anlegg der besøkende kan se vannlevende dyr og planter i mange forskjellige beholdere.

Formål Akvariehold kan ha ulike formål. Mange privatpersoner har akvarier som hobby. Akvarier brukes også av biologer, for eksempel i vitenskapelige studier av fiskers atferd. Videre brukes akvarier til undervisning og kunnskapsformidling om livet under vann, og som dekorasjon og underholdning for eksempel på serveringssteder. Akvarier brukes også til kommersielt oppdrett av akvariefisk og andre organismer, og til utstilling av fisker og andre organismer for salg for eksempel i dyrebutikker. Oppdrett av matfisk skjer hovedsakelig i andre typer beholdere, som merder eller dammer. En person som steller akvarier kalles gjerne en akvarist. Ordet brukes både om folk som har akvariehold som hobby, og om noen av de ansatte ved offentlige akvarier. Utstyr De fleste akvarier til hobbybruk bygges av glassplater som limes sammen med silikon, med eller uten en ramme rundt. Tidligere ble glassplatene montert i en metallramme med kitt. Det nødvendigste tekniske utstyret for et akvarium er belysning, filtersystem og utstyr for å kontrollere temperaturen, vanligst med en varmekolbe regulert med termostat.Helt avgjørende for vellykket akvariehold er å unngå at det bygger seg opp skadelige mengder av nitrogenholdige avfallstoffer fra fisker og andre dyr, og fra eventuelle fôrrester. Disse stoffene vil drepe fiskene/dyrene i akvariet om de ikke fjernes. Derfor brukes gjerne biologisk filter, der vannet pumpes gjennom et materiale hvor det lever bakterier som bryter ned avfallsstoffene til mindre skadelige kjemiske forbindelser. I tillegg er regelmessig bytte av en del av akvarievannet viktig for å fjerne avfallsstoffene. Innredning og valg av organismer Akvarier kan inndeles i ulike typer etter hvordan organismene og innredningen er valgt ut. Det såkalte selskapsakvariet er den vanligste typen hjemmeakvarium, hvor flere ulike arter fisker, vannplanter og eventuelt virvelløse dyr som snegler eller reker, holdes sammen i et akvarium med innredning som skal gi fiskene gjemmesteder og samtidig være dekorativ. Utvalget av arter må ta hensyn til at de kan trives med samme livsmiljø i akvariet, og at de ikke vil skade hverandre.I et biotopakvarium kan det også være mange arter, men her søker man å etterligne et naturlig levested (en bestemt biotop) i en viss del av verden, og holder derfor helst organismer som forekommer sammen i naturen. Utstillingene i offentlige akvarier består gjerne av biotopakvarier. Et artsakvarium er innredet for én enkelt art fisk eller en annnen type dyr, og kan gi bedre betingelser for å studere artens atferd, inkludert formering. Akvarister bruker ofte egne akvarier til særskilte formål som oppdrett, karantene for nyinnkjøpt fisk for å unngå smitte, eller pleie av syk eller skadd fisk.En annen inndeling av typer akvarier er etter vannets temperatur og kjemiske sammensetning. Fisker og andre organismer er tilpasset visse miljøforhold, og vil mistrives eller dø hvis for eksempel vannets surhet (pH), hardhet eller temperatur avviker for mye fra dette. Også graden av bevegelse i vannet er viktig for trivselen til mange arter.De fleste hjemmeakvarier inneholder ferskvann med en temperatur som passer arter fra tropene. Det er også mulig å ha akvarier med kaldere vann, eller med saltvann eller brakkvann. Her vil helt andre arter være aktuelle. Siden 1980-årene har det blitt relativt vanlig og overkommelig å holde fisk og virvelløse dyr fra tropiske korallrev i saltvannsakvarier, selv om det er dyrere og vanskeligere å holde slike akvarier.Svært mange arter av fisk, virvelløse dyr og planter er tilgjengelig i handelen. Deres krav til stell, fôring, vannkvalitet og innredning varierer svært mye mellom artene, og mange vil ikke klare seg godt i et vanlig selskapsakvarium. Bransje og organisasjoner Akvarier, utstyr, fisker og andre levende organismer til hold i hjemmeakvarier importeres i hovedsak fra utlandet. De selges typisk i dyrebutikker som også fører utstyr for annet dyrehold. Norges Zoohandleres Bransjeforening representerer mange av selskapene i bransjen.Hobbyakvarister oppdretter også akvariefisker og andre organismer og omsetter dem seg i mellom i betydelig omfang. Lokale akvarieklubber finnes en rekke steder i landet, og organiserer blant annet auksjoner med kjøp og salg av fisk. Norsk Akvarieforbund er en landsdekkende sammenslutning av akvarieklubber. Historikk Egypterne og romerne holdt fisk i hagedammer allerede for henholdsvis ca. 3500 og 2000 år siden. Senere ble hold, og også målrettet avl, av gullfisk utbredt i Kina. Mot slutten av 1800-tallet var imidlertid Tyskland blitt det klart førende land på akvarier, og det var de tropiske fiskene, som på den tiden ble avlet og eksportert fra Tyskland, som la grunnlaget for interessen man har i verden i dag. Den første vitenskapelige avhandling om det «balanserte» akvarium ble utgitt i England i 1850. Les mer i Store norske leksikon offentlig akvarium akvariefisk Eksterne lenker Norges Zoohandleres Bransjeforening Norsk Akvarieforbund Akvaforum (norsk nettsted med omfattende informasjon om akvariefisker og akvariehold)

https://snl.no/Bangalore

2023-01-31

Bangalore

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Indias geografi

Bangalore er en by i sørvestlige India, hovedstad i delstaten Karnataka, og ligger rundt 1000 meter over havet. Byen har 8 425 970 innbyggere, 8 499 399 inklusive forsteder (2011).

Næringsliv Bangalore er et viktig handels- og industrisenter med blant annet tekstil- og elektroindustri, kjemiske fabrikker, flyfabrikker og mekanisk industri. Det har vært en betydelig vekst innenfor høyteknologibasert industri som blant annet er rettet mot landets romfartsvirksomhet. Byen er et senter for forlagsvirksomhet og grafisk industri, kringkasting, filmproduksjon. Universitetet er fra 1916, det finnes også et vitenskapsakademi, flere høyere skoler og forskningsinstitutter, botanisk hage med mer. Bybeskrivelse Bangalore, som ligger på en høyslette, er en vakker by med brede gater, mange parker og et behagelig klima. Byen har mange vakre templer. Historie Bangalore vokste opp omkring et fort i 1537. Den var hovedsete for den britiske India-administrasjonen i årene 1831–1881 og den viktigste britiske garnisonsbyen i Sør-India. Les mer i Store norske leksikon Karnataka India Indias historie

https://snl.no/buddhisme_-_litteratur

2023-01-31

buddhisme (litteratur)

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Buddhisme

Buddhismen har en svært rik litterær tradisjon som spenner over et stort spekter av sjangere og som strekker seg helt tilbake til rundt år 400 fvt. Frem til cirka 1100–1200-tallet ble det meste av den buddhistiske litteraturen forfattet i India – først bare muntlig, men etter hvert også skriftlig. Etter hvert som buddhismen spredte seg til samfunn og kulturer utenfor India, ble den indiske buddhistiske litteraturen oversatt til lokale språk, og det vokste frem lokal buddhistisk litteratur.

Tidlig kanonisk litteratur – Tripitaka Den tidligste buddhistiske litteraturen var, som det meste av indisk litteratur på denne tiden, utelukkende muntlig. Ifølge buddhistisk tradisjon skal de fremste av Buddhas disipler etter hans død ha samlet seg til det første konsil i Rajagriha, hovedstaden i Magadha-riket (dagens Bihar). Den buddhistiske læren skal da ha blitt rekapitulert, og man samlet de to første av de tre «kurvene» i den senere Tripitaka («de tre kurvene»), nemlig den monastiske disiplinen (vinaya) og Buddhas prekener og dialoger (sutra). Denne muntlige «urkanon» var sannsynligvis opprinnelig bevart på det utdødde språket magadhi, som med all sannsynlighet var det språket Buddha selv snakket. Bare språklige formuleringer på magadhi i enkelte senere buddhistiske skrifter, røper dens eksistens. Med den senere tilkomsten av den tredje av Tripitakas «tre kurver», abhidharma («den høyere læren»), formes den grunnleggende kanoniske samlingen av tidlige buddhistiske tekster vi kjenner i dag. For størstedelen skriver denne samlingen seg fra århundrene før vår tidsregning, og den eksisterte også først bare som muntlig overlevert litteratur. Med buddhismens oppdeling i en rekke ulike skoler eller sekter i århundrene før vår tidsregning, utviklet det seg noe ulike versjoner av Tripitaka. I dag er bare theravada-skolens Tripitaka, nedskrevet på pali, fullstendig bevart. Akkurat når den fikk sin nåværende form er omdiskutert, men den ble sannsynligvis først nedskrevet i det første århundret fvt. på Sri Lanka. Tekstene til andre tidlige skoler, som Sarvastivada hvis litteratur var på sanskrit, er i dag hovedsakelig bevart i kinesisk, men også tibetansk oversettelse. Kommentarer og systematisering av læren Til den tidlige kanoniske litteraturen hører det også en rikholdig kommentarlitteratur og systematiseringer av læren. Innen theravada-buddhismen er spesielt Buddhaghosas forfatterskap på 400-tallet evt. og systematiseringen av tidligere kommentarlitteratur viktig. Her bør også nevnes Milindapanha («Milindas spørsmål»), en tidlig og viktig tekst med utlegninger av den buddhistiske læren, som i nyere tid har blitt inkludert i den burmesiske utgaven av theravada-skolens Tripitaka. Innen sarvastivada-skolen kan spesielt nevnes Mahavibhasa («Den store avhandlingen,») fra 100-tallet evt., som i dag bare finnes bevart i kinesisk oversettelse, og Vasubandhus Abhidharmakosha («Den høyere lærens skattekammer,») fra 300–400-tallet evt. Narrativ litteratur og poesi Buddhismen har en rikholdig narrativ litteratur. Mest kjent er theravada-skolens samling av jataka-er, fortellinger om Buddhas mange tidligere liv som bodhisattva. Disse fortellingenes kjerne (i verseform) er inkludert i theravada-skolens Tripitaka. De fulle fortellingene i prosaform regnes derimot til kommentarlitteraturen. Ulike jataka-fortellinger sirkulerte også i separate samlinger, såkalte jatakamalas («jataka-blomsterkranser»). En annen viktig narrativ sjanger er de såkalte avadanas, fortellinger som illustrerer hvordan karma fungerer ved å følge personer gjennom flere liv og som viser konsekvensene av deres gode og dårlige handlinger. Spesielt mulasarvastivada-skolens kanoniske samling monastiske regler (vinaya), som i dag brukes i den tibetanske tradisjonen, er full av slike fortellinger. Det finnes også flere ikke-kanoniske avadana-samlinger. Best kjent blant disse er Avadanashataka («De hundre avadanas») og Divyavadana («De guddommelige avadanas»). De mest kjente eksemplene på tidlig buddhistisk poesi finner vi i samlingene Theragatha («De eldre munkenes vers») og Therigatha («De eldre nonnenes vers»), som begge er inkludert i theravada-skolens Tripitaka. Blant senere poesi skrevet på sanskrit, bør spesielt nevnes Ashvaghoshas fra 100-tallet evt.; Buddhacarita («Buddhas virke»), et episk dikt om Buddhas liv; og Saundarananda («Den vakre Nanda»), som forteller om hvordan Buddhas halvbror Nanda konverterte til buddhismen. Mahayana-sutraer Fra rundt det første århundre fvt. oppstod det i India en ny og omfangsrik buddhistisk litteratur som påberopte seg å inneholde Buddhas prekener og lære. Under betegnelsen mahayana-sutraer innførte denne litteraturen et nytt syn på Buddha; han fikk guddommelige, kosmiske dimensjoner. Den kritiserte også den tidlige buddhismens frelsesmål – det å bli en arhat – for å være egoistisk og fremmet istedenfor bodhisattva-veien, et ideal om at enhver skulle strebe mot å bli en buddha og hjelpe alle levende vesener på veien til nirvana. Felles for alle mahayana-sutraer er at de tilskrives Buddha selv. I mahayana fikk de derfor kanonisk status og kom helt til å overskygge de eldre skolenes skrifter. Blant det tidligste eksempelet på slik litteratur er tekster viet til «visdommens perfeksjon» (prajnaparamita), der ideen om «tomheten» (shunyata) står sentralt. De noe senere tekstene Samdhinirmocanasutra («Sutraen som forklarer den virkelige meningen») og Lankavatarasutra («Sutraen om nedstigningen på Lanka»)fremmer idéen om «bare bevissthet» (vijnaptimatra). Enkelte av mahayana-sutraene kom til å spille en uvanlig viktig rolle i buddhismens videre utvikling i Øst-Asia. Dette gjelder blant annet Saddharmapundarikasutra («Lotus-sutraen»), Suvarnaprabhasasutra («Gullglans-sutraen»), Avatamsakasutra («Blomstersmykke-sutraen») og Lankavatarasutra. Mens tidligere buddhistisk litteratur ble forfattet og formidlet på mellomindiske språk, spesielt pali, ble mahayana-sutraene hovedsakelig skrevet på sanskrit, om enn dels i såkalt hybrid form (det vil si sterkt påvirket av mellomindiske dialekter). Viktige mahayana-sutraer ble dog også forfattet og formidlet på det mellomindiske språket gandhari. Filosofisk litteratur Parallelt med mahayana-sutraene oppstod det en filosofisk litteratur som gir en mer systematisk fremstilling av deres tanker og doktriner. Denne litteraturen kalles shastra («avhandling») og tilskrives bestemte forfattere. Idéen om «tomhet» ble systematisert og videreutviklet av filosofen Nagarjuna og danner grunnlaget for madhyamika-filosofien. Særlig viktige er Nagarjunas Mulamadhyamika-karika, («Grunnvers om Middelveien») og Chandrakirtis berømte kommentar til samme tekst, Prasanna-pada («Den klart utlagte avhandling»). Idéen om «bare bevissthet» (vijnaptimatra) ble systematisert og videreutviklet av brødrene Asanga og Vasubandhu og danner grunnlaget for yogacara-filosofien. Senere viktige yogacara-filosofer var Dignaga og Dharmakirti. Det var spesielt disse to filosofene som innledet den senere buddhistiske filosofiens fokus på logikk og kunnskapsteori, og deres tanker fikk stor innflytelse på den bredere filosofiske debatten i India. Tantra Fra 500-tallet oppstår en ny type buddhistisk litteratur, de såkalte tantraer, som del av den bredere indiske strømningen kalt tantrismen. Dette er dels en litteratur av rituell og magisk art, men den har også filosofisk innhold. De viktigste tantraene er Hevajratantra, Guhyasamajatantra og Kalacakratantra. Oversettelse Etter 1100–1200-tallet ble det ikke lenger skrevet buddhistisk litteratur i India. I motsetning til hinduismen var buddhismen helt fra begynnelsen av en aktivt misjonerende religion, og fra midten av 100-tallet evt. begynte for alvor arbeidet med å oversette buddhistiske skrifter til kinesisk. Dette arbeidet fortsatte frem til Tang-dynastiets slutt. Buddhismen kom til Tibet på 700-tallet, og i to perioder (700–800-tallet og 1000–1300-tallet) ble så å si hele den indiske buddhistiske litteraturen oversatt til tibetansk, og senere fra tibetansk til mongolsk. Både i Kina og Tibet ble de buddhistiske skriftene ordnet i nye kanoniske samlinger. I Kina forelå den første trykte versjon av Tripitaka i år 983. Den nyeste kritiske utgaven, den japanske Taisho Daizokyo fra 1922–1933, omfatter 85 bind, hvert på cirka 1000 sider. I Tibet ble skriftene endelig ordnet i to samlinger på 1300-tallet: Kanjur (skrifter som tilskrives Buddha selv) i 100 bind samt Tenjur (kommentarer og annen sekundærlitteratur) i 225 bind. Fra midten av 1800-tallet ble buddhistisk litteratur oversatt til europeiske språk. Det meste av den indiske buddhistiske litteraturen er likevel bare tilgjengelig i tibetanske og kinesiske oversettelser med unntak av skriftene i theravada-skolens Tripitaka, som er den eneste samlingen indiske buddhistiske skrifter som i sin helhet er bevart på et indisk språk, pali. Lokal litteratur Etter hvert som buddhismen etablerte seg i samfunn og kulturer utenfor India, ble det også skrevet buddhistisk litteratur på lokale språk. Denne litteraturen, forfattet på kinesisk, japansk, koreansk, tibetansk, mongolsk, thai, burmesisk og andre språk, spenner over mange sjangere, inkludert kommentarlitteratur, filosofiske verker, utlegninger av den buddhistiske læren, narrativ litteratur og poesi. I de landene der theravada-buddhismen dominerer, det vil si Sri Lanka, Myanmar, Thailand, Laos og Kambodsja, har slik lokal litteratur også i stor grad blitt skrevet på pali. Blant de mest kjente eksemplene på slik lokal pali-litteratur finner vi de srilankiske krønikene Mahavamsa («Den store krøniken») og Dipavamsa («Øyens krønike»). Les mer i Store norske leksikon mahayana-sutraer Tripitaka buddhisme Litteratur Braarvig, Jens, red.: Lotussutraen : og andre tekster fra mahayana-buddhismen, 2003, isbn 82-525-5188-2, Finn boken Brekke, Torkel, red.: Buddhas fortellinger, 2001, isbn 82-525-4103-8, Finn boken Bøttinger, Tone Lie & Kåre A. Lie, overs.: Søstrenes sanger : Therigatha, 2000, isbn 82-530-2145-3, Finn boken Kaldhol, Bjarte, overs.: Buddhas mange liv, 2014, isbn 978-82-525-8259-8. Lie, Kåre A. & Tone Lie, overs.: Brødrenes sanger : fra buddhismens hellige skrifter, 2006, isbn 82-530-2886-5, Finn boken Lie, Kåre A., overs.: Buddhas samtaler : de lange tekstene: Dīgha nikāya, b. 1: Moralavsnittsbindet: Sîlakkhandhavagga, 1992, isbn 82-560-0840-7, Finn boken Lie, Kåre A., overs.: Dhammapada, 2. utg., 1996, isbn 82-05-23871-5, Finn boken

https://snl.no/Marc_Chagall

2023-01-31

Marc Chagall

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Surrealisme i bildende kunst

Marc Chagall var en jødisk maler, grafiker, scenograf og kunsthåndverker. Han ble født i Vitebsk i det russiske imperiet (dagens Belarus), men flyttet senere til Paris hvor han bodde store deler av livet. Chagall er særlig kjent for motiver med mennesker og gårdsdyr som svever over byer eller skoglandskap. Mange verk har en dominerende blå bakgrunnsfarge eller gjennomgående blåtoner. Formspråket betegnes gjerne som naivistisk og uttrykksfullt.

Chagall vokste opp i et jødisk lokalsamfunn, og religiøse figurer og symboler ble en viktig del av hans motivverden. Han hadde også en sterk tilknytning til Paris, hvor han bodde store deler av livet sitt. Chagall ble anerkjent for sin rike fargebruk, evnen til å fremstille stemninger og følelser, og sin mestring av mange ulike kunstmedier. Bakgrunn Moishe Segal ble født i landsbyen Liozna og var eldst av ni søsken. Chagalls mor, Feiga-Ita Segal, hadde ambisjoner om at sønnen skulle utdanne seg som regnskapsfører eller få en stabil kontorjobb, men Chagall fryktet arbeiderklasselivets strev som slet ut faren, Sahar Segal. Selv om han knapt så et kunstverk i løpet av sin tidlige oppvekst, visste Chagall fra ung alder at han ville jobbe med noe kreativt.Familien Segal levde i tråd med hasidiske tradisjoner. I Vitebsk var mer enn 50 prosent av befolkningen jødiske. Den russiske loven påla folk med jødisk tro å bosette seg på den vestlige utkanten av det russiske imperiet som nå er kjent som Belarus. Men et fåtall rike og utdannede jødiske borgere fikk bo i storbyer som Moskva, Kyiv og St. Petersburg.For at Chagall skulle få innpass ved den offentlige skolen i Vitebsk, måtte rektoren bestikkes. Skolebøkene bød på de første møtene med kunst. Yehuda Pens male- og designskole gav Chagall en etterlengtet innføring i kunstlære i 1906, og her møtte han maleren Viktor Mekler. Tidlig karriere Sammen med Mekler flyttet Chagall til St. Petersburg i 1907. Men uten godkjent arbeidstillatelse fikk man ikke rett til losji i byen. Chagall begynte å gå i lære som skiltmaler og bodde sparsommelig. Hos advokaten og kunstkjenneren Goldberg fikk Chagall omsider husrom mot at han ble oppført som tjener i huset. I realiteten var han da fri til å ta opp kunststudier.Studiene startet ved Det keiserlige samfunn for fremming av kunst. Direktøren, Nikolai Roerich, fikk raskt øynene opp for Chagall og sørget for et stipend som sponset ett års skolegang. Takket være mesener som Max Vinaver hadde Chagall muligheten til å utvikle seg videre ved Zvantseva-skolen i 1908. Her gikk han i lære hos scenografen og kunstneren Léon Bakst.I 1910 reiste Chagall til Paris, hvor han blant annet studerte ved akademiene La Palette og La Grande Chaumiére. Han kjente først og fremst en sterk dragning mot det litterære miljøet. Chagall ble godt kjent med forfattere og diktere som Max Jacob, André Salmon, Guillaume Apollinaire og Blaise Cendrars. Sistnevnte snakket russisk og ble en nær venn.Chagall hadde et særdeles produktivt år i 1911, etter at han flyttet inn i kunstnerkollektivet «La Ruche». På kunstscenen skapte han også oppsikt. Verket Dedikert til min forlovede (1911) var Chagalls bidrag ved Salon des Indépendants utstilling dette året. Maleriet fremstiller et fabeldyr med oksehode og menneskekropp. En kvinne har viklet seg rundt vesenets kropp med blottede ben. Rødt, lidenskapens farge, er dominerende i motivet, og verkets underlige erotisisme medførte nesten at det ble fjernet. Russland Med et tre måneders visum reiste Chagall tilbake til Vitebsk i 1914. Hans plan om å vende tilbake til Paris ble imidlertid stanset med utbruddet av første verdenskrig. Årene som fulgte ble aktivt benyttet til maling, utstillinger og undervisning.I 1915 stilte Chagall ut 25 verk i Moskvas Mikailova kunstsalong, og 63 av hans nyeste verk var med i utstillingen Moderne russisk kunst i Petrograd. Chagall ble også engasjert som lærer ved det nyopprettede Kunstakademiet i Vitebsk i 1919. Her jobbet han sammen med den kjente nonfigurative kunstneren Kazimir Malevitsj.Kunstretningen suprematisme ble aktuell på akademiet gjennom Malevitsjs program. Til slutt ble dette en dominerende lære ved skolen, og Chagall sa opp jobben ved akademiet. I Russland truet også Vladimir Lenins nasjonale kunstprogram. Kommunistisk kunst var drevet av propaganda, men fremstilt som sosialrealisme, og totalt avvisende til avantgardekunst. Chagall satte en strek for oppholdet sitt i 1922. Det første stoppet på reisen vestover ble Berlin, hvor han hadde etterlatt viktige verk i 1914. Illustrasjoner og trykk I Berlin i 1922 fikk Chagall opplæring i teknikkene etsning og gravering hos Hermann Struck. Da han returnerte til Paris det følgende året, ble han kontaktet av kunsthandleren Ambroise Vollard. Han bestilte illustrasjoner til Nikolaj Gogols roman Døde sjeler i 1923. Etter dette fikk Chagall samtlige oppdrag både av Vollard og andre forleggere.I 1926 laget Chagall illustrasjoner i etsning og gouache til Jean de La Fontaines Fabler. Så fikk han den prestisjetunge oppgaven med å illustrere Bibelen i 1930. Men Chagall rakk ikke å fullføre prosjektet før Vollards død i 1939. Arbeidet med illustrasjonene ble gjenopptatt på 1950-tallet, og i 1956 ble Bibelen publisert med etsninger og litografier av Chagall.Antall litografier produsert av kunstneren estimeres til 1100 trykk. I 1960 publiserte trykkerne Julien Caine og Fernand Mourot det første samlede volumet med litografier. Dette ble til en serie med totalt seks bind. Mange av Chagalls litografier er reproduksjoner og nye varianter av motiver fra malerier, tegninger eller verk i gouache. Scenografi Chagalls første scenografiske oppdrag var i Moskva i 1920. Her fikk han fritt spillerom til å male veggmalerier, kulisser og kostymer til åpningen av Det statlige jødiske teateret i 1921. Neste mulighet til å jobbe på teateret bød seg så under andre verdenskrig.I 1941 ble Chagall invitert til New York av representanter fra Museum of Modern Art. Stykket Aleko skulle settes opp ved New Yorks ballett i 1942, og Chagall ble spurt om å bidra med scenografien. På grunn av problemer med fagforbundet måtte hele produksjonen imidlertid flyttes til Mexico by. Chagall involverte seg i alle aspektene til oppsetningen og gjennomførte suksessfulle forestillinger i Mexico og senere i New York. Kritikerne var imponert over fargebruken og fremstillingen av lys i baktepper som En hveteåker på en sommer ettermiddag: Aleko (1942).Chagall og familien levde i eksil i USA under hele nedtrappingen av andre verdenskrig og vendte først tilbake til Frankrike i 1948. Her ble han blant annet engasjert som scenograf i oppsetningen av Daphnis og Chloë i Pariseroperaen i 1958. Glassmalerier og keramisk kunst På 1950-tallet vendte Chagall oppmerksomheten mot kunsthåndverk som keramikk, mosaikk og glassmalerier i økende grad. I perioden 1953–1962 produserte han cirka 110 kermaiske verk, og fra 1964–1974 designet han flere mosaikker.Chagall slo seg ned i byen Vence i 1950, hvor Henri Matisses utsmykning av kapellet ved Notre-Dame du Rosaire ble en viktig attraksjon i 1951. Men det var særlig i møte med dekorasjonene i Chartres-katedralen at Chagall ble oppslukt av glassmaleri. Hans første design fikk utfolde seg på to store vinduer ved Notre-Dame de Toute Grâce i Haute-Savoie i 1957. Samtlige katedraler og synagoger ble deretter utsmykket med Chagalls fargerike design. Rockefeller-familien hyret Chagall etter å ha sett hans glassmalerier i synagogen ved Hadassah medisinske senter i Jerusalem. I Fagforeningskirken i Tarrytown står verket Den gode samaritan (1964) til ære for John D. Rockefeller Jr. Dette er det mest anerkjente bidraget blant de totalt ni vinduene designet av Chagall her.Chagall utforsket også skulptur i sandstein, marmor og kalkstein. Han malte vaser og laget veggmalerier på keramiske fliser, som i Vence I (1962). Videre designet han motiver til billedvev, utført i samarbeid med anerkjente tekstilhåndverkere som Yvette Cauquil-Prince. Chagall var også fascinert av bysantinsk middelalderkunst, hvilket ledet til prosjekter sammen med mosaikk-kunstneren Lino Melano på midten av 1960-tallet. Chagall var da nærmere 80 år, men fortsatt full av ideer. Impulser og motiver De tidlige motivene til Chagall var inspirert av hverdagen i Vitebsk: onkelen som spilte fele på taket, dans og musikk i bysentrum og det generelle livet på gården. Figurene er tidvis utført i en grov og karikert stil, som i en barnetegning. Chagalls teknikk var spontan og effektiv, noe som også skapte en sterk ekspressivitet. Tendensen til å male svevende gårdsdyr og mennesker ble også betegnet som en del av hans naivisme. Men i Chagalls oppfatning var dyr, mennesker og natur deler av et helhetlig skaperverk med en felles sjel. Dette er også i tråd med hasidismens lære.Etter hvert ble motivene mer fantasifulle og drømmende: Verkene inkluderte fabeldyr og eksperimenterte med ulike stilarter. Chagall beskrev disse verkene som kun billedlig arrangement av elementer fra sine tanker og forestillinger. Fauvisme og kubisme blir ofte trukket frem som tidlige impulser i Paris. Førstnevnte kan betraktes i Chagalls bruk av sterke farger i kombinasjon med abstraherte og uttrykksfulle figurer. Chagall nektet for en kubistiske innflytelse, samtidig som formspråket i tidlige verk som Halv fire (poeten) (1911) har klare kubistiske trekk. Motivet er brutt opp i geometriske felt, og figuren i sentrum er abstrahert til en sammensetning av ulike perspektiver. Chagall hadde et anstrengt forhold til den kubistiske mesteren, Pablo Picasso, men mest av alt til denne stilens strenge formalistiske skjema.De absurde og fantasifulle elementene som dukket opp i Chagalls motiver, vakte etter hvert oppsikt blant surrealistene. I 1924 ble Chagall invitert av André Breton til å ta del i surrealist-gruppen, men han takket nei. Han foretrakk å jobbe så uavhengig som mulig fra de etablerte stilene og retningene. I 1909 møtte Chagall den aspirerende skuespilleren Bella Rosenfeld i Vitebsk. De forlovet seg, men bodde på hver sin kant frem til Marc returnerte til hjembyen i 1914. Bella Chagall poserte for en rekke motiver. Hun opptrer i mange av verkene i perioden 1915–1917, som en billedliggjøring av den dype kjærlighet. I malerier som Fødselsdag (1915) fremstilles Bella og Marc som «de unge elskerne», og i samtlige verk svever paret over byer og landskap i intime omfavnelser.Bellas biografi Første møte (1983) tilbyr et alternativt perspektiv på den unge Marc Chagall og hans produktive år i hjemlandet. Paret bodde i Paris med datteren Ida Chagall fra 1923 frem til 1941. Da de senere levde i eksil i New York, fikk Bella en alvorlig virusinfeksjon. Hun døde i 1944, og hennes bortgang ble fulgt av ni måneder uten et eneste kunstverk av Chagall. I hans senere kunst ble Bella ofte fremstilt som et spøkelse eller et minne. Okkupasjonen av Frankrike og krigens forferdeligheter rørte Chagall til å male en serie med krusifikser. Verk som Hvitt krusifiks (1938) viser Jesus på korset, omringet av tablåer med kaos og ødeleggelse. Verket har formale likheter med russisk ikonmaleri, som ignorerer perspektiv og tar seg friheter i narrativ logikk.Chagalls krusifikser ble offer for mye kritikk fra det jødiske samfunnet. Jesus-figuren, og særlig Jesus på korset, har hatt en lang tradisjon innenfor kristen ikonografi. Men for Chagall representerte Jesus den jødiske martyrdommen. I møte med nazistenes terrorvelde ble korsfestelsen et viktig symbol for ham.Nazistenes misnøye med moderne kunst ble ved flere anledninger demonstrert med Chagall som eksempel. Noen av verkene hans ble vist frem som del av utstillingen Kulturell bolsjevisme i 1933 og deretter brent i full offentlighet. I tillegg ble tre av totalt 59 konfiskerte verk stilt ut som Degenerert kunst i 1937. Tapte verk Mange av Chagalls tidlige verk forsvant i løpet av første verdenskrig. 40 malerier og 160 verk i gouache lå i Herwarth Waldens forvaring i Berlin. Walden stilte ut Chagalls verk ved flere anledninger og bidro til å gjøre ham svært berømt i Tyskland. Men innen Chagall returnerte, hadde Walden dessuten solgt unna alt til private samlere. Enkelte «tapte» verk, derav Jeg og landsbyen (1911), ble returnert da Chagall gikk til sak mot Walden, men flere ble værende i de respektive samlingene.Samtlige verk forsvant også som resultat av usikker lagring i Paris. Et rykte om Chagalls død hadde svirret mens han var i Russland. Da han returnerte til studioet sitt i 1923, oppdaget Chagall at alle de 150 etterlatte verkene var borte. Utleieren av bygget, som ikke ante deres verdi, hadde tatt enkelte rammer i bruk som tak til sine husdyr. Resten av verkene ble sannsynligvis solgt unna av venner, og flere kilder pekte mot Blaise Cendrars. I perioden 1923 til 1926 forsøkte Chagall dermed å gjenskape mange av de tapte verkene i nye varianter og versjoner. Arven etter Chagall Marc Chagalls omfattende produksjon har funnet veien til private og offentlige samlinger over hele verden. I tillegg har han satt sitt preg på en rekke bygninger.I løpet av andre verdenskrig ble byen Vitebsk jevnet med grunnen. Dette medførte at byens arkiver gikk tapt, men Chagalls memoarer Mitt liv (1922) er en av få vitnesbyrd fra livet i det landlige samfunnet.Chagall levde også lenge nok til å oppleve at et museum ble opprettet i hans ære. Le Message Biblique i Nice rommer en stor samling av Chagalls spirituelle kunst, derav motiver fra Det gamle testamentet. Marc Chagall døde i sitt hjem i Saint-Paul-de-Vence 28. mars i 1985. Utvalgte verk Tittel År Medium Plassering Ung jente på en sofa 1907 Olje på lerret Privat samling Den døde mannen 1908 Olje på lerret Musée national d'art moderne, Paris Min forlovede med svarte hansker 1909 Olje på lerret Öffentliche Kunstsammlung Basel Brødselgeren 1910 Olje på lerret Privat samling Dedikert til min forlovede 1911 Olje på lerret Kunstmuseum, Berne Til Russland, esler og andre 1911 Olje på lerret Musée national d'art moderne, Paris Halv fire (poeten) 1911 Olje på lerret Philadelphia museum of Art Jeg og landsbyen 1911 Olje på lerret Museum of Modern Art, New York Hyllest til Apollinaire 1911-12 Olje, gull- og sølvpulver på lerret Stedelijk van Abbemuseum, Eindhoven Felespilleren 1912-13 Olje på lerret Stedelijk Museum, Amsterdam Paris gjennom vinduet 1913 Olje på lerret Guggenheim Museum, New York Bursdagen 1914 Olje på lerret Museum of Modern Art, New York Det blå huset 1917 Olje på lerret Musée d'Art Moderne, Liege Far 1922 Etsning og koldnål Privat samling De to papegøyene, kongen og hans sønn 1926-27 Gouache på papir Privat samling Drømmen 1927 Olje på lerret Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris Tiden er en elv uten bredder 1930-39 Olje på lerret Museum of Modern Art, New York Hvitt krusifiks 1938 Olje på lerret Art Institute of Chicago En hveteåker på en sommers ettermiddag: Aleko 1942 Gouache, akvarell og blyant Museum of Modern Art, New York Paret på en hest 1945-46 Kolorert litografi Privat samling Kong David 1952 Kalkstein Privat samling Levis stamme 1960 Glassmalerier Synagogen ved Hadassah medisinske senter, Jerusalem Vence I 1962 Kermaisk veggmaleri Collection Marcus Denier, Taket til Pariseroperaen 1964 Olje på lerret Opéra national de Paris Den gode samaritan 1967 Glassmalerier The Union Church of Pocantico Hills, New York De fire sesongene 1974 Keramisk mosaikk First National Bank of Chicago Plaza Mot et annet lys 1985 Kolorert litografi Collection Jacob Baal-Teshuva, New York Les mer i Store norske leksikon kubismen kunst i Russland Eksterne lenker Marc Chagall.net Union Church of Pocantico Hills Musée National Marc Chagall Litteratur Baal-Teshuva, Jacob. Chagall. Köln: Taschen. 2003 Felicitas, Tobien. Marc Chagall. Oversatt av Sidsel Cornier. Oslo: Hjarrand A/S. 1991 Polonsky, Gill. Chagall. London: Phaidon Press Limited. 2002

https://snl.no/Muhammad_ibn_Ismail_Darazi

2023-01-31

Muhammad ibn Ismail Darazi

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Islam,Biografier i islam

Muhammad ibn Ismail Darazi, arabisk forkynner og en av stifterne av drusernes sekt og den som gav sekten dens navn. Darazi var i tjeneste hos den fatimidiske kalifen Hakim i Kairo. Selv kalte han seg sayf al-iman, 'troens sverd'.

Under sin hyllest av kalifen som inkarnasjon av den guddommelige visdom, kom han i alvorlig konflikt med en annen religiøs leder, Hamza, som vanligvis regnes blant drusersektens grunnleggere. Til forskjell fra andre, lærte Darazi sjelevandring og tillot nytelse av vin. Til slutt ble han på grunn av sin avvikende lære fordrevet fra Egypt og slo seg ned i Syria. Der kom han snart i konflikt med tyrkiske muslimer og ble drept av dem. Les mer i Store norske leksikon drusere islams historie islam

https://snl.no/abrodd

2023-01-31

abrodd

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Kurvplanteordenen,Kurvplantefamilien,Malurtslekta

Abrodd er en halvbusk i kurvplantefamilien (Asteraceae). Den kan bli opptil to meter høy og har fint delte, mørkegrønne blad og blomstene i små, runde korger. Den har sin opprinnelse i Lilleasia.

Det er en gammel medisinplante som er regnet som trolldomsurt og var kjent som middel mot å tale i søvne og mot hysteriske anfall. Abrodd dyrkes i dag for duftens skyld i hager. Friske eller tørkede blader kan brukes som krydder. Bruk Dens litt ubehagelige lukt og bitterhet gjør at den bør brukes med forsiktighet. Likevel er den velegnet i fet mat som svin, and, gås og fårekjøtt på samme måte som burot. Abrodd gir også et løft til forholdsvis smakløst kjøtt som kalkun og kalv.Urten har blitt brukt som brennevinskrydder og som smakstilsetning i kaker og eddiker. Historie Abrodd er en gammel kulturplante i Europa. I Norge ble den innført av munker og er omtalt for første gang på 1600-tallet. Den er funnet forvillet noen steder på Sørlandet. Urten var vanlig hos oss fram til første del av 1900-tallet. Den ble plantet ved fjøsdøra, der man kunne gni lukta av hendene etter å ha vært i fjøset. Også ved utedoen var det vanlig å ha en abrodd stående for å dempe vond lukt. I klesskapet la man gjerne en kvist med abrodd for å få frisk lukt i tøyet og holde møll og annet utøy borte.I tillegg til å være krydderurt og duftplante er abrodd også en gammel medisinurt. Den ble brukt mot blant annet astma, menstruasjonssmerter og innvollsorm. Les mer i Store norske leksikon kurvplantefamilien

https://snl.no/Edinburgh_Review

2023-01-31

Edinburgh Review

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1800-tallet

Edinburgh Review var et britisk kvartalstidsskrift, som ble grunnlagt i 1802 i Edinburgh av Francis Jeffrey Jeffrey, S. Smith og Henry Peter Brougham. Redaksjonen ble senere flyttet til London.

Tidsskriftet bidrog i vesentlig grad til å bringe litteraturkritikken opp på et høyere nivå enn tidligere, og med dyktige og berømte medarbeidere som William Hazlitt, Thomas Carlyle og Thomas Babington Macaulayble det toneangivende, både politisk og litterært.Politisk var tidsskriftet et forum for whig-standpunkter og reform. Som litterært forum var det mer konservativt og til dels sterkt kritisk til samtidige romantiske diktere som William Wordsworth, Samuel Taylor Coleridge, George Gordon Byron og Percy Bysshe Shelley.Tidsskriftet gikk inn i 1929. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur litteraturkritikk litteraturtidsskrifter

https://snl.no/Blodheia

2023-01-31

Blodheia

Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Nordisk arkeologi

Blodheia er et gravfelt i Karmøy kommune i Rogaland, cirka én kilometer nord for Avaldsnes kirke på Karmøy.

Blodheia er nå for det meste oppdyrket, og de fleste gravhaugene er forsvunnet, men ennå i 1842 lå det her 40–50 hauger og firkantete steinsetninger. En del av disse ble undersøkt på 1800-tallet og kunne dateres til jernalderen. Langs heias rygg ligger 7–9 større gravhauger, som alle ble åpnet på begynnelsen av 1800-tallet og nå er i ruiner.De to østligste haugene var bygd over steinkister fra eldre bronsealder. Mellom de to haugene står en 3,5 meter høy bautastein. Gravfeltet er nå sikret og restaurert. Les mer i Store norske leksikon gravfelt gravhaug Avaldsnesfunnet Norge i jernalderen

https://snl.no/diagenese

2023-01-31

diagenese

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Sedimentologi

Diagenese er alle de prosesser hvor opprinnelige løse sedimenter går over til faste bergarter: sand til sandstein, leire til leirskifer, kalkslam til kalkstein. Diagenese foregår ved sammenpressing, omkrystallisering og sementering av kornene med nydannede mineraler.

Diagenesen omfatter også alle andre prosesser som foregår i sedimentene eller sedimentære bergarter ved lav temperatur (under 200 °C), herunder omdannelse av organisk materiale til kull, olje og gass. Første fase Første fase ved diagenese av sedimenter er forsteining. Ettersom sedimenter overlagres av yngre sedimenter, presses sedimentkornene sammen slik at vann unnslipper og porøsiteten avtar. Gradvis dannes en fast bergart på grunn av trykk. Andre fase Andre fase ved diagenese er økende trykk og temperatur ettersom bergarten overlagres og dermed kommer på større dyp i jordskorpa. I tillegg til at sedimentkornene presses sammen og vann unnslipper, skjer det kjemiske prosesser i sedimentene og i porene. Organisk materiale omdannes til kerogen og bitumen, kalsitt omdannes til magnesium- og jernholdige karbonater og leire gjennomgår transformasjoner. Ved ytterligere overlagring og dermed høyere temperatur og trykk, går diagenese over i en mer omfattende metamorfose. Les mer i Store norske leksikon bergarter sedimentologi

https://snl.no/ammonitter_-_oldtidsfolk

2023-01-31

ammonitter (oldtidsfolk)

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Ammonitter var et oldtidsfolk som holdt til i høylandet øst for elven Jordan i jernalderen (cirka 1200–500 fvt.). Kildene til kunnskap om ammonittene er, foruten Det gamle testamentet og Tanakh, arkeologiske funn og epigrafiske tekster.

Selve betegnelsen ammonitter stammer fra oversettelser av den hebraiske bibelteksten, der de omtales som «Ammons sønner (barn)». Ifølge fortellingen i 1 Mosebok 19, 30–38 fikk Abrahams nevø (eller bror) Lot en sønn med hver av sine to døtre. Den ene sønnen ble stamfar til moabittene, den andre, Ben-Ammi, ble stamfar til ammonittene. I følge bibeltekstene lå ammonittene stadig i krig med israelittene, og de omtales i svært nedsettende vendinger.Epigrafiske tekster viser at ammonittene oppfattet seg som et eget folk, underlagt sin egen konge og sin egen gud. En inskripsjon på en liten bronseflaske fra 600-tallet fvt., funnet Tell Siran i Jordans hovedstad Amman, bruker for eksempel formuleringen «Ammons barns konge», en betegnelse på folket vi også finner i den hebraiske teksten i Jeremia 27,3. Dette er også en parallell til «Israels barn (bene Israel)», som var israelittenes betegnelse på seg selv. Assyriske kilder nevner ammonittene på 700-tallet fvt. Språk og religion Ammonittenes språk, som i mangel av et bedre ord kalles «ammonittisk», er vest–semittisk og nær beslektet med ugarittisk, hebraisk, moabittisk og fønikisk. Det er kjent gjennom flere lokale innskrifter.Ammonittenes hovedgud var Milkom, som ofte forveksles med guden Molok. Begge omtales som «amonittenes styggedom» i bibeltekstene. Milkoms kult ble ansett som forbudt for israelitter, men synes likevel å ha vært utbredt i tidlig tid, også blant de kongelige. Kong Salomo anklages for å ha latt bygge et alter for Molok i 1. Kongebok, 11,5, for å ha tilbedt Milkom i 1. Kongebok 11,33 og for å ha bygget altere for Milkom og flere andre guder i Jerusalem i 2. Kongebok 23,13.Bibeltekstene nevner ingen ammonittisk gudinne, men i utgravningene er det funnet kvinnehoder som kan ha representert en kvinnelig guddom.På grunn av bibeltekstenes fordømmelser av ammonittene og deres religion, finnes det et stort antall senere og svært fantasifulle bilder og fremstillinger av guden Milkom. Disse har lite til felles med de gudebildene man finner i utgravningene. Byen Arkeologiske utgravninger har vist at ammonittenes hovedby Rabbath–Ammon, eller Rabbah, hadde bosetning allerede i sen paleolittisk tid (cirka 10 000 fvt.) og var en mektig bystat i mellombronsealderen (1700-tallet fvt.) Etter en forfallsperiode ble byen, som i hellenistisk tid het Rabbatamana, gjenoppbygd og utvidet på midten av 200-tallet fvt. Den fikk det romerske navnet Philadelphia (Filadelfia) og ble etter hvert innlemmet i Dekapolis. I dag ligger Jordans hovedstad Amman på ruinene av oldtidsbyen. Les mer i store norske leksikon Midtøstens historie Religion i Det gamle Israel kong Salomo

https://snl.no/Helen_Brinchmann

2023-01-31

Helen Brinchmann

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Norske skuespillere

Helen Brinchmann var en norsk skuespiller som mottok Kritikerprisen for teater 1948–1949 for sin rolle som Cecilie i Helge Krogs Underveis (Nationaltheatret, 1948).

Hun var tilknyttet Trøndelag Teater (1940–1942), Carl Johan Teatret (1944–1945), Det Nye Teater (1942–1944 og 1945–1946), Nationaltheatret (1946–1948, 1952–1955 og 1963–1982), og Den Nationale Scene (1949–1951).Etter debuten som Agnes i Don Juan av Sigurd Hoel og Helge Krog ved Trøndelag Teater i 1940 spilte Brinchmann blant annet rollene som Laura i Tennessee Williams' Glassmenasjeriet (Nationaltheatret 1947), tittelrollen i Antigone (Den Nationale Scene, 1949), fru Alving i Henrik Ibsens Gengangere (Nationaltheatret, 1972) og Edith i Arne Skouens Ballerina (Nationaltheatret, 1976). Blant hennes roller for film og fjernsynsteater var moren i August Strindbergs Pelikanen (1970).Helen Brinchmann var datter av forfatter Alex Brinchmann og søster av regissør Arild Brinchmann. Les mer i Store norske leksikon teater norsk teaterhistorie Eksterne lenker Nationaltheatret om Helen Brinchmann Sceneweb.no om Helen Brinchmann Internet Movie Database om Helen Brinchmann

https://snl.no/Carl_Hjalmar_Borgstr%C3%B8m

2023-01-31

Carl Hjalmar Borgstrøm

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkforskere,Norske språkforskere og språkfolk

Carl Hjalmar Borgstrøm var en norsk språkforsker. Professor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1947–1976.

Foruten avhandlinger over sammenlignende og allmennspråklige emner, hvor han viste seg som en dyktig strukturalist, utgav han beskrivelser av skotsk-gæliske dialekter. Hans Innføring i sprogvidenskap (1958) har hatt mye å si for utviklingen av norsk språkforskning og norsk språkvitenskapelig miljø.Han var sønn av Hjalmar Borgstrøm. Les mer i Store norske leksikon Carl Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/bispevielse

2023-01-31

bispevielse

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke

Bispevielse er ordinasjon og innsettelse av en ny biskop. Gjennom bispevielsen gir kirken biskopen fullmakt til å utøve sin åndelige og styrende funksjon over menighetene.

Bispevielsen foretas av ledende biskop (preses), og finner sted i domkirken i den nye biskopens bispedømme. Ritualet for handlingen har håndspåleggelse og bønn som sentrale elementer, og er fastlagt i Gudstjenestebok for Den norske kirke. Selv om kirken selv ansetter sine biskoper, er det likevel vanlig at Kongen er til stede under bispevielse. Les mer i Store norske leksikon Den norske kirke bispedømme biskop

https://snl.no/Dictyonema

2023-01-31

Dictyonema

Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virvelløse dyr

Dictyonema er en utdødd graptolittslekt som levde fra ordovicium til karbon. I livet var kolonien klokkeformet, men som fossiler ser de ut som vifteformete fiskenett. Koloniene var fastsittende på bunnen.

Lignende former levde også planktonisk (frittsvevende i vannmassene). Da kalles de Rhabdinopora, og er viktige ledefossiler. Den nedre grensen til ordovicium defineres ofte som der de dukker opp. Tidligere ble de planktoniske formene også kalt Dictyonema, og de tidlig-ordoviciske alunskifrene de opptrer i kaltes derfor dictyonemaskifer i eldre litteratur.Dictyonema er også navnet på en nålevende lav-slekt, men det er lov for et dyr og ha samme latinske navn som en plante. Les mer i Store norske leksikon virvelløse dyr graptolitter

https://snl.no/agurk

2023-01-31

agurk

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Gresskarordenen,Gresskarfamilien,Agurkslekta

Agurk er en kulturplante i gresskarfamilien som dyrkes over store deler av verden i ulike varianter. Fruktene, agurkene, brukes på ulike vis avhengig av sortene. De store, saftfylte sortene brukes rå, mens de mindre, fastere syltes.

Historikk Agurk er en gammel kulturplante og har vært kjent som kjøkkenvekst i over 3000 år. Den finnes ikke viltvoksende, men antas å stamme fra Nord-India der det vokser nærstående arter. Den nærmeste slektningen er melon.Agurk kom til Norge midt på 1600-tallet. Agurkplanten tåler lite kulde og kan her i landet bare dyrkes utendørs i de varmeste strøkene. Produksjonen av agurk i drivhus er blitt veldig stor i Norge, og det produseres om lag nok til å dekke etterspørselen i sommerhalvåret. Beskrivelse Agurkplantene er ettårige slyngplanter med slyngtråder og store håndflika blad som er femkanta i omriss. De gule kronbladene er sammenvokst med fem fliker. Blomstene er enkjønna. Hannblomstene har fem pollenbærere som sitter sammen i åpninga til blomsten. Hunnblomsten er oversittende i forhold til fruktknuten. Frukta er botanisk sett et bær, det vil si en frukt med mange frø som ikke sprekker opp for å spre frøa.Form og farge til frukta, agurken, varierer mye mellom de ulike variantene, men grunnforma er den samme: en ganske symmetrisk sylinder som kan være oppsvulma hos noen, men frøemnene sitter alltid inn mot midten av tverrsnittet. Agurkene er grønne i starten av fruktdannelsen og de fleste høstes grønne. Noen sorter som høstes seinere i utviklinga kan være gule ved høsting. Det finnes også varianter som har striper i gult, eller lys farge. En annen variasjon er strukturen til overflata; mange er glatte, men flere varianter har pigger. Størrelsen varierer fra et par centimeter til rundt en halv meter. Agurkene inneholder rundt 95 prosent vann og de har lav næringsverdi. Kultursorter Slangeagurk, også kalt salatagurk, har lange, glatte frukter med grønt, spiselig skall. Slangeagurken spises rå og brukes i salater og som pålegg. Asieagurk har 20–30 centimeter lange, oransjegule, tykke frukter som høstes nesten modne. Asieagurken brukes til sylting. Drueagurkeller sylteagurk har små frukter som høstes umodne. Etter sylting kalles små sylteagurker (3–6 centimeter) også picklesagurk, mens de over 9 centimeter kalles salteagurk. Dosakai kommer fra India. Disse agurkene er seks til åtte centimeter i diameter og er mørkegrønne med gule striper. Denne sorten er noe søtere og litt fastere i konsistensen. Dosakai tåler varmebehandling bedre enn vanlige agurker og brukes i for eksempel curry-retter. Produksjon Største produsentland 2019 Land 1000 tonn Kina 70288 Tyrkia 1917 Russland 1626 Ukraina 1034 Iran 872 Uzbekistan 855 Kilde: FAO Les mer i Store norske leksikon gresskarfamilien salat melon grønnsaker

https://snl.no/Odd_Brochmann

2023-01-31

Odd Brochmann

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag

Odd Brochmann var en norsk arkitekt som ble premiert i flere arkitektkonkurranser. Han tok eksamen ved NTH i 1936. Fra 1937 praktiserte han som arkitekt i Oslo sammen med kona si, Karen Brochmann. Han var professor i byggekunst ved NTH fra 1949 til 1956. I 1963 slo han seg ned i København som arkitekturmedarbeider i avisa Politiken, og seinere ble han knyttet til Kunstakademiet.

Brochmann drev omfattende publisering. Han ga blant annet ut Hus i Norge (1944), Tiden, stilen og vi (1945), Livsform og boligform (1952), By og bolig (1958) og Bedret boligbruk (1961). De tre siste kom som resultat av boligundersøkelser ved Selskabet for Oslo Byes Vel, der han fra 1946 var styremedlem og i 1960 til 1964 formann. I 1953 kom En bok om stygt og pent (også i dansk, svensk, finsk, tysk og engelsk utgave). Hans barnebøker, blant annet Mariannes brev (1946) og Marianne på sykehus (1948), illustrert av ham selv, ble populære. I tillegg utga han titler som Hus (1968), Haver (1971), Hus i Oslo (1971) og Bygget i Norge. En arkitekturhistorisk beretning (2 bind, 1979–1981).Odd Brochmann ble i 1981 utnevnt til æresmedlem i Norske Arkitekters Landsforbund, med følgende begrunnelse: For enestående innsats i å utbre forståelse og interesse for arkitektur og byggeskikk. Les mer i Store norske leksikon Odd Brochmann i Norsk biografisk leksikon Odd Brochmann i Norsk kunstnerleksikon arkitektur i Norge

https://snl.no/Thorvald_Bindesb%C3%B8ll

2023-01-31

Thorvald Bindesbøll

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Internasjonale arkitekter fra 1600 til 1900

Thorvald Bindesbøll var en dansk arkitekt og brukskunstner. Bindesbøll ble utdannet ved kunstakademiet i København. Han tegnet blant annet fiskepakkhusene i Skagen (1905–1907).

Som brukskunstner var han sterkt preget av beaux-arts-bevegelsens sans for det ekstremt originale, fargerike og håndverkspregede. Særlig fremragende er hans keramiske arbeider. Bindesbøll leverte også tegninger til møbler, lamper, smykker, bokbind og etiketter. Blant hans mest kjente er etiketten til Carlsberg pilsner. Sammen med Joakim Skovgaard laget han Dragespringvandet på Rådhusplassen i København. Han var sønn av Michael Gottlieb B. Bindesbøll. Les mer i Store norske arkitekt København beaux-arts keramikk Carlsberg

https://snl.no/Johann_Jakob_Bodmer

2023-01-31

Johann Jakob Bodmer

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveits’ litteratur,Sveits’ tyskspråklig litteratur,Sveits’ tyskspråklig litteratur før 1900-tallet

Johann Jakob Bodmer var en sveitsisk forfatter, filolog og historiker. Bodmer, sammen med Johann Jakob Breitinger, fikk stor betydning for utvikling av den tyskspråklige litteraturen på 1700- og 1800-tallet, ved å vise til den engelske litteraturen som et ideal.

Bodmer gjenoppdaget og utga tysk middelalderlitteratur. Han var også aktiv oversetter til tysk, blant annet av Homer og John Milton. Gjennom verkene Critische Abhandlungen von dem Wunderbaren in der Poesie (1740) og Critische Betrachtungen über die poetischen Gemählde der Dichter (1741) framhevet han, inspirert av Milton og engelsk litteratur, fantasiens og følelsenes plass i diktningen.Sammen med sin kollega og venn Johann Jakob Breitinger kritiserte han Johann Christoph Gottscheds krav om rasjonalisme og om å strengt følge den franske klassismens stilidealer. Bodmer og Breitinger framhevet derimot den engelske litteraturen som inspirasjonskilde for sine samtidige tyskspråklige forfattere. Les mer i Store norske leksikon Sveits' tyskspråklige litteratur Eksterne lenker Johann Jakob Bodmer i Projekt Gutenberg-DE Johann Jakob Bodmer i Deutsche Biographie

https://snl.no/Ingebrigt_Davik

2023-01-31

Ingebrigt Davik

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Barne- og ungdomslitteratur,Norsk barne- og ungdomslitteratur før 2000

Ingebrigt Davik var lærar, forfattar og kulturarbeidar. Særleg omtykt blei han for ei rekkje radio- og fjernsynsprogram for barn med eigenkomponert musikk, mellom andre Det hende i Taremareby. Fleire av desse seriane kom ut i bokform, som platealbum eller som dramatiseringar for teaterscener.

Davik vart særleg kjend og populær som forteljar, visediktar og songar, og han turnerte mykje rundt om i landet med eigne sceneframføringar i regi av Folkeakademiet, Norsk Forfattarsentrum, Riksteateret og folkebibliotek. Fleire av bøkene hans er omsette til andre nordiske språk, og radio- og fjernsynsprogramma hans er blitt sende i mange land. Bakgrunn Davik vart fødd i Davik i Haram. Ingebrigt Davik budde på Davik-garden på øya Fjørtofta dei første barneåra sine, og der likte han seg særleg godt i fjøra. Han lærte sjøfuglane å kjenne, sprang berrføtt over sanden og lokka fram krabben. «Der møtte eg ei eventyrverd som eg aldri vart ferdig med», skriv han, med tydeleg tilvising til sine seinare barneprogram og -bøker.Også etter at han åtte år gammal flytta med familien til Brattvåg på fastlandet, fekk fantasien hans spelerom og kunne utfalde seg gjennom blant anna sjølvlaga friluftsteater og avisdrift. Davik var musikalsk og spela tidleg på dei instrumenta han fann tilgjengelege – ein gammal gitar og eit orgel.Då den tyske hærmakta okkuperte Noreg i 1940, flykta Davik og familien hans med farens fiskebåt vest over havet, først til Færøyane og sidan til Island. Her møtte han som ung mann ein gammal nordisk kultur som seinare fekk mykje å seie for diktinga hans. Då krigen var slutt i 1945, tok han med seg ei mengd tonar og viser tilbake til Noreg som han seinare gjorde til norsk barneeige.Davik ville først bli skodespelar, og under studietida i Oslo var han med i Studentteateret og Teaterlaget i Sunnmøringen. Her fekk han hjelp av Gisle Straume, som på den tida var teatersjef ved Rogaland Teater. Han tok utdanning ved Hamar lærarskule og Musikkonservatoriet i Oslo og var dessutan hospitant ved Rogaland teater og Statens teaterskule. Men Davik enda likevel opp bak kateteret. Han arbeidde i alle år som lærar i grunnskulen i Oslo. Produksjon I 1959 oppsøkte Davik barneavdelinga i NRK med manuskriptet til Det hende i Taremareby. I denne forteljinga lét han dei ulike fiskane og sjødyra få attkjennelege menneskelege eigenskapar. Same året tok forteljinga til som radioserie i Barnetimen for de minste.Det hende i Taremareby blei svært populært, etter kvart også på fleire andre teater, og i 1978 blei det laga teiknefilm for fjernsyn av serien.Davik laga også fleire andre barnetimeseriar med handling frå same miljøet: Rokke-Gina (1960, bok i 1962) og Gunda Sjømus (1961).Davik henta ofte inspirasjon til forteljingane sine frå naturen og frå Bygde-Noreg. Det var dette landet han kjende frå sin eigen oppvekst, og miljøet viser særleg att i barnetimeseriane om Muffe (1964, bok 1967), Lissomskogen (1964–1976) og borna på Skrattåsen (1970–1972), fjernsynsfilmen Guten og måseungen (1972) og i bøkene Hos far på fyret (1976) og Sommaren med dyra på Brattåsen (1981). «Historien om de tre små fisk» og «Hit eit steg, og dit eit steg» er mellom dei udøyelege songane han har tilført norsk musikkarv.Davik var også ein framståande formidlar av Margrethe Munthes barnesongar og skreiv i 1985 skodespelet Dagbok utan slutt. Eit lite skodespel til ettertanke. Utmerkingar I 1981 blei Ingebrigt Davik tildelt Ingvald Skjelderups kulturpris for sin innsats for nynorsk mål. I 2006 opna dåverande Haram kommune eige kulturhus i Brattvåg som heiter Ingebrigt Davik-huset. Utgivingar i utval Det hende i Taremareby (1960) Wanthai-barna (1971) Vind i mitt segl (1964) Muffe og jula (1967) Syng og leik i solskin og sølevêr (1983) Les meir i Store norske leksikon Ingebrigt Davik i Norsk biografisk leksikon barne- og ungdomslitteratur Litteratur Ingebrigt Davik, Arne Grimstad og Audun Thorsen: «Ingebrigt Davik – ein kulturformidlar». Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1981, s. 113–146. Oslo 1981

https://snl.no/Bygland

2023-01-31

Bygland

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Agder,Bygland

Bygland er ein kommune i Agder fylke. Den omfattar midtre del av Setesdal til litt forbi Langeid i nord, og med hei- og fjelltraktene på begge sider. Bygland grensar til Åseral og Sirdal i Agder i vest, Valle i nord, Fyresdal i Vestfold og Telemark i nordaust, Åmli og Froland i aust og Evje og Hornnes i sør.

Bygland har som einaste kommune i tidlegare Aust-Agder hatt uendra grenser sidan det kommunale sjølvstyret vart innført i 1837. Natur Frå Bygland og nordover møter ein det særprega setesdalslandskapet med bratte, ofte nakne fjellsider som stuper ned frå dei omliggjande fjell- og heiområda. Berggrunnen høyrer i heile kommunen til grunnfjellet, for det meste gneis og kvartsitt, truleg danna i tidsrommet for 1100–800 millionar år sidan. I nokre område rundt nordenden av Åraksfjorden, og dessutan lengst nordvest i kommunen, nær grensa til Valle, finst det granitt. I sistnemnde område finn ein det høgaste fjellet til kommunen, Reinshornheii (1162 meter over havet).Strukturen i gneisområda, altså i det meste av kommunen, har ei strøkretning i berggrunnen som går frå nord-sør til nordvest-søraust, noko som blir spegla i fjell- og åsrygger og vassdrag. Lausmassar finst for det meste i dei lågareliggjande områda, og særleg i hovuddalføret.Meir enn 2/3 av arealet ligg høgare enn 600 meter over havet og dermed over skoggrensa. På fjellviddene når fleire toppar over 1000 meter over havet i vest, men ingen i aust. Skiljet mellom vestlands- og austlandsklima går gjennom kommunen. Fjellet i Bygland har vore brukt til jakt, fiske og beite frå gammalt av, og alt frå sist på 1800-talet byrja området å bli besøkt av turistar.Byglandsfjorden med Åraksfjorden ligg sentralt i kommunen, har ei samla lengd på 34 kilometer og ligg 203 meter over havet. Elva Otra renn igjennom denne.Kommunen har ni naturvernområde: Bjoruvstøl naturreservat, skogvern, 966,5 dekar, verna i 2017 Staven naturreservat, skogvern, 555,6 dekar, verna i 2019 Setesdal Vesthei/Ryfylkeheiane landskapsvernområde, dyreliv- og landskapsvern, 2 331 474,6 dekar, verna i 2000 Underforlii naturreservat, skogvern, 1560,2 dekar, verna i 2019 Vestedjan naturreservat, myrvern, 260,1 dekar, verna i 1986 Gardefjellet naturreservat, skogvern, 17 215,7 dekar, verna i 2019 Årdalen naturreservat, skogvern, 21 260,3 dekar, verna i 1993 Kviteflogi naturreservat, skogvern, 7 018,5 dekar, verna i 2021 Heddeviksfjell naturreservat, skogvern, 437,7 dekar, verna i 2017 Klima Kaldaste månad er februar med normal på −1,4 °C, og varmaste månad er juli med normal på 16,1 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 137,7 millimeter, og minst er det i april med normal på 60,1 millimeter. Målingane er gjorde ved Byglandsfjord – Neset målestasjon. Busetjing Folketalet i Bygland viste nedgang gjennom heile 1900-talet, med unntak av ein svak vekstperiode i 1900–1920 i kjølvatnet av bygginga av Setesdalsbanen på strekninga Kristiansand–Byglandsfjord (opna 1896), likeins på 1970-talet. I tiårsperioden 2009–2019 gjekk folketalet i Bygland tilbake med gjennomsnittleg 0,3 prosent årleg, mot ein samla vekst i alle dei fem setesdalskommunene og i Agder på høvesvis 0,2 og 1,0 prosent.Det aller meste av busetjinga i Bygland følgjer fjorden og elva Otra ovanfor, særleg på austsida. Vest for elva bur berre ni prosent av innbyggjarane i kommunane (2019). Kommunen har to tettstader; Byglandsfjord ved sørenden av fjorden og administrasjonssenteret Bygland på austsida av Byglandsfjorden, 24 kilometer lenger nord. I desse tettstadane bur i alt 50 prosent av befolkninga i kommunen (2018). Næringsliv Skogbruket er viktig og drivast ofte i kombinasjon med jordbruk og anna arbeid. Dei fleste gardane er små, og jordbruksarealet blir nytta i all hovudsak til grasproduksjon. Det blir halde storfe og i særleg grad sau. Industrien blir dominert av sagbruk og trevareindustri med 37 prosent av dei sysselsette i industrien i Bygland (2017), mellom anna ANS Byglandsfjord Sag. Dei to bransjane gummi-, plast- og mineralsk industri (mellom anna Bygland Plast AS) og metallvareindustri, med mellom anna smykkeproduksjon, har begge 18 prosent av industrisysselsetjinga i kommunen, medan næringsmiddelindustri har 15 prosent (2017).Sølvsmedverksemda er synleg i turistsamanheng, og turismen utgjer ein stadig viktigare del av næringsgrunnlaget. Det er turisthotell, utleige og sal av tomter og hyttar og fleire campingplassar i kommunen. Kommunen satsar sterkt på turistutvikling på grunn av stor gjennomgangstrafikk (om lag 350 000 bilar per år), og prioriterer kulturliv og aktivitetar som er tilknytta turismen.Bygland er ein relativt liten kraftkommune, med ein gjennomsnittleg årsproduksjon på 330 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er fem vasskraftverk i kommunen. Størst årleg middelproduksjon har Hekni kraftverk med 250 GWh (i drift frå 1995), og største fallhøgde har Hovatn med 488 meter.Av dei busette yrkestakarane i Bygland har 44 prosent arbeider utanfor kommunen, medan 26 prosent arbeider i resten av setesdalskommunene, først og fremst Evje og Hornnes, og fem prosent i Kristiansand (2018). Samferdsel Riksveg 9 (Haukeligrend–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen. I Evje, om lag ti kilometer sør for Byglandsfjord, sikrar fylkesveg 42 aust–vest-sambandet mellom Arendal og Egersund. Privatbilar er viktige for busetjinga i kommunen, samtidig som det blir halde oppe ein del rutesamband for både personar og gods. Det siste toget frå Byglandsfjord gjekk i 1962, og jernbanetraseen er delvis brukt til ei omfattande utbetring av riksvegen sørover til Kristiansand. Administrativ inndeling og offentlege institusjonar Bygland høyrer til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd saman med Bykle, Evje og Hornnes og Valle.Bygland kommune svarer til dei to sokna Bygland og Årdal i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kyrkja.Mot slutten av 1800-talet høyrde Bygland til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt. For statistiske formål er Bygland kommune (per 2016) delt inn i eitt delområde med til sammen 25 grunnkrinsar: Byglandsfjord, Grendi, Årdal Vestside, Longerak, Lauvdal, Bygland, Bygland Vestside, Jordalsbø/Lide, Skomedal, Frøysnes, Sandnes/Åraksbø, Austad Austside, Ose/Moi, Langeid/Heggland/Tveit, Årdal Vesthei, Bygland Vesthei, Skomedalsheia, Frøysnesheia, Ose/Moiheia, Langeid/Heggland/Tveitheiene, Kvinaheiene, Austad Austhei, Sandnes Austhei, Bygland Austhei og Årdal Austhei. Historikk og kultur Bygland har ein vidaregåande skule, KVS-Bygland (tidlegare Bygland Skogskole), med linjer for mellom anna naturbruk/naturbasert reiseliv, skogbruk, hesterelaterte fag og byggje- og anleggsfag.Ved Ose i nordenden av Byglandsfjord ligg Ose Kulturverkstad, som mellom anna er hovudsete for Agder Folkemusikkarkiv med ei stor samling av musikkinstrument. Her er òg Ose Turistheim, bygd i 1900, og nytt kulturhus frå 1994. Dampbåten «Bjoren», som trafikkerte Byglandsfjorden i perioden 1867–1957, er no restaurert og sett inn i turisttrafikk. «Bjoren» står på Riksantikvarens liste over verna fartøy. Bygland Museum består av seks tømmerbygningar, blant dei ei røykstove frå omkring 1650.Bygland kommune var i 1890 ein av dei to første kommunane som tok i bruk nynorsk som opplæringsspråk i skulen. Namn og kommunevåpen Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har eit oppspringande gaupe i gull på grøn grunn. Gaupen symboliserer det bratte, ville og skoglendte terrenget i kommunen.Namnet Bygland er samansett av orda 'bygg' (etter kornlaget) og 'land' og er opphavleg eit gardsnamn. Les meir i Store norske leksikon Agder Noregs geografi Eksterne lenker Bygland kommune sine nettsider Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bygland Miljødirektoratet: naturbase. Bygland Litteratur Bolling, Reidar: Gards- og ættesoge for Bygland, 1952 Bø, Torleiv med flere, red.: Byglands soge, 1939 Vollen, Reidar: Bygland gard og ætt, 2002–, seks bind

https://snl.no/Dafnis

2023-01-31

Dafnis

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Gresk religion

Dafnis var en gjeter på Sicilia, sønn av Hermes og en nymfe. Dafnis blir nevnt som den mytiske oppfinneren av hyrdediktningen (bukolisk poesi). Han var utro mot sin elskede, Khloe, og mistet til straff synet. Han døde av kjærlighetssorg, og hele naturen sørget over ham. Han er en sentral skikkelse i Theokrits og Vergils hyrdediktning. Maurice Ravels ballett Daphnis et Chloé er basert på sagnet. Dafnis er også navnet på helten i Longos' roman Dafnis og Khloe.

Dafnis og Khloe som motiv i kunsten År Kunstner Tittel Teknikk 1950 Guy Krohg Dafnis og Khloe tegninger 1961 Marc Chagall Dafnis og Khloe fargelitografier År Forfatter Tittel Form ca. 600 f.Kr. Stesikhoros Dafnis dikt 100-tallet e.Kr Longos Dafnis og Khloe roman 1598 Lope de Vega Arcadia roman 1754 Salomon Gessner Daphnis dikt 1787 J.-H. Bernardin de Saint Pierre Paul et Virginie roman 1898 Wilhelm Raabe Hastenbeck roman 1904 Arno Holz Dafnis dikt 1954 Yukio Mishima Bølgeslag roman År Komponist Tittel Form 1747 J. B. le Boismortier Dafnis og Khloe pastoral 1779 J.-J. Rousseau Dafnis og Khloe opera-fragment 1860 Jacques Offenbach Dafnis og Khloe operette 1890 Pjotr Tsjajkovskij Den trofaste hyrdinnen operamellomspill (fra Spar dame) 1912 Maurice Ravel Dafnis og Khloe ballett Les mer i Store norske leksikon Hellas' litteratur i antikken hyrderoman Longos

https://snl.no/ekvatorialbeltet

2023-01-31

ekvatorialbeltet

Store norske leksikon,Realfag,Meteorologi,Klima,Klimatyper og klimasoner

Ekvatorialbeltet, belte langs ekvator der passatvindbeltene møtes, grovt regnet mellom 5° nordlig og sørlig bredde.

Beskrivelse I dette beltet er det lavt lufttrykk og beskjeden vind av skiftende retning. Til sjøs gjerne kalt doldrums. Se også stillebelte.Ekvatorialbeltet er karakterisert av betydelig aktivitet av konveksjon som gir bygeskyer og regnbyger. Bygene kan være svært kraftige, og er ofte assosiert med tordenvær og intenst regn.Bygeaktiviteten finner sted langs en akse der nordøstlige passatvinder i nord og sørøstlige passatvinder i sør konvergerer og der det i middel er oppstigende luftbevegelse. Denne oppstigende bevegelsen er identisk med den oppstigende grenen av Hadley-sirkulasjonen. Beliggenhet og forflytning Den intertropiske konvergenssonen flytter seg over tid, og ligger i middel litt nord for ekvator. Den flytter seg med årstiden mot breddegraden hvor sola er i senit, det vil si i retning mot eller over på den halvkule som har sommer.I Det indiske hav forskyves ekvatorialbeltet i sørvest-monsuntiden (sommeren) helt inn over det asiatiske fastland.I tropiske områder kan periodene da den intertropiske konvergenssonen passerer, gi betydelige mengder med regn, og blir betegnet som regntider.

https://snl.no/Johannes_R._Becher

2023-01-31

Johannes R. Becher

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Tysklands litteratur,Tysklands litteratur 1900-1950

Johannes R. Becher var en tysk forfatter og politiker (kulturminister) i Øst-Tyskland (DDR). Han var en fremragende lyriker og en av de fremste representantene for den sosialistiske realismen i DDR.

Biografi og politisk karriere I 1917 ble Becher medlem av Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti (Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, USPD), i 1918 av Spartakusbund (en politisk gruppering rundt Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht) og i 1919 av Det kommunistiske partiet. I 1928 var han en av grunnleggerne av Foreningen av proletarisk-revolusjonære forfattere (Bund proletarisch-revolutionärer Schriftsteller) og aktiv i foreningens tidsskrift Die Linkskurve. I 1933, kort tid etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, gikk Becher i eksil, først til Frankrike, i 1935 til Sovjetunionen. I Moskva ble han redaktør av eksiltidsskriftet Internationale Literatur – Deutsche Blätter. Han gjorde også politisk karriere som medlem av sentralkomiteen i det kommunistiske partiet. Han deltok i komiteen «Freies Deutschland» som fra sitt eksil støttet den kommunistiske motstandsbevegelsen i Tyskland, samtidig med at komiteen forberedte tiden etter det tyske krigsnederlaget, som de mente måtte komme. Sommeren 1945 vendte Becher tilbake til Tyskland og slo seg ned i den sovjetiske sonen, som i 1949 ble DDR. Han var med på å grunnlegge Forbundet for Tysklands demokratiske utvikling (Kulturbund zur demokratischen Erneuerung Deutschlands), grunnla litteraturforlaget Aufbau Verlag og flere tidsskrift (blant annet Sinn und Form), samtidig som han engasjerte seg for at flere forfattere skulle vende tilbake til Tyskland fra eksil. Fra 1946 var han aktivt medlem av Tysklands sosialistiske enhetsparti (Sozialistische Einheitspartei Deutschland [SED]), det statsbærende partiet i DDR. I tidsrommet 1954–1958 var Becher kulturminister i DDR. Etter Ungarnoppstanden i 1956 ble han mer marginal i DDR, noe som han gir uttrykk for i Das poetische Prinzip (1956), hvor han knytter an til sin ekspresjonistiske fase og samtidig gir uttrykk for politisk tvil. Forfatterskap Etter studier i München, Berlin og Jena bidro Becher som skribent til de ekspresjonistiske tidsskriftene Aktion og Die neue Kunst, i denne perioden etablerte han seg som ekspresjonistisk lyriker. I 1916 debuterte han med diktsamlingen An Europa. Også lyrikksamlingen Maschinenrhytmen (1926) er preget av ekspresjonismen patos, men her står forfatterens krav om revolusjon i sentrum – en revolusjon som skal gi arbeiderne kontroll over produksjonsmidlene. Selv om Becher etter hvert fjerner seg fra ekspresjonismen, står politiske innhold sentralt i hans lyrikk. I Der Glücksucher und die sieben Lasten (1928) går forfatteren i rette med fascismen. Erfaringene fra eksil og hvordan det var å komme tilbake igjen til Tyskland, reflekteres i Heimkehr (1946). Neue Deutsche Volkslieder (1950) kombinerer tradisjonene fra folkediktning med det nye sosialistiske samfunnet. I denne perioden skrev han også teksten til DDRs nasjonalsang Auferstanden aus Ruinen (1949, musikken ble komponert av Hanns Eisler). Bechers siste lyrikksamling var Schritt der Jahrhundertmitte (1958). Becher skrev også prosa, blant annet antikrigsromanen Levisite oder Der einzig gerechte Krieg (1925) og eposet Der große Plan. Epos des sozialistischen Aufbaus (1931). 1940 kom den selvbiografiske teksten Abschied. Betydning Bechers biografi er karakteristisk for den politiske eliten i DDR: eksil i Moskva, kommunistisk motstand i eksil, partimedlem i det statsbærende partiet i DDR og deretter politisk karriere. Hans ettermæle er derfor forbundet med regimet i DDR. Samtidig var Bechers innsats for å bygge opp kultur- og litteratursektoren i DDR uvurderlig, blant annet gjennom å etablere forlag og tidsskrift samt motivere eksilforfattere til å vende tilbake til Tyskland. Han var en forfatter som i høy grad bidro til identitetsbygging i DDR, blant annet gjennom Johannes-R.-Becher-medaljen, som ble delt ut til forfattere som hadde utmerket seg gjennom å utvikle den sosialistiske nasjonallitteraturen. Kvalitetens på hans litterære, særlig lyriske, verk er uomtvistelig, noe blant annet Becher-forskningen også etter 1990 viser. Arkivet etter Johannes R. Becher befinner seg i Akademie der Künste i Berlin. Les mer i Store norske leksikon Tysklands litteratur Eksterne lenker Johannes R. Becher i databasen LeMO (Lebendiges Museum online) Johannes R. Becher i Deutsche Biographie

https://snl.no/Roald_Dahl

2023-01-31

Roald Dahl

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Barne- og ungdomslitteratur,Internasjonal barne- og ungdomslitteratur

Roald Dahl var en britisk forfatter med norskfødte foreldre. Han er kjent både for sin mørke humor i noveller for voksne og for sine fantasifulle barnebøker preget av skøyerstreker.

Grunnen til at barnebøkene hans er så populære, kan være at han hadde en grotesk og trendsettende humor som var uvanlig i barnebøker på hans tid (på 1970- og 1980-tallet), og at han tok parti for barn som måtte slite med gufne voksne. Barnebøker Dahl skrev i alt 22 barnebøker. Den aller første var The Gremlins (1943), og den faller litt utenfor Dahls øvrige barnebok-forfatterskap. Fra og med Verdens største fersken (1962) skrev han regelmessig barnebøker, og de siste 10–15 årene av livet sitt var han først og fremst kjent som barnebokforfatter. Blant de 22 bøkene finnes det noen bildebøker og kortere bøker. Mest kjent er de lange barneromanene Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Dahl er alltid på parti med hovedpersonene sine, og gir dem de de drømmer om, enten det er hevn over slemme autoriteter, godteri eller en voksen som er glad i dem. Mange av hovedpersonene har det vanskelig. Barna kan være foreldreløse (SVK, Heksene, Verdens største fersken), eller fattige (Charlie og Danny) eller ha fryktelige foreldre (Matilda). Felles for barna er at dei er snille og smarte og møter vanskelighetene sine med et kreativt og åpent sinn. Det er en karakteristisk struktur med tre elementer som går igjen i flere av Dahls mest kjente barnebøker: det modige barnet, den groteske motstanderen og den magiske hjelpen. Dette er strukturen i Den magiske fingeren (1966), Georgs magiske medisin, SVK, Heksene og Matilda. I Matilda må hovedpersonen Matilda både kjempe mot foreldrenes dumhet og mot en brutal rektor, og hun må oppdage og utvikle sine egne overnaturlige krefter. Bortsett fra de magiske evnene og de komiske overdrivelsene er Matilda like mye en bok om barns rettigheter. I SVK må Sofie kjempe mot en horde av menneskeetende kjemper mens hun får hjelp av Dronninga og av SVK – den Store Vennlige Kjempen. I Georgs magiske medisin er det Georgs fæle bestemor som er fienden, mens de fornøyelige miksturene som han skaper, blir hans hjelper. Flere av bøkene til Dahl passer likevel ikke inn i denne strukturen med de tre elementene. Det mest påfallende bruddet med mønsteret er Danny og den store fasanjakten. Hovedpersonen Danny minner om mange av Dahls andre unge helter, og fienden Mr. Hazell er like dum og karikert som mange andre Dahl-skurker, men løsningen i boka er preget av realistisk oppfinnsomhet uten magi. I Den fantastiske Mikkel Rev (1970) er det ingen barn med. Her er det dyr i helterollen, og det er mindre magi enn i bøkene som følger strukturen. Heller ikke Dustene (1980) handler om barns kamp. Her er hovedtemaet de groteske og dumme menneskene, slik at dyrenes kamp blir mer av en forsvarshandling. I Charlie og sjokoladefabrikken er det ingen motstander som skal overvinnes. Her har historien mer struktur som en reise eller som et plattform-spill, hvor Charlies oppgave er å motstå fristelser og vise at han har de gode moralske egenskapene som gjør ham til en verdig vinner. De fæle ulykkene som rammer de andre, umoralske barna, kan minne om straffemetodene i den kjente barneboka Der Struwwelpeter fra 1844, som var en parodi på oppdragelses-advarsler. Boka Bittesmåene (1991), som ble utgitt etter Dahls død, avviker også litt fra grunnmotivet. I denne boka er motstanderen et vanlig monster uten groteske overdrivelser, og hovedpersonen Billy ligner derfor mer på en helt fra en fantasybok. Et typisk trekk ved Dahls barnebøker er at han bryter med en av barnelitteraturens tradisjonelle kontrakter med leseren, om tillitsfull sosialisering til felles normer. En typisk scene er fra hotellkjøkkenet i Heksene, hvor jeg-personen blir vitne til at kjøkkenpersonalet spytter på biffen til en gjest som klager, før den bæres ut igjen. Da bøkene kom ut, ble de kritisert for å være vulgære og brutale og for at de undergrov voksnes autoritet. I dag har barneboktrendene endret seg, og denne typen humor er akseptert. Dahl var antagelig medvirkende til denne endringen. Den makabre humoren kommer særlig til uttrykk i de tre bøkene med fortellinger i rim og dikt: Ramperim og ville vers (1982), Fæle dyr (1983) og Rim og Røre (1989). Her lager for eksempel Gullhår en bag av svinelær etter at hun har drept de tre små grisene. Mange kritikere har også funnet innslag av ondskapsfullhet og brutalitet bak komikken hos Dahl. Bøkene gjør narr av overvektige barn og voksne. Slemme personer i bøkene er som regel også stygge og dumme, og Dahl ble også beskyldt for å være kvinnefiendtlig og rasistisk. Forfatterskapet for voksne De fleste av novellene hans ble opprinnelig offentliggjort i The New Yorker og andre amerikanske blad. Den første novellesamlingen, Over to You (1946, norsk oversettelse 1975), er basert på hans erfaringer som krigsflyger under andre verdenskrig. Senere samlinger er Someone Like You (1953, norske utgaver 1955 og 1972), Kiss Kiss (1960, norsk oversettelse 1970), Tales of the Unexpected (1979) og More Tales of the Unexpected (1980). Mange av novellene har blitt filmatisert for TV og er meget populære, ikke minst på grunn av sine overraskende sluttpoeng. Dahl elsket det barokke, det makabre og overnaturlige og flettet det inn i sine fortellinger med fantasi og raffinement. Han likte også at de slemme fikk sin straff, og «hevnen er søt» var et vanlig tema i novellene. Han brukte ofte den dannede overklassens sakkunnskap om roser, viner, hester, kunst og antikviteter. Privatliv Dahl ble født i Wales av norske foreldre. Mens han var barn, var han ofte i Norge, spesielt i sommerferiene. Han gikk på internatskole, slik mange engelske gutter av hans generasjon måtte gjennomgå. Han var flink i sport, men trivdes ikke på skolen, som han hevdet var preget av vold, brutalitet og urettferdighet. Dahl har skrevet om både norgesferiene og internatskoleårene i selvbiografien Gutt fra 1984. Da han ble voksen, fikk han jobb i Øst-Afrika. Han flyttet til Dar-es-Salaam i 1938 og ble derfra engasjert i flyvåpenet RAF under andre verdenskrig. Han kom til USA i 1942 som assisterende britisk flyattaché og bodde der i flere år. Årene i Afrika og i RAF er skildret i selvbiografien På egne vinger fra 1986. I 1954 flyttet han til huset Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire, der han ble boende resten av livet. De fleste bøkene han ble skrevet i skrivehytta i hagen hjemme i Great Missenden. Han var gift med skuespilleren Patricia Neal. Etter at hun døde, giftet han seg med Felicity Crosland. Mange av familiemedlemmene hans døde på uventede tidspunkt. Faren Harald døde da Roald bare var tre år gammel. Søstera til Roald døde omtrent samtidig, og det eldste av barna til Roald og Patrica døde av meslinger da hun bare var 7 år gammel, i 1962. Dahl var en morsom forfatter. Men privat kunne han være vanskelig å samarbeid med. Han var uhøflig og uforskammet på måter som opprørte flere av hans venner og samarbeidspartnere. Dahls verk lever videre Det ble laget flere filmer av bøkene allerede mens Dahl levde. Nå som hans status som verdensberømt barnebok-klassiker har blitt enda tydeligere , har det også blitt laget enda flere filmer. Blant de mest kjente filmene er Danny og den store fasanjakten (1989), Matilda (1996), Charlie og sjokoladefabrikken (1971 og 2005) og SVK (2016). Flere av bøkene er bearbeidet til musikaler. Liste over Dahls forfatterskap The Gremlins (1943), ikke oversatt til norsk Verdens største fersken (James and the Giant Peach, 1961) Charlie og sjokoladefabrikken (Charlie and the Chocolate Factory, 1964) Den magiske fingeren (The Magic Finger, 1966) Den fantastiske Mikkel Rev (Fantastic Mr. Fox, 1970) Charlie og den store glassheisen (Charlie and the Great Glass Elevator, 1972) Danny og den store fasanjakten (Danny, the Champion of the World, 1975) Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile, 1978), bildebok Dustene (The Twits, 1980) Georgs magiske medisin (George's Marvelous Medicine, 1981) Ramperim og ville vers (Revolting Rhymes, 1982), bildebok med eventyrparodier SVK (The BFG, 1982) Heksene (The Witches, 1983) Gutt (Boy, 1984) Fæle dyr (Dirty Beasts, 1983), bildebok med eventyrparodier Giraffen og Pelli og jeg (The Giraffe and the Pelly and Me, 1985), bildebok På egne vinger (Going Solo, 1986) Matilda (Matilda, 1988) Rim og røre (Rhyme Stew, 1989), bildebok med eventyrparodier Eddap Liks (Esio Trot, 1990) Presten i Nibbleswicke (The Vicar of Nibbleswicke, 1991) Bittesmåene (The Minpins, 1991) Over og ut, ti historier om flyvere og flyvning (Over to you, 1946), noveller Some Time Never (1948), roman Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You, 1953), noveller. Første gang utgitt på norsk i 1955 med tittelen Sånn er vi The Honeys (1955), skuespill Kiss kiss (Kiss kiss, 1960), noveller Bytt beite (Switch bitch, 1974), noveller Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre (The Wonderful Story of Henry Sugar and Six More, 1977), noveller Onkel Oswald (My uncle Oswald, 1979), roman Livet er et vidunderlig mysterium og andre historier (Tilsvarer delvis den engelske novellesamlingen More Tales of the Unexpected, 1980) I Roald Dahls kjøkken (Memories with Food at Gipsy House, 1991) My Year (1993), dagboknotater Les mer i Store norske leksikon Roald Dahl i Norsk biografisk leksikon Barne- og ungdomslitteratur Eksterne lenker Offisiell hjemmeside Roald Dahl-filmer, fra IMDb Roald Dahl på norsk, Gyldendal forlag The Roald Dahl Museum and Story Centre, åpnet i Great Missenden i 2005 Litteratur Treglown, Jeremy: Roald Dahl : a biography, 1994, isbn 0-571-16573-7 Donald Sturrock: Storyteller. The Authorized Biography of Roald Dahl. New York 2010 Birgitta Fransson. «Roald Dahl». I: Barnboksvärldar, samtal med författare. En bok för alla, 2001. ISBN 91-7221-207-1 Tor Edvin Dahl. Roald Dahl. Gyldendal, 2004. ISBN 82-05-33164-2. (Bokormen fakta) Jennet Conant. Krigsspionen Roald Dahl. Jurtizen forlag, 2009. ISBN 978-82-8205-040-1

https://snl.no/Ch%C3%A2teaudun

2023-01-31

Châteaudun

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Slott og palasser

Châteaudun er et slott i Frankrike, i byen Châteaudun rundt 35 kilometer sør for Chartres. Byen er kjent siden romertiden (latin Castellodunum), og var bispesete allerede på 500-tallet. Fra 900-tallet var byen sete for grevene av Dunois.

Châteaudun slott tilhørte i middelalderen hertugene av Orleans, og hertug Charles d'Orleans gav i 1439 slottet og grevskapet til sin uektefødte bror Jean, Jeanne d'Arcs våpenbror, som fikk tittelen greve av Dunois. Han bygde ut slottet til en praktfull residens, og oppførte et vakkert kapell i gotisk stil, som er bygd sammen med slottets eldste del, et stort, rundt festningstårn fra 1100-tallet. Slottet gikk senere i arv til hertugene av Luynes, som lot byens fattige få bo der. Det var i svært dårlig stand da det i 1930 ble overdratt til staten og restaurert. Les mer i Store norske leksikon slott arkitektur i Frankrike Frankrikes historie

https://snl.no/Datsun

2023-01-31

Datsun

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilmerker

Datsun er et japansk bilmerke eid av Nissan Motor Co. Merket forsvant i 1986, men ble relansert i 2013 som bilmerke for billige småbiler beregnet på det asiatiske markedet.

Historie Kwaishinsha-fabrikken i Tokyo produserte bilen DAT fra 1914, men produksjonen var i mange år meget beskjeden. Fra 1926 ble det vesentlig bygd lastebiler, men fra tidlig i 1930-årene også kopier av den lille britiske personbilen Austin Seven. Navnet ble endret til Datsun 1933, da produksjonsselskapet ble omdannet og Nissan Motor Co. grunnlagt. Siden var både Datsun og Nissan merkebetegnelse frem til 1986 da Datsun forsvant til fordel for Nissan. I 1950-årene ble personbilproduksjonen for alvor tatt opp igjen, til dels på Austin-lisenser.I 2013 ble merket Datsun relansert med modellen Go, fulgt i 2014 av modellene on-Do (basert på Lada Granta og produsert av AutoVAZ i Russland) og mi-Do (basert på Lada Kalina).Navnet DAT var opprinnelig en forkortelse for navnene til grunnleggerne av bilfabrikken, K. Den, R. Aoyama og A. Takeuchi. Den nye modellen i 1930-årene skulle få navnet Datson ('sønn av DAT'), men siden stavelsen son ('tap, ødeleggelse') gav gale assosiasjoner på japansk, ble navnet endret til Datsun. Les mer i Store norske leksikon Nissan Motor Co. Mazda Motor Corporation

https://snl.no/Banque_de_France

2023-01-31

Banque de France

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie,Frankrikes samtidshistorie

Banque de France, Frankrikes sentralbank, ble grunnlagt i 1800 og styres av et råd på tolv medlemmer som ledes av en guvernør (fra november 2015: Villeroy de Galhau) og to viseguvernører (Anne Le Lorier og Denis Beau). Hovedsete i Paris. Ved utgangen av 2016 hadde banken i alt nær 11 690 ansatte og et kontornett som bestod av omlag 125 avdelinger spredt ut over hele Frankrike.

Historisk utvikling Banque de France ble opprettet i januar 1800 som en privateid bank. Napoleon Bonaparte skal ha vært blant initiativtakerne og også en av de første aksjonærene. Også den franske staten hadde et betydelig aksjeinnehav og sørget for sikre seg en viss kontroll med banken ved å kreve å få utnevne bankens guvernør og viseguvernører. Bankens opprinnelige formål var å skape ro og tillit i et bankvesen som var preget av uroen som var blitt skapt av den franske revolusjonen. Banken fikk fra starten eksklusiv rett til å utstede pengesedler i Paris. Denne retten ble gradvis utvidet og fra 1848 hadde banken monopol på seddelutstedelse i hele Frankrike.Banque de France ble drevet som en privateid bank fram til 1936, da staten tok over kontrollen. Banken ble imidlertid først formelt nasjonalisert den 2. desember 1945. Aksjene ble innløst med bytte i statsobligasjoner. Banque de France og EU I 1993 ble Banque de France privatisert. Privatiseringen var dels et ledd i å forberede Frankrikes deltakelse i den europeiske monetære unionen (EMU) og overgangen til euro. En konsekvens av etableringen av EMU var at Banque de France ble en del av det europeiske systemet av sentralbanker (ESCB). ESCB består av sentralbankene i alle EUs medlemsland samt den europeiske sentralbanken (ECB). Oppgaver og roller Banque de France har i dag flere funksjoner. Den skal sikre monetær og finansiell stabilitet og tillit samt generelt sørge for et velfungerende finans- og betalingssystem. Herunder ligger også oppgaver knyttet til økonomifaglig forskning, utarbeidelse av monetær og finansiell statistikk og tilsynsvirksomhet. Banken yter også ulike typer av finansielle tjenester til både enkeltpersoner, bedrifter og myndighetene. Les mer i Store norske leksikon Frankrike Sentralbanker Eksterne lenker Banque de Frances hjemmeside: om Banque de France Presentasjon av Banque de France Litteratur Bouvier, J. (1988), "The Banque de France and the State from 1850 to the Present Day", i Toniolo, G. red., Central banks' independence in historical perspective, Berlin: Walter de Gruyter. Plessis, A (1994),"The history of banks in France" i Pohl, M. og Freitag, S., red. Handbook on the history of European banks, Aldershot:Edward Elgar Publishing.

https://snl.no/Austerbygd

2023-01-31

Austerbygd

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Grønlands historie

Austerbygd var den sørligste og største av de norrøne bygdeområdene på Grønland. Storparten av bebyggelsen lå ved fjordene innenfor det nåværende Qaqortoq (tidligere Julianehåb). Bosettingen tok til omkring 985, og innvandringen kom særlig fra Island og Norge.

Klima og naturforhold Når det gjelder Austerbygd-området er ikke navnet Grønland så malplassert. Her er det i dag både gressletter og småbjørkeskog, og til å begynne med opplevde de norrøne innbyggerne et levelig klima for seg og sine husdyr som ikke var ulikt det de kom fra. I den indre delen av Tunulliarfik (tidligere Eiriksfjord), der en finner restene av både Garðar og Brattahlið samt dagens bebyggelse Narsaq, er det sauehold også i dag. Den norrøne bosettingen og husdyrholdet gjorde av med mye av skogen og buskene her og etterlot hovedsakelig gressletter. Historie De islandske kildene som forteller om det islandske landnåmet på Grønland på slutten av 900-tallet beretter at Eirik Raude ga det nye landet navnet Grønland, et «godt navn» for å oppmuntre andre til å være med å befolke landet. Det skal ha vært mennesker, husdyr og gods på 25 skip som fulgte Eirik fra Island til Grønland, men bare 14 som nådde helt frem. En del av de nye bosetterne etablerte seg helt i sør, mens andre dro et stykke videre nordover på vestkysten. Disse områdene ble kjent som Austerbygd i sør og Vesterbygd lenger nord. Tidspunktet er satt til 15 år før kristendommen ble innført på Island, det vil si år 985. Det yngste arkeologiske beviset for bebyggelsen i Vesterbygd er fra siste halvdel av 1300-tallet, men Austerbygd synes å ha vært befolket frem til midten av 1400-tallet. Befolkningen kan ha talt mellom 2000 og 4000 personer i blomstringsperioden rundt år 1300, men opp til 6000 er også estimert av enkelte forskere. Det er blitt fremlagt forskjellige teorier for å forklare hvorfor og hvordan den norrøne befolkningen forsvant fra Grønland. Mest sannsynlig synes det å være at befolkningstallet stadig gikk ned gjennom en årrekke som resultat av forverrede livsvilkår og isolasjon fra samfunnene på Island og i Norge. Akkurat hva som skjedde med den aller siste gruppen gir rom for mye spekulasjon. Norrøne ruiner De gamle skriftlige kildene har gitt mye informasjon om den norrøne perioden på Grønland, men det er fra arkeologien at en har fått konkret informasjon om blant annet bebyggelse, hustyper, levesett og den materielle og religiøse verden. Undersøkelser av møddinger (avfallsdynger) og skjeletter sier noe om kosthold og helse. Blant annet viser de at stadig mer mat fra havet (sel og fisk) ble opptatt i dietten, rimelig nok. Vi vet også at det ble foretatt reiser både østover og nordover langs vestkysten – en liten runestein funnet på en øy ved dagens Upernavik i 1823 forteller at Erlingr Sigvatsson, Bjarne Thordarson og Eindridi Oddson var der på midten av 1200-tallet. Gjenstander funnet i Thule-eskimoers boplasser helt i nordvest viser at norrøne menn også var der. Den første offisielle registreringen av norrøne ruiner i Austerbygd ble foretatt av Det Kongelige Nordiske Oldskrift-Selskab på begynnelsen av 1800-tallet. Det ble da telt omkring 80 ruingrupper, hovedsakelig gårdsanlegg med bolighus, stall, lagerbygg, verksteder og lignende, kanskje også et lite kirkebygg. Registreringer på begynnelsen av 2000-tallet omfattet cirka 500 ruingrupper. Bispesetet Garðar og Eirik Raudes gård Brattahlið (nå Qassiarsuk) er de best kjente anleggene. Det har ikke vært enkelt å knytte opplysninger om gårdene og kirkene i de eldre islandske kildene til ruinene som finnes i dag, og kildene er heller ikke enige seg i mellom om antall og navn. Det omtales for eksempel 11 kirker i Austerbygd i Det gamle Grønlands Beskrivelse fra begynnelsen av 1500-tallet, mens Flateyjarbók fra cirka 1390 lister 12 kirker. Nyere arkeologi har foreløpig konstatert 16 norrøne kirker i Austerbygd. Ruinene i dagens bosetting Qassiarsuk er blitt identifisert som rester av Eirik Raudes gård og den første kirken på Grønland, kalt Tjodhilds/Thjodhildes kirke etter Eiriks kone Þjóðhildr, selv om det ikke er sikkert at dette var kirken hun lot bygge. En kristen gravplass med flere enn 155 skjeletter er knyttet til kirketomten. Husene ble oppført med stein og torv, slik som husene på Island. I det noe mer værharde Vesterbygd kunne hus og rom bygges sammen til ett sentralisert bygningskompleks, mens gårdene i Austerbygd var oftere langhus med flere separate mindre bygninger. Forskjellen kan ha bunnet i økonomiske eller sosiale forskjeller. Garðar var bispesete i det norrøne Grønland og den største gården i Austerbygd. Den lå over Eiriksfjorden fra Brattahlið i dagens Igaliku. Kirken var nok et imponerende bygg i sin tid, oppført med store steinblokker som kassemur med jord og torv mellom to rader med steinblokker. Et lite firkantet fundament ved siden av er tolket som rester av et klokketårn. Kirken skal ha vært relativt rikt utstyrt, blant annet med glassruter som slapp dagslyset inn og med dekorative bygningsdetaljer. I Igaliku i dag kan en se at mange av steinblokkene er gjennom årene blitt tatt til bruk i moderne bygninger. Hvalsø (Hvalsey) kirke er blant de best bevarte norrøne ruinene i Austerbygd. Den ble bygd etter 1300 lengre ut mot kysten, mellom dagens Igaliku og Qaqortoq. Den ble oppført i tilhugde steinblokker, er 16 x 8 meter stor og står i dag med cirka 1,5 meter tykke vegger og med vindusåpninger i gavlene, men uten tak, som antagelig var av tre og torv. Les mer i Store norske leksikon Vesterbygd Grønlands eldre historie Norsk historie fra 800 til 1130 Litteratur Gulløv, Hans Christian (red.): Grønlands forhistorie, isbn 87-02-01724-5

https://snl.no/Bruneis_historie

2023-01-31

Bruneis historie

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Bruneis historie

Lite er kjent om Bruneis eldste historie, men man vet at islam ble innført på 1400-tallet. På 1500-tallet var Brunei et viktig handelssentrum med herredømme over hele Borneo. I 1580 tok spanierne Brunei. De ble senere fordrevet, men etter hvert ble sultanatets innflytelse redusert av portugiserne og senere av nederlenderne; i begynnelsen av 1800-tallet omfattet det bare de nordlige deler av Borneo.

Sarawak ble avstått til James Brooke i 1841, Sabah til det britiske North Borneo Company i 1878. Brunei var et britisk protektorat i perioden 1888–1984, med indre selvstyre fra 1959. Storbritannia var ansvarlig for forsvar og utenriksforbindelser frem til 1. januar 1984, da Brunei formelt ble en selvstendig stat. Selvstendighet Et opprør fra venstreorienterte krefter ble i 1962 slått ned av britiske tropper. En bataljon gurkhasoldater har siden vært stasjonert i landet etter sultan Hassanal Bolkiahs ønske.Brunei er et absolutt monarki. Hassanal Bolkiah er den 29. sultanen i en familie som har hatt makten i over 500 år. Sultanen er også stats-, forsvars- og finansminister, og styrer nærmest eneveldig med bistand fra et selvoppnevnt råd. Han regnes for å være en av verdens rikeste menn. I 1985 flyttet han inn i et nytt palass med gullbelagt tak og 1788 rom.Forfatningen av 1959 åpner for et valgt parlament, men siden opprøret i 1962 har det rådet unntakstilstand og grunnloven har stort sett vært ute av kraft. Intet valg er holdt siden 1962. I 1985 tillot sultanen dannelsen av et politisk parti, som ble forbudt tre år senere. Det har vært få tegn til organisert opposisjon, kanskje fordi Bruneis oljepenger har muliggjort en sjenerøs velferdspolitikk. Privatpersoner har ikke betalt inntektsskatt eller renter på lån.Siden slutten av 1990-årene har Brunei hatt økonomiske problemer, og en viss misnøye med regimet merkes. Sultanens yngre bror, prins Jefri, var lenge finansminister og dertil hovedperson i flere finansielle skandaler med tap av titalls milliarder dollar. Innen sultanfamilien har det vært motsetninger mellom den utagerende Jefri og utenriksministeren, prins Mohamed. Sistnevnte betegnes som en konservativ muslim som gjerne skulle se både befolkningen og økonomien holdt i strammere tøyler. I 1991 ble det innført forbud mot dans, alkohol og hasardspill i Brunei. I 1998 utnevnte sultanen sin eldste sønn, prins Al-Muhtadee Billah, til tronarving.Et besøk i 2004 av kong Carl Gustaf av Sverige fikk et politisk etterspill. Kongen ble sterkt kritisert etter sine svært rosende utsagn om sultanen og hans styresett.Alle statsorganer, deriblant regjeringen, har siden unntakstilstanden i 1962 vært kontrollert og styrt av sultanen selv, hans nærmeste familie og enkelte særlig betrodde personer. I september 2004 lot Bolkiah parlamentet (Legco) tre sammen igjen. Det hadde da ikke vært samlet siden Brunei formelt fikk sin selvstendighet 1984. Samtlige 21 medlemmer av forsamlingen var utnevnt av sultanen. Han lot samme år utarbeide en ny forfatning som åpner for at en tredjedel av representantene vil kunne bli valgt av folket. Imidlertid er det ennå ikke fastsatt noen dato for når Brunei skal holde sitt første valg siden 1968.Enda et forsiktig skritt i demokratisk retning kom med legaliseringen av partiene Parti Pembangunan (PP) og National Development Party (NDP). De eksisterer i praksis bare på papiret og har foreløpig neppe noen innflytelse. Brunei anses som et av de politisk mest stabile land i Asia, men med svært begrensede demokratiske rettigheter. Mediene betraktes som sultanfamiliens talerør. Amnesty kritiserte i 2008 Bruneis holdning til menneskerettighetene. Her nevnes blant annet piskestraff mot 68 utlendinger som var funnet skyldig i brudd på innvandringsloven. Denne loven ble skjerpet i 2004.I 2000 ble det reist søksmål mot sultanens yngre bror, prins Jefri, for underslag av store verdier mens han var finansminister og direktør for det statlige Brunei Investment Agency, en stilling han ble avsatt fra i 1998. Saksdokumentene viste at han i løpet av en tiårsperiode hadde brukt 2,7 milliarder amerikanske dollar på det som her betegnes som luksusartikler. Saken lot til å bli løst i minnelighet da prinsen sa seg villig til å levere tilbake det han urettmessig hadde tilegnet seg av statens midler. Auksjon ble så holdt over 10 000 av hans personlige eiendeler, mange av gull eller gullforgylt. I 2007 tapte prins Jefri en anke til høyesterett om å slippe ytterligere inndragning av eiendom i utlandet til en verdi av flere milliarder dollar. I juni 2008 ble det utstedt arrestordre på den landflyktige prinsen, som ikke hadde innfridd avtale om sluttoppgjør.Brunei er den tredje største oljeprodusenten i Sørøst-Asia og den fjerde største produsent av nedkjølt flytende naturgass (LNG) i verden (2007). Økonomien er dominert av olje- og gassindustrien, som gjennom mange år sto for over 50 prosent av BNP og 90 prosent av statens inntekter. Utvidelse av næringsgrunnlaget er i dag en viktig del av landets økonomiske målsetting for å gjøre seg mindre avhengig av synkende olje- og gassressurser. Les mer i Store norske leksikon Økonomi og næringsliv i Brunei Bruneis politiske system Bruneis befolkning

https://snl.no/Aleksander_Janneus

2023-01-31

Aleksander Janneus

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Aleksander Janneus var konge av Judea og yppersteprest. Han regjerte cirka 103–76 fvt. Aleksander var sønn av Johanan Hyrkanus og var som sine forgjengere av makkabeerslekten opptatt av å utvide landets grenser. Ifølge den jødiske historikeren Josefus Flavius erobret Aleksander Janneus hele kystområdet fra Dor (dagens Caesaria) til Gaza, samt deler av Negevørkenen og store deler av Moab. I nord innlemmet han både Golanhøydene og Gilead, et område på østsiden av elven Jordan. Flere angrep fra nabolandene ble avverget.

I religiøse anliggender samarbeidet Aleksander Janneus med saddukeerne, mens fariseerne ble motarbeidet og tvunget ut av ledende posisjoner. Hans hensynsløse oppførsel og hans åpenhet for hellenistisk innflytelse førte til sterk motstand fra både folket og fra de fariseiske rabbinerne. Ifølge Josefus ble Aleksander direkte mobbet av sine motstandere under feiringen av løvehyttefesten (sukkot). De skal ha bombardert ham med små sitrusfrukter, etrogim. Motstanden førte til en borgerkrig, der begge parter søkte hjelp hos utenforstående.Mot slutten av sitt liv inngikk Aleksander Janneus flere avtaler med fariseerne, men først under hans enke og senere dronning Salome Aleksandra, fikk fariseerne sin makt tilbake, og landet fikk en periode med fred. Litteratur Josephus: The Essential Writings. A Condensation of Jewish Antiquities and The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier.Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991. Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016. Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999. Les mer i Store norske leksikon det jødiske folkets tidlige historie Josefus saddukeere fariseer

https://snl.no/mitose

2023-01-31

mitose

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Cellebiologi,Celledeling

Mitose er deling av cellekjernen slik at det dannes to nye kjerner med samme kromosomsett som den opprinnelige kjernen. Mitose foregår i kroppsceller når flercellende organismer vokser, og når celler må erstattes.

Deling av cytoplasma i to datterceller, vanligvis umiddelbart etter mitosen, kalles cytokinese. Mitosefasen i cellesyklusen følger etter at DNA først er kopiert opp i dobbelt sett. Mitosen deles i fire faser: profase, metafase, anafase og telofase. Profasen Under profasen blir de fordoblede kromosomene synlige som lange tråder (mitos). De to enkelttrådene i de fordoblede kromosomene kalles kromatider. De henger sammen i et punkt som kalles sentromeren (den sentrale delen). Mitosekromosomene får dermed sin karakteristiske X-form med fire armer. Mitosekromosomene er synlige fordi DNA-trådene i hvert mitosekromosom er blitt kveilet opp i tettere, såkalte kondenserte tråder.Gjennom profasen fortsetter kondenseringen av kromosomene, slik at de blir stadig kortere og mer kompakte. Etter som de lengste kromosomene i menneskeceller er om lag åtte centimeter lange, det vil si omtrent 10 000 ganger så lange som cellekjernenes diameter, er denne kondenseringen nødvendig for at kromosomhalvdelene skal kunne trekkes til hver sin dattercellekjerne uten at DNA-tråden brister.Ved slutten av profasen forsvinner kjernehylsteret. Antallet sentrioler er fordoblet, og sentrioleparene har vandret til hver sin side av kjernen. Sentriolenes posisjoner markerer her sin tenkte pol av en tenkt kule som omgir kromosomene. Metafasen Under metafasen vokser det ut mikrotubuli fra sentriolene og danner den såkalte delingsspindelen. Noen mikrotubuli i delingsspindelen fester seg til sentromeren i hvert enkelt mitosekromosom og bidrar til å ordne mitosekromosomene i et plan, ekvatorialplanet eller metafaseplanet, mellom de to sentriolene. Anafasen Under anafasen trekkes så de to kromosomhalvdelene (kromatidene) i hvert mitosekromosom fra hverandre. Bevegelsene fremkalles av mikrotubuli som utgjør delingsspindelen. Telofasen Den siste fasen begynner når datterkromosomene kveiler seg ut og danner kromatinnett, som så blir omsluttet av hvert sitt kjernehylster. Les mer i Store norske leksikon celledeling cytokinese cellesyklus meiose

https://snl.no/Rocco_Buttiglione

2023-01-31

Rocco Buttiglione

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie,Italias samtidshistorie

Rocco Buttiglione er en italiensk tidligere konservativ politiker, og professor i statsvitenskap ved St. Pius-universitetet i Roma. Han er særlig kjent for kontroversene rundt hans nominasjon til EU-kommisjonen i 2004.

Buttiglione var medlem av nasjonalforsamlingen fra 2001, og Europaminister i den italienske regjeringen fra 2001 til 2006. Fra 2008 til 2013 var han visepresident i deputertkammeret. I 2018 trakk han seg ut av politikken. Nominasjon til EU-kommisjonen Buttiglione ble nominert som Italias medlem i EU-kommisjonen i 2004 som justisansvarlig. Han ble imidlertid utsatt for kritikk fra Europaparlamentet i høringen forut for den endelige godkjenningen av nominasjonen. Bakgrunnen var hans synspunkter i en del moralske spørsmål. Buttiglione gav blant annet uttrykk for at han mente homofili var synd, og han uttalte seg nedsettende om enslige mødre. I høringene ble han også kritisert for sine synspunkter om innvandringspolitikk, der han hadde gått inn for en restriktiv holdning til illegale innvandrere til Italia fra Afrika. Etter høringen ble det klart at Europaparlamentet ikke ville godkjenne Buttigliones kandidatur, og at dermed hele den nye kommisjonen ble forkastet. Den påtroppende kommisjonspresidenten José Manuel Barroso trakk dermed forslaget tilbake og kom med et nytt kommisjonsforslag, der Buttiglione og et par andre medlemmer var byttet ut. Saken vakte stor oppsikt og demonstrerte et skarpt skille i EU både langs geografiske (nord/sør), politiske (konservativ/liberal-radikal) og religiøse (protestanter/katolikker) skillelinjer. Fra parlamentets side ble det anført at det ville være uakseptabelt å ha en justiskommissær med så konservative synspunkter som samtidig skulle ha troverdighet i liberale samfunn som for eksempel Nederland og Sverige. På den annen side ble det hevdet at en utelukkelse av Buttiglione i praksis ville medføre at ingen konservative katolikker ville kunne ha fremtredende politiske verv i EU-systemet. Det ble også anført at hans synspunkter har stor utbredelse i Sør-Europa – Buttiglione var selv en personlig venn av paven – og at han ikke er mer konservativ enn for eksempel det daværende politiske lederskapet i USA. Buttiglione selv ville ikke ta avstand fra sine uttalelser og mente han var en forkjemper for toleranse og humanitet. Les mer i Store norske leksikon Silvio Berlusconi Italias politiske system EU – Den europeiske union EUs historie Italias historie etter 1990

https://snl.no/ampulla

2023-01-31

ampulla

Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Klassisk arkeologi,Romersk arkeologi

Ampulla er en liten, kuleformet formet flaske med to håndtak, opprinnelig fra romersk tid. Den var oftest laget i keramikk. Denne typen flaske fikk sin største spredning i senantikken og middelalderen, og ble da også produsert i andre materialer, slik som tinn, bly, bronse eller glass.

Ampullene ble masseprodusert som suvenirer for kristne pilegrimer som besøkte hellige valfartsplasser, og kunne inneholde hellig vann eller olje fra disse stedene. Pilegrimsampullene var oftest ornamentert med bygninger fra valfartsstedene, spesielt fra Jerusalem, og med motiver fra Jesu liv.Den største samlingen av denne typen ampuller er de såkalte Monza-ampullene fra Italia, som dateres til 400–600-tallet.Begrepet ‘ampulla’ kan også vise til et lite kar for finere olje, som normalt kalles unguentarium, og som oftest ble brukt ved salving i forbindelse med kroning av konger i middelalderen. Et eksempel på det er den franske ‘Hellige ampullen’ (Sainte ampoule), en romersk miniatyroljeflaske, som ble ansett som hellig, og som ble brukt ved salvingen av Ludvig 7 da han ble kronet i 1131. Les mer i Store norske leksikon Romerriket pilegrim valfart

https://snl.no/D%C3%B8lavegen

2023-01-31

Dølavegen

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Reiseliv,Temabasert reiseliv

Dølavegen, tidligere Rørosvegen, er en av de gamle ferdselsveiene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen og gikk fra Sel til Alvdal. Den fulgte ei rute som i store trekk gikk fra Mysusæter, tvers gjennom Rondane og forbi der Bjørnhollia turisthytte ligger i dag. Derfra gikk trassen ned i dalen og krysset elven Atna nedenfor Straumbu. Dølavegen fortsatte opp lia og svingte nordøstover inn i Alvdal Vestfjell mot Flatsetrene. Derfra fulgte tråkket stort sett elven Sølna østover mot Alvdal, omtrent der bilveien går i dag.

Historikk Ferdselsveien fikk navnet sitt fordi det særlig var gudbrandsdølene som fulgte denne stien når de dro til Østerdalen. Fra midten av 1600-tallet og til langt ut på 1800-tallet gikk det utallige kløvlaster over fjellet. Lasten var ofte korn til gruveanleggene på Røros og i Folldal. Det fortelles om følger på opp til 50 kløvhester. Dessuten var det stor trafikk av døler som dro østover for å skaffe seg arbeid, særlig i slåttetidene. Hele Dølavegen var bortimot åtte mil lang, men det sies at enkelte tilbakela hele distansen på en dag.Helt fram til etter den første verdenskrig var det et årvisst renn av folk som krysset Alvdal Vestfjell etter Dølavegen hver sommer. Ferdselen var så stor at tråkket fremdeles er synlig mange plasser. I dag er Dølavegen merket som tursti mellom Straumbu i Folldal kommune og Flatsetra i Alvdal kommune. Les mer i Store norske leksikon Norges geografi Innlandet fylke Litteratur Lauritzen, Per Roger (1999). Hyttene i Rondane og Alvdal Vestfjell. Cappelen forlag.

https://snl.no/elektronstr%C3%A5ler

2023-01-31

elektronstråler

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Kvantefysikk

Elektronstråler er stråler av frie elektroner som beveger seg med stor hastighet, som regel i høyvakuum eller fortynnet luft.

Historikk Elektronstråler ble oppdaget av Julius Plücker i 1858 og grundigere studert av Wilhelm Hittorf i 1869 i forbindelse med elektriske utladninger i fortynnet luft. Han kalte dem katodestråler. Blant annet Philipp Lenard og Joseph John Thomson viste at katodestrålene bestod av negativt ladde partikler: elektroner. Katodestråler er dermed et spesialtilfelle av elektronstråler.Henri Becquerel viste omtrent samtidig at betastrålene som sendes ut i radioaktive prosesser, var stråling av partikler med omtrent samme masse og ladning, men med høyere energi enn katodestrålene. Høyenergetiske elektronstråler kalles derfor ofte betastråler. Fremstilling Elektronstråler med lave energier (opptil noen 100 keV) fremstilles fremdeles i katodestrålerør hvor en katode, som regel en glødekatode, sender ut elektroner (se emisjon), og elektronene akselereres deretter i et elektrostatisk felt.For høyere energier, hvor man ikke kan frembringe store nok akselerasjonsspenninger ved hjelp av transformatorer og likerettere, og heller ikke kan lage enkle rør som tåler slike spenninger, nytter man isteden elektronakseleratorer som betatron, elektronsynkrotron og lineærakselerator. Egenskaper og bruk Elektronstrålene kan avbøyes i elektrostatiske og magnetiske linser og kan i likhet med lys brukes for avbildning (se elektronoptikk, elektronmikroskop, billedrør). Strålene er ikke synlige, men kan sees når de passerer gjennom fortynnet gass eller treffer et fast stoff, fordi stoffet ioniseres. Spesielle stoffer kan også lyse opp kortere eller lengre tid etter at strålen har truffet dem (fluorescens).Som nevnt brukes elektronstråler også i røntgenrør, katodestrålerør og liknende. Høyenergetiske elektronstråler anvendes for å produsere hard røntgenstråling, blant annet for medisinsk bruk, og for kjernefysiske undersøkelser.Energien av elektronene i strålene angis i eV (elektronvolt), keV (1000 eV) eller MeV (million eV). Ved store energier kan man ikke, som i vanlig mekanikk, regne med at energien E er lik ½mv2, hvor v er elektronets hastighet og m dets masse. Man må ta hensyn til den relativistiske masseøkningen (se relativitetsteori) og til at hastigheten nærmer seg lyshastigheten som en øvre grense. Ved en energi på 0,5 MeV er hastigheten 86 prosent av lyshastigheten, og massen er økt til det dobbelte av hvilemassen (massen når partikkelen er i ro). Ved en energi på 500 MeV er forskjellen mellom elektronets og lysets hastighet 0,00005 prosent, og massen er 1000 ganger hvilemassen.I dagens laboratorier for elementærpartikkelfysikk, for eksempel på CERN i Genève og DESY i Hamburg, har man produsert elektronstråler der elektronene har en energi på noen titalls GeV. Les mer i Store norske leksikon elektron katode elektronoptikk

https://snl.no/Hans_Driesch

2023-01-31

Hans Driesch

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Metafysikk

Hans Driesch var en tysk naturforsker og filosof, opprinnelig zoolog. Han var professor i Heidelberg og Leipzig. Driesch avviser den mekanistiske biologi og den kjemisk-fysikalske forklaring av det levende, og utvikler en vitalistisk oppfatning av det organiske.

Til grunn for enhver organisme ligger ifølge Driesch en ikke-fysisk enteleki som gir den liv og struktur. Drieschs oppfatning har spilt en stor rolle i diskusjonen omkring den biologiske grunnlagsteori.Blant hans verker skal særlig nevnes Philosophie des Organischen (1909) og hans Gifford-forelesninger The Science and the Philosophy of the Organism (2. utgave 1929). Les mer i Store norske leksikon Metafysikk Zoologi Biologi Vitalisme

https://snl.no/Bukhara

2023-01-31

Bukhara

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Usbekistans geografi

Bukhara er en by i Usbekistan, i en oase ved elven Zeravsjan; 272 500 innbyggere (2014). Bukhara er mest kjent som økonomisk, kulturelt og vitenskapelig sentrum langs den gamle Silkeveien. Byen er også kjent for sine gamle islamske arkitekturskatter.

Historie Bukhara er en av de eldste byene i Sentral-Asia, med en historie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Regionen Bukhara har vært bebodd i cirka 5000 år, mens byen har ekistert i cirka 2500 år. Før araberne på 700-tallet fikk full kontroll over området hvor Bukhara i dag befinner seg, var byen styrt av blant andre Kushanariket og det tyrkiske kaganat. På 900-tallet ble Bukhara gjort til hovedstad i det iranske Samanide-dynastiet, og vokste til å bli et viktig vitenskapelig og kulturelt sentrum for islamsk kultur. Samtidig løsrev man seg fra kalifatet i Bagdad, som i perioden var dynastiets største rival.Fra ca. 1000 kom byen under de tyrkiske karakhanidene, i 1220–21 ble hele området herjet av Dsjengis-khan og i 1360-årene av Timur Lenk. I 1499–1500 ble Bukhara inntatt av de nomadiske usbekerne, som etter hvert slo seg ned som bofaste bønder. Usbekerne grunnla tre emirater under Sjaibanid-dynastiet, et av dem i Bukhara. Bukhara var hovedsete i emiratet Bukhara frem til 1920, da Usbekistan ble republikk i Sovjetunionen. Etter at Usbekistan ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991, har Bukhara vært hovedstad i regionen Bukhoro. Arkitektur Ifølge UNESCO er Bukhara den mest intakte middelalderbyen i Sentral-Asia. Kjente monumenter er blant andre mausoleet til emiren Islmail Samani fra 900-tallet samt flere madrasaer som ble bygd på 1600-tallet: Ulugbek-madrasen, Kosh-madrasaen og Gaukushon-madrasaen. Til tross for at det usbekiske Sjaibanid-dynastiet hadde makten over byen i relativt kort tid, ble de fleste bygningene og Bukharas gamleby bygd opp under shaibanidene på 1500-tallet. Citadellen som er omgitt av en 13 kilometer lang mur har vært byens sentrum gjennom hele dens historie. Dagens Bukhara UNESCO satte byens historiske sentrum på en liste over verdens kultur- og naturarv i 1993, og har i dag store basarer og en mengde delvis restaurerte moskeer og palasser. Økonomien er basert på produksjon av næringsmidler og på lettindustri, blant annet bearbeiding av karakul-ull. Byen er velkjent for kunsthåndverk, særlig de turkmenske stammenes flotte tepper (bukharatepper). Ettersom Bukhara har lange tradisjoner som sentrum for islamittisk lærdom, finner vi teologisk fakultet, flere biblioteker og fungerende madrasaer rundt i byens sentrum. Den transkaspiske jernbane passerer 13 km sørøst for Bukhara. Jernbanen går fra Usbekistans hovedstad Tasjkent til havnebyen Türkmenbaşy (tidligere Krasnovodsk) i Turkmenistan. I Bukhara og andre historiske byer i Usbekistan, som Samarkand, pågår det utstrakt riving av eldre boligområder og bygging av nye, moderne forretningsområder. En del lokale medier har uttrykt bekymring for denne utviklingen. Les mer i Store norske leksikon Usbekistans historie Bukhara som historisk område Eksterne lenker Citypopulation.de om "Uzbekistan" UNESCOs sider om "Bukhara" UNESCOs sider om "Historic Centre of Bukhara" Litteratur Frye, Richard N. (2007) al-Narshakhi's 'the History of Bukhara' Princeton: Markus Wiener Publishers

https://snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom

2023-01-31

Grethe Authén Blom

Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Historikere

Grethe Authén Blom var en norsk historiker. Hun ble cand.philol. i 1948, dr.philos. i 1968, og professor i historie ved Universitetet i Trondheim 1969–89.

Blom har i hovedsak befattet seg med norsk historie i middelalderen, og har blant annet utgitt Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387 (doktoravhandling 1967) og Norge i union på 1300-tallet: Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319–1380 (2 bind, 1992). Blom har også skrevet Hellig Olavs by. Middelalder til 1537, som er bind 1 i Trondheims historie 997–1997 (1997). Fra 1982 til 1989 var Blom den første kvinnelige preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Les mer i Store norske leksikon Grethe Authén Blom i Norsk biografisk leksikon Norge i høymiddelalderen Norge i senmiddelalderen Eksterne lenker Bloms publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket

https://snl.no/dyrehage

2023-01-31

dyrehage

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Dyrehold

En dyrehage er et anlegg der ellers viltlevende dyr holdes i fangenskap slik at man får anledning til å studere dem på nært hold. I områdene utnyttes eller omskapes gjerne det naturlige terreng under hensyn til de forskjellige dyrearters normale omgivelser og behov, og artene er skilt fra hverandre og tilskuerne ved nettinggjerder, bur, vanngraver og lignende.

Større dyrehager har gjerne spesielle hus for tropiske insekter, terrarier for amfibier og krypdyr, aviarier for fugler og akvarier for vannlevende dyr. I dag er mange dyrehager involvert i programmer for bevaring og avl av truede dyrearter.Den første dyrehage anlagt etter vitenskapelig plan var Jardin des Plantes i Paris, grunnlagt 1793. London fikk sin berømte dyrehage 1828, Antwerpen 1843, Berlin 1844, København 1859, Köln 1860, Stockholm 1891, New York 1899 og Hamburg 1907. Sistnevnte, anlagt av Karl Hagenbeck, har hatt grunnleggende betydning for den moderne utvikling av dyrehager som steder der dyrene kan trives under mest mulig naturlige forhold.I Norge er Kristiansand Dyrepark, åpnet 1966, den største og mest kjente. Les mer i Store norske leksikon Kristiansand Dyrepark

https://snl.no/Colgate-Palmolive_Company

2023-01-31

Colgate-Palmolive Company

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Internasjonale bedrifter og varemerker

Colgate-Palmolive Company er et amerikansk industrikonsern dannet i 1928 ved en sammenslutning av Colgate and Company og Palmolive-Peet.

Colgate-Palmolive driver med produksjon og markedsføring av blant annet tannkrem, vaskemidler og kosmetikkprodukter. Konsernet opererer i over 200 land og er verdensledende innen munnhygiene. I 2020 var selskapet verdens største tannkremprodusent etter markedsandel. Et datterselskap produserer katte- og hundefôr. Kjente varemerker er Colgate, Palmolive, Ajax og Softlan. I 2020 hadde Colgate-Palmolive Company en omsetning på omtrent 16,5 milliarder dollar og rundt 34 000 ansatte. Hovedkontoret ligger i New York. Historikk Colgate and Company ble grunnlagt i 1806 av William Colgate som levde fra 1783 til 1857. Selskapet produserte blant annet såpe og stearinlys og introduserte i 1873 tannkrem. Palmolive-Peet ble grunnlagt i 1926 ved en sammenslutning av såpeprodusentene Palmolive Company (grunnlagt i 1864 av B. J. Johnson) og Peet Brothers (grunnlagt i 1872). Palmolive-såpen er laget fra planteoljer og ble introdusert i 1898. Les mer i Store norske leksikon Økonomi og næringsliv i USA tannpasta vaskemidler kosmetikk Eksterne lenker Colgate-Palmolive Norges hjemmeside Colgate-Palmolive hjemmeside

https://snl.no/Niels_Lan_Doky

2023-01-31

Niels Lan Doky

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nordiske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til idag

Niels Lan Doky er en dansk-vietnamesisk jazzmusiker, pianist og komponist. Han er utdannet ved Berklee College of Music i Boston. Doky har samarbeidet med blant andre Joe Henderson, Clark Terry, og John Scofield.

Sammen med sin bror, bassisten Chris Minh Doky, har han i perioder ledet gruppen Doky Brothers, som blant annet har gitt ut Doky Brothers 2 (1997). I 1995 deltok han på jazzsangeren Cæcilie Norbys selvtitulerte debut utgitt på velrenommerte Blue Note. Av album under eget navn kan nevnes Target (1987), en trioutgivelse med bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen og trommeslageren Jack DeJohnette, Misty (1994), Niels Lan Doky (1998) og The Look of Love (2003). I 2011 gav han ut albumet Human Bahviour, hvor han tolker komposisjoner av Björk (tittelsporet), Coldplay, Johan Sebastian Bach og George Gershwin. Les mer i Store norske leksikon Chris Minh Doky jazz

https://snl.no/Rolf_Aamot

2023-01-31

Rolf Aamot

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Norsk bildende kunst fra 1945 til 1990

Rolf Aamot er en norsk maler, grafiker, bildende tonekunstner, filmregissør og kunstskribent. Han har spesielt markert seg med sine elektroniske uttrykk.

Utdannelse Aamot ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1952–1955 og ved Statens kunstakademi 1958–1960. Ved akademiet hadde han Alexander Schultz og Aage Storstein som lærere. Aamot debuterte i Bergens Kunstforening i 1964. Elektronisk uttrykk Rolf Aamot jobber eksperimentelt og tverrfaglig og regnes som en pioner innen elektroniske kunstuttrykk. Han uttrykker seg ved hjelp av elektronisk maleri, scenekunst og film, og arbeider med fototeknikk og data- og laserteknologi i kombinasjon med tradisjonelle kunstformer.Han har blant annet laget filmene Actio (1980) og Nordlys (1991), samt produksjoner for fjernsyn. Aamot har hatt en rekke utstillinger og er representert i flere offentlige og private samlinger. Les mer i Store norske leksikon Rolf Aamot i Norsk biografisk leksikon Norsk kunsthistorie grafikk maleri Eksterne lenker Rolf Aamots hjemmeside Rolf Aamot i Nasjonalmuseet, Oslo Rolf Aamot – Kinetisk Energi Part 1 & 2 (1968)

https://snl.no/Blanche_Edith_Baughan

2023-01-31

Blanche Edith Baughan

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Oseanias litteratur,New Zealands litteratur

Blanche Edith Baughan var en newzealandsk forfatter. Baughan var født og oppvokst i London, hvor hun blant annet deltok i suffragettebevegelsen. Hun emigrerte til New Zealand i 1902.

Hennes beste diktsamlinger er Reuben and Other Poems (1903) og Shingle-Short and Other Verses (1908), som inkluderer hennes mest kjente dikt, A Bush Section. Hun er ellers kjent for prosastykkene Brown Bread From a Colonial Oven: Being Sketches of Up-country Life in New Zealand (1912), en serie realistiske skildringer av det newzealandske bygdelivet. Hun skrev flere essayer og reiseskildringer som er samlet i Glimpses of New Zealand (1922).Fra 1930-årene hun gav opp forfatterskapet til fordel for filantropisk arbeid, spesielt for fengselsreform. Les mer i Store norske leksikon New Zealands litteratur Eksterne lenker The early 20th century: isolated achievements. I Te ara - The Encyclopedia of New Zealand

https://snl.no/William_Baffin

2023-01-31

William Baffin

Store norske leksikon,Geografi,Oppdagelsesreiser,Polare ekspedisjoner og oppdagere

William Baffin var en engelsk sjøfarer og navigatør. Han var med på søket etter Nordvestpassasjen og han utførte viktig kartlegging i områdene vest for Grønland. Han sies å ha vært Englands dyktigste navigatør før James Cook (1728−1779).

Tidlig liv Lite er kjent om Baffins tidlige liv og hans fødselsår er usikkert. Han ble antagelig født i London. Han må ha fått en del utdannelse og han var kjent med de avanserte teoriene omkring astronomisk navigasjon. Første ekspedisjon til Grønland 1612 I 1612 var han hovednavigatør på Patience, ett av to skip på en handels- og oppdagelsesekspedisjon til Grønlands østkyst, ledet av James Hall (ukjent−1612). I Cockin(s) eller Cockayne-sund i nærheten av dagens Maniitsoq (Sukkertoppen) på 65°25′ nordlig bredde ble Baffin den første engelske sjømann til å bestemme lengdegraden ved hjelp av astronomisk navigasjon. Ekspedisjonen nådde 67°25′ nordlig bredde før den dro sørover igjen. I Ramels Fjord (Amerloq) på 66°55′ nordlig bredde ble Hall drept av inuitter. Han var blitt gjenkjent som den som hadde bortført noen av deres folk på en tidligere reise. Baffin skrev en rapport om ekspedisjonen, men bare en del av den ble bevart gjennom opptrykk i en 1625 utgivelse ved Samuel Purchas (1575−1626). Her beskrev Baffin både landskap, naturen og inuittenes levesett, noe som ble en av de tidligste beskrivelsene av disse grønlenderne. Svalbard 1613 og 1614 Somrene 1613 og 1614 arbeidet Baffin for handelskompaniet Muscovy Company som navigatør på et skip som skulle beskytte engelske hvalfangere ved Svalbard fra andre nasjoners skip. I tillegg i 1614 ble nordkysten av Spitsbergen undersøkt østover til Hinlopenstretet på 80° nordlig bredde, 17° østlig lengde. Baffin igjen dokumenterte sine astronomiske observasjoner. Nordvestpassasjen 1615 og 1616 I 1615 var Baffin navigatør på Robert Bylots (fødsels- og dødsår ukjent) Discovery som ble utsendt av handelskompaniet «Company of the Merchants Discoverers of the North-West Passage» for å søke etter passasjen med utgangspunkt i Hudsonstredet. Baffin gjennomførte viktig kartlegging av flere kyster og øyer, inkludert den som fikk navnet Baffinøya. Han skrev rapporten fra ekspedisjonen som viser at han kjente til metoden for å bestemme lengdegrad gjennom observasjoner av Månen og et annet himmellegeme (en stjerne). Dette gjorde ham til den første til å ta en komplett lunarobservasjon fra et skip under seil. Fra Baffins observasjoner av tidevannet i området ved Hudsonstredet konkluderte han at det ikke var en sjøvei vestover derfra. I 1616 ble derfor Bylot og Baffin sendt med Discovery til Davisstredet. Denne reisen regnes som Baffins viktigste. De seilte nordover langs Grønlands vestkyst så langt nord som til Smithsundet på 77°45ʹ nordlig bredde, cirka 580 km lenger nord enn tidligere nådd. Underveis ble kysten observert og beskrevet og inuittene de møtte ble beskrevet i detalj. Engelskmennene oppdaget og navnga Lancastersundet og kartla østkysten av Ellesmere- og Devonøyene. Skjørbuk som hadde begynt å plage mannskapet ble kurert med skjørbuksurt kokt i øl. Dessverre for senere ekspedisjoner utga Purchas bare Baffins rapport og ikke hans svært viktige navigasjonstabeller og kart over de nyoppdagede øyer og sund vest for Nordvestgrønland. Det hadde spart den senere letingen etter Nordvestpassasjen for mange bomturer og lidelser. Asia 1617−1619, 1620 Baffin fikk nå idéen om at Nordvestpassasjen kunne søkes fra den andre enden, det vil si østover fra Japan. Han ble ansatt av East India Company (Ostindiakompaniet) på Anne Royal under kaptein Andrew Shilling (cirka 1566−1621). I februar 1617 seilte de til vest-India og Rødehavet, så tilbake til India og Persiabukta. Etter hjemkomst ble Baffin belønnet for sine kart over kystområdene ved Rødehavet og Persia. I 1620 var Baffin for første gang kaptein på et skip, The London, som seilte med fem andre mot Persiabukta. Der ventet fire portugisiske og flamske skip på dem og slag ble utkjempet i desember og i januar. Kaptein Shilling ble drept tidlig i januar 1621. I februar ble den engelske flåten sendt til Arabia hvor den ble i noen måneder. Engelskmennene ble nå enige med sjah Abbas den store av Persia (1571−1629) at de sammen skulle drive portugisene ut fra øya Hormuz i Persiabukta hvor de drev med ublu skatteinnkreving av de innfødte. Mens Baffin var en tur i land for å måle og beregne høyde og avstand for skudd mot borgmurene ble han truffet av et fiendtlig skudd og døde 23. januar 1622. Portugisene overga seg i februar. Baffin var gift da han døde, men det er ikke kjent om paret fikk barn sammen. Baffinbukta (Baffin Bay) og Baffinøya (Baffin Island) er oppkalt etter ham. Les mer i Store norske leksikon Nordvestpassasjen Ekspedisjoner i Arktis Ekstern lenke Encyclopedia Arctica 15: Biographies – William Baffin Litteratur Distad, Merrill (2005): Baffin, William, Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5

https://snl.no/Buckinghamshire

2023-01-31

Buckinghamshire

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Buckinghamshire er et fylke og tidligere grevskap i Storbritannia, England, i det sørlige Midlands, nordvest for London. Det strekker seg fra Themsen i sør gjennom kalkryggene Chiltern Hills til den fruktbare Aylesburysletta og lavlandet rundt elven Ouse. Fylket hadde 546 000 innbyggere i 2019 og et areal på 1565 kvadratkilometer. Administrasjonssenteret er Aylesbury.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var jordbruket den dominerende næringsveien i hele fylket, men er i dag konsentrert til de nordlige deler med produksjon av melk og grønnsaker for London-markedet. Den sørøstlige del er i økende grad blitt integrert i London-regionen, med sterk vekst både i antall innbyggere og arbeidsplasser. Avstanden til London gjør det mulig for mange pendlere å bosette seg i idylliske omgivelser, og omtrent halvparten av arbeidsstyrken jobber utenfor fylket. Les mer i Store norske leksikon England – lokale myndigheter Storbritannia

https://snl.no/byr%C3%A5d

2023-01-31

byråd

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Myndigheter i Norge,Lokalforvaltning

Byråd, eller kommuneråd, ivaretar oppgaver både som et politisk saksforberedende organ og som iverksetter av de politiske vedtak som fattes av kommunestyret (bystyret) i en kommune.

Byråds- eller kommunerådsordningen bygger på et parlamentarisk styringsprinsipp, der byrådet representerer den utøvende makt, mens det er kommunestyret som har overordnet vedtaksmyndighet i budsjettsaker og vedtak av planer og andre overordnede tiltak i kommunen. Byrådet kan sies å være en kommunes regjering, og der kommunestyret til enhver tid kan uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet. I motsetning til en tradisjonell formannskapsordning, behøver ikke medlemmene av et byråd å være valgte kommunestyrerepresentanter.Byråd er også navnet på det enkelte medlem av byrådet. Det er ikke noe krav at byrådene er innvalgt i bystyret eller kommunestyret, altså kommunens storting. En rekke byråder er rekruttert eksternt.Det første byrådet ble opprettet i Oslo i 1986. Bergen innførte ordningen i 2000. Også Tromsø praktiserte en byrådsordning fra 2011 til 2015, da ordningen ble avskaffet etter at en rød-grønn partiallianse hadde fått flertall ved kommunevalget. I tillegg har fire fylkeskommuner praktisert en ordning med fylkesråd.Byråd ble opprettet som en prøveordning i Oslo fra 1986, men har etter 1992 hatt hjemmel i kommuneloven – som en frivillig ordning. Funksjon Sammenliknet med de aller fleste norske kommuner med såkalt formannskapsmodell innehar byrådet/kommunerådet den samme funksjonen som formannskapet. Byrådene har det øverste politiske og administrative ansvaret for de innstillinger som fremmes overfor by-/kommunestyre, og har et overordnet ansvar for at by- eller kommunestyrets vedtak blir iverksatt. Bystyret eller kommunestyret kan også delegere myndighet til byrådet i alle saker der lovgivningen ikke krever beslutning i annet kommunalt styringsorgan. Formål og mistillit I de kommuner som har innført et parlamentarisk styringssystem erstatter byrådet/kommunerådet ordningen med rådmann. Hensikten er å få klarere politiske ansvarsforhold i kommunene, der skillelinjene mellom et politisk flertall og mindretall blir tydeliggjort. Funksjonstiden til byrådet er uavhengig av valgperioden for bystyret/kommunestyret, og byrådet kan fratre på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av en valgperiode dersom et flertall i bystyret/kommunestyret krever det i form av et mistillitsvotum, på samme måte som et flertall i Stortinget kan felle en regjering. Det betyr at byrådet i praksis blir sammensatt av bystyrets flertall og er avhengig av deres tillit for å utøve sine funksjoner. Les mer i Store norske leksikon kommune formannskap

https://snl.no/abakus

2023-01-31

abakus

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Bygningsdeler

Abakus er i bygningssammenheng betegnelsen på en kapitélplate; en plate som utgjør den øverste delen av visse typer kapitél, og som de overliggende bygningsdelene hviler på. Kapitélet er den øverste delen av en søyle.

Abakus forekommer først og fremst i klassisk arkitektur, men også i andre områders og tiders arkitektur, for eksempel oldtidens Egypt og den europeiske middelalder. I kapiteler i gresk-dorisk stil er abakus en rettvinklet, tykk plate med kvadratisk planform, uten profiler. I kapitéler i gresk-jonisk, toskansk, romersk-dorisk og romersk-jonisk stil er planformen også kvadratisk. Sidene er dekorert eller profilert. Det er de også i korintisk kapitél og komposittkapitél; her er dessuten sidene svunget konkavt inn og hjørnene er avkortet med en 45˚ skråkant. Sidene har ofte en abakusblomst som dekor.I middelalderarkitektur kan abakus også ha åttekantet eller rund planform. Toppen av abakus kan her sammenfalle med anfangslinje for hvelv eller bue, men anfangslinjen kan også være hevet over abakus: se oppstylting. Les mer i Store norske leksikon kapitél søyle anfang

https://snl.no/Br%C3%B8nn%C3%B8ysund_lufthavn,_Br%C3%B8nn%C3%B8ysund

2023-01-31

Brønnøysund lufthavn, Brønnøysund

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Flyplasser,Flyplasser i Norge

Brønnøysund lufthavn er en sivil, regional lufthavn i det norske kortbanenettet. Lufthavnen ligger i Brønnøy kommune, Nordland, cirka to kilometer sørøst for Brønnøysund sentrum, og er eid og drevet av Avinor AS.

Historie 23. juli 1922 landet det første flyet i Brønnøysund. Dette var et militært sjøfly av typen Hansa-Brandenburg, på vei fra Horten til Kirkenes.Etter dette var det kun sporadiske landinger med sjøfly i Brønnøysund, inntil en fast rute ble startet opp av Det Norske Luftfartsselskap i 1935, mellom Bergen og Tromsø. Fra 7. juni 1935 var Brønnøysund inne på denne ruten, med faste anløp av sjøflyene som opererte. Passasjerer og gods ble fraktet ut til flyet med robåt. Siden flygningene var avhengig av godt vær, ble ruten utelukkende operert om sommeren.Fra 1938 kom Widerøe inn på denne ruten, og de opererte fram til utbruddet av andre verdenskrig. Sjøflyrutene ble gjenopptatt etter krigen, og man begynte etter hvert å diskutere behov for en fast landbane. NATO bisto planlegging og gjennomføring av bygging på flere norske flyplasser, og de vurderte en felles militær og sivil lufthavn for Helgeland på Søndre Herøy, som er en øy sør for Sandnessjøen. Imidlertid ble det aldri bevilget penger til dette alternativet. Widerøe fortsatte å operere sin sommerrute med sjøfly, men mangel på helårlig kommunikasjon gjorde situasjonen på Sør-Helgeland utfordrende. Nærmeste sykehus lå i Sandnessjøen, noe som på denne tiden utgjorde en fem timers biltur hver vei. Politisk begynte man derfor å snakke om en flyplass, lokalt for Brønnøysund.Et regjeringsoppnevnt utvalg la i 1962 fram en rapport som anbefalte bygging av ni distriktsflyplasser i Norge, med bakgrunn i at man nå hadde tatt i bruk jetfly. Blant disse ni flyplassene, var det foreslått én i Sandnessjøen.Widerøe la fram et alternativt forslag, der man baserte det på å bygge ut enda flere flyplasser, men kun med kort rullebane, som kunne opereres med STOL-fly (STOL = Short take off and landing). Bakgrunnen for forslaget var at disse flyplassene ville være langt billigere å drifte enn de store.I 1965 ble Håkon Kyllingmark transport- og kommunikasjonsminister i Norge, og han var en forkjemper for alternativet med kort rullebane. På denne måten kunne større deler av distriktene bli knyttet til omverdenen, mente han.Planleggingen av en flyplass for Brønnøysund ble derfor startet i 1966, og bygging ble påbegynt året etter. Brønnøysund lufthavn åpnet 30. juni 1968, etter en investeringskostnad på 2,7 millioner kroner. Rullebanen, som for øvrig var det eneste området i kommunen som var asfaltert, var på 800 meter, og som en av svært få lufthavner, hadde denne lufthavnen restaurant helt fra starten.Trafikken over Brønnøysund lufthavn har de siste årene hatt en god utvikling, mye takket være offshoretrafikken til Skarv- og Nornefeltet i Norskehavet. Som en konsekvens satte Widerøe i 2010 inn daglig avgang direkte til Oslo, med en større flytype. Dette er senere utvidet med ytterligere flere avganger. 26. mai 2008 ble det åpnet et nytt terminalbygg på flyplassen.I 1991 vurderte NATO å ta initiativ til utvidelse av rullebanen i Brønnøysund. De ønsket denne forlenget til 2000 meter, for å kunne benytte flyplassen som militær lettbase, uten fast stasjonert fly. I tillegg ønsket de å bygge et drivstoffdepot her. Disse planene gikk de bort fra et par år senere. Lokalt næringsliv, i samarbeid med Olav Thon, har imidlertid i flere år fortsatt å jobbe for å få utvidet rullebanen til 2000 meter.Ved lufthavnen finner man en av basene til CHC Helicopter, som opererer trafikken mellom Brønnøysund og oljeinstallasjonene i Norskehavet. Torghatten-ulykken 6. mai 1988 styrtet Widerøes kveldsavgang WF710 fra Trondheim opp langs Helgelandskysten til Bodø i fjellet Torghatten ved Brønnøysund, sydvest for flyplassen. Om bord i flyet – en Dash 7 – var det 33 passasjerer og et mannskap på tre.Pilotene startet i halv nitiden på kvelden innflyvingen til mellomlanding i Brønnøysund i tåke og dårlig sikt. De meldte fra til tårnet om posisjon, og ba om landingstillatelse. To minutter senere forsøkte tårnet å få kontakt med flyet, men fikk ikke svar.Det ble slått katastrofealarm umiddelbart, og flyet ble funnet senere samme kveld. Flyet hadde fløyet rett i fjellveggen et par hundre meter under toppen av Torghatten. Redningsarbeidet var vanskelig. Alle de 36 ombord mistet livet – mange av passasjerene var på vei til Brønnøysund for å delta i en konfirmasjon.Man slo fast at flyet hadde vært ute av kurs. Normalt skulle flyet komme inn til Brønnøysund sør for Torghatten, men denne kvelden kom de inn fra vest mot øst – rundt 300 meter lavere enn hvor flyet skulle ha vært. Andre ulykker og hendelser 8. september 1997 styrtet et Super Puma-helikopter i havet, på vei fra Brønnøysund lufthavn til Norne-installasjonen i Nordsjøen. 12 personer omkom. Trafikkdata ICAO flyplasskode: ENBN IATA flyplasskode: BNN Betjening: AFIS Rullebane 22/14 (TODA): 1199/1199 meter Høyde: 8 meter over havet Les mer i Store norske leksikon lufthavn Eksterne lenker Avinor, Brønnøysund lufthavn, Brønnøy

https://snl.no/Fabian_Gottlieb_von_Bellingshausen

2023-01-31

Fabian Gottlieb von Bellingshausen

Store norske leksikon,Geografi,Oppdagelsesreiser,Polare ekspedisjoner og oppdagere

Fabian Gottlieb von Bellingshausen var en estisk-russisk sjøoffiser og kartograf i marinen i tsar-Russland. Han ledet fra 1819 til 1821 en ekspedisjon til Antarktis. Ekspedisjonen seilte rundt hele Det antarktiske kontinent, og oppdaget blant annet Peter I øy og Alexanderøya. Bellingshausen bidro vesentlig til å utvide kjennskapet til Antarktis.

Estisk herkomst Fra 1721 lå dagens Estland under den russiske tsaren, og i 1918 erklærte landet selvstendighet. I 1940 ble det imidlertid innlemmet i Sovjetunionen. Bellingshausen ble født i Lahetagusa på Saaremaaøya i Estland, og hjemlandet var gjennom hans livstid en del av det russiske imperium. Han tilhørte den tysktalende minoriteten i Baltikum som i all hovedsak var den lokale eliten som fikk viktige stillinger. Etter Estlands uavhengighet i 1991 er det blitt mer oppmerksomhet i landet rundt Bellingshausens etnisitet og hans antarktiske ekspedisjon. Karriere Bellingshausen ble med i den russiske marinen som kadett i tiårsalderen. Han var tilknyttet den russiske baltiske flåten og ble etter hvert kaptein. Han ble valgt til å delta i den første russiske jordomseilingen i 1803–1806 under admiral Adam Johann von Krusenstern, og kartla flere områder og øyer i Stillehavet. Kartene ble publisert i St. Petersburg etter endt ekspedisjon. Antarktis 1819–1821 Bellingshausen fortsatte som kaptein i den baltiske flåten og senere i svartehavsflåten. I 1819 ble han utpekt av tsar Aleksander Is administrasjon til å lede en ekspedisjon til det sørlige havet (i dag Sørishavet) for å oppdage eventuelle landområder som måtte være lengst i sør. Han dro med to skip; Vostok, hvor han selv var kaptein, og Mirnyj, med Mikhail Petrovitsj Lasarev (1788–1851) som kaptein.Ekspedisjonen seilte rundt hele Antarktis, men nesten uten å se land. De utvidet James Cooks kartlegging av Sør-Georgia og Sør-Shetlandsøyene fra 1775, og så to kystområder på Kronprinsesse Märtha kyst og Prinsesse Ragnhild kyst uten å forstå at de var deler av det antarktiske fastlandet. Den første oppdagelsen skjedde 27. januar 1820, tre dager før den britiske kapteinen Edward Bransfield (1785–1852) oppdaget Trinity-halvøya på kontinentet. Bellingshausen er derved blitt anerkjent som den første til å se kontinentet, selv om han ikke forsto at det var dette han hadde sett. Videre besøkte ekspedisjonen Macquarieøya, og oppdaget blant annet Peter I øy 20. januar 1821 og Alexanderøya 27. januar 1821. Begge de to siste ble oppkalt etter russiske tsarer.Bellingshausen returnerte i 1821 til Kronstadt, hovedbasen for den russiske baltiske flåten, og ble utnevnt til kontreadmiral. Han tjenestegjorde i den russisk-tyrkiske krigen (1828–1829) hvor han ble utnevnt til viseadmiral. I 1839 ble han militærguvernør i Kronstadt hvor han døde i 1852. Ettermæle Det russiske imperiet, og senere Sovjetunionen, la ikke spesielt stor vekt på Bellingshausens ekspedisjon. Det var først etter andre verdenskrig, da spørsmålet om Antarktis fikk oppmerksomhet, at ekspedisjonen fikk politisk betydning i Sovjetunionen. Det faktum at ekspedisjonen hadde funnet sted ble brukt til å hevde rettigheter i Antarktis og argumentere for Sovjetunionens plass i utforskningen av Antarktis. I dag er estere stolt av Bellingshausen og hans ekspedisjon.Flere geografiske navn er knyttet til hans navn, inkludert Bellingshausenhavet sør for Peter I øy, Bellingshausenøya i Sør-Shetlandsøyene og Bellinsgauzenkrater på baksiden av Månen. Les mer i Store norske leksikon ekspedisjoner i Antarktis

https://snl.no/divali

2023-01-31

divali

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Hinduisme

Divali, også kalt dipavali, er en lysfest som feires i oktober–november og er populær særlig i nordlige deler av India og i Nepal. Festen feires både av hinduer, sikher og jainer, men knyttes til ulike fortellinger og forestillinger. Lysets seier over mørket er festens sentrale symbolikk.

Divali feires tre netter på rad med utallige små lys og kinaputter, for å hilse Lakshmi, lykkens og rikdommens gudinne, velkommen. Hjemmene vaskes, dørene holdes vid åpne, og lys tennes for å invitere henne inn. I nordlige deler av India feires også Krishnas beskyttelse av kyrne på festens andre dag. Rama og Sitas tilbakekomst til Ayodhya, som symboliserer det rettes seier over urett, at lyset har seiret, feires også i denne festen. Gaveutveksling og terningspill hører til festen. I noen deler av nordlige India markerer divali overgangen til et nytt år.Sikhene feirer divali for å minnes dagen Guru Hargobind ble løslatt fra fengselet av mogulkeiseren Jahangir. Under divali (som sikhene også kaller bandi chor divas) blir Harimandir i Amritsar (Darbar Sahib) og andre viktige gurdwaraer (sikh-templer) pyntet med lys. Fyrverkeri hører også med. For jainene feires divali som årsdagens for den siste av deres 24 frelseslærere i denne verdensperioden, Mahaviras oppnåelse av endelige løsrivelse fra gjenfødsel, kaivalya, og hans oppnåelse av Siddhaloka, en verden hinsides jord og himmel på toppen av universet der de frelste sjelene oppholder seg. For jainene markerer divali også slutten på det gamle året, og dagen etter er første dag i det nye.I Europa og Nord-Amerika brukes divali av hinduorganisasjoner som ønsker å samle hinduer med indisk bakgrunn og representere dem, med mål om å få større offentlig anerkjennelse for hinduer og hinduismen. Landenes ledende politikere mobiliseres gjerne for å holde åpningstaler og lystenning. Les mer i Store norske leksikon hinduisme sikhisme jainismen

https://snl.no/anatolsk_gjeterhund

2023-01-31

anatolsk gjeterhund

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser

Anatolsk gjeterhund er en hunderase. Denne gamle tyrkiske gjeterhundrasen er nært beslektet med de sentraleuropeiske mastiffene. De patruljerer rundt saueflokken og vokter den mot ulv og andre rovdyr.

Beskrivelse Anatolsk gjeterhund er stor, kraftig, og høyreist. Hannhunder har standardmål mellom 74–81 cm, og tisper 71–79 cm. De veier ca. 50–60 kg. Hunden har lang og bred skalle, noe kortere avsmalnende snuteparti, små øyne og middels store, trekantede hengende ører. Halsen er middels lang, tykk og med noe løst halsskinn. Den har rett rygg, og kraftig brystkasse som er normalt vinklet. Halen er lang, høyt ansatt, og bæres høyt ringet over ryggen. Pelsen er kort og tett, noe lengre på hals og bryst. Alle farger er tillatt, men det er ønskelig med ensfarget lyst fløtefarget til rød med svart maske og svarte ører. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser Hundens historie

https://snl.no/elektrolyttmetaller

2023-01-31

elektrolyttmetaller

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Elektrokjemi

Elektrolyttmetaller er metaller som er fremstilt i særlig ren tilstand ved elektrolyse av saltløsninger.

Prinsippet for fremstilling av elektrolyttmetaller er følgende: Det mindre rene råmetallet brukes som anode i saltløsningen. Når det ledes elektrisitet gjennom elektrodene, vil anoden etter hvert løse seg opp og vesentlig renere metall skiller seg ut på katoden som består av rent metall. Forurensningene blir tilbake i løsningen eller skilles ut som anodeslam.Etter nevnte prinsipp kan man fremstille elektrolyttkobber med renhetsgrad på omtrent 99,9 prosent fra råkobber ved elektrolyse av en svovelsur kobbersulfatløsning. Elektrolyttsølv kan fremstilles med en renhetsgrad på rundt 99,95 prosent fra råsølv ved elektrolyse av en salpetersur sølvnitratløsning. Elektrolyttsink fremstilles med renhetsgrad opptil 99,999 prosent direkte ved elektrolyse av svovelsur sinksulfatløsning uten å gå omveien om råsink. Utgangsstoffet for fremstilling er sfaleritt (sinksulfid, ZnS), som reagerer med oksygen (røsting) under dannelse av sinkoksid (ZnO) som deretter løses i fortynnet svovelsyre. Løsningen elektrolyseres under anvendelse av blyanoder og aluminium- eller kvikksølvkatoder. Produksjon i Norge Elektrolyttsink fremstilles av Boliden Odda AS (tidligere Norzink A/S), som har fabrikker i Eitrheim ved Odda. Dette firmaet fremstiller også elektrolyttkadmium med renhetsgrad på minst 99,95 prosent. Også metaller som krom, mangan, jern og nikkel lar seg fremstille i ren tilstand eller raffinere ved elektrolyse. Elektrolyttnikkel ble fremstilt ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand med utgangspunkt i fremstilt rånikkel. Les mer i Store norske leksikon metall metallurgi

https://snl.no/Blokkvassdraget

2023-01-31

Blokkvassdraget

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Sortland

Blokkvassdraget er et vassdrag på Hinnøya i Sortland kommune, Nordland, med øverste kilde i Snøtindan (996 moh.) i grensetraktene mot Lødingen og mot Kvæfjord i Troms, og med munning i Innerhamn innenfor Blokken i Sortlandsundet.

I vassdraget ligger Øvre Blokkvatnet (Trivatnet) 0,9 km2, 255 moh., Mellom Blokkvatnet (Innervatnet) 1,7 km2, 19 moh. og Nedre Blokkvatnet (Nervatnet) 1,2 km2, ca. 8 moh.Øvre Blokkvatnet er reguleringsmagasin for kraftverkene Djupfjord I (5,1 MW) og Djupfjord II (2,6 MW). Vannet overføres via Beibarnvatnet (260 moh.) og videre til Storvatnet (148 moh.) der vannet nyttes i kraftverkene Djupfjord I og II, se Djupfjordvassdraget. Les mer i Store norske leksikon Hinnøya Sortland

https://snl.no/Oskar_Stein_Bj%C3%B8rlykke

2023-01-31

Oskar Stein Bjørlykke

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Nyere norsk litteratur

Oskar Stein Bjørlykke er teolog, lærar og prisløna forfattar av ei lang rekkje bøker for barn og vaksne. Han skriv naivistisk om sanseopplevingar til barn, som ofte er hovudpersonar i bøkene.

Bakgrunn Oskar Stein Bjørlykke er fødd i Fitjar på Stord i Hordaland (no Vestland). Bjørlykke er utdanna teolog frå Menighetsfakultetet og har mellom anna undervist i kristendom i mange år. Han var litterær rådgivar i arbeidet med omsetjinga av Bibelen i 2009–2011. Bjørlykke var leiar av organisasjonen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 1979–1981. Forfattarskapen Bjørlykke debuterte i 1966 med diktsamlinga Deg høyrer dagen til og har ein stor og mangfaldig produksjon av meir enn 40 bøker i mange sjangrar: romanar, noveller, dikt, forteljingar, barnebøker, bønnebøker, andaktssamlingar og musikkspel.Den omfattande forfattarskapen hans har ikkje fått stor merksemd i media, men Bjørlykke har nådd ut til mange lesarar. Fleire av bøkene har utgangspunkt i hans eigen oppvekst. Han blir gjerne gruppert i den sentrale kjernen av Sunnhordlandsdiktarar, og sentrale tema i diktinga hans er tidlause spørsmål og forholdet til Gud og historia. Språket hans er lyrisk, enkelt og varsamt.Bjørlykke er oppteken av ulike konfliktar menneska har med seg sjølve, av tru og tvil, mann og kvinne, tradisjon og modernitet. Han skriv enkelt, med ei audmjuk tilnærming til menneska og miljøa han skildrar. Forfattaren er kritisk til utviklinga i samfunnet, og han skildrar bygdesamfunnet på ein positiv måte, likevel utan at målet er å finne tilbake til det gamle livet der. Bjørlykke har skrive mange diktsamlingar for barn. Den modernistiske skrivemåten i barnelyrikken som han representerer, slo for alvor gjennom i 1980-åra. Den første var Hallo mamma! (1980), så kom Det dirrar slik (1989) og Ute – inne, ute – inne (1995). Alle tre er samlingar med kortdikt som har kvardagslege situasjonar som utgangspunkt. Biletdikta i Hallo mamma! er sansedikt der ein kjenner att konkrete opplevingar.Tusen gonger tusen (1997) er ei samling med episke dikt, i Hendene i vêret! (1998) følgjer vi gutungen Finn som gjennomgår store endringar i livet sitt, og Den dagen (2001) skildrar korleis sju år gamle Inger blir forma av motgang og glede. Diktsamlinga Hoppe i havet (2007) handlar om dei store tinga i dei små.Bjørlykke har òg skrive novellesamlingane Godt mot (1984) og Gler meg (1986). Forteljinga Kom til Dammen! (2003) handlar om venskapen mellom to gutar som veks opp i ei bygd på Vestlandet under andre verdskrigen. Skrivemåten er naivistisk, barnet si oppleving står i sentrum, og forfattaren lèt eit «eg» oppleve og tolke. Bjørlykke skriv nyenkel poesi med bevisst bruk av verkemiddel i tekstar med mange lag. Han går inn i korleis barn tenkjer og sansar, og kjensler og den individuelle opplevinga er òg viktig. Innsikt og attkjenning er nøkkelord for tekstane hans, og han forenklar og tilnærmar det poetiske språket sitt til daglegspråket. Bjørlykke debuterte i 1966 med diktsamlinga Deg høyrer dagen til, og seinare kom ei rekkje diktsamlingar, mellom anna Breviarium (1979) og Bakken (2006). I Brevarium er dikta forma som monologar skildra med varme og intimitet. Dikta hans er ofte utforma som visdomsord eller aforismar, dei er kvardagslege og enkle, med humor og ironi. Jan Ove Ulstein og Jan Inge Sørbø var redaktørar for Diktet lyser i kvelden (2009), dikt i utval, som blei gitt ut i samband med 70-årsdagen til Bjørlykke.Han har gitt ut mange romanar, og debutromanen var Reise til september (1968). Delvis sjølvbiografiske oppveksthistorier med barn i hovudrollene finn vi i Huttiheito (1972), Lasse Li (1975), Presta-Svein (1989), Agape (1992) og Sally (1994). Også desse bøkene skildrar miljøet i vestnorske bygdesamfunn etter andre verdskrigen, og her er synsvinkelen lagd til personane han skriv om. Bjørlykke har gitt ut fleire religiøse tekstar for barn og vaksne. Ord i bønn (1973), Fadervår (1992) og Perlekransen (2006) er bønebøker. Han var redaktør for Denne vanlege epistelen. 13 brev om tru (1981). Han har òg omsett bibelhistorier for barn. Han var òg litterær rådgivar i arbeidet med omsetjinga av Bibelen 2009–2011. Utmerkingar Bjørlykke fekk Samlagsprisen i 1995, Kulturdepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur i 1999 for Hendene i veret (1998), Kritikarprisen for forteljinga Kom til Dammen! i 2003 og Falturiltu-prisen i 2007. Bibliografi Her går vi (Lyrikk, Verbum, 2020) Blikket (Noveller, Samlaget, 2019) Hans Klure (Lyrikk, 2015) For deg (Lyrikk, Samlaget, 2014) Vår tid (Roman, Samlaget, 2012) Engelen (Lyrikk, IKO-forlaget, 2006) Bakken (Lyrikk, Samlaget, 2006) Hanni (Barnebok, Samlaget, 2005) Han Tolle (Roman, Samlaget, 2004) Kom til Dammen! (Barnebok, Samlaget, 2003) Himmel med måne i ne (Roman, Samlaget, 2002) Den dagen. Dikt og forteljing (Lyrikk, Samlaget, 2001) Dropar (Prosa, Samlaget, 2000) Hendene i vêret! (Barnebok, Samlaget, 1999) Tusen gonger tusen (Lyrikk for barn og ungdom, Samlaget, 1997) Skrift (Roman, Samlaget, 1997) Den tid den sorg (Roman, 1996) Ute - inne, ute - inne (Dikt for barn, 1995) Kongen og 33 andre forteljingar (Roman, 1995) Sally (Roman, 1994) Agape (Roman, 1992) Ansikt (Lyrikk, 1990) Presta-Svein (Eventyr, 1989) Det dirrar slik (Barnebok, 1989) Marie (Roman, 1987) Gler meg (Barnebok, 1986) Godt mot (Barnebok, 1984) Forklåringar (Lyrikk, 1984) Fredsdalen (Barnebok, 1982) Hallo, mamma (Barnebok, 1980) Brevarium (Lyrikk, 1979) Lasse Li (Eventyr, 1975) Hans Klure (Lyrikk, 1974) Alfen og meg (Barnebok, 1974) Ord i bønn (Lyrikk, 1973) Huttiheito (Eventyr, 1972) Futurum I (Lyrikk, 1970) Reise til september (Roman, 1968) Deg høyrer dagen til (Lyrikk, 1966) Les meir i Store norske leksikon Noregs litteraturhistorie barne- og ungdomslitteratur prosa lyrikk Eksterne lenker Det Norske Samlaget si forfattarside om Oskar Stein Bjørlykke Bibelselskapet si forfattarside om Oskar Stein Bjørlykke Litteratur Birkeland, Tone ofl.: Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo 2005 Birkeland, Tone, red.: Å skrive for barn, 1982 Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie. Oslo 1998 Ruste, Arne: Mest mellom himmel og jord: essays [...], 2002, 131-43 Sørbø, Jan Inge: «'Teikna mine er i rørsle no'» i NLÅ 1984, 57-69

https://snl.no/Noam_Chomsky

2023-01-31

Noam Chomsky

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkteori,Generativ grammatikk

Noam Chomsky er en amerikansk språkforsker og politisk aktivist. Chomsky er allment ansett som en av verdens fremste intellektuelle og den mest siterte nålevende forfatteren og akademikeren innenfor samfunnsvitenskapene og humanistiske fag.

Noam Chomsky er mest kjent for sine bidrag til å studere språk som en mental evne (engelsk mental capacity) og for å ha vist at språk kan studeres ved hjelp av vitenskapelige metoder. Disse innsiktene førte til den såkalte «kognitive revolusjonen» på 1960-tallet. Chomskys arbeider har hatt stor betydning også utover språkvitenskapene, og hans innflytelse har blant annet gjort seg gjeldende innenfor fagene filosofi, matematikk, psykologi, informatikk samt i etableringen av de kognitive vitenskapene.I tillegg til den lingvistiske karrieren har Chomsky vært svært aktiv som politisk aktivist og debattant. Han er særlig kritisk til amerikansk utenrikspolitikk og kapitalisme. Biografi Chomsky tok hele utdanningen sin ved University of Philadelphia der han studerte under Zellig Harris. Han avla doktorgrad i 1955, og samme året begynte han i forskerstilling ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I 1961 ble han professor ved samme institusjon. I 2017 flyttet han til University of Arizona i Tucson og forsker og underviser nå der. Chomsky er blant annet medlem av The American Academy of Arts and Sciences og The National Academy of Science. Han har blitt tildelt en rekke store priser: Kyoto-prisen for grunnleggende vitenskap, Helmholtz-medaljen og Ben Franklin-medaljen i data og kognitiv vitenskap. Han har skrevet mer enn 100 bøker og en endeløs rekke artikler både innenfor lingvistikk og politikk. Blant de mest kjente lingvistiske utgivelsene er bøkene Syntactic Structures fra 1957, Aspects of the Theory of Syntax fra 1965 og Knowledge of Language: Its Nature, Origin and Use fra 1986. Språkforsker På 1950-tallet var behaviorismen den rådende tankeretningen innenfor forskning på språk. Språklæring ble sett på som all annen læring; en gitt stimulus fører til en gitt respons. Chomsky tok et oppgjør med denne tankeretningen i en nå berømt bokanmeldelse av Burrhus Frederic Skinners Verbal Behavior i 1959. Her viste han at en behavioristisk teori står uten ressurser til å forklare den kreative språkevnen som alle mennesker uten språkskader har. Som et alternativ til behaviorismen utviklet Chomsky en teori om at alle mennesker har et felles grunnlag for å lære seg språk og at det er visse fellestrekk som alle verdens språk deler. Ifølge Chomsky finnes det enkelt sagt bare ett språksystem, nemlig det han kaller universalgrammatikken, som ethvert barn kommer utrustet med når det blir født. Med utgangspunkt i dette universelle systemet lærer barnet den eller de konkrete grammatikkene i språksamfunnene de vokser opp i. Selv om Chomskys teorier skulle vise seg å utvikle og endre seg mye i de kommende årene, har denne innsikten dannet grunnlaget for den faglige tradisjonen som nå gjerne kalles generativ lingvistikk, eller generativ grammatikk. På 1980-tallet videreutviklet Chomsky teorien om menneskelig språk, nå under navnet prinsipp- og parameterteorien. Tanken her er at språk bare varierer innenfor gitte rammer og med et gitt antall begrensninger, og ved å studere en rekke forskjellige språk kan vi få innsikt i hva disse rammene og begrensningene er. Chomskys påstand er at barn kun trenger å tilegne seg de konkrete parameterverdiene for det språket de lærer. De siste 20 årene har Chomsky stått i spissen for en ny teoretisk og metodologisk retning kalt minimalistisk syntaks, der målet er å finne ut hva de grunnleggende operasjonene som genererer setninger er. I tillegg til å ville gi dekkende beskrivelser av ulike grammatikker samt å forklare hvordan barn lærer språk, spør Chomsky nå også hvorfor grammatikken er strukturert slik den virker å være. Dette har ført til mer tverrvitenskapelig arbeid, særlig knyttet opp mot biologer. Selv om Chomskys teorier langt fra er allment akseptert, har de hatt evne til å generere flere alternative teorier. De fleste moderne teoriene om språk oppstod enten i kjølvannet av Chomskys arbeider eller i opposisjon til Chomsky og den generative grammatikken. I den forstand har han hatt en betydning og en innflytelse som ikke kan overvurderes. Vitenskapsfilosofi Chomsky har også dedikert mye tid til språk- og vitenskapsfilosofiske spørsmål. I 1966 skrev han blant annet boken Cartesian Linguistics om fellestrekk i René Descartes (1596–1650) sin filosofi samt Chomskys egne tanker om lingvistikk. I boken viser han også at ideene bak generativ grammatikk ikke er uten forløpere i historien. Chomsky understreker her betydningen av at mennesket har en kreativ språkevne – barn og voksne kan uten problemer konstruere nye setninger som de aldri har hørt før. Boken ble i 2017 utgitt i norsk oversettelse. Gjennom det meste av karrieren har Chomsky vært engasjert i ords betydning, et av de mest sentrale spørsmålene innenfor språkfilosofien. Diskusjonene har de siste årene dreid seg om betydningen til ord som «bil» er gitt av av konkrete objekter ute i verden (eksternalisme om betydning) eller er et resultat av noe mer abstrakt som bare eksisterer i menneskers hoder (internalisme om betydning). Chomsky har forsvart det internalistiske perspektivet på betydning og peker samtidig på de enorme vanskelighetene som både eksternalistiske og internalistiske studier av ord møter. Chomsky har brukt spørsmålene om ordbetydning som inngangsport til å drøfte vitenskapsteoretiske spørsmål og moderne studier av det mentale. Han er for eksempel svært skeptisk til at vi kan forstå mye av det som gjør oss til mennesker og setter opp et skille mellom problemer og mysterier. Problemer er noe som kan løses og forstås, mens mysterier er ting som vi mennesker kanskje aldri vil forstå. Mange av tingene forskere ønsker å avdekke om mennesket faller i den sistnevnte kategorien, ifølge Chomsky, og det er derfor begrenset hvor mye kunnskap vi til slutt kan avdekke om oss selv. Politisk aktivist Chomsky mener at alle har et ansvar for å engasjere seg i samfunnet, og selv har han gjort dette gjennom en karriere som politisk aktivist. På 1960- og 1970-tallet engasjerte Chomsky seg sterkt i opposisjonen av USAs krigføring i Vietnam. Han har videreført et systemkritisk, radikalt engasjement, særlig konsentrert rundt USAs utenrikspolitikk og den politiske situasjonen i Midtøsten. Gjennom hele karrieren har han vært svært innflytelsesrik på venstresiden i nasjonal og internasjonal politikk, og hans mange forelesninger om politiske spørsmål trekker fulle hus over store deler av verden. Chomsky selv beskriver seg ofte som en anarkist, men da bare i en spesifikk betydning av et sett politiske ideer som kombinerer sosialisme og liberalisme. Han beskriver seg selv som opptatt av å avsløre sannheter og opplyse allmennheten. Mye av Chomskys arbeid dreier seg dermed om å vise hvordan mediene, myndighetene og andre samhandler for å gi oss det Chomsky betegner som et fordreid bilde av virkeligheten. Chomsky har besøkt Norge ved flere anledninger. Første gang var i 1981 da han var på en skandinavisk lingvistikkonferanse i Røros. Han foreleste i Tromsø i 1992 og holdt den årlige forelesningen til Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo i september 2011. Les mer i Store norske leksikon språk språkfilosofi språkvitenskap Eksterne lenker Chomskys forelesning Maskinen, ånden og grensene for forståelse: Newtons bidrag til studiet av bevisstheten,fra Oslo i 2011, på Store norske leksikon sin Vimeoside. Noam Chomskys offisielle hjemmesider Internalisme og medfødt språkevne på Stanford Encyclopedia of Philosophy Litteratur Faarlund, Jan Terje: Revolusjon i lingvistikken, 2005 Chomsky, Noam. Cartesian Linguistics, 1966 [Norsk oversettelse av tredje utgave fra 2009 utgitt som Det medfødte språket, 2017] Chomsky, Noam. Rules and Representations, 1980 Chomsky, Noam. Knowledge of Language, 1986 McGilvray, James. Chomsky: Language, Mind, and Politics, 1999 Pinker, Steven. The Language Instinct: The New Science of language and Mind, 1994. Smith, Neil & Nicholas Allott. Chomsky: Ideas and Ideals, 2016

https://snl.no/selvf%C3%B8lelse

2023-01-31

selvfølelse

Store norske leksikon,Psykologi,Personlighetspsykologi

Selvfølelse er en opplevelse av ens eget vesen som atskilt fra andre vesener av samme art, eller en følelsesmessig opplevelse av ens egen identitet i et bestemt øyeblikk. Begrepet selvfølelse henviser også til en avbalansert kontakt med egne sterke og svake sider på en slik måte at personen føler seg trygg i samspill med andre mennesker.

Selvfølelse er en betingelsesløs vurdering av egen verdi, uavhengig av prestasjoner.Selvfølelse kan påvises ikke bare hos mennesker, men forekommer sannsynligvis som et vanlig biologisk fenomen. Hos mange dyr kan man iaktta atferd som tyder på at de opplever noe som kan dekkes med uttrykket positiv selvfølelse. Dette kan blant annet vise seg ved at dyrene opptrer prangende eller prøver å tiltrekke seg oppmerksomhet på andre måter. Negativ selvfølelse ytrer seg ved underdanig atferd overfor artsfrender.Forskning tyder på at evnen til å integrere også svakere sider ved en selv i eget selvbilde uten at dette truer ens overordnede oppfatning av en selv som en person med klar identitet og verdi, er sentralt for god selvfølelse. God selvfølelse er derfor kjennetegnet ved evne til en viss selvironi og distanse når situasjonen krever det. Personer med god selvfølelse har toleranse for begivenheters og personers ofte tvetydige vesen og natur. De er i liten grad selvhenførende, og de kan gi, eller selv be om, hjelp når situasjonen krever det, uten å føle seg utnyttet eller truet.Selv om selvfølelse, som andre personlighetstrekk, også er genetisk bestemt, er oppvekstmiljø (oppdragelse) sentralt. Et barn som vokser opp i et miljø kjennetegnet av varme, villighet til å hjelpe og dele med hverandre, relativt klare verdinormer samt respekt for den enkeltes integritet og egenart, vil ha større muligheter for å utvikle en god selvfølelse enn personer vokst opp i en atmosfære hvor disse forholdene er fraværende.Svak selvfølelse disponerer for utvikling av psykiske lidelser under stress og belastninger, ofte angst og depressive lidelser. Kompensert selvfølelse er betegnelse for selvfølelsen hos personer som fremstår påfallende selvhevdende, eventuelt brautende og tilsynelatende selvbevisste, og hvor dette uttrykker et psykologisk forsvar (kompensasjon) mot en underliggende lav selvfølelse. Personer med kompensert selvfølelse vil ofte ha narsissistiske personlighetsproblemer eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Ordet selvfølelse er en norsk oversettelse av det amerikanske «self-esteem». Det norske begrepet ble tidlig brukt av terapeuten David Kvebæk på Modum Bad. Les mer i Store norske leksikon selvet jeg jeg i filosofien selvaktelse forsvarsmekanismer

https://snl.no/albumin

2023-01-31

albumin

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Biokjemi

Albuminer er en gruppe kuleformede proteiner som finnes blant annet i egg, melk, kjøtt og noe i korn. De varierer mye i størrelse og vekt, men alle er løselige og stabile i vann og fortynnede saltløsninger. De vanligst typene albumin er ovalbumin, α-laktalbumin og serumalbumin, men det finnes flere typer.

Ovalbumin Albumin i egg (ovalbumin) utgjør omtrent 70 prosent av eggehviten, og er dermed det mest forekommende proteinet i egget. Proteinet er en god næringskilde for fosteret, ettersom alle essensielle aminosyrer er tilstrekkelig representert i proteinet. Ovalbumin denaturerer og koagulerer ved temperaturer over 50 °C, noe som fører til den hvite fargen ved koking av egg. Det består av ett enkelt polypeptid på 386 aminosyrer. α-laktalbumin Albuminet i melk (α-laktalbumin) kan også tjene som god næringskilde for fosteret, men dette proteinet har også andre oppgaver. Under melkeproduksjonen hos pattedyr spiller α-laktalbumin en viktig rolle i produksjonen av melkesukker (laktose) i melkekjertlene. Proteinet finnes også i selve melka. Der fungerer det som et lagerprotein for kalsium ved å binde kalsiumioner. Albuminer i melk kan isoleres fra myse og brukes som kosttilskudd. De og utgjør om lag 1/5 (20 prosent) av proteinpulvere laget av melk. Serumalbumin Albuminet produsert i leveren til pattedyr (serumalbumin) utgjør omtrent halvparten av alle proteiner som er løst i blodet. Serumalbumin er den mest undersøkte og kjente typen albumin, og blir ofte bare omtalt som albumin. En av oppgavene til serumalbumin er å bidra til den osmotiske balansen i blodet. For lite albumin i blodet kan føre til at for mye væske lekker ut av blodårene og forårsaker væskeopphopning i vevet (ødem). Proteinets vannløselighet gjør det også egnet som transportmolekyl for mange mindre stoffer som ikke er like vannløselige. Dette kan for eksempel være fettstoffer, hormoner og legemidler som ibuprofen. Bovint serumalbumin (av gresk bous, 'okse') er albuminet i blodet til kuer, og blir ofte brukt i forskning. BSA er enkelt å isolere og reagerer ikke med mye. Derfor brukes det ofte som en stabilisator i reaksjoner som trenger økt proteinkonsentrasjon uten at det stabiliserende proteinet skal bidra i selve reaksjonen. En variant av BSA, som er blitt endret ved å koble på en acetylgruppe, kan også brukes til å inaktivere enzymer som kan ødelegge DNA og RNA (endonukleaser). Mange firmaer tilbyr ferdig isolert BSA for bruk i forskning. Les mer i Store norske leksikon serumalbumin leveren blodplasma

https://snl.no/Danmarks_Radio

2023-01-31

Danmarks Radio

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,TV og radio,TV-/radioorganisasjoner og kanaler

Danmarks Radio er det statlige, ikke-kommersielle danske kringkastingsselskapet, opprettet i 1925 som Statsradiofonien. Fra 1959 var navnet Danmarks Radio, mens det nå bare er DR.

Selskapet består av tre deler: DR Radio med 8 radiokanaler, DR TV med 6 fjernsynskanaler og DR Interaktiv. DR har en rekke avdelinger, deriblant distriktskontorer, som er ansvarlig for DRs regionale programmer (regionalt fjernsyn startet i 1983). Kringkastingsvirksomheten finansieres ved hjelp av lisensinntekter. Danmarks Radio ledes av et styre (11 medlemmer) og en generaldirektør.De første forsøkene med lydkringkasting fant i Danmark sted i 1922, og private radioklubber etablerte en rekke senderstasjoner i årene frem til 1925, da staten overtok anleggene. Den første tiden ble det tatt i bruk studioer flere steder i København, men i 1941 ble virksomheten samlet i Radiohuset. De første fjernsynsforsøkene ble satt i gang i 1951, og i 1954 var regulære sendinger i gang. De første bygningene i det nye fjernsynshuset i Gladsaxe ble tatt i bruk 1963, og det tilhørende administrasjonsbygget ble innviet u 1970. Første farge-TV-sending fant sted i 1967. I 2006 åpnet det nye hovedkvarteret DR Byen i Ørestad på Amager.DR er, i likhet med andre nasjonale kringkastingsselskaper i Europa, blitt utsatt for økende konkurranse fra 1980-årene av. Særlig fjernsynet har merket konkurransen, først fra lokalfjernsynsstasjoner, og senere – etter 1988 – fra TV 2, som etter få år gikk forbi DR i seeroppslutning. Les mer i Store norske leksikon medier i Danmark kringkasting

https://snl.no/Sven_Christen_Clausen

2023-01-31

Sven Christen Clausen

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1900-tallet

Sven Christen Clausen var en dansk forfatter og jurist. Han var ansatt ved kredittforeningsvesenet og ble dr.juris i 1934 før han ble professor i rettsvitenskap i 1950 ved Københavns Universitet.

Clausen forfattet hovedsakelig i 1920-årene en rekke satirisk-underfundige skuespill, ofte med politisk eller kulturfilosofisk motiv. Mest kjent blant disse er Paladsrevolution (1923) om Johann Friedrich Struensees fall. Hans essayistiske forfatterskap spenner fra rettsfilosofi og dramaturgi til «nordisk målstrev», det vil si en innbyrdes tilnærming av dansk, norsk og svensk. Et bind Digte utkom 1940. Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur litteratur drama essay Eksterne lenker Den Store Danske: Sven Clausen Dansk Biografisk Leksikon: Sven Clausen

https://snl.no/byggemelding

2023-01-31

byggemelding

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Bygg og anlegg

Byggemelding er en tidligere betegnelse på skriftlig søknad som skulle sendes kommunen før et byggearbeid settes i gang. Den tidligere plan- og bygningsloven fra 1985 opererte med en egen kategori byggetiltak som var meldingspliktige, men ikke søknadspliktige. Meldingspliktige tiltak er ikke videreført som egen kategori i plan og bygningsloven fra 2008. Etter gjeldende lov er et tiltak enten søknadspliktig eller unntatt fra byggesaksbehandlingen.

I dag heter det «søknad om tillatelse til tiltak» eller byggesøknad. Reglene om søknadsplikt står i plan- og bygningsloven kapittel 20.Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen kan ta standpunkt til om vilkårene for å gi byggetillatelse er til stede. Les mer i Store norske leksikon bygging Eksterne lenker Lovdata: plan- og bygningsloven, kapittel 20 Direktoratet for byggkvalitet: Søknadsskjemaer for byggesak

https://snl.no/Henri_Charles_Ferdinand_Chambord

2023-01-31

Henri Charles Ferdinand Chambord

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Henri Charles Ferdinand Chambord var en fransk tronpretendent. Han var den siste av den legitime del av de franske bourbonenes slekt, sønnesønn av Karl 10, og forsøkte å bli fransk konge fra 1830.

Etter julirevolusjonen i 1830 forsøkte Karl 10 forgjeves å redde bourbonenes trone ved å abdisere til fordel for barnebarnet Chambord. Karl proklamerte ham som konge 2. august 1830 under navnet Henrik 5, men at Ludvig Filip ble valg til konge ødela Chambords sjanser. Alle senere forsøk på å gjøre Chambord til konge mislyktes, særlig fordi han nektet å anerkjenne trikoloren og å binde seg til noen konstitusjon. Chambord bodde mesteparten av sitt liv på slottet Frohsdorf i Østerrike, der han døde barnløs. Les mer i Store norske leksikon julirevolusjonen Karl 10 Ludvig Filip 1 trikoloren

https://snl.no/Cholula

2023-01-31

Cholula

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Mexicos geografi

Cholula er en liten by i Mexico, i delstaten Puebla. Den ligger cirka 2150 meter over havet, 10 km vest for Puebla by. Byen har 120 459 innbyggere (INEGI, 2010). Cholula har vært bosatt i over 2000, og har betydelig turisme.

Da spanjolene trengte inn i Mexico, var Cholula en av aztekernes største og mest blomstrende byer og et religiøst senter, helliget guden Quetzalcóatl. Her ligger verdens største tempelpyramide Gran Pirámide de Cholula; intakt, men fullstendig overgrodd. På toppen av pyramiden bygde de spanske erobrerne kirken Nuestra Señora de los remedios. Byen har for øvrig 40 kirker i kolonistil. I 1519 ble tusenvis av byens innbyggere slaktet ned i en massakre utført av spanjolene og deres allierte tlaxcaltekerne, etter et mislykket bakholdsangrep fra aztekerne. Les mer i Store norske leksikon Mexicos geografi Mexicos historie arkitektur i Mexico

https://snl.no/alpemurmeldyr

2023-01-31

alpemurmeldyr

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Pattedyr,Gnagere,Sciuromorpha,Ekornfamilien,Marmota

Alpemurmeldyr er en art av gnagere i ekornfamilien. Det er en typisk representant for slekten murmeldyr, og den eneste av disse som lever i Europa. Det er en stor gnager som lever høyt til fjells i Alpene, men den er bare synlig halve året.

Beskrivelse Kroppen er kraftig, med korte og kraftige ben, kort hale og korte ører. Kroppslengden blir inntil 60 centimeter, halelengden 17 centimeter, mens vekta varierer mellom 2,5 og 5 kilo. Pelsfargen varierer mye, men er generelt rødbrun til gråbrun. På hodet er pelsen mer grå eller brun, med hvite flekker oppå snuten og i munnvikene. Buken er lysere, mer oransje eller hvit. Den ytterste delen av halen er mørkere enn resten. Levevis Alpemurmeldyret lever på alpine enger i Alpene, mellom 1 200 og 3 000 meter over havet. Det er en planteeter og spiser både gress, siv og blomsterplanter, også røtter. Det kan også spise litt animalsk føde, insekter og døde dyr. Det er dagaktivt og kan være aktivt midt på dagen om det ikke er for varmt. Om vinteren går alpemurmeldyret i dvale, som kan vare sju måneder. De taper mye av vekta gjennom dvaleperioden, kanskje en tredjedel eller mer.Alpemurmeldyret graver ganger i bakken. Gangene kan bli opptil 10 meter lange og har et reirkammer og mange utganger. Mellom utgangene og de beste spiseplassene dannes det gjerne stier i vegetasjonen. Alpemurmeldyr er sosiale dyr som lever i familiegrupper, der alle deler gangsystemet og ligger i dvale sammen. Gruppa består av en voksen hann, en voksen hunn og deres avkom som er yngre enn tre år. De forsvarer et felles territorium.Alpemurmeldyr er stort sett vennlige mot medlemmer av sine egen familie, men aggressive mot andre familier. Fysisk kontakt og gjensidig pelspleie er vanlig. De kommuniserer med gester, dufter og lyder. Alpemurmeldyret regnes som en monogam art, men omtrent en tredjedel av ungene nedstammer fra en annen hann. Det voksne og dominante paret undertrykker ungene slik at de ikke kan formere seg. De starter formeringen først tre år gamle, enten når en forelder dør eller ved å forlate familien og starte sin egen. Ungene som er hjemme hjelper foreldrene med å fostre opp nye kull.Hannen kommer gjerne først ut av dvalen, og paringen foregår straks hunnen er ute. Drektighetstida er rundt 33 dager og det er 2-4 unger i kullet. Hunnen får ikke unger hvert år, kanskje bare annet hvert år. Innavl kan være et problem, men dette avhjelpes ved at hunnen også parer seg med andre hanner. Dersom en ny hann overtar en familie, vil han drepe små unger.Spredning til nye områder, som gjerne skjer når dyrene er tre år gamle, er en risikosport. Det er mange rovdyr og rovfugler som liker alpemurmeldyr. Vakthold mot rovdyr er viktig, en vaktpost sitter gjerne oppreist på rumpa når den holder utkikk. Fare varsles med skarpe plystrelyder. Utbredelse Alpemurmeldyret er utbredt i Alpene i Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Italia. Dessuten finnes det i Tatrafjellene i Slovakia og Polen. Det er også satt ut flere steder, inkludert i Pyrenéene og Karpatene.I tidligere tider ble det jakta på både for kjøtt, fett og skinn. I dag synes jakten å være på et levedyktig nivå og arten er ikke trua. Én utfordring er gjengroing av habitatet med skog, fordi beiting med husdyr avtar. Les mer i Store norske leksikon murmeldyr gnagere dyreliv i Sveits

https://snl.no/Nils_Astrup

2023-01-31

Nils Astrup

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen misjonsvirksomhet

Nils Astrup var en norsk misjonær. I 1883 reiste han ut som misjonær til Natal i Sør-Afrika der han overtok ledelsen av Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS) etter at stifteren Hans Paludan Smith Schreuder døde i 1882. Astrup ble ordinert som biskop i Nidarosdomen for misjonen i 1902.

Bakgrunn Astrup ble utdannet som jurist (cand.jur) i 1866 og som teolog i (cand.theol) i 1877. Han arbeidet som dommer fra 1866 til 1869 og var sogneprest på Norddal på Sunnmøre fra 1879 til 1883. Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder Astrup var konservativ teologisk og så sin oppgave i å være prest som formidlet evangeliet til nye mennesker i nye samfunn. Han så det som sentralt å arbeide for å utdanne afrikanske medarbeidere, utgi kristen litteratur på zuluspråk og å bygge en luthersk kirke blant zuluene. En av hans første handlinger var å ordinere misjonens første afrikanske prest. Astrup var sterkt kritisk mot boerne og mente at det ikke var tvil om at de hadde behandlet innfødte med hardhet og forakt. I konflikten mellom boere og engelskmenn fant han England som det beste alternativet. Han var imidlertid sterkt kritisk til forsøkene på å kolonisere zuluene.Astrup oppholdt seg mest på misjonsstasjonen Untunjambili i Natal, men foretok også reiser blant annet til områdene nord for KwaZulu i 1890. Han blir regnet for en svært dyktig språkmann. Astrup døde på misjonsstasjonen i 1919 og er gravlagt der. Alle hans barn gikk senere inn i tjeneste for NKMS. NKMS arbeid fikk støtte fra norske miljøer i USA. Fra 1928 overtok Den Norske Synode i USA det økonomiske- og finansielle ansvaret for NKMS. Litteratur Astrup, Nils (1903). Zulumissionens Maal - Africas Hjerte: et Ord til Venner ad det mørke Fastland om Missionsudsigterne, belyst af Prophetierne, Historien og Nutidsbegivenhederne. Kristiania Astrup, Nils (1891). En Missionsreise til Limpopo: gjennem Zululand, Swaziland og Tongaland ind i riget Umgaza. Kristiania Berg, Roald (2009). Misjonshistorie og samfunnsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift. Nome, John (1943). Det norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv: fra stiftelsestiden til Schreuders brudd. Stavanger: Det Norske Misjonsselskap. Simensen, Jare (2003). Kristendommen i Afrika i det 20 århundre - politisk og sosial funksjon. Tidsskriftet for Teologi og Kirke.

https://snl.no/Barclay_James_Harvest

2023-01-31

Barclay James Harvest

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

Barclay James Harvest var et britisk classic rock-band som fikk suksess med sin symfoniske poprock på 1970- og 1980-tallet.

De ble dannet i Oldham i 1966 av gitaristen John Lees (født 1947), bassisten Les Holroyd (født 1948), keyboardisten Stuart «Woolly» Wolstenholme (1947-2010) og trommeslageren Mel Pritchard (1948–2004). Lees og Holroyd skrev og sang de fleste låtene, men lot også Wolstenholme tidvis få slippe til. Bandet fikk i 1968 platekontrakt med EMI, som året etter kalte opp sin nye label Harvest etter dem.Debutalbumet Barclay James Harvest (1970) inneholder flere gode eksempler på deres pompøse, klassisk-inspirerte mellotron-sound med vokalharmonier. Selv om oppfølgeren Once Again (1971) fikk enda bedre kritikk, solgte heller ikke den særlig godt, og det var først etter at bandet hadde gått over til Polydor Records i 1974 at de kom inn på de britiske albumlistene. Men det var i andre europeiske land og særlig Vest-Tyskland de hadde sitt største publikum, og i Norge solgte alle deres album fra 1979–1987 bra: Eyes Of The Universe (1979), Turn Of The Tide (1981), A Concert For The People (Berlin) (1982), Ring Of Changes (1983), Victims Of Circumstance (1984) og Face To Face (1987).I 1979 sluttet Wolstenholme for å bli soloartist, og den 30. august 1980 holdt gruppa en gratiskonsert for 175 000 personer like ved muren i Vest-Berlin. Tidlig på 2000-tallet ble Barclay James Harvest splittet opp i to konkurrerende fraksjoner: Lees slo seg sammen med Wolstenholme, og Holroyd med Pritchard. Les mer i Store norske leksikon classic rock Eksterne lenker John Lees' Barclay James Harvest Barclay James Harvest featuring Les Holroyd