Datasets:

trymtv

/

norwegian-parliament-speeches

like 0

Hadia Tajik

F

Arbeiderpartiet

Staten tek sitt ansvar med glede. Eg skisserte tre moglege løysingar på den vanskelege situasjonen som Film & Kino og dei som får sine midlar frå Film & Kino, no er i. Dei tre moglege løysingane er for det fyrste å endre avgiftsmodellen – det vil ha betydning for inntektene. Eg vil understreke at det har vist seg å vere ei utfordrande oppgåve, men me går inn i det med liv og lyst, og vil gjerne finne ein avgiftsmodell som ber over lengre tid. Det andre moglege er å tilføre meir midlar i ein avgrensa periode for å avhjelpe situasjonen no som den er vorten meir prekær enn det ein opphavleg føresette. Det tredje ein kan gjere, er å endre på dei oppgåvene som Film & Kino i dag har, og overføre noko av ansvaret f.eks. tilbake til statsbudsjettet, sånn som ein har gjort med Kortfilmfestivalen i Grimstad på eit tidlegare tidspunkt. Eg tek ikkje stilling no til kva for løysing – ein eller fleire – me fell ned på, men eg ser alvorleg på situasjonen og vil gjerne finne ei løysing.

2013-04-17

Hadia Tajik

F

Arbeiderpartiet

Eg meiner at rolla som Cinemateket i Oslo har som ein del av Norsk filminstitutt, som eg òg gjorde greie for i det fyrste svaret, inneber at dei har ei anna administrativ byrde enn det dei andre cinemateka har, fordi dei har ein viktig pådrivarfunksjon og ei rolle som òg har betydning for dei andre cinemateka, som eg opplever at dei andre blant dei ulike cinemateka er einige i, og som dei òg gjev uttrykk for at Cinemateket i Oslo har som rolle. Eg registrerer at representanten Warloe legg vekt på at det kan vere historiske grunnar til at det har vorte sånn, men eg meiner at dei historiske grunnane er sekundære. Det må vere realiteten som er det avgjerande, og realiteten er at Cinemateket i Oslo har ei anna administrativ oppgåve. Men når det er sagt, er eg oppteken av situasjonen til dei andre cinemateka. Eg tek som sagt deira situasjon alvorleg, og me ser nærmare på korleis me kan avhjelpe situasjonen som Film & Kino i dag er i.

2013-04-17

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Det er kjekt å få lov til å starta denne viktige debatten med fokus på kommuneøkonomi og områda som ligg innunder kommunal- og forvaltningskomiteen. Før eg går i gang med dei store tala, vil eg takka komiteen for godt arbeid. Denne gongen har det vore ekstra krevjande, i og med at me har fått den siste proposisjonen seinare enn vanleg. I tillegg leverer komiteen tidlegare enn vanleg, slik at det har vore to faktorar som har gjort at komiteen har måtta jobba hurtigare enn normalt. Men det har gått bra, komiteen har gjort ein god jobb, og det har vore godt samarbeid. Eg vil takka komiteens medlemmer for det, og også takka komitésekretæren og andre i administrasjonen for god bistand. Når ein skal diskutera kommunepolitikk og kommuneøkonomi, blir det fort tal – og store tal. Eg skal prøva å snakka minst mogleg om millionar og mest mogleg om menneske og heller vise til innstillinga når me kjem til detaljar. Der står alle tala. Innleiingsvis vil eg seia at det òg er kjekt å lesa både ein regjeringsplattform og ein tilleggsproposisjon som så tydeleg anerkjenner det lokale sjølvstyret, og som seier at det er kommunane som veit best kva for prioriteringar ein skal gjera lokalt, og at kommunane skal vera i stand til å kunna prioritera sjølve. Det synest eg er ei god tilnærming. Eg synest òg det er veldig kjekt at me kan spela lokaldemokratiet godt frå denne sal, at me kan leggja til rette for at det skal vera givande å vera lokalpolitikar gjennom dei vedtaka me gjer. Så skal me òg passa på éin ting, og det er ikkje å skapa urealistiske forventningar ute i kommunane. Dersom me frå denne talarstolen og frå Oslo seier at alt skal løysast i kommunane, skapar me urealistiske forventningar, og me gjer det vanskeleg å vera lokalpolitikarar. Eg er oppteken av at me skal spela lokaldemokratiet godt, men ikkje skapa urealistiske forventningar. Me veit at det kan vera utfordrande å vera lokalpolitikar. KS presenterte i går ei budsjettundersøking for inneverande år der heile 60 pst. av dei norske kommunane seier at det blir meir krevjande å leggja fram budsjett neste år enn det var året før, og dei peikar spesielt på pensjon og på demografi som utfordringar som gjer at budsjettarbeidet er krevjande. Eg registrerer òg ut frå same undersøkinga at norske rådmenn veldig raskt foreslår å auka eigedomsskatten. I norske kommunar i år har norske rådmenn foreslått å auka eigedomsskatten med 10 pst. Eg vil minna om at det finst andre måtar å driva meir effektivt på enn berre å auka eigedomsskatt. Eg håpar ikkje norske kommunestyre følgjer norske rådmenn med omsyn til å auka eigedomsskatten med 10 pst. neste år. Når eg les budsjettinnstillinga som me i dag skal behandla, er det to ting som slår meg: Det eine er at Stortinget er vorte revitalisert. Det er no spennande å sitja i ein komité, og det er spennande å vera på Stortinget, fordi ein kan gjera forandringar. Så slår det meg òg at den nye regjeringa leverer. Eg skal prøva å gå kort gjennom dei ulike punkta – med omsyn til at Stortinget er revitalisert, ser me at komiteen ønskjer å løfta fram enkelte ting. SIVA er eit område der komiteen har foreslått å auka, ein går frå 87 til 92 mill. kr i innstillinga. Då kan SIVA lettare jobba med inkubatorar og næringsfagleg program. Det er eit prosjekt som hjelper gründerar. I mitt tidlegare liv som ordførar følgde eg SIVA nøye og samarbeidde med SIVA gjennom inkubatoren i Sunnhordland, Atheno, og eg ser at det å leggja til rette for næringsfag og inkubatorprogram er ting som fungerer veldig godt. Det som gleder komiteen aller mest – eller iallfall fleirtalet i komiteen – trur eg er at Stortinget har fått på plass ei løysing for ressurskrevjande tenester. Der foreslo som kjent Stoltenberg II-regjeringa å gå vekk frå at staten skal dekkja 80 pst. av utgiftene utover innslagspunktet, og redusere kompensasjonen til 77,5 pst. Der har Stortinget ved Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia funne ei løysing som gjer at 214 mill. kr er tilbakeført til kommunesektoren, slik at rammene totalt sett for kommunesektoren òg aukar etter Stortinget si behandling. I forhold til både forslaget frå Stoltenberg II og forslaget frå Høgre–Framstegsparti-regjeringa er det altså eit budsjett etter at Stortinget har sett stemplet sitt på det, som er betre for kommunesektoren i dag. Me seier òg i innstillinga at me er fornøgd med at den nye regjeringa ikkje gjer dei store dramatiske endringane på få veker. Kommunesektoren har tradisjon for at ein varslar endringar tidleg, slik at kommunane har stabile rammevilkår, og denne regjeringa har derfor i all hovudsak foreslått å vidareføra den innretninga som ligg. Men komiteen er som regjeringa tydeleg på at me skal gjera endringar i framtida, og at ein i kommuneproposisjonane framover skal varsla dei endringane som ein ønskjer å sjå på, i god tid. Komiteen nemner at ein i samband med å sjå på framtidige endringar ønskjer at ein løftar fram området selskapsskatt. Å kunna tilbakeføra verdiar der dei blir skapte, til dei lokalsamfunna som skapar dei, er noko ein må sjå på i kommuneproposisjonen for 2015, som kjem i mai 2014. Det er veldig viktig å ha ei kopling mellom der verdiane blir skapte, og der dei blir igjen i lokalsamfunnet. Skattemoralen blir betre dersom ein som bedrift ser at pengane blir igjen i lokalsamfunnet til skule, barnehage, idrettsanlegg osv., enn dersom alt skal gå innom Finansdepartementet. Så me gleder oss til å sjå regjeringa sitt forslag på det området, og me understrekar òg at det er viktig å tilbakeføra selskapsskatten der arbeidsplassane er, og ikkje berre der hovudkontora ligg. I tillegg har me i budsjettavtalen med Kristeleg Folkeparti og Venstre sett av 16 mill. kr til psykisk helse i kommunane. Der har komiteen gjort ei litt anna disponering enn i finansinnstillinga, der ein ville leggja det på rammetilskotet til kommunane. Me trur at dei 16 millionane vil treffa betre dersom det blir ei tilskotsordning som kan gå til organisasjonar. Komiteen har i innstillinga nemnt ein organisasjon, MOT, som er eit godt eksempel på ein organisasjon som jobbar i mange kommunar, og som jobbar for å bidra til det som nettopp er målet med å styrkja psykisk helse og styrkja dei områda i kommunane. Me ønskjer å laga ei tilskotsordning der MOT vil kunna søkja og andre vil kunne søkja. Fylkeskommunane sin økonomi er òg omtalt mykje i innstillinga. Her gjer regjeringa kanskje det største enkeltgrepet med at ein tek på alvor dei signala me får når me er ute og reiser. Når me treffer næringsliv, er det ein ting dei seier til oss, alle, og det er at me må satsa på samferdsel. Eg har enno aldri reist til ei bedrift som ikkje har sagt at samferdsel og veg og dei tinga er viktige. Eg har heller aldri reist til ein plass der dei seier at den regionale utviklinga i fylkesadministrasjonen er veldig viktig. Det har aldri nokon sagt. No gjer regjeringa den endringa at dei tek og reduserer litt på dei øyremerkte midlane til regional utvikling og fører pengane tilbake til veg og samferdsel i fylkeskommunane, nettopp det som næringslivet etterspør når me er på besøk. No har eg sagt litt om kva komiteen har gjort av eigne prioriteringar, der ein går lenger, eller der ein er tydeleg i innstillinga. Regjeringa leverer òg. Ein er tydeleg på kva ein ønskjer. I proposisjonen er det to område som er løfta fram som spesielle område i omtale. Det eine er kommunereform. Der seier ein at ein skal koma tilbake med gulrøter i kommuneproposisjonen i forhold til å få til ei reform. Det blir eit spennande arbeid, der komiteen vil få eit kjempeviktig ansvarsområde. I tillegg løftar ein fram vekstkommunar og den problematikken som vekstkommunane har, særskilt i den tilleggsproposisjonen som kom. Der seier ein at ein skal sjå på teljetidspunkt. I dag er det sånn at ein tel innbyggjarane 1. juli året før, sånn at dei kommunane som opplever stor vekst, ikkje får utteljing i inntektssystemet for innbyggjarane før kanskje opptil eitt år etter at dei har flytta til kommunen. Det er ei stor utfordring for dei kommunane som skal yta tenester til dei innbyggjarane frå dag éin. Mitt første besøk som komitéleiar i ein kommune var til Sandnes kommune i Rogaland. Dei har store utfordringar, i lag med mange andre. Det såkalla vekstkommunetilskotet me har i inntektssystemet, er berre på 61 mill. kr for neste år. Samanliknar me med f.eks. småkommunetilskotet, som er over 900 mill. kr, seier det litt om at me ikkje har anerkjent vekstkommunane godt nok. Det er noko me er nøydde til å sjå nærmare på, og noko regjeringa òg varslar at dei skal sjå nærmare på. Det er kjekt å leggja fram ei innstilling i dag som er god for Kommune-Noreg, og som er robust, der òg Stortinget har kunna prioritert og spissa bodskapet på enkelte område. Så tusen takk!

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Det var eit interessant reknestykke. Eg må minna om at det i dette budsjettet i all hovudsak er snakk om justeringar i forhold til det budsjettet som Stoltenberg II-regjeringa la fram. Ein kan ikkje samanlikna partia sine forslag i kommuneproposisjonen med kva ein skal levera i det aller første budsjettet. Så er det heller ikkje riktig at det er null i vekst for kommunane. Eg sa i mitt hovudinnlegg at kommunane neste år vil oppleva å få meir pengar enn i forslaget til Stoltenberg II-regjeringa, mykje på grunn av ressurskrevjande brukarar, der ein legg 214 millionar i friske midlar inn i kommuneopplegget.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Nei, me varslar ingenting i dag i forhold til kva som skal skje i 2015. No er det budsjettet for 2014 ein behandlar. I tillegg kjem komiteen med nokre merknader til kva regjeringa skal sjå på fram mot kommuneproposisjonen for 2015, som blir presentert i mai 2014. Det er ein fin arena for å varsla kommunane i god tid om eventuelle omleggingar eller eventuelle ting som måtte skje. Det er ikkje tida i dag for å varsla. Men så ligg det heilt klart i regjeringsplattforma at ein ønskjer at lokalsamfunna skal få behalda meir av det som blir skapt lokalt. Då er det varselet som ein på ein måte kan gje, at kommunane bør leggja til rette for å skapa verdiar, leggja til rette for næringsliv. Så er det ikkje statisk kva for kommunar som tener og tapar på selskapsskatt. Dei kommunane som aktivt legg til rette for verdiskaping og næringsliv, vil tena på selskapsskatten i framtida. Det er kanskje det tydelegaste bodskapet me kan gje at kommunane må leggja til rette for næringsliv. Det vil med denne regjeringas politikk føra til at ein får større inntekter på sikt.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Det er jo økonomiske, positive incentiv, som det står i tilleggsproposisjonen, som ein varslar at ein skal utgreia og sjå på fram mot kommuneproposisjonen neste år. Når det gjeld heilskapen i denne regjeringa sin politikk i forhold til kommuneopplegget, har ein i plattforma sagt ein del ting som går på å lata verdiane bli meir igjen der dei blir skapte. Men heilskapen i dette må regjeringa få lov å koma tilbake til og foreslå for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2015 og kanskje òg i seinare kommuneproposisjonar. Det er viktig å utgreia dette godt og sjå på heilskapen. Hovudsaka vår i forhold til kommunereforma er at me skal forsøkja å få kommunane med på laget og lata det bli ei reform som startar nedanfrå, og ei reform som først og fremst dreier seg om oppgåver og ikkje fullt så mykje om å teikna kart frå Oslo eller detaljstyra. Me skal forsøkja å få ei positiv reform. Det ønskjer me å invitera Stortinget med på, og det har vore fleire møte allereie på parlamentarisk leiarnivå, så ein ønskjer å forankra den prosessen godt. Då blir det feil i dag å vera kategorisk om kva som er innhaldet.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Me har ikkje gått vekk frå politikken at alle kommunar skal levera likeverdige tenester, og at alle kommunar skal kunna vera i stand til å levera gode tenester til innbyggjarane sine. Om det er gjennom eit småkommunetilskot eller gjennom andre ordningar, er ting som me vil koma tilbake til. Småkommunetilskotet ligg inne i budsjettet for 2014, som me behandlar i dag, og eventuelle endringar vil bli varsla i kommuneproposisjonane framover. Framstegspartiet er meir tilhengar av andre ordningar enn på ein måte å premiera kommunar for at dei er små. Dagens småkommunetilskot er jo litt spesielt ved at om ein er under 3 200 innbyggjarar, får ein ca. 5 mill. kr ekstra, eller 10 mill. kr i Nord-Noreg, og bikkar ein grensa, får ein null. Det går an å sjå på andre ting, men det vil me gjera i lag med våre samarbeidsparti i forhold til dei prosessane som skal vera. I dette budsjettet ligg småkommunetilskotet fast.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Eg kallar det ikkje eit mirakel å skapa næringsutvikling. Det er noko som næringsaktørane stort sett klarar sjølve. Det aller viktigaste dei forventar frå det offentlege og frå kommunen, er ikkje å få pengar frå fylkeskommunen si næringsavdeling til regional utvikling, det aller viktigaste dei ber oss om, er faktisk at me har ein ja-politikk i kommunane, at ein legg til rette for areal, og at ein spelar på lag med næringslivet når dei treng å utvikla seg. Det er det næringslivet ber om, i tillegg til det eg sa i hovudinnlegget mitt, at dei vil ha betre vegar, betre ferjesamband, fleire båtruter og betre samferdsel. Det leverer me frå dag ein. Me flyttar litt pengar frå fylkeskommunen si regionalavdeling, som òg fylkesrådmennene i budsjettet foreslår å redusera, og styrkjer samferdselsbudsjettet, som vil skapa grunnlag for langt meir verdiskaping enn at me har masse pengar ståande til regionalutvikling. Det er samferdsel som er nøkkelen for at me skal få utvikling i landet.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

I dette innlegget høyrde me, sånn som me har høyrt i åtte år, at kommunane har gode rammer, og at kommuneøkonomien aldri har vore betre. Det blei vel òg sagt at sidan så mange ikkje er på ROBEK-lista, er det ein robust kommuneøkonomi etter åtte år med raud-grønt styre. Derfor er det litt interessant å sjå den budsjettundersøkinga som KS i går la fram, som baserer seg på rådmennene sitt siste budsjettforslag med eit raud-grønt statsbudsjett i botnen. Der foreslår rådmennene ein stor reduksjon på 1 pst. i netto driftsresultat – altså 1 pst. mindre å rutta med i det siste året med raud-grønt budsjettforslag. Då er mitt spørsmål til representanten: Er det den retorikken eller er det rådmennene det er noko i vegen med som gjer at dei foreslår 1 pst. mindre driftsresultat, når retorikken frå dei raud-grøne er at kommunane har det romsleg? Me høyrde jo òg i dag at dei har det så romsleg at dei klarar å betala desse ressurskrevjande tenestene likevel med det store kuttet på 2,5 pst.

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Det er nesten freistande å spørja om me manglar nokre sider i innstillinga vår der det står om alt som skal skje neste år, som me ikkje har lese, men som representanten Greni tydelegvis har lese. Det står ingenting i innstillinga om at ein skal sjå på inntektsutjamninga mellom kommunane allereie neste år. Men det eg teikna meg til ein replikk på, er dette med likeverd når det gjeld inntekter i kommunane. Det høyrest litt rørande ut, som at i dag er alt rettferdig, og at det gjennom det systemet vi har hatt dei siste åtte åra, er like inntekter i alle kommunar. Men det er jo ikkje riktig. Det er element i finansieringa av kommunane som ikkje er rettferdige, og som ikkje blir utjamna. Kommunar med store inntekter knytt til eigedomsskatt eller vasskraft har fått behalda store inntekter utanom inntektsutjamninga. Mitt spørsmål er: Meiner Senterpartiet og representanten Greni at dagens system for utjamning mellom kommunar er det einaste rette, eller er det moglegheit for å gjera forbetringar og endringar òg når det gjeld utjamning mellom kommunar?

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Òg min replikk gjeld Tynset. Det var ikkje noka overrasking at representanten Andersen tok opp Tynset, når ein har lese merknadene og har sett engasjementet i saka. Eg er litt redd at ein skapar litt meir usikkerheit ved å mistenkeleggjera motiva til fleirtalet i komiteen, som har ein merknad der ein går rimeleg langt i å slå fast at etter at ein – som alltid – har vurdert KS2, bør ein landa eit eventuelt nybygg på Tynset. Eg skjøner ikkje heilt kvifor ein problematiserer ytterlegare og skapar usikkerheit om dette. Representanten Jenssen var inne på at normal praksis er at ein skal gjennomføra KS2 før ein gjer vedtak. Mitt spørsmål går på: Er representanten Andersen einig i at det alltid er klokt å ha ei kvalitetssikring 2 før ein gjer vedtak?

2013-12-04

Helge André Njåstad

M

Fremskrittspartiet

Representanten Stine Renate Håheim gav meg høve til å kommentera litt når det gjeld motsegn, då det vart sagt at me ikkje med eit einaste ord seier noko i innstillinga om fylkesmannen sin rett til motsegn. No er ikkje det riktig, for me seier masse om det, men eg takkar for høvet til å seia ytterlegare frå denne talarstolen at den nye regjeringa har forventningar til at ein skal ha færre motsegner til kommunar for å leggja til rette for bustadbygging og for annan type utvikling. Dei signala har eg oppfatta tydeleg, og eg oppfattar òg at fylkesmennene har mottatt dei. Så ser me spennande i møte forsøket med samordning. Der har me ikkje konkludert korleis det vil bli framover. Men det er klart at dersom fylkesmennene no skal prøva dette ut, lyfta blikket litt og tenkja større – og dermed òg ha færre motsegner på grunn av at ein samordnar statlege motsegner – er det noko som vil vera spennande å følgja vidare. Eg registrerer òg at både Venstre og Kristeleg Folkeparti har kome med positive helsingar når det gjeld å vera med på kommunestrukturdiskusjonen. Det var interessant å høyra Toskedal snakka om dei fyrste grensene for inndelinga av Noreg med skipreidene for over 1 000 år sidan. Så veit ein at det har gått vidare til tinglag. Det har vore formannskapslov frå 1838, og ein hadde den store Skei-komiteen for akkurat 50 år sidan. Toskedal, som kjem frå Karmøy, har masse god kunnskap. Me veit at Karmøy var 7 kommunar for 50 år sidan, og så vart dei slått saman til 1. Så her har me masse spennande kompetanse i komiteen som kan bidra vidare. Så registrerer eg òg at ein god del tidlegare ordførarkollegaer av meg har vore på talarstolen og gjeve uttrykk for at dei opplever kutt. Det er klart at det er nesten freistande å bruka same retorikken som leiaren i Arbeidarpartiet, som seier at det forskjell på kutt og kutt i vekst. Det er ingen kommunar som opplever at ein får mindre pengar neste år. Eg har prøvd i hovudinnlegget å forklara at ein faktisk får meir pengar når ein justerer for oppgåvefordelinga, som òg ligg til grunn. Då får ein 214 mill. kr meir i kommunesektoren neste år når ein justerer for oppgåvefordelinga. Så det blir feil å framstille det som kutt, og det blir iallfall feil å framstilla det som at kommunane går trongare tider i møte med det opplegget som den nye regjeringa har lagt fram, og som Stortinget har styrkt med 214 mill. kr. Men då er det viktig at ein får med seg både plussa og minusa i tabellane, og at ein ser at noko blir omfordelt til andre kapittel, mens kommunane summa summarum neste år vil få eit godt utgangspunkt. Så har alle talsmenn, inkludert statsråden, vore ærlege på at me meiner ikkje at alle problem er løyste, eller at ikkje det er behov for å prioritera for kommunane. Det er ei ny retning, for dei siste åtte åra har ordførarane høyrt at no er det pengar til alt. No høyrer ein at ein er nøydd til å til å prioritera vidare.

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

Representanten Njåstad var inne på at han ikke skulle nevne så mange store tall i sitt innlegg, så jeg vil gi ham mulighet til å snakke litt om store tall. Da Stortinget behandlet kommuneproposisjonen for 2014, gikk Fremskrittspartiet inn for at rammene til primærkommunene skulle styrkes med 2,5 mrd. kr. Dette løftet drev Fremskrittspartiet valgkamp på over det ganske land, men da tilleggsproposisjonen ble lagt fram, forsvant det løftet i det blå. Det ble null kroner mer i frie inntekter til primærkommunene. Så har vi jo denne høsten blitt kjent med 16,3 pst.-regelen, hvor Fremskrittspartiet fraskriver seg mye av ansvaret for regjeringens politikk. Men det jeg lurer på, er: Kan representanten Njåstad forklare hvordan 16,3 pst. av 2,5 mrd. kr ble til null?

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

Jeg tror vi begge er opptatt av at kommunene trenger forutsigbarhet og stabile rammevilkår. Representanten Njåstad var inne på i innlegget sitt at man ønsker å se på bl.a. tilbakeføring av selskapsskatten. Vi vet også at Fremskrittspartiet har vært opptatt av å ha mindre grad av skatteutjevning mellom rike og mindre rike kommuner. Mange kommuner vil tape på den omleggingen. Blant annet vil alle kommunene i Hedmark og Oppland tape stort på omleggingen. Jeg lurer derfor på om representanten Njåstad allerede nå kan si at disse kommunene i 2015 kommer til å oppleve kutt, og om de allerede nå bør berede grunnen for at 2015 vil bli et år hvor de må kutte i tjenestetilbudet på grunn av denne omleggingen? Vil representanten Njåstad varsle det allerede nå, fordi kommunene trenger forutsigbarhet og stabile rammevilkår?

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

Da passet det godt at forrige taler var inne på boligpolitikk, for det er en av de viktige pilarene i velferdspolitikken. Jeg har lyst til å si at norsk boligpolitikk i all hovedsak har vært vellykket. De fleste bor i egen bolig, og vi har en av verdens høyeste boligstandarder. Men et høyt prisnivå har gjort terskelen for å komme inn på boligmarkedet unødvendig høy for noen. Derfor økte den rød-grønne regjeringen bostøtten, vi økte lånerammene til Husbanken ved flere anledninger, flere unge og vanskeligstilte har fått startlån, og det er nå bygget 100 000 kommunale boliger. Det viktigste for Arbeiderpartiet i boligpolitikken er at vi må bygge mer. Vi trenger en stat og kommune som tar et større ansvar, vi ønsker oss en mer aktiv og koordinert stat og fremmer bl.a. forslag om en forsterket innsats for flere boliger i Fornebuområdet i denne innstillingen. Jeg registrerer at Høyre snakker om nye ideer og bedre løsninger, men stemmer vårt forslag ned i dag. Så vil vi trappe opp innsatsen på studentboliger. Vi vil opp mot 3 000 nye studentboliger i året, for studentboliger er som et kinderegg: Det bidrar til studentvelferd, til lik rett til utdanning og demper prisen på andre utleieboliger. Det er tre gode ting på en gang. Så er vi opptatt av å gjøre det enklere å bygge. I vår regjeringsperiode endret vi bl.a. våtromsnormen og fjernet søknadsplikten for enkle tiltak på egen eiendom. Direktoratet for byggkvalitet gjør mye for forenkling og digitalisering, og vi går derfor imot regjeringens forslag til kutt til dette viktige arbeidet. Men forenkling må ikke gå på bekostning av kvalitet. Arbeiderpartiet er opptatt av å bygge for framtiden. Er det noe vi har lært av historien, er det nemlig at framtiden kommer uansett. Vi holder derfor fast ved klimakravene til bolig og målsettingen om at det skal bygges passivhus i 2015 og nesten null-energibygg i 2020. Vi står også fast på krav til tilgjengelighet, for det handler om at alle skal ha frihet til selv å velge hvor de vil bo. Så må vi fortsette med den innsatsen som er gjort med en sosial boligpolitikk. Det boligsosiale arbeidet ble styrket under den rød-grønne regjeringen, og vi varslet bl.a. at vi i 2014 ville komme tilbake med en boligsosial strategi. Arbeiderpartiet mener det er viktig at dette arbeidet videreføres, særlig sett i lys av regjeringen Solbergs forslag om en ytterligere renteøkning i Husbanken. Husbanken er et av våre viktigste politiske verktøy i boligpolitikken. Aldri før har så mange mottatt startlån fra Husbanken. Det er derfor urovekkende at regjeringen i tilleggsproposisjonen viser en manglende vilje til å øke Husbankens låneramme. Så registrerer jeg at de blå-blå har vannet ut ambisjonene på boligområdet. De gikk høyt på banen i valgkampen når det gjaldt egenkapitalkravet, som representanten Michael Tetzschner så friskt omtalte som et «masseødeleggelsesvåpen» i Stortinget rett før sommeren. Nå har pipa fått en helt annen tone, og de borgerlige partiene har løpt fra sine valgløfter. Vi er mange i denne sal som vet at forhandlinger kan være vanskelig – særlig hvis man er uenig om noe. Men forhandlinger burde jammen meg være enklere når man i utgangspunktet er hjertens enig. Det var de borgerlige partiene før valgkampen. De fikk rent flertall på Stortinget, sikkert takket være bl.a. unge mennesker som stemte på dem fordi de hadde fått et konkret løfte. Et av disse løftene er nå blitt til et brev til Finanstilsynet hvor finansministeren ber om at dagens politikk med fleksibel praktisering videreføres. Jeg kaller det manglende gjennomføringskraft. Byggenæringen kaller det med rette «en hån mot alle de unge som har stemt borgerlig fordi de trenger et sted å bo». Da blir det en fattig trøst at regjeringen øker BSU-grensen. En økning når bare noen få og overhodet ikke de vanskeligstilte. I 2009 var det bare 11 pst. av målgruppen som utnyttet ordningen fullt ut. Arbeiderpartiet mener det er klokere å investere i Husbanken og andre ordninger som virkelig når de unge som trenger det, og de som er vanskeligstilte. Men jeg registrerer at også på dette området prioriterer regjeringen en politikk til de som har mest fra før, og det fører til økte forskjeller.

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig. Derfor la den rød-grønne regjeringen fram et digitaliseringsprogram med offensive og tydelige mål. Mange gode tiltak er allerede i gang eller gjennomført. Offentlig forvaltning sender ut ca. 125 millioner brev og bruker 1 mrd. kr i porto hvert eneste år. Takket være den rød-grønne regjeringen får alle neste år tilbud om en egen digital postkasse. Vi har innført bank-ID for å logge inn på offentlige nett-tjenester. I juni var det 2,9 millioner brukere. Lånekassen er digitalisert. Siden 2004 er det spart 60 årsverk og 50 mill. kr hvert eneste år, og det beste av alt er at saksbehandlingstiden er halvert. Jeg synes det er positivt at vi har fått en regjering som har store ambisjoner. Det trengs om man skal følge opp våre initiativ og planer for digitalisering og effektivisering av offentlig sektor. Vi har store forventninger til at regjeringens og statsrådens ambisjoner skal bli til konkret handling raskt, og vi gleder oss til å se resultatene. Så har jeg lyst til å si at jeg har etterlyst mye på boligområdet. Men man burde kanskje fulgt med, for det er allerede sju fylker som har startet prøveprosjekt for å samordne byggesaker sånn at det skal gå fortere å bygge. Den rød-grønne regjeringen har allerede sendt nye planretningslinjer på høring og tok også initiativ til oppstart av ByggNett, en felles elektronisk plattform for samhandling i byggsektoren. Så det har skjedd mye på boligområdet når det gjelder forenkling. Vår forventning er at regjeringen følger opp med konkret handling og ikke bare klager over at det er så mange statlige innsigelser – og ikke fremmer ett eneste forslag i budsjettet som kan gjøre noe med den situasjonen. Det er noe som heter «Talk the talk, walk the walk». Det er litt underlig å sitte og høre på denne debatten, for man snakker om en vitalisering av regionalpolitikken samtidig som man kutter 430 mill. kr i regionale utviklingsmidler. Man snakker om mindre statlig detaljstyring samtidig som man øker øremerkingen til kommunene. Det snakkes om å skape bolyst i distriktene, men samtidig avvikler man Bolyst-programmet. Det snakkes om tillit til lokale folkevalgte, men samtidig overprøver man fylkeskommunens egne prioriteringer. Man snakker om økt valgfrihet, men kutter i antall barnehageplasser. Man snakker om at det skal skapes verdier over hele landet samtidig som man kutter over hele fjøla i distriktspolitiske virkemidler. Det er stor forskjell mellom ord og handling.

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

I likhet med Høyre mener også Arbeiderpartiet at innvandring grunnleggende er et gode som byr på mange muligheter, hvis vi griper dem. Sannheten er jo at norske kommuner og bedrifter etterspør arbeidskraft, noe som nettopp innvandrere kan bidra til å løse. Jeg er helt enig med Høyre når partiet i sine merknader skriver at det er et problem for både samfunnet og den enkelte at det er for lav yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner. Men det holder ikke å være bekymret. Man må følge opp med de riktige tiltakene. Jeg er ikke direkte imponert over regjeringen som legger fram et budsjett hvor man går vekk fra arbeidslinjen, og budsjetterer med at flere kvinner skal være hjemme. Jeg har derfor lyst til å spørre representanten Schou hvordan økning av kontantstøtten, kutt i barnehageplasser, dyrere barnehager og skatteklasse 2 etter Høyres mening vil få flere innvandrerkvinner ut i arbeid.

2013-12-04

Stine Renate Håheim

F

Arbeiderpartiet

Jeg er enig med de talerne som har tatt opp viktigheten av skole i integreringspolitikken. Men så har jeg lyst til å komme med en oppfordring til Høyre om at de må bestemme seg for hva som er strategien. For Høyre er ute og tar æren hver gang resultatene i skolen er gode, men fraskriver seg alt ansvar når resultatene ikke er fullt så gode. Så jeg vil anbefale Høyre å bestemme seg. I forrige debatt var vi inne på begrepene «ærlig» og «edruelig». Det synes jeg vi skal være også når det gjelder PISA-resultatene. For det vises mye positivt i PISA-resultatene, som representanten Karin Andersen var inne på. De viser bl.a. at vi er gode på lesing og skriving, de viser at det er mindre uro i klasserommene. Det er mye som er positivt i norsk skole. Så synes jeg det er positivt at den nye regjeringen ønsker å videreføre de rød-grønne satsingene på realfag og på lærere. Det er ingen uenighet i denne sal om det. Arbeiderpartiet har også lansert viktige satsinger som lese-, skrive- og regneløftet, mer teknologi, lette arbeidet for lærerne. Jeg er strålende fornøyd med at vi får til – vi har i hvert fall foreslått det – en styrking av skolehelsetjenesten. Det er viktig. Men hvis man skal fram til uenigheten i skolepolitikken: Hvis man er opptatt av at skolen skal fungere i integreringen, ja, da må man styrke den offentlige fellesskolen; man må ikke begynne med svenske privatiseringseksperimenter som har vist seg å føre til økte forskjeller og mindre kunnskap. Hvis man er opptatt av integrering, er det den offentlige fellesskolen som er den aller, aller beste oppskriften. Vi får helt sikkert mulighet til å diskutere skolepolitikk senere, så la meg gå over til bosetning. Jo raskere en flyktning får etablert seg i en kommune, jo raskere kan hun eller han delta i arbeidslivet og samfunnet. Mange har vært inne på dette tidligere i debatten. Jeg har bare lyst til å framheve at det er faktisk 30 000 mennesker som er bosatt i en kommune siden 2009. Jeg føler at posisjonen prøver å tegne et bilde av at den rød-grønne regjeringen satt med hendene i fanget og ble sjokkert, men det stemmer jo ikke. Vi doblet Husbankens tilskudd til utleieboliger, vi har økt integreringstilskuddet, og det var også den rød-grønne regjeringen som tok initiativet til å lage en forpliktende samarbeidsavtale med KS. Jeg har hørt at den nye regjeringen er opptatt av bosetning. Det snakkes i alle fall om det, men jeg har ikke hørt ett eneste nytt, konkret tiltak fra denne regjeringen, bortsett fra at man ønsker en nasjonal dugnad. Det hadde vært veldig fint om statsråden kan konkretisere hva denne nasjonale dugnaden er. Er det penger som skal legges på bordet, eller er det andre tiltak man skal iverksette? Så sa statsråd Horne at barn skulle prioriteres. Da synes jeg det er underlig at man innfører en egenandel for enslige mindreårige asylsøkere og kommunenes kostnader til dette. Statsråd Horne sa at det er viktig å lytte. Ja, det er jeg helt enig i, men vi lytter også – vi snakker ikke bare om å lytte. Vi har lyttet til KS, og vi har lyttet til våre ordførere, som har uttrykt sterk bekymring for forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen når det gjaldt enslige mindreårige asylsøkere. Men dette kuttet har ikke den borgerlige regjeringen reversert. De opprettholder det, samtidig som de sier at barn skal prioriteres. Det høres noe underlig ut. Jeg er for så vidt enig med Kristelig Folkeparti, som i budsjettinnstillingen skriver at man fremdeles er urolig for at en svekking av refusjonen kan medføre at flere kommuner vegrer seg for å bosette denne gruppen. Jeg har lyst å utfordre statsråden: Hvordan vil hun følge opp avtalen med KS? Hvilke tiltak vil hun iverksette dersom bosettingen ikke øker raskt nok? Arbeiderpartiet har vært tydelig på at vi må vurdere tøffere virkemidler. Dersom kuttet til kommunene svekker bosetningen av enslige mindreårige asylsøkere, vil statsråden ta initiativ til å rette opp kuttet i revidert nasjonalbudsjett? Jeg håper inderlig det. Disse barna fortjener forutsigbarhet og trygghet. De fortjener konkret handling – ikke bare store, flotte ord i festtaler.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Representanten Njåstad var inne på kommunestrukturendring i innlegget sitt og sa at i kommuneproposisjonen neste år ville det komme gulrøtter til kommunesammenslåing. Kan Njåstad bekrefte at det kun er snakk om gulrøtter, og at det ikke er snakk om pisk? Fremskrittspartiet har ved tidligere anledninger bl.a. kommet med forslag om å fjerne småkommunetilskuddet. Så jeg håper du kan bekrefte at det nå er snakk om gulrøtter, og at det ikke skal være kraftige nedtrekk på økonomien til småkommuner, som gjør at det blir en tvangssammenslåing.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Takk, president. Jeg fikk ikke noe svar på hva Fremskrittspartiet har tenkt å gjøre med småkommunetilskuddet. Er det fortsatt Fremskrittspartiets politikk at småkommunetilskuddet skal bort? Eller kan du bekrefte at vi har gått bort fra den politikken, og at de små kommunene skal ha mulighet til å levere likeverdige tjenester med de store kommunene?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Regjeringen sier i sin politiske plattform at den vil «styrke vekstkraften der den er», altså der det er mest vekst per i dag. Flertallet gjentar dette i komiteens budsjettinnstilling. Distriktspolitikken har fram til nå hatt som mål å skape vekstkraft i hele landet for å motvirke sentralisering av verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting. Budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti kutter sterkt i de regionalpolitiske virkemidlene og i virkemidlene til distriktsnæringene. Nå peker alle endringer i budsjettet mot en sentralisering. Tidligere delte Høyre vår målsetting om vekst og bosetting i hele landet. Hvorfor er det nå slik at Høyre ikke lenger ønsker en aktiv distriktspolitikk som vil opprettholde bosettingsmønsteret og gi vekst i hele landet?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Senterpartiet er opptatt av at alle i Norge skal ha et mest mulig likeverdig tilbud om utdanning, barnehage, omsorgstjenester og sosiale tjenester, uavhengig av hvor de bor i landet. Det trodde jeg også mange andre partier var enig med oss i. Det er kommunene som gir tjenestene, og likeverdighet i tjenestetilbudet forutsetter likeverdighet i økonomiske rammer. For å sikre en mer rettferdig fordeling av inntekter og større forutsigbarhet for kommunene gjennomførte den rød-grønne regjeringen flere tiltak som sikret utjevning kommunene imellom. Andelen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt, ble redusert fra 50 pst. til 40 pst., og skatteutjevningsgraden økte fra 55 pst. til 60 pst. I tillegg ble den kommunale selskapsskatten avviklet. Det er god grunn til å være bekymret for utviklingen framover når Solberg-regjeringen i plattformen lover å reversere utjevningspolitikken. Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine skatteinntekter, og den kommunale andelen av selskapsskatten skal gjeninnføres. Rike kommuner skal bli rikere, og fattige kommuner skal bli fattigere. I tillegg står det i plattformen at regjeringen vil styrke økonomien i vekstkommuner. Dette er kraftige virkemidler for å øke sentraliseringen i Norge. Fremskrittspartiet har i tillegg lovet å fjerne småkommunetilskuddet. Det står det heldigvis ikke noe om i plattformen. I årets budsjett er omfordelingen kommunene imellom begrenset, men jeg er redd vi kan gå år i møte der det fremmes forslag som øker forskjellene i tjenestetilbudet til folk etter hvor de bor i landet. Det er sterkt å beklage. Jeg er spent på hvor langt regjeringens samarbeidspartnere i Stortinget vil gå i å akseptere økte forskjeller mellom folk i fattige og rike kommuner. Det var ikke det Kristelig Folkeparti og Venstre snakket om i valgkampen, så vidt jeg husker. Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet gir i sin merknad til kommunebudsjettet uttrykk for at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og at de er positive til at regjeringen Solberg vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Realiteten er imidlertid at den øremerkede andelen går opp gjennom de budsjettendringene som er gjort, sammenliknet med det opprinnelige forslaget. Regjeringen får støtte til å trekke 343 mill. kr ut av rammeoverføringene til kommunene for å etablere et øremerket tilskudd til rusomsorg. Som kjent ble øremerkingen av penger til rusarbeid i kommunene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene da opptrappingsplanen ble sluttført. Kommunene bruker i dag langt mer enn de 343 mill. kr til tiltak innenfor dette området. Det er vanskelig å forstå at dette er en form for øremerking som vil få reell betydning for styrking på feltet. Er målet å styrke rusomsorgen, trengs det friske midler – ikke gjenbruk av det som allerede er bevilget. Regjeringen sier at den ikke har rukket å la sin politiske plattform prege hele budsjettet, men tegnene er likevel tydelige og entydige i virkning. Alle endringer som foreslås sammenliknet med budsjettet fra den rød-grønne regjeringen, har tydelig sentraliseringseffekt. Spesielt gjelder dette i næringspolitikken, noe som i neste omgang vil slå ut i lokalisering av arbeidsplasser og bosetting. Sentralisering av bosetting og arbeidsplasser er åpenbart en villet utvikling fra denne regjeringen. Ingen bør være overrasket over at Senterpartiet vil være en aktiv og energisk opponent til regjeringens regional- og distriktspolitikk – eller snarere dens mangel på sådan. I 2012 hadde 300 kommuner befolkningsvekst. Det er 101 flere kommuner enn da vi tok over regjeringsansvaret i 2005. Vi skulle gjerne ha fått til en enda bedre utvikling, men nå er det altså en villet politikk fra den nye regjeringen at sentraliseringen skal gå fortest mulig. Regjeringen får flertallets støtte til å redusere de regionalpolitiske midlene til utvikling og nyskaping gjennom fylkeskommunene med 430 mill. kr. Det gjennomføres også vesentlige kutt i rammene til Innovasjon Norge, reiselivsutvikling, SIVA, landbruk og fiskeri. Med andre ord: ingen drahjelp til gründere med nye ideer og nye løsninger. Det er skuffende at Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til disse kuttene. Flertallet slutter seg også til regjeringens forslag om å kutte ut bevilgninger til Bolyst-programmet. Målet med dette programmet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet skal bli attraktive å flytte til. Hovedvekten av prosjekter som har fått støtte, er rettet mot tilflytting og integrering av innvandrere. God integrering i lokalsamfunnet er av alle partier omtalt som avgjørende for en vellykket integrering. Tiltak som har vært svært vellykket for å fremme integrering, skal vi altså ikke ha lenger. Forstå det den som kan.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Det ser jeg absolutt ingen grunn til å beklage – særlig ikke når man ser signalene som har kommet her i dag, om at inntektsutjevningen skal reverseres i kommuneproposisjonen og budsjettet neste år. Det er tydelige signal om at det som ble kalt skremselspropaganda i valgkampen, skal realiseres – ikke i inneværende budsjett, men i budsjettet for 2015. Jeg kjenner ikke tallene for ditt hjemfylke, men jeg kjenner i hvert fall tallene for Sør-Trøndelag. Bare for Trondheim kommune vil det bety 30 mill. kr i kutt, og for min hjemkommune med 2 000 innbyggere vil det bety 5 mill. kr i kutt. Det er veldig dramatisk, og jeg ser ingen grunn til å beklage det vi sa i valgkampen, for dette blir realisert, men det blir realisert ett år senere enn det vi fryktet.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Jeg har ikke sagt at dagens system er det eneste rette. Men de endringene som er varslet, er ikke noe jeg har funnet opp. Det er noe som ble bekreftet, bl.a. av Høyres talsmann, da vi diskuterte kommuneproposisjonen her i salen. Det ble bekreftet at de ville reversere inntektssystemet og inntektsutjevningen, og da går det ikke an å si at det er noe jeg har funnet på. Dette er prosentandeler som regjeringspartiene selv har bekreftet. Dagens system er ikke det eneste rette. Det er rom for små forbedringer. Som representanten var inne på i dag, burde det kanskje være en glidende overgang når det gjelder småkommunetilskuddet, og at man kunne se på mulighetene for de kommunene som har fem innbyggere for mange for å få småkommunetilskuddet. Men den endringen som nå er varslet, vil gi dramatiske følger for muligheten til å levere likeverdige tjenester i alle kommunene.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Når det gjelder reversering av inntektsutjamninga, er det mange som har den samme oppfatningen som representanten tydeligvis har, at det er noe som bare rammer distriktskommuner, og som gjør at bykommunene tjener. Den ordningen rammer på ingen måte slik. Hvis det blir reversert, vil det ramme store bykommuner som Trondheim kommune like mye som det vil ramme småkommuner ute i distriktene. I Sør-Trøndelag fylke, som er mitt hjemfylke, vil 17 av 19 kommuner oppleve veldig stor nedgang. Den minste kommunen, Tydal kommune, er vel den eneste som har en merkbar økning, for de får beholde selskapsskatten fordi det er en kraftkommune. Det er tull at dette har noe med distriktsperspektivet å gjøre. Senterpartiet er det partiet som framsnakker de små kommunene mest, og hvis det å fjerne Bolyst-programmet og fjerne midlene som har gått til det, skal stimulere til mer bolyst i distriktene, sliter jeg litt med å forstå den prioriteringen.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Venstre vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organ, sier partiet i en merknad. Videre heter det: «I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø.» Med henvisning til ønsket om å styrke lokaldemokratiet forutsetter jeg at Venstre vil avvise alle typer tvangssammenslutning av kommuner. Kan representanten Skjelstad bekrefte det? Så er det slik at tidligere undersøkelser viser at innbyggere i små kommuner er mer tilfredse med pleie- og omsorgstilbudet enn innbyggere generelt. Små kommuner er flinkere til å utføre oppgavene de har fått gjennom samhandlingsreformen, enn de større kommunene. Hvilke undersøkelser kan representanten Skjelstad vise til, som dokumenterer påstanden om at større kommuner gir bedre pleie og omsorg?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Etter budsjettavtalen regjeringen har inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre, reduseres innbyggertilskuddet til kommunene med 344 mill. kr. Det er begrunnet med et anslag over hvor mye kommunene sparer som følge av at færre vil velge barnehageplass, siden kontantstøtten øker med 1 000 kr i måneden. Kommunens reduserte inntekter blir bare inndekket gjennom reduserte utgifter, dersom anslaget slår til – dersom det forventede antall familier velger ikke å ta en barnehageplass framfor å motta kontantstøtte. Kan statsråden bekrefte at det er foretatt beregninger som viser at reduksjonen i innbyggertilskuddet motsvarer tilsvarende reduksjon i kostnadene til kommunene? Og hvordan vil statsråden følge opp dette ved eventuelle feil i anslagene når det gjelder mindrebruk av barnehageplass? Vil det da bli fulgt opp tett, og vil det bli kompensert f.eks. i revidert nasjonalbudsjett?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv var gitt en oppstartsbevilgning på 75 mill. kr i det rød-grønne budsjettet. Kvalitetssikrings- og konseptvalgsutredningen var ferdig i 2011 og konkluderte entydig med at dette var et godt prosjekt sett fra både faglig og økonomisk synsvinkel. Plassering på Tynset vil ha store positive ringvirkninger i hele fjellregionen. Det er derfor beklagelig at dette prosjektet nå foreslås stoppet. Den rød-grønne regjeringen blir nå beskyldt for å være for handlekraftig. Tynset kommune har lagt ned mye arbeid og investert om lag 40 mill. kr for å kunne ta imot disse arkivene. KS2, som nå pågår, er kun en kvalitetssikring av selve byggeprosjektet som er kommet fram i samspillet mellom Statsbygg og entreprenøren Hent. Jeg har derfor stor forståelse for den bekymringen Tynset-regionen har om at dette er en omkamp om lokalisering. Jeg ble på ingen måte beroliget av å høre statsråd Sanners svar til representanten Skjelstad, eller – kanskje vi heller skulle si – mangel på svar, særlig sett i lys av at hele budsjettet fra Solberg-regjeringen har sentralisering som en rød tråd, eller – for å bruke Høyres og Fremskrittspartiets egne ord – de vil «styrke vekstkraften der den er». Senterpartiet har sammen med SV og Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag: Stortinget ber regjeringen stadfeste «lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot» og norsk helsearkiv «til Tynset». Flertallet har fremmet likelydende forslag, men med en bisetning om at det forutsetter at KS2 «tilsier bygging av et eventuelt nybygg» – en mye svakere formulering som gir fortsatt grunn til usikkerhet, men et forslag som Senterpartiet likevel velger å støtte subsidiært. Alt er likere enn ikke noe. Ved behandling av distrikts- og regionalmeldingen var det bred enighet om å søke å opprettholde bosettingsstrukturen i Norge. Skal vi nå målet, må vi sørge for å fordele statlige kompetansearbeidsplasser i hele landet. Den nye regjeringen gjør det motsatte ved å sentralisere Direktoratet for økonomistyring. Viktige kompetansearbeidsplasser i Drammen, Kristiansand, Tromsø, Hamar og Vadsø legges ned. Til slutt vil jeg framheve viktigheten av at det nye museumsbygget, Samien Sitje, på Snåsa blir realisert. Dagens museum holder til i brakker og har ikke arbeidsforhold som sikrer at den sørsamiske kulturen blir bevart og formidlet til et større publikum. Senterpartiet har derfor sammen med Arbeiderpartiet og SV foreslått en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Under replikkordvekslingen ble det framsatt påstander om at jeg har lest i andre papirer enn det som representanter fra regjeringen har lest, og etter å ha fulgt debatten tror jeg at jeg kan bekrefte at det virker sånn. Så jeg må beklage at jeg tok som en forutsetning at de forholdt seg til den innstillingen som er omdelt i salen her i dag. Der står det nemlig, i en merknad fra flertallet: «Flertallet viser til omtale i plattformen om at regjeringen Solberg vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt.(…) Flertallet ber også om at skatteutjevningsprosenten blir sett på.» (…) Og under behandlingen av kommuneproposisjonen her i salen ble det bekreftet fra kommunalpolitisk talsmann Tetzschner fra Høyre at det betydde minst en reversering av den inntektsutjevningen vi gjennomførte. Og hvis ikke det betyr omfordeling fra fattige til rike kommuner, fra skattesterke til skattesvake kommuner, så må noen forklare meg hvordan de klarer å gjennomføre den endringen uten at det får konsekvenser.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Det sitter over 5 000 på våre asylmottak som har fått innvilget opphold, og som venter på å bli bosatt i en kommune. KS mener tilgangen på boliger er det viktigste hinderet for å få økt bosetting. Kommunene peker på at Husbanken er en sentral medspiller når det gjelder å skaffe bolig til flyktninger. Regjeringen og flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettinnstilling svekker Husbanken som boligpolitisk virkemiddel. Rentemarginen økes slik at den dobles fra 2013, og en vil ikke videreføre den rød-grønne regjeringens praksis med en løpende vurdering av om Husbankens lånerammer er tilpasset behovet. Det vil åpenbart få negativ effekt på kommunenes mulighet til å øke tilgangen på boliger og til å bosette flyktninger. Hva er representantens begrunnelse for å svekke Husbanken som kommunal samarbeidspartner, når vi vet at behovet for bolig for vanskeligstilte er prekært?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Et av de forslagene Fremskrittspartiet har fremmet i integreringssammenheng, kom ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2014. I innstillingen sier Fremskrittspartiets medlemmer bl.a.: «Disse medlemmer viser til at innvandringspolitikken er et nasjonalt anliggende, og at det fortoner seg naturlig at kommunene i større grad får kompensert for sine utgifter, uten å måtte saldere på andre viktige velferdstjenester …». Fremskrittspartiet har nå den ansvarlige statsråden for integrering av flyktninger. Så opplever vi i årets budsjett at det faktisk er et kutt – et kutt i refusjonen til barnevernstiltak på 240 mill. kr. Det er heller ikke, så langt jeg kan se, noen satsingsområder som gjør at kommunene blir bedre i stand til å bosette flere. Hvilke tiltak kan representanten Keshvari vise til i regjeringens tilleggsproposisjon til budsjettet eller i egen budsjettinnstilling til Stortinget som følger opp Fremskrittspartiets merknad fra juni i år?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Strømmen av flyktninger øker og med det også presset på mottakskapasiteten i Norge. Et viktig tiltak for å løse den utfordringen er å korte ned saksbehandlingstiden i asylsaker enda mer enn vi har gjort fram til nå. Den målsetningen er det heldigvis tverrpolitisk enighet om. En annen utfordring, som jeg vil bruke mest tid på her i dag, er hvordan vi kan få til en raskere bosetting av flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Bosettings- og integreringsarbeidet må gis større oppmerksomhet. Raskere bosetting er viktig for en vellykket integrering. Jeg vet at mange også i mottaksapparatet mener kommunene ikke viser sterk nok vilje til å ta imot flyktninger. Det er sterke røster som ønsker å pålegge kommunene å ta imot det antall flyktninger som de i dag blir anmodet om å ta imot. Andre røster gjør seg til talspersoner for fri bosetting, der integreringstilskuddet følger personen. I Senterpartiet mener vi dagens ordning bør videreføres. God integrering forutsetter at flyktningene kommer til et lokalsamfunn som er innstilt på å legge forholdene til rette for dem, og som mener de har kapasitet til å gjennomføre bosetting på en god måte. Ingen er tjent med at flyktninger blir tvangsfordelt til kommuner som verken klarer å skaffe egnet bolig, tilrettelagt undervisning for ungene, eller har kompetanse til å gjennomføre introduksjonsprogrammet. Frivilligheten må imidlertid ikke bli til hinder for raskere bosetting. År etter år i mottak etter innvilget opphold er demotiverende og hindrer god integrering i det norske samfunnet. Jeg mener vi må vise større vilje til å lytte til kommunenes argumenter når vi diskuterer hva som hindrer effektiv bosetting. Vi kan sikkert finne enkeltkommuner som ikke gjør jobben godt nok ut fra en «vi har nok med oss selv»-holdning. Min erfaring er at det er unntakene. Realitetene er at mange kommuner har vanskeligheter med å skaffe til veie boliger, og dessuten at kostnadene ved bosetting ikke dekkes av dagens integreringstilskudd. Vi kan ikke forvente at kommunepolitikerne kutter i skole- og omsorgstilbudet for å dekke kostnadene ved bosetting av flyktninger. Slik oppleves det mange steder i dag, og jeg registrerer at KS har gode kort på hånden når de påviser et gap mellom hva integreringstilskuddet dekker, og de reelle kostnadene bosetting av flyktninger påfører kommunene. Jeg er glad den rød-grønne regjeringen fremmet forslag om å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kr. Dette er videreført av regjeringen Solberg og gir rom for en liten økning av satsene som kommunene mottar. Satsøkningen gir et positivt signal til Kommune-Norge, som jeg tror vil bidra til større evne til å si ja når anmodningene fra IMDi kommer. I Senterpartiet mener vi at en videreutvikling av samarbeidet med kommunene basert på frivillighet er en viktig forutsetning for godt lokalt integreringsarbeid. Det er fra den rød-grønne regjeringens side bygd opp gode relasjoner til kommunene gjennom samarbeid mellom berørte departementer og KS. Min sterke oppfordring er å holde fast på den linjen. Mangel på egnede boliger er hovedinnvendingen mot bosetting av flere flyktninger. Jeg opplever ikke at regjeringen Solberg tar det på alvor. Husbanken er en helt avgjørende medspiller for at kommunene skal kunne skaffe til veie flere boliger. I regjeringens tilleggsproposisjon, som er fulgt opp av flertallet i komitéinnstillingen, økes dessverre rentemarginen på husbanklån med 0,5 pst. utover den forrige regjeringens forslag. Den rød-grønne regjeringen økte tilskuddet og styrket Husbankens rammer, slik at banken kunne møte den sterke etterspørselen etter lån. Sist ble lånerammen økt til 25 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Nå sendes det andre signaler. Det gis klar beskjed om at det ikke er aktuelt å øke lånerammen i Husbanken ytterligere. «Søknader om lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp», sies det kategorisk i tilleggsproposisjonen. Det signaliseres en boligpolitikk som ikke fremmer kommunenes mulighet til å skaffe til veie boliger for vanskeligstilte grupper generelt. Det er et negativt signal som dessverre også vil redusere kommunenes mulighet til å bosette flyktninger. Regjeringen Solberg sender også et annet negativt signal til kommunene når den svekker refusjonsordningen for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere som blir bosatt i kommunene. I dag får kommunene refundert alle sine utgifter utover en egenandel. Den rød-grønne regjeringen foreslo å redusere refusjonssatsen til 90 pst., mens den nye regjeringen foreslo en ytterligere reduksjon til 80 pst. Reaksjonene fra kommunene har vært sterke, vi har lyttet til kommunene, og sammen med Arbeiderpartiet og SV har vi funnet rom for å videreføre ordningen med 100 pst. refusjon.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Det er ikke noen tvil om at det er store utfordringer når det gjelder å etablere nye mottak, og det er en vanskelig avveining mellom hva kommunene kan si nei til, og hva vi har behov for. Hvis alle kommuner sa nei, ville vi miste helt muligheten til å etablere nye mottak. Jeg er veldig enig i at det bør skje i en tett dialog med kommunene. Personlig skulle jeg ønske at vi nå ikke brukte midler på etablering av nye mottak, men i stedet pøste alle de midlene vi eventuelt har budsjettert med til nye mottak, inn i en pakke for kommunene til bosetting. Det ville vært en mye bedre anvendelse av de pengene enn å sløse dem bort ved at de sitter et år ekstra i et nyopprettet mottak.

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

I samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngår en egen avtale om utlendingsfeltet. Punkt D i avtalen omhandler lukkede mottak og mer differensierte mottak, og under punktet vises det til utlendingsloven § 106, der det åpnes for lukkede mottak, slik vi har oppe på Trandum i dag. I avtalen heter det at man skal utvikle to nye typer mottak, integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune, og retursentre for personer som venter på avslag, og at noen retursentre skal kunne ta imot utlendinger som får frihetsberøvelse etter § 106, første ledd. Mener representanten Skei Grande at Norge i større grad enn i dag skal bruke lukkede mottak og frihetsberøvelse som virkemiddel? Hvem er det som skal sitte i lukkede mottak? Vil det f.eks. være aktuelt å benytte lukkede mottak til barnefamilier som skal uttransporteres, der en er redd for at de unndrar seg uttransportering?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Regjeringen har foreslått og vil få flertall for å redusere refusjonen til kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere fra 100 til 80 pst. Det representerer et kutt i tilskudd til vertskommunene på 240 mill. kr, og flere kommuner sier de nå vil vurdere å legge ned igangsatte tiltak som har kommet inn under denne refusjonsordningen. Jeg er klar over at halvparten av dette blir tilbakeført gjennom økning i tilskuddet til enslige mindreårige asylsøkere, men det vil ikke nødvendigvis være like målrettet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at enslige mindreårige asylsøkere som krever barnevernets oppfølging, ikke mister sine tilbud? Og er ikke statsråden bekymret for at kommunene nå vil vegre seg mer for å bosette enslige mindreårige flyktninger?

2013-12-04

Heidi Greni

F

Senterpartiet

Regjeringen vil ifølge samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre utvikle to nye typer asylmottak – integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune, og retursentre som tar imot personer med endelig avslag. De sistnevnte kan etableres som lukkede mottak, heter det i avtalen. Betyr denne avtalen at regjeringen har intensjoner om å etablere flere lukkede mottak? Vil det være aktuelt at barnefamilier blir plassert i lukkede mottak? Representanten Skei Grande fikk det samme spørsmålet av meg i replikkrunden, og hun kunne bekrefte at lukkede mottak skulle benyttes etter samme regelverk og på samme måte som det blir gjort i dag. Kan statsråden bekrefte at Venstre og Fremskrittspartiet legger det samme i begrepet «lukkede mottak»?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Ja, dette var helt nye toner fra Fremskrittspartiet, som før har svingt rundt seg med både milliarder til kommunesektoren og masse nye rettigheter som folk skulle få. De er forduftet som dugg for solen – både milliardene og rettighetene. Det som står igjen, er imidlertid et kjempekutt til fylkeskommunene på 430 mill. kr til regional utvikling, som nettopp skulle bidra til de nye ideene og de gode løsningene og næringsutvikling. I tillegg lover altså Fremskrittspartiet at de skal by på omfordeling av kommunenes inntekter slik at skattesvake kommuner skal få mindre penger. Spørsmålet er da hvordan man skal få til denne miksen av mindre tilskudd der myndighetene kan samarbeide med næringslivet om utvikling, og der til og med de kommunene som har lite inntekter sjøl, skal bli bedre på næringsutvikling med mindre inntekter. Kan representanten Njåstad forklare hvordan dette miraklet skal skje?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg hører representanten Schou sier at de fremdeles mener at vi skal ha en aktiv distriktspolitikk, og at by og land skal ses sammen. Det er derfor det er veldig bekymringsfullt når det man gjør, virker i motsatt retning. Det er riktig at man styrker fylkesveiene, men man tar nesten dobbelt så mye fra de distriktspolitiske virkemidlene. Så hvis man virkelig hadde ønsket seg lokal frihet til dette, kunne man latt pengene ligge og bedt fylkeskommunene sjøl prioritere om de ville ha pengene til vei eller til regional utvikling på andre områder de samarbeider med næringslivet om. Næringslivet forteller i hvert fall oss at de er veldig kritisk til disse kuttene. Det andre er at det er stor variasjon i skattegrunnlaget. Når denne regjeringen da varsler at de rike kommunene skal få beholde mer, og at de skattesvake kommunene skal få mindre, ber jeg representanten Schou forklare hvordan det skal kunne bidra til skaping av arbeidsplasser og likeverdige tilbud i alle kommuner.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Mindre penger er kutt – uansett hvordan en snur og vender på det. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at i kommunerammene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er det altså 570 mill. kr mer enn det som ligger nå fra den regjeringen som Kristelig Folkeparti støtter. Men jeg vil gjerne spørre representanten Toskedal om den retningen vi ser nå, for mange av de kommunene som sliter, som Toskedal beskriver, er lavinntektskommuner. Mange av de lavinntektskommunene kan nå se fram til det kommuneopplegget som Høyre og Fremskrittspartiet varsler, nemlig at de skal tape penger fordi høyinntektskommunene skal beholde mer av inntektene sjøl. Jeg vet at Toskedal er opptatt av bl.a. utviklingshemmede, barnevernsbarn og vanskeligstilte som trenger sosialhjelp. Hvordan ser han for seg at rettighetene til disse skal kunne sikres med en kommuneøkonomi der de kommunene som sliter mest, skal få mindre penger?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg registrerer at representanten fra Kristelig Folkeparti ber om nåde fordi de har fått lav valgoppslutning. Nå satt ikke representanten her i forrige periode, da også SV var et lite parti i regjering og som ikke akkurat opplevde så mye nåde fra noen når vi kanskje ikke greide å oppfylle hundre prosent på alle våre ønsker. Men la nå det være. Det som jeg ikke synes representanten Toskedal svarte på, var om han er enig med Fremskrittspartiet og Høyre i det de nå skriver i merknader og i sin erklæring, nemlig at høyinntektskommunene skal beholde mer av inntektene sine selv – ergo at omfordelingen til de skattesvake kommunene må bli dårligere. Er han enig i denne retningen på kommuneøkonomien, eller er Kristelig Folkeparti uenig i at vi trenger å fordele mindre?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg må si at det er litt fascinerende å høre at representanten Skjelstad er imot øremerking, men nå støtter en regjering som øremerker mer – det er et historisk lavt nivå på øremerkingen etter at de rød-grønne har sittet i regjering – men det er en sak som Skjelstad sjøl får forklare. Jeg synes kanskje det er enda mer fascinerende at han med så stor iver forsvarer kuttet i de regionale utviklingsmidlene, samtidig som han holder et flammende innlegg om innovasjon og utvikling på teknologiområdet. Bransjeorganisasjonen Abelia har under høringene levert et skriv til kommunalkomiteen der de advarer sterkt mot disse kuttene – nettopp fordi det er kutt i de områdene Skjelstad tar så sterkt til orde for – og sier at dette vil ramme innovasjon og utvikling sterkt, særlig i bedriftene. Tar Abelia helt feil?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

For SV er kommunesektoren helt sentral, fordi den gir viktige velferdstjenester til befolkningen som er helt nødvendige, både for den enkelte og for utviklingen av samfunnet. Den er en utrolig viktig demokratisk arena, og ikke minst er den motoren og forutsetningen for jobbskaping og næringsliv i hele landet. Det moderne næringslivet i Norge etterspør gode skoler. Det etterspør barnehager som er der når foreldrene trenger å være på jobb, som de kan være trygge på, til en pris de har råd til å betale. Det etterspør et kulturtilbud som er slik at det er attraktivt å bo i kommunene. Det etterspør spennende lokalsamfunn – der saksbehandlingen ikke går tregt. Derfor er det så alvorlig når regjeringen nå varsler en helt annen retning i økonomifordelingen til kommunene. Mange lavinntektskommuner strever med nettopp det vi snakket om. Det er alvorlig for den enkelte, som kanskje ikke får den oppfølgingen man trenger når man er funksjonshemmet eller eldre og sjuk. Det er alvorlig for skoler, som kanskje ikke greier å følge opp alle elever på en god nok måte, eller det ligger an til kutt i bevilgningene til barnehagene og høyere barnehagepris. Man ønsker altså ikke lenger å tilby moderne tjenester til rimelige priser, men ønsker at de kommunene som har høye inntekter sjøl, skal få beholde mer av dem. Det betyr jo at man skrur av motoren i mange av de kommunene som hadde trengt et ekstra løft. Jeg og SV ser at vekstkommunene har store utfordringer. Det er helt riktig. Derfor har man et vekstkommunetilskudd. Vi mener det er riktigere å diskutere eventuelt å øke dette, uten å ta fra de kommunene som sliter mest med økonomien. Det er ikke noe som vil gå bedre ved at disse kommunene får mindre penger. De blir heller ikke mindre næringsvennlige. Og de kommer til å slite enda mer med alle de tjenestene som alle partiene er her oppe og sier skal være like gode og likeverdige i hele landet. Jeg registrerer også med litt bekymring følgende: Jeg mener at kommunesektoren ikke skal ha så mye øremerking – men jeg er ikke så imot øremerking som veldig mange andre her – eller rettighetsfesting. Det er fordi jeg har jobbet med sosialpolitiske spørsmål i over 30 år og ser hvem som taper kampen om ressursene i kommunebudsjettene. Det er de utviklingshemmede. Det er de vanskeligstilte, som må gå til Nav. Det er de ungene som trenger spesialundervisning og ikke får det. Det er noen av de sykeste eldste, som noen ganger må ha en hel hærskare av slekt og venner for å få de rettighetene de skal ha, fordi de ikke klarer å hevde sine rettigheter sjøl. Derfor mener jeg at på enkelte områder må rettighetene være sterke, og at de må følges. Så får vi diskutere på hvilke områder friheten skal være større. Et av de viktige områdene i fylkeskommunene er det som handler om regional utvikling. Det kan godt hende at fylkeskommunene kunne ha brukt disse pengene på en friere måte. Det er det ikke SV imot å diskutere i det hele tatt, men vi er imot å redusere pengene. Jeg tror at fylkeskommunene sjøl fint kunne ha bestemt om de ville legge asfalt, eller om de ville samarbeide med næringslivet. Det som er kritisk, er at man reduserer handlingsrommet ved at man ikke får bestemme det, eller ved at det blir mindre penger. Det blir det ikke god utvikling av. Jeg må også si at jeg er ganske bekymret over noen av signalene fra noen partier når det gjelder bolig, nemlig at man vil reversere kravene til universell utforming og de viktige energikravene, som vi har lagt inn for at boligsektoren skal oppfylle sin del av klimaavtalen, og for at folk ikke skal behøve å betale skjorta for å holde husene sine varme. Universell utforming betyr at samfunnet skal være for alle, og at også de som trenger en tilpasset bolig, skal kunne få velge fritt. Til slutt til Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset. Vi har – sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – fremmet et forslag i salen i dag, fordi vi mener at denne saken har det vært arbeidet med så lenge. Den lå helt klar. Det var en handlekraftig regjering som ville ha dette på plass. Det dreier seg om en stor investering i Distrikts-Norge, med mange arbeidsplasser, et tema som har vært diskutert i mange år, som er konsekvensutredet, og der det er konkludert. Jeg registrerer at denne regjeringen nøler. Derfor har vi fremmet et konkret forslag i dag, der man i hvert fall slår fast lokaliseringen.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg vil bare minne representanten på at den regjeringen han er en representant for, øremerker mer enn det vi har gjort. Det jeg pekte på i mitt innlegg, var at det er en del mennesker som er avhengig av tjenester fra kommunesektoren, som vi har lagt ansvaret på. Ett eksempel er barnevern. Vi har hatt et barnevernsløft de siste årene. Det har vært helt nødvendig. Til tross for at vi økte kommuneøkonomien, så vi at midlene ikke ble brukt til de reddeste ungene, som virkelig trenger at noen hjelper dem. Det ansvaret så vi at vi fra Stortingets side var nødt til å ta, og sette en merkelapp på disse pengene. Jeg har også sett at kommunene med stor entusiasme har søkt om disse pengene, og at barnevernet derfor har blitt styrket. På en del områder mener vi at vi trenger statlig styring, særlig for å verne folk som trenger like rettigheter, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Men når det gjelder f.eks. regionale midler, ønsker vi å gi større frihet. Her ser jeg at Høyre – og denne regjeringen – ønsker å øremerke og sette sitt stempel på hva pengene skal brukes til, f.eks. til asfalt.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg vil anbefale kommende regjeringer om å vise handlekraft i slike saker. Når KS2 nesten er ferdig og man har hatt en KS1 som helt entydig har konkludert med at det både økonomisk og arkivfaglig er riktig å samle sentraldepotet og helsearkivet på ett sted – man har bestemt seg for at der skal det skje – er det riktig å legge inn penger, slik at det er mulig å få til en oppstart når KS2 er ferdig. Det som skjer nå, er dessverre at denne oppstarten blir forsinket – forhåpentligvis – hvis det da ikke er slik at noen kommuner ønsker omkamp om dette. Jeg vet alt om kampen om kronene når man til slutt skal legge budsjettet, også når det gjelder investeringsmidler. Derfor er det viktig å få på plass bevilgninger som gjør at man kan få en oppstart når prosjektet er ferdig – da kan man ikke stoppe det. Det er også mange andre prosjekter som ønsker finansiering – det er en kamp om rekkefølgen på den lista hvert eneste år. Jeg registrerer at den kampen er gjenåpnet når det gjelder Tynset.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg merker meg at det i denne saken pågår en veldig merkelig argumentasjon, nemlig at man forsøker å legge ansvaret for at dette kanskje ikke blir noe av, på dem som har lagt fram forslag for Stortinget om både lokaliseringsbeslutning og bevilgning til oppstart – og i tillegg bevilgning til oppstart av en helt nødvendig utdanning innen arkivfag. Den skal foregå på Høgskolen i Sør-Trøndelag, men være lokalisert, desentralisert, til Tynset. Dette er ikke et arbeid som ikke er kvalitetssikret. I Hedmark er det i hvert fall ingen i verken Høyre eller Fremskrittspartiet som har gått til valg på å si at nei, her er vi nødt til å lage en KS2 helt ferdig først – den skal for øvrig være ferdig i disse dager. Nei, alle har til og med ment at den rød-grønne regjeringen har brukt for lang tid på dette, på å komme i gang. Så går man til valg på å være handlekraftig, og det første man gjør, er å bruke handlekraften til å så tvil om et av de aller viktigste prosjektene i Distrikts-Norge. Jeg er skuffet over det.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Det viktigste for SV i denne saken har vært at kommunesammenslåing skal skje ved frivillighet. Det opplever jeg at Kristelig Folkeparti og SV er helt samstemte om. Det er mange steder i landet det kan være fornuftig at man vurderer kommunesammenslutning, kanskje særlig rundt byene, der det er naturlige bo- og arbeidsregioner. Det vi vil advare veldig sterkt mot, er den endringen i kommuneøkonomi som denne regjeringen samtidig signaliserer, nemlig at lavinntektskommunene skal få dårligere inntekter, mens høyinntektskommunene samtidig skal få høyere inntekter. Det er også veldig viktig at man, når man går inn i slike prosesser, faktisk hører på hva som skjer lokalt, hva de ønsker, og at man ikke gjør det sånn at kommuner taper på å slå seg sammen. Det er uhyre viktig. Vi avventer nå hva regjeringen kommer med. Vi avventer ikke minst initiativene som nå kommer i mange kommuner landet rundt, og ønsker å støtte positivt opp rundt dem som ønsker kommunesammenslutning sjøl.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Først til Tynset-saken: Jeg har registrert at Venstre har vært like sjokkerte som SV for kuttet som har vært foretatt der, at de har forsøkt å jobbe godt med saken, og at vi – selvfølgelig – subsidiært kommer til å stemme på det forslaget som Venstre har stått som arkitekt for, hvis vårt forslag skulle falle. Når det gjelder ressurskrevende tjenester, mener jeg Venstre der har gjort en god jobb – det synes jeg dere skal ha ros for. Men den kommuneøkonomien som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå legger fram, er i sum større enn det budsjettet Venstre støtter. Kommunesektoren har større rammer med det budsjettet vi legger fram, enn med det Venstre legger fram, men den dreiningen på det budsjettet som er dårligere, er bedre etter at Venstre og Kristelig Folkeparti hadde sin hånd på det.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg merket meg den entusiastiske støtten til prosjektet på Tynset som statsråden nå nettopp kom med. Jeg merker meg også at statsråden ikke ser at de endringene regjeringen gjør når det gjelder barnehager og kontantstøtter, er beregnet på at kvinner skal være hjemme og menn skal jobbe. Det er en likestillingsvirkning som denne regjeringen sjøl har regnet ut, og som i hvert fall etter SVs mening, er veldig bekymringsfull – ikke bare prinsipielt, men også praktisk for å kunne rekruttere. Statsråden var også inne på dette med bolig, og han sa han er klar over at han også har medansvar for kommunens Nav. Det var jeg veldig glad for, for der trengs det oppmerksomhet – bl.a. om bolig, som er et annet sentralt virkemiddel for folk som er vanskeligstilte, som trenger bolig. Det er mange ledige tomter som er klare, men som ikke blir bebygd. Det andre er: Tror statsråden at mennesker som er så vanskeligstilte at de må ha hjelp fra Nav for å få bolig, har nytte av BSU?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Først: Til saken om Tynset vil jeg si at den måten som regjeringen nå har oppført seg på i denne saken, skal en stat ikke oppføre seg på overfor en kommune. Det har vært mye diskusjon her om at staten skal ikke overprøve, staten skal ikke gripe inn, og staten skal ikke ditten og ikke datten, men her er det virkelig staten som har sparket beinet under et prosjekt der kommunen har lagt ned 40 mill. kr. Det går rett og slett ikke an. Jeg støtter flere av innleggene fra Arbeiderpartiet her som også påviser det store spriket mellom hva man faktisk gjør, og det man sier. Man kutter i tilskudd og sier at man styrker det. Så har vi hatt en diskusjon nå om fordeling av kommuneøkonomi, og da ble jeg veldig forbauset over innlegget til Frank Jenssen, som sier at nå hadde vi fasiten. Ja, betyr det at alle endringer som regjeringen nå har varslet i kommuneøkonomien, er skrinlagt? Så det er altså den fordelingen vi ser i dag, som er fasiten? Jeg vil gjerne at statsråden i så fall bekrefter at alle forslag om endringer, f.eks. når det gjelder selskapsskatt eller inntektsfordeling, nå er skrinlagt, slik som representanten Frank Jenssen her sier. Jeg vil da også bare understreke at det ikke bare er i Østfold, men at samtlige kommuner i Hedmark og Oppland, og jeg tror mange, mange andre steder, taper store penger, mens kommunalministerens hjemkommune Bærum vinner stort på en slik omfordeling som Høyre har varslet. Så til bolig. Representanten Kapur var oppe her og hadde en litt merkelig historiefortelling. Det er mulig han husker bare åtte år tilbake, men, for å si det sånn, boligmangel har det vært i svært lang tid. I Oslo kommune er det altså 21 000 ferdig regulerte boligtomter – i den byen der representanten Kapurs parti styrer og har styrt ganske mye lenger enn åtte år. Disse ferdig regulerte boligtomtene blir altså ikke bebygd. Da må det jo være noe mangel på handlekraft både i kommunen og andre steder når det ikke skjer, og det er et stort behov for det. Spørsmålet er jo da: Er det denne skatteletten til dem som har mest, som skal bidra til dette? Det var tydeligvis også det Kapur mente, når han antydet at det å kunne få skattefradrag når en har så mye penger at en kan kjøpe flere leiligheter og leie dem ut igjen, er en god løsning. Det er i hvert fall slik at det er bare den som da har råd, som får skattelette, og de rentene som er igjen, blir jo da betalt av den som ikke har råd til å kjøpe seg en bolig, men som må leie av den som har hatt råd til det. Det er den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet nå ønsker å videreføre. Det er en politikk som ikke skaffer nok boliger, fordi det ikke finnes nok incitamenter for at boligene blir bygd, eller at man er villig til å bruke virkemidler som gjør at det ikke blir spekulert i boligene, slik som det gjøres nå, og at den spekulasjonsgevinsten havner hos dem som har bolig, og ikke hos dem som trenger bolig.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Problemet er at usikkerheten gjenstår, men jeg håper virkelig at man får landet den saken, og at det blir bygging på Tynset. Jeg tok ordet fordi representanten Heggelund var oppe og mente at det var SV som hadde ansvaret for at det ikke var blitt bygd nok boliger i Oslo. Da vil jeg igjen minne om – jeg kan lese tallet om igjen – at det er 21 000 byggeklare tomter i Oslo. Byrådet i Oslo sier sjøl at det er mange, mange byggeklare tomter i Oslo som ikke blir bebygd. Det kan vel umulig være SVs ansvar at det ikke skjer i Oslo! Det er også tydelig at representanten Heggelund heller ikke har fått med seg at med å vri kommuneøkonomien, slik regjeringen og stortingsflertallet her nå signaliserer at de ønsker, rammer man også ganske mange store byer. Det er ikke bare utkantkommunene som rammes av dette, men f.eks. Trondheim, som ble nevnt her, og Hamar, Elverum og Kongsvinger i mitt fylke.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Situasjonen i Syria er ekstraordinær. Tallene nå tilsier at det er over 4,5 millioner barn og 6,5 millioner internt fordrevne flyktninger i nærområdene. Krisa blir beskrevet som den største humanitære krisa etter annen verdenskrig. I tilleggsproposisjonen fra Fremskrittspartiet og Høyre kuttes posten med 110 mill. kr i forhold til det som den rød-grønne regjeringen la fram. Kuttet skyldes halvering av antallet flyktninger fra nettopp Syria, som har den største humanitære katastrofen i moderne tid. Det skjer i et budsjett og i et land der man er på toppen av alle statistikker når det gjelder økonomi. Jeg lurer på hvordan representanten fra Høyre kan forklare at Norge ikke har råd til å ta imot i hvert fall 1 000 kvoteflyktninger fra Syria nå.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Det synes jeg var en utrolig dårlig forklaring på hvorfor man må redusere antall kvoteflyktninger generelt sett når antallet er økende. Det hadde vært behov for å øke det mer. I tillegg sier regjeringen at man skal ta imot de kvoteflyktningene man tror kan integreres lettest. Det betyr at man skal plukke ut de friskeste, de med best utdanning fra før, de som er minst krigsskadd, blant de aller mest vanskeligstilte menneskene i verden. Det mener SV er i strid med all humanisme og i strid med hvordan vi bør håndtere kvoteflyktningsaken. Kan Høyre forklare hva det er som gjør at de mener at vi i Norge, i den situasjonen vi er, skal oppføre oss slik at vi ikke skal gi beskyttelse til de menneskene som har det aller vanskeligst, og kanskje er mest skadd, syke, eller kanskje har blitt funksjonshemmet på grunn av den flyktningsituasjonen de har vært i?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

På mange av disse områdene er Fremskrittspartiet gudskjelov ikke til å kjenne igjen! Representanten Keshvari sa i sitt hovedinnlegg at likestilling bl.a. var en grunnleggende verdi, og at den heller ikke har kommet av seg sjøl. Det kan jo noen av oss litt voksne damene fortelle om, at den kampen har vært hard, og at den må vi kjempe videre og ikke gå på akkord med. Likestillingen er heller ikke fullstendig i Norge, ikke engang i den norske befolkningen. Derfor har det vært trist gjennom år å se hvordan Fremskrittspartiet har foreslått å legge ned tiltak som kunne bedret likestillingen, f.eks. Jobbsjansen for innvandrerkvinner, som ble kuttet senest i fjor. Nå øker de kontantstøtten, som gjør at det blir mer lønnsomt for noen å være hjemme enn å være i jobb. Også tiltak, slik som gratis kjernetid i barnehagen og kvalifiseringsstønaden, har Fremskrittspartiet, senest i budsjettet for inneværende år, vært imot. Da må jeg spørre: Er det slik at Fremskrittspartiet nå har forandret politikk og skiftet syn, eller er det slik at de ikke har fått noe gjennomslag for sin politikk i regjering?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Nå stiller representanten Keshvari saken helt på hodet. Det var hans innlegg jeg støttet, der han sa at likestilling var en viktig verdi i Norge, som vi skulle bygge opp under. Så spørs det da om politikken bygger opp under det. Fremskrittspartiet er det partiet som helt systematisk har kuttet i de tiltakene, både kvalifiseringsstønaden, gratis kjernetid i barnehagene og Jobbsjansen for innvandrerkvinner, f.eks. – tiltak som er evaluert, og som virker. De får folk i arbeid og støtter opp under en grunnleggende verdi som Fremskrittspartiet sier at de nå deler. Forklaringsproblemet ligger i Fremskrittspartiet. Derfor er spørsmålet igjen: Har man forandret syn på disse tiltakene, eller har man tapt kampen der Høyre, forhåpentligvis, har vunnet kampen om disse tiltakene, som er veldig viktige?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg har først lyst til å takke Kristelig Folkeparti for den viktige jobben de har gjort gjennom mange år, med å holde oppe humaniteten i asyldebatten. Det har vært viktig. Derfor var vel også skuffelsen veldig stor, da det viste seg at det ble kutt i antall overføringsflyktninger fra FN – også når Kristelig Folkeparti hadde en hånd på rattet. Og man kan jo lure på hva det var som var viktigere enn dét – hva det var som var viktigere enn å gi opphold til folk i en så kritisk situasjon som man er i når man flykter fra et område som Syria. Jeg la også merke til nå at representanten Toskedal pekte på integreringstilskuddet og at det liksom ble øket nå, og det er nok en sannhet med store modifikasjoner. For i forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet reduseres jo denne posten ganske kraftig. Det må da bety at kommunene skal ha mindre penger i den dugnaden man nå inviterer til.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Det var betryggende å høre. Jeg har også lyst til å takke Venstre for den jobben de gjør på disse viktige feltene. Det er kanskje sånn at representanten Skei Grande burde ønsket at SV var litt større, slik at det ble mer tyngde på disse spørsmålene. Så har jeg lyst til å utfordre Skei Grande på et tema som vi har diskutert mye i dag, nemlig bosetting og hvordan vi skal få til bedre og raskere bosettingsordninger. En av de tingene som SV ønsker å se på, er f.eks. en ordning der de som har fått opphold, kan bosette seg sjøl fritt i kommunene. Vi ønsker også å jobbe for at det skal kunne bli gitt midlertidig arbeidstillatelse til mange flere enn i dag. Vi tror at det er fornuftig at folk kan få lov å begynne å jobbe mye tidligere enn det de får i dag, og at den måten vi håndterer det på i dag, bidrar til at integreringen mislykkes i større grad enn det den kunne gjort hvis folk kunne få begynne å jobbe mer. Er Venstre enig i dette?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg er veldig glad for at flere i debatten i dag har løftet blikket og snakket om det som er av de store humanitære katastrofene og problemene i verden, nemlig folk som er nødt til å søke beskyttelse fra krig og forfølgelse. Det er det asyl- og flyktningpolitikken handler om. Situasjonen er så alvorlig mange steder at det er behov for at Norge tar et større ansvar enn det vi gjør i dag, jf. det som ble sagt her om situasjonen i andre deler av Europa, der de tar imot vesentlig mange flere. Det er derfor SV har vært veldig kritisk til at det har vært kutt i antallet overføringsflyktninger som Norge kan ta imot, i den situasjonen vi er i nå. Det er vi sterkt kritiske til, og vi mener at det ikke har vært noen grunn til det kuttet. Vi har gjennom mange år forsøkt å jobbe for at hensynet til barn i asylsaker skal veie tyngre enn det praksis har vist i flere år. Noen slike saker går for tiden for retten, og de viser med all tydelighet at Barnekonvensjonens krav til at barnet har selvstendige rettigheter, ikke blir vektlagt tungt nok i den norske utlendingspolitikken. Det er slik at hvis man er veldig opptatt av at det ikke skal komme for mange asylsøkere til Norge, må man være mer opptatt av å øke bistanden og også håndtere de alvorlige klima- og miljøproblemene som er i deler av verden, enn det f.eks. regjeringspartiet Fremskrittspartiet i hvert fall fram til nå har vært. De har nesten ikke anerkjent dette som et problem, men alle vi andre som har kommet oss igjennom opplysningstida og tror på vitenskapen, vet at dette kan forårsake at millioner av mennesker faktisk må finne et annet sted å bo. Når det gjelder arbeidsinnvandring, handler det om frihet for folk – frihet, akkurat det vi nordmenn liker å ha – til å kunne reise dit vi vil og bosette oss der vi vil. Dette er det vel rimelig at også andre folk i verden har. Nå kommer det mange til Norge, også på grunn av den alvorlige situasjonen i mange land i Europa, både i sør og i øst. Jeg er glad for at mange av dem får jobb i Norge. Det er da nødvendig at man holder oppe tiltakene mot sosial dumping. Det er også nødvendig at vi går videre med å bistå dem med informasjon på deres eget språk, og språkopplæring – for at det skal gå godt, og for at de skal kunne få et fotfeste i Norge – som gjør at de faktisk har mulighet til å greie seg. Når det gjelder bosetting, har det vært mye diskusjon om det i dag, og det er problemer med det. SV ønsker i utgangspunktet at vi må se på nye bosettingsordninger, muligens i forhandling med kommunene, der vi blir enige om hvor store utgifter de har, og at vi ut fra en enighet om det kan gå over på en ordning der kommunene forplikter seg til å ta imot det antallet som blir bosatt. SV ønsker også å se på ordninger der man sjøl kan bosette seg mer fritt, og også se på ordninger der flere får midlertidig arbeidstillatelse tidligere enn i dag, f.eks. ved hjelp av irisidentifikasjon, som kan gi en identitet som gir en mulighet til å få midlertidig arbeidstillatelse. Vi er helt overbevist om at det vil være en stor fordel for integreringen at folk kan få begynne å jobbe så raskt som mulig, forsørge seg sjøl og komme inn i det norske samfunnet. Så til likestilling i innvandrings- og integreringspolitikken. Jeg begynner å bli en voksen dame og har vært med på likestillingskampen siden 1960-tallet. Det er mange kamper vi har gått, men det er to ting som har vært helt grunnleggende for den. Det ene er frihet fra vold, og det andre er at en får mulighet til å jobbe. Begge deler er helt avgjørende for at kvinner skal ha frihet, uansett hvem de er. Da har det vært ganske forferdelig å se hvordan Fremskrittspartiet har kuttet i det som har gjort at barn kan være i barnehagene og mor kan komme i jobb. Jeg glad for at likestillingsministeren nå er ute og roser de tiltakene hun i fjor var med på å stemme ned, og jeg håper inderlig at det er en reell endring av politikk som ligger til grunn, og ikke bare en relativ tilpasning til et regjeringssamarbeid.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg tror representanten må lese den undersøkelsen en gang til. Den viser en litt svak tilbakegang, men ikke statistisk signifikant, som det heter. Det betyr at en er innenfor feilmarginene for matematikk. For øvrig er det økninger for de andre områdene. Det viser også noe veldig gledelig, nemlig at andregenerasjons innvandrerbarn gjør det minst like godt som norske barn. Det jeg ville vært mye mer opptatt av, er at vi klarer å få til reell tospråklighet for innvandrerbarn. Da er vi helt avhengig av at disse barna kommer i barnehage veldig tidlig, for språkutviklingen skjer veldig tidlig – det vet jeg, for jeg har jobbet i barnehage i 17 år og ser hvordan språk læres automatisk hvis en er veldig ung. Derfor ønsker SV å utvide gratis kjernetid i barnehagene til også å gjelde de yngre aldersgruppene, for det er uhyre viktig at barna kommer i barnehagen og får lære seg språk – både sitt eget morsmål, hjemme, og norsk, på skolen. Det er helt avgjørende for at de skal lykkes godt på skolen.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Her forsøker man å spre veldig mange rare myter. Det er feil at SV har satt frukt foran lærere. Vi har faktisk fått på plass begge deler. Det er slik at hjernen altså ikke er alene på skolen; det er en hel kropp, et helt barn, som er på skolen. Man trenger å røre på seg, man trenger mat, og man trenger gode lærere. Så det er vi veldig glad for. Vi har startet denne satsingen med en ny lærerutdanning og med etter- og videreutdanning av lærere. Vi støtter i vårt budsjett hele satsingen som Høyre har på etterutdanning av lærere, så der skal Høyre få full støtte videre – det er veldig viktig. Men det er litt stusslig at man er nødt til å sette det at elevene i tillegg kan få litt sunn mat, eller f.eks. også kan få lov til å utvikle sine evner når det gjelder en kulturskoletime, opp mot denne satsingen. Så stusslig og fattigslig trengte ikke norsk skolepolitikk å være.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Nei, i sum er det budsjettet som vi fremmer, langt bedre for kommunene, og det er langt bedre også på integrering. Så er det riktig at det trengs styrkinger på dette området, og særlig på bosettingsordningene, der det er nødvendig å få på plass bedre ordninger. Jeg sa i mitt hovedinnlegg at jeg mener at man nå burde gå i en reell forhandling med kommunesektoren, finne ut hva det koster å bosette flyktninger, bli enige om den prisen og så lage en avtale slik de f.eks. har i Danmark, der kommunesektoren forplikter seg til å bosette det antallet som trengs. Jeg tror vi er nødt til å få på plass noen slike ordninger, fordi den måten vi gjør dette på nå, gjør at færre klarer seg, Hvis vi i denne salen hadde blitt satt i en slik situasjon som mange av flyktningene på flyktningmottakene er i i årevis, tror jeg mange av oss også hadde blitt satt ut av arbeidslivet – ved den typen opphold i altfor lang tid.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Kanskje en av de største utfordringene er at vi har partier som nå er representert i regjeringen, som forteller en historie om at integreringen i Norge går veldig dårlig. Det er ikke sant, integreringen i Norge går veldig bra i forhold til i veldig mange land. Det er veldig mange i innvandrerbefolkningen – de fleste av dem – som greier seg veldig bra, det går veldig bra med barna deres på skolen. Så jeg tror for det første at vi må begynne å snakke positivt om det som går bra. Det andre er at vi har jobbet intenst bl.a. for ordninger som Jobbsjansen, for kvinner også i innvandrerbefolkningen, der tradisjonen er, sånn som det var da jeg vokste opp på 1950-tallet her i Norge, at mor skulle være hjemme, og far skulle jobbe og forsørge familien. Man må bryte de tradisjonene. Derfor er det også så viktig at man ikke øker kontantstøtten sånn at det lønner seg mye mer for disse kvinnene å være hjemme enn å være på jobb og sende ungen sin i barnehagen. Da lærer barna også norsk på en naturlig måte, helt automatisk, når de er små. Disse tingene har SV jobbet intenst for å få på plass, fordi vi vet at de virker. De virker på integrering, og de virker på likestilling, og det er vi glødende opptatt av.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Først vil jeg si at gratis kjernetid i barnehagen er ikke et prosjekt. Gratis kjernetid i barnehagen ble av likestillingsministeren denne uka omtalt som noe av det mest vellykkede vi har sett i integreringen, og det ønsker vi å utvide. Jeg er veldig glad for det, for Fremskrittspartiet har i alle år kuttet bevilgningene til dette, på samme måte som de her i Stortinget senest for dette året kuttet bevilgningen til Jobbsjansen, som nettopp går til det som representanten nå sier er viktig, nemlig at kvinner skal i jobb. Så det er utrolig viktig at man styrker de positive tiltakene. Så er det riktig at noe av dette handler om gamle tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Da kan man ikke ha en norsk politikk som bygger opp under de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, slik som Fremskrittspartiet og Høyre nå gjør, men tvert imot ha en politikk som gjør at barn kommer i barnehagen, at den blir billigere, at det blir gratis kjernetid for flere barn av innvandrerfamilier, og at man ikke har ordninger som gjør at man får betalt for å holde ungene sine vekk fra barnehagen og ikke gå på jobb.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Statsråden sier at hun er misfornøyd med bosettingsarbeidet, men starter med å legge fram et budsjett der det er kutt både i støtten til å bosette enslige mindreårige asylsøkere og også i integreringstilskuddet generelt. Jeg vil si at statsråden i praksis legger opp til at færre skal bosettes i kommunene med det opplegget som hun har vært med på å legge fram for Stortinget. Spørsmålet er da hvordan dette henger sammen, hvordan hun tror at kommunene skal bosette flere med mindre penger. Det andre spørsmålet gjelder gratis kjernetid i barnehagen. Representanten Horne var i fjor med på å legge fram et forslag der man var helt imot denne ordningen. Man var imot kvalifiseringsstønaden, man var imot Jobbsjansen, man var imot mange av de tiltakene som man i dag går inn for. Da har jeg behov for å vite om det er slik at Fremskrittspartiet nå har forandret politikk – eller er det bare et budsjettkompromiss i regjeringen vi nå ser?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg er glad for alle snuoperasjoner som Fremskrittspartiet foretar. Jeg venter bare på den neste, når det gjelder kontantstøtten, at de også innser at den ikke fungerer hensiktsmessig verken for likestilling eller for integrering. Når det gjelder integreringstilskuddet og økonomien til kommunene, var det jo regjeringen Stoltenberg II som la inn en økning på de tilskuddene. I det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet la fram for Stortinget, var det store kutt både i integreringstilskuddet, og også for de enslige mindreårige asylsøkerne. At det gjennom behandlingen og forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre har kommet inn penger som har dempet noe av dette kuttet, er riktig, men fra denne regjeringen og denne statsråden foreligger det altså kutt på det som kommunene skal bruke til å bosette flyktninger. Hvordan henger det egentlig sammen med kritikken mot at bosettingen går for sakte?

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Jeg håper også at representanten Keshvari etter hvert oppdaterer seg på hva Fremskrittspartiet har foreslått og ment i Stortinget, og på hva andre partier har foreslått og ment i Stortinget, for det er vesentlig forskjellig fra det han nå påstår er situasjonen. Det er slik at de ordene man bruker, av og til blir mistolket. Det er helt riktig. Men det gjør også at f.eks. politiske partiledere må være forsiktige med hvilke ord de velger, fordi ordene kan falle på en jord der f.eks. ekstremisme og diskriminering gror, og det er alvorlig i et samfunn. Jeg tok ordet nå til slutt i denne debatten for å opplyse litt om skolen, men så har representanten Stine Renate Håheim sagt mye av det jeg hadde tenkt å si. Men poenget her er at en god skole selvfølgelig er viktig. Det er viktig for alle. Derfor har vi jobbet intenst med norsk skole slik at flere elever skal lykkes. Først vil jeg si at disse internasjonale undersøkelsene er viktige, men de sier ikke alt. Da PISA-resultatene i 2009 kom og viste bedre resultater, var Høyre ute og tok æren, men når norske elever i 2012 holder framgangen i lesing og naturfag og har en liten – statistisk ikke-signifikant – tilbakegang i matte, sier Høyre at situasjonen er dramatisk og at norsk skole nærmest er i fritt fall. Jeg ber om edruelighet i debatten og om at man slutter å snakke norsk skole ned. Norske elever og norske lærere gjør en kjempejobb hver eneste dag. De har god framgang, og jeg ser til min glede at veldig mange av de satsingsområdene som ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen, blir videreført av den nye regjeringen. For eksempel var lærersatsingen godt i gang. Det er bra at den videreføres. Det samme gjelder ny lærerutdanning, tidlig innsats og flere timer med fag. Det er forstemmende at det hver gang vi snakker om dette, høres ut som om det at elevene skulle få et eple av og til, skulle stå i veien for læring. Jeg tror Høyre har frukt på sine gruppemøter eller på sine møter. Det har de sikkert, fordi de vet at det gjør noe med oppmerksomheten og muligheten til å lære. Sånn er det også med barn. Det står da slett ikke i veien for at man også kan satse på læreren, eller for at man kan tilby alle barn en kulturskoletime. Kanskje er det en veldig god inngang for veldig mange av innvandrerbarna som har slike talent, eller som lærer bedre på denne måten, og kanskje får de slik både noe som de forbinder positivt med skolen, og noen helt andre muligheter til å utvikle seg. Jeg vil oppfordre Høyres representanter til heretter å snakke det som er positivt opp, og ikke overfortolke resultater og prøve å ta ut politisk gevinst på det.

2013-12-04

Karin Andersen

F

Sosialistisk Venstreparti

Nei, vi vil stemme for!

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

I løpet av de siste ukene før jul her på Stortinget skal vi gjøre store og små veivalg som vil ha betydning for hverdagslivet til menneskene rundt om i landet vårt. Det er mye vi er enige om i denne salen, men det er også viktige saker som skiller partiene på Stortinget, og som deler salen i to. For Arbeiderpartiet er frihet for den enkelte, like muligheter for alle og et sterkt fellesskap våre ledestjerner i de veivalgene vi skal gjøre. Derfor prioriterer vi velferd for alle framfor skattekutt til noen få. Kommunene har ansvaret for noen av våre viktigste velferdstjenester. Penger er ikke alt, men man kommer ikke utenom at kommunene må ha penger for å kunne prioritere barnehager, skoler og eldreomsorg. Historien etter åtte år med vår regjering er at overføringene til kommunene har økt, og at kommunene har levert: full barnehageutbygging, nye skolebygg og flere sykehjemsplasser. De har ansatt titusenvis av nye mennesker, herunder flere tusen nye lærere. I tillegg kan vi slå fast at den økonomiske situasjonen i norske kommuner er vesentlig bedre etter åtte år med rød-grønn regjering. I mai 2005 var 116 kommuner, altså mer enn hver fjerde kommune, i økonomisk ubalanse og sto i ROBEK-registeret. Under den rød-grønne regjeringen har tallet på kommuner i ROBEK holdt seg historisk lavt, mellom 40 og 50 kommuner. Arbeiderpartiet vil ha et samfunn for alle, med like muligheter for alle. Derfor er det så viktig for oss å ha et godt velferdstilbud og en god skole i hele landet, ikke bare i de skatterike kommunene. Derfor har det også vært viktig for oss mens vi satt i regjering å sikre en bedre utjevning av inntektene kommunene imellom. I dag kan vi slå fast at forskjellene kommunene imellom er mindre nå enn de var for åtte år siden. Dersom vi ikke utjevner skatteinntektene kommunene imellom, f.eks. mellom Bærum og Fredrikstad, vil forskjellene i tjenestetilbudet til innbyggerne bli veldig store. Bærum har nemlig nesten dobbelt så høye skatteinntekter per innbygger som det Fredrikstad har. Det sier seg selv at uten utjevning ville denne forskjellen i inntekt vist seg veldig tydelig i barnehage, i skole og i eldreomsorg. Det er bra for Norge at vi har omfordeling av inntekter både mellom personer og mellom kommuner. Det er et veldig tungt bidrag til at Norge er det landet i verden der foreldrenes bakgrunn og hvor man er født, betyr minst for hva man kan bli når man blir stor. Vi ønsker at Norge også i fortsettelsen skal være et samfunn med små forskjeller og store ambisjoner – ambisjoner på vegne av alle barn, ambisjoner på vegne av dem som flytter hit fra andre land, ambisjoner om vekst i alle deler av landet og ambisjoner om at alle kommuner skal være i stand til å skape en god skole, en trygg eldreomsorg og moderne løsninger. Den nye regjeringen legger seg på samme vekst i de frie inntektene til primærkommunene som den forrige regjeringen. Likevel kan vi se at stortingsflertallet velger en annen retning og svekker velferdstilbudet når de reverserer og avvikler flere av de forslagene som den forrige regjeringen la fram. Regjeringen sender en ekstra regning på 163 mill. kr til norske foreldre som har barn i barnehage, når de øker maksprisen for foreldrebetaling sammenlignet med vårt forslag. I valgkampen hørte vi at Høyre lovet bemanningsnorm og bedre kvalitet i barnehagene. Høyre i regjering ber norske kommuner kutte i barnehagetilbudet med 344 mill. kr på grunn av økt kontantstøtte. Vi får altså et redusert barnehagetilbud som følge av økt kontantstøtte. Det er den valgfriheten som Høyre og Fremskrittspartiet gir norske småbarnsforeldre. De setter også kommunene i en vanskeligere situasjon. Kommunene må nå ta ned dette tilbudet veldig fort, allerede fra 1. januar, selv om mange av de framtidige kontantstøttebarna fortsatt kommer til å være i barnehagen når juleferien er over. I valgkampen lovte Høyre også løpende barnehageopptak, mens Høyre i regjering fjerner vårt forslag om opptrapping mot to barnehageopptak i kommuneopplegget. Høyre skapte store forventninger på mange områder i valgkampen. De har bare sittet noen få uker i regjering, men mye av det de lovte, er allerede avlyst. Fremskrittspartiet gikk lenger enn de fleste på det meste. I debatten om kommuneproposisjonen for 2014 lovte de ikke bare mer penger til kommunene, men daværende stortingsrepresentant, nå statssekretær, Bård Hoksrud, viste også til et etterslep på fylkesveiene på 55 mrd. kr. I regjering sørger Fremskrittspartiet nå for 280 mill. kr ekstra til fylkesveiene. Det vil Fremskrittspartiet sikkert framstille som et stort løft, men hvis vi fortsetter i dette tempoet, vil standarden på norske fylkesveier være tipp topp om ca. 200 år. Nå er jo heller ikke dette helt friske penger fordi man henter mesteparten av fylkesveipengene ved å kutte i de regionale utviklingsmidlene. Det er penger som bl.a. brukes til Innovasjon Norge, til reiselivssatsing i nord og til omstillingsarbeid. Det er særlig uheldig at disse kuttene kommer i en tid med usikkerhet om norsk økonomi i årene som kommer, ikke minst usikkerhet for det eksportrettede næringslivet. Når regjeringen i tillegg øker oljepengebruken og kutter i permitteringsregelverket, setter man mange eksportavhengige lokalsamfunn i en sårbar situasjon. Jeg merker meg også at regjeringens retorikk om å stimulere veksten der den er, gir seg utslag som stopp i det nye helsearkivet på Tynset, Framsenteret i Tromsø og at når man skal effektivisere Direktoratet for økonomistyring, kuttes det systematisk på de minste stedene, eller enda mer presist: utenom de største byene. I valgkampen påpekte Arbeiderpartiet at dersom Høyre vant valget, ville vi få en annen fordeling av midlene kommunene imellom. Vi kunne med bakgrunn i det Høyre sto for i Stortinget i forrige periode, frykte at Høyre ville fordele pengene på en annen måte – altså ta penger fra de skattesvake kommunene for å kunne gi mer til de skattesterke kommunene. Da Høyre ble konfrontert med dette i valgkampen rundt om i landet, sparte de ikke på karakteristikkene: Dette var bløff, skremselspropaganda og desperasjon fra Arbeiderpartiets side. Så kom valget og valgresultatet, og plutselig ble Høyre igjen tydelige på hva de egentlig mener. Når vi leser både regjeringsplattformen og innstillingen vi behandler i dag, er det liten tvil om at norske kommuner fortsatt har grunn til å være bekymret. Nå beredes grunnen for mindre omfordeling og større forskjeller, og dette skal man altså komme tilbake til i kommuneproposisjonen i 2015. Det kommer vi selvfølgelig til å følge veldig nøye med på. Regjeringens første budsjett er et budsjett for større forskjeller mellom mennesker og mellom ulike deler av landet. Innstillingen bærer bud om at det i årene som kommer vil komme mer av det samme fra regjeringens side. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet sammen med andre.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Jeg takker for spørsmålet. Da vår regjering la fram budsjettet for 2014, ble det gjort en justering i toppfinansieringsordningen for de særlig ressurskrevende tjenestene. Men det lå jo til grunn at de som bruker disse tjenestene, skulle få det samme tilbudet. Det lå altså ikke inne en svekkelse av tilbudet. Jeg registrerer jo at da Høyre og Fremskrittspartiet la fram sin tilleggsproposisjon, støttet de forslaget fra den rød-grønne regjeringen. Så registrerer jeg at de borgerlige partiene nå har lagt tilbake disse pengene i kommuneopplegget. Men samtidig kutter man på mange andre poster, ikke minst gjennom det store barnehagekuttet. Så for kommunene totalt sett er det jo mindre penger til disposisjon nå enn det det var før. Jeg vet også at mange – ikke minst i representanten Schous hjemfylke – har reagert på det kuttet man gjør når det gjelder barnevern for enslige mindreårige asylsøkere.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Rettferdighet er kanskje ikke et absolutt begrep, men det er et veldig viktig begrep, og jeg er veldig takknemlig for invitten til å diskutere nettopp det. Arbeiderpartiets grunnleggende tilnærming til det spørsmålet er at både byrder og rettigheter skal fordeles likt. Derfor mener vi det er veldig urettferdig å gjøre sånn som regjeringen gjør nå, å bevilge 89 mrd. kr i skattekutt, der 40 pst. av skattekuttene tilkommer 4 pst. av de rikeste, mens man altså systematisk kutter i tilbudet til barnefamiliene i dette landet, enten det er i det ekstra barnetrygdtillegget i nord eller det er i barnehagetilbudet i alle landets kommuner. Det er urettferdig. Jeg opplever at det er bred tilnærming i Norge til prinsippet om at man skal omfordele mellom dem som har mest, til dem som har minst. Jeg mener det er et viktig prinsipp både når det gjelder enkeltpersoner og kommuner, fordi man ellers ville fått vanvittige forskjeller i velferdstilbudet.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Vi har mange dyktige ordførere og rådmenn i Norges land, og de har brukt de mulighetene som de har fått gjennom den rød-grønne regjeringen til å bygge ut tjenestene. De velferdstjenestene norske kommuner tilbyr i dag, er både mer omfattende og i kvalitet på mange områder også mye bedre i dag enn de var for noen år siden. I tillegg kan vi konstatere at økonomien i kommunene er bra. Dermed er det jo ikke sagt at alt er bra. Jeg vet at hver eneste kommune i dette landet må prioritere veldig nøye hva man bruker pengene på til neste år. Derfor gikk Arbeiderpartiet til valg nettopp på å prioritere kommuneøkonomi, skole, helse og eldreomsorg framfor skattekutt. Fremskrittspartiet lovte begge deler – både skattekutt og velferd. Men når vi ser at man måtte ta et valg gjennom budsjettet for neste år, valgte Fremskrittspartiet 89 mrd. kr i skattekutt og ikke de to ekstra milliardene til kommunene som man lovte før valget.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Nei, det er jo ikke riktig. I det opplegget vi hadde, lå det jo samtidig til grunn at man skulle bruke 800 mill. kr mer på særlig ressurskrevende tjenester til neste år. Vi la på bordet et romslig kommuneøkonomiopplegg som ble veldig godt mottatt i kommunesektoren, sånn som jeg oppfattet det. Men jeg hører at posisjonspartiene her prøver å framstille det som at de har mer penger til kommunene enn det Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har i vårt opplegg. Det er jo feil. Riktignok legger man inn 214 mill. kr for å kompensere for de særlig ressurskrevende, men samtidig gjør man jo et kutt på over 300 mill. kr på barnehager, som kommunene er nødt til å forholde seg til fra 1. januar. Man kutter også en rekke andre kommunale velferdstjenester gjennom sitt budsjettopplegg. Så er det viktig å minne om at penger til kommunene er viktig, men det er jo et verktøy for å gi gode velferdstjenester til innbyggerne. Og der ser vi kutt på mange områder fra høyrepartiene.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Det representanten Toskedal tar opp, er et veldig viktig tema som vi er nødt til å følge veldig nøye med på fra Stortingets side. Jeg vil peke på tre ting som jeg mener er veldig viktig i den sammenheng. For det første er det kravet til at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk. Derfor var det både skuffende og overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet ved første anledning økte oljepengebruken, til tross for at de før valget sa at man burde bruke mindre oljepenger, og at man burde bruke dem på en annen måte. Den økonomiske politikken er forsvarsskanse nummer én for å sikre at kommunene ikke får en renteregning de ikke hadde regnet med. Vårt svar nummer to er en god kommuneøkonomi. For det tredje vil jeg si at vi vil følge veldig nøye med på hvordan økningen i husbankrenten slår ut for kommunene og investeringer i bl.a. sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Statsråden nevnte så vidt de ansatte i sitt innlegg. Når vi skal utvikle de kommunale tjenestene i årene som kommer, er penger selvfølgelig viktig, men man får ikke en bedre skole, mer eldreomsorg og gode tjenester hvis vi ikke har gode nok og mange nok ansatte. Vi ser at kommunene allerede sliter med å rekruttere nok lærere, førskolelærere, ingeniører og ikke minst omsorgsarbeidere. Bare innenfor omsorg vet vi at fram mot 2050 må vi ha omtrent dobbelt så mange ansatte som i dag. Så kan man nok dempe det behovet noe ved å ta i bruk digitale løsninger, velferdsteknologi osv., men man kommer ikke utenom at man trenger mer folk. Derfor er jeg litt overrasket over at Høyre nå er med på dette angrepet på arbeidslinjen som økt kontantstøtte og redusert barnehagetilbud er. Det vil ikke minst svekke rekrutteringen til alle de tjenestene som kommunesektoren skal tilby. Bekymrer ikke det statsråden?

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Det er helt utrolig at statsråden presenterer sitt familieopplegg som mer valgfrihet for barnefamiliene. Man legger inn 199 mill. kr til mer kontantstøtte, og man kutter over 300 mill. kr i barnehagetilbudet i kommunene. Før valget lovte man bedre kvalitet, bemanningsnorm og løpende opptak i barnehagene – alt det har man løpt fra, og barnefamiliene sitter igjen med et dårligere tilbud, dyrere barnehageplasser. I tillegg kutter man det ekstra barnetrygdtillegget i tiltakssonen. Det gir mindre valgfrihet, og det er et løftebrudd fra Høyres side. I tillegg er dette også et skifte i kommunikasjon på et annet område, fordi før valget var Høyre krystallklare på at arbeidslinjen sto fast, og at det skulle lønne seg å jobbe. Nå stimulerer man veldig valgfriheten til å velge kontantstøtte, men man går systematisk til angrep på kvinners mulighet til å kombinere jobb og familieliv. Dette svekker også rekrutteringen av arbeidskraft – flere tusen årsverk – til både privat og offentlig sektor. Jeg er forundret over at statsråden tar så lett på det.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Jeg vil takke for debatten. En av de tingene jeg har merket meg, er kommunalministerens oppfordring om ærlighet og edruelighet når man snakker om kommuneøkonomien. Det er en oppfordring jeg er helt enig i, og det er en oppfordring jeg tenker man også kan utvide til å omfatte flere områder. Jeg registrerte også at han mante til å lytte til ordførerne og til det som skjer på lokalt nivå. Også det er en oppfordring jeg gjerne deler. Men jeg registrerte samtidig at når kommunalministeren fikk vitnesbyrd om hvordan utviklingen hadde vært i kommunene de siste årene, mente han at våre to tidligere ordførere hadde tatt feil, og at det var tallene og statistikken som var riktig. Jeg håper også representantene for regjeringspartiene lytter til oppfordringen fra Jan Tore Sanner om ærlighet og edruelighet. Det handler bl.a. om sammenhengen mellom det man sa før valget og det man gjør etter valget. Representanten Schou sa tidlig i debatten at folk i valg har sagt at de vil ha penger til asfalt og vei. Det tror jeg stemmer for veldig mange velgere. Men det var nok også en del velgere som stemte på Høyre og Fremskrittspartiet fordi de lovte henholdsvis å fjerne og redusere egenkapitalkravet, fordi Høyre lovte løpende opptak i barnehager, fordi Høyre lovte bemanningsnorm og mer kvalitet i barnehagene, og fordi Fremskrittspartiet reiste rundt og viste til at de hadde lagt inn 2 mrd. kr ekstra i kommuneopplegget for 2014. I Finnmark og Nord-Troms var det veldig mange som hadde fått med seg statsminister Erna Solbergs veldig klare garantier om at man ikke skulle røre virkemidlene i tiltakssonen. Mange fant nok også appell i Høyres sterke tilslutning til arbeidslinja. Før valget syntes de jo at Arbeiderpartiet var litt slapp i klypa; nå mener de at Arbeiderpartiet er manisk opptatt av arbeidslinja. Dette er åpenbart et ømt punkt for Høyre. Så håper jeg at regjeringspartiene også kan være ærlige og edruelige om det man faktisk gjør nå. Her i salen forsøker man å framstille det som at man styrker den kommunale velferden, mens man de facto kutter i mange velferdstjenester og bruker mindre penger i kommuneøkonomien enn det Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjør. Man snakker om å bygge mer, men stemmer ned initiativet om Fornebu-området, øker husbankrenten. Man snakker pent om områdesatsingen, men kutter i områdesatsingen på Fjell. Man snakker om at man vil ha bosetting i hele landet, men kutter gjennomgående i den politikken som skal bidra til det. Når det gjelder omfordeling, har vi bare vist til det som faktisk står i innstillinga, at man vil omfordele mellom skatterike og skattesvake kommuner. Hvordan dette skal gagne de skattesvake kommunene og gi dem bedre tjenester, framstår fortsatt som et stort spørsmålstegn.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Jeg tok ordet bare for å si at kravene om å være ærlig og edruelig må gjelde uansett hvor lenge man har sittet i regjering. Jeg tror man alltid – uansett politisk farge – vil sette seg visjoner og mål som man prøver veldig hardt å nå, men som man likevel ikke greier å nå. Det har skjedd med rød-grønne partier, og det kommer også til å skje med Høyre og Fremskrittspartiet. Men det som er veldig spesielt med mange av sakene vi har diskutert i dag, er at Høyre og Fremskrittspartiet har gitt veldig tydelige løfter i valgkampen – løfter de har vært enige om – som de nå har avlyst. Egenkapitalkravet er et strålende eksempel på det. Høyre ville redusere det, og Fremskrittspartiet ville fjerne det – nå er det avlyst. Jeg skal ikke gjenta hele listen som vi har vært igjennom noen ganger, men det er jo dette vi har påpekt. Brukerne med særlige behov ville fått et like godt tilbud neste år med den rød-grønne regjeringen, og kommunene ville hatt mer penger hvis de rød-grønne fortsatt hadde sittet i regjering.

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

I innstillingen i dag har Fremskrittspartiet og Høyre en merknad der de sier at innvandring setter velferdsstatens bærekraft på prøve. Så er det bred enighet blant de politiske partiene i Norge om at arbeidslinja er helt avgjørende for det norske velferdssamfunnets bærekraft, og det er helt åpenbart at den linjen også må omfatte innvandrerne. Likevel ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering nå øker kontantstøtten betydelig, og de har varslet at de også vil utvide den til å omfatte toåringer. Hvordan kan integreringsministeren forsvare et tiltak som er så målrettet mot å holde innvandrerkvinner borte fra arbeidslivet og innvandrerbarn borte fra barnehagene?

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Jeg registrerer at statsråden prøver å late som om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i grunnen mener det samme når det gjelder kontantstøtte. Det gjør vi vitterlig ikke. Fremskrittspartiet har nå signalisert sammen med Høyre at man vil utvide kontantstøtten til å omfatte også toåringer. Sist vi hadde kontantstøtte for toåringer, eller mer presist i 2009, var det sånn at 80 pst. av de toåringene som mottok kontantstøtte her i hovedstadsområdet, var minoritetsbarn. Høyre og Fremskrittspartiet er i sine merknader veldig opptatt av den lave yrkesdeltakelsen blant kvinner. Statsråden har her argumentert glitrende for hvorfor barnehager er viktig for innvandrerbarna, og var opptatt av at vi må få folk til å forstå at dette er viktig. Skjønner statsråden at det kan være litt vanskelig for folk å forstå at dette er viktig når man sier det, men samtidig betaler innvandrerkvinner for å være hjemme, innfører skatteklasse 2 og gjør barnehager dyrere?

2013-12-04

Helga Pedersen

F

Arbeiderpartiet

Vi lever i en folkevandringstid. Både innvandringspolitikken og integreringspolitikken er fulle av vanskelige valg og dilemmaer. I Norge har det de siste årene vært omfattende debatt om disse politikkområdene. Det har likevel endt med en ganske bred enighet om hovedtrekkene i innvandrings- og asylpolitikken, med unntak av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiets bidrag til stort sett de fleste av de debattene vi har hatt på dette området, har vært å tegne et svært negativt bilde av innvandring, å ha et ensidig fokus på de negative sidene av det flerkulturelle samfunnet, og ikke minst å sette spørsmålstegn ved velferdsstatens bærekraft som følge av innvandringen. I forrige uke registrerte jeg at justisministeren var på besøk på Trandum. Da sa han at det er viktig for ham å lære hvordan virkeligheten er. Vi kan i dag slå fast at både han og andre representanter for Fremskrittspartiet allerede har lært så mye at de er inne i folden også i innvandringspolitikken. Jeg vil si at det er både historisk og gledelig. Det er veldig bra at Fremskrittspartiet både i regjeringsplattformen og i dagens innstilling slutter seg til at innvandring er et gode for Norge, og at partiet også slutter seg til den tverrpolitiske enigheten om hovedtrekkene i norsk innvandringspolitikk, noe også representanten Keshvari ga uttrykk for tidligere i debatten. Det er altså en helt annen tone vi hører fra Fremskrittspartiet i dag enn det vi har hørt tidligere i denne salen, og det er veldig bra. Et konkret uttrykk for det er at mens Fremskrittspartiet før valget og i årene før det har vært svært så konkrete på å tallfeste redusert antall innvandrere og godkjente asylsøknader, vil Fremskrittspartiet i regjering motta flere asylsøkere til neste år. Og en av de aller største satsingene i tilleggsproposisjonen og i den budsjettavtalen som flertallet har inngått, er jo nettopp den vel halve milliarden som skal brukes på å ta imot og integrere asylsøkere til neste år. Det er for øvrig et forslag som vi slutter oss til. Når det gjelder tiltak for å begrense asylankomster, har jeg registrert at både justisministeren og andre representanter for Fremskrittspartiet har snakket mye om det, men det har ikke vært så lett å få øye på hva som er de nye, konkrete innstrammende grepene. Det regner jeg med at justisministeren konkretiserer i sitt innlegg senere i debatten. Fremskrittspartiets nestleder Ketil Solvik-Olsen sa for noen dager siden at Fremskrittspartiet i regjering ikke har forandret politikk, men retorikk. Det er vel strengt tatt motsatt, i hvert fall oppfatter jeg at det er sånn i innvandringspolitikken. På ett område peker den nye regjeringen ut en annen kurs enn det vi har stått for i regjering, og det er det som handler om kvoteflyktninger. Jeg tenkte at jeg ikke skulle snakke om det som mange andre har snakket om før i dag, nemlig at man kutter antall kvoteflyktninger med 500 i forhold til det forslaget som lå fra Stoltenberg II-regjeringen, men heller om det som står i regjeringsplattformen, at man skal legge om og ta imot de kvoteflyktningene som er enklest å integrere. Det er altså ikke beskyttelsesbehovet som skal være avgjørende for hvem vi tar imot, og med det grepet man varsler her, forlater man en lang norsk tradisjon der vi prioriterer kvinner, eldre, funksjonshemmede og flyktninger som det er vanskelig å få bosatt i andre land. Jeg liker ikke det bildet. Jeg liker ikke den nye politikken når man samtidig vet at den aller største prioriteten i budsjettet fra budsjettpartnerne er skattekutt til de rikeste menneskene i Norge. Når det gjelder integreringspolitikken, legger Arbeiderpartiet til grunn at det å gjøre sin plikt og kreve sin rett skal gjelde innvandrerbefolkningen som for alle andre. Vi skal legge til rette, men også stille krav, ikke minst krav til deltakelse i arbeidslivet. Det er ikke stigmatiserende, det er en forutsetning for god integrering og for velferdsstatens bærekraft. Og her fronter Fremskrittspartiet to ulike budskap som ikke henger sammen. På den ene siden sier man: Dere skal lære norsk og komme dere i jobb. På den andre siden sier man: Vi gir dere penger for å være hjemme, og vi gjør det dyrere å sende barna i barnehagen. Man trenger ikke å ha språkproblemer for å ha problemer med å forstå det budskapet.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg har et spørsmål til representanten Pedersen, fordi jeg lyttet med interesse til at innlegget konsentrerte seg om å gi like muligheter for alle. Det er viktig, og det er noe av bærebjelken i lokaldemokratiet og Kommune-Norge at man først må hjelpe nettopp dem som har behov for ressurskrevende tjenester. Litt folkelig og enkelt sagt er mitt spørsmål til representanten Pedersen: Hvordan henger dette sammen med, og hvordan kan det forklares, at Stoltenberg II-regjeringen i sitt budsjettforslag da nettopp kutter 214 mill. kr overfor dem som trenger velferdssamfunnet aller mest, og som har behov for de ressurskrevende tjenestene?

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Denne debatten har vi valgt å dele i to. Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid under en rask behandling. Debatten vi har i dag, er en debatt som spenner bredt fra kommuneøkonomi, asylpolitikk og integreringspolitikk til virkemidler i Husbanken – for bare å nevne noe. Jeg er veldig glad for at vi har fått en regjering som står for en ny kurs, at vi i motsetning til forgjengerne evner å prioritere de viktigste sakene, og at vi allerede i dette budsjettet gjør endringer som styrker hele landets bærekraft og sikrer velferden for den enkelte. Velgerne har vist oss tillit ved å gi Stortinget et historisk borgerlig flertall og dermed også et mandat til å gjennomføre den politikken vi lovet før valget. I motsetning til den forrige regjering er jeg fornøyd med at vi tar nye og moderne grep, at vi evner å prioritere, at vi gjennomføre løfter, og at vi også gir tilliten tilbake til det enkelte menneske og lokalsamfunn. Kommunene utgjør grunnmuren i lokaldemokratiet ved at de er fundamentet for folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet til innflytelse for befolkningen. Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene har under de rød-grønne blitt bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Kommunene blir også direkte berørt ved bl.a. aldringen i befolkningen – gjennom et økt behov for kommunale tjenester på dette området. Dette er økonomisk utfordrende. Enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk og bidrar til medbestemmelse, frihet og også tilhørighet. Det sentrale spørsmålet i dag er om kommunesektorens evne til å løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne best styrkes gjennom sterkere statlig styring eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større likeverdighet mellom kommunesektoren og staten. Under den rød-grønne regjeringen har kommuner og fylkeskommuner fått stadig flere lovpålagte oppgaver uten at finansieringen fulgte med. Dette lovet Høyre at vi skulle snu, og det har vi startet på allerede i dette budsjettet. Fremover blir det viktig å fortsette denne frigjøringen av kommunene fra staten. Den viktigste friheten for kommunene er likevel frihet til å gi gode nok tjenester og frihet til lokal tilpasning. Det er behov for en demokratireform, en tillitsreform. Det handler om at det kommunene kan gjøre, skal de også få anledning til å gjøre. Det handler om å flytte oppgaver fra stat, fylkesmann og fylkeskommune til kommune. Dette er en reform som handler om å styrke demokratiet, men det handler også om en reform hvor oppgavene flyttes og endres. Dette er en prosess som jeg med glede ser at statsråden som er her i dag, statsråd Sanner, og regjeringen har startet på. Budsjettforslaget for 2014 innebærer et robust og forutsigbart opplegg for kommunesektoren. Veksten i frie inntekter er høyere enn i forslaget til regjeringen Stoltenberg II. I tillegg til veksten i frie inntekter foreslår regjeringen en rekke endringer og omprioriteringer, bl.a. på skole og barnehage. Regjeringen ønsker å øke satsingen på fylkesveier og øker rammen til opprustning og fornying av fylkesveier med 280 mill. kr. Det kan ikke komme overraskende på noen at vi endrer på de regionale utviklingsmidlene i fylkeskommunen og gjør nettopp det vi lovet i valg: at det skulle gå til asfalt og vei. Det er det dette budsjettet også legger opp til. Vi er opptatt av å sette menneskene foran systemene – i motsetning til den forrige regjering som hadde en hang til gammeldagse løsninger og liten vilje til fornyelse. Høyre er opptatt av å gi det enkelte menneske større frihet til å styre sitt eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater. Vi ønsker å gi folket tilbake en reell opplevelse av at sentrale myndigheter og vi, som øverste besluttende organ, har tillit til den enkelte, til det enkelte menneske og til lokalsamfunnet. Dette handler om tillit. Tillit har det ved seg at det frigjør energi og virkekraft – og gir mer fornøyde enkeltmennesker. Generelt har vi i det norske samfunn stor tillit til beslutningstakere og besluttende organ. Da må vi som folkevalgte evne å gjøre nettopp det: gi tilliten tilbake.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg er vel kjent med representanten Bøhlers engasjement for å få til flere boliger i den sentrale delen av Oslo, og jeg deler den prioriteringen og verdien. Det som vi er opptatt av, og som jeg ser regjeringen er opptatt av, er at man i langt større grad skal ta mer helhetlige grep for at kommunene selv kan ta initiativ til boligbygging. Det handler om å legge flere arealer til rette, føre mer makt og myndighet tilbake til kommunene og forenkle prosesser omkring det å søke om å få mulighet til å benytte arealer nettopp til boligutvikling. Det er et annet forhold også, og det er at by og land må ses sammen. Det å se bo- og arbeidsregioner som en helhet, handler i større grad om å inkludere omgivelsene rundt Oslo, som jeg skjønner representanten Bøhler er opptatt av, mer enn bare å se til Groruddalen.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg må si at jeg veldig deler representanten Bøhlers engasjement for storbyer. Det jeg nok skulle ønske, er at man også evner å se mer enn Oslo og Akershus. Det er store byer ellers i landet, og jeg vil si at når det gjelder Oslo, ville jeg nok inkludert flere fylker enn bare Oslo og Akershus. Jeg tror det er viktig at man nå i den varslede demokratireformen – i oppgavereformen, hvor man til slutt må spørre seg selv om man er stor eller liten nok til å klare oppgavene – også må ha en helhetstenkning om infrastruktur og bo- og arbeidsområder, sånn at det legges til rette for at man ikke bare kan bo, men også arbeide i storbyene, og at samferdsel, skole og regional planlegging i stort blir en del av dette.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg vil si at dette er feil. Vi ønsker en vekst i hele landet. Vi ønsker en aktiv bosetting i både by og bygd. Jeg har lang erfaring både fra fylkeskommunepolitikken og fra kommunepolitikken, og i kontakten med næringslivet i små lokalsamfunn etterspørres nettopp bedre og mer infrastruktur. Det kan neppe overraske noen at Høyre og den nye regjeringen gjør nettopp det vi har sagt at vi skal gjøre: legge inn penger til infrastruktur, til mer vei, mer asfalt, slik at det er mulig å bo i både bygd og grend og arbeide mer sentralt – og vice versa. Det er det vi gjør. I tillegg styrkes utviklingsmidlene gjennom SIVA. Men næringslivet, de små bygdene, etterspør nettopp muligheten for å komme fram med tømmertransporten, og da er vei og asfalt viktig.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg kan gjerne invitere representanten Andersen til å ta en kikk på de fylkeskommunale budsjettene. Jeg sitter i fylkestinget i ny og ne selv og følger godt fylkespolitikken, og jeg kan love forsamlingen at en rekke av disse regionalpolitiske virkemidlene nok ikke går til næringsrettet virksomhet. Det er mye annet hyggelig og mye annet godt, men når vi da sier at de regionalpolitiske virkemidlene faktisk skal prioriteres til næringsrettet virksomhet, er det nettopp fordi vi ønsker å satse på distriktspolitikken. I valg har folk altså vært enige med oss i at de midlene vi skal prioritere, skal gå til nettopp asfalt og vei. Det er det næringslivet etterspør, det er det Distrikts-Norge også etterspør: at man skal få en infrastruktur som gjør det mulig å etablere bedrift, ha sysselsetting, komme seg til og fra arbeid på en anstendig måte og – ikke minst – at tømmeret kommer fra Hedmark og til Saugbrugs i Halden.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg lytter med interesse til debatten, og jeg lytter også med interesse til de rød-grønne, som har en stor hang til å ville styre ovenfra og i mindre grad slippe til nedenfra. Det er grenser for politikk. Derfor er utsagnet om at «Høyre bryr seg om deg – ikke med deg» nettopp et uttrykk for den grensen. Det starter med at vi grunnleggende gjennom praktisk politikk ønsker å vise tillit, men også gi tillit – at f.eks. stat og politikere ikke blander seg inn i oppgaver som andre kan løse like godt. Kan kommunene håndtere en oppgave, bør de få tillit til å gjøre det, og nettopp derfor å fjerne reguleringer og unødig byråkrati er å bygge opp under den tillitspolitikken. Høyre er opptatt av å forenkle lover og regler og fjerne unødvendige særnorske forbud og påbud. Det jeg ser, er en regjering som nettopp har startet arbeidet for å styrke lokaldemokratiet. Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og at samfunnet må bli mindre byråkratisk. Kan familiene håndtere en beslutning, bør de også få tillit til å gjøre det. Politikken bør bygge opp under frivilligheten og det sivile samfunn og ikke gjøre dette til et underbruk av staten. Tro det eller ei, jeg erfarer i hvert fall – og det tror jeg de fleste gjør – at folk flest er ansvarlige, de er oppegående borgere, og staten behøver ikke blande seg eller lage politikk av alt. Det er grenser for politikk. Det sivile samfunn – organisasjoner, familier, lag, religiøse institusjoner – er verken marked eller stat. Å styrke dette sivile samfunnet betyr at vi som politikere må gi gode rammer for drift, men samtidig stole på at nettopp organisasjoner, institusjoner og kommuner kan styre seg selv. Statsmakten – slik vi som sitter her i den folkevalgte øverste forsamling, representerer den – må være sterk, men begrenset. Det er slik at staten har mange og viktige oppgaver – ikke bare politi og forsvar, men helsevesen, hjelp til dem som ikke klarer seg selv, og en skole som tar vare på alle, helt uavhengig av bakgrunn. Nettopp gjennom mindre byråkrati, regulering og lavere skatter vil regjeringen desentralisere makten. Det er en verdi i seg selv, og det er viktig. Mennesker med skapertrang og tiltakslyst må gis større armslag. Tilliten skaper nettopp det, den frigjør. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og regjeringen vil med sin politikk styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø, og kommunene har ansvaret for de grunnleggende velferdstjenestene og skal være mest til for dem som trenger det aller mest.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg lyttet med interesse til representanten Pedersens innlegg hvor hun manet til ærlighet og redelighet hos posisjonen – og jeg skjønte at det også hadde truffet godt i opposisjonen. Jeg tør vel minne om at regjeringen som sitter nå, har sittet i 7 uker. Den forrige satt i 417 uker, og jeg tør minne om at de partiene som utgjorde 417 ukers-regjeringen, også hadde sine egne programmer, sine egne valgkamper og sine egne løfter før de gikk inn i en Soria Moria-idyll. Da var det også mange som protesterte ute på plenen, og som ikke var enige, og som fant ut at det man hadde ment i valgkampen, plutselig ikke ble fulgt opp i regjering. Jeg registrerer at Stoltenberg II-regjeringens forslag til budsjett sviktet de aller svakeste – de som krevde de mest ressurskrevende tjenestene. Det nytter ikke å komme og si at det var noe man skulle finne løsninger på innenfor det ordinære kommunebudsjettet. Man sviktet de aller svakeste. 60 pst. av rådmennene sier at det ble dårligere med Stoltenberg II-regjeringens forslag til budsjett.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Jeg lyttet med interesse til representantens innlegg og påpekning av at dette er et område med stor grad av enighet, og at vi deler et ønske om å gjøre ting bedre, både på integreringssiden og for dem som ikke får opphold, og som skal ut. Det er fortsatt 5 000 som venter i mottak, og som skal integreres ute i kommunene. Representanten sier at forrige regjering har effektivisert prosessen, og allikevel er det så mange som venter. Jeg kunne tenke meg å høre representantens syn på regjeringens forslag om en mer differensiert mottaksstruktur. Kan vi rett og slett se på om vi kan ha forskjellige typer mottak – f.eks. to mottakstyper – for en bedre gjennomstrømming i asylmottakene, både for dem som kommer hit og søker asyl, som skal integreres og som får opphold, og for dem som skal raskt ut?

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Denne delen av dagens debatt – det tema som omhandler både innvandring, integrering og asylinstituttet – er et så sentralt og viktig område at det har fått en egen plass i regjeringsplattformen, regjeringserklæringen og avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er en avtale som tar opp det å få en «varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon», det handler om en «engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale», det handler om «lukkede mottak og mer differensierte mottak», og det handler ikke minst om en mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold i landet og kriminelle. Det handler om familieetablering og familiegjenforening, om arbeidsinnvandring, om integrering, og det handler også om «forfølgelse basert på religion og tilhørighet til sosial gruppe(seksuell legning) (seksuell legning) Det området vi nå debatterer, er sentralt i avtalen mellom de fire partiene som har skrevet under. Det illustrerer, synes jeg, at dette er et område som er viktig for regjeringen, og for nasjonal politikk. Jeg tenker i mitt innlegg nå å fokusere på integrerings- og innvandringspolitikken, og si noe om at dette også henger mer og mer sammen med det vi har debattert tidligere i dag, nemlig kommuneøkonomi og regionalpolitikk. Situasjonen i Norge er at arbeidsinnvandringen har økt kraftig de siste årene. Uten de arbeidsinnvandrerne som har kommet til vårt land, hadde veldig mange av hjørnesteinsbedriftene – små og store – ute i regioner, fylker, by og bygd stått der uten å ha hatt tilstrekkelig arbeidskraft. Debatten om innvandring og integrering har i altfor stor grad fokusert på en liten andel av våre nye innbyggere, asylsøkerne, og i det siste på en gruppe som ikke skal være i Norge, nemlig returnektere, eller ulovlige innvandrere, om man vil. En stor utfordring i årene som kommer, er å legge til rette for å utvikle en politikk for dem som kommer til Norge for å arbeide. Noen drar tilbake til hjemlandet etter en tid, men stadig flere blir boende i vårt land. Fra Høyres side har vi som mål at innvandrere og flyktninger raskest mulig skal bli i stand til å klare seg selv, forsørge seg selv. Vi mener at det også er behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til det å ha et øye for fortsatt satsing på språkopplæring og den viktigste integreringskilden av alle, nemlig muligheten til å komme i arbeid. Vi mener at innvandrere beriker vårt samfunn, og at arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap og arbeidsvilje de har og de ideer de kan bidra med som en følge av at de har en annen kulturell bakgrunn, er et gode for vårt land. Samtidig byr også det flerkulturelle samfunnet på en del utfordringer som må løses for nettopp å kunne realisere hver enkelt innbyggers, hvert enkelt menneskes, muligheter. Det er derfor viktig når man kommer til vårt land, å bruke den første fasen til nettopp språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Høyre har i regjering, og ellers i vår politikk, tatt til orde for å forsterke introduksjonsarbeidet. Vi har vist i tidligere budsjetter også at Høyre bl.a. vil gi deltakere på introduksjonskurs, med barn i barnehagealder, et bedre barnehagetilbud, og utvide tilbudet om språkopplæring for barn i barnehager. Vi mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien – ikke bare far, men også mor, alle. Grunnleggende ferdigheter i det norske språk er viktig også for barns muligheter for å lykkes og bli integrert i Norge. Det er viktig at vi klarer å fange opp alle barn med språkproblemer på et tidlig tidspunkt, og tidligere enn det vi har gjort til nå.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Det er ikke overraskende at representanten stiller nettopp dette spørsmålet. Det handler om den grunnleggende ulike forståelsen av den verdien som dagens regjering versus den andre har, nemlig at man vet hva familien trenger best. Når Høyre i regjering, og regjeringen, har foreslått at kontantstøtten skal økes, er det fordi vi ønsker at familien skal ha denne type valgfrihet. Det er like fullt like viktig at innvandrerkvinner kommer i arbeid. Da er muligheten for å få språkopplæring, være en del av det norske samfunnet, viktig. Men den grunnleggende verdien her er at det er familien selv som finner løsningen – ut fra hva de ønsker – på hvordan de best kan legge til rette, ikke Arbeiderpartiet. Der skiller nok dagens regjering seg fra forrige regjering, ved at de beslutningene som kan fattes i familien, bør fattes der og ikke sentralt.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Som hovedstyremedlem i Husbanken i flere år må jeg si at den endringen som har skjedd i Husbanken, det at man gjorde Husbanken om til mer et direktorat, var nok mer bekymringsfullt, sett fra mitt ståsted. Jeg kan heller ikke se at den endringen som nå skjer i Husbanken, svekker Husbankens mulighet til fortsatt å være en sosial, boligpolitisk aktør. Det er også viktig å si at Husbankens konkurransevilkår, sett i forhold til andre banker, må være slik at vi ikke får en så stor subsidiering som det vi har hatt av Husbanken per nå. Endringene er allikevel slik at Husbanken vil være en viktig aktør. Utfordringen nå er at kommunene ikke har tilstrekkelig med boliger, og at det er fullt mulig å slippe opp og å legge til rette for at det skal være lettere for kommunene både å bygge og å få lettere tilgang til arealer, men også å bosette flyktninger i enkelte leiligheter.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Det er slik at vi tar imot 1 000 flyktninger fra Syria. Det er det vi gjør. Det vi har arvet, er en vanskelig bosettingssituasjon for flyktninger i Norge. Det er over 5 000 personer i norske mottak som venter på bosetting. Man forventer at det neste år vil være omkring 10 000 som har behov for det samme. Krisen i Syria er svært alvorlig. Situasjonen i flere naboland begynner også å bli svært kritisk. Regjeringen har – og det har vi støttet – derfor en tilleggskvote på 500 flyktninger fra Syria i 2014. I tillegg vil 500 av de ordinære plassene i den ordinære kvoten gå til denne gruppen. Til sammen blir dette 1 000.

2013-12-04

Ingjerd Schou

F

Høyre

Krisen i Syria er alvorlig. Krisen i nabolandene er også alvorlig. Vi har tenkt å bidra i det arbeidet som FNs organer gjør når det gjelder bosetting av flyktninger fra Syria. Vi skal ta vår del av det ansvaret, og vi skal også vise solidaritet med Syrias naboland. På spørsmålet fra representanten Andersen om jeg kan bekrefte tallet 1 000, kan jeg det. På spørsmålet om hvordan jeg kan forklare hvorfor det allikevel er vanskelig, og hvorfor man reduserer antallet ordinære kvoteflyktninger, vil jeg si at det er arven etter Stoltenberg II. Jeg hører at de forrige regjeringspartiene snakker om at man har effektivisert. Men resultatet er 5 000 som sitter – sakene er ferdigbehandlet – på asylmottak, og som ikke er bosatt. Tiltakene for bosettingsområder ute i kommunene er ikke ivaretatt godt nok. Vi har nå vært i regjering i syv uker, men vi kommer fortsatt til å vise vår humanisme og legge til rette for det.

2013-12-04

Hårek Elvenes

M

Høyre

Rettferdighet er jo et begrep som på en måte ikke er absolutt. Det kan man reflektere rundt fra forskjellige posisjoner. Men det som er litt interessant med Arbeiderpartiet, er jo at rettferdigheten inntrer ved den skatteprosenten som Arbeiderpartiet lander på, ved det skattegrunnlaget som Arbeiderpartiet mener man skal beskatte på, og på det innslagspunktet for toppskatten Arbeiderpartiet mener skal slå inn på. Det hadde vært interessant å høre Helga Pedersen reflektere, i rettferdighetens navn, rundt hvorfor man ikke gjør inntektssystemene i kommunene fullstendig symmetriske, dvs. at enhver kommune som har inntekter over gjennomsnittet, må omfordele alle sine inntekter som er over gjennomsnittet. Hvilken rettferdighetsbegrunnelse vil Helga Pedersen bruke for at man ikke gjør det?

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Representanten svarte Ingjerd Schou på replikken om ressurskrevende brukere, der hun la til grunn at de tjenestene skulle bli fulgt opp av kommunene uansett det store kuttet på 214 mill. kr. I samme replikkveksling nå sier hun at Arbeiderpartiet da gikk til valg på at de skulle gi mer til kommunene. Dette blir ganske hult, for dette er jo bevisst – at man med vitende og vilje kutter 214 mill. kr, og det lå til grunn at de ressurskrevende brukerne skulle ha samme tjenester. Altså: Det representanten da sier, er at det er bevisst fra Arbeiderpartiet at de har gjort et kutt på 214 mill. kr som kommunene måtte dekke inn. Er det riktig?

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Etter å ha hørt på representanten Greni, er det nesten så en ikke skulle tro vi var ferdig med 1349 og svartedauden, for det er jo faktisk ikke det som har kommet etterpå heller. Det som overrasker meg litt, og som kommer fra det samme partiet som er så opptatt av bolyst og ikke minst av å fortelle hvor bra det er å bo i distriktene – jeg bor selv ute i distriktet – er: Tror ikke representanten Greni at den retorikken som Senterpartiet til enhver tid framfører, er med på å skape nettopp det motsatte, frykt for å flytte tilbake til distriktene, når hun sier at dette innslagspunktet vil bli endret neste år, og hvis det ikke skjer da, kommer det sikkert til å skje året etter? Ser ikke representanten Greni at Senterpartiet nå bidrar til å skape frykt og ikke bolyst i distriktene?

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Først vil jeg vise til at Venstre har et eget budsjettframlegg som vi fremmet i finansinnstillingen, som vi ikke fikk flertall for. Jeg viser videre til at vi har inngått en avtale om et forlik med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ved å danne flertall for årets statsbudsjett. Det offentlige er helt avhengig av verdiskaping i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er også viktig for deltakelse i yrkeslivet. Det er likevel et mål at veksten i de offentlige utgiftene må bli noe lavere framover. Det ytes stor innsats i offentlig sektor, som vi alle er avhengige av, men systemet må reformeres for å få bedre tjenester for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivå og forenkling er en annen. Vi må også utfordre offentlig sektor til å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Vi har et potensial i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk mål og engasjement som mobiliserer til innsats. Det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende, og at den statlige kontrollen og de statlige oppgavene stadig blir flere. Den offentlige forvaltningen, som er en stor kunde og bestiller, kan bidra til en konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. En må legge til rette for mer omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, kommuner og fylker. Det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer som har nedsatt funksjons- eller arbeidsevne, kan delta i yrkeslivet, og Venstre mener at offentlig sektor må være langt mer ambisiøs på dette området enn det som er tilfellet i dag. Jeg vil også nevne noe som jeg er fornøyd med fra forhandlingene i forbindelse med Venstres alternative budsjett, nemlig dette at vi fikk kompensasjonsgraden opp på 80 pst. Dette var med i Venstres budsjett for å sikre et godt tjenestetilbud til de ressurssvake brukerne. Dette var viktig å få på plass. Hvis vi ikke hadde klart å gjøre dette, ville det ha betydd et kutt for kommunene. Jeg synes dette må nevnes med tanke på den svartmaling det til dels har vært. Dette er faktisk en positiv dreining for kommunene og ikke minst for de brukerne dette gjelder. Videre vil jeg påpeke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende, både for frihet og demokrati. Friheten forutsetter at vi ikke overvåker folks privatliv. Regjeringen vil legge fram et forslag som ivaretar de hensynene. Stadig mer av vår hverdag og private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utvikling av nye løsninger er helt avgjørende. Innenfor regional utvikling fremmet som sagt Venstre et annet primærforslag. Vi står bak regjeringens forslag, som er et noe større kutt enn det som var ønskelig for Venstres del, men vi er skjønt enige om at vei er noe av det som er aller viktigst ute i distriktene. Når vi har vært rundt omkring og ute i distriktene – jeg har sjøl sittet i fylkestinget i flere perioder og vet hvor viktig vei er for å bidra til verdiskaping – er det ingen tvil om at dette definitivt er noe av det mest treffsikre. Videre vil jeg også nevne SIVAs rolle. Vi har fått på plass mer penger til SIVA enn det som var i alternativt budsjett. Det er også viktig. Det viser at når det gjelder å få fram gründere og annen virksomhet, ute i distriktene og i landet for øvrig, så er dette noe av det mest treffsikre vi har. Jeg ser selvfølgelig at det blir lite tid når vi bare har én representant til å prate om Venstres politikk i komiteen, men jeg vil også nevne lokaliseringen av nybygg for Arkivverkets sentraldepot på Tynset. Etter Venstres mening ligger dette fast slik det har vært tenkt tidligere, og vi peker på det forslaget som ligger i innstillingen.

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Det verste må vel i så fall være at vi ikke kan bruke mer penger til veier. Det er et enormt etterslep etter den foregående regjering. Enhver er nødt til å prioritere. Det er ingen tvil om at det som har vært det store spørsmålet ute i distriktene, er det etterslepet – den gavepakken – den forrige regjeringen lot fylkeskommunene få. Vi har sett at når vi må prioritere, har det vært riktig å prioritere å bruke mer penger til veier. Så må jeg jo påpeke, ettersom representanten fra Arbeiderpartiet ikke sier noe om det, at når det gjelder SIVA, er bevilgningene økt betydelig i forhold til den foregående regjeringens bevilgninger.

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Etter to perioder på fylkestinget, og etter å ha sittet i kommunestyret siden 1995, har jeg stor tiltro til både lokaldemokratiet og det regionale nivået. Men jeg har også stor tro på at vi også er nødt til å vurdere hvor mye byråkrati vi bruker på dette. Som varaordfører før jeg kom hit, så jeg nettopp det byråkratiet som faktisk gikk med for å få ut midler derfra. Det positive, og det har representanten rett i, er når en får partnerskap og samspill mellom fylkeskommunen, kommuner og gjerne en inkubator, sånn at en får noe ut av det. Men den bruken av byråkrati som vi gjør for å få ut disse midlene, er altfor stor. Det påpeker også Venstre i sine merknader. Hvis representanten fra Arbeiderpartiet er uenig i at det bør brukes mer penger på vei i distriktene og mener at vi heller bør bruke dem på annet, ja, da håper jeg at representanten sier det. Men det er jeg uenig i, jeg mener at noe av det mest treffsikre ute i distriktene er å bygge god infrastruktur.

2013-12-04

André N. Skjelstad

M

Venstre

Det blir fort gjentakelser av det samme gang på gang. Hvis en skal se dette i en litt større sammenheng, er det interessant at det er nettopp Arbeiderpartiet som prøver å påpeke at vi ønsker å øremerke mer. Jeg har vel knapt opplevd gjennom min tid som lokalpolitiker og regionpolitiker hvilket parti som er mest opptatt av å øremerke. Det er også ganske spesielt at representanten selvfølgelig unnviker å snakke om den gavepakken som gikk til fylkeskommunene, som var en underfinansiering av de tidligere riksveiene – det er også litt spesielt. Ellers er Venstre hele tiden opptatt av den lokalpolitiske dimensjonen, det at beslutninger skal tas nærmest mulig befolkningen. Det vil vi fortsatt være. Kanskje Arbeiderpartiet vil komme på det sporet – det er for meg litt ukjent – men vi vil i hvert fall være opptatt av at beslutningene som berører det lokalpolitiske eller regionalpolitiske, blir tatt der.

2013-12-04