Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/Ba_Jin

2023-01-31

Ba Jin

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Asias litteratur,Kinas litteratur

Ba Jin er forfatternavnet til en kinesisk forfatter. Pseudonymet er ofte ansett som dannet av navnene til de kjente anarkistene Ba kunin og Kropot kin, men Ba Jin selv hevdet Ba var fra hans klassekamerat, Ba Enbo.

Forfatterskap Ba Jins verker er estetisk kjent preget av romantisk idealisme, og politisk sett av anarkisme. Mest kjent er romantrilogien 激流三部曲 (Den turbulente strøm-trilogien), 家 (Familien, 1936), 春 (Vår, 1938) og 秋 (Høst, 1940), som omhandler konflikten mellom gammel og ung i en tradisjonell kinesisk storfamilie på vei mot oppløsning. Romanen Kalde netter er oversatt til norsk. På grunn av hans tidligere sterke tilknytning til anarkismen, ble Ba Jin stemplet som kontrarevolusjonær under kulturrevolusjonen, men ble rehabilitert i 1977. Fra 1983 til hans død i 2005 var han formann i den Kinesiske Forfatterforeningen. Oversettelser til norsk Han ye (1978; norsk utgave Kalde netter, 1982). Oversatt av Sissel Margrethe Hannaas. Les mer i Store norske leksikon Kinas litteratur Eksterne lenker Ba Jin i Words Without Borders Ba Jins verker i Open Library Kalde netter (1982) hos Nasjonalbiblioteket

https://snl.no/Air_France-KLM_S.A.

2023-01-31

Air France-KLM S.A.

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Flyindustri,Flyselskaper

Air France-KLM S.A. er et holdingselskap dannet ved fusjon mellom det franske flyselskapet Air France og nederlandske KLM i 2004.

Virksomhet Selskapets hovedkontor er på Charles de Gaulle-flyplassen i Roissy utenfor Paris. I tillegg til Air France og KLM, som flyr under sine egne navn, og deres datterselskaper, eier Air France-KLM også det nederlandske lavprisselskapet Transavia. I finansåret 2019 fraktet selskapet 104 millioner passasjerer, og hadde en omsetning på 27,2 milliarder euro. Les mer i Store norske leksikon Air France KLM

https://snl.no/Ren%C3%A9_Clair

2023-01-31

René Clair

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Europeisk film og TV,Europeiske filmskapere

René Clair var en fransk filmregissør og filmteoretiker. Fra 1960 var han medlem av Det franske akademi.

Han begynte som journalist og kom til filmen som skuespiller, men ble snart en av de fremste i avantgarde-bevegelsen, med filmer som Paris qui dort (1923) og Entr'acte (1924). Clair fikk et kommersielt gjennombrudd med Un chapeau de paille d'Italie (Den italienske stråhatt, 1928).Komediene Sous les toits de Paris (Under Paris' hustak, 1930), Le Million (1931) og À nous la liberté (Leve friheten, 1932) er ironisk samfunnskritiske og har en sentral plass i den franske filmens gullalder. Han dro i 1935 til England, hvor han laget satiren The Ghost Goes West (Spøkelset drar vestover, 1935).Han arbeidet under krigen i Hollywood og laget her I Married A Witch (Gift med en heks, 1942) og Agatha Christie-filmatiseringen And Then There Were None (1945). Blant hans senere filmer kan nevnes Le Silence est d'or (Taushet er gull, 1947), La Beauté du Diable (1950), Les Belles de Nuit (Nattens skjønnheter, 1952), Tout l'or du Monde (All verdens gull, 1960).Clair drev også med litterær virksomhet. Les mer i Store norske leksikon Film i Frankrike

https://snl.no/%C3%A9nkrystall

2023-01-31

énkrystall

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Krystallografi

Énkrystall, krystallinsk legeme hvor enhetscellene overalt er helt eller nesten parallelle, det vil si så parallelle at det optisk sett virker som om alle krystallenes atomer er ordnet i samme regelmessige gitter.

En énkrystall er vanligvis ikke noen perfekt krystall, men kan vise uregelmessigheter (krystallfeil) fremkommet ved forurensninger eller fordi krystallen er dannet som en mosaikkrystall av småkrystaller som ved rekrystallisering har innordnet seg i det vesentligste etter samme mønster (se defekt).En énkrystall er i motsetning til en flerkrystall anvendbar for bestemmelse av krystallstrukturen, for spektroskopiske undersøkelser og for studiet av andre retningsavhengige egenskaper, men dens mekaniske egenskaper (bruddfasthet, spaltbarhet), elektriske og termiske egenskaper avhenger sterkt av krystallfeil og renhetsgrad. Les mer i Store norske leksikon krystaller krystallstruktur

https://snl.no/Charlottenberg

2023-01-31

Charlottenberg

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Sveriges geografi

Charlottenberg, tettsted i Sverige, Värmland, kommunesenter i Eda kommune, sju km fra grensen mot Norge; 2423 innbyggere (2016).

Detaljvarehandel er en dominerende næring, med flere store kjøpesentre som betjener grensehandelen fra Norge. Stedet har også tollstasjon ved grensen.Vest for sentrum ligger Morastfossen, som har spilt en viktig rolle i Charlottenbergs historie. I 1827 ble det anlagt et jernverk ved fossen, etablert av Lars Daniel Larsson, som i sin tid på jernverket var Värmlands rikeste mann. Fabrikken og tettstedet fikk navn etter hans kone, som før ekteskapet het Charlotta Berg. I 1851 overtok skog- og fabrikkeier John Collett Bredesen bruket og skapte 300 arbeidsplasser, først og fremst innen spikerproduksjon. Brukets storhetstid på slutten av 1860-tallet var under eier Johan Oscar Sundström. Han arbeidet også iherdig for utviklingen av kommunikasjon mellom vestre Värmland og Christiania, og anleggelsen av jernbanen via Charlottenberg var mye hans fortjeneste. Jernbanen åpnet i 1865 og skapte gode betingelser for fabrikkens eksport via den norske hovedstaden. Etter Sundströms død i 1889 gikk det nedover med fabrikken. Den brant ned til grunnen i 1906 og aldri gjenoppbygget. I dag benyttes Morastfossen til strømproduksjon.Vrångsälven har sitt utspring sør for Kongsvinger og renner gjennom en rekke norske småsjøer før den krysser riksgrensen og munner ut i innsjøen Hugn. Elven har sitt navn etter alle meandersvingene den danner. Vrångsälven har alltid spilt en viktig rolle for beboerne i området; Morastfossen med spikerverket, fløtningsled og drift av større og mindre sagbruk.Tallmon naturreservat ligger på østsiden av Vrångsälven, sørover fra Morastfossen. Reservatet er omlag 70 hektar stort, ble opprettet i 2010 og fikk sin geologiske utforming av Glomma, som en gang rant forbi her på sin vei mot Glafsfjorden, Vänern og Vesterhavet. Her finnes også kulturhistoriske spor etter skanser som ble anlagt i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Sagnet forteller også at kong Karl 12 stoppet ved en kilde i reservatet for å hvile på sin vei mot Norge.

https://snl.no/bohrradien

2023-01-31

bohrradien

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Mål og vekt

Bohrradien er en fysisk konstant, som i størrelse er omtrent lik radien til den innerste elektronbanen i hydrogenatomet i sin grunntilstand. Symbolet for bohrradien er ao.

Grunnlaget for å beregne bohrradien er atommodellen til den danske fysikeren Niels Bohr. Den fysiske størrelsen av bohrradien beregnes av CODATA, som i 2019 fastsatte den til:\(\begin{equation} a_{o} = \frac{\hslash}{m_{e}c \alpha} = 5,291\,772\,109\,03(80) \cdot 10^{11} meter (m)\end{equation}\)Her er ℏ – Diracs konstant, det vil si Plancks konstant dividert med 2π. me – elektronets masse c – lyshastigheten α – finstrukturkonstanten Verdien av bohrradien tilsvarer tilsvarer omtrent 52,9 pm eller 0,529 ångstrøm.Bohrs atommodell sier at elektronene går i en bane rundt atomkjernen med en bestemt avstand til kjernen, avhengig av deres energi. I dag regnes dette som en foreldet beskrivelse av atomets oppbygging. Likevel blir bohrradien benyttet som en hensiktsmessig lengdeenhet for beregninger i atomfysikken, blant annet fordi den står i et enkelt og naturlig forhold til andre fundamentale konstanter. Les mer i Store norske leksikon atom – atomteori kvantefysikk

https://snl.no/Charles_Marie_Pierre_Albert_de_Broqueville

2023-01-31

Charles Marie Pierre Albert de Broqueville

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Belgias historie

Charles Marie Pierre Albert de Broqueville var en belgisk politiker som var leder for det belgiske katolske partiet tidlig på 1900-tallet.

Broqueville var medlem av flere regjeringer. Han var statsminister fra 1911 til 1918, og en tid også utenriksminister under den belgiske regjeringens opphold i Frankrike under første verdenskrig. Videre var han forsvarsminister fra 1926 til 1931, og i denne perioden gjennomførte han en omfattende hærreform og bygde nye festninger langs Belgias østgrense. I tillegg var han sjef for en koalisjonsregjering fra 1932 til 1934. Les mer i Store norske leksikon første verdenskrig reform kristendemokratiske partier Belgias historie

https://snl.no/Ballet_Comique_de_la_Reine

2023-01-31

Ballet Comique de la Reine

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Scenisk dans,Klassisk ballett,Verker i klassisk ballett

Ballet Comique de la Reine er et ballettopptrinn, blandet med tale- og sanginnslag, som ble oppført i 1581 ved Katarina av Medicis hoff i Frankrike i anledning av et fyrstebryllup.

Opptrinnet varte i nærmere seks timer og var iscenesatt av Balthazar de Beaujoyeux til musikk av Lambert de Beaulieu og Jacques Salmon. Teksten var av La Chesnay og dekorasjonene av Jacques Patin. Ballettopptrinnet var et av flere lignende verk i samtiden, men fikk en særlig innflytelse gjennom en bok – et slags program med beskrivelse av balletten – som hoffet lot lage og distribuere til andre fyrster.Oppsetningen regnes som det første egentlige eksempelet på de senere hoffballettene, og den har hatt stor historisk betydning for både teater og ballett. Les mer i Store norske leksikon ballett

https://snl.no/arbeidsmarked

2023-01-31

arbeidsmarked

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Arbeidsliv,Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet er det samlede tilbud av, og etterspørsel etter arbeidskraft innen et geografisk område. Det består av delmarkeder for de ulike typer arbeidskraft som for eksempel ufaglært, faglært, arbeidskraft med høyere utdanning og så videre. Tidligere spilte skillet mellom mannlig og kvinnelig arbeidskraft også en rolle.

Etterspørselen skriver seg fra statens, kommunenes og bedriftenes behov for arbeidskraft.Tilbudet utgjøres av arbeidssøkere, for eksempel ungdom som har avsluttet utdannelsen, hjemmeværende som søker ut i yrkeslivet, sysselsatte som ønsker å skifte arbeid eller folk som av forskjellige grunner er arbeidsledige. Tilbudet utgjøres også av arbeidstakere som ønsker å arbeide mer, enten det er i samme jobb eller hos en annen arbeidsgiver.For å korte ned på den tiden det tar for en arbeidstaker å skifte stilling og skape en rask tilpassing på arbeidsmarkedet, har myndighetene opprettet offentlig arbeidsformidling. Privat formidling var lenge forbudt, men ble tillatt ved lovendring i 2000. Lønn Forholdet mellom ledige stillinger og antall søkere uttrykker stramheten på arbeidsmarkedet. Etterspørsel og tilbud bestemmer sysselsettingen og dermed arbeidsledighetens omfang og påvirker lønnens størrelse.Lønnsfastsettelsen for størstedelen av arbeidsmarkedet skjer gjennom forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner.Der tariffavtaler foreligger, er lønnen fastsatt i denne, enten som en bestemt godtgjørelse eller som minstelønn. På mange områder avtales imidlertid lønnen individuelt mellom arbeidsgiver og ansatt.Forskjeller i lønn og sysselsettingsgrad mellom forskjellige arbeidsmarkeder eller delmarkeder blir delvis utjevnet ved at arbeidssøkere flytter, men man oppnår sjelden fullstendig lønnslikhet mellom pressområder og utkantområder eller for alle typer arbeid med samme kvalifikasjonskrav.Et påfallende trekk er at enkelte yrker forblir lavtlønnsyrker over lengre tid, og at de samme yrker er lavtlønnsyrker i mange land. Les mer i Store norske leksikon arbeidsledighet sysselsetting arbeidstaker arbeidsgiver lønn

https://snl.no/barometrisk_fallr%C3%B8r

2023-01-31

barometrisk fallrør

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Varme- og stofflære

Barometrisk fallrør er et apparat som brukes for å føre væskemengder bort fra utstyr som står under vakuum (trykk lavere enn atmosfæretrykket), for eksempel innsprøytningskondensatorer og inndampere.

Et barometrisk fallrør er et langt, vertikalt rør som føres ned under væskeoverflaten i en beholder. Dersom væsken er vann, må det barometriske fallrøret være minst ti meter høyt for å kunne stå i mot tilnærmet vakuum, men er væsken tyngre enn vann, for eksempel en base, kan røret gjøres kortere.Barometrisk fallrør er en meget enkel innretning som virker automatisk, og anvendes derfor i industrien. Les mer i Store norske leksikon fysikk trykk

https://snl.no/Bl%C3%BCcher

2023-01-31

Blücher

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Våpen og militært materiell,Marinefartøy,Slagskip og slagkryssere

Blücher var en tung tysk krysser som ble brukt under invasjonen av Norge 9. april 1940. Blücher ble senket av batteriene på Oscarsborg festning. Skipet er fredet som kulturminne fra desember 2014.

Historie Blücher ble sjøsatt 8. juni 1937 og var ferdigbygd 30. september 1939. Under sitt første tokt var Blücher lederfartøy for den såkalte Oslo-gruppen som 9. april 1940 hadde som oppgave å forsere Oslofjorden og landsette infanteri for okkupasjon av Oslo. For dette formålet hadde Blücher om bord staben som skulle lede operasjonen samt infanteriavdelinger, i alt 800 mann, i tillegg til egen besetning. Under forseringen av Drøbaksundet ble skipet, etter artilleri- og torpedotreffere fra Oscarsborg festning under kommando av oberst Birger Kristian Eriksen, sterkt skadet, og skipet sank sørøst av Askholmen nord i Drøbaksundet. 576 mann av besetningen og cirka 400 av troppene omkom.Ved senkningen hadde Blücher en betydelig mengde olje om bord. Det var en viss engstelse for at denne etter hvert skulle lekke ut fra vraket, og høsten 1994 ble rundt 1000 tonn olje tømt fra tankene om bord. Den typen brennolje som ble brukt av tyske krigsskip var en tung tjærelignende væske utvunnet av brunkull. Spesifikasjoner Blücher var bygget nærmest identisk med Admiral Hipper, og hadde et maskineri bestående av tre dampturbiner med en samlet ytelse på 132 000 akselhestekrefter. Skipets bestykning bestod av åtte 20,3-centimeters kanoner i fire dobbelttårn, tolv 10,5-centimeters kanoner i seks dobbelttårn, tolv 3,7-centimeters og 28 20-millimeters luftvernkanoner, og skipet hadde tre fly. Standard deplasement: 14 050 tonn Lengde: 205,90 meter Toppfart: 32 knop Marsjfart: 20 knop Rekkevidde: 6800 nautiske mil ved marsjfart Mannskap: 1600 Les mer i Store norske leksikon andre verdenskrig Norges forsvar under andre verdenskrig

https://snl.no/Ronald_Coase

2023-01-31

Ronald Coase

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Samfunnsøkonomi,Økonomer

Ronald Harry Coase var en britisk sosialøkonom. Han mottok Nobels minnepris i økonomi i 1991 for sine arbeider innen markeds- og velferdsteori.

Coase tok sin utdannelse ved London School of Economics (LSE). Han var professor ved University of Chicago fra 1964 til han pensjonerte seg i 1984. Han var redaktør for Journal of Law and Economics i perioden 1964–1982.Før han emigrerte til USA i 1951 var han ansatt ved LSE og ved andre universiteter i Storbritannia. Les mer i Store norske leksikon samfunnsøkonomi Eksterne lenker Nobelstiftelsens nettsider om Ronald Harry Coase

https://snl.no/byggekontrakt

2023-01-31

byggekontrakt

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Bygg og anlegg

Byggekontrakt eller entreprisekontrakt er en avtale om utførelse av et bygge- eller anleggsarbeid mellom en entreprenør og en byggherre. Byggekontrakter inngås også mellom to entreprenørfirmaer, der firmaet som skal ha utført arbeidet er hovedentreprenør, og firmaet som utfører arbeidet er underentreprenør. For avtale mellom entreprenør og forbruker om oppføring eller kjøp av ny bolig, se byggblankett.

Byggekontrakter kommer i stand gjennom anbudskonkurranser (se anbud), eller gjennom direkte forhandlinger mellom kontraktspartnerne. Som regel fastsettes en entreprisesum for hele arbeidet. Den kan være et fiksert beløp, det vil si en fastsumkontrakt, men det er mer vanlig at kontrakten fastsetter delpriser for de enkelte ytelser og gjøres opp etter utført arbeid. Dette kalles enhetspriskontrakt. Kontraktstyper Utførelsen av et bygge- eller anleggsarbeid blir ofte delt opp i flere byggekontrakter. I enkelte tilfeller inngår byggherren kontrakt om hele arbeidet med én entreprenør, generalentreprenør. Denne kan på bestemte vilkår sette bort deler av arbeidet til et antall underentreprenører. Byggherren kan også inngå flere kontrakter med enkeltfirmaer, delentrepriser, og byggherren kan inngå avtale om at en av delentreprenørene koordinerer og administrerer de øvrige.Det er blitt vanlig at byggherren deler opp arbeidet i svært mange entrepriser og benytter et eget firma til prosjektledelse og prosjektering. Det finnes også mellomformer hvor byggherren inngår kontrakt om en større del av det bygningstekniske arbeidet med en hovedentreprenør, og samtidig har andre til å utføre tekniske installasjoner. Ved denne type entreprise vil byggherren alltid ha arkitekter og rådgivende ingeniører til planlegging og prosjektering av byggverket. Disse utformer de tekniske spesifikasjonene samt bistår byggherren med vurdering av anbud, inngåelse av kontrakt og oppfølging av arbeidets kvalitet. Totalentrepriser kalles kontrakter hvor byggherren inngår avtaler som omfatter både prosjektering og bygging. Slike byggekontrakter vil som oftest være fastsumkontrakter. Lovgivning På forbrukerområdet er avtalefriheten begrenset gjennom "Lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere" (lov 1989-06-16-63) og "Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m." (lov 1997-06-13-43). Standarder for kontrakter Det er utviklet standardiserte regler som brukes ved inngåelse av byggekontrakter. I Norge brukes Norsk Standard (NS). Den sentrale standardkontrakten på entrepriserettens område er NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, som i 2004 avløste NS 3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider. Ved kontrakter for totalentreprise brukes NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser. For enklere bygge- og anleggsarbeider er det aktuelt å benytte NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt. Denne standarden er egnet for kontrakter der det ikke er behov for omfattende samordning eller et strengt formalisert varslingsregime. Det er utviklet egne standardvilkår i regi av Standard Norge for forbrukerforhold. Les mer i Store norske leksikon byggblankett

https://snl.no/Ford_Madox_Brown

2023-01-31

Ford Madox Brown

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Ford Madox Brown var en britisk maler. Han ble utdannet i Belgia, Italia og Paris. Skjønt han ikke tilhørte prerafaelittenes krets, fulgte han deres kunstprinsipper. Han tilstrebet realisme i sine bilder, ofte med et sosialt tilsnitt.

Mange av hans bilder har motiver fra Shakespeare og annen diktning. Senere malte han også nåtidsmotiver. Et av hans mest kjente malerier er The Last of England (1852–1855, City Museum and Art Gallery, Birmingham), et emigrantpar som fra skipsdekket siste gang ser Englands kyst. Nevnes bør også hans bibelske bilde Fotvaskingen (Tate Gallery, London) og historiemaleriet Chaucer ved Edvard 3s hoff (1857, Tate Gallery, London). Hans hovedverk Work (1852–1865, City Art Gallery, Manchester) viser nedleggingen av en rørledning i en gate og er en symbolsk, men sosialt engasjert skildring av arbeidet. Les mer i Store norske leksikon kunst i Storbritannia historiemaleri

https://snl.no/bystatus

2023-01-31

bystatus

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Samfunnsgeografi

Bystatus er en status som ved lov tidligere ble gitt tettbygde steder, som enten kjøpstad eller ladested, og som innebar særlige privilegier som for eksempel retten til å drive handel.

Med innføring av formannskapslovene i 1837 ble det adgang for at steder med formell bystatus kunne danne egne lokaladministrative enheter, bykommuner, og bli styrt etter formannskapsloven for byene.Fra da av ble begrepet bystatus i første rekke knyttet til kommunale enheter som var styrt etter byformannskapsloven.Fra 1996 er det ikke lenger noe formelt skille mellom by- og herredskommuner, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler derfor ikke lenger noen kommune bystatus. Dette er overlatt til kommunene selv. Les mer i Store norske leksikon by kommune bykommune byer i Norge

https://snl.no/babylonsk_matematikk

2023-01-31

babylonsk matematikk

Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematikkens grunnlag og historie,Matematikkens historie

Babylonsk matematikk er den matematikken som utviklet seg i Mesopotamia (området mellom elvene Eufrat og Tigris). Der fantes forskjellige kulturer siden omtrent 3000 fvt., først mer i sør (Sumer) senere mer ved Babylon (i dag Bagdad), som har visse felles- og særtrekk.

Tilfelles er kildemateriale, leirtavler med kileskrift, og tallsystemet (posisjonssystem) med 60 som basis (seksagesimalsystemet). Stillingen til et tallsymbol (kiletegn) innenfor et tall angav verdien av det, på samme måte som i vårt desimalsystem. En betegnelse for null ble også i enkelte tilfeller anvendt. Det store grunntallet 60 har man villet forklare ved sammensmelting av to tidligere tallsystemer. De matematiske tekstene ble hovedsakelig først dechiffrert på 1920 tallet av den østerriksk-tyske matematikeren og historikeren Otto Neugebauer.Store tallregninger forekommer særlig i forbindelse med astronomiske beregninger, og en rekke moderne inndelinger kan spores tilbake til babylonske kilder, for eksempel en vinkels inndeling i grader, minutter og sekunder. Sirkelens inndeling i 360° er antakelig oppstått fra en omtrentlig beregning av året til 360 dager, slik at én grad svarer til et daglig skritt av Solen i ekliptikken.Et nytt innblikk i matematikkens historie har man oppnådd gjennom dechiffrering av kileskrifttavler fra British Museum, Louvre, Yale Babylonian Collection og andre samlinger. Det viser seg at babylonsk matematikk allerede i perioden 2000–1500 fvt. hadde utviklet seg til et bemerkelsesverdig system. En stor del av tavlene inneholder slike regninger som forekommer i et kultursamfunn; beregninger av konstruksjoner, oppmåling av jordstykker, renteregning og så videre. Noen av kiletavlene var antakelig ment som undervisningsmateriale. Dessuten forekommer tallrike tavler med mer teoretiske problemer, som kvadratiske ligninger med én eller flere ukjente, spesielle volum- og arealberegninger, tabeller over kvadrat- og kubikktall, inverse verdier. Det finnes en kiletavle som kan interpreteres slik at babylonerne hadde algoritmer til å beregne tilnærmingsvise, men veldig nøyaktig kvadratrot av 2. Pytagoras' setningvar velkjent, men det finnes ikke noen antydning på bevis.Nyere funn og forskning, spesielt knyttet til den såkalte Schøyen-samlingen, viser tydelig at babylonsk matematikk var høyt utviklet, men at den ikke så noen grunn til å søke dypere begrunnelser for at en regel var riktig. Det er imidlertid klart at babylonerne hadde lært seg å resonnere matematisk, oftest med et geometrisk utgangspunkt. Som en alminnelig karakteristikk kan man likevel si at babylonsk matematikk var hovedsakelig algoritmisk-algebraisk, i motsetning til gresk matematikk som var geometrisk orientert. Vår økte innsikt i babylonsk matematikk kaster også et nytt lys over opprinnelsen til gresk matematikk tusen år senere. Les mer i Store norske leksikon gresk matematikk arabisk matematikk egyptisk matematikk indisk matematikk kinesisk matematikk Litteratur Holme, Audun: Matematikkens historie, [b. 1], 2. rev. utg., 2008 (kap. 3: «Mesopotamia») Katz, Victor (red.): The Mathematics of Egypt, Mesopotamia, China, India, and Islam. A Sourcebook; Princeton University Press 2007.

https://snl.no/Bornholmskolen

2023-01-31

Bornholmskolen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Bornholmskolen var en gruppe danske malere som fra rundt 1910–1930 i stor utstrekning hentet sine motiver fra Bornholm i Danmark. Blant dem var Karl Isakson, Edvard Weie, Kræsten Iversen, Olaf Rude, Oluf Høst, Niels Lergaard og Ernst Zeuthen.

Gruppen hadde ikke en ensartet kunstnerisk retning, men var særlig påvirket av nyere fransk kunst og sto i fronten for introduksjonen av postimpresjonisme, fauvisme og kubisme til det danske kunstlivet. Blant deres fremste inspirasjonskilder var Paul Cézanne, Henri Matisse og Pablo Picasso.På lignende måte som sine forbilder fokuserte Bornholmskolen først og fremst på eksperimentering med fargebruk og abstraksjon. Ved å innlemme disse modernistiske trekkene i sine skildringer av Bornholm var de med på å innføre en ny retning i nordisk landskapsmaleri som fikk stor betydning for ettertiden. Les mer i Store norske leksikon kunst i Danmark postimpresjonisme fauvisme kubisme

https://snl.no/Andorras_historie

2023-01-31

Andorras historie

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Andorras historie

Andorras historie er preget av at landet frem til moderne tid har vært isolert og hatt liten kontakt med omverdenen. Andorra var i perioden 1278–1993 et fyrstedømme som var delt mellom Spania og Frankrike. Ved en ny konstitusjon i 1993 ble landet en selvstendig stat med fyrstedømme som statsform.

Eldre historie Fra skriftlige kilder er Andorra kjent fra 3.–2. århundre før vår tidsregning. Andorra var en del av karolingernes grenseprovins spanske mark, og fikk tilbake sin frihet av Karl den store i 819 evt., etter mange års krig mot maurerne. Landet ble da overlatt fra Karls frankiske rike til den spanske greven av Urgel. I perioden 1278–1993 var Andorra et fyrstedømme med kombinert spansk og fransk overhøyhet. Moderne historie Landet hadde lenge beskjeden kontakt med omverdenen, men særlig fra 1970-årene medvirket turisttrafikken til å endre de sosiale og økonomiske forholdene. Handelen vokste sterkt gjennom gunstige tollavtaler med Spania og Frankrike, og Andorra har ingen systemer for inntekts- eller formueskontroll; statsinntektene kommer fra tollinntekter. Andorra har derfor lenge hatt status som skatteparadis. Kvinnene fikk stemmerett i 1971.Andorra fikk sitt første politiske parti, Partit Demòcrata d'Andorra, i 1979. En ny konstitusjon i 1993 gjorde slutt på føydalsystemet fra 1278, og Andorra ble dermed en selvstendig, demokratisk stat, og frie valg ble avholdt. Andorra ble samtidig medlem av FN. Landets utenrikspolitikk blir for øvrig ivaretatt av Frankrike og Spania. Andorra er medlem av EUs tollunion. Landets rolle som skatteparadis tiltrekker seg en stor gruppe innvandrere, både legale og illegale. Les mer i Store norske leksikon Andorras politiske system Andorra Karl den store

https://snl.no/allmennfarlige_lovbrudd

2023-01-31

allmennfarlige lovbrudd

Store norske leksikon,Jus,Strafferett

Allmennfarlige lovbrudd, allmennfarlige lovbrudd brukes om en rekke alvorlige lovbrudd som medfører en nærliggende fare for omfattende skade på liv, helbred eller eiendom.

Straffelovens kapittel 18, 23 og 28 inneholder bestemmelser om allmennfarlige lovbrudd. Lovbestemmelsene omfatter blant annet terrorisme (§ 131-144) det å volde ildebrann, sammenstyrtning, sprengning, oversvømmelse, sjøskade, jernbaneulykke eller luftfartsulykke hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes (§ 355) særlig omfattende miljøkriminalitet (§ 240) forgiftning (§ 239) kulturminnekriminialitet (§ 242) spre smittsomme sykdommer (§ 237-238) å befatte seg ulovlig med narkotiske stoffer eller dopingmidler (§ 231-234) Les mer i Store norske leksikon jus strafferett Eksterne lenker Lovdata: straffeloven kapittel 18. Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Lovdata: straffeloven kapittel 23. Vern av folkehelsen og det ytre miljø. Lovdata: straffeloven kapittel 28. Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten.

https://snl.no/Amersham

2023-01-31

Amersham

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Farmasøytiske selskaper

Amersham var et britisk farmasikonsern. Det ble grunnlagt i 1997 som Nycomed Amersham ved sammenslutning av britiske Amersham og norske Nycomed. Det nåværende navnet, Amersham, er fra 2001.

Datterselskapet Amersham Health var verdensledende innen medisinsk billeddiagnostikk (kontrastmidler til røntgen, ultralyd og tomografi) med norsk produksjon i Lindesnes, Oslo og Kjeller. Amersham Biosciences drev biomedisin med forskning, bioteknologi og produksjon av medisinske apparater, også i Norge. Historikk Amersham startet i 1940 i den lille byen ved samme navn i Buckinghamshire ved London. Starten produserte Amersham radiumprodukter til selvlysende maling for krigsbruk. Etter andre verdenskrig var selskapet statseid i England i perioden 1949–1982 med produksjon av radioaktive materialer til medisin, forskning og industri, og produserte blant annet syklotroner.I 1980-årene begynte selskapet også produksjon av ikke-radioaktive materialer og arbeid innen bioteknologi, blant annet for kartlegging av DNA i human genomprosjektet.I 1997 ble Nycomed slått sammen med Amersham til Nycomed Amersham. Samtidig ble bioteknologi-delen av Amersham og svenske Pharmacia (grunnlagt i 1911) slått sammen. I 2001 fikk dette navnet Amersham Biosciences.I 2004 ble Amersham kjøpt av det amerikanske firmaet General Electric (GE) og inkorporert i GE Healthcare. Amershams tidligere forretningsområder ble til GE Healthcare Medical Diagnostics og GE Healthcare Life Sciences. Det globale hovedkontoret til GE Healthcare er i Little Chalfont, utenfor Amersham i England. Les mer i Store norske leksikon General Electric Company Nycomed

https://snl.no/Ban_Ki-moon

2023-01-31

Ban Ki-moon

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Internasjonale organisasjoner,FN

Ban Ki-moon var den åttende generalsekretæren i FNs historie. Han tjenestegjorde i ti år over to perioder fra 2007 til 2011, og etter gjenvalg fra 2011 til slutten av 2016.

Ban Ki-moon er en sørkoreansk diplomat og politiker. Han er utdannet i internasjonal politikk ved universitetet i Seoul og i statsforvaltning ved Harvard University i USA. Før han ble generalsekretær hadde han blant annet tjenestegjort ved Sør-Koreas ambassade i USA fra 1987 til 1990, og vært ambassadør i Østerrike fra 1998 til 2000. Han var statssekretær i det sørkoreanske utenriksdepartementet i 2000 til 2001 og 2003 til 2004 og var utenriksminister i Sør-Korea fra 2004 til 2006. Ban Ki-moon la vekt på å styrke FNs samarbeid med andre organisasjoner, FNs partnerskap med sivilt samfunn, privat næringsliv, akademia og andre, og nå ut til folk med informasjon om FNs arbeid. I tillegg jobbet han med reformer og fornying av administrasjonen og et mer åpent og fleksibelt FN med et moderne sekretariat. Les mer i Store norske leksikon FN Sør-Korea

https://snl.no/Ernst_Brunner

2023-01-31

Ernst Brunner

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur,Sveriges nyere litteratur

Ernst Brunner er en svensk poet, litteraturviter og forfatter av østerriksk opprinnelse. Han er særlig kjent for sine biografiske verker om store svenske personligheter, som Edith Södergran, Carl Michael Bellman og Emanuel Swedenborg.

Forfatterskap Brunner debuterte i 1979 med Jag ändrar ställning klockan tre, men fikk gjennombrudd først i 1987 med romanen Svarta Villen, som i likhet med diktboken utgitt året før, Separator (1986), tegner levende bilder fra svenske innvandrermiljøer. I flere av sine 1990-tallsbøker gir Brunner innforståtte skildringer fra Stockholm-miljø, blant annet i kjærlighetsromanen Passionata (1995) og Förmiddagsgatan (1995). Diktboken Mr. Skylight (1995) bygger på Estonia-ulykken, og han har også utgitt en biografisk roman, Den vilde svensken (1998). 1999 kom samlede dikt under tittelen Stoft av ett stoftkorn (1979–1999).Brunner har de siste tiårene utgitt flere bøker om store svenske personligheter. Fukta din aska (2002, norsk oversettelse Fukta din aska: C.M. Bellmans liv fra begynnelse til slutt fra 2003) er en roman om nasjonalskalden Carl Michael Bellman. Anckarström och kungamordet (2010) tar for seg livet til mannen som drepte Gustav III, Carolus Rex (2016) omhandler livet til Karl XII, mens bøkene Darra (2017), Likt ett skeleton (2019) og Marmormolnet (2020) handler om henholdsvis Emanuel Swedenborg, Johan Helmich Roman og billedhuggeren Johan Tobias Sergel. Yngling på guld skildrer et kunsttyveri av et Rembrandt-maleri på det svenske Nationalmuseet i 2000.Den finlansk-svenske poeten Edith Södergran står i en særstilling i Brunners forfatterskap, som emne for hans doktoravhandling (Till fots genom solsystemet. En studie i Edith Södergrans expressionism, 1985) og som tema for romanen Edith (1992, norsk oversettelse fra 1993). Hun har også vært viktig for hans lyriske forfatterskap.Brunner er mye lest og har et prisbelønt forfatterskap. Han fikk i 2019 Doublougska priset fra Svenska Akademien og har også mottatt Karl Vennbergs pris. I 2014–2015 utga han en litterær selvbiografi i tre bind, Där går han (2014–2015). Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur Edith Södergran Sveriges historie Eksterne lenker Forlagets forfatterside (Alberts Bonniers forlag) Brunner på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket (delvis begrenset tilgang)

https://snl.no/Eric_Andersen

2023-01-31

Eric Andersen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

Eric Andersen er en amerikansk sanger, gitarist og komponist. Han har røtter i visemiljøet i Greenwich Village i New York City tidlig i 1960-årene. Etter hvert eksperimenterte han også med elementer fra country, rock, blues og pop. Han har vunnet stor anerkjennelse, ikke minst som komponist og tekstforfatter, men fikk aldri det helt store kommersielle gjennombruddet.

Han er av norsk avstamning og oppvokst i Snyder, som er en forstad til Buffalo. Andersen bodde i Norge i mange år fra 1980-tallet av, og samarbeidet med Jonas Fjeld og Rick Danko (eks The Band) på suksessalbumene Danko/Fjeld/Andersen (1991; tildelt Spellemannprisen) og Ridin' On The Blinds (1994).Blant hans album under eget navn kan nevnes den akustiske debuten Today Is The Highway (1965), det elektriske albumet 'Bout Changes 'n' Things, Take 2 (1967), det sofistikerte popalbumet Blue River (1972), Midnight Son (1980; 12. plass på VG-lista), kritikersuksessen Ghosts Upon The Road (1989), Memory Of The Future (1998; 22. plass på VG-lista) og Beat Avenue (2003). Les mer i Store norske leksikon musikk Eksterne lenker Eric Andersen

https://snl.no/Leiv_Aalen

2023-01-31

Leiv Aalen

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke

Leiv Aalen var en norsk teolog. Han ble cand.theol. i 1935, var adjunktstipendiat ved Menighetsfakultetet fra 1937, dosent i systematisk teologi samme sted fra 1945 og professor fra 1957 til 1976.

Aalen ble dr.theol. i 1953 på avhandlingen Den unge Zinzendorfs teologi (1952, tysk oversettelse 1966). Han skrev videre blant annet Testimonium Spiritus Sancti som teologisk prinsipp (1938), Dåpen og barnet (1945), Bakenfor inferno (1955, sammen med Sverre Aalen), og Ord og sakrament (1966).Teologisk stod Aalen som representant for en streng luthersk konfesjonalisme.Han var bror av Sverre Aalen og far til Odd Aalen. Les mer i Store norske leksikon Leiv Aalen i Norsk biografisk leksikon Den norske kirke

https://snl.no/B%C3%A9la_Bart%C3%B3k

2023-01-31

Béla Bartók

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1900–1950,Internasjonale klassiske komponister og verker 1900–1950

Béla Bartók var en ungarsk komponist, pianist og folkemusikkforsker. Han regnes som en av 1900-tallets betydeligste komponister. Bartóks epokegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham også til en av den moderne musikkvitenskapens pionerer.

Biografi Allerede fra 16-årsalderen utgav Bartók komposisjoner i senromantisk stil, påvirket av Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Han studerte ved konservatoriet i Budapest fra 1900 til 1904 og ble professor i klaverspill samme sted i 1907. I 1905 begynte Bartók å samle inn folkemusikk sammen med Zoltán Kodály. De spilte inn på fonografruller og redigerte og utgav tusenvis av folkemelodier og danser. Gjennom dette arbeidet dokumenterte de blant annet den rike musikkulturen hos de ungarske bøndene. Denne måtte anses som mer autentisk enn sigøynermusikken, som til da var blitt betraktet som ekte ungarsk folkemusikk.Bartók reiste mye og utførte også feltarbeid i Bulgaria, Romania, Slovakia, Tyrkia og Sveits. I 1913 dro han på en lengre reise i Nord-Afrika, hvor han særlig ble opptatt av kabylsk musikk. Bartók samlet ikke inn musikk i Skandinavia, men han ferierte i Norge i 1912. Klaverstilen i Edvard Griegs folkemusikkbaserte Slåtter op. 72 regnes som en av Bartóks viktige inspirasjonskilder. I Ungarn var Bartók en høyt ansett pianist og musikkforsker, men gjennombruddet som komponist lot vente på seg. Operaen Ridder Blåskjeggs borg ble oppfattet som vanskelig, og det tok tid før den ble oppført. Den var ferdig komponert i 1911, men først i 1918, etter en begrenset suksess med pantomimen Treprinsen, ble den satt opp på den ungarske statsoperaen. Her høstet den blandede kritikker. Først i 1923, da Dansesuite ble oppført ved 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest til Budapest, ble Bartók for alvor anerkjent som en sentral komponist i sitt hjemland.I utlandet var berømmelsen betraktelig større. Bartóks tonespråk ble sett på som et alternativ til Arnold Schönbergs tolvtonesystem og Igor Stravinskijs neoklassisisme, og i mellomkrigstiden var Bartók en av de sentrale skikkelsene innenfor den europeiske modernismen. I 1940 flyktet Bartók fra fascismen til USA, hvor han bosatte seg i New York. I 1943 skrev han Konsert for orkester på oppdrag fra Serge Koussevitzky og Boston Symfoniorkester. Orkesterkonserten har siden blitt et av hans mest populære verker. Sonate for fiolin solo (skrevet for Yehudi Menuhin i 1944) og Klaverkonsert nr. 3 (1945) ble hans siste verker før han døde i 1945. Tonespråk Arbeidet med folkemusikken hadde stor betydning for Béla Bartóks komposisjonsstil. Han syntetiserte melodiføringen og de friske rytmene i folkemusikken med ekspresjonistiske og modernistiske tendenser. Med dette skapte han sitt eget unike antiromantiske tonespråk. Gjennom blant annet egenkonstruerte skalaer kombinerer Bartók tett kromatikk med diatoniske bevegelser i et sofistikert og dissonerende kontrapunkt.Folkemusikkinspirasjonen høres allerede i Strykekvartett nr. 1 fra 1908 og klaververket Allegro barbaro fra 1911. Tittelen og den aggressive rytmikken i sistnevnte verk har ført til at deler av Bartóks musikk noen ganger omtales som «barbarisme».Bartók brukte mange utvidede instrumentalteknikker, så som pizzicato-glissando og col legno battuto (slag med buen på strengen). Han er også kjent for å ha introdusert den såkalte «Bartókpizzicato», der strengen dras langt ut og slippes slik at den slår inn i gripebrettet med et hardt smell. Benyttelse av klaveret som slagverkinstrument finner vi også tallrike eksempler på i Bartóks musikk. Verker Tittel År Suite nr. 1 1905, revidert i 1920 Suite nr. 2 1905–1907, revidert i 1920 og 1943 To portretter 1907–1911 Musikk for strykere, slagverk og celesta 1936 Divertimento for strykeorkester 1939 Konsert for orkester 1943 Tittel År Klaverkonsert nr. 1 1926 Klaverkonsert nr. 2 1930–1931 Klaverkonsert nr. 3 1945 Rapsodi nr. 1 (fiolin) 1928 Rapsodi nr. 2 (fiolin) 1928, revidert i 1944 Fiolinkonsert 1937–1938 Konsert for bratsj (ufullendt) 1945 Fiolinkonsert (utgitt posthumt) 1907–1908 Tittel År Strykekvartett nr. 1 1908 Strykekvartett nr. 2 1915–1917 Strykekvartett nr. 3 1927 Strykekvartett nr. 4 1928 Strykekvartett nr. 5 1934 Strykekvartett nr. 6 1939 Sonate nr. 1 for fiolin og klaver 1921 Sonate nr. 2 for fiolin og klaver 1922 Rapsodi nr. 1 for fiolin og klaver 1928 Rapsodi nr. 2 for fiolin og klaver 1928 44 duetter for to fioliner 1931 Sonate for to klaver og slagverk 1937 Kontraster for klarinett, fiolin og klaver 1938 Sonate for solofiolin 1944 Tittel År Allegro barbaro 1911 Sonatine 1915 Suite 1916 Sonate 1926 Mikrokosmos for klaver (rundt 150 klaverstykker) 1926–1939 Tittel År Cantata profana 1930 Fra gamle dager (for mannskor) 1935 Tittel År Ridder Blåskjeggs borg (opera) 1911 Treprinsen (ballett) 1914–1916 Den vidunderlige mandarin (ballettpantomime) 1918–1925 Bartók utførte ellers et stort antall bearbeidelser av folkeviser og danser for orkester, solostemme og kor. Les mer i Store norske leksikon musikk i Ungarn Litteratur Antokoletz, Elliott og Susanni, Paolo (2011). Béla Bartók: A Research and Information Guide, 3. utgave. New York/Abingdon-on-Thames: Routledge Bartók, Peter (2002). My father. Bartok Records Publications Bayley, Amanda (red., 2001). The Cambridge companion to Bartók. Cambridge: Cambridge University Press Chalmers, Kenneth (1995). Béla Bartók. London: Phaidon Cooper, David (2015). Béla Bartók. Yale: Yale University Press Griffiths, Paul (1984). Bartók. J.M. Dent & Sons Laki, Peter (1995). Bartók and His World. Princeton, New Jersey: Princeton University Press Stevens, Halsey (1993). The life and music of Béla Bartók, 3. utgave. Gloucestershire: Clarendon Press Suchoff, Benjamin (2001). Béla Bartók: Life and Work. Lanham: Scarecrow Press Suchoff, Benjamin (red., 2003). Béla Bartók: A Celebration. Lanham: Scarecrow Press

https://snl.no/Asbj%C3%B8rn_Selsbane

2023-01-31

Asbjørn Selsbane

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fram til 1050

Asbjørn Selsbane var en norsk stormann, som var brorsønn av Tore Hund på Bjarkøy i Troms. Tilnavnet Selsbane fikk han fordi han drepte kong Olav Haraldssons årmann Tore Sel på kongsgården Avaldsnes ved Karmsundet.

Som straff for drapet tvang kongen ham til å gi løfte om å tre inn i Tores årmannsstilling, som ville ha innebåret en sosial degradering for Asbjørn. Etter Tore Hunds råd brøt han sitt løfte og ble deretter drept av kongens ombudsmann Åsmund Grankjellsson. Drapet skjerpet motsetningene mellom Olav og kystaristokratiet i Vest- og Nord-Norge. Les mer i Store norske leksikon Asbjørn Sigurdsson Selsbane i Norsk biografisk leksikon norsk historie fra 800 til 1130

https://snl.no/blomstring

2023-01-31

blomstring

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Plantefysiologi,Plantenes vekst og utvikling,Blomstring

Blomstring er når planter eller trær står med utsprungne blomster. Hos planter bestemmes den dels av genetiske egenskaper, dels av de ytre forholdene under utviklingen.

Blomstringen kan deles i tre faser: først blomstringsinduksjon, hvor planten på grunn av ytre og/eller indre signaler endrer utviklingsprogram fra vegetativ til reproduktiv fase, deretter blomstringsevokasjon, som er et utviklingsprogram hvor vegetative bladprimordier blir til blomsterblader og til slutt utvikling av blomsten. Hos noen planter omdannes det vegetative meristemet ikke direkte til blomstermeristem, men blir først et blomsterstandmeristem.Ettårige arter blomstrer som regel etter noen få ukers vekst, setter frukt og dør. Toårige arter trenger to vekstsesonger før de rekker frem til blomstring. Flerårige arter kan bli mange år gamle før de kommer i blomst første gang, for eksempel må eiketrær bli 60–80 år gamle. Noen arter fortsetter å blomstre nokså regelmessig hvert år når de først er kommet i gang, mens andre dør etter første gangs blomstring. Forutsetninger Næringstilgang og klima under utviklingen spiller en stor rolle for blomstringen. Ofte er det slik at blomstringen forsinkes når vekstvilkårene er optimale (rikelig fuktighet og mineralnæring) mens dårlige vekstvilkår ofte fremkaller tidlig blomstring, men dette varierer mellom ulike arter.Tidspunktet for blomstringen påvirkes også i høy grad av lys og temperatur. Lysets betydning ligger i at de enkelte arter setter forskjellige krav til daglengden, det vil si den daglige belysningstiden, for å kunne blomstre (se fotoperiodisme). Mange toårige planter må utsettes for lav temperatur etter den første sommers rent vegetative vekst for at de skal blomstre neste år (se vernalisering). Man sier at daglengden eller den lave temperatur igangsetter (induserer) blomstringen. Les mer i Store norske leksikon plante blomst spiring

https://snl.no/Baltijsk

2023-01-31

Baltijsk

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Russlands geografi

Baltijsk er en by i Russland, i Kaliningrad fylke. Den ligger 40 km sørvest for Kaliningrad (Königsberg) ved forbindelsen mellom Zalew Wiślany og Østersjøen (Pillauer Tief), og har 33 600 innbyggere (2020).

Baltijsk har marinebase. samt metallurgisk industri og verkstedindustri, fiske og fiskeforedlingsindustri. Den er forhavn til Kaliningrad by. Byen ble grunnlagt som svensk befestning i 1626, og var en del av fram til Øst-Preussen til 1945. Les mer i Store norske leksikon Kaliningrad fylke Øst-Preussen Russlands befolkning Russlands geografi Russlands historie Russlands politiske system økonomi og næringsliv i Russland

https://snl.no/Eidsbugarden

2023-01-31

Eidsbugarden

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Innlandet,Vang

Eidsbugarden er ein turiststad i Vang kommune i Innlandet fylke, ved vestenden av innsjøen Bygdin, i den sørlege delen av Jotunheimen. Staden har blant anna hotell, turisthytte (DNT-hytta Fondsbu) og hytteområde.

Det går rutebåt over Bygdin til Fylkesveg 51 i Øystre Slidre og bilveg over eidet mellom Bygdin og Tyin (Fylkesveg 252) langs austsida av Tyin til Fylkesveg 53 ved Tyin høgfjellshotell.Frå Eidsbugarden går mange varda turistruter innover i Jotunheimen. Ved Eidsbugarden står Ståle Kyllingstads bautastein over diktaren A. O. Vinje, som skapte omgrepet Jotunheimen. Vinjestova ved Eidsbugarden vart reist av diktaren og venene hans i 1868. Ho inngår nå i eit lite høgfjellsmuseum.Namnet er samansett av eid (eidet mellom Bygdin og Tyin) og bu og gard; brukt av Vinje på eit «Pantebrev» i 1868. Kart Les meir i Store norske leksikon Vang Oppland

https://snl.no/Henry_Arnold

2023-01-31

Henry Arnold

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære biografier,Internasjonale militære biografier

Henry Arnold var en amerikansk flypionér og offiser. Arnold var sjef for flyvåpenet i USAs hær fra 1942 til 1946, og en ledende tenker i bruk av luftmakt.

Arnold fikk sin flytrening av Orville Wright, allerede i 1911. Under første verdenskrig steg han fra kaptein til nestkommanderende i flytjenesten. I mellomkrigsårene var han en av de sterkeste pådriverne for mulighetene ved luftvåpenet.I 1936 ble han utnevnt nestkommanderende i den amerikanske hærens flytjeneste, og ble øverstkommanderende i 1938. Han kjempet for et økt budsjett og økt fokus, fordi han mente en storkonflikt var på vei. I 1942 tok han over etterfølgeren til flytjenesten, og ble sjef for hærens flyvåpen. I 1944 ble han forfremmet til femstjerners general. Han satt i stillingen frem til 1946, da han pensjonerte seg. At flyvåpenet i 1947 ble en separat gren anses å til dels være takket være Henry Arnold. Les mer i Store norske leksikon andre verdenskrig USAs forsvar fly

https://snl.no/Ekker%C3%B8y

2023-01-31

Ekkerøy

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Vadsø

Store Ekkerøy er ei halvøy med fiskevær i Vadsø kommune i Troms og Finnmark fylke. Halvøya ligger 15 kilometer øst for bysenteret. Øst for Store Ekkerøy ligger Lille Ekkerøy ute i Varangerfjorden.

De 900 år gamle vikingtidsgravene på Ekkerøy stammer antagelig fra en handelsstasjon langt nordøst for den faste norske bebyggelsen og er østligste spor av norsk bosetning fra denne tid.På vestsiden av Store Ekkerøy er fugleberg som tilhører Ekkerøya naturreservat, med krykkje, teist, alke og svartbak. Øya har også sandstrender.I fjellet Sandflåget hadde tyskerne bunkere og ammunisjonslagre under andre verdenskrig. Navn Navnet kommer av ekre, norrønt ekra, til aker. Les mer i Store norske leksikon Troms og Finnmark Vadsø Ekkerøya naturreservat

https://snl.no/d-blokken

2023-01-31

d-blokken

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjemi

D-blokken er de 40 grunnstoffene i gruppe 3 til 12 i periodesystemet. D-blokken er plassert mellom s-blokken (gruppe 1 og 2) og p-blokken (grupper 13 til 18) i periodesystemet.

D-skallet fylles gradvis med økende atomnummer for grunnstoffene i d-blokken. D-blokken består av ti grupper fordi hver av de fem d-orbitalene har plass til to elektroner. For grunnstoffene i periode 4 øker for eksempel antall elektroner i 3d-skallet fra ett i scandium (Sc) til ti i sink (Zn).Grunnstoffene i d-blokken har mange fellestrekk, for eksempel er alle metaller. Med unntak av gruppe 12 er alle innskuddsmetaller. Kvikksølv (Hg) er en væske ved romtemperatur, mens alle andre grunnstoffene i d-blokken er faste stoffer. Les mer i Store norske leksikon periodesystemet

https://snl.no/American_Motors_Corporation

2023-01-31

American Motors Corporation

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilmerker

American Motors Corporation er et amerikansk bilmerke som var i bruk fra 1968 til 1987, produsert av American Motors Corporation.

Historie American Motors Corporation var et amerikansk bilindustriselskap dannet i 1954 ved sammenslutningen av bilfabrikkene Hudson Motor Car Company, grunnlagt i 1909, og Nash Motors Company, grunnlagt i 1916. American Motors Corporation produserte bilmerkene Nash og Hudson frem til 1958, og fra 1958 frem til 1970 modellen Rambler, tidligere produsert av Nash, under merket American Motors. American Motors Corporation kjøpte i 1970 Kaiser-Jeep Corporation med bilmerket Jeep, og intensiverte etter hvert produksjonen av firehjulsdrevne biler. I perioden 1979 til 1987 var Renault samarbeidspartner og hovedaksjonær, og produksjonen gikk etter hvert over til Renault-modeller, mens produksjonen av egne modeller ble sterkt redusert. Selskapet gikk inn i Chrysler-konsernet i 1987, som fortsatte produksjonen av Jeep.AMC ble lansert som merkenavn i 1968 med sportskupéen Javelin, over 235 000 produsert frem til 1974, og AMC var særlig kjent for de uortodokst designede kompaktmodellene Gremlin, over 600 000 produsert fra 1971 til 1978, og Pace, over 280 000 produsert fra 1975 til 1980. Merket var også kjent for modellen Javelin AMX, over 19 000 produsert fra 1968 til 1971, som var en todørs muskelbilvariant av Javelin og ble levert med enten en seksliters eller en 6,4-liters åttesylindret V-motor. Den siste modellen med AMC som merkenavn var Eagle, produsert frem til 1987, og Eagle var også produsert som eget merke av Chrysler frem til 1998. Les mer i Store norske leksikon Jeep Hudson Nash

https://snl.no/Carlsberg_Forskningscenter

2023-01-31

Carlsberg Forskningscenter

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Institusjoner innen mat og drikke

Carlsberg Forskningscenter ble åpnet 1976, og omfatter Carlsberg Laboratorium og Carlsberg Forsøgslaboratorium.

Carlsberg Laboratorium Carlsberg Laboratorium er en vitenskapelig institusjon i København. Det ble stiftet i 1875 av bryggerieier Jacob Christian Jacobsen. Formålet var å skape et vitenskapelig grunnlag for bryggerivirksomheten, gjennom kjemiske og gjæringsfysiologiske undersøkelser. Med dette for øye ble laboratoriet delt i en kjemisk og en fysiologisk avdeling med hver sin forstander, som har tittelen professor.Laboratoriet ble i 1972 overtatt av De Forenede Bryggerier, nå Carlsberg Breweries A/S. Blant forstanderne har professorene Johan G.C. Kjeldahl og Emil Christian Hansen oppnådd verdensberømmelse. Professor Hansen klarte i 1883 å rendyrke ølgjæren. Oppdagelsen revolusjonerte ølbryggingen og har vært grunnleggende for den gjæringsfysiologiske vitenskapen. Professor Kjeldahl er kjent for å ha utviklet Kjeldahls metode for få bestemme innholdet av nitrogen i organiske forbindelser. Kaj Ulrik Linderstrøm-Lang Øjvind Winge Claus Riiber Les mer i Store norske leksikon Carlsberg Breweries A/S Øl Kjeldahls metode

https://snl.no/acedia

2023-01-31

acedia

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie

Acedia betyr treghet, tretthet, livslede, likegyldighet og lede i forhold til de asketiske idealene i klostrene. Acedia er blitt bekjempet som en synd.

Fra Gregor den store av ble acedia regnet som en av de sju hovedsyndene, og knyttet nær sammen med tristitia, «tristheten», slik at de to ble betraktet som én og samme synd.Acedia er ulikt melankoli. Melankoli ble, også i middelalderen, regnet som en sykdom som man forsøkte å forklare gjennom temperamentslæren (ubalanse i kroppsvæskene). Acedia var derimot et moralsk-åndelig problem, en synd eller en last. Les mer i Store norske leksikon synd dødssynd

https://snl.no/Bago

2023-01-31

Bago

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Myanmars geografi

Bago er en by i Myanmar, 68 kilometer nordøst for Yangon. Byen ligger ved elven Bago, som renner ut i Andamansjøen. Bago hadde 491 434 innbyggere i 2014.

Næringsliv og transport Bago er sentrum i et risdistrikt og er et jernbaneknutepunkt. Kultur og utdanning I byen er det en 54 meter lang liggende Buddha, som ble bygd i 994 evt. Shwemawdaw-pagoden på 1114 meter, som ble bygd i det tiende århundre, er den høyeste stupa i Myanmar. Kanbawzathadi-palasset ble bygd i 1556, men brant ned i 1599. Det ble gjenoppbygd i perioden fra 1990 til 1992 og rommer nå også et museum med gjenstander som ble funnet under gjenoppbyggingen. I Bago er det et universitet. Historikk Bago ble grunnlagt i 573 og ble hovedstad i Mon-kongedømmet Bago i 725. Byen var hovedstad og en viktig havneby i Burma på 1300–1500-tallet og fra 1500-tallet til 1635. Byen ble ødelagt i 1757 og gjenreist som provinshovedstad. Da elven skiftet leie, ble Bago avskåret fra kysten og mistet sin betydning som havneby. Les mer i Store norske leksikon Myanmars geografi Myanmars historie

https://snl.no/Battambang

2023-01-31

Battambang

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Kambodsjas geografi

Battambang er en by og en provins i Kambodsja, i den nordvestlige delen av landet. Byen ligger 253 kilometer nordvest for hovedstaden Phnom Penh, ved den 250 kilometer lange elven Sangkae (også kjent som Sangker), som renner ut i innsjøen Tonle Sap. Selve byen har 151 827 innbyggere, mens provinsen har 997 169 innbyggere (2019).

Næringsliv og transport Battambang er et handelssenter og senter for foredling av råvarer fra landbruket. Det er betydelig risproduksjon i provinsen Battambang. Den industrielle virksomhet omfatter blant annet produksjon av klær. En av hovedveiene mellom Phnom Penh og Thailand går gjennom Battambang. Det er en flyplass tre kilometer utenfor byen. Kultur Det buddhistiske Basat-templet ble bygd i første halvdel av det 11. århundre, mens Wat Ek Phnom ble bygd i 1207. I byen er det et museum for provinsen Battambang og et arkeologisk museum. Historikk Battambang er en gammel khmerby med ruiner fra 900-tallet. Byen tilhørte Thailand i periodene 1794 til 1904 og 1941 til 1946. Før Røde Khmer overtok makten i landet i 1975 fantes det her en stor kinesisk handelskoloni. Byen var senter for flere slag under borgerkrigen i 1980-årene og i 1990-årene, da den ble påført store skader. Den tidligere betydelige risproduksjonen led betydelige tilbakeslag i denne tiden. Les mer i Store norske leksikon Kambodsjas geografi Kambodsja Kambodsjas historie

https://snl.no/berlinerbl%C3%A5tt

2023-01-31

berlinerblått

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi

Berlinerblått er et fargestoff med kjemisk formel KFe(III)[Fe(II)(CN)6]. Den intense blåfargen skyldes at stoffet inneholder både toverdig og treverdig jern.

Berlinerblått felles ut når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(II) (gult blodlutsalt) og jern(III)salter blandes. Det samme skjer når løsninger av kaliumheksacyanoferrat(III) (rødt blodlutsalt) og jern(II)salter blandes. Opprinnelig ble bare det første fargestoffet kalt berlinerblått og det andre Turnbulls blått, men i dag vet vi at de to er samme stoff. Salgsproduktet Berlinerblått er et lysekte fargestoff. Alt etter finhetsgrad, vann- og kaliuminnhold kommer berlinerblått i handelen under forskjellige navn som pariserblått, prøyssisk blått, stålblått med flere. Berlinerblått brukes blant annet som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, og til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd og trykkfarger. Middel mot radioaktivt cesium Berlinerblått har blitt brukt til å fjerne radioaktivt cesium fra beitende dyr etter Tsjernobyl-ulykken, som tilsetning til fôr og saltsteiner. Berlinerblått binder cesium (og thallium) og gjør at det skilles ut av organismen. Historie Berlinerblått ble første gang fremstilt mellom 1704 og 1707 av Johann Jacob Diesbach i i laboratoriet til Johann Konrad Dippel (1673–1734) i Berlin. Lite er kjent om Diesbach. Berlinerblått er det første syntetiske fargestoffet som ble oppdaget. Det er fortsatt i bruk. Les mer i Store norske leksikon fargestoffer

https://snl.no/Dixieland

2023-01-31

Dixieland

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Delstater og områder i USA

Dixieland, eller Dixie, brukes ofte om Sørstatene i USA, de tidligere slavestatene. Ordet oppstod under den amerikanske borgerkrigen.

Det er flere teorier om opprinnelsen til betegnelsen Dixieland, den mest vanlige er at navnet er en avledning av betegnelsen på tidollarsedler som sirkulerte i Sørstatene før borgerkrigen. Sedlene, utgitt av Citizens' Bank of New Orleans og vesentlig brukt av fransktalende, ble kalt dixies etter den franske teksten dix, 'ti', på baksiden.En annen teori er at betegnelsen skriver seg fra Mason–Dixon Line, grensen mellom fire slavestater (oppkalt etter landmålerne).En tredje versjon hevder at navnet kommer fra en godhjertet slaveeier i New York, Dixy eller Dixie, som ble tvunget til å selge slavene sine i sør. Disse skal da ha ønsket seg tilbake – «I wish I was in Dixieland» – som ble teksten i en minstrelsang i 1859. Sangen ble behandlet som «nasjonalsangen» til Sørstatskonføderasjonen under borgerkrigen. Les mer i Store norske leksikon USAs geografi USAs historie Den amerikanske borgerkrigen

https://snl.no/Charles-Nicolas_Cochin_-_den_yngre

2023-01-31

Charles-Nicolas Cochin (den yngre)

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Samtidskunst,Internasjonale tegnekunstnere

Charles-Nicolas Cochin var en fransk tegnekunstner, grafiker, designer og kunstteoretiker. Han etterlot seg mer enn 1500 arbeider, blant annet grafiske blad med historisk innhold, bokillustrasjoner samt små portretter og vignetter. Han leverte også arbeider til det franske hoffet og administrerte Ludvig 15s kunstsamling. Cochin hadde derfor stor innflytelse på oppfattelsen av hva som var god kunst i Frankrike rundt midten av 1700-tallet.

Grafiker, bokillustratør og portrettegner Han vokste opp i en familie med mange kunstnere. Begge hans foreldre var anerkjente grafikere, og Cochin fikk derfor sin grafiske utdannelse hjemmefra. I tillegg lærte han seg, via selvstudier, flere språk.Som grafiker utførte han flere arbeider med historiske og bibelske motiv. Videre produserte han en rekke bokillustrasjoner til forfattere som Jean de La Fontaine og Jean-Jacques Rousseau. Han ga også ut egne illustrerte verk, blant annet Observations sur les antiquités de la ville d'Herculanum (1754), sammen med Jérôme-Charles Bellicard. Han skal ha illustrert rundt 200 bøker, og er særlig kjent for sine små dekorasjonstegninger (vignetter) på tittelbladene til diverse vitenskapelige verk.Han utførte også flere hundre portretter i små format, enten som raderinger eller som fargelagte tegninger. I kongelig tjeneste I 1737 ble Cochin utnevnt som hoffgrafiker av Ludvig 15. Han dokumenterte i bildeform alle fødsler, giftermål og begravelser ved det franske hoff. Fra 1755 til 1770 ble han betrodd stillingen som kongens kunstadministrator. Han bestilte kunstverk på vegne av kongen, innvilget kunstnerstipend og utformet utsmykkingsplaner for slottene.I 1756 utførte han på bestilling fra Kinas keiser Qianlong en serie kobberstikk av keiserens militære bedrifter.Charles-Nicholas Cochin – den yngre var sønn til grafikerne Charles-Nicholas Cochin – den eldre og Louise-Magdeleine Horthemels (1686–1767). Les mer i Store norske leksikon Cochin – fransk malerfamilie tegning Eksterne lenker Charles-Nicolas Cochin II hos The Getty Museum

https://snl.no/Christen_Staphens%C3%B8n_Bang

2023-01-31

Christen Staphensøn Bang

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Den norske kirke

Christen Staphensøn Bang var en norsk prest og forfatter, muligens født i Oslo. Han er mest kjent for å ha fått den danske boktrykker Thyge Nielsen til å etablere seg i Christiania, og denne grunnla Norges første trykkeri.

Karriere I 1612 tok han baccalaurgraden ved Universitetet i København og ble i 1614 ordinert i St. Hallvards kirke i Oslo. Han var kapellan i Solum ved Skien fra 1614 til 1621 og sokneprest i Romedal på Hedmarken fra 1621–55. Han flyttet til Christiania hvor han eide sin egen gård. I 1660-årene overdro han sine midler til kjøpmann Torkel Olsen Sorknes, som var gift med brordatteren. Som gjenytelse skulle Sorknes yte kost og tjenerskap. Bang døde i Christiania i 1678.Som prest la han seg opp en betydelig formue knyttet til jordeiendommer, og en periode var han forpakter av kongetidenden, noe som også gav ham egen fortjeneste. I 1649 opprettet han et legat for fattige i Romedal. Forfatterskap I tillegg til prestegjerningen var Bang en meget produktiv forfatter, særlig i 1650-årene. Han skrev blant annet Christianiæ Stads Bescrifuelse (1651), i det vesentlige et oppbyggelsesskrift. Hans hovedverk er Postilla catechetica (1650–1665) i åtte tykke bind, en forklaring til Luthers katekisme. Trykkingen ble besørget av boktrykker Tyge Nielssøn, som for øvrig med Bangs medvirkning hadde etablert seg i Christiania en tid før. Bang hevdet for øvrig å ha brukt 6 000 riksdaler av egen lomme til utgivelsen av den bindsterke katekismeforklaringen. Bang regnes som en typisk representant for den litterære barokkstil. Les mer i Store norske leksikon Christen Staphensøn Bang i Norsk biografisk leksikon Den norske kirke Kristendommens historie i Norge Litteratur Amundsen, Arne Bugge: «Pastoral Ideals and Public Sphere in Christiania (Oslo) in the Seventeenth Century», Sivert Angel et al. (ed.): Were We Ever Protestants? Essays in Honour of Tarald Rasmussen, 2019, s. 219-242. Brodahl, Joh. E.: «Prestekunstnere i Norge paa 1600-tallet», Norvegia Sacra, 1926, s. 15-24. Ehrencron-Müller, H.: Forfatterlexikon [...], B. 1, 1924 Myre, Olav: Presten og trykkeren, 1943-45, 2 b.

https://snl.no/Peter_Berger

2023-01-31

Peter Berger

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Sosiologi,Sosiologer

Peter Berger var en amerikansk sosiolog. Han er, sammen med Thomas Luckmann, særlig kjent for boka The Social Construction of Reality, som har dannet skole for en sosialkonstruktivistisk retning i sosiologien.

Han er videre kjent for sine religionssosiologiske arbeider og for sin studie av samtidens familiedebatt. I sine religionsstudier inntok Berger et omdiskutert standpunkt som han kalte metodologisk ateisme. Dette perspektivet går ut på at sosiologer bør studere religionens bidrag til samfunnsdannelser, men ellers unngå å diskutere en religions sannhetsinnhold.Berger har også argumentert for at kapitalismen er sosialismen overlegen etter en rekke kjennetegn. I flere bøker peker han på hvordan moderniteten ikke bare har ført til sekularisering i de fleste vestlige land, men også i enda større grad til pluralisering av religioner og alternative trosretninger.Blant verkene hans kan nevnes Invitation to Sociology: A Humanist Perspective (1963, på norsk 1991), The Social Construction of Reality (1966, med Thomas Luckmann, på norsk Den samfunnsskapte virkelighet 2000), The Social Reality of Religion (1969), The War Over the Family (1983), The Capitalist Revolution (1986), The Desecularization of the world (1999), Questions of faith: A skeptical affirmation of Christianity (2004), In praise of doubt: How to have convictions without becoming a fanatic (2009 med Zijderveld) og The many altars of modernity: Toward a paradigm for religion in a pluralist age (2014). Les mer i Store norske leksikon sosiologi sosialkonstruktivisme religionssosiologi kapitalisme

https://snl.no/Samuel_Josef_Agnon

2023-01-31

Samuel Josef Agnon

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Asias litteratur,Israels litteratur

Samuel Josef Agnon var en israelsk dikter. Sammen med Nelly Sachs ble han tildelt Nobelprisen i litteratur i 1966.

Forfatterskap Agnon kom til Palestina i 1907, og begynte tidlig å skrive dikt, fortellinger og essayer på jiddisch og hebraisk. Hans senere verker er vesentlig på hebraisk, og stoffet er ofte hentet fra Palestina. Agnon ble i 1930-årene en sentral skikkelse i hebraisk litteratur. Bøkene Brudeutstyr (1937) og Nattegjesten (1939) inneholder sterke inntrykk fra fødebyen Butsjatsj, som han besøkte i 1930, og er også vitnesbyrd om den åndelige hensykning som truet østjødedommen.Til hans mest betydningsfulle verker etter andre verdenskrig hører Temol Shilsom (1945), som skildrer forholdene under den andre innvandringsbølgen til Palestina (1904–1915). I 1966 kom hans roman Troskapseden i norsk oversettelse, og i 1968 novellesamlingen Og det krumme skal bli rett. Hans samlede verker utkom i åtte bind mellom 1964 og 1966, og i årene etter hans død utkom sju bind av ikke tidligere publiserte verker. Les mer i Store norske leksikon Israels litteratur jødisk litteratur jødenes historie Palestinas historie Israels historie Eksterne lenker Nobelstiftelsens sider om Samuel Josef Agnon Agnon i Jewish Virtual Library Agnons bøker i Open Library Agnon på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket Litteratur Arnold J. Band (1968): Nostalgia and nightmare: a study in the fiction of S.Y. Agnon, Berkeley and Los Angeles: University of California Press Nitza Ben-Dov (1993): Agnon's art of indirection: Uncovering latent content in the fiction of S.Y Agnon, Leiden: BrillLeiden Anne Golomb Hoffman (1991): Between Exile and Return: S.Y. Agnon and the Drama of Writing, New York: SUNY Press Yaniv Hagbi (2009): Language, Absence, Play: Judaism and Superstructuralism in the Poetics of S. Y. Agnon, Syracuse: Syracuse University Press Roman Katsman (2013): Literature, History, Choice: The Principle of Alternative History in Literature (S.Y. Agnon, The City with All That is Therein). Newcastle: Cambridge Scholars Publishing Amos Oz (2000): The Silence of Heaven: Agnon's Fear of God, Princeton: Princeton University Press Ilana Pardes (2013): Agnon's Moonstruck Lovers: The Song of Songs in Israeli Culture, Seattle: University of Washington Press Gershon Shaked (1989): Shmuel Yosef Agnon: A Revolutionary Traditionalist. New York: New York University Press

https://snl.no/Alliance_isra%C3%A9lite_universelle

2023-01-31

Alliance israélite universelle

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Jødedom

Alliance israélite universelle er en internasjonal jødisk sosial og politisk organisasjon med hovedkontor i Paris, stiftet i Paris 1860. Den direkte årsaken til stiftelsen var forfølgelsen av syriske jøder i Damaskus i 1840 som følge av beskyldninger om at jødene i byen begikk ritualmord.

Disse hendelsene vakte europeiske jøders interesse for jødenes liv og rettigheter i de muslimske landene. En delegasjon bestående av kjente jøder, som Sir Moses Montefiore og den franske statsmannen Adolphe Cremieux, dro til Midtøsten for å forsøke å hjelpe jødene i Damaskus.Resultatet ble den første moderne organisasjonen som hadde som formål å påvirke vestlige regjeringer for å sikre jøders legale rettigheter og sikkerhet i land der de ble forfulgt eller undertrykket. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet drev Alliance Israélite Universelle også diplomatisk virksomhet for å fremme jøders borgerrettigheter i mange europeiske land.Alliance ble møtt med mistenksomhet i antisemittiske kretser, som beskyldte organisasjonen for å være en organisasjon for jøder som ønsket verdensherredømme. Det antisemittiske skriftet Sions vises protokoller fremmer også et slikt syn.Alliance Israélite Universelle opprettet et omfattende nettverk av jødiske skoler og lærerskoler på Balkanhalvøya og i de muslimske land, fra Iran til Marokko. Dette ga ubemidlede jødiske barn muligheten til å tilegne seg vestlig, særlig fransk, kunnskap. Det ble også opprettet skoler i det daværende Palestina, inkludert landets første landbruksskole. Organisasjonen var likevel ingen stor tilhenger av sionismen inntil grunnleggelsen av staten Israel i 1948.Etter andre verdenskrig har organisasjonen gitt stor støtte til de mange nordafrikanske jødene som etter opprettelsen av staten Israel så seg nødt til å emigrere, hovedsakelig til Frankrike. I senere tid har den har også bidratt aktivt i å støtte nye immigranter fra den tidligere Sovjetunionen og fra Etiopia (falashas). Alliance Israélite Universelle driver i dag flere skoler i Israel og støtter møteplasser der palestinsk og israelsk ungdom kan møtes. Les mer i Store norske leksikon jødeforfølgelser Det jødiske folkets historie fra 600-tallet antisemittisme

https://snl.no/Paquito_D'Rivera

2023-01-31

Paquito D'Rivera

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag

Paquito D'Rivera, kubansk-amerikansk saksofonist og klarinettist. Han fikk en solid musikkutdannelse, og i 1973 var han med på å danne det legendariske bandet Irakere. Gruppen turnerte verden rundt, og i 1981 hoppet D'Rivera av til USA. Han spilte snart med amerikanske storheter som for eksempel Dizzy Gillespie og dennes United Nation Orchestra.

D'Rivera har delt sin karriere mellom latin-influert jazz og en virksomhet som «klassisk» komponist og solist med symfoniorkestre. Han har blant annet skrevet flere bestillingsverk, og i 1999 samarbeidet han med det tyske orkesteret Kammerorkester Werneck i en serie som ble kalt «D'Rivera Meets Mozart». Utvalgte utgivelser Mariel (1982) Portraits of Cuba (1997, Grammy for beste latinjazz-album) Live at The Blue Note (2000) Brazilian Dreams (2002) The Jazz Chamber Trio (2005) Panamericana Suite (2010) Jazz Meets The Classics (2014) Kites Over Havana (2017) Les mer i Store norske leksikon jazz latinamerikansk musikk

https://snl.no/Amal_-_Libanon

2023-01-31

Amal (Libanon)

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Libanons historie,Libanons samtidshistorie

Amal er en libanesisk politisk-religiøs bevegelse, militsgruppering og parti, dannet i 1974 av den iranskfødte imam Musa al-Sadr. Den het opprinnelig Harakat al-Mahrumin (De arveløses bevegelse). Amal var i 1980-årene en betydelig maktfaktor i den libanesiske konflikten, med en velutbygd militær styrke støttet av Syria. Amal skiftet flere ganger alliansepartner i konflikten. Dels kjempet bevegelsen sammen med PLO, men i siste halvdel av 1980-årene vendte den seg mot palestinerne i Libanon.

Amal har flere ganger vært involvert i harde kamper med Iran-støttede Hizbollah. Konfrontasjonene mellom de to har flere årsaker. Det har vært både en kamp om politisk hegemoni blant sjiittene og en forlengelse av rivaliseringen mellom Syria og Iran, som støttet hver sin part. Høsten 1990 trakk Amal, i likhet med de øvrige militsgrupperingene, seg ut av hovedstaden Beirut og lot seg delvis avvæpne. Ennå beholdt man en tid et militært nærvær i deler av Sør-Libanon.Ved valget på ny nasjonalforsamling i 1992 vant Amal seks seter. Amal er, med liten margin, det største sjiiapartiet i Libanon, selv om organisasjonen er militært svakere enn Hizbollah. Amal fikk ti representanter, mot Hizbollahs tolv, i det libanesiske parlamentsvalget i 2018. Organisasjonen ledes av Nabih Berri. Les mer i Store norske leksikon Libanons historie Libanon

https://snl.no/Bente_B%C3%B8rsum

2023-01-31

Bente Børsum

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Norske skuespillere

Bente Børsum er en norsk skuespiller som har arbeidet for Fjernsynsteatret (1972–1976), Rogaland Teater (1976–1979) og Oslo Nye Teater (1979–1989, og igjen fra 1992 til hun gikk av med pensjon i 2004). Fra 1989 til 1992 var hun rektor ved Statens Teaterhøgskole.

Børsum hadde sine første teaterroller som elev ved Nationaltheatret i 1959, som Florry Mangle i Finn veien, engel av Thomas Wolfe og tittelrollen i Tornerose av Hans Wiers-Jenssen. Blant hennes roller for Fjernsynsteatret var fru Bernick i Samfundets støtter av Henrik Ibsen (1971), fru Linde i Ibsens Et dukkehjem (1973), tittelrollen i Racines Fedra (1977) og rollen som Hanna i Bjørg Viks To akter for fem kvinner (1976). For Det Norske Teatret spilte hun Kristina i Strindbergs Påske (1972), og på Rogaland Teater tolket hun Ellida i Fruen fra havet (1976). På Oslo Nye har hun hatt store og små roller i en svært lang rekke oppsetninger, blant dem fru Arvik i Bjørnsons Når den ny vin blomstrer (1982), Madame Alexandra i Jean Anouilhs Colombe (1984), Lidia i Aleksej Arbuzovs Soloppgang i Riga (1994) og Vivian Bearing i Margaret Edsons Vidd (2001).I 2004 tok hun offisielt avskjed med tittelrollen i García Lorcas Bernarda Albas hus, men hun har fortsatt å være aktiv som skuespiller også som pensjonist, blant annet med rollen som Donna Louise i Molières Don Juan (Nationaltheatret 2017). Soloforestillingen Min forestilling om mor, om motstandskvinnen, krigsfangen og den sosiale aktivisten Lise Børsum (premiere 2006) har over flere år vært spilt på Oslo Nye Teater og som turnéforestilling.Bente Børsum har hatt betydelige filmroller i Jakten av Erik Løchen (1959), Mors hus av Per Blom (1974) og Sensommer av Henrik Martin Dahlsbakken (2016). Sistnevnte ble hun nominert til Amandaprisen for. I TV-serien Gåten Knut Hamsun (1996) spilte hun Hamsuns forsvarsadvokat, Sigrid Stray. Eksterne lenker Sceneweb om Bente Børsum Nationaltheatret om Bente Børsum Internet Movie Database om Bente Børsum

https://snl.no/aksemaktene

2023-01-31

aksemaktene

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Verdens historie,Andre verdenskrig

Aksemaktene er et vanlig navn på alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan i perioden 1936–1943. Begrepet henger sammen med uttrykket «aksen Berlin–Roma» først brukt av Benito Mussolini i en tale 1. november 1936. Samarbeidet ble en realitet etter Italias invasjon av Etiopia i 1936 og Folkeforbundets bruk av sanksjoner mot Italia i 1936–1937.

Adolf Hitler hadde alt i Mein Kampf utpekt Italia som en naturlig forbundsfelle for Tyskland. Men tross det ideologiske slektskap og de to statenes felles interesse i en revisjonistisk politikk, var det lenge vanskelig å få i stand noe nærmere samarbeid, blant annet fordi Italia var en avgjort motstander av planene om å innlemme Østerrike i Det tyske rike (Anschluss). De mislikte også tyske ekspansjonstendenser i retning av Donaubekkenet og Balkanhalvøya.I oktober 1936 undertegnet Tyskland og Italia en hemmelig protokoll i Berchtesgaden, som faktisk integrerte de to lands utenrikspolitikk. Aksen bestod sin første alvorlige prøve i mars 1938 da Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike. Da Antikominternpakten ble sluttet mellom Tyskland og Japan i 1936, ble den tiltrådt av Italia, og dermed ble «Berlin–Roma-aksen en verdenspolitisk trekant» (sitat Hitler).Aksen fikk sin traktatmessige utforming blant annet gjennom tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan i oktober 1940. Etter at Italia 13. oktober 1943 hadde sluttet seg til de allierte i kampen mot Tyskland, falt begrepet aksemaktene bort. Les mer i Store norske leksikon andre verdenskrig andre verdenskrig – viktige hendelser nazisme fascismen i Italia

https://snl.no/Chlodvig_1.

2023-01-31

Chlodvig 1.

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Chlodvig 1 var en merovingisk konge på slutten av 400- og begynnelsen av 500-tallet. Han var sønn av Childerik 1, og han var den første som samlet frankerne til et større rike. Chlodvig regnes som Frankrikes grunnlegger. Navnet Chlodvig er en eldre form av Ludvig, det vanligste franske kongenavnet.

Chlodvigs første rikssete var Tournai. I 486 erobret han galleren Syagrius' rike omkring Soissons, som var siste levning av et vestromersk statsområde. I 496 kuet Chlodvig alemannerne i Øst-Gallia, og i 507 drev han visigoterne ut fra størstedelen av Sør-Gallia, men ble hindret i å fullende erobringen av østgoterkongen Theoderik den store.I sine siste leveår fikk Chlodvig utryddet alle frankerfyrster i nabolaget. I 496 avsvor han hedenskapet og tok den romersk-katolske tro i Reims. Dette valget sikret frankerriket romerkirkens støtte mot gotere, burgunder og langobarder, som den gang alle støttet arianismen.Chlodvigs ry nådde helt til Norden, hvor han i sagn opptrer som Hloðver, sidestilt med romernes keiser. Les mer i Store norske leksikon merovingere frankere Frankerriket Frankrikes historie – merovingertiden (482-751)

https://snl.no/bulmeurt

2023-01-31

bulmeurt

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Søtvierordenen,Søtvierfamilien,Bulmeurtslekta

Bulmeurt er en ett- eller toårig plante i søtvierfamilien. Plantene er fra 50 til 100 centimeter høye med flikete, klebrig-kjertelhårede blad, grågule blomster og krukkeformet lokkapsel, omgitt av begeret. I Norge finnes arten som ugress ved uthus, veier og i hager til nord i Trøndelag og enkelte steder i Nordland og Troms. Bulmeurt har frø som kan overleve lenge i jorda, og arten kan dermed dukke opp på steder hvor den ikke har vært sett på lenge hvis bar jord med frø eksponeres.

Bulmeurt er en gammel medisin- og trolldomsplante som i årtusener har vært brukt mot mange slags sykdommer. Den inneholder meget sterke giftstoffer, først og fremst alkaloidet hyoscyamin. I blanding med andre arter i søtvierfamilien var den en viktig bestanddel i de salvene som det fortelles at heksene brukte når de drog til Blokksberg. Røyken av bulmeurt har søvndyssende virkning. Ifølge den danske botanikeren Simon Paulli (1648) brukte hønsetyver bulmeurtrøyk til å bedøve høns i hønsehus for å forhindre kakling. Forgiftning Forgiftninger med bulmeurt er sjeldne. Forgiftningssymptomene er som ved atropinforgiftning, med tørrhet i munnen og slimhinnene, hurtig hjerteaksjon, store pupiller med overfølsomhet for lys, og forvirringstilstand.Fysostigmin er en effektiv motgift. Les mer i Store norske leksikon bulmeurt – forgiftning giftige planter Ekstern lenke Giftinformasjonen – bulmeurt

https://snl.no/dialektgeografi

2023-01-31

dialektgeografi

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Sosiolingvistikk

Dialektgeografi er studiet av utbredelsen av ord, språklyder, bøyningsformer og så videre i et språks dialekter.

Man undersøker hvordan et stort antall ord og setninger gjengis i talemålet på mange steder innenfor språkområdet. Svarene kan innføres på kart hvor man ser grensene, isoglossene, for utbredelsen av de enkelte ord, språklyder og så videre.Isoglossene for ulike fenomener faller ofte ikke sammen, slik at det er gradvise overganger i målformen fra sted til sted. Bare der hvor mange isoglosser faller sammen, kan man tale om tydelige dialektgrenser.

https://snl.no/blokk_-_teknikk

2023-01-31

blokk (teknikk)

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi

Blokk er i teknisk sammenheng en eller flere skiver av metall eller hardt tre som er dreibare på en aksel, festet i veggene til et såkalt blokkhus. Dette kalles også løfteblokk.

Benyttes kule- eller rullelager, kalles blokken gjerne patentblokk. Skivene har i omkretsen (kantflaten) et spor, i dette legges tauet eller kjettingen som lasten henger i. En blokk hvor tauet kan legges inn over skiven fra siden, kalles kasteblokk. Enkel blokk brukes for å snu kraftretningen slik at man kan trekke nedover når lasten skal oppover.Mest benyttes blokker til taljer. Disse har en fast og en løs blokk. Med økende antall skiver i taljen øker utvekslingen og en får mer kraft, slik at det er mulig å løfte en tung gjenstand med forholdsvis liten kraft. Les mer i Store norske leksikon talje blokknagle blokkskive blokkstropp

https://snl.no/Arm%C3%A9departementet

2023-01-31

Armédepartementet

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1814 til 1884

Armédepartementet var et departement for landmilitære saker, opprettet i 1814, i 1885 slått sammen med Marinedepartementet til Forsvarsdepartementet.

Statsråder Dato Minister 30. november 1814 Diderich Hegermann 4. mai 1816 Peter Motzfeldt oktober 1818 Mathias Otto Sommerhielm mai 1819 Jonas Collett oktober 1819 Peter Motzfeldt 15. juni 1922 Nicolai Johan Lohmann Krog 16. september 1825 Jørgen Herman Vogt september 1826 Nicolai Johan Lohmann Krog desember 1828 Thomas Fasting januar 1830 Nicolai Johan Lohmann Krog august 1832 Thomas Fasting juli 1833 Nicolai Johan Lohmann Krog mai 1835 Valentin Sibbern mai 1836 Nicolai Johan Lohmann Krog 28. oktober 1837 Palle Rømer Fleischer mai 1839 Oluf Schouboe august 1839 Valentin Sibbern juni 1840 Palle Rømer Fleischer september 1842 Oluf Schouboe september 1843 Palle Rømer Fleischer oktober 1846 Valentin Sibbern oktober 1847 Palle Rømer Fleischer 16. november 1848 Thomas Edvard von Westen Sylow september 1851 Hans Petersen oktober 1852 Thomas Edvard von Westen Sylow september 1853 Jørgen Herman Vogt 3. desember 1853 Hans Glad Bloch september 1856 Hans Petersen oktober 1857 Hans Glad Bloch 28. september 1860 Harald N. S. Wergeland september 1862 August Christian Manthey oktober 1863 Harald Nicolai S. Wergeland august 1866 August Christian Manthey august 1867 Harald Nicolai S. Wergeland 3. april 1868 Nils Christian Irgens februar 1872 August Christian Manthey 1. juli 1872 Lorentz Henrik Müller Segelcke august 1874 Christian Selmer juli 1875 Lorentz Henrik Müller Segelcke 19. oktober 1877 Adolph Fredrik Munthe oktober 1879 Christian Selmer september 1880 Adolph Fredrik Munthe 3. april 1884 Lars Christian Dahll 26. juni 1884 Ludvig Daae 30. mai 1885–3. august 1885 Johan Sverdrup Les mer i Store norske leksikon Forsvarsdepartementet statsråder i Norge

https://snl.no/caritas

2023-01-31

caritas

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen teologi og troslære

Caritas er betegnelse både for Guds kjærlighet til mennesker og for den kristne nestekjærlighet. Caritas er vesensforskjellig fra den begjærende kjærlighet: eros, amor.

Augustin (354-430) søkte å skape en syntese mellom eros og agape i caritas som det tredje kjærlighetsbegrepet. Han var tidlig påvirket av nyplatonismen, hvor sjelen søker å frigjøre seg fra kroppens fengsel for å kunne skue det sanne og det gode. Dette skjer gjennom eros. Etter hans omvendelse til kristendommen får agapemotivet en sterkere posisjon, men hviler på en nyplatonsk dualistisk antropologi knyttet til sjel og kropp. Menneskets sjel strekker seg mot Gud, mens kroppen er bundet til det jordiske. Som syntese mellom av eros og agape blir caritas hos Augustin primært åndelig, ikke kroppslig. Kjærligheten, caritas, åndeliggjøres.I sitt hovedverk Summa Theologiae definerer Thomas Aquinas (1225-1274) caritas som kjærligheten som forener mennesket med Gud. Caritas er ifølge ham den fremste av dydene. Denne «åndelige» kjærlighet til Gud reflekteres også i menneskets kjærlighet til sin neste. Nestekjærlighet i form av karitative gjerninger (veldedighet) er uttrykk både for kjærlighet til Gud og til menneskene. Les mer i Store norske leksikon agape eros Thomas Aquinas Augustin av Hippo Bekjennelser

https://snl.no/Dina

2023-01-31

Dina

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn

Dina kan vere kortform av namn som endar på -dina/-dine, til dømes Bernhardina/Bernhardine. Dina kan også vere eit hebraisk kvinnenamn som tyder ‘ho som dømmer’.

Namnet har fleire variantar: Dine, Dina, Dinah.Namnedag er 30. desember. David og Diana har også namnedag denne dagen. Personar med namnet Dina Dina i «Samfundets støtter» (1877) av Henrik Ibsen. Dina-trilogien (1989–1997) av Herbjørg Wassmo. Romanen «Dinas bok» (1989) vart filmatisert i 2002 med tittelen «I am Dina». Eit utval personar med namnet Dina, og som er omtalt i Store norske leksikon: Dina – bibelsk skikkelse Dina Larsen Dina Rubina Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 2300 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Dina som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn

https://snl.no/Acre_-_by_i_Israel

2023-01-31

Acre (by i Israel)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Israels geografi

Acre er en by ved Middelhavet i det nordvestlige Israel. Byen har 48 877 innbyggere (CBS, estimat for 2020) og en sammensatt befolkning av jøder, muslimer, kristne, drusere og bahá'íer. Gamlebyen har vært kontinuerlig befolket siden fønikernes tid og står oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Acre mottar mange turister og pilegrimer, blant annet til byens citadell, grunnlagt av Johannitterordenen, Al-Jazzar-moskeen (1781) og flere kirker fra korsfarertiden. Rett nord for byen er Baháʼu'lláh, grunnleggeren av bahá'í-troen gravlagt. Acre regnes derfor som bahaienes helligste by.Acre har alltid vært et viktig strategisk punkt og er i tidens løp blitt beleiret og inntatt utallige ganger. Korsfarerne holdt byen 1104–1187 og 1191–1291; de kalte den St.-Jean-d'Acre. I 1517 tok tyrkerne Acre. Napoleon beleiret byen forgjeves i 1799. Egypterne tok den i 1832, men i 1840 ble Acre bombardert av en britisk-østerriksk-tyrkisk flåte, og overlevert til Det osmanske riket igjen. Byen ble erobret av britiske tropper i 1918, senere av israelske i 1948. Les mer i Store norske leksikon Israels geografi Israels befolkning Israels historie Palestinas historie Eksterne lenker UNESCO om Acre

https://snl.no/alpakkaull

2023-01-31

alpakkaull

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Søm, klær og mote,Tekstiler

Alpakkaull er en naturfiber som brukes til fremstilling av tekstiler. Den fremstilles av ull fra kamelarten alpakka. Alpakka er, som annen ull, en naturlig proteinfiber. Alpakkadyr ble temmet i Sør-Amerika for flere tusen år siden.

Ullen er bløt, varm og glansfull, men ikke sterk. I takt med at folk har blitt mer følsomme og opptatt av «kløfri» ull, har omsetningen av alpakka som strikkegarn og ferdig plagg økt. Egenskaper Alpakka er en myk, fin og glatt fiber. Den har lite krus og ikke skjell. Dette gjør at den oppleves som svært myk. Garnet har lite spenst, det er en fin, tynn og glatt fiber og vil lett dras fra hverandre. Derfor har plaggene en tendens til å sige. Alpakka kan også loe og nuppe, og fiberen er normalt ikke slitesterk. Alpakka har ikke lanolin. De fleste av de andre egenskapene sine deler alpakka med ull fra sau og andre dyr: Alpakka tar ikke så lett fyr, lukter lite og kan derfor vaskes sjelden, og er varm også når den er fuktig. Typer og produksjon Alpakkaer blir klippet én gang i året. Alpakkaene har mange ulike fargenyanser, men garnet blir som regel farget. Alpakkafiberen produseres i hovedsak i Peru. Babyalpakka er betegnelsen på en finere kvalitet av alpakka, med en fiberfinhet mellom 20-23 µm. Alpakka med enda finere fiber omtales som royal. Alpakka blandes ofte med andre fibre. Silke gir mer glans og styrke. Blandet med saueull gir garnet økt styrke og spenst. En blanding med syntetiske fibre gir økt styrke og lavere pris. Å blande proteinfibre med cellulosefibre som bomull og viskose er mindre heldig. Historie og bruk Bruken av alpakkaull har svært lange tradisjoner i Peru, der den var viktig for inkaene. Til Norge kom de første alpakkaene i 2004, og interessen har vært økende. Det finnes en egen alpakkaforening som fremmer bruk og kunnskap om dyrene. Alpakka brukes mest til strikkede plagg og er populært i strikkegarn for håndstrikking. Den bør vaskes etter vaskeanvisningen, vanligvis med ullvaskemiddel på ullvaskeprogram. Alpakka kan dra seg ut av fasong på grunn av de glatte fibrene. Sentrifugering og det å tørke våte plagg flatt kan bidra til å forhindre dette. Miljøproblemer I likhet med andre beitedyr er miljøpåvirkningen fra alpakka omdiskutert. Alpakka representerer en svært gammel driftsform i marginale områder med liten alternativ utnyttelse av arealene. The Responsible Alpaca Standard (RAS) er en frivillig global standard for å fremme dyrevelferd og gode beiteforhold. Standarden er en parallell til Responsible Wool Standard (RWS). Les mer i Store norske leksikon alpakka proteinfibre Eksterne lenker Alpakkaforeningen: Om alpakka Litteratur Klepp og Tobiasson (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen. Klepp og Tobiasson (2018): Norsk strikkehistorie. Haugesund: Vormedal Forlag. Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as. Textile Exchange (2020): Preferred Fiber & Materials Market Report 2020

https://snl.no/Byggen%C3%A6ringens_Landsforening

2023-01-31

Byggenæringens Landsforening

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Arbeidsliv,Arbeidslivsorganisasjoner

Byggenæringens Landsforening, norsk bransje- og arbeidsgiverorganisasjon, stiftet i 1997 ved sammenslutning av Byggeindustriens Landsforening, Landsforeningen for bygg og anlegg og deler av Bygghåndverksfagenes Landsforening. Den er nest største landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Foreningen er en paraplyorganisasjon for 14 bransjeorganisasjoner innen eiendom, industri, håndverk og entreprise. Til sammen har BNL mer enn 3300 medlemsbedrifter som sysselsetter over 70 000 ansatte (2022).Styreleder for perioden 2021–2024 er Haakon Tronrud fra Tronrud Eiendom. Administrerende direktør fra 2021 er Nina Solli. Organisasjonen holder til i Næringslivets Hus på Majorstua i Oslo. Les mer i Store norske leksikon Næringslivets Hovedorganisasjon Eksterne lenker Byggenæringens Landsforening

https://snl.no/Philippe_Douste-Blazy

2023-01-31

Philippe Douste-Blazy

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie,Frankrikes samtidshistorie

Philippe Douste-Blazy er en fransk politiker. Han var helseminister i 1993–1995, kulturminister i 1995–1997, helseminister i 2004–2005 og utenriksminister i Frankrike fra 2005 til 2007.

Han tilhørte tidligere det liberal-konservative partiet UDF, og fra 2002 president Chiracs allianse UMP. Douste-Blazy var i 1989–2001 borgermester i hjembyen Lourdes, og i 2001–2004 borgermester i Toulouse. Douste-Blazy ble i 2008 utnevnt av FNs generalsekretær Ban Ki-moon til spesialrådgiver for innovativ finansiering av utvikling. Han var også leder for FN-organisasjonen UNITAID fra 2006 til 2016. Les mer i Store norske leksikon Frankrikes samtidshistorie

https://snl.no/Borsippa

2023-01-31

Borsippa

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Borsippa var en babylonsk oldtidsby som lå syd-vest for oldtidsbyen Babylon, i dagens Irak. Byen lå ved enden av en sjø som ble oppfattet som et innlandshav, og byens navn betyr «Havets horn». Stedet heter nå Birs-Nimrud, oppkalt etter sagnkongen Nimrod.

Borsippa var bebodd allerede i nysumerisk tid, den perioden som kalles Ur III, som varte fra rundt 2200–2000 fvt. Byen omtales også i tekster fra kong Hammurabis tid (1700-tallet fvt.), der den omtales som «Det andre Babylon» eller «Kampens sted». Byen var omkranset av en bymur med mange porter og forbundet med Babylon via en kanal. Borsippa hadde sin storhetstid under kong Nebukadnesar 2. (cirka 606–562 fvt.), men til tross for sin størrelse og betydning var Borsippa alltid politisk avhengig av Babylon. Religion Borsippa var opprinnelig et viktig kultsted for guden Nabu, skrivernes og visdommens gud. Han hadde sitt eget tempel (Ezida) og et tempeltårn, en såkalt trappeziggurat (Euriminanki). Som Babylon hadde også Borsippa en prosesjonsgate som ble brukt ved spesielle høytider, som nyttårsfeiringen (akitu-festen). Under Hammurabi ble Marduk valgt som byens øverste gud, og Nabu ble gjort til Marduks sønn. Tempelanlegget ble ødelagt i 484 fvt., i forbindelse med en oppstand mot den persiske kong Xerxes 1.I hellenistisk tid var Borsippa et hellig sted for de greske gudene Artemis og Apollon. Utgravninger De første utgravningene fant sted allerede på 1800-tallet, og var hovedsakelig konsentrert om den vel bevarte zigguraten. Det var lenge en vanlig oppfatning at dette kunne være Bibelens «Babels tårn», en misforståelse som også finnes i den jødiske Talmud (Shabbat 36a).Nye utgravninger ble foretatt tidlig på 1900-tallet, under ledelse av den tyske arkeologen Robert Koldewey. Fra 1950-tallet ble stedet undersøkt av irakiske og tyske arkeologer. Nye utgravninger fant sted i årene 1980–2002. Kriger i området har stadig forsinket og hindret arbeidet, og svært mye er ødelagt.I tillegg til ruinene av store tempelanlegg og murer, er det også funnet store mengder kileskrifttekster. Disse er særlig fra nybabylonsk tid (cirka 620–539 fvt.) og har både juridisk, litterært og astronomisk innhold. Dette har gitt grunn til å tro at Borsippa var et lærdomssete. Les mer i Store norske leksikon Mesopotamia Babylonia religion i Mesopotamia

https://snl.no/Calabar

2023-01-31

Calabar

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Nigerias geografi

Calabar er en by i sørøstlige Nigeria, hovedstad i delstaten Cross River, 8 km fra utløpet av Calabar-elven med 263 103 innbyggere (projeksjon 2020).

Calabar er en viktig havneby med blant annet båtforbindelse til Limbe og Douala i Kamerun. Som grenseby til Kamerun har byen også veiforbindelse til nabolandet i øst.Industrien omfatter blant annet sagbruk, oljemøller, sement- og gummi-industri og skipsbygging. Utførsel av blant annet palmeprodukter, tømmer, gummi og kakao.Byen har universitet (1975) og flere høyskoler samt bymuseum. Historie Byen vokste frem på 1600-tallet som markedsby for efik-folket, med en betydelig slavehandel. Den var under navnet Old Calabar hovedstad for de britiske protektorater Oil Rivers (1885–1893), Niger Coast (1893–1900) og Southern Nigeria (1900–1906). Les mer i Store norske leksikon Nigeria Nigerias geografi Nigerias historie økonomi og næringsliv i Nigeria

https://snl.no/Cornelius_Cruys

2023-01-31

Cornelius Cruys

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1660 til 1814

Cornelius Cruys var en norsk admiral i russisk tjeneste. Han het opprinnelig Niels Olsen, men forandret navn da han kom i nederlandsk tjeneste. I 1696 ble han ansatt i admiralitetet i Amsterdam som underekvipasjemester etter å ha gjort seg kjent som skipskonstruktør og karttegner.

Med rang av viseadmiral gikk han i 1698 i russisk tjeneste, hvor han under den store nordiske krig deltok i erobringen av Viborg i 1710. Da han under angrepet mot Finland i 1713 mistet et skip, ble han dømt til døden, men benådet, og sto senere i høy gunst hos Peter 1 og Katarina 1. I 1721 ble han hedret med tittelen «admiral av det blå flagg».Cruys var en av Peter 1s fremste medhjelpere under oppbyggingen av orlogsflåten, og er blitt betegnet som den russiske flåtens skaper. Les mer i Store norske leksikon Cornelius Cruys i Norsk biografisk leksikon Den store nordiske krig Litteratur Aase, Roy Lauritz: Admiral Cornelius Cruys : sjøhelten fra Stavanger, 1997, isbn 82-91640-03-3, Finn boken Reznicek, Ladislav: Sjøormens vei : fra det russiske imperiets fødsel, 1995, isbn 82-991413-8-9, Finn boken Titlestad, Torgrim: Tsarens admiral, 1999, isbn 82-91640-07-6, Finn boken

https://snl.no/elektrisermaskin

2023-01-31

elektrisermaskin

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme,Anvendt elektromagnetisme

Elektrisermaskin er et apparat til å frembringe gnidningselektrisitet, som er et elektrisk fenomen som kan oppstå når to legemer av forskjellig stoff gnis mot hverandre.

En elektrisermaskin ble først laget av Otto von Guericke i 1663. Hans maskin bestod av en kule av svovel som var støpt omkring en akse. Kulen ble dreid rundt med håndsveiv mens en person holdt hendene mot den, og ved gnidningen ble kulen elektrisk og kunne brukes til eksperimenter.Maskinen ble senere forbedret og bestod til slutt av en sirkulær glasskive som roterte mellom to skinnputer belagt med en blanding av kvikksølv, sink og tinn (Kienmayers amalgam). Ved gnidningen blir glasset positivt elektrisk og putene negativt elektriske. Den negative elektrisiteten ledes til jord, mens den positive elektrisiteten på glasset blir nøytralisert av elektroner som trekkes ut av metallspisser på en isolert leder, konduktoren. Konduktoren får på denne måten et underskudd av elektroner og blir positivt ladd. Vanligvis er konduktoren utstyrt med glassfot og en metallkule.Elektrisermaskiner som utnyttet gnidningselektrisitet, ble etter hvert avløst av influensmaskiner basert på elektrostatisk induksjon (influens). Noen av disse er utviklet videre til elektrostatiske høyspenningsgeneratorer. Les mer i Store norske leksikon gnidningselektrisitet Van de Graaff-akselerator

https://snl.no/bildetelefon

2023-01-31

bildetelefon

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Forbrukerelektronikk

Bildetelefon, en telefonløsning der man også ser samtalepartneren på en skjerm. Bildetelefoner forekommer som spesialiserte enheter eller som funksjoner på spesielt utstyrte PCer. Den siste tiden fins det også bildetelefon-funksjoner på mobiltelefoner.

Historikk Verdens første bildetelefontjeneste ble lansert mellom Berlin og Leipzig i 1936. Den ble senere utvidet til Hamburg, Nürnberg og München. I USA ble det gjort forsøk med bildetelefoner på 1960-tallet. Begge disse systemene krevde spesialkabler og egne studio.Tidlig på 1990-tallet ble det lansert bildetelefoner som kunne tilby en tjeneste over ISDN. De fleste krevde to B-kanaler, men Tandberg A.S.A. utviklet i samarbeid med Televerket en bildetelefon som ga akseptabel kvalitet på én B-kanal. Disse bildetelefonene var basert på en billedkodings-algoritme standardisert av ITU-T i 1988. Senere er det standardisert nye algoritmer som er mer effektive. Utvikling Fra årtusenskiftet har bildetelefon flyttet over fra oppringte kommunikasjonsplattformer som for eksempel ISDN og over på IP-baserte løsninger tilgjengelig over internett.Det finnes ulike proprietære brukerapplikasjoner som blant annet Zoom, Skype og Teams som har integrert bildetelefoni som viktig funksjon. Disse løsningene er basert på brukernes faste eller trådløse internett-/bredbåndstilknytninger. Slike løsninger brukes mye til hjemmekontor som har fått en kraftig økning i forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020, og de kan brukes både fra stasjonære og bærbare PC-er og smarttelefoner. Les mer i Store norske leksikon smarttelefoner telefoni

https://snl.no/ediacara

2023-01-31

ediacara

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Geologisk tidsregning,Geologiske tidsavsnitt og lag

Ediacara er en periode i geologisk tidsregning, rundt 635 til 541 millioner år tilbake. I denne perioden begynte det å utvikle seg flercellede organismer på Jorden.

Plassering i geologisk tidsregning Perioden ediacaria kommer rett før begynnelsen av perioden kambrium. Ediacara utgjør dermed siste del av eonet proterozoikum og det større tidsavsnittet prekambrium. Hendelser i Jordens og livets historie Under ediacara begynte det å utvikle seg enkle flercellede organismer, den såkalte Ediacara-faunaen, som er bevart som fossile avtrykk bare noen få steder på Jorden. Ediacara tar til ved avslutningen av et tidsavsnitt da det var betydelige nedisinger (istider) på Jorden (slutten på Varangeristiden) og avsluttes ved tidspunktet for den eksplosive fremveksten av skallbærende dyr i kambrium (den kambriske eksplosjonen). Tidligere betegnelse Vendium er en tidligere betegnelse for tiden som i dag kalles ediacarium. Navnet ediacara ble innført i 2004. Les mer i Store norske leksikon geologisk tidsregning Ediacara-faunaen evolusjon fossiler Jorden utviklingslæren

https://snl.no/Chrestien_de_Troyes

2023-01-31

Chrestien de Troyes

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur før 1500-tallet

Chrestien de Troyes, (eller Chrétien de Troyes) var en fransk dikter fra middelalderen, som levde og skrev på slutten av 1100-tallet. Med ham begynte gullalderen i fransk middelalderdiktning.

Bretonske romaner Chrétien de Troyes tilhørte hoffmiljøet i Champagne, som på den tiden var det viktigste litterære miljøet i Frankrike. Det er bevart fem bretonske romaner (romans bretons) skrevet av Chrétien, fra perioden mellom 1165 og 1190. Disse romanene henter hovedsakelig sitt stoff fra sagnene om Ridderne av det runde bord. Blant dem er fortellingene om Lancelot og Perceval, to av kong Arthurs mest betrodde og kjente riddere. Perceval ou le Conte du Graal (Gralsfortellingen) huskes mest for historien om jakten på den hellige gral, som har en vesentlig plass i vestlig kulturhistorie. Høvisk kjærlighet I Lancelot ou le Chevalier de la charrette (Kjerreridderen) opptrer ridderen Lancelot for første gang som hovedperson. Denne romanen er et utmerket eksempel på le roman courtois – altså ridderromanen eller den høviske romanen. I tekstene innenfor denne viktige sjangeren er hovedtemaet kjærlighet, nærmere bestemt l’amour courtois, den høviske kjærligheten, en moderne betegnelse for det oksitanske begrepet la fin’amor, datidens kjærlighetsideal. Kjernen i fin’amor-ideologien er at man ikke bare blir elsket på grunn av sin skjønnhet, men også sine moralske egenskaper.Både i trubadurdiktningen og i ridderromanene er la fin’amor i utgangspunktet utenomekteskapelig. Chrétien de Troyes bryter med denne tradisjonen, da han tar for seg høvisk kjærlighet også mellom ektefeller, for eksempel i romanen Yvain ou le Chevalier au lion (Løveridderen). Et annet viktig verk er Erec et Enide, er en fortelling om gjensidig kjærlighet og heltemot med sterke mytiske og eventyraktige innslag. Betydning Chrestiens tekster ble i høymiddelalderen flittig oversatt over hele Europa, også i Norden. Erex saga, Parcevalssaga og Ívents saga er norrøne bearbeidelser av Chrestiens romaner, trolig gjort under Håkon Håkonssons regjeringstid (1217–1263). Den ene av Eufemia-visene, Ivan Lejonriddaren, fra ca. 1300, går tilbake på Yvain. Les mer i Store norske leksikon bretonske romaner Frankrikes litteratur Litteratur Doudet, Estelle. (2009). Chrétien de Troyes. Paris: Tallandier. Duggan, Joseph J. (2001). The Romances of Chrétien de Troyes. New Haven: Yale University Press. Lacy, Norris J. og Tasker Grimbert, Joan. (2008). A companion to Chrétien de Troyes. Woodbridge: D.S.Brewer. Nordahl, Helge. (1983). «Forord». Chrétien de Troyes, Erec og Enide, oversatt av Helge Nordahl. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Nordahl, Helge. (1986).«Introduksjon». Chrétien de Troyes, Yvain Løveridderen, oversatt av Helge Nordahl. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Salberg, Trond Kruke. (2006). «Forord». Chrétien de Troyes, Philomena, oversatt av Hanne Herrman. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Pont-Bournez, Françoise. (2010). Chrétien de Troyes : père de la littérature européenne. Paris: L'Harmattan.

https://snl.no/La_Celestina

2023-01-31

La Celestina

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Spanias litteratur,Spanias litteratur på 1500-tallet

La Celestina er en vanlig tittel på La tragicomedia de Calixto y Melibea, et prosaverk av Fernando de Rojas.

Verket er klassifisert av noen som lesedrama, av andre som roman i dialogform. Den første kjente utgaven (1499) omfattet 16 akter, en utvidet utgave fra 1501 og 1502 hadde 21 akter. Verket fremstiller Calixto og Melibeas kjærlighetsforhold, og gir en realistisk og dyptpløyende skildring av Celestina, som har brakt dem sammen.La Celestina hører til hovedverkene i spansk litteratur og har øvd stor innflytelse både på spansk romankunst og drama. Det ble oversatt til flere europeiske språk alt tidlig på 1500-tallet. Les mer i Store norske leksikon Spanias litteratur renessansen- litteratur Teater i Spania Eksterne lenker La Celestina i Cervantes-biblioteket (spansk)

https://snl.no/Adeler

2023-01-31

Adeler

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter

Adeler (også skrevet Adelaer) var en dansk-norsk adelsslekt som stammer fra fogd i Veme, senere trelasthandler i Brevik, Sivert (Søren) Jenssøn, som var far til generaladmiral Cort Sivertssøn Adeler og Nils Sivertssøn Adeler.

Navnet Adeler kommer trolig av den nederlandske stillingsbetegnelsen adelborst, som tilsvarer kadett. Dette var Cort Adelers første stilling i den nederlandske flåten. Broren Nils begynte å bruke Adeler som etternavn omkring 1666. Teorien om at navnet kommer av ordet ørn (tysk Adler), etter en Telemarks-slekt som de visstnok stammet fra på morssiden, er mindre sannsynlig.Cort Adeler ble adlet i 1666, og var far til kommandant i Trankebar, schoutbynacht Sivert Adeler (1647–1683) og stiftamtmann over Sjælland, geheimeråd Frederik Christian Adeler (1668–1726) til Gimsøy kloster, Bratsberg og Dragsholm. Sistnevntes sønnesønn, stiftamtmann i Kristiansand Frederik Georg Adeler (1736–1810) var far til kammerjunker Anton Beatus Adeler (1767–1843) til Gimsøy kloster og Bratsberg, slektens siste mann i Norge. En annen sønnesønn, kammerherre Conrad Wilhelm Adeler (1739–1785) til Dragsholm, som ble opphøyet til baron i 1784, ble gjennom sin sønnedatters datter stamfar til slekten Zytphen-Adeler. En tredje sønnesønn, kammerherre Theodor Adeler (1747–1826) til Ullerup, hvis sønn ble utnevnt til baron, ble stamfar til den nålevende slekt, som fortsatt lever i Argentina (døde ut i Danmark i 1979).Niels Sørensen Adeler (død 1694) var kjøpmann og trelasthandler i Kragerø, før han ble byens første overrådmann i 1666 og amtmann i Bratsberg fra 1675. Blant hans barn var Søren Nielsen Adeler (1655–1717), som etterfulgte faren som overrådmann i Kragerø i 1672, før han ble lagmann i Tønsberg i 1688. Han ble imidlertid samme år dømt for å ha fått barn med sin stesøster, avsatt og landsforvist. En annen sønn, Henrik Adeler (1660–1718), etterfulgte faren som amtmann i Bratsberg i 1691, senere ble han medlem av Slottsloven og stiftamtmann i Kristiansand. Datteren Anna Adeler (1661–1729) giftet seg med Peder Poulsen (1648–1699) , som var overrådmann i Kragerø 1688–1692. Ekteparet bygde opp et betydelig handelshus i Kragerø, og familien Adeler-Poulsen dominerte næringslivet i byen fram til omkring 1750. Litteratur Gjeruldsen, Ole Henrik (2018). Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet. Oslo: Cappelen Damm. Teige, Ola (2015). Kragerøs historie, bind 1: Kysten, skogen, byen. Kragerø: Kragerø kommune.

https://snl.no/Jean-Baptiste_Biot

2023-01-31

Jean-Baptiste Biot

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme

Jean-Baptiste Biot var en fransk fysiker, matematiker og astronom. Han er mest kjent for at han sammen med Félix Savart fant loven som bestemmer det magnetiske feltet rundt en strømførende leder, kjent som Biot–Savarts lov.

Biot utførte fremragende arbeider på mange av fysikkens områder. Han målte blant annet lydens hastighet i faste legemer, og lysbrytning i gasser (sammen med Dominique Arago), han oppdaget sirkulært polarisert lys og påviste hvordan polarisasjonsplanets dreining i sukkerløsninger kan nyttes til sukkerbestemmelse.I 1800 ble han professor ved Collège de France i Paris, og i 1804 ved observatoriet i Paris. Les mer i Store norske leksikon fysikk Biot–Savarts lov

https://snl.no/Drenthe

2023-01-31

Drenthe

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Nederlands geografi

Drenthe er en provins i det nordøstlige Nederland. Den grenser til Tyskland i øst, og til naboprovinsene Groningen, Friesland og Overijssel i nord, nordvest og sør. Provinsen omfatter 2652 kvadratkilometer, og har 494 771 innbyggere (2021). Hovedstaden i Drenthe er Assen, mens største by er Emmen.

Drenthe består av lavland med store myrstrekninger og lyngheier. Heiene er til størstedelen enten dyrket opp eller plantet til med skog. Åkerbruket gir rug og poteter; ellers er meieribruk og produksjon av kjøtt (svin, storfe) viktig. Enkelte steder drives også et betydelig hagebruk. Både myrene og heiene har vært gjenstand for et omfattende nydyrkingsarbeid siden 1600-tallet.Hjemmeindustrien har tradisjonelt betydd mye i Drenthe, med spinning, veving og repslagning. Industrien baserer seg vesentlig på bearbeiding og videreforedling av jordbruksprodukter. Ved Schoonebeek i sørøst finnes mindre forekomster av naturgass og olje.Drenthe er rikt på forhistoriske kulturminner, og har Nederlands største konsentrasjon av dysser (megalittgraver). Les mer i Store norske leksikon Nederlands geografi Nederlands historie

https://snl.no/%C3%A6rekrenkelse

2023-01-31

ærekrenkelse

Store norske leksikon,Jus,Strafferett

Ærekrenkelse er en handling som krenker en annens æresfølelse, eller er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller til å utsette en annen for hat, ringeakt eller tap av tillit som hen har behov for i sin stilling eller næring. Dette kan skje ved ord eller handling. Ærekrenkelser er i utgangspunktet ikke lovlige.

Ærekrenkelser ble avkriminalisert ved straffeloven av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det kan fortsatt i grovere tilfelle straffes etter bestemmelsene om krenkelse av privatlivets fred, men ærekrenkelser skal nå primært avbøtes ved bruk av erstatning og ikke straff.Det er ikke alle ærekrenkelser som er rettsstridige og dermed erstatningsutløsende. Vurderingen av dette må avveies mot ytringsfriheten, som er en sentral menneskerettighet. Den som er aktsom, bygger på et forsvarlig fyldestgjørende faktisk grunnlag og ikke uttaler seg mot bedre vitende, vil normalt være være beskyttet mot et erstatningskrav.Den som foretar ærekrenkelse kan, foruten erstatning for den økonomiske skaden ærekrenkelsen påfører, måtte betale fornærmede oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 § 3–6a og saksomkostninger. Les mer i Store norske leksikon mortifikasjon straffansvar for trykt skrift

https://snl.no/Hamid_Drake

2023-01-31

Hamid Drake

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag

Hamid Drake er en amerikansk jazzmusiker, trommeslager og perkusjonist. Han har særlig gjort seg gjeldende i frijazz-sammenheng, blant annet i samarbeid med Don Cherry og Pharoah Sanders og med bassisten William Parker i en rekke konstellasjoner.

Drake har videre møtt den norske saksofonisten Frode Gjerstad ved en rekke anledninger og gjort innspillinger sammen med ham. Utvalgte utgivelser The Dried Rat-Dog (1995, med Peter Brötzmann) Brothers Together (2002, med Sabir Mateen) Never Too Late But Always Too Early (2003, med Evan Parker og Peter Brötzmann) Bindu (2005) On Reade Street (2008, med Frode Gjerstad og William Parker) Song Sentimentale (2016, med Peter Brötzmann og William Parker) Les mer i Store norske leksikon jazz frijazz Musikk i USA

https://snl.no/ekstremisme

2023-01-31

ekstremisme

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Politisk og økonomisk filosofi

Ekstremisme er en samlebetegnelse for handlemåter eller ideologier preget av ytterliggående holdninger, særlig i politiske spørsmål. En ekstremist er en person som utviser eller er tilhenger av slike ytterliggående holdninger. Hva som er ytterliggående eller ekstremt, kan imidlertid være et spørsmål om perspektiv eller sosial sammenheng.

Ulike syn på hva som er ekstremt I et samfunn som Norge, preget av svært bred oppslutning om demokrati, menneskerettigheter og maktfordeling slik dette er nedfelt i den norske Grunnloven, vil det være politisk ekstremt å ønske seg store og dyptgripende endringer i denne forfatningen. Personer som ønsker å innføre en eller annen form for diktatur i Norge, vil ut ifra denne forståelsen kunne oppfattes som politisk ekstreme. Det samme gjelder dem som ønsker å frata etniske og religiøse minoriteter eller opposisjonelle grunnleggende rettigheter, slik disse er definert i Grunnloven og i internasjonale avtaler om menneskerettigheter, blant annet avtalene innarbeidet i det norske lovverket gjennom menneskerettsloven.Utenfor Norge kan andre holdninger og verdier oppfattes som ekstreme. I diktaturstater som for eksempel Kina, Iran eller Saudi-Arabia kan det å ønske seg en demokratisering eller mer respekt for menneskerettighetene oppfattes som en form for ekstremisme, selv om dette er vanlige holdninger i Norge og andre demokratier. Det samme gjelder om vi går tilbake i den norske historien, til 1800-tallets kamp om stemmeretten. På denne tiden kunne de som ønsket at alle voksne borgere skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, lett bli oppfattet som politisk ekstreme. Ekstremisme, revolusjon og radikalisme Mer generelt kan ekstremisme oppfattes som en samlebetegnelse for ulike ønsker om store, dyptgripende eller raske endringer i et samfunn, for eksempel i form av en revolusjon. Ekstrem og revolusjonær kan derfor i en politisk sammenheng oppfattes som nært beslektede begreper. Ekstremister og revolusjonære har også det til felles at de, i det minste i teorien, ser for seg at det er mulig og i noen tilfeller ønskelig å bruke vold for å få til politiske endringer.Det samme gjelder også i noen grad radikal, selv om dette er et begrep som betegner dem som ønsker store, men likevel gradvise endringer. Radikalisme kan slik oppfattes som en mildere eller mer omfattende betegnelse enn ekstremisme, i den forstand at alle ekstremister er radikale, mens en god del av de som er politisk radikale, ikke med rimelighet kan oppfattes som ekstremister (se for eksempel høyreradikalisme og høyreekstremisme). Typer ekstremisme Politisk ekstremisme kan deles inn i tre underliggende kategorier, nemlig høyreekstremisme, venstreekstremisme og en tredje kategori bestående av politiske ideologier med opphav i religiøs fundamentalisme, for eksempel ytterliggående islamisme og hindunasjonalisme. Denne inndelingen av politisk ekstremisme i tre kategorier brukes av europeiske etterretnings- og sikkerhetstjenester, for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten i det norske Forsvaret. Les mer i Store norske leksikon ekstremist revolusjonær radikal Eksterne lenker definisjon av ekstremisme i NAOB, Det norske akademis ordbok Litteratur Roger Griffin: Terrorist's Creed – Fanatical Violence and the Human Need for Meaning. Palgrave Macmillan, 2012. Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine (red.): Høyreekstremisme – ideer og bevegelser i Europa. Dreyer, 2012. Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red.): Venstreekstremisme – ideer og bevegelser. Dreyer, 2013. Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red.): Islamisme – ideologi og trussel. Dreyer, 2016. Ronald Wintrobe: Rational Extremism – The Political Economy of Radicalism. Cambridge University Press, 2006.

https://snl.no/angelsaksere

2023-01-31

angelsaksere

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie

Angelsaksere er en fellesbetegnelse på befolkningen i Storbritannia som var etterkommere av de germanske stammene som innvandret til Britannia fra Jylland og den tyske nordsjøkysten i andre halvdel av 400-tallet. Benediktinermunken Beda (cirka 673–735) nevner de tre folkegruppene som tradisjonelt regnes for å være angelsaksernes forfedre.

Anglere, som antagelig kom fra Angeln i det moderne Schleswig-Holstein og bosatte seg i Northumbria, Mercia og East Anglia. Saksere, som kom fra områder i det moderne Nederland og Niedersachsen og bosatte seg i Essex, Middlesex, Sussex og Wessex. Jyder, som kom fra Jylland og bosatte seg i Kent og på Isle of Wight. Det er imidlertid mye som tyder på at Bedas skarpe inndeling ikke er helt presis fordi både frisere og frankere deltok i migrasjonen. Migrasjon Angelsaksernes ankomst til Britannia dateres av Beda til 449 og regjeringstiden til den britanniske kongen Vortigern. Hans allianse med de saksiske høvdingene Hengist og Horsa var i middelalderen angelsaksernes opphavsmyte, og nevnes sågar av den angelsaksiske krønike. Om Vortigern, Hengist og Horsa overhodet eksisterte, er imidlertid omdiskutert, og de nevnes ikke av samtidige kilder som for eksempel Gildas.Kildegrunnlaget for denne perioden er tynt, men arkeologiske funn tyder på en gradvis spredning av angelsaksiske bosetninger fra sør-øst og fortrenging av de relativt svake britanniske kongedømmene. Kristning I perioden 600–800 oppsto det flere innbyrdes stridende angelsaksiske kongedømmer. De sju viktigste var Northumbria, Wessex, Kent, East Anglia, Essex, Sussex og Mercia. Perioden har blitt beskrevet som et heptarki, det vil si styre bestående disse sju småkongedømmene. I virkeligheten varierte antallet riker seg gjennom hele perioden, og makten fluktuerte mellom de største.Beda skriver at Kent dominerte i begynnelsen, mens Mercia og Northumberland synes gradvis å ha fått overtaket fra begynnelsen av 700-tallet. Spesielt Mercia, under kongene Æthelbald (død 757) og Offa (død 796), underla seg store områder og flere av småkongedømmene i Sør-England.På 600-tallet ble angelsakserne kristnet under påvirkning av keltere i nord og gregorianske misjonærer i sør. Sankt Augustin av Canterbury (død 604) kom til Kent i 597 og ble Canterburys første erkebiskop. Kong Æthelberht av Kent (cirka 560–616) lot seg døpe i 601 og i løpet av de neste tiårene lot de fleste angelsaksiske konger seg døpe. Prosessen ble nominelt fullført i 686 da den siste hedenske kongen, Arwald, falt i kamp. Gullalder 700-tallet og annen halvdel av 600-tallet framholdes av Michael Drout og andre historikere som en kulturell blomstringstid for England på grunn av klostrenes framvekst og påvirkning fra utenlandske intellektuelle som Aidan av Lindisfarne (død 651), Theodore av Tarsus (602–690) og Hadrian av Canterbury (død 710). De fremste engelske lærde på denne tiden var historikeren og poeten Aldhelm (cirka 639–709), historikeren Beda (cirka 673–735) og embetsmannen og poeten Alkuin (cirka 735–804). Vikingtid Fra slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet ble maktbalansen i de angelsaksiske områdene forskjøvet da de første vikingangrepene mot øya begynte. I 825/826 beseiret kong Egbert av Wessex (769/771–839) kong Beornwulf av Mercia og tok kontroll over Surrey, Sussex, Kent og Essex. I 851 seilte en stor flåte danske vikinger opp Themsen, men ble beseiret av Ethelwulf i slaget ved Aclea. Danene returnerte i 865 og besatte deler av Northumbria, East Anglia og Mercia som skulle bli kjerneområdene for Danelagen. I løpet av 870-årene gikk vikingene til gjentatte angrep på det siste engelske kongedømmet Wessex.Ifølge den angelsaksiske krønike var en vikinginvasjon i 878 nær ved å overvinne vestsakserne fullstendig, og kong Alfred den store av Wessex (849–899) unnslapp så vidt sammen med en liten gruppe av sine nærmeste krigere. De klarte imidlertid å rekruttere nye styrker raskt, og han vant en avgjørende seier mot vikingene og deres høvding Guthrum ved Edington i 878. Restaurasjon og reformer Etter slaget ved Edington styrket Alfreds og Wessex' posisjon seg betraktelig på tross av nye angrep i 890-årene. Hæren ble effektivisert, nye lover innført og skriftkulturen revitalisert. Alfred inviterte lærde menn fra hele Europa til sitt hoff, hvor flere klassiske latinske tekster ble oversatt til gammelengelsk; noen tekster ble sågar oversatt av kongen selv. Wessex' politiske dominans og Alfreds styrking av boklig lærdom førte til at den vestsaksiske dialekten ble standarddialekten for gammelengelsk i resten av den angelsaksiske perioden.Alfreds etterkommere fortsatte hans kamp mot danene og for integrasjon av de skandinaviske bosetningene i øst og nord. Sønnen Edvard den eldre (død 924) beseiret vikingene i East Anglia i 917 og la under seg Mercia i 918. Edvards sønn Athelstan (død 939) erobret det siste vikingkongedømmet York i 927 og regnes for å være den første kongen over hele England.Den langsomme integreringen av Danelagen innledet en relativt fredelig periode for det angelsaksiske kongedømmet; mange danske bosettere ble værende på øya som den engelske kongens undersåtter. Tidlig på 900-tallet hadde en stor gruppe vikinger under høvdingen Rollo slått seg ned i Normandie, og da en ny serie vikingangrep mot den engelske kysten begynte på 980-tallet søkte mange vikinger havn hos sine normanniske slektninger, etter å ha vært på tokt i England. Det førte til fiendskap mellom engelskmennene og normannerne. De ble likevel forsonet med hjelp fra pave Johannes 15 i 991. Forsoningen ble bekreftet i 1002 ved ekteskapet mellom Emma av Normandie og kong Ethelred av England (cirka 968–1016). Denne relasjonen utgjorde en del av grunnlaget for hertug Vilhelms krav på den engelske tronen i 1066. Den danske erobringen i 1016 Vikingangrepene fortsatte opp gjennom 990-årene, og kong Ethelred betalte i 991 store summer i løsepenger, såkalt danegjeld, for å slippe unna vikingenes herjinger. Men denne utbetalingen inspirerte bare til flere angrep, og danegjeld ble utbetalt på nytt i årene 994, 1002, 1007 og 1012. De gjentatte angrepene mot landet førte til en mistenkeliggjøring av den danske befolkningen i England, og på Sankt Brictius' dag, den 13. november 1002, beordret kong Ethelred en massakre mot landets danske innbyggere. Historikere anslår at et betydelig antall liv gikk tapt under denne massakren. I 2008 ble det funnet en massegrav i Oxford med benrester fra den aktuelle perioden, og det antas at dette stammer fra massakren i 1002.Massakren provoserte bare vikingene til ytterligere angrep på England. Gunhild, som var søster til danekongen Svend Tveskæg (cirka 960–1014), skal ha vært et av ofrene under massakren, og Svein kom til England med hæren sin i 1002–1005, 1006–1007, 1009–1012 og 1013–1014. I 1013 ble sågar Ethelred drevet på flukt, og Svein ble utropt til konge av England. Men da Svein døde brått i 1014, forsøkte Ethelred å vinne tilbake kongeriket. Han returnerte til England i 1015, men ble slått ved Ashingdon i 1016 av danekongen Knud den mektige (død 1035), som var sønnen til Svein. Den normanniske erobringen i 1066 Det danske herredømmet i England varte til 1042, da Edvard Bekjenneren (død 1066) ble valgt til konge av de engelske jarlene etter halvbroren Hardeknuds død. Edvard som hadde tilbragt mesteparten av sitt liv i Normandie manglet et uavhengig maktgrunnlag, men samarbeidet nært med både normanniske rådgivere og Godwin, jarlen av Wessex. Da Godwin døde i 1053, tok sønnen Harald Godwinson over det nære samarbeidet med kongen. Suksesjonen var imidlertid uavklart da Edvard døde i januar 1066. Harald lot seg likevel straks krone til konge av England.Han fikk raskt to utfordrere, hertug Vilhelm av Normandie, og den norske kongen Harald Hardråde, som hadde alliert seg med Harald Godwinssons landsforviste bror Tostig. Harald Hardråde krevde England som arv etter Hardeknud, som var den siste danske kongen av England. Nordmennene slo til først. De ankom England på sensommeren og tok York 20. september. Harald Godwinson hadde tilbrakt sommeren i sør der han ventet på Vilhelms invasjon, men normannerne som hadde vært klare på den franske siden av Den engelske kanal siden 12. august, måtte vente på gunstige værforhold for å kunne seile. Da Harald fikk høre om den norske invasjonen marsjerte han raskt nordover, og i slaget ved Stamford Bridge 25. september ble nordmennene slått. Harald Hardråde og Tostig falt begge på slagmarken.Like etter snudde vinden, og Vilhelm landet med hæren sin ved Pevensey i Sussex 28. september. Harald Godwinson skaffet raskt nye forsterkninger og møtte Vilhelm i slaget ved Hastings 14. oktober 1066. Der falt Harald, og etter et mislykket forsøk på angelsaksisk motstand under Edgar Atheling overga de engelske lederne seg til de normanniske styrkene. Vilhelm ble kronet til konge av England 25. desember 1066 i Westminster Abbey. Konsekvenser av erobringen Den normanniske invasjonen innebar gjennomgripende politiske og kulturelle endringer for England i langt større grad enn ved den danske erobringen i 1016. Normannerne beslagla og delte det angelsaksiske aristokratiets eiendommer mellom seg, og kontinentale geistlige ble systematisk utnevnt til kirkelige embeter. Det kommer fram i Domesday book fra 1086, som er en fortegnelse over grunneiendommer i England.Introduksjonen av fransk som statsbærende språk påvirket også språkutviklingen, men ikke umiddelbart. Den angelsaksiske krønike ble skrevet på gammelengelsk helt fram til 1154, og normannernes erobring førte i begynnelsen bare til utbredt tospråklighet. Men etter hvert ble også hverdagsspråket forandret, først og fremst ved at det gammelengelske vokabularet ble beriket med franske ord, men fransk-normannisk fungerte i stor grad også som katalysator som framskyndet en naturlig grammatikalsk utvikling. Høy- og sen-middelalderens engelsk kalles derfor middelengelsk og er kanskje best representert i Canterbury Tales av Geoffrey Chaucer (cirka 1343– 1400). Les mer i Store norske leksikon Englands historie Litteratur Barlow, F. (red.) (1992), The Life of King Edward the Confessor who rests at Westminster (Andre utgave.). Oxford Medieval Texts, Oxford: Clarendon Press. Bede [Beda] (1990) Ecclesiastical History of the English People. Oversatt av L. Sherley-Price, rev. R.E. Latham & D.H. Farmer. London: Penguin. Campbell, A. & Keynes, S. (red.) (1998). Encomium Emmae Reginae. Cambridge : Cambridge University Press. Campbell, A. (redaktør og oversetter) (1962). The Chronicle of Æthelweard. London: Nelson’s Medieval Texts. Hart, C.R. (redaktør og oversetter) (2006). Byrhtferth’s Northumbrian Chronicle: an Edition and Translation of the Old English and Latin Annals. Lewiston, NY: Edwin Mellen Press. Heany, S. (oversetter) (1999). Beowulf: A New Verse Translation [Beowulf]. New York: Farrar, Straus, and Giroux. Dumville, D. m.fl. (red.) (1983–). The Anglo-Saxon Chronicle: A collaborative edition [Den Angelsaksiske krønike]. Cambridge: Brewer. Morris, J. (red.) (1980) Nennius, British History and the Welsh Annals [Historia Brittonum]. London: Philimore. Swanton, M. (redaktør og oversetter) (1996). The Anglo-Saxon Chronicle. New York: Routledge. Keynes, S. & Lapidge, M. (red.) (1987) Asser's Life of King Alfred and other Contemporary Sources. London: Penguin. Campbell, J., John, E. & Wormald, P. (1991) The Anglo-Saxons. London: Penguin. Hollister, C. Warren, Stacey, Robert C., and Stacey, Robin Chapman (2001) The Making of England to 1399 (Åttende Utgave). Boston: Houghton Mifflin. Fleming, R. (2010). Britain after Rome: The Fall and Rise, from 400 – 1070. London: Allen Lane. Harper-Bill, C. & van Houts, ‎E. (2002) A Companion to the Anglo-Norman World. Woodbridge: Boydell & Brewer. Lapidge, M. et al. (red.) (1999). The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Oxford: Blackwell. Stenton, F.M. (1989). Anglo-Saxon England (Tredje utgave). Oxford: Oxford University Press. Mayr-Harting, Henry (1991). The Coming of Christianity to Anglo-Saxon England (Tredje Utgave). Philadelphia: Pennsylvania State University Press. Paxton, Jennifer (2010). Story of Medieval England. Chantilly, VI: The Great Courses. Drout, Michael D.C. (2009). The Anglo-Saxon World. Prince Frederic, MD: Recorded Books, LLC. Barlow, F. (2004/2006). Edward [St Edward; known as Edward the Confessor] (1003x5–1066). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Fleming, R. (2004/2010). Harold II (1022/3?–1066). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Foot, Sarah (2004/2011). Æthelstan (893/4–939). Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press. Kelly, S.E., (2004/2007). Offa ( d. 796). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Keynes, S. (2004) Emma ( d. 1052). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Lawson, M. K. (2004/2013) Cnut ( d. 1035). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Mayr-Harting, H. (2004/2006). Augustine [St Augustine] ( d. 604). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. Wormald, P. (2004/2006). Alfred (848/9–899). Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press.

https://snl.no/bur

2023-01-31

bur

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Jordbruk,Gård, åker og eng

Bur, oppbevaringshus for mat, stundom også for klær. Grunnbetydningen av ordet er bolig, og i det gammelgermanske gårdsanlegg har buret tjent som familiebolig og kvinnenes oppholdssted. I Norge ble bygningen allerede i vikingtiden brukt som oppbevaringssted, den er omtalt som forrådshus både i Gulatingsloven og i Eidsivatings kristenrett. Etter hvert har det foregått en differensiering, slik at buret er blitt forrådshus for matvarer, mens klærne ble plassert i loftet.

I enkelte distrikter var bur eller bu betegnelse på første etasje i et loft. Dette gjaldt særlig Setesdal, Telemark, Numedal og Hallingdal, der gårdene ofte manglet særskilt bur.Buret har opprinnelig hatt én etasje. Senere, muligens alt i senmiddelalderen, ble det bygd med to, sjeldnere tre etasjer, antakelig under innflytelse fra loft, men trappen var som regel inne i huset, ikke ute i svalen som i loftet. Det kunne også være flere bur på samme gård.Fra 1700-tallet ble det vanlig å plassere buret på stolper eller stabber av forskjellig utforming (kalles da stabbur), med trappen trukket noe unna dørstokken for å hindre mus og rotter i å komme inn. Slik kan det ha vært også i middelalderen, men noe bevis for det har vi ikke. Les mer i Store norske leksikon bondegård stabbur jomfrubur

https://snl.no/Jacques_Derrida

2023-01-31

Jacques Derrida

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Språkfilosofi

Jacques Derrida var en fransk filosof og opphavsmann til den dekonstruktivistiske retning i filosofi og litteraturvitenskap.

Derrida vokste opp i Algerie, men reiste 19 år gammel til Paris for å studere. I 1960-årene skrev han for avantgarde-tidsskriftet Tel Quel sammen med blant andre Julia Kristeva, Roland Barthes og Philippe Sollers. Derrida var elev av blant andre Michel Foucault, men mottok mange impulser fra Jacques Lacans filosofiske nylesning av Freud.Blant det første Derrida publiserte var L'origine de la géométrie de Husserl, en innledning til en oversettelse (1962) av den tyske fenomenologen Edmund Husserl. Tyske filosofer som Hegel, Nietzsche og Heidegger er dialogpartnere i hele forfatterskapet. Filosofi Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence – Skriften og forskjellen La voix et le phénoméne – Stemmen og fenomenet De la grammatologie – Om grammatologi Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken. Vi har lett for å tenke oss at forestillingen eller ideen kommer først, at det talte ordet så representerer denne ideen som et tegn, og at skriften blir et tegn på det talte ordet igjen uten at den opprinnelige forestillingen forandres. I tradisjonen fra Platon til lingvisten Saussure oppfattes skriften som farlig fordi den trer i stedet for det «egentlige». Saussure var bekymret for at skriften skulle overta rollen til den «naturlige» talen og forandre den, at «mennesket glemmer at det lærer å snakke før det lærer å skrive». Derrida kritiserte slike modeller for forholdet mellom språk og tenkning, og hevdet at det i samspillet mellom forskjellige representasjonsformer ikke lenger finnes noe «opprinnelig» eller et enkelt utspring. Ideen eller talen er «alltid allerede» – for å unngå ordet «opprinnelig» – infisert av skriften. Når dette glemmes, oppstår de metafysiske språkteoriene. Ifølge Derrida er det faktisk skriften selv som forårsaker denne glemselen, skriften både skaper hukommelse og får oss til å glemme. Derridas filosofiske prosjekt må derfor beskrives negativt: Det innebar en destruksjon eller en dekonstruksjon av den vanlige metafysiske eller platonske måten å tenke forholdet mellom original og kopi på. Platonismen tenker væren bare som nærvær: idéene er det sant værende, mens kopiene i sanseverdenen ikke kan gi virkelig erkjennelse. Derrida ville aldri påstå at han var original. Derfor utviklet han sin egen filosofi som strategiske lesninger av andre filosofers tekster. Trangen til metafysikk er en del av skriftens vesen, skriften tildekker sin egen funksjon idet den skrives, slik Platon glemmer at han skriver alle dialogene og i Faidros vurderer talen som det eneste saliggjørende. Det er skriften selv som produserer alle de klassiske begrepsparene liv/død, tale/skrift, nærvær/fravær, natur/kultur og så videre som den metafysiske tradisjonen ernærer seg av. Derrida forsøkte å fange inn dette skriftbegrepet ved å fokusere på selve tegngivningsfunksjonen. Meningen med et trafikklys er ikke at det står der som dekorasjon. Det må være en forskjell mellom uttrykket («rødt») og betydningen, nemlig («stå stille»). Men det er ikke denne faktiske forskjellen Derrida var ute etter, men selve den rene bevegelsen som skaper denne forskjellen. Det var dette han – ved å lage et nytt ord på fransk – kalte différance. Litteraturvitenskap Derrida fikk nesten like stor betydning innenfor litteraturvitenskap som filosofi. Dekonstruksjonen brøt med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen. Filosofen Richard Rorty skiller mellom to skoler innen Derrida-fortolkningen. For det første er det dem som i likhet med ham selv liker å se forfattere forvandlet og omskapt til nye fascinerende former. Andre – som Christopher Norris – leser Derrida for å få ammunisjon til å iverksette samfunnsmessig forandring. Les mer i Store norske leksikon dekonstruktivisme metafysikk Litteratur Kemp, Peter: Døden og maskinen: introduktion til Derrida, 1981 Lucy, Niall: A Derrida dictionary, 2004 Royle, Nicholas: Jacques Derrida, 2003 Wood, David, red.: Derrida : a critical reader, 1992

https://snl.no/Ernesto_Cardenal

2023-01-31

Ernesto Cardenal

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Nord- og Mellom-Amerikas litteratur,Nicaraguas litteratur

Ernesto Cardenal var en prest, forfatter og politiker fra Nicaragua, landets første kulturminister fra 1979 til 1988.

Opprør og eksil Ernesto Cardenal studerte litteratur og teologi og har vært aktiv både som dikter og som politisk aktivist fra ung alder. I 1954 deltok han i et mislykket opprør mot Somoza-diktaturet, og flyktet til USA.I løpet av eksilperioden bodde han i et trappistkloster i Kentucky, USA. Her ble forfatteren og munken Thomas Merton en stor inspirasjon for Cardenal. Merton viste i sitt virke at det går å kombinere kallet som prest med kallet som poet. Cardenal flyttet videre til Mexico, hvor han publiserte sine første verker Epigramas og Hora 0 (Nulltimen) i 1960. I Nicaragua I 1964 returnerte Cardenal til Nicaragua hvor han var med på å stifte et retreat-senter og kollektiv for bønder på Solentinameøyene i Nicaraguasjøen. Da senteret ble ødelagt av Somozas nasjonalgarde i 1977, dro han på nytt i eksil og ble i utlandet frem til revolusjonen i 1979. Da han kom han tilbake til Nicaragua var han en av de mest profilerte talsmennene for sandinistbevelsen, og han ble Nicaraguas første kulturminister (1979–1988).Cardenal forlot FSLN i 1994 i protest mot den autoritære retningen Daniel Ortega tok i partiet, men han insisterte på at han beholdt sine venstreradikale overbevisninger intakt. I 2004 skrev selvbiografien La revolución perdida hvor han forklarte årsakene til bruddet. Litterært og politisk virke Cardenal har gjennom hele karrieren kombinert rollene som prest, poet og politisk aktivist, og Cardenal var på 1970- og 1980-tallet en av Latin-Amerikas mest profilerte frigjøringsteologer. Han mente at poesien – som all kunst – er tett knyttet til politikken, og det samme gjelder religionen. Han har brukt poesien for å avsløre urett – som han mener først og fremst skyldes det kapitalistiske systemet – og for å forkynne at Guds rike er nær. Han omskrev ofte klassiske tekster (for eksempel Bibelen eller latinske forfattere) for å kaste lys over dagens sosiale og politiske situasjon. Samlinger Cardenal har utgitt en rekke diktsamlinger, hvorav de mest kjente er: Hora 0 (1960) Salmos (1964) Oración por Marilyn Monroe y otros poemas (1965) El estrecho dudoso (1966) Homenaje a los indios americanos (1969) Cántico cósmico (1989) Vida perdida (1994) Prosa Blant prosaverkene kan hans meditasjoner over det kristne liv i Vida en el amor (1970) og hans positive omtale av resultatene av Castros revolusjon i En Cuba (1972) nevnes. Cardenals forfatterskap har hatt sterk innflytelse på nyere latinamerikanske diktere og blant annet Roberto Bolaño har skrevet en hyllest til presten og poeten Cardenal. På norsk Et utvalg er kommet i norsk oversettelse under tittelen Nulltimen (1974), likeså Evangeliet frå Latin-Amerika: Bønder frå Solentiname målar og fortel (1985). En plate med hans dikt til musikk av Leo Brouwer kom ut på norsk 1986. Les mer i Store norske leksikon Nicaraguas litteratur Nicaraguas historie FSLN – Frente Sandinista de la Liberación Nacional

https://snl.no/Knut_Olav_%C3%85m%C3%A5s

2023-01-31

Knut Olav Åmås

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Medieledere

Knut Olav Åmås er en norsk forfatter, filosof og redaktør. Åmås er siden 2014 direktør i Stiftelsen Fritt Ord, etter å ha vært statssekretær i Kulturdepartementet i Regjeringen Solberg.

Debattanten Knut Olav Åmås, som hadde barne- og ungdomsårene i Odda, er fremfor alt kjent som en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten. Den er selve fundamentet for et fritt samfunn, som han påpeker. Som skribent har han advart sterkt mot å kriminalisere selv de mest hatefulle ytringer, slik de blant annet kommer til uttrykk i saker som har med rasisme, innvandring og forholdet til islam å gjøre. Med henvisning til erfaringer fra autoritære regimer har Åmås gjerne minnet om hvor farlig utviklingen kan bli når man gjør ord til forbrytelse: «Å kriminalisere ytringer er det nærmeste et samfunn kommer å kontrollere folks tenkning», som han skrev i en artikkel i 2016. Utdanning og forskning Åmås er cand.philol. med hovedfag i filosofi. I 2004 gav han ut Mitt liv var draum. Ein biografi om Olav H. Hauge, som han forsvarte for graden dr.philos. ved Universitetet i Bergen. Journalist og redaktør Han har arbeidet som journalist blant annet i Bergens Tidende og Aftenposten. Åmås var redaktør i Universitetsforlaget i årene 1996–2001 og redaktør i tidsskriftet Samtiden i perioden 2001–2006. I 2007 ble han tildelt Den store journalistprisen. Knut Olav Åmås var debattredaktør i Aftenposten fra 2006; fra 2008 kultur- og debattredaktør samme sted. Fra 2013 ble han også Norges første avisredaktør for forskning. Politikk Åmås forlot Aftenposten i oktober 2013 for å bli statssekretær for statsråd Thorhild Widvey i Kulturdepartementet. Han fratrådte stillingen i mai 2014 for å bli direktør i Fritt ord. Senere ledet han Mediemangfoldsutvalget om en ny statlig mediepolitikk. Utvalget ble nedsatt september 2015 og leverte sin utredning i mars 2017. Utgivelser Åmås har skrevet eller redigert en rekke bøker innen filosofi, idéhistorie og kjønnsforskning, blant annet tre bøker om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein. Åmås er kjent for sitt store nettverk i norsk offentlighet, noe som reflekteres i flere av bøkene han har redigert: Hvem er hvem? (2008),Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge (2016), Signatur – Nye norske stemmer (2014). I 2018 utga han boken Dette er Norge, som samler 100 av hans egne tekster. Leder og styreleder Fra 2014 er Åmås direktør i Stiftelsen Fritt Ord, hvor han overtok etter Erik Rudeng. Han er styreleder i Foreningen Store norske leksikon og Det norske solistkor, og var fra 2000 første styreleder i Norsk biografisk selskap. Les mer i Store norske leksikon Stiftelsen Fritt Ord ytringsfrihet Eksterne lenker Det Norske Samlagets forfatterside om Knut Olav Åmås Kunngjøring om Åmås' disputas fra UiB

https://snl.no/eksistensialistisk_teater

2023-01-31

eksistensialistisk teater

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Teatervitenskap og -teori

Eksistensialistisk teater var en teaterretning som sto særlig sterkt i Frankrike under og like etter andre verdenskrig. Dramatikere som Jean-Paul Sartre, Jean Anouilh, Gabriel Marcel og Albert Camus sto sentralt.

Det eksistensialistiske teatret konkretiserte eksistensialistisk filosofi med temaer som angst og fremmedgjøring, mangel på frihet og reelle valgmuligheter, og menneskets opprør mot skjebnen. Flere av tekstene var enaktere med lange monologer, der personene ble tvunget til å konfrontere sin egen ensomhet og det absurde i tilværelsen.Blant de viktigste eksistensialistiske skuespillene er Sartres Fluene (1943), For lukkede dører (1944) og Skitne hender (1948), Anouilhs Antigone (1944) og Camus' Caligula (1945) og De rettferdige (1950).Det eksistensialistiske teatret var en forløper til det absurde teatret, men rammene for handlingen var mer realistiske i det eksistensialistiske teatret enn i det absurde teatret. Les mer i Store norske leksikon teater absurd teater eksistensialisme

https://snl.no/bost%C3%B8tte

2023-01-31

bostøtte

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Sosiale tjenester

Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning for personer og husstander med høye boutgifter og lave inntekter. Det er forholdet mellom inntekter og boutgifter som avgjør hvor mye man eventuelt har krav på i bostøtte. Støtten blir utbetalt hver måned.

Man kan få bostøtte enten man leier eller eier bolig. Husbanken og kommunen samarbeider om ordningen. Husbanken fatter vedtak, men det er kommunen som behandler søknaden og har all kontakt med søkeren. Formål Målet med Husbankens bostøtte er at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe seg en hensiktsmessig, nøktern bolig og ha mulighet til å bli boende i denne. Videre skal bostøtten utjevne forskjeller i levekår for pensjonistgrupper som følge av forskjellige boutgifter. Bostøtte er et av virkemidlene i kampen mot fattigdom for lavinntektsfamilier. Prinsipper For å få rett til bostøtte, må boligen være godkjent som en selvstendig bopel. Boligen må tilfredsstille kravet om egen inngang, bad, toalett, kjøkkenløsning, og rom for hvile. Personer som av helsemessige eller sosiale årsaker bor i et bofellesskap uten å høre til samme husstand, kan få bostøtte på individuelt grunnlag dersom kommunen godkjenner at boligen er egnet. Kommunen kan i vurderingen gjøre unntak fra kvalitetskravet dersom funksjonene som nevnt over er en del av bofellesskapet. Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning. Man har ikke rett til bostøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden overstiger Husbankens øvre grense for inntekter. Dette gjelder uansett hvor høye boutgifter en har. Beregning Bostøtten blir beregnet på grunnlag av boutgiftene, inntektene og formuene til husstandens medlemmer. Bostøtte varierer i ulike landsdeler fordi landets kommuner har ulike inntektsgrenser for å få bostøtte. Midlertidige endringer i beregning av bostøtte I 2022 har regjeringen gjort midlertidige endringer slik at i beregning av bostøtte kan de ha høyere inntektsgrenser og lavere egenandel. Dermed kan flere som har utfordringer med høye strømpriser få hjelp. Dessuten har regjeringen endret reglene for formue slik at den er midlertidig fjernet og ordningen kan hjelpe flere som sliter med strøm regningen. Historikk Ordningen ble innført i 1973 og samordnet med boligtilskuddet fra det som da het Helse- og sosialdepartementet. Fra 1. juli 2009 ble ordningen utvidet, samtidig som reglene ble forenklet. Husbanken og kommunene administrerer ordningen på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er kommunene som tar imot og behandler søknadene, Husbanken fatter vedtak, utbetaler støtten og står for klagebehandlingen, mens departementet fastsetter reglene (forskriftene). Bostøtteordningene er et fleksibelt sikkerhetsnett for langt flere enn den som mottar støtte. Støtteordningen sørger for at de som får inntektsfall har et sikkerhetsnett, og at de har mulighet til å opprettholde et tilfredsstillende boligkonsum. Bostøtteordningene endrer seg med nye utfordringer og innretningen av dem er en viktig del av sosialpolitikken. Vi kan forvente at ordningen vil bli endret på bakgrunn av prisutvikling og samfunnsutviklingen. Endringene i strømpris og oppvarmingsutgifter er et eksempel på forhold som har virket inn på bostøtten. Bostøtte i andre land Flere land i OECD- området har bostøtteordninger, men profilen på ordningene varierer. To formål går igjen, det ene er å få husholdninger til å velge tilfredsstillende boforhold og det andre å sørge for at mottagere får lavere boutgifter. Les mer i Store norske leksikon sosialhjelp behovsprøving sosiale tjenester Eksterne lenker Husbanken.no Kommunal- og distriktsdepartementet (2022, 9/5). Bostøtte, Opprydning og forankring. Utredning fra en ekspertgruppe. Lovdata: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot Lovdata: Forskrift om bustøtte Bostøttekalkulator Regjeringen.no (2022, 16/5). Høring om bostøtte Litteratur Barlindhaug, R. og Astrup, K.C. (2008). Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån. NIBR-rapport 13/2008. Oslo: NIBR. Guio, A.C. ,E. Marlier, G., og Nolan B. (2021), Improving the understanding of poverty and social exclusion in Europe. Strasbourg: Publications Office of the European Union. Johannesen, T. (2003). Det umuliges kunst? En analyse av sentrale politiske myndigheters forsøk på å styre norske husholdningers boligøkonomi, med særlig vekt på 1970-tallet. Hovedoppgave i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo. Nordvik, V. & Sørvoll, J. (2014). Interpreting Housing Allowance: The Norwegian Case. Housing, Theory and Society, 31:3, 353-367. Sørvoll, J. (2021). Husbanken og boligpolitikkens historie 1996-2021. En jubileumsbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

https://snl.no/eggsporesopper

2023-01-31

eggsporesopper

Store norske leksikon,Biologi,Det gule riket

Eggsporesopper er en rekke tilhørende chromistene, også kalt det gule riket. Avhengig av artsoppfatningen er 500-800 arter kjent. Krepsepest og potettørråte er blant artene som har økonomisk betydning.

Til tross for navnet og den sopplignende bygningen, blant annet med hyfer (uten skillevegger), er disse organismene mer i slekt med brunalger og kiselalger enn med sopp. De har cellulose i celleveggen. Formering Livssyklusen er diplontisk, og den kjønnete formeringen skjer ved oogami hvor hanlige anteridier omklamrer et hunlig oogonium med eggceller. Det dannes en eggspore, oospore, som kan fungere som et hvilestadium. Den ukjønnete formeringen skjer ved zoosporer som dannes i et sporangium, eller sporangiene løsner som egen spredningsenhet. Systematikk Rekken omfatter to ordener. Vannskimmelordenen (Saprolegniales) lever som saprotrofer eller parasitter i ferskt og brakt vann eller på fuktig jord. Fiskeskimmel kan skyldes Saprolegnia eller Achlya. Disse kan skade fisk i akvarier og oppdrettsanlegg. Den mest alvorlige parasitten er krepsepest Aphanomyces astaci, som ble innført til Europa med amerikansk signalkreps rundt 1860. Sverige ble rammet i 1907, Norge først i 1971. Dessverre utbrer sykdommen seg også i Norge. Soppen sprer seg med svømmende sporer, som også kan feste seg til fottøy, båter og fiskeutstyr. Der den slår til, kan den drepe all edelkreps i vassdraget. Derfor regnes krepsepest som særdeles alvorlig. Mens signalkreps er resistent, så er edelkreps svært følsom. Signalkreps sees derfor på som en alvorlig trussel, og den står oppført på Artsdatabankens svarteliste med svært høy risiko. Bladskimmelordenen (Peronosporales) omfatter ganske mange livsformer både på land og i vann, men ordenen er mest beryktet for sine spesialiserte og aggressive planteparasitter.Arten som har hatt størst betydning er potettørråte Phytophthora infestans, sompå midten av 1800-tallet bidro til en sultkatastrofe i Irland. Parasitten kom til Irland i 1845 og ødela potetåkre over hele landet. Bortfallet av den viktige næringkilden bidro, sammen med Storbritannias kornpolitikk og andre økonomiske forhold, til at rundt én million irer sultet i hjel i årene 1845-51. Situasjonen ledet også til masseutvandring til USA. Beslektet rekke Beslektet med eggsporesoppene er den lille rekken Hyphochytridiomycota. Representantene har bare én flimmerkledd og fremadrettet flagell. De er saprotrofer eller parasitter på alger, råtnende plantemateriale, levende og døde smådyr. Rundt 20 arter er kjent.

https://snl.no/CARE

2023-01-31

CARE

Store norske leksikon,Samfunn,Sivilsamfunn,Humanitære organisasjoner

CARE er en internasjonal privat hjelpeorganisasjon som driver humanitær bistand ved naturkatastrofer og lignende. CARE har også langsiktige bistandsprosjekter i utviklingsland.

CARE ble stiftet i New York 1945 som Cooperative for American Remittances to Europe, og drev etter andre verdenskrig nødhjelp til Europas krigsherjede befolkning.CARE International består (2019) av 14 nasjonale organisasjoner, har hovedsete i Geneve og driver bistandsprosjekter i 95 land.CARE Norge, som ble opprettet i 1980, arbeider spesielt med kvinners og jenters rettigheter og har ansvar for prosjekter i 13 land. NRKs årlige innsamlingsaksjon TV-aksjonen ble i 2019 avholdt til inntekt for CARE Norge, og organisasjonen fikk inn 240 millioner kroner. Siden 2014 har Gry Larsen vært generalsekretær i CARE Norge. Les mer i Store norske leksikon humanitær bistand utviklingsbistand Eksterne lenker CARE Norges nettsider

https://snl.no/Borgarsyssel

2023-01-31

Borgarsyssel

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1050 til 1300

Borgarsyssel var i middelalderen en syssel som omfattet det som før 2020 var Østfold fylke, med unntak av Morsudal (Mossedal, nå Hobøl), som tilhørte Oslo syssel. Navnet er avledet av byen Borg, nå Sarpsborg. Borgarsyssel var delt i 16 skipreider, som i stor grad tilsvarte flere av de nåværende eller tidligere kommunene, men ofte bar andre navn.

Borgarsyssel hørte juridisk under Borgarting, og kirkelig under Oslo bispedømme. I Borg og på Valdisholm i Glomma var det befestninger. Borgardyssel ble fra rundt 1400 delt opp i mange mindre len, og navnet Borgarsyssel ble på 1500- og 1600-tallet fortrengt av navnet Smålenene, men går ennå igjen i den geistlige inndelingen (Østre, Vestre og Søndre Borgesyssel prostier). Les mer i Store norske leksikon Borg Borgarting Norge i høymiddelalderen

https://snl.no/enmannskrets

2023-01-31

enmannskrets

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Statsvitenskap,Valgforskning og sammenliknende politikk,Valg

En enmannskrets er en valgkrets det bare skal velges én representant fra, til forskjell fra flermannskrets, hvor det velges flere representanter fra hver valgkrets.

To valgmåter er kombinert med inndeling i enmannskretser, den engelske og den franske. Engelsk valgmåte Den engelske valgmåten går ut på at den kandidaten som får flest stemmer blir valgt, altså er det simpelt flertall som gjelder.Denne ordningen kommer fra England og brukes i flere engelsktalende land. Ordningen bidrar til å redusere partitallet, som regel til to. Denne sammenhengen mellom valgsystem og partisystem blir gjerne omtalt som Duvergers lov, etter den franske sosiologen Maurice Duverger som først påpekte denne sammenhengen. Fransk valgmåte En annen måte å organisere det på er å kreve alminnelig flertall i første valgomgang, altså flertall av de avgitte stemmene. Hvis ingen kandidat får det nødvendige flertallet holdes en ekstra valgomgang. I andre omgang kreves det bare simpelt flertall for å bli valgt.Denne andre ordningen har særlig vært brukt, og brukes ennå, i Frankrike. Den ble også brukt i Norge fra 1906 til 1920. Den begrenser ikke partiantallet. Flertallskretser I Skandinavia og ellers i Vest-Europa brukes nå sjelden enmannskretser. I stedet brukes såkalte flermannskretser, kombinert med en forholdsmessig metode for tildeling av mandater, se forholdstallsvalg. Les mer i Store norske leksikon valg

https://snl.no/Brynjulf_Alver

2023-01-31

Brynjulf Alver

Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Kulturhistorikere, etnologer og folklorister

Brynjulf Alver var ein norsk folklorist. Han var professor ved Universitetet i Bergen og ein av dei fremste forskarane i Norden innanfor folkloristikk og etnologi.

Alver studerte ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i folkloristikk i 1951. Han arbeidde som arkivar og universitetslektor ved Universitetet i Oslo frå 1962 til 1971, med eit års avbrot i København, der han var direktør for Nordisk Institut for Folkedigtning (NIF) frå 1968. Frå 1972 var han dosent i etnologi og folkloristikk ved Universitetet i Bergen, og frå 1983 til pensjonsalderen i 1994 var han professor i folkloristikk same staden.Alver fekk ei sentral rolle i utviklinga av kulturfagstudiet i Bergen. Han forska på traderingsprosessar og sette kvardagsliv og folkekultur i samtida i fokus. Han var mellom dei første som brukte feltarbeid som metode. Alver var ein populær formidlar for ulike målgrupper også utanfor forskingsmiljøet.Dei to første bøkene gav Alver ut i 1954: Segner frå Alversund og Torleiv Hannaas og hans arbeid med folkedikting. Mellom seinare arbeid i den omfattande og breie vitskaplege produksjonen er ei bok om folkeleg tidsrekning, Dag og merke (1970), ein analyse av «Draumkvedet» (1971), Overtru om sex (1993) og Norsk folkedikting (1996). Ei bok om juleskikkar kom i 2004.Mange var også samarbeidsprosjekta hans. – og fela ho lét. Norsk spelemannstradisjon, skriven i 1966, gav han ut saman med Arne Bjørndal, og i 1971 var han medredaktør og bidragsytar i Nordic folklorists of the past. Det omfattande verket Norsk eventyrbibliotek redigerte han saman med Olav Bø og fleire i 1970- og 1980-åra. Alver var bidragsytar til gards- og ættesoge frå Alversund (2003). Saman med Reimund Kvideland og Astrid Nora Ressem gav han ut tobindsverket Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge (2004). Dette arbeidet er ei undersøking av folkeminne frå Telemark, nedskrivne av Olea Crøger.Alver var oppteken av museumsarbeid og kulturvern. Han grunnla Skedsmo Historielag i 1960. Han var formann og styremedlem ved Hordamuseet i 12 år og styremedlem ved Norsk Folkemuseum. Ved Vestlandske Kunstindustrimusem var han formann i fire år og styremedlem i seks. Han var òg styremedlem ved Ole Bull Akademiet i åtte år og formann for Norsk folkeminnelag i to år. Les meir i Store norske leksikon folkloristikk etnologi Litteratur Brynjulf Alver: «Folkloristikk. Vitskapen om tradisjonen og samfunnet», Syn og Segn 1974 Dag Strömbäck, Brynjulf Alver ofl. (red.): Biographica. Nordic folklorists of the past. København 1971 Arild Strømsvåg og Torunn Selberg (red.): Hverdag. Festskrift til Brynjulf Alver. Med innleiing om Alvers karriere. Stabekk 1994 Hans-Jakob Ågotnes: «Brynjulf Alver», Aftenposten Morgen 2.3.2009 Hans-Jakob Ågotnes: «Ein ruvande personlegdom», Bergens Tidende 2.3.2009

https://snl.no/butener

2023-01-31

butener

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Organisk kjemi,Organiske forbindelser

Butener er kjemiske forbindelser av karbon og hydrogen. Forbindelsene er hydrokarboner med fire karbonatomer i molekylet, og to av disse er bundet sammen med en dobbeltbinding. Den kjemiske formelen til buten er C4H8. Butener tilhører gruppen alkener og forekommer i flere kjemiske former (strukturisomerer) med kokepunkt fra −6,5 °C til +3,7 °C. Buten kalles også butylen.

Det er to hovedformer av butener: normalbutener (n-butener) med rettlinjet karbonkjede, og isobuten (i-buten) med forgrenet kjede. Av normalbutener finnes det to typer: 1-buten, CH3-CH2–CH=CH2, og 2-buten, CH3–CH=CH–CH3. 2-Buten kan igjen deles inn i to isomerer: cis-2-buten og trans-2-buten.Butener er kjemisk reaktive forbindelser som brukes som råstoffer i petrokjemisk industri og i oljeraffinerier. Utvalgte n-butener anvendes ved fremstilling av blant annet butanol, polybuten, butadien, spesielle polyetylenprodukter og høyoktan-bensinkomponenter. Les mer i Store norske leksikon organisk kjemi isobuten

https://snl.no/Dale_kraftverk

2023-01-31

Dale kraftverk

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Kraftselskaper og kraftverk

Dale kraftverk er et vannkraftverk i Vaksdal kommune, Vestland. Kraftverket ligger i Bergsdalsvassdraget.

Dale kraftverk utnytter fallet fra inntaket i Storfossdammen (402–394 moh.) og ned til Dale fabrikksted (30 moh.). Nedbørsfeltet er på 248 km². Den gamle stasjonen hadde seks peltonturbiner; den første ble satt i drift i 1927 og den siste i 1951. I årene 1987 til 1990 bygget BKK en helt ny kraftstasjon i fjell på Dale. Fire av aggregatene i gamlestasjonen ble pensjonert og avløst av ett nytt aggregat i den nye i 1990. I 2007 kom et nytt aggregat på plass i det nye kraftverket, og da var det ikke lenger behov for å fortsette driften i det gamle kraftverket.Den nye stasjonen er i dag bestykket med to francisturbiner som utnytter fallhøyden på 375 meter. Dale kraftverk har en installasjon på 146 MW og en midlere årsproduksjon på 694 GWh.Deler av den gamle stasjonsbygningen benyttes som opplevelsessenter og er et besøkskraftverk. Eier er Eviny Fornybar AS. Les mer i Store norske leksikon vannkraftverk Vaksdal

https://snl.no/Marianne_Aasen

2023-01-31

Marianne Aasen

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere,Tidligere politikere

Marianne Aasen er statsvitar, politikar og direktør for Simula School of Research and Innovation (Simulaskolen). Aasen var stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet frå Akershus i 2005–2017 og leiar av kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i perioden 2009–2013.

Bakgrunn Marianne Aasen (tidlegare Aasen Agdestein) er fødd i Bergen i Hordaland (no Vestland) og voks opp i Moss i Østfold (no Viken). Ho har examen artium frå Malakoff videregående skole i 1986 og tok hovudfag i statsvitskap ved Universitetet i Oslo i 1993, med faga historie, sosialøkonomi og statsvitskap. Aasen arbeidde deltid som postfunksjonær ved Gamlebyen postkontor i 1987–1990, deretter som journalist i Arbeiderbladet i 1991–1993 og i Avisenes Nyhetsbyrå i 1993–1995. Ho var informasjonssjef i Europabevegelsen i 1998–2000, og etter tida på Stortinget tok Aasen til som direktør for Simula School of Research and Innovation (Simulaskolen). Politisk karriere Aasen var medlem i styret i St. Hanshaugen Arbeidarparti i 1995–1997. Ho var leiar av Asker Arbeidarparti i 2003–2004 og styremedlem frå 2004. Aasen var politisk rådgivar i stortingsgruppa til Arbeidarpartiet i 1995–1996 og 2001–2005, samt politisk rådgivar i kommunal- og regionaldepartementet i 2000–2001 i regjeringa Stoltenberg I. Ho var innvald stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet frå Akershus i 2005–2017, og var i 2009–2013 leiar av kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. Andre verv Aasen var leiar av Europabevegelsen i Asker 2003–2004, medlem av styret for Asker og Bærum Taxi 2006–2009 og medlem av styret for Fossumkollektivet frå 2008. Les meir i Store norske leksikon Arbeidarpartiet Stortinget stortingsrepresentant Eksterne lenker Stortinget: Marianne Aasen

https://snl.no/Arta

2023-01-31

Arta

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Hellas’ geografi

Arta er en regionalenhet, en kommune og en by i Hellas, ved Artabukta på vestkysten av Ipiros (Epeiros). Regionalenheten har 63 927 innbyggere og komunen har 41 633 innbyggere (2021).

Byen er senter i et rikt jordbruksdistrikt med dyrking av sitrusfrukter og oliven, og det er også tekstilindustri her. Over elva Arachtós er Hellas' største steinbro. Ved denne elva ligger et slott fra 1200–1300-tallet. Byen er erkebispesete. I byen er det et bysantinsk museum, et arkeologisk museum og et folklore museum. Universitetet i Ioannina har flere avdelinger i Arta.Arta, oldtidens Ambrakia, ble grunnlagt i 636 fvt. som koloni av Korint. Pyrrhos gjorde byen til hovedstad i Ipiros. I 1083 erobret av normannerhertugen Bohemund av Tarent. Byen var tyrkisk fra 1449, venetiansk fra 1688 og gresk fra 1881. Les mer i Store norske leksikon Hellas' geografi Hellas Hellas' historie

https://snl.no/Jean-Fran%C3%A7ois_Champollion

2023-01-31

Jean-François Champollion

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Det gamle Egypt

Jean-François Champollion var en fransk orientalist og grunnleggeren av egyptologien. Han studerte tidlig orientalske språk og ble i 1812 professor i historie ved universitetet i Grenoble.

Champollion arbeidet særlig med tydningen av hieroglyfskriften. Ved hjelp av den trespråklige teksten på Rosettasteinen og andre innskrifter tydet han 1822 flere hieroglyfer. Sine oppdagelser gjorde han kjent i Lettre à M. Dacier relative à l'alphabet des hiéroglyphes phonétiques (1822) og Précis du système hiéroglyphique (1824), hvor han beviser at hieroglyfer til dels er fonetiske og alfabetiske tegn.I 1823 utgav han Panthéon égyptien med avbildninger av egyptiske guddommer. Champollion undersøkte deretter de rike egyptiske samlinger i Torino, og ble av Ludvig 18 sendt med en vitenskapelig ekspedisjon til Egypt (1828–29) for å studere innskrifter. I 1830 ble han opptatt i Académie des inscriptions og ble i 1831 professor i egyptologi ved Collège de France.Etter hans død utgav hans bror Grammaire égyptienne (1836–41), Dictionnaire égyptien en écriture hiéroglyphique (1842–44) og Monuments de l'Égypte et de la Nubie (1835 ff.). Les mer i Store norske leksikon Det gamle Egypt Det gamle Egypts historie guder i Det gamle Egypt Litteratur Adkins, Lesley & Roy Adkins: Nøklene til Egypt : kappløpet om å løse hieroglyfenes gåte, 2001, isbn 82-02-19152-1, Finn boken

https://snl.no/Georges_Auric

2023-01-31

Georges Auric

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1900–1950,Internasjonale klassiske komponister og verker 1900–1950

Georges Auric var en fransk komponist. Auric var den yngste i gruppen av komponister som i årene etter den første verdenskrig ble kjent under navnet Les six.

Han studerte ved Musikkonservatoriet og Schola Cantorum i Paris. I 18-årsalderen kom han under innflytelse av Erik Satie. Senere hadde Igor Stravinskij betydning for hans komposisjonsstil. Auric var direktør for Paris-operaen fra 1962 til 1968. Han skrev blant annet ballettene Les fâcheux (1923) og Les matelots (1925), en opéra-comique, Sous le masque, orkesterverker, klaverstykker og sanger.Auric var en betydelig og produktiv filmkomponist, og skrev musikken til blant annet A Nous la Liberté (Leve friheten, 1931), Roman Holiday (Prinsesse på vift, 1953), Moulin Rouge (1953), Lola Montès (1955) og The Innocents (1961) i tillegg til samtlige av Jean Cocteaus filmer. Les mer i Store norske leksikon musikk i Frankrike filmmusikk Les Six

https://snl.no/Anselm_av_Canterbury

2023-01-31

Anselm av Canterbury

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie,Biografier i Englands historie

Anselm av Canterbury var en italiensk erkebiskop og en av middelalderens største teologer. Han ble i 1063 prior i klosteret Bec i Normandie i Frankrike, og senere abbed samme sted. I 1093 ble han valgt til erkebiskop av Canterbury, en stilling han hadde til sin død i 1109.

Erkebiskop Etter Vilhelm 1s erobring av England i 1066 ble store landeiendommer donert til klosteret i Bec av normanniske aristokrater, og som abbed var Anselm ofte i England. Der besøkte han også Canterbury og erkebiskop Lanfranc, den tidligere prioren i Bec. Anselms arbeid for forsoning mellom Lanfranc og angelsaksiske munkene i Canterbury gjorde ham populær blant munkene og kan ha bidratt til hans valg til erkebiskop av Canterbury i 1093.Det var imidlertid kong Vilhelm 2 som stod for det formelle valget av Anselm. Erkebiskop Lanfranc døde allerede i 1089, men for å kunne innkassere avkastningen fra erkebispedømmets betydelige jordegods utsatte Vilhelm valget i fire år. Da Vilhelm 2 ble alvorlig syk i april 1093 og angret han utsettelsen. Anselm ble tilkalt og nærmest tvunget til å ta i mot ring og stav som ny erkebiskop av Canterbury. Da kongen kom seg av sykdommen havnet han snart i konflikt med den nye erkebiskopen, som ikke var like diplomatisk innstilt som sin forgjenger. Blant de viktigste uenighetene var skattleggingen av kirkens eiendommer og erkebiskopens bidrag til kongens militærkampanje mot Wales, og konflikten skapte en frustrert og spent atmosfære mellom Vilhelm og Anselm. Anselm ønsket å søke råd hos pave Urban 2 for å løse konfliktene, men Vilhelm nektet erkebiskopen å reise. I oktober 1097 dro Anselm likevel, og tilbragte tre år i frivillig eksil.På kontinentet kom Anselm i kontakt med lederne for den gregorianske reformbevegelsen (se Cluny), deriblant pave Urban 2 og Hugh, erkebiskopen av Lyon. Inspirert av reformbevegelsens krav om en selvstendig kirke var Anselm enda mer kompromissløs i sine krav mot den nye engelske kongen Henrik 1, som inviterte ham tilbake til England i 1100. Anselm nektet blant annet å la kongen innsette nye biskoper, men kanskje mer alvorlig i kongens øyne, nektet erkebiskopen å avlegge troskapsed til Henrik, selv om han hadde avlagt en slik ed til den forrige kongen Vilhelm. Begge parter appellerte saken til paven i Roma i 1103, og etter at pave Paschal 2 ekskommuniserte de biskopene som Henrik hadde innsatt, ble Anselm nektet innreise til England. Lignende konflikter mellom konge og kirke foregikk flere steder i Europa, se investiturstriden.I 1106 inngikk Henrik, paven og Anselm et kompromiss i saken. Kongen skulle ikke lenger spille noen rolle i den rituelle investituren av kirkelige embetsmenn, men kunne likevel kreve troskapsed for de landeiendommer som kirken forvaltet. I praksis fortsatte derfor engelske konger å utnevne biskoper og erkebiskoper. Anselm døde i 1109, og ble etterfulgt i 1114 som erkebiskop av Ralph d'Escures. Teolog Anselm var kjent som en glimrende teologisk lærer og blir av mange regnet for å være den fremste av de tidlige skolastiske teologer. Han tar utgangspunkt i troen som opplevd virkelighet og grunnlag for teologisk og filosofisk refleksjon (credo ut intelligam, «jeg tror for å kunne forstå»), jamfør Monologium, hvor Anselm prøver å bevise Guds eksistens. Kort etter kom Proslogium, hvor Anselm, som den første, definerer det eneste gudsbevis som fremdeles kan tillegges en viss gyldighet, det ontologiske: Et begrep som skal tilkjennes begrepskjennetegnet fullkommenhet, må også tilkjennes eksistens, for ellers ville man kunne finne et annet begrep som var mer fullkomment fordi det også eksisterte. Anselm foregriper i sine forsvar for beviset blant annet Immanuel Kants innvending.Varig betydning også innenfor protestantismen fikk Anselm gjennom sin helt nye lære om Kristi forsoningsverk (satisfaksjonslæren, med bakgrunn i middelalderens æresbegrep, fremsatt i boken Cur Deus homo): Gud måtte bli menneske i Jesus Kristus fordi menneskets synd betydde en krenkelse av Guds ære, og fordi denne synd var uendelig, var det bare den fullkomne Gud som i menneskets sted kunne skaffe den uendelige satisfaksjon (fyllestgjørelse). Les mer i Store norske leksikon Canterbury Englands historie skolastikk Litteratur Bartlett, Robert (2000). England Under the Norman and Angevin Kings 1075-1225. Oxford: Clarendon Press. Southern R. W. (2004/2009). Anselm [St Anselm] (c.1033–1109). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.

https://snl.no/alkekonge

2023-01-31

alkekonge

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Fugler,Vade-, måke- og alkefugler,Alkefamilien,Alle

Alkekonge er en fugleart i alkefamilien. Den er Norges minste alkefugl, ca. 20 cm lang og veier normalt 150–200 g. Alkekongen har svart, hvit og mørkt sjokoladebrun fjærdrakt, men hvitere om vinteren; nebbet er kort og tykt. Den hekker ikke på norskekysten, men er svært tallrik på Svalbard, inkludert Bjørnøya.

Utbredelse og bestand Alkekongen hekker i arktiske deler av Canada, på Grønland, på Svalbard samt i russisk del av Arktis. Det hekker også noen få i Island. På Svalbard er det størst antall hekkende alkekonger på vestsiden av Spitsbergen, og totalt regner man at det hekker omtrent 1 million par alkekonger på Svalbard. Det har vist seg utfordrende å få gode bestandsanslag på arten også globalt, da kolonier i slike habitat som steinurer og -røyser er vanskelige å estimere. Globalt regnes alkekongen som den mest tallrike av alle sjøfugler med sine mellom 12 og 18 millioner par, hvorav litt over halvparten hekker i Thuleområdet i Grønland. Formering og næring Alkekongen plasserer reiret i hulrom i steinurer og legger ett egg. Rugetiden er omtrent 30 dager, og ungen er flygedyktig etter omtrent 28 dager. Ungene til alkekongen forlater som regel kolonien sammen med faren, og følges av denne de første ukene ute på sjøen. Alkekongene ernærer seg hovedsakelig av hoppekreps og andre små marine krepsdyr. Spesielt arten Calanus glacialis, som finnes i store konsentrasjoner i arktiske vannmasser, er viktig for alkekongen. Foreldrene frakter næringen til ungen i en karakteristisk utposning på strupen. Overvintring Studier av alkekongens trekk ved hjelp av lysloggere har vist at alkekongene sprer seg ut over store havområder utenom hekkesesongen. Fugler som hekker i kolonier ved Hornsund på Spitsbergen samt Bjørnøya er i perioder nord i Barentshavet øst til nordspissen av Novaja Semlja, vestover mot Island og rundt sørspissen av Grønland opp til Labrador. I tillegg sees alkekongen langs hele norskekysten utenom hekkesesongen, og trolig tilhører mange av disse fuglene den russiske hekkebestanden. Eksterne lenker BirdID: Faktaside om alkekonge Norsk Polarinstitutt sin side om alkekonge

https://snl.no/Cuernavaca

2023-01-31

Cuernavaca

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Mexicos geografi

Cuernavaca er hovedstad og største by i delstaten Morelos i Mexico, 1540 meter over havet, 60 kilometer sør for Mexico by. Byen har 366 321 innbyggere (INEGI, 2015).

Cuernavaca ble erobret av spanjolene i 1521, og ble deretter et administrativt senter i Ny-Spania. Behagelig klima og mange vakre bygninger gjør byen til et populært turiststed, og mange fra eliten i Mexico by har herregårder (quintas) i fornemme strøk i Cuernavaca og tilbringer helgene her. Her finnes blant annet katedral (påbegynt 1529) og et palass bygd av erobreren Hernán Cortés (1531), med fresker av Diego Rivera (1929). Det milde og stabile klimaet har gitt byen tilnavnet «byen med evig vår» ('la ciudad de la eterna primavera'). Les mer i Store norske leksikon Mexicos geografi Mexicos historie

https://snl.no/Arild_Alnes

2023-01-31

Arild Alnes

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Norsk interiør- og møbeldesign

Arild Alnes er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han har, både på egen hånd og sammen med Helge Taraldsen, formgitt flere designklassikere. Samarbeidet med møbelprodusenten Brunstad har vært særs vellykket og resultert i populære og prisbelønte stoler som Avenue og Sting.

Utdanning og møbelkonkurranse I 1975 tok Alnes diplomeksamen på Bergen Kunsthåndverkskole. Samtidig med studiene deltok han i Sørliemøblers møbelkonkurranse (1974–1975) med stolen 26358 i forkrommet metall med en tynn pute i hud. For stolen fikk han tredjepremie. Premieringen var ekstraordinær tatt i betraktning at de andre premierte deltakere var velkjente navn, som Peter Opsvik, Rastad & Relling Tegnekontor og Bjørn A. Larsen. Som en anerkjennelse for sitt talent fikk Alnes ettårig arbeidsstipend fra Møbelprodusentenes landsforening i 1975–1976. Frilansdesigner i Bergen I perioden fra 1977 til 1978 arbeidet Arild Alnes som frilansdesigner i Bergen. Der formga han møbler for en rekke møbelprodusenter, men i hovedsak soveromsmøbler for Hella Møbelfabrikk. I årene 1978 til 1982 var Alnes ansatt hos Norstil i Ålesund. Der hadde han ansvar for å utvikle nye modeller til Hove Møbler, Stordal Møbler og Holten & Aasgård. Samarbeid med Helge Taraldsen Sammen med interiørarkitekten Helge Taraldsen etablerte Alnes firmaet Design: Arild & Helge. De gikk umiddelbart i gang med å knytte avtaler om å levere nye modeller til møbelprodusentene Brunstad, Helland Møbler, Holten & Aasgård og Heggen Møbelfabrikk. Samtidig som leveringsavtalen ble inngått mellom partene, støttet produsentene Arild & Helge økonomisk i oppstartfasen. De nye partnerne fikk en god start. Allerede det første året lanserte Brunstad det nye sofakonseptet til Arild & Helge. Det solgte svært godt og la grunnlaget for viktige deler av Brunstads kolleksjon. Konseptet er fortsatt en av bærebjelkene i omsetningen til produsenten, nå som System+. På den progressive Interiør Nå-utstillingen i 1984 viste Arild & Helge det postmodernistiske og Memphis-inspirerte møblementet Triangel, som besto av sofa, bord og to skap. Karakteristisk er triangelformene som går igjen i møblementets alle deler. Som Ekornes' Bik Bok Casa-kolleksjon var markedet lite for slike annerledes møbler, og Triangel gikk derfor straks ut av produksjon. En av Arild & Helges største suksesser for Brunstad er stolen Delta. Den finnes i flere varianter og utgaver, og utvikles stadig. Delta Adventure kommer i laminert bøk og eik, med ulike overflatebehandlinger. Stolen føyer seg inn i en skandinavisk designtradisjon, men har en individuell karakter med beina som går opp som en bue i armlenet. Setets svakt konkave form gir brukeren opplevelsen av å bli omsluttet. I tidsskriftet Bonytt ble Delta i år 2000 stemt frem som årets møbel. Det følgende året ble også deres sofasystem Fantasy tildelt prisen for årets sofa. Arild & Helge har også fått utmerkelsen Merket for god design for konferansestolen Avenue (1986) og lenestolen Sting (2008). Samtidig med Brunstad samarbeidet Arild & Helge med andre møbelprodusenter. For Helland Møbler har de utformet en rekke stoler med fokus på helse og omsorg. Hvilestolen Ergo er med ryggens innsvungne former tilpasset for å støtte opp rundt brukerens overkropp. På stolens høyre side er en spak for trinnløs innstilling av stolryggen. Deres spisebord Bo med shaker understell er med sveiv for regulerbar høyde av bordplaten fra 69,5 til 80 centimeter. Arild & Helge har også tegnet bord for Heggen og Ekornes, og for Slettvoll og Sandvik har duoen designet stoler. Blant utenlandske produsenter kan nevnes Bröderna Andersson i Sverige og Violante i Estland. Eget firma I 2008 ble Design: Arild & Helge oppløst, og Arild Alnes etablerte firmaet Alnes Design. Han har siden fortsatt å jobbe for Brunstad og Violante. For Negård Møbelfabrikk tegner han senger og soveromsdesign, og for Kleppe Møbelfabrikk en rekke bord, som Livorno, Origo og Spinell. Les mer i Store norske leksikon interiørarkitekt møbler Eksterne lenker Brunstad Litteratur Gusrud, Svein og Mats Linder (2017). Norske stoler, Gaidaros forlag

https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Asia

2023-01-31

Økonomi og næringsliv i Asia

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Asias geografi generelt

Asia kan deles inn i flere geografisk og kulturelt ulike deler. Helt i vest ligger det oljerike Midtøsten, i kontinentets indre finner vi det fjellrike Sentral-Asia, og videre østover ligger Sør-Asia, Sørøst-Asia og Øst-Asia. I økonomisk sammenheng regnes ofte Stillehavsregionen og Oseania med til Asia, siden forbindelseslinjene hit er sterke.

Asia har opplevd rask utvikling og enorm økonomisk vekst i tida etter andre verdenskrig. Den største industrien og de største markedene er nå i Asia, og Asia sto for mer enn to tredjedeler av den globale veksten i 2019. Rundt 60 prosent av verdens befolkning bor i Asia, og den raskt voksende middelklassen blant dem bidrar til at Asia kan komme til å stå for 40 prosent av verdens totale forbruk i 2040.Kontinentet preges imidlertid av store kontraster. Flere asiatiske land hører med til verdens fattigste, mens andre er blant de rikeste. Det er også bemerkelsesverdige forskjeller innad i landene.Asia står overfor enorme utfordringer. Befolkningsvekst, rask urbanisering, korrupsjon, miljøødeleggelser og klimaendringer er bare noen av en lang rekke faktorer som kan stagge den økonomiske veksten og reversere fattigdomsreduksjonen hvis landene ikke finner løsninger eller tilpasninger til dem. Økonomisk utvikling Ved slutten av andre verdenskrig hadde Asia en helt marginal betydning i verdensøkonomien, og i de første to tiårene etter krigen var det få tegn til at denne situasjonen skulle endre seg.Ikke desto mindre hadde mange av landene ambisjoner om rask økonomisk og industriell utvikling. Mens verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) per kapita vokste med 91 prosent fra 1970 til 2015, vokste Asias med 553 prosent. I samme periode økte verdiskapningen i vareindustrien med 286 prosent på verdensbasis, men med hele 3160 prosent i Asia. Kina, der 85 prosent av befolkningen levde i ekstrem fattigdom ved inngangen til 1980-tallet, er nå verdens nest største økonomi, og målt i kjøpekraftsparitet (PPP) har Kinas økonomi nå gått forbi både EUs og USAs.Fra slutten av 1960-tallet vokste de «asiatiske tigrene» – Sør-Korea, Taiwan, Hongkong og Singapore – fram. De industrialiserte raskt, delvis ved hjelp av investeringer og teknologi fra Japan, og kunne oppvise ekstraordinær vekst. Etter hvert fulgte Malaysia, Thailand og Indonesia i deres spor.Japan lå i ruiner etter andre verdenskrig og valgte å satse hardt på industri og produksjon for eksport. Koreakrigen (1950–1953) skapte voldsom etterspørsel etter utstyr og forsyninger fra Japan, noe som bidro til det som har blitt kalt «Japans økonomiske mirakel»: Utover på 1960- og 1970-tallet etablerte landet seg som en industriell supermakt og ble etter hvert verdensledende på produksjon av blant annet biler og elektronikk. De seinere årene har landet imidlertid vært preget av stor statsgjeld og lav økonomisk vekst.Ved årtusenskiftet sto Asia for cirka en tredjedel av verdens BNP regnet i kjøpekraftsparitet. Tyve år seinere er andelen på over 45 prosent. Økonomien i Asia vokser fortsatt, men veksten er avtakende. Dette er tydeligst i Øst-Asia, der veksten lå rundt 5 prosent i 2019 – noe som er den laveste vekstraten siden 2009.Siden 1980-årene har andelen av norsk vareeksport som går til Asia økt raskt, og i 2017 svarte Asia for 24 prosent av norsk import og 17 prosent av fastlandseksporten. I 2017 eksporterte Norge fisk til Kina for 3,3 milliarder kroner. Uformell økonomi Uformell økonomi (også kalt uformell sektor) kan forstås som økonomisk aktivitet som er uregistrert, ikke regulert av myndighetene og ikke medregnet i landets BNP. Hjemmeindustri og familieeide bedrifter regnes ofte til denne delen av økonomien, sammen med eksempelvis gateselgere, hushjelper og dagarbeidere i landbruket. Arbeidsplassene i den uformelle økonomien er ofte usikre, helsefarlige, dårlig betalt og uten velferdsordninger.I Asia-Stillehavsregionen jobber rundt 1,3 milliarder mennesker, eller nesten 70 prosent av den sysselsatte befolkningen, i den uformelle økonomien. Størrelsen på den uformelle økonomien henger ofte sammen med graden av økonomisk utvikling. Japan, som lenge var Asias ledende industriøkonomi, har under 20 prosent uformell økonomi, mens fattige land som Laos og Nepal har en andel på rundt 94 prosent. I deler av Sentral-Asia er den uformelle økonomien også stor, for eksempel i Tadsjikistan (75 prosent), mens andelen i Øst-Asia var på like over 50 prosent i 2016. Nesten alt arbeidet i landbruket i Asia er uformelt. Korrupsjon Korrupsjonsnivået er høyt i mange asiatiske land, men variasjonen er stor – fra Singapore, som ligger på delt tredjeplass av 180 land på Transparency Internationals Corruption Perception-indeks, til Kambodsja, Afghanistan og Nord-Korea, som er blant verdens mest korrupte land.Både Singapore og Hongkong, som også har lavt korrupsjonsnivå, er små og har sterke anti-korrupsjonsinstitusjoner, noe som gjør at de har lyktes godt i kampen mot korrupsjon trass mangelfulle demokratiske institusjoner. Felles for mange av statene med høy korrupsjon er et svakt maktfordelingsprinsipp, autoritært styresett og manglende ytrings- og organisasjonsfrihet. Noen av disse landene, som for eksempel Vietnam og Kina, har i den senere tid har satset hardt på å avsløre og straffe korrupte individer, men dette fjerner ikke de underliggende forutsetningene for korrupsjonen. Primærnæringer Mens landbruket tidligere sysselsatte mesteparten av befolkningen, jobber nå færre mennesker i Asia i landbruket. Andelen dyrkbart land varierer enormt mellom de ulike landene i Asia – fra rundt 60 prosent av landarealet i Bangladesh til under 0,5 prosent i Mongolia. Ris er en av de aller viktigste avlingene og hovednæringsmiddel i mye av Asia. Kina er verdens største risprodusent, mens India, Thailand og Vietnam er store eksportører.De siste tiårene, og særlig mellom 1970 og 1990, har avkastningen fra landbruket økt raskt uten at arealbruken har økt tilsvarende. På 1960-tallet begynte en omfattende effektivisering av landbruket i Asia med «den grønne revolusjonen». Nye høytytende sorter av særlig hvete og ris ble innført, og i løpet av en tyveårsperiode ble disse moderne kornsortene dominerende i det asiatiske landbruket. De nye plantesortene krevde økt bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og irrigasjon, og de fortrengte i mange tilfeller de mer robuste lokale sortene. Dette resulterte i tap for mange fattige bønder som ikke hadde råd til gjødsel og sprøytemidler til de nye sortene. De totale avlingene økte imidlertid raskt.Siden slutten av 1990-talet har mange asiatiske land gått inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og økende globalisering har endret forutsetningene for landbruket. Jordbruket i Asia, som tidligere var helt dominert av kornproduksjon, og da særlig ris, har blitt kommersialisert og diversifisert. Samtidig har import av matvarer blitt billigere, og kan i mange tilfeller utkonkurrere avlinger fra avsidesliggende strøk innenlands, særlig i land der samferdsel og infrastruktur er lite utbygd. I 2017 var 75 prosent av verdens 4,5 millioner fiskebåter hjemmehørende i Asia. De tre landene i verden som står for mest viltfanget fisk, er Kina, Indonesia og India, og av verdens 15 største fangstnasjoner er ni asiatiske. I Kina ga fiskerisektoren (fangst, foredling og forhandlere) arbeid til mer enn 14 millioner mennesker i 2015, hvorav mer enn halvparten jobbet fulltid. Flere av Asias fiskeflåter fisker i internasjonal sone, langt fra asiatiske farvann.Fisk og annen sjømat er en viktig proteinkilde i mange asiatiske land, noen steder den viktigste. I Sør-Korea spiser hver person i gjennomsnitt rundt 60 kilogram fisk i året, nesten tre ganger mer enn verdensgjennomsnittet, og i Japan har fisk tradisjonelt vært et vanligere innslag i kosten enn kjøtt. Konsumet av fisk og sjømat har steget betraktelig i Asia siden 1980-tallet, blant annet grunnet befolkningsvekst og velstandsøkning, men også en økning i produksjonen fra havbruk, da særlig i Kina.Mange steder trues fisket av destruktive fiskemetoder, forurensning, overfiske og illegalt, uregulert og uregistrert (IUU) fiske. Mørketallene er store, men World Resources Institute anslår at mellom fire og sju millioner tonn fisk selges og kjøpes ulovlig i Stillehavet årlig. Dette forårsaker tap på mellom 11 milliarder og 21 milliarder USD hvert år, blant annet for stillehavslandene som har rettighetene til deler av dette fisket. Ulovlig fiske utgjør også en trussel mot mange fiskeslag, blant annet mot flere arter av tunfisk, som er svært ettertraktet på det internasjonale markedet. Asia-Stillehavsregionen står for rundt 90 prosent av den globale havbruksproduksjonen. Havbruket i Kina produserte 47 millioner tonn fisk og annen sjømat i 2017, India og Indonesia produserte begge 6,2 millioner tonn og Vietnam, Bangladesh, Myanmar og Thailand er også betydelige produsenter.Havbruket har vært en svært raskt voksende sektor. I Sørøst-Asia for eksempel, økte produksjonen fra under en million tonn i 1995 til nesten 8 millioner tonn i 2016. Av de rundt 19,3 millioner arbeidsplassene innen havbruk verden over i 2016, var over 90 prosent i Asia. Store deler av Asia er dekket av skog. Den russiske taigaen, med rundt 12 millioner kvadratkilometer boreal barskog, utgjør verdens største skog.Rundt 25 prosent av Øst- og Sørøst-Asia er dekket av skog – i Japan er hele 68,5 prosent av arealet skog – mens Sør-Asia har et skogdekke på 18 prosent. I Sørøst-Asia og Stillehavsregionen er det mye regnskog. De største gjenværende regnskogene befinner seg i Indonesia, Malaysia and Papua Ny-Guinea.I flere land minker regnskogen i omfang. Dette skyldes for det meste tømmerindustri, gruvedrift og nedhugging for å gi plass til plantasjer og annen kommersiell virksomhet. I tillegg domineres sektoren av korrupsjon og kriminalitet. I Kambodsja, for eksempel, er tømmer den største naturressursen, men store deler av hogsten er illegal og skjer uten etterplanting. Papua Ny-Guinea er en annen stor eksportør av ubearbeidet tropisk tømmer, men inntektene forsvinner ut av landet fordi utenlandske selskaper står for mye av driften.Den største importøren av både regnskogtømmer og annet tømmer, eksempelvis fra Sibir, er Kina. Det meste av foredlingen av Asias tømmer skjer også der. Sekundærnæringer Store deler av verdens industri er i dag i Asia. Regionen produserer en stor andel av varene på verdensmarkedet, og særlig Kina har blitt kalt «verdens fabrikk».De ulike økonomiene i regionen har likevel sine særtrekk. Japan var lenge ledende på biler, optikk og elektronikk, men har fått hard konkurranse fra andre land. Landets industri satser nå sterkt på såkalte framtidsbransjer, som avansert datateknologi, industriroboter og romindustri.Kinas industri er kraftig diversifisert og modernisert siden 1980. Landet er nå verdensledende i så vidt ulike bransjer som tekstiler, biler, kunstgjødsel, IT, elektronikk og telekommunikasjon. I de senere årene har Kina også etablert seg som en romfartsnasjon, og i 2019 landet en kinesisk romsonde på månens bakside. Tungindustrien er imidlertid fortsatt betydelig, og Kina er en ledende produsent av stål og sement. Også gruve- og byggindustriene er store.I India er en fjerdedel av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i industrien. India er nå en stor produsent av biler (blant annet lavprisbilen Tata), elektronikk og IT. Produksjon av diamanter og edelsteiner sysselsetter over 5 millioner mennesker, og bidrar med rundt 7 prosent av Indias BNP og 15 prosent av vareeksporten.I Bangladesh jobber fire millioner mennesker, hvorav et stort flertall kvinner, i tekstilindustrien. Den står for rundt 80 prosent av landets eksportinntekter og betydelige deler av sektoren er uformell. Verdien av Bangladesh' kleseksport økte fra vel 600 millioner USD i 1990 til nesten 33 milliarder USD i 2018. Landet er også verdensledende på skroting av skip, en annen svakt regulert og arbeidsintensiv industri. Sektoren dekker to tredjedeler av landets etterspørsel etter stål, men ulykkene, miljø- og helseskadene er mange.Mange asiatiske land er i ferd med å omstille seg fra arbeidsintensiv til kunnskapsintensiv økonomi. De største økonomiene i Asia satser nå på teknologisk utvikling og har stått for en rask utvikling av digitale betalingsløsninger, medieplattformer og annen teknologi som nå brukes over hele verden. Selskaper fra Kina, India, Japan og Sør-Korea er betydelige aktører innen telekommunikasjon og digitale tjenester, deriblant sosiale medier. Eksempelvis var den kinesiske videodelings-appen TikTok en av verdens mest nedlastede apper i 2019. Veksten i BNP i mange asiatiske land har skapt et økende behov for energi. Japans energibehov er femdoblet siden 1945, og i mer nylig industrialiserte land som Kina og India har etterspørselen økt enda brattere.Asia (med Australia, men ekskludert Midtøsten) står for litt over 40 prosent av verdens totale primærenergiforbruk, og er den klart ledende verdensdelen hva gjelder energikonsum i rene tall (sammenlignet står Nord-Amerika for rundt 20 prosent og Afrika 3,5 prosent). Om vi derimot fordeler energiforbruket på antall innbyggere, blir bildet et ganske annet, i det Nord-Amerika forbruker 295 gigajoule primærenergi per capita, mens Asia bruker 60 gigajoule per capita. Asia-Stillehavsregionen sto for like under 50 prosent av verdens CO2-utslipp (fra forbrenning av olje, gass og kull) i 2018.Asia-Stillehavsregionen produserer også mye energi – om lag 8 prosent av verdens olje, 16 prosent av naturgassen og hele 73 prosent av kullet. Mesteparten av kullet produseres og forbrukes i Kina. I tillegg genereres rundt 40 prosent av verdens fornybare energi i Asia, mens i underkant av 10 prosent av regionens elektrisitetsproduksjon kommer fra kjernekraft.Mange land forsøker nå å minske sin avhengighet av fossile brensler. Trass i et fortsatt høyt kullforbruk, er Kina en ledende kraft i denne prosessen. Landet sto for 45 prosent av den globale veksten i produksjon av fornybar kraft i 2018, mer enn hele OECD sammenlagt. Blant annet har Kina et enormt potensial for fortsatt vannkraftutbygging.Laos satser kraftig på vannkraft. Landet har rundt 100 operative vannkraftverk i 2020, og vannkraft står for nesten all strømproduksjon i landet. Elektrisitet er en av Laos’ viktigste eksportvarer og utgjør rundt 30 prosent av landets eksportinntekter.70 prosent av strømforsyningen i India kommer fra kull. Landet satser imidlertid også stort på vind- og solenergi for å avhjelpe energimangelen som medfører hyppige strømbrudd, og for å elektrifisere de mer enn 200 millioner innbyggerne som fortsatt mangler innlagt strøm.I tillegg satser Asia på kjernekraft. Over to tredjedeler av reaktorene som var under bygging i 2019, befant seg i Asia. Kina er verdens tredje største produsent av atomenergi og produserte rundt 277 TWh i 2018. Kapasiteten bygges fortsatt ut. I Japan, der rundt en tredjedel av energiproduksjonen kom fra kjernekraft i 2010, ble alle reaktorene stengt etter ulykken ved Fukushima-kraftverket i 2011. Flere reaktorer har nå startet opp igjen, og planen er at minst 20 prosent av energien skal komme fra kjernekraft i 2030.Andre store kjernekraftprodusenter i regionen inkluderer Sør-Korea med en produksjon på 127 TWh i 2018, India med 35,5 TWh og Pakistan med 9,5 TWh. Ingen land i Sørøst-Asia produserer kjernekraft.Asias energibehov antas å fortsette å øke i årene som kommer på grunn av vekst i både økonomi, befolkning og – i mange land – andel av befolkningen i arbeidsfør alder. Eksempelvis øker arbeidsstyrken raskt i Sørøst-Asias folkerikeste land, Indonesia. Mellom 2020 og 2030 forventes landets energibehov å dobles, og Indonesia ligger an til å bli Asias tredje største energikonsument etter Kina og India. Landet er i høy grad avhengig av fossile brensler. Tertiærnæringer Flere av de asiatiske økonomiene domineres nå av tjenesteytende næringer. Singapore regnes som det ledende finanssenteret i Sørøst-Asia, og 93 prosent av Hongkongs BNP genereres i servicesektoren. Handel, import og eksport er store sektorer. Verdens ti travleste containerhavner ligger alle i Asia, og sju av dem er kinesiske.Kultursektoren er betydelig i mange land. For eksempel har sørkoreansk popmusikk, kjent som k-pop, blitt en milliardindustri med dedikerte fans over hele verden. Den indiske filmindustrien har også et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt, og produserer i underkant av 2000 spillefilmer årlig. De såkalte Bollywood-filmene produseres i Mumbai og spilles på hindi, men landet lager også filmer på et trettitalls andre språk. Også Pakistan, Iran, Kina og Taiwan har store filmindustrier, Hongkong er kjent for sine actionfilmer, mens Japan har en stor anime-industri.Turistindustrien i Øst- og Sørøst-Asia vokser svært raskt, mye grunnet et økende antall kinesiske turister. Turisme utgjør en betydelig andel av økonomien for mange land i Asia. Eksempelvis hadde Thailand nær 40 millioner utenlandske turister i 2019, og inntektene fra disse utgjorde over 20 prosent av landets BNP. I nabolandet Kambodsja kommer i underkant av 30 prosent av BNP fra turisme.Lave priser, svake valutaer og store investeringer i infrastruktur og samferdsel har muliggjort den raske veksten. Vulkanutbrudd og epidemier er blant faktorene som kan påvirke veksten negativt, politisk uro er en annen. Etter at borgerkrigen i Sri Lanka tok slutt i 2009, økte antall besøkende per år fra rundt 450 000 til nærmere 2,5 millioner på ti år. Samferdsel Jernbanen har vært og er betydningsfull i Asia, og Kina og India har noen av verdens største jernbanenettverk. I Russland har Den transsibirske jernbanen knyttet Moskva sammen med landets østlige deler siden begynnelsen av 1900-tallet. Den rundt 10 000 kilometer lange toglinja er en viktig transportåre mellom Europa og russiske havner i Asia, og det er normalt betydelig raskere å frakte en container fra Stillehavskysten til Europa med jernbanen enn med skip.Kina har oppgradert tog- og jernbanesystemet sin i en skala og et tempo som savner sidestykke. Fra å ha vært dominert av gamle og relativt saktegående tog ved årtusenskiftet, har Kina per 2020 rundt 35 000 kilometer høyhastighetslinjer der togene kan kjøre i over 200 kilometer i timen. Shanghai har verdens raskeste maglev-tog i kommersiell drift, som kommer opp i 431 kilometer i timen på turen ut til Pudong internasjonale flyplass. I 2006 åpnet Kina også verdens høyeste toglinje fra Qinghai-provinsen til Lhasa i Tibet.Japan var imidlertid først ute med høyhastighetstog. I 1964 sto den første linja av Shinkansen ferdig, og siden det har den fraktet rundt 5,6 milliarder passasjerer de rundt 500 kilometerne mellom Tokyo og Osaka på 2 timer og 22 minutter. Flere nye linjer har senere blitt bygd, og Shinkansen binder nå sammen byer på alle Japans fire hovedøyer. Flytrafikken øker raskt både internt i Asia og mellom Asia og andre verdensdeler. Asia-Stillehavsregionen hadde 1,36 milliarder flypassasjerer i 2018, over en tredjedel av verdens flypassasjerer totalt. Økningen spås å fortsette, blant annet ettersom stadig flere kinesere velger fly for jobb- og feriereiser. Den internasjonale lufttransportorganisasjonen, IATA, spår at Kina vil gå forbi USA som verdens største luftfartsmarked rundt år 2024, mens India vil passere Storbritannia og ta tredjeplassen i 2025.Flyplassene i mange hovedsteder er nedslitte, for små og omgitt av lange bilkøer, så veksten i flytrafikken krever store investeringer og infrastrukturutbedringer også på bakken. Den raske veksten i det asiatiske flymarkedet har resultert i knapphet på piloter. Asia har noen av verdens farligste veier når det kommer til trafikkulykker og antall drepte. Asias høye ulykkesstatistikk skyldes blant annet at det er mange motorsykler, sykler og gående på asiatiske veier. Disse trafikantene utgjør over 80 prosent av de drepte på veiene i Kambodsja, Sri Lanka og Thailand. Trafikkulykker er en hovedårsak til dødsfall og uførhet i regionen, og FN anslår den økonomiske kostnaden av trafikkdødsfall til 1-3 prosent av regionens BNP. Mange land investerer store summer i bedret trafikksikkerhet, og rask økning i privatbilismen nødvendiggjør mange steder en storstilt utbygging av veinettet.Mye av varetransporten i Asia gjøres også på veiene. Særlig i Sentral-Asia, Japan og Sør-Korea er andelen gods som fraktes på vei høy, og i India ble volumet av varetransport på vei større enn på jernbane på starten av 1990-tallet. Veienes andel har siden fortsatt å øke. Fattigdom Den raske veksten har gitt omfattende fattigdomsreduksjon i Asia. Allerede i 2011 hadde Asia nådd FNs tusenårsmål om å halvere andelen som lever i ekstrem fattigdom, det vil si på under 1,25 USD per dag (den internasjonale fattigdomsgrensa er nå hevet til 1,90 USD per dag). I Øst-Asia falt andelen fra 61 prosent av befolkningen i 1990 til fire prosent i 2015, i Sørøst-Asia falt den fra 46 prosent til sju prosent i samme periode. I Sentral-Asia er den ekstreme fattigdommen redusert til under tre prosent av befolkningen, mens andelen er 12 prosent i Sør-Asia.Fortsatt lever om lag 350 millioner asiater i ekstrem fattigdom og rundt dobbelt så mange i fattigdomsfare. Brorparten av de fattige i Asia bor på landsbygda, mens det i byene er et enormt gap mellom «hvitsnipparbeidere» i høyinntektsyrker og de mange millioner migrantene som jobber i serviceyrker og bygg og anlegg, ofte i den uformelle økonomien.Overalt i Asia har den økonomiske ulikheten økt i takt med den økonomiske veksten. Mens så godt som alle har fått økt kjøpekraft og levestandard, har middelklassen vokst raskt, og en liten andel har blitt ekstremt rike og lagt beslag på store deler av regionens totale formue. I mange land er dette en kilde til sosial og politisk uro.Mange steder er helseforsikringssystemene mangelfulle, slik at det kan være svært dyrt å bli syk. Andre steder er pensjonene lave og andelen eldre økende. I tillegg er klimaendringene en økende trussel mot vekst og velstand mange steder i Asia. Regionens matproduksjon kan bli hardt rammet, og faren for naturkatastrofer vil øke.Jenters utdannelse er en viktig faktor for fattigdomsreduksjon, og like mange jenter som gutter går nå på skole i Øst-, Sørøst- og Sør-Asia. Kvinners deltakelse i arbeidslivet har også økt, men er fortsatt lavere enn menns, særlig i Sør-Asia, der kvinnenes deltakelse er rundt 30 prosent av mennenes rate. Les mer i Store norske leksikon Asia Asias historie

https://snl.no/Bjark%C3%B8yrett

2023-01-31

Bjarkøyrett

Store norske leksikon,Jus,Rettshistorie,Nordisk rettshistorie i middelalderen

Bjarkøyrett er i gammel norsk og nordisk rett de bestemmelsene som gjaldt i byer og på handelsplassene (kjøpsteder, markeder og fiskevær). Bjarkøyrettens lover handlet delvis om sjø- og handelsrett, mens andre deler var av lokalt, politimessig innhold. Utenfor de urbane områdene gjaldt landskapslovene og ikke Bjarkøyretten.

Bjarkøyrettens historie i Norge Bjarkøyretten ble sannsynligvis nedtegnet allerede på 1100-tallet. Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og handelsretten, men den ble senere utvidet ved at vesentlige deler av den øvrige retten som angikk kjøpstadsforhold ble tatt opp i den. Dette ser vi i Nidaros, der Bjarkøyretten for denne kjøpstaden i det vesentlige gjengir Frostatingsretten.Kong Magnus Lagabøte (1263–1280) lot utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten, i tilslutning til landsloven. Byloven ble vedtatt i Bergen i 1276. Deretter ble den, med stedlige endringer, vedtatt i landets øvrige byer. Svensk Bjarkøyrett I Sverige finnes en «Biærköæ-rætter» fra 1300-tallet som var i bruk i Lödöse i Västergötland, men som trolig også var beregnet på Stockholm. Den danner grunnlaget for Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene. Etymologi Etymologien for ordet Bjarkøyrett er usikker. Enkelte har ment at ordet er avledet av birk. Andre mener at det kommer av stedsnavnet Björkö i Mälaren, der Sveriges viktigste handelsplass i middelalderen, Birka, lå. Les mer i Store norske leksikon birk Norge i høy- og senmiddelalderen Eksterne lenker Bjarkøyretten for Nidaros i moderne norsk oversettelse ved Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes, Samlaget 1997. Fritt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.

https://snl.no/Engelbrektskr%C3%B6nikan

2023-01-31

Engelbrektskrönikan

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur

Engelbrektskrönikan er en svensk middelaldersk rimkrønike skrevet som fortsettelse på Erikskrönikan.

Krøniken behandler tiden fra Engelbrektsopprørets utbrudd i 1432 til mordet på Engelbrekt i 1436. Det dreier seg om nødtørftig versifiserte fortellinger som propaganda for svensk selvstendighetspolitikk mot Danmark og deres tilhengere. Karlskrönikan er en direkte fortsettelse av Engelbrektskrönikan. Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur litteratur Sveriges historie lyrikk middelalderen

https://snl.no/Per-Willy_Amundsen

2023-01-31

Per-Willy Amundsen

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere

Per-Willy Amundsen er økonom, stortingsrepresentant for Framstegspartiet (FrP) frå Troms sidan 2005 og tidlegare justis- og beredskapsminister i regjeringa Solberg i 2017–2018.

Bakgrunn Per-Willy Trudvang Amundsen er fødd i Harstad i Troms (no Troms og Finnmark). Han var elev ved Heggen gymnas i 1987–1990 og tok førstegongstenesta i Hæren i 1990–1991. Amundsen tok fag ved siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole i 1991–1995 og fag ved IKT-studiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (no NTNU) i 1999–2001.Amundsen arbeidde først som lærarvikar i Harstad i 1995, deretter som konsulent i Cinet Harstad AS i 1995 og ved Ad Notam Norge i 1996–1997. Han var konsulent ved trygdekontoret i Harstad i 1997–1999 og sjølvstendig næringsdrivande i 1999–2001. Han var sjef for forsking og utvikling ved AOT GoOnline AS i 2002–2005. Politisk karriere Amundsen var leiar av Harstad FpU i 1986–1990 og leiar i Troms FpU i 1989–1990. Medan han studerte var han medlem av styret for Hordaland FpU i 1992–1994. Han var seinare leiar av Harstad FrP i 2000–2002 og medlem av kommunestyret i Harstad i 1999–2005, dei to siste åra i formannskapet.Amundsen er sidan 2005 innvald som stortingsrepresentant for Framstegspartiet frå Troms. I 2005–2011 var han medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, der han var andre nestleiar i 2005–2009. Han var medlem av energi- og miljøkomiteen i 2011–2013 og medlem av justiskomiteen i 2020, der han har vore leiar sidan 2021. Frå 2013 til 2016 var han statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, og frå desember 2016 til januar 2018 var Amundsen justis- og beredskapsminister i regjeringa Solberg.Både som Frp sin innvandringspolitiske talsmann og seinare som energi- og klimapolitisk talsmann på Stortinget har han kome med kontroversielle utspel om klima, muslimar og homofili. Fleire av utsegnene provoserte mange meiningsmotstandarar, men han ville ikkje trekkje dei tilbake då han blei statsråd. Amundsen er for ein streng innvandringspolitikk, har uttalt at asylsøkjarar er lukkejegarar, og han er skeptisk til at klimaendringane er menneskeskapte. Andre verv Amundsen var leiar av styret for AOT GoOnline AS i 2003–2005 og medlem av Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og styresmaktene i 2006–2007. Les meir i Store norske leksikon Framstegspartiet Stortinget Stortingsrepresentantane 2021–2025 statsrådar i Noreg Eksterne lenker Stortinget: Per-Willy Amundsen Regjeringa: Per-Willy Amundsen Framstegspartiet: Per-Willy Amundsen

https://snl.no/Ovide_Jean_Decroly

2023-01-31

Ovide Jean Decroly

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Pedagogikk,Biografier innen pedagogisk teori

Ovide Jean Decroly var en belgisk pedagog og lege. Han grunnla i 1901 i Brussel en skole for utviklingshemmede barn og 6 år senere etter samme pedagogiske prinsippene en skole for normale barn. Fra 1920 var Decroly professor i Brussel, først i barnepsykologi, fra 1921 i pedagogisk hygiene og medisinsk pedagogikk.

Ifølge Decrolys pedagogikk må alt skolearbeid ta sitt utgangspunkt i barnas egne interesser og behov, deres iakttagelser utenfor skolen må utnyttes, og skolen knyttes nøye til deres eget liv. Barnas trang til å fortelle, tegne, samle og undersøke ting må utnyttes. Hans ideer har hatt betydelig innflytelse på moderne pedagogikk og særlig stimulert arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Les mer i Store norske leksikon pedagogikk spesialpedagogikk aktivitetspedagogikk skole og utdanning i Belgia