name
stringlengths 8
35
| sex
stringclasses 2
values | party
stringclasses 12
values | text
stringlengths 2
59.8k
| date
stringlengths 10
10
|
|---|---|---|---|---|
André N. Skjelstad | M | Venstre | Det var et omfattende spørsmål om demokratireform, eller kommunereform, som representanten Greni sikkert vil kalle det. Hun unnlater selvfølgelig å si noe om de fagmiljøene som en har større sjanse til å få til i de større enhetene. Dette er ikke noe svart-hvitt. Jeg tror at vi er nødt til å ha gode prosesser. Gjennom det tror jeg også at kommunene, også på dagens nivå, vil se at dette vil være fornuftig. Vi er også nødt til å se på hvilke oppgaver som skal ned til de forskjellige nivåer, men det er altså ikke til å komme fra at per i dag har vi en så omfattende bruk av forskjellige IKS-tjenester at demokratiet er i ferd med å råtne på rot veldig mange plasser. Jeg tror at vi bør ha et åpent sinn med inn i denne prosessen. Det vil selvfølgelig være noen som synes at dette går for fort, men jeg tror at vi er nødt til å ha tempo i denne prosessen for at den skal bli vellykket. | 2013-12-04 |
André N. Skjelstad | M | Venstre | Innimellom, må jeg si, lurer jeg på om representanten Karin Andersen hørte på det jeg sa. Om det er flammende når jeg sier at Venstre i utgangspunktet hadde en annen inngang til kutt innen regional utvikling – det hadde vi. Og i forhandlinger – det vet kanskje representanten Andersen mer om enn meg, for det første jeg opplevde da jeg kom i denne sal i forrige periode, var at det var mange SV-ere som var ute på plenen og demonstrerte mot sin egen politikk. Det har ikke Venstre tenkt å gjøre selv om vi ikke sitter i regjeringen, men vi sier at det tross alt er bedre at vi får på plass bedre infrastruktur ute i distriktene, og vi sier at det som ligger innenfor kuttet i regional utvikling, kanskje er i meste laget av Møllers tran. Men samlet sett tror jeg at dette vil være til bedre gagn enn det som var tidligere. | 2013-12-04 |
André N. Skjelstad | M | Venstre | Jeg tenkte i utgangspunktet ikke å si noe – jeg trodde det var klart nok når det gjelder Tynset – men i mitt hode er det selvfølgelig en forutsetning at man gjør en grundig vurdering når det gjelder en så stor kostnad. Det som er litt overraskende, er at foregående regjering sa «go» før en hadde gjort det klart at en må også ha en KS2. Det som er mitt spørsmål i dette, er: Karin Andersen er tidligere leder i arbeid- og sosialkomiteen og har et sterkt engasjement for dem som ofte sitter nederst ved bordenden. Jeg lurer på om Karin Andersen er godt fornøyd nå når Venstre, i lag med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, fikk gjennomslag for å reversere det usosiale kuttet foregående regjering gjorde når det gjelder ressurskrevende brukere. | 2013-12-04 |
André N. Skjelstad | M | Venstre | Medlemmene i komiteen skapte jo litt debatt nå på tampen vedrørende Tynset, og jeg kunne tenke meg å få høre hva statsråden sier om det. For ut fra holdningen til flertallet i komiteen ligger det i hvert fall et tydelig forslag om at lokaliseringen stadfestes – så lenge KS2 og det som er forutsetningen, ligger fast. Så det er vel ikke her noen omkamp om lokaliseringen – noe opposisjonen prøver å så tvil om? | 2013-12-04 |
André N. Skjelstad | M | Venstre | Det er litt forunderlig at etter at alle har hatt sine hovedinnlegg, er ikke det samiske nevnt i løpet av debatten. Kanskje enda mer forunderlig er det at først etter åtte år og en tilleggsproposisjon kjente de tidligere regjeringspartiene sin besøkelsestid ved å legge inn en oppstartsbevilgning på Saemien Sijte, som Venstre var tydelig på i sitt alternative budsjett. Det blir litt useriøst når man har sittet i regjering i åtte år, at man først når man er ute av den, plutselig kommer med midler som man har lovet til dette området i åtte år. Rammeoverføringer til kommunesektoren er i realiteten det som er avgjørende. Alle kommuner er gode leverandører av velferdstjenester. Derfor er Venstres visjon et levende folkestyre som forutsetter lokale folkevalgte organ. Vi ønsker å styrke lokaldemokratiet nettopp ved å flytte makt nedover til de folkevalgte organ, og derfor er vi også tydelig på at vi ønsker å ha tre nivå. Vi ønsker at vi nå kommer i gang med en demokratiprosess. Vi har tro på at dette faktisk vil gagne demokratiet. Det å få vekk alle de forskjellige IKS-ene, de interkommunale selskapene, vil gjøre det mulig å foreta lokale beslutninger. Jeg var i Nord-Trøndelag i går og hørte på en debatt der fylkesrådsleder for Nord-Trøndelag fylke nå begynner å ivre for å se på strukturer i forhold til fylkeskommunen. Det er ikke nødvendigvis dette man hører i denne salen fra hennes parti, Arbeiderpartiet, og heller ikke fra partier som var med i den tidligere regjeringen. Jeg synes det er positivt at mange ute i Fylkes-Norge og Kommune-Norge har tatt opp hansken. Det er nå ting skjer. Ut fra min forståelse, da jeg var på fylkestinget i Nord-Trøndelag som tilhører i går, er de giret på å komme i gang, nå ligger mulighetene der. Da er det opp til oss å gi dem startskuddet, for målstreken er allerede der. Nå vil de starte, derfor er det viktig at vi kommer i gang med en demokratireform. | 2013-12-04 |
André N. Skjelstad | M | Venstre | «Ærlighet» var et godt ord som innledning til dette: åtte år. Siste år velger en altså, når en ikke har innflytelse, å gjøre noe en har lovt lenge – å bevilge penger til museumsbygget for Saemien Sitje på Snåsa. Jeg regner med at Senterpartiet har prøvd sitt ettersom det også er en senterpartiordfører der oppe. Men «ærlighet» synes jeg er et godt utsagn, også fra tidligere fylkesordfører i Finnmark. Så til Tynset: Vi i Venstre forutsetter at etter KS2 er det ikke noen diskusjon om lokalisering. Det er vår forutsetning for det som ligger i forslaget til vedtak. Jeg skjønner ikke hvorfor representanten Karin Andersen nå skal prøve å lage en usikkerhet rundt lokalisering. Forutsetningen vår er krystallklar – at etter KS2 er det Tynset som er plassen. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Etter åtte år med rød-grønt styre sitter vi med økende gjeld ute i kommunene. I min kommune var det første året et veldig godt år, kan jeg huske. Kommuneøkonomien var rimelig romslig, og vi satte i gang med å bygge enerom og gjorde en del tiltak. Men det har ført til at gjeldsbyrden for kommunene i dag er på ca. 200 mrd. kr, og den stiger og stiger. Samtidig er det innført nye reformer som kommunene skal takle, og vi ser at kommunene er svært sårbare for rentestigning. Som representanten nettopp sa, er det ikke mer penger å bruke – samme hvilken farge regjeringen har. Mitt spørsmål er: Hvilken medisin hadde Arbeiderpartiet nå tenkt for å få ned kommunegjelden? Det er den som er sårbar og har en stigende prosentandel av det totale driftsbudsjettet. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Som ny i denne salen med 20–30 års kommunepolitikk i ryggmargen, har dette vært veldig interessant, lærerikt og meningsfullt. Men som kommunepolitiker merker man veldig fort på kroppen utfordringene med å få endene til å møtes. Kommunebudsjettet skal loses i havn hver høst, og når du sitter i posisjon, er det et stort ansvar å få det til. En merker fort på kroppen frustrasjon over flere og flere lovpålagte oppgaver som binder penger som kommunene selv ønsker å bruke for å styre sine tjenestetilbud, og det er ofte deprimerende å få inn nye politikere som føler at de bare må være med og skjære ned istedenfor å prioritere. Samtidig ser man hvor avgjørende det er at grunnleggende offentlige velferdstjenester og avgjørelser gjøres nærmest mulig innbyggerne. Det er kommunestyrene, administrasjonene og innbyggerne som selv kjenner best hvor skoen trykker. Norge er et langstrakt land med mange ulike kommuner. Samtidig skal innbyggerne selv velge hvor de ønsker å bo, og det skal være likeverdige levekår i hele landet. Da er det avgjørende at inntektssystemet tar høyde for denne ulikheten og sikrer forutsigbarhet, bomuligheter og gode velferdstjenester uavhengig av kommunestørrelse. De siste årene er stadig flere oppgaver lagt til kommunene uten at det har fulgt med tilstrekkelige midler. Dette har skapt et gap mellom befolkningens forventninger til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingsrom. Derfor må staten i hovedsak styre gjennom rammer framover, sånn at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. Jeg er bekymret over kommunenes økende gjeld og vedlikeholdsetterslep. Dette er et resultat av tidligere stram økonomi der kommuner faktisk har brukt lånefinansiering også til drift. Nettogjelden har økt ytterligere i 2012 til en nettogjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Til sammenligning var den på kun 10 pst. i årene 1997 til 2000. Omtrent 200 mrd. kr av den samlede langsiktige gjelden belaster altså kommunesektorens budsjetter og regnskaper. Det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for renteøkning. Dette kombinert med det store pensjonspremieavviket gjør meg bekymret for situasjonen i kommuneøkonomien, og jeg forventer at regjeringen følger situasjonen tett for å hindre at deler av kommunesektoren kommer i økonomiske vanskeligheter. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Samtidig er det avgjørende at den prosessen blir stimulert ut fra gode, lokale samarbeidsløsninger som fokuserer på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne, robuste fagmiljøer og velfungerende enheter. Kristelig Folkeparti ønsker også større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner. Større regioner vil åpne for at flere oppgaver kan ses i sammenheng og avgjøres lokalt eller regionalt. Men reformer og større endringer, som må komme i samfunnslivet, må utredes på forhånd, slik at man er klar over konsekvensene før gjennomføring blir iverksatt, og at kommuner og fylkeskommuner blir varslet, slik at tjenestetilbudet kan opprettholdes og forbedres. Mot slutten vil jeg si at vi i Kristelig Folkeparti ønsker et levekraftig lokaldemokrati som både har handlekraft og selvstyre, noe jeg mener kommunene og fylkeskommunene allerede har vist. Samtidig ser vi at det er tjenesteområder som er lite tilpasset regionen, og som kan forbedres ved en kommune- og demokratireform. Kristelig Folkeparti ser at det de siste årene er flere og flere oppgaver som er kommet over på kommunene, og kommunene sitter igjen med regningen og skal saldere dette i tjenestetilbudet til sine innbyggere. Jeg forventer at den nye regjeringen, ved Høyre og Fremskrittspartiet, faktisk gir oss nye ideer og bedre løsninger som vi kan ta stilling til. Jeg forventer f.eks. mer fullfinansiering, mer bruk av rammeoverføringer og anledning til et styrket lokaldemokrati og selvstyre, og Kristelig Folkeparti vil bidra til det. Det synes vi at Kommune-Norge fortjener. Det fortjener innbyggerne, det fortjener våre barn, vårt arbeidsliv og næringsliv, og våre eldre og de som trenger ekstra hjelp. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger klaget over dårlig kommuneøkonomi, og det er klart – hvordan kan en være med på dette? Når det gjelder kontantstøtte, er dette en villet politikk fra vår side. Det er en prioriteringssak; vi mener at valgfrihet for familiene er det viktigste. Når det gjelder kommunetilskuddet ellers, mener vi at vi nå tilfører mer penger innen rus, innen psykiatri og i det bosetningsprogrammet som foreligger. Vi mener at kommunene nå får samme økonomi som de har hatt før. Og for å bruke et annet arbeiderpartiuttrykk: Vi fortsetter vel i alle fall dette året en forholdsvis stø kurs der det er liten endring i det totale kommuneregnskapet. Så får vi se på hva vi kan greie å bidra til videre framover. Vårt primære ønske er i alle fall å styrke kommuneøkonomien – der folk bor. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Jeg mener at med de kuttene som blir gjort nå, så er det en endring i prioritering. En kan velge å kalle det kutt. Vi velger å kalle det å endre i prioritering, som er mer i tråd med det vi har tro på. Så mener vi at i tillegg til den endringen har vi – som du helt korrekt nevnte – faktisk gitt en momskompensasjon til det frivillige liv som er ganske betydelig, og vi mener at det må dras inn i tjenestetilbudet og være med i engasjementet i samfunnet. Det må kanskje stimuleres mer enn før for at vi skal få dette til – og der har vi jo lagt inn 250 mill. kr. Så samlet sett – og dette var vel også noe som KS la fram i en orientering vi fikk – er økonomisituasjonen i kommunene lik i 2013 og i 2014, bl.a. fordi endringen i momsrefusjonsordningen vil utgjøre det slik at kommunene har omtrent samme situasjon til neste år som de har i år, men litt mer i vår retning. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Da tror jeg det er veldig viktig å se på hva som har brakt kommunene opp i denne situasjonen de siste årene. De har økt gjeld, som jeg har påpekt, vi har en vanskeligere pensjonssituasjon, det har vært kutt i budsjett, og det har vært ganske trange kår ute i kommunene. Dette ønsker vi å endre på, men vi vil vri det i den retningen som vi har tro på. Når det gjelder dette med minsteinntekt, eller kommuner som er små og som sliter med tjenestetilbud, er det Kristelig Folkepartis oppriktige ønske at kommunene skal kunne tilby det samme tjenestetilbudet til innbyggerne sine – uansett om de er fra små eller store kommuner. Dette vil vi arbeide for i vårt budsjett videre, men jeg ber om forståelse for at vi har 5,6 pst. valgoppslutning, vi er et lite parti, vi har hatt tidsnød, og det er en helhet i budsjettvurderingen, men vi håper å komme sterkt tilbake i 2015! | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Ja, jeg takker for litt utdyping av nådebegrepet. Det var jo interessant! Når det gjelder kommuneøkonomien, er det klart at vi vil kjempe for et likt tilbud i store og små kommuner. Når det gjelder omfordelingen, er det ikke sikkert at omfordelingen behøver å bety at tjenestetilbudet blir bedre i de store kommunene, som du nevner, og på det punktet har nok kanskje Kristelig Folkeparti et mer nyansert syn enn det som Høyre og Fremskrittspartiet legger for dagen. Derfor er vi et eget parti som kjemper for at det blir et likt tilbud i store og små kommuner, og så får vi se hva som kommer for 2015. Jeg vil ikke forskuttere noe der, men legge fram at vi mener at tjenestetilbudet skal være likt i store og små kommuner. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Mitt spørsmål til representanten Andersen er hvordan SV stiller seg nå, foran den forestående kommune- og demokratireformen. Det er jeg veldig spent på, for vi er avhengige av et mest mulig tverrpolitisk arbeid for å få en god prosess i denne perioden, som kanskje strekker seg i lang tid framover. Spørsmålet er kort og enkelt: Mener SV det er behov for en slik strukturendring, og hvordan har SV tenkt å bidra i den prosessen? | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Boligsituasjonen er jo noe mange er opptatt av, og det har vært en prioritert sak i Høyre. Dessuten trenger jo Norge til stadighet en fornyelse av boligparken. Nå opplever vi imidlertid at mange ikke kan delta i det å skaffe seg en bolig. Det er mange grunner til det. Det trengs flere boliger; nye familieformer, enslige, innvandrere osv. gjør at vi har et stort behov for boliger. Vi har også høykostområder her i landet som gjør at folk med alminnelig inntekt nesten ikke har råd til å skaffe seg bolig på disse tettest bebygde plassene. Så det er jo en bekymring for dette. Får vi på en måte en slags klassedeling med dem som ikke kan delta i dette i markedet? Så jeg lurer på hvordan statsråden vil legge til rette for å få flere inn i boligmarkedet? | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Nå har vi hatt en forholdsvis lang debatt, og vi har hørt mye om både rød-grønt og blått. Hele fargeskrinet blir tatt i bruk når vi kommer med gulfargen, men likevel ender det ut i svart og hvitt. Det er en artig metafor å tenke litt på. Jeg har lyst til å kaste blikket framover, se langt, for nå har vi anledning til å reise en politisk sak som kan få betydning i tiår videre, nemlig kommunereformen. Vi er klar over at det er en komplisert sak. Det har vært prøvd før, og det er mye erfaring, vi vet hva som har skjedd i Danmark, vi kjenner til hva som har vært forsøkt i vårt eget land. Men nå har vi altså anledning til å foreta en nasjonal dugnad – forholdsvis tverrpolitisk. Og det er mitt poeng. For historien bærer vi med oss – om de forskjellige skipreidene, høvdingriker, om bispegods og alt som har ført til den historien vi har. Så har vi alle de nye behovene nå med kraftkommuner, med havnespørsmål, med elektrisitetsselskap, med kraftutvinning, med lufthavner, det er spleiselag og IKS-selskap innen både næringsliv og andre samfunnstjenester. Nå må vi kunne gå sammen og se på hva som er det beste for innbyggerne. Dette er også et slag for å få slutt på politikerforakt. Her har vi tverrpolitisk en anledning til å gjøre en nasjonal dugnad for å få på plass nye strukturer i landet vårt, sett helt fra departement og direktorat via fylkesmenn og fylkeskommuner og ned til den enkelte kommune. Jeg har lyst til å bruke innlegget mitt til å oppfordre alle partier til å gå sammen om å få dette til. Arbeiderpartiet sitter på en betydelig kompetanse – de har prøvd, de har hatt noen føringer på dette før og har erfaring og vil ha mye å bidra med i diskusjonen videre. Vi i Kristelig Folkeparti håper på – igjen – å være i sentrum og kunne bidra til en god prosess. Jeg har også lyst til å si til Høyre og Fremskrittspartiet: Jeg har f.eks. observert at i IKS-selskap, har det blitt sagt, kan vi ikke ha politikere, vi må ha mer profesjonelle inn. Men likevel sier en nå at det er problemer med IKS-selskap, fordi det er underskudd av demokrati. Vi må samle oss i argumentasjonen og i begrepsverdenen videre, alt fra de rød til de blå, slik at vi kan få en reform som står seg i flere tiår. Det var et forsøk på en oppfordring om å få til en god tverrpolitisk prosess med resultat innen fire år. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Jeg er blant dem som tror at skal man få gode resultater i realfag, må kulturskolen og den slags aktiviteter styrkes. Derfor beklager jeg at bevilgningen til kulturskoletimen falt ut, fordi pengene kunne ha vært brukt på en bedre måte dersom man hadde lyttet på behovet. Jeg tilhører dem som mener at kulturskoletimen kanskje var en politisk konstruksjon der man tenkte å fylle SFO med innhold, og der man brukte kulturskolen som redskap for det og skapte en slags «kulturskole light». Men kulturskolen er et eget skoleslag, og jeg ser fram til at vi videre kanskje kan bruke de samme pengene til ventelister og talentutvikling, for det er der behovet er. Det uttrykker både kommunene og Norsk kulturskoleråd. Jeg skulle ønske at dette kom høyere på banen ved neste budsjettrunde. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Arbeiderpartiet har administrert kontantstøtten i åtte år og ikke gjort så mye annet med den. Likevel opplever vi at Kristelig Folkeparti stadig blir arrestert og kritisert på grunn av kontantstøtten – med den begrunnelse at det slår skjevt ut for innvandrere. Vi ser at det er forhold ved kontantstøtten som kanskje burde ha vært justert, men mitt spørsmål er: Vurderer Arbeiderpartiet om det kan virke stigmatiserende å bruke innvandringsgruppen hver gang dette argumentet skal fram? Det er tross alt en valgfrihet og et velferdsgode som også innvandrerfamilier skal ha, det å velge kontantstøtte. Mitt spørsmål er: Vurderer en om den språkbruken vi opplever kan være stigmatiserende? | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | I Norge lever vi i en beskyttet verden – beskyttet fra flukt, nød, krig og katastrofer i en verden der stadig flere mennesker ellers må flytte over landegrenser, mens vi kan klage på klestørk og motvind. Det er nå over 45 millioner mennesker på flukt i verden. Stadig nye områder rammes av klimautfordringer, krig og konflikter. Norge har et stort ansvar for å være en trygg havn for mennesker på flukt. Det er en av de mange pliktene som følger med det å være et av verdens rikeste og beste land å bo i. Rettferdighet, forutsigbarhet og humanitet må være bærebjelker i innvandrings- og integreringspolitikken vår. Det er viktig at de som har gyldig grunn til å søke asyl, får innvilget sine søknader raskt og får komme seg i gang i samfunnet. Det er minst like viktig at de som ikke har krav på beskyttelse, f.eks. kriminelle, må raskere ut, de må returneres. Dette krever økt kapasitet både til saksbehandling, til mottak, til kommunale boliger og til utreise og uttransport. Det er kommunene som får det meste av ansvaret for integrerings- og flyktningarbeidet. De siste årene har det vært et gap mellom behovet for bosetting i kommunene og antall plasser som er stilt til disposisjon. Noe av dette kan skyldes at kommunene har opplevd at det ikke har vært samsvar mellom utgifter og den statlige kompensasjonen, noe som har gjort det økonomisk krevende å bosette og lage gode integreringsopplegg. Gjentatte ganger har Kristelig Folkeparti tatt til orde for økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale boliger. Jeg er derfor glad for at både Stoltenberg II-regjeringen og Solberg-regjeringen har sett behovet nettopp for å styrke disse ordningene. Det vil ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette. Jeg er likevel bekymret for de flyktningene som ikke blir bosatt, og det er uakseptabelt at et flertall av flyktninger med innvilget oppholdstillatelse ikke blir bosatt innen fristen. Rask bosetting etter at oppholdstillatelse er innvilget er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Men integreringspolitikken må ha et videre mål enn bosetting. Den må òg gjelde sysselsetting. Vi må legge til rette for at enda flere kan identifisere seg som norske uavhengig av botid eller opprinnelse. Vi må sikre at flere får lære seg å beherske norsk og får grunnleggende samfunnsforståelse. For det er nøkkelen inn til det norske samfunnet – nøkkelen inn til arbeid. Det må legges til rette for at alle første- og andregenerasjons nordmenn i størst mulig grad deltar på alle samfunnsarenaer. Det gjelder innen arbeid, utdanning, kultur, politikk, idrett eller frivillig arbeid. De må være med å dele ansvar og plikter i dette samfunnet. For vi trenger et samfunn som bryter ned murene og ikke bygger dem opp. Vi må skape et samfunn der alle blir sett på som likeverdige uavhengig av hudfarge, opprinnelse, språk eller bakgrunn. Dersom vi ikke klarer å sikre en sterkere felles identitet, skaper vi et delt samfunn der forskjellene øker, konfliktnivået stiger og flere melder seg ut av samfunnet for å opponere. En slik utvikling er ingen tjent med. Det er avgjørende med flere fellesarenaer, mer brobygging og økt tverrkulturell forståelse. For store deler av den kulturelle bagasjen til et menneske er en del av identiteten. Ved å respektere andres kulturer skaper vi også rom og respekt for vår egen. For noe av det viktigste vi har, er jo tilhørighet, fellesskap og samhold. Dette gjelder også for en annen gruppe, som ikke er tema i dag, nemlig folk som kommer hit via EØS-avtale på arbeidsinnvandring. Til slutt vil jeg ta opp en utfordring som til stadighet kommer i lyset. Det har flere ganger skjedd at asylsøkere, bl.a. fra Iran, konverterer i den perioden de bor i Norge, og med det risikerer de forfølgelse og trusler på livet hvis de velger å utøve sin religion i hjemlandet. Jeg kan ikke annet enn å forutsette at norske utlendingsmyndigheter har forståelse for og kompetanse om hva religiøs tro og overbevisning betyr for enkeltmennesker – særlig for konvertitter som skifter tro. Det er et grunnleggende prinsipp at ingen skal sendes tilbake med utgangpunkt i at de må skjule sin tro. Derfor er jeg glad for at samarbeidsavtalen så ettertrykkelig slår fast praktisering via FN og UNHCRs retningslinjer og statusdirektiv. Jeg forventer at regjeringen følger det opp, og at praksisen, der konvertitter og homofile sendes ut med beskjed om å skjule sin religion eller legning, ikke lenger videreføres. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Det er en serie virkemidler som må tas i bruk, for å få en god oppholdstillatelse, mens de er her, og en god saksbehandling. I den kjeden arbeider vi nå med ulike typer mottak for å utvikle det i lag med samarbeidspartiene våre. Det gjelder mottak for dem som med stor sannsynlighet skal bli, det gjelder returmottak, og det gjelder også lukkede mottak, slik vi har på Trandum. Vi har ikke noen annen agenda eller planer om å gå inn på lukkede mottak fra vår side, men vi ser at det er behov for en serie nye virkemidler og tiltak for å få raskere saksbehandling og for å få en bedre situasjon for dem som skal bli, og for dem som skal ut. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Først av alt: Når det gjelder Trandum, som vi var inne på sist, kjenner jeg for lite til hvordan et lukket mottak fungerer. Jeg er for fersk, så jeg har tatt en reservasjon på det. Når det gjelder det med flyktninger fra Syria, er det klart at vi har gått med på å øke antallet kvoteflyktninger. Det har vært vårt ønske, og det har vært programfestet hos oss. Men når vi nå er med på å ta inn 500 flere, er det 500 flere enn Stoltenberg II-regjeringen faktisk har tatt imot siden 2007. Så vi synes vi er med på det, og vi mener jo at vi skal hjelpe der behovet er. Men overfor dem som kommer hit, er vi med på 500 flere enn det Stoltenberg II-regjeringen var med på. Som representanten sikkert vet, har Kristelig Folkeparti også vært veldig opptatt av dette og er det fremdeles. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Jeg var delvis inne på det. Vi arbeider med en helhetlig kjede og ser på alt fra de kommer – fra de lander – og til de enten er integrert eller skal sendes ut igjen. Der er dette et av de viktige spørsmålene som vi må ta opp. Vi har lenge kjempet for både økt integreringstilskudd og økt investeringsandel på kommunale boliger. For den forrige regjeringen tok det veldig lang tid å gjøre noe med det, og nå er det endelig på plass. Så slik sett er det jo interessant at det var en regjering fra Høyre og Fremskrittspartiet som måtte komme med det, for å få det til. Så vi mener jo nå at kommunene er satt i stand til å ta imot det som foreligger. Men vi ser ikke bort fra at det må innføres nye tiltak for at kommunene skal ta imot. Vi har en opphopning og et problem med dem som har fått innvilget sine søknader. Det er en stor utfordring til kommunene, og vi må sørge for at det blir en økonomi og en ordning – at vi får ordnet på det. Når det gjelder bildet av Syria, gjelder det en situasjon akkurat nå. Det er jo ting som kan bli endret neste år. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Jeg har først lyst til å si at jeg synes det er veldig greit å bli konfrontert – og at Kristelig Folkeparti blir konfrontert – i disse spørsmålene. Det må vi tåle med vår holdning og vårt grunnsyn. Derfor vil jeg peke på samarbeidsavtalen som vi har inngått sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, der dette området er der vi kanskje har oppnådd mest. Det er der vi har gått grundigst inn, og i punkt etter punkt har vi oppnådd ting som gjør at vi er fornøyd med å kunne gå inn i samarbeidet slik som det foreligger. Når det gjelder spørsmålet om flyktninger via FN, er det en prioritert sak for oss. Vi har et mål om et høyere antall enn det vi har oppnådd nå, det registrerer vi og tar med oss i arbeidet videre. Vårt hjerte ligger der, og vi mener det er rett vei å gå. | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | SV har et oppriktig ønske om å få til en god integrering. Der deler de antakeligvis synet til Kristelig Folkeparti langt på vei. Og vi har jo kjempet i lang tid for både å få økt integreringstilskuddet og få investeringsandelen til boliger opp i kommunene. Jeg har nå bare et lite spørsmål. Når SV må stemme for et budsjett der det faktiske integreringstilskuddet øker, synes da SV det er bekvemt at de nå skal stemme på et budsjett som er dårligere enn det Fremskrittspartiet har? | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | I Norge har vi i nyere tid hatt hendelser og grupper som vi kan kalle for ekstreme, og som har gitt uttrykk for det. Så kom 22. juli og etter det en veldig oppmerksomhet omkring sikkerhet, beredskap og organisering i systemene våre, og det var nyttig og viktig. Men jeg opplever at det fremdeles er ekstreme ytringer som kommer, både innen etnisitet, innen religion og innen andre områder, kanskje litt tilfeldig her og der. Vi opplever at det muligens er en økning – det skal jeg ikke uttale meg om – av ekstreme uttrykk, hatske utspill osv. Jeg lurer litt på, uten at det skal ha noe med talefrihet å gjøre, for jeg synes det er viktig at vi kan uttrykke det vi mener: Hvordan vil statsråden motarbeide ekstremisme? Kan vi konkret forvente en handlingsplan? | 2013-12-04 |
Geir Sigbjørn Toskedal | M | Kristelig Folkeparti | Det er mange ulike grupper som søker asyl, og som kvalifiserer for varig oppholdstillatelse her i landet. Nå har jeg bare vært her et par måneder, men jeg har fått overraskende mange henvendelser fra miljøer som snakker om konvertitter, de som skifter tro, og som opplever at det får store konsekvenser. De må kanskje forlate familien osv., i tillegg til annen slags forfølgelse. Det er deler av verden der dette er en stor og kanskje ny utfordring som er blitt veldig tydeliggjort – dessverre. Så er det slik at når de kommer til myndighetene her i landet, opplever de kanskje ikke å bli tatt imot, eller de blir ikke trodd. Jeg ser at det kanskje er noen som vil spekulere i dette. Det er vi fullstendig klar over. Men jeg tror at det kan være måter å avkle det på – det kan gå på hvor lenge de har vært konvertitter. Men vil statsråden gjøre noe for å øke fokuseringen på det spørsmålet? | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | I innstillingen fra kommunalkomiteen påpeker Høyre og Fremskrittspartiet helt riktig at særlig i de store byene og områdene rundt, vil det bli en stor befolkningsvekst og behov for stor boligbygging. Da Stortinget i 1992 vedtok å flytte hovedflyplassen fra Fornebu, ble det lagt til grunn at det skulle bygges mer enn 10 000 boliger der, noe som ville gi et innbyggertall på størrelse med Lillehammer. Det er nær sjøen, med fin beliggenhet og med mulighet for gode kollektivløsninger hvis man fikk en god nok befolkningskonsentrasjon. De som eide tomten, var staten og Oslo kommune. Bærum kommune, som var reguleringsmyndighet, la opp til en lav utnyttelsesgrad – bare ca. halvparten av det Stortinget hadde ønsket og lagt til grunn. Etter pålegg fra Miljøverndepartementet ble tallet presset opp mot 6 000, men både Stortinget og Oslo kommune har engasjert seg for å få bygd flere boliger. Et flertall i komiteen har tatt opp dette i en merknad, og Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har også fremmet et forslag for å få i gang en prosess for å få flere boliger i dette området. Hvorfor er ikke Høyre enig i og med på den merknaden? | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | Jeg er helt enig i det med å se hovedstadsområdet, og også andre storbyregioner, i sammenheng. Ifølge prognosene vil Oslo–Akershus en gang etter 2035 ha to millioner innbyggere og en veldig stor vekst. Det vil bety behov for et par hundre tusen flere boliger i samme periode. Det er åpenbart at det trengs en omfattende felles planlegging av kollektiv- og samferdselsløsninger, arealutvikling og næringsutvikling for å skape nok boliger og arbeidsplasser og løse utfordringene for videregående skole i området, osv. Når regjeringspartiene da i tilleggsproposisjonen varsler at man vil jobbe med en kommunereform og bruke midler til dette neste år, vil jeg spørre representanten om ikke Høyre også vil være med og se på kommune- og fylkesreform også i storbyområdene og ikke bare i fylkene med de små kommunene – men at man f.eks. bør prioritere å se på nye løsninger for hovedstadsområdet, som er utredet fem ganger siden 1960-årene. | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | En viktig del av utviklingen av storbyene er områdesatsingene som med ulik profil har vært bygd opp i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen for å bekjempe forskjeller, unngå forfall og fremme integrering og bedre miljø. Midlene til f.eks. Groruddalssatsingen har kommet fra ulike kapitler og samleposter i seks forskjellige departementer samt Oslo kommune og flere bydeler, og det har vært vanskelig noen ganger å se og planlegge den samlede innsatsen på en god måte. For å få til en bedre koordinering og helhet er det positivt at Miljødepartementets kapitler og ressurser til dette formålet nå flyttes til Kommunal- og regionaldepartementet. Det som ikke er positivt, er at man samtidig reduserer dette kapitlet fra 47 til 42 mill. kr i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen og bl.a. derfor reduserer den andelen av de midlene som går til den nye indre øst-satsingen fra 4 til 3 mill. kr. Det er ikke sagt noe om Kommunal- og regionaldepartementets tidligere egne midler til områdesatsing i Groruddalen og i andre byer under kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak i den nye regjeringens tilleggsproposisjon, og da forutsetter jeg at man vil gå videre med den tildelingen av de midlene som er beskrevet i Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett under post 74 i kapitlet om Bolig- og bomiljøtiltak, der det fordeles 59 mill. kr til de ulike satsingene. Det er også slik at det ligger viktige midler til områdesatsingene i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag, i Barne- og likestillingsdepartementets opprinnelige budsjettforslag, der bl.a. gratis kjernetid ligger, i Helsedepartementets forslag, der det ligger folkehelsetiltak, og i Samferdselsdepartementets budsjett, der det ligger mange viktige samferdselsprosjekter som angår disse områdene. Ingen av disse delene i de andre budsjettene som angår områdesatsingene, er omtalt i den nye regjeringens tilleggsproposisjon, og da regner jeg med at det er en selvfølge at man går videre med dem slik de er beskrevet i Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag. Men det handler om tildeling under samleposter i ulike budsjetter, slik at det er tildelinger som skal gjøres underveis til neste år, og det er viktig at regjeringen har oppmerksomhet om det for at det skal skje. Så jeg vil sterkt oppfordre regjeringen til å sørge for en god koordinering og ledelse av arbeidet med områdesatsingene nå som Miljødepartementets rolle fases ut og det blir nye strukturer i det. Jeg vil også oppfordre til at man skaper forutsigbarhet og langsiktighet ved nå tidlig å forhandle om en forlengelse av satsingene der etter hvert den første delen fases ut, slik at man kan planlegge videre. | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | Jeg har vært i mange debatter gjennom mange år med Fremskrittspartiet om integrering og situasjonen i Oslo, i Groruddalen osv. Alltid har jeg blitt møtt med at man ikke lykkes med integreringen hvis man ikke får stanset innvandringen, stanset flommen av asylsøkere, og at det kommer altfor mange til at man kan få det til. Senest i valgkampen var Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet, ute med veldig kraftige utspill om det han kalte masseinnvandringen. Han ville halvere den med forskjellige tiltak og sa at vi i Groruddalen ville få ghettoer i løpet av ganske kort tid, f.eks. på Furuset, der det ikke ville bo noen etnisk norske i 2030 på grunn av denne masseinnvandringen, som han kalte det. Spørsmålet mitt er: Når regjeringen – Fremskrittspartiets regjering – nå øker prognosene for innvandring for neste år fra 11 000 til 14 000 og legger opp til å motta flere, betyr det at Fremskrittspartiet har gått bort fra at betingelsen for å lykkes med integrering er at man skal stanse eller halvere innvandringen? | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | Nå er det sånn at hvis man mente at man skulle ha ned asyltilstrømmingen og innvandringen neste år, kunne man vurdert tiltak allerede nå. Stoltenberg-regjeringen gjennomførte innstramminger i 2009, da man så at det lå an til 16 000–18 000 i antall asylsøkere. Det har man valgt – i denne regjeringen hvor Fremskrittspartiet sitter – ikke å gjøre i denne omgang. Jeg tror heller ikke representanten kan vise til andre tiltak som konkret vil få ned innvandringen til neste år, som Fremskrittspartiet har sagt er en forutsetning for å lykkes med integreringen. Spørsmålet mitt er: Det jeg gjerne vil over til, og som jeg synes er positivt, er hvis Fremskrittspartiet i større grad kan diskutere nytten og viktigheten av gode integreringstiltak i seg selv, og ikke bare knytte dem til å få ned innvandringen. Jeg syntes det var positivt at statsråd Horne roste gratis kjernetid i Dagsavisen på lørdag. Det var et helt nytt signal fra Fremskrittspartiet. Er det i tråd med Keshvaris holdninger? | 2013-12-04 |
Jan Bøhler | M | Arbeiderpartiet | I diskusjonen om hvordan vi skal lykkes med integrering, om hvordan vi skal unngå at vi får det som er kalt ghettoer – sammenhengende områder med forfall, høy kriminalitet, sosiale problemer osv. – om hvordan vi skal bygge opp de tiltakene som nytter, er det viktig å være konkret og å bruke egne erfaringer. Jeg vil gjerne framheve det som handler om opprusting av bomiljøene, om disse områdesatsingene som nå pågår i Groruddalen, Oslo Sør, Indre Øst, Fjell i Drammen, i noen områder i Bergen og Trondheim – altså i de områdene i landet hvor vi har mange med innvandrerbakgrunn som bor sammen, og hvor vi har utfordringer knyttet til det. Jeg er opptatt av å få fram for Stortinget hvor viktig det er at de som bor i disse områdene, opplever at de bygger attraktive boområder hvor de får fine uteområder, går sammen om tiltak som gir felles aktiviteter, felles arenaer som gir gode utfoldelsesmuligheter, bygger identitet, bygger tilhørighet, bygger tro på at her vil vi være, her hører vi hjemme. Den felles innsatsen om å bygge noe sammen – om å bygge nærmiljøer sammen og å ha redskaper for det – vil jeg påstå har snudd utviklingen i stor grad, sånn som jeg har sett den på nært hold på Furuset, på Romsås, på Ammerud i Oslo. På Furuset er f.eks. kriminaliteten redusert med 60 pst. på noen år. Det er klart at dette henger sammen med mye annet, men det henger også sammen med at man har fått positive, trygge og attraktive nærområder. Disse satsingene er en motor for positiv utvikling, som trekker med seg mye annet. Jeg er helt enig med representanten Kapur i at skole og arbeid er det helt avgjørende, men det ligger også særlige skole- og språktiltak i områdesatsingene, og det ligger særlige jobbtiltak – slik som Jobbsjansen, som ble omtalt her, som drives i syv bydeler i Oslo, hvoriblant disse bydelene jeg snakker om. Disse tingene går hånd i hånd; det er hele livet vi skal bygge opp på en positiv måte. Her er det snakk om at samferdselstiltak går inn i satsingene, kollektivtrafikk osv., justis og politi, de som jeg nevnte, idretten, frivillige organisasjoner. Jeg er med i idrettslaget i Groruddalen. Vi må innrømme at vi har store problemer med å rekruttere ledere med tanke på alle barn og unge som vil være med. I andre deler av byen og i andre steder i landet står det ledere i kø for å få lov til å være med, mens vi mangler ledere. Idrettsforbundet har sett noe av dette og satt inn storbymidler for å fremme integrering, men Kulturdepartementet og regjeringen burde se på om det er noe som monner, for dette er bare en bitte liten start på noe som vi må innse at vi trenger mer av for å hjelpe idrettslagene til å lykkes. Jeg hadde et møte med Kirken i Groruddalen i forrige uke. Både representanten Kapur og representanten Keshvari har snakket om radikalisering, og nå bygger kirkene i Groruddalen opp en egen groruddalssatsing. I første omgang har de fem stillinger til å drive religionsdialog, forebygging av ekstremisme, sammen med andre trossamfunn. Så det er mange krefter som går sammen om å bygge opp noe positivt, og det er viktig at Stortinget er med på å stimulere det initiativet som ligger her, utover de allmenne velferdsordningene, de initiativene som samler menneskene. Hvis vi er enige om det er bra med gratis kjernetid i barnehagen for at barna skal vokse opp sammen, lære norsk tidlig og dermed få forutsetninger for å lykkes i skolen, bør det neste skrittet være å starte med gratis kjernetid i barnehagene helt fra tre års alder. Dette er et avgjørende skritt for at språkkunnskapen skal bygges opp fra tidligst mulig barndom. Så til det som Venstre tar opp i sine budsjettmerknader, hvor de roser det tiltaket med gratis aktivitetsskole som er satt i gang av Stoltenberg-regjeringen i år. En skole i Søndre Nordstrand i Oslo er en del av disse områdesatsingsbydelene. Venstre går inn for at den typen tiltak, altså gratis aktivitetsskole, bør utvides for å få alle som ikke har råd til det i dag, inn i aktivitetsskolen, med leksehjelp osv., og at dette bør utvides til alle bydeler, alle områder der man har gratis kjernetid i barnehagen. Dette er et meget bra forslag og helt i tråd med Arbeiderpartiets program. Jeg håper vi kan jobbe sammen om det i året som kommer. I tråd med at områdesatsing er motoren for alt dette som skjer – samler tiltak fra ulike sektorer, skaper initiativ og entusiasme – vil jeg til slutt oppfordre regjeringen til nå å gå inn i forhandlinger med Oslo kommune og de andre kommunene dette gjelder, om å forlenge disse satsingene utover fristen som er satt i 2016, slik at man kan ha en bred tro på å bygge opp dette i framtiden. | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Når Kristelig Folkeparti nå har forhandlet og gått med på – og virker fornøyd med – å trekke kommunene 344 mill. kr i rammen mot at de da får økt kontantstøtten med 199 mill. kr, ser Kristelig Folkeparti at man her faktisk tar vekk penger ifra barnefamiliene? Så lurer jeg litt på hvilken dokumentasjon Kristelig Folkeparti har for at innsparingene for kommunene faktisk blir på 344 mill. kr – ved at man innfører en økt kontantstøtte som koster 199 mill. kr? | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Jeg registrerer at man mener man styrker kommunen innen rus og psykiatri. Jeg ser at man trekker i rammen og øremerker uten å tilføre ekstra penger – bortsett fra de 16 millionene som skulle gå til frivillige organisasjoner. I sitt i innlegg – og i sin replikk i ordskiftet med representanten Helga Pedersen – var representanten Toskedal svært opptatt av kommunegjelden. Det er bra, det skal vi være, men mener representanten Toskedal at med de kuttene som nå faktisk blir foretatt i kommunenes rammer, vil føre til at kommunene vil bli bedre i stand til å betjene sin gjeld? | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Det er vel for så vidt riktig å starte med å si at det er mye bra i forslaget som vi har til debatt og behandling her i dag. Denne innstillingen favner over et viktig område, og den har mye i seg som går direkte på grunnlaget for velferdstjenester som kommunene skal gi sine innbyggere i by og bygd. Men det fins flere endringer som Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier har gjort, som fortjener en smule oppmerksomhet. Kommunene melder faktisk om trangere rammer som en følge av de endringer og trekk i kommunerammen som den nye regjeringen foreslår, og som Kristelig Folkeparti og Venstre støtter. Dette står overhodet ikke i stil med hva kommunalminister Sanner har uttrykt – han lovet ikke å kutte i rammene for kommunene. Det er jo ikke mange uker siden vi kunne lese om det i Kommunal Rapport. Dette kan man ikke si er en god start overfor kommunene, som er avhengig av i hvert fall en viss langsiktighet i sin planlegging for å kunne drive effektivt og gi de gode tjenestene. Et eksempel, som vi har hørt her tidligere, er at man legger inn 199 mill. kr i økt kontantstøtte, men trekker kommunene med hele 344 mill. kr. Kommunene melder at så mye penger tror de ikke at de sparer på at det blir noen færre barn i barnehagene. Anslaget for hvor mye kommunene sparer på at regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter ut frukt- og grøntordningen i skolen, kutter to årlige barnehageopptak og avvikler kulturskoletime er heller ikke, etter manges syn, i samsvar med de faktiske forhold. Det er jo slik at f.eks. tre barn færre i en barnehage fører ikke automatisk til at kommunen f.eks. kan si opp en barnehageansatt. Så varslet den nye regjeringen at man skulle satse på rusomsorg i kommunene. Det var mange glad for. Så viste det seg at man ikke legger inn noen friske penger i denne satsingen, men trekker kommunene i rammen. Og den regjeringen som skulle gi kommunestyrene mer frihet og mindre byråkrati, gjør nå det stikk motsatte, og de gjør det ved første mulighet. Å trekke i rammer for så å øremerke de samme pengene gir, etter hva jeg forstår, mindre frihet til kommunestyrene, ikke mer – det er mulig man må være medlem av Høyres sentralstyre for å skjønne det annerledes. Å innføre søknadssystemer for disse øremerkede midlene er jo heller ikke å kutte i byråkrati. Det er snarere det stikk motsatte og vil ikke føre til at kommunene får en bedre og mer langsiktig satsing på områdene rus og psykiatri. Det skapes nå heller en stor usikkerhet i kommunene om hvor mye den enkelte kommune faktisk vil få til sitt arbeid innenfor disse feltene. Noen vil få mer, og noen vil antakelig få mindre. Får man mindre, må man som kommunestyremedlem kutte på andre velferdsområder. Så ser vi at regjeringen kutter sterkt i muligheten for kommuner og fylkeskommuner til å drive næringsutvikling. Dette rimer jo heller ikke med det vi hørte i valgkampen om å forsterke satsingen på arbeidsplasser og utvikling av disse også i Distrikts-Norge. De omfordelingene som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nå velger å gjennomføre, tar ikke våre gode fellesskapsløsninger videre. Det er mer et tilbaketog på mange av de områdene som disse partiene lovet velgerne å prioritere dersom de fikk regjeringsmakt – nå har de fått det. Og som et varsel til de kommunene som er skattesvake, bør man merke seg omtalen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om endret inntektssystem i innstillingen. Her bør ordførere og økonomiansvarlige i kommunene sette på kalkulatoren sin først som sist. En slik omlegging vil føre til at vi vil få mange tapere og få vinnere blant kommunene. I mitt eget hjemfylke, Østfold, vil samtlige kommuner tape penger på en omlegging slik det nå varsles i innstillingen, og slik som ble diskutert og debattert i valgkampen før stortingsvalget. | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Det er hyggelig og bra å merke seg at det nå på mange måter er et samlet storting som står bak Sametinget og den særstillingen som Sametinget er gitt. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har gjort en meget spenstig politisk kuvending og forkastet sitt forslag fra forrige år om bl.a. å avvikle Sametinget og at forvaltningsområdet for samiske språk fjernes. Jeg har med interesse lest fjorårets innstilling, Innst. 16 S for 2012–2013, post 50. At et samlet storting, nå inklusiv Fremskrittspartiet, gir uttrykk for at samisk språk, kultur og tradisjon er viktig, gir et godt signal. Signalet er at det er en sterk politisk vilje til å stå bak og fremme utvikling av samisk kultur, språk og satsing på reiseliv og næringsutvikling i samarbeid med de tradisjonelle samiske næringer. Saemien Sijte har en lengre diskusjon bak seg. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår nå, bl.a. med bakgrunn i at det ble utvidede rammer i budsjettet, en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr til Saemien Sijte og får i merknadene i innstillingen støtte for dette fra så vel Kristelig Folkeparti som fra Venstre. Kristelig Folkeparti og Venstre følger dessverre ikke opp med å støtte en bevilgning til oppstart, men velger å prioritere andre saker. Med et så samlet storting i denne bolken burde det vært mulig å få til en slik bevilgning. Spesielt når Venstre fra denne talerstol velger å flagge saken ganske sterkt, kan de nå velge å vippe saken til fordel for at byggingen kan påbegynnes. | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Hvis jeg forsto det riktig, vil Venstre at vi skal øke antallet kvoteflyktninger som vi skal ta imot. Men de sa at de hadde blitt nedstemt en rekke ganger. Da lurer jeg bare litt på: Hvorfor vil ikke Venstre nå bruke sin nyvunne makt til å få vedtatt det antallet flyktninger som Venstre selv mener er klokest? Vi ser også disse merknadene som de har på side 39 – så hvorfor bruker de ikke nå den muligheten de faktisk har? | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Jeg skal ikke tvære på dette, men det kunne vært artig å spørre Venstre: Hvor lenge skal de skylde på Arbeiderpartiet i slike saker som dette? | 2013-12-04 |
Stein Erik Lauvås | M | Arbeiderpartiet | Som debatten og tallene viser, er det utfordringer med hensyn til å få bosatt mange nok flyktninger raskt nok. At vi har flyktninger med oppholds- og arbeidstillatelse sittende i mottak, er selvfølgelig ikke bra for dem det gjelder. Det fører også til at vi ikke får nyttiggjort oss den muligheten som ligger i at de faktisk kommer raskt inn i jobb og får muligheten til å kunne leve sine egne liv. Det er kommunene som er mottakerne, og jeg tror at vi som representerer i denne salen, må ta på alvor de hindringene som med rette eller urette diskuteres i de ulike kommunestyrene når bosetting av flyktninger kommer på dagsordenen. Mange kommuner er positive og gjør sitt beste, men vi må nok også innse at det er ikke alle kommuner som ønsker å være best i klassen når dette temaet kommer opp. At en kommune ikke bosetter så mange flyktninger som IMDi eller staten ønsker, har nok noen naturlige forklaringer, som ulik tilgang på jobb – altså arbeidsmarkedet – og selvfølgelig mangel på boligalternativer i sentrumsnære områder. I tillegg ser nok kommunene – jeg har fått lov til å sitte ganske nær disse diskusjonene noen år, både i egen kommune og sammen med andre – og nok en gang med rette eller urette, i noen tilfeller på at bosetting av flyktninger fører til bruk av en del ekstra ressurser i skole og barnehage, samt at de, dersom de ikke kommer i jobb etter endt stønadsperiode, havner på kommunens budsjett fordi de ikke har opptjente trygderettigheter som gir dem pensjon eller andre statlige ordninger. Jeg tror vi skal ta også de debattene som foregår i kommunestyrene, på alvor, og se at det er en del ting som vi kanskje skulle se litt nærmere på. Så er jo tilskudds- og låneordningene for boliger styrket. Det er bra. Så får vi bare regne inn en viss treghet i systemet. Boligområder skal planlegges, boligene skal faktisk bygges. Det tar litt tid, av praktiske årsaker. Men når det er sagt, er det inngått en avtale med KS, og derigjennom kommunene, for å få til en raskere bosetting – som jo er helt nødvendig. Dersom det skulle vise seg at denne avtalen ikke gir den effekten som partene ønsket seg, vil det jo være fornuftig, og til med også forventet, at regjeringen ser på ytterligere tiltak sammen med kommunene og KS, som kan sørge for at de som får oppholdstillatelse her i landet, også får et egnet sted å bo, noe som er til beste for alle parter. | 2013-12-04 |
Bjørn Lødemel | M | Høyre | Det er mykje ein kan ta tak i her, men eg ønskjer å kome inn på det Senterpartiet gjorde i valkampen. Då blei det sagt mange gonger frå Senterpartiet at Høgre ønskjer å fjerne småkommunetillegget, og at når Høgre ønskjer å fjerne formueskatten, vil det gå ut over inntektsgrunnlaget til kommunane og føre til ei omlegging av inntektssystemet for kommunane. No har vi fått eit kommuneopplegg frå den nye regjeringa som ikkje gjer noko med desse punkta. I mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, gjekk Senterpartiet ut med eit skrifteleg notat som viste til at f.eks. Vågsøy kommune ville tape 24 mill. kr på Høgre sin nye kommuneøkonomipolitikk. No ser vi at ingenting av dette stemmer. Den feilinformasjonen som Senterpartiet kom med til veljarane i valkampen, var faktisk ikkje riktig. Mitt spørsmål til Greni er: Vil ho beklage dei påstandane som kom frå lokale senterpartifolk når det gjeld Høgre sin kommuneøkonomipolitikk? | 2013-12-04 |
Bjørn Lødemel | M | Høyre | Det var veldig til pessimisme frå føregåande talar. Uansett: Eg tykkjer det er godt å kome i gang med første budsjettdebatt i kommunal- og forvaltningskomiteen i denne perioden. Det har vore ei hektisk tid for alle og mykje nytt. Eg må innrømme at det har vore ekstra spennande og interessant å setje seg inn i mange nye saker og ikkje minst vere ein del av eit parti som no er i regjering. Det har vore ein god tone i komiteen, og vi har hatt eit godt samarbeid med våre departement. Eg vil også gje ros til komitéleiaren for god leiing av komiteen og er sjølvsagt svært glad for at vi skal vedta eit budsjett som viser ei ny retning på mange politikkområde. I det budsjettet vi skal vedta i dag, er det mange gode signal om ei omfattande demokratireform. Høgre har i alle år vore ein sterk pådrivar for å styrkje lokaldemokratiet og den private eigedomsretten. Ein viktig del av dette er å overføre makt og ansvar nedover i systemet og ned på grasrota, for å bruke eit folkeleg uttrykk. Det betyr i praksis at både lokaldemokrati og grunneigarar får større råderett og større ansvar. I regjeringsplattforma blir det vist til at regjeringspartia vil delegere og desentralisere meir ansvar og fleire oppgåver til kommunane, og ein vil redusere Fylkesmannen si moglegheit til å overprøve folkevalde sitt skjønn ved å avgrense oppgåvene til legalitetskontroll og klagehandsaming. Eit konkret døme på ei slik sak finn vi i Flora kommune i Sogn og Fjordane, der ein privat utbyggjar ønskte å byggje tre hytter ved Endestadvatnet. Reguleringsplanen blei utarbeidd i samsvar med dei kommunale retningslinjene for dette området, og det var ingen naboprotestar mot planen. Plan- og utbyggingsutvalet i Flora kommune hadde ved fleire høve samrøystes støtta reguleringsplanen, og kommunen vedtok samrøystes planen den 16. juni 2009. Etter at Fylkesmannen hadde kome med motsegn, forkasta Miljøverndepartementet planen etter to års handsamingstid. Dette er eit godt døme på ei sak som kunne ha vore stoppa etter eit samrøystes vedtak i bystyret, utan innblanding av statlege styresmakter. I regjeringsplattforma blir det også vist til at kommunane skal tilleggjast avgjerande vekt i saker om nasjonalparkar og verneområde, og at dei skal ha større sjølvråderett i strandsona. Regjeringa ønskjer også å gje kommunane forvaltningsansvaret innanfor lokale verneområde og prøve ut ulike modellar med grunneigarstyrt forvaltning av verneområde. Ei av den raud-grøne regjeringa sine fanesaker var såkalla lokal forvaltning av verneområde. Dette skulle gje dei kommunane som har nasjonalparkar, eit verktøy til å vere med på å forvalte desse områda i sin kommune. Den såkalla lokale forvaltninga har blitt ein stor nedtur for mange kommunar. Etter ein årelang dragkamp mellom sentrale styresmakter på den eine sida og kommunar og grunneigarar på den andre sida har omgrepet «lokal forvaltning» blitt meir og meir pulverisert. Dette gjeld ikkje minst i spørsmålet om bruk og vern og når det gjeld næringsutvikling i verneområde. Eit godt døme på statleg overstyring skjedde 4. juli 2013, då Miljøverndepartementet overprøvde eit soleklart fleirtal i Nasjonalparkstyret i Reinheimen og tildelte Lom forvaltningsknutepunktet for nasjonalparken i staden for Lesja. Ei anna sak som også handlar om nasjonalparkstyre, gjeld Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. I styret sit ordførarane frå dei fire kommunane i nasjonalparken, to representantar for fylkestinga og tre representantar for Sametinget. Det er ingen representantar for grunneigarane eller dei som har bruksrettar i dette området. Dette burde vere ei enkel sak å gjere noko med. Å inkludere ein representant for grunneigarane i eit nasjonalparkstyre ville skape større respekt og legitimitet til forvaltninga av nasjonalparken, og dette bør det, etter mitt syn, gjerast noko med. Eg er også glad for at regjeringa vil prøve ut ulike modellar for grunneigarstyrt forvaltning. Vi har sett at staten har store problem med å ta seg av dei nasjonalparkane som er oppretta, og at det ikkje eingong har blitt laga forvaltningsplanar for alle. På den andre sida har vi velorganiserte grunneigarlag, t.d. i Valdres, som har søkt om å få prøve ut ein modell for grunneigarstyrt forvaltning, den såkalla Fullsenn-modellen. Dette ser svært spennande ut og bør bli ein av dei modellane ein prøver ut når ein skal lage eit prøveprosjekt på dette. Som samepolisk talsmann i Høgre er eg glad for at regjeringa og samarbeidspartia i innstillinga viser til at det er viktig å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjon, og at ein vil utvikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytt til samisk kultur og dei samiske næringane. Dette blir det spennande å følgje opp i framtida. Det å ta lokaldemokratiet og grunneigarane på alvor er både viktig og framtidsretta. Eg er svært glad for at det i regjeringsplattforma er så mange klare og gode formuleringar for ein ny politikk på dette viktige området, og eg håpar at mange andre parti også vil slutte seg til dette etter kvart som det blir presentert. | 2013-12-04 |
Bjørn Lødemel | M | Høyre | Noreg er eit land med store variasjonar og rikt mangfald, og gjennom ein aktiv regional- og distriktspolitikk kan ein ta vare på og vidareutvikle dette mangfaldet. Omfordeling av offentlege midlar til målretta og kraftig satsing på samferdsle er eit av dei viktigaste tiltaka for å få til dette. Noreg er også eit langstrekt land, og ein stor del av den konkurranseutsette industrien er lokalisert utanfor dei store byane. Det er viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadane gjennom ei storstilt satsing på samferdsle og auka satsing på annan infrastruktur. Det er svært gledelig å sjå at regjeringa allereie har levert på dette området. Vidareføring av rentekompensasjonsordninga og auka løyvingar til fylkesvegar har ført til at optimismen har kome tilbake for dei som ventar på viktige samferdsleprosjekt. Det ser vi ikkje minst i desse dagane når fylkespolitikarane skal gjere sine prioriteringar i dei regionale vegplanane. Regjeringa får skryt for ei satsing på fylkesvegane, og det same gjeld auka løyvingar til riksvegar og planleggingsmidlar til nye samferdsleprosjekt. Det er også eit viktig signal om at regjeringa vil leggje til rette for vekst i heile landet, og at ein vil styrkje vekstkrafta der ho er. Det vil gje eit godt grunnlag for gode levekår i alle delar av landet. Skal ein klare dette, er det viktig å ha eit næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønsame arbeidsplassar. Det viktigaste verkemiddelet for å sikre vekstkraftige regionar og vekst i heile landet er innovasjon og entreprenørskap, vekstfremjande skattelettar og auka løyvingar til infrastruktur. Regjeringa sin nye regionalpolitikk, der storbyane, regionane og distrikta omkring utviklar eit sterkare samspel til felles beste, vil setje fart i næringsutviklinga i alle delane av landet. Eit slikt samspel vil skape positive ringverknader. Til forskjell frå dei tidlegare raud-grøne regjeringane som heller skapte motsetningar mellom byane og distrikta, vil denne regjeringa gjere det motsette. «By og land – hand i hand» vil vere eit godt motto for dette. Denne regjeringa ønskjer å endre bruken av regionale utviklingsmidlar frå arbeidskrevjande og byråkratiske ordningar, der ein stor del av midlane går til administrasjon, til meir målretta tiltak inn mot bedriftene. Det er bra. Det vil bli eit viktig tiltak framover bl.a. for å skape rom for kraftig satsing på samferdsle og annan infrastruktur. Ein føreset sjølvsagt at ei slik omlegging av løyvingane til regionale utviklingsmidlar også fører til at administrasjonen i fylkeskommunane blir tilpassa framtidige oppgåver og nye prioriteringar. | 2013-12-04 |
Bjørn Lødemel | M | Høyre | Eg vil inn på eit spørsmål når det gjeld etablering av asylmottak. Der har utfordringane dei siste åra vore at det har vore ei sterk overkjøring av kommunane når det gjeld etablering av asylmottak, det har vore for lite dialog, og det har vore etablert asylmottak mot kommunane si vilje utan at det er blitt teke lokale omsyn. Eit eksempel er eit asylmottak i Lier, som brann ned, og som skulle etablerast på nytt. Dei raud-grøne lova at kommunen skulle bli teken med på råd før det blei etablert eit nytt asylmottak. Det skjedde ikkje, og det går inn i ein trend med tanke på å ta kommunane på alvor. Mitt spørsmål til representanten Greni er: Ser ho no i ettertid at regjeringa har svikta på dette området? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Venstres representant brukte også dette innlegget til å framheve Venstres rolle som et parti som er opptatt av næringsutvikling, verdiskaping og gründere. Venstre synliggjør i sine særmerknader konsekvensene av det foreslåtte kuttet som regjeringen Solberg hadde i regionale utviklingsmidler, og peker på at konsekvensene av dette – etter Venstres mening – er for store. I sitt alternative budsjett legger Venstre fram et annet og mindre kutt. Jeg mener at det er to viktige dimensjoner ved kuttet i regionale utviklingsmidler. Det ene er at det svekker næringsutviklingen og gjør det vanskeligere for fylkene å spille en aktiv rolle. Det andre er at det har en distriktsdimensjon når man kutter 430 mill. kr, og så legger man bare 230 mill. kr tilbake til veier. Jeg har lyst til å utfordre representanten fra Venstre på dette: Hva er de verste konsekvensene av det kuttet som er foreslått fra regjeringen Solberg? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg undres lite grann hvis det aller, aller viktigste er å kutte vei, og det verste er at man ikke får prioritert mer på vei. Da skjønner jeg ikke hvorfor Venstre i sine primærstandpunkter ikke bare kutter hele støtten, sånn som Høyre har foreslått i forrige stortingsperiode gjentatte ganger. Det kan jo representanten svare på, hvis det er det som er det aller viktigste. Det andre spørsmålet, som representanten også var inne på i sitt innlegg, er den sterke tiltroen man har til regionale og lokale folkevalgte. De regionale utviklingsmidlene har nettopp vært en mulighet for regionale folkevalgte. Bruken viser også at de kan bruke skjønn og vurdere hva som er riktig å prioritere i sitt fylke og sin region for å skape mer vekst og utvikling. Når mistet Venstre troen på de regionale folkevalgte og fikk behov for å begynne å øremerke penger til vei – istedenfor å ha troen på at de kan skape vekst og utvikling i sitt eget fylke, basert på den lokalkunnskapen de har? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg mener ikke at vi skal bruke mindre penger i distriktene. Nettopp derfor har vi også økt midlene til veisatsing: Vi har lagt inn et historisk høyt ambisjonsnivå i Nasjonal transportplan, og vi har styrket midlene til fylkeskommunale veier. Men vi kutter ikke i de regionale utviklingsmidlene. Hvis det er sånn at representanten fra Venstre er så opptatt av å satse på vei, hvorfor prioriterte man ikke da, i det fylkestinget hvor representanten satt, alle midlene til vei – hvis det er det som er det mest treffsikre? Representanten fra Venstre underslår her det faktum at man faktisk gjør en overprøving av det regionale leddet, det som man snakker om i festtalene – den lokale handlefriheten og lokaldemokratiet. Så kommer man altså i denne salen og bruker første anledning til å overprøve og overstyre det regionale leddet som er så ille. Det som man har kritisert den rød-grønne regjeringen for i mange år, velger man å si ved første anledning: at regionalpolitikerne vet ikke godt nok. Hvorfor er det sånn at den prioriteringen forsvant med én gang man kom inn her? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Etter å ha hørt statsråd Sanner merker jeg meg at vi har fått en regjering som mener at landets rikeste ikke har råd til å betale så mye i skatt. Men barnehageprisene skal man ikke gjøre noe med, for småbarnsforeldrene skal ha råd til å betale for barnehagen på det nivået det er i dag. For Arbeiderpartiet er det viktig at folk faktisk har en reell frihet til å bosette seg der de vil. For å få til det er det viktig for oss å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Folk bosetter seg i hovedsak der de får jobb. Arbeiderpartiet er opptatt av å videreføre det distriktspolitiske løftet vi har gitt. Vi vil styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, i områder med lang avstand til større markeder og i områder med ensidig næringsstruktur. For oss er det viktig å sikre kompetansearbeidsplasser som spres utover hele landet. Vi ønsker oss en åpen økonomi med samfunnsbevisste aktører og et aktivt offentlig engasjement. Vi vil legge til rette for private næringsaktører ved gode rammebetingelser og forutsigbarhet. Men de samfunnsmessige målene er overordnet de bedriftsøkonomiske. For å nå politiske mål vil vi derfor bruke de offentlige styringsredskapene vi har. Dersom det er nødvendig, vil vi bruke internasjonale regelverk og avtaleverk, lover og forskrifter, støtteordninger, konsesjoner, reguleringer og offentlig kjøp, drift og eierskap. Vi ønsker et samspill mellom næringsliv, partene i arbeidslivet, forskere og det offentlige for å utvikle en aktiv norsk næringspolitikk. For oss er dét den norske modellen, og det har gitt gode resultater. De siste åtte årene er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser i dette landet. To tredjedeler av dem har kommet i privat sektor. Det har den politikken som har vært ført, bidratt til. Fylkeskommunene har en sentral rolle som pådrivere og initiativtakere for å møte de utfordringene som er knyttet til den regionale utviklingen. Midlene til regional utvikling som fylkeskommunene får over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, forvaltes av fylkeskommunene selv på bakgrunn av politiske prioriteringer og regionale planer i fylket – utarbeidet i samarbeid med andre regionale og lokale aktører. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremme en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. Det velger man å kutte 430 mill. kr i. Så sier man at det viktigste er vei, og så legger man 230 mill. kr av det tilbake i veisatsing. Det blir det mindre penger av, det blir mer statlig overstyring, og det blir mer byråkrati. Jeg ser at representanten Schou problematiserer at midlene som bevilges over posten, ikke går til næringsutvikling. Ja, det er jo hele hensikten: å gi pengene til fylkeskommunene, slik at de kan bruke dem på det de mener er riktig for å skape lokal vekst. Det betyr at i Finnmark bruker man penger på bransjeprogram for film og støtte til gründertiltak. I Troms er det gått penger til sterkere fagmiljøer, utvikling av industriområder, havnefasiliteter innenfor petroleumsnæring og kartlegging av forekomster av og lønnsomhet ved utvinning i mineralnæringer. Er ikke det infrastruktur? Er ikke det næringsvirksomhet? I Nordland har man valgt å styrke realfagsutdanningen og ingeniørutdanningen. Er ikke det viktig i Nordland? Vil ikke det bidra til et sterkere næringsliv? Hvordan vet regjeringen at vei er viktigere i Nordland? I Sogn og Fjordane er det brukt betydelige midler på bredbånd, men regjeringen mener at det er infrastrukturen vei som er det viktigste. I Hordaland gikk faktisk 29 pst. av midlene til infrastrukturtiltak i 2012. Men regjeringen vet bedre, for de kutter posten på statsbudsjettet med 27 pst. og øremerker midler til vei. Akershus brukte midlene på entreprenørskap og innovasjon. Det skulle de ikke ha gjort, fordi fylkesveier er viktigere, ifølge regjeringen. Fylkene må skynde seg i 2014, fordi regjeringen vil nok med sin handlekraft kutte de regionale utviklingsmidlene helt, når de får et helt år på seg i budsjettarbeidet. Det er Høyre-politikken som Høyre har varslet i disse fire årene, og det er Høyre-politikken som de har gått til valg på. Med den handlekraften de har varslet, regner jeg med at de også har tenkt å holde valgløftene sine. Så hørte jeg at representanten Njåstad, komitélederen, mener at det ikke er offentlige penger næringslivet etterspør. Det er mulig at det er slik i hjemtraktene til representanten Njåstad, men i Nord-Norge er kapital en mangelvare. Vi har hatt et opplegg med såkornfond, der vi har sagt at staten skal matche krone for krone i det private næringsliv. Det har ikke kommet noen penger fra det private – det er nettopp kapital, støtteordninger til å komme over skrankene og etablere en bedrift, som også etterspørres av næringslivet. Det må man ha respekt for, og det må man tenke på når man hindrer fylkeskommunene i å støtte opp under regionale og lokale utviklingstiltak. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Det som fikk meg til å ta ordet, var statsråd Sanners oppfordring til edruelighet, og det vil jeg slutte meg til, som min partikollega Helga Pedersen gjorde. Jeg skal ikke beskylde statsråden for å være drikkfeldig, men også han må vise edruelighet og være ærlig. Det er slik at når man gjør en sammenligning av kommuneopplegget og veksten i kommuneopplegget i Bondevik II-regjeringen og Stoltenberg II-regjeringen, og når man opererer slik Sanner gjorde, med å si at det ikke er noen forskjell, så er det for så vidt riktig, men da inkluderer man også Stortingets forslag – ikke regjeringens forslag – for det var et betydelig påslag i Stortinget under Bondevik II på regjeringens forslag til kommuneopplegg. Det er vel ingen i denne salen som har møtt en ordfører som har sagt at «dette er et fantastisk kommunebudsjett – vi har råd til alt vi har lyst til å gjøre». Jeg tror heller ikke vi kommer til å gjøre det i den kommende fireårsperioden – og heller ikke i de fire årene etterpå når Arbeiderpartiet vil sitte i regjering. Statsråden var også inne på hva som er «sentralisering». Jeg må innrømme at den definisjonen av «sentralisering» som ble gitt, var noe smal. For hvis sentralisering forholder seg til statlig overstyring og det å bruke politiske virkemidler gjennom det offentlige, så er dette en veldig smal definisjon. Sentralisering er en trend som oppsto i det øyeblikk vi oppfant byene, og det er en megatrend og en global trend. Trenden er utpreget sterk i Europa, men den har heldigvis vært svakere i Norge enn i resten av Europa, og det handler bl.a. om politiske valg, det handler noe om å legge til rette for at det skal være mulig å bosette seg og ha et arbeid å gå til også i distriktene. Så deler jeg statsrådens bekymring for at konkurransekraften og konkurranseevnen til norsk næringsliv er avgjørende for hvordan vi skal skape verdier i dette landet, og jeg håper regjeringen har rett i sin analyse og i det som ligger til grunn for vurderingen om å øke oljepengebruken på neste års budsjett. For jeg bor og lever i et konkurranseutsatt fylke – vi har en stor prosessindustri, vi eksporterer fisk for mange milliarder kroner hvert eneste år – og utslag i renten og svekkelse av konkurranseevnen vil slå direkte ut på antallet arbeidsplasser i mitt hjemfylke. Så jeg deler bekymringen, og jeg håper som sagt at regjeringen har rett i sin analyse, og at dette ikke vil være begrensende eller vil svekke konkurransekraften. Så bare noen korte kommentarer til slutt: Jeg er glad for at vi har fått en representant på huset som blir «fjetret» av kommunalkomiteens debatter. Representanten Heggelund var inne på at kommunestrukturen er i endring, og at man i framtiden bor i én kommune og jobber i en annen, men jeg kan opplyse representanten om at det skjer faktisk i dag – faktisk i veldig stor utstrekning, og kanskje spesielt i dette området. Jeg synes også representanten Kapur går veldig langt når han hevder at det er boligmangel i Norge, og at det må den rød-grønne regjeringen ta ansvar for. Ja, det er riktig at det har vært bygd for få boliger i forhold til etterspørselen over mange år nå, men å hevde at det er en sterk boligmangel og krise i landet er å trekke det vel langt. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Innvandrings- og integreringspolitikken er et svært bredt politisk felt. Det spenner over mange politiske områder – mange flere enn selv kommunal- og forvaltningskomiteen har ansvaret for å håndtere. Det er min oppfatning at i det politiske Norge er det bred tilslutning til å føre en aktiv innvandringspolitikk, og til å håndheve den vedtatte politikken. Det er likevel en debatt som føres med til dels skarpe fronter. Noen vil ha færrest mulig inn til landet, og noen vil hjelpe flest mulig inn i landet og best mulig når de er i landet. Den aktive politikken har de siste åtte årene kommet til uttrykk bl.a. gjennom stadige politiske initiativ – først og fremst fra regjeringen Stoltenberg II, men det har også kommet initiativ fra frivillige organisasjoner og våre politiske motstandere, som har ført til nødvendige endringer. Og vi har jevnlig debattert temaene i denne salen – heldigvis, fordi det er omfattende felt. Vi har ført en arbeidsinnvandringspolitikk som er oversiktlig og forutsigbar. Hovedhensikten med arbeidsinnvandringspolitikken er for Arbeiderpartiet å legge til rette for at bedrifter kan rekruttere nødvendig kvalifisert arbeidskraft, også fra utlandet, på en enkel og effektiv måte. Vi har i all hovedsak lyktes med det. Arbeidsinnvandringen til Norge var i 2012 historisk høy. Det er en ønsket og villet innvandring. Norske bedrifter får tilgang på arbeidskraft man ikke finner i landet, og det bidrar til å dempe presset i økonomien. La meg likevel understreke at arbeidsinnvandrere til Norge skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Vi vil ikke akseptere sosial dumping. Den norske debatten om innvandring og integrering reduseres veldig ofte til et ordskifte fra skyttergravene, hvor hovedtemaet er hvor mange asylsøkere vi skal ha. Det er ikke alltid en like nyansert debatt. Norge er ingen isolert øy i verden. Vi er en del av en verden som blir stadig mindre, eller sagt på en annen måte – en verden hvor globaliseringen er sterkt tiltakende. I regjering har vi ført en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Arbeiderpartiet bygger sin flyktning- og asylpolitikk på internasjonale forpliktelser og den moralske plikten vi har til å yte humanitær bistand til våre medmennesker – også de medmenneskene som befinner seg utenfor landets grenser. Jeg hadde gleden og æren av å være medlem av den norske delegasjonen til FNs 68. generalforsamling i høst. Det var slående å erfare hvor høy status Norge har som bidragsyter til FN – ikke bare på bakgrunn av våre solide økonomiske bidrag, men også fordi vi oppleves som en konstruktiv og aktiv medspiller i arbeidet med de store utfordringene vi står overfor internasjonalt. Vi møtte ikke minst også en dyp respekt for alle de dyktige medarbeiderne som representerer staten Norge over hele kloden. Internasjonalt samarbeid, ansvarsfordeling og bistand til land i konflikt er viktig. Det reduserer presset på at vi må yte hjelp til flyktninger og asylsøkere, i både Norge og resten av Europa. Derfor har det vært viktig for Arbeiderpartiet at Norge skal være med og ta det ansvaret. Derfor var det ikke veldig oppløftende at vi under oppholdet i New York fikk beskjed hjemmefra om at den nye regjeringen varslet kutt i bidragene til FN. Det sto ikke helt i forhold til det inntrykket vi i hvert fall har forsøkt å skape gjennom oppfølging av bevilgninger i den perioden som er over. En del av dette internasjonale ansvaret er å ta imot dem som ikke har en framtid i sitt eget hjemland – de som trenger et nytt sted å slå rot. Det var ett tema som gikk igjen i så godt som alle møter vi hadde i New York – det var situasjonen i Syria. Nye tall estimerer antallet mennesker i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millioner er barn, og 6,5 millioner er internt fordrevne i landet. 2,5 millioner mennesker er nå utenfor rekkevidde for nødhjelp på grunn av sikkerhetssituasjonen, og det rapporteres om utbrudd av polio. Omfanget av krisen beskrives som den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. I denne situasjonen er det behov for en ekstraordinær innsats og solidaritet. Jeg var derfor glad for at Norge hadde foreslått å ta imot 1 000 ekstra flyktninger fra Syria for 2014. Til sammenlikning var antallet flyktninger på Balkan 3 millioner på det verste. Da tok vi imot 8 000 ekstraordinære flyktninger. Jeg er skuffet over at Høyre og Frp, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, setter de svakeste gruppene opp mot hverandre. Jeg registrerer at representanten Skei Grande under finansdebatten viste til at det uansett blir 500 flere flyktninger enn under den rød-grønne regjeringen i fjor. Til det er det å replisere at det uansett blir 500 færre enn hva vi ønsker og foreslo å ta imot neste år, og at det uansett vil bli feil politikk å sette behovet for kvoteflyktninger fra Syria i 2014 opp mot ordinære kvoteflyktninger. Det er ikke overskudd av kvoter til flyktninger i verden i dag. Asylinstituttet er viktig for å beskytte mennesker mot forfølgelse eller inhuman behandling i deres hjemland. Alle som kommer til Norge og berettiget søker asyl, skal få bli. De som ikke oppfyller kriteriene for beskyttelse, må reise hjem. Det er grunnlaget for en konsekvent asylpolitikk. Alternativet til en konsekvent asylpolitikk er mindre forutsigbarhet og en undergraving av asylinstituttet. Det har vært et mål for oss å sikre at flest mulig av de som søker asyl i Norge, faktisk har rett til asyl. Vi har lyktes med å øke den andelen. I 2012 var innvilgelsesprosenten kommet opp i 58 pst. FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger skal veie tungt ved norske myndigheters vurderinger, men norske myndigheter må gjøre, og gjør også, en selvstendig vurdering av hvorvidt det foreligger beskyttelsesbehov. Innvandringen til Norge gjør Norge til et mer sammensatt og mangfoldig land. Det mener jeg er grunnleggende positivt. Velferdssamfunnet i Norge bygger på solidaritet og vilje til å yte og dele. Tillit til samfunnets institusjoner og innbyggerne imellom er en nødvendig forutsetning for dette samfunnet. Alle plikter å slutte opp om samfunnets lover og respektere de demokratiske grunnverdiene. En sterk velferdsstat bidrar til god integrering. Barnehageplass til alle, en god offentlig fellesskole, trygge helse- og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk og en mangfoldig kultursatsing er derfor viktig for å lykkes i integreringsarbeidet. Vi må forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn resten av befolkningen. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn, også for innvandrere. Særlig er det viktig at flere kvinner med innvandrerbakgrunn får mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Jobbsjansen, gratis kjernetid i barnehage og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen er eksempler på tiltak som bidrar til integrering. Ja, alle som kommer til Norge og ønsker å bo her, har en plikt til å delta i det norske samfunnet, og vi har en plikt til å hjelpe dem med å gjøre det mulig. På 1960-tallet lå Norge veldig dårlig an når det gjaldt likestilling for kvinner, men vi gjorde noen politiske valg på 1970-, 1980-, 1990- og 2000-tallet som løftet Norge fram til å bli et av de mer likestilte landene i verden, og med en veldig høy likestillingsgrad for kvinner. Det er et resultat av politiske valg. De politiske valgene må vi også gjøre på innvandringsfeltet og på integreringsfeltet. Vi må foreta de politiske valgene som gjør at innvandrere har muligheten til å kunne delta i samfunnslivet og yrkeslivet på lik linje med oss andre som bor her. Stortinget behandlet i vår en stortingsmelding om integrering. Det var Innst. 248 S for 2012–2013, på bakgrunn av Meld. St. 6 for 2012–2013 fra regjeringen. Da var partiene i all hovedsak enige om intensjonene, men det er til dels store forskjeller når det gjelder hvordan vi ønsker å nå målene. Det som gjenstår å se, og som jeg håper debatten i dag vil avklare, er om dagens regjering vil følge opp med aktiv politikk for å sikre høy deltakelse og store muligheter for dem som innvandrer til Norge. Én viktig grunn til at vi har lyktes såpass godt med integreringen, er at vi har en overordnet politikk for utjevning av forskjeller. Som vi viste i finansdebatten, er forslaget til budsjett fra regjeringen et budsjett for økte forskjeller og en umoderne familiepolitikk. Den retningen finner vi også igjen innenfor de rammeområdene vi har til behandling i dag, og som jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til detaljene i utover i debatten. Økte forskjeller i samfunnet vil svekke mulighetene for innvandrere. Det vil også bety dårligere integrering og dermed sløsing av mulige ressurser for nasjonen. Verst av alt vil det føre til et dårligere liv og dårligere muligheter for dem som faktisk kommer til Norge for å skaffe seg et bedre liv og slå rot her. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Vi skal i hvert fall ta ansvar for at vi ikke har løst utfordringene. Ut fra en sånn forståelse av spørsmålet kan man vel si at man ikke har gjort nok. Samtidig er dette en utfordring som vi har møtt med aktiv politikk. Vi tok initiativet til å finne fram til en samarbeidsmodell med kommunenes egen interesseorganisasjon, KS, fordi dette er en kjempeutfordring. Det er en utfordring som for så vidt ikke er Norge verdig, og som vi må jobbe videre med. Jeg ser at den nye regjeringen også er veldig opptatt av å løse dette og snakker om en nasjonal dugnad. For vår del har vi gjort konkrete ting. Vi har valgt å øke tilskuddet til å bygge boliger. Vi har vært opptatt av å styrke kommuneøkonomien, som er det aller viktigste for å legge til rette for en løsning av utfordringene. Vi har gått inn i diskusjoner om å øke integreringstilskuddet. Vi kan godt si at det er en utfordring at vi har så mange mennesker sittende i mottak i dag som ikke har fått bosetting, men vi har også møtt dette med aktiv politikk. Jeg kan føye til at en av grunnene til at vi har fått en opphopning, er at vi har effektivisert saksbehandlingen, sånn at det er flere som skulle ha fått bosetting, som ikke har fått dette avklart. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg er ikke i dag klar for å avvise det å diskutere ulike mottakstyper hvis det kan bidra til at flere blir bosatt. Utfordringen gjenstår allikevel med å legge til rette for å ta imot dem som har fått opphold, og få kommunene til å si: Ja takk, vi skal ta vår del av det nasjonale ansvaret for å gi dem som har fått opphold, beskyttelse mot forfølgelse i Norge – enten de kommer hit som overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått opphold – vi skal ta vår del av ansvaret. Da handler det om å legge til rette for bolig. Det handler om kvalifiseringstiltak. Det handler om å legge til rette for at det skal være mulig å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Vi har som intensjon å fortsette å jobbe med denne utfordringen, og å finne gode politiske løsninger som gjør at mennesker slipper å sitte i mottak med livet på vent. De skal få muligheten til å bosette seg og komme videre med livet i en norsk kommune. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Premisset i replikken er jo feil. Den rød-grønne regjeringen gjorde veldig mye. På den ene siden, som jeg redegjorde for i et tidligere svar, sørget vi for at kommunene i enda større grad tar imot dem som kommer til Norge, og som får opphold her. På den andre siden har vi også gjort mye med hvordan vi returnerer dem som faktisk ikke har lov til å oppholde seg her. La meg først få understreke at de som kommer til Norge, og som søker beskyttelse – asyl – og som ikke får lovlig opphold, har en plikt til å forlate landet. Mange av dem velger ikke å gjøre det. Det vil få konsekvenser. Vi har økt utsendingstallene. En helt sentral del av det har vært å få på plass avtaler med hjemlandet. Vi kan ikke bare fly noen til en flyplass og dumpe dem der uten at vi har noen avtale med hjemlandets myndigheter. Vi har økt bevilgningene, og tvangsreturene har økt. Vi er nå oppe i et måltall på 4 600, og i forhold til det har vi innfridd. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg går ut fra at representanten Toskedal fra Kristelig Folkeparti er glad for at Kristelig Folkeparti forbindes med kontantstøtten. Slik jeg har forstått det, var i alle fall det tidligere statsminister Bondeviks store ønske, så det at vi knytter Kristelig Folkeparti til kontantstøtten, kan en i hvert fall ikke kritisere oss for. Så er ikke jeg så bekymret, for det må være mulig å føre en politisk debatt i Norge hvor man bygger på fakta, og sier at det er særlige utfordringer knyttet til det å få deltakelse fra kvinner med innvandrerbakgrunn i samfunnet og arbeidslivet, når vi vet at kontantstøtten bidrar til å holde flere ute fra arbeidslivet også når det gjelder majoritetsbefolkningen. Det vi skal passe oss for, i denne debatten som i alle andre, er å drive med generalisering og si at det er alle, for det er riktig som representanten Toskedal påpeker: Dette er en rettighet som innbyggerne i Norge har, så lenge den er vedtatt av myndighetene. Da gjelder den på samme måte for innvandrere som for majoritetsbefolkningen. Men den virker begrensende på deltakelsen i arbeidslivet. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg hadde gleden av å besøke Syria i månedsskiftet februar–mars 2011, 14 dager før det brøt løs, så jeg for min del oppdaget det i mars 2011, hvis det var det representanten lurte på. Når det gjelder Syria, er det en situasjon som er i kontinuerlig utvikling. Som jeg refererte til i mitt innlegg, har det bl.a. kommet nye tall som viser at situasjonen er enda mer alvorlig enn den har vært. Det var grunnen til at den rød-grønne regjeringen foreslo det ekstraordinære tiltaket å bevilge penger til å ta imot 1 000 ekstra overføringsflyktninger fra Syria. Det går ikke på bekostning av de andre overføringsflyktningene. Det er fordi vi mener at den ekstraordinære situasjonen i Syria vil utvikle seg. Jeg tror ikke vi er ferdig med situasjonen i Syria. Det var ingen politisk løsning i framtiden da vi foreslo det – vi mente det var nødvendig nå for å avhjelpe en situasjon som har blitt dramatisk verre det siste året. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg vil starte med å takke representanten Toskedal for et vel balansert og reflektert innlegg. Jeg kan slutte meg til mange av de punktene han tok opp i sitt innlegg. Vi hørte tidligere i debatten her at vi har en diskusjon gående om ulike former for mottak – mottak rettet inn for retur eller for integrering. Vi har altså ikke avvist det – uten heller å si at det er en god idé. Vi hadde en debatt her tidligere i år, der bl.a. opposisjonspartiet Venstre – vennepartiet til Kristelig Folkeparti – ved sin leder Trine Skei Grande uttrykte støtte og forsto den gode ideen om lukkede mottak. Jeg lurer på om representanten Toskedal kan oppklare hva som er Kristelig Folkepartis forståelse av hva et lukket mottak er. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg takker for svaret. Jeg er litt usikker, men enn så lenge velger jeg å legge til grunn at Kristelig Folkeparti med lukket mottak mener et mottak som vi har på Trandum i dag. En annen ting, som jeg også har behov for å ta opp med representanten fra Kristelig Folkeparti, som jeg ikke oppfattet at han var inne på i sitt innlegg, er situasjonen i Syria. Hvilket ansvar og hvilken rolle skal Norge ha og spille her? Jeg må innrømme at jeg er skuffet. Det går kanskje ikke så mye inn på Kristelig Folkeparti, men jeg er faktisk overrasket over at Kristelig Folkeparti som støtteparti til regjeringen velger å gå med på å forhandle bort ekstraordinære flyktninger fra Syria. Det som skjer nå, og slik jeg har hørt representanten Toskedal framlegge det i debatten, er at man velger å gå bort fra det som har vært viktig for Norge å si til FN: Vi har 1 000 flyktningeplasser – dere disponerer dem! Nå går vi inn og øremerker. For det første sier vi at de skal være fra Syria. I tillegg går man inn og sier at man skal ha en spesiell type. Er representanten fra Kristelig Folkeparti komfortabel med å være med på en slik forhandling om de svakeste gruppene? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg må få lov til å replisere til Kristelig Folkeparti at ja, det er 500 flere enn i år, men det også 500 færre overføringsflyktninger enn vi foreslo for neste år. Og det var det som overrasket meg – at Kristelig Folkeparti ikke sto hardere på og ikke satte mer inn på å få gjennomslag for det. Det synes jeg er skuffende. Så har vi en annen diskusjon, som jeg tror alle i denne salen er veldig opptatt av, og det er bosettingen ute i kommunene. Jeg hører jo strategien fra regjeringspartiene om arven fra Stoltenberg. Det må de gjerne hevde, men det er en veldig forenkling av saken. Hva er Kristelig Folkepartis svar på hvordan vi skal møte utfordringen med å få bosatt alle de menneskene som har satt livet sitt på vent, som har fått opphold og beskyttelse, og som skal komme videre med det? Vi har sagt at vi må diskutere tøffere virkemidler hvis kommunene ikke klarer å ta dette løftet. Hva er Kristelig Folkepartis svar? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg hører en statsråd som er framoverlent og ambisiøs på sitt eget saksfelt, og det er bra. Jeg opplever også en statsråd som er salig fornøyd med de virkemidlene han får til rådighet av et flertall i Stortinget. Det er også bra, for det lover godt for at han også leverer resultater på området. Vi har vært litt opptatt av at Fremskrittspartiet tidligere, før man kom i regjering, ikke var veldig klar og tydelig på hvor mange som skulle komme til Norge, hvor lenge de skulle være her og hvor fort de skulle ut. Men så leser jeg i Aftenposten 27. november at der vil Fremskrittspartiet nærmere dansk asylnivå, men man vil ikke spesifisere det. Statssekretær Gulati sier at det er for mange uten grunnlag for beskyttelse som kommer til Norge. Er det slik at statsråden tar utfordringen med å konkretisere hvor mange som er akseptabelt nivå i Norge? Hvilke tiltak vil man sette i verk for å begrense det til det som er det akseptable nivået? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Ja, det forstår jeg helt utmerket, men det var veldig greit å få den avklaringen i denne sal fra Fremskrittspartiet – at det faktisk er sånn virkeligheten er – for tidligere har vi hatt debatter hvor representanter fra det partiet har beskrevet virkeligheten på en helt annen måte. Det er også varslet innstramminger i samme avisartikkel og ved flere andre anledninger, men jeg kunne godt tenke meg at statsråden konkretiserte dette. Hvis jeg forstår statssekretæren hans rett, slik han er sitert i Aftenposten den 27. november, kom man allerede dag to i gang i departementet med konkrete tiltak. Kan statsråden klargjøre for Stortinget hvilke nye konkrete tiltak det er man skal iverksette, slik at man sikrer at flere av dem som kommer hit og søker asyl, er berettiget til det asylet? Det var helt sentralt for Stoltenberg II-regjeringen. Vi klarte å løfte den prosentandelen; i 2012 var 58 pst. av asylsøkerne berettiget til asyl. Forhåpentligvis er andelen også høyere for inneværende år. Hvilke nye tiltak er det statsråden konkret har tenkt å iverksette for å løfte denne prosentandelen enda høyere? | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg benytter anledningen til å takke for debatten. Den har i all hovedsak vært balansert, reflektert og saklig, men det som fikk meg til å ta ordet, var bl.a. representanten Kapurs etterlysning av Arbeiderpartiets vilje til å se andre politikkområder i sammenheng med integreringspolitikken. Representanten kan åpenbart ikke ha fulgt så godt med i mitt første innlegg, så jeg vil tillate meg å gjenta noe av det jeg sa der. Det jeg sa, var at velferdssamfunnet i Norge er bygget på solidaritet og på viljen til å yte og dele. Tillit til samfunnets institusjoner og innbyggerne imellom er en nødvendig forutsetning for det samfunnet. Alle plikter å slutte opp om samfunnets lover og respektere demokratiske grunnverdier. En sterk velferdsstat bidrar til god integrering. Barnehageplass til alle, en god offentlig fellesskole, trygge helse- og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk og en mangfoldig kultursatsing er derfor viktig for å lykkes i integreringsarbeidet. Derfor har vi også hatt arbeidslinjen høyt på dagsordenen, fordi det er viktig for folk – uansett om de er av majoritetsbefolkningen eller minoritetsbefolkningen – å ha et arbeid å gå til og et utkomme å leve av. Arbeidslinjen står sentralt i Arbeiderpartiet, også i integreringsarbeidet. Under regjeringen Stoltenberg ble det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Politikk var en viktig rammebetingelse for det. To tredjedeler av de arbeidsplassene kom i privat sektor. Men nettopp fordi vi ser andre politikkområder i sammenheng, sier vi nei til kontantstøtte, og vi sier nei til å innskrenke barnehagetilbudet. Vi ønsker å utvide og bygge ut barnehagetilbudet videre, og vi har målrettede tiltak for å kvalifisere innvandrere til å ta del i arbeidslivet og samfunnslivet. Jeg hadde i begynnelsen av debatten et ønske om å få noen avklaringer på hvilken politikk som faktisk nå gjelder for Fremskrittspartiet i regjering. Jeg er litt usikker på om det er blitt avklart så veldig mye. Jeg kan i hvert fall berolige statsråd Anundsen med at følelseslivet mitt ikke er så forstyrret. Jeg blir ikke så veldig frustrert når statsråden sier at vi ikke er der det skjer. Statsråden må forstå – med all respekt å melde – at det skjer ting også andre steder enn i den regjeringen hvor Fremskrittspartiet nå sitter for første gang. Statsråden var ikke klar til tross for at man har vært tydelig i media på at man var i gang med konkrete tiltak. Det ønsker man ennå ikke å dele med Stortinget. Det får vi respektere, men vi imøteser de konkrete tiltakene – så snart som mulig – for å møte de ambisiøse målsettingene man har trukket fram. Jeg registrerer at flere av Fremskrittspartiets representanter har beskyldt Arbeiderpartiet for å stigmatisere grupper i integreringsdebatten. Jeg finner det noe pussig å få den beskyldningen fra det holdet, fordi det har vært grunnlag for å hevde at dette er noe Fremskrittspartiets representanter har gjort i den offentlige debatten i mange år. Avslutningsvis kan vi diskutere hva en dugnad er, men i mitt hode er en dugnad en frivillig innsats du gjør uten noe vederlag for å løse en oppgave. Jeg er litt usikker på om det er det som skal til for at norske kommuner skal bosette flere flyktninger. | 2013-12-04 |
Eirik Sivertsen | M | Arbeiderpartiet | Jeg har ikke noe brennende ønske om å forlenge debatten, men representanten Keshvari insisterte veldig på å få svar på sitt spørsmål. For å klargjøre det: Vi er ikke imot kontantstøtten fordi den bare handler om innvandrerbefolkningen, vi er imot kontantstøtten fordi den er et insentiv som demper yrkesdeltakelsen. Så er det en spesiell utfordring fordi innvandrerkvinner har lavere yrkesdeltakelse enn majoritetsbefolkningen, og da mener vi det er en himla dårlig idé å utvide ordningen. Så er det sånn at det viktigste du kan ha med deg når du begynner i norsk skole, faktisk er språk. Et viktig bidrag til det, er barnehage. Selv statsråden har skjønt at gratis kjernetid i barnehage er et viktig bidrag til det. Da blir det feil for oss å utvide kontantstøtten for toåringer. Da skal en altså tilbringe nesten halve livet sitt hjemme før en skal begynne på skolen som seksåring. Dette er dårlig politikk for å øke yrkesdeltakelsen – som jeg har oppfattet at også regjeringen har vært opptatt av å få til. | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Det har vært mye diskusjon om økonomisk handlingsrom. KS la i oktober fram en rapport. Jeg skal sitere første setning i denne rapporten: «Tross realvekst i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har ikke inntektsveksten gitt større handlingsrom for kommunepolitikerne.» Så kan man jo diskutere ulike varianter av handlingsrom. De rød-grønne framhever gjerne at det har blitt færre øremerkede midler. Ja, det er riktig at det er mindre av formell øremerking – det hjelper lite når den statlige styringen tas igjen på andre måter. Spørsmålet er: Deler representanten Andersen KS’ vurdering, at handlingsrommet for kommunepolitikerne ikke økte under de rød-grønne? Vil SV være med og øke det lokale handlingsrommet gjennom å ha mindre statlig overstyring og detaljstyring av kommunesektoren, eller vil man fortsette den linjen – jeg oppfattet det slik at Karin Andersen var inne på det i innlegget sitt – der man ønsker å øke den statlige detaljstyringen av kommunene, samtidig som det økonomiske handlingsrommet ikke øker? | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Foreløpig står altså KS’ påstand fast, at handlingsrommet for lokalpolitikerne ikke økte under de rød-grønne. Jeg har et annet spørsmål, som representanten Andersen selv var inne på, nemlig helsearkivet på Tynset. I komiteen har man litt ulike vektlegginger av dette spørsmålet, men flertallet ber regjeringen om å komme tilbake og stadfeste Tynset som lokalisering, gitt at den endelige vurderingen etter den eksterne kvalitetssikringen tilsier at det er riktig. Den rød-grønne regjeringen la inn 75 mill. kr til et 800 mill. kr-prosjekt før den endelige KS2 var ferdig og vurdert. Spørsmålet er: Mener representanten Andersen at dette er god praksis? Vil SV anbefale at også kommende regjeringer foreslår betydelige bevilgningsbeløp over statsbudsjettet, før den endelige KS2-vurderingen er ferdig? | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Kommunene er en grunnmur i det norske demokratiet. Høyre har som utgangspunkt at kommunen i bunn og grunn er en sammenslutning av innbyggere som går sammen om å løse viktige oppgaver i fellesskap. Det er innbyggerne i fellesskap som avgir makt til kommunestyret, på samme måte som innbyggerne i fellesskap avgir makt til Stortinget. Kommunene er derfor ingen underavdeling av staten – selv om det ofte kan høres sånn ut i debatter og mange nok opplever statlige vedtak på det viset. Høyre og Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen mener flere beslutninger må kunne fattes lokalt. Man kan gjerne skryte av at det er mindre øremerking av de kommunale inntektene enn det var før. Problemet er at det lokale handlingsrommet over tid innskrenkes likevel – om ikke gjennom formell øremerking av penger, så gjennom detaljert styring i lovverk, retningslinjer, innsigelser og statlige tilsyn. Høyre mener vi må kunne vise større tillit til grunnmuren i demokratiet vårt – både til lokale folkevalgte og til de innbyggerne som setter sammen sitt eget kommunestyre. Norske kommuner er på sitt beste når velferdstilbudene til innbyggerne kan settes sammen slik som de passer best lokalt, når kommunen selv tar ansvar for å satse på læreren og kvalitet i undervisningen og ikke bare sørger for gode skolebygg, og når kommunen selv kan ha større styring på utviklingen av eget lokalsamfunn. Det er fordi vi har tillit til innbyggerne og lokaldemokratiet at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen varsler større frihet for kommunene i bl.a. arealpolitikken. Et samfunn med tillit mennesker imellom må begynne med at vi våger å vise tillit. Jo mer mistillit, jo mer mistillit og mistanke får du tilbake. Men jo mer tillit, jo mer tillit og samarbeid får du tilbake. Sånn er det også i forholdet mellom stat og kommune. Det er mer som bygger tillit. Tydelighet og forutsigbarhet bygger tillit. Flertallet i komiteen, herunder Høyre, er f.eks. tydelig på at selv om det økonomiske opplegget for kommunene i 2014 er godt – de frie inntektene øker faktisk samlet sett, sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringen – er det likevel ikke tvil om at veldig mye av veksten fortsatt går med til å dekke opp kostnader som ikke øker kvaliteten på tjenestene. Det vil fortsatt være nødvendig å prioritere mellom gode formål og å effektivisere kommunale tjenester. Dette har vært tilfellet også de siste årene, under den rød-grønne regjeringen. KS sier det slik i en rapport fra oktober i år – jeg siterer den aller første setningen i rapporten, den er gjengitt av meg tidligere også: «Tross realvekst i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har ikke inntektsveksten gitt større handlingsrom for kommunepolitikerne.» KS presenterte nylig også en fersk undersøkelse blant norske rådmenn som viser at nesten 60 pst. av dem melder om et mer krevende budsjettarbeid i år enn i fjor. De rød-grønne partiene har imidlertid de siste årene vært mest opptatt av å gi en skjønnmaling av egen innsats og en svartmaling av andre partier som det ikke har vært grunnlag for – verken før eller nå. De rød-grønnes skremselsbilder fra valgkampen er gjort til skamme når vi nå sitter på fasiten for det økonomiske opplegget for 2014, nemlig et godt, robust og forutsigbart opplegg for kommunesektoren. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens statsbudsjett innebærer også andre viktige prioriteringer som betyr noe i hverdagen for folk i Norge, eksempelvis at det legges til rette for at kommunene kan etablere over 500 ekstra heldøgns omsorgsplasser i kommunene, og at kommunene får styrket evnen til å tilby videreutdanning, slik at over 3 000 lærere og skoleledere kan starte videreutdanning fra høsten 2014. I går fikk vi bekreftet viktigheten av dette, gjennom PISA-undersøkelsen. Fylkeskommunene får en betydelig økning i midlene til fylkesveier, gjennom både 780 mill. kr i økte midler sammenlignet med 2013 og gjennom at rentekompensasjonsordningen videreføres. Tillit til lokalsamfunn, forutsigbarhet i økonomien og evne til å prioritere tiltak som trygger hverdagen for eldre, sikrer en bedre skole for ungene våre og investerer i verdiskaping og infrastruktur, viser at denne regjeringen leverer en politikk som styrker Norges bærekraft og sikrer velferden for den enkelte. Folket ga Stortinget et nytt flertall. Vi skal bruke den tilliten til å føre en tillitspolitikk tilbake, ved at vi lar kommunene og innbyggerne sammen få større muligheter til selv å finne de gode løsningene for velferdstilbud, til å utvikle en skole med mer kunnskap og til å bygge bedre veier og lokalsamfunn. Da må vi også snu trenden med mer statlig overstyring. | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Det er på mange måter forstemmende å høre på deler av denne debatten. Det siste innlegget til Karin Andersen – flere har for så vidt vært inne på det samme – gjør at man lurer litt på hvilken virkelighet som beskrives. Jeg kan fortelle hvordan det har vært den siste tiden. Det som er klart, er at Høyre i lang tid har sagt at vi ønsker en samlet og helhetlig gjennomgang av måten inntektssystemet til kommunene virker på. Så har de rød-grønne, basert på antagelser om en sånn gjennomgang, valgt seg ut enkeltelementer, fått regnet på dem og funnet ut hvordan de mener at det slår ut for enkeltkommuner. I valgkampen reiste de land og strand rundt og var veldig rause og rundhåndede med å dele ut lovnader om kutt i kommuneøkonomien på Høyres vegne. Vel, vi i Høyre gjorde vårt beste for å tilbakevise påstandene og sa at kjære vene, nå har man regnet på noe som ikke er Høyres opplegg. Vi ønsker en samlet gjennomgang, og nå har man plukket ut enkeltelementer, og dette kan ikke vi stå for. Velgerne hørte på det budskapet, men det har åpenbart ikke nådd fram til de rød-grønne. For de kuttene de rød-grønne drev valgkamp på at skulle komme, har ikke kommet, og det er den fasiten vi nå ser når vi har en regjering med et robust og skikkelig kommuneopplegg. Jeg forstår at de rød-grønne er skuffet over det og heller forsøker å framskrive det og si at da kommer sikkert dramatikken senere. Men jeg har lyst til å si at det var de rød-grønnes valgløfte at alt skulle bli ille for Kommune-Norge med ny regjering. Det var ikke vårt valgløfte. Og hvis dette – nær sagt – kan kalles et løftebrudd, er det et løftebrudd de rød-grønne selv må svare for, ikke vi. | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Jeg tror det kan være riktig, som representanten Sivertsen er inne på, at man kan dele mange mål når det gjelder ambisjonene om å få integrert mennesker som kommer hit til landet, bl.a. at språk er en god forutsetning for arbeid, og at man må ha bolig. Veldig mange som har fått innvilget opphold i Norge, har ikke noe sted å bo, dvs. man har et mottak å bo på. Vi vet at vi har arvet en situasjon hvor det er veldig mange – altfor mange – med innvilget opphold som ikke har flyttet ut til en kommune, og alle skal bo i en kommune. Vi vet også at prognosene tilsier et økende antall asylsøkere neste år. IMDi varsler at kommunene anslagsvis er i stand til å bosette 6 750 neste år, mens behovet er over 4 000 mer, nesten opp mot 11 000. Spørsmålet er: Tar representanten Sivertsen ansvar for at den avgåtte regjeringen ikke har gjort nok for å avhjelpe disse proppene i systemet? | 2013-12-04 |
Frank J. Jenssen | M | Høyre | Det er veldig mange mennesker som er på flukt fra krig, nød og forfølgelse, som ønsker en trygg hverdag og et godt liv – og mange kommer til Norge. Men uansett er det avgjørende når man kommer til det landet man havner i etter å ha vært på flukt, at man så raskt som mulig får avklart om man skal bli i landet eller ikke, og hvilken framtid man har. Det er viktig for den enkelte som har krav på beskyttelse, å få bli. Så er det helt åpenbart viktig det å kunne kjenne tryggere grunn under føttene, det å få starte livet sitt igjen, det å få et sted å bo, la barna få lekekamerater, lære seg norsk og få seg jobb. Men rask bosetting og rask avklaring av hvem som skal returneres, er viktig også for alle dem som har rett til vår beskyttelse, men som ofte sitter altfor ofte i mottak og venter. Jo flere ubegrunnede asylsøkere som kommer hit og får sin sak behandlet, jo mer ressurser og kapasitet tar man fra behandlingen av sakene til dem som er berettigede søkere. Vi vet også at anslagene på antall asylsøkere er oppjustert for neste år til om lag 14 000, og vi har tusenvis som venter på utreise etter å ha fått avslag. Vi vet at det er behov for mer effekt i arbeidet i hele kjeden, og at her har vi til dels betydelige utfordringer. Så har vi altfor mange som venter på bosetting i en kommune. Derfor er det et viktig initiativ fra regjeringen når man inviterer alle kommunene med på dugnad for å få bosatt flere raskere. Det gjøres også mye fantastisk godt arbeid i norske kommuner for å sikre innføring i norsk samfunnsliv og språk. Kommunene har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Det er veldig viktig og riktig at integreringstilskuddet økes. Så er det, som sagt, bare å konstatere at det er en utfordrende situasjon den nåværende regjeringen har fått i fanget. Det er mange med innvilget opphold som ikke har noe sted å bo, og det er et økende antall asylsøkere. Prognosene er som sagt økt. For 2014 anslår, som nevnt tidligere, IMDi at kommunene er i stand til å bosette mellom 6 500 og 7 000, mens behovet fort er oppunder 11 000. Så her er det fortsatt behov for, ordfører – nei, unnskyld, president, jeg er tilbake til gamle tider – en betydelig felles innsats. Men når man omsider er bosatt, er det mange ting som skal virke sammen. Kommunen har hovedansvaret. Man må lære seg språk og samfunnskunnskap. Ungdommene skal inn i skole for å lykkes. Skal man lykkes i skolen, må vi også ha tiltak for å hindre at man faller ut av skolen og at man har for mye ugyldig fravær – som vi har sett noen tendenser til enkelte steder. Barnehager er nevnt. Det er helt opplagt viktig at det er god integreringspolitikk å la barn lære norsk tidlig. Derfor har også gratis kjernetid vært nevnt av flere. Vi trenger også å få til raskere godkjenning av utdanning og raskere anerkjennelse av realkompetanse for folk som faktisk står på terskelen til å komme seg ut i arbeidslivet, men som møter formelle hindre fordi man ikke får godkjent den kompetansen man faktisk har. Vi må få styrket arbeidet med Jobbsjansen for kvinner, som flere har vært inne på, og de frivillige organisasjonene har fortsatt en veldig viktig rolle å spille. Jeg registrerer med glede at regjeringen følger opp også det, og vi skal fortsatt jobbe med å styrke deres mulighet til å drive integreringsarbeid. Det er bra at regjeringen holder høyt trykk på at innvandrere skal få god veiledning og også få mulighet til å etablere egen virksomhet. Vi tenker ofte slik at jo, du skal få deg en jobb – men det er veldig mange som ønsker å skape seg en jobb. Hvordan gjør man det i Norge når man kommer hit? Det er faktisk også krevende nok for dem som har vokst opp her, å etablere en egen virksomhet og skape en jobb, men veldig mange innvandrere ønsker det, og det er veldig viktig at vi har fortsatt trykk på det arbeidet. Jeg er glad for at vi har en flertallsmerknad som sier at Norsk senter for flerkulturell verdiskapning, som er godt etablert og har gode resultater å vise til fra Drammen, fortsatt skal ha «en særskilt stilling». Vi har altså utfordringer i flere ledd, fra ankomst til man får avgjort saken sin, og vi har køer i systemet enten man skal sendes ut av landet, eller man skal sendes nær sagt inn i landet og bosettes. Når man er bosatt, er det fortsatt en vei å gå. Selv om det er mye som er positivt, har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder å utvikle en politikk som virker enda bedre for å styrke integreringen av dem som kommer hit. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Det er en ære å få delta i Stortingets debatt om kommunal-, regional- og forvaltningspolitikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke hele komiteen for samarbeidet og for å gi gode rammer og spennende utfordringer for 2014. En spesiell takk til Kristelig Folkeparti og Venstre, som har bidratt konstruktivt til å finne gode flertallsløsninger i neste års budsjett. I Sundvolden-plattformen og i samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti og Venstre varsles det en politikk for økt maktspredning. Vi ønsker en samfunnsutvikling der det vises mer tillit til enkeltmennesker, til frivillige organisasjoner, til lokalsamfunn og til gründere. Samfunnet skal skapes og utvikles mer nedenfra, og det skal bli mindre detaljstyring ovenfra. Det gir både mer mangfold, mindre byråkrati og økt gjennomføringskraft i de store politiske prosjektene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for to av regjeringens store prosjekter. Vi skal arbeide systematisk for å skape en enklere hverdag for folk flest. Vi skal forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor, både for å sikre brukerne av Nav, helse- og omsorgssektoren eller de som forholder seg til plan- og bygningsloven, raskere og bedre hjelp, og for at ansatte i offentlig sektor skal få mer tid til å løse viktige oppgaver. Vi er også i gang med det viktige arbeidet med å styrke lokaldemokratiet. Det handler om mer lokal selvråderett og mindre statlig detaljstyring, og det handler om å gjennomføre en kommunereform som skal gi færre og mer robuste kommuner som kan ta flere oppgaver og mer ansvar. Budsjettet som skal debatteres i dag, bygger i stor grad på Stoltenberg II-regjeringens forslag, men vi har angitt en tydelig retning i våre politiske prioriteringer. Vi styrker kommunene, vi vitaliserer regionalpolitikken, og vi digitaliserer viktige tjenester. Kommuneøkonomi er viktig fordi det er viktig at innbyggerne over hele landet får et godt tjenestetilbud. Regjeringen bidrar når vi sikrer en realvekst i de frie inntektene på 5,48 mrd. kr – en økning på 280 mill. kr i forhold til det rød-grønne budsjettet. Samtidig er jeg opptatt av at vi har en ærlig kommunikasjon om kommuneøkonomi. Mange lokalpolitikere kjenner seg ikke igjen i det virkelighetsbildet som har vært skapt gjennom de siste åtte år om hvor romslige kommunebudsjettene egentlig er. Jeg tror vi står oss på en ærlig kommunikasjon. Vi vet at det er mange kommunepolitikere som også i år vil møte stramme budsjetter, og som må foreta tydelige prioriteringer for å få mer effektiv drift. Rammene er robuste, men de er også stramme for mange kommuner. I tillegg til veksten i frie inntekter foreslår regjeringen en rekke andre prioriteringer som er viktige for kommunene. Kommunene – og elevene – vil merke at vi satser mer på etter- og videreutdanning for lærerne. Kommunene – og de som har behov for omsorg – vil merke at regjeringen gjennomfører et kompetanseløft i kommunehelsetjenesten. Jeg merker meg at Helga Pedersen i sitt innlegg sier at regjeringens politikk fører til større forskjeller, og i replikkordskiftet sier at regjeringen kutter i viktige velferdstjenester. Jeg er forundret over en slik tilnærming. I regjeringens forslag sørger vi for at de som sitter nederst ved bordet, bl.a. rusmisbrukerne, får øremerkede midler. Vi sørger for en sterkere vekst til personer som sliter med psykiske helseutfordringer ved å styrke lavterskeltilbudet. Vi styrker tilsynet til barnevernet, og vi sørger for bedre skolegang for barn i barnevernet. Dette er viktige tiltak for å sørge for å løfte dem som sliter mest. Jeg merker meg også debatten som går om inntektssystemet. Som ansvarlig statsråd må jeg si at jeg sitter og lytter litt forundret til innleggene fra både Senterpartiet og SV spesielt. Jeg er litt usikker på om det er skuffelsen over valgnederlaget som fortsatt sitter i, eller om det er slik at disse partiene vet noe som ansvarlig statsråd ikke vet, for det er ikke slik at regjeringen har varslet dramatiske endringer i inntektssystemet. Men flertallet i Stortinget mener at kommunene skal få beholde en andel av selskapsskatten, og vi har varslet en helhetlig gjennomgang. Det vil bety at man også må se på om det er forhold som i dag rammer mindre kommuner med mindre inntekter. Det er ikke slik at man ensidig vil sørge for at skattesterke kommuner kommer bedre ut. Vi varsler en helhetlig gjennomgang. Jeg tror alle vil stå seg på å se hva regjeringen foreslår før vi tegner det store dramatiske bildet. Regjeringen vil føre en offensiv regionalpolitikk for å sikre vekst i hele Norge. Det viktigste virkemiddelet er gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap. Vi vil ha mindre statlig detaljstyring, og vi vil ha mer lokalt handlingsrom. Da må politikken og budsjettene også gjenspeile dette. Derfor vrir vi virkemidlene fra statlig støtte til lokal vekstkraft. Staten kan ikke vedta lokal utvikling og tro at det lar seg realisere gjennom alle mulige støtteordninger. Vi må gi lokalsamfunn frihet til å utvikle seg lokalt, vi må sikre rammebetingelser og gode vekstmuligheter – vi må gjøre det mulig å skape vekst i hele landet. Det har vakt debatt, og jeg merket meg det også i dag, at fylkeskommunene får litt mindre penger til regional utvikling, mens de får mer penger til fylkesveier – ja, til neste år får de 780 mill. kr ekstra til fylkesveier i tillegg til en rentekompensasjonsordning. Men det motstanderne av nytenkning åpenbart ikke har fått med seg, er at det fortsatt vil være 1,2 mrd. kr igjen til fylkeskommunal, regional, utvikling. Vi vil sørge for at de pengene i større grad går til det de skal, nemlig til å prioritere bedriftsrettede tiltak. Regjeringen fornyer også regionalpolitikken ved å føre en mer aktiv storbypolitikk. Storbyene og regionene omkring henger sammen og må arbeide sammen. Derfor styrker vi utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft til å omfatte alle typer byregioner, også de store byene. I arbeidet med å skape en enklere hverdag vil vi lete etter tidstyver. Vi vil fjerne unødvendige prosesser og rutiner som stjeler tid både fra ansatte og innbyggere. Dette er nødvendig både for å sikre bedre offentlige tjenester og for å ruste oss for økte behov i fremtiden. I dette arbeidet er digitalisering viktig. For å forenkle offentlige tjenester lanserer regjeringen en digitaliseringspakke. Digitaliseringen vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelig for innbyggere og næringsliv. I dette budsjettet sørger vi for digitalisering ved elektronisk tinglysing i Kartverket og ved elektronisk søknad om bostøtte i Husbanken. Dette er viktige prosjekter. For bostøtte vil det innebære at kommunene slipper å bruke 50 000 timer hvert år til å punche data, og 16 millioner papirark vil forsvinne fra Kartverket når dette digitaliseres. En god forvaltning og en regjerings gjennomføringskraft er avhengig av de ansattes kompetanse og ledernes evne til nettopp å lede. Sterk fagkompetanse og utvikling av de ansattes kompetanse er en nødvendighet for en god forvaltning. Derfor vil regjeringen utvikle nye digitale opplæringsprogrammer og etablere en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer. Når offentlig sektor virker, virker også samfunnet rundt. Derfor må vi stille krav til offentlige virksomheter, f.eks. om hvordan departementer og sektorer samarbeider seg imellom og hvordan de samhandler med andre. Dette er viktig for å gjøre forvaltningen mer effektiv med nødvendig gjennomføringskraft og resultatorientering. Sagt på en annen måte – en forvaltning som legger til rette for gode offentlige tjenester og god saksbehandling, nyter tillit hos innbyggerne. Uten at vi tar vare på denne tilliten, vil vi ikke lykkes med å løse de oppgavene som venter. Derfor må vi tørre å reformere, og vi må tørre å stille spørsmål. Det er det som ligger i at regjeringen vil forandre for å bevare. Vi vil ikke forandre for å forandre, vi vil forandre for å forbedre offentlig sektor. Vi har startet arbeidet. Resultatene kommer ikke over natten, men ansatte vil merke at de får mer tid til å løse viktige oppgaver, og befolkningen vil merke at de får raskere og bedre hjelp gjennom offentlige tjenester. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Svaret på det spørsmålet er nei. Det bekymrer meg ikke at familiene får økt valgfrihet. Denne regjeringen mener at det er viktig. Det er viktig at familiene får avgjøre i større grad hvordan man ønsker å organisere sin hverdag. Det er ikke slik at innbyggerne bare er tannhjul i et offentlig BNP. Vi er opptatt av at familiene skal ha valgfrihet. Det mener jeg også er viktig for arbeidslinjen. Det er litt forunderlig at Arbeiderpartiet etter åtte år plutselig gjør arbeidslinjen til sitt viktigste argument og sin viktigste retorikk. Man bør få med seg at Høyre–Fremskrittspartiet-regjeringen, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, senker skattene på lønnsinntekt. Det vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og særlig for dem med lav inntekt. Men her tror jeg det er viktig at vi har to tanker i hodet samtidig. Vi må sørge for familienes valgfrihet, samtidig som vi gjør det mer lønnsomt å jobbe. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Representanten Helga Pedersen tar veldig sterke ord i sin munn når hun snakker om systematiske angrep på kvinners deltakelse i yrkeslivet. Retten til barnehageplass står fast. Det er jo ikke slik at barnehageplassene blir dyrere til neste år enn det de er i år, men vi støtter ikke den rød-grønne regjeringens forslag om å senke barnehageprisene ytterligere. Vi tror faktisk at folk med god råd har anledning til å betale 45 kr mer per måned for en barnehageplass til neste år. Jeg skulle gjerne sett at vi sørget for lavere barnehagepris til dem som tjener minst, til dem som har dårligst råd. Det ville være en viktig sosial reform. Der har også Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre òg varslet at vi vil sørge for at de med de aller laveste inntektene får lavere barnehagepris. Så er det slik at regjeringen styrker barnehagene ved å satse mer på kvalitet i barnehagene, og ved at vi også sørger for at de ikke-kommunale barnehagene får bedre vilkår neste år. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Det er et godt og viktig spørsmål som berører veldig mange ulike temaer. Mitt utgangspunkt er at vi i Norge har et velfungerende boligmarked. Det blir ofte dramatiske overskrifter når prisene går litt opp, og så blir det dramatiske overskrifter når prisene går litt ned – men i utgangspunktet er markedet velfungerende. Men vi må sørge for å få til forenklinger i arealplanleggingen og areallovgivningen. Det arbeidet er vi godt i gang med. Det er mange kommuner og byområder som planlegger utbygging, men hvor det hele stopper opp – man må vente – fordi det er innsigelser, og fordi prosjektene blir stoppet. Vi ønsker mindre statlig overstyring. Så er det viktig å sørge for at vi har god tilrettelegging gjennom infrastrukturen – både i by og med bane. Regjeringen satser mer på kollektivtransport og mer på bane i et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre. I tillegg er det viktig at vi styrker BSU-ordningen. Det sørger også flertallspartiene for at vi gjør til neste år – sørger for at ungdom kan komme lettere inn på boligmarkedet ved at man sparer over en lengre periode. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Det er ikke noe nytt at det foretas slike beregninger. Slike beregninger foretar Finansdepartementet for regjeringen hvert eneste år. Slike beregninger ble også foretatt i 2012, da den regjeringen som Senterpartiet var en del av, fjernet kontantstøtten for toåringene og økte kontantstøtten for ettåringene. Da ble det også foretatt beregninger hvor man laget et anslag over hvor mange barnehageplasser det ville være behov for. Det har man også gjort i år, men det sentrale er jo at retten til barnehageplass er en rettighet som foreldrene har, og det er en rettighet som kommunene selvsagt vil følge opp. Så jeg tror ikke vi skal ta alle bekymringene på forhånd. Veldig mange av innleggene her bærer preg av at man er veldig, veldig bekymret. Vi er opptatt av å sikre gode tjenester i kommunene. Anslag foretar enhver regjering i sine beregninger. Det har man også gjort i denne sammenheng. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Regjeringen forholder seg til flertallet i Stortinget. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | Nei, og derfor har vi heldigvis ulike virkemidler for å sørge for at ulike grupper kan få seg en bolig – et sted å bo. Det er et engasjement som jeg er helt overbevist om er tverrpolitisk, og som gjelder både oss som sitter på Stortinget, og kommunene. Vi er opptatt av å sørge for at mennesker som sliter, skal ha et sted å bo. Vi er også opptatt av å ha en god bostøtteordning, slik at man kan få støtte innenfor de rammene som er lagt. | 2013-12-04 |
Jan Tore Sanner | M | Høyre | I mitt hovedinnlegg ba jeg om både edruelighet og ærlighet i kommunikasjonen om kommuneøkonomi. Jeg tror vi står oss på det, enten vi tilhører regjeringspartiene eller opposisjonspartiene. Virkeligheten som tegnes nasjonalt, kan være en helt annen enn hvordan det er lokalt. Jeg har hørt flere innlegg i løpet av formiddagen, fra representanten Odd Omland og representanten Kjell-Idar Juvik, hvor det ble snakket om årlige kutt i kommuneøkonomien før 2005, mens det var en helt annen virkelighet under rød-grønt styre, og det ble snakket om innstramming i kommuneøkonomien under Bondevik II-regjeringen. La meg bare minne om hva de faktiske tallene viser. De viser at den samlede inntektsveksten for kommunene var nøyaktig den samme under Bondevik II fra 2002 til 2005 som det den var under Stoltenberg II i siste valgperiode, nemlig 2,2 pst. Det viser tallene, og jeg mener det er viktig at vi forholder oss ærlig og redelig til hvordan kommuneøkonomien er. Det er riktig at det har vært en sterk vekst de siste åtte årene, men det er også riktig at kommuneøkonomien samlet sett er robust for 2014, og vi er opptatt av at kommunene skal ha gode inntekter i årene som kommer. Det er også riktig at de borgerlige partiene har sagt at vi skal ha en samlet gjennomgang av kommuneøkonomien, og den er særlig viktig å se i forhold til den kommunereformen som skal gjennomføres. Vi mener det er viktig at kommunene får beholde en andel av verdiskapingen, men vi er også opptatt av at også små kommuner med svakere inntekter skal ha en solid økonomi som kan gi gode tjenester. Vi får helt sikkert gode muligheter til å diskutere dette i tiden som kommer, og vi kommer helt sikkert ikke til å bli enige om alt. Men de dramatiske bildene som tegnes, tror jeg kanskje at man på et tidspunkt vil få anledning til å bite i seg. Så distrikts- og regionalpolitikken, hvor det hevdes fra representanten Greni at alt innebærer sentralisering. Nei, sentralisering er statlig overstyring. Sentralisering er statlig detaljstyring. Desentralisering er å gi makt til kommunene, sørge for vekst over hele landet, og det er det denne regjeringen står for. La meg også bare minne om at mens Oslo kommune og fylke får 2,8 mill. kr ekstra til fylkesveier, får Finnmark fylke 27 mill. kr og Nordland 110 mill. kr. Dette er ikke sentralisering, det er desentralisering. Den største trusselen mot vekst i hele landet er svekket konkurransekraft, for da ryker arbeidsplassene. Denne regjeringen vil sørge for å styrke kunnskap og konkurransekraft. Det vil også bidra til en vitalisert regionalpolitikk og vekst over hele landet. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Det har over mange år blitt bygd for få boliger i Norge. Det har gjort det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for dem som da sto utenfor, og for dem som står utenfor i dag. Vi må ikke la oss forlede til å tro at de siste måneders og ukers nedgang i boligprisene vil løse problemene. Den rød-grønne regjeringen har ikke levert på dette området, og nå er det på tide med nye ideer og bedre løsninger. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre rede til å endre kursen bort fra en boligkrise. Befolkningsveksten i landet er formidabel. Det er ingen overdrivelse å anta at det vil måtte bygges like mange boliger de neste 20–30 årene som de siste 100 år. De siste årene har det likevel blitt bygget 10 000 færre boliger per år enn det som trengs for å møte befolkningsveksten. Det er nemlig slik at boligmangelen ikke har oppstått de siste åtte ukene, men de siste åtte årene. Arven etter den rød-grønne regjeringen er et stort etterslep i boligbyggingen, overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, og at mennesker nå står utenfor boligmarkedet. De første tegnene på en boligkrise ser man når boligene særlig øker i pris i de store byene. Det gjør det vanskelig for unge og nyetablerte å komme inn på boligmarkedet, og det gjør at det etter hvert blir vanskelig for en del områder å tiltrekke seg arbeidskraft, som igjen betyr at boligmangelen fungerer som en vekstbrems for både næringsliv og arbeidsplasser Vi har hatt en situasjon der så mange som 22 instanser kan sette en stopper for én boligplan. Der den forrige regjeringen la sin stolthet i statlig overstyring, skal denne regjeringen gi kommunene anledning til å regulere et tilstrekkelig antall tomter til boligformål. Da må de statlige og fylkeskommunale myndigheters mulighet til å overstyre lokaldemokratiet begrenses. At forvaltning av boligpolitikk nå er samlet i det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er en god start. Videre er en helhetlig areal- og transportplanlegging en viktig forutsetning for boligbygging, og det må bli en større sammenheng mellom hvor vei og bane bygges, og hvor det bygges boliger. I pressområdene som storbyer skal det legges til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. Satsing på effektive transportløsninger vil åpne flere områder for boligbygging og dermed lette presset på boligmarkedet. Det er også god distriktspolitikk. De tekniske byggeforskriftene må i samarbeid med byggebransjen forenkles. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende for boligreguleringen og lokal handlefrihet, må begrenses, og innsigelsene samordnes bedre. En styrking på 15 mill. kr fra statsbudsjettet for 2013 til Direktoratet for byggkvalitet vil forsterke arbeidet med forenkling og innovasjon. Elektronisk tinglysing gir raskere prosesser og mindre byråkrati. Høyere tak for BSU gjør yngre bedre i stand til å komme inn i boligmarkedet, og ved å fjerne forslaget fra den forrige regjeringen om den usosiale boligskatten på ekstra bolig kan vi få flere boliger ut i leiemarkedet. I sin plattform peker regjeringen også på flere andre tiltak som vi skal jobbe med framover: forenkle kravene til utleieboliger, bygge ut flere studentboliger, sørge for gode rammebetingelser for boligbygging, gå igjennom byggeforskriftenes effekt når det gjelder pris og byggeaktivitet for de minste boligene. Dette betyr at vi tar mange riktige skritt i riktig retning gjennom dette budsjettarbeidet, og vi vil ta enda flere riktige skritt i arbeidet som kommer. Boligprisveksten har vært større enn lønnsveksten. Det har vi lest i flere medier, og det er en realitet. Tilbudet er fortsatt lavere enn etterspørselen. Samtidig har den rød-grønne regjeringen i sin tid hengt etter, men der skal det nå komme en endring. Den nye regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre skal legge bedre til rette for bygging av flere boliger i framtiden. Jeg minner nok en gang om – også for resten av debatten – at noen av de problemene som den forrige regjeringen påpeker, ikke har oppstått de siste åtte ukene, men de siste åtte årene. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Det største problemet i boligmarkedet i dag er ikke at folk boltrer seg i masse ekstra boliger og spekulerer i vilden sky. Problemet er at det er boligmangel, og der må den forrige regjeringen ta sitt ansvar. Over til storby: De siste årene har det gamle slagordet om by mot land mistet gløden og hisser verken by eller bygd opp i nevneverdig grad. Slagordet tilhører egentlig en tid og virkelighet som dagens unge og kommende generasjoner ikke lenger kommer til å forholde seg til. Verden er blitt et mindre sted, og det er også Norge. Jeg tror disse grensene vil viskes ut etter hvert, og da må vi ha et framtidsrettet syn. Denne by-mot-land-retorikken har vi også sett litt av i Oslo. Venstresidens politikere benytter samme retorikk for å sette bydelene opp mot hverandre og skape myter om en segregert – delt – by hvor barn skal busses fra den ene skolen til den andre. Dette har politikere fra venstresiden i Oslo sagt. De siste valgene viser at her står venstresiden ganske alene om virkelighetsoppfatningen. Norge er et mangfoldig land. En god region- og distriktspolitikk gir mer mangfold og dermed også mer vekst og verdiskaping i hele landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et skapende og innovativt næringsliv som har de rette forholdene for å skape nye arbeidsplasser og konkurrere både nasjonalt og internasjonalt. Rammebetingelsene for næringslivet og en god infrastruktur er de viktigste distriktspolitiske virkemidlene. Samtidig må vi også anerkjenne storbyers og byers rolle i utviklingen av landsdelene. Jeg er glad for at Norge endelig har fått en regjering som har en egen storbysatsing. Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer utvides til å gjelde alle byregioner. Vi skal fortsatt ha områdesatsing, men områdesatsing handler om mer enn å putte inn penger. Denne regjeringen satser mer penger, men vi satser også på en bedre skole, på å skape arbeidsplasser og på å skape trygge lokalsamfunn. Det er også områdesatsing. Det skuffer meg når jeg hører venstresidens representanter fra talerstolen snakke om områdesatsing gjennom å telle opp penger – ikke et ord om skolesatsingen. PISA-undersøkelsen fra i går viser hvor viktig det er med områdesatsing også i disse bydelene man nevner, fordi skole er viktigst. Landet bygges gjennom levende lokalsamfunn, men byene er også viktige for utviklingen i de ulike landsdelene. Det skal være plass til alle i en storby. Det tar denne regjeringen hensyn til, og derfor vil vi fortsette den gode satsingen i alle områder av landet – også innen skole, arbeid og trygghet. Det er viktig for absolutt alle områder i alle byer. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Jeg måtte bare ta ordet, for av de to ekstra gode nyhetene for unge, nyetablerte som skal inn i boligmarkedet, så ble én nevnt som en dårlig nyhet og én ble nevnt som en «fattig trøst». Først til dette med skatteskjerping av bolig: Dette ville ikke ført til noe annet enn at færre ville leid ut boliger, og det ville presset prisene ytterligere opp. Det er en god nyhet for mange som skal inn i utleiemarkedet – og ikke alltid bare inn i boligmarkedet. Så til BSU, som ble nevnt som en «fattig trøst». Da vil jeg minne om at dette forhøyede kravet fra 100 000 kr til 150 000 kr var for lite, og for sent, fordi det lå etter i forhold til prisveksten i boligmarkedet. Det er derfor regjeringen har økt det årlige sparebeløpet til 25 000 kr, og videre er taket på samlet sparing i BSU økt til 200 000 kr. Totalt sett utgjør dette to gode nyheter for dem skal inn i boligmarkedet – og ikke én dårlig nyhet, eller en fattig trøst. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Jeg vil takke representanten for å fokusere på integrering. Jeg er enig i at det å komme raskt i jobb er en av de viktigste faktorene for å få de voksne integrert. Men jeg savnet litt fokuset på skole, som jeg mener er den andre bærebjelken for å få til integrering, og skoler for barn med minoritetsbakgrunn er ikke annerledes enn skoler for barn med etnisk norsk bakgrunn. Sett i lys av resultatene av PISA-undersøkelsen, som kom i går, hvor man ser en klar tilbakegang for norsk skole, spesielt for realfag, vil jeg spørre hva representanten synes om resultatene – og den ikke-tilstedeværende effekten de har hatt for integreringen. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Jeg vil bare snakke litt videre om skoleresultatene. SVs tidligere leder Erik Solheim skrev i sin bok at en av hovedårsakene til at SV hadde feilet de siste årene, var manglende satsing på utdanning, spesielt for lærerne. Samtidig ser vi at SV har foreslått både frukt og grønt over lærersatsingen – hadde jeg nær sagt – men nok om det. Hva tenker representanten om partifeller som har vært ute og ment at barn må busses rundt i Oslo, i stedet for å få den utdannelsen de fortjener, på den skolen de hører til? | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Integrering handler først og fremst om å bli en del av samfunnet, være en samfunnsborger. Vi må spørre oss hvorfor det er slik at barn som er født og oppvokst i et åpent, rikt og demokratisk land som Norge, oppsøker ideologier enten i den ytterste høyrefløy eller i fundamentale/ekstreme religiøse bevegelser. Det forebyggende arbeidet er derfor helt avgjørende for integreringen av enhver borger og ethvert enkeltmenneske. Det meste av forebyggende arbeid skjer gjennom oppveksten i familien, skolen, nabolaget, nærmiljøet, idretten, frivilligheten, og gjennom det lærer vi ofte forståelsen av moral, etikk, skrevne og uskrevne regler. Det er der veldig mye av integreringen skjer. Men vi er også nødt til å satse på de tiltakene som utgjør et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, de som kanskje ikke har en familie som kan være der, de som ikke er en del av sitt nabolag, de som kanskje blir mobbet på skolen osv. I sitt budsjett støtter derfor regjeringen de gode tiltakene som bidrar til integrering gjennom dialog og forebygging. Det er det også god enighet om ellers blant de andre partiene. Det er veldig positivt. Før jeg går inn i mitt neste poeng, vil jeg minne om at vi ikke må glemme at absolutt alt vi diskuterer i denne salen, også angår alle borgere. Det er ikke slik at det finnes én skolepolitikk for dem med minoritetsbakgrunn og en annen skolepolitikk for dem som ikke har minoritetsbakgrunn. All politikk om skole, politi, forsvar, bistand, samferdsel osv. angår alle borgere. Jeg ønsker allikevel å trekke fram særlig to områder som er helt avgjørende for å få til en god integrering: Det er jobb og skole – at voksne ikke faller ut av arbeidslivet, og at barn ikke faller ut av skolegangen. Dette savner jeg litt fra de rød-grønne i debatten når vi snakker om integrering. Det blir veldig mye ekstratiltak, særtiltak, penger osv., men lite om de store tingene som angår folk flest i samfunnet: skole og jobb. PISA-undersøkelsen som kom i går, kan oppsummere den rød-grønne regjeringens kunnskapspolitikk med ett ord: tilbakegang. Sammen hadde de rød-grønne et rent flertall til å satse sine rekordstore budsjetter på kunnskap. Det har man ikke gjort. Partiene på venstresiden var mer opptatt av å lovfeste frukt og grønt enn å satse på læreren og dermed også den enkelte elev. I sin bok, Politikk er å ville, skriver tidligere statsråd og SV-leder Erik Solheim: «Lærerne må få makt og myndighet til å skape en god skole. Når SV har fått svekket sin troverdighet som skoleparti etter åtte år i regjering, er det fordi man ikke har satt dette store lærerløftet i sentrum.» Da må vi ikke glemme at en sint, ung 20-åring som i dag har oppsøkt feil miljø, kanskje for få år siden var en ung tenåring som satt frustrert med lese- og skrivevansker i klasserommet. Da kan man spørre seg hva som har vært viktigst for den gutten i årene i grunnskolen: Var det frukt og grønt, var det det å få mindre lekser, eller var det, som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ønsker, å satse på læreren – på etter- og videreutdanning – og på den enkelte elev. Dessverre er det ofte slik at barn som faller ut av skolen, finner vi igjen enten som unge kriminelle eller som unge arbeidsløse. Det er et faktum. Vi vet at flere med minoritetsbakgrunn sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Også på dette området har det for den rød-grønne regjeringen vært viktigere med ideologiske skylapper og frykten for LO enn å slippe den enkelte til i arbeidsmarkedet. Eksperimenter som kvotering og anonyme søkere har stått i veien for den viktigste faktoren for å komme i jobb, nemlig det å få en sjanse. En av de beste måtene man kan gjøre det på, er at bedriftene i større grad får benytte seg av midlertidige ansettelser. Jeg tror at det som først og fremst står i veien for folk, er usikkerheten i møte med en ukjent. Midlertidige ansettelser gjør det enklere for mange med minoritetsbakgrunn å vise hva de er gode for. Denne regjeringen satser på en integreringspolitikk der man legger til grunn at det viktigste er ikke hvor man kommer fra, men hvor man vil. Uansett hvor man vil, er trygg oppvekst, skole og jobb de viktigste verktøyene for å komme dit. | 2013-12-04 |
Mudassar Kapur | M | Høyre | Det var representanten Sivertsens reprise av sitt eget innlegg som fikk meg til å ta ordet i denne saken. Det er veldig bra at representanten holdt det innlegget han holdt, og det var ekstra hyggelig at han kom tilbake og holdt det samme innlegget på nytt, for å gi oss en ønskereprise som ingen av oss hadde trykket på knappen for å ønske oss, egentlig – men allikevel. Det er faktisk fortsatt slik at dårlige resultater i skolen, lite satsing på skolen og for lite satsing på videre- og etterutdanning av lærere også gir dårlig integrering. Det kan ikke Sivertsen snakke seg vekk fra, og PISA-undersøkelsen fra i går gir oss det faktum. Det er også slik at det å stenge igjen en av de dørene som finnes for folk med minoritetsbakgrunn for å komme seg inn i arbeidsmarkedet – nemlig midlertidige ansettelser – også hindrer integrering. Jeg har snakket med veldig mange opp gjennom årene, og det viktigste for folk er å få den ene sjansen. Jeg har ofte hørt de rød-grønne snakke om at da får man ikke boliglån. Mitt spørsmål da er veldig ofte: Hvor lett er det å få boliglån med ingen jobb og ingen inntekt? Jeg tror egentlig det var bra at Sivertsen valgte å ta en reprise av sitt innlegg, og repetere det han har sagt tidligere i dag, for det understreker mitt poeng: Der hvor de rød-grønne mener at det er systemene som skal få menneskene integrert, mener Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen at det er samfunnet rundt deg – lokalsamfunnet, skolen, læreren, det som skjer i hverdagslivet – som gjør at du blir integrert. | 2013-12-04 |
Rigmor Aasrud | F | Arbeiderpartiet | Å bidra til at barn får en god start i livet er noe av det viktigste vi kan gjøre. En god barndom varer hele livet. Barnehagereformen har vært den største og viktigste reformen i det norske velferdssamfunnet de siste ti årene. Et trygt barnehagetilbud betyr at barn kan oppleve lek, sosialisering og mestring sammen med jevnaldrende, samtidig som foreldrene kan kombinere arbeid og omsorg. Regjeringen Stoltenberg finansierte tidenes utbygging av barnehageplasser, og norske kommuner har selv – eller i samarbeid med private – bygd barnehager for å dekke de behovene småbarnsforeldre har hatt for plasser. Barnehageforliket er oppfylt, men 1. september er blitt en krevende dato for mange småbarnsforeldre. Mange som har barn født etter den datoen, vil ha plass, og Stoltenberg-regjeringens forslag om å finansiere flere nye barnehageplasser ville gitt mange tusen nye barnehager. Nå fjernes bevilgningen og dermed også plassene – ikke bare bevilgningen til nye plasser, det kuttes også i bevilgningen til eksisterende plasser. Forskjellen mellom Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen er mer enn 7 000 plasser. Penger brukes for å finansiere økt kontantstøtte og økt tilskudd til private barnehager. Samtidig hører vi at færre barnehageplasser gir økt valgfrihet. Ja, det er her vi ser en tydelig retningsforskjell. Det har ikke manglet på negative beskrivelser fra dagens regjeringspartier av et system som ikke gir ettåringer født etter 1. september rett til barnehageplass. I debatten her i salen har forklaringen variert, men det vi nå skjønner, er at kommunene skal gjennomføre rullerende opptak, selv om vi har hørt forskjellige definisjoner her i salen. Men det vi hører, er at det trengs utredninger og kunnskapsinnhenting. Men kunnskapen fins, og det vi kan registrere, er at det som før valget var et løfte om gjennomføringskraft, er blitt erstattet av behov for flere utredninger. I barnehagemeldingen står det at omtrent alle kommuner har løpende opptak. Ja, de fleste barnehager tar selvsagt opp barn når det er ledig plass, også barn som ikke har den nødvendige retten. Men det har faktisk vært en nedgang i antall barn som er i barnehage, og som ikke har barnehagerett, fra 2010 til 2012, og det skyldes at det er for få plasser. Derfor er det feil å kutte bevilgningen til over 7 000 barnehageplasser for å finansiere kontantstøtte og skattelette. Det betyr færre barnehager neste år, mindre valgfrihet for foreldrene og mindre muligheter for kommunene til å gi sine innbyggere det de etterspør. La meg minne om at barnehager er en av de tjenestene som innbyggerne er mest fornøyd med i kommunesektoren. I barnehagemeldingen vises det til at andelen ettåringer i barnehager uten rett til plass er høyest i de rikeste kommunene. Meldingen viser også at det er barn fra familier med lav inntekt og utdanning som bruker barnehagene minst. Derfor gir kuttet i barnehageplasser kombinert med høyere betaling økte forskjeller mellom barn, økte forskjeller mellom familier og økte forskjeller mellom kommuner. Kommunene representerer grunnmuren i kulturtilbudet, sammen med en rekke frivillige lag og foreninger. I Kulturløftet III var det den lokale kulturen som skulle prioriteres. Dessverre er det sånn at det er store forskjeller på hvem som deltar i kulturaktiviteter. Selv om kommunene legger til rette for et mangfoldig tilbud i kulturskolene, er det mange som aldri får muligheten til å prøve seg. Også her ser vi at sosiale skillelinjer er utslagsgivende for hvem som får delta på hva. Derfor er kulturskolen så viktig, og derfor er den foreslåtte kulturskoletimen så viktig. I den får alle barn muligheten til å prøve seg på forskjellige kulturuttrykk, bli nysgjerrige og la seg inspirere. På den måten kan sosiale forskjeller reduseres, og alle barn gis større mulighet til utfoldelse, kreativitet og skaperglede. Derfor er det så synd at barna fratas denne muligheten nå som regjeringen avlyser Kulturløftet og kutter ut kulturskoletimen. | 2013-12-04 |
Lise Christoffersen | F | Arbeiderpartiet | I St.meld. nr. 31 for 2006–2007 om en åpen, trygg og skapende hovedstadsregion omtalte Stoltenberg II-regjeringa områdesatsinga i Groruddalen og Søndre Nordstrand et avtalebasert spleiselag mellom stat og kommune. Formålet er en langsiktig satsing for bærekraftig utvikling, bedre livskvalitet og gode levekår. Områdesatsing skjer lokalt, men ivaretar også viktige nasjonale mål. Følgeevalueringa fra 2011 viste gode resultater. De gode erfaringene har gjort at flere bydeler nå er med. Det er ingen hemmelighet at byområder med høy innvandrerandel også har de største levekårsutfordringene. De positive resultatene fra Groruddalen ble derfor vektlagt da Kaldheim-utvalget i 2011 la fram sin innstilling for bedre integrering. De foreslo å prøve ut flere modeller for områdesatsing i flere byer. Stoltenberg II-regjeringa fulgte opp. Fra og med 2011 kom det penger til områdesatsing i Årstad i Bergen og i 2012 til Saupstad-Kolstad i Trondheim. Min hjemkommune, Drammen, er innvandrerby nr. 2 i Norge. 25 pst. har innvandrerbakgrunn. Vi har klare levekårsforskjeller. Fjell, der innvandrerandelen er høyest, peker seg ut som en opplagt kandidat for neste områdesatsing. Ja, egentlig burde det vært Drammens tur for lenge siden. Nevnte Kaldheim er til og med blitt rådmann i byen, så forutsetningene for å lykkes, skulle være de aller beste. Stor var derfor gleden da Stoltenberg II i sommer signaliserte at nå står endelig Drammen for tur. 15 mill. kr var satt av i oppstartsåret, 2014. Med et tilsvarende bidrag fra kommunen lå alt til rette for å komme raskt i gang. Kommunen har god oversikt over hvor skoen trykker mest. Det fins aktive borettslag som er nyttige samarbeidspartnere. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens omkved i denne budsjettbehandlingen er at de har hatt for liten tid til å sette sitt preg på budsjettet, men noe rakk de, det viktigste, antakelig, som bl.a. var å kutte den nye områdesatsinga i Drammen med mer enn halvparten. Av de 15 millionene er det bare 7 igjen. Betyr det at den blå-blå regjeringa ikke ser betydninga av områdesatsing? Er det et forvarsel om at flere kutt vil komme også i de andre byene? Uansett er det skikkelig dårlig gjort overfor Drammen og Drammens innbyggere. Det er småpenger i den store sammenhengen, men det betyr mye lokalt. Drammen har en ordfører fra Høyre som i lokale medier har forsøkt seg på noen partilojale bortforklaringer, uten at det lød særlig troverdig. Høyre har til og med parlamentarisk leder fra Drammen. Men jeg må si at jeg er spesielt skuffet over Kristelig Folkeparti og Venstre, som har gått med på dette kuttet. Kanskje det er en glipp, jeg vet ikke, men jeg håper virkelig at de kan bidra til å rette opp dette ved neste korsvei. | 2013-12-04 |
Lise Christoffersen | F | Arbeiderpartiet | Sundvolden-erklæringa sier at innvandring bidrar til økonomisk vekst og gjør oss til en mer mangfoldig nasjon, der mangfoldet bidrar til økt innovasjon og næringsutvikling. Det er bra, litt overraskende med Fremskrittspartiet i regjering, men bra, for det er jo helt sant. Tall fra SSB viser at hele én av fem som etablerte personlig eid foretak i fjor, var innvandrer, og de utgjør bare 12 pst. av befolkninga. Nesten 20 000 innvandrere har et personlig eid foretak, og etter fem år har de i snitt høyere omsetning og sysselsetting enn foretak generelt. Det stemmer godt med erfaringer fra andre land. I finansdebatten for to år siden viste jeg til et hovedoppslag i The Economist med tittelen «The magic of diasporas». Da var klokka allerede passert midnatt, så det var sikkert ikke så mange som fikk med seg det. Men kort fortalt handlet det om businessnettverk av migranter som er i ferd med å forandre verden, uten at vi helt har fått det med oss. Migrantenes bidrag til økonomisk vekst er sterkt undervurdert i vår del av verden. God kommunikasjon gjør at kontakten med opprinnelseslandet består. Tillit og kulturell kunnskap er viktig for dem som går inn i oppadgående økonomier med svak lovgivning. Migranter med kjennskap til flere kulturer åpner dører på tvers av landegrenser. Stoltenberg II-regjeringa startet et viktig arbeid med etablererveiledning for innvandrere, bl.a. med bidrag til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen, initiert av NHO i 2005. 702 personer fra 98 nasjoner har deltatt i tiltak ved senteret. Resultatet så langt er 134 bedrifter. Senteret har mottatt internasjonale priser og skulle i statsbudsjettet for 2014 sikres permanent drift. Til gjengjeld skulle senteret påta seg et særlig ansvar for utvikling av tilsvarende sentre andre steder. I mitt forrige innlegg i dag uttrykte jeg skuffelse over Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som har kuttet mer enn halvparten av områdesatsinga i Drammen. Med et pennestrøk fjernet de samme partiene også den viktige rollen gründersenteret for innvandrere i Drammen var tiltenkt av den rød-grønne regjeringa. Det var rett og slett ikke til å tro. Å bruke millioner av kroner på et prosjekt som lykkes, for så å droppe hele greia, er ingen god bruk av offentlige midler. Å svekke gründertiltak for innvandrere er ikke et tiltak for økt verdiskaping. Derfor var det en lettelse da innstillinga fra komiteen kom. Der ser vi nemlig at til og med regjeringspartiene har skjønt at dette var en dårlig idé, og snudd. Da forutsetter vi fra vår side at det nå inngås en langsiktig avtale mellom staten og Buskerud fylkeskommune som sikrer forutsigbarhet og videre drift av dette viktige etablerersenteret for innvandrere. | 2013-12-04 |
Lise Christoffersen | F | Arbeiderpartiet | Bare et lite tilsvar til statsråd Horne som påpekte at hun hadde arvet en opphopning av barn i asyl fra den forrige regjeringa: Nå er det sånn at den forrige regjeringa faktisk foreslo et nytt system for bosetting, et bedre system som kunne gå raskere, og som bygde på en regionvis fordeling av dem det var behov for å bosette, i et system der kommunene gjensidig kunne avtale med hverandre – et mye bedre system enn den en-til-en-kontakten mellom utlendingsmyndighetene og kommunene som vi har i dag. Det vakte motstand hos bl.a. KS, som jo også ledes av Høyre for tida. Vi aksepterte da vi hadde flertallet at vårt forslag ble satt på vent, etter en treårig avtale med KS om raskere og mer effektiv bosetting. Vi sa samtidig at det var en klar forutsetning at vi måtte se resultater av avtalen etter det første året. Vi kunne ikke sitte og vente i tre år, og så se at det ikke ble noe resultat – da ville situasjonen blitt enda verre. Med det nye systemet, og med min bakgrunn som ordfører, vet jeg akkurat hva jeg ville gjort. Jeg ville tatt kontakt med mine nabokommuner og gjort en avtale med dem om at Drammen, som jeg var ordfører i, kunne tatt hele sin kvote det ene året, så kunne de andre kommunene delt på kvoten året etter, og så kunne vi jobbet med integrering det året vi ikke skulle tatt imot noen. Fremskrittspartiet var ikke akkurat noen positiv medspiller for å få et nytt system på plass. Tvert imot, det ble motarbeidet på alle måter, uten at Fremskrittspartiet den gangen hadde noe alternativt forslag til hvordan vi kunne få til en bedre bosetting. Det det handler om, er anstendighet. Dette er mennesker som har fått opphold i Norge fordi de har behov for beskyttelse. Det handler også om menneskerettigheter. Det hører ingen steder hjemme at folk blir sittende på mottak fordi norske kommuner sier: Nei, dere vil vi ikke ha. Vi økte også tilskuddet til boliger fordi det var det kommunene selv sa var det største hinderet. Nå har avtalen snart vart i ett år. Arbeiderpartiets stortingsgruppe var på møte med KS for ikke så lenge siden – det har sikkert de andre partigruppene også vært. Vi reiste spørsmålet der. Jeg synes ikke at vi fikk noe godt svar. Men det kunne vært interessant å vite hva sittende statsråd Solveig Horne ønsker å bidra med for å få til en bedre bosetting. Det har som sagt snart gått ett år av den avtalen, og derfor synes vi det er interessant å høre hva Solveig Horne nå ønsker å gjøre for å følge opp den avtalen som er inngått med KS. | 2013-12-04 |
Hege Haukeland Liadal | F | Arbeiderpartiet | For oss i Arbeiderpartiet er det et politisk mål å gi gode kulturopplevelser i alle kommuner. Våre kulturløft har sørget for milliarder av kroner til kultur og frivillighet i hele landet. Dette har vært en god investering. Vi har gjennomført Kulturløftet 1, vi har gjennomført Kulturløftet 2, og regjeringen arvet Kulturløftet 3, men sa fra seg arven. I alle de tre kulturløftene har bibliotekene våre hatt en strategisk plass og vært en ressurs som sammen med kommunene er en arena for mye mer enn leselyst. Gjennom kulturløftene kunne vi motivere og utvikle robuste omstillingsdyktige biblioteker som er verd å bruke i alle nærmiljøer. Nå ser vi at kommuner i Norge ruster seg annerledes. Karmøy kommune i Rogaland er et eksempel på det. I disse dager planlegger politikerne fra Høyre og Fremskrittspartiet å legge ned bibliotek på Åkra, et tettsted med nærmere 12 000 mennesker som sokner til dette biblioteket. Det oppleves som en tvangssammenslåing av en tjeneste, og innbyggerne går i fakkeltog. Vår nye statsråd Widvey er fra denne kommunen. Jeg håper hun tør å ta utfordringen når hun neste gang sier at bibliotek er et satsingsområde for regjeringen, og at det er en viktig ressurs ute i kommunene våre. Nok en gang mener jeg at det er en stor forskjell på hva som blir sagt, og hva som blir gjort. | 2013-12-04 |
Odd Omland | M | Arbeiderpartiet | Den rød-grønne regjeringa styrket kommuneøkonomien gjennom åtte år, og jeg husker godt situasjonen med årlige kutt før den rød-grønne regjeringa overtok i 2005. Jeg frykter en gjentakelse fra tida før 2005. Fra denne talerstolen har vi hørt at representanter fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa har gitt uttrykk for at de har styrket kommuneøkonomien. Men medfører det riktighet? I Fævennen av 27. november leser en følgende: «Ny regjering gir nye kutt». Ifølge foreløpige beregninger fra KS vil de 30 kommunene i de 2 Agder-fylkene tape til sammen 18,1 mill. kr, og Kristiansand vil tape 5,6 – altså ikke en styrking av kommuneøkonomien totalt sett. Som tidligere ordfører er jeg mer opptatt av helheten i økonomien for kommunene enn framhevelse av de postene en hører om som er blitt påplusset. En annen ting som også bekymrer meg i denne sammenheng, er situasjonen for bosetting av flyktninger, og spesielt mindreårige asylsøkere, sett i forhold til kommuneøkonomien. Nå ser vi at den blå-blå regjeringa reduserer andelen utgifter som refunderes fra staten til kommunene. KS har tatt dette opp i brev av 13. november, hvor en sier at kommunene har varslet at det kan medføre nedbygging av tiltak. I samme artikkel i Fævennen framkommer det også at alt tyder på at Kristiansand sier nei til å ta imot 10 mindreårige asylsøkere. Om noen år kan denne gruppa være borte fra kommunen. De vil tjene 9 mill. kr på å droppe dem. Selv om vi vanligvis er positive til å ta imot asylsøkere, kan vi ikke subsidiere staten, sier varaordfører Jørgen Kristiansen fra Kristelig Folkeparti, og reagerer på at regjeringa kutter i støtten. Så til sist: Direktoratet for økonomistyring har i dag åtte kontorsteder. Fremskrittspartiet–Høyre-regjeringa foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 at kontorene i Drammen, Kristiansand, Tromsø, Hamar og Vadsø legges ned. I denne sammenheng vil jeg vise til følgende merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: «Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde kompetansen og arbeidsplassene på disse stedene og støtter ikke den varslede sentraliseringen(…) (…) Det hadde jeg håpet at flere partier hadde støttet. For Sørlandets del betyr det en sentralisering av 27 statlige arbeidsplasser. Etter min mening burde strømmen heller gått den andre veien. | 2013-12-04 |
Kjell-Idar Juvik | M | Arbeiderpartiet | Som tidligere kommunepolitiker i Hemnes kommune har jeg fulgt nøye med på dagens debatt, og det er jeg helt sikker på at Kommune-Norge også har gjort. Dette er et av Stortingets viktigste budsjetter. Her snakker vi om det daglige tilbudet og hverdagen til folk flest. Komitéleder Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet åpnet debatten i dag. Han var mest bekymret for eiendomsskatten. Fremskrittspartiet gikk til valg på at de skulle fjerne eiendomsskatten, men jeg ser ikke at de har kommet opp med friske midler i dette budsjettet. Det er kanskje ikke så rart når de store pengene er brukt på skattelette til de rikeste. Så her ser vi et nytt løftebrudd. Komitéleder Njåstad forsøkte også å gi et bilde av at de hadde styrket kommunebudsjettene med sine forslag. Det er jeg ganske sikker på at Kommune-Norge føler ikke er riktig. Det som den nye regjeringen gjør i sitt forslag, er å ta midler fra kommunene og øremerke dem. Det blir ikke mer penger til kommunene av det. Det legger også sterke føringer på skjønnsmidlene, som i dag brukes for å fange opp skjevheter i omfordelingen og uforutsette kostnader som kommer i løpet av året. Nå skal disse pengene brukes som gulrot til kommunesammenslåing. Videre ser vi at de kutter 344 mill. kr i tilskudd til barnehagene samt i refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere. De kutter 430 mill. kr i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Bare for mitt hjemfylke, Nordland, betyr dette et kutt på 70 mill. kr. Det blir ikke bedre distriktssatsing, innovasjon og næringsutvikling ved å kutte 70 mill. kr til utviklingsmidler og erstatte det med ca. 35 mill. kr til vei. Det som bør bekymre kommunene mer, er det som kommer. Vi kan vente oss en kraftig omfordeling av kommunenes rammer om dette får flertall i Stortinget. Jeg tenker da spesielt på selskapsskatten. Å gå for en omfordeling som i dag, vil bety at 42 av Nordlands 44 kommuner vil få mindre inntekter i framtiden. Så alle kommuner under 3 200 innbyggere kan gå en krevende økonomisk tid i møte. Småkommunetilskuddet vil nok ikke overleve hvis man skal legge til grunn det som står i merknadene, og det som er sagt av bl.a. komitélederen i dagens debatt. Og når Solberg-regjeringen sier at de skal bruke gulrot i kommunereformprosessen, synes jeg dette ligner veldig på pisk. Til slutt: Jeg husker godt som kommunepolitiker Jern-Ernas innstramming av kommuneøkonomien, og det kan se ut som om det er den samme medisinen som er hentet fram på nytt. | 2013-12-04 |
Stefan Heggelund | M | Høyre | Omtrent enhver rød-grønn representant som har uttalt seg i denne debatten, fikk meg til å ta ordet. Jeg sitter som ny på kontoret her på huset og prøver å gjøre så godt jeg kan, men det er ikke så lett når man sitter som fjetret og følger med på denne debatten på stortingets nett-tv. Jeg blir litt overrasket over den totale mangel på perspektiv man hører fra rød-grønne stortingsrepresentanter om hvordan dette landet kommer til å se ut om 10–15–20 år. Vi ser en kommunestruktur i endring, uten at det nødvendigvis er politisk styrt, fordi kommuner vokser sammen. Noen jobber i én kommune og bor i en annen. Vi hører fra rød-grønne representanter om innstramminger i kommunene – dette samtidig som de frie inntektene til kommunene har økt. Så hører vi representanten Karin Andersen snakke om Oslos boligpolitikk. Vi skal jammen være glad for at det ikke er SV som styrer kommunen som vi nå sitter i. En undersøkelse viste hvor mange færre boliger vi hadde hatt i Oslo hvis SV hadde vunnet fram med sine voteringer i byutviklingssaker i kommunen. De kom nest dårligst ut, hvis jeg husker riktig. Det ble fra en representant sagt at denne regjeringen skal gjøre rike kommuner rikere og fattige kommuner fattigere. Når skal de rød-grønne stortingsrepresentantene forstå at de tapte valget ved å snakke på den måten, om at de rike ble rikere og de fattige ble fattigere – enten personer eller kommuner. Jeg er glad for at vi for første gang på åtte år har en regjering som klarer å gjøre noe skikkelig ut av det vi alle sier: «By og land – hand i hand», og som ser at små kommuner har sine utfordringer som må løses, men at også store kommuner trenger å bli prioritert for å løse sine særegne utfordringer. Jeg blir veldig overrasket over at ikke også de rød-grønne stortingsrepresentantene kan være fornøyd med at man nå klarer å ha to tanker i hodet på en gang. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Representanten var i sitt innlegg inne på viktigheten av at mennesker som har fått avslag, reiser ut av landet, for at asylinstituttet skal kunne fungere. Etter åtte år med rød-grønn regjering og politikk er resultatet at 5 400 mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader og skal ut, fortsatt bor på mottak i Norge. I tillegg har vi 7 000 andre mennesker som også har fått avslag, men som ikke bor på mottak, og som vi ikke helt vet hvor befinner seg. Når representanten så til de grader gir tydelig uttrykk for at det er viktig å få returnert mennesker som har fått avslag, hvorfor gjorde ikke den rød-grønne regjeringen større anstrengelser for å opprettholde asylinstituttet? | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Innvandrings-, asyl- og integreringsfeltet er et stort fagfelt, med til dels komplekse strukturer og med virkninger for hele samfunnet. Vi i Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig og helt avgjørende å definere klare målsettinger på dette området for at vi skal lykkes med politikken som føres. Jeg vil derfor klargjøre i mitt innlegg noen av målsettingene for oss i Fremskrittspartiet og noen av de politiske virkemidlene som gjør at vi kan nå disse målene. Vi skal som nasjon opprettholde og videreføre vår humane, medmenneskelige linje og praksis med å ta imot mennesker som må rømme fra krig, undertrykkelse og forfølgelse, og gi dem beskyttelse. Vi skal overholde våre internasjonale forpliktelser og avtaler. Jeg var også under trontaledebatten inne på at vi i Fremskrittspartiet har et grunnleggende positivt syn på dette med innvandring til Norge, at det er veldig mye positivt som har kommet ut av innvandringen til Norge. Vi ser samtidig klare utfordringer. Men det viktigste og fremste målet for Fremskrittspartiet er også på dette området å legge til rette for at enkeltindividet skal ha retten og muligheten til å lykkes basert på egen innsats, helt uavhengig av hvor vedkommende er fra, hva man tror på, kjønn, alder, seksuell legning og alle andre faktorer. Vi ønsker at mennesker skal bli sett på som det enkeltindividet og den ressursen de faktisk er. For å få til dette må noen grunnleggende faktorer og verdier ligge til grunn. Derfor er det viktigste vi er nødt til å starte med, det verdimessige og prinsipielle. Vi må ikke glemme hvorfor mennesker i utgangspunktet rømmer til Norge og ikke fra Norge. Da min familie og jeg måtte rømme fra noen av verdens verste tyranner og terrorregimet i Iran, var det ikke tilfeldig at vi valgte Norge og Vesten. Det vestlige og norske samfunnet bygger på en del grunnleggende verdier, som frihet for enkeltmennesket, demokrati, likestilling, menneskerettigheter, politisk og religiøs frihet og ikke minst ytringsfrihet. Nettopp derfor er det så godt å leve i Norge og Vesten, og derfor har mange av oss politiske flyktninger søkt tilflukt akkurat her. Disse verdiene og rettighetene har ikke kommet av seg selv, men blitt til etter iherdig kamp fra frihetselskende og modige mennesker. Dersom vi ønsker å beholde disse verdiene og vår frihet, må vi også være villige til å kjempe for dem og gjøre det helt klart for alle som ønsker å bo her i landet, at vi ikke under noen omstendigheter er villige til å gå på akkord med disse verdiene som ligger til grunn for det norske samfunnet. Dette bør derfor bli en del av integreringsarbeidet på et så tidlig stadium som mulig. Dessverre har vi hatt en utvikling der det i altfor stor grad har vokst fram parallellsamfunn der mennesker som til og med er født og oppvokst i Norge, faller utenfor og uttrykker et sterkt hat til det norske samfunnet. Det har blitt økt radikalisering av svært unge mennesker, som er en farlig og dramatisk utvikling for samfunnet vårt, og som verken vi som nasjon eller de enkeltindividene som blir radikalisert og havner i den type grupperinger, er tjent med. Vi kan ikke ha det slik, og derfor er det så viktig å klargjøre hva slags verdier vi står for. Dette bør gjenspeiles i alt arbeidet vi gjør med integrering i Norge. Dernest er vi nødt til å kartlegge våre kapasiteter innenfor en rekke områder for å kunne gi mennesker reell hjelp og ivareta dem på en god og anstendig måte for å nå de målene jeg nevnte innledningsvis. Ved å finne ut av hva vi har kapasitet til, vil vi også føre en mer realistisk politikk. Vi i Fremskrittspartiet håper at en slik tilnærming vil kunne åpne opp øynene til folk på venstresiden og få dem til å innse at et land med fem millioner mennesker tross alt har sine begrensninger, og ikke minst at det er en sammenheng mellom det antallet mennesker man tar imot, og det antallet man har mulighet til å integrere på en vellykket og god måte. Når 5 000 mennesker som har fått innvilget opphold i Norge, fortsatt bor på asylmottak, kan det kanskje tyde på at man begynner å nærme seg en smertegrense, at det ikke helt er en sammenheng mellom det antallet man tar imot og gir opphold til, og det antallet man er i stand til å bosette på en god, verdig og forsvarlig måte. Det er en alvorlig utvikling, ikke minst av hensyn til de menneskene som blir boende på mottak over flere år, fordi det ikke er steder de kan bosette seg. Det er dessverre ett av mange bevis på hvor feilslått politikken til den rød-grønne regjeringen gjennom åtte år var – en feilslått politikk som både det norske samfunnet og de enkeltindividene det gjelder, må lide for i mange år framover. Det er også på tide å gjeninnføre respekten for asylinstituttet. Vi kan ikke under noen omstendigheter finne oss i at mennesker under dekke av den grunnleggende retten de har til å søke om beskyttelse, kommer til Norge for å begå kriminalitet eller nekter å følge lovlig fattede vedtak om at de ikke skal være her. Skal norsk asylpolitikk fungere, er det viktig at vi faktisk får sendt ut de personene som får avslag på asylsøknaden sin i Norge, eller begår kriminelle handlinger. Ingen tjener på at mennesker som ikke skal være her, blir her over lengre tid. Det er i dag 5 400 mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, som fortsatt befinner seg i Norge og bor på mottak. I tillegg er det ytterligere 7 000 mennesker med avslag som ikke bor på mottak, men som befinner seg i Norge uten at vi helt vet hvor. På toppen av dette kommer de som er straffedømte, men ikke fengslet, som fortsatt er i landet, og på toppen av dette igjen finnes det illegale innvandrere som vi ikke aner så mye om. Et stort antall personer med avslag på asylsøknaden som opptar kapasitet på mottak, er kostbart for det norske samfunnet og undergraver asylinstituttet. Uttransporteringer er derfor en viktig prioritering for Fremskrittspartiet i regjering. Erfaringene vi har til nå, viser at når man øker tvungne uttransporteringer av personer som ikke har rett på opphold i Norge, reiser også flere frivillig. Derfor er vi godt fornøyd med at regjeringen i sitt budsjett bidrar til en økning på 1 800 flere uttransporteringer neste år, slik at man får uttransportert 6 700 mennesker totalt. Den viktigste endringen vi i Fremskrittspartiet er glade for at vi har fått et stortingsflertall med på, er å endre mottaksstrukturen. Vi får nå to hovedtyper mottak: integreringsmottak for de menneskene som har fått opphold og venter på å bli bosatt i norske kommuner, der vi setter i gang inkludering- og integreringsarbeidet fra dag én og sørger for at disse menneskene får et best mulig utgangspunkt for sitt opphold og sin start i Norge. Dernest får vi også retursentre, som de som ikke skal være her, blir bosatt på, og der integreringsperspektivet faller bort. Dette, sammen med en styrking av UDI på 40 mill. kr, som bidrar til behandling av 1 000 flere asylsaker, 10 000 flere oppholdssaker samt 10 mill. kr til nødvendig IKT-utvikling, viser en klar bedring også på dette feltet med ny regjering. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Nei, vi mener fortsatt at det er en sammenheng mellom antallet man tar imot, og det antallet man kan integrere i samfunnet. Men når det kommer til asylsøkere, er ikke det den eneste formen for innvandring til Norge. Det er også familiegjenforening, det er arbeidsinnvandring – det er mange, mange måter folk innvandrer til Norge på. Vi kan ikke kontrollere asyltilstrømmingen helt og fullt, men vi klarer nok å få ned antallet som kommer, fordi det kommer til å gå et klart signal ut i verden nå om at Norge har strammet inn. Vi tar imot dem som er reelt forfulgte, og vi er langt mer effektive med å få ut dem som ikke har beskyttelsesbehov, og som ikke har noe her i Norge å gjøre. Disse tingene henger sammen. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Det er leit at representanten Bøhler ikke har fulgt bedre med. Fremskrittspartiet har hatt mange integreringsforslag opp gjennom årene, både her i Stortinget og ikke minst lokalt. I Oslo, der vi har styrt sammen med Høyre og vært i byråd gjennom åtte år, har vi iverksatt en rekke tiltak som har gitt ganske betydelige og gode resultater på integreringsfeltet, og det kommer vi til å fortsette med. Så er det ikke riktig som representanten Bøhler sier, at denne regjeringen ikke har iverksatt og ikke kommer til å iverksette tiltak som reduserer innvandringen til Norge. Jeg vil be representanten ta en titt på regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen, der det er skissert en rekke løsninger som kommer til å redusere innvandringen til Norge. Men det er ikke gjort i løpet av seks–sju uker. Det tar nok noe lengre tid. Det burde i hvert fall en som har vært en del av et regjeringsparti, som har hatt flertall i åtte år, ha forståelse for. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Kommunene og kommunenes budsjettsituasjon har vært diskutert i løpet av dagen i dag. Mange av de tiltakene som er iverksatt, som gir kommunene større handlingsrom, kommer dem også til gode på dette feltet. Når regjeringen styrker skoletilbudet i landet betydelig, er det ikke slik at barn som er innvandrere, eller barn av asylsøkere ikke får nytte av det. Når man gjør noe og bevilger betydelig med penger til fylkesveiene, slik at fylkeskommunene slipper å bruke penger på det, er det ikke slik at de pengene kan brukes på dette feltet. All politikk på dette området henger sammen. Når det gjelder integreringstilskuddet, som representanten Greni var inne på innledningsvis, er det noe – vi mente det da, og vi mener det nå – som bør ses på. Dette bør vi gå nærmere inn på og se hvordan dette slår ut, ikke minst med tanke på forskjellene på kostnader mellom storbyer og mindre steder. Men dette trenger vi også noe tid for å komme tilbake til. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Vi har fått betydelig gjennomslag for vår politikk, og er det et område der vi faktisk har fått stort gjennomslag, så er det på innvandrings-, asyl- og integreringsfeltet. Men jeg synes det er litt leit at venstresidens representanter angriper felles velferdsordninger, som kontantstøtten, som de gjør gang på gang. Hvis argumentet om at innvandrere, spesielt ikke-vestlige innvandrere, er overrepresentert når det gjelder bruken av generelle velferdsordninger, det være seg kontantstøtte, barnebidrag, økonomisk sosialhjelp eller andre ting, kan brukes til at vi skal fjerne de ordningene, blir det interessant å spørre representanten Andersen tilbake: Hvilke andre generelle velferdsordninger ønsker representanten å fjerne fra det norske samfunn med den begrunnelsen at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert og bruker disse felles velferdsordningene, som gjelder for alle som bor i Norge? | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Det er en underlig premiss for spørsmålene fra representanten Andersen om at hvis man ikke har støttet nøyaktig de samme prosjekter, de samme organisasjoner som f.eks. Sosialistisk Venstreparti har gjort, eller at man har kuttet i noen organisasjoner og styrket noen andre, er man systematisk mot likestilling eller arbeider mot effektive likestillingstiltak. Den premissen er ikke jeg og vi i Fremskrittspartiet med på. Vi har styrket mange ting som gjør at likestillingen i Norge vil gå framover – både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det som er litt av utfordringen, er at de på venstresiden som er opptatt av likestilling, dessverre har glemt noen av sine medsøstre i dette samfunnet, som ikke er like privilegerte som dem selv. Det kommer til uttrykk gang på gang. Man er mer opptatt av antall kvinner i styrerom enn av kvinner, som ikke har de mest grunnleggende rettigheter som å velge hvem de kan gifte seg med, når de kan forlate hjemmet, og om de kan ta seg en jobb. Det bør representanten Andersen ta inn over seg. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | SV var ansvarlig for integreringsfeltet gjennom åtte år, og resultatene der er også ganske magre. Det virket som om Sosialistisk Venstreparti var mer opptatt av å løpe rundt og gi falske forhåpninger til mennesker som hadde fått endelig avslag på sine asylsøknader i Norge, og som ikke kunne være her, enn av å gjøre noe med de reelle utfordringene som vi står overfor når det kommer til integreringsfeltet. Men så har jeg registrert en positiv tendens egentlig hos alle de tre rød-grønne partiene, og det er at etter at de har gått ut av regjering, har de begynt å få mange nye kreative gode løsninger og politiske meninger igjen på fagfelt de ikke klarte å løse utfordringene på. Så mitt spørsmål til representanten er: Hva mener representanten er de største integreringsutfordringene i Norge, og hvordan ønsker representanten å løse disse? | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Jeg forstår at representanten er veldig opphengt i dette ene prosjektet. Jeg kan nevne at her i Oslo har vi økt f.eks. på «Quo Vadis?», Helseforum for kvinner. Det er mange prosjekter som bidrar til jobbdeltagelse – bedre helse og deltagelse blant spesielt ikke-vestlige innvandrere. Men det jeg lurer på om representanten kan redegjøre for, i og med at hun mener at det meste hovedsakelig er positivt, er om hun mener at totalbildet og det objektive resultatet er positivt, når vi ser at innvandrerkvinner har langt lavere arbeidsdeltagelse enn befolkningen for øvrig, og når vi ser at enkelte innvandrergrupperinger er overrepresentert på alt fra barnevern til kriminalstatistikk, voldsstatistikk, narkotikastatistikk osv.? Mener hun at dette har vært en positiv utvikling, og at det ikke er store utfordringer? At noen også er i jobb, at majoriteten jobber og ikke har problemer, skulle jo bare mangle. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Det var de feilaktige påstandene fra representanten Helga Pedersen som fikk meg til å ta ordet. Det er ikke riktig at Fremskrittspartiet kun har hatt en negativ tilnærming til innvandrings-, integrerings- og asylproblematikken og dette fagfeltet. Vi har også påpekt de positive sidene. Jeg kan vise representanten Helga Pedersen vårt eget valgkampmateriale som påpeker de positive sidene ved innvandring, fra mange år tilbake – lenge før vi ble et regjeringsparti. Dernest er det et faktum at Fremskrittspartiet har vært, er og forblir innovatøren og premissleverandøren på dette feltet i norsk politikk. Det var Fremskrittspartiet som foreslo obligatorisk norskopplæring først. Vi ble stigmatisert, latterliggjort og beskyldt for å ha en rekke motiver som vi overhodet ikke hadde. Så ble dette gjeldende politikk i Norge. Det er rart å bli beskyldt av Arbeiderpartiet for å ha negative og dårlige holdninger, for hvis Fremskrittspartiets politikk på innvandrings-, asyl- og integreringsfeltet er så elendig som de skal ha det til, hvorfor i all verden har de løpt etter oss hele veien da? I 2011 nedsatte Arbeiderpartiet et innvandrings- og integreringsutvalg, ledet av Jonas Gahr Støre. Når man går gjennom punktene som dette utvalget kom fram til, viser det seg at mange av forslagene er tidligere fremskrittspartiforslag fra 1990-tallet og til og med helt tilbake til 1980-tallet. Man kunne lese i dette dokumentet fra Arbeiderpartiet at man bl.a. ønsket å sette krav til imamer om at de skulle ha minimumskunnskaper om det norske samfunnet, man ville ha krav til statsborgerskap, forbud mot søskenbarnekteskap, man ville pålegge fireåringer som ikke behersker norsk godt nok, språkstøtte – og en rekke andre tiltak. Alle disse tiltakene er tiltak Fremskrittspartiet hadde fremmet lenge før 2011. Jeg mener at det man sier, må henge på greip med den politikken man selv fører. Da media laget en stor sak av ordet «snikislamisering» – en fillesak, en helt ubetydelig del av en landsmøtetale av vår partileder, Siv Jensen – hvem løp først ut og tok tak i det? Jo, det var Martin Kolberg. Det var kjempeviktig – også for Arbeiderpartiet – å bekjempe radikal islamisme og ta tak i dette. Jeg mener at Arbeiderpartiet er nødt til å legge om retorikken sin etter den politikken de fører. Det er ingen som opp gjennom årene – gledelig riktignok – har løpt etter Fremskrittspartiet på dette feltet og adoptert så mye av vår politikk, ikke minst vår retorikk, som Arbeiderpartiet. | 2013-12-04 |
Mazyar Keshvari | M | Fremskrittspartiet | Jeg har fortsatt ikke fått svar på det spørsmålet jeg stilte tidligere i debatten. Jeg håper vi snart kan få et svar på det fra de rød-grønne politikerne, som angriper kontantstøtten med den begrunnelsen at det er en overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere blant dem som benytter seg av ordningen. Når har de tenkt å svare på mitt spørsmål: Hvis man skal avvikle generelle velferdsordninger i det norske samfunn med den begrunnelsen at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i disse, hva er neste generelle velferdsordning de har lyst til å kutte ut? Er det barnebidrag? Er det botilskudd? Er det økonomisk sosialhjelp? Er det trygd? Hvilke andre generelle velferdsordninger har de rød-grønne politikerne tenkt å avskaffe med den begrunnelsen at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert, og overforbruker disse generelle velferdsordningene? | 2013-12-04 |