id
int64
1
13k
url
stringlengths
17
91
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
2
74
category
stringlengths
34
189
ingress
stringlengths
100
1.14k
article
stringlengths
400
55.6k
1,766
https://snl.no/black_and_tan_coonhound
2023-01-31
black and tan coonhound
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser
Black and tan coonhound er en jakthundrase fra USA som ble anerkjent som rase i 1945. Den brukes til jakt på alt slags vilt, som bjørn og vaskebjørn. Hunden sporer opp viltet og jager det opp i et tre og bjeffer til jegeren kommer.
Beskrivelse: Den er litt over middels stor med rektangulær kroppsbygning. Mankehøyde: hannhunder 63–68 cm, tisper 58–63 cm. Den har fint modellert hode med lavt ansatte, lange ører. Kroppen er kraftig og den har en kraftig hale som bæres i sabelform. Den har meget effektive og spenstige bevegelser. Pelsen er kort og tett, svart med tan-tegninger. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser hundens historie
1,102
https://snl.no/Anne_Boleyn
2023-01-31
Anne Boleyn
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie,Biografier i Englands historie
Anne Boleyn var engelsk dronning fra 1533 til 1536, og gift med Englands konge Henrik 8 Tudor. Hun var opprinnelig hoffdame hos Henrik 8s første hustru Katarina av Aragon, som Henrik lot seg skille fra for å ekte Anne i 1533. Anne og Henrik fikk en datter – den senere dronning Elizabeth 1 – men ingen sønn. Etter anklager om utroskap ble Anne Boleyn henrettet i Tower i 1536.
Tidlige år Anne var datter av diplomaten og hoffmannen Thomas Boleyn og Elizabeth Howard. I tidlig alder fulgte hun med faren til kontinentet der hun var hoffdame for blant andre erkehertuginne Margrete av Østerrike og senere dronning Claude av Frankrike. I 1521 dro Anne tilbake til England og kom til Henrik 8s hoff, der søsteren Mary var hoffdame hos dronning Katarina av Aragon. Mary var dessuten en av kong Henriks mange elskerinner, men forholdet hadde tatt slutt før Henrik begynte å gjøre kur til Anne. Ved hoffet utmerket Anne seg ved sine kontinentale manerer og et godt utviklet intellekt. Henrik ble hodestups forelsket i henne og flere lidenskapelige brev fra kongen til Anne er bevart fra perioden 1527 til 1528. I motsetning til sin gifte søster, Mary Boleyn, nektet imidlertid Anne å gi etter for kongens begjær. Men da Henrik fridde til Anne i 1527 samtykket hun i ekteskapet. Giftermål Henriks ønske om å gifte seg med Anne satte i gang en politisk og religiøs prosess som endte med at England brøt med pavekirken og katolisismen i Roma. Det var ikke primært et ønske om å gifte seg på nytt som til slutt førte til bruddet, men snarere ønsket om å oppløse ekteskapet med Katarina som pave Clemens 8 ikke kunne bifalle. Det var av hensyn til Katarinas mektige nevø, keiser Karl 5. Henrik argumenterte overfor paven med at det hvilte en forbannelse over ekteskapet med Katarina, som ikke hadde gitt ham en mannlig arving. Hun var nemlig enke etter Henriks eldre bror Arthur, og passasjer i Bibelen forbyr ekteskap med brødres enker.Det tok flere år å få en avgjørelse i saken. Forespørselen om oppløsningen av ekteskapet ble sendt paven i august 1527. Henrik stolte på sin nærmeste rådgiver kardinal Thomas Wolsey, som jobbet for kongens sak ved pavens hoff, men Henrik lot seg også påvirke av Annes protestantiske synspunkter. En domstol med pavelig autoritet ble åpnet i London 1529, men gjorde få framskritt. Under påvirkning av Anne fjernet Henrik Wolsey fra hoffet, og i 1531 ble også Katarina av Aragon sendt bort og dessuten fratatt dronningtittelen. En sterk forsvarer av pavens makt forsvant dessuten da William Warham, erkebiskopen av Canterbury, gikk bort i 1532. Anne kunne dermed sikre valget av den reformvennlige Thomas Cranmer satt som ny erkebiskop. I januar 1533 giftet endelig Henrik og Anne seg. Cranmer erklærte deretter, uten å konsultere paven, at ekteskapet med Katarina hadde vært ugyldig og i juni ble Anne kronet til dronning. Datteren Elizabeth ble født i september samme år.For å få gifte seg med Anne hadde Henrik brutt med Roma og dannet en ny anglikansk kirke med seg selv som overhode. Parlamentet bekreftet kongens makt ved The Act of Supremacy i 1534. Dronning Som dronning ble Anne tatt inn i politiske prosesser og ble en viktig alliert for sin mann. Ekteskapet kunne iblant være turbulent og Anne hadde et anstrengt forhold til andre viktige kvinner i Henriks liv, kanskje spesielt datteren Maria, som hadde mistet statusen som ektefødt kongsdatter. Henrik så imidlertid på Anne som en god partner, både privat og i kongegjerningen. Dronningen fungerte dessuten som beskytter for mektige aristokrater og kongelige rådgivere, deriblant erkebiskop Cranmer og rådgiveren Thomas Cromwell. Hennes frittalende og muligvis arrogante oppførsel skaffet likevel dronningen motstandere ved hoffet.Anne var på flere måter en mindre populær dronning enn Katarina. Blant folket ble Anne tidvis klandret både for Henriks avvisning av den høyt elskede Katarina, og for den strenge antikatolske politikken til kongens nærmeste rådgiver, Thomas Cromwell. Utenrikspolitisk arbeidet Anne for en allianse med Frankrike, og kom etter hvert på kant med Cromwell i dette spørsmålet så vel som i spørsmålet om hvordan kirkelandet skulle forvaltes etter bruddet med Roma. Fall To hendelser i januar 1536 ble avgjørende for Annes skjebne. Den 8. januar døde Henriks første kone, Katarina av Aragon. Det betydde at ingen lenger ville stille spørsmål ved legitimiteten til ekteskapet mellom Henrik og Anne. Samtidig kunne Henrik nå gifte seg på nytt og hadde allerede innledet en affære med hoffdamen Jane Seymour. Anne var imidlertid gravid, og kunne sikre sin stilling som dronning om hun ga Henrik en sønn. Men 29. januar 1536 mistet Anne fosteret, en femten uker gammel gutt. Annes fiender ved hoffet mobiliserte og presset kongen til å la seg skille fra Anne, men Henrik nektet i det lengste å bøye seg. Derfor fikk Cromwell dronningen anklaget for utroskap.Etter en usannsynlig rettsprosess der Cromwell satt i kulissene og trakk i trådene ble Anne og fem hoffmenn, deriblant Annes bror George, tiltalt og dømt for forræderi. At de tiltalte var uskyldige hersker det liten tvil om blant dagens historikere. Henrik trodde imidlertid på anklagene. I mai 1536 ble derfor ekteskapet med Anne annullert og dronningen halshugget med sine medanklagede. Senere samme måned giftet Henrik seg med Jane Seymour. Les mer i Store norske leksikon Henrik 8 Elizabeth 1 Katarina av Aragon Jane Seymour Englands historie Litteratur Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485–1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell. Ives, E. (2004). Anne [Anne Boleyn] (c. 1500–1536), queen of England, second consort of Henry VIII. Oxford Dictionary of National Biography . Oxford: Oxford University Press. Ives, E. (2009). Henry VIII (1491–1547), king of England and Ireland. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.
12,722
https://snl.no/induksjon
2023-01-31
induksjon
Store norske leksikon,Ordforklaringer,Fremmedord og lånord,Fremmedord med latinsk og gresk opphav
Induksjon, tyder igangsetjing, framkalling eller stimulering. Det motsette av induksjon er inhibisjon.
Induksjon har ei rekkje ulike tydingar innan fagområde som filosofi, medisin, biologi og fysikk. Filosofi Innan erkjenningsfilosofien er induksjon ein vitskapleg metode, som gjennom logisk ordning av fleire enkelterfaringar prøver å gje uttrykk for allmenne lovmessige samanhengar. Induksjon er det motsette av deduksjon, som tyder å slutte frå det generelle til dei enkelte tilfella. Les meir om induksjon i filosofi. Medisin Induksjon innan medisin tyder å framkalle eller stimulere.Induksjon kan til dømes tyde å setje eitkvart i gang ved hjelp av legemiddel. Til dømes blir ein fødsel igangsett ved hjelp av legemiddel kalla ein fødselsinduksjon.Ein kan òg bruke ordet i samband med utvikling av vondarta svulstar, når desse blir framkalla av kjemiske substansar eller framande celler som blir planta inn. Eit anna døme er enzyminduksjon, der ein stimulerer til auka danning av enzym for å fremje nedbryting av substansar eller auke effekten av legemiddel. Biologi Induksjon innan utviklingsbiologi og cellebiologi er danning av ein spesiell organisk struktur ved at ein bestemd del av organismen påverkar ein annan. Særleg under fosterutviklinga har visse cellevev påverknad på andre nærliggjande vev. Les meir om induksjon i biologi. Fysikk Innan fysikk er induksjon føring av elektrisk straum i ein leiar, påverka av magnetisme eller elektrisk straum i ein annan leiar. Eit døme på dette er induksjonsomnar, der oppvarminga skjer ved at det blir danna eit elektromagnetisk felt som induserer straum i dei stoffa som skal varmast opp. Les meir om induksjon i fysikk og induksjonsomnar. Matematikk I matematikken er ein metode som blir nytta for å føre matematiske bevis. Eit døme er å bevise at ein egenskap gjeld for ei uendeleg mengde tal eller objektar. Eit induksjonsbevis inneheld eit basissteg og eit induksjonssteg. Når ein beviser at eit uttrykk gjeld for til dømes n=0, og så at «om uttrykket gjeld for n=k-1, da gjeld det óg for n=k», så er beviset ferdig. Les meir i Store norske leksikon framandord
11,215
https://snl.no/Cannock
2023-01-31
Cannock
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi
Cannock er en by i Storbritannia, England, Staffordshire, ved Shoal Hill, 25 kilometer nord for Birmingham. Byen er adminstrasjonssenter for Cannock Chase-distriktet. Den hadde 29 018 innbyggere i 2011.
Området var tidligere et kongelige jaktområde, men er nevnt i Domesday Book allerede i 1086. Det var et landbruksområde inntil kullindustrien ekspanderte kraftig på slutten av 1800-tallet og forskjellige industribedrifter ble etablert. Den siste kullgruven ble nedlagt i 1993, og det finnes ikke lenger tungindustri i byen. Mange av innbyggerne i Cannock pendler til omkringliggende byer for å arbeide.
11,498
https://snl.no/Adolf
2023-01-31
Adolf
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn
Adolf er eit tysk mannsnamn som går tilbake til gammalhøgtysk Adal-wolf. Forleddet tyder ‘edel (av slekt)’ og etterleddet ‘ulv’.
Namnet har fleire variantar: Adolph, Adolf. Kjende personar med namnet Adolf Eit utval personar med namnet Adolf, og som er omtalt i Store norske leksikon: Adolf Fredrik (1710–1771) Franz Adolf Berwald (1796–1868) Per Adolf Thorén (1830–1909) Adolf Erik Nordenskiöld (1832–1901) Adolf Hansen (1852–1911) Adolf Loos (1870–1933) Adolf Hoel (1879–1964) Adolf Hitler (1889–1945) Adolf Eichmann (1906–1962) Adolf Relling (1913–2006) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 1300 menn (fødde i Noreg) som hadde Adolf som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire.Av dei som heitte Adolf i perioden 1900–2017, var det 60 prosent som hadde dette namnet som det andre førenamnet, til dømes Tor Adolf. Dette inneber at 40 prosent hadde Adolf som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn
6,476
https://snl.no/aloe_-_planteslekt
2023-01-31
aloe (planteslekt)
Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Aspargesordenen,Asphodelaceae
Aloe er en planteslekt i aloefamilien. Slekten rommer over 500 sukkulente arter, med naturlig utbredelse i Afrika sør for Sahara. Flere av artene har vært kultivert i flere tusen år og idag er arter i slekten dyrket og forvillet også på andre kontinenter med tilsvarende klima.
Bladene sitter i rosett, de er tykke og kjøttfulle (sukkulente) og oftest tagget eller pigget. Blomsterstanden er mest typisk høy og slank. Bruk Verdenshandelen av Aloe til kosmetisk bruk er milliardindustri, og det er anlagt enorme plantasjer av Aloe i Sør-Afrika og Amerika. Bladene brukes også i medisin (se aloe), blant annet som avføringsmiddel og lokalt mot malaria. Flere arter dyrkes som prydplanter. Vern Populariteten blant samlere og hageiere har ført til at mange arter nå er utrydningstruet. Dette har ført til at alle arter i aloeslekten (untatt Aloe vera) er ført opp på CITES-lista for å regulere internasjonal handel. Systematikk Nyere analyser av arvematerialet (DNA-sekvensering), har vist at Aloeslekten ikke er en naturlig enhet og må deles i flere slekter.Trealoer som tidligere var inkludert i Aloe-slekten er nå ført til en ny slekt, trealoeslekten, som på latin har fått navnet Aloidendron. Den inneholder totalt syv arter blant dem den ikoniske Aloidendron barberae fra Sør-Afrika.Også klatrealoene er skilt ut fra Aloeslekten og har fått en egen slekt Aloiampelos den inneholder syv arter som alle er hjemmehørende i Sør-Afrika.Til sist er slekten Kumara opprettet for kun en art Kumara plicatilis, som har svært karakteristiske blader som sitter i en slags vifteformasjon. Les mer i Store norske leksikon aloe systematikk i biologi
1,898
https://snl.no/biologisk_klokke
2023-01-31
biologisk klokke
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Atferdsbiologi
Biologisk klokke er en biologisk prosess i levende organismer som hjelper organismen med å passe tiden. Slike biologiske klokker kan ha syklus som er kort, for eksempel tolv timer hos organismer som lever i tidevannssonen, eller syklusen kan være lenger og følge for eksempel månesyklusen eller årstidene.
Den mest velkjente lengden på en slik syklus er 24 timer. Den biologiske klokken som styrer organismers døgnrytme kalles en cirkadisk klokke og bidrar til å styre den indre cirkadiske rytmen.Grunnlaget for biologiske klokker er at mange biologiske prosesser foregår syklisk og uavhengig av ytre forhold, endogene rytmer. Et karakteristisk trekk for alle endogene rytmer er at periodisiteten praktisk talt er uavhengig av temperaturen, noe som er uvanlig for biologiske prosesser for øvrig.Mange fysiologiske prosesser følger biologiske klokker, blant annet celledeling, vekst, spalteåpningsbevegelser og en rekke biokjemiske prosesser (fotosyntese, glykolyse med mer). Også hos lavere organismer er tilsvarende rytmer kjent, for eksempel hos den marine fureflagellaten Gonyaulax polyedra,som viser rytmisk lysutsendelse, kalt bioluminescens.Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 2017 ble tildelt Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young for å ha oppdaget molekylære mekanismer, det som skjer inni cellene, som kontrollerer den cirkadiske rytme. Les mer i Store norske leksikon døgnrytme cirkadiske rytme søvnrytme hos mennesket søvnrytme hos andre dyr enn mennesket Eksterne lenker Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2017, pressemelding.
1,685
https://snl.no/barometer
2023-01-31
barometer
Store norske leksikon,Realfag,Meteorologi,Meteorologisk observasjon
Barometer er et instrument som måler lufttrykk. Det har blitt brukt til å varsle været, siden det atmosfæriske lufttrykket har sammenheng med værtype. Når lufttrykket stiger, blir det ofte bedre vær, og når lufttrykket synker, er dette et tegn på at det for eksempel kan blåse opp. Stormer er forbundet med lavt lufttrykk.
I dag brukes det digitale (elektroniske) barometre i meteorologien. Digitale barometre finnes også i avansert GPS-utstyr, fly, raketter og i industrien. De fungerer som trykkmålere og høydemålere. Enkle barometre finnes for eksempel i armbåndsur, utstyr for fritidsbåter og biler, og enklere GPS.Lufttrykket (det atmosfæriske lufttrykket) minker med høyden over havet, så en barometermåling er avhengig av hvilken høyde trykket blir målt på. Derfor blir trykket redusert til havnivå, slik at alle værstasjoner i praksis viser trykket i samme nivå, og kan sammenlignes.Barometer måler lufttrykk i hektopascal (hPa). Normalt lufttrykk i Norge ved havets overflate er 1013 hPa.De manuelle barometertypene er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer. Aneroidbarometer Aneroidbarometeret (ordet aneroid kommer av gresk «ikke fuktig», det vil si «uten væske eller kvikksølv») ble oppfunnet av briten Lucien Vidie i 1840-årene. Det består av en lufttom metalleske med elastisk bunn. Bunnen trykkes mer eller mindre inn ved større eller mindre lufttrykk. Ved hjelp av et system av vektstenger overføres denne bevegelsen til en viser som angir lufttrykket på en gradert skala. Aneroidbarometeret var tidligere mindre nøyaktig enn kvikksølvbarometeret, men det ble mye brukt, siden det var lettere å behandle og transportere. Dagens digitale barometre til profesjonell bruk er en type aneroidbarometre, og disse er svært nøyaktige.Et veggbarometer er et aneroidbarometer. Langs skalaen på barometeret oppgis gjerne værtype, siden pent vær erfaringsmessig er forbundet med høyt lufttrykk (høytrykk), og dårlig vær med lavt lufttrykk (lavtrykk).En barograf er et selvregistrerende barometer som er koblet til en mekanisk penn. Barografer finnes i forskjellige konstruksjoner og kan være av typen aneoridbarometer eller væskebasert kvikksølvbarometer.De digitale barometrene som brukes i meteorologiske målinger, fungerer på samme måte som aneroidbarometre. Sensoren er av silikon, og den har et vakuum inni som blir påvirket av lufttrykket. Jo høyere lufttrykk, jo mer komprimeres vakuumet inni silikonen. Komprimeringen blir lest av elektroder, som sender signalene videre til datalogger og display. På displayet vises lufttrykket i hPa. Digitale barometer kan innstilles (kalibreres) nøyaktig, og det kan legges inn kompensasjon for påvirkninger fra temperatur og lignende. Kvikksølvbarometer Kvikksølvbarometeret, også kalt Torricellis barometer, ble oppfunnet av Evangelista Torricelli i Firenze i 1643. Han fylte kvikksølv i et cirka 90 centimeter langt glassrør som var lukket i den ene enden, og satte det opp ned i et større kar med kvikksølv. Kvikksølvet i røret sank noe, men ble stående slik at det var rundt 75 centimeter mellom kvikksølvflaten i karet og kvikksølvtoppen i røret. Dette viser at tyngden av en luftsøyle fra havoverflaten til jordatmosfærens øverste lag svarer til trykket av en kvikksølvsøyle på 75 centimeter, eller 3/4 meter. Over toppen av kvikksølvet er det et lufttomt rom, (Torricellis tomrom), og der er det ikke trykk. På kvikksølvoverflaten i karet virker lufttrykket. Lufttrykket på kvikksølvflaten i karet vil være like stor som trykket av kvikksølvet i røret. Høyden av søylen kalles barometerstanden eller barometerhøyden, og den kan avleses på en skala. Ved nøyaktige målinger må den avleste høyde korrigeres for kvikksølvets temperatur og skalaens varmeutvidelse, det vil si at man må regne ut hvilken høyde kvikksølvet ville hatt om temperaturen hadde vært 0 °C. Nøyaktigheten ved manuell avlesing var meget stor.Det finnes flere varianter av kvikksølvbarometeret. Sjøbarometerethar en innsnevring i glassrøret for å hindre «pumping» i sjøgang. I hevertbarometeret er glassrørets ene ende bøyd oppover, og barometerstanden er da lik høydeforskjellen mellom kvikksølvtoppene i de to grenene.Fra 1990-tallet har kvikksølvbarometeret til bruk i meteorologien blitt faset ut på grunn av automatisering og av hensyn til arbeidsmiljø. Digitale barometer egnet for automatiske målinger har overtatt. Les mer i Store norske leksikon digitalt barometer kvikksølvbarometer aneroidbarometer
2,659
https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Botswana
2023-01-31
Økonomi og næringsliv i Botswana
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Botswanas geografi
Botswana er en av Afrikas få økonomiske suksesser siden selvstendigheten, og et av de landene i den såkalte tredje verden med høyest økonomisk vekst de siste tiårene. Siden midten av 1970-årene har Botswana hatt den høyeste inntektsvekst per innbygger i verden.
Botswana har gjennomgått en bemerkelsesverdig økonomisk utvikling, fra å være et av Afrikas økonomisk og sosialt minst utviklede land ved selvstendigheten i 1966, til et av de mest fremgangsrike i 1990-årene. Landet har, ved hjelp av internasjonal bistand, egne eksportinntekter, politisk stabilitet og finansiell disiplin, lykkes i å bygge ut en fysisk og sosial infrastruktur som har gitt befolkningen betydelig fremgang blant annet innen utdanning og helse. Botswana er et av ytterst få utviklingsland som ikke har måttet iverksette Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram, og hvor utviklingshjelp utgjør bare en marginal del av statsfinansene. Landets økonomiske vekst skyldes framfor alt eksport av diamanter, samt en kvegindustri som skaper store verdier ikke minst takket være adgang til utenlandske eksportmarkeder.Diamanter står for størstedelen av landets statsinntekter, men gjør dermed også landet sårbart i forhold til svingninger i prisene. Et prisfall på diamanter i begynnelsen av 1990-årene påførte således Botswana inntektstap og en betydelig reduksjon i veksten. Den årlige veksten i bruttonasjonalinntekt fra 1970-årene og frem til årtusenskiftet lå på rundt 7 % i gjennomsnitt, og landet bygde opp betydelige valutareserver plassert i utlandet. Den økonomiske utviklingsplanen for 1997-1998–2002-2003 la særlig vekt på diversifisering av økonomien, og å redusere den sterke avhengigheten av kveg og diamanter. Ved utgangen av perioden var avhengigheten av diamanter om mulig høyere enn noen gang. En minusside ved den botswanske økonomiske suksessen er den svært skjeve fordelingen av inntektene, og manglende fremgang i å utnytte de store inntektene til å skape en ny plattform for økonomisk utvikling, og derved: skape sysselsetting. Tidlig på 2000-tallet hadde om lag halvparten av befolkningen inntekter under fattigdomsgrensen.I andre halvdel av 1990-årene sto aids-epidemien frem som en av de største truslene mot det botswanske samfunnet og landets utvikling. I 2004 var Botswana det hardest aids-rammede landet i verden. Dramatiske sosiale og økonomiske følger har allerede begynt å vise seg. Aids-epidemien ble oppgitt som en av hovedårsakene til forventede budsjettunderskudd allerede fra 2005. Botswana var i en årrekke, i 1974–1996, en av de prioriterte samarbeidspartnerne for norsk utviklingshjelp. Bistanden ble framfor alt rettet inn mot helsesektoren og utbygging av landets infrastruktur. Landbruk Botswana er et av Afrikas tynnest befolkede land, og en stor del av arealet er ørken eller halvørken, og følgelig lite egnet til landbruksformål. Bare cirka 5 prosent er dyrkbart. Cirka 45 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som imidlertid bidrar med bare cirka 5 prosent av BNP. Planer for å dyrke større områder gjennom kunstig vanning, gjennom å utnytte vannreserver blant annet i Okavango-deltaet, har støtt på både praktiske og politiske hindere, ikke minst fra miljøvernhold.Landbruket er dominert av husdyrhold, og særlig kvegdrift, som er den samfunnsøkonomisk viktigste næringsgrenen, ved at den gir sysselsetting og inntekter til en stor del av befolkningen – i motsetning til den finansielt viktigere gruveindustrien, som gir et begrenset antall arbeidsplasser. Cirka halvparten av de rurale husholdningene verken eier eller har tilgang til kveg, og industrien er i stor grad konsentrert om et mindre antall kvegeiere, som er avhengige av store beiteområder og tilgang til vann. Cirka 5 prosent av kvegeierne eier om lag halvparten av buskapen. Bestanden er på cirka 1,2 millioner, men varierer en del med sporadiske tørkeperioder.Kvegdriften er i vesentlig grad basert på at Botswana har adgang til det europeiske markedet, hvilket stiller strenge krav blant annet for å forhindre spredning av munn- og klovsyke. Produksjonen av kjøtt skjer gjennom det statlige Botswana Meat Commission, som driver flere store, moderne slakterier, i Lobatse, Francistown og Maun. De senere årene er fjørfeproduksjon bygd ut, herunder av struts, som finnes naturlig i Botswana. Til lokalt konsum dyrkes en del matvarer, som durra, mais, belgfrukter, frukt, grønnsaker og rotvekster, samt bomull. Gruvedrift, industri Botswana har store diamantforekomster, og en vesentlig del er smykkediamanter av høy kvalitet – som oppnår gode priser. Gruveindustrien, fremfor alt utvinning av diamanter, har vært drivkraften i Botswanas økonomiske utvikling, og gikk tidlig i 1980-årene forbi kjøtt som viktigste valutainntjener.Diamantutvinningen står alene for vel tre firedeler av landets eksportinntekter og cirka 45 prosent av BNP og over halvparten av statsinntektene. I 2002 produserte diamantselskapet Debswana, etablert av sørafrikanske De Beers og den botswanske staten, 28,4 millioner karat, hvilket gjorde Botswana til verdens største produsent av smykkediamanter, målt i verdi, og den nest største målt i volum. Debswana var 2001 verdens største produsent av diamanter. Gruven i Orapa, som ble åpnet 1971 etter at forekomster var påvist i 1967, er verdens nest største, med en anslått levetid på ytterligere 30 år etter investeringer på 410 millioner amerikanske dollar ved årtusenskiftet. Store forekomster blir også utvunnet ved Letlhakane og Jwaneng. I 1992 ble det første videreforedlingstiltaket for diamanter i Botswana, et senter for sliping, åpnet.Botswana har også andre mineralforekomster, og særlig har utvinningen av koppernikkel-matte i Selebi-Phikwe fra 1974, vært betydelig, blant annet med eksport til Falconbridge i Kristiansand. Det utvinnes også kull, salt, gull og kobolt, men utvinningen av landets betydelige kullreserver har vært forhindret av lave priser og lange transportavstander til sentrale markeder. Botswana har også forekomster av plutonium, asbest, kromitt, jern, mangan, sølv, uran, med mer.Med blant annet et begrenset marked og nærhet til det industrialiserte Sør-Afrika, har Botswana ikke hatt de beste forutsetninger for industriutvikling. Det sørkoreanske selskapet Hyundai bygde i 1990-årene et anlegg for montering av inntil 40 000 biler i året, vesentlig for det sørafrikanske markedet, men er siden lagt ned. Største industriforetak er foredling av kjøtt og andre næringsmidler. Det finnes også mindre foretak innen blant annet tekstil, kjemikalier og elektriske varer. Turisme Turisme er et vekstområde. Botswana har det berømte naturreservatet Okavango å tilby, så vel som Kalahari og naturreservatet Chobe, ved Victoriafallene. Botswana har i sin utbygging av turistindustrien satset på høy kvalitet og begrenset antall besøkende. Botswana har et rikt viltliv, og fikk på slutten av 1990-årene gjennomslag, sammen med Namibia og Zimbabwe, for å kunne selge elfenben fra elefanter skutt under regjeringens kontroll for å holde bestanden nede. Utenrikshandel Botswana har gjennom mange år hatt overskudd i handelsbalansen med utlandet, takket være omfattende eksport særlig av kjøtt og diamanter, samt andre mineraler. Det er også en mindre eksport av ferdigvarer, som elektriske artikler og kjøretøy satt sammen i Botswana. Viktigste handelspartnere på eksportsiden er Storbritannia og EU, for import Sør-Afrika og EU. Samferdsel Både vei- og jernbanenettet er best utbygd i landets østlige deler. Veinettet, på cirka 10 000 kilometer, er i de senere årene blitt utbygd med mange forbindelser, blant annet mellom Nata og Maun. Drøye halvparten av veiene er asfaltert. Jernbanen, som er en del av forbindelsen mellom Sør-Afrika og Zimbabwe, er ryggraden i Botswanas transportsystem.Viktigste lufthavn er ved Gaborone. I 1992 åpnet en annen større lufthavn ved Kasane, lengst i nord. Det er en stor militær flyplass mellom Molepolole og Letlhakeng. Les mer i Store norske leksikon Botswana
3,541
https://snl.no/Colombias_forsvar
2023-01-31
Colombias forsvar
Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Forsvar i verden
Colombia har allmenn verneplikt for menn med førstegangstjeneste på 18 måneder. Landet har i flere tiår vært hjemsøkt av borgerkrig mellom regjeringsstyrker og paramilitære grupper (FARC, ELN, AUC) som er involvert i narkotikasmugling. De samlede styrketall for Colombias væpnede styrker er 293 200 aktivt personell, med en reserve på 34 950 personell (2018, IISS). I tillegg kommer 187 900 personell i en halvmilitær nasjonal politistyrke.
Hæren Hæren har en personellstyrke på 223 150 aktivt personell. Materiell omfatter 121 oppklaringsvogner, 60 stormpanservogner, 114 pansrede personellkjøretøy, tre ELINT-fly, 222 transportfly, og 110 helikoptre. I tillegg har hæren tungt artilleri og lett luftvernartilleri. Flyvåpenet Flyvåpenet har en personellstyrke på 13 650 aktivt personell. Materiell omfatter 22 kampfly av typen Kfir, 12 angrepsfly (seks A-37B Dragonfly og seks AC-47 Spooky), 13 rekognoseringsfly, 13 ELINT-fly, ett tankfly, 64 transportfly, 78 treningsfly (hvorav 38 som også kan benyttes som lette angrepsfly), 131 helikoptre og åtte middelstunge droner. Marinen Marinen har en personellstyrke på 56 400 aktivt personell, inkludert 22 250 marinesoldater. Flåten omfatter fire taktiske undervannsbåter, fire fregatter, 62 patruljefartøy, 23 landgangsfartøy, og åtte logistikk- og hjelpefartøy. Marinens flyvåpen har tre maritime patruljefly, ett rekognoseringsfly, 11 lette transportfly, og 17 helikoptre. Internasjonale operasjoner Colombia deltok i 2018 i Multinational Force and Observers (MFO) styrke i Egypt med 275 personell. Les mer i Store norske leksikon Colombia Colombias historie Colombias politiske system Litteratur The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kapittel 8, Latin American and the Caribbean, sidene 407-409.
10,888
https://snl.no/daglilje
2023-01-31
daglilje
Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Aspargesordenen,Aloefamilien
Daglilje er en planteslekt i Dagliljefamilien (Asphodelaceae). Slekten omfatter 16 arter som opprinnelig hører hjemme i Sørøstlige deler av alpene, Sibir og tempererte deler av Øst-Asia.
Beskrivelse Dagliljer er flerårige urter med kort jordstengel og tallrike trevlerøtter; lange, smale blad og en klaseformet blomsterstand på en lang stengel. De har traktformede gule, oransje eller rødlige blomster med tilbakebøyde fliker. Kultur Plantene har lenge vært dyrket, og en regner med at det finnes mer enn 30 000 kultivarer. Seks arter dyrkes som stauder i hager i Norge. De er lette å dyrke og trives også godt i skygge.De mest brukte er brun daglilje, Hemerocallis fulva, som har 10 cm store, teglsteinsrøde blomster som sitter 10–14 sammen, blomstrer midtsommers, og gul daglilje, Hemerocallis lilioasphodelus (synonym Hemerocallis flava), som har litt mindre, gule, velluktende blomster, og blomstrer på forsommeren. Systematikk Tidligere ble slekten ført til Hemerocallidaceae, og før dette til liljefamilien (Liliaceae). Les mer i Store norske leksikon lilje stauder
4,078
https://snl.no/bast_-_botanikk
2023-01-31
bast (botanikk)
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Planteanatomi,Plantenes vevsystemer,Styrkevev og plantefibre
Bast er et ord som i våre dager brukes mest om fibre (i botanisk forstand), slik som lindebast fra lind. Tidligere ble bast også brukt om silvev. Silvev ble kalt bløtbast, mens fibre ble kalt seigbast. «Seigbast» ble brukt om alle fibre, også de i blader. I dag brukes ordet bastfibre om fibre i stengler - som motsetning til bladfibre slik som sisalhamp.
Silvev kan inneholde fibre. Når silvev tidligere ble kalt bløtbast, inkluderte det ikke eventuelle fibre (seigbast) i silvevet. «Bløtbast» inkluderte bare de andre celletypene i silvevet – parenkymceller, silrør (eller silceller hos nakenfrøete planter) og følgeceller (eller albuminøse celler hos nakenfrøete planter). Les mer i Store norske leksikon fiber - botanikk styrkevev silvev planteceller forveding tekstilfibre planteanatomi
6,122
https://snl.no/Thomas_Dybdahl
2023-01-31
Thomas Dybdahl
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Norsk pop og rock
Thomas Dybdahl er en norsk sanger, musiker (gitar, keyboard) og komponist i en til dels intim, melankolsk og minimalistisk popstil. Han ble først kjent som gitarist i Stavanger-bandet Quadraphonics.
Han debuterte som soloartist med albumet That Great October Sound (2002), som innbrakte ham Spellemannprisen for beste popsolist. Oppfølgeren Stray Dogs (2003) høstet også ros fra kritikerne, og med One Day You'll Dance for Me, New York City (2004) fullførte han sin såkalte oktobertrilogi.I likhet med forgjengeren gikk Science (2006, Spellemannprisen) og Waiting For That One Clear Moment (2010) til topps på VG-lista. I 2013 kom What's Left Is Forever, som ble nominert til en Grammypris. Samme år lagde han musikken til filmen Eventyrland. Han ble nominert til Amandaprisen for musikken til Now It's Dark (2018).Ep-en Thomas Dybdahl & In The Country (2015) er et samarbeid med jazzbandet In The Country. I 2016 kom ep-en History, som er et samarbeid med artisten Coucheron. Året etter utga Dybdahl fullengderen The Great Plains. Han fulgte opp med All These Things i 2018 og Fever i 2020. For sin musikk til filmen Tottori! Sommeren vi var alene (2020) vant han Amandaprisen.Dybdahl har også nådd Topp 10 med singlen Rain Down On me (2003) og samleplata En samling (2009). Som medlem av supergruppa The National Bank hadde han stor suksess med albumene The National Bank (2004) og Come On Over To The Other Side (2008). Les mer i Store norske leksikon popmusikk musikk Eksterne lenker Thomas Dybdahl
836
https://snl.no/Pierre_Emmanuel
2023-01-31
Pierre Emmanuel
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur på 1900-tallet
Pierre Emmanuel var pseudonymet for den franske forfatteren Noël Mathieu. Lyrikken hans kan i formen minne om Victor Hugos og Paul Claudels diktning, og den er inspirert av mytologiske og bibelske fortellinger og katolsk religiøsitet.
Under andre verdenskrig var Pierre Emmanuel en av Frankrikes ledende motstandsdiktere, og i de senere bøkene hans møter man også en pessimistisk, nesten tragisk visjon av den moderne verden. Av verkene hans kan nevnes diktsamlingene Le Tombeau d'Orphée (1941), Jour de colère (1942), Sodome (1944, ny utgave i 1972), La Liberté guide nos pas (1945), Babel (1952), Jacob (1970) og Tu (1978) samt romanen Car enfin je vous aime (1950). Pierre Emmanuel skrev dessuten betydelige essayer.Et utvalg av Pierre Emmanuels dikt er gjendiktet til norsk av Wera Sæther i La ilden være vårt språk (1983). Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur litteratur lyrikk bok Frankrikes historie Eksterne lenker Internettside tilegnet Pierre Emmanuel
10,649
https://snl.no/Beck
2023-01-31
Beck
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock
Beck er en amerikansk sanger og musiker. Han er kjent for sine hyppige stilskifter og som multiinstrumentalist, som spiller de fleste instrumentene selv.
I 1993 platedebuterte han med blant annet singlen Loser, som året etter ble en stor hit verden over. Den gikk til topps i Norge, hvor alle hans album fra 1994 (Mellow Gold) til 2017 nådde Topp 30. Selv om han nå hadde kontrakt med Geffen Records, fikk han samme år gi ut to album på uavhengige plateselskap.Også på Odelay (1996) var Beck innom en rekke musikkformer, blant annet pop, rock, blues, hiphop, soul, techno, latino, r&b og easy listening. Albumet ga ham britiske hits med Where It's At, Devils Haircut, The New Pollution og Sissyneck. Mutations (1998) er et nedstrippet visepopalbum, mens Midnite Vultures (1999) består av funky soul.Tekstene på det orkestrerte albumet Sea Change (2002) var preget av bruddet med kjæresten. De tre neste albumene fikk ikke like god kritikk som forgjengerne, men er Becks mest solgte i USA: Guero (2005), The Information (2006) og Modern Guilt (2008).De neste årene jobbet han mye som produsent, for blant annet Thurston Moore og Stephen Malkmus and the Jicks. Beck fikk mye kritikerros for sitt orkestrerte visealbum Morning Phase (2014). Han fulgte opp med Colors (2017) og Hyperspace (2019).Beck er av norsk avstamning har tatt etternavnet Hansen etter sin mors familie. Les mer i Store norske leksikon pop Musikk i USA Eksterne lenker Beck
8,063
https://snl.no/Friedrich_Ebert_-_tysk_politiker,_1871-1925
2023-01-31
Friedrich Ebert (tysk politiker, 1871-1925)
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tysklands historie,Tysklands historie fra 1918 til 1933
Friedrich Ebert var en tysk politiker (sosialdemokrat). Han var med på å opprette Weimarrepublikken, den tyske republikken som ble opprettet i 1919. Han var Tysklands rikskansler (statsminister) fra 1918 til 1919 og president fra 1919 til 1925.
Ebert var opprinnelig salmaker. Fra 1912 var han medlem av Riksdagen, og han var partiformann for det sosialdemokratiske partiet (SPD) fra 1913. Under første verdenskrig var han sammen med Philipp Scheidemann leder for «flertallssosialistene». Han samarbeidet med regjeringen og bidro blant annet til å bilegge ammunisjonsarbeiderstreiken i januar 1918. Da det ble klart at den revolusjonære bevegelsen ikke lot seg stanse, sluttet han seg motstrebende til kravet om republikk, og overrakte regjeringen partiets ultimatum som forlangte at keiseren skulle tre tilbake.9. november 1918 overtok Ebert embetet som rikskansler. Det kom like etter til brudd med de uavhengige sosialistene, og i januar 1919 slo regjeringen under Eberts ledelse ned spartakistenes oppstand, blant annet med støtte av kontrarevolusjonære tropper. Riksdagen i Weimar valgte ham 11. februar 1919 til foreløpig president, og i 1922 forlenget riksdagen hans presidentskap til 1925. Kort før presidentperioden utløp, døde han.Ebert ble kritisert både av de ytterliggående høyregrupper og av kommunistene, mens han nøt anseelse blant de sosialdemokratiske arbeidere og i de moderate borgerlige partier. Etter hans død begynte Weimarrepublikkens krise. Hans skrifter er utgitt av hans sønn (Schriften, Aufzeichnungen, Reden, 1926). Les mer i Store norske leksikon Weimarrepublikken Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Tysklands historie
9,453
https://snl.no/Berg_-_tettsted_i_S%C3%B8mna
2023-01-31
Berg (tettsted i Sømna)
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Sømna
Berg er et tettsted i kommunene Sømna og Brønnøy i Nordland. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 0,6 km², og har 616 innbyggere (2022); 97,6 prosent i Sømna, 2,4 prosent i Brønnøy.
Berg ligger på vestsiden av Sømnahalvøya ca. 15 km sør for Brønnøysund. Hovedveien langs kysten nordover til Bodø, Fv. 17, fører i bru over Nordstraumen og følger østsiden av Sørstraumen gjennom tettstedet; en del av tettstedet ligger også på vestsiden. I Nordstraumen går grensen mellom Sømna og Brønnøy. I Berg ligger et større meierianlegg (Meieriet Nord avd. Sømna), mølle, betongvarefabrikk, landbruksverksted. Kart Les mer i Store norske leksikon Sømna Brønnøy
2,257
https://snl.no/berserk
2023-01-31
berserk
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Norrøn religion
En berserk var i vikingtiden og tidligere en vill kriger, ofte knyttet til kongens følge, men opptrådte også alene eller i flokk. Berserkene var kledd i bjørnefeller og tenktes å kunne forvandle seg til bjørner, derav navnet (ber 'bjørn'). I kamp ble de rasende, bet i skjoldene, tutet som hunder, våpen bet ikke på dem, de åt glør og gikk gjennom ild.
Man har prøvd å forklare raseriet, berserkergangen, med at de brukte fluesopp som stimulans, men det er ukjent i gamle kilder. Berserker nevnes ofte sammen med ulvhedner, som var kledd i ulveskinn og minner om varulver, menn i ulveham. Raseriet kan være rent psykopatisk, men med dyrking av krigsguden (Odin) gjennom ekstase som mål. Berserkergangen ser ut til å ha vært ansett i hedensk tid, men forbudt og betraktet som trolldom i kristen tid; det tyder på at den har vært et kultisk fenomen. Les mer i Store norske leksikon bjørnekult nordisk religion vikingtid
5,742
https://snl.no/Gunno_Dahlstierna
2023-01-31
Gunno Dahlstierna
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur,Sveriges litteratur på 15 og 1600-tallet
Gunno Dahlstierna var en svensk forfatter og embetsmann. Han var også en fremstående landmåler og hadde en viktig rolle i kartleggingen av Sveriges tyske og baltiske provinser, fremfor alt Pommern.
Dahlstiernas store sørgedikt om Karl 11, Kunga Skald (1698), foregriper på tross av all barokk retorikk en senere tids hjemstavnsfølelse og pastoral patriotisme. I sitt andre store verk, Giöta Kiämpa-Wisa om Kåningen å Herr Pädar (1701), en seierssang om Karl 12s seier ved Narva, er uttrykksmåten dominert av enkel folkelighet i skillingstrykkets form. Samlede dikter ble utgitt i 2 bind i 1920–28 av Erik Noreen. Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur lyrikk litteratur kart Sveriges historie Eksterne lenker Svenskt biografiskt leksikon: Gunno Eurelius Dahlstierna Litteraturbanken: Verk av Gunno Eurelius Dahlstierna Utvalgte verk Kunga Skald (1698) Giöta Kiämpa-Wisa om Kåningen å Herr Pädar (1701) Litteratur Noreen, Erik (1931) Gunno Dahlstierna. I Svenskt biografiskt lexikon .
1,756
https://snl.no/Columbia_River
2023-01-31
Columbia River
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Nord- og Mellom-Amerikas geografi generelt
Columbia River er en elv i Nord-Amerika som springer ut i Rocky Mountains i British Columbia (Canada), renner mot nord og gjør en bøy rundt Selkirk Mountains, renner så mot sør gjennom delstaten Washington (USA), deretter mot vest og danner grensen mellom Washington og Oregon, før den renner ut i Stillehavet.
Elva er 1953 km lang har et nedbørsfelt på 670 000 km2, og gjennomsnittlig vannføring 6500 m3 per sek. Tidevannet merkes 225 km fra munningen, og større skip kan gå helt opp til Portland i Oregon og Vancouver i Washington. Største tilløp er Snake River. Kraftproduksjon Columbia er et av Jordens vannrikeste og kraftrikeste vassdrag. Utbyggingen i en rekke falltrinn på USA-siden har ført til irrigasjon av store områder som tidligere var ufruktbare, dempet de store årlige oversvømmelsene og gjort store deler av elven farbar. Elven er ved Grand Coulee demt opp til en sjø, 245 km lang.Elvens store laksebestand er blitt skadelidende av den omfattende utbyggingen; fiskebestanden er imidlertid forsøkt bevart ved å bygge laksetrapper ved dammene. Les mer i Store norske leksikon USAs geografi Canadas geografi Rocky Mountains
7,095
https://snl.no/H%C3%A9l%C3%A8ne_Cixous
2023-01-31
Hélène Cixous
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes nyere litteratur
Hélène Cixous er en fransk forfatter og litteraturforsker, født i Algerie av jødisk familie. Hun har tatt doktorgraden på James Joyce, men er særlig kjent for sine skrifter om seksuell identitet og fremmedgjøring. Med utgangspunkt i filosofi og klassisk litteratur har hun studert forskjellene mellom «mannlig» og «kvinnelig» skrift.
Blant Cixous' bøker kan nevnes Prénom de Dieu (1967), Le troisième Corps (1970), Souffles (1975), Angst (1977), Le Livre de Promethea (1983), Déluge (1992) og Benjamin à Montaigne (2001). Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, blant annet romanen Osnabrück (1999) i 2003, og Les Rêveries de la femme sauvage (2000) i 2006, under tittelen Blendverk: Opphavlege scenar. Boken Gull: Breva frå far min (originaltittel: Or: Les Lettres de mon père, 1997) er selvbiografisk. I tillegg er et utvalg av essayene hennes oversatt til norsk i antologien Nattspråk (1996). Utgivelser i norsk oversettelse Or: Les lettres de mon père (1997). Norsk oversettelse: Gull: Breva frå far min (2008) Osnabrück (1999). Norsk oversettelse: Osnabrück (2003) Les Rêveries de la femme sauvage (2000). Norsk oversettelse: Blendverk: Opphavlege scenar (2006) Hyperrêve (2006). Norsk oversettelse: Hyperdraum (2012) Si près (2007). Norsk oversettelse: Sypress: så nær (2010) Homère est morte... (2014). Norsk oversettelse: Mor Homer er død (2016) Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur litteratur roman litteraturvitenskap humaniora
9,148
https://snl.no/Arne_Eggen
2023-01-31
Arne Eggen
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1900–1950,Norske klassiske komponister og verker 1900–1950
Arne Eggen var en norsk komponist og organist – mest kjent for sine lyriske romanser og sanger. Eggen har imidlertid skrevet en rekke kammermusikkverk i tillegg til større verk som oratorier og operaer. Arne Eggen var en sentral person i den unge Norsk Komponistforening som ble stiftet i 1917 og var også sentral i stiftelsen av TONO.
Estetikk I Eggens romanser og sanger finner man til å begynne med et ganske enkelt senromantisk uttrykk. Som en som fortsatte den nasjonalromantiske retningen fra Grieg og Svendsen, regnes Eggen som en konservativ komponist. Hans verk viser imidlertid tydelige innslag av dissonerende harmonikk og neoklassiske formelementer, begge deler som peker mot en utvikling bort fra det nasjonalromantiske. Eggens interesse for barokkens klarhet viser at neoklassisismen tydelig opptok ham. Men dette medførte ikke at han ikke kunne skape vakre melodier som det alminnelige musikkelskende publikum tok til sitt hjerte. En av hans mest kjente sanger er Ærer det evige forår i livet til tekst av Bjørnson. Biografi Eggen fikk sin grunnutdannelse ved Musikkonservatoriet i Kristiania (Oslo) med avsluttende eksamen 1905. Ved konservatoriet studerte han komposisjon med Catharinus Elling, orgel med Peter Lindeman og klaver med Christian Johnson. Eggen hadde et studieopphold ved konservatoriet i Leipzig 1906–1907 der han studerte komposisjon med Stephan Krehl (1864–1924) og orgel med Karl Straube (1873–1950).Etter studiene ble Eggen ansatt som organist i Bragernes kirke i Drammen til 1924 bare avbrutt av en studiereise 1909–1910 etter å ha fått Statens reisestipend; etter studiereisen debutert han som komponist med en egen komposisjonsaften i 1910. Fra 1924 til sin død i 1955 var Eggen organist i Bryn og Tanum kirker i Vestre Bærum. Han var også formann i Norsk Komponistforening fra 1927 til 1945 og i TONO fra 1928 til 1930. Utvalgte verk Olav Liljekrans (Henrik Ibsen), 1931–1940 Cymbalin (William Shakespeare), 1943–1948 Liti Kjersti (Hulda Garborg), 1915 Kong Olav (Olav Gullvåg), 1930 Symfoni i g-moll, 1920 To sonater for fiolin og klaver Sonate for cello og klaver Suite for fiolin og klaver Chaconne Høst (Olaf Bull) Til en gammel kirke (R. Nordtømme), 1948 Ære det evige foraar i livet (Bjørnstjerne Bjørnson) Hald ut mit hjarte (Tor. Ørjasæter) Sparven (Arne Garborg) Det gulnar, lauvet (Ivar Aasen) Les mer i Store norske leksikon Arne Eggen i Norsk biografisk leksikon musikk i Norge
2,248
https://snl.no/Eidsfoss_-_tettbebyggelse_i_Holmestrand
2023-01-31
Eidsfoss (tettbebyggelse i Holmestrand)
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Vestfold og Telemark,Holmestrand
Eidsfoss, tettbebyggelse i Holmestrand, Vestfold, ved sørenden av Eikeren. Eidsfos Verk var opprinnelig jernverk. Eidsfoss var endestasjon for smalsporet jernbane til Tønsberg i 1901–1938.
Eidsfoss er Norges best bevarte jernverkssamfunn. Museet Jernverket Eidsfoss, som drives av Vestfoldmuseene, viser jernverkssamfunnets historie og produkter fra virksomheten. Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger formidler historien om jernverket, fra etableringen i 1697 til nedleggelsen i 1961.Eidsfoss Hovedgård, som er fra cirka 1750, ble fredet i 1922. Verkseiere og forvaltere hadde sin bolig på hovedgården fram til 1986. I 1991 ble Stiftelsen Eidsfoss Hovedgård etablert som eier av anlegget.Eidsfossen, mellom Bergsvannet og Eikeren, har en samlet fallhøyde på 17 meter. Kart Les mer i Store norske leksikon Eidsfos Verk Holmestrand Vestfold
3,413
https://snl.no/Bergsvein
2023-01-31
Bergsvein
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn
Bergsvein er eit mannsnamn som går tilbake til det norrøne Berg-sveinn. I dette toledda namnet tyder forleddet ‘berging’ og etterleddet ‘svein’ (ung mann).
Namnet har særleg vore brukt i Midt-Noreg og Indre Troms (som følgje av innvandring frå Midt-Noreg).Namnet har fleire variantar: Bersvend, Bergsvein, Bersvein. Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 60 menn (fødde i Noreg) som hadde Bergsvein som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn
9,711
https://snl.no/antikviteter
2023-01-31
antikviteter
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Termer og begreper i bildende kunst
Antikviteter er opprinnelig brukt om gjenstander fra antikken. Begrepet ble senere utvidet til å gjelde gamle gjenstander som folk har funnet det verd å bevare utover deres naturlige brukstid. Det kan være kunstgjenstander av edle metaller – en dreven sølvkanne, et mahogniskap, en vase i porselen med fargerik dekor. Gjenstanden skal ha en viss alder, vanligvis har man regnet med rundt hundre år. Det blir stadig flere unntak fra denne regelen; art deco og funkisstilen vekker for eksempel nå interesse hos antikvitetssamlere.
Samling av antikviteter Hvis man skal samle på antikviteter, er det nyttig å ha kjennskap til stilarter som gotikk, renessanse, barokk, rokokko, empire, historisme, jugend, art deco og funkis. Det er også viktig å vite hvordan gjenstanden er laget og hvordan den funksjonerer. Man må være klar over at det finnes en rekke kopier, reproduksjoner og forfalskninger av antikviteter. Likevel kan kopier også være verdifulle antikviteter. Merking av antikviteter Merkede antikviteter har som regel større verdi enn umerkede. Møbler og glass er merket bare i unntakstilfeller, mens keramikk, sølv og andre metallgjenstander ofte vil være forsynt med merker eller stempler. Merker på keramikk og porselen kan være kunstnersignaturer eller vare- og fabrikkmerker. De kan være håndmalt, trykt eller innpresset. Gullsmedstempler er garantimerker for at metall-legeringer inneholder den lovbestemte prosent rent sølv, eventuelt gull. Stemplene kan også bestå av bymerke, mestermerke eller kanskje kontrollørens merke. På sølv fra senere tid finnes også års- og datomerke. Mange av gullsmedstemplene er identifisert, og gammelt sølv og gull kan derfor ofte bestemmes ganske nøye. Gammelt tinn kan også ofte tydes, mens merker på plett, kobber og messing er sjeldnere å finne. Lovgivning Ifølge lov om kulturminner av 1978, med endringer av 1992, er det forbudt å føre kulturminner (malerier, møbler og annet innbo, drakter, våpen, redskaper og lignende) eldre enn hundre år ut av landet. Når særlige grunner taler for det, kan utførselsforbudet omfatte kulturminner uten hensyn til alder. Alle typer «løse kulturminner» fra før 1537, mynter fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år tilhører staten om det ikke er mulig å finne eieren. Les mer i Store norske leksikon fajanse glasskunstg ullsmedkunst keramikk møbelkunst porselen rosemaling treskurd Litteratur Polak, Ada: Antikvitetsboken, ny utg., 1975, isbn 82-03-06932-0, Finn boken Rostad, Bernhard & Stephan Tschudi-Madsen, red.: Norske antikviteter : fra bygd og by, ny utg., 1998, isbn 82-525-3557-7, Finn boken Ørnes, Ellen: Antikvitetshåndboka, 1999, isbn 82-7201-264-2, Finn boken Ørnes, Ellen: Antikvitetsleksikon, 2008, isbn 978-827201-449-9
3,174
https://snl.no/Eirspennill
2023-01-31
Eirspennill
Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Kildeskrifter
Eirspennill er eit norrønt handskrift frå tida kring 1300–1325. Arkivsignaturen er AM 47 fol., og handskriftet er oppbevart ved Den Arnamagnæanske Samling i København.
Handskriftet er av pergament og har 195 blad, det vil seie 390 sider, i folioformat (i dette tilfellet 29,5 x 23,4 cm). Det manglar nokre blad i handskriftet; det har opprinneleg vore kring 203 blad.Teksten i handskriftet er skriven av to skrivarar, medan ein tredje har skrive inn overskrifter. I tillegg har andre seinare skrive notisar i margane og på blanke sider, som til dømes eit utdrag frå Leiðarvísir av abbed Nikúlas, eit itinerarium (reisehandbok), på det første bladet. Handskriftet er utsmykka med initialar i grønt og raudt.Namnet Eirspennill skriv seg frå ei lita spenne av messing som er sett på innbindinga. Eir er eit ord som blir brukt om kopar eller ei koparlegering, til dømes messing. Innhald Handskriftet inneheld desse tekstane: Den siste delen av Heimskringla, det vil seie norske kongesoger frå Soga om Magnus den gode til Soga om Magnus Erlingsson Sverressoga Baglarsogene Soga om Håkon Håkonsson Kongesogene dekkjer tidsrommet frå 1035 til 1263. Eirspennill har ein litt forkorta tekst jamført med andre handskrifter av kongesogene. Norsk eller islandsk? Sidan språket i handskriftet har mange norske trekk, meinte den islandske filologen Finnur Jónsson og andre at handskriftet var skrive i Noreg. I nyare tid har forskarar meint at det heller er laga på Island med eksport til Noreg for auge, slik som filologen Stefán Karlsson har gjort greie for i ein del andre tilfelle der islandske handskrifter har norske språktrekk. Spørsmålet er ikkje avklara. Eigarar Vi veit ikkje om anna enn at handskriftet har vore i Noreg i mellomalderen; den første eigaren vi kjenner, er Trond Gardarsson, som har skrive at boka tilhøyrer han i margen på ei av sidene. Han titulerer seg som kannik, og han vart seinare erkebiskop i Nidaros (1371–1381). Ein annan nordmann, Iver Jenssen Jernskjegg til Oddenstrup og Fritsø (død 1570), har også skrive namnet sitt i boka. Frå han kom boka til svigersonen Pros Lauritssøn til Nørholm (død 1596), og på den tida var boka komen til Danmark. Árni Magnússon fekk tak i boka etter Jens Rosenkrantz i 1695 og skriv at Jens hadde fått henne av Otto Friis, han som også hadde Codex Frisianus. Les meir i Store norske leksikon Heimskringla saga handskrifter Eksterne lenkjer Detaljar om og bilete av heile handskriftet hjå handrit.is. Litteratur Finnur Jónsson (utg.) 1916: Eirspennill. AM 47 fol. Nóregs konunga so̢gur. Magnús góði – Hákon gamli. Kristiania.
7,778
https://snl.no/Devolution_-_britisk_politikk
2023-01-31
Devolution (britisk politikk)
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Storbritannias samtidshistorie
Devolution betyr desentralisering av politisk makt. I Storbritannia har dette vært et spørsmål helt siden den britiske unionen ble til i 1707 og frem til det tyvende århundre. I Storbritannia handler dette om maktforholdet mellom parlamentet i London, som er maktsentrum for hele unionen, og de tre nasjonene, Skottland, Wales og Nord-Irland. Hovedspørsmålet er hvor mye makt London skal beholde og hva slags maktområder som kan overføres til interne styreformer i unionens nasjoner.
Irland og Skottland Gjennom det tyvende århundre har dette særlig vært knyttet til Irland og Skottland. I 1921 ble øya Irland delt og fristaten i sør fikk sin uavhengighet (den ble Republikken Irland i 1949) mens Ulster (Nord-Irland) forble en del av Storbritannia med et internt desentralisert parlament i Belfast, kalt Stormont. I Skottland har det ved tre anledninger vært avholdt folkeavstemninger, i 1979 og 1997 om opprettelsen av et skotsk parlament i Edinburgh og i 2014 om fullstendig uavhengighet fra den britiske Unionen. Både i 1979 og 1997 stemte skottene 'ja' til eget parlament, men i 1979 var valgdeltagelsen for lav. Et eget skotsk parlament, Holyrood, ble dermed ikke opprettet før i 1999. I 2014 stemte skottene 'nei' i folkeavstemning til å forlate den britiske Unionen. Desentraliseringsbølgen under Tony Blair og New Labour på sent 1990-tall, da Skottland fikk sitt parlament, førte også til at Wales (Cardiff) og Nord-Irland (Belfast) fikk egne folkeforsamlinger med dertilhørende provinsregjeringer. England England er den eneste nasjonen i Storbritannia som ikke har internt selvstyre. Debatten om å finne en konstitusjonell ordning for England tiltok i styrke etter Skottlands uavhengighetsvalg i 2014. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias historie
8,577
https://snl.no/elektrisk_lysbue
2023-01-31
elektrisk lysbue
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi
Elektrisk lysbue er en lysende, buet strømbane som går mellom to strømførende metall- eller kullstifter i luft.
Historikk Den britiske kjemikeren Humphry Davy forbandt i 1821 to staver av kull med polene til et sterkt galvanisk batteri. Han lot kullspissene berøre hverandre og fjernet dem så litt fra hverandre igjen. Han så da at strømmen fortsatte å gå mellom kullspissene i en slags flamme, samtidig som spissene ble hvitglødende.I Davys forsøk var kullstavene plassert vannrett og strømbanen gjennom luften buet seg da oppover, og derfor kalte han den en elektrisk lysbue (Voltas bue).En lysbue kan også brenne mellom elektroder av et annet materiale enn kull, for eksempel metaller. Plasmabuen, en elektrisk lysbue oppfunnet av Kristian Birkeland, gav støtet til Norsk Hydros etablering og produksjon av nitrogengjødsel. Bruk Lysbuen kom tidlig i bruk til belysning. Lyset fra buen er avhengig av elektrodematerialet, idet dette fordamper og utsender sine karakteristiske spektrallinjer (se spektralanalyse). Av denne grunn anvendes elektrisk lysbue ved spektroskopiske arbeider, f.eks. til kvalitativ analyse av metallprøver. Man behøver da ikke å gjøre hele elektroden av det metall som skal prøves, det er tilstrekkelig å anbringe bare litt av det på ett av kullene. Egenskaper For å vedlikeholde en elektrisk lysbue kreves en minste spenning, som for spisser av kull er ca. 40 V, kadmium 10 V, sink 20 V, kobber 24 V, platina 27 V. Spenningen øker når buen gjøres lengre. Målinger av temperaturen i en lysbue med spektroskopiske metoder har vist temperaturer på mellom 6000 °C og 7000 °C i lysbuen, altså vesentlig høyere enn temperaturen på elektrodene som er begrenset av kullets fordampningstemperatur, som er 3900–4000 °C.Studiet av elektronemisjonen fra glødende metaller har gitt forklaringen på hvordan lysbuen kommer i stand. Når katoden opphetes sterkt, sender den ut elektroner, som beveger seg over mot anoden og får så stor fart at de ioniserer luftmolekylene (se elektrisk utladning). Det inntrer støtionisasjon, og det ioniseres ved de nydannede ioner enda flere molekyler, så strømmen øker sterkt. Med den økte strøm øker ionisasjonen enda mer, og strømmen gjennom en elektrisk lysbue er derfor ikke stabil. Dette kommer til uttrykk i strømspennings-karakteristikken, dvs. det diagram som viser sammenhengen mellom strømmen i buen og spenningen over den. Mens strømmen ved vanlige forbruksapparater stiger og synker proporsjonalt med spenningen, er det ved lysbuen omvendt; med økt strøm synker spenningen. Denne fallende karakteristikk gjør det nødvendig å koble en motstand eller drosselspole (strømbegrenser) i serie med lysbuen, for å stabilisere strømmen. Lysbuens fallende karakteristikk har vært utnyttet til å fremstille vekselstrøm med høy frekvens.
515
https://snl.no/Edvard_Hagerup_Bull_-_jurist_og_politiker
2023-01-31
Edvard Hagerup Bull (jurist og politiker)
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1884 til 1940
Edvard Hagerup Bull var en norsk jurist og politiker (Høyre). Han ble Cand.jur. i 1876, i 1882 byråsjef i Finansdepartementet og i 1888 ekspedisjonssekretær. Bull var konstituert statsråd fra 6. juni 1889 til regjeringen Johan Sverdrups avgang 12. juli samme år.
I perioden 1893–1918 var han med et kort avbrudd høyesterettsdommer. Bull var først justisminister, senere finansminister, i Christian Michelsens regjering i 1905–1906. I Otto Bahr Halvorsens første regjering (1920–1921) var han finansminister. Bull representerte Akershus på Stortinget i periodene 1903–1906 og 1910–1918. I de to siste valgperiodene var han Høyres parlamentariske leder. Han utga bøkene Fra 1905. Erindringer og betragtninger (1927) og Profiler av noen samtidige (1933).Edvard Hagerup Bull var brorsønn av fiolinisten Ole Bull og bror av arkitekten Schak Bull. Les mer i Store norske leksikon Edvard Hagerup Bull i Norsk biografisk leksikon Norsk historie fra 1815 til 1905 Norges historie fra 1905 til 1939
4,802
https://snl.no/bevegelsesmengde
2023-01-31
bevegelsesmengde
Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mekanikk
Bevegelsesmengde er innen fysikken masse multiplisert med hastighet. Bevegelsesmengden er en vektor med samme retning som hastigheten.
Hvis en gjenstand støter mot en annen gjenstand, vil begge gjenstandene endre hastighet, men summen av bevegelsesmengdene deres vil være den samme etter støtet som før.Når en kule skytes med stor fart ut av et gevær, får geværet en liten fart bakover, rekyl. Bevegelsesmengden for geværet er like stor som bevegelsesmengden for kulen, men de to har motsatt retning.Bevegelsesmengden av utskutt gass fra en rakett gir raketten samme bevegelsesmengde i motsatt retning. Det er rekylkraften som akselererer opp raketten. En rakett vil derfor fungere minst like godt i lufttomt rom ute i verdensrommet som i jordas atmosfære.Bevegelsesmengde er et viktig begrep i fysikken, se bevaringslovene.Newtons 2. lov kan formuleres: Kraft er endring av bevegelsesmengde per sekund. Det betyr at hvis summen av kreftene på et fysisk system (som kan bestå at ett eller flere legemer) er null, vil systemet ha konstant bevegelsesmengde. Dette er bevaringsloven for bevegelsesmengde. Les mer i Store norske leksikon mekanikk bevaringslovene
12,390
https://snl.no/Canada_-_franskspr%C3%A5klig_litteratur
2023-01-31
Canada (franskspråklig litteratur)
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Nord- og Mellom-Amerikas litteratur,Canadas franskspråklige litteratur
Hovedparten av den franskspråklige litteraturen i Canada er skrevet i Québec, men det finnes også forfattere fra andre deler av landet som skriver på fransk. Blant annet i provinsen Ontario finnes det et franskspråklig litterært miljø, og flere av forfatterne fra dette miljøet er opptatt av å understreke sin egenart i forhold til forfatterne fra Québec.
Fra landsbygda til storbyene Den fransk-kanadiske litteraturen har i langt større grad enn den engelsk-kanadiske skildret landsbygda, og den gav opprinnelig ofte et idealisert bilde av livet på landet. Mange av forfatterne fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var katolske prester, og også forfatterne som ikke var teologer, var gjerne preget av tradisjonell katolsk tankegang. Etter hvert skjedde det et opprør mot denne tankegangen, og stadig flere forfattere avviste idealene knyttet til landsbygd og katolisisme. Derfor har også kritikken av disse tradisjonelle verdiene spilt en vesentlig rolle for utviklingen av fransk-kanadisk litteratur.Fra begynnelsen av det 20. århundre vokste folketallet i mange av de kanadiske byene, blant annet på østkysten av landet. Det utviklet seg en sterk arbeiderklasse, og etter hvert begynte mange fransk-kanadiske forfattere å skildre de miljøene som nå vokste frem. På 1960- og 1970-tallet ble innflytelsen fra den politiske og kulturelle retningen som kalles «den stille revolusjon» (la revolution tranquille), meget sterk innenfor fransk-kanadisk litteratur og særlig innenfor litteraturen fra Québec. Den innebar særlig at fransk-kanadierne understreket sin egenart i forhold til det engelsk-kanadiske samfunnet og kulturen som preget det. Mange fransk-kanadiske forfattere har kjempet aktivt for at Québec skulle oppnå størst mulig uavhengighet i forhold til regjeringen i Ottawa. De har også ofte følt sterkere bånd til Frankrike og til dels til USA enn til det britiske commonwealth og den engelskspråklige kulturen i sitt eget land. Litteraturen og de muntlige dialektene Utviklingen i fransk-kanadiernes syn på sin egenart kommer også til uttrykk i den plassen de muntlige fransk-kanadiske dialektene har fått i litteraturen, særlig joual som snakkes i Québec. Joual er en dialekt som blant annet er påvirket av engelsk og eldre fransk, og som avviker tydelig fra den fransken som i dag brukes i Frankrike. Opprinnelig ønsket de fleste fransk-kanadiske forfatterne å unngå bruken av joual i enhver form, men etter andre verdenskrig er også joual kommet inn i litteraturen. Mange forfattere lar sine personer bruke denne dialekten, og enkelte har også forsøkt å utvikle et litterært skriftspråk basert på joual.Fransk-kanadiernes patriotisme har videre hatt innflytelse på hvilke litterære sjangrer som har oppnådd popularitet. Særlig står teateret sterkt: Flere komedier, og ikke minst enkelte monologer for scenen skrevet på joual, er blitt spilt sammenhengende over mange år. En rekke kjente scenekunstnere fra det 20. århundre omtales som monologuistes comiques («komikere som fremfører enetaler»). Den komiske enetalen har vært en langt mer utbredt litterær form i Canada enn for eksempel i Frankrike. Likeledes har romaner med motiv fra fransk-kanadisk historie, en tradisjon som ble skapt allerede på 1800-tallet, beholdt sin popularitet.Årene for «den stille revolusjon» var en blomstringstid for fransk-kanadisk litteratur. Det virker som de fransk-kanadiske forfatterne fra tiden like før og like etter tusenårsskiftet har vært noe mindre opptatt av forholdet mellom fransk og britisk kultur i Canada. I løpet av de siste tiårene har Québec imidlertid blitt et viktig senter for forfattere fra mange land som skriver på fransk. Blant annet har flere nordafrikanske og mellomamerikanske forfattere valgt å bo i det franskspråklige Canada i kortere eller lengre perioder. Her finner de likesinnede fra en rekke land og et levende litterært miljø uten sensur i noen form. Begynnelsen Det ble skrevet lite fransk-kanadisk litteratur i det 17. og det 18. århundre. Det som finnes, er hovedsakelig teologiske og historiske verker samt en del reiseskildringer skrevet av oppdagere eller eventyrere. Blant forfattere fra denne tiden kan nevnes Fleury Mesplet (1734–1794), som på 1780-tallet utgav den første franskspråklige dagsavisen i Québec, samt Joseph Quesnel (1746–1809), som skrev lyrikk og skuespill, og som også var en habil komponist. Det er derimot vanlig å si at det først oppstod en franskspråklig litterær tradisjon i Canada i løpet av 1800-tallet. En sønn og en far Philippe Aubert de Gaspé senior (1786–1871) og junior (1814–1841) spilte begge en viktig rolle for fremveksten av den litterære tradisjonen. Philippe de Gaspé junior var først ute. Han er likevel mer kjent som opprører og forbryter enn som forfatter, og i sitt hjemland huskes han særlig fordi han en gang kastet en stinkbombe inn i Parlamentet i Québec. Han utgav bare én bok, men denne regnes som den første romanen fra det franskspråklige Canada: L'influence d'un livre («Innflytelsen fra en bok») fra 1837 er en skrekkroman som særlig er påvirket av den «gotiske romanen» i engelsk romantikk. Den kretser blant annet om magi og okkultisme. De fleste litteraturhistorikere mener at det ikke dreier seg om en bok av høy litterær kvalitet, men den er interessant fordi den skildrer mange sider ved livet i samtidens Canada. Den beskriver blant annet miljøer og levemåter både hos indianere og hos nybyggere. Fordi den har en libertinsk og ikke-kristen grunntone, skiller den seg klart ut fra mye annen fransk-kanadisk litteratur på 1800-tallet.Philippe de Gaspé junior hadde kanskje fått hjelp fra faren da han skrev sin roman, men farens litterære hovedverk kom ut lenge etter sønnens død. Han skildret i den egenartede historiske beretningen Les anciens Canadiens («De gamle kanadierne») fra 1863, erobringen av Canada i 1763 slik han selv i sin ungdom hadde fått hendelsene fortalt av øyenvitner. Fransk-kanadisk romantikk Også François Xavier Garneau (1809–1866) regnes blant de første som tok opp fransk-kanadiske emner i sitt forfatterskap. Han var først og fremst historiker, og hans monumentale prosaverk Histoire du Canada («Canadas historie») fra 1845 var et pionerarbeid som fikk stor betydning som kildeskrift for senere forfattere. Forleggeren og bokhandleren Octave Crémazie (1827–1879) skrev selv både prosa og lyrikk og inspirerte i likhet med Garneau en krets av unge poeter til å dikte om nasjonale emner. Mest fremtredende av disse var Louis Honoré Fréchette (1839–1908), som både skrev satiriske og patriotiske dikt, Pamphile Le May (1837–1918), som var romanforfatter og lyriker, og William Chapman (1850–1917), som hovedsakelig er kjent for sin lyrikk.Også innenfor prosaen gjorde påvirkningen fra Garneau og Crémazie seg gjeldende. Den første av en lang rekke patriotiske romaner, og også den mest originale av dem, var La Terre paternelle («Fedrenes jord») fra 1846 av Patrice Lacombe (1807–1863). Antoine Gérin-Lajoie (1824–1882) hyllet i sine to romaner om bonden Jean Rivard (1862–1864) jordbrukerne i Québec og kritiserte emigrasjonen til USA. Joseph Marmette (1844–1895), som var født i Québec, men som flyttet til Ontario, skrev populære historiske romaner med Walter Scott, James Fenimore Cooper og Alexandre Dumas den eldre som forbilder. Laure Conan (1845–1924) var den første kvinnen av betydning i fransk-kanadisk litteratur. Med Angélique de Montbrun fra 1884 skapte hun en psykologisk roman av høy kvalitet.Med sin interesse for menneskesinnet pekte Conan frem mot Montrealskolen som ble organisert i 1895, og som var mindre patriotisk og mer psykologisk i sin inspirasjon. Denne gruppen av forfattere hadde fått impulser fra parnassianerne i Frankrike, som var preget av idealet om «kunst for kunstens skyld». Etter hvert fikk den også inspirasjon fra symbolismen, som fikk flere betydningsfulle representanter i Canada. Til Montrealskolen hører diktere som Charles Gill (1871–1918), Albert Lozeau (1878–1924) og Jean Charbonneau (1875–1960). Sistnevnte regnes ofte som lederen for gruppen. En viktig skikkelse fra denne tiden var presten og essayisten Lionel Groulx (1878–1976). Han stod for konservative og katolske standpunkter, men han var også en forløper for flere av ideene som preget «den stille revolusjon».Den viktigste dikteren fra denne tiden var likevel Émile Nelligan (1879–1941). Han fikk en kort karriere og deretter et langt, tragisk liv på institusjon, men ble etter hvert en nesten mytisk skikkelse innenfor fransk-kanadisk litteratur. Det var Jacques Ferron (1865–1945), selv en viktig lyriker i sin tid, som gjenoppdaget Nelligans skrifter og sørget for at interessen for dem utviklet seg videre i det 20. århundre. Første del av 1900-tallet På begynnelsen av 1900-tallet er påvirkningen fra internasjonale litterære strømninger blitt merkbar, for eksempel i nysymbolismen i 1920-årene og i den abstrakte, ofte surrealistiske lyrikken på 1930-tallet og i etterkrigstiden. Av lyrikere som representerer denne utviklingen, kan nevnes Alain Grandbois (1900–1975), Hector de Saint-Denys-Garneau (1912–1943), Alfred Desrochers (1901–1978) og Robert Choquette (1905–1991).Saint-Denys-Garneaus dikt var preget av dødsbevissthet og av åndelig søken. Han var lite påaktet i sin levetid, men etter sin død ble han regnet som en av de store nyskaperne i fransk-kanadisk diktning. Desrochers var særlig inspirert av naturen i Québec. Choquette var en allsidig forfatter som også skrev romaner, og han er ikke minst kjent som manusforfatter for serier som har oppnådd stor popularitet i kanadisk radio og fjernsyn. Blanche Lamontagne (1889–1958), som skildret Gaspé-distriktet, kystområdet i den nord-østre delen av Québec, er den mest markante blant regionaldikterne. Hun var svært populær i 1920-årene, men ble deretter glemt. På 1960-tallet ble hun gjenoppdaget, både for det hun hadde skrevet om Québecs natur og kultur samt for sine feministiske synspunkter.Også prosaistene fra første del av 1900-tallet utviklet seg etter hvert bort fra forgjengernes konservative holdninger. Louis Hémon (1880–1912) regnes som en viktig skikkelse i fransk-kanadisk litteratur, men han var født i Frankrike og tilbrakte bare de to siste årene av sitt korte liv i Canada. Alle bøkene hans utkom etter hans død. Han er mest kjent for romanen Maria Chapdelaine fra 1914 som markerer overgangen mellom en tradisjonell og en moderne beskrivelse av livet på landsbygda i Québec. Noe av det samme kan sies om romanene til Félix-Antoine Savard (1896–1982), som særlig er kjent for skildringene av miljøet rundt tømmerfløterne. Provinsskildringene til Albert Laberge (1871–1960), Ringuet (pseudonym for Philippe Panneton, 1895–1960) og Germaine Guèvremont (l893–1968) er preget av realistiske og naturalistiske idealer. Etterkrigstiden Siden utviklingen av den franskspråklige litteraturen i Canada etter 1945 ikke minst henger sammen med fransk-kanadisk nasjonalisme og drømmen om «det frie Québec», har mange forfattere ønsket å fornye tradisjonen fra 1800-tallet, da litteraturen ble brukt til å understreke egenarten ved Québecs kultur. Den har også fått impulser fra samtidens litteratur i Frankrike og ellers i Europa samt særlig fra moderne nordamerikanske forfattere. Både nyromanen («le nouveau roman») og den revolusjonære politiske litteraturen som er fremtredende i Frankrike etter andre verdenskrig, har fått betydelige fransk-kanadiske representanter. Også i generasjonene etter nyromanen har fornyelsen av franskspråklig litteratur vært merkbar i Canada. En blomstringstid for litteraturen Flere forfatterne fra denne generasjonen dyrket radio- og fjernsynsteater som er populære former i Canada. I tillegg skrev de romaner og lyrikk. Kjente navn er Yves Thériault (1915–1983), Roger Lemelin (1919–1992) og André Langevin (1927–2009). En skikkelse som skiller seg ut, er Gerard Bessette (1920–2005). Han var betydningsfull både som romanforfatter og som litteraturforsker, og han viste en stor evne til fornyelse innenfor begge feltene. Bessettes ateisme er en hovedgrunn til at han som ung flyttet fra Québec til Ontario. Flere av bøkene hans behandlet den intellektuelle ufriheten som han mener hadde preget Québec i i tiden før «den stille revolusjon».Også mange kvinnelige forfattere gjorde seg bemerket innenfor fransk-kanadisk litteratur etter andre verdenskrig. Blant dem kan nevnes lyrikeren Rina Lasnier (1910–1997) og romanforfatterne Gabrielle Roy (1909–1983) og Marie-Claire Blais (født 1939). Madeleine Ouellette-Michalska (født 1930) er en viktig skikkelse både som romanforfatter og teoretiker, men den mest sentrale skikkelsen blant de kvinnelige forfatterne fra denne perioden var Anne Hébert (1916–2000), som fikk stor betydning både med sin lyrikk og sine romaner.Blant de mannlige lyrikerne i samme periode kan nevnes Gaston Miron (født 1928), Jacques Brault (født 1933), Paul Chamberland (født 1939) og Yves Préfontaine (født 1937). Et sentralt navn blant mannlige romanforfattere er Hubert Aquin (1929–1977), som skrev kriminalromaner i en modernistisk stil og i et samfunnskritisk perspektiv. Louis Caron (født 1942) er særlig kjent som en god forteller. Réjean Ducharme (1941–2017) skrev eksperimentelle romaner, men fikk et stort publikum med sine skuespill og visetekster. Yves Beauchemin (født 1941) forener gjerne det humoristiske og det skremmende. Hans roman Le Matou fra 1981 (norsk oversettelse Den satans katten fra 1984), er trolig den fransk-kanadiske romanen som er trykt i aller størst opplag. Også Roch Carrier (født 1937) har skrevet fantasifulle historier for voksne og barn, men under humoren hans merker man et sterkt sosialt og politisk engasjement.En viktig representant for sin generasjon var romanforfatteren og essayisten Jacques Godbout (født 1933). Antonine Maillet (født 1929) beskriver franskspråklige miljøer i Canada utenfor Québec. Michel Tremblay (født 1942) har skrevet en rekke skuespill og romaner som bygger på hans egne erfaringer som homofil. Blant romanforfatterne som fikk sitt gjennombrudd i tiden like før 1980, kan for eksempel nevnes Jacques Poulin (født 1938), som bruker enkle, dagligdagse hendelser for å vise livets store konflikter. Victor-Lévy Beaulieu (født 1945) var en sterk tilhenger av at Québec skulle gjøre seg uavhengig fra resten av Canada. Han er både kjent for romaner og for essayer om fransk litteratur. Mot et nytt årtusen Forfatterne som fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet, og som har satt preg på fransk-kanadisk litteratur ved begynnelsen av det 21. århundre, er også ofte preget av at Québecs kamp for autonomi nå er skjøvet noe mer i bakgrunnen. De vil at skildringene av kanadiske forhold skal ha et mest mulig allmenngyldig preg, og at bøkene de skriver heller skal sees på som «verdenslitteratur» enn som nasjonal eller regional litteratur. Flere av dem er også mer orientert mot formelle spørsmål enn hva forfatterne i generasjonen før var. Blant de mest kjente forfatterne fra denne generasjonen er Robert Lalonde (født 1947). Romanene hans tar gjerne opp emner med tilknytning til de nordligste delene av Canada, og de anlegger også et kritisk perspektiv på den sosiale utviklingen i landet. France Théoret (født 1942) har særlig arbeidet med litteraturteoretiske problemstillinger i et feministisk perspektiv. Jocelyne Mallet-Parent (født 1951), som både er litteraturforsker og journalist, har behandlet i romanform dagsaktuelt stoff, for eksempel fra krigen i Afghanistan.Lise Tremblay (født 1957) skildrer landsbygden i Québec i et moderne perspektiv. Hun er oversatt til flere språk, blant annet til svensk. Også Elise Turcotte (født 1957) har oppnådd stor anerkjennelse både for lyrikk og for romaner. De fleste av bøkene hennes finnes i engelsk oversettelse. Som mange av forfatterne i sin generasjon har Turcotte skrevet bøker for barn og ungdom. Også Francine Pelletier (født 1959) henvender seg til ungdommelige lesere. Hun bruker mange elementer fra science fiction i romanene sine.Blant mannlige forfattere fra denne generasjonen kan for eksempel nevnes Louis Hamélin (født 1959). Bøkene hans er preget av et sterkt økologisk engasjement. André Lamontagne (født 1960), som også er litteraturforsker, har ført videre den historiske tradisjonen i fransk-kanadisk litteratur, men han har både valgt andre emner og en mer eksperimentell form enn det som før har vært vanlig innenfor denne tradisjonen. Den skikkelsen som trolig er mest kjent, er Gaétan Soucy (1958–2013). Hans intense og utfordrende romaner kretser om spørsmål som skyld og soning, samtidig som han ønsker å avdekke de mytene som de vestlige, mannsdominerte samfunnene bygger på. Hans mest kjente bok er trolig La petite fille qui aimait trop les allumettes fra 1998 (norsk oversettelse Den lille piken som elsket fyrstikker fra 2008). Ungdomslitteratur og fantasy Et typisk trekk ved flere av de fransk-kanadiske forfatterne som er født på 1960-tallet og senere, er at de velger å skrive litteratur for barn og ungdom. Disse forfatterne henter ofte elementer fra sjangrer som fantasy og science fiction. Det er særlig mange unge kvinnelige forfattere som har dyrket disse sjangrene. Ofte har de begynt med å skrive korte fortellinger for barn og unge, og deretter har de gitt seg i kast med større og mer ærgjerrige bøker beregnet på voksne lesere. Flere av dem har også arbeidet for radio eller TV.Blant forfattere som representerer en annen tendens, kan man nevne Louis Émond (født 1969). Hans verk er lite omfattende og vitner om en sterkt selvkritisk holdning. Han er særlig inspirert av den franske opplysningsfilosofen Denis Diderot (1713–1783). Bøkene til Émond er inspirert av libertinske idealer og har også trekk fra den engelske skrekkromanen. Derfor peker Émond tilbake til en av de første viktige skikkelsene i fransk-kanadisk litteratur, Philippe de Gaspé junior. To tragiske skjebner To av forfatterne fra denne generasjonen som vakte spesiell oppmerksomhet, men som også fikk et kort og tragisk liv, var Nelly Arcan (1973–2009) og Robert J. Mailhot (1977–2010). Arcan finansierte studiene ved å arbeide som eskortepike, og hun ble trukket stadig lenger inn i prostitusjon. Romanene hennes, som har mange selvbiografiske trekk, er blitt oversatt til en rekke språk, og man mener at ikke bare det skandalepregede innholdet, men også mange litterære kvaliteter gjorde bøkene til internasjonale bestselgere. Også temaet selvmord er fremtredende i Arcans bøker, og hun gjorde selv slutt på sitt liv. Det samme gjorde Mailhot. Han ble tidlig en av de mest anerkjente lyrikerne i sin generasjon, og han var også en svært lovende lege. Da han mistet foreldrene sine i en familietragedie, og en av bøkene hans samtidig ble utsatt for et voldsomt angrep i en Québec-avis, valgte han å ta sitt liv. Tradisjon og fornyelse Det finnes adskillige kriminalforfattere i dagens fransk-kanadiske litteratur, men kriminallitteratur har likevel ikke den samme plassen her som for eksempel i Norden. Det er også flere forfattere som skriver fiktive reiseskildringer, og handlingen her foregår gjerne i de nordligste og minst kjente delene av Canada, eller i andre deler av kloden som er lite utforsket. En forfatter som har dyrket denne sjangeren, er Ugo Monticore (født 1975), men han er også en av dem som har begynt å utforske hvilke muligheter datateknologi skaper for den litterære skapelsesprosessen.En av mange forfattere som skriver ungdomsromaner, er Eric Gauthier (født 1975). Han blir også sett på som en «filosofisk humorist», og flere av bøkene hans for voksne er dialoger inspirert av Platon, der Sokrates og vennene hans diskuterer problemer som også er aktuelle for samtidens Canada. Jean-Simon DesRochers (født 1975) er blant annet inspirert av den franske forfatteren Honoré de Balzac (1799–1850), som lar mange skjebner og mange fortellinger veve seg inn i hverandre. I en av DesRochers romaner, Le Sablier des solitudes («Ensomhetenes sandkasse») fra 2011, får en rekke mennesker livet sitt snudd på hodet fordi de alle blandes inn i en kjedekollisjon. Også hans andre romaner er preget av kompliserte, men likevel oversiktlige strukturer. Blant kvinnelige forfattere kan nevnes Roxane Bouchard (født 1972), som har fått impulser fra den franske forfatteren Georges Perec (1936–1982). Hun har blant annet skrevet en humoristisk roman fra skolemiljø og en beretning om et hus på fem etasjer med en forfatter boende i hver etasje. Teater, visekunst og komisk enetale Også på teateret har det gjennom 1900-tallet skjedd en fornyelse med forfattere som Denise Boucher (født 1936), Marcel Dubé (1930–2016), Jean-Claude Germain (født 1939) og Robert Gurik (født 1932). Videre har mange toneangivende romanforfattere, blant dem Roch Carrier (født 1937) og Michel Tremblay (født 1942), skrevet skuespill som har oppnådd stor suksess.Fransk-kanadisk visekunst hadde en oppblomstring i 1960- og 1970-årene og fikk et stort publikum også i Europa. Visekunsten i Québec på denne tiden er særlig beslektet med visekunsten i Paris fra mellomkrigstiden og senere. En av de første sentrale representantene var Félix Leclerc (1914–1988) som var sterkt samfunnkritisk, og som også utgav lyrikk og romaner. Hos Raymond Lévesque (født 1928) er tonen både mer romantisk og mer humoristisk. Gilles Vigneault (født 1928) er en forsvarer av Québecs selvstendighet, og sangen hans Mon pays («Mitt land») er blitt kalt en uoffisiell nasjonalsang for Québec. Vigneaults store forfatterskap omfatter også romaner og fortellinger. En skikkelse som fikk mye å si for yngre visediktere, var Jacques Blanchet (1931–1981). Blant de yngste visekunstnere kan nevnes Michel Rivand (født 1951). Flere av visedikterne gjorde seg også bemerket med «komiske enetaler», som er en populær sjanger i Québec.I Québec har man også hatt mange fine kvinnelige visekunstnere. En skikkelse som regnes blant pionerene, var Muriel Milland (1922–2014). En annen sentral personlighet innenfor dette miljøet er Clémence DesRochers (født 1933), som også har oppnådd stor anerkjennelse for enetalene sine. Også Monique Miville-Deschenes (født 1940) har fått et stort navn både som visedikter og som sanger.Det har i liten grad skjedd en fornyelse av den litterære visekunsten i tiden etter årtusenskiftet. Man mener at kommersialiseringen innenfor populærkulturen er en hovedgrunn til dette. Sangene som ble til under «den stille revolusjon», har fremdeles et publikum, men også i Québec har internasjonal popmusikk, særlig inspirert fra USA, overtatt mye av den plassen som visekunsten tidligere har hatt. Internasjonale litterære miljøer I tiden etter 1950 er det i det franskspråklige Canada grunnlagt en rekke forlag, tidsskrifter og kulturinstitusjoner som arbeider for å utvikle fransk-kanadisk kultur og litteratur og gjøre den bedre kjent i utlandet. Flere av disse forlagene og institusjonene har også etter hvert sett det som sin oppgave å utbre kjennskapen om litteratur fra hele verden som er skrevet på fransk. Etter «den stille revolusjon» ble Canada et land med stor intellektuell frihet, og mange kanadiere ser det derfor som viktig at landet fungerer som et fristed for forfattere fra miljøer der ytringsfriheten er truet. Les mer i Store norske leksikon Canada Canadas engelskspråklige litteratur litteratur
6,709
https://snl.no/regenerasjon
2023-01-31
regenerasjon
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Cellebiologi,Celleprosesser
Regenerasjon er en naturlig fornyelse av tapt eller ødelagt vev. Hos mennesket er regenerasjonsevne begrenset til fornyelse av vev etter naturlig tap av vev, samt etter sykdom, sår og skader. Hos planter og mange dyrearter (utenom fugler og pattedyr) kan hele lemmer og organer gjendannes.
Mennesket Mennesket har kontinuerlig tap av celler som ledd i naturlig omsetning av vev. Eksempler er tap av cellene i ytterste hudlag, av epitelcellene i tarmen og av blodceller, som alle fortløpende erstattes ved deling og differensiering av stamceller. Regenerasjon er av stor betydning som ledd i helbredelse etter sykdom og leging av sår.Noen vev har svært begrenset regenerasjonsevne. Det gjelder spesielt muskelvev og nervevev, der celler vanligvis ikke nydannes ved celledød. Nerveceller har imidlertid evne til å nydanne skadede utløpere (aksoner) dersom skaden ikke sitter for nær nervecellelegemet (perikaryon).Ved større vevskader, for eksempel skade av huden som også rammer dypere hudlag, kan vevet ikke bygges opp igjen med sin opprinnelige arkitektur. I stedet skjer reparasjonsprosesser med danning av arrvev, det vil si at deler av det opprinnelige vevet erstattes av bindevev. Les mer i Store norske leksikon regenerasjon – zoologi regenerasjon – botanikk
11,890
https://snl.no/Durham_-_fylke_i_England
2023-01-31
Durham (fylke i England)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi
Durham er et fylke og grevskap i Storbritannia, i det nordøstlige England; Hovedstad er Durham, mens største by er Darlington. Fylket hadde 902 444 innbyggere ved folketellingen i 2011 og et samlet areal på 2731 kvadratkilometer.
Natur Det er to fjellområder i det geografiske distriktet Durham. I vest ligger Penninene med sine kalksteinforekomster, der høyeste punkt er Bornhope Seat, 747 meter over havet. Den østlige delen består av lavere åser med rullende sletteland langs nordsjøkysten, og som ikke når høyere enn 213 meter over havet. De største elvene er Tees og Wear, som i sine øvre løp danner de markerte dalene Teesdale og Weardale. Næringsliv Jordbruket er variert, med hovedvekt på sauehold på den skrinne jorda i vest, og dyrking av hvete og havre samt produksjon av meierivarer på den mer fruktbare jorda i øst.Forekomster av kull i den østlige del av Durham dannet grunnlaget for tungindustri, særlig jern- og stål-, mekanisk og kjemisk industri, og området har spilt en viktig rolle i Englands industrihistorie. Etter andre verdenskrig har spesielt gruveindustrien gått sterkt tilbake, og Durham har vært gjenstand for ulike distriktspolitiske tiltak. Aycliffe (1947) og Peterlee (1948) ble utpekt til new towns med sikte på å absorbere befolkning fra nedlagte gruvesamfunn, samt å stimulere til etablering av ny industri.Byen Durham fungerer som hovedstad og administrasjonssenter i fylket, og er også utdanningsenter med et av Storbritannias mest prestisjetunge universiteter, University of Durham. Les mer i Store norske leksikon England – lokale myndigheter England Storbritannias geografi
5,494
https://snl.no/Anna_Caspari_Agerholt
2023-01-31
Anna Caspari Agerholt
Store norske leksikon,Samfunn,Inkludering og rettigheter,Likestilling og diskriminering,Kvinnebevegelse,Kvinnebevegelsen i Norge
Anna Caspari Agerholt (1892-1943) var en norsk kvinnesakskvinne. Hun tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1909, og ble cand. philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo i 1917.
Karriere Etter å ha arbeidet som lektor ved høyere skoler på Lillehammer og i Oslo, ble hun fra 1925 lærer i sosialhistorie og norsk ved Norske Kvinners Nasjonalråds sosiale kurser. Hun var leder for disse ettårige kursene fra 1931, og var dermed ansvarlig for den eneste utdannelsen i Norge for kvinner som ønsket å utdanne seg i sosialt arbeid. Agerholt var formann i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund mellom 1932 og 1934, i perioder sekretær for Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun deltok også ved flere internasjonale kvinnesakskongresser, og hadde kontakter blant ledende internasjonale kvinnesakskvinner. Anna Caspari Agerholt forfattet en rekke bøker og artikler, både om historiske og litterære emner. Det mest betydningsfulle verket er imidlertid Den norske kvinnebevegelsens historie, som ble utgitt første gang i 1937. Denne boken er regnet for å være den første kvinnehistoriske fremstilling som er skrevet av en forfatter med universitetsutdannelse. Les mer i Store norske leksikon Anna Caspari Agerholt i Norsk biografisk leksikon Stemmerett for kvinner i Norge Kvinners rettigheter i Norge 1913-1940 Eksterne lenker Den norske kvinnebevegelsens historie av Anna Caspari Agerholt, fritt tilgjengelig hos nb.no
7,864
https://snl.no/capitis_deminutio
2023-01-31
capitis deminutio
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie
Capitis deminutio betegner i romerretten tilintetgjøring eller endring av en romers rettslige personlighet (caput). Man skilte mellom capitis maxima, capitis media og capitis minima.
Capitis maxima stilte vedkommende utenfor samfunnet og inntrådte når en romersk borger mistet friheten, for eksempel ved å bli gjort til slave eller krigsfange. Capitis media innebar tap av borgerlige rettigheter for eksempel på grunn av landsforvisning, og capitis minima gjaldt tap av stilling som medlem av en bestemt familie, for eksempel ved døtres giftermål, ved adopsjon og emansipasjon. Les mer i Store norske leksikon romerrett proskribere landsforvisning emansipasjon Romerriket
5,129
https://snl.no/Anton_Christian_Bang
2023-01-31
Anton Christian Bang
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke
Anton Christian Bang var ein norsk kyrkjehistorikar, biskop og politikar. Han var den første som omsette juleevangeliet til landsmål.
Bakgrunn Anton Christian Bang var fødd i Dønna i Nordland og døydde i Kristiania (no Oslo). Han tok lærareksamen ved Tromsø Seminarium i 1860, tok artium som privatist i 1862 og vart cand.theol. ved universitetet i Kristiania i 1867. Teologi og politikk I 1876 tok han den første teologiske doktorgraden ved universitetet. Avhandlinga hadde tittelen Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed. Bang var prest i Gran på Hadeland, Tromsø og Kristiania og vart i 1885 utnemnd til ekstraordinær professor i kyrkjehistorie. I 1893–1895 var han kyrkjeminister i Emil Stangs andre regjering, og i 1896–1912 var han biskop i Kristiania stift. Han var konservativ både som politikar og teolog. Verk Han var ein produktiv forskar. I 1874 gav han ut Hans Nielsen Hauge og hans Samtid, eit kontroversielt verk på over 500 sider. I 1979 kom Kirken og Romerstaten indtil Constantin den Store, og seinare følgde ei rad arbeid om norsk kyrkjehistorie. I 1912 kom det store verket Den norske Kirkes Historie. Med Portrætter, Faksimiler og Billeder. I 1901–1902 gav han ut Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter.Bang var den første som omsette juleevangeliet til ein variant av landsmål. «Gudspjallet aa fyrste Joladagen» vart prenta i Den norske Folkeskole i 1868 og vart seinare prenta på nytt i Den 17de Mai i 1897. Som biskop stødde han arbeidet for å gjere nynorsk til kyrkjespråk. Han hadde kontakt med målmennene i samtida. Då Aasmund Olavsson Vinje låg sjuk på Rikshospitalet, besøkte Bang Vinje og inviterte han til Gran på Hadeland, der Vinje døydde.Bang utarbeidde i 1891 ei ny utgåve av Luthers katekisme, som avløyste Pontoppidans forklaring, og gav i 1909 ut livsminna Erindringer. Les meir i Store norske leksikon Anton Christian Bang i Norsk biografisk leksikon kyrkjehistorie Den norske kyrkja Kristendommens historie i Noreg Litteratur Amundsen, Arne Bugge «Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet», i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, 58-61 Bondevik, Jarle: Og ordet vart nynorsk. Bergen 2003 Ellingsen, Terje: Nordnorske kirkemenn, [2003?] Grundt, Gulla: Biskop dr Bang, min far, 1958 Halse, Per: Gudsord og folkemål. Framveksten av nynorsk kyrkjespråk 1859–1908. Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 2009 Molland, Einar: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, 1979, 2 b.
3,284
https://snl.no/baneelementer
2023-01-31
baneelementer
Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi
Baneelementer er samlebetegnelsen på seks størrelser som definerer formen, orienteringen og størrelsen på omløpsbanen til et himmellegeme. Baneelementene kan brukes til å beskrive himmellegemets bevegelse langs denne banen for ethvert tidspunkt.
For en planet i elliptisk bane rundt Solen er baneelementene: Ellipsens store halvakse, a. Ellipsens eksentrisitet, e. Ellipsens inklinasjon, i (vinkelen mellom baneplanet og ekliptikkens plan). Den oppstigende knutes lengde, Ω (vinkelen mellom vårjevndøgnspunktet γ sett fra Solen og det punkt i banen hvor planeten passerer gjennom ekliptikkens plan fra sør til nord). Periheliums lengde, Ω + ω (hvor ω er vinkelavstanden mellom oppstigende knute og perihelium P, målt i planetens bevegelsesretning). Tidspunktet, T, for en periheliumpassasje. Les mer i Store norske leksikon celest mekanikk oskulerende bane
1,577
https://snl.no/Ginger_Baker
2023-01-31
Ginger Baker
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock
Ginger Baker var en britisk trommeslager innen rhythm and blues, rock og jazz. Han har hatt stor innflytelse på yngre rocketrommeslagere.
Band og grupper Baker spilte rhythm and blues med Alexis Korners Blues Incorporated og Graham Bond Organisation før han ble med i rocketrioen Cream (1966–1968) og supergruppa Blind Faith (1969).Baker ledet i 1970–1971 Ginger Baker's Airforce, som ga ut to album. Fra 1974 til 1976 spilte han med Baker-Gurvitz Army som ga ut tre album. Siden 1980-årene har han opptrådt i ulike sammenhenger innen rock og jazz, og han er også sterkt påvirket av afrikansk musikk. Sammen med Fela Anikulapo Kuti ga han ut 1971-albumet Live! Fela Ransome-Kuti and The Africa ’70 with Ginger Baker. Album under eget navn Av album under eget navn kan nevnes solodebuten Stratavarious (1972), Horses & Trees (1986), Going Back Home (1994, sammen med Bill Frisell og Charlie Haden) og Coward of the County (1999).Baker har ellers gitt ut albumet Around The Next Dream (1994) under navnet BBM, sammen med Gary Moore og Jack Bruce. I 2012 kom det en dokumentar om livet hans, Beware of Mr. Baker. Les mer i Store norske leksikon rhythm and blues rock jazz musikk
2,835
https://snl.no/Alu_Alkhanov
2023-01-31
Alu Alkhanov
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Russland og Sovjetunionens historie,Russlands samtidshistorie
Alu Alkhanov er en russisk-tsjetsjensk politiker. Han var Tsjetsjenias president i perioden 2004–2006, og er fra 2007 visejustisminister i Russland.
Etter den tsjetsjenske uavhengighetserklæringen i 1991 var Alkhanov en av de sentrale opposisjonspolitikerne som jobbet for fortsatt tilknytning til Russland og støttet den russiske innmarsjen i 1999. I 2003 ble han tsjetsjensk innenriksminister under Akhmed-Khadzji Kadyrov. Etter attentatet mot Kadyrov i mai 2004 ble Alkhanov i september valgt til president i Tsjetsjenia i et omstridt valg med Vladimir Putins og Kadyrov-klanens støtte. Han gikk av høsten 2006 og ble avløst av Kadyrovs sønn Ramsan Kadyrov. Les mer i Store norske leksikon Tsjetsjenia tsjetsjenere Tsjetsjenias historie Russlands samtidshistorie
332
https://snl.no/Claudio_Arrau
2023-01-31
Claudio Arrau
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske instrumentalister
Claudio Arrau var en chilensk pianist og regnes som en av sin generasjons ledende pianister innenfor det klassiske og romantiske repertoar.
Arrau opptrådte offentlig for første gang i 1908 og ble snart feiret som «den chilenske Mozart». Med hjelp fra den chilenske staten studerte han i Tyskland fra 1911, og med Martin Krause, en av Franz Liszts siste elever, ved Sterns konservatorium i Berlin fra 1913 til Krauses død i 1918. Krauses død traff Arrau hardt, og han tok ikke timer etterpå.Fra 1914 turnerte Arrau i Europa, og holdt senere konserter over hele verden – selv som eldre mann spilte han gjennomsnittlig hundre konserter i året. Han gjorde mange plateinnspillinger, særlig av Ludwig van Beethoven, Frédéric Chopin og Franz Liszt. Han gjestet også Norge flere ganger. Les mer i Store norske leksikon piano Musikk i Chile
12,762
https://snl.no/%C3%A5tselbiller
2023-01-31
åtselbiller
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Biller,Polyphaga,Staphyliniformia,Staphylinoidea,Åtselbiller
Åtselbiller er en insektfamilie i ordenen biller. De er nær beslektet med kortvinger, men er meget forskjellige av utseende og størrelse (1,5–30 millimeter).
Beskrivelse De fleste er mørkfarget, følerne er 11-leddede, de ytre leddene ofte fortykket. Mange åtselbiller har graveben. De fleste lever av råtnende dyr eller planter, noen av sopp eller levende urter, andre spiser snegler.Slekten åtselgravere (latinsk navn: Necrophorus) blir 12–30 millimeter lange. Dekkvingene, som er kortere enn bakkroppen, har oftest rustrøde tverrbånd på svart grunn. Disse artene graver ned døde småpattedyr og fugler. Hunnen fôrer larvene når de er nyklekkede og etter hvert hudskifte. Et spesielt skadedyr er gråsvart åtselbille. Utbredelse Cirka 2000 arter er kjent i verden, herav vel 60 i Norge. Åtselbiller finnes i alle verdensdeler, og de fleste i den nordlige tempererte sone. Les mer i Store norske leksikon biller insekter
11,485
https://snl.no/David_Cronenberg
2023-01-31
David Cronenberg
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Nord-amerikansk film og TV,Nord-amerikanske filmskapere
David Cronenberg er en kanadisk filmregissør som er kjent for sine filmfabler med elementer av skrekk og et sterkt preg av det bisarre og groteske.
Han debuterte som spillefilmregissør i 1970, og fikk oppmerksomhet med skrekkfilmer som The Brood (1980), Scanners (1981) og Videodrome (1983). Den morbide nyinnspillingen av The Fly (Fluen, 1986), med Jeff Goldblum i hovedrollen, ble en kinosuksess. Dead Ringers (Tvillingskjebner, 1988), med Jeremy Irons i dobbeltrolle, innledet en serie filmer hvor Cronenberg har tatt opp eksistensielle problemer ved hjelp av outrerte effekter.Naked Lunch (Naken Lunsj, 1991) handlet om den narkotikaavhengige forfatteren William S. Burroughs' liv og fantasiliv. Kontroversielle Crash (1996) skildret en gruppe mennesker som blir seksuelt opphisset av bilulykker, mens i eXistenZ (1999) blir en mann koblet til et dataspill.Cronenberg har siden fått stor oppmerksomhet med A History of Violence (2005) og Eastern Promises (2007), begge med Viggo Mortensen i hovedrollen, som skildrer ordinære menneskers møte med brutal vold. I A Dangerous Method (2011), en historie basert på forholdet mellom Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, tok han for seg psykoanalysens opphav. Les mer i Store norske leksikon Film i Canada
914
https://snl.no/Matthew_Barney
2023-01-31
Matthew Barney
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Samtidskunst,Ny mediekunst
Matthew Barney er en amerikansk billedkunstner som arbeider i grenselandet mellom performance, video, skulptur og installasjon. Hans arbeider berører emner som selviscenesettelse, interesse for kroppen og tematisering av kjønn og identitet som kulturelle konstruksjoner.
Barney har selv bakgrunn som atlet og modell, og det å utfordre og presse kroppens grenser og begrensninger er iøynefallende emner i hans tidlige arbeider. Ikke uten grunn er Harry Houdini, utbryterkongen fra det forrige århundre, en av Barneys sentrale gjennomgangsfigurer. The Cremaster Cycle Sentralt i Barneys kunstneriske virke står The Cremaster Cycle eller Cremaster -syklusen (1994-2002), en serie på fem filmer bestående av Cremaster 4 (1994), Cremaster 1 (1995), Cremaster 5 (1997), Cremaster 2 (1999) og Cremaster 3 (2002). Denne episke filmsyklusen tar som utgangspunkt og navn fra den mannlige cremaster-muskelen, som kontrollerer testiklenes bevegelse og sammentrekning i forhold til ytre stimuli som temperatur, og så videre. Filmene presenterer flere hentydninger og assosiasjoner til organer som er sentrale for reproduksjonen. Barney står selv for manus og regi på disse filmene, og spiller selv flere av rollene. I forlengelsen av filmprosjektene produserte Barney også en rekke fotografier, objekter og skulpturer knyttet til filmprosjektene som senere ble vist i flere utstillinger. Utstillinger i utvalg 1991: Barbara Gladstone gallery, New York 1991: San Francisco Museum of Modern Art 1992: Documenta, Kassel i Tyskland 1995: The Museum Boymans Van Beuningen, Rotterdam 1999: Venezia Biennalen 2002: Matthew Barney: The Cremaster Cycle, Museum Ludwig, Köln 2002: Matthew Barney: The Cremaster Cycle, Solomon R. Guggenheim Museum, New York 2003: Matthew Barney: The Cremaster Cycle, Astrup Fearnley Museet, Oslo 2007: Sammlung Goetz (Goetz Collection), München 2008: Fondazione Merz, Torino 2014: Haus der Kunst, München Arbeider i utvalg 1994-2002: Cremaster-syklusen 2002: Chrysler Imperial 2005: Drawing Restraint 9: Shiomenawa 2007: The River of Fundament Les mer i Store norske leksikon performance Astrup Fearnley Museet skulptur installasjon Eksterne lenker Cremastersyklusen – noen kunsthistoriske referanser, Jon-Ove Steihaug, Kunstkritikk, 26.09.2003. Om Cremastersyklusen: Metafysikk for det hvite Amerika, Jon Refsdal Moe, Kunstkritikk, 26.09.2003.
10,401
https://snl.no/barberfelle
2023-01-31
barberfelle
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Anatomi,Insektenes anatomi og fysiologi
Barberfelle, eller fallfelle, er en liten «dyregrav» bestående av en nedgravd plast- eller glasskopp som fanger aktive, bakkelevende smådyr.
Fellen ble introdusert i 1931 av H. Barber, derav navnet. Bruk Koppen fylles gjerne med et konserveringsmiddel (oftest 10 % formalin). Med bøyler settes et lokk noen cm over fellen, som beskyttelse mot regn, fugler o.a. Forskning Den effektive fellen vant raskt popularitet i økologisk forskning, særlig innen aktivitets- og habitatsstudier av løpebiller, kortvinger og edderkoppdyr. Da aktiviteten er både arts- og miljøavhengig, vil imidlertid en sammenligning av ulike arters fangstantall ikke nødvendigvis gjenspeile bestandstetthetene. Les mer i Store norske leksikon insekter
10,284
https://snl.no/California
2023-01-31
California
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Delstater og områder i USA
California er en delstat i USA. Delstaten ligger ved Stillehavet og grenser mot Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og mot Mexico i sør.
California har et totalt areal på cirka 424 000 kvadratkilometer, og er den tredje største delstaten i USA etter Alaska og Texas. Med 39 538 223 innbyggere er California den mest folkerike delstaten i USA (US Census, 2020). California ble opptatt som stat nummer 31 i USA 9. september 1850. Hovedstaden er Sacramento, og den største byen er Los Angeles – som er USAs nest største by etter New York. Natur California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 meter over havet. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv.Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 kilometer lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten.Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 meter over havet, det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen.Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley. Her ligger det eroderte Badwater-bassenget, som med sine 86 meter under havet (282 feet) er det lavest liggende punktet i Nord-Amerika. Den 775 kvadratkilometer store Salton Sea (71 meter under havet), ble dannet i 1905–1907 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven. Befolkning Befolkningsveksten har vært cirka 64 prosent siden 1980 (mot cirka 38 prosent i hele USA). Hovedveksten er befolkning med latino- og hispanic-bakgrunn. Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs mest folkerike delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–1980 med 18,6 prosent, og i 1980–1990 med nesten 26 prosent, mot 9,8 prosent som var landsgjennomsnittet. Folketelling år Befolkning Endring i prosent 1850 93 000 --- 1860 380 000 309 1870 560 000 47 1880 865 000 54 1890 1 213 000 40 1900 1 485 000 22 1910 2 378 000 60 1920 3 427 000 44 1930 5 677 000 66 1940 6 907 000 22 1950 10 586 000 53 1960 15 717 000 48 1970 19 953 000 27 1980 23 668 000 19 1990 29 760 000 26 2000 33 872 000 14 2010 37 254 000 10 2020 39 538 223 6 Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet. Den etniske sammensetningen er svært variert. I 2020 var cirka 36,5 prosent av innbyggerne hvite, 6,5 prosent afroamerikanere, 15,5 prosent asiatisk herkomst og 1,6 prosent nordamerikanske urfolk. 39,4 prosent var av spansktalende (hispanics eller latinos) herkomst, derav 31 prosent av meksikansk opprinnelse. 0,5 prosent har røtter fra Hawaii og Stillehavet. I tillegg kommer et stort antall ulovlige innvandrere, vesentlig fra Mexico, anslått til 2,6 millioner i 2010. Fire prosent av innbyggerne i California har avstamning fra to eller flere av de nevnte grupperingene. Av USAs delstater har California det største antall spansktalende, urfolk, kinesere, filippinere, japanere, koreanere og vietnamesere, og det femte største antall afroamerikanere. 75 prosent av befolkningen er konsentrert til de tre største byregionene. 96 prosent bor i byer og bymessige strøk, en høyere andel enn i noen annen delstat. Største byer er Los Angeles (3 898 747 innbyggere, US Census 2020), San Diego (1 386 932 innbyggere), San Jose (1 013 240 innbyggere), San Francisco (873 965 innbyggere) og Fresno (542 107 innbyggere). Hovedstaden Sacramento har 524 943 innbyggere. Næringsliv I økonomisk forstand er California en stormakt, og representerer 14,49 prosent av USAs BNP. Dersom staten California var en selvstendig nasjon ville den, med noe årlige variasjoner, vært verdens femte største økonomi (2018). Staten er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning. 85 prosent av det totale jordbruksareal på 38,5 millioner dekar er under irrigasjon.Jordbruk står for mindre enn 1/10 av delstatens inntekter. Likevel står California for mer enn halvparten USAs produksjon av grønnsaker og frukt. De ti største jordbruksbruksproduktene var i 2020 melk, mandler, druer, pistasjnøtter, kveg, salat, jordbær, tomater, blomster og valnøtter (California department of food and agriculture, CDFA: 2020).Delstaten produserer 90 prosent av vin- og brennevinsfremstillingen (se også californisk vin).Det dyrkes ellers også blant annet appelsiner, sitroner, grapefrukt, ferskener, aprikoser, plommer, pærer, epler, fikener og dadler; videre artiskokk, asparges, brokkoli og sukkerbeter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregon, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.Gull ble funnet i 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv og sølv. California er en av de tre ledende petroleumsproduserende delstater i USA, med en årsproduksjon på 230 millioner fat råolje (2009). De største feltene er Midway-Sunset, South Belridge, Kern River og Cymric, alle beliggende rundt Bakersfield, cirka 180 kilometer nord for Los Angeles i San Joaquin Valley.53 av de 500 største amerikanske selskapene er hjemmehørende i California (Fortune 500: 2021). Dette er like mange som i New York, men flere enn Texas som kommer på tredjeplass med 49. De største selskapene i 2021 var Apple (teknologi), Alphabet (Google, teknologi), Chevron (olje- og energi), Facebook (nytt navn fra 2022 er Meta, teknologi), Wells Fargo (bank og finans), Intel (teknologi), Walt Disney (underholdning), HP (teknologi), Cisco (teknologi) og Tesla (elektriske biler, teknologi og energi).Flere av de store selskapene i elektronikkindustrien finner man i den såkalte Silicon Valley mellom San Francisco og San Jose. Viktige industrigrener ellers i California er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår California. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren. California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, blant annet i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.California sender to senatorer og 53 representanter til kongressen. Historie Området som i dag kjennes som staten California ble i den første europeiskinfluerte tiden kalt Alta California, hvor alta betyr øvre. Navnet California stammer angivelig fra «Califia», en mytologisk øy omtalt i en bok utgitt i 1510.De første menneskene som kom til California, var utvandret trolig fra dagens Asia via Beringstredet og Alaska på søken etter et varmere klima og enklere tilgang på mat.Da europeerne ankom området, bodde det anslagsvis opp mot 300 000 mennesker fra ulike amerikanske urfolk, tilsvarende 13 prosent av datidens urfolk. På grunn av store naturlige avgrensninger i landområder var disse på det meste opptelt i 135 ulike dialekter og språk. De største urfolkene var karok, maidu, cahuilleno, mojave, yokuts, pomo, paiute og modoc, se nordamerikanske urfolk fra California. Les mer i Store norske leksikon USA USAs historie Delstater i USA Californias historie nordamerikanske urfolk fra California
3,834
https://snl.no/eksplosjonssveising
2023-01-31
eksplosjonssveising
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Sveiseteknikk
Eksplosjonssveising, sveisemetode for sammenføyning av metalliske materialer i fast tilstand under høyt trykk, frembrakt av kontrollert detonasjon av sprengstoff.
En typisk anvendelse er belegging av en ulegert stålplate med f.eks. rustfritt stål (cladding). Beleggplaten plasseres noe over grunnplaten og i en vinkel på 2–4°. Med et mellomlegg for trykkutjevning legges sprengstoffet over beleggplaten og detoneres fra den ene kanten. Når detonasjonsbølgen farer fremover, kaster den platen inn mot grunnmaterialet med stor kraft.Under de ekstreme trykk- og temperaturforhold som opptrer i kollisjonsfronten inntar materialene væskekarakter, og et tynt materialsjikt sammen med oksider og andre forurensninger blåses av begge overflater og presses ut mellom platene i en jetlignende stråle. Ideelle forhold er skapt for en forbindelse, atom til atom, når de to metallisk rene platene presses sammen bak kollisjonsfronten og danner en karakteristisk, bølgelignende bindeflate. Hele prosessen er ferdig i løpet av mikrosekunder.Eksplosjonssveising er en unik forbindelsesmetode som kan brukes for de fleste metalliske materialer og kombinasjoner mellom dem, uten varmetilførsel. Det ferdige arbeidsstykke er på det nærmeste fri for termiske kastninger. I tillegg til alminnelig cladding av plater opp til 30–40 m2, har eksplosjonssveising anvendelse til belegging av trykkbeholdere og varmevekslere i atomkraftanlegg, til skjøtstykker mellom plater og rør av forskjellige materialer og til avanserte kompositter i romfart. Les mer i Store norske leksikon sveising
8,906
https://snl.no/Dr._Dre
2023-01-31
Dr. Dre
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Hiphop,Internasjonal hiphop
Dr. Dre er en amerikansk rapper, låtskriver, produsent og forretningsmann, først kjent som medlem av hiphopgruppa N.W.A., som han forlot i 1991. Han var med på å utvikle subsjangeren G-funk, og dette er en sentral del av hans spesielle lydbilde. Han ble med N.W.A. en av hiphopkulturens dominerende trendsettere, en stilling som han senere har befestet gjennom en suksessfull solokarriere og som produsent og mentor for en rekke artister. Snoop Dogg, Eminem, 50 Cent, Game og Kendrick Lamar er noen av artistene som Dr. Dre samarbeidet med tidlig i deres karrierer, og som etter hvert har blitt noen av rapmusikkens største stjerner.
Solokarrière Dr. Dre hadde stor suksess med sine soloalbum, The Chronic (1992) og 2001 (1999), og begge utgivelsene regnes blant rapmusikkens største klassikere. Hans tredje album, Detox, var ventet i flere år, og fikk på grunn av de mange utsettelsene en nærmest mytisk posisjon i hiphopverden. I 2015 uttalte han imidlertid at albumet var skrinlagt på grunn av manglende kvalitet. Istedenfor utga han plutselig Compton: A Soundtrack by Dr. Dre, som ifølge artisten selv var et studioalbum sterkt inspirert av filmen Straight Outta Compton (2015). Dette var en biografisk film om N.W.A., der blant andre Dr. Dre sto som produsent. Albumet ble gjestet av de fleste av hans mest betydningsfulle samarbeidspartnere, som Snoop Dogg, Eminem og Ice Cube, og ble av de fleste anmeldere bedømt som et verdig punktum for stjerneprodusentens solokarrière. Kjente hits og produksjoner «Nuthin' But A 'G' Thang» (1992) «Fuck Wit Dre Day (And Everybody's Celebratin')» (1993) «Keep Their Heads Ringin'» (1995) «Still D.R.E.» (1999) «Forget About Dre» (1999) «The Next Episode» (1999) «Straight Outta Compton» (1988) av N.W.A. «Who Am I? (What's My Name?)» (1993) av Snoop Doggy Dogg «California Love» (1995) av 2Pac «My Name Is» (1999) av Eminem «Let Me Blow Ya Mind» (2001) av Eve og Gwen Stefani «In da Club» (2003) av 50 Cent «Lost One» (2006) av Jay-Z og Chrisette Michele. Beats Electronics Dr. Dre startet sammen med entreprenøren Jimmy Iovine strømmetjenesten Beats Music og elektronikkfirmaet Beats Electronics. De to selskapene ble i 2014 kjøpt opp av Apple for tre milliarder dollar, vel 17,8 milliarder kroner. Les mer i Store norske leksikon rap hiphop
10,381
https://snl.no/DNA-polymerase
2023-01-31
DNA-polymerase
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Molekylærbiologi
DNA-polymerase er et enzym som katalyserer syntesen av en ny DNA-tråd med den komplementære DNA-tråden som templat (mønster).
DNA-polymeraser er viktige reagenser innen genteknologien, spesielt i teknikker som DNA-sekvensering og polymerasekjedereaksjonen (PCR). I disse teknikkene benyttes gjerne varmestabile DNA-polymeraser med mutasjoner som gjør dem bedre egnet som laboratoriereagenser. Det finnes polymeraser med ulike egenskaper i ulike organismer. DNA-polymerase kan bare legge til byggesteinene (deoksyribonukleosidtrifosfater) i den ene retningen langs DNA-tråden (5' til 3'-retning), og må ha en eksisterende 3'-ende tilgjengelig for å kunne bygge videre. Derfor er man avhengig av en primer for at polymerasen skal starte syntesen av en ny DNA-tråd. Les mer i Store norske leksikon nukleinsyrer DNA-replikasjon
5,977
https://snl.no/Per_Brunvand
2023-01-31
Per Brunvand
Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører
Per Brunvand var en norsk journalist, redaktør og diplomat. Som pressemann spilte Brunvand i 1970- og 80-årene en sentral rolle i arbeiderpressen.
Etter examen artium og påbegynte universitetsstudier i sosialøkonomi og historie var Per Brunvand først journalist i Arbeidernes Pressekontor og Oppland Arbeiderblad 1957-1962. Deretter var han i Fremtiden 1962-1968.Brunvand var politisk journalist i Arbeiderbladet 1968-1971, så ansvarlig redaktør i Rogalands Avis 1971-1975. Fra 1975 til 1991 var han ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet. Som redaktør var Per Brunvand en aktiv talsmann for at avisene innenfor A-pressen skulle innta en mer uavhengig stilling i forhold til Arbeiderpartiet og partiets politikk enn det de tradisjonelt hadde gjort. Han var også styreleder i Norsk Redaktørforening 1984-1988. Etter at han gikk av som redaktør arbeidet Brunvand som konsulent i Norsk Arbeiderpresse 1991-1992. Fra 1992 var Brunvand presse- og kulturråd ved den norske ambassaden i Helsinki.Per Brunvand var sønn av den sentrale pressestrategen Olav Brunvand. Utgivelser På det hvite lerret. Drammen Kinematografers historie, 1967 Gro. Norges første kvinnelige statsminister (sammen med Kjell Chr. Johanssen), 1981 Mot deadline, 1991 Mitt land, mitt land. Om Finland og finnene, 2008
9,258
https://snl.no/brennverdi
2023-01-31
brennverdi
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Energi og ressurs
Brennverdi er den energien som, under standardiserte betingelser, blir frigitt ved fullstendig forbrenning av en spesifisert mengde brensel.
Under forbrenningen reagerer hydrokarboner eller andre organiske forbindelser med oksygen og danner karbondioksid og eventuelt vann, samtidig som varme frigis.Brennverdien kan uttrykkes med størrelsene: energi/mol energi/masse energi/volum Vanligvis regnes brennverdi som energi/masse med enhetene kilojoule(kJ)/kilogram(kg). For brenngass oppgis brennverdien per standard kubikkmeter, det vil si gassens volum ved temperatur 15 °C og trykk 101,325 kPa. Øvre, nedre og effektiv brennverdi Når brenselet inneholder hydrogen, dannes det vann i form av vanndamp. Vanndampen vil som regel ikke kunne nyttiggjøres og sendes derfor ut ukondensert sammen med avgassen.Kondensasjonsvarmen som er bundet til vanndampen går dermed tapt. Det skilles derfor mellom øvre brennverdi, nedre brennverdi og effektiv brennverdi. Øvre brennverdi (Hø) angir den totale varmeenergien som frigis, inklusive den varmen som er bundet opp som kondensasjonsvarme. Nedre brennverdi (Hn) er lik øvre brennverdi fratrukket kondensasjonsvarmen. Denne kan beregnes dersom hydrogeninnholdet til brenselet er kjent. Hvis h representerer masseandelen av hydrogen i brenselet (kilogram hydrogen/kilogram brensel), kan nedre brennverdi beregnes på følgende måte: Hn = Hø – 2500∙(9h) [kJ/kg] I noen tilfeller inneholder brenselet fuktighet i form av vann. Det gjelder særlig enkelte former for bioenergi som ved og torv. Under forbrenning omdannes vann til damp og «stjeler» noe av den energien som frigjøres under forbrenningen.Effektiv brennverdi er nedre brennverdi fratrukket kondensasjonsvarmen til fuktigheten i brenselet. Hvis w representerer masseandelen av vann i brenselet (kilogram vann/kilogram brensel), kan effektiv brennverdi (He) beregnes på følgende måte: He = Hø – 2500∙(9h + w) [kJ/kg] Nedre brennverdi for noen typer brensel kJ/kg Hydrogen 122 000 Lett fyringsolje 44 000 Antrasitt 33 000 Koks 30 000 Metan 23 200 Brunkull 17 000 Tørr ved 14 500 Tørr torv 13 000 Les mer i Store norske leksikon brensel energitetthet energibærer Eksterne lenker Energi.no – Energiinnhold i brensel (PDF) Norskved.no – Brennverdi i treslag
6,324
https://snl.no/strukturert_intervju
2023-01-31
strukturert intervju
Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Forskningsmetode
Strukturert intervju er en metode for datainnsamling i kvantitative studier. Intervjuet baseres på et spørreskjema, der spørsmålenes innhold, form og rekkefølge er fastlagt, og der det er klare svaralternativer for de fleste spørsmålene. Skjemaet brukes av en eller flere intervjuere. De som intervjues, kalles respondenter. Intervjueren kontakter hver enkelt respondent, stiller spørsmålene og noterer respondentens svar. Selve intervjuet kan gjennomføres i et personlig møte, en telefonsamtale eller en nettbasert samtale mellom intervjueren og respondenten.
Slike spørreskjema brukes ikke bare ved intervju, men også ved andre former for strukturert utspørring, der respondenten selv fyller ut spørreskjemaet. Skjemaet kan da mottas og sendes i posten, som epost eller på Internett.Strukturert intervju eller utspørring innebærer at alle respondentene stilles nøyaktig samme spørsmål. Hensikten er at svarene fra de ulike respondentene skal være ekvivalente og sammenliknbare. Dette er forskjellig fra ustrukturert eller semistrukturert intervju, som brukes i kvalitative studier. Der brukes bare en intervjuguide med liste over tema som skal belyses i samtalen mellom intervjueren og respondenten, og spørsmålsformuleringene tilpasses til hver enkelt respondent. Bruk av metoden I samfunnsvitenskap brukes strukturert intervju og andre former for strukturert utspørring for å få oversikt over folks atferd, meninger og holdninger. Surveyundersøkelser og meningsmålinger er vanligvis basert på denne metoden for datainnsamling.Innen medisin brukes strukturert intervju mye i epidemiologisk forskning hvor vekten legges på omfanget av fenomener, symptomer eller lidelser. Eksempler på strukturerte psykiatriske intervjuer brukt i psykiatrisk epidemiologisk forskning er CIDI (Comprehensive International Diagnostic Interview) og DIS (Diagnostic Interview Schedule).Strukturert intervju brukes også mye i markedsundersøkelser og for andre kommersielle formål. Les mer i Store norske leksikon markedsundersøkelser intervju
8,637
https://snl.no/Aure
2023-01-31
Aure
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Møre og Romsdal,Aure
Aure er ein kommune lengst nord i Møre og Romsdal fylke. Kommunen strekker seg frå Talgsjøen på grensa til Kristiansund i sørvest til fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag i nordaust.
Aure består av ei rekke større øyar innanfor Trondheimsleia, nærare bestemt Tustna, Stabblandet, Storøya, Ertvågsøya, Grisvågøya, Lesundøya og Skardsøya, og likeins ei rekke mindre øyar. Til kommunen høyrer også fastlandet aust for øyane, på nordsida av Vinjefjorden.Aure kommune blei oppretta i 1837 ved innføringa av det kommunale sjølvstyret. Valsøyfjord blei skild ut som eigen kommune 1894, likeins Stemshaug 1914. I 1965 blei Stemshaug igjen ein del av Aure, samstundes som Valsøyfjord og Tustnas område på Ertvågsøya blei innlemma i kommunen. I 1976 blei så Aures område på sørsida av Vinjefjorden (Engdal/Rodal) overført til Halsa. Dei noverande grensene fekk kommunen 2006 då Tustna kommune blei slått saman med Aure.Aure grensar til Hemne i Sør-Trøndelag i aust. Elles går kommunegrensene i fjordstrekningane omkring. Natur Berggrunnen i heile kommunen er av grunnfjellsopphav, men han er vesentleg påverka under den kaledonske fjellkjededanninga (kaledonske orogenese). Ytst mot Trondheimsleia består berggrunnen av djupbergartar (dioritt), medan han i resten av kommunen består av ulike gneisbergartar med ei tydeleg strokretning sørvest–nordaust, noko som er eit resultat av fjellkjedefaldinga i kaledonsk tid.Landskapet er berglendt med toppar opptil 908 meter over havet på Stabblandet, 896 meter over havet på øya Tustna, 694 meter over havet på Ertvågsøya og 390 meter over havet på Skardsøya. Det høgaste punktet på fastlandet er Todalsfjellet (821 meter over havet) på grensa til Hemne. Strandflata dannar for det meste berre ein smal brem under bratte bergsider, men er meir utvikla i dei vestlegaste delane av kommunen, først og fremst på Tustna. Aust- og sørvende fjellsider i dei indre delane er skogkledde med furu og bjørk. Den varierte naturen har bidrege til utstrekt hyttebygging. Kommunen har ein allsidig fauna med mange jaktbare artar, mellom anna ein av dei største hjortestammane i landet. Busetjing Jordbruksareala og det meste av busetjinga ligg på strandflata langs kysten. Det er relativt beskjeden busetjing i dei indre fjordstroka. Av befolkninga i kommunen i 2015 budde 57 prosent på øyane og 43 prosent på fastlandet. Folketalet fordelte seg dette året med 73 prosent på tidlegare Aure kommune og 27 prosent på tidlegare Tustna.Administrasjonssenteret Aure på fastlandet er den einaste tettstaden i kommunen. 19 prosent av innbyggarane bur her (2015). Tettstadsdelen for fylket samla sett var til samanlikning 71 prosent.Folketalet i Aure (med dagens grenser) nådde ein topp i 1940-åra, deretter har det stort sett vist nedgang. I tiårsperioden 2005–15 hadde Aure ein gjennomsnittleg vekst på 0,2 prosent årleg, mot 0,3 prosent på Nordmøre og 0,8 prosent i heile fylket. Næringsliv Primærnæringane står for 14 prosent av sysselsetjinga i Aure (2014). Dette er blant det høgaste i fylket.Gardane blir ofte drivne i kombinasjon med andre yrke. Det aller meste av jordbruksarealet er eng til slått og beite, og den viktigaste driftsforma er storfehald med mjølkeproduksjon. Der er også noko sauehald. Fisket er av betydning i ytre delar av Aure, og fiskeflåten som høyrer heime i kommunen, førte i land ein fangst til ein verdi av 20,1 millionar kroner i 2013, i første rekke torsk og liknande fiskeslag. Ein vesentleg del av fangsten blir ført i land utanfor kommunen. Elles har Aure fleire fiskeoppdrettsanlegg.Industrien i Aure omfattar 16 prosent av arbeidsplassane i kommunen, 24 prosent dersom ein inkluderer bygge- og anleggsverksemd og kraft- og vassforsyning (2014). Den klart viktigaste industribransjen er oljeraffinering og kjemisk industri med 61 prosent av industriarbeidsplassane i kommunen (2013). Bak denne høge prosentdelen ligg mottaksanlegget for gass gjennom røyrleidning frå Heidrunfeltet til Tjeldbergodden og anlegg for produksjon av metanol og luftgass, bioprotein, med meir. Verkstadindustrien hadde 30 prosent av arbeidsplassane innan industri i kommunen 2013, næringsmiddelindustrien seks prosent. Verkstadindustrien omfattar også eit par tradisjonsrike båtbyggeri i Mjosundet på Ertvågsøya.Turisttrafikken i Aure er i vekst, det er mellom anna lagt til rette for fotturisme, jakt og sportsfiske og ikkje minst hyttebygging. Aure er den viktigaste hyttekommunen i fylket, med rundt 1300 hytter (2015).Av yrkesaktive som er busette i Aure, hadde 25 prosent arbeid utanfor kommunen i 2014. Åtte prosent arbeidde i Kristiansund, tre prosent i Trondheim, to prosent på Nordmøre elles og to prosent i Hemne i Sør-Trøndelag. Samferdsel Det er ferjefritt vegsamband til alle dei store øyane i kommunen, inkludert Tustna og Stabblandet, som i 2007 blei knytt til andre delar av kommunen ved bru over Imarsundet. Dette var ein viktig føresetnad for samanslåinga av Tustna og Aure i 2006.Fylkesveg 680 går gjennom dei ytre delane av Aure frå Tømmervåg i vest, som har ferjesamband til Seivika i Kristiansund, til Kyrksæterøra og vidare til E39 ved Stormyra i Hemne i aust. Frå Torset på Skardsøya fører fylkesveg 6184 vestover til Lesundøya, der fylkesveg 6194 går vidare til Grisvågøya.Snøggbåten mellom Kristiansund og Trondheim har fleire daglege anløp i Kjørsvikbugen ved Tjeldbergodden. Administrativ inndeling og offentlege institusjonar I Aure tettstad ligg Tustna Folkehøgskole.Aure høyrer til Møre og Romsdal politidistrikt, Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd saman med Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.Aure kommune svarer til dei tre sokna Aure, Stemshaug og Tustna i Ytre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kyrkja.Mot slutten av 1800-talet høyrde Aure til Nordmør fogderi (futedømme) i Romsdals amt. For statistiske formål er Aure kommune (per 2016) delt inn i to delområde med til saman 20 grunnkrinsar: Aure: Grisvågøy, Lesund, Skarsøya, Kjørsvikbugen, Årvågsfjord, Stemshaug, Vean, Aure, Vik, Ertvåg, Vågos, Ålmo, Straumsvik, Vingsternes - Høvik, Fuglvåg Tustna: Sør-Tustna, Leira, Knarvik, Hals, Nord-Tustna Historikk og kultur I Aure er det gjort arkeologiske funn av busetjingar tilbake til eldre steinalder som dokumenterer at området inngjekk i Fosnakulturen. På 1600-talet, under hollendartida, var Aure ei kjend eksporthamn for tømmer. Kystkulturen, mellom anna med klippfiskproduksjon og båtbygging, har lange tradisjonar. Det var på Tustna den seinare så omfattande norske klippfiskproduksjonen starta då nederlendaren Jappe Ippes ved kongeleg resolusjon i 1691 fekk tilgang til å starte slik produksjon her.Aure kyrkje, ei rikt dekorert krosskyrkje i tre frå 1924, er den største trekyrkja i Møre og Romsdal (800 sitjeplassar) og har eit alterskap frå 1460. Namn og kommunevåpen Kommunevåpenet (godkjent 2006) har ein klippfisk i sølv mot ein blå bakgrunn. Dette symboliserer klippfisktradisjonen. Dette er Tustnas gamle kommunevåpen med den endringa at klippfisken er i sølv (i staden for Tustnas tidlegare klippfisk i gull).Namnet Aure kjem av det norrønt gardsnamnet Aurar, opphavleg fleirtal av aurr, ‘grus’. Dette viser til store grusmassar ved elvemunningar. Les også om tettstaden Aure. Les meir i Store norske leksikon Nordmøre Møre og Romsdal Trondheimsleia Eksterne lenker Nettsidene til Aure kommune «Framside: Aure kommune» på Lokalhistoriewiki.no Litteratur Orten, Per Eilert og Helge Husby: «Den nye dagen gryr» : bygdabok for Aure [...], 2000 Todal, Anders: Gardtales i Stemshaug, 1964 Todal, Anders: Gardtales i Aure, b. 1, [1965?]
11,727
https://snl.no/Horace_Welcome_Babcock
2023-01-31
Horace Welcome Babcock
Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi,Personer innen astronomi
Horace Welcome Babcock var en amerikansk astronom som er særlig kjent for sine studier av Solens og stjernenes magnetfelt. Han var astronom ved Mount Wilson-observatoriet og Palomar-observatoriet fra 1946 og direktør for Hale-observatoriene i 1964–1978.
Sammen med sin far, Harold Delos Babcock (1882–1968), oppfant han solmagnetografen som kunne brukes til studier av Solens magnetfelt. Sammen oppdaget de Solens generelle magnetfelt og magnetiske variable stjerner. Babcock oppdaget den aller første magnetiske stjernen, 78 Virginis.Babcock har også studert rotasjonen til galakser, spesielt Andromedagalaksen, og jobbet innen teleskopdesign, hvor han fant opp konseptet adaptiv optikk. På 1970-tallet var han med på å grunnlegge Las Campanas-observatoriet i Chile. Les mer i Store norske leksikon Solen Edwin Hubble
10,898
https://snl.no/Niels_Christian_Ursin_Br%C3%B8gger
2023-01-31
Niels Christian Ursin Brøgger
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturvitenskap,Litteraturforskere og kritikere
Niels Christian Ursin Brøgger var en norsk essayist, litteratur- og teaterkritiker fra Oslo. Han var sønn av A. W. Brøgger (1884–1951) og bror av W. C. Brøgger (1911–1991). Han studerte litteraturhistorie i Oslo og London.
Brøgger var anmelder i Tidens Tegn fra 1934 til 1940 og i Nationen fra 1945. Han debuterte med Den nye moral og andre essays i 1934.Senere kom også blant annet: Til neste korsvei; en undersøkelse av moderne livsproblemer (1939) Før uværet kom; inntrykk fra 1930-årene (1947; sammen med A. W. Brøgger) Korset og rosen (1952), en studie over Sigrid Undsets historiske romaner Andre viktige bøker er: Rus, ekstase og virkelighet (1956) Nordens demring. Nordiske myter og sagn (1949) Guder og helter i klassisk tid (1958) Helter og halvguder hos kelterne (1961) I 1961 utgav han en svært god oversettelse av Salomos høysang, «Sangenes sang». Han skrev også kriminalromaner under pseudonymet Johnny W. Lambeth. Les mer i Store norske leksikon Norges litteraturhistorie
2,125
https://snl.no/Allosaurus
2023-01-31
Allosaurus
Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virveldyr,Krypdyr,Dinosaurer
Allosaurus var en slekt med store, kjøttetende dinosaurer. De var antakelig de vanligste kjøtteterne i den sene juraperioden. Tusenvis av fossile knokler er funnet av tallrike individer; fra unger på 1 meters lengde til kjemper på 12 meter.
Beskrivelse Allosaurus var tobeint med store, kraftige bakben, relativt små forben med kraftige 25 cm lange klør, og lang hale. De kunne bli opptil 10 meter lange og veie opptil 4 tonn (dog finnes det et eksemplar på 12, 7 meter beskrevet som Epanterias amplexus, men som kan tilhøre Allosaurus). De hadde store hoder med små hornliknende utvekster over øynene og omtrent 70 lange, skarpe tenner i kjevene. Utbredelse Slekten var særlig vanlig i sen jura i Nord-Amerika (Morrison Formation), hvor fire av de fem kjente artene er funnet: typearten Allosaurus fragilis Allosaurus amplus Allosaurus lucasi Allosaurus jimmadseni (ennå ikke formelt beskrevet) Et eksemplar av Allosaurus fragilis ble funnet i Portugal, hvor også den siste arten Allosaurus europaeus er funnet. Systematikk Allosaurus hører til i dinosaurordenen Saurischia, underorden Theropoda. Populærkultur Allosaurus hadde en hovedrolle i flere av episodene av BBC-serien "Walking with Dinosaurs" fra 1999. Les mer i Store norske leksikon dinosaurer
5,541
https://snl.no/Eastbourne
2023-01-31
Eastbourne
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi
Eastbourne er en by i Sussex, England, Storbritannia, ved Den engelske kanal, 30 kilometer øst for Brighton. Byen har 99 412 innbyggere ved folketellingen i 2011.
Eastbourne er kjent for sitt milde klima og er derfor et meget besøkt badested og populært kongressenter. Sjøsiden av Eastborne består hovedsakelig av viktorianske hoteller med tilhørende pirer og musikkpaviljonger. Byens største arbeidsgiver er distributøren Gardners Books, eller består hovedtyngden av private småbedrifter.5 kilometer vest for byen og like øst for Seven Sisters ligger den 163 meter høye odden Beachy Head, som er den høyeste krittklippen i Storbritannia.
7,689
https://snl.no/Bayern
2023-01-31
Bayern
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi
Bayern er en delstat (Bundesland) i sørlige Tyskland, i flateinnhold den største; 70 551 km2 med 12 844 000 innbyggere (2015). Det gir en befolkningstetthet på 182 per km2. Hovedstaden og største by er München. I øst grenser Bayern til Tsjekkia, i sørøst og sør til Østerrike, i vest til delstaten Baden-Württemberg og i nord til delstatene Hessen, Thüringen og Sachsen. Hovedlandskapene er Bayern i sørøst, Schwaben i sørvest, Franken i nord, Oberpfalz i nordøst.
Natur Donau går gjennom Bayern i en bue med hovedretning vest–øst, og faller her fra ca. 470 til ca. 310 moh. Lengst i sør omfatter Bayern et smalt parti av Alpene, med Tysklands høyeste fjelltopp: Zugspitze (2963 moh.). Landet mellom Alpene og Donau har istidsavsetninger over den faste berggrunnen. Viktige innsjøer i Bayern er Chiemsee, Tegernsee og Starnberger See. Nær Alpene ligger øvrige vakre sjøer, og flere elver går til Donau: Iller, Lech, Isar og Inn. Mellom brede daler ligger det høysletter med skoger, beiter, myrer og dyrket land. München ligger ca. 500 moh. Nord for Donau har Bayern fjell lengst i øst, med høyder opp til ca. 1450 moh.: Bayrischer Wald, Böhmerwald og Fichtelgebirge. Lenger vest ligger høydedragene Fränkische Alb; herfra senker landet seg i trinn nordover mot elven Main, som har sitt øvre løp i Bayern. Bayerns nest største by Nürnberg ligger ca. 300 moh. Elvene Altmühl og Naab er tilløp til Donau fra nord. Klimaet i Bayern er kjøligere og fuktigere i sør enn i nord fordi landet skråner oppover mot sør. Befolkning Folketallet i Bayern økte i perioden 1945–70 raskere enn gjennomsnittet for hele Vest-Tyskland. Delstaten fikk etter den annen verdenskrig et betydelig tilsig av tyske flyktninger fra Sudetenland og Øst-Europa for øvrig, i alt 2,4 mill. mennesker, dvs. ca. 1/4 av befolkningen i 1940- og 1950-årene. Videre opplevde Bayern, hvor industrien vokste raskt etter den annen verdenskrig, og krisen i bergverksindustrien (Ruhr) satte inn, en tilflytning av mennesker som søkte sørover etter nye arbeidsplasser.Etter 1970 har folketallet holdt seg stabilt, i enkelte år endog gått noe tilbake. Bayern er en urbanisert delstat. Nær 70 % bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Ca. 10 % av befolkningen er utlendinger, først og fremst tyrkere, tidligere jugoslaver, østerrikere og italienere. Ca. 50 % av befolkningen er katolikker og ca. 20 % hører til evangeliske kirkesamfunn. Næringsliv Bayern er den nest største økonomiske motoren i Tyskland og produserer 18,1 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2016). Det utgjør ca. 568 milliarder euro.Jordbruket sysselsetter 5,4 % av yrkesbefolkningen, mens 39,2 % jobber i industrien og 55,4 % innen handel og tjenesteyting. Bayern er den største jordbruksdelstat i Tyskland. Litt over halvparten av Bayerns areal er jordbruksland, og 1/3 av landet har skog. Ca. 60 % av jordbruksarealet er åker, hager og vinberg, ca. 40 % er eng og beiter. Hvete og bygg dyrkes fortrinnsvis i nord; havre og rug passer bedre i sør, hvor det er fuktigere. Vinberg ved Main, humle, råstoff for det berømte bayerske ølet, i området Hallertau mellom Donau og Isar.Det er et betydelig husdyrhold spesielt i de sørlige deler av Bayern. Delstaten har få mineralske ressurser. Olje og naturgass utvinnes i mindre omfang nær Inn øst for München. Vannkraften er bygd ut i elvene Iller, Lech, Isar og Inn, kjernekraftverk ved Grafenrheinfeld, Gundremmingen og Ohu. Storparten av energibehovet dekkes ved import av olje. Ingolstadt ved Donau har store oljeraffinerier, med oljerørledninger fra Trieste, Genova og Marseille.Etter andre verdenskrig har industrien vokst raskere i Bayern enn i resten av det vestlige Tyskland. Viktig for oppsvinget var den såkalte «importerte industrialisering»: de tyske flyktningene fra Øst-Europa kom for en stor del fra industrialiserte områder (Sudetenland, Schlesien). De grunnla mange nye fabrikker, særlig innen tekstil-, lær- og treforedlingsindustri. En annen viktig impuls var flyttingen av industrianlegg fra Øst-Tyskland og Berlin til Bayern som følge av Tysklands deling, særlig Berlins elektroindustri. For det tredje har informasjonsteknologien ført Bayern på lederplass blant de tyske delstatene. I dag har delstaten en svært allsidig industristruktur med elektro-, maskin og bilindustri som de viktigste grener. Men også den kjemiske og petrokjemiske industrien og tekstilindustrien er av stor betydning. Bryggeriene i Bayern har stort ry, og Kempten ved Alpene er kjent for produksjon av meierivarer. Både de større byene og steder som Garmisch-Partenkirchen, Oberammergau, Berchtesgaden, Rothenburg, Bayreuth m.fl. har betydelig turisme. Bayern regnes som Tysklands fremste ferieområde. Historie De eldste innbyggerne var keltere. Under folkevandringene kom de germanske bajovarer til Bayern. Frankerne fikk snart makt over Bayern, og den siste stammehertugen ble avsatt av Karl den store (788). Mange grensekriger med madjarene fant sted i Bayern, som ble hertugdømme under de tysk-romerske keiserne, og Fredrik Barbarossa gav det i len til Otto av Wittelsbach. Denne slekten regjerte i Bayern til 1918. Wittelsbacherne hadde også Pfalz, og da den bayerske linjen døde ut (1777), kom Pfalz og Bayern under samme regent, som da også var kurfyrste (av Pfalz). Under lensoppløsningen i Tyskland spilte det store og folkerike Bayern en ledende politisk rolle blant de mange smårikene. Landet var også med i de europeiske krigene på 1700-tallet, men wittelsbachernes ærgjerrige drøm om å tilrive seg keiserkronen ble knust etter kortvarig intermesso (Karl 7. fra 1742 til 1745).Under Napoleonskrigene sluttet Bayern seg nær til Frankrike, og fikk blant annet Tirol som lønn. Bayern ble kongedømme (Maximilian 1., 1806) og stilte mange soldater til Napoleons hærer, men fant byrdene for tunge, brøt med Napoleon og kom derfor meget lett fra oppgjøret etter Napoleons nederlag.Bayern var den første tyske staten som fikk en fri forfatning (1818), og hadde et forholdsvis liberalt styre under Ludvig 1. (1825–1848), til reaksjonen satte inn fra 1837 med førsteminister von Abels strenge regime. Februarrevolusjonen og de politiske intrigene omkring kongens elskerinne Lola Montez førte til store omveltninger, og Ludvig 1. abdiserte. I tiden fram mot samlingen av Tyskland tok Bayern parti for Østerrike mot Preussen i 1866. Bayern ble slått, men fikk mild fred, for Otto von Bismarck ville vinne bayrerne. I krigen mot Frankrike (1870) gikk Bayern helhjertet med, og sluttet seg til Det tyske rike i 1871 (det samlede Tyskland) etter å ha oppnådd visse særrettigheter.Under første verdenskrig ytet Bayern en viktig del av Tysklands krigsinnsats; men fredstanken og krigsmisnøyen ble tidlig sterk, og sosialdemokratene hadde stor fremgang. 7. november 1918 tok den uavhengige sosialisten Kurt Eisner makten ved et kupp, og kongen (Ludvig 3.) abdiserte. Dermed begynte en dramatisk og omtumlet tid. Arbeider- og soldatråd ble organisert; valget i januar 1919 gav borgerlig flertall; spartakister støttet Eisner, men flertallssosialistene holdt på Auer. Eisner ble myrdet, og Bayern gled ut i anarkistiske tilstander. Ved opprøret i München april 1919 ble rådsrepublikken (Weimarrepublikken) proklamert tre ganger på en måned, men 1. mai fikk flertallssosialisten Hoffmann kontroll over byen. Dødsdommer fulgte i borgerkrigens spor.Fra Kappkuppet (mars 1920, se Wolfgang Kapp) var Bayern et hovedsete for de uforsonlige konservative som motarbeidet Weimarrepublikken. Her fant også hitlerismen grobunn, og nazistpartiet NSDAP fikk hovedkontor i München. Det var også her Adolf Hitlers såkalte ølkjellerkupp fant sted i 1923. Det bayerske folkepartiet hevdet seg bedre overfor NSDAP enn tilsvarende partier i mange andre landsdeler, og prøvde å holde seg ved makten selv etter nazistenes maktovertakelse i 1933.Nasjonalsosialistene opphevet den gamle stat Bayern, men etter andre verdenskrig fikk den på ny egen regjering, og i 1946 fikk Bayern status som egen delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Bayern tok etter krigen imot ca. 2,5 millioner flyktninger. Delstaten har støttet en føderalisme med størst mulig selvstendighet for delstatene. Dette gir seg blant annet utslag i at Bayerns dominerende parti, den kristelig-sosiale union CSU, er et rent bayersk parti (svarer til CDU i det øvrige Tyskland). Etymologi Navnet Bayern er etter folkegruppen bajovarer. Les mer i Store norske leksikon Tyskland Eksterne lenker Bayerns offisielle nettsider
12,564
https://snl.no/Banks%C3%B8ya
2023-01-31
Banksøya
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Canadas geografi
Banksøya er en øy i Canada, i Northwest Territories, og er den vestligste av de store øyene i det kanadiske polararkipelet. Arealet er på 70 028 kvadratkilometer med 112 innbyggere (2016), alle bosatt i grenda Sachs Harbour på sørvestkysten.
Øyas høyeste punkt er Durham Heights, 730 meter over havet. Bortsett fra høydedrag i nord og sør, består Banksøya av lavland, åser og gresskledd tundra, og har mesteparten av verdens moskusfe. Sachs Harbour er base for fangstfolk og for oljeleting. Nasjonalparken Aulavik (cirka 12 000 kvadratkilometer) ble etablert i 1992. Øya ble oppdaget i 1820 under Parry-ekspedisjonen og er oppkalt etter den britiske naturforskeren Joseph Banks. Les mer i Store norske leksikon Canadas geografi
3,268
https://snl.no/bryter_-_elektrisitetsl%C3%A6re
2023-01-31
bryter (elektrisitetslære)
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Elkraftteknikk,Elektriske brytere og vern
Bryter er et apparat som kobles mellom utstyr med elektriske ledninger for å skille spenninger, og som enten tillater strømgjennomgang (sluttet bryter) eller hindrer strømgjennomgang (åpen bryter).
Et annet ord for sluttet bryter er normalt lukket, eller på engelsk normally closed (NC), og åpen bryter kalles normalt åpen eller normally open (NO). Bryterne kalles også hvilebryter og arbeidsbryter. Sluttet bryter eller hvilebryter: NC Åpen bryter eller arbeidsbryter: NO Brytere finnes i forskjellige utførelser, fordelt på to hovedgrupper: effektbrytere som bryter effekt (strøm) skillebrytere som bryter i strømløs tilstand (knivbryter) Brytere er laget for ulike spenninger og må være designet for den spenningen de skal brukes til. Les mer i Store norske leksikon elektrisk installasjon høyspenningsbrytere oljebrytere motorvernbrytere relé
1,830
https://snl.no/Ola_Billgren
2023-01-31
Ola Billgren
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Neo-ekspresjonisme og figurativ billedkunst etter 1945
Ola Billgren var en svensk maler, tegner og grafiker. Han arbeidet også med collage, foto, film og scenografi.
Hverdagslige motiver Billgren var autodidakt, og han debuterte allerede som 14–åring i Tomelilla konstsalong. Helt fra tidlig i 1960-årene var han blant de ledende svenske nyrealistene, med suggestive sammenstillinger av fotografisk skarpe detaljer. Hans virkelige gjennombrudd kom med en utstilling på Galleri Karlsson i Stockholm i 1966. Motivene var ofte hverdagslige, for eksempel interiører fra vanlige leiligheter i byenes forsteder. Postmoderne abstraksjoner I 1970-årene malte Billgren romantiske landskapsmalerier i postmodernistisk ånd. Fra slutten av 1980-årene fremstilte han igjen urbane miljøer, gjengitt med impresjonistiske og trekk som i landskapsbildene. Han hadde stor innflytelse på svensk samtidskunst. Les mer i Store norske leksikon Kunst i Sverige Litteratur Boethius, Lena. Ola Billgren: målningar 1964-1995. Göteborgs konstmuseum. Göteborg, 1997.
11,665
https://snl.no/Hans_W._Brimi
2023-01-31
Hans W. Brimi
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Folkemusikk
Hans W. Brimi var ein felespelar frå Lom. Han var ein av dei viktigaste flatfelespelarane i Noreg på 1900-talet og gjorde flatfela godteken i kappleikar. I åra 1941–1973 vann han A-klassa for vanleg fele under Landskappleiken heile 13 gonger.
Bakgrunn Hans W. Brimi var fødd i Lom i Oppland (no Innlandet). Etter folkeskulen gjekk han på Elverum folkehøgskule i 1937–1938 og på Klones landbruksskule i Vågå i 1938–1939.Han dreiv garden Nordre Brimi saman med kona si Aslaug Brimi frå 1946 til 1975, parallelt med at han var spelemann.Han tok til å spele fele i 9-årsalderen, då han snikra seg si eiga fele. Som 19-åring kjøpte han ei brukt fele, som han kom til å bruke livet ut. Musikaren Brimi var ein uvanleg aktiv konsertartist i inn- og utland. Saman med sin faste medmusikar Jon Faukstad gjennom mange år gjorde han to turnear til USA i 1976 og 1978, og han turnerte også i Sverige og på Island. Han spelte inn 400 slåttar for NRK frå 1936 og utover, og i 1970-åra var han ofte å sjå på norsk fjernsyn med gamaldansgruppa si.Han var musikalsk leiar for Lom Spelemannslag gjennom tjue år, og frå 1977 var han fast instruktør på fele ved Ole Bull Akademiet på Voss. I siste halvdel av 1970-åra samarbeidde han med Rolf Myklebust i NRK om å samle inn folketonar frå Telemark, Engerdal, Trysil og Nordmøre. Brimi var i hovudsak sjølvlært, men fekk viktige impulsar av spelemannen Ola Moløkken (1871–1957). Denne førte Brimi inn i den tradisjonelle ottadalsmusikken, som går tilbake til Jakup Olsen (gjerne omtalt som «flatfelas Myllarguten») og Per Kringelhaugen («Per Spelemann», 1830–1907).Sentralt i repertoaret til Brimi stod tradisjonsmusikk frå Ottadalen, særleg frå hans eige distrikt, Vårdalen. Denne musikken har eit stort innslag av dansemusikk eller «leikar». Han skil seg også frå hardingfelemusikk frå Hardanger og Telemark gjennom eit sterkare mollpreg. Denne tonaliteten, slik det kan høyrast i spelet til Brimi, er likevel ikkje ein reinstemt mollskala. Samstundes framførte han ikkje berre tradisjonsmateriale, men komponerte óg sjølv ei rekkje slåttar og leikar for fele. Med flatfele på kappleik Brimi vann A-klassa for vanleg fele under Landskappleiken 13 gonger i åra 1941–1973 og er såleis den mestvinnande spelemannen i landskappleik. Det var lenge sporadisk deltaking på vanleg fele etter at det for første gong blei opna for konkurranse også på dette instrumentet i mellomkrigstida, og då Brimi vann i 1951 var han den einaste deltakaren.Eit vendepunkt kom med Landskappleiken på Lom i 1954, der Brimi på nytt vann. Dette var den første landskappleiken som var lagt til eit «flatfeledistrikt», og deltakinga på fele var då merkbart større enn tidlegare. Brimi har mykje av æra for at vanleg fele etter kvart er blitt formelt godteken på lik line med hardingfele på kappleikar. Innspelingar Brimi var aktiv i platestudio, både som soloartist og som studiomusikar. Hans eigen musikk er lydfesta i plata Hyljarhildring (1987, utvida cd-versjon 1997) med 19 eigne komposisjonar framførte på til saman 17 ulike felestille. Denne musikken er inspirert av seterliv på Brimisetra i Jotunheimen. Andre viktige plateutgivingar er Springleik og blåtoner (1982) med skodespelaren og songaren Pernille Anker, og Bak gamle dører (1986) med Jon Faukstad på trekkspel og Mary Barthelemy på fløyte.Sonesonen Aslak Opsahl Brimi gav i 2006 ut Blå september. Plata inneheld Aslak sine eigne innspelingar av tradisjonsmusikk frå Ottadalen og komposisjonar av bestefaren, men òg ti opptak av Hans W. Brimi sjølv.I 2009 blei ei innspeling med Brimi, Faukstad og Barthelemy, opphavleg laga for den amerikanske marknaden i 1979, gitt ut på nytt med tittelen Norwegian Folk Music. Folkemusikk frå Gudbrandsdalen. Brimi kan ein òg høyre på Spelemannslag på fele og hardingfele / Slåttar frå Lom, i serien Norsk folkemusikk (2009). Utmerkingar Brimi fekk ei rekkje utmerkingar og prisar for arbeidet sitt, mellom dei Kongens fortenestemedalje i gull i 1987. Les meir i Store norske leksikon Hans Brimi i Norsk biografisk leksikon spelemann norsk folkemusikk fele Litteratur Bitustøyl, Kjell: "Hans W. på Akademiet: Brimi formidlar frå eventyrlivet sitt" i Spelemannsbladet 54, nr. 11/12 (1995), 20-23 Faukstad, Jon: "Hans W. (Willyson) Brimi" i Årbok for Gudbrandsdalen 57 (1989), 126-35 Myklebust, Rolf: 50 år med folkemusikk. Oslo 1982 Møller, Arvid: Den vare tonen. Meisterspelemannen Hans W. Brimi. Lesja 1997 Møller, Arvid: Hans med fela, Oslo 1977 Stauri, Rasmus: " Minneord: Hans W. Brimi (1917-1998)" i Årbok for Gudbrandsdalen 66 (1998), 195-97 Wibe, Bjørn: «Landskappleikane: Frå Bergen 1896 til Voss 1991», Årbok for norsk folkemusikk 1991
9,153
https://snl.no/davidsstjerne
2023-01-31
davidsstjerne
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Jødedom
Davidsstjerne er et eldgammelt symbol i form av en sekstagget stjerne dannet av to triangler. Det ble brukt både som dekorasjon og til magiske formål i mange land, som i Egypt, Iran, India og Kina. I Europa ble den brukt både i oldtidens og middelalderens magi og mystikk.
Davidsstjernen var ikke kjent som et spesifikt jødisk symbol i Det gamle Israel eller i tidlig rabbinsk tid (fra rundt 70 fvt. til omtrent 500 evt.), men finnes likevel brukt som utsmykning både på gravsteiner og i synagoger.Allerede på 900-tallet ble davidsstjernen brukt som lykkesymbol på mezuzaen som festes til jødiske dørkarmer. På 1600-tallet spredte bruken av davidsstjernen seg fra Praha til de øvrige jødiske samfunnene i Europa, der den ble spesielt populær i kabbalistiske kretser. Moderne tid Først på 1800-tallet ble davidsstjernen oppfattet som et helt spesifikt jødisk symbol, ikke minst fordi jøder ønsket et eget jødisk symbol, parallelt til de kristnes kors. Fra Europa spredte bruken av davidsstjernen seg til jødene i de muslimske landene.Den første sionistkongressen i Basel 1897 gjorde davidsstjernen til et nasjonalt emblem. Under andre verdenskrig påbød naziregimet jødene i Tyskland å bære en gul davidsstjerne sammen med ordet Jude, 'jøde', i svarte bokstaver. Påbudet ble også innført i noen okkuperte land, men ikke i Norge.I 1948 ble davidsstjernen tatt opp i staten Israels flagg. Den røde davidsstjernen på hvit bakgrunn, Magen David Adom, er symbolet for den israelske førstehjelps- og ambulansetjenesten, som har eksistert siden 1920. Organisasjonen sender også nødhjelp til andre land ved katastrofer. Likevel ble denne israelske humanitære organisasjonen først opptatt som medlem i Det internasjonale forbundet av Det internasjonale Røde Kors – og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i 2006.Å bære en davidsstjerne som halssmykke er i dag uttrykk for jødisk identitet for svært mange jøder. Les mer i Store norske leksikon Talmud det jødiske folkets historie kabbala sionisme
5,520
https://snl.no/Larry_Carlton
2023-01-31
Larry Carlton
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock
Larry Carlton er en amerikansk gitarist og komponist. Han er en høyt respektert virtuos i grenselandet mellom jazz og rock.
Han var medlem av fusiongruppa The Crusaders i 1971–1977, har også arbeidet mye som studiomusiker, blant annet for Joni Mitchell og Steely Dan, og har medvirket på flere hundre album. Blant hans album under eget navn er debuten With A Little Help From My Friends (1968) Sleepwalk (1981) Alone But Never Alone (1986) Last Nite (1986; live; Grammypris) Discovery (1986) Larry & Lee (1995; med Lee Ritenour) Fingerprints (2000) Sapphire Blue (2003) I 1998 erstattet han Lee Ritenour som gitarist i jazzrockbandet Fourplay. Carlton hadde en stor USA-hit i 1981 med The Theme from Hill Street Blues, som han ble belønnet med Grammyprisen for. Les mer i Store norske leksikon jazzrock musikk Eksterne lenker Larry Carlton
3,293
https://snl.no/B%C3%B6hmen
2023-01-31
Böhmen
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tsjekkias historie
Böhmen er navnet på den vestlige delen av Tsjekkia. Dagens Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Adjektivet ‘český’ viser på tsjekkisk både til ‘bøhmisk’ og ‘tsjekkisk’.
Böhmen ble et kongerike i 1198 og var en del av Det tysk-romerske rike og senere Habsburg-riket (fra 1867 kalt Østerrike-Ungarn). I 1918 ble Böhmen en del av den nyopprettede staten Tsjekkoslovakia. Historie Böhmen har navn etter de keltiske boierne, som trengte inn i Mellom-Europa på 400-tallet fvt. De ble fordrevet av germanske folk (markomannere) i årene omkring Kristi fødsel. På 300–400-tallet evt. begynte germanerne å vandre videre. I løpet av 400- og 500-tallet trengte slaviske stammer inn fra nord og nordøst. De slaviske innbyggerne fikk fellesbetegnelsen tsjekkere, etter stammer rundt den seinere hovedstaden Praha. Disse hadde igjen tatt navn etter sin mytiske første leder, Čech. Tsjekkere er i dag navn på befolkningen ikke bare i det egentlige Böhmen, men også i Mähren.Den første bøhmiske statsdannelsen skriver seg fra 800-tallet og omfattet et lite landområde rundt Praha styrt av přemyslid-dynastiet. Dette utvidet seg til å omfatte omtrent dagens Böhmen, Mähren og Kłodzko (Kladsko), som i dag ligger i Polen. Böhmen ble kongerike i 1198 og var fra da av og fram til opprettelsen og fram til Det hellige tysk-romerske rikes oppløsning i 1806 en del av dette. Tidlig på 1300-tallet tok Luxemburg-dynastiet over og utvidet etter hvert landområdene i bøhmisk besittelse til også å omfatte Schlesien og Oberlausitz.Karl den fjerde ble konge av Böhmen i 1346. I 1348 opprettet han den bøhmiske krone, en statsdannelse som kunne overleve også etter at dynastiet var utdødd. De bøhmiske kronlandene var inndelt i et hovedland, Böhmen, og lemmer, som var betegnelsen inkorporerte landområder fikk.I 1355 ble Karl den fjerde kronet av paven som tysk-romersk keiser og gjorde Praha til keiserlig residensby, noe som gjorde byen til et europeisk kultur- og vitenskapssentrum. Karlsuniversitetet ble grunnlagt i 1348 og var det første universitetet nord for Alpene og øst for Rhinen. Karl den fjerde beskyttet tyskerne i Böhmen, men krevde at de skulle lære barna sine både tsjekkisk og tysk.Tidlig på 1400-tallet ble den katolske kirkens dominans utfordret av Jan Hus. Blant de øvre sosiale lagene av tyske innbyggere var støtten til paven bastant. Husitteropprøret varte fra 1419 til 1436. Keiser Sigismund, som gjorde krav på den bøhmiske kronen, ble jaget ut av en bondehær i 1420 og fram til 1436 var Böhmen uten konge. Det regnes av mange som Europas første revolusjon.Ved konsilet i Basel i 1436 kom det til en avtaleordning – de såkalte kompaktata – der både katolisismen og den moderate retningen innen husittismen, utraquismen, ble lovlige trosretninger i Böhmen. Paven godkjente ikke kompaktata.I 1512 ble størstedelen av Det tysk-romerske riket delt inn i ti rikskretser. De landområdene i riket som lå under den bøhmiske krone (Böhmen, Mähren, Schlesien og Lausitz) forble intakt, som «nicht eingekreist».Etter at kong Ludvig 2 av Ungarn og Bøhmen falt i slaget ved Mohács i 1526, ble erkehertug Ferdinand 1 av Østerrike Böhmens nye konge. Bøhmen ble dermed en del av habsburgmonarkiet. I 1618 ble Borgen i Praha stormet av 200 protestanter. To katolske rådsherrer, innsatt av keiseren, ble kastet ut av vinduet på borgen i Praha (defenestrasjon), anklaget for å ha brutt bestemmelsene om religiøs toleranse. Dette utløste Trettiårskrigen i Europa. Det tsjekkiske opprøret ble slått ned i Bílá Hora (Hvitfjellet) den 8. november 1620. Motreformasjonen satte inn.I 1622 fikk jesuittene kontrollen over hele utdanningssystemet. Katolisismen ble den eneste tillatte konfesjon i 1627, noe som utgjorde et slag mot de særegne tsjekkiske trosformene. Eliten ble germanisert. På slutten av 1700-tallet var tsjekkisk språk trengt vekk fra de fleste offisielle sammenhenger, i skolen, administrasjonen, på universitetet og i litteraturen. Samtidig nådde opplysningstiden Wien, og det kom til reformer. Jesuittenes stilling ble svekket, pliktarbeidet opphørte til fordel for skatt, og livegenskapet ble opphevet. På slutten av 1700-tallet oppstod det en tsjekkisk nasjonal bevegelse. Den tok sikte på å gjenopprette kongedømmets historiske rettigheter og å fremme det tsjekkiske språket. Det kom en tsjekkisk grammatikk i 1809, og i 1831 ble Matice česká (forlag og kulturinstuitusjon) opprettet for å bevare og utvikle tsjekkisk. Det tsjekkiske nasjonalmuseet var allerede opprettet i 1818 og i 1883 åpnet nasjonalteateret. I 1880 ble tsjekkisk sidestilt med tysk som administrasjonsspråk i Böhmen. Ved folketellingen i 1910 oppga 63 prosent av innbyggere i Böhmen at de var tsjekkiske, mens 37 prosent oppga at de var tyske.Industrialiseringen gjorde Böhmen til en spydspiss i habsburgerrikets økonomiske oppsving på 1800-tallet. Sammen med Niederösterreich var Böhmen rikets mest utviklede område teknologisk og økonomisk og ble ett av de mest utviklede industrilandene i Europa. Etter første verdenskrig inngikk Böhmen i en nyopprettet slavisk statsdannelse – Tsjekkoslovakia – sammen med de språklig beslektede slovakene og et betydelig antall tyskere, ungarere og rutenere. Les mer i Store norske leksikon Tsjekkias historie Tsjekkoslovakias historie
7,850
https://snl.no/asymptote
2023-01-31
asymptote
Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Geometri og topologi,Algebraisk geometri
Asymptote er i matematikken en rett eller krum linje som en kurve (eller gren av en kurve) stadig nærmer seg, når den strekker seg mot uendeligheten. En kurve kommer vilkårlig nær sin asymptote uten nødvendigvis å falle sammen med den.
For flater kan man innføre asymptotiske flater med lignende egenskaper, vanligvis brukes asymptotiske plan eller asymptotiske kjegleflater.For funksjoner sier man at en funksjon f(x) nærmer seg asymptotisk til en annen funksjon g(x) dersom forholdet mellom funksjonsverdiene nærmer seg verdien 1 som grense for voksende verdier av x.En asymptotisk formel uttrykker at en funksjon er asymptotisk lik en annen funksjon. Les mer i Store norske leksikon geometri grense
10,014
https://snl.no/Batalha
2023-01-31
Batalha
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Portugals geografi
Batalha er en by i Portugal, beliggende nord for Lisboa og sør for Porto, med 15 846 innbyggere (2018).
Kloster Byen er berømt for sitt dominikanerkloster, Santa Maria da Vitória da Batalha ('Hellige Maria av slagets seier'). Klosteret kalles også Mosteiro da Batalha (Batalha-klosteret). Før slaget mot kastilianerne ved Aljubarrota i år 1385 lovet kong Johan 1 av Portugal å bygge det fineste klosteret i landet hvis portugiserne vant slaget. To år etter seieren ble det som nå er et av de mest berømte monumenter i Portugal påbegynt. Klosteret ble opprinnelig bygget i gotisk stil, det meste av arkitektene Afonso Domingues og Ouguête, samt noen deler av Martins Vasques og Fernão de Évora. På 1500-tallet ble mye av dekoren i deler av klosteret endret til manuelstil med eksotiske og overdådige ornamenter. Arkitekter den gang var Mateus Fernandes og Diogo Boitac. Bygningene står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Les mer i Store norske leksikon Portugals geografi Portugals historie Middelalderen Arkitektur i Portugal Eksterne lenker UNESCO om Batalha
289
https://snl.no/bl%C3%A5kopiering
2023-01-31
blåkopiering
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Teknikker og materialer i bildende kunst
Blåkopiering er en metode til reproduksjon av tegninger der svarte linjer i originalen vil fremtre hvite mot blå bakgrunn i kopien.
Blåkopiering foregår ved at lyset faller gjennom originalen på et spesielt preparert lysfølsomt papir som ligger under. Belysningen påvirker bare de delene av det preparerte papiret som ikke dekkes av originalens linjer. Etter belysningen blir kopien utvasket i vann, slik at det lysfølsomme stoffet blir fjernet fra linjene som ikke er belyst, mens de belyste delene blir blå. Kopien kan da tørkes, og etterpå kan den utsettes for lys uten å ta skade. Les mer i Store norske leksikon tegning kopi
7,765
https://snl.no/C%C3%A6sar_Baronius
2023-01-31
Cæsar Baronius
Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Historikere
Cæsar Baronius, født i Sora i Campania, var en italiensk kardinal og bibliotekar hos paven i Vatikanet.
Baronius vant et berømt navn som kirkehistoriker ved sitt store verk Annales ecclesiastici (kirkelige årbøker), som i 12 bind i folioformat forteller kirkens historie fra Jesu fødsel til 1198. Bøkene ble gitt ut mellom 1588 og 1607 (beste utgave 1738–1759). Verket er rettet mot sitt protestantiske motstykke De magdeburgske centurier, som Baronius stadig polemiserer mot uten å nevne det ved navn. Verket danner epoke i kirkehistorieskrivningen. Les mer i Store norske leksikon kirkehistorie Kirkestaten kristendommens historie katolisismens historie
12,291
https://snl.no/rett_til_vurdering
2023-01-31
rett til vurdering
Store norske leksikon,Jus,Helserett
Pasienters rett til vurdering følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2. Her følger det en rett for pasienter som er henvist fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten, til innen en frist 10 virkedager å få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2-1 b andre ledd i pasient- og brukerrettighetsloven.
Det følger videre av pasient- og brukerrettighetsloven at ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere vurdering, og dersom pasienten vurderes til å ha rett til nødvendig helsehjelp, så skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang. Les mer i Store norske leksikon pasient- og brukerrettighetsloven Eksterne lenker Pasient- og brukerrettighetsloven
11,470
https://snl.no/bracco_italiano
2023-01-31
bracco italiano
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser
Bracco italiano er en taliensk fuglehund med meget gamle aner. Etter hvert ble den populær også utenfor Italia.
Beskrivelse Den er kraftig og harmonisk bygd med meget gode jaktegenskaper. Mankehøyde for hannhunder er 58–67 cm og for tisper 55–62 cm. Hodet er ganske smalt med hvelvet skalle og kraftig snuteparti med rett eller konveks (buet utover) neserygg og ganske tunge lepper. Den har store øyne, lange ører og temmelig lang hals. Kroppen er rektangulær der manke og kryss ligger over rygglinjen. Den har kraftig benstamme og velvinklede ben. Lavt ansatt hale med lange og frie bevegelser. Pelsen er kort, tett og glinsende i fargen hvit med større eller mindre flekker i brunt til oransje. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser hundens historie
8,548
https://snl.no/biomaterialer
2023-01-31
biomaterialer
Store norske leksikon,Medisin,Legemidler og behandlingsformer,Kirurgisk behandling,Kirurgi
Biomaterialer er i snever forstand ikke-biologiske materialer som opereres inn (implanteres) i levende organismer for lengre tidsrom og er i direkte kontakt med vevet. For at et biomateriale skal ha ønsket funksjon, må det ha fysiske egenskaper og en utforming som er egnet for det aktuelle formålet, det må ikke lede til særlig uheldige reaksjoner i det omgivende vevet eller i organismen for øvrig, og det må ikke selv ta skade av kontakten med vevet, vevsvæskene eller blodet.
Medisin Mest omfattende er bruken av biomaterialer til medisinske formål, og da særlig til erstatning eller støtte for defekte vev eller organer, og de kalles da «biomedisinske materialer». Også tannfyllingsmaterialer hører med til disse. I videre forstand omfatter biomaterialer også mer eller mindre omvandlede materialer av biologisk opprinnelse, for eksempel avfettet og avproteinisert beinvev fra storfe, som brukes noe i beinkirurgi, og aldehydbehandlede hjerteklaffer fra svin, som i spesielle tilfeller blir implantert på mennesker med godt resultat. Også ikke-implanterte materialer som brukes medisinsk på en slik måte at de er i varig og intim kontakt med det levende vevet, som for eksempel i øye- og tannproteser og visse kosmetiske proteser, regnes som biomaterialer. Av og til innbefattes også membraner i hjerte-lunge-maskiner og kunstige nyrer. Eksempler på viktige biomedisinske materialer og en del anvendelser av disse er følgende: Spesielle rustfrie ståltyper, kobolt-krom-nikkellegeringer og titan og titanlegeringer brukes til støtteplater, skruer og nagler ved beinbrudd og til deler av leddproteser. Ved totale leddproteser brukes oftest en metallprotese på den ene delen som glir mot en plastprotese på den andre. Ved full rekonstruksjon av et defekt hofteledd brukes således et kuleformet lårbeinshode av en av de nevnte legeringene. Det sitter på en stilk som føres inn i marghulen i det avskårne lårbeinet og sementeres fast med akrylplast. Den defekte hofteskålen erstattes med en skål av polyetylen (med høy tetthet og ultrahøy molekylvekt). Tidligere har acetalplast også vært noe brukt. Porøse, keramiske materialer er meget vevsvennlige og forsøkes også brukt i beinkirurgien. For øvrig er silikongummi og polypropylen anvendt i bøyelige fingerledd og vevde polytetrafluoretylenfibre (teflon) som materiale for sener med mer. Implantering av silikongummislanger som drenrør blant annet ved hydrocephalus (vannhode) er en vel innarbeidet teknikk. Det samme gjelder bruken av vevde «strømper» av polyesterfibre til kunstige blodårer. Med materialet i vevd form vil levende vev gro gjennom maskeåpningene og gi et naturlig innvendig overflatevev (endotel) som ikke forårsaker blodkoagulasjon, som ellers lett ville kunne gi blodpropp. Også til tetting av defekter i hjertets skillevegger brukes slikt vevd materiale. Kunstige hjerteklaffer har deler lagd av ovennevnte metaller og legeringer, og en av ventiltypene (skiveventilen, for eksempel av typen Hall-Kaster) har et spjeld av glassaktig, pyrolyttisk karbon, som utmerker seg ved å gi særdeles lite trombedannelse. Klaffene er dessuten utstyrt med en krans av vevd duk som blant annet sørger for at implantatet blir fast forankret ved at vevet gror inn i duken. Det er også laget kunstige hjerter, men særlig til midlertidig bruk inntil hjertetransplantasjon kan finne sted. En type av slike kunstige hjerter har ventiler av ovennevnte type, en pumpemembran av polyuretangummi, slanger av armert silikongummi og øvrige deler av flere forskjellige plasttyper. Det har vist seg meget vanskelig å fremstille myke, fleksible syntetiske materialer som er tilstrekkelig blodvennlige på lengre sikt. Les mer i Store norske leksikon protese
7,390
https://snl.no/BASF
2023-01-31
BASF
Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Internasjonale bedrifter og varemerker
BASF AG er et tysk industrikonsern etablert i 1865 som Badische Anilin- & Soda-Fabrik. Selskapet er en av verdens ledende produsenter av kjemikalier, plastråstoffer, syntetiske fibrer, fargestoffer, gjødsel og plantevernmidler. Konsernet har i nyere tid også virksomhet innen utvinning og salg av olje og gass gjennom datterselskapet Wintershall.
Selskapet hadde i 2020 en omsetning på cirka 59 milliarder euro, og over 100 000 ansatte fordelt på over 170 land. Moderselskapets hovedkontor ligger i Ludwigshafen i Tyskland. BASF AS, som er ansvarlig for selskapets norske virksomhet, hadde i 2020 en omsetning på over 1,4 milliarder kroner og over 180 ansatte. Historikk BASF AG ble etablert, som en fargestoffprodusent, i 1865 som Badische Anilin- & Soda-Fabrik i Mannheim i Tyskland. Selskapet startet i 1913 med syntetisk produksjon av nitrogenholdig gjødsel ved sitt nye anlegg ved Oppau. Nobelprisvinnerne Fritz Haber og Carl Bosch, som arbeidet med ammoniakksyntesen, også kjent som Haber-Bosch-metoden, var begge tilknyttet selskapet.I 1925 ble selskapet sammensluttet med Farbwerke Hoechst, Friedrich Bayer & Co. med flere til I. G. Farbenindustrie AG med Carl Bosch som direktør. I 1930-årene oppfant selskapet det magnetiske lydbåndet, før de i 1934 produserte sitt første større parti, som det samme året ble sendt til AEG, en tidligere tysk elektronikkprodusent, som fra 2006 har vært et av Electrolux sine viktigste varemerker. AEG introduserte året etter Magnetofonen, den første industrielle fremstilte båndopptakeren. I. G. Farbenindustrie AG ble i 1945 oppløst av de allierte, før Badische Anilin- & Soda-Fabrik ble reorganisert i 1952. Selskapet tok fra 1973 i bruk forkortelsen BASF som sitt firmanavn.I 2006 kjøpte BASF opp Degussa AG, et tysk selskap med større virksomhet innen byggekjemikalier, herunder også Degussa sin norske virksomhet. BASF og LetterOne inngikk i september 2018 en avtale om å slå sammen sine oljevirksomheter til det nye selskapet Wintershall DEA. Norske Maria Moræus Hanssen ble utnevnt til nestsjef i det nye selskapet, og hadde denne stillingen frem til 31. desember 2019. BASF sin virksomhet i Norge BASF har fra sin oppstart hatt virksomhet i Skandinavia, da gjennom ulike distributører og agenter. I 1956 kjøpte BASF AG opp aksjer i Petter Endresen Eftf. AS, et selskap som tidligere hadde vært distributør for selskapet, før det i 1970 endret navnet til BASF Norge AS. Datterselskapet hadde hovedkontor i Oslo, og fusjonerte i 1974 med enda en tidligere distributør med navn B. Bakke AS.I 1986 etableres Glasurit Norge, et selskap med distribusjon av maling til reparasjon av biler, før BASF Norge AS endret navn til BASF AS i 1998. Syv år senere etablerte Wintershall AG, et datterselskap av BASF AG, et norsk datterselskap med navn Wintershall Norge AS. I nyere tid har BASF AS kjøpt opp og fusjonert med flere selskaper. Blant annet Napro Pharma AS, Degussa Construction Chemicals Norway AS og Pronova BioPharma Norge AS. Les mer i Store norske leksikon kjemisk industri Økonomi og næringsliv i Tyskland petroleum gass Eksterne lenker BASF sin hjemmeside BASF sin norske hjemmeside
8,081
https://snl.no/dynnfisk
2023-01-31
dynnfisk
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Strålefinnefisker,Amiiformes,Amiidae,Amia
Dynnfisk er eneste nålevende fiskeart i ordenen dynnfisker. Arten er utbredt i de østlige deler av USA.
Dynnfisken er en utpreget rovfisk. Den har en lang ryggfinne hvis bølgebevegelser kan bevege fisken forover eller bakover uten bruk av de andre finnene.Hannene er grønnlige i farge og kan bli opptil 60 centimeter lange, mens de brunrøde hunnene kan bli opptil 70 centimeter. Dynnfisken har yngelpleie; hannen lager et reir av vannplanter som hunnen gyter eggene i, og siden vokter hannen eggene og ungene til de er blitt 10 centimeter lange. Les mer i Store norske leksikon dynnfisker
10,747
https://snl.no/dialyseapparat
2023-01-31
dialyseapparat
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Kjemisk industri
Dialyseapparat, apparat for å atskille oppløste stoffer; kolloidale og høymolekylære stoffer skilles fra væske ved at de små væskemolekylene passerer gjennom en halvgjennomtrengelig membran, mens de større molekylene blir holdt tilbake. Membranen består av hule fibre, tynne rør eller plane flater med stor overflate montert i membranmoduler.
Væsken som behandles strømmer på den ene siden, og vaske-væsken (ofte rent vann) på den andre siden av membranen. Anvendelser Dialyseapparater har fått en rekke anvendelser etter at de første syrebestandige vinylmembranene kom på markedet i 1958. Eksempler på dette er gjenvinning av natronlut i rayonfabrikker, gjenvinning av salpetersyre fra beisebad for rustfritt stål, rensing av dyre materialer i farmasøytisk industri og oppkonsentrering av fruktsaft.Med en årlig milliardomsetning har kunstige nyrer (hemodialyse) blitt den mest sentrale anvendelsen. I disse blir blodet til pasienter med nyresvikt (uremi) renset for uønskede salter, urinstoffer og fosfater. Les mer i Store norske leksikon dialysebehandling i Store medisinske leksikon membranseparasjon
8,993
https://snl.no/anomi
2023-01-31
anomi
Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Sosiologi,Sosiologisk teori
Anomi er i sosiologien en betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring.
Émile Durkheim brukte anomi i sin bok om den sosiale arbeidsdelingen (De la division du travail social, 1893) for å beskrive normforvirringen i et samfunn som i utvikling befant seg mellom to typer av samhold.Mest kjent er han likevel for sin definisjon av «anomisk selvmord», som betegnet karakteristiske former for selvmord i samfunn i rask endring. Her oppstår ofte misforhold mellom et individs forventninger og de sosiale forholdene der forventningene skulle realiseres. Les mer i Store norske leksikon sosiologi
6,884
https://snl.no/admiral_-_sommerfugl
2023-01-31
admiral (sommerfugl)
Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Sommerfugler,Dagsommerfugler,Nymfevinger,Nymphalinae,Vanessa
Admiral er en dagsommerfuglart i familien nymfevinger (Nymphalidae). Admiral er utbredt i hele Norge nord til polarsirkelen.
Beskrivelse Admiralen er svart og brun med røde bånd og hvite flekker på vingene. Vingespennet er på 45–50 mm. Levevis På grunn av kulden overvintrer de neppe her, men kommer flygende om våren fra sørligere land. Larvene lever på brennesle. De voksne lever på plantesaft og av overmoden nedfallsfrukt om høsten. Les mer i Store norske leksikon sommerfugler monark admiral – tittel Eksterne lenker Artsdatabanken: Omtale og bilder av admiralsommerfuglen
1,008
https://snl.no/Uffe_Ellemann-Jensen
2023-01-31
Uffe Ellemann-Jensen
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie,Danmarks samtidshistorie
Uffe Ellemann-Jensen var en dansk politiker fra partiet Venstre. Han var partileder 1984–1998 og utenriksminister 1982–1993.
Ellemann-Jensen var utdannet cand.polit. Han var journalist fra 1967, i perioden 1970–1975 i dansk TV. Han var medlem av Folketinget 1977–2001, politisk ordfører for Venstre 1978–1982 og partileder 1984–1998. Fra 1982 til 1993 var han utenriksminister i Danmark.Som politiker var Ellemann-Jensen en ivrig tilhenger av EU-samarbeidet og var kjent for sin skarpe og kompromissløse debattform. Under hans ledelse ble Venstre det ledende partiet på borgerlig side i Danmark, men han tapte valget i 1998 med knapp margin og trakk seg deretter som partileder.Han har bl.a. utgitt memoarbøkene Din egen dag er kort (1996), Ude med snøren (2002), Fodfejl – Da Danmark svigtede under den kolde krig (2005) og Vejen jeg valgte (2007). I 2010 kom debattboken Nu gik det lige så godt – Men så gik verden af lave. Hans sønn Jakob Ellemann-Jensen ble i 2019 valgt som ny partileder i Venstre. Datteren Karen er også Folketingsmedlem for Venstre. Les mer i Store norske leksikon Venstre – dansk parti Danmarks politiske system Danmarks samtidshistorie
4,642
https://snl.no/Douglas_Aircraft_Company
2023-01-31
Douglas Aircraft Company
Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Flyindustri,Fly- og helikopterprodusenter
Douglas Aircraft Company er en tidligere amerikansk flyfabrikk. Den produserte sivile fly, militærfly, rakettvåpen og bæreraketter.
Historie Selskapet ble etablert i 1920 i Los Angeles i California av Donald Wills Douglas (1892–1981) som The Davis-Douglas Company. Selskapet flyttet til Santa Monica i 1922, og i 1928 ble det reorganisert og fikk navnet Douglas Aircraft Company. I 1937 tok Douglas over Northrop Corporation helt, etter å ha vært med på å etablere selskapet i 1932. Douglas Aircraft Corporation ble i 1967 sammensluttet med McDonnell Company til McDonnell Douglas Company, som fra 1997 ble en del av Boeing Company.Douglas bygde fra 1921 dobbeltdekkede torpedofly, hvorav et mindre antall av varianten DT-2B ble levert til og bygd på lisens i Norge. To fly av en variant kalt World Cruiser gjennomførte 1924 den første flygning Jorden rundt.I 1933 fløy første gang prototypen til det tomotors passasjerflyet DC-1 (DC står for Douglas Commercial), etterfulgt av DC-2 i 1934 og av det større og kraftigere DC-3 i 1935.Douglas bygde også rakettdrevne forskningsfly som D-558-1 Skystreak, som 20. august 1947 satte hastighetsrekord med 1031,049 km/t og igjen fem dager senere med 1047,356 km/t, D-558-2 Skyrocket, som i 1953 ble det første fly som nådde to ganger lydens hastighet, og x-flyet X-3 Stiletto, som fløy første gang i 1952.Selskapet produserte dessuten rakettvåpen, blant annet bakke-til-luft-missilsystemet Nike og det ballistiske missilet Thor med middels stor rekkevidde, samt bæreraketter for romvirksomhet, blant annet Delta. Sivile fly DC-2 var et tomotors passasjerfly som fløy første gang i 1931, og var en direkte forløper til DC-3. Les mer om DC-2 DC-3 fløy første gang i 1935. Det er et tomotors propelldrevet passasjerfly, og en av de mest betydningsfulle i den sivile luftfarts historie. Det ble under andre verdenskrig produsert i flere versjoner som transportfly, blant annet som C-47 Skytrain og C-53 Skytrooper. Noe over 1900 fly som ble levert til Storbritannias Royal Air Force hvor det fikk navnet Dakota, som senere i dagligtale, spesielt i Europa, har vært knyttet til alle versjoner. Les mer om DC-3 DC-4 Skymaster var et firemotors propelldrevet passasjerfly som fløy første gang i 1938, og ble først benyttet som transportfly (C-54 Skymaster) under siste fasene av andre verdenskrig. Flytypen var brukt av flere norske flyselskap etter krigen. Les mer om DC-4 DC-5 var et amerikansk tomotors regionalt passasjerfly som fløy første gang i 1939, men var bare produsert i et mindre antall Les mer om DC-5 DC-6 var et firemotors propelldrevet passasjerfly som fløy første gang i 1946, og var egentlig en forlenget og forbedret versjon av DC-4 med trykkabin. Flytypen var brukt av flere norske flyselskap etter krigen. Les mer om DC-6 DC-7 var et firemotors propelldrevet passasjerfly som ble videreutviklet fra DC-6. Det fløy første gang i 1953. SAS brukte DC-7 fra 1956 til 1967 Les mer om DC-7 DC-8 er et firemotors jetdrevet passasjerfly, som sammen med Boeing 707 innledet en ny generasjon større amerikanske fly for passasjertrafikk. Det fløy første gang i 1958 og ble produsert frem til 1972. SAS brukte DC-8 fra 1960 til 1982. Les mer om DC-8 DC-9 var et tomotors jetdrevet passasjerfly som har vært i utstrakt bruk. Det fløy første gang i 1965. DC-9 ble videreutviklet til McDonnell Douglas MD-80. SAS brukte DC-9 fra 1969 til 1993 og MD-80 frem til 2013. Les mer om DC-9 DC-10 var et stort tremotors jetdrevet passasjerfly. Det fløy første gang i 1970. DC-10 var brukt av SAS fra 1974 til 1991. Les mer om DC-10 Militærfly DT var et enmotors, toseters torpedofly (biplan). Det fløy første gang i 1921, og ble tatt i bruk av den amerikanske marinen fra 1922. Norge kjøpte ett DT-2 for Marinens flyvåpen, levert i 1925, og ytterligere syv DT-2 ble bygget på lisens ved Marinens flyfabrikk i Horten fra 1927 til 1933. World Cruiser var fire fly bygget for den amerikanske hærens flyvåpen, basert på torpedoflyet DT, for å fly jorden rundt. De ble de første flyene som fløy jorden rundet da to av dem 28. september 1924 fullførte en flygning på 70 etapper over 175 dager og en distanse på 46 580 kilometer. TBD Devastator var et enmotors, treseters torpedofly for bruk fra hangarskip, brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang 15. april 1935 og levert til den amerikanske marinen fra 1937. Det ble brukt under slaget om Midwayøyene i juni 1942, hvor det led store tap, og ble tatt ut av bruk kort tid etter. B-18 Bolo var et tomotors bombefly brukt under andre verdenskrig. Det var basert på passasjerflyet DC-2 og fløy første gang i 1935. Det ble levert til den amerikanske hærens flyvåpen fra 1937, og til det canadiske flyvåpenet fra 1939 som Douglas Digby. Det var allerede utdatert når USA gikk inn i andre verdenskrig, og var stort sett brukt som antiubåtfly frem til 1943, og deretter som transport- og treningsfly. SBD Dauntless var et enmotors, toseters stupbombefly for bruk fra hangarskip brukt under andre verdenskrig. Les mer om SBD Dauntless B-23 Dragon var et tomotors bombefly basert på passasjerflyet DC-3. Det fløy første gang i 1939 og ble tatt i bruk av den amerikanske hærens flyvåpen fra 1940. Bare noen få fly ble produsert, og det ble raskt erstattet av mer moderne fly. En del ble bygget om til transportfly under betegnelsen UC-67 og brukt under andre verdenskrig. DB-7 var et tomotors bombefly brukt under andre verdenskrig, kalt Boston og Havoc i tjeneste med Royal Air Force, og A-20 i den amerikanske hærens flyvåpen. Les mer om DB-7 A-26 Invader var et tomotors bombe- og angrepsfly brukt under andre verdenskrig, og senere også under Koreakrigen og Vietnamkrigen Les mer om A-26 Invader A-1 Skyraider var et enmotors angrepsfly for bruk fra hangarskip, brukt under Koreakrigen og Vietnamkrigen. Les mer om A-1 Skyraider C-74 Globemaster var et amerikansk firemotors, propelldrevet transportfly som fløy første gang i 1945. Les mer om C-74 Globemaster F3D Skynight var en toseters, tomotors, jetdrevet allværsjager for bruk fra hangarskip, brukt under Koreakrigen og Vietnamkrigen. Les mer om F3D Skynight C-124 Globemaster II var et firemotors transportfly som fløy første gang i 1949. Les mer om C-124 Globemaster II F4D Skyray var et enmotors, deltavinget turbojetdrevet jagerfly for bruk fra hangarskip. Det fløy første gang 23. januar 1951, og var brukt av den amerikanske marinen fra 1956 til 1964. Det var den amerikanske marinens første fly som kunne fly supersonisk i horisontal flukt, og satte absolutt fartsrekord 3. oktober 1953 med en hastighet på 1211,5 kilometer i timen. A-3 Skywarrior var et tomotors jetdrevet strategisk bombefly for bruk fra hangarskip. Det fløy første gang i 1952. Les mer om A-3 Skywarrior B-66 Destroyer var et tomotors jetdrevet taktisk bombe- og rekognoseringsfly, basert på A-3 Skywarrior. B-66 Destroyer fløy første gang 28. juni 1954. I alt ble 209 fly produsert frem til 1958, hvorav 72 var B-66B bombefly og de resterende var rekognoseringsflyvarianter. Destroyer ble brukt under Vietnamkrigen, men kun som rekognoseringsfly (RB-66) og for elektroniske mottiltak (ECM) (EB-66).Destroyer var opprinnelig ment utviklet som en minimalt endret variant av den amerikanske marinens A-3 Skywarrior for det amerikanske flyvåpenet, men fikk under utviklingen nye vinger, motorer, store strukturelle endringer av skroget og en rekke andre endringer som gjorde den ferdig utviklede B-66 Destroyer til et nytt design med en mer eller mindre overfladisk likhet til A-3 Skywarrior. A-4 Skyhawk er et enmotors jetdrevet angrepsfly for bruk fra hangarskip. Det fløy første gang i 1954 og ble blant annet brukt under Vietnamkrigen. Les mer om A-4 Skyhawk C-133 Cargomaster var et firemotors strategisk transportfly som fløy første gang i 1956. Les mer om C-133 Cargomaster Les mer i Store norske leksikon McDonnell Company McDonnell Douglas Corporation Litteratur Francillion, René J. (1979). McDonnell Douglas Aircraft since 1920 : Volume I (1988). Oxford:Putnam
2,949
https://snl.no/Abrahams-apokalypsen
2023-01-31
Abrahams-apokalypsen
Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Jødedom
Abrahams-apokalypsen er et jødisk, pseudepigrafisk skrift. Det ble opprinnelig skrevet på hebraisk eller arameisk, men er bare bevart i en slavisk oversettelse. Det viser kjennskap til tempelets fall (i år 70 evt.) og dateres til noe før år 100 evt.
Skriftet består av to deler. Den første skildrer Abrahams ungdom og hvordan han forkaster sine gamle guder og velger å følge bare én gud. Den andre handler om fremtidsåpenbaringer og hans apokalyptiske reise, der han møter hele menneskehetens historie fra Adam og Eva og frem til den fremtidige messiasskikkelsens komme. På slutten av skriftet finnes forestillinger som kan være senere kristne innskudd.Skriftet er i dag lett tilgjengelig elektronisk. Les mer i Store norske leksikon Det gamle Israel litteratur pseudepigraf apokalypse
8,471
https://snl.no/narsissisme
2023-01-31
narsissisme
Store norske leksikon,Psykologi,Klinisk psykologi
Narsissisme brukes i dagligtalen synonymt med selvopptatthet, selvkjærlighet. Navnet er hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han gikk til grunne.
Også et nytelsesaspekt I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende, selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet. Nødvendig med noe narsissisme Gjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over sine evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon). Når narsissisme blir et problem Det oppstår imidlertid et problem når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det innebærer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Med begrepet narsissistisk raseri menes det et sterkt (og ofte ukontrollert) sinne som kan bryte frem når en person føler at hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri.Jo mer narsissistisk en person er, jo større er risikoen for å utvikle depressive symptomer i møte med krenkelser og (følelsesmessige) tap. Ved alvorlige former for narsissisme vil personen heller ikke være i stand til å bære (kjenne på) depresjon, fordi dette blir totalt uforenlig med egenoppfattelse og selvnytelse. I stedet møtes krenkelser og tap med sinne overfor andre, som tillegges all skyld og tilskrives onde og uhederlige motiver for sin atferd og handlinger. Hos noen kan det narsissistiske raseriet bli så massivt at projeksjonen antar psykotiske dimensjoner, for eksempel forestillinger om komplott (paranoid psykose). I fokus i fagmiljøene Narsissisme har alltid vært til stede blant mennesker, slik vi her har definert begrepet. Likevel har narsissismebegrepet fått en fornyet aktualitet i andre halvdel av 1900-tallet, da sosiologer har fremhevet den vestlige kulturs utvikling mot en ikke-empatisk, individorientert, selvnytende kultur. Nyere psykoanalytiske teoretikere og klinikere har også videreutviklet Sigmund Freuds teorier om narsissisme på en fruktbar måte, et eksempel er Heinz Kohut (1913–1981) innen selvpsykologi. Dette har gitt grobunn for nye psykologiske behandlingstilnærminger til personer med alvorlige grader av narsissistiske problemer. Les mer i Store norske leksikon narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narkissos egoisme identitet personlighet
11,822
https://snl.no/Borg_%C3%A1_M%C3%BDrum
2023-01-31
Borg á Mýrum
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Islands geografi
Borg á Mýrum er et kirkested og en tidligere storgård på Island, innenfor Borgarnes ved Borgarfjörður. På gården Borg bodde i sagatiden Egil Skallagrimsson.
Her har det vært kirke siden Island ble kristnet omkring år 1000, den nåværende kirken ble oppført i 1880. I motsetning til hva som er vanlig for kirker, å ligge i retningen øst-vest, ligger kirken i Borg á Mýrum i retningen nord-sør. Altertavlen ble malt av den britiske kunstneren William Gershom Collingwood (1854-1932) i 1897. Les mer i Store norske leksikon Borgarnes Borgarbyggð Islands geografi Island
4,660
https://snl.no/Caspar_Ecchienus
2023-01-31
Caspar Ecchienus
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Kirkemusikk
Caspar Ecchienus var en komponist som levde i andre halvdel av 1500-tallet og som skal ha vært norsk. En vet nesten ingenting om ham, og han har etterlatt seg kun én komposisjon, den firstemmige motetten Cor mundum crea in me Deus. Den er undersøkt og transkribert av professor Olav Gurvin. Manuskriptet til motetten befinner seg i Universitetsbiblioteket i Uppsala.
Manuskriptet er forsynt med en dedikasjon på latin til hertug Karls sekretær, en viss Petrus Jesperson, og det er her Ecchienus sies å være norsk. Gurvin tidfester motetten til mellom 1560 og 1600. Den er skrevet i senrenessansestil, men har mange satsfeil. Teksten er fra Salme 51,12–13: «Gud, skap i meg et rent hjerte». Komponistens etternavn er muligens en latinisering av Ormestad. Les mer i Store norske leksikon musikk i renessansen kirkemusikk Litteratur Olav Gurvin: «Ein tidleg norsk motett». Studia Musicologica Norvegica 1968 s. 155–166.
11,316
https://snl.no/bendell%C3%B8k
2023-01-31
bendelløk
Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Aspargesordenen,Påskeliljefamilien,Løkslekta
Bendelløk er en art i påskeliljefamilien. Den blir 40–100 centimeter høy og har fiolette blomster og yngleknopper i toppen av stengelen, samt flate, båndformete (bendelformete) blad. Bladene er lange og flate, opptil 25 cm, og omslutter stengelen. Planten setter også sideløk.
Bendelløk vokser på tørre steder på kalkrik grunn noen få steder langs kysten nord til Bergen.Bendelløk er viltvoksende i Sør- og Sentral-Europa, Russland, Tyrkia og Nord-Iran. I Norge finnes den forvillet fra hager noen steder på sørøstlandet. Bruk Bendelløk kan brukes på samme måte som gressløk og er spesielt egnet i sauser og til vilt. Bruken er utbredt ved Østersjøen. På Gotland, der urten kalles kajp, lages en egen kajpsoppa. Historie Bendelløk ble dyrket i Europa og Norden i tidligere tider og var vanlig fram til 1700-tallet. Senere er den mer eller mindre forsvunnet ut av kjøkkenet i de fleste land, men noen steder i Sentral- og Øst-Europa dyrkes den fremdeles. Les mer i Store norske leksikon påskeliljefamilien løk – planteslekt
5,195
https://snl.no/bergtropper
2023-01-31
bergtropper
Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militærvesen,Hær og landforsvar
Bergtropper er en fellesbetegnelse for militære avdelinger som er særlig utdannet og utrustet for kamp i fjellterreng. De kan omfatte infanteri, artilleri og ingeniørtropper, herunder spesialiserte infanteriavdelinger også omtalt som alpejegere, eller bergjegere.
Italia var det første land som opprettet spesialiserte bergtropper (1872); deretter Frankrike (1888); Sveits (1911); Tyskland (1915); og Østerrike (1916).Tyske bergtropper (Gebirgstruppen) utgjorde tyngden av de tyske stridskreftene i Nord-Norge 1940, med de to bergjegerdivisjonene (Wehrmachts 2. og 3. Gebirgs-Division) som ble satt inn mot Trondheim og Namsos, og deretter Helgeland og Ofoten. Tyske berjegere ledet av general Eduard Dietl kjempet mot franske alpejegere (Chasseurs Alpins) under ledelse av Antoine Marie Émile Béthouart, så vel som norske, britiske og polske avdelinger, under slaget om Narvik.En rekke land har avdelinger spesialisert for krigføring i fjellområder. Norge hadde til 1959 tre bataljoner bergartilleri. Bergtropper inngår fortsatt i det tyske, sveitsiske og østerrikske forsvaret, så vel som i det slovenske. Les mer i Store norske leksikon Hærens historie alpejegere
10,314
https://snl.no/Eiksundsambandet
2023-01-31
Eiksundsambandet
Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Møre og Romsdal
Eiksundsambandet er en fastlandsforbindelse på fylkesvei 653 i Møre og Romsdal. Forbindelsen åpnet 23. februar 2008. Sambandet gir fergefri forbindelse til øykommunene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein og har en samlet veilengde på 14 880 meter, herav utbedring av 4,3 kilometer eksisterende vei på strekningen Berkneset–Steinnes på fastlandet.
På sambandet er en ny bro, Eiksundbrua mellom øyene Hareidlandet og Eika (lengde 405 meter) og tre tunneler der Eiksundtunnelen under Rovdefjorden er den lengste med sine 7765 meter. Den er både verdens dypeste og nest lengste undersjøiske tunnel med et dypeste bunnivå på 287 meter under havoverflaten. I tillegg til den undersjøiske tunnelen kommer Helgehorntunnelen (1160 meter) og Morkaåstunnelen (630 meter) på fastlandet.Eiksundsambandet kostet rundt 970 millioner kroner, og byggetiden var fem år. Kart Les mer i Store norske leksikon Møre og Romsdal
7,573
https://snl.no/ASCAP
2023-01-31
ASCAP
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkorganisasjoner
ASCAP er en amerikansk forening av komponister, tekstforfattere og musikkforleggere til ivaretakelse av deres opphavsrettigheter (copyright), stiftet i 1914. Navnet er en forkortelse for American Society of Composers, Authors and Publishers. Foreningen har administrasjon i New York.
ASCAP registrerer offentlige fremførelser av medlemmenes musikk og krever vederlag på deres vegne. Dette er imidlertid ikke obligatorisk for medlemmene, som kan velge å la verker spilles uten vederlag. Foreningen har gjensidige avtaler med tilsvarende rettighetsforeninger over hele verden.ASCAP er en såkalt PRO (non-profit performance-rights organisation), men beholder om lag 11 prosent av innkrevde beløp til administrasjon. Totalbeløpet som kreves inn har i senere år nærmet seg én milliard dollar.USA har flere andre slike organisasjoner, blant annet Broadcast Music Incorporated og Society of European Stage Authors and Composers. I Norge er TONO tilsvarende organisasjon. Historikk ASCAP ble stiftet i 1914 i New York. Blant stifterne var komponister som Victor Herbert, Louis Hirsch og John Raymond Hubbell. Medlemmene var komponister innenfor underholdningsbransjen i New York. Mange av de mest populære komponistene i tiden ble medlemmer: John Philip Sousa, Irving Berlin, George M. Cohan, Jerome Kern. Da radioen kom i 1920-årene begynte ASCAP å kreve inn vederlag på vegne av musikere som hadde deltatt i sendingene, men da foreningen i 1940 hevet kravene oppstod en konflikt med kringkastingsselskapene. Den førte til en boikott som varte i nærmere et år, og til at den rivaliserende foreningen Broadcast Music Incorporated ble etablert. I 1937 og 1941 ble ASCAP trukket for retten av den amerikanske stat med bakgrunn i antitrust-lovgivning, men disse konfliktene fant sin løsning. ASCAP vokste i 1940-, 1950- og 1960-årene da underholdningsmusikken var et felt i sterk utvikling. Film og etter hvert fjernsyn var viktige faktorer. Ledende jazzmusikere, som Duke Ellington, Count Basie og Benny Goodman ble medlemmer. Det samme gjaldt komponister fra det klassiske feltet, som Igor Stravinskij, Aaron Copland og Leonard Bernstein. Britiske popband, som The Beatles og The Rolling Stones, har benyttet ASCAP for å sikre sine inntekter i USA. ASCAP har i senere år hentet inn medlemmer fra musikkformer som heavy metal, hiphop, techno og punk. ASCAP var den første amerikanske rettighetsforeningen som hentet inn vederlag for bruk av musikk på internett. Les mer i Store norske leksikon Musikk i USA
2,812
https://snl.no/brettemesse
2023-01-31
brettemesse
Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Folkelige skikker og tradisjoner
Brettemesse er en norsk og islandsk kirkehøytid, som ble feiret 11. januar til minne om en noe obskur helgen ved navn Brettiva eller Brictiva (latin).
Helgenen Brettiva Hennes minnedag ble i middelalderen mye brukt i forbindelse med datering av dokumenter som ble utstedt ved midten av januar. Dagen nevnes som messedag i Gulatingsloven, men det ser ut til at erkebiskop Øystein har sjaltet ut Brettiva i Frostatingslovens kristenrett til fordel for den populære helgenen Margareta. Den eneste kirken i Norge som vi vet var dedisert til Brettiva, lå imidlertid i Trøndelag. Det var kirken til cistercienserklosteret som lå på Munkeby i Skogn.Mange forskere har antatt at Brettiva var en forholdsvis ukjent helgen som har gått i glemmeboken. Hennes messedag er da heller ikke med i de liturgiske bøkene som erkebispesetet publiserte i 1519. Det er likevel vanskelig å forestille seg at en nærmest ukjent helgen har fått plass i landskapslovene på linje med kristenhetens fremste helgener. Mye tyder derfor på at vi har med den irske nasjonalhelgenen Brigida å gjøre. Hennes festdag på de britiske øyer var riktignok 1. februar, men det var ikke uvanlig at en helgen ble feiret på forskjellige datoer fra ett land til et annet.De historiske fakta om helgenen Brigida er temmelig tynne. I følge legendene hadde hun en egen evne til å fremskaffe mat og drikke. Hun kunne forvandle sitt badevann til øl og få kyr til å yte tredobbel melkemengde. I kunsten blir hun ofte fremstilt med en ku liggende ved føttene. Truer og skikker knyttet til brettemesse Det at man hadde problemer med å knytte Brettiva til en helgen med en kjent legende, gjorde at det oppstod en del folkelige forestillinger med utgangspunkt i navnet. Inspirasjonen ble i mange tilfeller hentet fra verbene bryte eller brekke. Primstaven som ble tegnet av presten Wille i Seljord, hadde en hest som markering av brettemesse. I kommentaren forteller han om en mann som fikk advarsler av naboen da han ville ut å kjøre med sin hest på denne dagen. Mannen tok ingen notis av advarslene, men kjørte for å hente høy. Resultatet ble at hesten brakk en fot. Presten Jensøn tegnet ved midten av 1600-tallet en primstav med et symbol ved brettemesse som lignet et kokekar. Han skriver at ved «Bryckismisse» skulle alle julelevninger som var til overs «udbrockis» og legges i gryten.Det er bare i Telemark vi finner en hest som symbol på primstaven for brettemesse. Forskningen viser at kors, hake og strek var de vanligste symbolene. Ellers kan man finne et tre, en armbrøst (Hordaland) eller en øks (Sogn). Les mer i Store norske leksikon primstav Litteratur Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen. Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim. Dybdahl, Audun (1999). Helgener i tiden. Trondheim.
10,666
https://snl.no/Richard_Beer-Hofmann
2023-01-31
Richard Beer-Hofmann
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Østerrikes litteratur,Østerrikes litteratur på 1900-tallet
Richard Beer-Hofmann var en østerriksk forfatter. Forfatterskapet står sentralt i tiden rundt 1900 og regnes til Wiener Moderne.
Biografi Richard Beer-Hofmann var utdannet jurist, men hadde en betydelig formue og kunne derfor konsentrere seg om å skrive. 1920–1932 var han regissør for Max Reinhardt. Beer-Hofmann var jøde, og i 1938 emigrerte han til Sveits, senere til USA (New York). I 1945 ble han amerikansk statsborger. Forfatterskap Litteraturhistorisk er forfatterskapet kjennetegnet av strømningene rundt 1900, av det som kalles Wiener Moderne. Forfatterskappet innebærer et brudd med naturalismen og er inspirert av de nye strømningene som oppstod rundt 1900: symbolisme, impresjonisme, dekandanse og litterær Jugendstil. Beer-Hofmann var venn med blant annet Hermann Bahr, Hugo von Hofmannsthal og Arthur Schnitzler; han deltok aktivt i grupperingen Jung-Wien.Forfatterskapet til Beer-Hofmann består primært av noveller og dramatikk. Novellene (blant annet Novellen (1893), Der Tod Georgs (1900)) viser hans tilknytning til de litterære strømningene rundt 1900 og hans interesse for psykologi, dekandanse og symbolisme.Som dramatiker fikk han stor suksess med skjebnedramaet Der Graf von Charolais (1904), basert på Philip Massingers The Fatal Dowry (1632). Inspirert av jødedommen skrev han syklusen Die Historie vom König David (1918–1936: Jaákobs Traum (1918), Der junge David (1933) og Vorspiel auf dem Theater zu König David (1936), et av de betydeligste og fargerikeste bibelske dramaer i nyere tid. Les mer i Store norske leksikon Østerrikes litteratur Jung-Wien Eksterne lenker Richard Beer-Hofmann i Projekt Gutenberg (DE) Richard Beer-Hofmann i Deutsche Biographie
4,313
https://snl.no/Acadia
2023-01-31
Acadia
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Canadas geografi
Acadia var det tidligere navnet på den østlige halvøya i Canada som omfatter de nåværende provinsene Nova Scotia og New Brunswick.
Navnet var opprinnelig Arcadie, og refererte til den første permanente franske bosetningen i Nord-Amerika. Navnet ble gitt av den italienske utforskeren Giovanni da Verrazzano (cirka 1524), og skulle henspille på 'de vakre trærne'. Samme navn refererte i det antikke Hellas til en peloponnesisk slette som skulle være et slags jordisk paradis. Fra 1600-tallet ble navnet feilaktig brukt om Canadas maritime provinser i øst. Historie Acadia ble grunnlagt i 1604 på en øy i Passamuquoddy Bay, på grensen mellom USA og Canada, av Pierre Dugua de Mons, og ble kolonisert av franskmenn. I 1605 ble kolonien flyttet til Port Royal, som nå heter Annapolis Royal i Nova Scotia. På 1600-tallet var det langvarig strid mellom franskmenn og briter om kontrollen. Acadia var under britisk styre mellom 1654 og 1670 og ble i 1713 endelig avstått til Storbritannia, men Cape Breton Island og Prince Edward Island forble franske til 1763.Etter et opprør i 1755 ble rundt 10 000 akadianere deportert til andre britiske besittelser. En gruppe slo seg ned i Louisiana, hvor de fortsatt opprettholder en egen kultur, cajun. Les mer i Store norske leksikon Canada Canadas geografi Canadas historie
1,735
https://snl.no/Columbus_-_by_i_Mississippi,_USA
2023-01-31
Columbus (by i Mississippi, USA)
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Byer i USA
Columbus er en by øst i delstaten Mississippi i USA med 24 041 innbyggere (U.S. Census, 2017). Den ligger på østbredden av Tombigbee River, nær grensen mot Alabama.
Columbus er en del av delstatsområdet The Golden Triangle (Columbus, West Point og Starkville). Næringsliv og kultur Columbus er et regionalt jordbruks- og kommunikasjonssenter. Det produseres blant annet forsvarssystemer, militærfly, stål, cellulosefibre, papirmaskinruller, motorer og natriumklorat.Columbus Air Force Base har vært et treningssenter for flygere siden den andre verdenskrig. Ved den sivile flyplassen Golden Triangle Regional Airport nær Columbus har Airbus Helicopters et produksjonssenter.Mississippi University for Women ble grunnlagt i 1884. Columbus High School opprettet i 1992 er byens største høyskole.Barndomshjemmet til skuespillforfatteren Tennessee Williams (1911-1983) er byens velkomstsenter. Historie Choctaw- og chickasaw-urfolk bodde i området der handelsstasjonen Possum Town fra 1783 lå før Columbus ble grunnlagt i 1819. Under den amerikanske borgerkrigen hadde de konfødererte statenes styrker våpenarsenal og sykehus i byen. Columbus fungerte som midlertidig delstatshovedstad etterat byen Jackson falt i 1863.Byen er oppkalt etter Kristoffer Columbus, og deler navn med blant annet Columbus, Ohio og Columbus, Georgia. Les mer i Store norske leksikon USAs geografi
12,363
https://snl.no/Ericsberg
2023-01-31
Ericsberg
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Storgårder og herregårder,Utenlandske storgårder og herregårder
Ericsberg er et storgods og slott i Sverige, Södermanlands län, sørøst for Katrineholm. Ericsberg er en av Sveriges største jordeiendommer (ca. 165 000 dekar). Gården er først omtalt på 1400-tallet under navnet Pintorp; det nåværende navnet stammer trolig fra midten av 1600-tallet. Godset er fideikommiss, og har tilhørt slektene Gyllenstierna, Hildebrand og (fra 1808) Bonde.
Ericsbergs slott Ericsbergs slott er et slott ved Katrineholm. Hovedbygningen er en treetasjes barokkbygning med fire firkantede hjørnetårn som ble påbegynt i 1680-årene og fullført i 1687, trolig etter tegninger av Mathias Spihler. Den ble fredet i 1965. Slottet inneholder store kunstsamlinger, antikviteter (blant annet en samling på rundt 400 lommeur) og et bibliotek på om lag 80 000 bind. Les mer i Store norske leksikon slott arkitektur i barokken arkitektur i Sverige Eksterne lenker Ericsberg.se
8,010
https://snl.no/Antipode%C3%B8yene
2023-01-31
Antipodeøyene
Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Oseania,New Zealands geografi
Antipodeøyene er en newzealandsk øygruppe som ligger 560 kilometer sørøst for Sørøya, og som består av ugjestmilde og ubebodde vulkanske øyer. Øyene har bratte kyster uten havner, og terrenget når opp i 402 meter over havet. De ble oppdaget av europeere i 1800.
Øygruppa består av hovedøya Antipodeøya, på 20 km2; Bollonsøya i nord, og mange små holmer.Øyene ble oppfattet å ligge nesten nøyaktig på motsatt side av jordkloden for Greenwich (London), derav navnet. De er reellt svært nære å være antipodepunktet til Normandie i Frankrike, noe som betyr at byen lengst unna er Cherbourg-en-Cotentin, Frankrike.Øyene grupperes på New Zealand ofte som New Zealand Outlying Islands. Øyene er del av New Zealand, men ikke en del av noen region eller distrikt, men i stedet Area Outside Territorial Authority, som alle de andre ytre øyene bortsett fra Solanderøyene.Øyene er oppført på på UNESCOs verdensarvliste, sammen med andre subantarktiske New Zealand-øyer. Øygruppa er et naturreservat og det er ingen allmenn tilgang. Les mer i Store norske leksikon New Zealands geografi
10,102
https://snl.no/Ludvig_Adolph_B%C3%B8dtcher
2023-01-31
Ludvig Adolph Bødtcher
Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1800-tallet
Ludvig Adolph Bødtcher var en dansk forfatter. Som lyriker er Bødtcher en formfullendt representant for den danske etterromantikk.
Takket være en liten arv etter foreldrene var han i stand til å leve et beskjedent, uavhengig liv som student, opptatt av estetiske sysler. Han bodde en årrekke i Italia i kontakt med den skandinaviske kunstnerkolonien, ble nær venn av Bertel Thorvaldsen, og det skyldtes især ham at Thorvaldsen etterlot sine verker til sitt fedreland.Etter hjemkomsten til København utgav Bødtcher Digte, ældre og nyere (1856), som sammen med den posthume samlingen Sidste digte utgjør hans samlede produksjon. Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur Danmarks historie
12,465
https://snl.no/bukketorn
2023-01-31
bukketorn
Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Søtvierordenen,Søtvierfamilien,Bukketornslekta
Bukketorn er en tornet busk i søtvierfamilien som kan bli opptil tre meter høy. Bladene er lansettformede og er seks til syv centimeter lange. Blomstene er små og fiolette. Bærene er eggformede, oransjerøde og en til to centimeter lange.
Bukketorn plantes som hekk i hager, og er i Norge forvillet omkring Oslofjorden. En nærstående art, kinabukketorn, plantes også av og til. Begge artene selges tørket i handelen under navnet gojibær.Bukketorn har sin opprinnelse i Sentral-Asia. Planten finnes forvillet noen få steder i Oslofjord-området. Bruk Gojibær har lang tradisjon som næringsmiddel og smakstilsetning i Kina, Tibet og Nord-India. Bærene kan spises som snacks eller tilsettes i supper, risretter, gryteretter, salater eller kornblandinger med melk. De kan også benyttes til urtete og saft, og i Kina lages det både vin og øl på bærene. Blader og unge skudd kan kokes som grønnsak. Historie I Vesten regnes gojibær som den «nye» superfrukten. Bærene har et høyt innhold av proteiner, antioksidanter og C-vitamin. Men i Sentral-Asia har bærene vært i bruk på grunn av sin helsebringende effekt i flere tusen år. Opprinnelig vokste planten i frodige daler i Himalayaområdet, men dyrkes i dag på store plantasjer, først og fremst i Kina. Les mer i Store norske leksikon søtvierfamilien Sentral-Asia
10,036
https://snl.no/amat%C3%B8rteater
2023-01-31
amatørteater
Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Teatervitenskap og -teori
Amatørteater, teateroppsetninger eller teatergrupper hvor de opptredende ikke er profesjonelle skuespillere.
Historikk Den første kjente amatørteaterforestilling i Norge var skolekomedien Adams fall, som ble spilt av Absalon Pederssøn Beyers latinskoleelever i Bergen i 1562. Slike skolekomedier ble spilt frem til 1673, da teater ble forbudt i latinskolen. Først mot slutten av 1700-tallet kom amatørteatervirksomheten i gang igjen i Norge. 1780 ble det første dramatiske selskap etablert i hovedstaden. I løpet av de neste 40 år kom det amatørteaterselskaper i de fleste større byer. Både de opptredende og publikum tilhørte byborgerskapet. At teaterinteressen var stor, vises ved at flere av selskapene finansierte sine egne teaterhus; av disse står fortsatt Trøndelag Teater og Fredrikshalds Teater i Halden. Fra 1826 begynte utenlandske profesjonelle teatertrupper å turnere i Norge, samtidig som et generelt krav om profesjonalisert scenekunst bredte seg. Dette fortrengte gradvis amatørvirksomheten, og selskapet i Halden la som det siste ned driften 1852. Studentamatørteater Studentamatørteater har en lang tradisjon. Studentersamfundets teater hadde premiere 1835, og hadde sin blomstringstid i 1850-årene. Oslostudentene har med enkelte avbrekk spilt teater helt fra denne tiden, men fra 1910 ble Trondheim tyngdepunktet for norsk studentteater. Her skjedde også et skifte i repertoaret fra komedier til revyer; Trondheims-studentenes UKE-revy har vært spilt hvert annet år siden 1917. Revy har lenge vært den vanligste form for studentteater, også ved landets øvrige universiteter, men det spilles også seriøs dramatikk i studentteatergruppene.Amatørteatervirksomheten i den høyere skolen begynte i 1870-årene. Fra 1930-årene ble revyen den dominerende form også her. I barneskolen begynte pionerarbeidet med amatørteater i 1920-årene, senere har dramapedagogikk blitt en del av undervisningstilbudet på flere skoletrinn. Motkulturelle bevegelser Motkulturelle bevegelser, først og fremst avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen, har vært viktige fora for amatørteatervirksomhet. Fra 1890-årene ble amatørteater tatt i bruk i disse organisasjonene, dels som agitasjon, dels som underholdning. Arbeiderbevegelsens teater la i begynnelsen størst vekt på underholdningsstykker, et politisert arbeiderteater fikk ikke gjennomslag før omkring 1930. I det nynorske amatørteateret har Noregs Ungdomslag vært en drivkraft og aktiviteten var stor helt fra starten; i perioden 1890–1915 ble det skrevet ca. 60 stykker myntet på nynorske amatører. Det foregår fortsatt en betydelig amatørteatervirksomhet i regi av ungdomslagene. Lokale amatørteaterlag I etterkrigstiden har det vokst frem i lokalmiljøene mange amatørteaterlag. En dramatisk sjanger som nærmest kan sies å ha utviklet seg med den lokale amatørteaterbevegelsen, er store utendørs lokalspill i form av dramatisering av lokalhistorisk stoff. Nestoren i denne sammenheng er Verdal teaterlag med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav, uroppført ved Olsokfeiringen på Stiklestad 1954 (årlig siden 1960). I 1980-årene fikk denne tradisjonen en stor blomstring med nye lokalspill en rekke steder i landet, ofte i form av samarbeidsprosjekter mellom amatørkrefter og profesjonelle fra regionteatrene. Samarbeidet mellom lokale amatører og regionteater er blitt institusjonalisert i Hedmark fylke med stiftelsen Hedmark Teater 1987.Lokal amatørteatervirksomhet favner de fleste dramatiske sjangere, men kanskje særlig stor er virksomheten innen musikk- og revyteater. Til viktig inspirasjon for amatørrevyvirksomheten er Norsk Revyfestival, arrangert årlig 1987–89, deretter hvert annet år på Høylandet i Trøndelag. Revyfestivalen samler amatørrevygrupper fra hele landet til kurs og konkurranse. Organisering Norsk teaterråd (tidligere Norsk Amatørteaterråd) ble stiftet 1980 og var en paraplyorganisasjon for 17 organisasjoner som arbeider helt eller delvis for amatørteaterlag i Norge. Norsk teaterråds fremste oppgave var å forvalte flere offentlige støtteordninger, herunder Frifond teater, Scenetekstfondet og Spelfondet. Norsk teaterråd ble avviklet på et ekstraordinært årsmøte 14. desember 2015 etter lengre tid med rot i økonomiforvaltningen.Norsk Amatørteaterforbund (NATF) er organisasjon for frie amatørteatergrupper. Ved årsskiftet 2010/2011 hadde Norsk Amatørteaterforbund 114 amatørteatergrupper fra 16 fylker som medlemmer. Disse hadde til sammen 3338 medlemmer. Eksterne lenker Norsk amatørteaterforbund Litteratur Berthelsen, Herman: Amatørteater, 1971 Broch, Kirsten: Komedianter og kremmere : Det dramatiske selskab i Bergen 1794-1994, 1994 Gunnerud, Nils m.fl., red.: Amatørteater : håndbok [...], 1985 Hellvin, Runo: Amatørteater i Norden, 1986 Nielsen, Kaj, red.: Amatørteater : historie, teori, praksis, 1950
4,721
https://snl.no/Aleksander_3._Aleksandrovitsj
2023-01-31
Aleksander 3. Aleksandrovitsj
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Russland og Sovjetunionens historie,Russlands eldre historie
Aleksander 3 Aleksandrovitsj var russisk tsar fra 1881 til 1894. Han var sønn av Aleksander 2 og ble tronfølger ved sin eldre bror Nikolajs død.
Ved farens død bestemte Aleksander seg til å slå ned frihetsbevegelsen. Den hellige synodes generalprokurør Pobjedonostsev, som var en fiende av vesteuropeisk tenke- og styresett og ivrig russisk ortodoks og patriot, ble Aleksanders viktigste rådgiver. I Asia fortsatte Russland sine erobringer, i Europa ble motsetningsforholdet skjerpet mellom Russland og Preussen-Østerrike ved Øst-Rumelias forening med Bulgaria i 1885. I felles følelse av isolasjon nærmet Frankrike og Russland seg hverandre, og politiske og militære avtaler i 1891 og 1893–1894 gjorde dem til allierte. Innad begynte russifiseringspolitikken, især i Østersjøprovinsene, hvor det gikk ut over de tyske elementer og overfor jødene.Aleksander 3 var gift med den danske kong Christian 9s datter Dagmar, i Russland kalt Maria Fjodorovna, som hadde vært forlovet med hans avdøde bror. Han var far til blant andre Nikolaj 2 og storfyrst Mikael. Les mer i Store norske leksikon Russlands historie Statsoverhoder i Russland
12,265
https://snl.no/butterfly
2023-01-31
butterfly
Store norske leksikon,Sport og spill,Vannsport,Svømmesport
Butterfly er en svømmestil hvor armene føres samtidig frem over vannet og videre ned og ut under vannet på en måte som kan minne om et vingeslag. Tidligere brukte svømmerne beinspark som i brystsvømming. Nå nyttes en samtidig opp–ned-spark med samlede bein, oftest to for hvert armtak. Dette driver kroppen frem i en bølgende bevegelse, ikke ulikt delfinens svømmesett. Butterfly anses som den nest raskeste svømmestilen etter crawl, samtidig som det er en svært teknisk krevende svømmestil.
Historie Butterfly oppstod i USA cirka 1930 som en hurtigere form for brystsvømming. Under OL 1936 i Berlin, svømte flere deltakere brystsvømming med butterfly-armtak. Noen år etter konkurrerte tilnærmet alle med denne varianten, noe som førte til at butterfly ble skilt ut som en egen konkurranseform på starten av 1950-tallet av FINA. I 1956 ble det for første gang konkurrert i egne distanser for butterfly under sommer-OL.Konkurransedistansene er 50 meter, 100 meter og 200 meter. Butterfly inngår også i medleysvømming. Les mer i Store norske leksikon svømmesport frisvømming ryggsvømming brystsvømming crawl medley
6,410
https://snl.no/pollinering_-_botanikk
2023-01-31
pollinering (botanikk)
Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Plantefysiologi,Plantenes vekst og utvikling,Plantenes reproduksjon
Pollinering eller bestøvning er overføring av pollen fra pollenbærerne (en plantes hannlige deler) til en plantes hunnlige deler. Hensikten med pollinering er å befrukte plantens hunnlige deler, altså å oppnå plantenes form for kjønnet formering. Som oftest fører pollinering til befruktning og setting av frø, men slett ikke alltid.
Hos dekkfrøete planter skal pollenet treffe et arr, og hos nakenfrøede planter skal pollenet gå direkte til frøemnets munn, mikropylen. Selvpollinering og fremmedpollinering Planter kan i mange tilfeller befrukte seg selv. For å oppnå mer genetisk mangfold må imidlertid pollineringen skje til et annet individ. Foregår pollineringen innenfor én og samme blomst, kalles dette selvpollinering (autogami), og dersom pollineringen skjer mellom de enkelte blomstene på samme morplante eller samme skuddgruppe, kalles det nabopollinering (geitonogami). Nabopollinering og selvpollinering er like, sett fra et genetisk synspunkt. Dersom pollen overføres fra ett individs pollenbærere til et annet individs arr, kalles det fremmedpollingering eller krysspollinering. Fremmedpollinering skjer alltid hvis en planteart har enkjønnede individer (er særbu). Noen planter, for eksempel dyrket bygg og havre, er alltid selvbestøvere. Det samme gjelder kleistogame (eller lukkede) blomster, som setter frukt og frø uten at de har åpnet seg. Disse opptrer senere på året enn vanlige åpne blomster, men setter rikelig med frø, som for eksempel fioler og gjøkesyre. Særlig i arktisk-alpin flora (se for eksempel fjellflora) er det mange selvbestøvende arter. De fleste viltvoksende planter gir imidlertid intet, lite eller bare svakt utviklet frø ved selvpollinering. Pollineringsmåter Pollinering kan foregå ved hjelp av vind, vann eller bestemte dyr, særlig insekter og nektaretende fugler, i visse tilfeller også nektarslikkende flaggermus (chiropterofili). Mange planter har svært spesielle tilpasninger til bestemte pollineringsmåter, og enkelte kan være helt avhengige av tilstedeværelsen av visse insekter som humler eller sommerfugler, eller fugler, for eksempel kolibrier i Amerika, og honningetere og solfugler i Australia, Asia og Afrika. Da for eksempel rødkløver ble innført til New Zealand på 1800-tallet, var den ikke i stand til å sette frø. Først da det ble innført humler, som tidligere manglet i New Zealands fauna, ble det dannet kløverfrø. Ved vindpollinering (anemofili) er pollenet gjerne tørt og fint og produseres i store mengder. Pollenet kan ha luftsekker som bedrer evnen til å sveve. Pollenbærerne har ofte tynne, lett bevegelige pollentråder, og selve blomsten eller blomsterstanden kan være så «slarket» at den svaier ved det minste vindpust, for eksempel hos gress, kjempe, bjørk, or, osp, eik og bøk. Arrene er her gjerne frynsete eller fjærformede. Ved insektpollinering er pollenet grovere og gjerne noe klebrig (pollenkitt), og dessuten ofte utstyrt med pigger og andre utvekster, som får kornene til å klumpe seg sammen og henge fast på insektkroppen. Arrene er ofte klebrige. Arter med fuglepollinering har gjerne rikelig, men tynn og noe slimet nektar i blomster som ofte er store, rørformede og sterkt fargede. Hos planter med vannpollinering (hydrofili) kan pollenkornene være ormformede og vikle seg om arrene når de treffer dem, for eksempel hos ålegress. Ved frøavl i landbruk, hagebruk og skogskjøtsel spiller kjennskapet til vedkommende planters pollineringsøkologi og pollineringsmåter en avgjørende rolle, særlig fordi det knapt finnes to plantearter som løser pollineringen på nøyaktig samme måte. Ved fruktavl må sorter som er mer eller mindre selvsterile, plantes sammen med andre sorter som egner seg til krysspollinering, eller det må podes inn egne grener av en «pollineringssort». Hvordan planter unngår selvpollinering Siden mange planter er tokjønnede, altså har både hunnlige og hannlige plantedeler, har mange planter måter å forhindre at de pollinerer seg selv. Ulike deler av planten kan for eksempel utvikle seg til ulike tider, de kan skille ut stoffer som hindrer befruktning, eller planten kan være bygget opp slik at pollenet i liten grad kan treffe arret. Dikogame planter har tokjønnede blomster med en rytme som forhindrer selvpollinering, ved at pollenbærerne og arret (eller arrene) i én og samme blomst utvikler seg til forskjellig tid. Hos enkelte arter, for eksempel skogstorkenebb, brister pollenknappene og tømmes for pollen før arrene er utvokst (førsthannlig eller protandrisk blomst). Hos andre, for eksempel hårfrytle og kjempe, utvikles arrene før blomstens pollenbærere trer i funksjon (førsthunnlig eller proterogyn blomst). Her blir det krysspollinering fordi de enkelte eksemplarene av samme art sjelden eller aldri blomstrer i takt med hverandre. Hvis pollenbærerne og arrene i en blomst modnes samtidig, sies arten å være homogam, og selvpollinering inntreffer da ofte. Selvsterile planter skiller ut stoffer som forhindrer at selvpollinering fører til befruktning, enten ved at blomstens eget pollen forhindres i å spire på arret, eller at spiringen foregår så langsomt at pollen fra andre individer får forsprang på arret. Selvsterilitet er betinget av bestemte genetiske faktorer (sterilitetsfaktorer). Ved herkogami forhindres selvpollinering ved at planten er bygget opp på bestemte måter. For eksempel kan pollenbærerne være slik plassert i forhold til arret at verken tyngdekraften, vind eller insekter kan bringe en blomsts pollen over på eget arr. En spesiell form for herkogami er etasjepollinering (se heterostyli), der lengden på blomstenes griffel og pollenbærere divergerer. Dette finnes hos nøkleblom, kattehale med flere, og er oftest kombinert med absolutt eller høy grad av selvsterilitet. Les mer i Store norske leksikon pollen blomst frø
8,268
https://snl.no/Michelle_Bachelet
2023-01-31
Michelle Bachelet
Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Sør-Amerika,Chiles historie,Chiles samtidshistorie
Michelle Bachelet er en chilensk lege og politiker for sosialistpartiet (PS). Hun var Chiles president i to perioder fra 2006 til 2010 og fra 2014 til 2018. Da Bachelet tiltrådte første gang, ble hun Sør-Amerikas første kvinnelige, demokratisk valgte statsleder. Siden 2018 er hun FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Bakgrunn Hun er datter av en general i luftvåpenet som ble torturert til døde etter militærkuppet i 1973. Hun ble selv fengslet og torturert, men ble sluppet fri og var i eksil i det daværende Øst-Tyskland fra 1974 til 1979. Deretter vendte hun tilbake til Chile, hvor hun fullførte utdanning som barnelege og arbeidet i helsesektoren.Etter diktaturets fall var hun undersekretær i helsedepartementet i Chile fra 1994 til 1997 og i forsvarsdepartementet fra 1998 til 1999. Hun var helseminister fra 2000 til 2002 og forsvarsminister fra 2002 til 2004. Første presidentperiode Bachelet var presidentkandidat for sentrum-venstre-alliansen La Concertación ved valget i 2005. Hun fikk 53,5 prosent av stemmene i andre valgomgang 15. januar 2006 og ble dermed den andre valgte kvinnelige presidenten i Sør-Amerika. Den første var Janet Jagan i Guyana åtte år tidligere.Bachelet videreførte i stor grad den politiske kursen til sin forgjenger, sosialisten Ricardo Lagos. Hun beholdt den nyliberale økonomisk modellen, samtidig som hun prøvde å bøte på de store sosiale ulikhetene med noen målrettede sosiale reformer. Den viktigste var en pensjonsreform i 2008, som blant annet sikret alle eldre en minstepensjon. Selv om den ikke var på mer enn drøyt 600 kroner i måneden, var det et viktig skritt i riktig retning.Bachelet måtte takle flere store utfordringer i løpet av sin første presidentperiode. En av dem var en omfattende protestbevegelse blant elever på videregående skoler i 2006, som krevde reformer i landets privatiserte utdanningssystem. I 2008 ble landet rammet av den internasjonale finanskrisen, men klarte seg bedre enn de fleste andre land i Sør-Amerika. I februar 2010 ble landet rammet av et jordskjelv med styrke 8,8 på moment-magnitudeskalaen, med påfølgende tsunami. Bachelet måtte tåle kritikk for treg respons under katastrofen.Bachelet framsto i økende grad som en samlende og god leder som evnet å kommunisere med befolkningen. Hun avsluttet presidentperioden med rekordhøy støtte fra 84 prosent av befolkningen. Til tross for Bachelets personlige popularitet, tapte sentrum-venstre-alliansen La Concertación i 2009 sitt første nasjonale valg på 20 år. Hun måtte gi presidentbåndet videre til den konservative Sebastián Piñera i mars 2010.Bachelet var leder av UN Women, FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling, fra september 2010 til juni 2013. Andre presidentperiode 2011 ble preget av omfattende sosiale protestbevegelser, ledet an av landets studenter. Kravene om et brudd med den nyliberale utviklingsmodellen som ble innført under Pinochets diktatur fikk økende oppslutning i befolkningen. Bachelet stilte seg bak flere av disse kravene og gikk til valg i 2013 med et mer radikalt program enn i 2005. Hun vant valget med over 60 prosent av stemmene, og tatt i ed som Chiles president 11. mars 2014.Selv om hun klarte å gjennomføre viktige reformer, særlig i det politiske systemet og innen utdanning, klarte hun ikke å innfri forventingene hun hadde skapt. Hennes andre presidentperiode ble preget av at hun ikke klarte å innta den lederrollen hun hadde i sin første presidentperiode, og hun avsluttet perioden med en støtte i befolkingen på kun 39 prosent, under halvparten av den støtten hun hadde ved utgangen av sin første presidentperiode.Da andre presidentperiode var over i 2018, ble hun nok engang etterfulgt av Piñera, og tiltrådte som FNs høykommissær for menneskerettigheter. I denne rollen har hun vist seg som en uredd forsvarer av menneskerettigheter, blant annet gjennom sin kritikk av Kinas opptreden i Xinjiang-provinsen og av Saudi-Arabias intervensjon i Jemen. Les mer i Store norske leksikon FN Chiles samtidshistorie Chiles politiske system Presidenter i Chile
3,885
https://snl.no/Vincents_Budde
2023-01-31
Vincents Budde
Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1660 til 1814
Vincents Budde var en norsk offiser, oberst fra 1710. Under den store nordiske krigen var han generalmajor og kommandant i Fredrikstad fra 1716 til 1717, og kommanderende general nordafjells fra 1718. I denne krigen deltok Danmark-Norge i koalisjonen som kjempet mot Sverige og Karl 12.
Under Karl 12.s første norske felttog i 1716 ledet Budde det norske angrepet på de svenske styrkene i Moss og bidro til at Karl 12. måtte oppgi planen om å erobre Oslo og Akershus. Buddes defensive taktikk overfor Carl Gustaf Armfeldt i Trøndelag i 1718 (se Armfeldts felttog i Trøndelag) ble til dels sterkt kritisert i samtiden, men har i ettertid blitt vurdert som en klok taktikk. Bakgrunn Vincents Budde ble født i Fredrikshald (Halden) i 1660 som sønn av oberst Fredrik Otto Budde. 23 år gammel ble han løytnant i Løvendahls dragonregiment og i 1688 avanserte han til kaptein. Som så mange av sine kolleger dro Budde ut i «lære» og tjenestegjorde i flere land. Fra 1703 var han tilbake i den norske hæren. I 1710 ble han utnevnt til oberst og Sjef for 2. Trondhjemske Regiment. Den store nordiske krigen I 1711 ledet Budde regimentet da general Valdemar Løvendahl trengte inn i Sverige fra Bohuslän. I 1713–1716 ledet han 2. Trondhjemske Regiment under kampene i Nord-Tyskland og var med på beleiringen av Tönning, som falt i 1714, og Rügen og Stralsund, som begge overga seg i 1715. Han og regimentet ble deretter forlagt til Fyn.I februar 1716 gikk Karl 12. inn i Sør-Norge og tok Christiania. En styrke under general Gabel, der 2. Trondhjemske inngikk, ble samlet i Danmark for å drive ut svenskene. 17. april landet den dansk-norske styrken i Fredrikstad og gikk mot Moss, som ble tatt med storm 23. april. Dermed hadde de avskåret svenskenes forsyningslinjer og tvang Karl 12. til å trekke seg ut av Christiania.I 1717 ble Budde utnevnt til kommanderende general over det nordafjelske Norge med hovedkvarter i Trondheim, en stilling han hadde fram til sin død i 1729. I denne tiden gjorde han en stor innsats for å utbedre byens forsvar. Under Armfeldts felttog i Trøndelag ledet Budde de norske styrkene. Han valgte en defensiv strategi, noe som ble kritisert i samtiden. Han lyktes imidlertid i å hindre Armfeldt i å erobre Trondheim.Under Frederik 4.s offensiv i Bohuslän sommeren 1719 ledet Budde det såkalte Vingerske Korps med seks bataljoner infanteri, seks eskadroner kavaleri og ett artillerikompani inn i Värmland mot den strategisk viktige skansen ved Eda. Eda ble forsvart av 500 mann under oberst Didron. Ikke langt unna lå imidlertid general Fersen med et korps på 5000 mann og ytterligere reserver. Overfor denne faren hadde ikke Budde noe annet valg enn å trekke seg tilbake. Les mer i Store norske leksikon Armfeldts felttog i Trøndelag den store nordiske krigen Hærens historie Karl 12.s første felttog i Norge – 1716 Norges forsvar fra 1700 til 1800