Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/Bing_Crosby

2023-01-31

Bing Crosby

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Croonere og slagersangere

Bing Crosby var en amerikansk sanger og filmskuespiller. Hans raffinerte musikalitet kombinert med en avslappet stil gjorde ham til USAs mest populære crooner i 1930-årene, hans grammofonplater ble solgt i millioner av eksemplarer, og han holdt på populariteten inn i etterkrigstiden. Hans innspilling av Irving Berlin-melodien White Christmas (1942) var frem til 1977 verdens mest solgte singleplate.

Han vokste opp i Spokane i Washington og ble kjent fra slutten av 1920-årene gjennom sitt samarbeid med blant andre Paul Whiteman og Bix Beiderbecke. Crosby var også en dyktig filmskuespiller: Han debuterte med King of Jazz (Jazzkongen, 1930), vant stor popularitet i Road-filmene (1940–1952) sammen med Bob Hope og Dorothy Lamour, og mottok Oscar-pris for Going My Way (Vandre min vei, 1944). Til hans øvrige filmer hører White Christmas (1954), The Country Girl (Bak kulissene, 1955) og High Society (Fint folk flørter, 1956). I sistnevnte opptrer han sammen med Louis Armstrong og «rivalen» Frank Sinatra.Crosby utga i 1953 selvbiografien Call Me Lucky. En av hans siste opptredender var på Momarkedet, Mysen 1977. Posthumt fikk han en stor hit i 1982 med Little Drummer Boy – Peace On Earth, i en duett med David Bowie. Den var innspilt i 1977. Les mer i Store norske leksikon populærmusikk Eksterne lenker Bing Crosby

https://snl.no/Bendik

2023-01-31

Bendik

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn

Bendik er eit mannsnamn som er nordisk form av det latinske Benedictus som er laga til adjektivet benedictus med tydinga ‘den velsigna’.

Namnedag er 21. mars. Bengt og Bent har også namnedag denne dagen. Personar med namnet Bendik Bendik og Årolilja er ei norsk folkevise som bygger på den danske segna om Hagbard og Signe. Folkevisa har også fellestrekk med innhaldet i «Tristan og Isolde» (frå 1100-talet), den fyrste kjærleiksromanen i Europa. «Bendik i Bu» er ei vise av Alf Prøysen. Eit utval personar med namnet Bendik, og som er omtalt i Store norske leksikon: Bendik Riis (1911) Arne Bendik Sjur (1941) Bendik Rugaas (1942) Bendik Hofseth (1962) Bendik Kaltenborn (1980) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 2300 menn (fødde i Noreg) som hadde Bendik som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn

https://snl.no/Akasha_%E2%80%93_av_Judariket

2023-01-31

Akasha – av Judariket

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Akasha var konge i Judariket. Han regjerte bare i ett år, fra cirka 841 til 840 fvt. Han var sønn av kong Joram av Judariket og Atalja.

Ifølge Andre kongebok kapittel 8, vers 28 skal Akasha, sammen med kong Joram av Nordriket (Samaria) ha startet en krig mot arameerkongen Hasael i Gilead. Da Joram ble såret, forlot de slagmarken og overlot kommandoen til den militære lederen, Jehu.Under Samarias konges fravær gjorde armeen opprør og proklamerte Jehu til ny konge i Samaria. Jehu lot både Akasha og Joram drepe (Andre kongebok kapittel 10, vers 12–14) som en del av sin plan om å utrydde alle kong Akabs etterkommere og alle han anså for å være Baal-dyrkere. Akasha ble inkludert, siden Atalja var datter eller søster av kong Akab.Innskriften på den såkalte Tel Dan-stelen gir inntrykk av at Akasha av Judariket kan ha blitt drept av kong Hasael av Damaskus, men siden også Jehu nevnes, kan disse to ha vært på samme side i kampene. Les mer i Store norske leksikon Hasael Joram – konge i Juda Joram Tel Dan-stelen

https://snl.no/Brooklyn

2023-01-31

Brooklyn

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Byer i USA

Brooklyn er en bydel i New York City, USA, på sørvestre del av Long Island, skilt fra Manhattan av East River. Bydelen har et areal på 184 kvadratkilometer og har 2 648 771 innbyggere (US Census, 2017).

Brooklyn har bevart mye av sin identitet som tidligere selvstendig by. Sentrumsområdet består av store forretnings- og kontorkomplekser. Deler av sjøfronten brukes til havne- og industriformål. Bydelen har mange utdanningsinstitusjoner; zoologisk og botanisk hage i Prospect Park. Det kjente bade- og fornøyelsesstedet Coney Island ligger på sørsiden av Brooklyn. Boligområdene oppviser stor sosial variasjon, fra det eksklusive Brooklyn Heights til slummen i Brownsville. Brooklyn Bridge er et kjent landemerke. Befolkning Av befolkningen regnes 36,1 prosent som hvite, 19,1 som hispanic og 34,3 som svarte (US Census, 2017). De fleste afroamerikanere bor i strøket Bedford-Stuyvesant, mens italienere er samlet i nabolaget Bensonhurst og jøder i Borough Park. Folketallet gikk fra 1960 til 1990 kraftig ned, men har i de senere år igjen vist økning. Bydelen er knyttet til Manhattan ved flere broer, blant annet Brooklyn Bridge (1883). Verrazano–Narrows Bridge (bygd 1964) fører over til Staten Island. Historie Brooklyn ble grunnlagt av nederlandske jordbrukere, som slo seg ned i områdene Midwood og Flatlands i 1624 samt i Gowanus i 1636. Området fikk bystatus i 1834, og ble en del av New York i 1898. Bydelen hadde tidligere et betydelig innslag av norsk-amerikanere, og hadde i mange år en meget aktiv norsk sjømannskirke. Kirken ble i 1995 omdøpt til Kong Olav Vs kirke. Brooklyn har vært et senter for det norske Amerika i delstatene på østkysten. Les mer i Store norske leksikon New York City USA Litteratur United States Census Bureau, QuickFacts: Kings County (Brooklyn Borough), New York.

https://snl.no/Angela_Carter

2023-01-31

Angela Carter

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet

Angela Carter var en britisk forfatter og kulturhistoriker. Hun fikk sitt gjennombrudd med Den forheksede leketøysbutikken (originaltittel The Magic Toyshop, 1967, norsk oversettelse i 1982), en fortelling for ungdom og voksne om hva det vil si å vokse opp. Romanen forener det hverdagslige og det fantastiske og bruker Sigmund Freud (1856–1939) på en uhøytidelig og tankevekkende måte. Med romaner som Sirkusnetter (originaltittel Nights at the Circus, 1984, norsk oversettelse i 1985) og Kloke barn (originaltittel Wise Children, 1991, norsk oversettelse i 1992) befestet hun sin stilling som en fremragende representant for magisk realisme og en sentral feministisk forfatter.

Carter oversatte eventyr til engelsk, og The Bloody Chamber and Other Stories (1980) er hennes underholdende og tankevekkende moderne versjoner av noen av Europas mest kjente eventyr. Carter skrev om sex og vold i en frodig stil og ble kritisert for det. Men hennes underliggende temaer er seriøse; fortellingene drøfter hvilke muligheter det finnes for menneskelig vekst i en verden preget av undertrykkelse og anarki, der ingen kan fri seg fra sine dyriske impulser. Den sadiske kvinnen (originaltittel The Sadeian Woman: An Exercise in Cultural History, 1979, norsk oversettelse i 1980) er et bidrag til moderne kvinnehistorie, mens Curious Room (1994) er en samling stykker for radio og TV. I 1995 kom Burning Your Boats: Collected Short Stories med et forord av Salman Rushdie. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur roman magisk realisme

https://snl.no/Cirencester

2023-01-31

Cirencester

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Cirencester er en mindre by i Storbritannia, England, i grevskapet Gloucestershire, 25 km sørøst for Gloucester, ved elven Churn. Byen har 19 076 innbyggere i følge folketellingen i 2011.

Cirencester er et jordbruks- og turistsenter og er hjemby til Royal Agricultural University, tidligere kjent som Royal Agricultural College, som ble etablert i 1845.Cirencester var den nest største byen i romers tid, etter Londonium og het da Corinium. Byen var trolig hovedstad i det 4. århundre. I byen finnes ruiner av romernes Corinium Dobunnorum og av et kloster fra 1117. Byen var i romersk tid den største byen i England etter London. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias geografi Storbritannia England

https://snl.no/%C3%86r%C3%B8_kommune

2023-01-31

Ærø kommune

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Danmarks geografi

Ærø kommune er en kommune i Danmark som ligger i det Fynske Øhav, som tilhører Region Syddanmark. Den har 6177 innbyggere i 2017 og et areal på 90 kvadratkilometer. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ærøskøbing.

Kommunen oppsto ved sammenslåing av Marstal og Ærøskøbing kommuner ved kommunereformen i 2007. Til kommunen hører også øya Birkholm og de ubebodde øyene Dejrø, Lilleø og Halmø. Ærø har ferjeforbindelse til Fyn og Sjælland, flyplass og lokalt sykehus. Næringslivet utvikles primært innenfor fornybar energi, utdannelse, IT og turisme.Kommunens største byer etter folketall i 2017. Innbyggertall i parentes. Marstal (2232) Ærøskøbing (939) Søby (447) Eksterne lenker Ærø kommune

https://snl.no/br%C3%B8dfrukttre

2023-01-31

brødfrukttre

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Roseordenen,Morbærfamilien

Brødfrukttre er en planteslekt i morbærfamilien med 47 arter i det sørøstlige Asia fra Sri Lanka til Kina.

Dette er store trær med melkesaft, læraktige blad og enkjønnede blomster. Hannblomstene danner en kolbe, hunnblomstene en klubbe- eller hodeformet blomsterstand. Frukten dannes av hele blomsterstanden (fruktstanden).Det 10–20 meter høye jakktreet (latinsk navn: Artocarpus heterophyllus) gir den avlange eller eggformede, brungrønne, knudrete og opptil 90 centimeter lange jakkfrukten. Den kan veie opptil 50 kilo, men 2–10 kilo er vanligst å finne til salgs.Det ekte brødfrukttreet (latinsk navn: Artocarpus incisa) er 15–20 meter høyt og gir en rund, gul, knudrete og opptil 20 centimeter i diameter stor brødfrukt. Begge fruktene kan kokes og brukes som grønnsaker. Jakkfrukten kan også spises rå. Det svært næringsrike, gule eller svakt lilla, saftige og sursøte fruktkjøttet har sekskantete fruktsekker. Frøene er gode ristet.Brødfrukttrær dyrkes overalt i tropene. De er meget nyttige. Røttene brukes til medisin, veden til møbler og basten til kurver og matter. Av melkesaften fås en slags kautsjuk. Fruktene er et viktig næringsmiddel i tropene.Johannesbrødtre tilhører en annen familie. Les mer i Store norske leksikon morbærfamilien

https://snl.no/b%C3%B8lgelengde

2023-01-31

bølgelengde

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Fysikk

Bølgelengde er avstanden mellom to nabobølgetopper i en bølge og betegnes ofte med den greske bokstaven lambda, λ.

Sammenheng mellom bølgelengde, periode og frekvens Tiden en bølge bruker på å bevege seg en bølgelengde kalles perioden, T. Man kan derfor også si at en bølgelengde er den avstanden en bølge beveger seg i løpet av en periode. Hvis bølgen beveger seg med en hastighet c får vi formelen λ = cT. Antall bølgetopper som passerer et plan per sekund, kalles frekvensen, f, mens tiden mellom to passeringer av en bølgetopp er lik perioden. Dersom det for eksempel passerer to bølgetopper per sekund, er perioden et halvt sekund. Generelt er frekvensen én delt på perioden, f = 1/T. Formelen for bølgelengden kan derfor også skrives \(\lambda = \frac{c}{f}\). Anvendelser For lydbølger bestemmer bølgelengden tonehøyden. Kortbølget lyd har høyere tone en lyd med større bølgelengde. For lysbølger bestemmer bølgelengden fargen. Rødt – oransje – gult – grønt – blått – indigo -fiolett er lys med lengst bølgelengde for rødt og så avtagende bølgelengde med minst bølgelengde for fiolett lys. Synlig lys har bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer. Elektromagnetiske bølger omfatter både lys og en mengde fenomener som vi ikke kan se. Nevnt i en rekkefølge med avtagende bølgelengde har vi: gammastråling – røntgenstråling – ultrafiolett stråling – lys – infrarød stråling og radiobølger. De elektromagnetiske bølgene med minst bølgelengde har størst energi. For eksempel har ultrafiolett stråling mer energi enn lys. Elektromagnetiske bølger kan beskrives både som bølger og partikler (se materiebølger). Partikkelegenskapen er mer fremtredende desto mindre bølgelengden er. En partikkel av elektromagnetisk stråling kalles et foton fordi den først ble introdusert i sammenheng med lys. Gammastråling har de mest energirike fotonene. Nå bølger treffer en hindring, for eksempel når lys beveger seg inn i en støvsky, vil størrelsen av bølgelengden i forhold til støvpartiklene bestemme hvordan lyset spres. Det blir stor spredning dersom bølgelengden er omtrent like stor som utstrekningen av støvpartiklene. Når vi ser at himmelen ikke svart om dagen, er det fordi sollyset spres i atmosfæren (se rayleighspredning). Uten atmosfæren ville himmelen vært svart. Årsaken til at himmelen er blå er at kortbølget blått lys spres mer enn langbølget rødt lys. Siden det røde lyset trenger lettere gjennom atmosfæren enn det blå, ser sola rød ut ved soloppgang og solnedgang. Les mer i Store norske leksikon frekvens periode materiebølger

https://snl.no/Campania

2023-01-31

Campania

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Italias geografi

Campania er en region i det sørlige Italia, som ligger ved Det tyrrenske hav. Regionen omfatter Storbyområdet Napoli i tillegg til provinsene Avellino, Benevento, Caserta og Salerno. Campanias areal er 13 595 km2 og regionen har 5 833 332 innbyggere (2017). Hovedstad og største by er Napoli.

Natur Campania er for det meste et fjelland, dominert av forskjellige kjeder som tilhører Appenninene. Høyest når Monti del Matese (Miletto, 2050 meter over havet) helt i nord på grensen mot Molise; den midtre del av provinsen domineres av Appennino Campano (1809 meter over havet); Cilentomassivet (ca. 1900 meter over havet) strekker seg helt ut til sørkysten. Kystlavlandet nord for Napoli (Terra di Lavoro, Volturnosletta) og sør for Salerno (Selesletta), er atskilt av enkelte, for det meste vulkanske fjellformasjoner, deriblant den ennå aktive Vesuv (1277 meter over havet). De største elvene er Volturno og Sele. Befolkning Campania er Italias tettest befolkede region, med sterk konsentrasjon til lavlandsområdene omkring hovedstaden Napoli. Byen er Sør-Italias største. Næringsliv Lavlandsområdene er svært fruktbare og intensivt oppdyrket. Jordbruket er svært allsidig («cultura mista»), med dyrking av hvete, mais, oliven, grønnsaker, frukt, vin med mer, ofte på samme åkerlapp. Det er stor feavl. Campania er den eneste del av Sør-Italia med en betydelig industri. Den omfatter petrokjemisk og kjemisk, metall-, verkstedindustri (skipsbygging, biler, fly), næringsmiddel- og tekstilindustri. Industrien er hovedsakelig konsentrert til Napoli og dens forsteder, men også til Salerno og Sarno. Sammen med høy befolkningstetthet har den betydelige industrien skapt store miljøproblemer. I kystbyene er fiske viktig. Campania har stor turisttrafikk, blant annet til Napoli, øyene Capri og Ischia, og til Sorrentohalvøya. Campanias vinproduksjon er resultat av et mildt klima og et jordsmonn som er ganske rikt og preget av vulkanske innslag. De best kjente vinene er Greco di Tufo, Ischia og Taurasi; sistnevnte er på DOCG-listen. Historie I oldtiden hersket etruskerne i det indre av Campania, men langs kysten var det greske kolonier, blant annet Kyme (Cumae) og Neapolis. Landet ble erobret av den italiske stamme kampanerne, en gren av samnittene. Senere ble det en viktig provins i Romerriket. Landet ble okkupert av gotere, bysantinere og langobarder, før det ble erobret av normannerne på 1000-tallet og innlemmet i kongedømmet Sicilia på 1100-tallet. Campania var en del av kongedømmet Napoli fra 1282, forent med Italia i 1860. Campania har siden slutten av 1800-tallet hatt en sterk utvandring, først til USA og blant annet Argentina, etter andre verdenskrig også til det mer velstående Nord-Italia og europeiske land som Tyskland, Frankrike og Sveits. Regionen har flere ganger vært hjemsøkt av jordskjelv. Les mer i Store norske leksikon Italia Språk i Italia Italias befolkning Dyreliv i Italia Regioner og provinser i Italia Byer i Italia Økonomi og næringsliv i Italia Klima i Italia Italias historie

https://snl.no/Bergen_Radio

2023-01-31

Bergen Radio

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Elektronikk,Radioteknikk,Radiosendere og radiofyr

Bergen Radio var en kystradiostasjon som åpnet i 1912 med en gnistsender på 5 kW. Stasjonen lå på fjelltoppen Rundemanen (568 moh.), som tilhører et av Bergens syv fjell.

Bergen Radio var fra 1927 også Norges største kystradiostasjon som ved hjelp av kortbølgeutstyr kunne nå de fleste punkter i verden. Kortbølgesenderen ble imidlertid nedlagt i 1961 og overtatt av Rogaland radio. Bergen Radio fortsatte som kystradiostasjon med VHF- og MF-anlegg (mellombølge) inntil hele virksomheten ble lagt ned i 2004, og fjernstyres i dag fra Rogaland radio.Bygninger, med gjenstående interiør og maskinutstyr, samt fundamenter til gjenstående master er fredet som kulturminner. Les mer i Store norske leksikon radio – teknikk

https://snl.no/Skole_og_utdanning_i_Brunei

2023-01-31

Skole og utdanning i Brunei

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Utdanning i verden,Utdanning i Asia

Brunei har tolv år med obligatorisk skole. Utdanningen følger et 7–5–2 løp, der det obligatoriske utdanningsløpet består av sju år på barneskolen (inkludert ett år førskole) og fem år på ungdomsskolen. Videregående opplæring varer i to år.

Det er gratis utdanning i Brunei for alle landet innbyggere, inkludert muligheten til å ta valgfri høyere utdanning. Utdanningssystemet reguleres av myndighetene gjennom kunnskapsdepartementet og departementet for religiøse anliggender. Kunnskapsdepartementet har ansvar for majoriteten av de offentlige og private skolene i landet, mens departementet for religiøse anliggender har ansvar for religiøse skoler som gir islamsk trosopplæring. Myndighetene har en femårig strategisk plan for utdanningen som gjelder i perioden 2018–2022 med fokus på å bidra til en utdannet og arbeidsdyktig befolkning.Utdanningen i Brunei følger et nasjonalt sekulært pensum som blant annet legger stor vekt på skrive- og leseferdigheter, matematikk, naturfag og samfunnsfag. I tillegg til det formelle skolesystemet finnes islamske religiøse institutter, der en stor del av de muslimske elevene går frivillig utenom ordinær skoletid.Engelsk er det mest sentrale undervisningsspråket i de fleste grunnskoler og videregående skoler, samt i høyere utdanningsinstitusjoner. Landets offisielle språk er malayisk, og dette brukes som undervisningsspråk i enkelte fag. Arabisk benyttes ved arabiske religiøse skoler og ved islamske universiteter. Kinesisk benyttes ved enkelte kinesiske privatskoler.I 2018 begynte 58 prosent av den aktuelle aldersgruppen av barn i førskolen, 93 prosent i grunnskolen og 82,6 prosent på videregående skole. 31 prosent ble innrullert i høyere utdanning (ifølge UNESCO).Analfabetisme beregnes å ligge på i underkant av tre prosent (2018). 97 prosent av den voksne befolkningen var lese- og skrivekyndige i 2018. Grunnskole Barna starter på skolen når de er fem år gamle med ett år obligatorisk førskole. Fra de er seks år følger de et løp med seks år grunnskole. Alle skolene følger et felles nasjonalt pensum.På ungdomsskolen følger elevene et femårig løp, hvorav de to siste årene enten er yrkesfaglige eller studieforberedende. I syvende og åttende klasse følger elevene et felles pensum. I slutten av åttende klasse tar elevene en eksamen som avgjør hvilken retning de kan følge videre i utdanningsløpet. Videregående opplæring Opptak til videregående skole baserer seg på elevenes vitnemål fra grunnskolen. Den videregående opplæringen varer i to år og er studieforberedende. Høyere utdanning Det finnes fire høyere utdanningsinstitusjoner i Brunei. Disse tilbyr bachelor- og masterprogrammer med varighet fra to til fire år. Les mer i Store norske leksikon Brunei Bruneis befolkning Bruneis geografi Utdanning Eksterne lenker UNESCO: Utdanningsstatistikk om Brunei Verdensbanken: Utdanningsstatistikk om Brunei Kunnskapsdepartementet i Brunei: Hjemmeside

https://snl.no/Arneberg

2023-01-31

Arneberg

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter

Arneberg er en norsk slekt fra ættegården Arneberg i Hof (nå Åsnes) i Solør. Gårdens første kjente eier Alf Arneberg (ca. 1515–ca. 1585), var farfar til Maren Arnesdatter Arneberg (ca. 1573–ca. 1630), som i sitt ekteskap med Arne Helgesen Gile ble stammor for slekten Arntzen.

Deres datter Birgitte Arnesdatter ble gift omkring 1623 med Torsten Kolbjørnsen Arneberg (ca. 1580–1671 eller 1672), sønn av Kolbjørn Berger, nevnt i 1593. Blant deres barn var sogneprest i Sørum Colbjørn Torstensen (ca. 1631–1720), som var far til Anna Colbjørnsdatter (ca. 1665–1736) og ble stamfar til slekten Colbjørnsen. Les mer i Store norske leksikon Arntzen Colbjørnsen genealogi Litteratur Arneberg, Thorleif: Prosten, hans forfedre og hans 7 sønner : fra Solørslekten Arnebergs historie gjennom 400 år, [1998], isbn 82-91614-06-7, Finn boken Lassen, Wilhelm: Norske Stamtavler, B. 1, 1868, Finn boken

https://snl.no/Teater_i_Danmark

2023-01-31

Teater i Danmark

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Ulike lands teatertradisjoner

I danske middelalderkirker finnes kalkmalerier med motiver fra scener som minner om de europeiske mysteriespillene, særlig avbildninger av helvetesgapet som var en fast bestanddel av mysteriespillene i Frankrike og Tyskland. Fra 1574 kjenner man imidlertid spillet om St. Knud, et mirakelspill om helgenkongen som ble drept i 1131. Det var sannsynligvis tale om simultanspill, dvs. at det foregår noe på flere spillesteder samtidig. De første regulære dramatiske forestillinger knyttet til tekstfremføringer er de humanistiske skolekomediene på 1500-tallet, med forbilder i antikke latinske komedier og antagelig spilt på plattformscener. I forbindelse med kroningen av Christian 4 i 1596 ble det arrangert trionfi eller festlige opptog etter italiensk mønster, med allegoriske tablåer på vogner. I 1634 ble det oppført en hoffballett etter fransk mønster, og i 1686 ble en kulissescene bygd for å ta imot franske hoff-teatertrupper. Bygningen brant imidlertid ned i en brann som krevde 200 menneskeliv. René Magnon de Montaigu, en tidligere fransk hoffteater-skuespiller, stod bak det første forsøket på å skape et profesjonelt teater i 1722.

Den danske Skueplads holdt til i Lille Grønnegade, og Ludvig Holberg ble oppfordret til å skrive komedier på dansk. Dette resulterte i den såkalte poetiske raptus, og en lang rekke av hans komedier ble fremført på de få årene teateret eksisterte. Det lukket i 1728 etter en stor bybrann og en pietistisk bølge førte til at all teatervirksomhet ble forbudt i flere år. Et nytt initiativ kom i 1748, da et nytt kompani ble grunnlagt, og ble det teateret som kom til å bli kalt for Det Kongelige Teater, etter hvert med fast støtte fra hoffet. Dermed var et dansk nasjonalteater grunnlagt, og etter fransk mønster hadde det i lang tid privilegium på å spille det klassiske danske repertoar.En romantisk spillestil overtar etter hvert for den klassiske deklamatoriske, og i denne prosessen står den norskfødte skuespilleren Michael Rosing sentralt. Det første danske teater utenfor København ble åpnet i Odense i 1792, og gjorde seg bemerket med å spille Shakespeare for første gang i Danmark. 1800-tallet Det borgerlige drama fikk etter hvert gjennomslag, og særlig August von Kotzebue ble ofte spilt i København. I tillegg kommer det romantiske repertoar med Adam Oehlenschläger til å stå sentralt med historiske dramaer som Håkon Jarl i 1808, og etter hvert fikk det tyske Sturm und Drang-drama innpass, særlig med Friedrich von Schiller. På midten av 1800-tallet var Johann Ludvig Heiberg teatersjef på Det Kongelige Teater, og sjefstiden var preget av hans polemikk mot romantikken og dyrkelsen av klassisismen. Han var gift med Johanne Luise Heiberg som var en av tidens sentrale skuespillere, i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.Privatteateret Casino fra 1850 var det første teateret som gav Det Kongelige Teater alvorlig konkurranse, med den første Ibsen-oppsetning i København og med verdenspremiere på Strindbergs Faderen i 1887. Folketeatret ble åpnet i København i 1857 og satte opp stykker som ble avvist av nasjonalteateret. Michael Wiehe og Frederik Høedt hørte også til tidens sentrale skuespillere, i tillegg til Betty Hennings, som er blitt kjent som den aller første Nora i Ibsens Et Dukkehjem. Det var i en oppsetning av William Bloch på Det Kongelige Teater i 1879, og må sees i sammenheng med Blochs betydning for realismens og den moderne regikunstens gjennombrudd i dansk teater. 1900-tallet På begynnelsen av 1900-tallet ble landsdelsscenen i Århus og Odense åpnet. Max Reinhardts stil fikk etter hvert betydning for dansk teater ved at realismen fikk et snev av stilisering. Dagmarteatret stod sentralt i denne utviklingen, og i 1928 hadde Edward Gordon Craig sceneutkastet til en oppførelse av Ibsens Kongsemnerne. Et teater preget av reteatralisering fikk gjennomslag med regissører som Per Knutzon, Holger Gabrielson og Svend Methling. Det ble opprettet nye privatteatre som skulle få betydning også for tiden etter andre verdenskrig, slik som Betty Nansen-teateret fra 1917 som satset mye på å spille ny dramatikk. Et av de viktigste hadde imidlertid vært Dagmarteatret (1883–1937), hvor Bjørn Bjørnson i en periode var teatersjef. Kaj Munk og Kjeld Abell hørte med til de viktigste dramatikerne i dansk teater fra 1930-årene med stykker som Ordet og Melodien, der blev væk. Under den tyske okkupasjonen gikk teaterdriften nesten som normalt, men den var preget av politisk sensur. Allikevel hadde revyene en særlig betydning i denne tiden.En ny teaterbygning på Kongens Nytorv som skulle huse Det Kongelige Teater, hadde stått ferdig i 1874. Her skulle man dyrke både opera, ballett og dramatisk teater. Dette førte periodevis til en svekkelse av teateret, mens andre ganger førte det til vellykkede samarbeidsforestillinger på tvers av de tre hovedgrenene. For å styrke det dramatiske teater ble Nye Scene åpnet i 1931, og flere intimscener er blitt grunnlagt etter hvert for å skjerpe teaterets konkurranseevne i forhold til privatteatrene. Etter 1945 Etter 1945 fikk privatteateret Det Ny Teater på Vesterbro stor betydning, og det Kongelige Teater måtte forholde seg til en stadig sterkere konkurranse både fra de andre scenene i København og landsdelsscenene som kom på offensiven, gjennom å satse på en ny europeisk dramatikk før København. Det gjaldt f.eks. satsingen på absurdismen ved Århus teater i 1960-årene. Et romlig teatralt regiteater kom til uttrykk på Ålborg teater i 1970 med Kaspar Rostrups (f. 1940) oppsetting av Ibsens Peer Gynt, da man fjernet salongens plysj for å la spillet foregå der. Arbeiderbevegelsens Teatersentral var blitt opprettet i 1946 og skapte ARTE, en abonnementsordning som bidrog til å trekke større publikumsgrupperinger til teateret. Ordningen gjelder fremdeles, men har til tider vært omdiskutert pga. at forestillingene er blitt solgt før de har vært ferdigprodusert og skrevet om i avisene. Nyere teater Fra 1960-årene har det vokst frem en gruppeteaterbevegelse, i tillegg til at nyutdannede regissører i stor grad har brukt privatteatrene i København, slik som Aveny og Rialto, hvor 1980-årenes nye europeiske dramatikk i stor grad er blitt satt opp. For å møte konkurransen har Det Kongelige Teater opprettet nye intimscener, slik som Comediehuset i 1970 og Gråbrødrescenen fra 1981/82. Av ledende skuespillere kan nevnes Ebbe Rode, Erik Mørk, Ghita Nørby og Lone Hertz, og sentrale regissører knyttet til nasjonalscenen har vært Sam Besekow og John Price, Edvin Tiemroth og Klaus Hoffmeyer.Særlig Besekow har satt spor etter seg på nordisk basis, og det er tunge, tekstbaserte, men stiliserte produksjoner han har bak seg. Ved siden av Kaspar Rostrup markerte flere yngre regissører seg utover i 1970- og 1980-årene, slik som Peter Langdal og Hans Rosenquist. De søkte ut av de faste scenene, og Peter Langdals oppsetninger i Østre Gasværk utenfor København, sammen med scenografen Karin Betz, fikk stor betydning. Kaspar Rostrups oppsetninger på Gladsaxe Teater har også vært betydningsfulle gjennom sin søken etter det åpne rom, med impulser fra Théâtre du Soleil så vel som fra Peter Brook. Med utspring i gruppeteaterbevegelsen og det politiske teater fra 1960-årene av, åpnet flere mindre teatre slik som Fiolteatret i København i 1962, Svalegangen i Århus i 1963 og Jomfru Ane Teatret i Ålborg i 1967. Grupper som Banden, Solvognen på Christianshavn m.fl. stilte nye spørsmål ved teaterets funksjon og søkte å nå publikumsgrupperinger som tradisjonelt ikke gikk i teater. Det utendørs aksjonsteateret til Solvognen gjorde seg særlig bemerket. Fra 1966 etablerte Odinteatret seg i Holstebro og gjorde Danmark internasjonalt kjent som teaterland. De nye visuelle dramaturgiformene slo etter hvert gjennom med Billedstofteater (1977–85) som var inspirert av Robert Wilson, og etterfølgeren, Hotel Pro Forma, startet 1985. Det ble et trendsettende, visuelt orientert dansk prosjektteater under ledelse av Kirsten Dehlhom. Hennes forestillinger er sterkt formalistiske, og benytter seg av tekster av ledende danske forfattere. I Århus har det fra 1984 utviklet seg et interessant prosjektteatermiljø omkring Exment, og København Internationale Teater gir et tidsaktuelt teatertilbud av internasjonal karakter til det danske publikum.Dansk teater har i senere år vært preget av en ny orientering mot institusjonsteatrene. Et stort antall nye skuespill er satt opp og en ny generasjon teaterarbeidere har stått frem. Litteratur Engberg, Jens: Det Kongelige Teater i 250 år: til hver mands nytte, 2. udg., 1998, 2 b., isbn 87-7887-019-4, Finn boken Krogh, Torben: Ældre Dansk Teater, 1940, Finn boken Kvam, Kela m.fl., red.: Dansk teaterhistorie, 1992-93, 2 b., isbn 87-00-39494-7, Finn boken Leicht, Georg & Marianne Hallar: Det kongelige Teaters repertoire 1889-1975, 1977, isbn 87-552-0416-3, Finn boken

https://snl.no/amerikansk_cocker_spaniel

2023-01-31

amerikansk cocker spaniel

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser

Amerikansk cocker spaniel er en hunderase. Den er en støtende fuglehund, renavlet i USA på grunnlag av cocker spaniels importert fra England i 1880-årene. Hunden har nå fjernet seg betraktelig eksteriørt både fra den opprinnelige og den nåværende britiske rasen.

Beskrivelse: Ideell skulderhøyde for tisper er 36 cm og 39 cm for hannhunder. Hodet er kort med markert stopp. Den har dråpeformede, lange ører, og kroppen er kompakt. Den har meget rik, lang pels som trimmes og klippes. Amerikansk cocker spaniel er ensfarget, ofte med lysere beheng, eller flerfarget. Den ble anerkjent som egen rase i 1940-årene. Hunden er en av de tallrikeste i USA, og er også meget populær i Europa. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser hundens historie

https://snl.no/Gustaf_Rune_Eriks

2023-01-31

Gustaf Rune Eriks

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur

Gustaf Rune Eriks var en svensk forfatter med bakgrunn i mange ulike yrker. Han var virksom i tidsskriftet Clarté og litteraturkritiker i Aftontidningen i perioden 1944–47.

Eriks tilhørte fyrtiotals-generasjonen, og var en meget finstemt prosaforteller. Han debuterte med en roman om arbeidsløs ungdom, Det blir bättre i vår (1943). I de senere årene ga han blant annet ut Man och kvinna – variationer på ett tema (1986) og flere novellesamlinger. Han var fremfor alt en fin skildrer av arbeidermiljøet på Söder i Stockholm. Utvalgte verk Det blir bättre i vår (1943) Hänryckningens tid (1944) Bortom orden (1950) Midnattstema (1955) Lindansarens väg (1965) Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur litteratur prosa lyrikk

https://snl.no/18._juli

2023-01-31

18. juli

Store norske leksikon,Datoartikler

Dette er en datoartikkel. Disse ble publisert i 2009 og er ikke blitt oppdatert etterpå. Redaksjonen i Store norske leksikon har ikke bestemt oss for om vi skal beholde disse artiklene, men lar dem ligge ute enn så lenge.

Les om måneden juli. 18. juli er navnedag for Arnulf og Ørnulf. Noen kjente personer med fødselsdag 18. juli er William Thackeray (1811), Vidkun Quisling (1887), Andrej Gromyko (1909), Henriette Bie Lorentzen (1911), Nelson Mandela (1918), Thomas S. Kuhn (1922), Ernst Larsen (1926), Per Christensen (1934), Knut Rose (1936), Sverre Anker Ousdal (1944), Per Petterson (1952), Hilde Grythe (1955), Kirsten Wagle (1956), Eindride Eidsvold (1961) og Hege Riise (1969). 18. juli 1919 ble Det Videnskabelige Forskningsfond av 1919 opprettet. 18. juli 1969 forlot mannskapet sivbåten Ra etter at den første av Thor Heyerdahls Ra-ekspedisjoner mislyktes.

https://snl.no/Bristol_-_by_i_Storbritannia

2023-01-31

Bristol (by i Storbritannia)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Bristol er en by i Storbritannia, i grevskapet Gloucestershire, 15 kilometer ovenfor Avons munning i Severn-deltaet, som renner ut i Bristolkanalen. Byen hadde 428 234 innbyggere ved folketellingen i 2011 og et areal på 110 kvadratkilometer.

Næringsliv og kultur Bristol er en viktig havne- og industriby med store dokkanlegg ved Avons munning og ved Portishead. Importen består av raffinerte petroleumsprodukter, matvarer og trevirke, mens eksporten består hovedsakelig av biler, traktorer og maskiner. Lokale næringer inkluderer raffinering av sukker, kakao og sjokolade og framstilling av glass og porselen, men byen er også avhengig av luftfarts-, forsvars-, medie-, informasjonsteknologi, finansielle tjenester og reiselivsnæringer. I 2005 ble Bristol av den britiske regjeringen utnevnt til å være en av Englands seks vitenskapsbyer.Bristol er også et sentrum for utdannelse, med flere skoler grunnlagt allerede på 1500-tallet; Bristol Grammar School, Cathedral School og Queen Elizabeth's Hospital. Colston's School ble grunnlagt i 1708, Clifton College i 1862 og University of Bristol ble grunnlagt som University College i 1876.Bristol katedral skriver seg fra 1142, kirken St Mary Redcliffe fra 1300-tallet og biblioteket fra 1613. Cabot Tower på Brandon Hill er bygd til ære for John Cabot, som i 1497 seilte fra Bristol til Labrador. Industrimuseumet finnes i havnen, her ligger også «Great Britain» som ble sjøsatt 1843 som verdens største propelldrevne fartøy. Skipet ble designet av Marc Isambard Brunel, som også bygde hengebroen Cliftonbroen over Avon i 1845. Historikk Bristol ble etablert under angelsakserne i om lag år 1000 og var til 1700-tallet Englands viktigste havneby etter London. Byen profitterte på slavehandelen mellom Vest-Afrika og koloniene i Vestindia og Nord-Amerika. Byen mottok sukker og tobakk fra Storbritannias kolonier i Amerika og sendte tekstiler, glass og keramikk tilbake. Slaveriets avskaffelse og fremveksten av bomullsindustrien i Lancashire førte til at Liverpool overtok mye av handelen. Bygging av jernbanen i 1841, av dokkene ved Avonmouth og Portishead på 1880-tallet gav handelen et visst oppsving.En del av byens mange kirker og andre middelalderbygg ble ødelagt eller skadd under flyangrep i 1940–1941. Les mer i Store norske leksikon England – lokale myndigheter Storbritannia

https://snl.no/Einar_Magnus_Billing

2023-01-31

Einar Magnus Billing

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Protestantisme

Einar Magnus Billing, svensk teolog. Han var dosent i Uppsala fra 1900, professor fra 1909 og biskop i Västerås fra 1920.

Billing var en original og idérik teolog, som gjorde en stor innsats ved sin analyse av den bibelske historieoppfatningen med understrekning av historiens dramatiske karakter. Banebrytende ble også hans studier av Martin Luther, Luthers lära om staten (1900) og Vår kallelse (1909), og hans idé om den religiøst motiverte folkekirken: Folkkyrkan och förkunnelsen (1912) og Den svenska folkkyrkan (1930). Billings forfatterskap innleder den moderne blomstringsperioden i svensk teologi.Einar Magnus Billing var sønn av Axel G. L. Billing. Les mer i Store norske leksikon folkekirke kirkehistorie

https://snl.no/Andr%C3%A9s_Bello

2023-01-31

Andrés Bello

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Sør-Amerikas litteratur,Venezuelas litteratur

Andrés Bello var en spanskamerikansk forfatter. Han ble født i Venezuela, og var en av Sør-Amerikas mest betydningsfulle kulturpersonligheter på 1800-tallet.

Forfatterskap I 1810 ble han, som Simón Bolívars sekretær, sendt til London, hvor han oppholdt seg til 1829. Her studerte han blant annet språk, litteratur, filosofi og rettsvitenskap. I 1826 offentliggjorde han sitt mest kjente diktverk, A la agricultura de la zona tórrida, nyklassisistisk i formen, men på mange måter romantisk i sitt syn på det amerikanske kontinents natur.I 1829 ble Bello kalt til Chile for å organisere landets undervisningsvesen. Der grunnla han blant annet universitetet i Santiago, foreleste selv i rettsvitenskap og sosiologi og systematiserte Chiles lovverk. Han ble i Santiago til sin død.Bello hadde et grundig kjennskap til de greske og latinske klassikere, den spanske gullalderlitteraturen og nyere europeisk diktning, og oversatte blant annet George Gordon Byron og Victor Hugo.Adrés Bello var en fremragende filolog, og hans Gramática de la lengua castellana destinada al uso de los americanos (Kastiljansk språks grammatikk til bruk for amerikanere) fra 1847 er selv i dag et grunnleggende verk for studiet av det spanske språk. Bellos Filosofía del entendimiento (Erkjennelsesfilosofi, 1843, fullstendig utgitt i 1881) gir ham en fremstående plass blant spanskamerikanske tenkere. Les mer i Store norske leksikon Venezuelas litteratur Venezuelas historie Chiles historie Eksterne lenker Bello i det virtuelle Cervantes-biblioteket (spansk) Bellos bøker i Open Library Bellos bøker som lydbøker i Librivox

https://snl.no/ale

2023-01-31

ale

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Drikke,Øl,Øltyper

Ale er en fellesbetegnelse på engelske øltyper. Da det i middelalderen ble alminnelig å bruke humle i ølbryggingen, ble humlet øl kalt beer og uhumlet øl ale. Fra slutten av 1800-tallet er alt engelsk øl humlet, og ale blir samlebetegnelse for alt overgjæret øl som ikke er såkalt stout (mørkt og fyldig).

Ale forekommer i tallrike varianter – mild, bitter, pale ale, brown ale og flere. Også styrkegraden varierer. Noe er svakere enn norsk pils, noe (strong ale) har 10 volumprosent alkohol eller mer. Både ale og stout er overgjæret.Kontinentale, undergjærede øltyper har etter hvert overtatt omtrent halvparten av det engelske ølmarked, hvor de betegnes som lager. Les mer i Store norske leksikon øl bryggeri

https://snl.no/Nicolas_Boileau-Despr%C3%A9aux

2023-01-31

Nicolas Boileau-Despréaux

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur på 1600-tallet

Nicolas Boileau-Despréaux var en fransk dikter og litteraturkritiker. Med Satires (1666) og Epîtres (1668–95) bidro Boileau til å rydde veien for klassisismens diktere. Han angrep den presiøse og den burleske litteraturen i barokken, fremhevet naturlighet og klarhet og henviste til forbilder i antikken og renessansen.

Det berømte lærediktet L'Art poétique fra 1674 (norsk oversettelse Diktningens kunst, 1967) oppsummerer de litterære prinsippene som ble fulgt i den franske klassisismen, og fikk stor betydning for europeisk diktning på 1700-tallet. Med Horats som mønster gir Boileau her anvisninger om versifikasjon, stil og komposisjon og behandler de forskjellige diktartene.Mot slutten av 1600-tallet tok Boileau del i den litterære striden som på fransk kalles La querelle des anciens et des modernes (striden mellom de gamle og de nye). Han ble angrepet av forfatteren Charles Perrault for sin beundring for antikkens diktere. I sine tilsvar innrømmet Boileau at 1600-tallets diktning kunne måle seg med antikkens, men minnet samtidig om hva antikken hadde betydd for Jean Racine, som ifølge Boileau var århundrets største dikter. Samtidig skrev han en innledning til den greske forfatteren Kassios Longinos' avhandling om Det sublime. Dette skriftet rommer tanker som peker mot opplysningstiden og romantikken. Betydning Boileaus vers er formfullendte, men fantasiløse; det er som smaksdommer han har øvd innflytelse – som klassisismens viktigste talsmann og den første litteraturkritiker i moderne forstand. For Ludvig Holbergs Peder Paars har Boileaus komiske heltedikt Le Lutrin (1698) hatt betydning. Les mer i Store norske leksikon klassisisme litteraturkritikk Frankrikes litteratur Litteratur Aarnes, Asbjørn: Stadier i fransk idéliv, 1998, isbn 82-00-12750-8, Finn boken Pineau, Joseph: L'univers satirique de Boileau : l'ardeur, la grâce et la loi, 1990, Finn boken Pocock, Gordon: Boileau and the nature of neo-classicism, 1980, isbn 0-521-22772-0, Finn boken

https://snl.no/Camilla

2023-01-31

Camilla

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn

Camilla er eit kvinnenamn som går tilbake til det romerske slektsnamnet Camill-us/-a av etruskisk opphav. I latin tyder ordet camilla ‘jente som hjelper til ved ofringar’.

Namnet har fleire variantar: Kamilla, Camilla, Kamille, Kamila, Kamile, Camila.Namnedag er 12. august. Klara har også namnedag denne dagen. Personar med namnet Camilla Dei fyrste som vart registrerte med namnet, var forfattarinna Camilla Collett (fødd Wergeland) og Camilla Marie Roosen (fødd Thrane), busett i Trondheim 1865. Dei var begge fødde i 1813. Camilla Collett hadde opphavleg dobbeltnamnet Jacobine Camilla. I Vergils «Aeneiden» (19 f.Kr.) er Camilla ein kvinneleg krigar som kjempar i hæren til Aeneas. Eit utval personar med namnet Camilla, og som er omtalt i Store norske leksikon: Camilla Collett (1813) Camilla Wicks (1928) Camilla Carlson (1930) Camilla Mickwitz (1937) Camilla – hertuginne av Cornwall (1947) Camilla Merete Myhre (1967) Camilla Martens (1969) Camilla Läckberg (1974) Camilla Herrem (1986) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 13700 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Camilla som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn

https://snl.no/Asynchronous_Transfer_Mode

2023-01-31

Asynchronous Transfer Mode

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Telekommunikasjon og kringkasting,Kommunikasjonsteknologi

Asynchronous Transfer Mode er en internasjonalt standardisert metode for transport av alle typer digitale signaler i et pakkebasert nettverk.

Beskrivelse I et ATM-nett transporteres all informasjon i små datapakker som kalles ATM-celler. Hver ATM-celle er 53 byte lang, og kan frakte 48 byte informasjon. For å frakte store datamengder mellom to terminaler må man sende mange ATM-celler mellom dem, og alle må følge den samme veien—en såkalt virtuell forbindelse—gjennom nettet.De 5 første bytene i ATM-cellen kalles cellehodet og inneholder blant annet adresseinformasjon som viser hvilken virtuell forbindelse cellen tilhører. Celler fra forskjellige avsendere samles i en enhet for ATM-multipleksing og sendes om hverandre gjennom nettet som datapakker. Sentraler i nettet vil sortere cellene ut ifra adressene i cellehodene og sende dem videre via andre sentraler til riktig mottaker. Celler sendes gjennom overføringsmediet tett på hverandre, og dersom det opptrer ledig kapasitet, fylles denne opp med tomme celler. Men tettheten av celler som tilhører en bestemt virtuell forbindelse vil variere med datamengden som skal overføres. Historikk ATM ble utviklet tidlig i 1990-årene av teleorganisasjonene med tanke på det kommende offentlige tjenesteintegrerte bredbåndsnettet med overføringshastigheter opp til 155 Mbit/s, og høyere. Med utvikling av Internett og tilhørende protokoller ble det usikkert hvilken rolle ATM ville spille. Men i mange tilfeller, både i nett for høye og lave overføringshastigheter, er det aktuelt å bruke en kombinasjon av flere protokoller. Et eksempel er framføring av Internett-trafikk over ATM-forbindelser.ATM-teknologien er fremdeles den eneste løsningen som kan garantere en forutbestemt tjenestekvalitet for de overførte signalene.ATM-teknologien gikk ut av bruk rundt 2010 i Norge. Les mer i Store norske leksikon kommunikasjonsteknologi internett

https://snl.no/Barentshavet

2023-01-31

Barentshavet

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Verdenshavene

Barentshavet er et havområde nord for det norske fastlandet og det nordvestlige Russland. Det grenser mot Norskehavet i vest, Novaja Semlja i øst, og mot Polhavet i nord, hvor Svalbard og Frans Josef land er de nordligste øygruppene.

Arealet øst for en linje fra sydspissen på Spitsbergen til Nordkapp på fastlandet er rundt 1,4 millioner kvadratkilometer, mer enn dobbelt så stort som Nordsjøen. Barentshavet er relativt grunt. Dybden i havet varierer mellom 200 og 500 meter, og gjennomsnittet er 230 meter.Den norske atlanterhavsstrømmen bringer varme vannmasser fra sørvest, slik at den sørlige delen av Barentshavet er isfri året rundt. Dette bidrar til en stor biologisk produksjon, og noen av verdens rikeste fiskerier finner sted her. Kyststatene Norge og Russland inngikk en avtale om en grense mellom de to landene i Barentshavet i 2010.Barentshavet har fått navn etter nederlenderen Willem Barentsz, som utforsket havområdet fra 1594 til 1597. Geografi og fysiske forhold Enkelt fortalt strømmer forholdsvis varmt vann inn sør i Barentshavet, mens kaldt, arktisk vann strømmer sørvestover i nord. Den varme vannstrømmen, som varierer i styrke fra år til år, holder det sørlige Barentshavet isfritt året rundt. Sommerstid er hele Barentshavet isfritt. Ved polarfronten sentralt i Barentshavet møtes varme vannmasser fra sør og kalde vannmasser fra nord. Dette gjør at næringssalter bringes opp til øvre vannlag, der det er lys nok til biologisk produksjon. Polarfronten er derfor åsted for en stor oppblomstring av planteplankton om våren, noe som igjen gir store forekomster av dyreplankton. Dette er i sin tur grunnlaget for de store bestandene av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl i Barentshavet.Økosystemet i Barentshavet er gjenstand for store naturlige variasjoner i havtemperaturer og forekomster av planter og dyr. I tillegg skjer noen av de raskeste klimaendringene i verden her. Over tid flytter iskantsonen seg derfor mot nord. Varmere vann og redusert isutbredelse medfører at økosystemet i Barentshavet gradvis blir mer atlantisk og mindre arktisk.Bunnen under Barentshavet er i sin helhet kontinentalsokkel. Berggrunnen består av sedimentære bergarter fra mesozoikum og kenozoikum. I kvartærtiden (fra rundt 2,5 millioner år siden til i dag) var Barentshavet gjentatte ganger dekket av tykk is. Etter siste istid har landhevning medført at sedimentene er erodert bort. Fiskeriene og fiskeriforvaltningen Bestandene av torsk, hyse, lodde og reke i Barentshavet er blant de viktigste for norske fiskerier. Torsk, hyse, lodde, uer og blåkveite forvaltes i fellesskap av Norge og Russland gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjonen som ble etablert i 1975. Totalkvotene for disse fiskeriene settes på grunnlag av vitenskapelige råd fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES).Tredjeland som EU, Færøyene og Island har adgang til å fiske blant annet torsk og hyse i Barentshavet gjennom bilaterale kvoteavtaler der norske fartøy får fiskekvoter i disse landenes farvann i bytte. Tidligere var det et omfattende ulovlig fiske i Barentshavet. Dette ble så godt som eliminert tidlig på 2000-tallet gjennom kontroll- og håndhevingstiltak fra kyststatenes side og internasjonale avtaler.Et godt kunnskapsgrunnlag, restriktive reguleringer og streng håndheving har bidratt til at fiskebestandene i Barentshavet siden rundt årtusenskiftet stort sett har utviklet seg godt og er på bærekraftige nivåer. Den samlede førstehåndsverdien av fiskeriene i Barentshavet er i størrelsesordenen 20 milliarder kroner i året.Russland og Norge driver fangst av grønlandssel i Østisen i russisk sone. Fangsten er regulert gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norge driver også fangst av vågehval i Barentshavet. Av nyere dato er fisket etter kongekrabbe langs kysten av Finnmark og i Nordvest-Russland. Dette oppsto som følge av at kongekrabbe fra Beringhavet ble satt ut på russisk side av Barentshavet på 1960-tallet. På 1990-tallet var bestanden stor nok til et bærekraftig kommersielt fiske. Av enda nyere dato er fisket etter snøkrabbe lenger nord. Man antar at snøkrabben har innvandret fra Beringhavet via kysten av Sibir til Barentshavet. Olje, gass og helhetlige forvaltningsplaner Det har vært boret etter petroleum i Barentshavet siden 1980, i alt rundt 130 undersøkelsesbrønner. I selve Barentshavet er det begrensede kommersielle funn. Lenger vest, ved kysten av Finnmark i utkanten av selve Barentshavet, startet produksjonen fra gassfeltet Snøhvit i 2007. Gassen fraktes til en landterminal ved Hammerfest og skipes videre til markedene nedkjølt som flytende naturgass (LNG). I samme område har Norsk Eni produsert olje fra feltet Goliat siden 2016. Johan Castberg-feltet (olje og gass) har planlagt oppstart i 2023.På russisk side av grensen har det vært betydelig leteaktivitet, men ingen felt er i regulær produksjon. Russerne har imidlertid en betydelig utskiping av olje fra sine øvrige nordområder gjennom Barentshavet.Fremveksten av petroleumsaktivitet i nord har vært en drivkraft bak utviklingen av helhetlige forvaltningsplaner for havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Her er havområdene definert etter naturfaglige kriterier. Barentshavet omfatter i denne sammenheng også norskekysten ned til og med Lofoten og Vesterålen. I forvaltningsplanene beskrives status for havmiljøet og ulike næringsaktiviteter, og rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt.I biologisk særlig verdifulle områder som Lofoten–Vesterålen er det ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av havområdene. Planene oppdateres regelmessig, sist i 2020. Les mer om striden om oljeboring i nord og petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Miljø Miljøtilstanden i Barentshavet er generelt god, særlig sett i forhold til de fleste andre kystnære havområder i verden. Hovedkilden til forurensing er langtransportert forurensing gjennom luft og vann der utslipp fra industrivirksomhet i Europa føres nordover med havstrømmene. Det er også mindre, lokale utslipp i nord som kan være alvorlige, eksempelvis fra radioaktiv forurensing og skipsforlis. Generelt er tilførselen av radioaktiv forurensing minkende, og nivåene av forurensende stoffer i levende organismer er stabile eller nedadgående. Grensen i Barentshavet Avtalen om avgrensningslinjen mellom Russland og Norge i Barentshavet ble undertegnet i 2010 og trådte i kraft i 2011. Avtalen omfatter også samarbeid om forvaltningen av de delte fiskebestandene og grenseoverskridende petroleumsforekomster.Drøftelsene om grensen mellom Norge og Sovjetunionen (senere Russland) ble innledet i 1974. Norge krevde at linjen skulle trekkes etter et midtlinjeprinsipp, mens Russland ville at grensen skulle følge en sektorlinje. Området som var gjenstand for forhandlinger er 175 000 kvadratkilometer, noe som tilsvarer nesten halve Fastlands-Norges areal. Avtalen fra 2010 deler dette området i to omtrent like store deler.Reglene i Havrettskonvensjonen av 1982 gir kyststatene rett til 200-mils økonomiske soner der de blant annet har suverene rettigheter over naturressursene. På kontinentalsoklene kan kyststatens yttergrenser og rettigheter strekke seg enda lengre ut, etter nærmere regler i konvensjonen. Sentralt i Barentshavet er et havområde på rundt 60 000 kvadratkilometer kalt «Smutthullet» utenfor 200-milssonene til de to kyststatene, mens kontinentalsokkelen under er henholdsvis norsk og russisk. Les mer i Store norske leksikon Arktis Klima i Arktis Dyreliv i Arktis ishavsfangst petroleumsvirksomheten i Barentshavet Norges geografi Russlands geografi Eksterne lenker Regjeringen: Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene — Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 20 (2019–2020)). Litteratur Ekman, Henrik & Bo Landin: Barentshavet, 1991 Sakshaug, Egil med flere (redaktører) (1994): Økosystem Barentshavet.

https://snl.no/burgunder

2023-01-31

burgunder

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Drikke,Vin,Vin i Europa,Vin i Frankrike

Burgunder er egentlig en betegnelse på viner fra det gamle hertugdømme Bourgogne i Frankrike. Som burgunder betegnes først og fremst de «store» og kostbare viner fra departementet Côte-d'Or med byene Nuits-Saint-Georges og Beaune som viktigste eksportplasser. Herfra kommer kjente viner som Chambertin, Clos Vougeot, Romanée, Corton, Pommard og mange andre. Alle er laget av druen pinot noir, som gir vinene en rik fylde og en fornem bouquet.

Mindre mengder hvitvin dyrkes av chardonnay-druen (for eksempel Montrachet og Meursault). Chablis-området regnes også til Bourgogne. Det ligger i departementet Yonne og produserer en tørr, raffinert hvitvin, også produsert av druesorten chardonnay.Sørlig, i retning mot Lyon, ligger Chalon, Mâcon- og Beaujolais-distriktene, vinene herfra grupperes sammen med de egentlige burgundervinene. Den kjente hvitvinen Pouilly Fuissé, som også lages av chardonnay-druen, stammer fra Mâcon. Den kan minne om chablis. I Beaujolais og deler av Mâcon produseres rødvinene av gamay-druen, som i den granittholdige jorden i disse distrikter gir en frisk, fruktaktig vin som er blitt meget populær.Ved produksjon av rød burgunder tar man spesielt sikte på å fremstille runde, bløte viner med lite garvestoff. De modnes derfor som regel raskere enn for eksempel bordeauxvinene. I distriktet serveres de lettere røde burgundervinene ofte ved kjellertemperatur. Les mer i Store norske leksikon vin vindruer hvitvin rødvin

https://snl.no/Ranveig_Eckhoff

2023-01-31

Ranveig Eckhoff

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Norske klassiske sangere

Ranveig Eckhoff er en norsk sanger (sopran). Eckhoff ble utdannet ved Musikdramatiska Skolan i Stockholm (1972) og har også studert med Anne Brown og Peter Pears. Hun debuterte i 1975.

Eckhoff fikk sitt gjennombrudd som Hanna Glavari i Den glade enke av Franz Lehár i Stockholm. På Den Norske Opera har hun blant annet hatt roller som Mimi i La Bohème av Giacomo Puccini, Violetta i La Traviata av Giuseppe Verdi og tittelrollen i Anne Pedersdotter av Edvard Fliflet Bræin. Hun har også hatt gjesteroller i Tyskland og Italia. Les mer i Store norske leksikon Musikk i Norge opera operette

https://snl.no/Cyril_Lodowic_Burt

2023-01-31

Cyril Lodowic Burt

Store norske leksikon,Psykologi,Psykologiens historie

Cyril Lodowic Burt var en britisk psykolog, og professor ved University College, London i perioden fra 1931 til 1950. Han er kjent for sine grunnleggende studier i mentalhygiene, og sine testpsykologiske arbeider om ungdomskriminalitet og psykisk belastede barn.

Burt øvde stor innflytelse på engelsk pedagogisk psykologi og skolepolitikk. Han var en ivrig tilhenger av synet på intelligens som en generell, arvelig evnefaktor, og utførte mange undersøkelser som støtter dette synet. Det vakte derfor stor oppsikt da det etter hans død fremkom opplysninger som ga grunn til å tro at han i sine senere arbeider benyttet seg av forfalskede og til dels oppdiktede data til støtte for sine påstander.Hans viktigste verker er blant annet Handbook of Tests (1923), The Young Delinquent (1925) og The Backward Child (1937). Les mer i Store norske leksikon psykologiens historie psykologi mentalhygiene pedagogisk psykologi

https://snl.no/Cassini

2023-01-31

Cassini

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Solsystemet,Utforsking av solsystemet

Cassini, egentlig Cassini-Huygens, er et samarbeidsprogram mellom romorganisasjonene NASA, ESA og Italian Space Agency (ASI) med formål å utforske Saturn-systemet.

Romsonden Cassini er oppkalt etter den italiensk/franske astronomen, matematikeren og ingeniøren Giovanni Cassini. Landingsfartøyet Huygens er oppkalt etter den nederlandske astronomen og matematikeren Christiaan Huygens. Reisen til Saturn Den amerikanske romsonden Cassini med det europeiske landingsfartøyet Huygens ble skutt opp fra Cape Canaveral 15. oktober 1997 av en Titan 4B/Centaur bærerakett.På vei til Saturn ble fire passeringer med gravitasjonshjelpmetoden benyttet. Den passerte Venus 26. april 1998 og 24. juni 1999, Jorden 18. august 1999 og Jupiter 30. desember 2000). Ved fremkomsten 1. juli 2004 ble sonden bremset opp i 96 minutter slik at den gikk inn i bane rundt ringplaneten. Sonden hadde en oppskytningsmasse på 5712 kg og var 6,7 m høy. Landingen med Huygens Landingsfartøyet Huygens ble frakoblet 25. desember 2004. Den landet ved hjelp av fallskjerm på en av Saturns måner, Titan, 14. januar 2005. Det var kjent at Titan hadde tett atmosfære. Forskning Huygens var utstyrt med seks instrumenter. Cassini hadde 12 instrumenter og skulle gjennomføre møter med sju av Saturns måner.Blant viktigste oppdagelsene hører trolig funnet av et globalt hav under isen på den lille månen Enceladus, påvisningen av ionisert vanndamp, karbondioksid og forskjellige hydrokarboner som strømmer ut av sprekker i islaget på Enceladus, og påvisning av metansjøer på overflaten av Titan. Avslutning Etter 13 år i bane rundt Saturn hadde sonden brukt opp nesten alt drivstoff, og muligheten for manøvrering var omtrent borte. For å hindre en mulig forurensende kollisjon med en av planetens mange måner, ble Cassini derfor styrt mot et ødeleggende møte med den tette delen av Saturn-atmosfæren. Slutten ble kalt «The Grand Finale» og fant sted 15. september 2017. Norske bidrag Norske bedrifter (Kongsberg Defence & Aerospace og Det Norske Veritas) har bidratt med utstyr eller tjenester til Cassini/Huygens, og norske forskere blant annet fra Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø er med i prosjekter knyttet til studier av mottatte data. Prosjektledelse Ledelsen av prosjektet har ligget hos NASAs Jet Propulsion Laboratory. Samlede kostnader er anslått til ca. 3,3 milliarder dollar, hvorav 2,6 milliarder betales av NASA, 500 millioner på ESA og 160 millioner på ASI. Les mer i Store norske leksikon Huygens solsystemet romvirksomhet metanogene bakterier Eksterne lenker NASA: Cassini ESA: Cassini-Huygens

https://snl.no/American_Indian_Movement

2023-01-31

American Indian Movement

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika

American Indian Movement (AIM) er en amerikansk urfolk-organisasjon som ble etablert i 1968 av Dennis Banks, Clyde Bellecourt, Eddie Benton-Banai og George Mitchell. Den har vært sentralt i kampen for sivile rettigheter og selvbestemmelse fra 1970-årene.

AIM hadde lenge en svært radikal profil og gjennomførte politiske protester og aksjoner som for eksempel okkupasjonene av Alcatraz (1969-1971), Wounded Knee (1973) og Black Hills (1981). Den er nå særlig aktiv i bekjempelse av ulike sportsklubbers upassende bruk av navn og maskoter med amerikansk urfolk-opprinnelse. Les mer i Store norske leksikon den amerikanske urbefolkningen Eksterne lenker Offisiell hjemmeside for AIM

https://snl.no/Statsdumaen

2023-01-31

Statsdumaen

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Russland og Sovjetunionens historie,Russlands samtidshistorie

Statsdumaen er fra 1993 det lavere kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen. Det øvre kammeret kalles Føderasjonsrådet. Statsdumaen, som er det viktigste kammeret, har 450 medlemmer som velges i allmenne, direkte valg for en periode på fire år. Selve valgordningen har det vært gjort om på ved flere anledninger siden.

Statsdumaen var også navnet på den lovgivende forsamlingen i Tsar-Russland i 1906–1917. Russisk navn er Gosudarstvennaja Duma, som oversettes med Riksduma eller Statsduma. Organisering Ved valgene fra 1993 til 2003 hadde Statsdumaen et såkalt blandet system, der halvparten av medlemmene (de deputerte, deputaty) ble valgt i forholdstallsvalg på partilister mens den andre halvparten ble valgt i flertallsvalg i énpersonkretser. Mellom 2007 og 2011 ble medlemmene av Dumaen valgt ved forholdstallsvalg på partilister med en sperregrense på sju prosent. Ved valget i 2016 gjeninnføres et blandingssystem, der den ene halvparten velges gjennom forholdstallsvalg, den andre halvparten gjennom flertallsvalg i énpersonkretser, og ny sperregrense er satt til fem prosent.Statsdumaen har rett til å ta initiativet til lover bortsett fra på de områdene som ligger under Føderasjonsrådet. Når Statsdumaen har vedtatt et lovforslag, går det videre til Føderasjonsrådet, som kan avvise det med to tredelers flertall. Presidenten kan også avvise et lovforslag, og i slike tilfeller sender han det tilbake til Statsdumaen med sine bemerkninger. Statsdumaen kan da ta hensyn til bemerkningene og vedta en revidert lov med simpelt flertall. Hvis de velger å avvise presidentens forslag, må de ha to tredelers flertall. I slike tilfeller må loven også oppnå to tredelers flertall i Føderasjonsrådet. Statsdumaen må godkjenne utnevnelsen av statsminister. Den utnevner og kan avsette sentralbanksjefen, formannen og halvparten av medlemmene i det parlamentariske kontrollorganet for økonomi (Revisjonskammeret, Stsjotnaja Palata) samt ombudsmannen for menneskerettigheter. Statsdumaen kan også innvilge amnesti, og de kan framføre riksrettsanklage mot presidentene (i så fall med to tredelers flertall). Statsdumaen arbeider i komiteer og kommisjoner, der de ulike fraksjonene har forhandlet om formannsvervene og fordelingen av plasser. Alle deputerte er medlem av én kommisjon. Formannen i Statsdumaen er medlem av Den russiske føderasjons sikkerhetsråd.Viktige partier i Statsdumaen er Forent Russland, Den russiske føderasjons kommunistiske parti, Rettferdig Russland og Det liberal-demokratiske partiet. Les mer i Store norske leksikon duma Russlands politiske system Statsoverhoder i Russland

https://snl.no/Enrico_De_Nicola

2023-01-31

Enrico De Nicola

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie

Enrico De Nicola var en italiensk venstreliberal og senere uavhengig politiker. Han var provisorisk president i Italia fra 1946 til 1948, under overgangen fra monarki til republikk.

De Nicola ble medlem av deputertkammeret i 1909, og var kammerets president fra 1920 til 1923. Under Benito Mussolinis fascistiske styre deltok ikke De Nicola i politikken, men i 1944 var han en av lederne i aksjonen mot den italienske kongen, Viktor Emanuel 3. I 1946 ble han provisorisk president, noe han var til 1948. Siden var han president i senatet fra 1951 til 1952, og president for forfatningsdomstolen fra 1956 til 1957.De Nicola var utdannet jurist. Les mer i Store norske leksikon fascismen i Italia Viktor Emanuel 3 Umberto 2 Italias politiske system Italias historie Italias historie fra 1945 til 1990

https://snl.no/edamer

2023-01-31

edamer

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Mat,Oster

Edamer er en nederlandsk gulost med få, små hull og en mild nøtteaktig smak, opprinnelig fra provinsen Nord-Holland, der byen Edam var en viktig eksporthavn. Nå tilvirkes den over hele Nederland, og tilsvarende type i mange andre land, deriblant Norge.

Framstilling Osten lages vanligvis av pasteurisert kumelk, formes som en kule, litt høyere enn bred, med diameter på 12–13 cm og vekt på rundt 1,7–2,5 kg (i Norge 850 g). Imidlertid tilvirkes det også gårdsvarianter av rå melk i Nederland. Osten omsluttes av gul eller rød voks (i Norge rød eller sort plast). Den tilvirkes av delvis skummet melk og har et fettinnhold i tørrstoffet på 40 prosent. Bruk i Norge I Norge regnes edamer som en juleost. Det er uvisst av hvilken årsak, men trolig på grunn av tidligere tiders røde voks. Derfor er den kun tilgjengelig om høsten og ved juletider. I dag er emballasjen av plast. Den kommer i to varianter, Edamer med rød emballasje og Edamer vellagret med sort emballasje. Les mer i Store norske leksikon ost

https://snl.no/diffusor

2023-01-31

diffusor

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi

Diffusor er et rørstykke eller kanal utformet for å redusere hastigheten og øke trykket i en væske- eller gass-strøm. For luft med hastighet under lydens vil diffusorens tverrsnitt øke i strømningsretningen, men ved hastigheter over lydens vil tverrsnittet først avta for så å øke slik at minste tverrsnitt finnes der hvor lufthastigheten er lik lydens.

En effektiv diffusor skal være utformet slik at den totale energi i strømningen er mest mulig bevart og ikke tapes i form av virveldannelser som gir varmeutvikling. Diffusorer brukes blant annet i luftinntaket til jetmotorer (se flymotor) og i vindtunneler. Se også dyse, som er et spredemunnstykke.Diffusor er også navnet på innblåsningsventil i ventilasjonsanlegg, i hovedsak til innblåsning fra tak. Diffusoren gir god innblanding av den innblåste luften med romluften, slik at kastelengden kan holdes kort, og man unngår ubehagelig trekk. Les mer i Store norske leksikon dyse

https://snl.no/Olav_Akselsen

2023-01-31

Olav Akselsen

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere,Historiske biografier i norsk politikk

Olav Akselsen var ein norsk politikar, stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet og olje- og energiminister. Han var sjøfartsdirektør frå 2010 til 2021.

Bakgrunn Olav Akselsen blei fødd i Stord kommune i Sunnhordland. Han var ferdig med vidaregåande skule på Stord i 1984 og tok geografi mellomfag ved Universitetet i Bergen i 1988. Han var tømrar ved Sunnhordland Bygg 1986–1987, og gjekk deretter inn i rikspolitikken. Karriere Akselsen var leiar for Stord AUF i 1983–1985 og medlem av styret for Hordaland AUF i 1985–1988. I 1986–1988 var han medlem av styret for Hordaland Arbeidarparti, og han var leiar i Stord Arbeidarparti i 1998–2001. Han var medlem av Stord formannskap i 1983–1989. Han var stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet frå Hordaland i perioden 1989–2009. I 2000–2001 var han olje- og energiminister i Jens Stoltenberg si første regjering. Som statsråd var han mellom anna ansvarleg for børsnoteringa av Statoil i 2001. Det breie politiske interessefeltet og dei personlege eigenskapane hans gjorde han til ein sentral stortingspolitikar for Arbeidarpartiet. Han var leiar for justiskomiteen på Stortinget i 1993, energi- og miljøkomiteen i 2000, næringskomiteen i 2001–2005 og utanrikskomiteen i 2005–2009. Akselsen var parlamentarisk nestleiar for Arbeidarpartiet på Stortinget i 2006–2009. Akselen hadde ei rekkje offentlege verv. Han var leiar for det regjeringsoppnemnde Energiutvalet, som skulle greie ut om energi- og kraftbalansen i Noreg fram mot 2030 og 2050. Utvalet leverte utgreiinga i mars 2012. Etter 19 år på Stortinget valde han å trekkje seg frå rikspolitikken. I 2009 blei han utnemnd til sjøfartsdirektør. Han tiltredde i 2010 og sat fram til han gjekk av for sjukdom i 2021, kort tid før han døydde. Les meir i Store norske leksikon Sjøfartsdirektoratet Arbeidarpartiet Stortinget statsrådar i Noreg Eksterne lenker Stortinget: Olav Akselsen

https://snl.no/Adsjaria

2023-01-31

Adsjaria

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Georgias geografi

Adsjaria er en autonom republikk i Georgia. Republikken grenser i vest til Svartehavet og har 349 000 innbyggere (2020). Hovedstaden er Batumi. Den autonome statusen hadde opprinnelig religiøse årsaker, da de fleste innbyggerne var muslimer da republikken ble opprettet i 1921, mens mesteparten av befolkningen ellers i Georgia var kristne. I dag er andelen muslimer i Adsjaria redusert til 40 prosent, da mange har konvertert til kristendommen.

Geografi og miljø Republikken ligger i det sørvestlige hjørnet av Georgia og dekker et areal på 2899 kvadratkilometer, som til sammenlikning er litt større enn Luxembourg. Adsjaria utgjør 4,2 prosent av Georgias territorium.Området har et fuktig subtropisk klima. 65 prosent er dekket av skog, fortrinnsvis løvskog. Svartehavskysten i vest er preget av strender og enkelte bratte skråninger. Det frodige lavlandet utgjøres av kystområdene og dalen langs elva Adsjaristskali, som renner midt gjennom republikken i vestlig retning.Hele 80 prosent er fjell. Tre fjellkjeder som alle er en del av Lille Kaukasus, setter sitt preg på landskapet. Sjavsjeti-kjeden med Adsjarias høyeste fjell, det 3 007 meter høye Kanli, danner grensen mot Tyrkia i sør. Arsiani-kjeden med alpinanlegget og fjellovergangen Goderdzi på 2 025 meter ligger i øst og utgjør grensen mot regionen Samtskhe-Javakheti. Og i nord ligger Meskheti-kjeden som en grense mot regionen Guria.Det fins fire naturvernområder i Adsjaria. Folk og samfunn Hovedstaden Batumi ligger ved Svartehavet og er Adsjarias største by med 169 100 innbyggere (2020). Den nest største byen er det populære feriestedet Kobuleti med 17 100 innbyggere (2020). 57 prosent bor i byer og 43 prosent på landsbygda.Georgisk er det offisielle språket og morsmålet til mer enn 96 prosent av befolkningen. 2 prosent har russisk som morsmål og 1 prosent armensk.Før Adsjaria ble innlemmet i Det osmanske riket på 1600-tallet var kristendommen den dominerende religionen. Etter mer enn to århundrer med tyrkisk styre hadde de fleste innbyggerne blitt muslimer. Trass i et halvt århundre under russisk styre fra slutten av 1800-tallet, var islam fortsatt klart dominerende da tyrkerne i en periode under første verdenskrig besatte regionen. Tyrkia avstod Adsjaria og undertegnet fredsavtalen med Sovjetunionen i Kars i 1921 først etter at den sunnimuslimske befolkningen i Adsjaria hadde blitt tilgodesett med en egen autonom republikk. Slik ble Adsjaria en av to autonome enheter i Sovjetunionen som ble opprettet på religiøs og ikke etnisk bakgrunn. Den andre var Den jødiske autonome oblasten ved grensen til Kina helt øst i landet. Det skulle snart vise seg at Sovjetunionen ikke var interessert i å beskytte religionen i republikken. Moskeer ble stengt, og muslimer ble som kristne forfulgt og undertrykt. Ikke desto mindre beholdt Adsjaria sin autonome status under hele sovjettiden, og den ble videreført av Georgia etter Sovjetunionens fall.Et klart flertall av innbyggerne i republikken var i 1991 fortsatt muslimer, men etter hvert begynte et stort antall adsjarere å konvertere til ortodoks kristendom. I det overveiende ortodokse Georgia ble det ofte understreket at georgiere ikke var ordentlige georgiere om de ikke var ortodokse. Folketellingen i 2014 viste at 55 prosent av innbyggerne i republikken nå hadde blitt kristne, de fleste georgisk-ortodokse, mens 40 prosent var muslimer. I byene var 69 prosent kristne og 26 prosent muslimer. På landsbygda var det fortsatt et muslimsk flertall; 56 prosent muslimer mot 38 prosent kristne.Kirken og klosteret i Skhalta fra 1200-tallet i fjellene helt øst i Adsjaria var det eneste kristne bygget som ikke hadde blitt ødelagt i løpet av den osmanske og sovjetiske perioden. Les mer om religion i Georgia. Stat og politikk Trass i at Adsjaria under den autoritære lederen Aslan Abasjidze i perioden 1991–2004 oppnådde en høy grad av selvstyre, forsøkte ikke republikken, til forskjell fra Abkhasia og Sør-Ossetia, å løsrive seg fra Georgia. En viktig årsak var at det overveiende flertallet av innbyggerne var etniske georgiere og at de ortodokse kristne etter hvert utgjorde flertallet som i resten av Georgia.Etter 2004 har Georgia fått en større grad av kontroll over Adsjaria og selvstyret har blitt mer regulert og begrenset.Det folkevalgte adsjariske miniparlamentet kalles Det øverste råd, georgisk umaghlesi sabtsjo. Det velges hvert fjerde år og har 21 medlemmer. Per 2020 er 20 av de 21 folkevalgte menn.Den adsjariske regjeringen består av fem medlemmer; regjeringssjefen, finans- og økonomiministeren, helse- og sosialministeren, landbruksministeren samt utdannings-, kultur- og idrettsministeren. Regjeringssjefen nomineres av den georgiske presidenten. Både regjeringen og parlamentet kan oppløses av presidenten, som også kan overstyre beslutninger som er i strid med den georgiske grunnloven.Adsjaria har sitt eget flagg og våpenskjold.Som et ledd i Georgias desentraliseringspolitikk ble den georgiske forfatningsdomstolen i 2007 flyttet fra Tbilisi til Batumi. Økonomi og næringsliv Med nesten halvparten av befolkningen er hovedstaden Batumi republikkens økonomiske motor og trafikknutepunkt. Batumi har Georgias nest største containerhavn, et oljeraffineri og flere skipsverft samtidig som byen er landets fremste reiselivsdestinasjon.Omsetningen innenfor reiselivsnæringen i Adsjaria økte 17 ganger fra 2006 til 2018 og antall besøkende gikk opp fra rundt 35 000 i 2006 til rundt 860 000 i 2018. Hoteller og andre overnattingssteder ligger som perler på en snor langs den 57 kilometer lange svartehavskysten. Fra det subtropiske klimaet ved kysten er det rundt ti mil opp til alpinanlegget Goderdzi på litt over 2000 meter. Veksten i reiselivsnæringen var avgjørende for at omsetningen innenfor byggebransjen ble nidoblet fra 2006 til 2018.Industriproduksjonen ledet av tekstil- og matvareproduksjon økte sju ganger i samme tidsperiode. Med store fjellområder er det beskjedent med egnede jordbruksarealer i republikken, men det er en del produksjon av spesielt mais, poteter og grønnsaker. Tangeriner, en sitrusfrukt nær beslektet med eller utviklet fra mandariner, dominerer innenfor fruktdyrkingen. Te og tobakk dyrkes også. Okser, melkekyr og fjærkre er viktigst innenfor husdyrproduksjonen. Historie Dagens adsjariske området ble i det 7. århundre før begynnelsen av vår tidsregning en del av den vestgeorgiske riket Kolkhis. Deler av området ble i en kort periode i det 4. århundre før vår tidsregning kontrollert av det østgeorgiske riket Iberia. Omtrent samtidig inntok grekere kystområdene. Litt senere ble Kolkhis innlemmet i Romerriket. Den romerske festningen i det som i dag heter Gonio, mellom Batumi og den georgisk-tyrkiske grensen, er fortsatt bevart.Georgisk kontroll over området ble stadig utfordret. Østromerriket og det persiske Sasanideriket kriget på midten av 500-tallet i tjue år om kontrollen over Adsjaria og andre deler av svartehavskysten. Adsjaria ble på 1000-tallet en del av det forente georgiske kongeriket, men ble snart angrepet av seldsjukkerne og på 1200-tallet av mongolerne. Da det georgiske kongeriket gikk i oppløsning på 1400-tallet, kom Adsjaria i en periode under fyrstedømmet Guria. Etter flere slag ble Adsjaria en del av Det osmanske riket i 1614. Befolkningen ble islamisert.Etter den russisk-tyrkiske krigen kom Adsjaria i 1878 under russisk kontroll. Den nye jernbanelinjen og rørledningen mellom Baku og Batumi betød en rivende økonomisk utvikling for den største byen i Adsjaria.Under og etter første verdenskrig ble Adsjaria inntatt både av tyrkiske, britiske og sovjetiske tropper. I 1921 ble den autonome sosialistiske sovjetrepublikken Adsjaristan opprettet som en del av den georgiske sosialistiske sovjetrepublikken. I 1936 endret den navn til Den adsjariske autonome sosialistiske sovjetrepublikk.Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ledet georgiske forsøk på å avskaffe Adsjarias autonomi til at den lokale lederen Aslan Abasjidze manet befolkningen til protester og styrket maktposisjonen sin. Den indre uroen samt borgerkrigene i Abkhasia og Sør-Ossetia medførte at de georgiske sentralmyndighetene på 1990-tallet ikke var i stand til å hindre at Abasjidze tok kontroll over militæravdelinger samt toll- og skattevesen.Det anstrengte forholdet til sentralmyndighetene holdt på å utvikle seg til krig da Mikheil Saakasjvili erstattet Eduard Sjevardnadze som president i Georgia i 2004. Abasjidze beordret at broer som knyttet Adsjaria til Georgia, skulle sprenges. Store folkeprotester viste at Abasjidze ikke lenger hadde samme støtte i befolkningen som før og ledet til at den lokale lederen flyktet til Russland.Nye valg ble holdt. Adsjarias autonome status ble bevart samtidig som de georgiske sentralmyndighetene fikk reell kontroll over området og gikk i gang med massive statlige investeringsprosjekter. Den russiske militærbasen ble stengt i 2008. Les mer i Store norske leksikon Georgia Georgias historie Georgias samtidshistorie

https://snl.no/Atlantic_Records

2023-01-31

Atlantic Records

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkbransje,Plateselskaper

Atlantic Records, amerikansk plateselskap etablert i New York City i 1947 av Herb Abramson (1916–1999) og ambassadørsønnen Ahmet Ertegün (1923–2006), født i Istanbul og oppvokst i USA.

Tidlige år Atlantic satset først på jazz og rhythm and blues og var allerede tidlig i 1950-årene et av de viktigste innen alle former for svart musikk, med artister som The Drifters, The Coasters, Ruth Brown, Joe Turner og Ray Charles.Ahmet Ertegün var også låtskriver og produsent for flere av dem. Nye medeiere etter at Abramson trakk seg midt på 1950-tallet, var broren Nesuhi Ertegün (1917–1989) og den berømte produsenten Jerry Wexler (1917–2008). Kommersiell gullalder I 1960- og 1970-årene ble repertoaret utvidet med pop og rock, og blant Atlantics største hvite artister var Bobby Darin, Sonny & Cher, Led Zeppelin, Yes, Crosby, Stills, Nash & Young og Phil Collins.I 1960-årene overtok Atlantic også distribusjon og fysisk plateproduksjon for Stax Records og Volt, som blant annet ga ut Otis Redding, Sam and Dave og Booker T. & The M.G.'s. De viktigste nye soulsangerne på Atlantic i denne perioden var Percy Sledge, Wilson Pickett og Aretha Franklin.Ahmet Ertegün solgte Atlantic Records til Warner Brothers i 1967, men satt i ledelsen av selskapet til sin død. Etter Ertegun Da Time Warner i 2004 solgte Warner Music Group i 2003, ble plateselskapene Atlantic og Elektra slått sammen til Atlantic Records Group.Atlantic har siden tilknyttet seg spesielt mange plate-etiketter drevet av rappere: 1017 Brick Squad Records (Gucci Mane), Maybach Music Group (Rick Ross), Grand Hustle Records (T.I.) og Trill Entertainment (Boosie Badazz), Taylor Gang (Wiz Khalifa), YSL (Young Thug) og Bread Winners’ Association (Kevin Gates).I tillegg er artister som Bruno Mars, Cardi B, Coldplay, Ed Sheeran, Skrillex og norske Matoma alle tilknyttet Atlantic per 2020. Les mer i Store norske leksikon musikkindustri Eksterne lenker Offisiell hjemmeside

https://snl.no/Aurelian

2023-01-31

Aurelian

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie,Biografier i Romerrikets historie

Aurelian var romersk keiser i perioden 270–275. Han kom fra en beskjeden bakgrunn i den østlige delen av Romerriket, men gikk gradene i hæren og nådde høyt som offiser under keiser Gallienus. Han bidro imidlertid til felle denne og ble etter det sjef for kavaleriet under den nye keiseren, Claudius Gothicus. Da Claudius døde, var Aurelian, takket være sin popularitet i hæren, en markant kandidat som hans etterfølger. Selv om han nølte og keisertronen tilfalt Claudius' bror Quintillus, ble han etter kort tid utropt til keiser av troppene i Sirmium og tok lett makten over riket i september 270.

Aurelian organiserte effektivt forsvar mot alemannere, gotere og markomannere. Han sikret også rikets enhet i øst ved erobringen av Palmyra fra dronning Zenobia og ved å gjenerobre utbryterriket Imperium Gallorum i vest. Han ble drept før et påtenkt tokt mot perserne. Aurelian prøvde også administrativt, økonomisk og ideologisk (ved dyrkelsen av Sol invictus, den uovervinnelige sol) å stramme opp riket. Et forsøk på å introdusere nye sølv- og gullmynter førte imidlertid til sterk inflasjon. Han reorganiserte kornutdelingen i Roma slik at mottakerne fikk gratis brød og ikke en kornrasjon. Mest kjent er Aurelian kanskje for sitt arbeid med å sikre byen Roma en skikkelig bymur – noe byen ikke hadde hatt behov for på mange hundre år. Deler av denne muren står fremdeles i flere områder av Roma. Les mer i Store norske leksikon keisere i Romerriket Romas arkitekturhistorie i keisertiden Romerriket Romerrikets historie Litteratur Alaric Watson Aurelian and the Third Century (London 1999)

https://snl.no/deklinasjon_-_grammatikk

2023-01-31

deklinasjon (grammatikk)

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Grammatikk,Morfologi

Deklinasjon er bøying av ord i mellom anna tal, kasus og grammatisk kjønn. Ord med deklinasjon er fyrst og fremst substantiv, adjektiv, pronomen og determinativ, men i ein del språk også partisipp.

Deklinasjon står i motsetnad til konjugasjon, som er bøying av verb i mellom anna modus, tempus, diatese, tal og person, og komparasjon (gradbøying), fyrst og fremst adjektiv og adverb. Deklinasjon i engelsk, norsk og latin Det varierer sterkt frå språk til språk kva for grammatiske kategoriar deklinasjonen omfattar. Her er nokre eksempel, illustrert med substantiv som tyder 'hest':I engelsk blir substantiva deklinerte berre i tal: eintal fleirtal horse horses I norsk kjem binding / bestemtheit i tillegg: eintal fleirtal ubunden / ubestemt hest hestar bunden / bestemt hesten hestane På latin omfattar deklinasjonen kasus og tal: eintal fleirtal nominativ equus equi vokativ eque equi akkusativ equum equos dativ equo equis ablativ equo equis genitiv equi equorum Deklinasjon betyr også bøyingsklasse Dei ulike bøyingsklassane til substantiv og adjektiv blir omtala som deklinasjonar. Til dømes blir det latinske substantivet equus 'hest' rekna til o-deklinasjonen. Substantiv i o-deklinasjonen er hankjønns- eller inkjekjønnsord. Substantivet equa 'merr' høyrer derimot heime i a-deklinasjonen, der dei fleste suffiksa har ei anna form: eintal fleirtal nominativ equa equae vokativ equa equae akkusativ equam equas dativ equae equis ablativ equa equis genitiv equae equarum Dei fleste latinske substantiva i a-deklinasjonen er hokjønnsord, som equa 'merr', medan nokre få er hankjønnsord.Også på norsk kan substantiva delast inn i ulike bøyingsklassar, som viser seg i fleirtalsformene. Vi kan til dømes seie at substantiva hest og kjerring høyrer til éin deklinasjon (dei som endar på -ar og -ane i fleirtal), mens gjest og skål høyrer til ein annan (dei som endar på -er og -ene i fleirtal): hest, hesten, hestar, hestane kjerring, kjerringa, kjerringar, kjerringane gjest, gjesten, gjester, gjestene skål, skåla, skåler, skålene Bøyinga i eintal er bestemt at det grammatiske kjønnet, ikkje av bøyingklassen. Men -ar/-ane-klassen dominerer ved hankjønnsord og -er/-ene-klassen ved hokjønnsord. Les mer i Store norske leksikon konjugasjon

https://snl.no/automat

2023-01-31

automat

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi

Automat er en anordning eller et apparat som er programmert til å utføre en enkelt eller en serie mekanisk drevne bevegelser eller arbeidsoperasjoner. Automaten kan være programmert ved mekaniske følere eller ved dataprogram.

Moderne produksjon er sterkt preget av automatiske maskiner som erstatter mennesker i monotone eller helsefarlige prosesser. Automatiske maskiner til bruk hjemme har lettet husarbeidet.Andre eksempler på automater er vaskeautomater for biler, der vaskeprosessen skjer uten betjening og bestemmes av informasjoner i en plastbrikke, pollett, minibanker, hvor man kan foreta uttak, veksling m.m., og moderne bomveisystemer hvor det benyttes automater både for styring av bombevegelser og for registrering. Det finnes dessuten forskjellige slags apparater for salg av matvarer, nytelsesmidler o.l. der man ved å legge på en mynt eller en pollett av bestemt vekt eller utforming utløser en mekanisme som bringer frem den ønskede varen.Den økte forekomsten av automater kommer i stor grad av den mikro-miniatyrisering som har funnet sted i elektronikkens og datamaskinenes verden, og av utviklingen innen fag som kybernetikk og spesiell reguleringsteknikk der metoder som blant annet fuzzy logikk har hatt stor betydning. Les mer i Store norske leksikon automatisering

https://snl.no/Emilio_De_Bono

2023-01-31

Emilio De Bono

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie

Emilio De Bono var en italiensk offiser. Under første verdenskrig var han general. Han sluttet seg tidlig til Benito Mussolinis fascistbevegelse, og var den militære lederen under marsjen mot Roma i 1922.

De Bono var guvernør i Libya fra 1925 til 1929, og koloniminister fra 1929 til 1935. Han ble utnevnt som øverstkommanderende for de hærene som invaderte Etiopia i 1935, men ble avløst av marskalk Pietro Badoglio november samme år, og samtidig utnevnt til marskalk.Etter at de allierte under andre verdenskrig hadde erobret Nord-Afrika og Sicilia i 1943, gjorde De Bono seg til talsmann for en fredsslutning. Som medlem av det fascistiske storrådet var han 25. juli 1943 med på å styrte Mussolini. Senere ble han arrestert av Mussolinis tilhengere og henrettet. Les mer i Store norske leksikon fascismen i Italia kolonialisme første verdenskrig andre verdenskrig Italias historie

https://snl.no/Ahlefeldt

2023-01-31

Ahlefeldt

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie

Ahlefeldt, vidt forgrenet holsteinsk adelsslekt. Slektens første kjente mann var Benedict Ahlefeldt, som gikk i dansk tjeneste ca. 1340. Hans sønnesønner Benedict (3) Ahlefeldt og Johan Ahlefeldt til Krønge (død ca. 1390) grunnla slektens to hovedlinjer.

Fra den førstnevnte stammer fem linjer: Bukhagen, Lehmkulen und Wittmold, Bossee und Lindau, Nøer und Grønvold og Gelting. Til linjen Lehmkulen og Wittmold hører Burchard Ahlefeldt (1634–1695), som i 1672 ble dansk greve; hans etterslekt, den grevelige linjen Ahlefeldt til Eskilsmark (Ahlefeldt-Eschelsmarck), lever fortsatt i Argentina. Til linjen Gelting hører amtmann i Trondheim, feltmarskalk Claus Ahlefeldt (1614–1674).Fra Johan Ahlefeldt til Krønge stammer tre linjer: de prøyssiske friherrer Ahlefeldt-Dehn, den adelige linje til Ludwigsburg og den grevelige linje Ahlefeldt-Laurvigen. Til førstnevnte hører offiseren og diplomaten Ditlev Ahlefeldt (1617–1686). Sistnevnte linje ble grunnlagt av Frederik Ahlefeldt (1623–1686). Les mer i Store norske leksikon Ahlefeldt-Laurvigen adel Litteratur Bobé, Louis: Slægten Ahlefeldts Historie, 1897-1912, 6 b.

https://snl.no/d%C3%B3m

2023-01-31

dóm

Store norske leksikon,Jus,Rettshistorie,Nordisk rettshistorie i middelalderen

Dóm var i Norge i middelalderen opprinnelig en seks eller tolv manns nemnd som skulle dømme i konflikter. Halvparten av nemnden var oppnevnt av hver av partene i en sak.

I landskapslovene er dóm et rent privat rettsmiddel med to hovedfunksjoner: Å fungere som forliks- og voldgiftskommisjon (sættardómr) ved forbrytelser der faktiske og rettslige forhold var helt på det rene; dens oppgave var her å fastsette erstatning og bøter. Å fungere som virkelig domstol, vesentlig i saker om penger og gods (skiladómr). Her bedømte den bevis, hørte vitner og traff rettslig avgjørelse når saksøkerens fordring ikke opprinnelig var stadfestet av vitner og dermed tilstrekkelig klarlagt (vitterlig) på forhånd. Folk søkte i det lengste å holde det offentlige domsorganet, tinget, utenfor rettsstrider. En sak gikk først til tings når den ikke kunne gjøres vitterlig (bevises) gjennom vitner eller skiladóm eller forlikes ved sættardóm, eller når en av partene nektet å oppfylle en vitterlig fordring. En slik nektelse var en forbrytelse, betegnet som ran og belagt med en egen ransbot og en privat bot av samme størrelse som saksøkerens fordring. Tingdom var opphavlig den endelige avgjørelse i en sak; den gav rett til tvangseksekusjon (atfǫr) om den ikke ble oppfylt.Magnus Lagabøte søkte å overføre dómens funksjoner til tinget og å dra dette inn under sin kontroll. Men dómen ble nok ikke borte. Da statsmakten igjen ble svak, i senmiddelalderen, ble dómen på ny det viktigste domsorganet. Fra 1590-årene ble edsvorne skrivere knyttet til dómene, og disse sorenskriverne ble virkelige dommere i 1630-årene. Les mer i Store norske leksikon ting lagmann domstol Magnus Lagabøtes landslov

https://snl.no/Ole_Berg_-_norsk_offiser

2023-01-31

Ole Berg (norsk offiser)

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære biografier,Norske militære biografier

Ole Berg var en norsk hæroffiser med generalløytnants grad som utmerket seg i kampene om Narvik under felttoget i 1940 og i den påfølgende motstandskampen. Etter andre verdenskrig ble Berg en av Norges mest framtredende militære ledere i nyere historie.

Før krigen Ole Berg gikk ut av Krigsskolen i 1912 og Den militære høyskole i 1915. Han hadde en sammensatt tjeneste, både ved operative avdelinger og i sentrale staber. Han tjenestegjorde først ved Sunnmøre infanteriregiment nummer elleve (1912–1919), og samtidig aspirant i Generalstaben (1915–1919). Han var adjutant ved Krigsskolen i 1919 til 1920, deretter tjenestegjorde han som offiser i Generalstaben (1920–1924), før han ble beordret til Varangerbataljonen (1920–1922), så til Nord-Trøndelag infanteriregiment nummer 13 (1922–1924), og deretter som adjutant i HM Kongens Garde (1924–1928).I 1928 ble han sjef for Generalstabens etterretningskontor, deretter stabssjef ved tredje divisjon (1930–1933). I 1934 til 1935 var Berg sjef for Krigsskolen; i 1935 til 1936 bataljonssjef i Oppland Infanteriregiment nummer fem. Fram til utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde han som sjef for Generalstabens kommunikasjonsavdeling. Under krigen Etter angrepet på Norge i april 1940 ble Ole Berg beordret som sjef for sjette feltbrigade, og ledet denne under felttoget ved Narvik-fronten. Etter at Norge kapitulerte, og Hæren ble demobilisert, engasjerte Berg seg i motstandsarbeidet – samtidig som han arbeidet som direktør for Kommunikasjonsdirektoratet. Berg var formann i Milorgs råd til han måtte flykte til Sverige ved årsskiftet 1942-1943.Under eksilet i Sverige ble han norsk forsvarsattaché og militærinspektør, og med det leder for oppbyggingen av de norske polititroppene der. Etter krigen I 1945 ble Ole Berg utnevnt til generalmajor og beordret som sjef for Hæren. Fra 1946 ble han beordret som sjef for Forsvarsstaben, og forble i denne stillingen til 1955. Dette var i praksis stillingen som forsvarssjef, men denne benevnelsen ble på denne tiden ikke benyttet. Berg ble utnevnt til generalløytnant i 1947.Etter endt militær karriere i Forsvaret, var Berg sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling (1956–1961). Han var også medlem av Transportberedskapsrådet. Militær betydning Ole Berg ledet først Hæren, så Forsvaret, i en krevende og formativ periode i kjøvannet av andre verdenskrig. Hele Forsvaret, og ikke minst Hæren, måtte da gjenreises. Dette skjedde samtidig med at Norge forpliktet seg til å delta i den allierte okkupasjonen av Tyskland, med Tysklandskommandoen og Tysklandsbrigadene. Han satt også som øverste militære leder da Norge deltok i Koreakrigen.Som sjef for Forsvarsstaben deltok Berg i Den skandinaviske forsvarskomité, som i 1948 til 1949 utredet et mulig skandinavisk forsvarsforbund. Da dette ikke førte fram, ble Norge, mens Berg satt som øverste militære leder, medlem av NATO. Les mer i Store norske leksikon Milorg Hæren Norsk forsvarshistorie Norge under andre verdenskrig Ole Berg i norsk biografisk leksikon

https://snl.no/b%C3%B8rtre

2023-01-31

børtre

Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Gjenstanders kulturhistorie

Et børtre eller bæretre er et redskap som brukes når noe skal bæres på den ene eller begge skuldrene.

Børtre med to bærekroker En vanlig type børtre består av et trestykke der det i endene er festet en vidje, kjetting eller leddet jernstang med en krok i enden. Av denne typen er det to varianter i Norge. Vanligst er børtreet som hviler på begge skuldre. Det har ofte en kraftig utsparing for nakke/hals og kan på undersiden være formet etter skuldrene. Et annet, ganske vanlig børtre, har en form som et ganske rett trestykke som er bredest på midten. Dette børtreet ble båret over den ene skulderen, slik at den ene børen ble båret foran kroppen, den andre bak.Det er ikke uten grunn at børtre mange steder kalles vassåk. Først og fremst ble børtreet brukt til å bære vann eller andre varer som ble fraktet i bøtter. Med bøtter var det lett å justere vekten, slik at den ble lik på begge sider. Børtre med én bærekrok En enklere form for børtre ble laget av et selvvokst emne, som gikk i en bue over skulderen. I enden var det en krok, hvor det kunne henges en sekk eller kasse. Dette var et børtre som særlig ble brukt av menn.Når sild eller fisk skulle fraktes hjem fra fjæra, ble fisken ofte båret i en smal kasse på ryggen. Kassen hadde et hull øverst, som kroken på børtreet ble stukket gjennom. I Romsdal brukte man en kipe, kalt kase, til å bære fisk. Den ble båret med en kaskjepp. Les mer i Store norske leksikon bøtte kipe Litteratur Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Utgitt av Steinkjer Museum.

https://snl.no/Afghanistans_forsvar

2023-01-31

Afghanistans forsvar

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Forsvar i verden

Etter Talibans fall i 2001 har den nye regjeringen i Afghanistan, med utenlandsk hjelp, bygd opp en ny forsvarsmakt: Afghan Armed Forces (AAF). Den består av en hær (Afghan National Army, ANA) og et luftforsvar (Afghan Air Force, AAF), med førstnevnte som klart største komponent. Det afghanske nasjonale forsvaret er gradvis blitt en mer aktiv deltaker i krigen i Afghanistan, og har fra 2013 overtatt ansvaret for landets sikkerhet fra den flernasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF). Denne ble avviklet ved årsskiftet 2013/2014, men en rekke land – deriblant Norge – har videreført støtten til det afghanske forsvaret gjennom Resolute Support Mission (RSM), fra 2014.

Historikk Det moderne afghanske forsvaret ble bygd opp med sovjetisk støtte etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979. Samtidig ble det dannet motstandsgrupper, mujahedin, for å bekjempe okkupasjonsmakten og dens allierte, altså regjeringsstyrkene. Mujahedin, som utviklet seg til Taliban og overtok makten i landet i 1992, ble opprinnelig støttet – med finansiering og våpen – av USA og Saudi-Arabia, og trent i Pakistan.Da det sovjetisk-støttede afghanske regimet falt i 1992 gikk også det afghanske forsvaret i oppløsning. Ulike krigsherrer, tilknyttet forskjellige folkegrupper og klaner, tok kontroll over deler av forsvasret, og Afghanistan gikk inn i en periode med borgerkrig. Nedkjempingen av Taliban i 2002 skjedde ved at særlig Nordalliansen gikk sammen med de USA-ledede invasjonsstyrkene, og inntok Kabul. USA, i spissen for en flernasjonal styrke, iverksatte Operation Enduring Freedom (OEF), rettet mot terrorgruppen al-Qaida og Taliban.Før dette har Afghanistan en lang militær historie, og afghanerne har kjempet mot – og slått – en rekke invaderende styrker, også britiske. Den første organiserte nasjonale hær ble etablert etter den andre anglo-afghanske krig i 1880. Fortsatt var det vanlig med lokal organisering av militært forsvar, innenfor klaner og i lokale geografiske områder. Etter den tredje anglo-afghanske krig i 1919 ble forsvaret nedprioritert, for å bli bygd opp igjen på 1930-tallet. I 1950-årene ble moderniseringen av forsvaret støttet av Sovjetunionen, som også bygde Bagram-basen utenfor Kabul, som USA brukte fra 2001. Det militære samarbeidet med Sovjetunionen fortsatte til den sovjetiske okkupasjonen endte i 1989. Den sovjetiske våpenhjelpen opphørte i 1991. Kampen mot terror Under Taliban fikk terrornettverket al-Qaida opprette baser i Afghanistan, hvorfra terrorangrepene 11. september 2001, rettet mot mål i USA, ble planlagt. USA svarte med den såkalte krigen mot terror, herunder med militære angrep på Taliban og al-Qaida i Afghanistan. Disse ble organisert gjennom en flernasjonal militær styrke som, under amerikansk ledelse, iverksatte Operation Enduring Freedom (OEF). Også Norge deltok tidlig i OEF.Etter at Taliban-regimet var nedkjempet ble en ny afghansk ledelse innsatt, ledet av president Hamid Karzai. Han fikk bred internasjonal støtte; politisk, økonomisk og militært. En ny flernasjonal styrke ble etablert, som opererte samtidig med OEF: International Security Assistance Force (ISAF). Denne ble satt inn fra desember 2001, også den med norsk deltakelse.Hovedoppdraget til OEF var å bekjempe terror, med offensive operasjoner mot Taliban og al-Qaida. Hovedoppdraget til ISAF var opprinnelig å bidra til sikkerhet i hovedstaden Kabul. Så, fra 2003, tok styrken etter hvert over sikkerhetsansvaret for hele landet. Under NATOs toppmøte i Lisboa i 2010 ble det satt som målsetting at ansvaret for landets sikkerhet skulle overtas av afghanske styrker innen utgangen av 2014. Dette ble oppnådd, og ISAF ble avsluttet i desember 2014, da Afghanistan tok over ansvaret for sin egen sikkerhet. Sikkerhet og stabilitet I tillegg til at ISAF skulle bidra til Afghanistans sikkerhet, fikk styrken etter hvert som hovedoppgave å bidra til oppbyggingen av Afghanistans nasjonale sikkerhetsstyrker (Afghan National Defence and Security Forces, ANDSF), både det militære forsvaret og politiet (Afghan National Police, ANP). Til denne oppgaven har også en egen NATO-operasjon, NATO Training Mission-Afghanistan (NTM–A), etablert i 2009, bidratt.En av mekanismene for opplæring av afghanske styrker har vært operativ trening av afghanske offiserer gjennom såkalte mentorlag: Operational Mentor and Liaison Team (OMLT), fra 2006. Blant annet gjennom OMLT har styrker fra ISAF bedrevet opprørsbekjempelse sammen med – og etter hvert under ledelse av Afghan National Army (ANA). Fra 2012 tok de afghanske styrkene gradvis over ansvaret etter ISAF. I juni 2013 overtok de ansvaret for sikkerheten i alle landets provinser og distrikter.Norge deltok i ISAF fra starten i 2001, og til avviklingen i 2013. Norge bidrar også i Operation Resolute Support. Den norske innsatsen besto i ISAFs seneste fase ikke minst i opplæring av ANA samt en spesialenhet i det afghanske politiet i Kabul: Crisis Response Unit (CRU). NATO har også bidratt til å etablere Afghan National Defence University, fra 2013. Styrkesammensetting De samlede styrketall for Afghanistans forsvar er 174 300 aktivt personell; i tillegg 148 700 halvmilitære politistyrker (2018, IISS).Hæren har en personellstyrke på 167 000 aktivt personell. Tyngre materiell omfatter 20 stridsvogner av typene T-55 og T-62, og 996 pansrede personellkjøretøy. Hæren er i hovedsak organisert med 31 såkalte kandaks, tilsvarende bataljoner, som så inngår i brigader og korps. Til landstridskreftene hører også spesialstyrker.Flyvåpenet har en personellstyrke på 7300 aktivt personell. Materiell omfatter fire C-130 Hercules transportfly, 42 lette fly, 19 treningsfly, og 121 helikoptre, hvorav fire kamphelikoptre av typen Mi-35.Afghanistans president er øverstkommanderende for forsvarsstyrkene, gjennom en forsvarsminister. Den operative ledelse utøves gjennom en kommandosentral i Kabul. Det afghanske forsvaret er avhengig av internasjonal finansiell støtte; størstedelen kommer fra USA. Les mer i Store norske leksikon Afghanistan Afghanistans samtidshistorie Litteratur The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kap. 6, Asia, s. 247-248.

https://snl.no/Childerik_1.

2023-01-31

Childerik 1.

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Childerik 1., konge over de saliske franker fra cirka 457, antakeligvis etter Merovek. Childerik 1 var far til Chlodvig 1. Han kjempet mot vestgotere med Aegidius, saksere og alemannere.

Childeriks grav ble oppdaget i 1653 på en kirkegård i Tournai. Graven inneholdt våpen med gullbeslag, gullsmykker og gullmynter. De ble registrert i samtiden, men mye er senere forsvunnet. De funne gjenstander som ennå er i behold, er oppbevart i Bibliothèque Nationale i Paris. Funnet er viktig fordi det gir et eksakt dateringspunkt for graver fra folkevandringstiden, og fordi det kaster lys over den innflytelse som den gotiske kunst i folkevandringstiden hadde på den frankiske. Les mer i Store norske leksikon Frankrikes historie folkevandringstiden

https://snl.no/automatst%C3%A5l

2023-01-31

automatstål

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Legeringer,Stål og andre jernlegeringer

Automatstål er stål som er beregnet på maskinering i automatmaskiner. De er tilsatt legeringselementer som virker forsprøende på stålet og bryter sponen som dannes under den skjærende bearbeidingen. Sponen blir derfor kort og usammenhengende, og den lar seg lett fjerne uten å forstyrre maskineringsprosessen.

Automatmaskiner er verktøymaskiner som arbeider mer eller mindre automatisk uten kontinuerlig tilsyn, og som benyttes for masseproduksjon av komponenter som skruer, pinner, bolter, muttere, tannhjul, skiver og nipler. De er CNC-styrte, det vil si de styres numerisk ved bruk av datamaskiner (Computer Numerical Controlled machines). Eksempler er CNC-dreiebenker, -fresemaskiner og -boremaskiner.Det er viktig at spon som dannes under bearbeiding i CNC-maskiner, ikke er lange spiraler som kan vikle seg inn i verktøyet. Stål for bearbeiding i automatmaskiner er derfor tilsatt sponbrytende legeringselementer. Svovel, fosfor og bly i mengder på noen få tidels vektprosent er de mest kjente, men også elementer som selen, tellur og vismut blir benyttet. Svovel danner sammen med mangan MnS-inneslutninger som virker bruddanvisende slik at sponen brytes opp. Bly-inneslutninger har en tilsvarende virkning. Fosfor danner sammen med jern små partikler av Fe3P som virker forsprøende (en type kaldskjørhet). I tillegg til den sponbrytende effekten virker MnS- og Pb-inneslutninger smørende under bearbeidingen, og dette senker temperaturen og slitasjen på den skjærende eggen til verktøyet.Automatstål inneholder som oftest 0,05-0,50 vektprosent karbon og inkluderer lavkarbon C-Mn-stål, seigherdingsstål, verktøystål og rustfrie stål. Det rustfrie stålet med best maskinerbarhet er AISI 303 (AISI = American Iron and Steel Institute). Det inneholder svovel (eller selen), men har ellers nesten samme kjemiske sammensetning som den mest produserte rustfri-kvaliteten AISI 304. Svovelinnholdet nedsetter stålets korrosjonsmotstand. Generelt har tilsettingselementene også en negativ virkning på automatstålenes seighet og sveisbarhet. Les mer i Store norske leksikon stål verktøymaskiner

https://snl.no/Dr%C3%A6ggens_Buekorps

2023-01-31

Dræggens Buekorps

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Korps og korpsmusikk,Buekorps

Dræggens Buekorps, bergensk buekorps, stiftet 13. mai 1856. Deres opprinnelige strøk har vært Dreggen, Øvregaten, Nye Sandviksvei og opp mot Stølen.

Dræggens ekserserer på paradeplassen på Bergenhus festning. De eier et hus i Dreggen og disponerer en hytte på Jordalsfjellet. De samarbeider med Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon. Buekorpsets alder Dræggens regnes som det eldste korpset som sikkert kan datere sin stiftelsesdag. De kan dokumentere denne fordi det er bevart arkivmateriale helt tilbake til stiftelsen. Stifterne var tre gutter på 11–12 år: Christian Joachim Mohn, Klaus Hanssen og August Gran.I 1928 fant Skutevikens Buekorps en fane datert 8. juni 1853; det ville i så fall gjøre Dræggens til den nest eldste buekorpset. Imidlertid er det reist spørsmål om datoen kan ha blitt påført på et senere tidspunkt, ettersom andre buekorpsfaner fra samme tidsperiode ikke har påført noen datering. Da det ikke finnes noe arkivmateriale om stiftelsen av Skutevikens, er det umulig å fastslå sikkert hvem av dem som er eldst. Det kan også ha eksistert forløpere for buekorps som har forsvunnet.Inntil 1960-årene var Dræggens Buekorps og Skutevikens Buekorps de eneste av de bergenske buekorps som fremdeles ekserserte med buer – det vil si armbrøst av en forenklet type, men senere har flere andre korps tatt opp tradisjonen. Dræggens Buekorps har sitt arkiv med sjefsprotokoller fra første samlingsdag intakt. Les mer i Store norske leksikon buekorps Eksterne lenker Dræggens Buekorps Buekorpsene

https://snl.no/bark_-_botanikk

2023-01-31

bark (botanikk)

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Planteanatomi,Plantenes form,Stengel og stamme

Bark er vev som beskytter stenglene og røttene til planter. Bark tjener også som hjem og voksested for mange arter av blant annet insekter, alger, lav og planter, og nyttiggjøres av mennesker på flere måter. Det vi tenker på som bark til daglig er de ytterste lagene av forvedete stengler og røtter. I botanikken kalles også andre vev, for eksempel noe av vevet i mange urteaktige planter, for bark.

Utseendet til bark er avhengig av hvordan den dannes. Barken kan danne en sammenhengende sylinder som omslutter hele stammen (som for eksempel hos bjørk, som har glatt bark som ung og skorpebark som gammel), eller den kan dannes som atskilte segmenter ("skjellbark", som finnes for eksempel hos furu). Bark har porer i overflaten, barkporer, som gjør det mulig for gasser å slippe ut av og inn i planten. Dette er nødvendig fordi røtter og stengler puster (respirerer). Ikke bare barkporer, men også vannet som strømmer gjennom stammen utveksler gasser med vevet innenfor barken på denne måten. I takt med at en stamme vokser i bredden kan det også dannes åpninger i barken ved at den revner.Bark dannes som en del av plantens faste utvikling, men kan også dannes når en plante såres. Bruk Bark kan nyttes til mange formål. Noen eksempler: Garving. Flere typer bark egner seg til garving fordi den har et høyt innhold av garvestoffer. Særlig kjent er eikebark, men også furu, gran, bjørk, pil og andre arter har vært brukt. Russlær får sin spesielle lukt fra garving med bjørkebark. Garving med bark kalles barking. Gummi (kautsjuk) fås ved dype innsnitt i barken av blant annet gummitreet. Kork er korklaget i barken fra korkeik. Bast. Bast er fibre som utvinnes fra barken hos noen arter, slik som for eksempel lind. Never, korklaget i bjørkebarken, har mange bruksområder, og brukes blant annet ved taktekking. Legemiddelet kinin fremstilles av kinabark. Kanel utvinnes av bark fra kaneltrær. Finfordelt bark brukes til overdekke i gartnervirksomhet, eller i bearbeidet form som jordforbedringsmiddel. De store barkmengdene som fås ved barking av tømmer i treforedlingsbedriftene, kunne tidligere være en kilde til forurensning. De fleste bedrifter utnytter idag barken i spesialkonstruerte forbrenningsovner, og avlaster dermed sitt behov for andre brensler som for eksempel fyringsolje. Anatomi I de fleste unge stengler (og noen røtter) finnes et lag med grunnvev (parenkym) kalt marg innenfor ledningsvevet. De fleste unge røtter og stengler har også et lag med grunnvev rundt ledningsvevet. Det sistnevnte laget kalles primærbark. Cellene i primærbarken er levende, har tynne cellevegger og lagrer og transporterer stoffer.I eldre planter med sekundær vekst (tykkelsesvekst) omfatter barken i tillegg andre vev som dannes utenfor det vaskulære kambiet, en vekstsone som gir opphav til ledningsvev hos slike planter. Disse vevene kalles sekundærbark under ett (se avsnitt lenger nede i artikkelen).Hos de fleste enfrøbladete planter og noen urteaktige tofrøbladete planter ligger ledningsstrengene spredt i stengelen, slik at grunnvevet ikke ligger i to distinkte områder innenfor og utenfor ledningsvevet slik som hos andre planter. Når det gjelder disse artene kan man ikke skille mellom primærbark og marg når man beskriver grunnvevet i stengelen. Primærbarken i stengelen inneholder klorofyll, og kan også inneholde noe styrkevev (bast). Primærbarken er forbundet med den innerste delen av stengelen, margen, via margstråler (områdene mellom stengelens ledningsstrenger). Røttenes primærbark har til oppgave å transportere vann og næring innover i rota. Mange forbindelser mellom cellene (plasmodesmer) sørger for at denne transporten går effektivt for seg. I det innerste laget av røttenes primærbark, endodermis, er cellene dekket med et vannavstøtende lag kalt Casparys bånd. Det vannavstøtende laget gjør at vannet på vei inn mot rotas ledningsvev ikke kan passere mellom disse cellene. I stedet er det nødt til å bevege seg gjennom selve cellene i endodermis for å komme inn til ledningsvevet.De fleste blomsterplanter har også et vev som tilsvarer endodermis ytterst i primærbarken. Dette vevet kalles eksodermis. Cellene i eksodermis har også Casparys bånd.Hos arter med sekundær vekst felles etter hvert røttenes primærbark sammen med overhuden, epidermis. Hos andre arter mangler sekundær vekst helt eller delvis, og røttenes primærbark beholdes. Dette er tilfellet hos mange enfrøbladete planter og noen tofrøbladete planter. Mange stengler og røtter gjennomgår etter hvert sekundær vekst. Det innebærer at det dannes en vekstsone (et kambium) innenfor primærbarken. Denne vekstsonen er det vaskulære kambiet, som produserer såkalt sekundært silvev utover mot rotens eller stengelens overflate og sekundært vedvev innover. Sekundærbarken omfatter alle vev utenfor det vaskulære kambiet som er dannet gjennom sekundær vekst, så det sekundære silvevet, som har til oppgave å transportere næringsstoffer gjennom planten, er en del av sekundærbarken. Mange av cellene i dette vevet dør etter bare ett år, men noen lever i flere år og har lagring som funksjon.Hos planter med sekundær vekst dannes i tillegg oftest en annen type vekstsone, kalt korkkambiet (fellogen). Korkkambiet danner kork (fellem) utover mot overflaten av planten og et vev kalt felloderm innover i planten. I røtter dannes korkkambiet innenfor primærbarken. I stengler kan det dannes i epidermis eller mer eller mindre dypt i barken. Disse vevene er altså også en del av sekundærbarken.Korken er død, mens cellene i felloderm lever når de er ferdigstilte. Korkcellene innleires med vannavstøtende stoffer (voks og korkstoff, suberin) på innsiden av celleveggene før de dør. Korkkambiet, kork og felloderm er plantens sekundære hudvev, og kalles under ett for periderm.En plante kan også etter hvert danne flere lag med periderm. Hvert av dem dannes av et nytt korkkambium. Laget eller lagene med periderm kalles ytterbark, mens lagene innenfor kalles innerbarken - det yngste, levende korkkambiet og det yngste, levende laget med felloderm regnes imidlertid som en del av innerbarken. Ytterbarken er dermed død, ettersom vann og andre stoffer ikke kan transporteres gjennom det yngste, døde korklaget.Nye korkkambier som føyer nye lag med periderm til ytterbarken oppstår stadig dypere inne i barken. Etter hvert dannes de fra levende celler i det ellers døde sekundære silvevet som blir meristematiske – de dedifferensieres og får rolle som stamceller. Les mer i Store norske leksikon periderm kork – botanikk vekst – botanikk kambium endodermis Casparys bånd hudvev – botanikk planteanatomi barkporer epifytter barkbiller barktorner barking – impregnering never – botanikk

https://snl.no/amtsskole

2023-01-31

amtsskole

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Etterutdanning og voksenopplæring

Amtsskole var fra 1875 et skoleslag i Norge. Skolene var en slags folkehøgskoler, men var eid og drevet av fylkene (amtene), i motsetning til folkehøgskolene som var eid av privatpersoner og frilynte organisasjoner. Med en viss rett kan det sies at amtsskolene ble etablert som et borgerlig alternativ til de mer radikale folkehøgskolene.

Fra 1920 ble skolene kalt fylkesskoler.I 1949 ble amtsskolene, folkehøgskolene, og de kristelige folkehøgskolene som da gikk under navnet ungdomsskoler, samlet i en lov under navnet folkhøgskoler. Les mer i Store norske leksikon folkehøyskole ungdomsskole skole og utdanning i Norge norsk utdanningshistorie Litteratur Arne Bergsgård. Skipinga av amtsskulane. Trondheim, 1951 Frå amtsskole til folkehøgskole : 75-årsskrift for fylkesskolen i Noreg. Trondheim, 1951. Bind 1; og bind 2

https://snl.no/Salvador_Allende

2023-01-31

Salvador Allende

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Sør-Amerika,Chiles historie

Salvador Allende Gossens var en chilensk politiker. Han var president i Chile for venstrekoalisjonen Populær Enhet (Unidad Popular) fra september 1970 til militærkuppet mot ham ledet av general Augusto Pinochet 11. september 1973.

Personlig liv Salvador Allende Gossens ble født i Valparaiso, som nest yngst i en søskenflokk på seks, hvorav bare fire vokste opp. Hans far, Salvador Allende Castro, var offentlig tjenestemann og familien flyttet med ham først til Nord-Chile (Tacna og Iquique), deretter til Santiago og Valdivia i Sør-Chile, før familien returnerte til Valparaiso i 1921, hvor han senere studerte medisin.Som medisinstudent ble Allende bevisstgjort om Chiles sosiale problemer, og hvordan de påvirket folks helse. Han ble president for Medisinerstudentenes Forening, og visepresident for Føderasjonen av Chilenske Studenter, og ledet studentprotestene mot Carlos Ibáñez del Campo sitt diktatur (1927-1932) som bidro til dets fall.Allende var gift med historielæreren Mercedes Hortensia Bussi som han hadde tre døtre med: Carmen Paz, Beatriz og Isabel. Alle måte reise i eksil etter kuppet i 1973. Beatriz begikk selvmord i Havana i 1977. Isabel Allende Bussi var kongressrepresentant for sosialistpartiet fra 1994 til 2010. Fra 2010 har hun vært senator. Mercedes Hortensia Bussi ble etter Salvador Allendes død et viktig symbol for motstandsbevegelsen. Hun døde i 2009, 94 år gammel. Det var imidlertid godt kjent at Salvador Allende hadde et langvarig forhold til sin sekretær, Miria Contreras. Allende var onkel til forfatteren Isabel Allende. Politisk karriere Allende kjempet i 1932 for den kortvarige sosialistiske republikken (5.-16. juni 1932) ledet av hans fetter Marmaduke Grove, som både kom til makten og ble avsatt ved kupp. Han ble etter det overbevist om at sosialismen måtte kjempes frem på demokratisk vis. I 1933 var han med på å grunnlegge det chilenske sosialistpartiet, og representerte partiet i kongressen de fleste år etter 1937. Fra 1945 var han senator, og han var også president i senatet. Han var helseminister fra 1939 til 1942.Allende spilte en viktig rolle i etableringen av en koalisjon av venstreorienterte partier i 1950-årene, og var kandidat for denne ved presidentvalgene i 1952, 1958 og 1964. Allende tilhørte i utgangspunktet de moderate kreftene innen koalisjonen. Etter en intern konflikt i koalisjonen, og økt overvåkning og press fra USA, knyttet han seg nærmere til Sovjet og Cuba, og marxisme-leninismen. Presidentperiode I 1970 vant Allende en knapp seier ved presidentvalget som representant for koalisjonen Populær Enhet (Unidad Popular), og han ble innsatt i sitt embete i november samme år, med løfte om en «Chilensk vei til sosialisme» via demokratiske virkemidler og uten store forsakelser.Blant de mest kontroversielle tiltakene han gjennomførte var nasjonalisering av kobbergruvene og utenlandske banker, økt statlig kontroll med kull, jern- og stålproduksjon og jordreform. Han gjennomførte også store økninger i reallønninger og sosiale stønader, ambisiøse helse- og utdanningsprogram, og reform av justissektoren.Allende møtte snart sterke krav fra deler av koalisjonen om raskere reformer, og grupper av arbeidere og bønder presset på for overtakelse av fabrikker og jordeiendommer. De to siste årene av regjeringstiden var preget av interne konflikter i regjeringskoalisjonen, og aksjoner fra den økonomiske eliten og høyre-opposisjonen i landet. Disse inkluderte hamstring, svertekampanjer, svartebørs og streiker, som bidro til varemangel og inflasjon. Fra slutten av 1972 var regjeringen nærmest handlingslammet på grunn av opposisjon i kongressen.USA hadde fra 1950-tallet forsøkt å undergrave Allendes posisjon og hindre at han kom til makten. I oktober 1970, en måned før presidentinnsettelsen, forsøkte CIA å styrte Allende i et «preventivt kupp» etter ordre fra president Richard Nixon, men mislyktes. I etterkant støttet USA opposisjonen, og drev økonomisk boikott og svertekampanjer. Militærkuppet i 1973 Mens Allende i 1973 prøvde å få til en overenskomst med opposisjonen i kongressen, tilspisset streikesituasjonen seg sommeren 1973. 11. september 1973 ledet general Augusto Pinochet et militærkupp, gjennomført med bombeaksjoner mot presidentpalasset La Moneda og påfølgende massearrestasjoner av Allendes støttespillere.USA som hadde støttet Allende-kritiske krefter i militæret, støttet nå Pinochets regjering. Det var lenge uklart om Allende hadde begått selvmord eller ble drept i kampene etter angrepet. Etter en gjenopptakelse av saken, konkluderte høyesterett i 2014 at han hadde begått selvmord. Les mer i Store norske leksikon Chiles historie Litteratur Allende, Salvador (1939). La realidad medico-social de Chile, Santiago: Ministerio de Salubridad, Prevision y Asistencia Social. Debray, Regis (1971). The Chilean Revolution; Conversations With Allende. New York: Pantheon Books. Devine, Jack (2014). «What Really Happened in Chile The CIA, the Coup Against Allende, and the Rise of Pinochet». Foreign Policy, July-August. Hove, Mark T. (2007). «The Arbenz Factor: Salvador Allende, U.S.-Chilean Relations, and the 1954 U.S. Intervention in Guatemala.» Diplomatic History, Volume 31, Issue 4, pages 623–663. Winn, Peter (2005). «Salvador Allende: His political life … and afterlife». Socialism and Democracy, 19:3, 129-159, DOI: 0.1080/08854300500258045

https://snl.no/atom_-_historikk

2023-01-31

atom (historikk)

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjemi

I dag er det kjent at alle stoffer er bygget opp av atomer. En forenklet beskrivelse av et atom er at det består av en liten, positivt ladet atomkjerne med negativt ladete elektroner som svirrer rundt den.

Denne modellen av et atom har en lang forhistorie som går fra greske filosofer i antikken frem til begynnelsen av 1900-tallet, da fysikere og kjemikere ble enige om det som er hovedtrekkene i dagens atommodell. Oldtidens syn på atomer Når et stoff deles opp i stadig mindre deler, er det bare to muligheter. Enten kan man fortsette å dele, og man kommer aldri til noen slutt, eller man kommer frem til en minste del, som man ikke kan dele lenger. Begge mulighetene ble drøftet av antikkens filosofer.De tidligste naturfilosofene, frem til Anaxagoras, tenkte seg at stoffet var kontinuerlig, det vil si delelig i det uendelige. Anaxagoras utformet denne teorien til sin ytterste konsekvens og uttalte: «Alt inneholdes i alt», det vil si: Ethvert stoff er en blanding av alle mulige stoffer.I motsetning til dette kom Levkippos og hans elev Demokrit i år 400 fvt frem at materien ikke kunne være delelig i det uendelige. I stedet antok de at materien måtte være bygd opp av små, udelelige partikler, som de kalte atomer, og som de tenkte seg måtte være adskilt ved tomt rom. Levkippos kom til dette resultatet ved å gå ut fra at det er bevegelse til stede i verden. Det må derfor være noe, nemlig det tomme rom, som bevegelsen kan foregå i. Stoffdelene må følgelig være adskilt ved tomrom. Hvis stoffet skulle være delelig i det uendelige, måtte det være tomrom mellom delene, og stoffdelene selv måtte være bitte små, det vil si at de ikke kunne eksistere. Med udelelig menes her fysikalsk udelelig, slik at man godt kan tenke seg atomet delt videre som enhver geometrisk figur. Levkippos tenkte seg atomene dannet av ett og samme urstoff. Det var bare formen som var forskjellig. Atomets form ble derfor det som karakteriserte dem.Demokrit utviklet atomteorien videre. Han mente at ikke bare atomets form, men også dets størrelse kunne variere. Demokrits lære ble delvis overtatt av epikureerne, og ble også skildret av den romerske dikter Lukrets i hans dikt De rerum natura ca år 60 fvt.Aristoteles trodde derimot ikke på atomer. På grunn av den dominerende innflytelsen den aristoteliske lære fikk i middelalderen i Europa, gikk atomteorien nesten helt i glemmeboken. Fra 1600 til 1900 Det var først på 1600-tallet at Pierre Gassendi og Joachim Jungius tok opp igjen de greske forestillingene. I arabisk fysikk hadde man to vesentlig forskjellige atomteorier. Den ene teorien, kalam, holdt atomene for rent abstrakte ting, uten volum eller overflate, men heller ikke som matematiske punkter. Muhamed Razis atomteori lå nær opp til Demokrits. Også Robert Boyle og Isaac Newton benyttet seg av atombegrepet, men det var først John Dalton som ved sin atomhypotese fra 1807 kan sies å ha lagt grunnlaget for dagens atommodell.Dalton hevdet at: Alle grunnstoffer er bygd opp av atomer. Alle atomer som hører til samme grunnstoff, er identiske i vekt, størrelse og form, men har en vekt, størrelse og form som er forskjellig fra alle andre grunnstoffers atomer. Atomene er udelelige; de kan ikke spaltes i mindre deler. Grunnstoffenes atomer forener seg i enkle forhold til «compound atoms» eller det vi i dag kaller et molekyl. Daltons atomteori er av grunnleggende betydning for kjemien og dens utvikling. Atomene og molekylene ble til realiteter som kjemikerne kunne regne med og behandle, selv om de var så små at de ikke kunne observeres og isoleres. Kjemiske reaksjoner ble oppfattet som reaksjoner mellom atomer og molekyler, og lovene om de konstante og multiple forholdene i de kjemiske forbindelsene fikk en enkel og innlysende forklaring ved Daltons atomteori. Den gav også støtet til de første bestemmelsene av atommasse. Allerede Dalton foretok slike bestemmelser. Det var først med Jacob Berzelius' mer nøyaktige kvantitative analyser at atomteorien ble bekreftet og akseptert av flere.En viktig støtte for atomteorien ga den italienske fysikeren Amadeo Avogadro i 1811, da han hevdet at like store volum av forskjellige gasser ved samme trykk og temperatur inneholder like mange molekyler (Avogadroloven). Dette åpnet for en alternativ metode til å bestemme relative atom- og molekylvekter, selv om det tok nesten femti år før Avogadros lov ble alminnelig akseptert. Til de første forestillingene om atomer var det ikke knyttet elektriske fenomener, selv om man allerede i oldtiden hadde erfart at rav som ble gnidd, kunne trekke til seg lette ting, for eksempel biter av strå. At det kan forekomme både elektrisk tiltrekning og frastøting ble ikke oppdaget før i 1671 av Otto von Guericke, og 62 år etter fant nederlenderen Charles Dufay at det må være to slags elektrisitet, som han kalte «glasselektrisitet» og «lakkelektrisitet». Disse betegnelsene ble av amerikaneren Benjamin Franklin i 1747 erstattet med betegnelsen positiv og negativ elektrisitet.Under studier av elektrolyse i 1833–1834 kom Michael Faraday til at elektrisk strøm i en løsning må skyldes bevegelse av elektrisk ladde atomer, og han kom dessuten til at det må finnes en minste elektrisk ladning. I 1897 påviste J. J. Thomson at det ved elektriske utladninger i en gass forekommer partikler som alle har samme negative ladning, og han antok at den måtte være en elementærladning, en minste elektrisk ladning. Denne partikkelen ble kalt et elektron.I 1898 påviste den tyske fysikeren Wihelm Wien at det også finnes en positivt ladd partikkel. Den ble av Ernest Rutherford kalt et proton. Fra 1900 til i dag Etter en rekke forsøk hvor atomer ble bombardert med alfa-partikler, konkluderte Ernest Rutherford i 1911 med at atomet måtte bestå av en tung kjerne omgitt av lette elektroner som beveget seg i baner i relativt stor avstand fra kjernen. Niels Bohr foreslo i 1913 en teoretisk modell for et slikt atom. Bohrs modell ble igjen erstattet med en teoretisk atommodell foreslått av Erwin Schrödinger i 1926. Denne modellen er det mest presise uttrykket for den atommodellen som brukes i kjemien i dag.Den siste kjernepartikkelen, nøytronet, ble funnet i 1932 av James Chadwick , og først da var dagens atommodell komplett. I dag vet vi også at selv protoner og nøytroner er bygget opp av mindre partikler (kvarker). Les mer i Store norske leksikon atom periodesystemet atomkraftmikroskopi

https://snl.no/Hjalmar_Christensen

2023-01-31

Hjalmar Christensen

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1900-1960

Hjalmar Christensen var en norsk forfatter og litteraturkritiker. Han skrev både romaner, skuespill og fagbøker om litteratur og litteraturhistorie.

Faglitteratur I sin vitenskapelige produksjon behandlet Christensen især åndslivet på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Streiftog i Oplysningstiden (1899), Nicolai Wergeland (1899) og Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge (1905).I 1902 ble han dr.philos. på en avhandling om den franske forfatteren Gustave Flaubert. Skjønnlitteratur Christensen debuterte som forfatter i 1889 med romanen En frisindet, som ble fulgt av Bastarder (1893) og skuespillene Loths Hustru (1892) og En Seierherre (1893). Av større betydning er hans kritiske og litteraturhistoriske arbeider fra denne tid. I Unge Nordmænd (1893) prøvde han å karakterisere de nye strømningene i samtiden; senere fulgte essaysamlingene Nordiske Kunstnere (1895), Vort litterære Liv (1902) og Danske Digtere i Nutiden (1904).Skjønnlitterært gjennombrudd fikk han med den selvbiografiske romanen Et Liv (1910), og han vant en stor leserkrets med romaner og fortellinger der han skildret eldre norsk embetsmannskultur: Fogedgaarden (1911) Brødrene (1912) Den gamle bygd (1913) Den nye bygd (1914) Far og søn (1915) Tuntræet (1917) Dæmring (1918) Christensen utgav skuespillene Din egen herre (1913) og Professor Marga (1920). Han utfoldet også en mangesidig publisistisk virksomhet: Før og nu; studier og stemninger (1915), Den hvide races selvmord (1916), Fædrelandet i verdenskrigens lys (sammen med broren, 1916) og Byzanz-Balkan (1923); de sistnevnte er preget av et sterkt tyskorientert syn. Hans utvalgte romaner i fem bind utkom i 1920. I romanen Klosteret på Undrum (1924) gav han et siste oppgjør med seg selv og sin samtid.Christensen døde like etter utgivelsen av Den blinde Gud, hvor han kom tilbake til den første verdenskrigs problemer.Han var bror av Ingolf Elster Christensen. Les mer i Store norske leksikon Hjalmar Christensen i Norsk biografisk leksikon Litteratur Dahl, Willy: «Forord» i Christensen, Hjalmar: Et liv, 1969, 5-9 Eide, Roar: Hjalmar Christensen : diktning og kulturkritikk, 1981, 2 b.

https://snl.no/Dora_Bakoyannis

2023-01-31

Dora Bakoyannis

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Hellas’ historie,Hellas’ samtidshistorie

Dora Bakoyannis er en gresk politiker (konservativ), og utdannet statsviter med fordypning i kommunikasjon og offentlig lov. Fra 2002 til 2006 var hun borgermester i Aten, og hun ledet hovedkomiteen for OL i Aten i 2004. Fra 2006 til 2009 var hun utenriksminister i Hellas. Hun er den første kvinnen som har nådd en så høy politisk posisjon i landet. Hun tilhører det konservative partiet Nytt demokrati og er datter av tidligere statsminister Konstantin Mitsotakis.

Dora Bakoyannis var medlem av nasjonalforsamlingen fra 1989, da hun ble valgt etter at hennes mann Pavlos Bakoyannis (som hadde mandatet i nasjonalforsamlingen) ble drept i et terrorangrep. Hun var kulturminister i sin fars regjering fra 1992 til 1993.Bakoyannis stilte i 2009 som partilederkandidat for Nytt demokrati, men trakk seg til fordel for Antonis Samaras. I 2010 meldte hun seg ut av partiet for å starte sitt eget parti, Demokratisk Allianse, der hun var partileder fra 2010 til 2012. I 2012 meldte hun seg inn i Nytt demokrati igjen og ble i juni samme år valgt inn som parlamentsmedlem for partiet. Les mer i Store norske leksikon Hellas' samtidshistorie Det politiske system i Hellas

https://snl.no/Balduin_1.

2023-01-31

Balduin 1.

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

Balduin 1. var greve av Flandern og bysantinsk keiser fra 1204 til 1205. Han var den første latinske keiser i Bysants. Han ledet det fjerde korstogs største kontingent som dro ut i 1202, og som erobret Konstantinopel i 1204. Støttet av venezianske kjøpmenn ble Balduin innsatt som første keiser av det det latinske keiserdømme i Konstantinopel i mai 1204. Etter nederlaget ved Adrianopel i april 1205 mot bulgarerne ble Balduin fengslet og døde trolig i fengsel.

Greve av Flandern Balduins styringstid som greve av Fladern ble preget av den fransk-engelsk konflikten og av det fjerde korstoget. I 1195 ble Balduin vassal til den franske kongen Filip 2 august. Etter press fra sine flamske baroner skiftet han lojalitet til den engelske kongen, Rikard Løvehjerte. Keiser av Bysants Balduins tropper spilte en stor rolle i kampene mot Aleksios 3 og Aleksios 5 og følgelig erobringen av Konstantinopel i 1204. I kampen om byen hadde han samarbeidet med korstogets leder, Boniface av Montferrat og den venetianske dogen, Enrico Dandolo. Et råd med representanter fra korsfarere og venetianere ble satt etter erobringen, og dette rådet valgte Baldvin til keiser 9. mai 1204. Han ble deretter deretter kronet 16. mai.Ifølge avtalen mellom korsfarere og venetianere skulle det erobrede bysantinske riket deles mellom dem. Keiseren ble sittende med en firedel av riket, men gjorde uheldige valg i utdelingen av resterende landområder. Boniface, som mente seg fortjent til Thessaloniki, sa seg misfornøyd med å ha blitt tildelt et distrikt i Anatolia. Han inntok og etablerte seg i Thessaloniki og endte samlet sett opp med større makt enn Balduin. Enrico Dandolo sikret seg også viktige områder for seg og Venezia, først og fremst langs kysten. Balduin styrte det latinske keiserdømme etter et føydalsystem der de mindre områdene skulle forholde seg lojale til keiseren. I praksis var riket nå splittet opp i flere selvstendige deler. I tillegg til å forarge Boniface hadde han også gjort seg svært upopulær i Thrakia, der det kom til et opprør. Opprørerne engasjerte den bulgarske tsaren Kalojan, som vant et slag ved Adrianopel og fikk tatt Baldvin til fange i 1205. Han ble fengslet og døde trolig i fengselet.Hans bror, Henrik av Flandern, overtok som regent i hans fravær, og ble utropt til keiser da han ble bekreftet død. Les mer i Store norske leksikon korstog Konstantinopel latinske keiserdømme Bysants bysantinske keisere Litteratur Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997. Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991. Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010. Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

https://snl.no/egeisk

2023-01-31

egeisk

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkfamilier,Øvrige språk og språkfamilier

Egeisk er en lite presis betegnelse for førgreske språk som ble talt i området ved Egeerhavet allerede lenge før indoeuropeiske erobrere ca. 2000 før vår tidsregning la kimen til utviklingen av det greske språk i de nærmest følgende århundrene.

Mange ord i gresk er utvilsomt lånt fra egeisk, som må ha levd videre en god stund side om side med gresk. Problemet med den egentlig geografiske betegnelsen «egeisk» er at den sannsynligvis dekker flere innbyrdes svært forskjellige språk. Således er det på Lemnos funnet en innskrift som viser tydelig slektskap med etruskisk (se etruskerne).Videre er vårt kjennskap til disse språkene ytterst fragmentarisk og usikkert. Ofte brukes egeisk synonymt med minoisk, det språket som i førgresk tid ble talt først og fremst på Kreta, den minoiske kulturens sentrum, og på mange av øyene, men sikkert også delvis på fastlandet (stedsnavnforskning tyder i den retning). Sparsomme rester av minoisk er bevart på innskrifter fra ca. 2000–1400 f.Kr., dels i en piktografisk skrift (det vil si bildeskrift, på segl o.l., bare på Kreta, to varianter), dels i en yngre stavelsesskrift som representerer en videreutvikling av bildeskriften, såkalt linear A (mest på leirtavler, ca. 300 i antall, funnet både på Kreta og enkelte av øyene), dels også i gresk alfabetskrift fra hellenistisk tid («eteokretiske» innskrifter blant annet fra Praisos).Tross iherdig forskning har man hittil ikke nådd frem til en allment akseptert dechiffrering og tydning av de minoiske innskriftene. Man kan derfor heller ikke si noe sikkert om språkets slektskapsforhold. Enkelte forskere hevder at det er semittisk, andre at det står nær den anatoliske grenen av indoeuropeisk, spesielt luvisk, atter andre at det tilhører en selvstendig «egeisk» (lilleasiatisk) språkfamilie osv.Fra ca. 1400–1200 før vår tidsregning, det vil si etter at grekere invaderte og erobret Kreta, er en ny stavelsesskrift i bruk både på Kreta og på fastlandet (Mykene, Pylos), nemlig linear B, som åpenbart bygger på linear A. I 1952 påviste Michael Ventris at språket i alle linear B-tekstene er gresk (mykensk). Les mer i Store norske leksikon linear A linear B

https://snl.no/Lucius_Sergius_Catilina

2023-01-31

Lucius Sergius Catilina

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie,Biografier i Romerrikets historie

Lucius Sergius Catilina var en romersk politiker. Han er mest kjent som hovedmann for en kjent sammensvergelse i Roma, der han forsøkte å styrte den romerske republikken, spesielt senatet.

Catilina tilhørte en gammel, men falmet patrisierslekt. Han gjorde seg gjeldende som Lucius Cornelius Sullas hjelper i krig og ved proskripsjonene. I 68 var han pretor og styrte deretter provinsen Africa. Han ønsket å bli konsul, men ved hjemkomsten til Roma ble han anklaget for utsugelser og kunne ikke stille opp ved konsulvalgene for 65 og 64. Et forsøk på å nå frem gjennom konspirasjon strandet. Catilina forsøkte så å tilfredsstille sine ambisjoner ved å samle støtte hos andre forgjeldede aristokrater, hos Sullas veteraner og misnøyde elementer for øvrig. Ved hjelp av disse ble det stiftet en sammensvergelse med forbindelser over hele Italia. Catilina møtte både forståelse og støtte av Julius Caesar og Marcus Licinius Crassus og andre som stod i et motsetningsforhold til ledende senatskretser og hadde mye å vinne på en omveltning.Catilina forsøkte igjen forgjeves å bli valgt til konsul for 63 og 62. Da han tapte valget, ser han ut til å ha gått videre med planer om å gjennomføre et statskupp. Catilinas politiske plattform var som popularis, og han forsøkte å vinne støtte med løfte om gjeldssanering og land til veteransoldatene. Våre kilder, som er sterkt kritiske til Catilina, mener dette kun var påskudd for å sikre seg makten. Cicero, den ene konsulen i 63, som var informert om Catilinas desperate planer og en varm forsvarer av det bestående, angrep Catilina så heftig i senatet (første catilinariske tale) at Catilina dro fra Roma og organiserte en hær i Etruria. Da det snart forelå skriftlig bevis på at de sammensvorne hadde tatt kontakt med fremmede utsendinger i Roma, ble det mulig å gå til arrestasjoner. Flere av Catilinas tilhengere i Roma, blant andre Lentulus, ble fengslet og henrettet. Catilina selv ble drept i kamper i 62, og Cicero ble hyllet som statens redningsmann. Republikanske tradisjoner hadde vist seg sterkere enn personlige ambisjoner.I nyere tid har enkelte forsøkt å fremstille Catilina som en mann ledet av ideelle motiver (for eksempel Henrik Ibsen i sitt drama Catilina). Blant eldre kildeskrifter må især nevnes Ciceros brev og de fire talene mot Catilina, og Sallusts monografi Catilina. Les mer i Store norske leksikon patrisier Romerriket Romerrikets historie

https://snl.no/Arthur_Whitten_Brown

2023-01-31

Arthur Whitten Brown

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Biografier i luftfart

Arthur Whitten Brown var en britisk flyger. Sammen med kaptein John Alcock gjennomførte han den første non-stop flygning over Atlanterhavet.

Brown var utdannet ingeniør, og tjenestegjorde som pilot under første verdenskrig.Brown gjennomførte 14.–15. juni 1919, som løytnant og navigatør for Alcock, flygningen over Atlanterhavet. Ferden foregikk i et ombygd tomotors Vickers Vimy bombefly, gikk fra St. John's på Newfoundland til Clifden, Irland, og tok 16 timer og 12 minutter (15 timer og 57 minutter kyst til kyst). Så vel Brown som Alcock fikk samme år tittelen Sir for prestasjonen, og nottok en pris på 10 000 pund fra avisen Daily Mail. Les mer i Store norske leksikon atlanterhavsflygning

https://snl.no/Cotswold_Hills

2023-01-31

Cotswold Hills

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Cotswold er et høydedrag i Storbritannia, England, som strekker seg fra Bath mot nordøst til Stratford-on-Avon og danner vannskillet mellom Severn og Themsen, omtrent 145 kilometer langt og 40 kilometer bredt. Høyeste punkt er Cleeve Cloud, 330 meter over havet.

Cotswold er definert som Area of Outstanding Natural Beauty, et område med spesielt vakker natur, og er et populært mål for både turister og vandrere.Cotswold Hills er dannet av hard oolitt-kalk fra juratiden, som er et utmerket bygningsmateriale og som har blitt brukt i de fleste landsbyene i området. Materialet er lett kjennelig ved sin honning- eller gullfarge.Landbruk er en viktig næringsvei. I Cotswold finnes utmerkede beiter for sau, gris og storfe. Cotswoldsauen er en eldgammel rase av sau som nedstammer fra sauer som beitet Cotswold Hills ved Cæsars erobring av England. I middelalderen var Cotswold ull en stor eksportartikkel fra England, og bidro sterkt til rikdommen i landet som helhet og spesielt til Cotswoldregionen. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias geografi

https://snl.no/William_Crapo_Durant

2023-01-31

William Crapo Durant

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilhistoriske biografier

William Crapo Durant var en amerikansk industrileder. Han er kjent for å ha etablert bilkonsernet General Motors Corporation.

Karriere Durant hadde startet sitt eget selskap i 1886, og begynte med bilproduksjon i 1904 etter å ha sluttet seg til Buick, som han overtok helt samme år. Buick ble grunnstammen i General Motors Corporation, som Durant etablerte i 1908. I 1910 mistet han kontrollen over bilkonsernet på grunn av økonomiske problemer.I 1911 startet han Chevrolet Motor Company sammen med racerkjøreren Louis Chevrolet. Gjennom dette selskapet vant han på ny kontroll over General Motors i 1915, og ledet bilkonsernet frem til han igjen ble tvunget ut i 1920. Han forsøkte deretter å starte opp nye selskaper, men uten samme suksess. Les mer i Store norske leksikon General Motors Corporation Buick Chevrolet

https://snl.no/Dans_i_Argentina

2023-01-31

Dans i Argentina

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Ulike lands dansehistorie

Etter at Argentina på 1500-tallet ble kolonisert av europeerne, ble store deler av de sør-amerikanske urfolkene snart utryddet eller blandet opp med den europeiske. Deres dansetradisjoner gikk også i stor grad til grunne, selv om enkelte elementer fremdeles finnes i folkemusikken.

Kolonitid og innvandring Landet ble dermed i større grad enn andre sør-amerikanske land preget av europeiske danseformer, som i kolonitiden også ble influert av dansene til de afrikanske slavene og deres kreolske etterkommere. Det spanske syngespillet tonadilla, som inkluderte blant annet den spanske danseformen fandango, kom til Argentina på 1700-tallet og påvirket i noen grad mestisene, blant annet når det gjelder pardanser som gato og zambe. Spesielt i perioden 1850–1950, da befolkningen vokste kraftig og mer enn 6 millioner innvandrere kom til landet, var det danser med europeisk bakgrunn som gjorde seg sterkest gjeldende, enten det var medbrakte folkedanser fra Spania og Italia, eller tidens selskapsdanser. Enkelte danser ble likevel mer argentinske i formen. Det gjelder el plalito, en form for frierdans med to menn og en kvinne. Den egentlige «nasjonaldansen» er tango, som oppstod i Buenos Aires' arbeiderkvarter omkring 1875 med bakgrunn i europeisk innvandrermiljø. Tango er sannsynligvis påvirket av både den uruguayanske candombe og milonga, men spesielt den kubanske habanera. Tangoen ble snart også populær blant middelklassens ungdom, og alt cirka 1910 ble den kjent i Europa, hvor den til å begynne med ble betraktet som umoralsk og fordervende. Teatro Colón og klassisk ballett Etter at landet ble selvstendig, vokste den nye hovedstaden Buenos Aires raskt. Flere teatre kom til, og alt i 1823 opptrådte profesjonelle dansegrupper på Teatro Colisero. Hovedscenen for ballett ble likevel Teatro Colón, bygd i 1857. Jean Rousset og hans familie dannet kjernen i det første ballettkompaniet som ble knyttet til teateret, og kjente klassiske verk ble fremført. Flere europeiske, spesielt franske og spanske dansetrupper, besøkte jevnlig Buenos Aires. I 1879 ble byens første profesjonelle ballettskole åpnet under ledelse av Giovanni Pratesi. Det nye Teatro Colón ble åpnet i 1908 og fikk nå sitt eget faste ballettkompani på cirka 40 medlemmer, mange av italiensk opprinnelse. Europas ledende solister og kompanier besøkte teateret regelmessig, blant andre Djagilev-balletten. Noen år senere ble kompaniet reorganisert, og en rekke argentinske dansere ble nå tilknyttet. Repertoaret ble stadig mer internasjonalt, og verdensberømte dansere gjestet som solister. Men først i 1968 gjorde kompaniet sin første Europa-turné. Balletten betraktes som Argentinas nasjonalballett, og dens ledende danser gjennom en rekke år, Julio Bocca, som også har gjestet Norge, regnes blant vår tids stjernedansere. Det var først i 1968 at moderne dans fikk skikkelig fotfeste i Argentina, da Balleto Contemporáneo de la Ciudad de Buenos Aires ble grunnlagt, nå bedre kjent under navnet Compañía del Teatro San Martín. Argentinske koreografer er relativt dårlig kjent utenfor landet. Men danseren og koreografen Iris Scaccheri har vært virksom i Europa, blant annet i Sverige i 1980-årene. Les mer i Store norske leksikon Argentina musikk i Argentina tango

https://snl.no/FC_Barcelona

2023-01-31

FC Barcelona

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Spansk fotball

FC Barcelona er en spansk fotballklubb som ble stiftet i 1899. FC Barcelona er en av fire spanske klubber som eies av sine medlemmer (socios), sammen med Real Madrid, Athletic Club og Osasuna.

FC Barcelona har vært et samlingspunkt og symbol for den katalanske nasjonalistiske bevegelsen, spesielt under Franco-regimet. Klubbens oppfattede forbindelse med katalansk kultur og katalanisme oppsummeres i mottoet Mès que un club («Mer enn en klubb»).FC Barcelona spiller i Primera División sesongen 2022/2023. Trener er Xavi.FC Barcelonas hjemmebane har siden 1957 vært Camp Nou. Hjemmedraktene består av blå og røde vertikalstripete trøyer, blå bukser.FC Barcelona er den nest mest meritterte spanske klubben, etter erkerivalen deres, Real Madrid. Klubben har en rekke La Liga- og Copa del Rey-mesterskap, blant annet fire ligaseire på rad fra 1991 til 1994 og tre år på rad i 2009 til 2011. FC Barcelona vant Serievinnercupen i 1992 og Mesterligaen i 2006, 2009, 2011 og 2015, Cupvinnercupen i 1979, 1982, 1989 og 1997 samt Messebycupen i 1958, 1960 og 1966.Blant klubbens mest kjente spillere finner man ungarerne László Kubala og Sándor Kocsis, nederlenderne Johan Neeskens, Johan Cruyff (også manager) og Ronald Koeman, brasilianerne Rivaldo og Ronaldinho, argentineren Lionel Messi, samt de spanske verdensmestrene Carles Puyol, Xavi og Andrés Iniesta. Meritter La Liga (26): 1928/1929, 1944/1945, 1947/1948, 1948/1949, 1951/1952, 1952/1953, 1958/1959, 1959/1960, 1973/1974, 1984/1985, 1990/1991, 1991/1992, 1992/1993, 1993/1994, 1997/1998, 1998/1999, 2004/2005, 2005/2006, 2008/2009, 2009/2010, 2010/2011, 2012/2013, 2014/2015, 2015/2016, 2017/2018 og 2018/2019 Copa del Rey (31): 1910, 1911, 1912, 1919, 1921, 1924, 1925, 1927, 1941/1942, 1950/1951, 1951/1952, 1952/1953, 1956/1957, 1958/1959, 1962/1963, 1967/1968, 1970/1971, 1977/1978, 1980/1981, 1982/1983, 1987/1988, 1989/1990, 1996/1997, 1997/1998, 2008/2009 2011/2012, 2014/2015, 2015/2016, 2016/2017, 2017/2018 og 2020/2021 Spansk supercup (10): 1983/1984, 1991/1992, 1992/1993, 1994/1995, 1996/1997, 2005/2006, 2006/2007, 2009/2010, 2010/2011, 2011/2012 og 2016/2017 Serievinnercupen/Mesterligaen (5): 1991/1992, 2005/2006, 2008/2009, 2010/2011, 2014/2015 Fairs Cup (3): 1957/1958, 1959/1960 og 1965/1966 Cupvinnercupen (4): 1978/1979, 1981/1982, 1988/1989 og 1996/1997 Den europeiske supercupen (4): 1992/1993, 1997/1998, 2009/2010 og 2011/2012 VM for klubblag (3): 2009/2010, 2011/2012 og 2015/2016 Rekorder Største hjemmeseier i La Liga: Barcelona–Gimnàstic de Tarragona 10–1 (1949/1950), Barcelona–Sporting Gijón 9–0 (1951/1952), Barcelona–Real Oviedo 9–0 (1953/1954), Barcelona–Rayo Vallecano 9–0 (1978/1979) Største borteseier i La Liga: Las Palmas–Barcelona 0–8 (1959/1960), Almería–Barcelona 0–8 (2010/2011), Córdoba–Barcelona 0–8 (2014/2015) Største hjemmetap i La Liga: Barcelona–Athletic Club 0–6 (1945/1946) Største bortetap i La Liga: Athletic Club–Barcelona 12–1 (1930/1931) Flest mål i La Liga: Lionel Messi, 474 Flest kamper i La Liga: Lionel Messi, 520 Vinnere av Pichichi-troféet: 18 – Mariano Martin (1942/1943), César Rodriguez (1948/1949), Cayetano Ré (1964/1965), Carles Rexach (1970/1971), Hans Krankl (1978/1979), Enrique «Quini» Castro (1980/1981 og 1981/1982), Romário (1993/1994), Ronaldo (1996/1997), Samuel Eto'o (2005/2006), Lionel Messi (2009/2010, 2011/2012, 2012/2013, 2016/2017, 2017/2018, 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021), Luis Suárez (2015/2016) Vinnere av Zamora-troféet: 20 – Juan Velasco (1947/1948), Antoni Ramallets (1951/1952, 1955/1956, 1956/1957, 1958/1959 og 1959/1960), José Manuel Pesudo (1965/1966), Salvador Sadurní (1968/1969, 1973/1974, 1974/1975), Miguel Reina (1972/1973), Pedro María Artola (1977/1978), Javier Urruticoechea (1983/1984), Andoni Zubizarreta (1986/1987), Víctor Valdés (2004/2005, 2008/2009, 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012), Claudio Bravo (2014/2015) Les mer i Store norske leksikon Camp Nou fotball spansk fotball Eksterne lenker FC Barcelona Litteratur Johannes Nymark: Barça: i kamp sidan 1899. Samlaget 2021.

https://snl.no/Anne_Borg

2023-01-31

Anne Borg

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Scenisk dans,Klassisk ballett,Klassisk ballett: norske kunstnere og kompanier

Anne Borg var en norsk ballettdanser og Norges første professor i dans. Borg gjorde mye for å fremme arbeidsforholdene for norske koreografer. Den første norske helaftens balletten i Den Norske Opera, Henny Mürers Pinocchio til Antonio Bibalos musikk, ble urfremført i løpet av hennes sjefstid, i 1976.

Borg ga ut selvbiografien Dans! i 2003. Hun mottok Danseinformasjonens Ærespris i 2006 og Norsk kulturråds ærespris i 2013. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse St. Olavs Orden i 1989. Karriere Ballettstudiene hennes startet hos Gerd Kjølaas og Rita Tori, senere i London, New York og St. Petersburg. Borg var danser ved Den Norske Ballett mellom 1954 og 1958, solist ved Den Norske Operas Ballett fra 1960. Senere ble hun stedfortredende ballettsjef ved Den Norske Opera i 1970, før hun var ballettsjef i periodene 1971–1977 og 1983–1988. Hun var ballettsjef ved Carte Blanche i 1990–1991. Fra 1991 til 1995 var hun rektor ved Statens Balletthøgskole. Etter at balletthøyskolen ble innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo i 1996, ble hun prorektor, og i 2001 Norges første professor i dans. Store roller Gjennombrudd som Swanhilda i Copélia i 1962. Tittelrollen i Giselle Tittelrollen i Sylfiden Odile i Svanesjøen Tittelrollene i Cullberg-ballettene Frøken Julie, Månerenen og Medea. Les mer i Store norske leksikon Anne Borg i Norsk biografisk leksikon dans i Norge Eksterne lenker Videointervju fra Danseinformasjonens Dansearkiv

https://snl.no/Bleik

2023-01-31

Bleik

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Andøy

Bleik er et tettsted i Andøy kommune i Nordland. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 0,4 km², og har 453 innbyggere (2022).

Bleik er et fiskevær på nordvestsiden av Andøya i Vesterålen. Tettstedet har fiskeindustri og mekanisk verksted samt molo av nyere dato. Fiskeværet har en interessant klyngebebyggelse, og nordre del av været står på en gammel gårdshaug, hvis eldste lag er fra omkring 600 evt. Avfallslagene er inntil 6 meter dype, den største dybden målt i noen norsk gårdshaug. Bleik ble i 1925 rasert av en storstorm.Bleiks store severdighet er fuglefjellet Bleiksøya vest for tettstedet, som sammen med noen tilliggende holmer og skjær er vernet som naturreservat. Også Bleiksmorenen sørvest for tettstedet er vernet som naturreservat; dette er vernet på grunn av sin spesielle kvartærgeologiske verdi.Like nord for tettstedet ligger Bleikstranda med hvit sand som er bakgrunn for stedets navn. Kart Les mer i Store norske leksikon Andøy

https://snl.no/John_Stewart_Bell

2023-01-31

John Stewart Bell

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Kvantefysikk

John Stewart Bell var en irsk fysiker som er mest kjent for et viktig resultat innen kvantefysikk kalt Bells teorem.

Karriere Bell ble født i Nord-Irland og oppnådde graden dr. philos i fysikk i 1956. Han var forsker ved CERN fra 1960 til sin død. Fra 1955 til 1984 publiserte han omkring 80 forskningsartikler innenfor høyenergifysikk og feltteori.Hans mest berømte arbeid ble publisert i 1966. Her utledet han et resultat som nå omtales som Bells teorem. Dette er et sentralt resultat innen kvantefysikk som sier at fysiske objekter kan bli påvirket av andre faktorer enn sine umiddelbare omgivelser. Dette er fundamentalt forskjellig fra klassisk fysikk.Bell mottok en rekke æresbevisninger, blant annet Paul Dirac-medaljen i 1988, og ble Fellow of the Royal Society of London i 1972. Les mer i Store norske leksikon kvantefysikk Bells teorem EPR-paradokset

https://snl.no/Blakstad_-_tettsted_i_Froland

2023-01-31

Blakstad (tettsted i Froland)

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Agder,Froland

Blakstad er et tettsted i Froland kommune i Agder. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 2,7 km², og har 3306 innbyggere (2022).

Blakstad er administrasjonssenter i Froland kommune. Tettstedet ligger på begge sider av Nidelva, Osedalen på vestsiden og Blakstad med Blakstad stasjon på Arendalsbanen på østsiden. Fv. 42 (Arendal-Evje-Egersund; lokalt kalt Frolandsveien) går gjennom Blakstad og forbinder tettstedet med Arendal sentrum, ca. 10 km mot sørøst. Fra tettstedet fører ellers Fv. 408 langs østsiden av Nidelva sørover til Rykene på grensen til Grimstad. Mange av de bosatte i tettstedet har arbeid i Arendal.Navnet Blakstad er dannet av det norrøne mannsnavnet Blakkr el. Blakki og stad. Kart Les mer i Store norske leksikon Froland

https://snl.no/Albertsj%C3%B8en

2023-01-31

Albertsjøen

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Afrika generelt

Albertsjøen er en innsjø i Afrika, på grensen mellom DR Kongo (tidligere Zaïre) og Uganda. Den ligger 618 meter over havet og har et areal på 5300 kvadratkilometer.

Albert er den nordligste av Nilens kildesjøer; De store sjøer. Sjøen er 160 kilometer lang, 30–40 kilometer bred og ligger mellom bratte, skogkledde skrenter. Den mottar tilløpet Semliki fra Edwardsjøen og i nordvest Nilen fra Victoriasjøen. Albertsjøen er grunn, største dyp er 48 meter. Det er store oljeforekomster under sjøen. Albertsjøen ble oppdaget av den britiske oppdageren Samuel Baker (1821–1893) i 1864.Navnet Albert er etter dronning Victorias ektefelle, prins Albert. På kongolesisk side ble innsjøen i en periode kalt Mobutu Sese Seko-sjøen, etter daværende president i DR Kongo (kjent som Zaïre fra 1971 til 1997). Les mer i Store norske leksikon DR Kongos geografi Ugandas geografi Eksterne lenker Dataark for Albertsjøen hos International Lake Environment Committee

https://snl.no/allativ_-_grammatikk

2023-01-31

allativ (grammatikk)

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Grammatikk,Morfologi

Allativ er ein grammatisk kasus som tyder 'til', når det er snakk om retninga mot overflata av noko eller ved noko, i motsetning til retninga inn i noko. Jamfør finsk pöydälle 'opp på bordet', som er allativ av pöytä 'bord'.

Allativ finst i fleire uralske språk, mellom anna i dei austersjøfinske språka (mellom anna finsk, kvensk, estisk) og ungarsk. Allativ i finsk I finsk blir allativ uttrykt med suffikset -lle, som i pöydälle 'opp på bordet' – eller meir presist 'til på bordet'. I finsk grammatikk blir allativ kalla eit ytre tilstadskasus, og står i motsetnad til adessiv (ytre påstadskasus) og ablativ (ytre fråstadskasus), som illustrert i desse eksempla, med substantivet pöytä 'bord' (stamma er pöydä- føre mange kasus-suffiks): Allativ: pöydälle 'opp på bordet' Adessiv: pöydällä 'på bordet' Ablativ: pöydältä 'frå bordet' Dei tre ytre kasusa står i motsetnad til tre indre kasus, illativ (indre tilstadskasus), inessiv (indre påstadskasus) og elativ (indre fråstadskasus), som i desse eksempla, der talo tyder 'hus': Illativ: taloon 'inn i huset' Inessiv: talossa 'i huset' Elativ: talosta 'ut av huset' Desse tre setningane viser den grunnleggjande skilnaden på allativ, adessiv og ablativ, illustrert med substantivet lattia 'golv': Allativ: Kirja putosi lattialle 'Boka (kirja) datt (putosi) på golvet (lattialle)' Adessiv: Matto on lattialla 'Matta (matto) er (on) på golvet (lattialla)' Ablativ: Otatko maton lattialta? 'Tek du (otatko) matta (maton) frå golvet (lattialta)?' Allativ i ungarsk Ungarsk har som finsk eit sett med ytre og indre til-, på- og frå-stadskasus, som kan illustrerast for å vise bruken av allativ i høve til dei fem andre, med substantiva asztal 'bord' og kéz 'hus': Allativ: asztalra 'opp på bordet' Adessiv: asztalon 'på bordet' Ablativ: asztalról 'frå bordet' Illativ: kézbe 'inn i huset' Inessiv: kézben 'i huset' Elativ: kézből 'ut av huset' Les mer i Store norske leksikon finsk ungarsk kasus – grammatikk

https://snl.no/Bergsdalen

2023-01-31

Bergsdalen

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Vestland,Vaksdal

Bergsdalen er en dal i Vaksdal kommune, Vestland, fra Dale sørøstover til Hamlagrøosen; 69 innbyggere (2017). Fra Hamlagrøosen strekker Hamlagrøvatnet (588–560 meter over havet) seg mot nordøst i Voss og mot sørøst i Kvam kommuner. Gårdsbebyggelsen i dalen strekker seg opp til cirka 535 meter over havet.

Gjennom Bergsdalen gikk tidligere hovedveisambandet mellom Bergen og Voss; nå er veien gjennom Bergsdalen fylkesvei 314. Det er betydelig hyttebebyggelse og vinterturisme ved Hamlagrøvatnet.Mellom Hamlagrøvatnet og Dale ligger Dale kraftverk, Fosse kraftverk og Kaldestad kraftverk, som alle nytter fallet i Bergsdalselva mellom Hamlagrøvatnet og Dale. Samlet maskininstallasjon i disse tre verkene er 199 megawatt (MW) og midlere årsproduksjon 1034 gigawatt timer (GWh). Kart Les mer i Store norske leksikon Vaksdal Bergsdalsvassdraget

https://snl.no/Skole_og_utdanning_i_Belize

2023-01-31

Skole og utdanning i Belize

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Utdanning i verden,Utdanning i Nord-Amerika og Mellom-Amerika

Ansvaret for utdanning i Belize er delt mellom staten og kirken, og de fleste skoler drives av kirken med statsstøtte. Det er obligatorisk 8-årig grunnskole fra barna er 6 år. Offentlige skoler er gratis, men foreldrene må betale bøker og ekstrautstyr.

Nesten 100 prosent av barna begynner i grunnskolen. Undervisningsspråket er engelsk, mens spansk er første fremmedspråk. Det skaper problemer, fordi mange av barna har spansk eller et mayaspråk som morsmål.Cirka 50 prosent av barna går i den videregående skolen, som er 4-årig. Etter videregående skole kan en enten velge 2-årig junior college, som gir rett til å studere, eller en kan velge 2-årig yrkesutdanning. Det finnes ett universitet.Cirka 30 prosent av befolkningen over 15 år regnes som analfabeter. Les mer i Store norske leksikon utdanning Belize Eksterne lenker Utdanningssystemet i Belize av 2010 Utdanningsplan for Belize 2005-2010 Les flere utdanningsplaner på UNESCOs nettsider for utdanning, Planipolis

https://snl.no/Blom_-_slekt_fra_Hurum

2023-01-31

Blom (slekt fra Hurum)

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter

Blom er en slekt som på 1700-tallet hadde tilknytning til Hurum i Buskerud. Den eldste kjente stamfar er major Wolf Blom, som tjenstgjorde i Båhusiske regiment under Hannibalfeiden 1644–45. Hans sønnesønn Jan Haagensen Blom (ca. 1676–1741) ble eier av gården Jaren i Hurum. Fra hans sønner, brukseier på Holmsbo og Hoff i Hurum Gustavus Blom (1713–77) og kjøpmann Morten Blom (1715–78), stammer tre grener av slekten.

Gustavus Blom var far til kammerråd Peter Blom (1743–1825), generaladjutant, stiftamtmann Emanuel Blom (1747–1826) og justisråd Jan Blom (1748–1832). Peter Blom var far til eidsvollsmannen, amtmann Gustav Peter Blom (1785–1869), som igjen var far til forfatteren Hans Ørn Blom (1817–85). Justisråd Jan Blom var far til komponisten Christian Blom (1782–1861). Les mer i Store norske leksikon Blom - slekt fra Skien (ingen påvist forbindelse med slekten fra Hurum)

https://snl.no/Heinrich_Barth

2023-01-31

Heinrich Barth

Store norske leksikon,Geografi,Oppdagelsesreiser

Heinrich Barth var en tysk afrikaforsker. Han reiste i 1845 til 1947 fra Marokko over Egypt til Istanbul.

Han deltok fra 1849 til 1955 i en britisk ekspedisjon fra Alger gjennom delvis ukjente strøk i Sahara. Høsten 1853 nådde ekspedisjonen Tombouctou. Som eneste overlevende leder kom Barth tilbake til Tripolis i 1855. Ekspedisjonen, som hadde tilbakelagt 20 000 kilometer, økte kunnskapene om Sahara og Sudan, og klarla Benues øvre løp.Barth fortsatte sine reiser og studier i middelhavslandene. Han ble i 1863 professor ved Universitetet i Berlin. Han utgav Wanderungen durch die Küstenländer des Mittelmeers 1845–47 (1849) og Reisen und Entdeckungen in Nord- und Zentralafrika (1858). Les mer i Store norske leksikon Afrikas geografi Afrikas historie oppdagelsesreiser

https://snl.no/Bergsb%C3%B3k

2023-01-31

Bergsbók

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Norrøn litteratur

Bergsbók er et islandsk håndskrift fra 1300-tallet som i hovedsak inneholder de største sagaene om de norske kongene Olav Tryggvason og Olav den hellige; Olavssagaene. Bergsbók har fått navn etter den islandske abbeden Bergr Sokkason. Bergr skal ifølge håndskriftet ha oversatt den eldste sagaen om Olav Tryggvason (skrevet av Odd Snorresson) fra latin til norrønt.

Bergsbók var i Norge på 1500-tallet, men ble på 1600-tallet solgt og kom til Sverige. Boka oppbevares nå i Kungliga biblioteket i Stockholm.Bergsbók ble utgitt i faksimile ved G. Lindblad i København i 1963. Les mer i Store norske leksikon Saga Olav Tryggvason Olav den hellige Eksterne lenker Eit gammalt utdrag or Bergsbok : forteljingar frå dei store kongesogene om Olav Tryggveson og Olav den heilage (Nasjonalbiblioteket)

https://snl.no/Asia

2023-01-31

Asia

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Asias geografi generelt

Asia er verdens største og mest folkerike verdensdel. Arealet er på 44 579 000 kvadratkilometer; 29 prosent av Jordens landareal. Med cirka 4,7 milliarder mennesker (2019) har Asia omkring 60 prosent av verdens befolkning.

Det er ingen klart definert grense mot Europa, men en vanlig skillelinje går sørover fra Polhavet langs Uralfjellene til Det kaspiske hav. Store Kaukasus anses ofte som en del av Asia, men Elbrus, som ligger i russisk Kaukasus, regnes som Europas høyeste fjell.Asia grenser til Afrika ved Suezkanalen. I nord grenser Asia mot Polhavet, i øst mot Stillehavet, i sør mot Det indiske hav og i sørvest mot Middelhavet, Egeerhavet, Svartehavet og Rødehavet. Flere store og en mengde små øyer i Det indiske hav, Stillehavet og Polhavet hører til Asia.Asias og Jordas høyeste fjell er Mount Everest, 8848 meter over havet, på grensen mellom Nepal og Kina (Tibet). Asias laveste punkt er ved bredden av Dødehavet, rundt 430 meter under havet. Lengste elv er Chang Jiang (Yangtzekiang) i Kina, 6300 kilometer, og største innsjø er Det kaspiske hav, 371 000 kvadratkilometer.Navnet Asia er av ukjent opprinnelse, men kan komme av det semittiske ordet asu, som betød «øst» eller «soloppgang». Stater og områder Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, Sentral-Asia, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. To av landene i verdensdelen (Tyrkia og Russland) ligger delvis i Europa og ett (Egypt) delvis i Afrika, mens Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia kan betraktes å ligge i både Asia og Europa. I Asia er det fire territorier – de britiske basene Akrothiri og Dhekelia på Kypros, Det britiske territorium i Det indiske hav (Chagosøyene) og de australske Christmas Island og Cocos (Keeling) Islands i Det indiske hav. Asias største land er Russland og det minste er Maldivene. Geografi Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er Kapp Tsjeljuskin i Sibir, det vestligste Kapp Baba i Lilleasia, det sørligste Tanjung Piai på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir. Mesteparten av Asia utgjøres av den eurasiske plate med flere grunnfjellsskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden tertiær kolliderte India med resten av Asia og dannet Himalaya, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. Arabia, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved Rødehavet, som er en del av det afrikanske rift-systemet. Platetektonikken pågår fortsatt og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i Indonesia, Filippinene og Japan. Mye av Asia er fjelland med en utstrakt alpin foldesone rundt Pamir og store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lenger sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet. I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder, ikke minst langs de store elvene. Flere områder ligger under havets nivå, som Turfan-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), Det kaspiske hav (28 meter under havet) og Dødehavet (430 meter under havet). Asia har flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, Jordas største innsjø og Bajkal, Jordas dypeste innsjø. Det kaspiske hav, Aralsjøen, Balkhasjsjøen, Dødehavet og Vansjøen i Tyrkia er avløpsløse innsjøer med saltholdig vann. I Asia renner mange store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (blant annet Dvina, Ob, Jenisej og Lena) og elver som renner mot sør og øst (blant annet Indus, Ganges, Brahmaputra, Irrawaddy, Mékông, Guleelva og Chang Jiang (Yangtzekiang)). I Midtøsten renner Eufrat og Tigris sammen og munner ut i Persiabukta. På Den arabiske halvøy, i Sentral-Asia og i grenseområdet mellom India og Pakistan er det store ørkenområder. Asias største ørken er Den arabiske ørken som strekker seg over 2 300 000 kvadratkilometer. Andre store ørkener er Gobiørkenen i Kina og Mongolia og verdens nest største sandørken, Taklamakan, i Xinjiang i Nordvest-Kina. Klima Asia utgjør rundt 30 prosent av det totale landarealet på kloden. Den store landmassen, de høye fjellene og de store temperaturforskjellene mellom permafrost i nord og tropisk regnklima i sør påvirker hele den globale luftsirkulasjonen. Alle klimatyper er representert i Asia. Asias nordligste områder ligger i arktisk sone, med tundraklima i de nordligste delene av Sibir. Resten av Sibir domineres av snø-skog-klima (kaldtemperert eller borealt klima). Asias mest ekstreme klimaforskjeller finnes i Øst-Sibir. Et stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 grader. Asias laveste temperatur, –67,8 grader er målt i Verkhojansk og Oimaykon i Øst-Sibir. Områdene nord og vest for Det arabiske hav samt en bred sone fra Det kaspiske hav østover mot Stillehavskysten preges av ørken- og steppeklima. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes. I Midtøsten er sommertemperaturer på over 40 grader vanlige. Høyeste målte temperatur i Asia er 54 grader, målt i Mitribah i Kuwait i juli 2016 og i Turbat i Pakistan i mai 2017. Tyrkia, Mesopotamia, det nordlige India og de sørlige delene av Kina og Japan domineres av temperert regnklima, mens Asias sørlige og sør-østlige deler stort sett har tropisk regnklima. Asias klima styres i stor grad av monsunsystemet som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Monsunen gir mye nedbør i sør og sørøst. Om sommeren tvinges den fuktige pålandsvinden til værs av fjellkjeder som Himalaya, og store nedbørmengder slippes ned på lo-siden av fjellene. Tropiske stormer hjemsøker kystene i Asias sørøst, hovedsakelig i september-november. Disse stormene har ofte mange dødsofre, blant annet krevde tyfonen Haiyan (kjent lokalt som Yolanda), som rammet Filippinene i november 2013, over 6000 menneskeliv. Planteliv Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. I nord dominerer tundravegetasjon med mest lav, mose og krattskog. Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær som lerk og furu. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa og Norge. Sør for barskogregionen er det et smalt belte med løvskog. Lenger sør faller det mindre nedbør og barskogen blir avløst av et bredt steppebelte. I Sentral-Asia og Mongolia går dette over i busksteppe og ørkensteppe med relativt artsfattig vegetasjon. Lenger sør er det store fjellområder med alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder. Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne i India og Kina, og regnskog på sørvestkysten av India og i Sørøst-Asia. Langs kystene her vokser mangroveskoger. Snauhogst har ført til erosjonsskader og flomkatastrofer i Kina og i Himalayas skråninger. Mye av mangrovene og regnskogen er hugget, og i India er opprinnelig skog mange steder helt utryddet og erstattet av buskskog. Bare i avsidesliggende områder finnes opprinnelig planteliv. Dyreliv Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes til den dyregeografiske palearktiske region. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den orientalske region, bortsett fra det sørlige Arabia som regnes til den etiopiske region og Indonesias østligste øyer som tilhører den australske region. Himalaya utgjør en barriere som flora og fauna i det altoverveiende ikke kan krysse. Det er derfor store forskjeller i dyrelivet nord og sør for fjellkjeden. I det vestlige og østlige Asia kan planter og dyr imidlertid lettere migrere mellom nord og sør, og grensene mellom den palearktiske og orientalske region er mindre tydelige. Typiske arter for den palearktiske region er isbjørn, brunbjørn, rein, polarrev, ulv, elg, saigaantilope, samt den eneste nålevende villhesten przewalskihesten. I høylandet finnes blant annet snøleopard, jakokse og panda, og i Gobi-ørkenen lever den kritisk truede ville baktriske kamelen (Camelus ferus). Det finnes tigre i blant annet Sibir, Nepal og India, og et lite antall løver i Gujarat i Nordvest-India. I tropiske strøk er aper som gibbon, orangutang og neseape, samt indianeshorn og vannbøffel karakteristiske arter. I det sørlige Arabia er kappebavian, antiloper og klippegrevling karakteristiske. I den australske region opptrer pungdyr som kuskuser og fugler som og kasuar og paradisfugler. Fuglelivet i den tropiske og subtropiske orientalske sonen er artsrikt og teller blant annet jungelhøne, fasaner, påfugler og isfugler. Av krypdyr kan nevnes gavial i India, saltvannskrokodille i Sørøst-Asia og komodovaran på enkelte øyer i Indonesia. Asia har også flere kobra- og pytonarter. I tropiske strøk er det mange store og fargerike sommerfugler, knelere og et stort antall andre insekter. Malariamyggen utgjør en stor helsetrussel. Mange steder i Asia er artsmangfoldet hos både pattedyr, fugler, fisk og insekter truet på grunn av menneskelig påvirkning og arealendringer. Les mer om dyreliv i Asia. Befolkning Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning svært sammensatt. I dag utgjør Asias befolkning på 4,7 milliarder mennesker cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten har vært høy – på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg – men er nå avtakende. Forventet levealder er generelt betydelig lavere i Asia enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller – Japan er blant landene med verdens høyest forventede levealder, med hele 86 år (2020). Urbaniseringen har økt raskt mange steder i Asia, og befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder til en tetthet på mer enn 1000 personer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på Java i Indonesia. De fire store verdensreligionene oppsto i Asia – kristendommen og islam i Midtøsten, buddhismen og hinduismen i India. Et hovedskille går mellom de monoteistiske religionene fra Midtøsten og de polyteistiske religionene lenger øst. Disse har gjerne nasjonale eller regionale særtrekk og kan være synkretistiske, det vil si at de har tatt opp i seg elementer fra andre trosretninger, for eksempel fra eldre folketro eller forfedredyrkelse. Sjamanisme har lange tradisjoner i nord, eksempelvis i Sibir og Japan. Asia har i flere århundrer vært mark for kristen misjon, og siden 1960-årene har buddhistisk- og hinduistiskinspirerte nyreligiøse bevegelser gjort seg gjeldende i vesten. Les mer om religion i Asia. Det tales et stort antall språk i Asia. De viktigste språkfamiliene er: de indoeuropeiske (blant annet armensk, indoariske språk, iransk og russisk) afroasiatiske (blant annet arabisk og hebraisk) dravidiske (India) sinotibetanske (i Kina, Tibet, Sørøst-Asia) den indonesiske gren av den austronesiske (i Malaysia, Indonesia, Filippinene) den tyrkiske (blant annet tyrkisk, turkmensk og usbekisk) den tungusiske (blant annet mandsju) den mongolske (øst- og vestmongolske språk) den uralske (i Nordvest-Sibir) den paleoasiatiske (i Nordøst-Sibir) I tillegg kommer isolerte enhetsspråk, uten sikker tilknytning til de ovennevnte, som aino, japansk, burushaski og koreansk. Engelsk er et offisielt språk i India, Filippinene, Hongkong og Singapore, og portugisisk er et offisielt språk i Øst-Timor og i den kinesiske regionen Macao. Økonomi og ressurser De asiatiske økonomiene preges av store forskjeller. Flere asiatiske land hører til verdens fattigste, mens andre er blant de rikeste. Det er også betydelige forskjeller innad i landene. Asia har sett en omfattende industrialisering og enorm økonomisk vekst etter andre verdenskrig. I 2019 sto Asia for mer enn to tredjedeler av den globale veksten. Den raske veksten har medført betydelig fattigdomsreduksjon. Mens de fleste av verdens fattige bodde i Øst-Asia på 1990-tallet, og i Sør-Asia i det påfølgende tiåret, bor det nå flest fattige i Afrika. Jordbruk er hovednæringen for mange asiater, men andelen sysselsatte i jordbruket er synkende. Asia står for mer enn 90 prosent av verdens produksjon av ris og rågummi, og rundt 80 prosent av teproduksjonen. Andre viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, bomull, sukkerrør, tobakk, soyabønner, hvete, mais, palmeolje, frukt og grønnsaker. Opium er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i Afghanistan, selv om produksjon er forbudt overalt. Tømmerindustrien (bartreproduksjon) er stor i Russland, mens det produseres løvtretømmer, som teak, i Sør- og Sørøst-Asia. Lokalt har bambus stor betydning. De tre landene i verden som står for mest viltfanget fisk, er Kina, Indonesia og India, og av verdens 15 største fangstnasjoner er ni asiatiske. Asia-Stillehavsregionen står i tillegg for rundt 90 prosent av den globale havbruksproduksjonen. Omkring 60 prosent av verdens reserver av olje og naturgasser i Asia, hovedsakelig i Midtøsten, samt i Sibir og Indonesia. Asia har også til dels store forekomster av nesten alle viktige mineraler. Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan med underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia, som har billigere arbeidskraft. Mye av verdens produksjon av leker, elektronikk, klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh og Pakistan. Japan var lenge verdens nest største økonomi etter USA, men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland i regionen. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og landet passerte Japan og ble verdens nest største økonomi i 2010. Les mer om Asias næringsliv. Historie De eldste kjente, organiserte sivilisasjoner oppsto i «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, der jordbruk og temming av viktige husdyr, som kveg, ble utviklet tidligst. Et tempelområde i Göbeli Tepe i det sørøstlige Tyrkia er eldste kjente sted for religiøs dyrkelse og et av de tidligste uttrykk for jordbrukskultur fra cirka 10 000 fvt. (yngre steinalder). Asias eldre historie handler primært om en rekke elvekulturer som utviklet seg til mektige riker, som Induskulturen ved Indus, omkring Ganges i India, langs Guleelva i Kina og i Mesopotamia (dagens Irak) der riker som det akkadiske, det sumeriske, det hetittiske, det babylonske og det assyriske etterfulgte hverandre. I India var det store riksdannelser fra 300-tallet fvt., mens skiftende kinesiske dynastier hersket over store områder lenger nordøst. Andre betydelige statsdannelser var det fønikiske riket, med sentrum i dagens Libanon, og Perserriket. Med Aleksander den stores rike nådde europeisk innflytelse for første gang til Indus. Det arabiske kalifatet var det største av flere riker i Asia på 700-tallet; det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell i 732, mens kinesernes ekspansjon vestover langs Silkeveien ble stanset av araberne i 751. Ved inngangen til 1300-tallet hadde mongolene og Djengis Khan skapt det største riket som noensinne har eksistert. Utover på 1300-tallet løste Mongolriket seg imidlertid opp i mindre, løst sammenbundne deler. Ved inngangen til 1400-tallet var Ming-dynastiets Kina en ledende sjøfartsnasjon. Kinesisk båtbyggertradisjon var svært avansert, og evnukken Zheng He ledet flere store sjøreiser til Sørøst-Asia, Indiahavet og Øst-Afrika mellom 1405 og 1433. Deretter avviklet imidlertid Kina all storskala maritim aktivitet, og europeere overtok herredømmet til sjøs. I 1498 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India. Dette innledet en konkurranse mellom europeiske sjømakter om handel og kolonier i Asia. India ble britisk koloni, Spania tok Filippinene, nederlenderne Indonesia og Frankrike tok Indokina. Russland utvidet gradvis sitt territorium østover til Stillehavet. I Sentral-Asia og særlig Afghanistan ble perioden fra rundt 1830 preget av «The Great Game» – Storbritannias og Russlands kamp om dominans i regionen. I Øst-Asia førte Kinas nederlag mot Storbritannia i Den første Opiumskrigen (1839–1842) til at landet måtte avstå Hongkong til britene. I kjølvannet av opiumskrigen forhandlet USA fram sin egen handelstraktat med Kina i 1844, og i 1853 tiltvang USA seg adgang til japanske havner. Dette ble en medvirkende årsak til Meiji-restaurasjonen i 1868, da keiserdømmet i Japan ble gjenopprettet etter nesten 700 år med shogunat (militærstyre) og landet begynte sin modernisering. I 1898 erobret USA Filippinene fra Spania. Etter det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig, kom Kypros, Trans-Jordan og Palestina under britisk styre og Syria og Libanon under fransk mandatstyre. Afghanistan ble selvstendig i 1919. Den arabiske halvøy, bortsett fra Jemen, ble samlet til kongeriket Saudi-Arabia i 1932. Irak ble selvstendig i 1932, Libanon i 1943, Syria og Jordan i 1946 og Israel i 1948. I Kina falt keiserdømmet i 1911, og en vaklende republikk ble innført. Japan satset på industrialisering og etterligning av vestlig militærteknologi, og ble en ekspanderende stormakt. I 1931 annekterte Japan Mandsjuria, og i 1937 brøt det ut krig mellom Japan og Republikken Kina. Betydelige deler av andre verdenskrig ble utkjempet i Asia og i Stillehavet. Japan erobret store områder i Kina, Indokina og Stillehavet, men led definitivt nederlag i krigen etter sprengningene av atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Etter andre verdenskrig fulgte en periode med avkolonisering i Asia. Blant de største nye selvstendige statene var Filippinene (1946), India og Pakistan (1947), Burma (1948) og Indonesia (1949). Øst-Pakistan ble selvstendig som Bangladesh i 1971. I Kina gikk kommunistene seirende ut av den langvarige striden med nasjonalistene (Guomindang), og Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949. Tibet ble innlemmet i Folkerepublikken i 1951. Korea ble delt i Nord- og Sør-Korea i etterkant av andre verdenskrig, og krig mellom de to landene, Koreakrigen, brøt ut i 1950. Nord-Korea fikk støtte fra Kina og Sovjetunionen, Sør-Korea fra USA og FN. Våpenhvile ble inngått i 1953. Vietnam erklærte seg selvstendig 2. september 1945. Frankrike var imidlertid lite villige til å oppgi koloniherredømmet og en krig mellom de to partene endte i 1954 med at landet ble delt i to langs den 17. breddegrad med et kommunistisk styre i nord og et anti-kommunistisk regime i sør. Med sikte på å gjenforene landet gjorde kommunister i sør snart opprør med støtte fra regimet i nord. USA var oppsatt på å hindre kommunistisk frammarsj i Asia, og i februar 1965 bombet landet Nord-Vietnam. Den påfølgende Vietnamkrigen ble en av de mest brutale kriger verden hadde sett med rundt 2,5 millioner døde i Vietnam, samt nabolandene Laos og Kambodsja. USA led nederlag i krigen, og Vietnam ble gjenforent i 1975. Samme år tok Pol Pot og Røde Khmer makten i nabolandet Kambodsja. Et maoistisk-inspirert terrorregime ble innført som direkte eller indirekte tok livet av 1,5–2 millioner mennesker, rundt en fjerdedel av landets daværende befolkning. I 1979 ble regimet avsatt da Vietnam invaderte landet. Kina, som støttet Røde Khmer, invaderte på sin side Vietnam, noe som førte til en kortvarig krig mellom de to landene. Etter 1979 har Øst-Asia imidlertid vært preget av fred og stabile politiske forhold. Til gjengjeld tilspisset forholdene seg i det konfliktfylte Midtøsten. Urosentrene var Israel og Libanon, og områdene ved Persiabukta etter revolusjonen i Iran i 1978–1979. Det ble utkjempet en krig mellom Iran og Irak i 1980–1988 (den første Golfkrigen). USA gikk to ganger til angrep på diktatoren Saddam Husseins Irak, første gang under den andre Golfkrigen i 1991 og andre gang i Irak-krigen i 2003 da Saddam ble fjernet fra makten. USA trakk styrkene sine ut av Irak i 2011. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 oppsto en rekke nye vest- og sentralasiatiske republikker: Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Kirgisistan. Kina fikk tilbake suvereniteten over Hongkong i 1997 og Macao i 1999. I 1999 oppga Indonesia kontrollen over Øst-Timor, som ble formelt selvstendig i 2002 som det første landet i det nye millenniet. Etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, sendte USA «koalisjonsstyrker» til Afghanistan for å fjerne Osama bin Laden og knuse Taliban. Bin Laden ble drept i Pakistan i 2011, men Taliban har fortsatt å yte motstand. I februar 2020 signerte Taliban og USA en avtale der USA skal trekke sine styrker ut av Afghanistan mot at Taliban starter fredssamtaler med den afghanske regjeringen og hindrer Al-Qaida og Den islamske stat i å operere i landet. Asia har flere atommakter – Russland, Pakistan, India, Kina, Nord-Korea og Israel. Sistnevnte har imidlertid aldri verken bekreftet eller avkreftet at de har atomvåpen. Russland og Kina er de eneste asiatiske land som «har lov til» å ha atomvåpen i henhold til Ikkespredningsavtalen. Iran har siden 1950-tallet hatt et atomprogram som landet insisterer på at kun er for fredelige energiformål. Tvil om dette har ført til strenge sanksjoner fra FN, USA og Europa. I 2015 ble en avtale signert der Iran gikk med på å nedskalere atomprogrammet mot lettelse i handelssanksjonene, men USA trakk seg fra denne avtalen i 2018. I Asia førte Den arabiske våren, bølgen av protester i den arabiske verden som begynte i 2010, til flere regjeringsskifter i regionen. Det mest dramatiske utslaget ble de blodige borgerkrigene som har pågått i Syria siden 2011 (krigen i Syria) og i Jemen (opprøret i Jemen 2011–2012 og krigen i Jemen 2015–). I dag preges forholdet mellom Pakistan og India på den ene siden, og mellom India og Kina på den andre, av gjensidig mistenksomhet. Kina har også gjensidig anstrengte forhold til flere land i regionen, deriblant Vietnam, Japan og Taiwan, som Kina anser som kinesisk provins. Les mer om Asias historie. Les mer i Store norske leksikon Asias næringsliv Dyreliv i Asia Asias historie Litteratur Det internasjonale pengefond

https://snl.no/Seydou_Badian_Kouyat%C3%A9

2023-01-31

Seydou Badian Kouyaté

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Afrikas litteratur,Malis litteratur

Seydou Badian Kouyaté var en franskspråklig politiker og forfatter fra Mali. I årene like etter at Mali ble selvstendig, hadde han høye politiske verv i landet. Senere ble han fengslet av politiske motstandere. Etter at han slapp fri bodde han lenge som landflyktig i Senegal. På 1990–tallet vendte han tilbake til Mali. Kouyatés romaner skildrer særlig motsetningene mellom tradisjonelle afrikanske og moderne europeiske verdier. Han har også skrevet skuespill og et kjent essay om forholdet mellom det selvstendige Afrika og de tidligere europeiske kolonimaktene.

Kouyaté blir ofte omtalt og omtalte ofte seg selv bare med sine to fornavn: Seydou Badian. Fra medisin til politikk Kouyaté ble født i byen Bamako, som den gang var hovedstad i Fransk Sudan og nå er hovedstad i Mali. Han studerte medisin ved universitetet i Montpellier i Frankrike og tok doktorgraden på en avhandling om gulfeber. Deretter virket han som lege noen år. Da den selvstendige republikken Mali ble opprettet i 1960 med Modibo Keita som president, fikk Kouyaté viktige poster i den nye regjeringen. Han var blant annet plan- og utviklingsminister en tid. Kouyaté skrev også teksten til det selvstendige Malis nasjonalsang.Modibo Keita innførte en sosialistisk ettpartistat. Han ble avsatt i 1968 ved et statskupp ledet av Moussa Traoré. Under dette kuppet ble Kouyaté satt i fengsel. Etter et lengre eksil i Senegal forsøkte han igjen å engasjere seg i politikken i Mali, og han stilte som presidentkandidat i 1997. Han trakk imidlertid kandidaturet sitt tilbake i protest mot det han betraktet som omfattende valgfusk. Året etter ble han fjernet fra det styrende partiet fordi han gav uttrykk for at politikken det førte ikke var i samsvar med grunnloven i landet. Etter dette var han i liten grad politisk aktiv. Et prisbelønnet essay I 1965 mottok Kouyaté Le Grand prix littéraire d'Afrique noire («Det svarte Afrikas store litterære pris» for essayet Les Dirigeants africains face à leurs peuples («De afrikanske lederne overfor sine folk»). Dette var et av de første eksemplene på et politisk–teoretisk verk skrevet av en afrikaner. Mange kritikere har fremhevet at forfatteren her viste stor evne til refleksjon og ikke valgte en lyrisk og poetisk uttrykksform, slik man på denne tiden gjerne forbandt med litteratur skrevet av etniske afrikanere.I dette essayet hevdet Kouyaté blant annet at stater med ett styrende parti var de eneste som ville fungere i det moderne Afrika. Han var livet gjennom skeptisk til flerparti–demokratier slik man har det i Europa. Kouyaté var også en sterk tilhenger av panafrikanismen; han ønsket at alle afrikanske land skulle gå sammen i en union lik den man har i USA. En afrikansk klassiker Kouyaté debuterte som romanforfatter i 1957 med Sous l'orage («Under uværet»). Boken skildrer blant annet konfliktene som oppstår i en familie når faren vil tvinge datteren til å bli en av flere koner til en rik, eldre mann, mens de yngre sønnene i huset forsvarer hennes rett til å følge sitt hjerte. Denne boken har oppnådd stor popularitet i mange afrikanske land og regnes blant klassikerne i franskspråklig afrikansk litteratur. Den er trolig forfatterens mest kjente verk. Romaner om maskenes betydning Kouyaté skrev ikke flere romaner før Le Sang des masques («Maskenes blod») i 1976. I den fortelles historien om en europeisk samler av afrikansk kunst som reiser til Afrika for å kjøpe en spesielt interessant maske. Denne oppfatter han som en god investering og ellers bare som en kuriositet, en ting uten annen mening enn at den illustrerer afrikansk overtro. Men fordi samleren ikke viser respekt for den åndelige betydningen masken bærer på, får han etter hvert erfare at det bringer ulykke å eie den. For afrikanere kunne masken ha en positiv kraft, men denne kraften viser seg ond når masken blir røvet av europeerne.Året etter utgav Kouyaté romanen Noces sacrées («Hellige bryllup») Også i denne boken står en maske i sentrum, og menneskene som får høre om maskens betydning, reagerer her ulikt på det de blir fortalt. Blant disse er en katolsk prest som man kunne ventet ville fordømme enhver tro på at maskene har en åndelig kraft. Men etter hvert som han blir bedre kjent med de afrikanske religionene, får han også større respekt for dem, og han aner en likhet mellom afrikanernes og hans egen gudsdyrkelse. Fortelleren i romanen, som også er en av hovedpersonene, er imidlertid en afrikansk lege. Han har sin utdannelse fra Frankrike og har mange trekk til felles med forfatteren selv. Fordi han har god kjennskap både til afrikanske og europeiske verdier, blir han en kritiker av europeerne som ikke forstår Afrika og som ofte gjør afrikanerne urett i sine vurderinger.Etter 1977 ble det på nytt en lang pause i Kouyatés forfatterskap, men i 2007 utgav han sin siste roman, La saison des pièges («Sesongen for fellene»). Også denne boken skildrer spenningen mellom det gamle og det moderne i dagens Afrika, og den har som budskap at kontinentet trenger både respekt for tradisjonen og åpenhet for den nye tiden hvis det skal komme seg videre. Men først og fremst er boken et bitende angrep på maktmisbruk og uhederlighet hos lederne i Afrika etter avviklingen av kolonistyret. Et teaterstykke om forræderi og død Kouyaté er ikke minst kjent for teaterstykket, La Mort de Chaka (1962, «Shakas død»). Shaka var grunnleggeren av zulukongedømmet i Sør-Afrika, som var en stormakt i første del av 1800-tallet. Han kjempet blant annet mot engelskmennene som ønsket å legge disse områdene under seg, og var kjent som en tapper kriger og dyktig strateg. Under afrikanernes kamper mot kolonimaktene etter andre verdenskrig ble Shaka sett på som et forbilde. Flere afrikanske forfattere har skrevet bøker om ham, både på engelsk og på fransk. Kouyatés skuespill skildrer særlig hvordan rivaler i hans egen familie til slutt tok ham av dage.I 2017 ble Kouyatè tildelt Le Grand Prix des mécènes. Dette er en litterær pris som deles ut i Kamerun. I de fem årene den har eksistert, er den blitt gitt til franskspråklige afrikanske forfattere som kjemper for frihet og selvstendighet. Kouyaté regnes blant de skikkelsene som har stått aller fremst i denne kampen. Les mer i Store norske leksikon Malis litteratur Malis historie

https://snl.no/Manuel_Bandeira

2023-01-31

Manuel Bandeira

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Sør-Amerikas litteratur,Brasils litteratur

Manuel Bandeira var en brasiliansk lyriker som levde på 1900-tallet. Han bodde i Sveits fra 1913 til 1917 og ble der kjent med den franske dikteren Paul Éluard. Han debuterte i 1917 og er helt klart inspirert av de franske symbolistene.

I den neste diktsamlingen, Carnaval (1919), beveget han seg imidlertid i retning av den modernistiske bevegelsen som vokste fram i Brasil på denne tiden. Han ble etter hvert en sentral figur i denne sjangeren.Bandeira hadde et langt og produktivt liv som poet og kritiker, og etablerte seg som et av de viktigste navnene i 1900-tallets brasilianske lyrikk. Han er også ansvarlig for utgivelsen av en velkjent antologi av brasiliansk lyrikk. Les mer i Store norske leksikon Brasils historie Brasils litteratur Brasils geografi

https://snl.no/Arminius

2023-01-31

Arminius

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie,Biografier i Romerrikets historie

Arminius var en germansk leder av cheruskerfolket og er i tysk tradisjon kjent som Hermann der Cherusker. Han hadde i sin ungdom tjent i den romerske hæren, og var for sin innsats blitt belønnet med borgerrett og ridderverdighet. Ved sin hjemkomst stilte han seg i spissen for en reisning mot romerne i år 9 evt., som ble innledet med et overraskende overfall mot romerhæren under kommando av Quintilius Varus i Teutoburgerskogen. Nederlaget medvirket til at Augustus trakk grensen mot germanerne tilbake fra Elbentil Rhinen. Et romersk felttog mellom 11 og 16 evt. endte ikke med ytterligere anneksjon, og keiser Tiberius kalte til slutt feltherren Germanicus tilbake. Arminius beseiret så den romerskvennlige markomannerhøvdingen Marbod, men ble i år 21 myrdet av slektninger, som beskyldte ham for å strebe etter kongemakten.

Etter at Velleius' og Tacitus' skrifter ble funnet og publisert fra slutten av 1400-tallet, ble Arminius gjenoppdaget og hyllet som «Germanias befrier». Spesielt ble han et viktig symbol for tysk frihetskamp etter Napoleons okkupasjon. I 1830-årene påbegynte man et stort monument over ham som stod ferdig i 1875 på Grotenburg i Teutoburgerskogen, der man antok at Varus-slaget hadde stått. Det såkalte Hermannsdenkmal er en 26 meter høy figur på en 30 meter høy sokkel. Les mer i Store norske leksikon Teutoburgerskogen Tyskland Romerrikets historie

https://snl.no/byting

2023-01-31

byting

Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Folketro

Byting var i norsk folketru eit barn som dei underjordiske (huldrer) hadde bytt med eit nyfødd menneskebarn.

Førestillingane har utgangspunkt i trua på at nyfødde og udøypte barn var særleg utsette for alle slags farar. Dei underjordiske misunte styrken og helsa til menneska, og derfor kunne dei byte borna sine med menneskeborn for å få denne styrken inn i eiga ætt.Ein byting blei identifisert gjennom funksjonshemming som ikkje var oppdaga ved fødselen, at barnet var mykje sjukt, hadde ekstrem stor appetitt, hadde spesielle merke på huda eller generelt ved at barnet blei oppfatta som stygt.Hadde folk fått ein byting i hus, prøvde dei å kvitte seg med han. Plaga ein barnet slik at det skreik og bar seg, trudde folk at den rette mora, huldrekvinna, ville kome og hente det. Då ville ho òg levere menneskebarnet tilbake.For å hindre byting av menneskeborn før dåpen las ein Guds ord over barnet, sydde krossmerke inn i kleda til barnet eller la stål eller arvesølv i vogga.Det er overlevert ei rekke segner om bytingar, best kjende er kanskje dei som finst i Asbjørnsens «En signekjærring» i Norske huldreeventyr og folkesagn. Les meir i Store norske leksikon folketru hulder segn Eksterne lenker Norsk folkeminnesamling, UiO: Segner om bytingen Litteratur Bø, Olav (1987): Trollmakter og godvette. Overnaturlege vesen i norsk folketru. Oslo: Det Norske Samlaget. Les hos Nasjonalbiblioteket Hodne, Ørnulf (2011): Mystikk og magi i norsk folketro. Oslo: Cappelen Damm

https://snl.no/Eug%C3%A8ne_Dabit

2023-01-31

Eugène Dabit

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur på 1900-tallet

Eugène Dabit var en fransk forfatter og kunstmaler. Han tilhørte den «populistiske» skolen, der en ny-naturalisme skilte seg fra den eldre naturalismen ved en mindre agitatorisk preget interesse for folkelige miljøer.

Som forteller er Dabit både kraftfull og melankolsk følsom. Hans mest kjente roman er Hotel du nord (originaltittel: L'Hôtel du Nord, 1929), som ble filmatisert i 1938 av Marcel Carné. Hans erindringer fra første verdenskrig, Petit-Louis (1930), har stor verdi. Utgivelser i norsk oversettelse L'Hôtel du nord (1929). Norsk oversettelse: Hotel du nord (1946) Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur litteratur arbeiderlitteratur roman bok Eksterne lenker Le Maitron: Eugène Dabit

https://snl.no/eggeskall

2023-01-31

eggeskall

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Anatomi,Dyrenes anatomi

Eggeskall er et kalkholdige laget som ligger omkring normale egg fra fugler. Eggeskallet ligger utenpå de to skallhinnene som omgir eggehviten.

Kalkholdige eggeskall forekommer også hos noen krypdyr, som landskilpadder og krokodiller, men skallets bygning hos disse er lite undersøkt. Skallets oppbygging Skallhinnene består av keratinfibrer dekket av et slimlignende stoff. Ytre og indre skallhinne er innbyrdes fast forbundet unntatt ved eggets butte ende, hvor de viker fra hverandre og danner eggets luftkammer. Begge hinner er forsynt med porer, den indre flest. Tykkelsen av skallhinnene øker med eggstørrelsen. Det innerste av kalkskallet, mammillarlaget, består av halvkulelignende knotter, som hver har en kjerne av organisk materiale, hovedsakelig protein. Fibre fra ytre skallhinne løper gjennom disse kjernene og fester hinnen til skallet. Mammillarlaget går over i det utenforliggende såkalte svamplaget, som egentlig er et nokså kompakt, kalkholdig lag. Ytterst er skallet omgitt av en kutikula bestående av organisk materiale.Fra mellomrommet mellom mammillene går det tallrike fine kanaler tvers gjennom svamplaget og ut til små groper på eggets overflate. Disse utgjør porer som gjør gassutveksling mellom egget og omgivelsene mulig. Hos noen fugler er det flest porer ved eggets butte ende. Bestanddeler De kalkholdige lagene består nesten bare av kalsiumkarbonat i form av kalsitt, dessuten litt magnesium, natrium, kalium, fosfat, klorid og sitronsyre. Dertil kommer 1–3 prosent protein og kondroitinsulfat, som begge trolig har betydning for kalkavsetningen. Kalsitten har form som store krystaller som når tvers gjennom kalkskallet. Den organiske substansen finnes dels mellom krystallene, men løper også gjennom disse.Eggeskallet varierer fra pol til pol med hensyn til tykkelse og innhold av organisk materiale. Skalltykkelsen øker gjennomgående med eggets størrelse. Eggets kutikula ser ut til å variere mest i tykkelse. Hos hønsefugler utgjør den et enkelt lag av overveiende organisk materiale. Hos andefugler utgjør den to sjikt: et ytre som inneholder kalklignende pudder, og et indre av hovedsakelig organisk stoff. Pingviner og havsuler har krittaktig eggkutikula av variabel tykkelse. Pigment Eggets utvendige farge skyldes to slags pigmenter, rødbrune og blågrønne. En glinsende overflate vil fremheve fargene. Man antar at de rødbrune pigmentene er avledet fra blodets hemoglobin, og at de blågrønne kommer fra gallen (biliverdin). Noen eggeskall inneholder dessuten porfyrin. Også tilsynelatende helt hvite egg inneholder noe pigment.Pigmentene, som har tendens til å blekne i sollys, forekommer rikelig i kutikulaen, men fremfor alt i det ytterste av svamplaget. På egg med svakt utviklet kutikula kan pigment vaskes bort med vann, dette gjelder for eksempel egg av dagrovfugler og noen vadere, som har mye pigment samlet nær eggets overflate. Hos forskjellige fuglearter avsettes pigmenter på ulike stadier under skallutviklingen.Kalkholdige eggeskall forekommer også hos noen krypdyr, som landskilpadder og krokodiller, men skallets bygning hos disse er lite undersøkt. Les mer i Store norske leksikon egg

https://snl.no/Axel_Borup-J%C3%B8rgensen

2023-01-31

Axel Borup-Jørgensen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1950–2000,Internasjonale klassiske komponister og verker 1950–2000

Axel Borup-Jørgensen var en modernistisk dansk komponist, utdannet ved musikkonservatoriet i København.

Borup-Jørgensen hadde en omfattende produksjon, og fikk en solid posisjon i dansk musikkliv. Hans stilistiske utgangspunkt var en tonal stil som han selv kalte «provinsial-impressionisme». Fra slutten av 1950-årene ble han inspirert av den 2. wienerskole, kanskje spesielt av Anton Webern. Musikken hans kjennetegnes av stor nyanserikdom innen det rytmiske, det dynamiske og det klangmessige felt. I enkelte verker bruker han også elektroniske innslag.Noen viktige orkesterverk er Sommersuite (1957), Cretaufoni (1961), Nordisk sommerpastorale (1964) og Marin (1963–1970). Av kammermusikk kan nevnes strykekvartetten Mikroorganismer (1956) og Klaverkvintet (1977–1978). I tillegg skrev han en rekke sanger, korverk og stykker for soloinstrumenter. Han ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 1972 for verket Marin. Eksterne lenker Edition Borup-Jørgensens om Axel Borup-Jørgensen Litteratur Kullberg, Erling. (2003). Nye toner i Danmark. Aarhus Universitetsforlag. Wallner, Bo. (1968). Vår tids musik i Norden. Nordiska musikförlaget.

https://snl.no/eksponentialfunksjon

2023-01-31

eksponentialfunksjon

Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematisk analyse

Eksponentialfunksjon er en matematisk funksjon av formen ax, altså et potensuttrykk der x er eksponenten. Ordet brukes ofte mer spesielt om funksjonen ex, hvor e er grunntallet i det naturlige logaritmesystemet.

En eksponentialkurve er en kurve definert ved en ligning y = C · ax hvor a og C er konstanter.Eksponentiell vekst har man når en størrelse følger en eksponentialfunksjon med tiden som eksponent. En størrelse som vokser med samme prosentsats over samme, faste tidsperiode, vil har eksponentiell vekst. For eksempel vil en kapital under fast forrentning som ikke røres, vokse eksponentielt («renters rente»). Et annet eksempel kan være antall bakterier ved ukontrollert bakterievekst. I dagligtalen bruker man ofte uttrykket eksponentiell vekst om en vekst som er svært kraftig. Les mer i Store norske leksikon eksponent – matematikk rente – renteregning

https://snl.no/Christian_4.

2023-01-31

Christian 4.

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie

Christian 4 var konge i Danmark-Norge i perioden 1588–1648. Han er den kongen som har sittet lengst på tronen (60 år). Christian var sønn av Frederik 2 og Sofie av Mecklenburg-Schwerin.

Christian 4 var den av de dansk-norske kongene som interesserte seg mest for Norge, og han besøkte landet flere ganger enn alle de andre unionskongene til sammen. Navnet hans er knyttet til grunnleggelsen av byene Christiania, Kongsberg og Kristiansand. Under Christian 4s regjeringstid ble det opprettet en egen norsk hær.Selv hadde kongen dårlig krigslykke da han grep inn i trettiårskrigen, noe som førte til uorden i finansene, samt tap av Gotland, Jämtland og Härjedalen ved freden i Brömsebro. Tidlige år Christian 4 ble valgt til tronfølger i 1580, og besteg tronen i 1588 med en formynderregjering som styrte på hans vegne. I 1596 ble han erklært myndig, og ble samme år kronet til konge etter å ha underskrevet håndfestingen. Christian hadde fått en grundig utdannelse. Han behersket flere språk og hadde innsikt i matematikk, historie og musikk. Politikk Helt fra han tiltrådte som konge utfoldet Christian 4 en allsidig og omfattende virksomhet. Han ønsket å gripe inn i politiske og økonomiske forhold med mål om å øke kongens makt og redusere riksrådets og adelens innflytelse. Påvirket av merkantilistiske ideer arbeidet han også for å fremme byenes og borgerskapets interesser. Forsvaret, særlig festningene og flåten, ble styrket og utbygd under hans regjeringstid. Det ble også igangsatt en omfattende byggevirksomhet, blant annet Frederiksborg, Rosenborg og Jægersro. Christian er den dansk-norske konge som har interessert seg mest for Norge. Han besøkte landet cirka 30 ganger og reiste så langt nord som til Vardø. Administrasjonen ble mer effektiv og grove embetsmisbruk straffet. Magnus Lagabøtes landslov ble oversatt, bearbeidet og utgitt i 1604 som Christian 4s Norske Lov. I 1607 kom det også en egen norsk kirkeordinans. Kongen hevdet den norske krones overhøyhet i Finnmark og i de nordlige havområdene. Med Kalmarkrigen i perioden 1611–1613 lyktes det å sikre området for Norge. Av spesiell interesse for norsk historie er også hans arbeid for kjøpstedene, Christiania i 1624 og Christianssand i 1641, bergverksdriften i Kongsberg og Røros, handelen og samferdselen, og hans kamp mot laugene. I 1641 ble en nasjonal norsk hær opprettet (gjenopprettelse av landmilitsen fra 1628), og forsøk ble gjort for å skaffe landet en krigsflåte av skip som i fredstid kunne brukes som handelsfartøyer, de såkalte defensjonsskipene. Deltagelsen i trettiårskrigen (1625–1629) og hans meglerrolle i tyske forhold etter 1631 brakte uorden i kongens finanser, og førte til tunge skattebyrder for allmuen i begge riker. Krigen mot Sverige i perioden 1643–1645 (Torstenssonfeiden eller Hannibalsfeiden) endte med at Norge, ved freden i Brömsebro, mistet Jämtland og Härjedalen, og Danmark pantsatte Halland. Etter dette overtok Sverige førerstillingen i Norden. Familie I 1597 hadde Christian giftet seg med Anna Cathrine av Brandenburg (død 1612). Sammen fikk de seks barn, blant disse var Frederik 3. I 1615 giftet han seg med Kirstine Munk, som han skilte seg fra 1630, og hadde med henne blant annet barna Leonora Christina (gift med Corfitz Ulfeldt) og Christiane (gift med Hannibal Sehested). Vibeke Kruse var hans elskerinne i hans senere år. Christians barn utenfor ekteskap fikk alle tilnavnet Gyldenløve. Christian 4s egenhændige Breve (åtte bind, 1878–1947) gir interessante bidrag til forståelsen av ham. Les mer i Store norske leksikon Om Christian 4 i Norsk biografisk leksikon Norge under dansk styre – 1537–1814 Liste over Norges monarker Statsoverhoder i Danmark Litteratur Heiberg, Steffen: Christian 4 : monarken, mennesket og myten, 1988, isbn 87-01-30864-5, Finn boken Langslet, Lars Roar: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997, isbn 82-02-14942-8, Finn boken Rian, Øystein: Danmark-Norge: 1380–1814, bind 2: Den aristokratiske fyrstestaten 1536–1648, 1997, isbn 87-500-3517-7, Finn boken

https://snl.no/bedriftsr%C3%A5d

2023-01-31

bedriftsråd

Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Arbeidsliv,Medbestemmelse

Bedriftsråd, utvalg valgt av og blant arbeiderne, ofte også funksjonærene, i en bedrift, med det formål å gjøre de ansattes innflytelse gjeldende overfor bedriftsledelsen. Ved bedriftsrådvalg er stemmerett og valgbarhet ikke knyttet til medlemskap i noen organisasjon.

I de fleste land med en sterk fagorganisasjon har bedriftsråd ikke spilt noen vesentlig rolle, fordi arbeiderne har foretrukket å gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom fagforeninger og bedriftsklubber. I Norge ble bedriftsråd innført under navn av arbeiderutvalg ved lov av 23. juli 1920; denne loven ble opphevet i 1963.I Sovjetunionen spilte bedriftsrådene en betydelig rolle under og like etter bolsjevikrevolusjonen i 1917, som organer for arbeidernes kontroll med produksjonen. De ble snart innordnet som ledd i fagorganisasjonen og dermed underordnet det kommunistiske parti. I en rekke andre land ble bedriftsrådene dannet, til dels ved lov, under og kort tid etter første verdenskrig.Enkelte land (for eksempel Frankrike, med comité d'entreprise), har fortsatt ordninger med bedriftsråd, som særlig er engasjert innen sosial og miljøorientert virksomhet i bedriften. Slik ligner de mer på arbeidsmiljøutvalg som man blant annet finner i Norge. Les mer i Store norske leksikon bedriftsdemokrati fagforening

https://snl.no/dverger

2023-01-31

dverger

Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Folketro,Vesener i folketroen

Dverger er i germansk folketro små, lyssky, oftest godmodige vesener som man trodde bodde i fjellet eller under jorden (jamfør de tyske navnene Bergmännlein, Erdmännchen).

I norrøn litteratur omtales dverger ofte, og det finnes mange sagn om dem. I gudediktene fortelles det at dvergene ble skapt av mark i jotnen Ymes legeme. Dvergene var kloke, eide store rikdommer og var dyktige smeder. Noen av gudenes dyrebareste eiendeler, for eksempel Tors hammer og Odins spyd, var laget av dverger. Senere i middelalderen ble dvergene blandet sammen med alvefolk og bergfolk, og dverg-forestillingene trådte mer i bakgrunnen. Navnet dverger ble brukt om andre vetter.En mengde stedsnavn og ordsammensetninger vitner om hvor dypt rotfestet forestillingen om dverger en gang var, for eksempel dvergmål (ekko, man trodde dvergene satt innenfor fjellveggen og ropte tilbake), dvergstein (bergkrystall) og mange flere. I Danmark kjennes ennå dvergene som vesener som bor i haugene og er flinke smeder, skjønt bjergfolk nå er blitt det alminnelige navn. Les mer i Store norske leksikon norrøn mytologi nanisme (kortvoksthet) dvergstjerner

https://snl.no/Anne-Claude_Philippe_de_Caylus

2023-01-31

Anne-Claude Philippe de Caylus

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstinstitusjoner,Kunstsamlere, kuratorer og museumsledere

Anne-Claude Philippe de Caylus var en fransk samler og kunstforfatter. Han foretok reiser i Tyskland, England, Italia, Hellas og Lilleasia og utgav blant annet verket Recueil d'antiquités égyptiennes, étrusques, grecques, romaines et gauloises (1752–1768), med stikk etter egne tegninger.

Han var en av banebryterne for den klassiske bevegelse som vokste frem på midten av 1700-tallet, og rettet oppmerksomheten mot gresk kunst og dens særpreg i forhold til romersk antikk. Han viste også stor interesse for italiensk renessanse. Han kjente både Antoine Watteau og Jacques-Philippe Bouchardon og har skrevet deres biografier. Han utgav Mémoires et réflexions i 1874. Hans betydelige samlinger gikk over i offentlig eie. Les mer i Store norske leksikon kunsthistorie

https://snl.no/Nils_Henrik_Eggen

2023-01-31

Nils Henrik Eggen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag

Nils Henrik Eggen er en norsk arkitekt, utdannet ved NTH i 1957. Eggen startet egen praksis i Trondheim, der han har stiftet Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS og Eggen Arkitekter AS.

Blant Eggens arbeider er: 1969: Oppdal sentralskole på Oppdal 1971: Fjellstue iKautokeino 1980: Müllerhotell, Stjørdal 1992: Bo- og servicesenteret Havsteinprosjektet i Stabells veg 4, Trondheim 1997: Nybygget i tilknytning til Erkebispegården, Trondheim Nybygget tilknyttet Erkebispegården i Trondheim regnes som et meget vellykket eksempel på tilpasning av et moderne bygg til et historisk bygningsmiljø.I 2004 vant Eggen Arkitekter AS konkurransen om boligfeltet Jektholtet utenfor Harstad. Les mer i Store norske leksikon arkitektur i Norge arkitektur Eksterne lenker Eggen Arktiekter

https://snl.no/burmesisk

2023-01-31

burmesisk

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkfamilier,Orientalske språk utenom indisk og iransk

Burmesisk er eit språk som blir snakka som førstespråk av nærmare 40 millionar menneske og som andrespråk av mellom 10 og 15 millionar. Dei fleste bur i Myanmar (Burma), der burmesisk er einaste offisielle språk, men det finst òg mindre grupper av burmesisktalande i nabolanda (Bangladesh, Malaysia og Thailand) og i USA.

Slektskap Språket høyrer til den sino-tibetanske språkfamilien, som har to greiner: sinittisk og tibeto-burmansk. Tibeto-burmansk blir av dei fleste delt i åtte–ti undergrupper, mellom anna loloisk-burmansk, som igjen blir delt i loloiske og burmanske språk. Attåt burmesisk finst det nærmare femten burmanske språk, som blir tala av etniske minoritetar i Myanmar og Sør-Kina. Burmesisk har flest talarar av alle tibetoburmanske språk. Språkhistorie Burmesisk har vore skrive sidan 1100-talet, med ei skrift med opphav i granthaskrifta, som blei nytta i Sør-India frå 500-talet fvt. til 1500-talet evt. for å skrive pali, det liturgiske språket i theravadabuddhismen, den dominerande forma for buddhisme i Sør-Asia og Søraust-Asia. Granthaskrifta, som nesten alle indiske skriftsystem, hadde utvikla seg frå brahmi-skrifta, som igjen hadde opphav i det arameiske alfabetet.Den eldste kjende innskrifta på burmesisk – meir presist gamalburmesisk – står på ei søyle frå år 1113 ved Mjazeidi-pagoden (mjázeidi မြစေတီ 'smaragdstupaen') sør for byen Bagan (băgan ပုဂံ). Dette er ein lokal «Rosettastein», med innskrifter på pali, mon, burmesisk og det gamalburmanske pyu. På 1100-talet begynte burmesisk å erstatte mon som offisielt skriftspråk i kongedømet Bagan.Skilnadene på det gamalburmesiske og det moderne burmesiske skriftspråket gjeld særleg ortografi, og i mindre grad grammatikk og ordtilfang. Dei ortografiske endringane indikerer at det har vore store endringar i uttalen sidan 1100-talet, og i mindre grad i grammatikken. Burmesisk har mange lånord frå pali og sanskrit, og slike lånord finn vi òg i dei eldste bevarte tekstane.Gjennom hundreåra har burmesisk spreidd seg i Myanmar på kostnad av dei mange minoritetsspråka, som det framleis finst over hundre av. Minoritetsspråka er påverka av burmesisk, ikkje minst i ordtilfang, mens minoritetsspråka – som står lågare i eit sosialt hierarki – i mindre grad har påverka burmesisk. Dialektar Det burmesiske språket varierer både geografisk og sosialt, men detaljane i variasjonen er mindre kjende, fordi det ikkje finst nokon omfattande studiar av burmesiske dialektar. Ein del av variasjonen i uttale er omtalt i avsnittet Fonologi lenger nede.Dialekten i Mandalay (mandălèi မန္တလေး) sentralt i Myanmar blir rekna som standard, men dialekten i byen Yangon/Rangoon (jangoun ရန်ကုန်), som var hovudstad fram til 2006, og som framleis er det økonomiske sentrumet i landet, er meir utbreidd. To stilartar Burmesisk har to klart åtskilde stilartar, formell eller litterær og uformell eller daglegdags stil. Det som først og fremst skil dei to stilartane frå kvarandre, er bruken av grammatiske partiklar, mellom anna med fleire partiklar i den formelle stilen, og ein del i ordtilfanget, med ein forkjærleik for relativ lange ord i den formelle stilen. Som namna tilseier, blir den uformelle stilen nytta i vanleg, daglegdags samtale, mens den formelle stilen blir brukt i skrift og som talespråk i meir formelle samanhengar, som i offentlege talar og i statleg radio og fjernsyn. Romanar blir som regel skrivne med ein kombinasjon av formell og uformell stil, slik at hovudteksten er skriven på formell burmesisk, men med uformell stil i dialogane.I dei seinare åra har det vore ein tendens til at den uformelle stilen har trengt inn på område der den formelle stilen tidlegare rådde – på det skriftlege området mellom anna i romanar, tidsskrift og aviser, på det munnlege området i uoffisielle medium og utanlandske kanalar med sendingar på burmesisk. Myanmar har to namn på burmesisk, det formelle mjăma မြန်မာ og det uformelle băma ဗမာ. Begge kjem av eit eldre mranma (utan kjend tyding), først belagt i ei innskrift frå 1190. Det er vanleg at eldre m har blitt til b fremst i ord i uformell burmesisk, og eldre r har blitt til j i dei fleste moderne burmesiske dialektar.Skrivemåten Burma er ein freistnad frå 1700-talet på å gje att det uformelle uttalen băma ဗမာ i engelsk ortografi, slik at ur /ǝː/ står for burmesisk ă /ǝ/. Frå same tida er òg skrivemåtar som Birmah og Bermah kjende. Skrivemåten med i ligg til grunn for tysk Birma (attåt Burma), fransk Birmanie og spansk/italiensk Birmania.I 1989 vedtok den burmesiske militærregjeringa at det engelske landsnamnet heretter skulle byggje på det formelle namnet mjăma မြန်မာ og skrivast Myanmar, som representerer den burmesiske skriftforma မြန်မာ, translitterert ⟨mranma⟩. R-en på slutten av Myanmar finst ikkje på burmesisk, og blei lagd til fordi ein tenkte skriftforma Myanma (utan r på slutten) ville bli uttalt /ˈmjænmə/ på engelsk, i staden for /ˈmjænmɑː/, som ligg nærmare den burmesiske uttalen mjăma. Namneendringa er omstridd, og Aung San Suu Kyi (aun hsàn sú kji အောင်ဆန်းစုကြည်) uttrykte i 2016 at ho stiller seg likegyldig til kva landet skal kallast på engelsk og fortalde at ho sjølv ofte seier Burma når ho snakkar engelsk.Endringa frå Burma til Myanmar var ein del av ein omfattande endring av engelske skrivemåtar av burmesiske stadnamn frå perioden då Myanmar var britisk koloni (1885–1948). Mellom anna blei Rangoon endra til Yangon; jamfør burmesisk jangoun ရန်ကုန်, translitterert ⟨rankun⟩.I 2011 gjekk den norske regjeringa over til berre å bruke skrivemåten Myanmar. Denne forma, med uttalt r på slutten, har blitt teken i bruk i mange språk, jamfør tysk Myanmar og kroatisk Mjanmar, men nokre språk brukar ei form utan den finale r-en, jamfør russisk M'janma (Мьянма) og koreansk Miyanma (미얀마).Sjølv om vi har teke i bruk Myanmar på norsk, kallar vi framleis språket for burmesisk, ikkje myanmarsk. Myanmarsk blir berre nytta om det som har med landet Myanmar å gjere, ikkje språket. Grammatikk Med nokre få unnatak står verbalet sist i ei burmesisk setning, og rekkjefølgja på dei andre ledda er styrt av informasjonsstrukturen, mellom anna slik at temaet alltid kjem først. Her er eit døme på ei setning som tyder 'Eg har ikkje lese avisa i dag': TEMA / subjekt adverbial objekt verbal ကျနော်က ဒီနေ့ သတင်းစာ မဖတ်ရသေးဘူး။ kjăno-gá di néi dhădìnza măhpa'jádhèibù. eg-SUBJEKT i dag avis har ikkje lese Subjektet kjăno-gá ကျနော်က er pronomenet kjăno ကျနော် 'eg' pluss subjektsmarkøren -gá က. Når subjektet står fremst, inneber det som regel at det er temaet i setninga. Adverbialet og objektet kunne òg ha stått fremst i setninga og fungert som tema. I denne setninga står objektet først med objektsmarkøren -gou ကို etter, og omsetjinga kan til dømes vere 'Avisa, den har eg ikkje lese i dag'. TEMA / objekt subjekt adverbial verbal သတင်းစာကို ကျနော် ဒီနေ့ မဖတ်ရသေးဘူး။ dhădìnza-gou kjăno di néi măhpa'jádhèibù. avis-OBJEKT eg i dag har ikkje lese Set vi adverbialet fremst som tema, kan omsetjinga bli 'I dag har eg ikkje lese avisa': TEMA / adverbial subjekt objekt VERBAL ဒီနေ့ ကျနော်က သတင်းစာ မဖတ်ရသေးဘူး။ di néi kjăno dhădìnza măhpa'jádhèibù. i dag eg avis har ikkje lese I ein nomenfrase står nokre adledd føre hovudet og andre etter. Til dømes står eit possessivt ledd føre hovudet, som i dette eksempelet, der substantivet hsăjá ဆရာ့ 'lærar' pluss possessivmarkøren -jé ရဲ့ står føre substantivet kà ကား 'bil': ဆရာ့ရဲ့ကား hsăjá-jé kà 'bilen til læraren' Eit talord står etter hovudet, følgt av ein klassifikator, som i dette eksempelet, der talordet thòun သိုး 'tre' pluss klassifikatoren zì စီး står etter substantivet kà ကား 'bil': kà thòun-zì ကားသိုးစီး 'tre bilar', bokstavleg «bil tre stykke» Eit determinativ står føre hovudet, som i uttrykket di néi ဒီနေ့ 'i dag' i setningane over: di néi ဒီနေ့ 'i dag', bokstavleg «denne dag» Mens norske pronomen uttrykkjer person (1., 2. og 3. person), tal (eintal og fleirtal), genus (maskulinum, femininum og nøytrum), uttrykkjer burmesiske pronomen i tillegg formalitet og sosial distanse. Pronomenet kjăno ကျနော် i setningane ovanfor tyder ikkje berre 'eg', men 'mannleg talar som uttrykkjer seg høfleg til ein person som er like gamal eller eldre'. Det finst åtte andre pronomen i 1. person eintal. Nokre er formelle, andre er uformelle, nokre varierer i høflegheit eller kjønnet til talaren, og ein omtalar seg sjølv med ulike former etter statusen til den tiltalte (kor gamal er den tiltalte?, er den tiltalte ein munk?). Verbalet i burmesisk er bygt opp av eit verb og ulike klitiske partiklar som står føre og etter verbet. Eit eksempel er verbalet măhpa'jádhèibù မဖတ်ရသေးဘူး i dei burmesiske setningane ovanfor, som inneheld fem ledd: mă- မ – nekting hpa' ဖတ် 'lese' -já ရ 'må' -dhèi သေး 'enno' -bù ဘူး – nekting Ei nektande form av eit burmesisk verb har partikkelen mă- မ heilt fremst og partikkelen -bù ဘူး heilt til slutt. Partiklane -já-dhèi ရသေး kombinert med nekting uttrykkjer 'har enno ikkje'.Eit verb utan nektingspartiklar har eit skilje mellom ikkje-futurum og futurum. Eit verb i ikkje-futurum, som har markøren -te/-de တယ်, uttrykkjer fortid eller notid. Nokre grammatikarar meiner at det eigentleg handlar om eit skilje mellom realis og irrealis. Ei handling i fortid eller notid har faktisk skjedd eller skjer faktisk, mens ei handling i framtid berre er tenkt, og den såkalla futurumforma, som har markøren -me မယ်, blir òg brukt om ein usikker eller spekulativ status. Orddanning Nye ord kjem inn i burmesisk gjennom avleiing, samansetning, reduplikasjon og lån frå andre språk, sjå også orddanning. Burmesisk har avleiingsprefiks og mange avleiingssuffiks. Avleiingsprefikset 'ă- အ har fleire funksjonar, men den vanlegaste er å lage substantiv av verb: chi' ချစ် 'elske' ⇨ 'ă-chi' အချစ် 'kjærleik; kjæraste' thí သိ 'kjenne' ⇨ 'ă-thí အသိ 'kjenning, kjennskap' Mellom dei mange avleiingssuffiksa er -thu/-dhu သူ, som blir lagt til eit verb for å danne substantiv som viser til ein person som utfører den handlinga verbet viser til. Eit prefiks med same skrivemåten, men med uttalen thă- har same funksjonen: chi' ချစ် 'elske' ⇨ chi'-thu ချစ်သူ 'elskar' hkòu ခိုး 'stele' ⇨ thă-hkòu သူခိုး 'tjuv' Burmesisk brukar mange samansetningar, med både substantiv og verb. Substantivet dhădìnza သတင်းစာ 'avis' i dei burmesiske setningane lenger oppe er ei samansetning: dhădìn သတင်း 'nyheiter' + sa စာ 'tekst' ⇨ dhădìn-za သတင်းစာ 'avis' Substantivet sa စာ 'tekst', som blir uttalt za i nokre samanhengar (sjå eksempelet over), er òg etterledd i denne samansetninga, det forleddet er eit verb: hpa' ဖတ် 'lese' + sa စာ 'tekst' ⇨ hpa'-sa ဖတ်စာ 'lesebok' Reduplikasjon har mange funksjonar i burmesisk orddanning, blant mykje anna kan adverb dannast av verb: mjan မြန် 'vere rask' ⇨ mjan-mjan မြန်မြန် 'raskt' Burmesisk har veldig mange lånord frå pali, eit viktig språk i theravada-buddhismen, som er statsreligion i Myanmar. Lån frå dette språket er ikkje avgrensa til særskilde domene, men dei er spesielt vanlege i samband med religion, litteratur og tradisjonell administrasjon. Ord som er lånte direkte frå pali, held på stavemåten frå dette språket, mens ord som er lånte via mon, er tilpassa burmesisk fonologi. Eit eksempel på eit ord som har halde på pali-ortografien, er jăhtà 'tog', som blir stava ⟨rahtā:⟩ ရထား.Etter at Storbritannia okkuperte Myanmar tidleg på 1800-talet, har burmesisk lånt mange ord frå engelsk. Eit par eksempel er kà ကား 'bil' < engelsk car og kohpi ကော်ဖီ 'kaffi' < engelsk coffee.Det finst òg lånord frå fleire andre språk, som mon, thai, malayisk, sanskrit, hindi, portugisisk og ulike variantar av kinesisk, men ikkje i slike mengder som lånorda frå pali og engelsk. Eit lån frå portugisisk er pei ပေ 'fot (lengdemål)' < portugisisk pé 'fot (anatomisk og lengdemål)'. Fonologi I denne artikkelen blir burmesiske ord skrivne på tre måtar (ved sida av nokre eksempel med fonemisk transkripsjon i IPA): I burmesisk skrift: မြန်မာဘာသာ I translitterasjon (mellom vinkelparentesar): ⟨mranma bhasa⟩ I transkripsjon (i kursiv): mjăma badha Translitterasjonen er ei direkte overføring av alle teikn og symbol i den burmesiske skrifta til det latinske alfabetet. Transkripsjonen er ei fonemisk attgjeving av uttalen. Her brukar vi translitterasjonen og transkripsjonen til Den burmesiske språknemnda – mjămaza 'áhpwé ⟨mranmaca a.hpwai.⟩ မြန်မာစာအဖွဲ့.Sidan den burmesiske skrifta er av indisk opphav, finst det bokstavar for alle fonema i pali, og translitterasjonen viser denne samanhengen tydeleg. I Myanmar er det vanleg å skrive pali med burmesisk skrift. Ordet badha 'språk' blir i burmesisk skrift skrive ဘာသာ, som i translitterasjon blir ⟨bhasa⟩. Dette er eit lånord frå pali, og når pali blir skrive med burmesisk skrift, er stavemåten den same, med uttalen bhasa. På burmesisk blir ⟨bh⟩ ဘ uttalt b, mens ⟨s⟩ သ blir uttalt th eller dh (sjå nærmare beskriving i avsnittet Konsonantar nedanfor). Tabellen viser dei burmesiske konsonantfonema i transkripsjonen til Den burmesiske språknemnda (kursiv) og i fonemisk IPA-transkripsjon (mellom skråstrekar): labial dental alveolar palatal velar glottal p /p/ th /t̪/ t /t̺/ kj /tɕ/ k /k/ ' /ʔ/ hp /pʰ/ ht /t̺ʰ/ ch /tɕʰ/ hk /kʰ/ h /h/ b /b/ dh /d̪/ d /d̺/ gj /dʑ/ g /ɡ/ s /s/ sh /ɕ/ hs /sʰ/ z /z/ m /m/ n /n/ nj /ɲ/ ng /ŋ/ hm /m̥/ hn /n̥/ hnj /ɲ̊/ hng /ŋ̊/ w /w/ l /l/ hw /ʍ/ hl /ɬ/ j /j/ r /ɹ/ Lyden r blir i dei fleste dialektar berre brukt i lånord. Mange talarar brukar j i staden.Dei to konsonantane th /t̪/ og dh /d̪/ er dentale plosivar, mens t /t̺/, ht /t̺ʰ/ og d /d̺/ er alveolare plosivar. Dentalane er laminale, mens alveolarane er apikale, og blir til dels uttalte som apikal-postalveolare.Burmesisk har eit skilje mellom s /s/ og hs /sʰ/, det vil seie ein uaspirert og ein aspirert alveolar frikativ. Dette skiljet er svært uvanleg i språka i verda. Skiljet mellom stemde og ustemde nasalar er også relativt sjeldsynt.Fremst i ei staving finst det ein del tokonsonantgrupper. Den andre konsonanten er j eller w, til dømes mwe မြွေ 'orm' og pjà ပျား 'bie'. Den burmesiske stavinga kan delast i ein opptakt (ein eller to konsonantar) pluss eit rim (ein vokal eller ein vokal pluss ein konsonant. Burmesisk har berre 23 rim: I I I II II II III III III i - u in - un i' - u' ei ou ein oun ei' - ou' e ă o - - - e' - - - a - ain an aun ai' a' au' Monoftongane e og o er halvopne, det vil seie [ɛ] og [ɔ] i IPA-transkripsjon. Ei og ou blir uttalte som [ei] og [ou] når dei er følgde av ' eller n og som [e] og [o] i slutten av ei staving.Når n i slutten av ei staving er følgd av ein konsonant, har han same artikulasjonsstad som denne konsonanten. Når n står i slutten av eit ord, blir han ikkje uttalt, og i staden er vokalen føre nasalert. Her er eit par eksempel: kunpjuta ကွန်ပျူတာ [kumpjuta] 'datamaskin' hnăhkàun နှာခါင်း [n̥ǝkʰã̀ʊ̃̀] 'nase' Burmesiske stavingar kan delast i tre typar: Stavingar med vokalen ă Stavingar som endar på ' /ʔ/ Andre stavingar «Andre stavingar» er stavingar som endar på ein annan vokal enn ă eller som endar på n. Burmesisk er eit tonespråk, men tonem finst berre på den tredje stavingstypen, «andre stavingar». Det finst tre tonem: jamn, som i sa စာ 'tekst' fallande, som i sà စား 'ete' knirkande, som i sá စ 'begynne' Det jamne tonemet har ein midtre eller låg tone, og vokalen har, middels lengd. Det fallande tonemet har ein lang vokal. Det knirkande tonemet, uttalt som dansk stød (med knirkande stemmebandsvibrasjon), er uttalt med ein kort vokal og ein høg, fallande tone. Burmesisk skrift Den burmesiske skrifta har 33 konsonantbokstavar, som her er presenterte med translitterasjonen (i vinkelparentesar) og transkripsjonen (i kursiv) til Den burmesiske språknemnda: A B C D E က ⟨k⟩ k ခ ⟨hk⟩ hk ဂ ⟨g⟩ g ဃ ⟨gh⟩ g င ⟨ng⟩ ng စ ⟨c⟩ s ဆ ⟨hc⟩ hs ဇ ⟨j⟩ z ဈ ⟨jh⟩ z ည ⟨ny⟩ nj ဋ ⟨ṭ⟩ t ဌ ⟨hṭ⟩ ht ဍ ⟨ḍ⟩ d ဎ ⟨ḍh⟩ d ဏ ⟨ṇ⟩ n တ ⟨t⟩ t ထ ⟨ht⟩ ht ဒ ⟨d⟩ d ဓ ⟨dh⟩ d န ⟨n⟩ n ပ ⟨p⟩ p ဖ ⟨hp⟩ hp ဗ ⟨b⟩ b ဘ ⟨bh⟩ b မ ⟨m⟩ m ယ ⟨y⟩ j ရ ⟨r⟩ r / j လ ⟨l⟩ l ဝ ⟨w⟩ w သ ⟨s⟩ th / dh ဟ ⟨h⟩ h ဠ ⟨ḷ⟩ l အ ⟨a⟩ ' Alle konsonantane blir uttalte med ein følgjande a, som ikkje er teken med i tabellen. Fire konsonantar har eigne kombinasjonsformer, som her er illustrerte i lag med ⟨m⟩ m: ျ ⟨y⟩ j Under føregåande bokstav, til dømes မျ ⟨my⟩ mj ြ ⟨r⟩ r / j Rundt føregåande bokstav, til dømes မြ ⟨mr⟩ mj ွ ⟨w⟩ w Under føregåande bokstav, til dømes မွ ⟨mw⟩ mw ှ ⟨h⟩ h Under følgjande bokstav, til dømes မှ ⟨hm⟩ hm Nokre kombinasjonar med ျ ⟨y⟩j og ြ ⟨r⟩ r / j representer eigne konsonantfonem: ကျ ⟨ky⟩ og ကြ ⟨kr⟩ representerer kj /tɕ/ ချ ⟨hky⟩ og ခြ ⟨hkr⟩ representerer ch /tɕʰ/ ဂျ ⟨gy⟩ representerer gj /dʑ/ Vokalane blir skrivne med teikn som står rundt (over, under, føre eller etter) konsonantbokstavane. I tabellen er dette illustrert i lag med ပ ⟨p⟩ p: 1 2 3 4 5 6 ပိ ⟨pi⟩ pí ပီ ⟨pī⟩ pi ပု ⟨pu⟩ pú ပူ ⟨pū⟩ pu ပေ ⟨pe⟩ pei ပို ⟨po⟩ pou ပဲ ⟨pai⟩ pè ပော ⟨pau⟩ po ပ ⟨pa⟩ pá ပါ ⟨pā⟩ pa Nokre av vokalteikna har same uttale, men representerer forskjellige tonem, jamfør til dømes ပိ ⟨pi⟩ pí og ပီ ⟨pī⟩ pi. Vokalen ⟨ā⟩ a blir skriven på to måtar, jamfør မာ ⟨mā⟩ ma og ပါ ⟨pā⟩ pa. Den høge varianten blir brukt når den låge ville skape misforståing. Dersom ⟨pā⟩ pa blei skrive ပာ, ville det sjå ut som ဟ ⟨ha⟩ há.Nokre tonemskilnader blir skrivne med eigne symbol – ့⟨.⟩ og း ⟨:⟩ – som vist med nokre få eksempel i denne tabellen: jamn tone fallande tone knirkande tone ဆင် ⟨hcang⟩ hsin 'elefant' ဆင်း ⟨hcang:⟩ hsìn 'gå ned' ဆင့် ⟨hcang.⟩ hsín 'steg' ကာ ⟨kā⟩ ka 'skjold' ကား ⟨kā:⟩ kà 'utvide' က ⟨ka⟩ ká 'danse' Tabellen viser òg noko av det relativt kompliserte forholdet mellom ortografi og uttale i burmesisk, ved at ⟨ang⟩ blir uttalt in. Les meir i Store norske leksikon Myanmar – litteratur Myanmar Myanmars befolkning

https://snl.no/Jan_Digerud

2023-01-31

Jan Digerud

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag

Jan Digerud er en norsk arkitekt, mest kjent som den ene parten i Jan & Jon, sammen med Jon Lundberg. De er Norges internasjonalt mest kjente postmodernister.

Bakgrunn Han studerte ingeniørvesen og arkitektur ved Washington State University, 1963 og avla en master i arkitektur ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA i 1965. Digerud var ansatt ved det anerkjente arkitektkontoret Skidmore, Owings and Merill i New York fra 1963 til 1964, før han returnerte til Norge.I periodene 1966–1969 og 1983–1995 var Jan Digerud ansatt hos arkitekt F.S. Platou AS og gikk senere inn som en av partnerne i firmaet Platou Arkitekter AS. Her hadde han ansvaret for flere større oppdrag, blant dem Norges Markedshøyskole i Oslo (1990) som ble belønnet med Stenprisen i 1992. Fra 1971 til 1988 var han førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo og gjesteprofessor ved University of Wisconsin, USA. Han har også virket som leder for Plan- og fasaderådet i Oslo kommune i perioden 1992–1995. Arkitektur Mest kjent er Digerud for sitt samarbeid med Jon Lundberg og som del av duoen og arkitektpraksisen Jan & Jon. I perioden kontoret eksisterte (1971–1986), markerte de to seg som sterke pådrivere for utviklingen av postmodernistisk arkitektur i Norge.I studietiden i USA lot Digerud seg inspirere av arbeidene til kjente arkitekter som Louis Kahn, arkitekturhistorikeren Vincent Scully og postmodernistene Robert Venturi og Charles Moore. Tiden var moden for et oppbrudd fra modernismens idealer og rasjonalitet. Arkitekturen som nå vokser frem i Europa utover 1970-tallet, er en sjangeroverskridende arkitektur som henter referanser og sitater fra tidligere arkitektoniske stilepoker. Leken med, og gjenbruket av tradisjonelle elementer er ironisk og humoristisk både i plassering, material- og fargevalg. Utformingen gjenspeiler ikke nødvendigvis kontekst og funksjon.Inspirasjonen fra Venturi var spesielt tydelig i Jan & Jons tidlige arbeider; Bolig for familien Foss på Skedsmo (1970), Jon Lundbergs eget hjem på Holmen i Oslo (1976) og i Bolig for familien Normann på Jessheim (1979). I denne perioden markerer de seg også med to særpregede interiøroppdrag; lampebutikken Colseth AS i Oslo (1972) og ombyggingen av Tårnsuiten på Grand Hotel (1975) i Oslo.I 1975 vant Platou Arkitekter (Digerud og Lundberg) førstepremie i arkitektkonkurransen om boligbebyggelse i Valdresgata på Grünerløkka i Oslo. Bebyggelsen med 13 boligblokker og 196 leiligheter ble oppført i regi av OBOS og sto ferdig i 1981. Arkitektenes løsning for den utfordrende tomten var utradisjonell, med skråstilte, frittstående og sammenkoblede blokker hovedsakelig med 4- og 5-romsleiligheter. I utformingen av anlegget la arkitektene spesielt til rette for generøse utvendige fellesrom, møteplasser og et sentralt torg. I begynnelsen av 1980-tallet oppstår flere av praksisens mest markante verk: I 1980 oppfører de innredningen av Universitetsforlagets kontorer i Kolstadgata 1 på Tøyen i Oslo; et kontorlokale i spektakulær postmodernistisk ånd med asymmetriske kontorgater, søyler, buer og speileffekter. I 1983 mottar duoen den prestisjefulle A.C Houens fonds diplom for arbeidet.Tre år senere står det omdiskuterte påbygget i Rådhusgata 23B i Oslo ferdig. Den opprinnelig fem etasjers høye forretningsgården fra 1917, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull og utført i hvit størengranitt med halvsøyler og pilastre. Den nye toppetasjen føyer seg harmonisk inn i den eksisterende bygningsmassen, samtidig som den er lesbar som et senere påbygg. Arkitektene ble tildelt Sundts premie for arbeidet.Kontoret Jan & Jon ble oppløst i 1981. Jon Lundberg og Jan Digerud gikk begge inn som partnere i Platou Arkitekter AS, hvor Lundberg arbeidet frem til 1992 og Digerud frem til 1995.I 1995 ble det Oslo-baserte kontoret Base Arkitekter etablert med Jan Digerud som medeier. Arkitekturtegninger Digerud og Lundberg er begge eminente tegnere. Da kontoret ble oppløst i 1981, etterlot de seg en stor samling av tegninger. Flere av disse befinner seg i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designs samlig, og viser tegningen som et verk i seg selv. Som eksperimentelle form- og fargekomposisjoner som ikke nødvendigvis måtte resultere i en bygning, men som kunne publiseres eller stilles ut: I 1980 deltok de på Arkitekturbiennalen i Venezia og i 1981 viste de bidraget Piazza Utzon i utstillingen Huset som billede på Louisana Museum of Modern Art, Humlebæk, Danmark. Utvalgte arbeider 1990: Norges Markedshøyskole, Schous plass 8, Oslo. (Med Platou Arkitekter) 1986: Påbygg, Rådhusgata 23B, Oslo ((Med Platou Arkitekter) 1985: Interiører, Hotel Sheraton, Sandvika, Bærum. (Med Platou Arkitekter) 1979–1981: Boliger i Valdresgata, Oslo 1980: Interiøroppdrag, innredning av Universitetsforlaget, Kolstadgata 1, Oslo 1979: Villa Normann, Jessheim 1977: Ombygging og utvidelse av enebolig for Wenche Myhre, Asker 1976: Bolig for Jon Lundberg, Aspehaugveien 7, Oslo 1975: Tårnsuiten, Grand Hotel, Oslo 1973: Fasade, påbygg, Christiania Glasmagasin, Oslo 1972: Forretningslokale for Colseth AS, Oslo 1970: Bolig for familien Foss, Skedsmo 1971: Enebolig Langelandsfaret, Kongsvinger Utstillinger 1981: Bidraget Piazza Utzon i utstillingen Huset som billede ved Louisana Museum of Modern Art, Humlebæk, Danmark. 1980: Deltagelse på Arkitektubiennalen i Venezia. Les mer i Store norske leksikon Jan Digerud i Norsk kunstnerleksikon Jan Digerud i Norsk biografisk leksikon postmodernisme – arkitektur arkitektur arkitektur i Norge Litteratur Bulie, Kåre: Jan G. Digerud – Arkitektoniske fantasier, Orfeus forlag, 2018 Arkitektnytt 04/2019 Obosbladet nr. 4/2009 Norsk Arkitekturårbok 1992, Pax forlag Norsk Arkitekturårbok 1991, Pax forlag Thomas Thiis-Evensen: The Postmodernists Jan & Jon, Universitetsforlaget, 1984 Byggekunst nr. 01/1985, 02/1985, s. 75, 04/1983, 01/1975, 04/1973, 06/1973, 02/1971 og 03/1967

https://snl.no/barriere_-_%C3%B8kologi

2023-01-31

barriere (økologi)

Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Økologi

Barriere er innen økologien enten noe som effektivt hindrer spredning av dyr og planter helt, eller som skiller tidligere sammenhengende naturområder (habitatfragmentering). Barrierene kan være rent fysiske hindringer (hav, fjellkjeder, fossefall), eller klimatisk ugunstige områder (ørken, isbreer) eller temporære barrierer; strykstrekninger i en elv som fisk bare klarer å passere på bestemte vannføringer. I et geologisk tidsperspektiv har dannelsen av barrierer vært viktig ved artsdannelse eller ved å isolere bestander, som dermed kan utvikle særegne tilpasninger.

Menneskeskapte barrierer Menneskeskapte inngrep som veier, tettsteder, vassdragsreguleringer og demninger kan skape nye barrierer som kan hindre naturlig migrasjon av organismer. Innen økologien kan også barrierer som vesentlig endrer eller hindrer viktige abiotiske prosesser medføre tap av biologisk mangfold. Eksempel på dette kan være dammer i vassdrag som stanser massetransport av sedimenter, slik at habitatforholdene nedover i vassdrag gradvis forringes.Det er godt dokumentert at mange elver og mer enn en million barrierer og trolig mer enn 25 000 km med elv i Europa trenger fiskevandringstiltak for å sikre et økologisk kontinuum og dermed livskraftige fiskebestander (godt vannmiljø – EUs vanndirektiv). Økologisk kontinuum Å sikre eller restaurere sammenhengende habitater eller økologiske korridorer (såkalt økologisk kontinuum eller blågrønn infrastruktur) er viktig for å hindre tapet av biologisk mangfold. For vassdragstilknytta arter innebærer dette å ivareta hydromorfologiske funksjoner, som miljøbasert vannføring, substratforhold og vandringsmulighetene for organismer (særlig ferskvannsfisk). Økologisk kontinuum sikres når habitatene for relevante arter henger sammen i rom og tid, slik at artene kan oppfylle sine livssykluser i selvreproduserende bestander. Det finnes mye kunnskap om hvordan dette best gjøres med kombinasjoner av ulike miljøtiltak. Les mer i Store norske leksikon dyregeografi migrasjon – biologi dam – demning hydromorfologi fisketrapper Eksterne lenker Europeisk barriereatlas – Adaptive Management of Barriers in European Rivers CEDREN – SAFEPASS; Safe and efficient two-way migration for salmonids and European eel past hydropower structures) Litteratur Belletti, Barbara med flere (2020). More than one million barriers fragment Europe's rivers. Nature 588, 436–441. Fjeldstad med flere (2017). Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk – Kunnskapsoppdatering og mønsterpraksis. SINTEF Rapport 2017:00723. Statens vegvesen (2014): Veileder om veger og dyreliv

https://snl.no/Carl_Frederik_Bricka

2023-01-31

Carl Frederik Bricka

Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Historikere

Carl Frederik Bricka var en dansk historiker. I perioden 1883–1897 var han ansatt i Geheimearkivet, deretter ble han riksarkivar.

Bricka var medutgiver av blant annet de verdifulle kildeskriftene Christian 4s egenhændige Breve (1878–1891) og Kancelliets Brevbøger fra 1551–60 (1885–1888). I 1887 tok Bricka initiativet til det grundige oppslagsverket Dansk biografisk Lexicon. Videre var han redaktør av Dansk historisk Tidsskrift. Les mer i Store norske leksikon Danmarks historie Norge under dansk styre – 1537–1814 Eksterne lenker Carl Frederik Bricka i Dansk biografisk leksikon

https://snl.no/Br%C3%B8ndby_IF

2023-01-31

Brøndby IF

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Dansk fotball

Brøndby IF er en dansk fotballklubb grunnlagt som Brøndbyernes Idrætsforening i 1964 i Brøndby, som er en forstad til København. Ved stiftelsen ble de Danmarks første helproffe fotballklubb, og er en av landets mest suksessrike lag med elleve seriegull og sju cupgull.

Hjemmedrakten er gul med svart shorts, bortedrakten er blå med striper og svart. De spiller på Brøndby Stadion, som har plass til 28 000 tilskuere. Trener er Niels Frederiksen. Historie Klubben ble stiftet i 1964 som følge av en sammenslåing av Brøndbyøster IF og Brøndbyvester IF. De startet på amatørnivå, før de i 1977 var i 2. divisjon. I 1982 rykket de opp til øverste nivå i Danmark, blant annet anført av stortalentet Michael Laudrup. Han ble i juni samme år den første Brøndby-spilleren som fikk en landskamp for Danmark.Klubben vant sin første tittel i 1985 og ble aldri noe dårligere enn nummer to før i 1992. I 1990/1991-sesongen ble Morten Olsen ansatt som trener. Klubben imponerte stort ved å ta seg til semifinalen i UEFA-cupen, der de holdt på å slå ut AS Roma, men en sen scoring fra Rudi Völler gjorde at italienerne gikk til finale. Som følge av tapet forlot både Peter Schmeichel, Lars Olsen og toppscorer Bent Christensen laget.Året etter skuffet Brøndby stort. De røk ut i europacupkvalifiseringen og ble bare nummer tre i ligaen. I 1998/1999 havnet de i Champions League-gruppespill med storklubbene Barcelona, Manchester United og Bayern München. De havnet sist med tre poeng og 18 innslupne mål på seks kamper, men økonomisk ble kampene en stor suksess.Åge Hareide var Brøndbys trener fra 2000 til 2002. I løpet av hans år i klubben ble det seriesølv i både 2000 og 2001. Han ga seg våren 2002 etter en rekke skuffende kamper, og med ungdomstrener Tom Køhlert ved roret, vant Brøndby serien på målforskjell.Foran 2003-sesongen kom klubblegenden Michael Laudrup inn som trener. Den sesongen tapte de i siste kvalifiseringsrunde i UEFA-cupen mot Barcelona. To år senere vant de klubbens hittil siste ligatittel. Det året vant de også cupen. Kjente og norske spillere Kjente spillere som har spilt for Brøndby: Peter Schmeichel, Kim Vilfort, Ebbe Sand, Daniel Agger, Michael Laudrup, Johan Elmander, Michael Krohn-Dehli, Mike Jensen, Daniel Wass, Dennis Rommedahl, Teemu Pukki.Det har vært flere nordmenn som har spilt for Brøndby: Dan Eggen, Stig Inge Bjørnebye, Øyvind Husby, Trond Andersen, Fredrik Semb Berge, Elba Rashani, Adam Larsen Kwarasey, Tobias Børkeeiet og Sigurd Rosted. Meritter Elleve serietitler: 1985, 1987, 1988, 1990, 1991, 1996, 1997, 1998, 2002, 2005 og 2021. Syv danske cupgull: 1989, 1994, 1998, 2003, 2005, 2008 og 2018. Én Royal League-tittel: 2007. Kom til semifinalen i UEFA-cupen i 1991, deltok i Champions League i 1998/99. Les mer i Store norske leksikon fotball

https://snl.no/Skole_og_utdanning_i_De_forente_arabiske_emirater

2023-01-31

Skole og utdanning i De forente arabiske emirater

Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Utdanning i verden,Utdanning i Asia

Utdanningssystemet i De forente arabiske emirater (FAE) består av et 2–6–3–3-løp med to år førskole, seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående skole.

Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Alle borgere i FAE har rett til gratis offentlig utdanning. Utdanning er obligatorisk for alle barn fra de er 6 år til de er 18 år. Undervisningsspråket i den offentlige skolen er arabisk i de fleste fag, selv om flere private skoler og universiteter underviser i engelsk og andre fag. Ved høyere utdanning brukes hovedsakelig engelsk som undervisningsspråk.Utdanning blir høyt prioritert i FAE. I 1975 var om lag 50 prosent av menn og 70 prosent av kvinner analfabeter. I dag er omtrent 94 prosent av befolkningen lese- og skrivekyndige (UNESCO, 2015). I praksis går nesten 100 prosent av barna i grunnskolen.FAE består av sju sjeikdømmer, kalt emirater, som styres av emirer med utstrakt makt, forankret i tradisjonelle familie- og klanstrukturer i de respektive emiratene. Alle sjeikdømmene har en høy grad av politisk autonomi, noe som også innebærer at de har ansvar for utdanning innenfor sitt område. Dette byr på utfordringer knyttet til standardisering av utdanning mellom de ulike sjeikdømmene. Å harmonisere utdanningssystemet er av høy prioritet for å sørge for et nasjonalt system som styres av føderale institusjoner. I de mindre og nordlige emiratene overser det føderale utdanningsdepartementet alle former for utdanning. Det er betydelige forskjeller innenfor de ulike emiratene, eksempelvis er skolepensumet i Abu Dhabi annerledes fra det nasjonale pensumet. Privatskoler i FAE er ikke under direkte myndighetskontroll, men er bundet av retningslinjer fra de føderale myndighetene og lokale styresmaktene.En stor andel av elevene innrulleres i private skoler. I 2015 gikk om lag 70 prosent på private skoler. En majoritet av disse er elever i grunnskolen, selv om det også er en økende andel elever som går på private ungdomsskoler, ifølge UNESCO. Den raske privatiseringen har bidratt til bekymring over kvaliteten i utdanningen som tilbys ved disse institusjonene. Kvalitetssikringsmekanismer har blitt innført for oversyn og for å akkreditere institusjoner.Den private utdanningssektoren er dominert av kommersielle internasjonale skoler, hvorav flere følger det nasjonale pensumet. I Dubai underviser et stort flertall av de private skolene utenlandsk pensum fra blant annet Tyskland, USA, Storbritannia, Filippinene, India og Pakistan. De internasjonale skolene blir regulert av lokale og føderale myndigheter. Grunnskolen Grunnskolen er gratis og tilgjengelig for alle barn i FAE som er minst seks år gamle. Utenlandske borgere kan gå på offentlige skoler, men må betale skolepenger. Før barna begynner på skolen, kan de gå i barnehage eller innrulleres i førskoleutdanning.Grunnskoleutdanningen varer i seks år fra første til sjette klasse. Undervisningsspråket er arabisk og blir undervist sammen med engelsk fra første klasse. Sentrale fag i grunnskolen er blant annet matematikk og naturfag.Ved de offentlige skolene går gutter og jenter i separate klasser.Ungdomsskolen varer i tre år fra syvende til niende klasse. Fagene er mer eller mindre de samme som på grunnskolen, i tillegg til at andre fag blir introdusert. Ved avslutningen av niende klasse får elevene mulighet til å velge en yrkesfaglig eller studieforberedende studieretning. Videregående opplæring Ved valg av yrkesfaglig linje varer den videregående opplæringen i tre år. Her har elevene valget mellom ulike typer spesialiseringer som er yrkesrettet, for eksempel innen finans, datateknologi, turisme, helse og lignende. I tillegg har elevene flere akademiske fag som matematikk, naturfag og språk.Ved valg av allmenn studieforberedende linje studerer elevene videre i tre år. Det undervises i fag som arabisk, engelsk, islam, matematikk, samfunnsfag, informasjonsteknologi, helse, kroppsøving og kunst. Enkelte av fagene varierer etter hvilken spesialisering elevene velger.Elever i de offentlige og private skolene som følger det nasjonale pensumet kan ta en nasjonal eksamen ved slutten av studieløpet som kreves for å søke opptak til høyere utdanning, i tillegg til vitnemålet man får utdelt etter fullført videregående opplæring. Høyere utdanning Det finnes en rekke offentlige og private universiteter i FAE. Landets egne borgere kan ta høyere utdanning gratis ved de offentlige institusjonene.The United Arab Emirates University var landets første høyere utdanningsinstitusjon og ble etablert i 1976. Antallet høyere utdanningsinstitusjoner har økt betraktelig siden 1990-tallet da det var fem institusjoner til i underkant av 100. Antallet studenter i UAE doblet seg fra 2007 til 2016, fra rundt 80 000 til 160 000 studenter. Ifølge UNESCO gjelder dette i hovedsak studenter på bachelornivå, med et lite fåtall som søker seg til masternivå.Andelen private høyere utdanningsinstitusjoner har vokst betraktelig de siste årene. En stor andel av disse er kommersielle institusjoner. Mer enn 70 prosent av disse befinner seg i Abu Dhabi og Dubai. Det innrulleres flere studenter ved de private høyere utdanningsinstitusjonene enn ved de offentlige. Ifølge UNESCO var 70 prosent av studenter innrullert i private institusjoner i 2017. Mange av disse studentene er utenlandske. Samtidig øker andelen av nasjonale som studerer ved de private institusjonene. Historikk Utdanningssystemet i FAE har gjennomgått store endringer de siste femti årene. Historisk sett var utdanningen i regionen svært påvirket av islam og foregikk i moskeer eller i studiesirkler ledet av imamer. Moderne utdanning ble introdusert ved begynnelsen av 1900-tallet, men var kun tilgjengelig for en liten del av befolkningen, og kun til mannlige studenter.Det var ikke før FAE oppdaget olje og fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1971 at landet gikk i gang med å etablere et stort offentlig utdanningssystem. Utviklingen har gått raskt og systemet har store likhetstrekk med det amerikanske utdanningssystemet. Les mer i Store norske leksikon De forente arabiske emirater De forente arabiske emiraters befolkning Utdanning Eksterne lenker Verdensbanken: Statistikk om utdanning i De forente arabiske emirater UNESCO: Statistikk om utdanning i De forente arabiske emirater

https://snl.no/Den_afrikanske_union_(AU)

2023-01-31

Den afrikanske union (AU)

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Internasjonale organisasjoner,Regionale organisasjoner

Den afrikanske union (AU) er et afrikansk samarbeidsorganisasjon, som ble opprettet i 2002. Unionen ble opprettet til erstatning for Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som var i funksjon fra 1963 til den ble nedlagt i 2002.

Organisasjonen har 55 medlemsland. Alle selvstendige afrikanske land er medlemmer, bortsett fra Vest-Sahara (Marokko trakk seg fra OAU i 1985 i protest mot at Vest-Sahara fikk medlemskap, men sluttet seg til AU i 2017). Etter et statskupp 26. mai 2021 ble Malis medlemskap suspendert. Sudans medlemskap ble suspendert etter et militærkupp 25. oktober 2021.AU skal etter planen være et mer dynamisk og forpliktende samarbeid enn den lite effektive OAU. AUs stiftelsesdokument bygger på følgende prinsipper: landenes suverenitet respekt for eksisterende grenser respekt for menneskerettigheter innbyrdes afrikansk solidaritet koordinering av samarbeid ansvar for bekjempelse av krig og hungerkatastrofer En viktig forskjell fra OAU er at AU ikke har noen bestemmelser om ikke-innblanding i «indre anliggender»: AU har etablert et eget sikkerhetsråd og egne fredsbevarende styrker. Den første oppgaven var i Burundi våren 2003, senere er det også sendt styrker til Elfenbenskysten. AU vedtok dessuten i 2003 en antikorrupsjonsavtale. Forsamlingen Forsamlingen av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer, kjent som «Forsamlingen» (The Assembly), er AUs øverste organ. Forsamlingen møtes en gang per år og vedtar AUs politikk, prioriteringer og det årlige programmet. Dessuten overvåker den gjennomføringen av det årlige programmet. Formannsvervet rullerer årlig mellom unionslandenes statsledere. Styret Styret (The Executive Council) består av en statsråd fra hvert medlemsland. De fleste medlemsland er representert av utenriksministre. Styret treffer beslutninger på basis av det vedtatte årlige programmet. AUs hovedkvarter og kommisjon AUs hovedkvarter er i Addis Abeba, Etiopia, der landene også har stedlige representanter (ambassadører). Kommisjonen, som har en leder, en nestleder og åtte kommissærer, har ansvaret for driften av organisasjonen. Tidligere stats- og utenriksminister i Tsjad, Moussa Faki Mahamat, har siden 2017 vært leder for kommisjonen. Les mer i Store norske leksikon Afrika Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) Eksterne lenker Den afrikanske union

https://snl.no/Pierre_Daniel_Chantepie_de_la_Saussaye

2023-01-31

Pierre Daniel Chantepie de la Saussaye

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie

Pierre Daniel Chantepie de la Saussaye var en nederlandsk teolog og religionshistoriker. Han var professor i religionshistorie i Amsterdam fra 1878 og i Leiden fra 1899–1916.

Chantepie de la Saussaye arbeidet særlig med germansk religion og regnes som grunnlegger av religionsfenomenologien. Han var banebrytende med sitt store verk Lehrbuch der Religionsgeschichte («Lærebok i religionshistorie», 2 bind, 1887–1989, 4. utgave 1925), videre The Religion of the Teutons (1900). Les mer i Store norske leksikon religionshistorie religionsfenomenologi kristendommens historie teologi

https://snl.no/Ely-katedralen

2023-01-31

Ely-katedralen

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekturhistorie,Middelalderens arkitekturhistorie

Ely-katedralen er en katedral i Ely, Storbritannia. Arkitekten var sannsynligvis Alan of Walsingham. Kirken ble påbegynt i 1083 i romansk normannerstil, men er påbygd og delvis forandret flere ganger i løpet av de forskjellige etterfølgende stilperioder.

Omkring år 1180 ble langhuset, vesttårnet og tverrskipet fullført i romansk stil. Den øvre delen av koret (1234–1252) er i gotisk early English, og det vakre Lady Chapel og den store oktogonen med tak i strålehvelv (1322–1342) regnes som et av de mest vellykkede eksemplene på den såkalte decorated style. Oktogonen ble oppført over den kvadratiske korsmidten etter at det normanniske tårnet hadde styrtet ned, og er det mektigste sentralrommet i engelsk middelalderarkitektur.Innvendig bidrar selve romutformingen med de mange diagonale aksene, sammen med de store vinduene og de rike, flytende masverksdekorasjonene, til å dekke over de presise skillelinjene mellom sentralrommet og de tilstøtende romelementene, hovedskip, transept og kor. Les mer i Store norske leksikon normannisk stil early English decorated style arkitektur i Storbritannia

https://snl.no/brannvegg

2023-01-31

brannvegg

Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Samfunnssikkerhet og beredskap,Brann og brannvern

Brannvegg er et eldre begrep for en vertikal brannseksjonering eller en vertikal del av en brannseksjonering. Krav til brannvegg var opprinnelig en del av bestemmelsene for murtvang som ble innført i norske byer i siste halvdel av 1800-tallet etter hvert som de gamle trebyene brant ned.

Kravet var at når avstanden mellom bygninger var kortere enn minstekravet i bygningslovgivningen – fire meter til nabogrense, det vil si totalt åtte meter mellom bygningene – skulle det være brannvegg mellom dem. Bygninger som lå inntil hverandre fikk gjerne dobbelt brannvegg.Dette er videre ført i nyere brannlovgivning, ved at det stilles krav til brannseksjonering, hvor de vertikale delene kalles brannvegger. Bestemmelser Veggen må ha en brannmotstand på minst 120 minutter, det vil si tidligere klasse A-120, nå klasse REI-120 (se brannklassifisering). Ved spesifikk brannenergi over 400 MJ/m² kreves høyere brannmotstand, slik at veggen bibeholder de egenskaper som kreves av det under brann. Brannvegg skal være en bærende og ubrennbar bygningsdel, som må fundamenteres på konstruksjoner med samme brannmotstand som veggen. I tilfeller brannveggen kan bli utsatt for horisontale krefter som følge av en brann, skal den også tilfredsstille klassifiseringskravet for dette (dette kalles «M»). Brannveggen skal normalt være ubrutt og gå opp over tak. Der brannveggen møter yttervegg, skal den gå gjennom denne til utenfor ytterveggens kledning. Eventuelle åpninger i en brannvegg skal dekkes med branndør eller brannklassifiserte vinduer. Les mer i Store norske leksikon brannseksjon brannmotstand brannenergi brannklassifisering brann brannvern

https://snl.no/Henry_Cavendish

2023-01-31

Henry Cavendish

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjemiens historie

Henry Cavendish var en britisk naturviter som var særlig opptatt av kjemi og fysikk. Han var den første som påviste at det finnes forskjellige gasser. Han viste i 1766 at hydrogen er en ren gass, at blandinger av hydrogen og luft er eksplosive og at forbrenningsproduktet er vann. Han viste at luften består av omtrent 20 prosent oksygen og 80 prosent nitrogen, selv om han ikke brukte disse navnene.

Ved elektriske utladninger i luft viste Cavendish at det ble dannet en kjemisk forbindelse av luftens to hovedkomponenter oksygen og nitrogen, og at disse forekom i et konstant blandingsforhold. Han viste også at omtrent en prosent av luften var noe annet enn oksygen og nitrogen. Hundre år senere ble dette funnet å være edelgasser.Cavendish bestemte også gravitasjonskonstanten ved meget nøyaktige målinger på blykuler med forskjellig masse. Les mer i Store norske leksikon kjemiens historie Litteratur Jungnickel, Christa & Russell McCormmach. 1996. Cavendish McCormmach, Russell. 2004. Speculative truth : Henry Cavendish, natural philosophy, and the rise of modern theoretical science

https://snl.no/Paul_Celan

2023-01-31

Paul Celan

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Tysklands litteratur,Tysklands litteratur 1950-2000

Paul Celan var en tyskspråklig rumensk forfatter. Paul Celan var en av de mest betydningsfulle lyrikerne etter 1945. Hans mest kjente dikt er Todesfuge (1959, norsk oversettelse under tittelen Dødsfuge (1983)) som tematiserer jødenes skjebne under holocaust.

Biografi Paul Antschel, som han egentlig het (navnet Celan tok han som nom de plume), vokste opp i en tyskspråklig jødisk familie i Czernowitz i Bukovina, som den gang var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn (senere tilhørte området Romania, i dag ligger det i Ukraina). Celan rakk så vidt å begynne å studere før andre verdenskrig brøt ut og Czernowitz ble okkupert, i 1940 av sovjetiske styrker, i 1941 av tyske styrker. I 1941 ble jødene forvist til en ghetto. I årene 1942–1944 var han fange i en rumensk arbeidsleir (rumenske styrker kjempet på Tysklands side i andre verdenskrig fram til august 1944). Foreldrene hans ble deportert sammen med store deler av den jødiske befolkningen; de kom aldri tilbake. Resten av livet slet Celan med skyldfølelse fordi han ikke hadde klart å redde dem.Fra 1945 til 1947 arbeidet Celan som oversetter og forlagsredaktør i Bucureşti (han behersket rumensk på høyt nivå); i dette tidsrommet begynte han å bruke navnet Celan. I 1948 flyttet han til Wien. Der kom han i kontakt med en rekke forfattere og intellektuelle, blant andre Ingeborg Bachmann. De innledet et kjæresteforhold, som var preget av flere brudd. I 1958 satte de en siste strek over forholdet, men kontakten mellom dem bestod i mange år, ikke minst gjennom en utstrakt brevveksling. Fra 1948 bodde Celan i Paris, hvor han først studerte germanistikk og arbeidet som språklærer og oversetter fra fransk, russisk og engelsk til tysk. Her traff han tegneren og grafikeren Gisèle Lestrange (Gisèle Celan-Lestrange 1927–1991), som han giftet seg med. Celan, som fra 1955 var fransk statsborger, ble boende i Paris til han døde; i 1970 tok han sitt eget liv. Forfatterskap Paul Celans forfatterskap skilte seg på mange måter ut i sin samtid. Hans tematisering av holocaust, blant annet basert på egne erfaringer og skjebnen til familien hans, har fellestrekk med Nelly Sachs’ og Rose Ausländers lyrikk, men Celans dikt er kjennetegnet av en dyp melankoli som uttrykkes i et svært musikalsk og suggererende språk. Dette kommer til uttrykk i hans mest kjente dikt Todesfuge (Dødsfuge), hvor språkets musikalitet også fanges opp i annen del av tittelen (fuge), i den makabre sammensetningen med døden. Celans lyriske språk, som er svært rikt på bilder som åpner for et stort assosiasjonstilfang og mangfold av interpretasjoner, ble gradvis knappere. Celan la aldri skjul på at hans lyrikk var uttrykk for en dyp fortvilelse over holocaust og sin egen skyldfølelse for at han hadde overlevd mens så mange andre døde. «Aus den Verzweiflungen wurden Gedichte» (diktene oppstod av fortvilelse), sa han om sitt eget forfatterskap. Med sine dikt motsier og motbeviser Celan Theodor Adornos postulat om at det etter Auschwitz ikke lenger skulle være mulig å skrive lyrikk eller at det som hadde skjedd i konsentrasjonsleirene ikke lot seg uttrykke med kunstens midler. Oppveksten som tyskspråklig jøde i det østerriksk-ungarske kronlandet Bukovina, som var en region preget av flerkulturalisme og flerspråklighet, opplevelsene i arbeidsleiren og tapet av foreldrene under holocaust ga Celan en erfaringsbakgrunn som skilte ham fra flertallet av de tyskspråklige forfatterne i tidlig etterkrigstid. Dette ble tydelig blant annet da han i 1952 ble invitert til Gruppe 47 og framførte Todesfuge. Der ble han av enkelte møtt med uforstand og latterliggjøring på grunn av sin måte å resitere på. Hos Celan satte denne episoden dype spor og bidro til hans følelse av å være fremmed og utenfor. Den tidlige mottakelsen av hans lyrikk i det tyskspråklige området var preget av diskrepans mellom de som erkjente hans store lyriske begavelse og de som anså hans litterære språk for å være pompøst.En tung bør for Celan ble også den såkalte Goll-affæren: I 1960 anklaget Claire Goll ham for å ha plagiert hennes mann, Yvan Goll. Anklagen, uten rot i virkeligheten, ble motbevist, men bidro til at Celan trakk seg enda lengre bort fra den litterære offentligheten.Selv om Celan i økende grad følte seg misforstått av deler av den tyske offentligheten, høstet han også stor anerkjennelse, blant annet gjennom tildelingen av den mest høythengende tyske litteraturprisen, Georg-Büchner-prisen, i 1960. I sin tale ved prisoverrekkelsen brukte han begrepet «Randexistenz» (å eksistere helt på den ytterste randen, på marginalen) om sitt forfatterskap. Begrepet antyder også Celans økende fortvilelse, hans opplevelse av hjemløshet og ensomhet. Celan skrev sine første tekster allerede i 1933. De første publikasjonene var enkeltstående dikt som ble publisert i tidsskrift, blant annet i det østerrikske Plan. Hans første diktsamling, Der Sand aus den Urnen, kom ut i Wien i 1948. Tittelen, som betyr «sanden i urnene», henspiller på drapet på jødene under holocaust, på brenningen av de døde som aldri fikk noe gravsted. Mohn und Gedächtnis (1952), ble hans første bokutgivelse i Tyskland og samtidig også hans gjennombrudd. I denne samlingen står Celans mest berømte dikt: Todesfuge (Dødsfugen). Diktet hadde blitt skrevet allerede i 1944/1945 og skildrer, gjennom et musikalsk og metaforrikt språk drapet på jødene, i diktet representert gjennom en kvinne. Celan så på diktet som en gravinnskrift til sin mor, som ble drept og som aldri fikk noen gravstøtte. Åpningslinjene hører til blant de mest kjente verselinjene i tyskspråklig etterkrigslitteratur: «Schwarze Milch der Frühe wir trinken sie abends/ wir trinken sie mittags und morgens/ wir trinken und trinken» («Svart gryingsmelk vi drikker den til kvelds/vi drikker til middag og morgen vi drikker den om natta/vi drikker og drikker», i Øyvind Bergs gjendiktning i Språkgitter). Samlingen, som viser Celans nære forhold til den franske surrealismen, omfatter også det kjente diktet Corona, tilegnet Ingeborg Bachmann. Von Schwelle zu Schwelle (1955), 47 dikt ordnet i tre sykluser, er dedikert Gisèle Celan-Lestrange; fjorten av diktene foreligger i norsk gjendiktning av Øyvind Berg i Språkgitter (1983). Blant de mest kjente diktene er Tenebrae, Sprachgitter (diktet som har gitt samlingen sitt navn) og Allerseelen; de to første foreligger i Bergs norsk gjendiktning. Den norske gjendiktningen under tittelen Språkgitter (1983) er imidlertid ikke identisk med originalutgaven; den består av utvalgte dikt fra så å si alle Celans samlinger. Fra samlingen Die Niemandsrose (1963), tilegnet minnet om den russiske forfatteren Osip Mandelstajm, har ni dikt kommet ut i norsk språkdrakt; samlingens tittel har Berg oversatt med Ingemannsrosen. Atemwende (1967) samler åtti dikt skrevet mellom 1963 og 1965; også denne samlingen (oversatt av Berg med Pusterosen) er representert med utvalgte dikt i den norske utgivelsen Språkgitter. Det samme gjelder Fadensonnen (1968), oversatt med Trådsoler, Lichtzwang (1970) med Lystvang, Schneepart (posthumt 1971) med Snølodd og Zeitgehöft (posthumt 1976) som i Bergs gjendiktning ble til Tidgård. Andre posthumt utgitte tekster er samlet i Øyvind Bergs gjendiktning Etterlatt: dikt og prosa i utvalg (1996). Enkelte dikt er også gjendiktet til nynorsk av Olav H. Hauge, i antologien Hand grip hand i svevne (1978). Schneepart foreligger også i en ny norsk oversettelse av Anders Bærheim og Cornelia Simon fra 2012 under tittelen Snøpart. Betydning Selv om Paul Celan tidvis møtte en avvisende holdning fra enkelte anmeldere og kritikere, var han uten tvil ansett som en av de største lyriske begavelsene i samtiden. Hans viktige posisjon i etterkrigslitteraturen er uomtvistelig, og han har en fast plass i den tyskspråklige kanon. Også utenfor det tyskspråklige området regnes han som en betydelig dikter, som er oversatt til en rekke språk, deriblant norsk (både bokmål og nynorsk). Enkelte dikt står i antologien Hand grip hand i svevne (1978), mens Språkgitter (1983) samler en rekke dikt fra flere av Celans utgivelser; det samme gjør Etterlatt: dikt og prosa i utvalg (1996).Forfatterskapet er tilgjengelig i både enkeltutgaver og som verkutgaver; den foreløpig siste utgaven av Celan samlede verker er den såkalte Bonn-utgaven som ble ferdigstilt i 2017. Han er videre representert i ulike antologier. Hans omfattende brevveksling har kommet ut i ulike utgaver, blant annet med Nelly Sachs (1993), forfatteren Franz Wurm (1926–2010, brevene kom ut i 1995), forfatteren og litteraturviteren Gisela Dischner (født i 1939, brevene kom ut i 1996) og Hermann Lenz (2001); brevvekslingen mellom Celan og Ingeborg Bachmann ble publisert i 2008 under tittelen Herzzeit. Forholdet mellom de to lyrikerne er mye omtalt og gjenstand for stor interesse. I 2016 lagde den østerrikske filmregissøren Ruth Beckermann (født i 1952) filmen Die Geträumten, basert på brevvekslingen mellom Ingeborg Bachmann og Celan. Flere dokumentarfilmer gir inntrykk i forfatterskap og liv, blant annet Gegenlichter. Suche nach Paul Celan (2011) og Paul Celan – Dichter ist, wer menschlich spricht (2014).Arkivet etter Celan forvaltes av det tyske litteraturarkivet i Marbach. Forfatterskapet spiller en viktig rolle i germanistisk og litteraturvitenskapelig forskning. Les mer i Store norske leksikon Tysklands litteratur Østerrikes litteratur Eksterne lenker Paul Celan i Deutsche Biographie Paul Celan i databasen The Yivo Encyclopedia of Jews in Eastern Europe Forlagets informasjonsside om forfatteren i anledning 100års jubileet 2020 Nasjonalbiblioteket: bøker av Celan